Nonneseter/Bystasjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nonneseter/Bystasjonen"

Transkript

1 Nonneseter/Bystasjonen FORPROSJEKT FOR UTVIKLING AV TERMINALOMRÅDET AS Nygårdstangen

2

3 Innhold Innhold...3 Forord...5 Sammendrag Innledning Målsetting og bakgrunn Utvikling av kollektivtrafikken de nærmeste årene Tidligere forslag Kollektivtrafikken i sentrum Funksjoner i et framtidig terminalområde Premisser Dagens og fremtidens trafikk, plattformbehov Viktige funksjoner og elementer på terminalen Nonneseter/Bystasjonen som knutepunkt Kjøremønster på og rundt terminalen Gangforbindelser til og forbi terminalområdet Sykkeltraseer til og forbi terminalområdet Varelevering til Bergen Storsenter Avfallsterminal for Bossug Løsninger Vurderingskriterier Ikke anbefalte løsninger Videre arbeid Forprosjektfasen Finansiering og overordnede problemstillinger Videre detaljering: Utbyggingsfaser Mulig tidsplan for videre arbeid...43

4

5 Forord Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Statens Vegvesen og AS Nygårdstangen har utarbeidet et forprosjekt for utvikling av terminalområdet på Nonneseter/Bystasjonen i Bergen sentrum. Arbeidet med prosjektet har foregått fra mai til november i Forprosjektet har hatt som målsetting å presentere et felles plangrunnlag for trinnvis utvikling av terminalområdet på Nonneseter/Bystasjonen. Plangrunnlaget skal blant annet oppfylle krav til universell utforming, trafikksikkerhet og rasjonell drift av terminalområdet. Prosjektet har vært organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Medlemmene i styringsgruppa som har hatt ansvar for utredningsarbeidet har vært: Edel Eikeseth, Bergen kommune, leder Marit Sørstrøm, Bergen kommune Mette Svanes, Bergen kommune Ove Foldnes, Bergen kommune Olav Finne, Statens vegvesen, Paul M. Nilsen, Hordaland fylkeskommune Magnus Vestrheim, Hordaland fylkeskommune Jan Einar Greve, AS Nygårdstangen Medlemmene i prosjektgruppa som har arbeidet fram forslag til forprosjekt har vært: John Martin Jacobsen, Hordaland fylkeskommune, leder Rolf Rosenlund, Hordaland fylkeskommune Steinar Solberg, Statens vegvesen Kjell Åge Matre, Bergen kommune Kjell Kolskogen, Bergen kommune Arne Buanes, AS Nygårdstangen Hild Kristin Morvik, Bergen kommune/hordaland fylkeskommune Referansegruppa har i prosjektperioden hatt to møter. Medlemmer i referansegruppa har bestått av representanter fra: Fylkesrådet for funksjonshemma i Hordaland NSB Bergen Storsenter Taxi 1 Vestnorsk Transportarbeiderforening Norgestaxi Bergen AS Firda Billag IKS Jernbaneverket Lavprisekspressen YTF Bergen Taxi TIDE Buss AS Bergen Parkering KF ROM eiendom AS Bergen Busstasjon A/L Det har videre vært egne arbeidsmøter der bybanekontoret, TIDE, ruteplanleggere i Hordaland fylkeskommune og Statens Vegvesen har deltatt i tillegg til prosjektgruppa. LUKS (Leverandørens utviklings- og kompetansesenter) har bidratt i arbeidet med å utforme forslag til varelevering til Bergen Storsenter. Lars O. Ødegaard og Karin van Wijngaarden i RambøllNorge AS har vært engasjert som rådgivere i prosjektet. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet en simuleringsmodell for å vise trafikkavvikling på kollektivterminalen og omkringliggende vegnett. John Almeida hos Rambøll har vært prosjektleder for denne leveransen. Kristin Myren ved informasjonstjenesten i Hordaland fylkeskommune har laget bladbunad på rapporten. Bergen, november 2007

6

7 Sammendrag Prosjektet har som målsetting å presentere et felles plangrunnlag for trinnvis utvikling av terminalområdet på Bystasjonen/Nonneseter i Bergen sentrum. Problemstillinger knyttet til eierstruktur og finansiering av et utviklet terminalområde har ikke vært en del av prosjektet. Oppgradert terminal er planlagt ferdig samtidig med at bybanen settes i drift fra Bergen sentrum til Nesttun. Det må være et tilstrekkelig antall bussplattformer for å sikre en trinnvis utvikling av og fleksibel avvikling av kollektivtrafikken på terminalområdet. Ved dimensjonering av plattformbehov er det tatt hensyn til at Bybanen erstatter en del busslinjer og målsettingen om 50 % økning i kollektivtrafikken innen Antall plattformer det er behov for på terminalområdet er beregnet til 24. I arbeidet er det tatt hensyn til forslag til planprogram for reguleringsendring av Nygårdstangen med etablering av blant annet ny videregående skole og svømmeanlegg. Følgende krav og føringer er lagt til grunn ved utvikling og vurdering av alternative terminalkonsept: Grunnleggende krav: Trafikksikkerhet Universell utforming Generell tilgjengelighet: Enkle logiske gangforbindelser for busspassasjerer Gode gangforbindelser/ganglinjer gjennom terminalområdet Oversiktlighet Plass for drosje Plass for korttidsparkering for biler (K&R) Plass for sykkelparkering Rasjonell drift: Lett tilgjengelige plattformer for av- og påstigning fra sør og nord. Inn- og utkjøring både til Fjøsangerveien og Nonneseter Tilgjengelig korttidsparkering (regulering) for busser Tidsregulering av varelevering Frihøyde 4,10 m i hele terminalen Øvrige kriterier: Trinnvis utvikling/oppgradering av området Plass for eventuell godsekspedisjon Utnyttelse av eksisterende bygg på Nonneseterterminalen Fleksibilitet og rom (byutvikling) Videre arbeide: Finansiering og detaljprosjektering av et utviklet terminalområdet må det arbeidet videre med. Anbefalt løsning: Figur 0.1 Anbefalt løsning

8

9 1 Innledning 1.1 Målsetting og bakgrunn Prosjektet har som målsetting å presentere et felles plangrunnlag for trinnvis utvikling av terminalområdet på Bystasjonen/Nonneseter i Bergen sentrum. Problemstillinger knyttet til eierstruktur og finansiering av et utviklet terminalområde har ikke vært en del av prosjektet. Plangrunnlaget skal blant annet oppfylle krav til universell utforming, trafikksikkerhet og rasjonell drift. Det er en målsetting at en oppgradert terminal skal stå ferdig samtidig med at bybanen settes i drift fra Bergen sentrum til Nesttun. Det må videre være et tilstrekkelig antall bussplattformer for å sikre en trinnvis utvikling av terminalområdet og fleksibel avvikling av kollektivtrafikken Området Nonneseter/Bystasjonen er det viktigste knutepunktet for kollektivtransporten i Bergen. Buss, jernbane og snart bybane møtes her. Det største parkeringsanlegget i Bergen, et kjøpesenter, samt eksisterende og planlagt offentlig virksomhet forsterker området som et viktig knutepunkt. Deler av kollektivterminalen er blitt oppgradert de siste 10 årene. Det er blant annet bygget gangbru mellom ByGarasjen og jernbanen, rampe til undergangen (gangkulverten) og ny holdeplass for fjernbusser med venterom etc. Terminalområdet under ByGarasjen har i mindre grad blitt oppgradert siden det var nytt i 1950-åra. Denne delen av terminalområdet er til dels nedslitt og tilfredsstiller ikke dagens krav til universell utforming og sikkerhet for trafikantene. Byrådet i Bergen har i byrådssak 1562/06 spesielt bedt om at man i det videre arbeidet med plangrunnlag for terminalområdet på Bystasjonen/ Nonneseter ser på en løsning som bygger videre på de beste elementene i tidligere fremlagte forslag (se punkt 1.3), og at man særlig ser på følgende tilleggsmomenter: Avklare ut fra Kollektivstrategi for Bergen antall bussplasser det vil være behov for, både plattformer og oppstillingsplasser, gjerne i faser Ivareta god tilgjengelighet til bussene, også informasjonstiltak, for alle grupper Færrest mulig punkt som gir konflikt mellom reisende og kjøretøy (bil/buss/taxi) Avklare fremtidige adkomster fra Fjøsangerveien Videreutvikle løsninger for varelevering Vurdere om bygningsmassen sør for bybanetraseen kan gis en mer sammenhengende fasade, med eller uten bakenforliggende volumer, ut fra et ønske om kvartalsmønster. Figur 1.1 Plattformer på dagens bussterminal 9 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

10 1.2 Utvikling av kollektivtrafikken de nærmeste årene På kort sikt vil bybanen erstatte noen busslinjer og redusere antall busser i sentrum. På litt lengre sikt vil planlagt utvikling av et større bybanenett erstatte flere busslinjer. På denne bakgrunn kan man forvente en nedgang i antall bussbevegelser inne på selve Bystasjonen og behov for færre enn dagens 40 plattformplasser. Kollektivstrategi for Bergen kommune har en målsetting om 50% økning i kollektivtrafikken innen Deler av denne økningen antas å komme i et banenett og på stamlinjer (se nedenfor) i bussnettet. Andre deler av økningen antas å komme på forstadslinjene som blant annet dekker arbeids- og skolependling inn til sentrum om morgenen og ut om ettermiddagen. Disse linjene vil naturlig ha sitt endeog startpunkt på Bystasjonen. I timeekspress-, region- og fjernbussmarkedet forventer aktørene en jevn, men forsiktig økning av antall bussbevegelser på Bystasjonen. I fase 1 for utvikling av terminalområdet er det dimensjonert for 24 plattformer. Dimensjoneringsgrunnlaget for antall busser er gjort nærmere rede for nedenfor i punkt 2.1. I fase 2 er det forventet at antallet plattformer blir mindre enn i fase 1 som følge av at bybane og stamlinjer for buss blir etablert i andre retninger enn mot sør. Plattformene på Nonneseterterminalen kan være de første som det ikke vil bli behov for. På et senere stadium kan avstigingsplattformene i Fjøsangerveien og bli overflødige. Stamlinjer er et begrep som ofte brukes om tunge busslinjer i by. Det er ikke en egen linjetype fordi stamlinjer kan være pendellinjer, ringlinjer eller sentrumsrettede linjer. For å kunne kalles stamlinje må markedet være stort nok til at man kan forsvare 10- minuttfrekvens eller hyppigere. Trinnvis oppgradering av terminalområdet Reduksjon i antall plattformer for buss i forhold til dagens situasjon Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Når bybane og stamlinjer er etablert mot sør, vest og nord Når bybane og stamlinjer er etablert i en annen retning i tillegg til sør Dagens bussterminal skal være oppgradert, samtidig med første byggetrinn av bybanen til Nesttun Figur 1.2 Trinnvis utvikling av terminalområdet Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 10

11 1.3 Tidligere forslag Det er tidligere lagt frem forslag til løsninger for en ny terminal på Nonneseter/Bygarasjen. Forslagene hadde andre forutsetninger enn dette prosjektet. Det ene prosjektet hadde forutsetninger om et betydelig færre antall plattformer enn 24 og at all trafikk for fotgjengere skulle foregå på bakkeplan. For det andre prosjektet var hensynet til rasjonell drift av kollektivtrafikken det som var styrende og at passasjerene til bussene skulle ledes til å bruke eksisterende gangtunnel. Begge forslagene har det til felles at alle plattformer er lagt under den nordlige delen av Bygarasjen. Forslagene er vurdert av byrådet i Bergen som i sak 1562/06 konkluderte med at ingen av de viste alternativene er så avklart at de kan legges til grunn for et konkret forprosjekt. Innvendinger mot de foreliggende forslagene er konkretisert under: Bergen kommune Forslag A Forprosjekt bussterminal Bystasjonen Bergen kommune Forslaget innebærer plattformer i fase 1 synkende til 8 i fase 3. Dette anses til å være ca halvparten av beregnet behov som er 24. Se punkt 2.1. Løsningen forutsetter at all gangtrafikk skal skje på bakkeplan. Det anses å være forenlig både med universell utforming og god trafikksikkerhet. Bruk av eksisterende gangtunnel har likevel sine klare fordeler fordi den representerer en god og konfliktfri hovedankomst til terminalen fra sentrum og igjennom Bergen Storsenter. Løsningen forutsetter påstigning langs ytterkantene av terminalen, med de to viktigste plattformområdene skilt fra hverandre. Dette gir en mindre oversiktlig terminal enn samling rundt en sentraløy. Forslaget viser et ryddig kjøremønster, en god løsning for varelevering og bruk av det eksisterende terminalbygget til servicefunksjoner. Forprosjekt bussterminal Bystasjonen Alternativ 1. Fase Alternativ 1. Fase 3 Figur 1.3 Forslag A i fase 1. og 3. Figur 19. Fase 1 Figur 21. Fase 3. Endelig løsning ASPLAN VIAK Foreløpig utkast pr ASPLAN VIAK Foreløpig utkast pr Ra511516_01_versjon05.doc Ra511516_01_versjon05.doc 11 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

12 Forslag B Forslaget viser knapt 20 plattformer, litt i underkant av beregnet behov som er 24. Se punkt 2.1. Forslaget er lagt opp med en sentraløy for lokale/regionale busser. Det blir forutsatt at alle passasjerer skal benytte gangtunnelen til/fra øya. Forutsetningen er vanskelig å akseptere ut fra gangmønsteret på terminalen i dag. I praksis vil passasjerer krysse i plan mellom parkerte busser, noe som vil være uheldig ut i fra hensynet til trafikksikkerhet. Det vurderes til å være praktisk bortimot umulig og estetisk lite ønskelig å sette opp ledegjerder som i tilstrekkelig grad hindrer vill-kryssing. Det er fullt mulig å etablere gode formaliserte krysningspunkt i plan. Dette vil gå på bekostning av antall plattformer. Busstrafikken inne på terminalen er toveis, noe som ikke er kritisk, men lite ønskelig. Forslaget er vanskelig å kombinere med gangforbindelser eller annen utvikling av området langs Fjøsangerveien. Forslag B samler hoveddelen av by-/ forstadslinjene til en sentraløy. Det gir raske og enkle overganger mellom forskjellige busslinjer. Sentraløya er stor nok til å romme bygningsmasse med aktuelle servicefunksjoner, og hensynet til varelevering er godt ivaretatt. Figur 1.4 Forslag B Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 12

13 1.4 Utvikling av sentrum sør Bergen kommune arbeider med utvikling av Nygårdstangen, dvs hele området fra Nonneseter/ Bystasjonen og sørover til Store Lungegårdsvann. Arbeidet innebærer etablering av videregående skole, svømmeanlegg og etablering av bymessig bebyggelse mellom krysset på Nygårdstangen og Fløyfjellstunnelen. Nygårdstangen har lenge vært ansett som Bergen sentrums viktigste byutviklingsområde og står nå foran en betydelig økning i aktivitetsnivå. Området er etablert gjennom utfylling av tidligere sjøareal og har gitt plass til byens viktigste transportfunksjoner, jernbane, busstasjon, hovedveikryss og største parkeringsanlegg. I forslag til planprogram for reguleringsendring på Nygårdstangen er det skissert en helhetlig utvikling av området. Det er gjennomført en studie for å se på et konsept med mulighetene for å åpne kanalen mellom Lungegårdsvannene. Studien ser på mulighetene for å bruke vann som et viktig element i utvikling av byrom. 1.5 Kollektivtrafikken i sentrum I årene fremover må man forvente at det vil skje flere endringer i gatenettet i Bergen sentrum som vil få konsekvenser for busstrafikken. To hovedelementer er bybanen og Skansentunnel, hvorav det første tiltaket er nært forestående. I tillegg vil byggeperioden for bybanen og terminalområdet på Nonneseter/ Bystasjonen gi store utfordringer i avvikling av busstrafikken. Den trafikale situasjonen i sentrum er også en utfordring for kollektivtrafikken. I forbindelse med utvikling av terminalområdet på Bystasjonen/Nonneseter er det svært viktig å sikre at man oppnår fleksibilitet med hensyn til inn- og utkjøring til det omkringliggende veinettet. Dette inkluderer direkte utkjøring til Fjøsangerveien både mot nord og sør i tillegg til inn- og utkjøring til Lungegårdskaien. Videre må det bygges stor fleksibilitet inn i selve terminalløsningen. Bybanen krever god fremkommelighet og høy punktlighet. Dette kan gå på bekostning av framkommeligheten til busstrafikken. Entra Eiendom AS har under oppføring ny bebyggelse i Nonneseterkvartalet. I den nye bebyggelsen skal det være omlag 500 arbeidsplasser. Skatteetaten, likningskontor og kemner skal blant annet bli lokalisert her. Det skal og bli lagt til rette for publikumsrettet virksomhet som butikker og cafeer. I Statens hus som ligger like ved nybygget er det omlag 300 arbeidsplasser. Fylkesmannen i Hordaland er lokalisert her. Det er i tråd med kommunedelplan for sentrum vist en gangforbindelse mellom nordre del av terminalområdet og Bergen Storsenter. Denne gangforbindelsen er viktig for bevegelsen fra området jernbanestasjonen gjennom terminalområdet og til Nygårdshøyden. Videre er det lagt til rette for å videreutvikle gangforbindelsen øst på terminalområdet på Nonneseterterminalen og i Lungegårdskaien mot sør, til byutviklingsområdene på Nygårdstangen. Figur 1.6: Fra Olav Kyrres gate 13 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

14 40 Programskisse Figur 1.5 Kart for fra reguleringsendringen forslag til planprogram på Nygårdstangen. for reguleringsendring på Nygårdstangen og illustrasjon fra rapporten mellom vann mellom Lungegårdsvannene Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 14

15 2 Funksjoner i et framtidig terminalområde 2.1 Premisser Etablering av bybane og endringer av kjøremønsteret for buss i sentrum vil sammen med eksisterende reguleringsplaner og arbeidet med forslag til planprogram for reguleringsendring for Nygårdstangen være premisser for arbeidet. Videre er universell utforming, trafikksikkerhet og rasjonell drift viktige føringer som skal bli tatt hensyn til i planarbeidet. Figur 2.1: Bybanen sin planlagte holdeplass under Bygarasjen I forslag til planprogram for reguleringsendring av Nygårdstangen ligger det føringer om at: Gangkvalitetene på tvers av terminalområdet og langs begge sidene av ByGarasjen må forbedres. ByGarasjens sørlige del på gatenivå forutsettes bruksendret fra godsterminal til bussparkering og bedre fremkommelighet for gående. Nonneseterplassen mellom bussterminalen og Statens hus skal opparbeides. Videre er det i prosjektet lagt føringer om at: God tilgjengelighet til bussene skal ivaretaes, også informasjonstiltak, for alle grupper reisende. Terminalområdet skal ha universell utforming med tilgjengelighet for alle, ha høy kvalitet og være attraktivt for de reisende. Trafikksikkerhet skal ivaretas med færrest mulige punkt som gir konflikt mellom reisende og kjøretøy (buss/bil/taxi). Det etableres en gangforbindelse i nord under ByGarasjen mellom terminalområdet og Bergen Storsenter. Gangforbindelsen øst for terminalområdet fra Nonneseter og Lungegårdskaien blir utviklet videre. Det avsettes et område for varelevering inntil gangforbindelsen i nord. Terminalen skal ha adkomst fra Fjøsangerveien. Det skal sikres gode løsninger for varelevering til Bergen Storsenter. Det avsettes arealer for sykkelparkering. Bybanetraseen med holdeplass ligger fast. Bybanen skal ha plass for en likeretter som leverer likestrøm til bybanevognene. ByGarasjens bæresystem ligger fast. Bygg med eksisterende ekspressbussterminal på Nonneseter skal stå urørt. Det skal avsettes plass for reguleringsparkering av busser, anslagsvis stykker. Antall busser søkes redusert i Kaigaten etter at bybanen er satt i drift. Det skal taes hensyn til utkastet for trafikkplan for sentrum sør inklusive etablering av Skansentunnelen. Det skal taes hensyn til konkurranseutsetting av kollektivtrafikken og kollektivstrategi for Bergen. Figur 2.2: System for sanntidsinformasjon fra Skøyen stasjon Figur 2.3: Kontraster etablert ved aktiv fargebruk. Eksempel på taktil merking Strømsø bussterminal i Drammen 15 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

16 2.2 Dagens og fremtidens trafikk, plattformbehov Rutestrukturen for buss i Bergensområdet er i endring. Bybanen vil redusere antall busser i sentrum. Konkurranseutsetting av kollektivtrafikken med nye stamlinjer vil redusere behovet for plattformer på Stamlinjer Bystasjonen og hovedlinjer noe. Samtidig betjener strekninger er det en med målsetning stor etterspørsel. å Lokallinjene er et nødvendig supplement til stam- og hovedlinjene, som øke antall kollektivreisende i Bergen med 50 % innen både betjener reiser lokalt i bydelene og mater til stam- og hovedlinjene. Figuren nedenfor viser foreslåtte stamlinjer og hovedlinjer på kort sikt, samt bydelsterminaler hvor ulike linjetyper knyttes sammen. Faktaboks universell utforming Definisjon: Universell utforming er utforming og sammensetning av ulike produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming i praksis vil si at flest mulig skal kunne bruke omgivelser og produkter med minst mulig anstrengelse. Dette forutsetter at løsninger som blir valgt er enkle og effektive i bruk, og har minst mulig spesialløsninger for enkelte brukergrupper. Brukbare og tilgjengelige byggverk og terminaler må utformes ut fra kunnskapen om hvordan ulike mennesker mestrer omgivelsene. Gjennomsnittsmenneske finnes ikke, og derfor baseres en helhetlig planlegging på 2 akser: En generasjonsakse med barn, ungdom, voksne og eldre. En funksjonsakse med fokus på redusert funksjon i forhold til orientering (syn, hørsel og kognitiv funksjon), bevegelse og miljøhemminger. Stamlinjer Figur 2.4: trafikkerer Kart fra mellom kollektivstrategien terminaler i Bergens til ytterområder, Bergen og skal så langt som mulig pendle gjennom sentrum. De stopper på alle stoppesteder I fremtiden underveis, kan men stoppestedsavstanden terminalområdet kan på deler Nonneseter/ av strekningene økes noe i forhold til i dag. De kjøres med 10 min frekvens eller bedre. På Bystasjonen bli trafikkert av følgende busslinjer: sen kveldstid mandag fredag og på kvelden lørdag og søndag kan de kjøres med Bylinjer, 20 min frekvens. som tangerer Stamlinjene terminalen. skal ha framkommelighet som tilsvarer det bybanen vil få. Kriterier for pålitelighet (maksimale forsinkelser) bør Forstadslinjer/stamlinjer tallfestes og kommuniseres til publikum. med høy Videre frekvens bør bussene ha en egen identitet, hele dagen. inkludert Dels egen kan lakkering. det være Det skal pendellinjer bare brukes lavgulv/- laventrébusser, og stoppestedene skal være utformet for universell som tangerer terminalen eller kjører innom tilgjengelighet. Bussene skal ha høy miljømessig standard. Stoppesteder terminalen, og dels linjer som starter og ender på terminalen. Disse har begrenset ståtid ved plattform, S T R A Tanslagsvis E G I F O R K O L Li Estørrelsesorden K T I V T R A F I K K E N I B3 E R G E N minutter. Forstadslinjer for arbeids-/skolependling, og som kjører inn om morgenen og ut om ettermiddagen. Disse kan bruke terminalen som utgangspunkt. Disse har også begrenset ståtid ved plattform, anslagsvis i størrelsesorden 3 minutter. Fylkesdelplanen- Deltaking for alle universell utforming har følgende overordna regionalt mål for offentleg transport: Alle transportmidlar,-infrastruktur og-tenester skal vere universelt utforma frå og med Eksisterande transportmateriell, -infrastruktur og - ordningar skal vere universelt utforma innan Universell utforming skal inn som eit krav ved planlegging, prosjektering, produksjon og vedlikehald av alle ledd av infrastrukturen for samferdsel. Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen har følgende mål for offentlig transport: Byens offentlige transporttilbud skal utformes og drives slik at de kan benyttes av alle. Blant tiltakene er: Alle terminalanlegg for båt, buss, bane og fly skal gis universell utforming ved nybygginger, ombygginger og vedlikehold. Det er utarbeidet et handlingsprogram og pilotprosjekt for oppgradering av terminaler og holdeplasser i Hordaland til universell utforming. Aktuelle tiltak i handlingsprogrammet for å gjøre terminaler og holdeplasser tilgjengelig for alle er blant annet: ledelinjer, kontrastmerking, ramper, benker, leskur, lyssetting, sklisikkert underlag m.m. Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 16

17 Regionale linjer, timeekspresser og fjernlinjer/ ekspressbusser. Disse bussene har passasjerer med bagasje og behov for lengre ståtid ved plattform; anslagsvis 15 min. Andre busser i rute. Eksempelvis parkeringsbussen og flybussen. Parkeringsbussen har sin regulering på Bystasjonen og flybussen har en antatt plattformtid på 3-5 minutter. Busser utenfor rute. Det kan være ad hoc turbusser som velger å bruke terminalen som utgangs-/endepunkt. De kan sammenlignes med fjernbusser og trenger normalt ca 15 minutter ved plattform. Forutsetninger for beregning av plattformbehov de nærmeste årene: 1. Busslinjer som blir erstattet av bybanen i første omgang, er tatt ut av terminalen og fjernet fra beregningene. 2. Det er antatt at i størrelsesorden 10 av dagens forbindelser mot nord og 10 mot vest kan settes i pendel gjennom sentrum. Dette avlaster terminalen med 40 bussbevegelser i dimensjonerende kvarter og disse er fjernet fra beregningene. 3. Det er ønskelig med 6 rene ankomstplattformer for spesielt å kunne avvikle ankommende busser i morgenrushet. 4. I kollektivstrategien for Bergen er det forutsatt en vekst i antall passasjerer på 50% innen Det er forutsatt en forsiktig vekst i fjern-/ ekspressbussmarkedet. For å finne ut hvor mange ankomster og avganger terminalen skal håndtere, har man identifisert antall ankomster og avganger i de høyest belastede 15-min periodene i dagens morgen- og ettermiddagsrush. Deretter er antallet redusert med antall bussbevegelser i henhold til punkt 1 og 2 ovenfor. De resterende bussbevegelsene er fordelt på forskjellige linjetyper og gitt dimensjonerende plattformtid i henhold til punktene under: Ankomst avgang for gjennomgående by/ nær (forstad) pendellinjer: 1-2 min ståtid ved plattform for tømming og påstigning. 3 min buffer for å ivareta variasjoner i trafikkbildet med potensielle forsinkelser. Dette er lagt inn for å redusere sannsynligheten for kø inn til plattform. 1 avgang pr 5 min pr plattform. Avgang by/nær (forstad): 3 min ståtid ved plattform. Bussen kommer fra reguleringsparkering et annet sted på terminalen. 2 min buffer for å redusere sannsynligheten for kø på grunn av forsinket avgang hvis mange passasjerer ankommer samtidig like før avgangstid. Billetteringssystem med rask billettering og lite eller ingen veksling kan redusere denne potensielle forsinkelsen. 1 plattform kan avvikle 1 buss pr 5 min Ankomst by/nær: 1 plattform tømmer en buss på inntil sekunder. Bussene ankommer ikke i henhold til rutetabell, men i henhold til øvrig trafikkbilde. Sannsynligheten for at 2 busser med forventet ankomsttid med 2-3 min mellomrom, likevel ankommer samtidig, er såpass stor at det er vanlig å dimensjonere med at 1 plattform kan tømme 2 busser pr 5 min. Har man en dobbel plattform, eller to enkle plattformer hvor sjåfør har visuell kontroll med begge to, øker fleksibiliteten betraktelig, og man kan tømme 6-8 busser pr 5 min pr 2 plattformer. Avgang fjernbusser: Fjernbusser/ ekspressbusser har en stor andel reisende med bagasje. Denne skal fordeles i bussens bagasjerom etter et visst system i henhold til avstigningssted. I tillegg skal en del av kundene billetteres. Denne andelen ventes å synke, med økende bruk av forhåndsbetalte billetter kjøpt på internett. Moderne 15 meters boggibusser har i ekspressbusskonfigurasjon ca 50 seter og det tar min å fylle en buss. Inklusive buffertid mellom avgangene kan 1 plattform avvikle 1 buss pr 15 min Ankomst fjernbusser: Det er raskere å tømme enn å fylle en buss. En ekspressbussankomst med full buss har 5-7 min tømmingstid. Ved buffertid mellom ankomster kan 1 plattform tømme 1 buss pr 10 min. Ved å dedikere 2 plattformer til ankomst for fjern-/ekspressbusser vil man kunne tømme aktuelt antall ankomster i lang tid. (Oslo Bussterminal har 3 ankomstplattformer.) Det forutsettes delvis fleksibel bruk av plattformer, likevel slik at busser i samme hovedretning benytter et fast antall plattformer, for eksempel innenfor maks 4 enkle eventuelt 2 doble. Deretter er det tatt hensyn til punktene 3 5 (ankomstplattformer, generell økning på 50% og forsiktig økning i fjernbussmarkedet). Det vil alltid være en viss etterspørsel etter plattformer for charterbusser og ad hoc avganger. I dimensjoneringssammenheng regner man at denne type trafikk må henvises til avgang/ankomst utenom de høyest belastede periodene i rushene. 17 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

18 Nødvendig antall plattformer er på denne bakgrunn anslått til 24 stykker. Det er behov for 4-6 ankomstplattformer. For avgang er det behov for cirka likt antall plattformer tilpasset by-/forstadsbusser og fjern-/ekspressbusser. For by-/forstadsbusser er det mest hensiktsmessig å bruke plattformer i sagtann. Disse plattformene har tidvis et intenst belegg og det er viktig for bussene raskt å komme inn til og ut fra plattform. For fjern-/ekspressbusser er dockingplattformer hensiktsmessig. De er noe mer tidkrevende å kjøre inn og ut av, men mindre plasskrevende. Det er også enklere å komme til bussenes bagasjerom fra begge sider uten at innlastingen skjer fra kjørearealet på terminalen. De fleste tider av døgnet utenom morgenrushet vil det være nok med 1 ankomstplattform for fjern- /ekspressbusser. Da kan ankomstplattform nummer 2 tilordnes forhåndsbestilte mindre busser/minibusser som skal hente grupper av passasjerer som ankommer med ordinære busser. Etter hvert som bybanen bygges ut og stamlinjenettet utvikles kan man forvente grunnlag for en reduksjon av antall plattformer, for eksempel de som ligger inne i Nonneseterkvartalet; der flybussen og parkeringsbussen er i dag, samt ankomstplattformer for by- forstadslinjer. På litt lengre sikt kan avstigingsplattformene i Fjøsangerveien og bli overflødige. 2.3 Viktige Funksjoner og elementer på terminalen En del funksjoner og elementer er avgjørende for at terminalområdet kan fungere godt både for passasjerer, gående, syklende og kollektivtrafikken. Funksjoner som bør finnes på en terminal: Plass for drosjer. Plass for drosjer er viktig for mange reisende, men spesielt for fjern- /ekspressbusspassasjerer som oftest har med seg bagasje på reisen. Plass for korte av- og påstigninger for passasjerer som kommer fra/til kollektivterminalen og blir hentet med bil, også kalt kiss and ride (K&R). Passasjerfasiliteter som billettsalg, info, kiosk, venterom etc. Spesielt langveisreisende forventer å finne basiservice på en stor terminal. Også daglige reisende vil ofte ønske å kunne kjøpe billetter, fornye månedskort, og få kjøpt aviser, blader, kaffe og en matbit. Sjåførfasiliteter. En terminal vil alltid være et punkt i linjenettet der sjåfører har pauser eller bytter vakt. Operatørene i kollektivtrafikken forutsetter at det finnes egnede fasiliteter tilgjengelig hvor sjåførene kan oppholde seg. Sykkelparkering. Alle terminaler bør ha rikelig med sykkelparkering. Den bør være plassert på flere steder slik at det er lett å finne plass uansett hvilken retning man kommer fra. Terminalens tilgjengelighet vil bli bedre hvis den har kontakt med et overordnet sykkelveinett. Reguleringsparkering for busser. Alle terminaler må ha reguleringsparkering for bussene mens de venter på sine tilmålte minutter ved plattform. Hvis man ikke har reguleringsplasser, vil bussene stå å regulere ved plattformene, noe som vil kreve betydelig flere plattformer. Dette er en arealmessig lite effektiv løsning. Mulig område for ekspedering av ekspressbussgods. Dette er en tjeneste som per i dag har et begrenset omfang i Norge. Det er en viss etterspørsel og i mange retninger ut fra de store byene representerer ekspressbussene den mest frekvente transportmuligheten, også for gods, hvis man ikke kan benytte egen bil. Charter og ad hoc busser. Dette kan være alt fra halvdagsturer med pensjonister på turer i byen eller regionen, til lange turer i Norge eller til utlandet. Felles for denne type trafikk er at operatørene ofte ønsker et sentralt start- og endepunkt det er lett å komme til. Hovedbussterminalen vil kunne dekke et slikt behov. Vurderingen av disse funksjonene og enkeltelementene er gjort i begynnelsen av kapittel 3.1 Vurderingskriterier. Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 18

19 2.4 Nonneseter/BYstasjonen som knutepunkt Området Nonneseter/Bystasjonen er Bergens mest sentrale knutepunkt. Kollektivterminalen vil samle alle fjern- og ekspressbusser og mange regional og lokale busser, enten som endepunkt eller tangeringspunkt. Bybanen vil få en sentral holdeplass her og jernbanestasjonen ligger tett ved. Det er god tilgjengelighet fra hovedveinettet og stor parkeringskapasitet i ByGarasjen i etasjene over terminalområdet. I tillegg er Bergen Storsenter, som gir alle reisende et meget bredt servicetilbud, en integrert del av knutepunktet. For at knutepunktet skal fungere optimalt, er det vesentlig at det i utformingen av terminalområdet blir fokusert på: Trygghet. Det er trafikksikkerhet, sosial kontroll, aktivitet og overvåkning, åpenhet og kvalitativt god belysning. Aktivitet. Det bør integreres funksjoner eller service som trekker kunder og aktivitet store deler av driftsdøgnet. Konsentrasjon. Plattformer, virksomheter og mennesker bør samles tettest mulig. God tilgjengelighet. Gangforbindelser og sykkeltraseer til og fra knutepunktet må være enkle og av høy kvalitet. Tilgjengeligheten fra hovedveinettet er allerede god. Knutepunktet som møteplass. Utforming og materialvalg må sammen med servicetilbudet være slik at de reisende får lyst til å bruke terminalen som møtested. Komfort. Det må gå an å vente behagelig på buss/bane, eller noen som kommer med buss/ bane, både innendørs og utendørs. Det må gå an å sitte, enten på benker eller naturlige kanter og forhøyninger. Et intelligent knutepunkt. Det inkluderer alt fra gode, enkle, oversiktlige informasjonssystemer med blant annet system for sanntidsinformasjon for avganger og ankomster, billettkjøp og interaktiv informasjon til trådløse internettsoner. Kvalitet. Knutepunktet vil få en intens bruk med over titusen passasjerer og hundrevis av busser hver eneste dag. Plattformer, gangarealer, ventearealer, terminalmøbler etc skal vare lenge. Det krever bruk av robuste materialer som samtidig gir vakre og funksjonelle overflater og som samtidig er lette å vedlikeholde. Identitet. Et knutepunkt man snakker om, har en spennende og utfordrende utforming. Figur 2.5 Canary Warf station på undergrunnen i Docklands i London 19 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

20 2.5 Kjøremønster på og rundt terminalen bybane Buss til sentrum buss fra sentrum Figur 2.6 Forslag til kjøremønster på og rundt terminalområdet bybane Buss til sentrum buss fra sentrum Figur 2.7 Alternativt forslag til kjøremønster på og rundt terminalområdet Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 20

21 Prosjektet har sett nærmere på to forslag til kjøremønster på og rundt terminalen. Felles for forslagene er at det er inn- og utkjøring mot øst til Lungegårdskaien og Kaigaten. Videre er det delt inn og utkjøring mot vest til Fjøsangerveien. Det er lagt til grunn i begge forslagene at Kaigaten mot Strømgaten vil bli en kollektivgate. Dette betyr at inn i Lungegårskaien vil det kun bli tillatt biltrafikk til terminalen (varelevering, drosje og K&R) og til Nonneseterkvartalet. Dette gjør at fremkommeligheten i Lungegårdskaien antas å bli god. Sørlige del av Lungegårdskaien frem mot Fjøsangerveien kan få betydelig trafikk fra godsterminalen og ned fra parkeringshuset. For å sikre fremkommelighet for bussene bør det etableres kollektivfelt i Lungegårdskaien fra Bygarasjens syd-østre hjørne og frem mot Fjøsangerveien. Det er ønskelig at det er mulig for bussene å kjøre ut i Fjøsangerveien mot nord. Dette for å ha størst mulig fleksibilitet rundt terminalen. Parkering for funksjonshemmede er tenkt som i dag, i selve ByGarasjen med tilgjengelighet via heis. Utrykningskjøretøyer vil ha full tilgjengelighet i bussterminalen fordi hele terminalen dimensjoneres for store kjøretøyer og med en fri høyde antatt litt i overkant av 4 meter. I arbeidet med kjøremønster på og rundt terminalen er det etablert en simuleringsmodell for å se nærmere på avvikling av trafikken inne på terminalområdet og i nærliggende kryss. Simuleringsmodellen viser at følgende elementer fungerer bra: - Avviklingen generelt i modellområdet - Kollektivfeltet i Lungegårdskaien - Gangforbindelsen i nord på terminalområdet fungerer tilfredsstillende med et maksimalt antal fotgjengere. Modellen viser også hvilke områder som gir utfordringer. Det kan oppstå avviklingsproblemer på deler av terminalområdet. Dette gjelder spesielt i inn- /utkjøringen fra busstasjonen og til Lungegårdskaien. I modellen flyter dette området greit med normale vikepliktsregler. Det kan til tider bli mange kjøretøyer i kø i dette området på grunn av mange fotgjengere. Utfordringene vil da være hvis det tilkommer flere busser som skal inn og ut fra dette punktet enn det som er simulert i modellen. Det er gjennomført to simuleringer med ulik belastning av antall fotgjengere. I den ene simuleringen er alle fotgjengere på overflaten. I den andre simuleringen er 50 % av fotgjengerne lagt i gangtunnelene. Ved å sammenligne disse to simuleringene ser en at det er noe bedre fremkommelighet for bussene på terminalområdet når belastningen av antall fotgjengere går ned. Figur 2.8 Bilde fra simuleringsmodellen 21 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

22 2.6 GanGforbindelser til og forbi terminalområdet For å få til en effektiv terminal er det viktig å legge til rette for gode gangforbindelser til, gjennom og forbi terminalområdet. I forslag til planprogram for reguleringsendring på Nygårdstangen ligger det inne at gangkvalitetene på tvers av terminalområdet og langs begge sidene av ByGarasjen må forbedres. Prosjektet har tatt hensyn til dette ved å legge en ny gangforbindelse i nord mellom terminalen og Bergen Storsenter, som et premiss for arbeidet. Likeledes er det lagt en gangforbindelsen øst for ByGarasjen i Lungegårdskaien. Det er og forsøkt å videreutvikle gangforbindelsen langs Fjøsangerveien ved å sette av et større areal til gående enn dagens areal. De konkrete planene om svømmehall og ny videregående skole lengre sør på Nygårdstangen vil føre til flere fotgjengere langs ByGarasjen i framtida. I forbindelse med prosjektet er det gjennomført en telling av antall gående på terminalområdet på Bystasjonen/Nonneseter. Tellingen ble utført en vanlig fredag ettermiddag, noe som gir et representativt bilde av noe nær en maksimalsituasjon. Resultatet fra tellingen er å betrakte som et øyeblikksbilde av fotgjengermønsteret på terminalområdet. Tellingen viser at gangtunnelen fra Bergen Storsenter og mot plattformene for buss er den som har størst trafikk av gående. Denne gangtunnelen henger sammen med tunnelen under Fjøsangerveien og står i nær sammenheng med tunnelen under Strømgaten. På tross av at det i dag ikke er lagt til rette for kyssing på gatenivå fra terminalen på Nonneseter og til perrongene, er det en betydelig trafikk både her og fra Fjøsangerveien. Totalt ble det registrert omlag gående på terminalområde i den tidsperioden tellingen ble foretatt som var mellom klokken og Figur 2.9 Telling av gående på terminalområdet. Figuren viser antall gående i sentrale snitt på Bystasjonen fredag 12.oktober klokken Bildet gir eit øyeblikksbilde av antall gående på terminalområdet. Tellingen er et grunnlag til simuleringsmodellen som skal vise avvikling på terminalområdet Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 22

23 sentrum gatenivå tunnell sentrum nygårdstangen UIB Figur 2.10 Gangforbindelser til og forbi terminalområdet Opprettholdelse og eventuelt forlengelse av eksisterende gangtunnel sørover under traseen til bybanen, har vært et sentralt spørsmål i planarbeidet. Dersom tunnelen ikke skal opprettholdes bør det gjennomføres en ombygning av Bergen Storsenter slik at de gående kan gå på samme nivå fra kjøpesenteret og inn på terminalområdet. Storsenteret har ingen planer om en slik ombygning. Uten en ombygning vil fotgjengere som bruker tunnelen under Strømgaten, få en omvei for å komme til terminalområdet uten en ny åpning fra senteret. Gangforbindelsen mellom Lille Lungegårdsvann, under Strømgaten, gjennom Storsenteret og via gangtunnelen vil være den raskeste og mest beskyttede forbindelsen mot vær og vind mellom terminalen og Bergen sentrum. Gangtunnelen gjør at det i dag er en høydeforskjell på nordre del av terminalområdet. Toppen på gangtunnelen ligger høyere enn Fjøsangerveien og området ved terminalen på Nonneseter. Dette reduserer blant annet mulighetene for fri sikt gjennom terminalområdet på gatenivå. Det gir også noen interne høydeforskjeller på terminalområdet, som må løses. hfk hib Å lede alle fotgjengerne på gateplan kan gi bedre oversikt for passasjene hvor bussene er til enhver tid på terminalområdet. En løsning med både gangtunnell og formaliserte gangforbindelser kan gjøre orientering og veivalg vanskeligere for blant annet synshemmede og andre med orienteringsproblemer. Det er knyttet en viss usikkerhet til om det er mulig å få til en rasjonell avvikling av busser på terminalområdet uten bruk av eksisterende gangtunnell. Det er ønskelig at eksisterende gangtunnel opprettholdes av hensyn til best mulig tilgjengelighet til plattformene og for å redusere gåendes kryssinger i plan inne på terminalen. En reduksjon av kryssinger i plan anses som positivt av hensyn til trafikksikkerhet. En videreføring av gangtunnelen under Bybanen til terminalens sørlige del, vil forsterke betydningen av tunnelen. Gangtunnelen bør oppgraderes både når det gjelder belysning og belegning. 23 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

24 2.7 Sykkeltraseer til og forbi terminalområdet I forslag til trafikkplan for sentrum sør er det lagt inn en målsetting om at det skal etableres areal for gjennomgående sykkeltraseer i området. Forslaget til hovedtrasé for sykkel går i Lars Hilles gate mot Byparken og med tverrforbindelse til sykkelvegnettet ved Store Lungegårdsvann via Agnes Mowinckels gate. Denne tverrforbindelsen går forbi den sørlige delen av terminalområdet. Sykkeltrasé på østsiden av Store Lungegårdsvann inn mot terminalområdet er allerede etablert. Det vil bli lagt til rette for en sykkeltrasé øst for terminalområdet fra hovedtraséen til parkeringsplasser for sykkel på den nordre delen av terminalområdet. Sykkelparkering vil bli lokalisert på flere steder i terminalområdet, men primært i tilknytning til terminalens nordre del. I søndre del av terminalområdet er det satt av et areal til sykkelfasiliteter som kan være et enkelt sykkelverksted eller lignende. Prosjektet har mottatt et innspill på å etablere en sykkeltrasé langs ByGarasjen i Fjøsangerveien. Det er en trasé som kan gi utfordrende sikt- og vikepliktsforhold mellom busser og syklister. Det anbefales at man i det videre arbeidet med trafikkplan for sentrum sør, ser nærmere på dette forslaget. Figur 2.12 Eksempel på sykkelparkering fra Odense hovedtrase sykkel bitrase sykkel Figur 2.11 Sykkeltraseer til og forbi terminalområdet Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 24

25 2.7 varelevering til Bergen Storsenter Bergen Storsenter har i dag fire etablerte varemottak med tilhørende vareganger og heiser: To mottak er i den delen av kjøpesenteret som er vendt mot Nonneseter, mens de to andre er under ByGarasjen nord for terminalområdet. Prosjektet har avgrenset seg til kun å se på de to mottakene som er under ByGarasjen. Gatenettet rundt Bergen Storsenter, og ikke minst senterets innvendige arrondering, gjør det svært vanskelig å tenke seg varelevering andre steder enn der varemottakene ligger i dag. Storsenteret sin vurdering er at dagens mottak fungerer bra og at der ikke er mulig å redusere antallet uten større ombygginger. I prosjektet er det lagt en gangforbindelse nord mellom terminalområdet og varemottakene. Utforming av denne gangforbindelsen slik at de gående ikke kommer i konflikt med vare- og lastebiler, kan være en utfordring. LUKS (Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter) er blitt forespurt i arbeidet med planlegging av kjøremønsteret for vare- og lastebiler til disse mottakene og forholdet til gangforbindelsen. LUKS sin vurdering er at varelevering til mottakene kan løses dersom man i detaljutformingen tar hensyn til konflikter mellom fotgjengere og svingbevegelser til varebiler. Varelevering skjer i dag på Torgallmenningen og andre steder der det er et stort innslag av gående, og det bør være mulig å løse dette på Bystasjonen/ Nonneseter også. Det bør vurderes om varelevering på terminalområdet skal skje utenom terminalens morgen- og ettermiddagsrush. Kjøretøy som skal levere varer til Bergen Storsenter forutsettes å bruke det samme kjøremønsteret som buss inne på terminalområdet. Figur 2.13 Kjøremønster for varelevering til Bergen Storsenter 25 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

26 2.8 Bygningsmasse sør for bybanetraseen I byrådssaken om det videre arbeidet med felles plangrunnlag for terminalområdet på Bystasjonen/ Nonneseter er det lagt inn et element om at man skal vurdere om bygningsmassen sør for bybanetraseen kan gis en mer sammenhengende fasade, med eller uten bakenforliggende volumer, ut fra et ønske om kvartalsmønster. Bygningsmasse i dette området kan komme i konflikt med ønsket om å videreutvikle gangforbindelsen langs Fjøsangerveien med eller uten vannspeil og et tilstrekkelig antall plasser for reguleringsparkering for buss i den søndre delen. Videre vil etablering av en bygningsmasse sør for bybanetraseen komme i motsetning til å få inn mer lys i selve terminalen. Gangforbindelsen i Fjøsangerveien og hensynet til et tilstrekkelig antall plasser for reguleringsparkering bør ha prioritert foran ønsket om å etablere en bygningsmasse med stort bakenforliggende volum i området. Det kan være mulig å etablere en bygningsmasse i området, men denne må tilpasses gangforbindelsen og behovet for reguleringsparkering for busser. Å etablere en bygningsmasse sør for bybanetraseen med eller uten bakenforliggende volum bør være gjenstand for videre arbeid. 2.9 Avfallsterminal for Bossug I løpet av planarbeidet har BIR løftet fram et ønske om en mulig integrering av en avfallsterminal for bossug i den sydlige delen av terminalområdet. Det er utarbeidet en forprosjektrapport Fra spann til rør rørbasert oppsamling og innsamling av avfall i Bergen sentrum som blant annet viser et system for utbygging av bossug i sentrum og mulige plasseringer av avfallsterminaler. En slik terminal er i forprosjektet foreslått lokalisert til ByGarasjens søndre del. Denne plasseringen er ikke endelig avklart. En slik terminal har en lengde på 21 meter og høyde på 7,7 meter. I tilegg kommer kjøreareal for lastebiler som skal hente containere. En avfallsterminal for bossug kan vanskelig la seg realisere i ByGarasjens søndre del uten at en må grave seg ned i grunnen. I prosjektet er det blitt vurdert om det er plass til en slik terminal i søndre del mot Fjøsangerveien. Dersom en slik terminal skal plasseres i dette området vil det måtte gå på bekostning av antallet plasser for reguleringsparkering for buss og areal for eventuell gangforbindelse langs Fjøsangerveien. En alternativ plassering kan være under rampen ned fra Bygarasjen helt i sør. Eventuelle forutsetninger knyttet til realisering av en slik terminal under ByGarasjen er avhengig av at AS Nygårdstangen vil avstå fra grunn og at Bergen kommune gir tillatelse etter plan- og bygningsloven. Gitt at det er teknisk og økonomisk gjennomførbart å etablere en avfallsterminal i ByGarasjens søndre del bør et slik anlegg ikke gå på bekostning av plasser for reguleringsparkering for buss og gangforbindelsene i området. Henting/levering av containerer må skje på tider av døgnet hvor det ikke kommer i konflikt med busser i ordinær rute. En avfallsterminal på eller i nær tilknytning til en kollektivterminal bør være luktfri. Figur 2.14Prinsippskisse for en avfallsterminal for bossug Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet 26

27 3 Løsninger 3.1 Vurderingskriterier Det er gjennom arbeidet med plangrunnlaget for terminalområdet vurdert flere alternative løsninger for utvikling av terminalområdet. Alle alternativer er vurdert opp mot følgende vurderingskriterier: Trafikksikkerhet Kryssingspunkt Gangtunnelen Enveiskjøring Docking av busser Universell utforming Interne gangforbindelser Gangforbindelse igjennom og langs terminalområdet Orienterbarhet Rasjonell drift Antall plattformer Inn- og utkjøring Avstigning Det er punkter på overflaten der busstrafikk og passasjerer krysser. I utgangspunktet søkes løsninger med få kryssingspunkt og de man har må være åpne, oversiktlige og tydelig formaliserte. Det må være mulig å utforme kjørearealet slik at bussenes hastighet naturlig dempes. Selv om man legger til rette for gode kryssinger i plan, vil gangtunnelen være en god forbindelse for passasjerer til/fra sentrum gjennom Bergen Storsenter. Hvis gangtunnelen beholdes vil man redusere antall kryssinger i plan som er positivt med hensyn til trafikksikkerheten på terminalområdet. Bussenes kjøremønster inne på selve terminalen bør være enveis. Det gir få konflikter mellom busser. Passasjerene som krysser kjørearealene i plan, vil ha et enkelt trafikkbilde å forholde seg til. Hvis man velger dockingløsninger, må man skape en totalløsning for terminalen som i størst mulig grad gjør det unaturlig og lite praktisk for fotgjengere å bevege seg i det området hvor busser rygger ut fra plattformene. Gangforbindelser uten store høydeforskjeller er en fordel. Ved høydeforskjeller må det være plass til reglementerte ramper i tillegg til trapper. Gangforbindelser på bakkeplan må være uten høydeforskjeller ut over markeringskanter for synshemmede. Etter hvert som området på Nygårdstangen utvikles med videregående skole, badeanlegg med mer, vil det bli en betydelig økning i gangtrafikk gjennom eller langs Bystasjonen. Terminalen må utformes slik at disse gangstrømmene kan ledes på gatenivå, enkelt og minst mulig konfliktfylt gjennom området. Enkelhet og oversiktlighet i terminalområdet er viktig for alle trafikanter. Det er spesielt viktig for de som er orienteringshemmet. Det kan gjelde både synshemmede og mennesker med nedsatt førlighet som vil unngå å gå til feil plattform. Bruk av ledelinjer og visuell kommunikasjon er noen av tiltakene som kan brukes for å gjøre orienterbarheten bedre på terminalområdet. Så mange plattformer som mulig bør ligge innenfor et begrenset og oversiktlig område. Alternativt kan det være flere tydelige plattformområder, gjerne med samling av like typer busslinjer innenfor ett område. Løsningen bør ha 24 plattformer. Herav 4-6 ankomstplattformer og ca lik fordeling mellom plattformer for by-/forstadslinjer og fjern-/ekspressbusser. Det er viktig med inn- og utkjøring både til Fjøsangerveien og Nonneseter for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet for å ivareta fremtidige linjestrukturer i Bergen, og for å ha best mulig handlingsrom ved stenginger i vegsystemet. Det er ønskelig med egne avstigningsplattformer med enkel tilgjengelighet fra veinettet fra alle retninger. Dette spesielt for å avvikle mange ankomne busser i morgenrushet. 27 Nonneseter/Bystasjonen - plangrunnlag for utvikling av terminalområdet

31. mai 2013 Bussbevegelser i Bergen Sentrum

31. mai 2013 Bussbevegelser i Bergen Sentrum Bussbevegelser i Bergen Sentrum - status, utfordringer og løsninger Presentasjon av foreløpige resultater 30. mai John Martin Jacobsen Skyss Skyss - Omfang virksomhet Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

BYSTASJONEN AS FORPROSJEKT TERMINAL NORD

BYSTASJONEN AS FORPROSJEKT TERMINAL NORD HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 200910762-7 Arkivnr. 171 Saksh. Haavardtun, Helge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 17.11.2010 24.11.2010-25.11.2010

Detaljer

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007. Bybanen i Bergen - Universell utforming

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007. Bybanen i Bergen - Universell utforming Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007 Bybanen i Bergen - Universell utforming Vedtatt trase- 1. byggetrinn Bybanetraséen Sentrum Nesttun - 9,8 km dobbeltspor - 2 terminaler - 12 holdeplasser

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse Bergen, desember 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 2.1. TRAFIKKMENGDER... 4 2.2. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 4 2.3. TRANSPORTFUNKSJON... 5 2.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 7

Detaljer

Litt om Gaia Buss AS. Kollektivtrafikk.. Universell utforming Høringskonferanse. Idar Sylta Gaia Buss AS. For Gaia vil kollektivtrafikk være to ting;

Litt om Gaia Buss AS. Kollektivtrafikk.. Universell utforming Høringskonferanse. Idar Sylta Gaia Buss AS. For Gaia vil kollektivtrafikk være to ting; Universell utforming Høringskonferanse Litt om Gaia Buss AS Kva har transportbransjen å tene på universell utforming? Idar Sylta Gaia Buss AS SAS Radisson Hotel Bryggen Et heleid datterselskap i Gaia Trafikk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth NY BUSSHOLDEPLASS I VIKERSUND RÅDMANNENS FORSLAG: Bussholdeplassen i Vikersund anlegges langs Vikersundgata, slik skisse

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Bli kjent med Bybanen

Bli kjent med Bybanen Bli kjent med Bybanen Foto og illustrasjon: Maritime Colours Vogn design: Paulussen side 2 side 3 Hvorfor bygger vi Bybanen? Vi bygger Bybanen fordi: Bergen blir en hyggeligere by å bo i. Vi som bor her

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

Vår saksbehandler Vår referanse Vår dato R. Sand 110825_Passasjerflyt_V ossstasjon_n001_rev1209

Vår saksbehandler Vår referanse Vår dato R. Sand 110825_Passasjerflyt_V ossstasjon_n001_rev1209 NOTAT Til: Fra: Kopi: John Arne Bjerknes Roald Sand Arkiv 2060 Vår saksbehandler Vår referanse Vår dato R. Sand 110825_Passasjerflyt_V ossstasjon_n001_rev1209 18. september 2012 EMNE: Vurdering av passasjerflyt

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 Til: Statens vegvesen, att: Øystein Tandberg / Marit Skibakk Kopi til: Fra: Kimme Arnesen BUSSFRAMKOMMELIGHET, RING 1 - ØST 1 INNLEDNING

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Utgave: 1 Dato: 2008-11-25 Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Universell utforming Transport og knutepunkter

Universell utforming Transport og knutepunkter Universell utforming Transport og knutepunkter Bybanen i Bergen. En Bybane for alle! (?) Universell utforming. Transport og knutepunkter. NAL akademiet - 19.mars 2010 Ingrid Haukeland, Landskapsarkitekt

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Saksbehandler: Amund Kjellstad Arkiv: GNR 111/246 Arkivsaksnr.: 05/00248-004 Dato: 02.05.05 111/246, HANS KIÆRSGATE 1 A, FERGETERMINAL DRAMMEN - POLEN

Saksbehandler: Amund Kjellstad Arkiv: GNR 111/246 Arkivsaksnr.: 05/00248-004 Dato: 02.05.05 111/246, HANS KIÆRSGATE 1 A, FERGETERMINAL DRAMMEN - POLEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Amund Kjellstad Arkiv: GNR 111/246 Arkivsaksnr.: 05/00248-004 Dato: 02.05.05 111/246, HANS KIÆRSGATE 1 A, FERGETERMINAL DRAMMEN - POLEN INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET Administrasjonens

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Loddefjord terminal. Plangrunnlag for oppgradering og tilpassing til universell utforming

Loddefjord terminal. Plangrunnlag for oppgradering og tilpassing til universell utforming Loddefjord terminal Plangrunnlag for oppgradering og tilpassing til universell utforming 27. februar 2009 1 2 Forord Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen og fylkesdelplanen Deltaking for alle universell

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane.

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

Universell utforming kollektivtrafikk

Universell utforming kollektivtrafikk Generelle krav Alle ledd i reisekjeden må være tilgjengelige. Materiell og infrastruktur må være tilpasset hverandre. Krav til materiell Universell utforming kollektivtrafikk Trinnfri atkomst må sikres

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

NYTT KNUTEPUNKT LEIRVIK

NYTT KNUTEPUNKT LEIRVIK Oktober 214 NYTT KNUTEPUNKT LEIRVIK Rapporten er utarbeidet av Rambøll på oppdrag fra Skyss og samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune Foto: Tommy Næss Beregnet til Hordaland fylkeskommune, samferdselsavdelinga

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 2.1 Planområdet 2 2.2 Trafikktellinger

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp Notat 11 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 11. Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp 2013-10-07 Til: Bergen kommune ved etat for Plan og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato:

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

BYSTASJONEN AS TERMINAL SØR

BYSTASJONEN AS TERMINAL SØR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201208708-1 Arkivnr. 171 Saksh. Haavardtun, Helge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 14.11.2012 21.11.2012-22.11.2012

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 2.1 Planområdet 2 2.2 Trafikktellinger

Detaljer

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? INFO OM ARBEID Informasjonsansvarlig Stengte veier i hele anleggsperioden: Jonas Lies vei stenges permanent for utkjøring til Fjøsangerveien før oppstart av byggearbeidene.

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem Kommunedelplan Holmen - Slependen Vurdering av fremtidig veisystem Fremtidig veisystem Holmen Slependen Viktige føringer for kommunedelplanen Miljøbelastning og barrierevirkning fra veitrafikk skal reduseres

Detaljer

Kollektivterminalanlegg på Nonneseter - kjøp av bygningsmasse og feste av grunn

Kollektivterminalanlegg på Nonneseter - kjøp av bygningsmasse og feste av grunn ØKONOMIAVDELINGA Arkivnr: 2015/3373-1 Saksbehandlar: Helge Haavardtun Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2015 Fylkestinget 09.06.2015 Kollektivterminalanlegg på Nonneseter

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Buss og taxi - Bragernes og Strømsø

Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Behandling i Formannskapet og Bystyret i juni Prosess ekstern høring Underveis i arbeidet: Intern arbeidsgruppe Workshops med

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU Harstad skipsindustri Del: Trafikk og transport Dato: 2013-06-28 Skrevet av: Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Oppdragsleder: Geir P. Pedersen

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

«Hit eit steg, og dit eit steg»

«Hit eit steg, og dit eit steg» «Hit eit steg, og dit eit steg» Nasjonal konferanse- universell utforming -tilgjenge og likeverd innan 2025 Bybanen i Bergen. En Bybane for alle! (?) Bergen, 27-28 september 2012 Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging.

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging. NOTAT Oppdrag 1121047 Kunde Thorvald Sverdrup Notat nr. Trafikknotat 1 Dato 2013-06-19 Til Fra Kopi Statens veivesen Rambøll Norge AS v/magne Fjeld Lars Syrstad TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING PÅ SOLBERG-OMRÅDET

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON Øvre Eiker Næringsråd, Hokksund 12. November 2015 KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Prosjektutløsende behov: sikkerhet tilgjengelighet kundetilfredshet Mulighetsstudiet samarbeid

Detaljer

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS. Oppdragsgiver: GE Røyken terrasse AS Oppdrag: 530569 Spikkestadveien 3 7. Reguleringsplan. Veg og trafikk. Del: Veg- og trafikk Dato: 2014-11-14 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: Berit

Detaljer

NOTAT Hamar Stadion adkomst

NOTAT Hamar Stadion adkomst NOTAT Hamar Stadion adkomst Dato 28.04.2011 Til: Jan Bøye Leirhol Ole Holsæter Ole Uno Iversen Veidekke AS Veidekke AS NSW Arkitekter og Planleggere AS Kopi til: Thomas McQuillan NSW Arkitekter og Planleggere

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12. MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi Sørum Kommune Plan- og regulering Akershus fylkeskommune - sentraladministrasjonen Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 24.02.2014 12/08509-5 Anne Grindal Søbye Oversendelse

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS.

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS. NOTAT Oppdrag Trafikkanalyse Pentagon Kunde Dyrø & Moen AS Arkitekter MNAL Notat nr. 1, versjon 1.1 Til Marte G. Toresen Fra Kopi Rambøll Norge AS v/magne Fjeld TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Bybanen i Bergen. Utbygging 3. byggetrinn. Lagunen - Flesland

Bybanen i Bergen. Utbygging 3. byggetrinn. Lagunen - Flesland Bybanen i Bergen Utbygging 3. byggetrinn Lagunen - Flesland Hva skal vi bygge i byggetrinn 3 Hovedtiltak trafikkomlegginger Spørsmål & svar Hva er Bybanen? - konseptet Forutsigbarhet / Regularitet Egen

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Det er ønskelig å få et «robust grunnlag» for å kunne beregne kapasitet/avvikling i kryss som konsekvens av en mulig utbygging på Støodden.

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer