INNKALLING TIL STYREMØTE 16. DESEMBER

Transkript

1 Styreleder Ketil Holmgren 22.oktober 2008 Nestleder Irene Skiri Jostein Tørstad Ragnhild L. Nystad Staal Nilsen Ulf Syversen Marte Vibstad Båtstrand Hilde Søraa Ally Nyheim Øyvin Grongstad Ane Kokkvoll INNKALLING TIL STYREMØTE 16. DESEMBER 2008 Det innkalles herved til styremøte tirsdag 16. desember Møtet avholdes på Hammerfest sykehus i FFU-avdelingens møterom. Saksliste: Sak 63/2008 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 64/2008 Godkjenning av møteprotokoll av 29. oktober 2008 Sak 65/2008 Revisjonsrapport 2. tertial muntlig orientering Sak 66/2008 Resultat- og tiltaksrapport pr. 10/2008 og status investeringer per 2008 Sak 67/2008 Renovering Kirkenes sykehus prosjekt idèfase Sak 68/2008 Intensjon og leveranseavtale ØFAS muntlig orientering Sak 69/2008 Plan for psykisk helsevern og rus Helse Finnmark HF , del 2 handlingsplan Sak 70/2008 Rapportering ferieavvikling 2008 Sak 71/2008 Budsjett 2009 Sak 72/2008 Brukerutvalget i Helse Finnmark HF møte og uttalerett i styremøter Sak 73/2008 Referatsaker Sak 74/2008 Evt. Helse Finnmark HF Telefon: Avd: Administrasjonen Saksbehandler: Laila Hansen Sykehusvneien 35 Avd.tlf: Hammerfest postmottak@helse-finnmark.no Avd. Fax: Dir.tlf: Org.nr: Kontonr: Avd.e-post: saksbehandler epost: MVA NO laila.hansen@helse-finnmark.no

2 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16.september 2008 Saksbehandler: Adm. konsulent Laila Hansen Sak nr: 64/2008 Navn på sak: Godkjenning av protokoll fra styremøte 29.oktober 2008 Tilrådning: Styret for Helse Finnmark HF godkjenner protokoll fra styremøte 29. oktober Vedlegg: 1. Protokoll fra styremøte 29.oktober 2008 Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 64/2008 Godkjenning av protokoll 1

3 Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 29. OKTOBER 2008 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Jostein Tørstad Hilde Søraa Øyvin Grongstad Ally Nyheim Ane Kokkvoll Marte Vibstad Båtstrand Ulf Syversen Meldt forfall: Staal Nilsen Ragnhild L. Nystad Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Eva Håheim Pedersen Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi Ståle Linnes (sak 56/2008) Hanne Bentsen (sak 57/2008) FFU-/personalsjef Erik Fjeldstad (sak 59/2008) Administrasjonskonsulent Laila Hansen som førte protokollen Sak Innkalling og saksliste Møtene i AMU koordineres med styremøtene i Helse Finnmark HF slik at protokollen sendes ut samtidig som resten av styresakene. Enstemmig vedtatt Sak 54/2008 Godkjenning av møteprotokoll av 03. september og 30. september 2008 Tilrådning: Styret for Helse Finnmark godkjenner protokollene fra styremøtene 03. september og 30. september Vedtak: Styret for Helse Finnmark godkjenner protokollene fra styremøtene 03. september og 30. september Enstemmig vedtatt. 1 2

4 Sak 55/2008 Resultat- og tiltaksrapport per 09/2008 Tilrådning: 1. Styret ser at den negative resultatutviklingen fortsetter, og at prognosen er ytterligere forverret. Styret forutsetter at de planlagte tiltak iverksettes, og at ytterligere tiltak utarbeides for å møte den økte utfordringen. Styret krever at det nå oppnås resultater av: Tiltak klinikk Hammerfest Tiltak klinikk Kirkenes Tiltak prehospitale tjenester Prosesspartners gjennomgang Styret ber om at det rapporteres på oppnådde resultater når budsjettsaken behandles i desember. 2. Styret ser at likviditetssituasjonen er svært anstrengt noen måneder fremover, og det vil trolig være behov for å søke forskuddslikviditet fra Helse Nord RHF. Styret gir direktøren fullmakt til å be om forskuddslikviditet når behovet oppstår. Vedtak: 1. Styret ser at den negative resultatutviklingen fortsetter, og at prognosen er ytterligere forverret. Styret forutsetter at de tidligere vedtatte tiltak iverksettes, og at ytterligere tiltak utarbeides for å møte den økte utfordringen. Styret krever at det nå oppnås resultater av: Tiltak klinikk Hammerfest Tiltak klinikk Kirkenes Tiltak prehospitale tjenester Prosesspartners gjennomgang Styret ber om at det rapporteres på oppnådde resultater når budsjettsaken behandles i desember. 2. Styret ser at likviditetssituasjonen er svært anstrengt noen måneder fremover, og det vil trolig være midlertidig behov for økt likviditet. Styret gir direktøren fullmakt til å søke Helse Nord RHF om økt kredittramme/likviditet. 3. Styret ber om at det til neste styremøte fremlegges en samlet og detaljert investeringsrapport pr. prosjekt og år, og at det iverksettes full investeringsstopp ut Vi må sikre oss at eierforholdet til tiltakene og medvirkning fra ansatte er på avdelingsnivå. Enstemmig vedtatt. 2 3

5 Sak 56/2008 Boligforvaltning i Helse Finnmark HF Tilrådning: Direktørens endrede tilrådning: Styret tilrås å fatte følgende vedtak: 1. Styret for Helse Finnmark HF gir sin tilslutning til strategisk dokument med forvaltningsplan og tiltak. 2. Styret for Helse Finnmark HF gir sin tilslutning til at inntil 21 boligenheter kan selges jfr. vedlegg 4 Nærmere omtale av boligenhetene som foreslås solgt. 3. Salg av boligenhetene skal skje til markedspris. 4. Styret ber adm. dir. komme tilbake med en samlet behovsvurdering på de ulike lokasjoner, og om eksisterende boligmasse er i samsvar med disse behovene. Herunder vedlikeholdsplan. 5. Dersom salgene gir en vesentlig mindre salgssum enn fremstilt i vedlegg 4 Nærmere omtale av boligenhetene som foreslås solgt, forelegges dette for styret til ny behandling. 6. Saken oversendes Helse Nord RHF med anmodning om godkjennelse av salg av 21 boligenheter. Under forutsetning av godkjenning fra Helse Nord RHF, gis adm. dir. fullmakt til å forstå salg av 21 boligenheter. Vedtak: 1. Styret for Helse Finnmark HF gir sin tilslutning til strategisk dokument med forvaltningsplan og tiltak. 2. Styret for Helse Finnmark HF gir sin tilslutning til at inntil 21 boligenheter kan selges jfr. vedlegg 4 Nærmere omtale av boligenhetene som foreslås solgt. 3. Salg av boligenhetene skal skje til markedspris. 4. Styret ber adm. dir. komme tilbake med en samlet behovsvurdering på de ulike lokasjoner, og om eksisterende boligmasse er i samsvar med disse behovene. Herunder vedlikeholdsplan. 5. Dersom salgene gir en vesentlig mindre salgssum enn fremstilt i vedlegg 4 Nærmere omtale av boligenhetene som foreslås solgt, forelegges dette for styret til ny behandling. 6. Saken oversendes Helse Nord RHF med anmodning om godkjennelse av salg av 21 boligenheter. Under forutsetning av godkjenning fra Helse Nord RHF, gis adm. dir. fullmakt til å forstå salg av 21 boligenheter. Enstemmig vedtatt. 3 4

6 Sak 57/2008 Renovering Kirkenes sykehus status prosjekt idèfase Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark gir sin tilslutning til det foreliggende styringsdokument for prosjektet Renovering av Kirkenes sykehus. 2. Styret tar status for prosjektet Renovering av Kirkenes sykehus status idéfase til orientering. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark gir sin tilslutning til det foreliggende styringsdokument for prosjektet Renovering av Kirkenes sykehus. 2. Styret tar status for prosjektet Renovering av Kirkenes sykehus status idéfase til orientering. Enstemmig vedtatt. Sak 58/2008 Styremøter i Helse Finnmark HF i 2009 Tilrådning: Vedtak: Styret for Helse Finnmark HF godkjenner forslag til datoer og sted for styremøter i Helse Finnmark HF i 2009: februar 2009 i Kirkenes april 2009 i Hammerfest juni 2009 i Alta september 2009 i Tromsø (styreseminar) oktober 2009 telefonstyremøte (2. tertialrapport) oktober i Kirkenes desember 2009 i Hammerfest Styret for Helse Finnmark HF vedtar møteplanen for 2009 med de endringer som kom frem på møtet. Enstemmig vedtatt. Sak 59/2008 Oppfølging av styresak 28/2008 Båtambulanse, behandles unntatt offentlighet, jf. Offl. 6, annet ledd Tilrådning: Vedtak: Saken legges frem til drøfting i styret. Styret gir adm. dir. fullmakt til videre fremdrift i saken i henhold til de føringer som ble gitt under behandlingen. Enstemmig vedtatt. 4 5

7 Sak 60/2008 Lønnsjustering adm. direktør, behandles unntatt offentlighet, jf. Offl. 5a/13.1 Vedtak: Lønnen til adm. dir. justeres fra kr til kr med virkning fra 01.juli Enstemmig vedtatt. Sak 61/2008 Referatsaker Tilrådning: Vedtak: Styret for Helse Finnmark HF tar referatsakene til orientering Styret for Helse Finnmark HF tar referatsakene til orientering med de merknadene som fremkom på møtet. Enstemmig vedtatt. Møtet ble avsluttet klokken Protokoll godkjent av styreleder Ketil Holmgren i etterkant av styremøte Neste styremøte avholdes i Hammerfest 16. desember Laila Hansen Referent 5 6

8 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16. desember 2008 Saksbehandler: Tove kronstad Sundstrøm Sak nr: 65/2008 Navn på sak: Revisjonsrapport 2. tertial muntlig orientering Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF tar revisjonsrapport 2. tertial til orientering Vedlegg: 1. Oppsummering av revisjon 2. tertial 2008 Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 65/2008 Revisjonsrapport 2. tertial 7

9 Helse Finnmark HF Oppsummering av revisjon 2. tertial

10 Innledning Innhold Innledning Oppsummering Spesielle poster vi vil kommentere Skjønnsmessige poster Vedlegg Distribusjon Rapporten er oversendt til: Adm. dir. i Helse Finnmark Formål Rapporten bygger på det arbeidet vi har gjort ifm gjennomgang av saldobalanse pr Vår gjennomgang er i hovedsak begrenset til forespørsler til selskapets personale og analytiske kontrollhandlinger rettet mot regnskapsmaterialet og gir derfor en mindre grad av sikkerhet enn en ordinær revisjon som foretas ifm årsregnskapet. Vi understreker at vårt arbeid ikke medfører en full gjennomgang av foretakets interne kontrollrutiner Forutsetninger og begrensninger Rapporten skal kun benyttes av foretaket internt og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke. Rapporten er ment som en oppsummering av vårt arbeid. Vi viser for øvrig til avtalte ansvarsbegrensninger i henhold til engasjementsbrevet. Rapporten er distribuert til: Adm. dir i Helse Nord Styret ved styrets leder i Helse Nord John Giæver Statsautorisert revisor Tove Kronstad Sundstrøm Statsautorisert revisor Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

11 Oppsummering pr. 2. tertial Avstemming av balanseposter: For de avstemmingene som vi har gjennomgått, er kvaliteten gjennomgående god En post er ikke avstemt i 2008 (se bak) Ifm avstemming av konti er feil oppdaget, og vil bli korrigert i 3. tertial (se bak) Internkontroll: Basert på vår gjennomgang har vi ikke identifisert vesentlige svakheter ved internkontrollen i foretaket, men vi har enkelte kommentarer (se bak) Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

12 Oppsummering pr. 2. tertial Følgende post er ikke avstemt: Refusjon syke og fødselspenger (9,4 mill) Feil som håndteres i senere periode: Kostnadsføring pga ny beregning ifm avsetning ferie og avspasering: 0,7 mill Kostnadsføring overlegepermisjon: 1,2 mill Kommentarer vedr Internkontroll: Enkelte konti var ikke avstemt før rapportering (se etterfølgende sider) og ifm avstemming ble det avdekket feil som håndteres i senere perioder Ingen overordnet gjennomgår avstemmingsarbeidet Det er en del differanser mellom Agresso (regnskap) og NLP (lønn) som må følges opp (reiseforskudd, negativ lønn/trekk når ansatt er i permisjon, lønnsforskudd) Bør sikre tilstrekkelig oppfølging av sykepenger løpende for å sikre at foretaket får det de har krav på. Dette gjelder også DIPS og kundefordringer Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

13 Spesielle poster; Pensjon Beregning fra aktuar for 2008, vil medføre justering av endelig pensjonskostnad for inneværende år i 3. tertial Vi vil delta på planlagt møte med aktuar sammen med RHF/HF for å diskutere forutsetninger som legges til grunn for beregningene Mottatt betaling fra HN, er justert inn i ramme Anleggsmidler: Ikke utarbeidet samlet investerings- og vedlikeholdsplaner. Viktig ift å vurdere behov for nedskrivninger Enkelte prosjekt er ikke fulgt opp mot ansvarlig person. Bør gjøres i forkant av årsavslutning Lavt nivå på vedlikehold i påvente av nybygg/utbedring (Hammerfest) Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

14 Spesielle poster: Lager Har ikke talt opp lager tilsvarende 1,5 mill (Lab-lager Hammerfest), av totalt lager på 8,9 mill Har utfordring knyttet til avstemming Clockwork - hovedbok Ikke uttatt ferie/avspasering Videreføring fra (-11,3 mill) Har nå i etterkant etteregnet og vil justere med 0,7 mill Poliklinisk ISF Overgang fra POLK til ISF i Utgjør 9 mill pr. 2. tertial Usikkerhet knyttet til endelig krav som godtas. Avklaring fra HOD ventes Beregning viser at foretaket pr. 2. tertial ligger etter budsjett med 2,9 mill Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

15 Spesielle poster: Lønnsoppgjør 2007 Fortsatt noen forbund hvor beregning og utbetaling ikke er foretatt. Vil få effekt i 3. tertial Overlegepermisjon (19,9 mill) Skulle vært avsatt ytterligere 1,2 mill Refusjon syke- og fødselspenger (9,4 mill) Ikke avstemt i 2008 Avsetning tap på krav (2,9 mill) Økt med 170 siden årsskiftet Kr 1,8 mill er eldre enn 3 mnd Posten inneholder avsetning for vannskade 730, sykepenger 563, DIPS 90 Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

16 Skjønnsmessige avsetninger Regnskapspost (tall i MNOK) Kommentar pr 2. tertial Pasienter under behandling 0,0 0,0 0,0 Ingen beregning pr. 1. tertial (forventer en avsetning) Pr er det naturlig at saldo er 0 Netto pensjonsmidler/ (-forpliktelse) 48,5-42,6-3,0 33,7-48,5-3,0 33,7-48,5-3,0 Pensjonsforpliktelse er beregnet med utgangspunkt i forpliktelse pr samt at budsjettert kostnad og betalinger for 2008 er hensyntatt Har fått med 180 nye personer ifm overtakelse ambulansepersonell Det er ikke registrert nye tilfeller vedr. feil fra tidligere år Ikke uttatt ferie/avspasering -7,0-11,4-11,4 Vi har fått opplyst at avsetning bygger på vurderinger som er foretatt pr Basert på at dette er en vesentlig post, vil det være av avgjørende betydning at foretaket har system som håndterer løpende oppdatering Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

17 Skjønnsmessige avsetninger Regnskapspost (tall i MNOK) Kommentar pr. 2. tertial Overlegepermisjon (kto 2182) -11,9-18,0-20,0 Uttaket er beregnet iht det som er dokumentert fra avdelingene. Ikke innehentet opplysninger i forbindelse med tertialavslutingen, men per er det faktisk uttak som ligger til grunn for beregningen av hvor mye den enkelte lege hadde til gode Norsk pasientskadeerstatn. (kto 2181) -2,4-2,4-2,4 Avsetningen er basert på kostnad for siste 3 år Burde tatt en vurdering ut fra; uavsluttede saker x gjennomsnittlig utbetaling 3 siste år + snitt utbetaling siste 3 år (for å fange opp ikke kjente saker) Påløpte kostnader (kto 2995) -43,0-19,0-33,5 Dette er en samlekonto for alle påløpte kostnader og vi anser dette for å være en skjønnsmessig post. Rutinen er at det tas ut rapporter fra Basware og alle vesentlige faktura gjennomgås og vurderes mtp avsetning Avstemmingsposten er dokumentert, men i enkelte tilfeller er det behov for muntlig supplering for å kunne etterprøve Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

18 Vedlegg Andre forhold Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

19 Andre forhold; Annet Kommentar Brev fra revisor vedr 2007 Fortsatt åpne punkter. Hovedsakelig punkter som er innspill til forbedringer men som ikke er vurdert kritiske ift å få et riktig regnskap Revisjonsrapport 1. tertial 2008 Fortsatt åpne punkter. Hovedsakelig punkter som er innspill til forbedringer men som ikke er vurdert kritiske ift å få et riktig regnskap Side Tertialrevisjon Helse Finnmark 2. tertial

20 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16. desember 2008 Saksbehandler: Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi Sak nr: 66/2008 Navn på sak: Resultat- og tiltaksrapport pr. 10/2008 og status investeringer per 2008 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF er tilfreds med at de somatiske klinikkene har aktivitetsresultatet er i tråd med plan og at psykisk helsevern og rus har økt aktivitetsnivået i henhold til opptrappingsplanen. 2. Styret er ikke tilfreds med at tiltak for 2008 ikke har hatt effekt som planlagt og at den negative resultatutviklingen fortsetter. Styret krever at en betydelig andel av tiltak for 2009 må ha effekt fra starten av året, i motsatt fall må alternative tiltak utarbeides umiddelbart. Vedlegg: 1. Saksfremlegg 2. Regnskapsrapport desember Økonomirapportering (ØBAK) pr. oktober Status investeringsprosjekter 2008 (ettersendes) Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 66/2008 Resultat- og tiltaksrapport 19pr. 10/2008 og status investeringer per 2008

21 Saksbehandler: Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi Styresak 69/2008 Resultat- og tiltaksrapport per 10/2008 og status investeringsmidler 2008 Bakgrunn Styrets behandling av resultat- og tiltaksrapport per oktober Resultat oppsummering REGNSKAP Pr REGNSKAP Pr BUDSJETT Pr AVVIK ÅRSBUDSJETT 2008 Regnskapet hittil i år viser et negativt avvik fra budsjett på 58,8 mill. kr. Dette innebærer et avvik på 15,1 mill. kr i fht budsjett. Det er fortsatt lønnskostnadene som er for høye, og avviket hittil i år er på 28,1 mill. kr. Klinikk Hammerfest har hittil i år et avvik på 13,1 mill. kr, hvorav avviket denne måneden er på 3,5 mill. kr. Avviket skyldes hovedsakelig økte variable lønnskostnader. Avviket fordeler seg på de fleste avdelinger, med størst avvik på intensivavdelingen. Klinikk Kirkenes har et avvik på 18,2 hittil i år (ekskl. prehospitale tjenester), hvorav avviket denne måneden er på 2,0 mill. kr. Også her knytter avviket seg i hovedsak til økte variable lønnskostnader. Det er fortsatt intensivavdelingen som utgjør den største utfordringen. Prehospitale tjenester har et avvik på 18,6 mill. kr pr. oktober, hvorav avviket er på 2,4 mill. kr denne måneden. Den forventede reduksjonen i variable lønnskostnader har dermed ikke gitt de forventede resultater etter at 25 fra ambulanseskolen er ansatt. Klinikk Psykisk helsevern og rus drifter i hht. plan både mht. økonomi- og aktivitetsutvikling. Prognose Inntekt Varekostnad, inkl. innleie Lønn inkl pensjon Andre driftskostnader Avskrivninger Finans Brutto driftsutgifter Res

22 Pasienttransport har ikke uventet et negativt avvik denne måneden. Dette skyldes i hovedsak flat budsjettering av inntekter og kostnader. Drift har et negativt avvik på 6,5 mill. kr hittil i år. Dette skyldes i stor grad økte kostnader til strøm og brensel, høyere IT kostnader fra Helse Nord IKT, samt overforbruk mht. nødvendige vedlikeholdskostnader ved sykehusene. Eiendomsforvaltningen har hittil i år et negativt avvik på 6,1 mill. kr. I budsjettet for 2008 var det lagt inn et avkastningskrav på boliger på 7,1 mill. kr. På grunn av juridiske bindinger har det ikke vært mulig å øke leieinntektene fullt ut i Justering av leieinntektene har skjedd gradvis innenfor gjeldende lovverk. Årsestimatet er av forsiktighetshensyn justert opp med 10 mill. kr til 73 mill kroner over budsjettert nivå. Justering av årsestimatet er gjort på andre driftskostnader med bakgrunn i økte takster på flyog drosjetransport av syke, betydelig høyere kostnader til strøm og brensel og høyere IT kostnader fra Helse Nord IKT Tiltaksplanen Tiltaksplanen er revidert på grunnlag av styrets vedtak i styresak 39/ august Oversikt tiltak 2008 september, tall i Økonomiske krav Forventet årseffekt hele tusen tiltak Avvik fra Krav Generell effektivisering Hammerfest Organisatoriske endringer Hammerrfest styresak 39/2008 turnusforbedringer Styresak 39/2008 reduksjon 3 stillinger Sum tiltak Hammerfest Generell effektivisering Kirkenes Organisatoriske endringer Kirkenes styresak 39/2008, turnusforbedringer Styresak 39/2008 reduksjon 3 stillinger Sum tiltak Kirkenes Tiltak stab/støtte Tiltak drift AMK reduksjon Tiltak ambulanse Supplerende tiltak ambulanse Tiltak psykiske helsevern styresak 39/2008 turnusforbedringer Sum tiltak Psykisk helsevern og rus Sum Totalt Tiltaksplanens effekt på økonomi pr. oktober er beregnet til 25,6 mill.kr dvs. 38 % av budsjetterte tiltak (hittil i år). For 2008 har HF tiltak for 70,4 mill.kr inkludert nye tiltak vedtatt i styresak 39/2008. Forventet årseffekt av tiltakene beregnes til 36 mill. kr. Nye tiltak vedtatt i styresak 39/2008 er innarbeidet i tiltaksplanen men vil i begrenset grad få effekt i Investeringer Investeringsrammen er i ,0 mill., kr. i tillegg er det overført ubrukte midler fra perioden på 16,2 mill kr. dvs. en ramme på 70,2 mill. kr. Det er ikke innvilget investeringsmidler utover tildelt ramme. Det har vært overskridelse av investeringsrammen på noen av de store investeringsprosjektene. En gjennomgang over inngåtte forpliktelser og gjenstående arbeider på 2 21

23 investeringene tilsier at Helse Finnmark ikke vil overskride investeringsrammen i Vedlagt følger statusoversikt over investeringsprosjekter. Likviditetsutvikling Foretaket har en trekkramme på 450 mill kr. Likviditeten er svært anstrengt, og Helse Nord har innvilget forskuddslikviditet. Sykefravær og årsverksutvikling Sykefraværet i september ligger på 7,8 %. Gjennomsnittlig sykefravær pr. september 2008 er 9,6 %. Måltallet for Helse Finnmark er et sykefravær på 8 %. Det er forbrukt 1540 månedsverk i oktober, noe som er en betydelig nedgang fra måneden før dvs. 92. Pr. november har Helse Finnmark følgende fordeling av antall ansatte. Klinikknavn Administrasjon 86 78,5 74,9 Drift 137,9 131,4 115,8 Klinikk Hammerfest 453,8 448,7 456,5 Klinikk Kirkenes ,6 340,8 Prehospitale tjenester 16, ,4 Klinikk psykisk helsevern og rus ,8 Sum antall ansatte 1 351, , ,20 Endring fra året før 21,50 161,00 Årsverksreduksjonen i driftavdelingen skyldes overføring av barnehager til kommune. Reduksjonen i klinikk Kirkenes har sammenheng med at Intensivavdelingen og AMK er splittet, og årsverk knyttet til AMK er overført til Prehospitale tjenester i I tillegg til investeringsstopp vedtatt i styresak 55/2008, har direktøren iverksatt ansettelsesstopp i drifts- og personalavdelingen. Aktivitet og DRG-poeng OPPNÅDD 2007 OPPNÅDD 2008 PLANTALL 2008 AVVIK Avvik I % Pr. oktober Antall avdelingsopphold somatikk ,1 Antall DRG poeng somatikk ,5 Polikliniske konsultasjoner somatikk ,2 Liggedøgn voksenpsykiatri (VPP) ,0 Polikliniske kons. Voksenpsykiatri (VPP) ,0 Polikliniske kons. Barneog ungd.psyk (BUP) ,3 Aktivitetstallene viser at Helse Finnmark har aktivitet som budsjettert. Dette vises også på inntektssiden. Fortsatt viser tallene en positiv trend mht. at avdelingsopphold/liggedøgn går ned 3 22

24 både innenfor somatikken og psykisk helsevern noe som er i tråd med føringer. Til tross for forsinkelse i ferdigstillelse av ungdoms- og barnepsykriatrisk behandlingshjemmet i Karasjok ligger aktivitetstallene for BUP over plantall, og også betydelig over 2007 nivå. Helse Finnmark har altså så langt i 2008 lykkes med å øke aktivitetsnivået innenfor området psykisk helsevern og har gjennomført en opptrapping i hht. plan. Indeks for DRG-poeng per opphold: Oppnådd Per sep. Per okt. Plan Klinikk Hammerfest 0,87 0,88 0,88 Klinikk Kirkenes 0,93 0,93 0,93 DRG-aktiviteten er i hht. plantall ved begge de somatiske klinikkene. Samtidig har det vært arbeidet godt med den medisinske kodingen. Det har vært gjennomført kursing i regi av Analysesenter AS og Helse Finnmark har hatt kompetanseoppbygging av egne personer med ansvar for oppfølging av den medisinske kodingen. Avslutning Resultatutviklingen så langt i 2008 er fortsatt negativ, og det ser ut til at den negative trenden fortsetter. Det er et stort trykk på planlegging og gjennomføring av tiltak. På grunn av ytterligere forverring av resultatet er likviditeten svært anstrengt. 4 23

25 Økonomirapport nr 10. oktober 2008 Innhold 1.1 Økonomi Resultat Gjennomføring av tiltak Driftskostnader Finansposter Investeringer Likviditetsutvikling Personal Sykefravær Årsverksutvikling Aktivitet Somatikk Psykisk helse Rusomsorg...9 Utarbeidet av: Rådgiver Ståle Aarseth 1 24

26 1.1 Økonomi Resultat Oppsummering: overordnet vurdering av den økonomiske situasjon og utvikling per oktober. Regnskapet hittil i år viser et negativt avvik fra budsjett på 58,8 mill kr (jf tabell). Dette innebærer en svekkelse av resultatet fra forrige mnd på 15,1 mill kr sett i forhold til budsjett. Ser en på avviket hittil i år er det særlig lønn som skiller seg ut med et negativt budsjett avvik på 28,1 mill kr. Klinikk Hammerfest og Kirkenes har ikke nådd målsettingen om å redusere sykefraværet og redusere bruken av overtid (avvik henholdsvis 13,1 mill kr og 36,8 mill kr). Ved de somatiske klinikkene er det fortsatt store utfordringer med hensyn til intensivavdelingene. Prehospitale tjenester har hittil i år et negativt avvik på 18,6 mill kr, hvor avviket hovedsakelig knytter seg til overforbruk på lønnskostnader. Når det gjelder andre driftskostnader har en hittil fått et avvik på 15,4 mill kr pga økte takster på fly- og drosjetransport gjennom året, samt betydelig høyere energi- og IT-kostnader. I tillegg er kostnader til nødvendig vedlikehold ved sykehusene og boliger over budsjett. Klinikk psykisk Helsevern og rus driver fortsatt innenfor sine rammer og i henhold til plan. Aktiviteten er økende både i fht. året før og øker også mer enn plantall for Helse Finnmark har justert årsestimatet opp til 73 mill kr over budsjettert nivå, dvs. en økning på 10 mill kr fra september. Justering av årsestimatet er gjort på andre driftskostnader med bakgrunn i økte takster på fly- og drosjetransport, betydelig høyere kostnader til strøm og brensel og høyere IT kostnader fra Helse Nord IKT. Tabell 1: Regnskap og budsjett pr.oktober 2008 (Alle tall i hele Inntekter = - /Kostnader = +) REGNSKAP Pr REGNSKAP Pr BUDSJETT Pr AVVIK ÅRSBUDSJETT 2008 Prognose Inntekt Varekostnad, inkl. innleie Lønn inkl pensjon Andre driftskostnader Avskrivninger Finans Brutto driftsutgifter Res

27 Vurdering av resultat siste måned og tilsvarende måned i fjor og budsjett. Resultatet for oktober mnd er 15,1 mill kr svakere enn budsjettert. Tilsvarende var avviket for oktober 2007 negativt med 10,5 mill kr. Det som i størst grad har gitt negativt avvik denne mnd er 4,5 mill kr merforbruk på syketransport samt høyt forbruk på lønn. Klinikk Kirkenes har et merforbruk på 4,4 mill kr hvorav prehospital tjeneste utgjør 2,4 mill kr. Klinikk Hammerfest har et merforbruk på 3,8 mill kr denne mnd. Drift har et merforbruk på 2,3 mill kr denne mnd hvorav 0,4 mill kr skyldes boligforvaltning. På drift har det vært store kostnader knyttet til IKT- tjenester fra Helse Nord denne mnd og høyt forbruk på innkjøp/kontrakter medisin teknisk utstyr samt energikostnader, som har økt med 40 % i forhold til budsjettert Vurdering av estimat for året mot godkjent styringsmål. Redegjørelse av tiltak ved avvik fra styringsmål. Pr. oktober er estimatet justert opp med 10 mill kr til å bli 73 mill kr svakere enn styringsmålet som er 18,3 mill kr. Det er en forutsetning at driftsnivået på ambulanse må ned for at prognosen skal holdes, at vi greier å holde kostnadene nede på syketransport og at vi får kontroll med bruken på lønn Gjennomføring av tiltak Status for gjennomføring av tiltaksplan. En vurdering av tiltakenes måloppnåelse og tiltak ved avvik. Realiserte omstillingstiltak per utgangen av oktober er 25,6 mill kr eller 38 % i prosent av budsjett. Årsestimatet på tiltak er at vi vil nå rundt 50 % av målsettingen eller ca 35 mill kr for Det vil ikke være mulig å oppnå den budsjetterte driftsforbedringen i ambulansedriften i år. Ambulansedriften har hatt store utfordringer med vakante stillinger gjennom hele året. På grunn av dette har det vært et overforbruk på overtid hittil i år. Pr. september er alle stillinger besatt etter at ambulanseskolen er avsluttet. Til tross for at pasienttransport denne måneden har et avvik på i overkant av 4 mill kr forventes fortsatt effekt av tiltak på 5 mill kr som tidligere anslått. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til dette anslaget pga. flat budsjettering gjennom året. Det arbeides med å få effekt av iverksatte tiltak i boligforvaltningen parallelt med at ny forvaltningsplan og nye tiltak er utarbeidet. Det vil ikke være mulig å oppnå effekt på mer enn 46 % av budsjetterte tiltak på boligforvaltningen i år pga juridiske bindinger med løpende leiekontrakter, etterslep med vedlikehold og innføring av nye oppfølgingssystemer. Ved Klinikk Kirkenes og Hammerfest vil en del av tiltakene gi effekt, mens store tiltak som stabilisering bemanning, redusert sykefravær og bruk av overtid og innleie fra firma ikke har nådd målsetting. Ved Klinikk Kirkenes har det vært store utfordringer med hensyn til intensivavdelingen og rekruttering og oppdekking av vakter. Samt at begge de somatiske klinikkene har hatt høyt langtidsfravær knyttet til legetjenesten, noe som har medført høye kostnader. Nye tiltak er innarbeidet i tiltaksplanen men vil i begrenset grad få effekt i Basisramme Basisrammen per september 2008 avviker ikke fra budsjett. Det forventes ingen avvik i

28 ISF egne pasienter I oktober var det et negativt avvik på 0,2 mill kr. Hittil i år er det et positivt avvik på 1,2 mill kr. Årsestimat er lik budsjett ISF somatisk poliklinisk aktivitet Inntektene i oktober ligger på 1,6 mill kr som er 0,1 mill kr lavere enn budsjett. Hittil i år har vi et negativt avvik på 3,4 mill kr. Direktoratet har lagt om systemet for disse inntektene og utgangspunktet er at dette ikke skal gi noen faktiske inntektsendringer. Det er likevel usikkerhet om hvilke faktiske effekter dette vil få. Helse Finnmark har i likhet med mange andre foretak hatt problemer med å gjøre disse oppgjørene, og fristen for endelig koding for 1.tertial var utsatt til 2.tertial. Helse Finnmark har gjennomført kodingen innenfor fristen Gjestepasientinntekter Gjestepasienter inntekter i oktober ligger 0,4 mill kr over budsjett. Hittil i år ligger inntektene 0,6 mill kr under budsjett Polikliniske inntekter Polikliniske inntekter ligger i oktober 0,3 mill kr over budsjett. Hittil i år er inntektene 1,5 mill kr over budsjett Laboratorie- og radiologiinntekter Inntektene i oktober er som budsjettert. Hittil i år er inntektene 0,5 mill kr under budsjett. Årsestimatet opprettholdes Øremerkede tilskudd psykisk helsevern (opptrapping psykiatrien 3350) Inntektene i oktober var 2,4 mill kr under budsjett. Hittil i år er inntektene 8,7 mill kr under budsjett. Inntektsføringen av disse midlene skal ikke være mer enn reelt forbruk av øremerkede tilskudd Andre øremerkede tilskudd Inntektene i okt var 0,4 mill kr over budsjett. Hittil i år er inntektene 4,4 mill kr over budsjett Andre driftsinntekter Inntektene i oktober var 0,3 mill kr under budsjett. Hittil i år er inntektene som budsjettert Driftskostnader Kjøp av offentlige helsetjenester Det er kjøpt offentlige helsetjenester for 6,9 mill kr i oktober. Dette er 0,1 mill kr under budsjett. Hittil i år er det kjøpt for 7,9 mill kr under budsjett. Dette må ses i sammenheng med bruken av private helsetjenester. I noen tilfeller skyldes forskyvningen at institusjoner har blitt klassifisert annerledes, f.eks. har Lovisenberg Diakonale sykehus nå blitt ført som privat institusjon. 4 27

29 Kjøp av private helsetjenester (art ) Det er kjøpt private helsetjenester for 0,4 mill kr i september. Hittil i år er det brukt 14,2 mill kr noe som er 7,9 mill kr over budsjett. Til sammenligning var det kjøpt private helsetjenester pr. oktober 2007 for 18,5 mill kr. Overforbruk på kjøp av private helsetjenester må sees i sammenheng med mindre forbruk på kjøp av offentlige helsetjenester jf ovenfor Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen I oktober ble det brukt 0,8 mill kr under budsjett. Hittil er det brukt 85,5 mill kroner som er 1,1 mill kr under budsjett Innleid arbeidskraft (fra firma) I oktober er det brukt 2,2 mill k på innleid arbeidskraft som er 1,6 mill kr over budsjett. Hittil i år er det brukt 15,0 mill kr som er 8,7 mill kr over budsjett. Dette skyldes bl.a. høyt langtidssykefravær, rekrutteringsproblemer og vanskeligheter med å dekke opp bemanning. Pr oktober 2007 var det brukt 10 mill kroner. Årsestimatet er justert opp med 7 mill kr Lønn til fast ansatte Lønn til fast ansatte i oktober var 1,6 mill kr over budsjett. Hittil i år er det brukt 523 mill kr. Dette er 21,3 mill kroner over budsjett. I 2007 brukte vi 434 mill kr i samme periode. Årsestimatet er oppjustert opp med 23 mill kr Overtid og ekstrahjelp I oktober ble det brukt 5,9 mill kr til overtid og ekstrahjelp dette er 3,4 mill kr over budsjett.. Hittil i år er det brukt 48,5 mill kr, dette er 25,4 mill kr over budsjett. For samme periode i 2007 ble det brukt 40,0 mill kr. Årsaken til overforbruket hittil i år skyldes bl.a. høyt sykefravær, høyt forbruk i ambulansetjenesten og problemer med å få på plass bemanning i intensivavd. Kirkenes. Årsestimatet er oppjustert med 16 mill kr Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Pensjonskostnadene i oktober var som budsjettert. Hittil i år er kostnadene som budsjettert Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft I oktober fikk Helse Finnmark 2,9 mill kr i refusjoner. Hittil i år har vi fått 34,2 mill kr tall for tilsvarende periode 2007 var 31,4 mill kr. Årsestimatet er justert med 21 mill kr Annen lønn Det ble brukt 3,3 mill kr i oktober, dette er 1,4 mill over budsjett. Hittil i år er det brukt 25,9 mill kr, som er 2,5 mill over budsjett. Årsestimatet opprettholdes. De største postene under annen lønn består av trekkfritt stipend, kurs/seminar (reise), arbeidsgiveravgift utland (hovedsakelig til Sverige), kostnader til kurs/seminar, husleie personalbolig, flyttegodtgjørelse og yrkesskadeforsikring Avskrivninger og nedskrivning I oktober var avskrivningene på 6,4 mill kr, dette er 0,2 mill over budsjett. Hittil i år er det avskrevet for 59,5 mill kr dette er 3,1 mill kroner under budsjett. Foretaket iverksetter investeringer ut over i året, og avskrivningsnivået vil derfor stige opp til det budsjetterte. 5 28

30 Andre driftskostnader Andre driftskostnader i oktober var 6,8 mill kr over budsjett. 4,5 mill kr skyldes økte kostnader syketransport. Hittil i år er det brukt 268 mill kr som er 15,8 over budsjett. Årsestimatet er oppjustert med totalt 19,2 mill kr Finansposter Finansresultatet for oktober er 1 mill kr svakere enn budsjettert. Per oktober har Helse Finnmark netto finanskostnader på 19,3 mill kr, dette gir et negativt budsjettavvik på 3,5 mill kr. Kostnadene har økt med 5,3 mill kr i forhold til forrige år. Dette skyldes økt rentenivå og høyere trekk på kassekreditt. Årsestimatet er justert med 4 mill kr Investeringer Helse Finnmark HF har i 2008 fått tildelt en ramme til investeringer på 54,0 mill kr, og i tillegg er det overført ubrukte midler fra perioden på 16,2 mill kr. Helse Finnmark har nå fordelt alle investeringskostnadene i 2009 på prosjekter. Per oktober har det vært foretatt investeringer for 69,7 mill kr i 2008 som følge av overskridelse av investeringsrammen på noen prosjekter. De største investeringspostene gjelder overtakelsen av ambulansestasjoner, Ungdom og behandlingshjem Karasjok 2, CT Kirkenes og ombygging av lokale VVP bygg Hammerfest. Styret har nå vedtatt investeringsstopp på nye prosjekter ut året Likviditetsutvikling Det er nå iverksatt investeringsstopp på nye prosjekter ut Foretaket har over år samlet opp et stort trekk på kassekreditten. Underskuddet er samlet opp over flere år, og er nå i realiteten et permanent lån. Foretaket har en trekkramme på 450 mill kroner. Per 7. november utgjør ubenyttet kreditt 6,8 mill kr. Likviditeten er svært anstrengt og forskuddslikviditet er overført fra Helse Nord. 1.2 Personal Sykefravær Sykefraværet for september ligger på 7,8 %. Sykefraværet har gått noe ned de siste månedene og ligget under målet på 8 %. Pr. september ligger snittfraværet for 2008 på 9,6 %. Vi viser til omtale i 2 tertial rapport over de mange tiltak det jobbes med på personal, HMS for å få ned fraværet Årsverksutvikling Det er forbrukt 1540 mnd verk i oktober. Bemanningen ved sykehusene er holdt stabil i 2008, det har vært økning i forbindelse med overtakelsen av ambulansen og opptrappingsplan psykisk helsevern. Overdragelse av de to barnehagene til kommunen har gitt en reduksjon av månedsverk i Aktivitet Oversikt utvalgte aktivitetstall per utgangen av oktober 2008 (aggregert). 6 29

31 OPPNÅDD 2007 OPPNÅDD 2008 PLANTALL 2008 AVVIK Avvik I % Pr. oktober Antall avdelingsopphold somatikk ,1 Antall DRG poeng somatikk ,5 Polikliniske konsultasjoner somatikk ,2 Liggedøgn voksenpsykiatri (VPP) ,0 Polikliniske kons. Voksenpsykiatri (VPP) ,0 Polikliniske kons. Barneog ungd.psyk (BUP) , Somatikk Aktiviteten ved de somatiske klinikkene fortsetter å være god. I september ligger antallet konsultasjoner 463 over plantall. Hittil i år ligger Helse Finnmark 1409 konsultasjoner over målsettingen og det har vært en økning på 863 fra Aktivitet i DRG poeng ligger for oktober 40 over plantall og hittil i år ligger vi litt over plantall. Antall avdelingsopphold har gått ned i forhold til 2007 og en ligger 833 under plantall. Helseforetaket har lyktes med å øke antall konsultasjoner, samtidig som avdelingsoppholdene har gått ned. 7 30

32 DRG aktivitet klinikk Hammerfest / klinikk Kirkenes Klinikk KS 2008 Klinikk KS 2007 Klinikk KS 2006 Klinikk HS 2008 Klinikk HS 2007 Klinikk HS Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Den totale DRG aktiviteten ligger per oktober på 9068 poeng dette er en økning på 382 poeng (4,5 %) sammenlignet mot oktober DRG aktiviteten for oktober ligger 40 poeng over plantall. Grafen over viser utviklingen i DRG aktivitet for de 2 klinikkene sammenlignet med de to siste årene. Til tross for langtidssykemelding for leger har Klinikk Kirkenes en aktivitet i oktober som ligger over de to siste årene. Ved Klinikk Hammerfest har 2 leger ved medisinsk avdeling vært i forlenget utdanningsløp og DRG-aktiviteten har vært betydelig lavere enn planlagt. Samtidig har DRG-aktiviteten ved ortopedisk avdeling vært betydelig over plan slik at klinikken totalt sett vil ligge tilnærmet i hht. plan. I tillegg til god aktivitet har det gitt resultater på DRG at det har vært arbeidet godt med den medisinsk koding ved begge klinikkene. Det har vært gjennomført kursing i regi av Analysesenter AS, og Helse Finnmark har hatt 8 31

33 kompetanseoppbygging av egne personer med ansvar for oppfølging av den medisinske kodingen. Indeks for DRG-poeng per opphold: Oppnådd Per sep. Per okt. Plan Klinikk Hammerfest 0,87 0,88 0,88 Klinikk Kirkenes 0,93 0,93 0,93 For oktober ligger begge klinikkene i henhold til plantall med henholdsvis 0,88 per opphold ved Klinikk Hammerfest og 0,93 ved Klinikk Kirkenes Psykisk helse Aktivitetsutviklingen innen BUP Hittil i år har det vært polikliniske konsultasjoner dette er en økning på 1491 konsultasjoner sammenlignet mot samme periode i 2007 (15,3 %). Aktiviteten har ligget høyere enn plantall, for oktober ligger aktiviteten 110 over plantall og så langt i år 864 over plan. Helse Finnmark har så langt i 2008 lykkes med å øke aktivitetsnivået i Barne- og ungdomspsykiatrien som følge av at ledige stillinger er besatt og behandlingskapasiteten er styrket. Helse finnmark har lykkes med å gjennomføre en opptrapping av antall konsultasjoner. Dette tiltross for forsinkelse i bygging og oppstart av ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok Aktivitetsutviklingen innen VOP Hittil i år har det vært polikliniske konsultasjoner i Voksenpsykiatrien en økning på 3412 konsultasjoner sammenlignet med samme periode 2007 (31 %). I oktober var det 1751 konsultasjoner, dette er 446 over plantall. Så langt i år ligger VOP 2297 konsultasjoner over plantall. Antall liggedøgn har gått ned og ligger per utgangen av oktober på dette er 509 døgn lavere enn samme periode 2007 og 3282 lavere enn plantall. Samtlige døgnenheter er nå ferdige med vedtatt ombygging/nybygging. Døgntilbudet i DPS Vest-Finnmark er fra høsten 2008 delt med en deling for rehabiliterings- og langtidsbehandling på Jansnes og utrednings- og korttidstilbud i Alta. Utviklingstrekk ved døgninstitusjonene er redusert liggetid, dvs. økt behandling i hjemmet, samtidig med at pasientgruppen har mer sammensatte og har mer krevende diagnoser Rusomsorg Oktober PLANTALL 2008 AVVIK Antall liggedøgn døgnbehandling Per oktober er antall liggedøgn i Rusomsorgen på 3687 dette er en økning på 890 døgn fra 2007 dvs. 31,8 % økning. Hittil i år har Rusomsorgen 407 flere døgn enn plantall. Dette har klinikken fått til ved å øke antall behandlingsplasser fra 10 til 12 fra høsten 2007 innenfor egen budsjettramme. Det er opprettet et avrusningstilbud i en skjermet bolig på institusjonens område der innskrevne pasienter som er ruset kan avruses. 9 32

34 Økonomirapportering til eier 2008 Helse Finnmark Rapportering 2008 Oktober Alle tall i 1000 og registrert med positivt fortegn (unntatt offentlige tilskudd/refusjoner vedr arbeidskraft) Tall for foretaksgruppen (konsoliderte tall) 2008 RESULTAT 2008 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Akkumulert resultat Basisramme ISF egne pasienter ISF somatisk poliklinisk aktivitet Gjestepasienter Polikliniske inntekter Laboratorie- og radiologiinntekter Øremerkede tilskudd psykisk helsevern Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Ordinært resultat Ekstraord inntekter 0 Ekstraord kostnader 0 Skattekostnad 0 (Års)resultat #I/T #I/T Herav økte pensjonskostnader som følge av endrede økonomiske forutsetninger Resultat jf økonomisk krav fra HOD #I/T #I/T Månedlig budsjettavvik #I/T #I/T Akkumulert budsjettavvik #I/T #I/T Økonomi 08 33

35 2008 ÅRSESTIMAT 2008 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Basisramme ISF egne pasienter ISF somatisk poliklinisk aktivitet Gjestepasienter Polikliniske inntekter Laboratorie- og radiologiinntekter Øremerkede tilskudd psykisk helsevern Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Ordinært resultat Ekstraord inntekter 0 Ekstraord kostnader 0 Skattekostnad 0 (Års)resultat Herav økte pensjonskostnader som følge av endrede økonomiske forutsetninger Resultat jf økonomisk krav fra HOD #I/T #I/T Akkumulert estimatendring #I/T #I/T Estimatendring denne mnd #I/T #I/T Periodisering av estimat 2008 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Akkumulert resultat Resultat Årsestimat Periodisert estimat Økonomi 08 34

36 PERIODISERT BUDSJETT 2008 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Årsbudsjett Basisramme ISF egne pasienter ISF somatisk poliklinisk aktivitet Gjestepasienter Polikliniske inntekter Laboratorie- og radiologiinntekter Øremerkede tilskudd psykisk helsevern Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger 0 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Ordinært resultat Ekstraord inntekter 0 Ekstraord kostnader 0 Skattekostnad 0 (Års)resultat Herav økte pensjonskostnader som følge av endrede økonomiske forutsetninger Resultat jf økonomisk krav fra HOD Resultatavvik per resultatenhet per mnd Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Akkumulert Sum Helse Finnmark Estimert årsresultat per resultatenhet per mnd Budsjett 08 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2008 Estimert budsjettavvik Sum Helse Finnmark Økonomi 08 35

37 Tiltak uten konsekvens er for pasienttilbudet Tiltak med akseptable konsekvens er for pasienttilbudet Mereffekt av tiltak iverksatt tidligere år Sum akseptable tiltak Antatt effekt 1. tertial 2008 Antatt effekt 2. tertial 2008 Antatt effekt 3. tertial 2008 OMSTILLINGSUTFORDRING 2008 Budsjett 2008 Ambulanse forbedring Reduksjon AMK Syketransport Bedre boligforvaltning Reduksjon rus gjesteklienter Sykestueplasser Forbed.klinikk psyk h Forbedring klinikk Kirkenes Forbedring klinikk Hammerfest Forbedring Driftsavd Forbedring stab Reduksjon avskrivninger Sum Helse Finnmark % 17 % 25 % REALISERT OMSTILLING 2008 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Akkumulert Ambulanse forbedring Reduksjon AMK Syketransport Bedre boligforvaltning Reduksjon rus gjesteklienter Sykestueplasser Forbed.klinikk psyk h Forbedring klinikk Kirkenes Forbedring klinikk Hammerfest Forbedring Driftsavd Forbedring stab Reduksjon avskrivninger Sum Helse Finnmark Realisert i % av budsjett 5 % 5 % 5 % -2 % 0 % 0 % 12 % 4 % 3 % 5 % 0 % 0 % 38 % ÅRSESTIMAT FOR REALISERT OMSTILLING 2008 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Ambulanse forbedring Reduksjon AMK Syketransport Bedre boligforvaltning Reduksjon rus gjesteklienter Sykestueplasser Forbed.klinikk psyk h Forbedring klinikk Kirkenes Forbedring klinikk Hammerfest Forbedring Driftsavd Forbedring stab Reduksjon avskrivninger Sum Helse Finnmark i % av budsjettert omstilling 100 % 100 % 100 % 69 % 64 % 64 % 54 % 48 % 47 % 53 % 0 % 0 % Akk av budsjett 1. tertial Mai Juni Juli August Akk av budsjett 2. tertial September Oktober November Desember Akk av budsjet t 3. Akkumulert tertial 2008 REALISERT OMSTILLING 2008 i % AV BUDSJETT Januar Februar Mars April Ambulanse forbedring 8,33 % 8,33 % 8,34 % -25,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,01 % Reduksjon AMK 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 23,81 % 23,81 % 0,00 % 23,81 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 90,91 % 0,00 % Syketransport 14,53 % 14,53 % 14,53 % 14,53 % 174,35 % 0,00 % 0,00 % 14,53 % 14,53 % 0,00 % 10,06 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 23,05 % 97,25 % Bedre boligforvaltning 0,00 % 0,00 % 0,00 % 24,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 11,40 % 0,00 % 15,41 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 35,40 % Reduksjon rus gjesteklienter 0,00 % 0,00 % 0,00 % 33,30 % 121,31 % 0,00 % 0,00 % 33,30 % 0,00 % 120,87 % 0,00 % 16,65 % 0,00 % 0,00 % 11,48 % 83,25 % Sykestueplasser 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 185,00 % 0,00 % 0,00 % 370,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 27,21 % Forbed.klinikk psyk h. 4,15 % 4,15 % 4,15 % 15,00 % 183,00 % 0,00 % 27,55 % 0,00 % 15,00 % 25,99 % 15,00 % 42,50 % 0,00 % 0,00 % 24,06 % 16,64 % Forbedring klinikk Kirkenes 18,90 % 18,90 % 18,90 % -44,70 % 36,00 % 0,00 % 0,00 % 16,67 % 16,67 % 200,00 % 8,33 % 25,00 % 0,00 % 0,00 % ###### 78,67 % Forbedring klinikk Hammerfest 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Reduksjon avskrivninger 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Sum Helse Finnmark 4,58 % 4,58 % 4,58 % -1,54 % 100,00 % 0,37 % 0,00 % 12,48 % 4,39 % 102,19 % 3,38 % 4,98 % 0,00 % 0,00 % 33,60 % 37,79 % RAPPORTERING AV LIKVIDITET: Økonomi 08 36

38 RAPPORTERING AV LIKVIDITET: Skattetrekksmidler skal ikke inngå i den rapporterte likviditetsbeholdningen, heller ikke øvrige bundne midler. Driftskreditter legges inn med negativt fortegn. Tall i tusen Likviditet - resultat Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Likviditetsbeholdning UB Limit driftskredittramme Likviditet - budsjett Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Likviditetsbeholdning UB Limit driftskredittramme Likviditet - estimat Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Likviditetsbeholdning UB Limit driftskredittramme Økonomi 08 37

39 Økonomirapportering til eier 2008 Helse Finnmark Velg periode her: Oktober Alle tall i 1000 og registrert med positivt fortegn Tall for foretaksgruppen (konsoliderte tall) Oktober Akkumulert per Oktober Akkumulert per Oktober Årsestimat vs årets budsjett Årsestimat vs fjorårets resultat Anslått utvikling ut året ift budsjett Årsestimat 2008 per Oktober Estimat -08 vs resultat - 07 Endring i % Endring ift Endring i Årsbudsjett Årsresultat Budsjett ut Estimat ut Endring i Resultatrapportering Resultat Budsjett Avvik i kr Avvik i % Resultat Budsjett Avvik i kr Avvik i % 2007 % 2008 Avvik i kr 2007 året året Avvik i kr % Basisramme % % % % % ISF egne pasienter % % % % % ISF somatisk poliklinisk aktivitet % % % % Gjestepasienter % % % % % Polikliniske inntekter % % % % % Laboratorie- og radiologiinntekter % % % % % helsevern % % % % % Andre øremerkede tilskudd % % % % % Andre driftsinntekter % % % % % Sum driftsinntekter % % ,4 % ,1 % ,2 % Kjøp av offentlige helsetjenester % % % % % Kjøp av private helsetjenester % % % % % Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen % % % % % Innleid arbeidskraft - del av kto % % % % % Lønn til fast ansatte % % % % % Overtid og ekstrahjelp % % % % % Pensjon inkl arbeidsgiveravgift % % % % % Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft % % % % % Annen lønn % % % % % Avskrivninger % % % % % Nedskrivninger % % 0 0 % % % Andre driftskostnader % % % % % Sum driftskostnader % % ,8 % ,1 % % Driftsresultat % % % % % Finansinntekter % % % % % Finanskostnader % % % % % Finansresultat % % % % % Ordinært resultat % % % % % Ekstraord inntekter % % 0 0 % % % Ekstraord kostnader % % 0 0 % % % Skattekostnad % % 0 0 % % % (Års)resultat % % % % % Herav økte pensjonskostnader som følge av endrede økonomiske forutsetninger % % % % % Resultat jf økonomisk krav fra HOD % % % % % Teoretisk prognose (res + bud) diff Avvik må forklares i direktørens kommentarer Konklusjon: Forventer en negativ utvikling i forhold til budsjettet for de resterende månedene Økonomi analyse 38

40 Velg HF for graf over antall månedsverk Helse Stavanger Velg HF for graf over sykefravær Helse Førde Budsjettert omstilling 2008 Realisert av årsbudsjett per Oktober Realisert av Realisert av budsjettet for budsjettet for 1. tertial 2. tertial Realisert av budsjettet for 3. Estimat for OMSTILLINGSUTFORDRING 2008 året Endring Ambulanse forbedring ,0 % ,0 % 0,0 % 0,0 % Forbedring Driftsavd ,4 % ,0 % 0,0 % 90,9 % Forbedring stab ,3 % ,3 % 0,0 % 23,1 % Sykestueplasser ,4 % ,0 % 15,4 % 0,0 % Forbed.klinikk psyk h ,3 % ,3 % 120,9 % 11,5 % #REF! #REF! 185,0 % #REF! 0,0 % 370,0 % 0,0 % #REF! #REF! 127,5 % #REF! 183,0 % 26,0 % 24,1 % Reduksjon avskrivninger ,7 % ,0 % 200,0 % 200,0 % 0 0 0,0 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0 0 0,0 % ,0 % 0,0 % 0,0 % Sum Helse Finnmark #REF! 37,8 % #REF! 100,0 % 102,2 % 33,6 % Økonomi analyse 39

41 Investeringer Ramme overført 08 Ramme 08 okt nov des Investert hittil 08 Forbruk av ramme IKT utstyr Medisinteknisk utstyr Annet Utstyr/ombygging EK KLP SUM øvrig ramme Prosjekter: Nye trykkvakter Kirkenes Hovedtavle 3 Kirkenes Ombygg av lokale VVP bygg Hamf Implementering av flåtestyring Vest-Finnmark Implementering av flåtestyring Øst-Finnmark Innkjøp MR - Klinikk Hammerfest Innkjøp MTU Kirkenes CT til Kirkenes Øljekjede Døgnenhet Jansnes Kjøleanlegg lab KS Kontor voldteks mottak Nytt vanninntak Hammefest Sykehus Ombygg kont BUP/VPP Alta Uniformer Ambulanse tjenesten Overtakelse bruktbil amb Innkjøp nye biler amb IT utstyr ambulanse tj Inventar ambulanse tj Brannteknisk oppgradering av sykehusene, Kirkenes El tavle Hammerfes Innkjøp med teknisk utstyr Video konferanse utstyr Ungdom behandlingshjem Karasjok Ungdom behandlingshjem Karasjok Forprosj. utbygging opptr.plan psykiatri, Alta Forprosj. utbygging opptr.plan psykiatri Tana Oppstart post Alta Bekken struktur AMK sentral til Kirkenes Tilpassning lokale sepsialist legesenter Karasj Barneavd Hammerfest EPJ prosjekt Uten nr Med teknisk utstyr ambulanse Ikke plassert investeringsbeløp Hjelpe konto Samlokalisering kjøkken Kirkenes EK innskudd KLP SUM total Investeringer 40

42 i tusen Brutto driftskostnader per funksjonsområde - akkumulert pr Andel av totale driftskostnader Funksjon Årsregnskap 2007 Regnskap hittil i år Justert budsjett hittil i år Årsbudsjett R 2007 R hittil i år Bud hittil i år Årsbudsjett Sum Somatikk ,2 % 57,9 % 57,9 % 58,7 % Sum Psykisk helse ,8 % 16,0 % 17,0 % 17,5 % Sum Rusomsorg ,9 % 1,6 % 1,8 % 1,8 % Ambulanse ,2 % 8,7 % 8,0 % 8,0 % Luftambulanse ,3 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % Pasienttransport ,4 % 11,2 % 11,4 % 11,5 % Sum Prehospitale tjenester ,8 % 21,0 % 20,5 % 20,6 % Sum Administrasjon, personal ,2 % 3,6 % 2,8 % 1,4 % Sum driftskostnader ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Funksjonsregnskap 41

43 Bemanningsrapportering til eier 2008 Helse Finnmark Rapportering 2008 Oktober Definisjoner av årsverk, ansatte og sykefravær finnes i "Nasjonale HR-indikatorer og definisjonskatalog", rapport av 15. november 2006, ref arbeidsgruppens anbefalinger side 11, 14 og 16 Helse Nord RHF vil oversende tall for årsverksforbruk og sykefravær 2008 ANTALL MÅNEDSVERK Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Helse Finnmark #I/T #I/T Sum Helse Finnmark #I/T #I/T Økning siden samme periode #I/T #I/T 2008 ANTALL ANSATTE Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Helse Finnmark #I/T #I/T 0 0 Sum Helse Finnmark #I/T #I/T Økning siden samme periode #I/T #I/T Bemanning 08 42

44 2008 ANTALL SYKEFRAVÆRSDAGER Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Helse Finnmark Sum Helse Finnmark #I/T #I/T 2008 ANTALL MULIGE DAGSVERK Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Helse Finnmark Sum Helse Finnmark #I/T #I/T 2008 Mål for gj.snittlig SYKEFRAVÆR % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember sykefravær 2008 Helse Finnmark 8,0 % 9,4 % 10,7 % 8,5 % 10,0 % 9,0 % 8,2 % 7,7 % 6,8 % 7,8 % #I/T #I/T 7,5 % 0 Sum Helse Finnmark 8,0 % 9,4 % 10,7 % 8,5 % 10,0 % 9,0 % 8,2 % 7,7 % 6,8 % 7,8 % #I/T #I/T Bemanning 08 43

45 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16.desember 2008 Saksbehandler: Prosjektleder Hanne Bentsen Sak nr: 67/2008 Navn på sak: Renovering Kirkenes sykehus - prosjekt idèfase Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark er tilfreds med det arbeidet som er lagt ned i idéfasen for renovering av sykehuset i Kirkenes og godkjenner med dette idèfaserapporten. Styret tar til etterretning at det foreligger en anbefaling om både å gå videre med utredning av et renoveringsalternativ og et nybyggalternativ. 2. Et nybyggalternativ går ut over den vedtatte investeringsplanen for Helse Nord hvor det er lagt til grunn en renovering av sykehuset i Kirkenes innenfor en ramme på 170 mill kroner. Styret ber derfor administrerende direktør avklare med Helse Nord om hvordan man skal forholde seg til styringsgruppens anbefaling om å utrede nybygg i tillegg til renoveringsalternativet. 3. Så snart tilbakemelding fra Helse Nord foreligger, ber styret om at administrerende direktør fremmer ny sak om videreføring av prosjektet innenfor de rammer som styret i Helse Nord legger til grunn. Vedlegg: 1. Saksfremlegg 2. Idèfasedokument B2 Renoveringsprosjekt ved Kirkenes sykehus 3. Alternativ utredning opprustning, utvidelse eller nybygg (tidligere utsendt) 4. Tilstandsvurdering Kirkenes sykehus (tidligere utsendt) Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 67/2008 Renovering Kirkenes sykehus 44 prosjekt idèfase

46 Saksbehandler: Prosjektleder Hanne Bentsen Dato: Styresak 67/2008 Renovering Kirkenes sykehus prosjekt idèfase Sammendrag Styret i Helse Finnmark HF får i denne sak framlagt en idéfaserapport fra styringsgruppen for Renoveringsprosjektet ved Kirkenes sykehus. Når det gjelder videre prosess, vil adm. direktør for Helse Nord RHF legge frem forslag for RHF-styret til hvordan det videre arbeid skal legges opp, basert på vedtaket i denne saken. Det er utarbeidet tre hovedalternativer som underlag for beslutning om hvilke alternativ som skal bearbeides videre: Alternativ 0: Renovering av gammelt anlegg uten ombygging eller endringer i driften. Alternativ 1: Delvis renovering av gammelt bygg med noe riving og noe påbygg. Alternativ 2: Nybygg Styret godkjente i mars et mandat hvor det lå krav til prosjektet om å utrede og bringe til planleggingsnivå en modernisering og ombygging av dagens sykehus. Etter hvert som både renoverings- og ombyggingsløsningen viste seg å bli særdeles kostnadskrevende og driftsmessig utfordrende å få til, fikk arkitektene i oppdrag å komme med forslag til hvordan et eventuelt nytt sykehusanlegg kunne plasseres på dagens tomt. Alternativ 0 beskriver en full renovering av eksisterende bygg som vil bringe anlegget opp til en standard som tilfredsstiller dagens krav til sykehusbygg. Dagens driftsmodell beholdes da logistikken i bygget forblir uendret. Alternativ 1 viser en ombyggingsløsning der østfløy og sørfløy er revet. Deler av det sanerte arealet er erstattet med et påbygg som legges i nord-syd retning parallelt med den delen av det eksisterende bygget som står igjen. Alternativ 2 viser hvordan et nytt bygg kan plasseres på tomten bak det eksisterende sykehuset. Nybygget innholder alle de samme funksjoner som dagens sykehusbygg, men er mindre i størrelse. Løsningen bør bearbeides videre, men er totalt sett den funksjonsmessige beste løsningen av de tre framlagte alternativene. Kostnader for nye sykehusanlegg ligger i dag mellom 35 og per m2, avhengig av type areal og hvilke kostnader som inngår i m2-prisen. Tung rehabilitering vil erfaringsmessig kunne komme på 80 % av nypris, og som regel like mye eller høyere enn nypris ved ombygging. Legges det til grunn en nypris på , vil den foreslåtte rehabiliteringen trolig 1 45

47 komme på ca per m2, og ikke slik rapporten fra Sletten Finnmark AS 1 legger til grunn. Basert på disse forutsetningene er nullalternativet estimert til å koste omlag 630 MNOK. Det understrekes her at en renovering av gamle bygg er særdeles vanskelig å beregne da all erfaring viser det påløper kostnader som er vanskelig å forutse før renoveringen starter. For ombyggingsalternativet (alt 1) er det antatt en ombyggingskostnad på rundt 640 MNOK. Alternativet består av et nybygg med samling av akuttfunksjoner og nye sengeposter og ombygging i eksisterende bygg. To fløyer forutsettes revet i dette alternativet. Nybygg (alt.2) vil koste i størrelsesorden 670 MNOK når det benyttes en B/N (Brutto/netto)- faktor på 2,0. En sammenstilling av alternativene der både kvalitative og økonomiske vurderinger legges til grunn, viser at det er mest fordelaktig å bygge nytt, en konklusjon som også ble trukket for Narvik og Stokmarknes som begge er sammenliknbare sykehus i størrelse og alder. Estimatene som legges fram her tar ikke hensyn til kostnader som riving av gammelt bygg, evt. leie for midlertidige lokaler, utstyrskostnader, byggelånsrenter m.m. Ombyggingskostnadene til moderne sykehusdrift vil være så omfattende at de nærmer seg kostnadene for nybygg. Fortsatt vil man ha redusert funksjonalitet og arealbruken vil være høyere. Dette gir høyere FDV-kostnader samtidig som dårligere funksjonalitet også gir merkostnader for driften for øvrig. Det er for tidlig å beregne de driftsøkonomiske forskjellene mellom de ulike alternativene. På et overordnet nivå er det likevel antydet hvilke driftsøkonomiske betydninger de ulike alternativene vil ha. Ut fra en overordnet analyse er det estimert en innsparing på rundt 15 mill kroner til fordel for nybygg. Kostnadene som følge av lang byggetid og flytting av avdelinger i andre lokaler i tillegg til tapte inntekter som følge av bygging og kummerlige forhold i byggeperioden, er ikke ubetydelige men vanskelig å beregne. Nybygget har mange driftsmessige, tekniske og funksjonelle fortrinn som tilsier at dette alternativet anbefales videreført. Arbeidet under idéfasen har pågått parallelt med utarbeidelsen av det reviderte hovedfunksjonsprogrammet (HFP) for Nordlandssykehuset Vesterålen. Erfaringer fra dette prosjektet er tatt med under utredningsarbeidet. Sintef Helse har som prosjektrådgivere bistått med kompetanse og erfaring og har bidratt betydelig med utforming av rapporten. De har benyttet modeller for framskriving av aktivitetstall og bistått med programmering av arealbehovet. Endelig arealfordeling og plassering av funksjoner er det ikke tatt stilling til i denne fasen. Tegningene viser et forslag til plassering av funksjoner i bygget men mye av dette kan endre seg i det videre arbeidet. En utredning av tomtealternativ er nødvendig dersom prosjektet i konseptfasen skal vurdere nybygg. I henhold til retningslinjer for styring av store investeringsprosjekter, skal sykehusprosjekter gjennomføres med en tidligfase, gjennomføringsfase og driftsfase. Tidligfasen består av idéfase, konseptfase og forprosjektfase. 1 Se vedlegg

48 Anbefalingene fra styringsgruppen er å videreføre 0-alternativet og alternativ 2 i en konseptfase. Utredning Bakgrunn I styresak 23/2005 Arealøkonomisering Helse Finnmark HF, Hammerfest og Kirkenes og Hålogalandssykehuset HF, Narvik ble styret i Helse Nord orientert om en oppstart i arbeidet med å få oversikt over dagens bygningsmasse og hvordan denne kunne skaleres ned og tilpasses dagens drift i Helse Finnmark og Hålogalandssykehuset. Styret fattet følgende vedtak i saken: 1. Styret i Helse Nord tar til orientering at det initieres større strategiske prosjekt med forarbeid ved o Hålogalandssykehuset HF, divisjon Narvik o Helse Finnmark, Hammerfest o Helse Finnmark, Kirkenes 2. Eventuell idéfase for utvikling av tjenestetilbudet kan påbegynnes så snart rammebetingelser er fastlagt i investeringsplan og med føringer etter Vedlagt saken lå en rapport fra Sykehusutvikling as Arealundersøkelse ved Kirkenes sykehus av 5.feb Rapportens hovedkonklusjon var: Når det gjelder spørsmålet om det er verdt å modernisere Kirkenes sykehus eller om man bør satse på et nybygget sykehus, anser vi at man bør utrede begge alternativer i det videre arbeidet. I 2007 utførte Reinertsen AS på oppdrag fra Helse Nord en vurdering av bygningsmasse, areal og medisinteknisk utstyr som innspill til idéskisse for Kirkenes sykehus. I rapportens sammendrag står det bl.a.: Kirkenes sykehus er i dårlig bygningsmessig forfatning. Sykehuset er lite arealeffektivt. Det medisin tekniske utstyret (MTU) har en høy gjennomsnittsalder og krever investeringer. RE har metodisk analysert en rekke mindre sykehus og Kirkenes sykehus er i dårligere forfatning enn de fleste vi har observert. Helse Nords styre vedtok i styresak Investeringsplan , konkretisering av planen, at Helse Finnmark skulle starte planlegging av en ombygging i Kirkenes. Av ulike årsaker kom ikke prosjektet i gang før i april Styret i Helse Finnmark vedtok da i sak 25/2008 mandat og sammensetning av styringsgruppen for prosjektet. Ombygging eller nybygg i Kirkenes Aktivitet og kapasitet Sintef Helse har gjennom sine modeller beregnet framtidig kapasitetsbehov ved sykehuset i Kirkenes. Modellen er bygd opp som en kombinasjon av krav til omstilling, antakelser om nye og utvidede oppgaver for lokalsykehus og fremskrivning av prognose på framtidig aktivitet basert på endringer i befolkningssammensetning. Dagens aktivitet er framskrevet 3 47

49 fram til Datagrunnlaget hentes fra SSBs befolkningsstatistikk, dagens aktivitetsnivå og data om kapasitet, arealer, bemanning og kostnader ved sykehuset. Etter at kapasitetsbehovet er stadfestet, programmeres arealet basert på størrelsesverdier som har vært benyttet ved bygging av de siste sykehusanleggene i Norge. Totalt arealbehov knytter seg utelukkende til nybygg. Det er ikke mulig å skalere ned funksjoner i gamle bygg for å oppnå tilsvarende reduksjoner i arealbruken fordi modellen forutsetter en sambruk og fleksibilitet som bare kan oppnås i nye bygg. Sintef har i sin analyse beregnet følgende kapasitetsbehov for de mest sentrale funksjonsområdene: 65 heldøgnsplasser inkl. pasienthotell og tung overvåkning (8 færre plasser enn i dag) 12 dagplasser, 7 medisinske og 5 kirurgiske 22 poliklinikkrom, ekskl. spesialrom og kontorer 3 operasjonsrom, samme antall som i dag Kapasitetsbehovet er knyttet opp mot en fremskrevet aktivitet til 2025 og Modellen som benyttes til framskrivning forutsetter at en del pasienter overføres til kommunehelsetjenesten. I tillegg forutsettes det at driften ved sykehuset gjennomgår en intern omstilling og effektivisering. Arealbehov Arealbehovet kommer fram som en funksjon av beregnet fremtidig aktivitet og kapasitet. Programmeringen av arealet forutsetter at funksjonene plasseres i et nytt bygg, dvs. at en ikke kan oppnå en tilsvarende reduksjon av arealet i eksisterende bygningsmasse med de begrensninger som ligger i det gamle bygget (lav takhøyde, teknisk infrastruktur, utforming av rommene etc.) Dagens bygningsmasse inneholder mye areal som ikke kan benyttes til pasientrelatert virksomhet. Kjellerarealet på rundt 6000 m2 tilsvarer 29 % av totalarealet og er uegnet til pasientbehandling. Lite dagslys gjør disse arealene lite anvendbare til noe annet enn lager. I dag benyttes noe av kjellerarealet til kontorer for støtteavdelinger fordi det er vanskelig å finne arealer andre steder i bygget til disse personellgruppene. Driftsmodell og bygningsmessig struktur Forskjellen i alternativene som legges fram ligger i organiseringen av sengeområdene og bruken av ensengsrom. Alt. 0 forutsetter en videreføring av samme driftskonsept som i dag. Reduserte driftskostnader som følge av investeringene som gjøres i 0-alternativet, anses å være minimale. Et redusert sykefravær er rimelig å anta som følge av bedre inneklima hvis en velger å renovere bygget, men det alene vil ikke gi noen stor innsparingsgevinst. 0-alternativet beskriver en full renovering av eksisterende bygg som vil bringe anlegget opp til en standard som tilfredsstiller kravene i plan og bygningsloven av 1997 med tilhørende teknisk forskrift, samt krav og anbefalinger fra arbeidstilsynet. En totalrenovering er fra rådgivningsfirmaet Sletten AS estimert til ca. 440 mill. kr. Det er her benyttet en enhetspris på kr/m2, noe som kan synes lavt sammenliknet med estimatet for Narvik sykehus. UNN Narvik opererer en m2-pris på kr, en forskjell på kr/m2. Noe av forklaringen til 4 48

50 den store forskjellen i tallene kan ligge i at Kirkenes ikke har tatt hensyn til ekstra kostnader i enhetsprisen som følge av flytting på funksjoner, leiekostnader for midlertidige lokaler og kostnader knyttet til lang byggetid. Tapte inntekter som følge av store driftsforstyrrelser er heller ikke med i dette estimatet. Et overordnet anslag medregnet disse kostnadene viser at 0- alternativet kan komme opp i mot 700 mill. kr. Forskjellen i estimatene gjenspeiler usikkerheten som er knyttet til renovering av gamle bygg. I dette alternativet videreføres dagens driftsmodell da logistikken i bygget forblir uendret. Alternativ 1 viser en ombyggingsløsning der østfløy og sørfløy er revet. Deler av det sanerte arealet er erstattet med et nybygg koblet til det gjenværende bygget. Den nye fløyen legges parallelt med det gjenværende bygget i nord-syd retning. Løsningen har åpenbare svakheter i det at sengearealet blir fordelt over to etasjer og avstanden mellom en ny akuttavdeling og røntgenavdelingen ikke reduseres i forhold til dagens løsning. Vurderingene som ligger til grunn for hvilke funksjoner som plasseres i et nybygg er gjort ut fra flere hensyn. Kostnadene ved å oppgradere de gamle arealene mot det å bygge nytt har vært vektlagt. I tillegg er det tatt hensyn til målet om bedret logistikk mellom akuttfunksjonene og fleksibiliteten man ønsker å oppnå i sengeområdet. Ved å splitte sengeområdet over to etasjer klarer man ikke å oppnå full fleksibilitet i dette forslaget. Framtidige demografiske og medisinske behov fordrer fleksibilitet i bygningsmassen. Ombygde arealer vil ha lavere fleksibilitet og være mindre egnet for nye omstillinger på sikt, og forventes derfor å ha kortere levetid enn nybygg. Målt opp mot totale investeringskostnader har ombyggingsforslaget slik det foreligger så klare driftsøkonomiske begrensninger sammenliknet med et nybygg at det ikke anbefales å gå videre med dette alternativet. Alternativ 2 viser hvordan et nytt bygg kan plasseres på tomten bak det eksisterende sykehuset. Nybygget er totalt ca kvm og innholder alle funksjoner som dagens bygg rommer. Et nybygg åpner for muligheten til å integrere kommunale helsetjenester i tilknytning til sykehuset. Løsningen bør bearbeides videre, men er totalt sett den funksjonsmessige beste løsningen av de tre framlagte alternativene. Anbefaling Styringsgruppen anser arbeidet med idèfasen for renovering av Helse Finnmark, Kirkenes for ferdig i henhold til bestillingen fra styret i Helse Finnmark og i Helse Nord. Styringsgruppen har vurdert tre alternativer; ett null alternativ der dagens sykehusanlegg renoveres med sikte på drift i en 20-årsperiode fremover, ett ombyggingsalternativ der deler av det gamle sykehusanlegget nyttiggjøres, mens deler bygges nytt, og endelig ett alternativ der det bygges et nytt sykehus. Styringsgruppens vurderinger er at alternativet med kombinert renovering og nybygg ikke gir et sykehusanlegg som tilfredsstiller kravene til et moderne sykehusanlegg. Det vil dessuten komme til å koste mer enn et nybygg og vil ikke få samme funksjonalitet og driftseffektivitet som et nybygg. Styringsgruppen anbefaler ikke å gå videre med dette alternativet i en konseptfase. Tilrådningen fra styringsgruppen er derfor at man kvalitetssikrer behov, kostnader og drift for et nullalternativ der eksisterende anlegg renoveres i den grad det er nødvendig. Som hovedalternativ utredes nybygg i to varianter, det ene nært opp til dagens anlegg, basert på skissene til Medplan, det andre alternativet med utgangspunkt i vedtatt konsept for nytt 5 49

51 sykehus ved Nordlandssykehuset Vesterålen - der det for Kirkenes må gjøres tilpasninger i forhold til behovene innenfor psykisk helsevern og rus. Alternativene kan utredes i ulike varianter, men styringsgruppen skal legge frem en konseptrapport som gir anbefaling av forslag til løsning som kan videreføres i et forprosjekt. Denne tilrådningen vil gå ut over rammene på 170 mill kroner som er satt av i investeringsplanen for Helse Nord. Styringsgruppens anbefaling må derfor oversendes Helse Nord for vurdering, før styret i Helse Finnmark tar stilling til om konseptfasen kan påbegynnes. Styringsgruppen vil, med forbehold om behandling i styret for Helse Finnmark og med tilslutning fra styret i Helse Nord, tilrå å gå videre med konseptfasen og vil at idèfaserapporten legges til grunn for arbeidet. Konseptrapporten anbefales i så fall utført i løpet av 2009 og legges frem for styret tidlig i Arbeidet med konseptrapporten skal følge veilederen for tidligfaseplanlegging og skal fremdriftsmessig samordnes med planleggingen av nytt sykehus for UNN Narvik. Alternativ 0 - renovering av eksisterende anlegg anbefales utredet og verifisert i forhold til behov for nødvendig renovering med sikte på å ivareta Helse Finnmarks sørge for ansvar i forhold til å gi befolkningen i Øst-Finnmark et tilfredsstillende spesialisthelsetjenestetilbud i et 20 års perspektiv. Dette alternativet skal brukes som sammenligningsgrunnlag for alternativ 2. Alternativ 2 - nybygg - utredes i minst to alternativer; ett alternativ med bearbeidelse av den fremlagte skissen i idéfaserapporten og ett alternativ der vedtatt konsept for Nordlandssykehuset Vesterålen legges til grunn, sistnevnte alternativ med nødvendig tilpasninger for psykisk helsevern og rus. Begge alternativer for nybygg anbefales utredet med bygging på eksisterende tomt og med alternativt tomtevalg i samråd med Sør-Varanger kommune som vertskommune for sykehuset. Herunder må samarbeidsløsninger med de kommunene som er omfattet av nedslagsfeltet for Kirkenes være en del av utredningen. De utredningene omkring samhandling mellom ulike nivåer i kjeden av helsetjenester som nå gjennomføres i Helse og omsorgsdepartementet og som vil komme som tilrådninger medio 2009, anbefales hensyntatt i arbeidet med konseptfasen. Samspillet mellom sykehusdriften og driften av sykestueplassene i Øst-Finnmark redegjøres nærmere for i konseptfasen. Likeledes vil det måtte redegjøres for sykehusets påvirkning på det samlede tilbudet innefor psykisk helsevern og rus, herunder forholdet til sentret i Tana. Samarbeidet med UNN avklares også. Det er tidligere satt av 15 mill kroner i investeringsbudsjettet til Helse Finnmark til planlegging av renovering i Kirkenes. I idéfasen er det påløpt 2 mill kroner og det gjenstår 13 mill kroner. Dersom prosjektet skal videreføres i den anbefalte konseptfasen, tilrår styringsgruppen at administrerende direktør foreslår at det budsjetteres med 7,5 mill kroner til ferdigstillelse av konseptfasen og 5,5 mill kroner til forprosjektfase i

52 Idéfasedokument B2 Renoveringsprosjekt ved Kirkenes sykehus Kirkenes

53 01 Første versjon SINTEF HELSE, PL SG REV. REVISJONEN GJELDER REV. DATO UTARB. GODKJ. Prosjektnr Arkivnr. Antall sider: Side 2 av 57 Sign. 52 2

54 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Sammendrag Bakgrunn Kirkenes sykehus - historikk Dagens helsetilbud Tidligere vurderinger og vedtak Behov for oppgradering av sykehuset i Kirkenes Mål og rammer Målsettinger for et utbyggingsprosjekt Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Målsetting for idéfasen Rammer Tidligfaseplanlegging Organisering og gjennomføring av prosjektet Prosjekteier, prosjektleder, styringsgruppe Arbeidsgruppe Brukermedvirkning Mulig kommunal og fylkeskommunal medvirkning Arbeidsseminar Metode Kunnskapsgrunnlag for nye sykehusprosjekt Tallgrunnlag, data Beregningsmetode for dimensjonering Lokalsykehus i Helse Nord Lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark Forbruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Øst-Finnmark Kirkenes sykehus Aktivitet Kapasitet Areal Helsetjenestebehov i Øst-Finnmark Befolkningsutvikling Faktorer som påvirker helsetjenestebehov og tilbud Faktorer som påvirker organisering helsetjenestetilbudet Beregningsgrunnlag for dimensjonering av Kirkenes sykehus Kirkenes sykehus Aktivitet, heldøgnsopphold Aktivitet, dagopphold Aktivitet, polikliniske konsultasjoner Kapasitetsbehov heldøgnsplasser Kapasitetsbehov dagplasser Kapasitetsbehov poliklinikk

55 8.4.7 Arealbehov Bygningsmessige krav Bemanning Organisering Alternative konsepter Ombygging vs nybygging. Beskrivelse av 3 alternativ Alternativ 0, oppgradering og rehabilitering Alternativ 1, delvis ombygging og noe nybygg Alternativ 2, Nybygg Konsekvenser ved 3 alternative valg Økonomiske konsekvenser ved en renovering / nybyggsalternativ i Kirkenes Vurdering av kapitalkostnader Gjennomføringsplan for konseptfasen Innhold i konseptfasen Framdriftsplan for konseptfasen Kostnader i konseptfasen Overgang til forprosjektsfase Veien videre Vedlegg Referanseliste

56 1 Forord Rapporten beskriver på et overordnet nivå de utfordringer og muligheter Helse Finnmark står ovenfor til å kunne dekke framtidas behov for helsetjenester i Øst-Finnmark regionen. Formålet med idéfaserapporten er å gi beslutningsmyndigheter et grunnlag for å gjøre vedtak om prosjektet skal føres videre inn i en konseptfase. Lokalsykehusrapporten 1 slår fast at det skal være to sykehus med akuttfunksjoner i Finnmark. Befolkningens forventinger til kvaliteten i tilbudet fra lokalsykehuset blir stadig større. Det gjelder både de fysiske omgivelsene og til effektivitet og kvalitet i behandlingskjeden. Helse Finnmark har igjennom idéfasen av dette prosjektet sett på hvilke muligheter vi har for å møte disse forventningene på en god måte i framtida. Behovet for en oppgradering av sykehuset i Kirkenes er godt dokumentert i tidligere rapporter. Tilstandsrapporter, arealundersøkelser og brannoppgraderingsrapporter konkluderer alle med at sykehuset er i dårlig forfatning og har en lite effektiv logistikk. Arealmessig er bygget større enn nødvendig for de funksjoner som i dag inngår i bygget. Liten plass i de kliniske arealene gjør at bygget likevel oppleves trangt og lite fleksibelt. Styret i Helse Nord har bevilget en ramme på 15 mill. for tidligfasen i arbeidet med opprustning av sykehuset i Kirkenes. Idéfasen av arbeidet er nå ferdig og rapporten inneholder forslag på løsning som prosjektet ønsker å videreføre til konseptfasen for en grundigere vurdering. Under idéfasen har Sintef Helse vært engasjert til å bistå prosjektet med beregning av behov og kapasitet til de funksjoner som skal inngå i framtidas helsetilbud til Øst-Finnmarks befolkning. I tillegg har de fungert som rådgivere for løsningene som er utarbeidet og gitt generell bistand til prosjektet. Idéfasedokumentet benytter begrepene klinikk Kirkenes og Kirkenes sykehus. Helse Finnmark er organisert med tre klinikker. Klinikk Kirkenes, klinikk Hammerfest og klinikk psykisk helsevern og rus. Klinikken omfatter de kliniske avdelingene ved sykehuset. Kirkenes sykehus refererer til det fysiske anlegget. Sykehuset innholder også andre funksjoner, som voksenpsykiatrisk og barnepsykiatrisk poliklinikk organisert under klinikk psykisk helsevern rus og stabsfunksjoner som er foretaksovergripende og organisert under Helse Finnmark. 1 Lokalsykehusrapporten se referanseliste 55 5

57 2 Sammendrag Ved gjennomføring av idéfasen analyseres alternative løsningskonsepter for å avklare hvilke muligheter som foreligger for å kunne løse de overordnede kravene til leveranse av gode helsetjenester til befolkningen. Alternativene som legges fram skal være innenfor de krav og rammer som vil måtte gjelde for virksomheten under ett og for et prosjekt for utvikling av Kirkenes sykehus. Samtidig gjør man en vurdering av sykehusets fremtidige aktivitet og kapasitetsbehov, samt de forutsetninger som skal ligge til grunn for lokalsykehuset i Dette omfatter både aktivitets-, kapasitets- og arealanalyser som grunnlag for en utvikling av bygget enten gjennom et 0-alternativ som er videreføring av dagens virksomhet i dagens bygg, en delvis utbygging eller alternativet med et helt nytt bygg. Befolkningen i Øst-Finnmark har behov for et helhetlig helsetjenestetilbud der de er sikret tilgjengelighet og kvalitet. For befolkningen i dette området gjelder det spesielle utfordringer knyttet til avstander, værforhold/transportmuligheter og rekruttering for å opprettholde et godt sykehustilbud. Dette får betydning for sykehuset i Kirkenes sin rolle og behovet for et nettverkssamarbeid med de øvrige sykehusene i regionen for å opprettholde beredskap og kompetanse. I tillegg vil den demografiske utviklingen føre til en sterk reduksjon i innbyggertallet i de minste kommunene der alderssammensetningen blir preget av en svært høy andel eldre. Dette vil få innvirkning på hvilken rolle primærhelsetjenesten kan ha i fremtiden og også på sykehuset rolle som lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark. Dersom man forutsetter at sykehuset i Kirkenes effektiviserer sin virksomhet, tar hensyn til de handlingsplaner som gjelder for rehabiliteringstjenester og fremskriver forventet aktivitet i forhold til den demografiske utviklingen, vil man i 2025 ha liggedager, noe som utgjør et samlet behov på ca 65 heldøgnsplasser når overvåking, rehabilitering, føde/barsel og ordinære heldøgnsplasser er inkludert. Det er ikke lagt inn aktivitet knyttet til psykisk helsevern ut over de pasienter med en slik diagnose som alt i dag er innlagt ved medisinske avdelinger i sykehuset For dagopphold og polikliniske konsultasjoner er det forutsatt et fremtidig kapasitetsbehov på 12 dagplasser og 22 polikliniske konsultasjonsrom i tillegg til kliniske spesiallaboratorier. For psykisk helsevern er det forutsatt 6 behandlerkontorer i tillegg til areal for dagopphold og personlige kontorer. Det er forutsatt en fleksibilitet i utnyttelse av arealene i det fremtidige sykehuset der man har mulighet til å endre virksomheten uten å måtte gjøre større ombygginger. Det forutsettes også at det legges til rette for en effektiv utnyttelse av personell. For Kirkenes sykehus i 2025 er det beregnet et fremtidig arealbehov på ca m2 netto (ca m2 brutto). Det forutsettes da en tett integrering med kommunale helsetjenester både i felles Akuttmottak (FAM), men også gjennom kommunale legekontorer, kommunale observasjonsplasser og eventuelt fysikalsk behandling, tannlege eller andre tjenester. Kirkenes sykehus vil være en viktig arena for utvikling av et samlet og helhetlig helsetjenestetilbud for befolkningen. 56 6

58 I forbindelse med idéfasen er det utarbeidet mulighetsstudie ved Medplan arkitekter AS 2 som viser noen alternative løsningsforslag. Disse er vurdert i henhold til oppnåelse av de mål man har satt for den fremtidige virksomheten, fleksibilitet og i forhold til driftsøkonomiske hensyn. 0-alternativet omfatter rehabilitering av dagens anlegg til en pris av 630 millioner NOK, uten av man får noen gevinster driftmessig. I dette alternativet drar man med seg dagens uhensiktsmessige plasseringer av funksjoner og store begrensninger i fleksibilitet og utviklingsmuligheter. Alternativ 1 delvis nybygg av blant annet funksjoner som sengeområder, akuttmottak og operasjonsenhet samt rehabilitering av resterende arealer er estimert til en kostnad av 640 mill NOK. Det vil gi gode løsninger for de nybygde funksjonene, men vil ha mange logistikkmessige ulemper og vil ha et uhensiktsmessig og for stort areal på grunn av at de gamle byggene fortsatt delvis er i bruk. Alternativ 2 nybygg er estimert til 670 mill NOK, og gir nybygde arealer for alle funksjoner. Arealet er lavere enn i alternativ 0 og 1 og gir en langt bedre mulighet for å knytte til funksjoner fra primærhelsetjenesten og å legge til rette for gode driftsmessige løsninger. Dette alternativet vil også fremme spørsmålet om lokalisering av et nytt bygg for å få en hensiktsmessig utbygging og drift. I konseptfasen vil det fokuseres på muligheten for integrering av helsetjenester ved sykehuset i Kirkenes og helse- og sosialtjenester i kommunal regi. Det skal også gjennomføres vurderinger av ulempekostnader ved 0-alternativet, vurdering av tomtemuligheter og alternative løsningsmodeller for alternativ 2. 3 Bakgrunn 3.1 Kirkenes sykehus - historikk Fig. 3.1 Kirkenes sykehus Sykehuset i Kirkenes har siden de første delene av bygget sto ferdig i 1955 opplevd en jevn økning av pasienttilstrømning. Bygningsmassen har blitt påbygd flere ganger for å gi rom for aktivitetsøkning og utvidelse av tjenestetilbudet. De mange om- og påbygninger har resultert i dårlig intern logistikk og lite effektiv utnyttelse av personellressursene. Fra slutten av tallet har det vært behov for omfattende vedlikehold og modernisering av sykehuset. Kirkenes sykehus disponerer i dag kvm brutto 3, kvm netto areal. Av dette er kvm brutto benyttet for somatikk og servicefunksjoner kvm, hvorav ca. 550 kvm sto ferdig i 1994, benyttes av psykisk helsevern (VPP og BUP). Noe av virksomheten er i dag lokalisert i tidligere søsterhjem og pikehjem. Sykehuset har en spesiell utforming og store arealer i kjeller kan ikke benyttes til pasientrettet virksomhet. Deler av sykehusbygget (østfløy og deler av nordvestfløy) har betongkonstruksjoner i både ytter- og innervegger, noe som gjør det vanskelig å foreta interne ombygginger. 2 Vedlegg 4, Alternativ utredning opprustning, utvidelse eller nybygg 3 Arealstørrelsene er hentet fra Arealundersøkelse Kirkenes sykehus ved Sykehusutvikling AS,

59 På 90-tallet forelå det planer om en større om- og påbygging av sykehuset. Det ble i den forbindelse utarbeidet en tilstandsanalyse av bygget og et forslag til ombygging og renovering av arkitektene Hille og Melbye. Utviklingsforslaget av 99 ble den gang kostnadsberegnet til 337 mill. kr. 3.2 Dagens helsetilbud Helse Finnmark, Klinikk Kirkenes har i dag tilbud innenfor de vanligste spesialiteter og grenspesialiteter ved et lokalsykehus. Klinikken har full kirurgisk beredskap. Det ble vedtatt i 2007 at sykehuset skal være et lokalsykehus med intermediærenhet (nivå 1). Klinikk psykisk helsevern og rus, DPS Øst Finnmark, har poliklinisk tilbud til barn og unge (BUP) og voksne (VPP) lokalisert i sykehuset. Øvrig tilbud til barn og unge i Øst-Finnmark gis ved ambulering og familiebehandling. Døgnbehandling for voksne gis ved døgnenheten i Tana. Medisinske senger ved Kirkenes sykehus kan benyttes i akutte situasjoner der det er behov for en seng over natten til nærmere utredninger og avklaringer foretas påfølgende dag. Sykehuset fungerer som lokalsykehus for befolkningen til ni kommuner i Øst-Finnmark. Avdeling for ReHabilitering har hele fylket som nedslagsfelt og yter tilbud også til kommunene i Vest Finnmark. Sykehuset har rundt 370 ansatte. Endringer i behandlingstilbud og forventet demografisk utvikling i regionen krever et annet driftskonsept og arealdisponering av bygget. Samlokalisering av avdelinger eller effektivisering av driften på annen måte er vanskelig å få til med dagens bygningsmasse. 3.3 Tidligere vurderinger og vedtak I styresak 23/2005 Arealøkonomisering Helse Finnmark HF, Hammerfest og Kirkenes og Hålogalandssykehuset HF, Narvik ble styret i Helse Nord orientert om en oppstart i arbeidet med å få oversikt over dagens bygningsmasse og hvordan denne kunne skaleres ned og tilpasses dagens drift i Helse Finnmark og Hålogalandssykehuset. Styret fattet følgende vedtak i saken: 1. Styret i Helse Nord tar til orientering at det initieres større strategiske prosjekt med forarbeid ved o Hålogalandssykehuset HF, divisjon Narvik o Helse Finnmark, Hammerfest o Helse Finnmark, Kirkenes 2. Eventuell idéfase for utvikling av tjenestetilbudet kan påbegynnes så snart rammebetingelser er fastlagt i investeringsplan og med føringer etter Vedlagt saken lå en rapport fra Sykehusutvikling as Arealundersøkelse ved Kirkenes sykehus av 5.feb Rapportens hovedkonklusjon var: 58 8

60 Når det gjelder spørsmålet om det er verdt å modernisere Kirkenes sykehus eller om man bør satse på et nybygget sykehus, anser vi at man bør utrede begge alternativer i det videre arbeidet. Helse Nords styre vedtok i styresak Investeringsplan , konkretisering av planen, at Helse Finnmark skulle starte planlegging av en ombygging i Kirkenes. Av ulike årsaker kom ikke prosjektet i gang før i april Styret i Helse Finnmark vedtok da i sak 25/2008 mandat og sammensetning av styringsgruppen for prosjektet. På oppdrag fra Helse Nord RHF utførte Reinertsen AS i 2007 en vurdering av bygningsmasse, areal og medisinteknisk utstyr som innspill til idéskisse for Kirkenes sykehus. I sammendraget står det.: Kirkenes sykehus er i dårlig bygningsmessig forfatning. Sykehuset er lite arealeffektivt. Det medisin tekniske utstyret (MTU) har en høy gjennomsnittsalder og krever investeringer. RE har metodisk analysert en rekke mindre sykehus og Kirkenes sykehus er i dårligere forfatning enn de fleste vi har observert. 3.4 Behov for oppgradering av sykehuset i Kirkenes Behovet for en betydelig oppgradering av bygningsmassen i Kirkenes er godt dokumentert i tidligere rapporter. Trange lokaler og rigide byggtekniske løsninger gjør det vanskelig å modernisere og effektivisere driften. Begrensinger i dagens bygg kan relateres til bla. a.: Transportaksene i sykehuset går igjennom trafikkerte fellesarealer på sykehuset noe som hindrer skjerming av pasienten Manglende ventilasjon og solavskjerming fører til dårlig inneklima Sykehuset mangler forskriftsmessige isolater Svært høy andel flersengsrom og mangel på samtalerom gjør at taushetsplikten brytes Takhøyden i operasjonsavdelingen er 2,6 Fig. 3.2 Vedlikeholdsetterslepet er synlig i store deler av bygget 2, 7 m. Anbefalt minimum er 4,2 m. Lav takhøyde er gjennomgående i hele bygget. Fysisk struktur på sykehuset virker hemmende for sambruk av personale Ikke tilfredsstillende adgang for rullestolbrukere Sengepostene har lav funksjonell standard med tilhørende bad som ikke er dimensjonert for rullestol og heller ikke har plass til pleier Flere avdelinger har i dag pågående HMS-saker knyttet til fysisk arbeidsmiljø Ikke forskriftsmessig brannseksjonering av bygget Svekket isolasjon i yttervegger og trekkfulle vinduer Dårlig drenering har ført til fuktskader i to av fløyene Setningsskader i deler av østfløy 59 9

61 Sengepostene mangler avfallsrom Teknisk levetid på sanitæranleggene er utgått. Store problemer med lekkasje- og korrosjonsproblemer på avløpsledninger. Ikke tilfredsstillende vannkvalitet pga. punktkorrosjon i ledningsnettet Den tekniske standarden er til dels svært dårlig og bærer preg av bygningens alder og manglende oppgraderinger 4 Mål og rammer Målsettinger for et utbyggingsprosjekt 4 For prosjektet Renovering av Kirkenes sykehus defineres et målhierarki som omfatter samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Helseforetakets visjon og kjerneverdier skal gjenspeiles gjennom alle målsettingene for prosjektet. Målene danner grunnlaget for valg av strategier som prosjektet skal gjennomføre innenfor de rammene som er satt. Visjon Helse Finnmark der sola aldri går ned Helse Finnmark skal være en trygghetsbase for befolkningen i Finnmark og det naturlige førstevalg av spesialisthelsetjenester av høy faglig kvalitet. Verdier Respekt Åpenhet Tilgjengelighet Samfunnsmål Samfunnsmålene beskriver hvilke samfunnsmessige effekter som ønskes oppnådd gjennom de løsninger som velges og de investeringer som prosjektet krever. Disse effektene kan uttrykkes kvantitativt som samfunnsøkonomiske gevinster eller besparelser eller kvalitative forbedringer for utvalgte områder av de løsninger som velges. Samfunnsmålene i prosjektet er definert som: Likeverdige helsetjenester som resten av landet Rett behandling på rett nivå Mer helse for hver krone Gevinster av et helse- og beredskapssamarbeid i Barentsregionen Bidra til at befolkningen i sykehusets nedslagfelt opplever å ha tilgang til gode helsetjenester 4 Målsettinger definert i Styringsdokument for renoveringsprosjekt ved Kirkenes sykehus 60 10

62 Bidra til å styrke en positiv utvikling av samfunnsliv og næringsliv i området Effektmål Effektmålene knytter seg til prosjektets virkning for brukerne, herunder pasienter, pårørende og ansatte. En ombygging av sykehuset skal resultere i koordinerte og helhetlige pasientforløp og totalt sett gi et bedre helsetjenestetilbud til befolkningen i regionen. Oppfylle de primærfunksjoner som gjelder for et lokalsykehus slik dette kommer til uttrykk i nasjonale og regionale føringer. Dekke behovet for fremtidige lokalsykehustjenester, kvantitativt og kvalitativt. Bidra til å sikre helhetlige helsetjenester i samhandling med kommunene i nedslagsområdet og andre sykehus i Helse Nord. Bidra til å sikre pasientenes tilfredshet ved å tilrettelegge gode oppholdsområder for pasienter og pårørende Bidra til rekruttering og utvikling av sykehusets kompetanse. Bidra til økt pasientsikkerhet ved redusert risiko for infeksjoner og andre pasientskader som kan knyttes til bygg og infrastruktur. Bidra til høy integritet og skjerming for pasienter og pårørende Tilrettelegge for et forutsigbart og stabilt beredskapsnivå for befolkningen innenfor de rammer som er til rådighet. Legge til rette for involvering fra pasienter og pårørende Bedre ansattes arbeidsforhold, bidra til trivsel og godt samarbeid Fig. 4.1 Dialyse Bidra til at det utvikles effektive driftsenheter og god ressursutnyttelse på tvers av enheter og fagområder. Oppnå mer effektiv drift Oppnå effektiv arealutnyttelse Legge til rette for fleksible bygningsmessige løsninger som ivaretar behovet for utvikling av virksomheten. Utvikle estetiske løsninger som beriker lokalsamfunnet i Kirkenes Resultatmål Resultatmålene er knyttet til gjennomføringen av prosjektet og det konkrete resultatet prosjektet skal frembringe. Resultatmålene er de konkrete styringsmålene for prosjektet. Resultatmålene for prosjektet er: Et renovert sykehusanlegg iht. kravene fra eier Sykehuset skal ha minst 80% drift under hele prosjektperioden Kostnader skal være innenfor budsjett Sykefraværet skal ikke påvirkes negativt under prosjektperioden Idriftsettelse av rehabilitert bygg innen utgangen av

63 Det nye anlegget skal imøtekomme de føringer for planlegging og bygging av lokalsykehus som Helse Nord RHF har utarbeidet. Konkret innebærer det at det i planene tas høyde for: o Felles akuttmottak (FAM) o Røntgen med ordinær røntgendiagnostikk, ultralyd, CT og MR o Kjeden mellom FAM, billeddiagnostikk og sengepost for akutte indremedisinske og geriatriske tilstander vil være sykehusets viktigste. Behovet for størrelsen på sengeposter må vurderes ut fra beregninger av befolkningsgrunnlag og nedslagsfelt. Fleksibilitet er et nøkkelord. o Alle lokalsykehus skal ha en fødeenhet o Vurdering av en felles intervensjonsenhet i stedet for en tradisjonell operasjonsavdeling. I slike tilfeller må det minst være ett intervensjonsrom som tilfredsstiller kravene til sterilitet som gjelder ved implantasjonskirurgi. o Planlegge en dagbehandlingsenhet med observasjons-/postoperative senger. o Vurdere hotelltilbud til dagbehandlingsenheten ut fra geografiske avstander. o Antall behandlingsrom må dimensjoneres slik at det ikke oppstår fysiske begrensninger i mulighetene for ambulering. o Samhandling med kommunehelsetjenesten Målsetting for idéfasen Målsettingen med idéfasen er å utrede én eller flere idéskisser til framtidas lokalsykehus i Kirkenes. I dette arbeidet skal det planlegges for et sykehus hvor det tas høyde for framtidige endringer i populasjon og demografiske forhold i nedslagsfeltet for sykehuset. Prosjektet skal ha et tidsperspektiv på år. Det skal også planlegges for endringer i behandlingstilbudet og fleksibilitet i bygningsmassen. Idéfasen består av en rekke aktiviteter der mulighetene skal belyses. I denne fasen er en av hovedoppgavene å forankre prosjektet i organisasjonen og få fram grunnlaget for et eller flere konsepter som prosjektet anbefaler å videreføre i konseptfase. Idéfasen er den fasen i hele prosjektet hvor selve prosessen må ses som en viktig del av resultatet. Beslutningsgrunnlaget for videreføring av prosjektet er samlet i denne rapporten som beskriver tre alternative løsningsforslag, hvorav to av disse foreslås videreført i en konseptfase. 4.2 Rammer Eksterne rammebetingelser er knyttet til Plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Nasjonale og regionale faglige føringer og helseplaner Sykehusets beliggenhet Økonomiske rammebetingelser En oversikt over bakgrunnsdokumenter som er styrende for prosjektet er utarbeidet og finnes som vedlegg til rapporten. Listen er ikke uttømmende men er å betrakte som en opplisting av dokumenter som inneholder de mest sentrale føringene for prosjektet. Interne rammebetingelser er i første rekke knyttet til eksisterende bygningsmessige løsninger men også til dagens driftssituasjon, organisasjon og kultur

64 4.3 Tidligfaseplanlegging Kirkenes sykehus følger Kompetansenettverk for sykehusplanlegging sin veileder for tidligfaseplanlegging. Prosjektet befinner seg i Idéfasen der man på et overordnet nivå skal vurdere alternative løsningskonsept for å sikre lokalsykehustjenester til befolkningen. Løsningsalternativene skal utvikles så langt at de kan settes opp mot hverandre og mot de mål og føringer som kommer fra nasjonal og regionalt nivå og gi et godt nok grunnlag til å beslutte om planleggingen skal videreføres. Erfaringer fra slik planleggingen bygger på andre gjennomførte prosjekter bl.a nytt sykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, nytt sykehus i Narvik, Østfoldsykehuset, Nytt sykehus på Gullaug, Buskerud. Veilederen for tidligfaseplanlegging deler store sykehusprosjekt opp i to faser en tidligfase og en gjennomføringsfase hvor hver av disse fasene består av 3 delfaser, se figur under (Fig. 3.1). Under hver av fasene skal det utarbeides et beslutningsdokument, se figur, som legges fram for styret i Helse Finnmark for beslutning om videreføring av prosjektet inn i en ny fase. Dersom styret vedtar en videreføring, skal prosjektet opp til behandling i Helse Nords styre som gjør vedtak om bevilgninger for prosjektets neste fase. Helse Finnmark har så langt fått tilført 15 mill. til tidligfaseplanleggingen. Hovedfaser: Tidligfasen Gjennomføringsfasen Delfaser: B1 B2 B3 B4 B5 B6 Idéfase Konseptfase Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Testing, idriftsetting SPR FPR DPR HFP FP RFP HPU BUP NUP Spesifisering Fig. 4.2 Forkortelse Betydning Forkortelse Betydning HFP Hovedfunksjonsprogram SPR Skisseprosjekt FP Funksjonsprogram FPR Forprosjekt 63 13

65 RFP Romfunksjonsprogram DPR Detaljprosjekt HPU Hovedprogram utstyr B1-B6 Beslutningspunkt 1-6 BUP Brutto utstyrsprogram NUP Netto utstyrsprogram HFP og HPU utarbeides i konseptfasen som grunnlag for SPR. I veilederen anbefales det i tillegg å utarbeide et overordnet teknisk program i denne fasen for å se noe om ambisjonsnivået for de tekniske systemer. FP ( med romprogram) utarbeides innledningsvis i forprosjektsfasen, eller i slutten av konseptfasen dersom prosjekteier har tilstrekkelig sikkerhet i forhold til videreføring av prosjektet. BUP utarbeides tidlig i forprosjektsfasen, og NUP bør foreligge før FPR ferdigstilles slik at dette kan brukes i forprosjektskalkylen. RPF kan påbegynnes i forprosjektsfasen dersom prosjekteier har tilstrekkelig sikkerhet i forhold til videreføring av prosjektet, og gir grunnlag for DPR. 5 Organisering og gjennomføring av prosjektet 5.1 Prosjekteier, prosjektleder, styringsgruppe Helse Finnmark representert ved styret er eier av prosjektet. Hanne Bentsen er prosjektleder og har under idéfasen vært engasjert i prosjektet på full tid. Styringsgruppen ledes av administrerende direktør i Helse Finnmark Eva Håheim Pedersen. Øvrige medlemmer av gruppen er: Forr. direktør i Helse Nord Tor-Arne Haug Fagdirektør i Helse Nord Jan Norum Kommuneoverlege i Sør-Varanger kommune Mona Søndenå Klinikksjef for Psyk. Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Klinikksjef Kirkenes Ståle Ackermann Driftsjef Violet Bjørgve Stedfortredende direktør Jan Erik Hansen Foretakstillitsvalgt NSF Marte Båtstrand Konsernverneombud i Helse Nord Tone Bjerknes Arbeidsgruppe Det har i løpet av idéfasen vært nedsatt en arbeidsgruppe som sammen med prosjektleder har bidratt til at prosjektet har blitt forankret i organisasjonen gjennom å ha kontaktansvar ut til egne og andre avdelinger. Gruppa har hatt møter 11 møter i perioden der problemstillinger med dagens drift, målsettinger for prosjektet og innholdet i et framtidig sykehus i Øst-Finnmark har vært diskutert. Deler av gruppa har også gjennomført studiereiser til andre lokalsykehus

66 I tillegg til prosjektleder har arbeidsgruppen bestått av følgende personer: Kirurgisk ass., Klinikk Kirkenes, lege Gaute Landsem Medisinsk overlege, Klinikk Kirkenes, Helge Søndenå Avd. sjef for ReHabilitering, Klinikk Kirkenes, Inger Norhus Avd. sjef for sykepleietjenesten, Klinikk Kirkenes, Rita Jørgensen Fastlege og praksiskonsulent Harald Sunde Hygienesykepleier, Klinikk Kirkenes Anita Brekken Medisin teknisk avdelingsingeniør, Klinikk Kirkenes Nils Otto Pleym Hovedvernombud, Klinikk Kirkenes Solveig Nilsen Plan og utviklingskonsulent, Klinikk Psyk. Helsevern og Rus Solveig Wilhelmsen Hovedtillitsvalgt for Nito, Klinikk Kirkenes Øyvin Grongstad 5.2 Brukermedvirkning Et mål er å ha en utstrakt brukermedvirkning i alle prosjektets faser. Under idéfasen har det vært utarbeidet en interessentanalyse og en kommunikasjonsplan som viser de ulike interessegruppene i prosjektet. Kommunikasjonsplanen beskriver hvordan prosjektet skal lykkes å nå ut til interessentene. En viktig gruppe er de ansatte på sykehuset. Ansattemedvirkningen har så langt blitt ivaretatt ved at hvert av medlemmene i arbeidsgruppa har hatt et informasjonsansvar mot en eller flere avdelinger/enheter ved sykehuset. Brukerne har i denne fasen gitt innspill til prosjektet via sine kontaktpersoner eller direkte til prosjektleder. Alle innspill er samlet i en rapport som er tilgjengelig på prosjektets nettsider. Ansattemedvirkningen vil øke betydelig utover i de påfølgende faser. Brukerutvalget i Helse Finnmark er representert i arbeidsgruppa med én representant fra Kirkenes. Betydningen av brukermedvirkningen blir sterkere utover i prosjektet men det har i denne fasen vært viktig for å få til en god forankring i interessentgruppene som vil ha sterkest innflytelse på prosjektet framover. Prosjektleder har også mottatt henvendelser om behov fra andre brukere av helsetjenesten. Disse er kanalisert videre til brukerutvalget. Under idéfasen har det vært nedsatt arbeidsgrupper for å analysere dagens pasientforløp ved sykehuset. Arbeidet i gruppene planlegges videre å gå parallelt med prosjektet og lede fram til forbedrede pasientforløp og arbeidsprosesser i klinikken Mulig kommunal og fylkeskommunal medvirkning Både arbeidsgruppa og styringsgruppa har med representanter fra Kirkenes legesenter. Klinikk Kirkenes har i dag et nært samarbeid med legesenteret gjennom et FAM i helgene og etter kl på hverdager. Det har i løpet av prosjektets idéfase vært avholdt et møte med rådmann i Sør-Varanger kommune hvor forslaget om en intermediærenhet og et legesenter tilknyttet et ombygget/nytt sykehus ble lansert. Sør-Varanger kommune må i nær framtid starte planleggingen av et nytt sykehjemsbygg. Ved å bygge en intermediærenhet i tilknytning til sykehuset sammen med nye omsorgsboliger kan muligens behovet for et nytt sykehjem falle bort. Forslaget ble godt tatt i mot og det var enighet om at rådmann sammen med det politiske styret vurderer å utrede et slikt alternativ parallelt med prosjektets konseptfase

67 Prosjektet har vært i kontakt med fylkesordføreren i Finnmark med forslag om å knytte tannhelsesenteret i Kirkenes til et nytt sykehusbygg. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har et stort behov for nye lokaler og har den siste tiden vurdert flere tomtealternativer for et nybygg. Dersom man kommer i gang med et nytt sykehusanlegg i Kirkenes innenfor en rimelig tidshorisont kan fylkeskommunen også være interessert i å se på muligheten for en samlokalisering av tjenestene. Foreløpig er forslagene til en samlet helsepark i Kirkenes på idéstadiet. Prosjektet ser at behovet for oppgradering av lokaler til de ulike tjenestene synes å sammenfalle i tid. Det gir Kirkenes unike muligheter til å få tilrettelagt for samhandling mellom nivåene i praksis Arbeidsseminar I august ble det arrangert et seminar hvor prosjektgruppen, styringsgruppen og noen andre sentrale personer i og utenfor foretaket var invitert til å delta. I alt deltok 35 personer på et halvannendags seminar som ble avholdt på Rica Arctic hotell i Kirkenes. Målsetting med arbeidsseminaret var både å få faglige innspill til prosessen med utvikling av sykehuset i Kirkenes og en forankring av prosjektet i fagmiljøene. Seminaret gikk over to dager, og på begge dagene var det innledningsvis innlegg som tok opp prosjektets målsetting, rammer og føringer fra Helse Nord, generelt om planprosessen og gjennomgang av metode for kartlegging og analyse av aktivitet, kapasitetsbehov og arealbehov ved Kirkenes sykehus. Det ble lagt frem data som viste hvordan forbruk av helsetjenester er for befolkningen i Øst-Finnmark i 2007 og det ble vist til sammenligninger med andre sykehus av tilsvarende størrelse. Det ble også vist modeller for planlegging av nye sykehus og eksempler fra andre prosjekter, bl.a. fra planleggingen av det nye sykehuset i Stokmarknes. Samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste og mellom sykehusene i Helse Finnmark og mot UNN ble viet spesiell oppmerksomhet, bl.a. gjennom et innlegg av Anne Helen Hansen om samhandlingsprosjektet i Helse Nord, og eksempler på samhandlingstiltak nasjonalt og internasjonalt. 6 Metode 6.1 Kunnskapsgrunnlag for nye sykehusprosjekt I Idéfasen legges det vekt på å utvikle overordnede målsettinger, fastlegge rammer og vurdere alternative løsningers sannsynlighet for å kunne gi måloppnåelse innenfor de investeringsrammer som kreves. For et lokalsykehus vil spesielt forholdet til primærhelsetjenesten og øvrige sykehus i regionen være sentralt i utviklingen av nye løsninger. Det samme gjelder muligheter for integrering av tjenester innenfor psykisk helsevern og somatikk. Organisering og innhold i tjenesten er sentral i denne fasen, samtidig som det må legges til rette for fleksibelt og fremtidsrettet bygg som er attraktivt for pasienter og pårørende og som er et godt arbeidssted for ansatte. Alle miljøaspekter ved bygging og drift av offentlige institusjoner skal vektlegges. 6.2 Tallgrunnlag, data I dette prosjektet er det brukt aktivitetsdata hentet fra Norsk Pasientregister (NPR) 2007, fra sykehusets egne sentrale register og for noen formål fra enkelte avdelinger. Opplysninger om kostnader og bemanning er innhentet fra sykehuset mens opplysninger om 66 16

68 befolkningsutviklingen er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), alternativ MMMM 5. For sammenligning av kostnads- og bemanningsdata mellom sykehus er det benyttet tall fra SAMDATA for 2007 i tillegg til kostnadsdata direkte fra Helse Finnmark. For Kirkenes sykehus er det i tillegg til 2007-data innhentet aktivitetsdata for perioden Det er benyttet aktivitets- og kostnadsdata for tre formål: Forbruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Øst-Finnmark på kommunenivå Aktivitet, kapasitet og kostnader for Kirkenes sykehus Sammenligning av aktivitet, forbruk og kostnader mellom sammenlignbare sykehus Aktivitetsdata for befolkningen i Øst-Finnmark omfatter kommunene Sør-Varanger, Vadsø, Tana, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Nesseby, Lebesby og Gamvik. Forbruket er fordelt på opphold ved Kirkens sykehus, Hammerfest sykehus, UNN og andre. For sammenligning med andre sykehus når det gjelder aktivitet, forbruksrater og kostnader er det tatt utgangspunkt i sykehusene i Kirkenes, Hammerfest, Stokmarknes, Sandnessjøen og Tynset. Aktiviteten ved Kirkenes sykehus for 2007 er brutt ned på avdelingsnivå. I tillegg er det gjort gruppering på noen hoveddiagnosegrupper (ICD10). Aktivitet beskrives med følgende data: Antall heldøgnsopphold og liggedager (eksklusiv friske nyfødte) som fordeles på antall øhj innleggelser antall innleggelser med kirurgisk DRG DRG indeks Reinnleggelser (hyppigste 10 diagnoser om mulig) Antall dagopphold (inkl polikliniske konsultasjoner med 0-stilt takst) som fordeles på: totalt antall antall opphold med kir DRG antall pasienter med ICD10 Z49 (Dialyse) og Z51 (Kjemoterapi, blodoverføring) Antall polikliniske konsultasjoner (ekskl konsultasjoner med 0-stilt takst) som fordeles på: totalt antall antall kontroller (= fom 2.gangs konsultasjon og kontroll kronisk sykdom.) 6.3 Beregningsmetode for dimensjonering Ved beregning av det fremtidige kapasitetsbehovet for Kirkenes sykehus er det flere faktorer som det må tas hensyn til. En sentral faktor er befolkningens forbruksmønster av sykehustjenester. Denne varierer mellom sykehus og landsdeler. Et høyere forbruk i byer som er vertskommune til sykehus og som ligger nært sykehus tyder på at tilgjengelighet påvirker forbruket. Dette synes å gjelde for Kirkenes sykehus som har et høyere forbruk fra Sør-Varanger kommune enn kommuner som ligger med lengre avstand til sykehuset. Noe av forklaringen kan også ligge i at andre kommuner i Finnmark disponerer en eller flere sykestueplasser, noe vertskommunene ikke gjør. 5 Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst 67 17

69 Vi har også sett på dagens bruk av Kirkenes sykehus uavhengig av bostedskommune. Vi har valgt å benytte dette som grunnlag for analyse av effektiviseringspotensialer og fremskriving. Når det gjelder effektivisering består det av flere faktorer, både avgrensing mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, bruk av observasjonsplasser, pasienthotell, mulighet for overgang fra heldøgns- til dagopphold og en generell effektivisering av arbeidsprosessene i sykehuset. For flere av disse faktorene vil det kreves tiltak som bygging av nytt bygg, samhandlingstiltak, kommunikasjonsløsninger, utstyr med mer. 7 Lokalsykehus i Helse Nord I de siste par årene har det vært et sterkt fokus på utvikling av lokalsykehus både regionalt i Helse Nord og i landet forøvrig. Nasjonale føringer finnes blant annet i Nasjonal Helseplan (7) og rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede fra Sistnevnte rapport (8) peker på lokalsykehusenes rolle som trygghetsbase og viser til behovet for en tett samhandling med kommunehelsetjenesten. Tilbudene skal rettes inn mot de store pasientgruppene blant eldre og kronisk syke. Samtidig vises det til behovet for å prioritere kvalitet og ressursbruk i en situasjon hvor det er vanskelig å rekruttere spesialister til mange små sykehus. Det åpnes for at det innføres reduserte krav til beredskap ved mindre lokalsykehus innenfor kirurgi, ortopedi og gynekologi. Det vises imidlertid til at lokale forhold når det gjelder avstand, transportforhold og kompetanse må være avgjørende for valg av løsninger. Helseregionen har utviklet retningslinjer for planlegging av lokalsykehus som bygger på de nasjonale rappotene og som i tillegg gir konkrete anvisninger på hva som skal vektlegges. Felles planforutsetninger for lokalsykehus er utarbeidet av Helse Nord i Disse retningslinjene inneholder både konkrete anvisninger til løsninger som etablering av FAM og integrering av psykiatri og forutsetninger om genrelle sengeområder, effektiv arealutnyttelse og krav til driftseffektive løsninger. I forbindelse med idéfaserapport for nytt sykehus ved UNN, Narvik og konseptrapport for nytt sykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, er disse kravene og forutseningene drøftet og konsekvenser er vist gjennom økonomiske beregninger og skisser av løsninger. SINTEF rapporten Utvikling av lokalsykehus i Helse Nord, Idéskisse for planlegging av Nytt sykehus i Narvik og revidert HFP Nytt sykehus i Vesterålen danner grunnlag for de beregninger og analyser som er gjort i denne idéfaserapporten. Sykehuset i Kirkenes er ett av flere lokalsykehus i Helse Nord, der både Nordlandssykehuset Vesterålen og UNN, Narvik er inne i en aktivitet med tidligfaseplanlegging. Helse Nord RHF har igangsatt et prosjekt som skal ferdigstilles i mars Resultatene fra dette arbeidet vil kunne innarbeides i den videre planleggingen av sykehuset i Kirkenes. Resultatene fra et pågående arbeid i Helse Nord på lokalsykehusstrategi vil også innarbeides i den videre planleggingen. 8 Lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark Kirkenes sykehus er lokalsykehus for kommunene Sør-Varanger (Kirkenes), Vadsø, Tana, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Nesseby, Lebesby og Gamvik. Det utgjør totalt en befolkning på ca innbyggere

70 Det er kommunal legevakt for Sør-Varanger tilknyttet akuttmottaket på kveld/natt og i helger/høytider. Øst-Finnmark har til sammen 16 sykestueplasser. Det er mellom 1 og 6 sykestueplasser i kommunene. En rapport Videreutvikling av sykestuefunksjonen i Helse Nord beskriver effekten av sykestuene, og konkluderer med at sykestuene gir færre liggedager i sykehusene. Det er ulik dekning av medisinsk personell ved sykestueplassene, noe som vil påvirke hvilke pasienter som kan ha opphold der. Tabell 2: Sykestueplasser i Øst-Finnmark, fordelt på kommune Kommuner Antall plasser Sykepleier i aktiv vakt 24/7 Fast daglig legevisitt Berlevåg 1 Ja Nei Båtsfjord 2 Ja Nei Gamvik 1 Ja Ja Lebesby 1 Ja Nei Nesseby 1 Ja Nei Tana 2 Ja Nei Vadsø 6 Ja Ja Vardø 2 Ja Nei Sum 16 Kirkenes sykehus yter ambulante tjenester innenfor flere fagområder til Vadsø. Innenfor psykisk helsevern er det et døgntilbud og poliklinikk i Tana og poliklinisk virksomhet for barn (BUP) og voksen (VPP) ved Kirkenes sykehus. I tillegg legges det inn en del pasienter som øyeblikkelig hjelp i somatiske avdelinger ved Kirkenes sykehus i påvente av overflytting til annet behandlingsnivå eller utskriving direkte til hjemmet. Fig. 8.1 Døgnenheten i Tana 8.1 Forbruk av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Øst-Finnmark I tabell 3 er forbruk av spesialisthelsetjenester fordelt på kommuner som er definert som Kirkenes sykehus sitt lokalsykehusområde og relatert til befolkningsmengden i disse kommunene

71 Tabell 3: Forbruk av spesialisthelsetjenester fordelt på kommuner i Øst Finnmark, 2007 Befolkningsutvikling Øst Finnmark, 2007 og forbruk av spesialisthelsetjenester ved Kirkenes sykehus Befolkning 2007 Antall heldøgns opphold 2007 Antall dag opphold 2007 Totalt ant opphold 2007 Antall opphold pr 1000 innb Antall polikl konsult 2007 Antall polikl konsult pr 1000 innb Antall polikl kontroller 2007 Antall polikl kontroller pr 1000 innb 2002 Vardø Vadsø Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu Tana Unjárga Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Øst-Finnmark totalt Dersom man sammenligner forbruket i Finnmark med forbruket i landet for øvrig og korrigerer for alder og kjønn ligger forbruket ved Kirkenes sykehus 20 % over landsgjennomsnittet (kilde Helsedirektoratet., NPR). Tabellen viser også at det er store forskjeller i forbruk mellom kommunene der det høyeste forbruket kommer fra befolkningen i Sør-Varanger (Kirkenes), mens kommunene Lebesby og Gamvik til sammenligning benytter spesialisthelsetjenester i Kirkenes svært lite. Årsaken til disse store forskjellene kan for Sør-Varanger sin del være tilgjengelighet til sykehuset, mens kommunene Lebesby og Gamvik benytter spesialisthelsetjenester ved andre sykehus (Hammerfest og UNN). Tabell 4: Antall heldøgns opphold for befolkningen i Øst-Finnmark fordelt på kommunetilhørighet og sykehus, 2007 Heldøgns opphold 2007, befolkningen i Øst-Finnmark, fordelt på sykehus Antall heldøgns opphold Totalt antall % andel til Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre opphold UNN 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,7 Totalt ,8 Tabellen over bekrefter at befolkningen i Lebesby og Gamvik i stor grad benytter Hammerfest sykehus. UNN Tromsø er sykehus på nivået over Kirkenes og Hammerfest, og skal i prinsippet ha relativt samme forbruk fra de ulike kommunene når det gjelder heldøgnsopphold. Det er imidlertid store forskjeller på forbruket mellom kommunene, der det høyeste er Gamvik og det laveste Sør-Varanger. Det kan tyde på at tilgjengelighet gir økt forbruk, og at trafikkmønster (veiforbindelser og flyruter) har stor betydning for hvordan sykehusene benyttes. Det innebærer at UNN Tromsø får overført pasienter som kunne vært behandlet på sykehusene i Finnmark. For å kunne se på aktivitet og forbruksmønster for enkelte pasientgrupper er det foretatt en gruppering i noen ICD 10 hoveddiagnosegrupper i de tre tabellene under. Tabellene viser at ca 26 % av totalt antall heldøgns innlagte under gruppen svangerskap og fødsler innlegges i andre sykehus enn Kirkenes. Ca 16 % av det totale antallet er innlagt i UNN. Vadsø har for eksempel en relativt høy andel innleggelser i UNN. For hoveddiagnosegruppen hjerte/lunge er det også en 70 20

72 stor andel som reiser til UNN. Dette kan skyldes behandlingsmåter som PCI og andre avanserte undersøkelses- og behandlingsformer, men det er allikevel verd å merke seg at det er 10 % flere fra Vadsø som reiser til UNN sammenlignet med pasienter bosatt i Sør-Varanger (Kirkenes). For pasienter som har heldøgnsopphold innenfor grupper muskel/skjelett er det nesten 50 % av pasientene fra Øst-Finnmark som har innleggelser utenfor Kirkenes sykehus. Dette er ikke skadepasienter, men pasienter som i stor grad er innlagt elektivt. Det er beskrevet fra medlemmer i arbeidsgruppen at det er store forskjeller mellom primærleger i kommunene når det gjelder henvisningspraksis. Tabell 5: Antall heldøgnsopphold, pasientgruppe svangerskap og fødsler fra Øst-Finnmark, til sykehus i 2007 Forbruk av spesialisthelsetjenester, ICD 10 gruppe O, Svangerskap og fødsler, 2007 Antall heldøgns opphold % av total til Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre UNN 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,1 Øst-Finnmark totalt ,1 Tabell 6: Antall heldøgnsopphold, pasientgruppe hjerte/lunge fra Øst-Finnmark, til sykehus i 2007 Forbruk av spesialisthelsetjenester, ICD 10 gruppe I og J, Hjerte- og lunge, 2007 Antall heldøgns opphold % av total til Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre UNN 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,8 Øst-Finnmark totalt ,4 Tabell 7: Antall heldøgnsopphold, pasientgruppe muskel/skjelett 6 fra Øst-Finnmark, til sykehus i 2007 Forbruk av spesialisthelsetjenester, DRG 8, Muskel/Skjelett, 2007, både kir og med DRG Antall heldøgns opphold % av total til UNN Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,5 Øst-Finnmark totalt ,8 6 Inneholder ikke skader 71 21

73 Tabell 8: Antall dagopphold for befolkningen i Øst-Finnmark fordelt på kommunetilhørighet og sykehus, 2007 Dagopphold 2007, befolkningen i Øst-Finnmark, fordelt på sykehus Antall dagopphold Totalt antall opphold % andel til UNN Kirkenes Hammerfest UNN, TromsøAndre 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,8 Totalt ,2 For dagbehandling er det også store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor stor andel som overføres til UNN Tromsø. Her ligger Gamvik, Lebesby og Vardø høyest, mens Sør- Varanger ligger lavest i forbruk. For dagbehandling er det imidlertid lave tall, slik at små variasjoner kan slå mye ut. Tabell 9: Antall polikliniske konsultasjoner for befolkningen i Øst-Finnmark fordelt på kommunetilhørighet og sykehus, 2007 Polikl konsult 2007, befolkningen i Øst-Finnmark, fordelt på sykehus Antall polikliniske konsult Totalt antall % andel til Kirkenes Antall kontrollehammerfest Antall kontrolleunn, TromsøAntall kontroll Andre Antall kontroll konsult UNN 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,6 Totalt ,7 Sammenligning av forbruket kommunene imellom viser også her det samme mønsteret som for heldøgns- og dagopphold, der Lebesby og Gamvik i stor grad benytter Hammerfest. Tabellen over viser at av de polikliniske konsultasjoner som utføres i spesialisthelsetjenesten for befolkningen fra Øst-Finnmark går 16,7 % eller nesten konsultasjoner til UNN Tromsø. Totalt er det polikliniske konsultasjoner ved andre sykehus enn Kirkenes fra opptaksområdet til Kirkenes sykehus og ambulerende virksomhet fra Kirkenes sykehus (for eksempel Vadsø). Dette utgjør store reisekostnader for helseforetaket, noe som er drøftet i kapittel 8. Tilgjengelighet til helsetjenester påviker erfaringsmessig forbruksmønsteret. Dette illustreres også for Øst-Finnmark sin befolkning gjennom tabellen under som viser at det største forbruket av polikliniske konsultasjoner totalt sett for befolkningen i Øst Finnmark er for de som har kortest avstand til sykehus

74 Tabell 10: Forbruk av polikliniske tjenester i for befolkningen i Øst-Finnmark. Forbruk av polikliniske tjenester, befolkningen i Øst- Finnmark 2007 Antall innbyggere Antall polikliniske konsultasjoner Antall konsultasjoner/i nnbygger Kommune 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,24 Øst-Finnmark totalt ,99 I forbindelse med planlegging og dimensjonering av det fremtidige Kirkenes sykehus kan man legge til grunn dagens forbruksmønster, eller at det praktiseres like regler i alle kommuner for henvisning til spesialisthelsetjenester ved UNN, Tromsø. Man kan også vurdere å endre praksis ved å flytte spesialister ut til lokalsykehusene for polikliniske konsultasjoner der det er tilstrekkelig grunnlag for dette. 8.2 Kirkenes sykehus 2007 Kirkenes har spesialisthelsetjenester innen indremedisin, gynekologi, obstetrikk, rehabilitering, kirurgi, ØNH, øye og psykiatri. Det er ortopedisk beredskap på døgnbasis mandag-fredag, mens beredskap for øyeblikkelig hjelp i helger er i Hammerfest. Innenfor Klinikk psykisk helsevern og rus er det et distriktspsykiatrisk senter (DPS) som består av 4 enheter, døgnenhet og voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) lokalisert i Tana og voksenpsykiatrisk poliklinikk og barnepsykiatrisk poliklinikk (BUP) samlokalisert ved Kirkenes sykehus. BUP har tilknyttet et ambulant team som p.t. er stasjonert i Tana. Innenfor somatikk er det en viss bruk av ambulante spesialister fra andre sykehus til Kirkenes innenfor pediatri, hud og nevrologi. Kirkenes sykehus har ansvar for all rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten i Helse Finnmark HF. Det er ingen privat virksomhet innenfor spesialisthelsetjenesten i Øst-Finnmark Aktivitet Aktivitetsdata for 2007 viser Kirkenes sykehus sin samlede aktivitet uavhengig av bostedskommune. For Kirkenes sykehus utgjør antall heldøgnsopphold for andre enn befolkningen i Øst-Finnmark litt i overkant av 200 opphold. Sammenligningsdata mellom sykehus er også uavhengig av pasientenes bosted Heldøgns opphold Med utgangspunkt i aktivitetsdata for 2007, er heldøgnsopphold inndelt i vanlig og øyeblikkelig hjelp, antall liggedager, kirurgisk og medisinsk DRG. Aktiviteten i Kirkenes sykehus omfatter alle innlagte uavhengige av hjemstedskommune

75 Tabell 11: Antall heldøgnsopphold, kirurgisk DRG og øhj ved Kirkenes sykehus i 2007, fordelt på avdeling Aktivitet 2007, heldøgns opphold Ant heldøgns opphold Antall heldøgns opphold m Kir DRG % andel heldøgns opphold m Kir DRG Antall øhj heldøgns opphold % andel øhj opphold Gj snitt liggetid Avd nr Avdeling Liggedager 1010 Kir , , DKI - Kir ,7 9 1, Gyn/Føde , , Medisin , , Dagbehandling (DBH) ,0 19 0, Rehabilitering , ,3 Totalt , , Dagopphold Antall dagopphold ved Kirkenes sykehus inkluderer alle registrerte dagopphold samt polikliniske konsultasjoner med 0-stilt takst da dette ofte er pasienter som har behov for en dagplass. Denne aktiviteten omfatter både pasienter som har medisinsk og kirurgisk dagbehandling. Tabell 11: Antall dagopphold ved Kirkenes sykehus i 2007, fordelt på avdeling Aktivitet 2007, dagopphold Ant Avd nr Avdeling dagopphold 1010 Kir DKI - Kir Øye pol ØNH pol Gyn pol Gyn/Føde Medisin Dagbehandling (DBH) Kreft pol Revmatol pol Rehabilitering 64 Totalt Polikliniske konsultasjoner Antall polikliniske konsultasjoner ved Kirkenes sykehus omfatter alle registrerte polikliniske konsultasjoner eksklusiv polikliniske konsultasjoner med 0-stilt takst som her registreres som dagopphold

76 Tabell 12: Antall polikliniske konsultasjoner ved Kirkenes sykehus i 2007, fordelt på avdeling Polikliniske konsultasjoner ved sykehuset i Kirkenes, 2007 Enkel konsulta sjon Antall polikl konsult øhj Kontroll Annet Totalt antall konsulta sjoner Avd nr Avdeling 1010 Kir DKI - Kir Øye pol ØNH pol Audiograf Gyn pol Gyn/Føde Medisin Ernæringsfysiolog Hudpoliklinikk Nevrologisk pol Barn pol Revmatol pol LMS Totalt Tabellen over viser at av de totalt polikliniske konsultasjonene er det ca 39 % som er kontroller. I tillegg til disse polikliniske konsultasjonene er det poliklinikkaktivitet i Vadsø og for habilitering og øvrige ambulante tjenester. Tabellen under viser at sykehusene i Finnmark har den samme andel kontroller, mens for eksempel sykehuset i Sandnessjøen ligger betydelig lavere og sykehuset i Volda høyere. Andel kontroller avhenger både av nærhet til sykehuset, kompetanse og ressurser i primærhelsetjenesten og innarbeidede rutiner i sykehusene. Tabell 14: Sammenligning av antall polikliniske kontroller mellom sykehus i 2007 Sammenligning antall polikl kontroller 2007 Totalt ant pol kontroller % andel kontroller Hammerfest Stokmarknes Sandnessjøen Volda Kirkenes Det var i 2007 var det innenfor BUP (Øst-Finnmark) konsultasjoner (tiltak). I tillegg var det 7 samlinger med ungdomsgrupper med 4 personer. Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP, Kirkenes) hadde konsultasjoner i Operasjon For operasjon er det tatt utgangpunkt i heldøgns- og dagopphold for 2007 som har registrert kirurgisk DRG. Det omfatter også polikliniske konsultasjoner med 0-stilt takst. Det er i tillegg foretatt en kontroll og sammenligning med manuelle lister fra operasjonsavdelingen

77 Tabell 15: Antall dag- og heldøgnsopphold med kirurgisk DRG i 2007 fordelt på avdeling Aktivitet Operasjon Totalt ant heldøgnsopp hold m Kir DRG Totalt ant dagopphold m Kir DRG Totalt ant heldøgns- og dagopphold m Kir DRG Totalt ant heldøgns- og dagopphold m Kir DRG, øhj Gj snitt ant øhj opr pr døgn, 365 dg Avd nr Avdeling 1010 Kir , DKI - Kir , Øye pol , ØNH pol , Gyn/Føde , Medisin , Rehabilitering ,0 Totalt ,9 I 2007 er det et totalt antall operasjoner på En kontroll mot sykehusets egne manuelle lister viser at de hadde totalt operasjoner eksklusiv endoskopier i Denne lille forskjellen kan komme ved at en pasient (ett opphold) kan ha hatt flere operasjoner Akutt/øyeblikkelig hjelp Aktivitetsdata for akutt/øyeblikkelig hjelp blir behandlet særskilt for å legge grunnlaget for dimensjonering av FAM/operasjonsvirksomhet og en vurdering av beredskap generelt. Tabell 16: Øyeblikkelig hjelp i Akuttmottak og Legevakt ved Kirkenes sykehus i 2007 fordelt på avdeling Aktivitet Øhj Ant heldøgns opphold Antall heldøgns opphold øhj Antall polikl konsult øhj Avd nr Avdeling % andel øhj 1010 Kir , DKI - Kir , Ortopedisk avdeling Øye pol ØNH pol Gyn pol Gyn/Føde , Medisin , DBH , Kreft pol Revmatol pol Rehabilitering , LMS 3 Totalt , I 2007 kom pasienter til Kirkenes sykehus som øyeblikkelig hjelp. Dette gjelder både for innleggelser og poliklinikk. I tillegg var det pasienter til Legevakt i perioden 1/6-07 tom 31/5-08. Disse kommer til sykehuset på kveld/natt og i helger når det er minst aktivitet i sykehuset og har ikke betydning for dimensjoneringen dersom undersøkelsesrommene kan benyttes fleksibelt mellom spesialist- og primærhelsetjeneste. Antall konsultasjoner i Legevakt i løpet av et år (registrert 1/7-07 til 1/7-08) er konsultasjoner, ca 10 per dag. Fordelingen er ca 7 per hverdag og per helgedag. I tillegg 76 26

78 kommer sykebesøk. Det er ca dobbelt så mange inngående telefoner som det er konsultasjoner, slik at antall telefoner blir ca 15 på hverdager og 35 per helgedag, ca 7000 på et år. Antall pasienter som opereres som øyeblikkelig hjelp pr år er ca 500 hvorav ca har hastsgrad haster mens de øvrige har hastegrad som innbefatter operasjon innen 24 timer. Andelen øyeblikkelig hjelp operasjoner er liten og en god del av disse vil også være operert på dagtid, slik at forutsetningen for beregning av antall operasjonsstuer settes til at all operasjonsaktivitet forgår på dagtid Kapasitet Tabell 17: Dagens beleggsprosent og kapasitet heldøgnsplasser, fordelt på avdeling i 2007 Kapasitet 2007, Kirkenes sykehus Beleggsprosent Antall heldøgns plasser Avd nr Avdeling 1010 Kir 69, Gyn/Føde 88, Medisin Rehabilitering 90,9 6 Totalt 86,7 59 For rehabiliteringsavdelingen er det her tatt høyde for at avdelingen hadde stengt i to måneder over sommeren som et ledd i innsparingene ved sykehuset. I tillegg til disse er det overvåkingsplasser, og det er også etablert 8 pasienthotellplasser. Det er døgnberedskap (tilstedevakt) laboratoriet (bioingeniør), mens radiologi (radiograf) og operasjon (operasjons- og anestesisykepleier) har hjemmevakt Areal Det ble i 2005 foretatt en arealanalyse med kartlegging av areal og vurdering av arealmengde. Sykehuset disponerer ifølge denne rapporten i dag m2 brutto og m2 netto. Av dette er m2 brutto benyttet for somatikk og servicefunksjoner, dvs. eksklusiv psykiatri og personalboliger. 8.3 Helsetjenestebehov i Øst-Finnmark 2025 Spesialisthelsetjenesten ved Kirkenes sykehus vil sammen med primærhelsetjenesten i kommunene og tilknyttet sykehuset være en viktig del av det fremtidige helsetjenestetilbudet for befolkningen i Øst-Finnmark i I tillegg er det behov for tilgang på spesialisthelsetjenestetilbud fra andre sykehus der Kirkenes sykehus ikke kan dekke tjenestetilbudet selv. Noe kan dekkes ved at man får ambulante tjenester fra f.eks UNN eller Hammerfest, eller at pasientene sendes til et annet sykehus. Ambulant virksomhet i områder med lange reiseavstander vil være svært hensiktsmessig når antallet pasienter er relativt høyt og dersom antall pasienter fører til at kvalitet ivaretas og kostnad reduseres. For befolkningen vil forebyggende helsetjenester være en viktig del av helsetjenestetilbudet, og det er et økende fokus på Health promoting hospitals der sykehus ikke bare har en behandlende men også forebyggende virksomhet

79 I Finnmark har man den samiske befolkningen som har spesielle behov for tilrettelegging av helsetjenester, noe som vil kunne påvirke utformingen av det fremtidige sykehuset Befolkningsutvikling Tabell 18: Befolkningsutvikling for Øst-Finnmark , fordelt på kommuner Befolkningsutvikling Øst-Finnmark, Kommune %-vis endring 2002 Vardø , Vadsø , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,9 Øst-Finnmark totalt ,5 Tabellen over viser at de største kommunene Sør-Varanger og Vadsø vil få en befolkningsøkning på hhv 11 og 12 % i perioden fram til 2030, mens de øvrige kommunene går sterkt tilbake i befolkningstall. Tabell 19: Befolkningsutvikling for Øst-Finnmark for alle og for aldersgruppen 70 +, fordelt på kommuner Befolkningsutvikling , totalt og for aldersgruppen 70+ Totalt antall 2008 Antall andel 70 + av totalt ant Totalt antall innb Antall andel 70 + av totalt ant innb 2030 Kommune 2002 Vardø , , Vadsø , , Lebesby , , Gamvik , , Berlevåg , , Deatnu Tana , , Unjárga Nesseby , , Båtsfjord , , Sør-Varanger , , Tabellen over viser den absolutte og relative andelen eldre i forhold til befolkningen totalt, og viser at de kommunene med lavest innbyggertall vil få mange eldre Faktorer som påvirker helsetjenestebehov og tilbud Epidemiologi og nye helsetjenestetilbud Finnmark har lavere gjennomsnittlig levetid i forhold til resten av landet. Det er en av årsakene til at hjerte/karsykdommer er mer fremtredende enn kreftsykdommer. Økende levealder vil sannsynligvis øke frekvensen av kreft i befolkningen, noe som vil påvirke helsetjenestetilbudet

80 Forbruk av prehospitale tjenester påvirkes også av antall eldre som vil øke i de neste årene, og den veksten som man ser i forbruk av ambulansetjenester vil øke betraktelig som en konsekvens av en aldrende befolkning Endringer i behandlingsmåter, ny teknologi og medisinsk utvikling Telemedisin er mye omtalt som løsninger for helsesektoren. For Finnmark med store reiseavstander gir dette en mulighet for å kunne redusere reiser og reisekostnader og samtidig opprettholde en god kvalitet i behandlingen. Teknologien er imidlertid sporadisk utprøvd, og vil kreve en mer helhetlig organsiering og planlegging for å få vesentlige effekter. Man må kunne forutsette at det er muligheter for å finne løsninger som kan innarbeides som daglige rutiner i pasientbehandlingen. Når det gjelder møtevirksomhet mellom personell innenfor helseforetaket og med UNN er det i dag gode rutiner. Utviklingen i den medisinske behandlingen går i retning av at de kirurgiske inngrepene og anestesimetodene medfører at en større andel av operasjoner kan utføres som dagkirurgi. Samtidig er det også en tendens til at man får et økt krav til spesialisering av behandlingen. Dette fører til en viss sentralisering av pasientbehandling innenfor noen fagområder, spesielt innenfor kirurgiske fag. En av utfordringene for små lokalsykehus slik som Kirkenes er at når en del av kirurgisk virksomhet sentraliseres, blir konsekvensen lavere aktivitet innenfor kirurgi totalt og derved mindre mengdetrening for klinisk personell Faktorer som påvirker organisering helsetjenestetilbudet Samhandling om helsetjenestene mellom primær- spesialisthelsetjeneste vil være utslagsgivende for hvordan det fremtidige lokalsykehusets profil skal fremstå. Det er flere initiativ i landet som bidrar til å forsterke samhandling, slik som sykehuset i Rana sin Helsepark, Trondheim kommunes helsehus og utviklingen av distriktsmedisinske senter (DMS) i Alta, Fosen og Ål i Hallingdal. Både nasjonalt og internasjonalt er det fokus på å finne gode løsninger for å møte konsekvensene av økt antall eldre, behov for fokusering på forebyggende helsetjenester og styring av ressursene til det lavest effektive omsorgsnivået (LEON prinsippet). Finnmark har til sammen 40 sykestueplasser. Disse varierer i kapasitet fra 1 til 6 plasser i Øst- Finnmark. Sykestuenes rolle vil være i samspill med lokalsykehuset og primærhelsetjenesten. For Øst-Finnmark sin del vil befolkningsutviklingen med en sterk reduksjon i antall innbyggere og kraftig økning i antall eldre i landkommunene og en svak økning i antall innbyggere i de tettest befolkede kommunene, påvirke mulighetene for et stasjonært desentralisert helsetjenestetilbud. En konsekvens av befolkningsutviklingen kan være at Kirkenes sykehus og de tettest befolkede kommunene vil få en sterkere rolle for å ivareta helsetjenestetilbudet i kommuner med få innbyggere og mange eldre. Rehabiliteringstjenester er et prioritert område for lokalsykehusene. I handlingsplan for Rehabilitering og habilitering for Helse Finnmark (2) anbefales det en rehabiliteringsenhet dimensjonert med 8 evt. 10 heldøgnsplasser og i tillegg 1 pasienthotellplass for befolkningen i Finnmarkog at denne enheten lokaliseres i Kirkenes. Det er viktig å avklare forholdet til og samhandling om rehabiliteringsoppgavene i kommunale sektor, private rehabiliteringsinstitusjoner og spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud. Mulighetene for å drive rehabiliteringstjenester i kommunene vil variere mye ut i fra tilgjengelig ressurs. Ambulante team og rehabilitering i sykestuer nært pasientenes hjem vil være en viktig 79 29

81 innsatsfaktorer. Sykehuset driver også habiliteringstjenester, men disse er lokalisert utenfor sykehusanlegget. Det forutsettes at dette vil gjelde også i fremtiden og habiliteringstjenesten vil ikke bli behandlet i denne rapporten. Ut over rehabiliteringsplasser anbefales det i handlingsplanen slagenheter i begge sykehusene i Helse Finnmark HF. Slagenhetene vil ha ansvar for tidlig rehabilitering. Statens Helsetilsyn anbefaler i sin veileder i rehabilitering av slagrammede (1) 12 senger pr innbyggere, dvs. for Øst-Finnmark 3,2 senger. I handlingsplan for Geriatri fra Helse Nord (3) står det at ca 15 % av pasientene i medisinske avdelinger defineres som geriatriske pasienter og at i små sykehus er dette senger som oftest integrert sammen med andre fagområder. Det står videre at ved hvert sykehus (medisinsk avdeling) avsettes minimum 8 til 10 senger samlet til geriatri- og slagbehandling og at konkret antall senger avhenger av sykehusets størrelse. I dimensjonering av sykehuset i Kirkenes inngår disse pasientene dagens aktivitetstall, og beregning av fremtidig kapasitetsbehov knyttes til disse data fremskrevet demografisk. Ved den videre planleggingen av sengeområder i et fremtidig lokalsykehus som Kirkenes er det viktig å kunne se disse fagområdene samlet med fleksibilitet for variasjon og endringer i kapasitetsbehov og tilrettelegging for spesielle krav knyttet til tjenestetilbudet for rehabilitering, slagpasienter, geriatri og øvrige medisinske pasienter. I dokumentet Felles planforutsetninger for lokalsykehus utarbeidet av Helse Nord i 2007 viser man til Lokalsykehusutvalgets rapport der det står beskrevet to alternative beredskapsformer for akuttkirurgi i lokalsykehusene. Den ene er full kirurgisk beredskap med kirurg i døgnberedskap slik Kirkens sykehus har i dag og tilpasset kirurgisk beredskap der man ikke har kirurg på vakt, men der anestesilege eller indremedisiner (alternativt en ny spesialitet knyttet til akuttmedisin) kan utføre enkle livreddende kirurgiske prosedyrer. Det er ikke gjennomført noen vurderinger av hvilke konsekvenser slike endringer kan ha når det gjelder rekruttering av personell, pasientsikkerhet og transportkostnader. Dersom man bare ser på dimensjoneringsgrunnlaget i et sykehusanlegg vil aktiviteten i et anlegg med tilpasset kirurgisk beredskap blir redusert med alle kirurgiske øyeblikkelig hjelp pasienter, en andel av alle elektive kirurgiske inngrep samt et gitt antall liggedager for gråsonepasienter, dvs. pasienter som innlegges med mistanke om en problemstilling som trenger operasjon, men som avklares gjennom diagnostikk. I tillegg vil en ca 60 % av alle fødsler foregå ved andre sykehus pga at det ikke er kirurg/gynekolog i vakt. Dette vil utgjøre til sammen ca 7-8 heldøgnsplasser for Kirkenes sykehus. Det er ikke vurdert betydningen av lokal diagnostisering og bruk av samt telemedisinsk kommunikasjon som evt. kan redusere noen overføringer. Kirkenes sykehus har imidlertid svært spesielle forhold når det gjelder avstander og klima, noe som må tas med i betraktningen når det gjelder slike vurderinger. I dokumentet Felles planforutsetninger for lokalsykehus utarbeidet av Helse Nord i 2007 viser man til Lokalsykehusutvalgets rapport der det står beskrevet to alternative beredskapsformer for akuttkirurgi i lokalsykehusene. Den ene er full kirurgisk beredskap med kirurg i døgnberedskap slik Kirkens sykehus har i dag. Den andre modellen benevnes tilpasset kirurgisk beredskap og innebærer at man ikke har kirurg på vakt, men der anestesilege eller indremedisiner (alternativt en ny spesialitet knyttet til akuttmedisin) kan utføre enkle livreddende kirurgiske prosedyrer. Det er ikke gjennomført noen vurderinger av hvilke konsekvenser slike endringer kan ha når det gjelder rekruttering av personell, pasientsikkerhet og transportkostnader. Dersom man bare ser på dimensjoneringsgrunnlaget for et sykehusanlegg 80 30

82 vil en løsningen med tilpasset kirurgisk beredskap innebærer en redusert aktivitet knyttet til pasienter med behov for kirurgiske øyeblikkelig hjelp, en andel av alle elektive kirurgiske inngrep samt et visst antall liggedager for gråsonepasienter. Dette er pasienter som innlegges med mistanke om en problemstilling som trenger operasjon. I tillegg vil ca 60 % av alle fødsler foregå ved andre sykehus når det ikke er kirurg/gynekolog i vakt. Dette vil utgjøre til sammen ca 7-8 heldøgnsplasser for Kirkenes sykehus. Det er ikke vurdert betydningen om lokal diagnostisering og bruk av telemedisinsk kommunikasjon kan redusere noen overflyttinger. Kirkenes sykehus har imidlertid svært spesielle forhold når det gjelder avstander og klima, noe som må tillegges avgjørende betydning ved valg av løsning. En løsning med tilpasset kirurgisk beredskap vil for Kirkenes svekke sykehusets faglige tilbud og ha negativ innvirkning på kompetanse, faglig utvikling og rekruttering. Dette vil gjelde de fleste grupper klinisk personell men i særdeleshet leger. Det er usikkert om sykehuset vil kunne fortsette å ta imot turnuskandidater med når den kirurgiske beredskapen er borte, og dette vil redusere bemanningen av leger i vakt på medisinsk avdeling og ytterligere svekke mulighetene for rekruttering. Samhandling mellom somatikk og psykisk helsevern omfatter både de tjenester som ytes i grensesnittet mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, og innefor spesialisthelsetjenesten. Opptrappingsplanen for psykisk helsevern har som intensjon en desentralisering av tjenestetilbudet med fokus på virksomhet i DPS og primærhelsetjeneste. Ved en vurdering av det samlede behovet for tjenester er det er viktig å se på befolkningen i Øst- Finnmark sitt behov i forhold til lokalsykehusets rolle, kapasitets- og kompetansebehov. De lange reiseavstandene til UNN, Tromsø for pasienter som innlegges som øyeblikkelig hjelp må tas med i betraktningen. Den fremtidige befolkningssammensetning i de små kommunene med stadig færre innbyggere og en overvekt av eldre, samt få spesialister tilgjengelig, innebærer en annen situasjonen enn man har i andre områder med kortere avstander er og bedre tilgang på spesialkompetanse. Kirkenes sykehus vil i fremtiden kunne ha en rolle med et lavterskeltilbud for øyeblikkelig hjelp, eventuelt med mulighet for innleggelse, styrt av pasientene selv. Det forutsetter kapasitet og tilgang på kompetent personell. Andre lokalsykehus slik som Lofoten og Stokmarknes har lagt DPS i tilknytting til sykehuset for å kunne utnytte felles ressurser. Dersom det vurderes en slik forutsetning får det betydning for tilpassing av et fremtidig sykehusanlegg i Kirkenes. Flere sykehus har gjennom utviklingsarbeider endret sin virksomhetsplanlegging fra vertikal og avdelingsvis til horisontal pasientforløps planlegging. En fordel med en slik tilnærming er at man lettere kan se pasientens behov for ressurser og koordinere tjenestene på tvers av avdelingsgrenser. Dette vil kunne gi en bedre opplevelse av helhet i tjenestetilbudet for pasienten og en bedre styring av ressursene for tjenesteyterne. Ringerike sykehus har i forbindelse med utbyggingen jobbet med pasientfokusert redesign, der de har arbeidet for å oppnå effektive pasientforløp med god kvalitet og en organisasjon tilpasset horisontale pasientforløp i stedet for tradisjonelle vertikale avdelinger. Nordlandssykehuset Lofoten har samarbeidet med Ringerike sykehus om pasientfokusert redesign. De har gjennomført noen driftsendringer som blant annet integrering av døgnplasser for psykiatri i somatiske sengeområder. En slik organisering av tjenestene vil gjenspeile strukturene i byggene.. Akershus Universitetssykehus (Ahus) har gjennomført endringer mht organisering av generelle sengeområder der alle sykepleiere er organisert i en sykepleiedivisjon som også har ansvar for 81 31

83 sengeressursen. Alle nye sykehusprosjekter planlegger med generelle, fleksible sengeområder som kan ta imot ulike pasientgrupper uten at man trenger å gjøre større bygningmessige endringer. Dette vil også kunne legge grunnlaget for fleksibilitet i utnyttelse av pleiepersonell, spesielt på vakttid når ressurstilgangen er lav. Det er viktig når man planlegger bygget at det legges en generell struktur til grunn for så å detaljplanlegge for særskilte behov som noen pasientgrupper har, slik som for eksempel rom og omgivelser for ADL (activities of daily life) trening, stell av nyfødte, sikring og lydskjerming og spesielt utstyrsbehov (overvåking, løfteanordninger med mer) Beregningsgrunnlag for dimensjonering av Kirkenes sykehus Beregning av et fremtidig kapasitets- og arealbehov er i denne utredningen basert på aktivitetstall for 2007 som justeres gjennom en vurdering av potensialet for omstilling/effektivisering for deretter fremskrives demografisk til Sammenligning med andre, beste praksis Finnmark ligger høyt sammenlignet med den øvrige befolkningen i forbruk av spesialisthelsetjenester målt i heldøgnsopphold. Tabellen (SAMDATA 2007) viser at bare Telemark ligger høyere enn Finnmark i forbruk (alders- og kjønnsjustert) av heldøgnsplasser. Tabell 20: Antall heldøgnsplasser pr 1000 innbyggere, fordelt på HF i 2006 og 2007 HF-område Effektive senger per innbygger Pasientens bosted Telemark 3,57 3,60 Finnmark 3,47 3,43 Helgeland 3,35 3,14 Førde 3,35 3,11 Blefjell 3,15 3,07 Nordland 2,94 2,95 UNN 2,94 2,86 Buskerud 2,73 2,83 Nordmøre og Romsdal 3,04 2,79 Sunnmøre 2,85 2,74 Bergen 2,61 2,66 Fonna 2,68 2,62 Totalt 2,7 2,60 Hovedstadområde 2,72 2,59 Innlandet 2,66 2,58 Sørlandet 2,62 2,56 Vestfold 2,69 2,53 St. Olavs Hospital 2,83 2,42 Ringerike 2,49 2,40 Nord-Trøndelag 2,41 2,37 Østfold 2,38 2,30 Stavanger 2,39 2,27 Asker og Bærum 2,28 2,25 En sammenligning på sykehusnivå mellom sykehus med relativt sammenlignbar aktivitet og virksomhet kan gi noen indikasjoner på hva potensialene kan være for effektivisering. I tabellen 82 32

84 under er det sammenlignet gjennomsnitt liggetid og tilgjengelig kapasitet i forhold til beregnet kapasitetsbehov (gitt en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad av heldøgnsplasser på 85 %). Tabell 21: Sammenligning aktivitet Kirkenes sykehus og andre lokalsykehus Sammenligning aktivitet 2007 Antall liggedager totalt Faktisk kapasitet, senger (SAMDATA) Beregnet kapasitetsb ehov Polikliniske konsulta sjoner Antall døgn opphold Antall dag opphold Gj.snitt liggetid Totalt opph m Kir DRG Kirkenes , Hammerfest , Stokmarknes , Sandnessjøen , Volda , Odda , Tabellen viser at Kirkenes sykehus ikke har høyere gjennomsnittlig liggetid enn øvrige sykehus men av sykehusene som inngår i sammenligningen er det Kirkenes som har det største beregnede kapasitetsoverskuddet på heldøgnsplasser i forhold til faktisk kapasitet. Kirkenes sykehus har en egen rehabiliteringsavdeling der gjennomsnittlig liggetid er i snitt 29,3 døgn. De andre sykehusene i sammenlikningen har ikke tilsvarende avdeling for rehabilitering. Dersom beregningene gjøres uten rehabiliteringsavdelingen er gjennomsnittlig liggetid i Kirkenes nede på Faktorer for endring og effektivisering ved Kirkenes sykehus Effektivisering omfatter både en reduksjon i gjennomsnittlig liggetid ved mer effektive arbeidsprosesser og raskere utskriving. Det omfatter også endring i oppholdstype fra ordinære heldøgns opphold til dagopphold og bruk av pasienthotell og observasjonsenhet. Pasienter som er innlagt i Kirkenes sykehus med diagnosegruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er stort sett registrert under Medisinsk avdeling. Tabell 22: Aktivitet 2007 heldøgnsopphold, effektivisering/omstilling. Fordeling på avdeling. Aktivitet 2007 Aktivitet, effektivisering, fremskriving Effektivisering, omstilling Primærhelsetj Heldøgns til pasienthotell Heldøgns til dagopphold Till pasient hotell for dagopphold Endret aktivitet Ant heldøgns opphold Ligge dager Gj snitt liggetid Ant heldøgns opphold Ant ligge dager Ant heldøgns opphold Ant ligge dager Ant heldøgns opphold Ant ligge dager Antall opphold Antall ligge dager Ant heldøgns Ant opphold liggedager Avd nr Avdeling 1010 Kir , DKI - Kir 7 9 1, Gyn/Føde , Medisin , Dagbehandling (DBH) , Rehabilitering , Pasienthotell Totalt Tabellen over viser effekten av omstilling/effektivisering ved at: primærhelsetjenesten overtar behandling av noen pasienter fra Kirurgisk avdeling og Gynekologi/Føde. Pasientene avklares av Legevakt og sendes hjem/ikke innlegges. Dette 83 33

85 kan for eksempel gjelder pasienter som i dag legges inn for abort, magesmerter og falske rier. for Medisinsk avdeling er det ikke endring i antall innleggelser, men det forutsettes en reduksjon i gjennomsnittlig liggetid ved at man får en raskere utskriving og effektive forløp for diagnostikk og behandling i sykehuset. Det forutsettes at ingen pasienter som i dag innlegges i ordinære sengeområder vil få redusert antall liggedager eller færre opphold ved bruk av observasjonsplasser. Årsaken er at man mener at de pasientgruppene som i andre sykehus klassifiseres som observasjonspasienter er få og at man får en best utnyttelse av legeressursen ved at disse innlegges i ordinære sengeområder. Kirkenes har også en relativt lav gjennomsnittlig liggetid i forhold til andre sammenlignbare sykehus. Det vil bli opprettet 2 observasjonsplasser for primærhelsetjenesten i FAM. Pasienter til pasienthotell vil her enten være innlagte pasienter som kan ha deler av oppholdet sitt i pasienthotellet, eller som har behov for en pasienthotellplass i forbindelse med dagbehandling. Det kan også gjelde for poliklinisk øhj konsultasjon på kveld/natt for pasienter med lang reisevei hjem. Det er forutsatt at 50 % av pasientene som får dagopphold i stedet for heldøgnsopphold vil ha behov for opphold i pasienthotellplass. Totalt utgjør det 1050 liggedager i pasienthotellplasser. Det forutsettes at 150 opphold for pasienter i Kirkenes kan endres fra innleggelse til dagopphold. Dette gjelder både dagkirurgi (spesielt gynekologi) og medisinsk utredning. 8.4 Kirkenes sykehus 2025 Kirkenes sykehus vil fremstå som en viktig ressurs for å oppnå et integrert helsetjenestetilbud for primær- og spesialisthelsetjeneste i Øst-Finnmark. Det vil være en sterk samhandling med helsetjenestetilbudet i kommunene både for pasienter som behandles i hjemmet (ambulant virksomhet, behandlingshjelpemidler osv) og i kommunale institusjoner som sykehjem/sykestuer Aktivitet, heldøgnsopphold For å beregne et fremtidig kapasitetsbehov er det tatt utgangspunkt i dagens virksomhet, foretatt noen justeringer mht potensialer for effektivisering og deretter fortatt en fremskriving litt i overkant av den demografiske utviklingen for heldøgns opphold og liggedager på 20 % til Det er i tillegg lagt til aktivitet for spesielle områder. Tabellen under viser en økning på 3044 liggedager som følge av utviklingen, eller 9-10 senger omsatt i behov for heldøgnsplasser

86 Tabell 23: Demografisk utvikling og endring med nye aktiviteter for heldøgns opphold , Kirkenes sykehus, fordelt på avdeling Aktivitet heldøgns innlagte, fremskriving Aktivitet 2007 etter effektivisering/omstilling Ant heldøgns opphold Gj snitt liggetid Fremskrevet aktivitet Ant heldøgns opphold Ant liggedager Nye aktiviteter Ant heldøgns opphold Ant liggedager Grunnlag for dimensjonering 2025 Ant heldøgns opphold Ant liggedager Avd nr Avdeling Ligge dager 1010 Kir , DKI - Kir 7 9 1, Gyn/Føde , Medisin , Dagbehandling (DBH) , Rehabilitering , Pasienthotell , Totalt , Nye aktiviteter vist i tabellen over er økningen i liggedager slik at man kommer opp på den målsettingen som står i Handlingsplan for rehabilitering og habilitering i Helse Finnmark som konkluderer med et behov på 8-10 heldøgnsplasser Aktivitet, dagopphold Fremtidig aktivitet, dagopphold tar utgangspunkt i dagens aktivitet hensyntatt effektivisering/omstilling og endring mht nye aktiviteter, samt et tillegg for demografisk fremskriving på samme nivå som for heldøgnsopphold. Tabellen under viser en økning i antall dagopphold på 150 som er overført fra dagens heldøgns innleggelser. Dette er i første rekke dagkirurgi, men også noen utredningspasienter. For 50 % av disse pasientene er det lagt inn kapasitet i pasienthotellet tilsvarende 1 døgn overnatting. For nye aktiviteter er det estimert en økning på 100 dagopphold innen medisinsk dagbehandling for å fange op forventet økning f.eks. i medikamentell dagbehandling (cytostatika med mer) og dialyse, hvor man kan forvente en økt behandlingsfrekvens som kommer i tillegg til effekten av demografisk endring. Tabell 24: Demografisk utvikling og endring med nye aktiviteter innen dagopphold , Kirkenes sykehus, fordelt på avdeling Aktivitet, effektivisering, fremskriving Ant dag opphold Effektivisering, omstilling Fra heldøgns opphold Nye aktiviteter Ant dagopphold Demo grafisk frem skriving Avd nr Avdeling 1010 Kir DKI - Kir Øye pol ØNH pol Gyn pol Gyn/Føde Medisin Dagbehandling (DBH) Kreft pol Revmatol pol Rehabilitering Totalt

87 8.4.3 Aktivitet, polikliniske konsultasjoner En fremtidig poliklinisk aktivitet er i stor grad styrt av tilbud og etterspørsel, og avhenger av hvilken rolle lokalsykehuset skal ha i forhold til øvrige sykehus i foretaket og i regionen, og forholdet til primærhelsetjenesten. Det er igangsatt et prosjekt i Helse Nord med tittelen "desentralisering av polikliniske kontroller" der man vil se på muligheten for å redusere antall polikliniske kontroller i sykehusene ved å overføre flere til primærhelsetjenesten. I tillegg vil man også kunne se på muligheten for å redusere antall kontroller ved sentrale sykehus som UNN ved å utføre disse ved lokalsykehusene. Disse endringene er ikke estimert men lagt inn som åpne kolonner i tabell 25. Når det foreligger føringer fra arbeidet som pågår i Helse Nord og for planleggingen av Kirkenes sykehus, vil dette kunne tas hensyn til i konseptfasen. Dersom man for eksempel tilbakefører halvparten av de 3100 polikliniske kontrollene fra UNN eller Hammerfest til Kirkenes sykehus og 20 % av de 7600 kontrollene som ble utført ved Kirkenes sykehus til primærhelsetjenesten blir det et 0-sum spill for poliklinikkaktiviteten i Kirkenes. Den økonomiske effekten mht reiser er imidlertid stor. Effekten er vist under den driftsøkonomiske vurderingen i kapittel 8. For den polikliniske aktiviteten er det tatt utgangspunkt i de ca konsultasjonene i 2007 og fortatt en demografisk fremskriving til 2025 med en økning på 20 % for alle grupper unntatt gynekologi/føde og barn som er uendret. Tabell 25: Endringer og demografisk fremskriving polikliniske konsultasjoner Kirkenes , fordelt på avdeling Aktivitet, effektivisering, fremskriving poliklinsike konsultasjoner Antall Pasienter Pasienter Antall Demo polikl overført til overført polikl grafisk konsult phtj fra UNN konsult endring Antall polikl konsult Avd nr Avdeling 1010 Kir DKI - Kir Øye pol ØNH pol Audiograf Gyn pol Gyn/Føde Medisin Ernæringsfysiolog Hudpoliklinikk Nevrologisk pol Barn pol Revmatol pol LMS Totalt Også førstegangskonsultasjoner utført i Kirkenes kan økes ved ambulerende spesialist fra UNN eller annet sykehus. Dette vil i første rekke gjelde de fagområder der det er mange pasienter. Det vil gi en besparelse for foretakene samlet ved antall reiser for pasienter til behandling reduseres. Det er ikke gjort spesifikke bergninger på dette

88 Innenfor psykisk helsevern var det 2627 polikliniske konsultasjoner i 2007 for VOP og 3138 polikliniske konsultasjoner i BUP. Dersom man legger inn en økning i aktivitet på 20 % som for somatikk vil det utgjøre totalt ca 5800 polikliniske konsultasjoner (tiltak) pr år. Dette legges til grunn for beregning av fremtidig kapasitet Kapasitetsbehov heldøgnsplasser Tabell 26: Beregnet fremtidig kapasitetsbehov for heldøgnsplasser 2025, fordelt på avdeling Beregnet fremtidig kapasitetsbehov heldøgnsplasser, Kirkenes sykehus 2025 Avd nr Avdeling Antall liggedager Utnyttelse, % Kapasitets behov 1010 Kir , DKI - Kir , Gyn/Føde , Medisin , Dagbehandling (DBH) , Rehabilitering ,0 Pasienthotell ,9 Totalt ,5 Tabellen over viser et totalt kapasitetsbehov på heldøgnsplasser i Kirkenes sykehus. Dette inkluderer overvåkingsplasser og hotellplasser, men er eksklusiv postoperativ overvåking. 2 observasjonsplasser for primærhelsetjenesten og 1 hotellplass for pårørende kommer i tillegg. Utnyttelsesgraden er differensiert ihht øhj/elektiv virksomhet og pasienthotellplassene har lavere utnyttelsesgrad enn de øvrige. Kapasiteten omfatter også plasser for pasienter med psykiske lidelser tilsvarende aktiviteten i dag fremskrevet til Overvåking (intensiv) er inkludert i generelle heldøgnsplasser i kapasitetsberegningen (men differensiert på areal) Kapasitetsbehov dagplasser For Kirkene sykehus er det tatt utgangspunkt i fremskrevet aktivitet for 2025 for beregning av kapasitetsbehov. 200 dagers utnyttelse er svært lavt, men erfaringsmessig er det i et lite sykehus med en relativt lav aktivitet, vanskelig å ha en høy kapasitetsutnyttelse. I praksis styres aktiviteten etter tilgjengelig personellressurs og kan være ujevnt fordelt gjennom uken og over året. Tabellen under viser også en differensiering i oppholdstid der pasienter til medisinsk dagbehandling og kreftbehandling har lenger oppholdstid i gjennomsnitt enn de øvrige

89 Tabell 26: Beregnet kapasitetsbehov dagplasser 2025, fordelt på avdeling Beregnet fremtidig kapasitetsbehov dagplasser, Kirkenes sykehus Avdeling Antall dagopphold Antall dager/år Antall timer/dag Antall timer / opphold Kapasitetsb ehov 1010 Kir , DKI - Kir , Øye pol , ØNH pol , Gyn pol , Gyn/Føde , Medisin , Dagbehandling (DBH) , Kreft pol , Revmatol pol , Rehabilitering ,66 Totalt ,56 Tabell 27 viser beregnet kapasitetsbehov for dagplasser både for dagkirurgi og medisinsk dagbehandling. Dagbehandling innenfor psykisk helsevern er i kapasitets- og arealberegning lagt til poliklinikk. Det er viktig å ikke underdimensjonere kapasitet for dagbehandling for et fremtidig Kirkenes sykehus. Dersom dagkirurgiske og medisinske dagplasser er atskilt vil utnyttelsesgraden gå ned. Det foreslås derfor at den beregnede kapasiteten på 10 dagplasser økes til 12 i arealberegningen. Man bør i tillegg legge til rette for en fleksibel utnyttelse av dagplassene Kapasitetsbehov poliklinikk Kapasitetsbehovet for poliklinikk i Kirkenes sykehus i 2025 tar utgangspunkt i fremskrevet aktivitet. Tabellen under viser at det er et beregnet behov for 22 poliklinikkrom innenfor somatikk og 6 poliklinikkrom for BUP/VPP, til sammen 28 poliklinikkrom. Dette forutsetter en fleksibel utnyttelse av rommene. Ut over dette kommer kontorer for personell som driver ambulant, poliklinisk aktivitet. Dette inngår i kapasitet for kontorplasser. Personlige kontorplasser for behandlingspersonell ved sykehuset og spesialrom som f.eks endoskopirom, rom for hudbehandling, hjerte/lunge lab osv kommer også i tillegg. Tabell 28: Beregnet kapasitetsbehov poliklinikk 2025, fordelt på avdeling Avd nr Aktivitet, effektivisering, fremskriving polikliniske konsultasjoner Totalt kapasitets behov Antall polikl Antall dager Antall timer Min pr Avdeling konsult pr år pr dag konsultasjon 1010 Kir , DKI - Kir , Øye pol , ØNH pol , Audiograf , Gyn pol , Gyn/Føde , Medisin , Ernæringsfysiolog , Hudpoliklinikk , Nevrologisk pol , Barn pol , Revmatol pol , LMS ,1 BUP, VPP ,5 Totalt ,

90 8.4.7 Arealbehov Med bakgrunn i aktivitetsdata fremskrevet til 2025og beregnet kapasitetsbehov, er det gjort en beregning av fremtidig arealbehov for Kirkenes sykehus. Det tas utgangspunkt i areal standarder som benyttes i nye sykehusprosjekter. Det er imidlertid ikke gjort en gjennomgående kvalitetssikring av hvert funksjonsområde. Dette forutsettes gjennomgått i konseptfasen. De største usikkerhetene er i forhold til arealer som kontorer, møterom, garderober osv, som knyttes til antall ansatte. Det er heller ikke gjort en detaljert gjennomgang av dimensjoneringsgrunnlaget for tjenestene innenfor psykisk helsevern. Dette vil bli kvalitetssikret i de senere faser. Tabell 29: Beregnet kapasitets- og arealbehov Kirkenes sykehus 2025, fordelt på delfunksjon Beregnet kapasitets- og arealbehov, Kirkenes sykehus 2020 Delfunksjon Antall plasser Arealstandard Areal, netto Kommentar Normalsengeområde Rehabilitering Pasienthotell Samlokalisert med øvrige heldøgnsplasser Dagområde plasser med dag, 5 plasser kir dag Tung overvåking Ekskl postoperativ Dagområde 150 Psykiatri Poliklinikk Psykiatri, behandlingskontorer Poliklinikk Kliniske spesiallaboratorier 120 Endoskopi, lys/bad, hjerte/lunge lab Akuttmottak 320 FAM, inkl 2 obsplasser for primærhelsetj Ambulansetjeneste 158 Ihht mal fra Helse Finnmark Føde/barsel fødestuer. Barselsenger under normalsengeomr Operasjon operasjonsrom + 1 skiftestue Oppvåkning Postoperativ overvåking Radiologi Fysio og ergoterapi 220 AMK sentral 100 Medisinsk biokjemi 200 Transfusjonsmedisin og blodbank 80 Beredskap 40 Medisinsk teknikk 120 Behandlingshjelpemidler 100 FDVU 180 Sterilsentral 100 Sentrallager 280 Renhold 60 Sengehåndtering 80 Avfallshåndtering 130 Inkl oppstilling vogner Tøyhåndtering 60 Skal dette være i sykehuset? Bare mottak? Sentralkjøkken 150 Skal dette være i sykehuset? IKT drift 40 Transport og portør 40 Inkl sikkerhet Kantine 200 Garderober 200 Overnatting 40 Vestibyle/resepsjon 100 Overnatting Ett rom i pasienthotell Kapell 40 LMS 80 Avdelingsledelse 80 Felles administrativ ressurs 400 Undervisning m2 (brutto elelr netto?) er oppgitt som dagens 200 Fysikalsk institutt, tannlege, sosialkontor 8278 Normalsengeområde omfatter ordinære senger, rehabiliteringsplasser, isolater og barselsenger

91 Dersom man sammenligner med dagens areal (ihht til arealkartleggingen i 2005) vil det være en reduksjon i areal for de fleste funksjonsområdene. Tabellen under viser en sammenligning mellom dagens areal og programmert areal. Tabell 30: Sammenligning dagens og fremtidig nettoareal Kirkenes sykehus Sammenligning fremtidig arealbehov og dagens arealbruk Arealbehov 2005, netto m2 Areal undersøkelse 2005, netto m2 Kommentarer Delfunksjon Sengenområder Inkl pasienthotell og føde Dagområder Akuttmottak, intensiv Inkl AMK sentral og ambulansetjeneste Poliklinikk og spesialrom Somatikk Operasjon og postop Inkl sterilsentral Radiologi Fysio- og ergoterapi Poliklinikk og dagområder Psykiatri Medisinsk biokjemi og blodbank Med teknikk og behandlingshjelpemidler FDVU Sentrallager Inkl beredskapslager Renhold, tøy- og sengehåndtering Avfallshåndtering, transport og portør Sentralkjøkken Kantine, vestibyle, respesjon Garderober Overnatting 62 0 Pårørende, personell Kapell 40 0 LMS Kontor, møterom Inkl IKT og undervisning Kommunale legekontorer med mer Totalt Kirkenes sykehus har i tillegg areal klassifisert som ombyggingsareal (Hva betyr det?). Det er også foretatt en ombygging av noe av arealet siden 2005, slik at fordelingen mellom funksjoner kan være noe endret. Prosjektene for utvikling av sykehusene i Kirkenes og Stokmarknes er relativt sammenlignbare i aktivitetsnivå. Nordlandssykehuset Vesterålen har flere heldøgnsinnleggelser, men lavere polikliniske aktivitet enn Kirkenes sykehus. Prosjektet i Vesterålen har ikke inkludert kjøkken, IKT drift og LMS i sitt arealgrunnlag da disse skal opprettholdes i eksisterende bygg. Dessuten har Vesterålen ikke med arealer for psykiatri og heller ikke areal for kommunale tjenester i samme omfang som Kirkenes. Av den grunn blir det programmerte arealet for Kirkenes sykehus høyere enn Nordlandssykehuset, Vesterålen

92 Tabell 31: Sammenligning av programmert areal Kirkenes og Vesterålen Sammenligning areal DFP Vesterålen og Idefase Kirkenes Delfunksjon Kirkenes Vesterålen Normalsengeområde Sengeområder Dagområde somatikk Tung overvåking, postop Akuttmottak, AMK Ambulansetjeneste Poliklinikk somatikk Operasjon, sterilsentral Radiologi Fysio og ergoterapi Poliklinikk og dagområder psykiatri Medisinsk biokjemi, blodbank Medisinsk teknikk 120 Behandlinsghjelpemidler 100 FDVU 180 Sentrallager 360 Renhold 60 Sengehåndtering 80 Avfallshåndtering 130 Tøyhåndtering Sentralkjøkken Kantine 200 Garderober 200 Overnatting, personell 40 Vestibyle/resepsjon 100 Kapell LMS 80 0 Felles administrativ ressurs Kommunale legekontorer Andre kommunale helsetjenester Totalt Bygningsmessige krav Noen hovedprinsipper vil være førende for hvordan bygningsmassen skal utformes. Ett av de viktigste valgene for fremtidens Kirkenes sykehus er om det skal være en- eller flersengsrom i sengeområdene. Dagens bygg med dyp bygningsmasse tilpasset flersengsrom er lite egnet for en løsning med ensengsrom og sengetun. Nye sykehusprosjekter planlegger med en stor andel eller bare ensengsrom. Dette er begrunnet i fleksibilitet i drift, reduksjon i smittespredning, ro for pasientene, reduksjon i behov for støtterom og ikke minst mulighet for pasienter til å opprettholde et skjermet privatliv for seg selv og besøkende. Arealbehovet per heldøgnsplass vil kunne være det samme som for sengeområder med flersengsrom. Investeringskostnaden blir noe høyere enn med flersengsrom dersom alle pasientrom skal ha eget bad/wc

93 For å støtte opp under en fleksibel drift der man på en best mulig måte kan legge til rette for god utnyttelse av personell- og romressurser og ved enkle justeringer kunne tilpasse seg endringer i aktivitet er det viktig at sengeområder samles i sammenhengende enheter på minst 24 senger. For poliklinikker og dagområder er det viktig å se på disse som felles ressurser på tvers av fagområdene. Dette gjelder også operasjonsstuer. Sengeområdene planlegges ut i fra en generell struktur, men som kan tilpasses de spesielle krav som man har for ulike pasientgrupper, som for eksempel overvåking, barsel og rehabilitering. Ved at man her opererer med usikre estimater på hvilken aktivitet og derved kapasitetsbehov Kirkenes sykehus vil ha i fremtiden er det viktig å ikke låse mulighetene for en mulig endring i kapasitet uten at man bryter sammenhengen i sengeområdene. Det anbefales derfor at man i tilknytting til de sengeormåder som etableres også knytter til en enhet som har grunnstruktur som et sengetun, men som inneholder andre programmerte funksjoner slik som kontorer/møterom el og som lett kan flyttes ut og enders til sengerom om nødvendig. Det betyr at den bygningsmessige strukturen for Kirkenes bør inneholde 9 sengetun i tillegg til overvåking/postoperativ. Gode takhøyder er viktig spesielt for rom der det skal innmonteres stort eller takhengt utstyr slik som operasjonsstuer, røntgen, overvåking og treningsrom Bemanning Fremtidig bemanning av Kirkenes sykehus avhenger av aktiviteten men også av mulighetene for effektiv utnyttelse og rekruttering av personell. Når det gjelder legebemanning er det sannsynlig at man også fremtiden vil måtte ha ordninger med ambulering av spesialister i tillegg til den faste bemanningen i noen fag. Utvikling av nettverkssamarbeid med for eksempel UNN, Tromsø vil kunne gi mer stabile og forutsigbare løsninger enn man opplever i dag, og vi tror det er viktig at man fra Helse Nord RHF sin side arbeider med utvikling av slike ordninger. Et sykehus som er avhengig av et stort antall vikarer og ambulerende leger bør utvikle driftsformer og rutiner som bl.a. kompenserer for den manglede kontinuiteten som slike ordninger som regel fører til. Når det gjelder annet fagpersonell er det i første rekke spesialsykepleiere Kirkenes sykehus har utfordringer når det gjelder rekruttering. Dagens bygningsstruktur påvirker behovet for bemanning ved at funksjoner til dels er oppsplittet og at man på grunn av dette har klare begrensninger i å kunne utnytte personell fleksibelt. Hvis man velger et alternativ med nybygging at det fremtidige sykehuset, kan det legges til rette for fleksibel utnyttelse av personell på tvers av fagområder og funksjoner. Dette vil øke mulighetene for bedre styring av personellressursen, men det representerer også utfordringer når det gjelder opprettholdelse og videreutvikling av både spesialist- og breddekompetanse Organisering Avhengig av hvor omfattende ombygging/nybygging og funksjonelle endringer som man gjennomføres, vil prosjektet kunne gi en mulighet til å gjøre organisatorisk endringer som vanskelig lar seg gjennomføre i dagens bygg. Dette gjelder etablering av felles sengeområder på tvers av fag, felles ekspedisjoner og støttefunksjoner i poliklinikkene, samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste og en fleksibel bruk av personell på tvers av fagområder. Det siste er en avveiing der man både skal hensynta spesialkompetanse og breddekompetanse. En ny organisering bør gjenspeile begge disse forholdene

94 9 Alternative konsepter I idéfasen skal planleggingen ha fokus på bredde og konseptuelle løsninger. Detaljering og konkretisering vil skje i Konseptfasen. Kirkenes sykehus skal kunne bidra til på en helhetlig måte å løse sørgefor-ansvaret for Helse Nord RHF for Øst-Finnmark. Geografi, bosetting og klima gjør forholdene i Øst-Finnmark spesielle og det antas at beredskapen slik man kjenner den i dag vil bli opprettholdt i overskuelig fremtid. Det kan hevdes at hvis ikke dette er mulig i Øst-Finnmark så er det ikke relevant ved noen andre av de små lokalsykehusene i Norge. Et løsningskonsept uten dagens beredskapsløsninger synes lite aktuelt. Kirkenes sykehus er en ressurs for befolkningen i Øst-Finnmark og avhengig av hvilke muligheter for utvikling og investering som det gis anledning til og hvilke strategiske valg som gjøres, kan det i fremtiden fremstå som en ren spesialisthelsetjeneste med dagens funksjonalitet og med fokus på akuttvirksomhet, eller en integrert løsning som omfatter både 1. og 2. linjetjenester. Nasjonale og regionale føringer forutsetter at utviklingen av lokalsykehusene skal inkludere en strukturell endring i samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten og med psykiatrien. De demografiske endringene med en sterkt økende andel eldre, øker behovet for helsetjenester for eldre og kronisk syke nært hjemmet. Et godt utbygget lokalt helsetilbud som med tilbud om observasjon, sluttbehandling etter sykehusinnleggelse, rehabilitering og sekundær forebygging for å unngå reinnleggelse, er en sentral del av et integrert tilbud. Øst-Finnmark preges av mange små kommuner som i 2025 vil ha et redusert folketall med en svært høy andel eldre. De største kommunene slik som Vadsø og Tana vil ved sin sykestuefunksjon være en viktig medspiller i et helhetlig tjenestetilbud. Det er usikkert om det i alle kommunene er mulig faglig og økonomisk å etablere og vedlikeholde lokale helsetjenestetilbud som kan hindre for hyppige innleggelser på sykehus og som kan gi et tilfredsstillende tilbud nært hjemmet. Dette kan innebære en viss sentralisering av aktivitet til Kirkenes sykehus. De største kommunene slik som Vadsø og Tana vil med sine sykestuefunksjoner kunne inngå i et nettverksbasert, helhetlig tjenestetilbud. Avhengig av hvilke modeller for interkommunalt samarbeid man ser for seg, kan sykehuset i økende grad måtte yte tjenester som må utvikles og løses i nært samarbeid med primærkommunene. Et slikt scenario er ikke innarbeidet i beregninger av kapasitetsbehovet, og vil kunne gi økt behov for sengekapasitet. I skissene for nytt sykehus er det vist hvordan et areal øremerket for kommunale tjenester som legevakt, base for hjemmesykepleie, fysioterapi, tannhelsetjeneste, sosiale tjenester oa kan samlokaliseres med sykehuset, og hvor det kan utvikles sambruk av rom og utstyr og gjensidig fagutvikling. Også areal for utvidede sykehjemsfunksjoner og kommunale rehabiliteringstjenester bør vurderes. Det fremtidige sykehus slik det er beskrevet i kapasitetsberegningen, tar utgangspunkt i dagens virksomhet når det gjelder psykisk helsevern for barn og unge, samt en forutsetning om at øyeblikkelig hjelp innleggelser skal til UNN. Tana DPS har heldøgnsplasser for pasienter som innlegges akutt (innen 24 timer). I føringer for fremtidige lokalsykehus legges det vekt på samlokalisering av tjenester for somatikk og psykisk helsevern. I planen må det avklares om det skal tas høyde for at man i fremtiden kan ha mulighet for å endre arealet til også å omfatte heldøgnsplasser dersom en DPS legges ved lokalsykehuset som i Vesterålen og Narvik og færre pasienter overføres til UNN

95 10 Ombygging vs nybygging. Beskrivelse av 3 alternativ For å kunne avklare de problemstillingene som ligger i mandatet for prosjektet, og som er nedfelt i de nasjonale og regionale føringene for utvikling av lokalsykehus, er det i idéfasen utredet 3 alternative løsningskonsepter, 0-alternativet og 2 utbyggingsalternativ. Dette er også i overensstemmelse med forutseningene i Veileder for tidligfaseplanlegging. De tre alternativene viser grader av nybygging, fra 0-alternativet som i hovedsak representerer rehabilitering av eksisterende bygg, alternativ 1 som innebærer en delvis fornying av dagens anlegg og alternativ 2 som er en faseinndelt utbygging til et nytt sykehus. Kostnader for nye sykehusanlegg ligger i dag mellom 35 og per m2 avhengig av type areal og hvilke kostnader som inngår i m2-prisen. Tung rehabilitering vil erfaringsmessig kunne komme på 80 % av nypris, og som regel like mye eller høyere enn nypris ved ombygging. Legges det til grunn en nypris på vil den foreslåtte rehabiliteringen trolig komme på ca per m2, og ikke slik rapporten fra Sletten Finnmark AS legger til grunn Alternativ 0, oppgradering og rehabilitering I Finansdepartementets veileder nr 3 om Kvalitetssikring av konseptvalg vises det til at 0- alternativet er situasjonen i dag og videre utvikling som kan forventes uten endring i offentlige tiltak på det aktuelle området, dvs. dagens situasjon med eventuelle nødvendige oppgraderinger. Nødvendige oppgraderinger defineres som små vedlikeholdsinvesteringer som har avgjørende effekt for at eksisterende materiell eller infrastruktur kan tjene sitt formål. Et 0-alternativ for Kirkenes sykehus kan innenfor denne presiseringen bety nødvendige oppgraderinger av bygg og teknisk infrastruktur for å møte pålegg og krav i forskrifter og regleverk for brann, arbeidsmiljø, energibruk mv. Det vil ikke være rom for ombygginger og tiltak for å øke kvaliteten, aktiviteten eller effektiviteten i den kliniske driften. Idéfasen skal gi grunnlag for å beslutte om prosjektet er liv laga. De alternative løsningene må sees i forhold til mål og rammer for leveranse av gode og effektive helsetjenester, og sees i forhold til hverandre for å vise hvilket utviklingsløp som er det beste for en periode på år. Kapittel 8 beskriver fremtidig forventet kapasitetsbehov innenfor gitte forutsetninger. Dette kapasitetsbehovet vil også gjelde for 0-alternativet. Ved å begrense investeringene i et 0- alternativ til små vedlikeholdsinvesteringer vil 0-alternativet ikke uten videre kunne møte de krav til bygg og infrastruktur som fremtidig utvikling vil kreve. Ved valg av 0-alternativet må man enten søke andre løsninger for å dekke fremtidige behov og krav, eller forutsette at det ligger et urealisert behov for investeringer i fremtiden og at man skyver disse kostnadene foran seg. I denne idéfaseutredningen legges det til grunn at 0-alternativet kun omfatter nødvendig oppgradering av bygninger og infrastruktur til å imøtekomme kjente krav til tekniske løsninger og en alminnelig bygningsmessig standard. Det er ikke tatt hensyn til ombygginger eller endringer for å i møtekomme funksjonelle krav. Krav til rehabilitering med tilhørende kostnader for dette alternativet er vist i rapporten Kirkenes sykehus revidert tilstandsanalyse i forhold til mulig oppgradering og rehabilitering av sykehuset fra Sletten Finnmark AS datert Det forutsettes ikke endringer i funksjoner og kapasitet og arealbehovet i 0-alternativet settes lik dages areal som forutsettes rehabilitert

96 Som grunnlag for kapasitetsberegningene er det lagt til grunn en viss overføring av pasienter til kommunehelsetjenesten ved redusert antall innleggelser og raskere utskriving. I tillegg forutsettes det økt overgang til dagbehandling som i noen grad kan øke behovet for oppfølging av primærhelsetjenesten. Andre tiltak som vil redusere behovet for ordinære heldøgnsplasser er bruk av pasienthotell. Til tross for disse tiltakene er det beregnet en økning i kapasitetsbehovet på 4-5 senger, inkludert en økning av rehabiliteringsplasser (fra 6 til 9). Kirkenes sykehus med dagens bygningsmessige struktur og kvalitet har få muligheter til å øke antall heldøgnsplasser, og man bør ta høyde for at man i fremtiden kan ha behov for å øke antall ensengsrom. I et fremtidig sykehus vil det trolig være aktuelt å øke kapasiteten på poliklinikk og dagbehandling. I de nasjonale og regionale føringene er det også pekt på behovet for at lokalsykehus er godt utbygd med diagnostisk teknologi og kapasitet. Dagens sykehus omfatter m2 brutto. Dette gir rom for å øke kapasiteten, og det er også mulig å frigjøre arealer ved økt kapasitetsutnyttelse. Utfordringen vil være å kunne finne ledige arealer på riktig sted slik at man får en effektiv drift. En omrokering av funksjonsområder gjennom for eksempel sammenslåing av poliklinikker for å gjøre disse mer effektive, vil øke utbyggingskostnadene og er ikke forenlig med 0-alternativet. Rapporten om rehabiliteringsbehov fra Sletten Finnmark AS viser til at det er behov for totalrenovering av både bygg og teknisk infrastruktur for hele anlegget. For å få til effektiv gjennomføring og redusere belastningene på ansatte og pasienter, vil det trolig være nødvendig å stenge deler av anlegget når byggearbeidene pågår. Det er ikke satt opp en rokadeplan, men det er realistisk at sengekapasiteten blir redusert i denne perioden. Reduserte inntekter og økte kostnader og ulemper i byggeperioden er ikke kartlagt, men kommer i tillegg til de rehabiliteringskostnader som er oppgitt. For rehabilitering av i alt m2 vil kostnadene med de forutsetninger som er gitt ovenfor utgjøre ca 630 millioner kroner. Med dette utgangspunktet vil det trolig være nødvendig å gjøre en prioritering av hvilke arealer som må rehabiliteres og i hvilken rekkefølge dette må skje. Avhengig av de finansielle rammene vil det foreligge flere 0-alternativer hvor det tas hensyn til alternative løsninger for å dekke fremtidig behandlingsbehov og alternative krav til rehabilitering om ombygging av bygg. Dette må vurderes nærmere når prosjektet skal detaljeres ytterligere bl.a. basert på avklarte rammer for investeringer Alternativ 1, delvis ombygging og noe nybygg Nåværende bygningsmasse setter klare begrensninger for utviklingen av Kirkenes sykehus. I en løsning med delvis ombygging og nybygg må det vurderes hvilke valg som gir den optimale anvendelsen av investeringene. På et generelt grunnlag kan man si at poliklinikker, dagområder og laboratorier sammen med kontorer og andre støttefunksjoner kan tilpasses eldre bygg, mens moderne sengeområder og arealer for tyngre diagnostikk og behandling som operasjon, overvåking og røntgen, stiller større og mer spesifikke krav til bygg og infrastruktur. Alternativ 1 er en mellomløsning som omfatter rehabilitering og eventuelt ombygging av gammelt bygg kombinert med noe nybygg, mens sørfløy og deler av vestfløy rives. Det er lagt til grunn at bygging av nye sengeområder og nye arealer for operasjon med dagkirurgi, postoperativ overvåking, overvåking og akuttmottak, samlet sett har den beste effekten på driften av sykehuset. For å bedre logistikk og tilgjengelighet anlegges det også ny vestibyle med kafeteria ved hovedinngangen og en glassoverbygd forbindelse som fordeler trafikken til 95 45

97 poliklinikker, dagbehandling, røntgen og laboratorier i de eldre bygningene og til nye behandlingsområder og sengeområder mot øst. Røntgen har vært oppgradert nylig og blir liggende på samme sted som i dag. Poliklinikker, dagområder og laboratorier vil også være lokalisert i gammelt areal uten at det er tatt standpunkt til hvor lokaliseringen for den enkelte enheten bør være. Dette vil måtte bli en avveining mellom kostnader for ombygging mot driftsmessig effekter ved å endre lokalisering og nærhet mellom enheter. I utgangspunktet bør poliklinikker og dagområder samlokaliseres i stor grad for at rom, personell og støttefunksjoner kan utnyttes på tvers av fagenheter. Vedlagte illustrasjoner viser en mulighetsstudie hvor brutto programmert areal på m2 som er fordelt på m2 i nybygg og m2 i rehabilitert. For å kunne innplassere programmet i et gammelt og uhensiktsmessig bygg antas det at det vil samlet være behov for ca m2 i alternativ 1. Ombygging og nybygg må skje i 2 faser som bl.a. innebærer at funksjoner i østfløy midlertidig må få ny lokalisering i byggeperioden. Rehabilitering av de eldre bygningene som blir stående vil også kunne kreve rokering og midlertidige løsninger, men dette er ikke studert i detalj. Den ferdige løsningen åpner for at man seinere kan bygge nytt på den søndre delen av området som erstatning for gamle bygg som blir stående men som ønskes erstattet på et senere tidspunkt. Alternativ 1 representerer en fornying av sengeområdene og akutt/fam; operasjon og overvåking. Etter som hovedinngang, nord og vestfløy vil ha samme struktur som i dag synes det vanskelig å få til gode løsninger for integrasjon mellom sykehus og primærhelsetjeneste og eventuelt mellom somatikk og psykiatri. Kapasitetsmessig kan alternativ 1 utvikles med det antall heldøgnsplasser som det er behov for, og det kan etableres gjennomgående og felles sengeområder. Muligheter for en effektiv utnyttelse av arealer til poliklinikk, diagnostikk og behandling er i hovedsak de samme som i 0- alternativet, med unntak av ny operasjonsavdeling. Betraktningene omkring kostnader for rehabilitering vil være de samme som for 0-alternativet. Det samlede arealet for alternativ 1 er noe lavere (ca m2) enn for 0-alternativet. Dette innebærer en kostnadsreduksjon både for investeringer og drift. Et alternativ med en fordeling av rehabilitering og nybygg som vist ovenfor, og med noe lavere arealbehov enn 0-alternativet vil ha en investeringskostnad på ca 640 millioner kroner Alternativ 2, Nybygg Et nybyggalternativ vil gjøre det mulig å finne tilnærmet optimale løsninger for alle funksjoner i sykehuset. Ved å legge til rette for sammenhengende og generelle funksjonsområder for heldøgnsplasser, poliklinikker og dagbehandling kan man sikre fleksibilitet i utnyttelse av rom og personell i den daglige driften. Riktig plassering av funksjoner i forhold til hverandre og i forhold til byggets utforming og plassering bidrar til å sikre fleksibilitet for endringer i behov på lang sikt. Den foreslåtte løsningen er ikke optimalisert spesielt med tanke på fremtidig endringsevne. Dette krever et nærmere studium av utforming av byggene, alternative plasseringer av anlegget på tomta, eventuelt alternativ tomt

98 Alternativ 2 viser et nybygg som bygges over 2 faser, og som er plassert i samme området som nybygget i alternativ 1. Mulighetsstudiet viser en løsning hvor alle senger er plassert på samme plan i 2. etg, mens poliklinikker og behandlingsområder er lokalisert i 1. etg. Forsyning og andre støttetjenester er for en stor del plassert i underetasje. Detaljene i løsningen er ikke bearbeidet, men det fremgår av skissene at problemer med sammenhenger og avstander som man finner i alternativ 1, kan løses på en effektiv måte i et nytt anlegg. Løsningen viser også muligheter for samlokalisering av kommunale tjenester som legevakt oa. Løsninger for BUP og VPP har fått en fremtredende plassering. Hvordan eventuelle heldøgnsplasser i psykiatri kan integreres i anlegget bør avklares. I et nybyggalternativ kan man stort sett forutsette at man kan prosjektere og bygge det arealet som tilsvarer arealbehovet i programmet. Bruttoarealet i alternativ 2 er dermed på m2 som er ca m2 mindre enn dagens sykehus og ca m2 mindre enn alternativ 1. Arealer til kommunale funksjoner kommer i tillegg. Etter som et nybygg vil være mer arealeffektivt enn rehabilitering av gammelt bygg, vil kostnadene ved dette alternativet komme på ca 670 millioner kroner. 11 Konsekvenser ved 3 alternative valg Tabell 32: Sammenligning av alternative løsninger Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Funksjonalitet, innhold i fremtid Små muligheter for endring Sengeområder, operasjon, overvåking tilpasset Alle funksjoner tilpasset fremtidige behov fremtidige behov. Øvrige som i dag Kapasitet i fremtid Begrenset kapasitet, Kapasitet og program ihht Kapasitet og program ihht Fleksibilitet, kapasitetsutnyttelse Fleksibilitet, utbyggbarhet, utvidelse Gode og effektive sengeområder Gode og effektive poliklinikker og dagområder Gode og effektive områder for behandling og diagnostikk spesielt på senger Dårlig. Mange små enheter spredt lokalisert, vanskelig å utnytte ledig kapasitet Allerede dårlig logistikk og sammenheng etter mange påbygginger, vanskelig å innplassere nye enheter Ingen bedring i forhold til dagens sengeområder. Få ensengsrom, få bad, spredte enheter. Ingen bedring i forhold til dagens løsning. Små enheter plassert spredt over 4 plan Ingen bedring i forhold til dagens løsning.. Operasjon og overvåking med lang avstand. Operasjon i beregnet kapasitetsbehov Generelle sengeområder men delt på 2 etg. Samordnet overvåking. Ikke samordning av pol/dagområder. Kan i noen grad innarbeides i planene. Nye sengeområder i to etg Ingen bedring i forhold til dagens løsning. Små enheter plassert spredt over 4 plan Ny operasjonsenhet med nærhet til overvåking og akutt, kort avstand til sengeområder. Røntgen ligger svært ugunstig beregnet kapasitetsbehov Generelle sengeområder og områder for pol og dagbehandling, mulig å optimalisere plassering, sammenheng Kan innarbeides i planene. Nye sengeområder, alle på samme plan Generelle og gjennomgående områder på samme plan, 1. etg. Nye enheter lokalisert optimalt i forhold til funksjonalitet, samarbeid, logistikk 97 47

99 Effektiv organisering av akutt og overvåking Nærhetsbehov, logistikk Areal Tilgjengelighet, orientering Pasientsikkerhet, pasientskader gamle lokaler, krav til bedre ventilasjon/ rehabilitering. Ligger langt fra hverandre, vanskelig å utnytte personalet på tvers Fragmentert og spredt løsning. Dårlig logistikk Mer areal enn nødvendig men opplevd for lite areal i viktige områder. Krever ombygging, rokering. Dårlig tilgjengelighet, vanskelig for pasienter og publikum å orientere seg Få ensengsrom og isolat, få toalett/bad, uoversiktlig å ta seg frem, plassert Ligger nært med god logistikk, kan utnytte personalet på tvers God logistikk akutt, operasjon, overvåking. Dårlig mot røntgen og poliklinikker og generelt for anlegget under et. Areal i nybygget del tilpasset arealstandarder i nye sykehus. Samlet et større areal enn nødvendig Relativ god tilgjengelighet, spesielt i sengeområder. Poliklinikker omtrent som i 0-alternativet Gode muligheter for skjerming, kun ensengsrom med bad, oppgradert ventilasjon Ligger nært med god logistikk, kan utnytte personalet på tvers Kan optimaliseres. Areal tilpasset arealstandarder nyere sykehusbygg. Kan optimaliseres Gode muligheter for skjerming, ensengsrom med bad, moderne ventilasjon på operasjonsrom, ny operasjonsavdeling Kan tilrettelegges for dette Tilrettelegging for pårørende, Ikke mulig Kan tilrettelegges for overnatting dette Tilrettelegging for eldre Ikke mulig Kan tilrettelegges for Kan tilrettelegges for dette dette Muligheter for ensengsrom Ikke mulig Kun ensengsrom Kun ensengsrom Pasienttransport, skjerming Problematisk, transport OK i nybygg, dårlig Kan tilrettelegges for gode i publikumsarealer løsning for transport til rtg løsninger Samhandling med Sør- Varanger kommune Samhandling med kommunehelsetjenesten Samhandling psykisk helsevern og somatikk Samhandling med UNN og Hammerfest sykehus Kompetanse, bemanning Sykefravær, motivasjon, arbeidsmiljø Rekruttering Endringskapasitet, omorganisering Lite integrerte funksjoner i dag. Kan utvikles noe uavhengig av bygget Samme lokalisering /nærhet som i dag Som i dag Som i dag eller verre på sikt Som i dag eller verre på sikt Som i dag eller verre på sikt Svekker muligheter for interne omstilingsprosesser og poliklinikk Ingen endring fra dagens funksjon Kan utvikles mer enn 0- alternativet I hovedsak samme løsning som i dag Som i dag når det gjelder plass for ambulering. Kan hente hjem pasienter fra UNN og Hammerfest Noe bedre enn i dag Noe bedre enn i dag, spesielt på sengeområdene Noe bedre enn i dag Kan motivere til omstilling på drift av sengeområder Gode muligheter for å utvide og å integrere funksjoner Kan utvikles mer enn 0 og 1 alternativene Muligheter for god integrasjon Kan øke ambulering fra UNN. Kan hente hjem pasienter fra UNN og Hammerfest Dra fordeler av et nytt bygg og de muligheter for endret drift som dette gir Kan ta ut full effekt av beder arbeidsmiljø som følge av nytt bygg Kan ta ut full effekt av nytt bygg Kan ta ut full effekt av beder arbeidsmiljø som følge av nytt bygg, kan motivere for gjennomgang 98 48

100 Energi, CO2-utslipp Dårligere enn nytt. Avhengig av kvalitet på rehabilitering Grønt sykehus OK for alt som ikke er avhengig av bygget. Investeringsbehov bygg Rehabilitering ca 80 % av nypris. Blir vesentlig høyere ved ombygging. Avhengig av hvor stor areal som angripes Investeringsbehov utstyr Bør være likt men erfaringen viser høyere behov ved nybygg Beder enn 0-alternativet, kan delvis følge nye forskrifter Bedre enn 0-alternativet Rehabilitering og ombygging for 0-alt. Redusert arealbehov gir relativt lavere investeringsbehov Antas noe høyere behov enn 0.alternativet på grunn av nybygg. og endring, sammenligning med andre som har gamle bygg. Kan følge nye forskrifter Kan tilrettelegges for alle kriterier Nybyggpris for hele. Vesentlig mindre areal enn 0-alternativet. Vi trolig gi det høyeste investeringsbehovet av de 3 alternativene. Kan tilrettelegges Atkomst, parkering Som i dag Kan utformes bedre enn i dag Gjennomføring, byggetrinn, 2 trinn, byggetid 5 år 2 trinn, byggetid 3 år byggetid Driftskonsekvenser ved gjennomføringen Antatt levetid for investeringene Miljø og bærekraft Rehabilitering bør skje på så store områder i gangen som mulig, usikker fremdrift Totalrehabilitering vil kreve stenging av store deler av sykehuset i perioder. Redusert kapasitet, mye støy, provisorier, rokering, dårlig arbeidsmiljø og pasientmiljø Delvis som for 0- alternativet men i mindre omfang. Usikkert år Mellom 10 og 30 år 30 år Høyere energiforbruk. Mye sanering av skadelige stoffer Eksisterende bygg som 0- alternativet. Nybygg vil bli bygget etter gjeldende forskrifter Noe ulemper ifm med etablering av byggeplass og bruk av provisorier/ rokering. Ingen ulemper ved valg av annen tomt Bygges etter gjeldene forskrifter Driftsøkonomi: 0-alternativet er referansepunktet, mulige innsparinger er relativt til dette alternativet. I praksis vil det ikke være innsparinger i 0-alternativet som ikke også finnes i de andre alternativene: Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Pleiebemanning sengeområder, dagbehandling og poliklinikker Innsparing på grunn av mer effektive sengeenheter, samhandling overvåking/akutt. Mindre muligheter for samordning rom og støttefunksjoner poliklinikker og dagområder i gammelt bygg. Beregnet innsparing 3.5 mill Generelle og gjennomgående løsninger for alle enheter, kan utvikle driftseffektive enheter, god samhandling overvåking/akutt, samordning av ekspedisjoner og støttefunksjoner. Beregnet innsparing 5 mill Beredskap Ingen endring Ingen endring Laboratorier Ingen endring Ingen endring Røntgen Ingen endring Bedre og billigere logistikk. Beregnet innsparing 0.5 mill. Resepsjon og ekspedisjon Ingen endring Færre ekspedisjoner, mindre bemanning

101 Logistikk generelt Pasienttransport Arbeidsmiljø/sykefravær Rekruttering, kompetanse FDV Noe bedre enn i dag. Ingen målbare endringer i kostnader Økt tilbud i Kirkenes, reduserte kostnader. Beregnet innsparing 0,5 mill Bedre forhold på sengeområder og operasjon, akutt og overvåking. Kan gi noe lavere sykefravær. Beregnet innsparing 0.6 mill Noe bedre enn i dag. Nybygg øker optimismen, reduserer turnover, letter rekrutteringen. Beregnet innsparing 0.8 mill Mindre areal enn dagens sykehus. Beregnet innsparing 1.4 mill Beregnet innsparing 1 mill. Beder og mer effektiv logistikk, trolig ingen kontret endring i kostnader Økt tilbud i Kirkenes, kan gi større effekt enn alternativ 1. Bedre bemanning, påvirker pasientenes valg. Beregnet innsparing 4.4 mill Vesentlig bedre arbeidsmiljø, kan gi redusert sykefravær. Beregnet innsparing 0.9 mill. Som alt 1 men i større grad. Beregnet innsparing 1.5 mill Vesentlig mindre areal enn dagens. Beregnet innsparing 2.4 mill Økonomiske konsekvenser ved en renovering / nybyggsalternativ i Kirkenes I denne fasen av prosjektet er det stor usikkerhet knyttet til økonomiske beregninger av de ulike alternativene som legges fram både når det gjelder investeringskostnadene og de samlede driftsøkonomiske konsekvensene. De tallene som her legges til grunn er basert på erfaringsbaserte kostnader pr. kvm for en renovering og for nybygg. De driftsøkonomiske innsparingene som framkommer i tabell 32 viser et potensial for innsparing ved nybygg på rundt 15 mill. og rundt 8,5 mill. for en ombyggingsløsning. I påfølgende faser vil de økonomiske konsekvensene belyses i større detalj og en mer omfattende driftsøkonomisk analyse må utarbeides. Alt av innsparingspotensial er ikke knyttet opp mot et nybygg men det antas at gevinster vil lettere realiseres i et nybygg, kontra et renovert bygg Vurdering av kapitalkostnader Det viktigste i denne fasen, er å få en beregning av hvordan kapitalkostnader vil slå ut. Vi gjør dette uavhengig av alternativ, men med spredning i investeringens størrelse. Forutsetninger: - alle tall i 2009-kroner, siden vi ikke vet noe bestemt om iverksettingstidspunkt - rente 6 % - avskrivningstid av nybygg 26 år - avdragstid settes tilsvarende avskrivningstid - det antas et serielån, der rentekostnader er fallende fra full effekt til 0 over lånets løpetid. - Det vises også renter og avdrag tilsvarende annuitetslån, for sammenligningens skyld

102 - Total investeringsbeløp settes til 800 millioner, inkludert byggelånsrenter og utstyr. For å vise hvordan investeringsbeløpet vil slå ut på total økonomisk utfordring, har vi også tatt med et investeringsbeløp på 650 millioner - Det forutsettes at tilnærmet 100% av beløpet er lånefinansiert på en eller annen måte - Det forutsettes en reduksjon i dagens avskrivninger på bygg i overensstemmelse med bokført verdi og levetid slik de er fastsatt av Helsedepartementet. For Kirkenes sykehus betyr dette at bygningene er fullt avskrevet ved inngangen til 3.tertial Det forutsettes en lettelse i avskrivninger av utstyr og inventar i og med at utstyrsløsning er lagt inn i nybygg. Dagens avskrivninger av utstyr og inventar på Kirkenes sykehus vil bli redusert, men det er ikke gjort noen beregning av denne effekten i dette regnestykket. Tabell 33:Beregning av økonomiske konsekvenser ved investeringsbeløp på 650mill.og 800mill. Investeringsalternativ Investeringsalternativ Tabell 800 mill. 650 mill. Årlig avskrivning 30,8 mill.kr. 25,0 mill.kr. Kapitalkostnad 1.år 78,7 mill.kr. 64,0 mill.kr. Kapitalkostnad 14.år 54,8 mill.kr 44,5 mill.kr. Annuitetsbeløp, tilsvarende 7,61 % (jevnt fordelt hvert år) 60,8 mill.kr 49,5 mill.kr Inntekter: Verdi av bortfall av åpningsbalanseavskrivninger i ,6 mill.kr. 17,6 mill.kr. Kapitalkompensasjon fastsatt av Helse Nord 20,0 mill.kr. 20,0 mill.kr. Driftsforbedringer ved nybygg 15,0 mill.kr. 10,0 mill.kr. Sum inntekter/kostnadsreduksjoner 52,6 mill.kr. 47,6 mill.kr. Underdekning 1.år -26,1 mill.kr. -16,3 mill.kr. Underdekning 14.år -2,1 mill.kr +3,1 mill.kr. Underdekning i forhold til annuitetslån over 26 år -8,2 mill.kr -1,8 mill.kr Noen vurderinger Ved å vurdere ulike kapitalstørrelser opp mot hverandre, med samme forutsetninger, ser vi forskjellen i årlig kapitalkostnad. En forskjell i 150 millioner i investering vil anslagsvis utgjøre på ca millioner kroner pr år. Driftsforbedringer kan være en del av løsningen, men det er tvilsomt om dette kan løfte prosjektet fra minus til pluss. Det er lagt inn en forskjell i driftsbesparelser på de to alternativene. Det er rimelig å anta at det er en sammenheng mellom forbedring i driftsøkonomi og investeringsbeløp, men på det nåværende tidspunkt er det ingen sikre størrelser i et slikt regnestykke. Så beløpet må ses på som en illustrasjon på forholdsvise størrelser. Driftsbesparelser må identifiseres nøye i en neste fase, og det må arbeides med hva som kan oppnås uten å øke investeringen og hva som krever investeringer. Verdien av åpningsbalanseavskrivningene blir ikke indeksregulert, det betyr at disse avskrivningene får mindre kjøpekraft år for år. Det betyr for eksempel at det i budsjett for 2017 bare er ca. 76 % igjen av kjøpekraft. Til gjengjeld kompenseres foretakene ved at det gis kapitalkompensasjon på ca 20 millioner fra Helse Nord RHF

103 Det er også rimelig klart at det ikke er nok med kapitalkompensasjon på 20 millioner for å få et prosjekt av en slik størrelse i land. Et tilskudd i form av egenkapital til prosjektet vil kunne gi stor effekt, jfr forskjellen i kapitalkostnader på de to alternativene. 12 Gjennomføringsplan for konseptfasen 12.1 Innhold i konseptfasen Konseptfasen består av aktiviteter som kreves for å få på plass et godt grunnlag om det best egnende prosjektet og utvikle dette til et nivå hvor eier med akseptabel sikkerhet kan treffe beslutninger om gjennomføring av forprosjekt. Virksomhetsutvikling og driftsplanlegging er viktige elementer i konseptfasen. Konseptfasen skal lede fram til en konseptrapport som gir styret nødvendig grunnlag for å ta beslutning om videreføring av prosjektet inn i en forprosjektsfase. Rapporten skal beskrive den anbefalte løsningen som prosjektet gjennom arbeidet med elementene i konseptfasen har vist å være den mest egnende å føre videre. Det skal også utarbeides en plan for videre gjennomføring av prosjektet fram til ferdigstillelse. For hovedfunksjonsprogram og skisseprosjektet utlyses konkurranse på prosjektbistand, arkitekt og tekniske rådgivere. Utlysningene vil kun gjelde for konseptfasen. Hovedelementene i konseptfasen består i å utarbeide: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Delfunksjonsprogram (DFP) Hovedprogram Utstyr (HPU) Overordnet teknisk funksjonsprogram (OTP) Skisseprosjekt (SPR) Økonomiske og finansielle investeringsanalyser 12.2 Framdriftsplan for konseptfasen Arbeidet i konseptfasen gjennomføres ved frikjøp av interne ressurser og dels ved kjøp av ekstern kompetanse. Det er satt av ca. 11 mnd. til arbeidet i konseptfasen som etterfølges av en behandlingsperiode på ca. 45 dager for behandling i Helse Finnmark og det regionale helseforetaksstyre. Konseptfasen innledes før jul med utlysning av konkurranse til arkitekt, prosjektbistand og teknisk rådgivning. Utlysningen gjøres med forbehold om styrets godkjenning for videreføring av prosjektet. En overordnet plan for konseptfasen er vist i fig

104 ID Aktiv itetsnav n Start 1 OMBYGGING AV KIRKENES SYKEHUS on Idéfase on kvartal 2. kv artal 3. kv artal 4. kv artal 1. kvartal des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb 50 Konseptfase on Behandling av konseptf ase ma Utarbeidelse av hovedfunksjonsprogram on Bearbeide alternativ ene to Behov sv erifisering og detaljering on Beskriv e arealstandarder og utny ttelsesgrad to Funksjonsbeskrivelse og arealanaly ser f or alternativ f r Økonomiske investerings- og driftsanalyser ti Ev aluering og rangering av v algt konsept on Utarbeidelse av detaljf unksjonsprogram to Utarbeidelse av konseptrapport ti Utarbeide teknisk funksjonsprogram to Tekniske f orskyninger to Tekniske installasjoner på systemnivå ma Tekniske løsninger og niv åstandarder on Byggtekniske løsninger f r Miljømessige tiltak og konsekv enser on Logistikk on Kostnadskalky le on Utarbeide hovedprogram utstyr on Utarbeide oversikt over eksisterende utsty r to Definere gjenbruk av eksisterende utsty r ma Kravspesifikasjoner til utstyr ti Def inere utsty rsbehov (ny tt utsty r) on Utarbeidelse av kostnadsoverslag on Def inere HMS- og sikkerhetskrav til utsty r ma Skisseprosjekt ti Organisering av f unksjoner ma Arkitektonisk uttrykk ti By gningsstruktur on Tekniske installasjoner to Kostnadsberegning ma Forprosjekt to Fig Det legges opp til en god framdrift mellom fasene slik at tiden utnyttes til å starte arbeidet i den påfølgende fasen. For konseptfasen vil ansattemedvirkningen øke betydelig. Opprettelse av faggrupper for videre detaljering av planarbeidet igangsettes umiddelbart etter endt idéfase Kostnader i konseptfasen Det er utarbeidet et kostnadsoverslag for konseptfasen hvor det er lagt inn antatte kostnader til arkitekt og tekniske rådgivere. I tillegg er det satt av midler til prosjektrådgivning og sekretærtjenester. Arbeidet i denne fasen er omfattende og det er derfor satt av midler til frikjøp av en prosjektmedarbeider i tillegg til prosjektleder. Det vil være behov for frikjøp av enkelte ansatte på timebasis. Kostnader til reiser for interne og eksterne prosjektmedarbeidere er estimert til ca. kr og det er satt av et beløp til uforutsette utgifter på ca. kr Helse Finnmark har allerede fått innvilget 15 mill. til gjennomføring av tidligfaseplanlegging i Kirkenes

105 Aktivitet Ca. antall Est. timesats Budsjett 2009 timer Prosjektledelse intern stilling + frikjøp Prosjektrådgivning 870 ca mva Arkitekt og tekniske rådgivere 3000 ca mva Reiser eksterne Reiser interne Trykkekostnader og annen admin. kostnad Diverse/uforutsett Sum kr Overgang til forprosjektsfase For at prosjektet ikke skal miste tid er det i faseovergangen mellom konsept og forprosjektsfase forutsettes det at prosjektet fortsetter over i neste fase uten å vente på behandling av konseptfaserapporten. Hovedaktivitetene i forprosjektsfasen består i å utarbeide: Funksjonsprogram Utstyrsprogram (BUP og NUP) Forprosjekt Hovedframdriftsplan: ID Aktiv itetsnav n Start H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 1 OMBYGGING AV KIRKENES SYKEHUS on Idéfase on Konseptfase on Forprosjekt on Detaljprosjekt fr Bygging fr Test og idriftssetting fr Prosjektet har en målsetting om byggestart i Hovedframdriftsplanen viser at en ferdigstillelse av byggeprosjektet kan da oppnås i 2015, avhengig av hvilket løsningsalternativ som velges. Nullalternativet er det alternativet som mest sannsynlig vil føre til den lengste byggeperioden for å tilpasse byggeaktivitetene til driften ved sykehuset. 13 Veien videre Gjennomgangen av alternativene i kapittel 11 viser at man på stort sett alle punkter oppnår bedre løsninger og større måloppfyllelse ved et komplett nybygg enn ved rehabilitering innenfor rammen av et 0-alternativ i denne rapporten. Komplett nybygg gir også større frihetsgrader for å

106 finne de optimale løsningene som sikrer en fremtidig effektiv drift, enn alternativ 1 med en blanding av rehabilitering og nybygg. I praksis innebærer dette at tilgang til investeringsmidler og den økonomiske bærekraften til helseforetaket vil være avgjørende for hvilken løsning som velges. Faglig er det imidlertid klart at alternativ 2 gir den beste løsningen for et helhetlig og samordnet tilbud til pasientene og effektiv utnyttelse av ressursene. Arbeidet i konseptfasen vil konsentreres om å videreføre et eller flere alternativ fra idéfasen. Et skisseprosjekt og utarbeidelse av et hovedfunksjonsprogram vil sammen med de økonomiske konsekvensene gi det nødvendige grunnlaget for å ta en endelig beslutning om hvilket alternativ som best dekker befolkningens behov for helsetjenester i framtida innenfor økonomiske realiserbare rammer. 14 Vedlegg 1. Referanseliste 2. Alternativ utredning opprustning, utvidelse eller nybygg, Medplan arkitekter as 3. Revidert tilstandsanalyse i forhold til en mulig oppgradering og rehabilitering av sykehuset, Sletten Finnmark as

107 15 Referanseliste 1. Arealundersøkelse Kirkenes sykehus, Rapport av 5.feb utarbeidet på oppdrag fra Helse Nord, Sykehusutvikling as 2. Innspill til idéskisse Kirkenes sykehus: vurdering av bygningsmasse, areal og medisin teknisk utstyr, Rapport utarbeidet av Reinertsen 25.april 2007 på oppdrag fra Helse Nord. 3. Brannteknisk tilstandsrapport, Rapport utarbeidet av Reinertsen 13.juni 2007 på oppdrag fra Helse Nord 4. Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, Utgitt av kompetansenettverket for sykehusprosjekter på vegne av Sosial og helsedirektoratet 15.april Felles planforutsetninger for lokalsykehus, brev av 2007 fra Helse Nord RHF til helseforetakene. 6. Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, Arbeidsgrupperapport utgitt av Helse og omsorgsdepartementet Nasjonal Helseplan ( ), Utgitt av Helse og omsorgsdepartementet 8. Gjennomgang Klinikk Kirkenes, SINTEF-rapport av 2006, utarbeidet på bestilling fra Helse Finnmark 9. Veileder i rehabilitering av slagrammede, Statens Helsetilsyns veiledningsserie IK Strategiplan Helse Finnmark, Vurdering av foreslåtte innsparingstiltak beskrevet i gjeldende tiltaksplan. Forslag til ytterligere forbedringstiltak. Rapport fra ProsessPartner Handlingsplan for intensivmedisin, Kapsitet og struktur i Helse Nord. Utgitt av arbeidsgruppe i Helse Nord Rapport om organisering av framtidig kirurgisk akuttberedskap i Helse Nord, Vi bygger Klinikk Kirkenes Intern rapport 15. Videreutvikling av sykestuefunksjonen i Helse Nord, Regional plan for helsemessig og sosial beredskap i Helse Nord , Helse Nord RHF 17. Rapport om framtidig fødselsomsorg i Helse Nord,

108 18. Handlingsplan for habilitering og rehabilitering , Helse Nord RHF 19. Generalplan for spesialiteten Fysikalsk Medisin og Rehabilitering for perioden , Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering 20. Handlingsplan for diabetes , Helse Nord RHF 21. Handlingsplan for geriatri , Helse Nord RHF 22. NOU 2008:2, Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

109 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16.desember 2008 Saksbehandler: Prosjektleder Hanne Bentsen Sak nr: 68/2008 Navn på sak: Intensjons- og leveranseavtale ØFAS muntlig orientering Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF tar fremlegg om planlagt fjernvarme og energigjenvinningsanlegg i Kirkenes til orientering Vedlegg: 1. Orientering om planlagt fjernvarme og energigjenvinningsanlegg i Kirkenes Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 68/2008 Intensjons- og leveranseavtale 108 ØFAS

110 Orientering om planlagt fjernvarme og energigjenvinningsanlegg i Kirkenes. En orientering til styret i Helse Finnmark 1 109

111 Fjernvarme og energigjenvinningsanlegg i Kirkenes. - Forretningssamarbeid. I juni 2008 ble det inngått en intensjonsavtale mellom ØFAS, Varanger Kraft AS og Trondheim Energi Fjernvarme AS. Intensjonsavtalen har som formål å utarbeide et beslutningsunderlag for et energigjenvinningsanlegg med tilhørende energiutnyttelse i et fjernvarmeanlegg i Kirkenes. Intensjonsavtalen har bakgrunn i beslutningen om innføring av deponiforbud av biologisk nedbrytbart avfall i Norge fra 1.juli Deponiforbudet medfører at nedbrytbart avfall etter sortering fra husholdning og næring må leveres til et forbrenningsanlegg med energigjenvinning. Trondheim Energi Fjernvarme AS er heleid av Statkraft og har en nasjonal målsetting om å delta i utbygging av fjernvarme i samarbeid med lokale aktører

112 FJERNVARME I KIRKENES - Planlagt konsesjonsområde for fjernvarme - Det finnes 3 alternative lokaliseringer for varmesentral men foreløpig er valgt Prestøya Industriområde 3 111

113 Lokale rammebetingelser. - kundegrunnlag fjernvarme (foreløpig). Område Kunder Forbruk (GWh) Prestøya* Sentrum, sør Sentrum, nord Helse Nord: Sykehus Prestøyhjemmet Kirkenes skole, Hotell, Wesselborgen, eldresenter Kommunale, fylkeskommunale og statlige bygg (rådhus, skoler, bibliotek), samt butikker Utbygd nett Syd-Varanger Industri og næringsbygg >1, Nybygg og fortløpende tilkobling Totalt 20 0, Diverse Eksisterende topplastkjel Foreløpig vurdert kundegrunnlag

114 LEVERANDØR AV MINDRE FORBRENNINGSANLEGG - Ref. Østfold Energi AS, Rakkestadanlegget, tonn avfall Leverandør: Weiss AS, Danmark

115 Økonomiske forhold - investeringskostnader Prosjektet Bygging av nytt energigjenvinningsanlegg og ny fjernvarmeutbygging i Kirkenes er 2 omfattende prosjekt med en betydelig investeringsramme og et langsiktig forretningsperspektiv. Energigjenvinningsanlegget og tilhørende fjernvarmeforsyning har et antatt investeringsbehov på inntil 150 mill.kr avhengig av teknisk løsning og kapasitet

116 Lokal verdiskaping Etablering av et energigjenvinningsanlegg vil medføre at Kirkenes blir et regionalt senter for avfallsbehandling. Et energigjenvinningsanlegg gir 4-6 nye kompetansearbeidsplasser. Et energigjenvinningsanlegg vil gi kraftig reduksjon av eksisterende problem med flygeavfall ved Prestøya sorteringsanlegg for avfall. Et energigjenvinningsanlegg vil gi betydelig bedre miljøforhold ved eksisterende avfallsdeponi i Tana. Utbygging av fjernvarme vil gi økt bruk av lokale fornybare energikilder i Kirkenes. Energigjenvinning med tilhørende fjernvarmeforsyning vil bidra til å oppfylle lokale og nasjonale energi- og miljømål. Etablering av anleggene vil gi behov for lokale entreprenør- og konsulenttjenester. Planlagt fjernvarmeutbygging vil gi en miljøriktig energiforsyning til konkurransedyktige priser til innbyggere og næringsliv 7 115

117 Miljømessige forhold Det vil utarbeides en prosjektbeskrivelse med egen miljøvurdering som beskriver miljøvirkninger ved realisering av energigjenvinningsanlegget. Dette omfatter røkgassutslipp, avfall, støy, transport, anleggeperiode etc. Bruk av restavfall som energikilde er i tråd med nasjonale miljø- og energimål. Deler av avfallet er fornybart og vil bidra til redusert CO2 utslipp. Krav til røkgassutslipp reguleres av utslippstillatelsen til energigjenvinningsanlegget. Disse kravene er basert på et EUdirektiv og er stort sett samsvarende for alle land i Europa. I utslippstillatelsen stilles det også krav om beredskap for alternativ avfallsdisponering ved planlagt eller uforutsett driftstans

118 Videre planlagt framdrift. Forprosjekt. Forprosjektet vil inneholde tekniske, økonomiske og miljømessige vurderinger og vil ferdigstilles til 1.jan Hovedprosjekt (foreløpig tidsplan). Oppstart 1.jan Investeringsbeslutning 1. juli Start av anlegg i løpet av Nødvendige lokale avklaringer. Behandling av miljøvurdering. Behandling av byggetillatelse

119 Kundeforhold Fjernvarmetariffer Fjernvarmepris er basert på kundens alternative energipris som normalt er bruk av elektrisitet og/eller olje For større kunder med egne energiløsninger (for eksempel varmepumpe/spillvarme) må det inngås særskilte avtaler med basis i kundens alternative varmepris. Fjernvarmetariffene er generelt bygget opp av et effekt- og et energiledd. Effektleddet omfatter kundens kapital- og drift/vedlikeholdskostnad for egen varmesentral. Energileddet omfatter kundens kostnad ved kjøp av alternativ energi (olje/el.kraft)

120 Kundeforhold -Energiavtale med Helse Finnmark Kirkenes sykehus er største enkeltkunde (6,2 GWh/år) og omfatter 1/3 av eksisterende kundepotensial for fjernvarme. En energiavtale med sykehuset er derfor av avgjørende betydning for realisering av energigjenvinningsanlegget og tilhørende fjernvarmeforsyning. I forbindelse med planlagt investeringsbeslutning til 1.juli-09 ønsker prosjektet en intensjonsavtale med sykehuset til 1.mai-09. Kirkenes sykehus har utredet alternativ varmeforsyning basert på varmepumpe. En energiavtale må gjenspeile sykehusets alternative pris med varmepumpeløsning inklusiv kapital- og drift/vedlikeholdkostnader samt et energiledd. Energileddet vil omfatte el.kraft til varmepumpe og olje til topplast. Trondheim Energi har tilsvarende energiavtale med Helse Midt- Norge, St. Olavs Hospital fra april Avtalen er basert på alternativ løsning med varmepumpe. Helse Midt-Norge har valgt å betale et anleggsbidrag tilsvarende alternativ varmepumpeløsning i stedet for kapitalleddet i energiavtalen

121 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16.desember 2008 Saksbehandler: Klinikksjef Inger Lise Balandin Sak nr: 69/2008 Navn på sak: Plan for psykisk helsevern og rus Helse Finnmark HF , del 2 - Handlingsplan Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF godkjenner Plan for psykisk helsevern og rus Del Foreslåtte tiltak i handlingsplanen gjennomføres innenfor tilgjengelige økonomiske rammer og i tråd med nasjonale og regionale føringer. 3. Plan for psykisk helsevern og rus - del 2 evalueres og rulleres høsten Planen delevalueres høsten 2010 ved at planens handlingsdel evalueres og oppdateres. Vedlegg: 1. Saksfremlegg 2. Handlingsplan Sammendrag av innkomne høringsuttalelser Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 69/2008 Plan for psykisk helsevern 120og rus, del 2 Handlingsplan

122 Saksbehandler: Klinikksjef Inger Lise Balandin Styresak 69/2008 Plan for psykisk helsevern og rus Helse Finnmark HF , Del 2 Handlingsplan Bakgrunn Styret i Helse Finnmark HF behandlet på styremøte sak 50/2007, Plan for psykisk helsevern og rus, del 1. Planen var en statusbeskrivelse som pekte på en del utfordringsområder som det skulle jobbes videre med. Styret vedtok at arbeidet med planens del 2 skulle iverksettes og forelegges styret i løpet av siste halvdel Planarbeidet er forankret i styrevedtak i Helse Finnmark HF i sak 50/2007, Helse Nord RHF sitt bestillerdokument for 2006, Oppdragsdokumentet for 2007 og Øvrige sentrale dokumenter som danner grunnlag for planarbeidet fremkommer i handlingsplanens punkt 2. Plangrunnlag. Prosess Planarbeidet med Plan for psykisk helsevern og rus, del 2 startet umiddelbart etter at planens del 1 var behandlet i styret den Styringsgruppe for planarbeidet har vært klinikkledelsen. Referansegruppa har bestått av de samme personene som deltok i planarbeidet med del 1 supplert av medarbeidere fra rusområdet. Fire arbeidsgrupper, som har vært bredt sammensatt både faglig og geografisk, har bestått av ansatte og tillitsvalgte i klinikken, representanter fra brukerorganisasjoner, kommunene (oppnevnt av KS Finnmark) og UNN. Planarbeidet er gruppert og fordelt mellom arbeidsgruppene ut fra følgende målformuleringer: Delmål 1: Desentralisering av rusbehandling Delmål 2: Tilbud til den samiske befolkning Delmål 3: Faglig arbeid i klinikken. Akutt og krisetjenester Delmål 4: Kommune- og brukersamarbeid. Arbeidsgruppene avsluttet sitt arbeid ved utgangen av juni Det har vært lagt vekt på at planen skal være handlingsrettet og konkret. Planen ble sendt ut på høring med høringsfrist Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 7 uttalelser. Uttalelsene er gjenomgått og innarbeidet i planen i henhold til styringsgruppens vurderinger og planens innhold og avgrensninger. Foreslåtte tiltak 1. Generelle tiltak i klinikken Det etableres Psykiatriske Ungdomsteam (PUT) i samtlige DPS. Fremtidige driftsutfordringer og videreutvikling av tilbudene ved døgnenhetene skal utredes. Det utarbeides felles rutiner og prosedyrer for ivaretakelse av barn av psykisk syke og rusmiddelmisbrukere. Organisering og arbeidsform for de ambulante teamene evalueres i Det foretas en delevaluering i midt/øst i Rutiner skal følges opp for å unngå fristbrudd

123 2. Desentralisering av rusbehandling Det etableres rutiner hvor veien inn i tverrfaglig spesialisert rusbehandling fortrinnsvis går via de Distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Dagens midlertidige tilbud om avrusning ved Finnmarksklinikken videreutvikles og sikres helsefaglig oppfølging. Finnmarksklinikken styrkes for å kunne tilby ambulante tjenester/nettverkarbeid i samarbeid med DPS ene. Det er behov oppgradering, renovering og nye lokaler ved Finnmarksklinikken. 3. Tilbud til den samiske befolkning Klinikkovergripende tiltak Ved ansettelser skal samisktalende søkere foretrekkes ved ellers lik kompetanse for å sikre rekruttering av samisktalende personell. Ansatte må få tilbud om kurs i bruk av tolk. Klinikken skal legge til rette for innkjøp av IT-verktøy tilpasset samisk skriftspråk Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern (SANKS) Utover oppgaven med å videreutvikle de nasjonale kompetansesenterfunksjonene, skal SANKS/DPS Midt- Finnmark sammen med de distriktspsykiatriske sentrene og Finnmarksklinikken, utarbeide rutiner for hvordan de skal forholde seg til den samiske pasients rettigheter. Dette for å få et tilbud tilpasset språk og kultur både innenfor psykisk helsevern og rus. SANKS må legge til rette for at ansatte ved de distriktspsykiatriske sentrene og Finnmarksklinikken, kan hospitere ved kompetansesenteret og fortsatt tilby forelesninger pr telematikk. Finnmarksklinikken rusbehandlingstilbudet til den samiske befolkningen. Det er søkt om prosjektmidler fra Helse Nord RHF for å iverksette et 2-årig prosjekt for å registrere status og behov for tiltak som kan styrke behandlingstilbud til den samiske befolkning som har behov for behandling i forhold til avhengighetsproblematikk gjennom samhandling og kompetanseutvikling. 4. Faglig arbeid i klinikken. Akutt og krisetjenester. Klinikken skal kvalitetssikre akuttfunksjon /øyeblikkelig hjelp i samarbeid med de somatiske klinikkene og UNN HF i henhold til vedtatt funksjonsfordeling og oppgavefordeling. Ungdomspsykiatrisk avd. i Karasjok skal i tillegg til planlagt behandling ivareta akuttilbud til aldersgruppen år. Kompetanseheving/FOU Kompetanseutvikling skal være i tråd med og prioriteres i henhold til klinikkens satsingsområder. Kompetansehevingstiltak innenfor rusområdet vil være et prioritert område i handlingsplansperioden bla i et samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark / Nordnorsk kompetansesenter (NNK) Rus. Det opprettes fagråd i klinikken. Klinikken skal jobbe for å avklare samarbeid og rollefordeling innad i foretaket i forhold til forsknings og utviklingsstillinger hvor hensikten er at ressursene utnyttes best mulig. 5. Kommune- og brukersamarbeid. Klinikken skal jobbe for å sikre gode pasientforløp med behandlingstilbud på lavest mulig effektive behandlingsnivå (LEON prinsippet) i samhandling med bruker, pårørende og kommunene. Klinikken vil i samhandling med kommunene i Finnmark og øvrig spesialisthelsetjeneste kartlegge behov/ tilbud til barn og unge. Det skal inngås samarbeidsavtaler mellom DPS-ene/ Finnmarksklinikken (lokalsykehus) og UNN HF (Spesialistsykehus) og kommunene hvor målet er at pasienten får et best mulig pasientforløp. Kontakten til UNN HF skal gå via lokalt DPS. Samarbeidet med UNN HF skal styrkes gjennom at det etableres møtearenaer og samarbeidsavtaler

124 Det skal legges tilrette for å tilsette medarbeider med brukererfaring i en prosjektperiode på 2 år for å prøve ut ombudsmodell. Foreslåtte tiltak presenteres punktvis i planens handlingsdel under hvert kapittel. Økonomi Økt satsing innenfor rusområdet forutsettes i stor grad finansiert som en del av den økte nasjonale satsingen innenfor rusområdet. Prioriteringer av opptrappingsmidler foretas av Helse Nord RHF i den årlige budsjettbehandlingen. Øvrige tiltak forutsettes løst innenfor klinikkens rammer og eventuelle øremerkede midler til brukermedvirkning. Forslag til investeringer i bygg er innarbeidet på uprioritert plass i Helse Finnmark HF sitt investeringsbudsjett for Det legges til grunn at særskilte tilbud til den samiske befolkningen er et nasjonalt ansvar og finansieres gjennom øremerkede midler fra nasjonale myndigheter. Kostnadsoverslag for nye tiltak med forslag til finansiering er innarbeidet i planens punkt 5. Oppsummering Sentralt i planarbeidet har vært å lage et grunnlag for desentralisering og integrering av rustilbudet i de Distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Finnmarksklinikken har fått et særlig ansvar fra Helse Nord RHF for å kartlegge og utvikle tilbud til den samiske befolkningen innenfor rusområdet. Det samiske nasjonale kompetansesentret for psykisk helsevern (SANKS) skal jobbe videre med å etablere tjenestetilbud til den samiske befolkningen, og skal blant annet være en støtte for samtlige DPS i landet innenfor sitt ansvarsområde. De distriktspsykiatriske sentrene (DPS) har et selvstendig ansvar for å ivareta og gi gode behandlingstilbud også til den samiske befolkningen. Det legges opp til at ansvarsfordelingen tilknyttet akuttilbudet og øyeblikkelig-hjelp funksjonene videreføres i samsvar med prioriteringer foretatt i Opptrappingsplanen for psykisk helsevern Dersom innspill om at det skal etableres øyeblikkelig-hjelpfunksjoner i klinikken skal følges opp må dette skje i nært samarbeid mellom foretaket og Helse-Nord RHF, bla fordi at det som grunnlag for nåværende struktur og funksjonsfordeling mellom klinikken og UNN ligger en ressursfordelingsnøkkel vedtatt av styret i Helse Nord RHF. Arbeidet med å gi et helhetlig pasientforløp på lavest mulig behandlingstilbud (LEON) står sentralt i en styrket samhandling mellom brukere, brukerorganisasjoner, kommunene og UNN. Tilbudet til barn og unge skal ha et spesielt fokus. Det skal legges tiltrette for målrettet kompetanseheving i klinikken i tråd med klinikkens behov og prioriteringer. Behovet for å styrke kompetansen innenfor rusområdet er et prioritert område i klinikken. Forslåtte tiltak i planen vurderes å være avgjørende for å utvikle klinikken i tråd med nasjonale, regionale og lokale føringer. Foreslåtte tiltak vurderes å være realistiske og gjennomførbare innenfor planperioden Tiltaksdelen bør evalueres hvert annet år, mens planen i sin helhet evalueres hvert fjerde år

125 Klinikk psykisk helsevern og rus Plan for psykisk helsevern og rus Helse Finnmark HF , Del II Handlingsplan Behandles i Styret Helse Finnmark HF KLINIKK PSYKISK HELSEVERN OG RUS Saksbehandler: Sykehusveien 35 Besøksadresse: Tove Dahle 9613 Hammerfest Dr. Kvammesvei 21, Kontonr: Alta Helsesenter, 3. etg., 9510 Alta 124 Direkte tlf.: Telefon: Postadresse: Postboks 1294, 9505 Alta E-post: tove.dahle@helse-finnmark.no Telefaks: Org.nr.:

126 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 4 2. Plangrunnlaget Oppdragsdokument Opptrappingsplan for psykisk helsevern 2.3. Opptrappingsplan for rus 2.4. Tilbudet til den samiske befolkning 3. MÅL Prosesser i planarbeidet HANDLINGSPLAN BEHANDLING I PSYKISK HELSEVERN Inntak 4.2. Polikliniske tilbud til barn og unge 4.3. Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) 4.4. Ambulant team for barn og unge 4.5. Poliklinisk tilbud for voksne 4.6. Døgnenhet 4.7. Ulike tilbud innen psykisk helsevern og rus ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN HF) Tromsø 4.8. Tiltak 5. TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING Definisjon av begrep: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 5.2. Henvisning 5.3. Vurderingsinnstans 5.4. Koordineringsenhet 5.5. Avrusning 5.6. Lokaliteter 5.7. Ambulante tjenester/nettverksarbeid 5.8. Gjestepasientkostnader 5.9. Tiltak 6. TILBUD TIL DEN SAMISKE BEFOLKNING Klinikkens tilbud til den samiske befolkning i Finnmark 6.2. Kompetanseheving innen samisk språk og kulturforståelse 6.3. Nasjonalt kompetansesenter for den samiske befolkning i psykisk helsevern, SANKS 6.4. Samisk kompetansesenter for rus- Finnmarksklinikken - framtidig organisering 6.5. Finnmarksklinikken 6.6. Tiltak innen ordinær drift 6.7. Tiltak nasjonalt kompetansesenter for samisk befolkning 6.8. Tiltak knyttet til ny organisering av Finnmarksklinikken 7. SAMHANDLING OG SAMARBEID Tiltak som kan kompensere for store avstander 7.2. Kommunesamarbeid 7.3. Brukersamarbeid 125 Side 2 av 21

127 7.4. Tiltak 8. AKUTT OG KRISETJENESTE Akuttilbud: Barn og unge 8.2. Akuttilbud: Voksne 8.3. Tiltak 9. FAGUTVIKLING, KVALITETSSIKRING OG KOMPETANSEUTVIKLING Kompetanseutvikling 9.2. Fagråd 9.3. Fag, forskning og utvikling 9.4. Tiltak 10. FINANSIERING AV NYE TILTAK Side 3 av 21

128 1. SAMMENDRAG Plan for psykisk helsevern og rus del II for perioden er en handlingsplan med prioriterte tiltak. Planen er en oppfølging av Plan for psykisk helsevern og rus del I som ble vedtatt i Styre i Helse Finnmark HF i sak 50/07 er en statusbeskrivelse der det pekes på viktige utfordringsområder. Link til del I: Opptrapping innen psykisk helsevern har vært fra Klinikken står overfor et nytt opptrappingsfelt, rusfeltet. Klinikken har en desentral profil med nærhet til tilbud, ambulering, veiledning og undervisning er sentrale oppgaver. Behovet for nye stillinger knyttes til prioriterte områder slik at kravet om kvalitet blir ivaretatt. Innenfor rusområdet etableres nye henvisningsrutiner hvor veien inn til tverrfaglig spesialisert institusjonsbehandling går via lokalt DPS. Finnmarksklinikken vil fortsatt være vurderingsenhet for institusjonsbehandling. Det er lange ventelister for å få tilbud om avrusning. Mange må først vente på avrusningsplass før de kan nyttiggjøre tilbudet om øvrig institusjonsbehandling. Videre bruk av sykestuene og sykehusene i fylket er viktige bidrag i så måte. Dagens midlertidige tilbud om avrusning ved Finnmarksklinikken videreføres og tilbudet styrkes med en sykepleieressurs. Pasienter med behov for langvarig avrusning må benytte seg av tilbud ved eksempelvis Tromsklinikken. Aktiviteten skal økes gjennom økt antall konsultasjoner i poliklinikk, økt fokus på pasientforløp og ventetid. Vi har behov for bedre dataverktøy (DIPS verson 4.2) ved Finnmarksklinikken og derigjennom sikre bedre kvalitet på rapportering. Døgnenhetene blir benyttet langt mer dynamisk nå enn tidligere og har hatt en faglig utvikling i forhold til nye behandlingsmetoder. Det er langt flere pasienter nå enn tidligere med dobbeldiagnoseproblematikk, psykisk problematikk og rusproblemer. Det er behov for å utrede døgnenhetenes framtidige rolle. Psykisk helsevern for barn og ungdom prioriteres i denne planen. Det skal etableres psykiatrisk ungdomsteam i alle tre DPS-ene. Barn av psykisk syke og eller rusmiddel avhengige foreldre er en risikoutsatt gruppe. Psykisk helsevern for voksne har et ansvar for å kartlegge om deres pasienter har barn, skaffe seg informasjon om hvordan barnet har det og sikre at barna blir tilstrekkelig ivaretatt. Klinikken skal utarbeide felles rutiner for hvordan dette arbeidet skal gjøres. Det er behov for å videreutvikle det ambulante tilbudet til barn og unge slik at behandlingstiltak kan iverksettes i nært samarbeid med hjemstedskommune. Klinikken vil samhandle med kommunene i Finnmark og øvrig spesialisthelsetjeneste for å kartlegge behov for tilbud til barn og unge. Helse Finnmark HF har etter oppdrag fra Helse Nord RHF etablert Nasjonalt kompetansesenter i psykisk helsevern for den samiske befolkning, SANKS. Det er en utfordring å tilby kliniske tjenester for samer i hele Norge og ikke bare i Finnmark. Kompetansesenteret har åpnet kontor på Tøyen i Oslo. Klinikere fra SANKS reiser jevnlig til Tysfjord, Snåsa og andre samiske områder utenfor Finnmark. SANKS bidrar med kliniske ressurser og kompetanse direkte overfor den enkelte / det lokale DPS. Det bør utarbeides rutiner for hvordan den samiske pasients rettigheter for å få et tilbud tilpasset språk og kultur ivaretas og sørges for at dette gjøres kjent for klinikere gjennom hospitering og undervisning. 127 Side 4 av 21

129 Introduksjonskurs i samisk språkkunnskap og kulturforståelse er iverksatt i foretaket fra høsten Dagens IT verktøy er ikke tilpasset samisk skriftspråk. Dette er et forhold som bør rettes opp. Ansatte i foretaket etterlyser kurs i bruk av tolk i behandlingssamtaler. Dette må følges opp i den årlige opplæringsplanen. Det er stort behov for renovering av lokaler alternativt nybygg på Finnmarksklinikken. Behovet søkes løst i forbindelse med den nasjonale opptrappingsplan for rus. Klinikken har søkt om prosjektmidler for å registrere status og behov for tiltak som kan styrke behandlingstilbudet til den samiske befolkning som har behov for rusbehandling. Det er behov for å styrke fag og utviklings kompetansen innenfor rusområdet. Samhandling mellom psykisk helsevern, rus og somatikk tilknyttet den samiske befolkning må styrkes, noe som kan sikres blant annet lokalisering av tjenestene. Akuttfunksjonen må kvalitetssikres i samarbeid de somatiske klinikkene og UNN HF. Omlegging av dagens struktur og tjenestetilbud forutsetter endring av eksisterende tilbud eller økte økonomiske rammer. UNN HF er Helse Finnmark HF sin spesialistsykehus og har ansvar for øyeblikkelig hjelp funksjoner. Det foreslås at Ungdomspsykiatrisk avdeling ved SANKS/DPS Midt-Finnmark i Karasjok skal ivareta akuttilbud til aldersgruppen år. Renovering av lokalitetene til døgnenheten Jansnes er påkrevet. Jansnes som er bygget i 1962 er ikke renovert siden. Institusjonen er påbygget i Øst- Finnmarks sine lokaler på Kirkenes sykehus vil bli renovert i forbindelse med ombygging av sykehuset. Øvrig bygningsmasse i klinikken er renovert som en del av Opptrappingsplanen. Med sin desentrale struktur er klinikken en stor bruker av nye teknologiske løsninger, av lyd/bilde-møter (telematikk) og lignende. Fortsatt fokus på teknologiske løsninger vil kunne være med på dempe ulempene det er å bo i et stort fylke med store avstander og lav befolkningstetthet. Klinikken har et godt samarbeid med brukerorganisasjonene som er representert i fylket. Vi skal legge tilrette for å tilsette medarbeider med brukererfaring i en prosjektperiode på 2 år. Hensikten er å prøve ut modellen hvor en tidligere pasient kunne brukes til å være en ombudsperson som pasienter kan kontakte ved behov, - i tillegg til å jobbe med brukermedvirkning på systemnivå. Helse Finnmark HF skal ha et fortsatt stort fokus på å etablere gode samhandlingsrutiner med kommunene og få på plass samhandlingsavtaler i henhold til nasjonale retningslinjer. UNN HF er viktig for den samlede pasientbehandling innen psykisk helsevern og rus. Samarbeidet med UNN HF skal styrkes gjennom at det etableres møtearenaer ved at klinikkledere møtes på klinikkledernivå og at samarbeidsavtale av følges opp. Tilsvarende avtale som gjelder barne- og ungdomspsykiatrien er under etablering. Det vektlegges å inngå samarbeidsavtaler mellom DPS-ene/ Finnmarksklinikken (lokalsykehus) og UNN HF (spesialistsykehus) og kommunene hvor målet er at pasienten får et best mulig pasientforløp. Spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern og rus er avhengig av å ha spesialister innen fagfeltet. Vi må derfor fortsatt ha fokus på rekruttering, - etter og videreutdanning. Kompetansebehov må prioriteres av klinikkledelsen ut fra klinikkens satsingsområder. 128 Side 5 av 21

130 Ressurser til etter- og videreutdanning må prioriteres og synliggjøres i klinikken. Det bør øremerkes en pott til kompetansehevingsmidler til fagfeltet rus i opptrappingsperioden. Klinikken skal jobbe for å avklare samarbeid og rollefordeling innad i foretaket i forhold til forsknings og utviklingsstillinger hvor hensikten er at ressursene utnyttes best mulig. 2. Plangrunnlaget Samlet plan for psykisk helsevern og rus del I ble lagt fram for styret i foretaket 18. oktober 2007 i sak 50/2007. Til grunn for styrets vedtak og det videre arbeidet ligger: St meld nr 69, Tiltak for rusmiddelmisbrukere, St meld nr 25 Åpenhet og helhet, 1996/1997 St prp. nr 63 om opptrappingsplan for psykisk helse Tiltaksplan for psykisk helsevern Vedtatt av styret Helse Nord RHF 2005 DPS veileder, Distriktspsykiatriske sentre- med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen, shdir, 9/2006 Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, shdir, 2008 Ambulante akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre, shdir, 03/2006 Handlingsplan for tiltak mot rusmiddelmisbruk i Helse Nord : Riktig, nært og helhetlig, 2007 Rus veileder, Vurdering av henvisninger tiltverrfaglig spesialisert rusbehandling, helsedir, 08/2008 Plan for psykisk helsevern og rus, del I. Helse Finnmark HF 2007 Styret fattet følgende vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig plan for psykisk helsevern og rus- del 1. Styret er tilfreds med planprosessen og innholdet i planen. 2. Styret ber om at arbeidet med Plan for psykisk helsevern og rus- del 2 iverksettes og forelegges styret i løpet av siste halvår Utfordringer i planens del 1 følges opp i planens del 2. I tillegg vises det til de innspill som ble gitt under styremøtet: Tiltak som vurderes tatt med i del II av planen: Utvikle tilbud til brukere som trenger behandling med et livslangt forløp (fra barn til voksen) Utvikle og styrke psykiatrisk behandlingstilbud i henhold til samisk kultur og språk innen voksenpsykiatrien Ta sikte på å utvikle, styrke og synliggjøre SANKS ansvar i henhold til de krav som stilles til nasjonalt kompetansesenter innen psykiatrien. Følge opp hvordan tilbud om døgnbehandling til barn i Finnmark blir ivaretatt etter at Seidajok barnepsykiatriske behandlingshjem ble lagt ned. Vurdere å etablere et krisetjenestetilbud til barn og ungdom, utenom vanlig kontortid Samordne tilbud til brukere med kombinasjon av psykiatri- og rusproblemer Øvrige utfordringer som må taes inn i det videre arbeidet er i tråd med styrets vedtak: Styrke brukernes deltakelse i utformingen av tjenestetilbudet gjennom utvikling av brukerutvalgene og gjennomføring av brukerundersøkelser Videreutvikle samarbeidet med kommunene i opptaksområdet, bl.a. gjennom avtaler og koordinert planmessig reisevirksomhet Videreutvikle tilbudet om ambulant behandling og vurdere tiltak/prosjekt som kan kompensere for stor avstander (telematikk, telefon, e-post, SMS) 129 Side 6 av 21

131 Vurdere tiltak som gjør at enhetene kan komme tidligere i kontakt med brukerne for å forebygge kriser og utvikle modeller for akutt- og krisetjenester Rekruttering og stabilisering av fagpersoner, spesielt lege- og psykologspesialister Utvikle strukturer for et desentralt rusbehandlingstilbud Utvikle et ennå tettere samarbeid med avdelingene på UNN HF- samarbeidsavtale 2.1. Oppdragsdokument 2008 Oppdragsdokument 2008 gir Helse Finnmark HF -psykisk helsevern og rus hovedbestillinger for hvilke oppgaver som skal prioriteres inneværende år: Arbeidet med samlet plan for psykisk helsevern jf. Oppdragsdokumentet i 2006 og 2007 skal være sluttført ved utgangen av I 2008 er barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet en prioritert gruppe. Barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet skal identifiseres og bli vurdert i forhold til eventuelle hjelpebehov samt motta tilpasset oppfølging. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og barnevern/ Bufetat for å sikre at de som har behov for tjenester fra psykisk helsevern og rustjeneste få sammenhengende og helhetlige tilbud skal vektlegges. Det er økte krav for å sikre kvaliteten på styringsdata, herunder månedlig, tertial og årlig melding. I 2008 legges det krav om å øke antall konsultasjoner i poliklinikk, få ned epikrisetiden og ventetid på behandling Finnmarksklinikken, i samarbeid med SANKS skal ha ansvar for å utvikle/tilrettelegge og opprettholde særskilt kompetanse i behandling av rusmiddelmisbrukere i den samiske befolkning. SANKS har en viktig rolle i å bidra til kvalitativt bedre behandlingstilbud, økt kompetanse og forskning innenfor psykisk helsevern psykisk helsevern for den samiske befolkningen og har kompetanse og erfaringer som også bør overføres til andre fagområder. Klinikken skal videreutvikle tilbud innenfor lærings- og mestringsenhetene (LMS) til nye pasientgrupper som rus og psykisk helse. Det er krav om økonomisk balanse i Opptrappingsplan for psykisk helsevern Opptrappingsplanen ( ) for psykisk helsevern avsluttes i Den er gjennomført i henhold til tiltaksplan og økonomiske rammer for investeringer og drift. Prioriterte områder har vært: Utdanning og rekruttering Utvidelse av tilbud Renovering og nybygg 2.3. Opptrappingsplan for rus Helse Nord RHF vedtok høsten 2007 Handlingsplan for tiltak i spesialisthelsetjenesten overfor rusmiddelbrukere sak : %20og%20filarkiv/Styret/Styredokumenter/2007/Styrem%C3%B8te%2010OKT2007%20-%20presseprotokoll.pdf 130 Side 7 av 21

132 I handlingsplanen er Finnmarksklinikkens planer om inntil 6 avrusningsplasser lagt inn på uprioritert plass. Disse plassene skal blant annet særskilt ivareta den samiske befolkning. UNN ved Tromsklinikken og Nordlandsklinikken har spesialistsykehus funksjoner i forhold til avrusing. Medisinsk avrusning foretas ved sykehusene i Helse Finnmark HF i tillegg til på sykestuene. I Oppdragsdokumentet for 2008 skal Finnmarksklinikken, i samarbeid med SANKS, ha ansvar for å utvikle og opprettholde særskilt kompetanse i forhold til rusproblematikk og den samiske befolkningen. Det er behov for økning av kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling med særlig vekt på akuttbehandling, avrusning og desentale behandlingstilbud som et alternativ til institusjonsbehandling. I motsetning til i psykisk helsevern følger det lite midler med opptrappingsplanen Tilbudet til den samiske befolkningen Nasjonal helseplan slår fast at den samiske befolkning i Norge har en demokratisk rett til et likeverdig helsetilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Det er behov for at alle ansatte har nødvendig kunnskap om samisk kultur, og tilrettelegge tjenestene i henhold til pasientenes behov. Tolketjenestene, styrking av kompetanse, bevissthet om samisk språk og kultur være viktige faktorer. Rekrutteringstiltak må iverksettes for å sikre økt innslag av samisktalende personell i flere deler av tjenesten. I løpet av Opptrappingsperioden ble SANKS samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helse opprettet i 2002 som en del av DPS Midt- Finnmark og BUP Karasjok. Helse Nord RHF har fått i oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet å utvikle kompetansesenter for psykisk helse til den samiske befolkningen og de har gitt oppdraget videre til Helse Finnmark HF. Hovedmålet er å utvikle tilbud til samisk befolkning i Norge tilknyttet psykisk helsevern. SANKS har opprettet: - Familieavdeling i Karasjok - Akutteam, i Lakselv - FoU avdeling ved SANKS 3. Mål Helse Finnmark HF skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn samt legge til rette for forskning og undervisning. Stiftelsesprotokollen 3. En betydelig del av de norske samene bor i Finnmark. Tjenestene som Helse Finnmark tilbyr befolkningen skal bygge på en felles struktur men Helse Finnmark har et særskilt ansvar for å innarbeide et samisk språklig og kulturelt perspektiv på sine tjenester. Strategiplan Klinikkens hovedmål er å gi mennesker med psykiske lidelser og/eller rus problemer muligheter til å leve et mest mulig normal liv, preget av deltakelse, uavhengighet og evne til å mestre eget liv. For å bygge opp under dette skal det utvikles desentraliserte, tilgjengelige og sammenhengende tjenester av høy faglig kvalitet som er tilpasset befolkningens behov. Planen skal være handlingsrettet og konkret og i tråd med mål for planens del 1. Delmål 1; Desentralisering av rusbehandling 131 Side 8 av 21

133 Det skal tilbys kvalitativt godt tverrfaglig spesialisert behandlings tilbud tilpasset brukerens behov. Dette skal skje i samarbeid med kommunale tjenester og andre aktuelle instanser. Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag til tverrfaglig spesialisert rusbehandling på alle nivå innen klinikk psykisk helsevern og rus. Det skal tas utgangspunkt i eksisterende tjenestetilbud, kompetanse og infrastruktur. Samarbeid mellom Finnmarksklinikken og DPSene samt kommuner og andre aktuelle parter må synliggjøres. Delmål 2; Tilbud til den samiske befolkning Utvikle tilbud som sikrer alle samiske brukere i klinikken behandling som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Videreutvikle kliniske tjenester til den samiske befolkningen i Norge innen psykisk helsevern. Utrede behov for og evt organisering av et samisk kompetansesenter innenfor rusområdet. Arbeidsgruppa skal komme med forslag til samhandlingsformer mellom Sanks og Finnmarksklinikken. Delmål 3; Faglig arbeid i klinikken. Akutt og krisesituasjoner Gi brukerne av klinikken et best mulig faglig tilbud innefor eksisterende ramme og videreutvikle samhandlingsmodeller for akutt- og krisesituasjoner. Arbeidsgruppa skal komme med forslag til modeller for organisering av det faglige arbeidet i klinikken, herunder vurdering av opprettelse av fagråd. Arbeidsgruppa skal synliggjøre tilbudet og strukturer for akutte - og krisesituasjoner samt lavterskeltilbud dvs. vurdere tiltak som gjør at enhetene kan komme tidligere i kontakt med brukere for å løse krisesituasjoner på lavest mulig nivå. Gruppa skal vurdere å etablere et krisetjenestetilbud til barn og ungdom utenom vanlig kontortid. Modeller for utvidet åpningstid for alle pasientgrupper vurderes. Delmål 4; Kommune- og brukersamarbeid Videreutvikle samarbeid med kommunene i opptaksområdet, bla gjennom avtaler og koordinert planmessig reisevirksomhet. Etablere og videreutvikle samhandlingsrutiner med spesielt fokus på de som trenger behandling og oppfølging i et langt forløp og med behov for omfattende hjelp. Synliggjøre hvordan døgnbehandling til barn blir ivaretatt etter at Seidajok barnepsykiatriske behandlingshjem ble lagt ned, herunder evaluering av ambulant team. Vurdere det ambulante tilbudet generelt og evt. å foreslå tiltak/prosjekt som kan kompensere for store avstander. Videreutvikle gode samarbeids og samhandlingsrutiner med brukere og brukerorganisasjoner. Prosesser i planarbeidet I Helse Nord RHF sitt Bestillerdokumentet 2006 til Helse Finnmark heter det bl.a.: Helse Finnmark HF skal innen utgangen av 2006 utarbeide plan for helhetlig samordnet behandlingstilbud ved DPS-ene 1 i foretakets ansvarsområde. Planen skal utarbeides i samarbeid med brukerorganisasjonene. Rus og psykisk helsevern er samorganisert i klinikken. Derfor er dette en handlingsplan for psykisk helsevern og rus for Helse Finnmark HF. Styringsgruppa har vært klinikkledelsen. Det ble opprettet en referansegruppe og arbeidsgrupper for fire innsatsområde i planen. I tillegg til ansatte i klinikken har Mental 132 Side 9 av 21

134 helse, Landsforeningen for pårørende (LPP), Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Finnmark (RIO) og UNN HF vært representert i gruppene. Det er jevnlig informert om planarbeidet på møter i ulike utvalg i Klinikken og i Foretaket. Alle enhetene i Klinikk for psykisk helsevern og rus har vært involvert i planleggingsarbeidet. HANDLINGSPLAN 4. BEHANDLING I PSYKISK HELSEVERN 4.1. Inntak Alle henvisninger blir i vurdert av inntaksteam. Inntaksteamet består av spesialist, lege og sekretær. Pasienten har rett til behandling innen gitte frister. Det er en målsetting å unngå fristbrudd i klinikken. Psykiatriske poliklinikker tilbyr akutthjelp (- innen 24 t) for pasienter som henvender seg uten forhåndsavtalt time. Kapitel 13 i planens del 1 viser at alle enhetene i Klinikk psykisk helsevern og rus har lagt opp til prosedyrer som sikrer forsvarlig mottak av henvisninger og vurdering av pasientene. Alle enhetene presiserer at de tar imot og vurderer behovet for rask hjelp fortløpende på dagtid, se kapittel 8 i Handlingsplanen Polikliniske tilbud til barn og unge Speisalisthelsetjenestens viktigste oppgave innen forebygging er sekundærforebyggene arbeidet. I tillegg kommer arbeid for å begrense omfang, komplikasjoner og langtidskonsekvenser av skade og sykdom. Barn og ungdom med psykiske problemer er en stor utfordring. Kravene til å finne effektive og gode metoder som i større grad kan bidra til å forebygge og behandle atferdsproblemer har økt de senere årene. Det vil derfor være behov for fortsatt fokus på å finne nye veier for å styrke behandlingsapparatet. Bruk og videreutvikling av IKT kan være et hjelpemiddel. Styringsgruppa mener at psykisk helsevern for barn og unge må tilstrebe en enda bedre kartlegging av foreldrenes psykiske helse og eventuelle rusmisbruk. Barn av foreldre med psykiske problemer har overhyppighet til senere å utvikle psykiske vansker. Barn og unge med psykisk syke foreldre trenger informasjon om psykisk sykdom. Det er iverksatt prosjekter i klinikken for oppfølging av barn av psykisk syke foreldre. Foreldrenes omsorgsevne er av vesentlig betydning for barn utvikling, og det er viktig at nødvendige tiltak settes inn tidlig. I DPS veileder fra Sosial- og helsedirektoratet (2006) anerkjennes barn som en stor pårørendegruppe psykisk helsevern har ansvar for. DPS-ene og Finnmarksklinikken har derfor ansvar for å fange opp om deres pasienter har barn, vurdere barnas hjelpebehov og sikre nødvendig hjelp og oppfølging. Kartlegging og vurdering av barnets situasjon må innarbeides i faste rutiner slik at barnets behov for tiltak ivaretas Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Styringsgruppa ønsker å prioritere forebyggende hjelpetiltak rettet mot ungdom og unge voksne med selvmordsproblematikk og rusavhengige. Det foreslås derfor å opprette PUT i DPS -Øst og Vest- Finnmark med 2 stillinger i hvert team. Målgruppen er befolkning mellom 15-30år. En av målsettingene for teamet er å tilby hjelp til ungdom med rus- og eller selvmordsproblematikk. Tiltaket forventes å nå de yngste brukerne av rusmidler og de med et mer nyetablert misbruk. Ansatte i poliklinikken må tilegne seg basiskunnskap om rusmidler og avhengighet samt selvmordproblematikk. 133 Side 10 av 21

135 4.4. Ambulant team for barn og unge Ambulant behandling er behandling som finner sted i brukerens eget miljø, og lignende i hjemmet, på skolen eller på arbeidsplassen. Alle enhetene i klinikken (både barn og voksne) gir i større og mindre grad tilbud om behandling/konsultasjoner når de reiser til kommunene. Etter nedleggelsen av Seidajok barnepsykiatriske behandlingshjem ble det etablert to ambulante team, et i Vest- og et i Midt/ Øst-Finnmark. Ambulant team gir tilbud til ferdig utredede pasienter. Sommeren 2007 opprettet klinikksjef en arbeidsgruppe som har gjennomgått retningslinjene for organisering av arbeidet, henvisningsrutiner, målgruppe, arbeidsmetoder m.m. De to ambulante teamene er fra 2008 delt og organiseres som en del av Bup-ene. Teamet i vestfylket er delt i to team og er knyttet opp til de 2 poliklinikkene i DPS- Vest (Bup Hammerfest og Bup Alta). Det ambulante teamet i Midt-Øst fortsetter som ett team. Teamet skal prøve ut modellen som ble foreslått da Seidajok behandlingshjem ble lagt ned. Ambulant team skal forsatt være underlagt SANKS v/bup Karasjok faglig og administrativt, men betjene DPS Øst-Finnmark v/bup Kirkenes på likt nivå. For å bevare de ambulante teamenes egenart tilrettelegges det felles møtepunkter for teamene i form av felles veiledning, fagdager og lignende. Av flere grunner har de ambulante teamene ikke har hatt optimal drift i henhold til styrevedtak 2004/12. Det er derfor ikke grunnlag for å foreta en ordinær evaluering, jfr. mandat. Arbeidet til Ambulant team midt/øst evalueres for eventuelle justeringer etter 1 år og at den endelige evaluering foretas etter 2 år. Først da vil man kunne vurdere hvorvidt en deling av teamet vil være hensiktsmessig faglig og administrativt. Evaluering av ambulant team i vest foretas høsten Poliklinisk tilbud for voksne Rus og psykisk helse -problematikk henger ofte sammen. Mange pasienter går i behandling i psykisk helsevern hvor det viser seg etter hvert at de har dobbel problematikk, psykiske vansker og rusmisbruk. Spesielle utfordringer framover vil bla være knyttet til kompetanseheving innen dette og andre områder. Finnmarksklinikken vil få et veiledningsansvar overfor DPS-ene. Det henvises til kapittel 9 i Handlingsplanen vedrørende kompetanseheving innen rusfeltet. Det er viktig å analysere rollene i forhold til Finnmarksklinikken og DPS- ene og hensiktsmessig samhandlingsmodeller må utarbeides. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot behandlingstilbudet til pasientgruppen med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri) Døgnenhet Døgnenhetene har egne inntaksteam. Det langt flere pasienter nå enn tidligere med dobbeldiagnoseproblematikk, psykisk problematikk og rusproblemer. Døgnenhetene har i samarbeid med øvrige lokale institusjoner hatt flere samarbeidsprosjekt. Enhetene jobber systematisk mot pasientens hjemkommune og pårørende. Det er behov for å utrede fremtidige driftsutfordringer og vurdere mulighetene for å videreutvikle tilbudet på alle døgnenheter. De fleste enhetene er renovert i forbindelse med Opptrappingsplan for psykisk helsevern, men det gjenstår fortsatt renovering av døgnenheten Jansnes som er bygget i 1962 og ikke renovert siden. Institusjonen er påbygget i Side 11 av 21

136 4.7. Tilbud innen psykisk helsevern og rus ved Universitetssykehuset, UNN HF Følgende tilbud er en del av Helse Finnmark HF sitt behandlingstilbud: Barne- og ungdomsklinikken Klinikken tilbyr somatiske og psykiatriske tjenester for barn, ungdom og deres familier. Klinikken én dør inn i spesialisthelsetjenesten for barn, ungdommer og deres familier. Ungdomspsykiatrisk avdeling Avdelingen tar imot ungdommer fra 13 til 18 år akutt og planlagt med behov for utredning, diagnostikk og behandling av alvorlige psykiatriske tilstander. Allmennpsykiatrisk avdeling Avdelingen gir et tilbud om utredning og behandling av psykiske lidelser til personer over 18 år i Troms og Finnmark. Behandling og videre oppfølging skjer i samarbeid med distriktspsykiatriske sentra i opptaksområdet og de kommunale tjenester på hjemstedet. Avdeling for sikkerhetspsykiatri Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ivaretar spesialisthelsetjenestetilbudet til målgruppen i Troms og Finnmark. Rus- og psykiatriposten Posten tilbyr et opphold på opp til seks måneder. Én til to plasser kan brukes i forhold til gravide rusmisbrukere eller kortere opphold for eksempel i form av reinnleggelser. Posten tar primært imot pasienter fra Troms og Finnmark som har alvorlige rusproblem kombinert med mistanke om alvorlig psykiatrisk lidelse. Avdeling for alderspsykiatri For den eldste delen av befolkningen (65+) er det opprettet en alderspsykiatrisk poliklinikk ved UNN HF. De har alderspsykiatrisk team som utreder og behandler. De ambulerer til Troms og Finnmark. Poliklinikken har et nært samarbeid med Alderspsykiatrisk sengepost v. UNN HF Tiltak 1. Klinikken må utarbeide felles rutiner og prosedyrer for ivaretakelse av barn med psykisk syke foreldre og foreldre som er rusmisbrukere. 2. Videreutvikle det ambulante tilbudet i hele klinikken. 3. Arbeidet til Ambulant team midt/øst evalueres for eventuelle justeringer høsten 2009 og den endelige evaluering av begge team foretas i Etablere Psykiatrisk ungdomsteam ved DPS-ene i hele fylket 5. Følge opp rutiner for å unngå fristbrudd. 6. Utrede framtidige driftsutfordringer og vurdere mulighetene for å videreutvikle tilbudet på døgninstitusjonene. 7. Det etableres rutiner hvor veien inn i tverrfaglig spesialisert rusbehandling går fortrinnsvis via lokalt DPS. 5. TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING 5.1. Definisjon av begrep: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Begrepet ble innført i forbindelse med rusreformen. Etter spesialisthelsetjenesteloven er dette en tjeneste på linje med andre tjenester som ytes i spesialisthelsetjenesten. Tverrfaglig 135 Side 12 av 21

137 spesialisert behandling gjennomføres på grunnlag av medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse Henvisning Sosialtjeneste, barneverntjeneste, lege og øvrig spesialisthelsetjeneste kan henvise pasienten til vurderingsenhet for å få iverksatt rehabilitering av rusmisbruker. Dersom det er behov for avrusning i forkant av behandling må dette framkomme i henvisningen Vurderingsinnstans I Helse Finnmark HF har vi en vurderingsinnstans. Den ligger i Karasjok, -tilknyttet Finnmarksklinikken. I Helse Nord RHF er det totalt 10 vurderingsenheter. Helse Nord RHF skal iverksette en evaluering av vurderingsenhetene Koordineringsenhet Koordineringsenheten ved Nordnorsk kompetansesenter- rus (NNK) er tillagt ansvar for rådgiving og koordinering av rusplasser på regionalt nivå (Helse Nord RHF). De tilbyr rådgiving til lokal helse- og sosialtjeneste og øvrig spesialisthelse innenfor hvert enkelt helseforetak. De skal ha oversikt over det faglige tilbudet ved institusjonene som drives av eller har samarbeidsavtale med Helse Nord RHF og tilby rådgiving vedrørende evt bruk av tiltak utenfor Helse Nord RHF. Enheten har oversikt over ventelister og ledig kapasitet ved tiltak i regi av Helse Nord RHF og koordinerer pasientene til aktuelle tiltak Avrusning Avrusningsenhet med 6 plasser er på uprioritert plass i Helse Nord RHF`s Handlingsplan for perioden Finnmarksklinikken har iverksatt strakstiltak i form av en skjermet bolig på institusjonens område hvor innskrevne pasienter som har ruset seg kan være mens de avruses. Det gis minimal medisinskfaglig oppfølging i denne boligen. Pasienten får tilsyn i avgiftningsperioden. Sykestuene og sykehusene benyttes i dag til avrusning ved akutte kriser knyttet til bruk av rusmidler. Oppholdet er stort sett fra en til tre dager. Russituasjonen i Finnmark tilsier større behov for avrusning enn hva tilfellet er i dag. Ventetid for avrusning på Tromsklinikken er nå 4-5 måneder Lokaliteter Plan for arbeidet med å oppgradere, renovere og bygge nye lokaler ved Finnmarksklinikken bør igangsettes snarest. Lokalene er bygget i 1980 og er ikke renovert siden. Det er et stort behov for å få lokaler som tilfredsstiller dagens krav Ambulante tjenester/ nettverksarbeid De nasjonale føringene i dag er at poliklinisk rusbehandling skal foregå ved DPS-ene. En ser behov for et mer differensiert og spisset tilbud enn det Finnmarksklinikken kan tilby i dag. Det bør opprettes et ambulante tjenester i tilknytning til Finnmarksklinikken Gjestepasientkostnader Målet er at foreslåtte tiltak skal dempe gjestepasientkostnader. Kommunene, fastlegene og øvrig spesialisthelsetjeneste må bli informert om at veilen inn til spesialistbehandling skal gå via DPS-ene Tiltak: 1. Dagens midlertidige tilbud om avrusning ved Finnmarksklinikken videreutvikles og sikres helsefaglig oppfølging. 136 Side 13 av 21

138 2. Oppgradering, renovering og bygge nye lokaler ved Finnmarksklinikken synliggjøres og søkes løst i forbindelse med den nasjonale opptrappingsplan for rus. 3. Finnmarksklinikken skal styrkes for å tilby ambulante tjenester/nettverkarbeid i samarbeid med DPS ene. 6. TILBUD TIL DEN SAMISKE BEFOLKNING 6.1. Klinikkens tilbud til samisk befolkning i Finnmark I Del I av Plan for psykisk helsevern og rus ble det foretatt en kartlegging innen klinikken i forhold til om tilbudet var tilpasset den samiske brukeren (se kapittel 13). Denne viste at tilbudet til samiske pasienter må videreutvikles. Behovet omfatter korrekt og nødvendig utredning, diagnostisering, behandling, omsorg, pleiepasient- og klientinformasjon. Økt brukerorientering og kunnskap om pasientens kulturbakgrunn er viktig. Bestillerdokumentet foreslår at tilbudet om tolketjenestene gjennomgås. Det bør være samisktalende behandlere ved alle enhetene Kompetanseheving innen samisk språk og kulturforståelse Et tettere faglig samarbeid i form av kompetanseutveksling mellom fagmiljøene på DPS-ene og Finnmarksklinikken bør prioriteres. SANKS/DPS Midt- Finnmark har et slikt undervisningsopplegg en gang pr mnd hvor alle ansatte i Klinikk psykisk helsevern og rus kan delta. Klinikken bør ha en klar profil på nyansettelser etterspørre samisk språk og kulturforståelse ved utlysning av stillinger. Ved lik kompetanse bør man velge den samiske søkeren. Innkallinger og informasjon bør være på både samisk og norsk. Det bør igangsettes et arbeid for å utvikle og oversette utredningsverktøy til samisk Nasjonalt kompetansesenter for den samiske befolkning i psykisk helsevern, SANKS Helsetjenestene til den samiske befolkning er vedtatt å være integrert i det alminnelige tjenestetilbudet i Norge. Det er etablert et samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse (SANKS) som en integrert del av DPS Midt Finnmark. SANKS/DPS Midt- Finnmark er et kompetansesenter med kliniske funksjoner. Utfordringen er å bygge opp samisk språkkunnskap og kulturforståelse der det er aktuelt. Personer med kognitiv svikt som følge av sykdom eller skade, har et særlig behov for tilbud hvor språk- og kulturforståelse ligger til grunn for samhandlingen. DPS-ene har et selvstendig ansvar for å utvikle rutiner for å utvikle tilbud tilpasset til den samiske befolkning. Dette arbeidet bør foregå i nært samarbeid med SANKS Samisk kompetansesenter for rus Finnmarksklinikken - framtidig organisering I flg St. meld, 2008 nr 28 Samepolitikken er det en generell erfaring at samiske pasienter i rusbehandling i liten grad oppsøker behandlingsapparatet og det synes som at behandlingstilbudet ikke har vært tilstrekkelig. Behandlingstilbudet må målrettes bedre og ta hensyn til at personer med samisk bakgrunn kan ha andre behov enn norsk befolkning. Det er derfor ønskelig at det etableres tilbud som i større grad tar opp i seg samisk kulturell erfaring. Det ble i januar 2008 søkt om midler fra Helse Nord RHF til et forprosjekt for å vurdere oppbygging av samisk kompetanse innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er et 2 årig prosjekt tilknyttet registrering av status og behov for tiltak som konkret kan stryke tilbudet til den samiske befolkning gjennom samhandling og kompetanseutvikling. Kompetanseoppbygging innen rusbehandling vil komme de andre DPS-ene tilgode. Søknaden skal behandles i Helse Nord RHF høsten Finnmarksklinikken 137 Side 14 av 21

139 15 Styringsgruppa har fått seg forelagt ulike modeller for sammenslåing og samarbeid mellom SANKS/DPS Midt- Finnmark og Finnmarksklinikken. Styringsgruppa foreslår at nåværende klinikkstruktur opprettholdes. Det er imidlertid ønskelig at nasjonale funksjoner tilknyttet psykisk helsevern og rus samhandler tett. Det er viktig å se på muligheten til å samlokalisere spesialisthelsetjeneste (psykisk helsevern / rus/somatikk) og forskningsmiljøet i Karasjok for at kompetanse innen samisk språk og kulturforståelse skal blir styrket. Finnmarksklinikken opprustes til et samisk kompetansesenter for rusmiddelavhengighet. Den spesifikke ruskompetansen opprettholdes og styrkes. Det har vist seg spesielt vanskelig å få den samiske misbruker til behandlingsapparatet. Fremtidig organisering av Finnmarksklinikken og samhandling med SANKS må utredes nærmere Tiltak innen ordinær drift 1. Ved ansettelser i klinikken skal samisktalende søkere foretrekkes ved ellers lik kompetanse for å sikre rekruttering av samisktalende personell. 2. Ansatte må få tilbud om kurs i bruk av tolk. 3. Klinikken skal legge til rette for innkjøp av IT-verktøy tilpasset samisk skriftspråk 6.7. Tiltak nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkning - SANKS 1. SANKS skal jobbe for å bygge opp samisk språk- og kulturforståelse. 2. SANKS/DPS Midt- Finnmark må sammen med DPS-ene/Finnmarksklinikken utarbeide rutiner for hvordan de skal forholde seg til den samiske pasients rettigheter for å få et tilbud tilpasset språk og kultur. 3. SANKS må legge til rette for at DPS-ene/Finnmarksklinikkens ansatte kan hospitere ved kompetansesenteret og fortsatt tilby forelesninger pr telematikk Finnmarksklinikken - Tiltak: 1. Iverksette 2 årlig prosjekt for å registrere status og behov for tiltak som kan styrke behandlings tilbud til den samiske befolkning som har behov for behandling i fht avhengighetsproblematikk gjennom samhandling og kompetanseutvikling. 7. SAMHANDLING OG SAMARBEID 7.1. Tiltak som kan kompensere for store avstander Det er spesifikke utfordringer ved å jobbe poliklinisk i Finnmark. Det tar mere tid og er mer kostnadskrevende å gi et likeverdig tilbud til befolkingen i Finnmark sammenlignet med tettere befolkede områder i landet forøvrig. Geografiske forhold hindrer en like tett oppfølging i kommuner som ligger langt fra enhetene som i vertskommunene. Dette må kompenseres ved ulike tiltak som gjør at spesialisthelsetjenesten i størst mulig grad kan ivareta behovet for behandling der folk bor. IKT er et svært viktig hjelpemiddel for klinikken. Lyd/bilde kommunikasjon benyttes daglig i godt utbygde telematikkstudioer. Klinikken bør videreutvikle muligheten til å benytte teknologi (telematikk, telefon, e-post, SMS) for å bedre samhandlingen og kontakten med brukerne ved: - Bruk av telematikkmøter i størst mulig grad, både til samarbeidsmøter og pasientbehandling -Telefontjenester: telefonkontakt mellom døgnposter og utskrevne pasienter - Videreføring av erfaringer fra prosjektet KomHit som metode for samhandling og kvalitetssikring av behandlingstilbudet til barn, unge og voksne Kommunesamarbeid 138 Side 15 av 21

140 16 Samhandling med kommunene er viktig, både på systemnivå og for behandlingstilbudet til den enkelte bruker. Helse Finnmark HF skal ha et fortsatt stort fokus på å etablere gode samhandlingsrutiner med kommunene og få på plass samhandlingsavtaler i henhold til nasjonale retningslinjer. Det er igangsatt arbeid med utformingen av en samarbeidsavtale som er tenkt inngått mellom klinikken og opptakskommunene. Enhetene må legge opp til koordinert planmessig reisevirksomhet, - i samarbeid mellom kommune, UNN og DPS-ene slik at det blir forutsigbart for brukere og ansatte i kommunene. I samarbeidsavtalen må det gjøres avtaler for å sikre et visst servicenivå/logistikk (tilgjengelige kontorer, møterom etc) for ansatte som ambulerer ut til kommunen. Rusfeltet skal innarbeides i samarbeidsavtalene med kommunene, inkludert prosedyrer for forsvarlig utskrivningspraksis og særlig der utskrivning skjer etter avbrutt opphold. Samtlige DPS har årlige samlinger med alle kommunene i sitt ansvarsområde Brukersamarbeid Alle enhetene legger vekt på at brukerne skal ha innflytelse på eget behandlingsopplegg og det opprettet brukerråd på DPS- nivå. I tillegg er det årlige møter på klinikknivå med brukerrepresentanter og brukerorganisasjoner. Mental Helse ønsker at foretaket bør få en ansatt med brukererfaring. Klinikken støtter forslaget. En stilling hvor medarbeideren får en fri rolle og hvor vedkommende kunne brukes i forhold til å være en ombudsperson som pasienter kan kontakte ved behov i tillegg til en som jobber med brukermedvirkning inn mot DPS ene og Finnmarksklinikken Tiltak: 1. Klinikken skal jobbe for å sikre gode pasientforløp med behandlingstilbud på lavest mulig effektive behandlingsnivå (LEON prinsippet) i samhandling med bruker, pårørende og kommunene. 2. Klinikken vil i samhandling med kommunene i Finnmark og øvrig spesialisthelsetjeneste kartlegge behov/ tilbud til barn og unge. 3. Det inngås samarbeidsavtaler mellom DPS-ene/ Finnmarksklinikken (lokalsykehus) og UNN HF (Spesialistsykehus) og kommunene hvor målet er at pasienten får et best mulig pasientforløp. Kontakten til UNN HF skal gå via lokalt DPS. 4. Samarbeidet med UNN HF skal styrkes gjennom at det etableres møtearenaer ved at klinikkledere møtes på klinikkledernivå og at samarbeidsavtale av følges opp. Når det gjelder barn og unge inngås det tilsvarende avtale. 5. Det skal legges tilrette for å tilsette medarbeider med brukererfaring i en prosjektperiode på 2 år for å prøve ut ombudsmodell. 6. Det legges til rette for at videreføring og utvikling av teknologiske løsninger. 8. AKUTT OG KRISETJENESTE I Rapport: Ambulante akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre fremgår det at det psykiske helsevernet skal kunne tilby bistand i akutte situasjoner i form av vurdering, kriseintervensjon, rådgiving og innleggelse 24 timer i døgnet. DPS-ene skal inngå som en fast del av akuttkjeden. DPS-ene skal kunne tilby akutt- og krisetjenester i et omfang som er hensiktsmessig sett i forhold til geografiske og personellmessige betingelser. I St prp nr 1 ( ) ble det forutsatt at ambulante akuttilbud skulle etableres ved samtlige DPS, organisert som ambulante akutteam innen utgangen av Teamene skal sikre en bedre, helhetlig og mer tilgjengelig spesialisthelsetjeneste til personer i akutte psykiske krisesituasjoner gjennom rask og god tilgjengelighet for primærhelsetjenesten. 139 Side 16 av 21

141 17 Akutt- og krisetjenester defineres ut fra Spesialisthelsetjenesteloven 3-1 andre ledd og DPS veilederen (IS 1388). Akutt- og krisetjenester ved DPS-ene (lokalsykehusnivå) er et supplerende tilbud til sykehussenger (spesialistsykehusnivå) som er pålagt en øyeblikkelig hjelp plikt. Øyeblikkelig-hjelp uansett nivå defineres som hjelp innen 1 time etter henvendelse. Akutt tjeneste defineres som hjelp innen 24 timer etter at henvendelsen er kommet. Jfr Veileder for DPS skal en akutt-tjeneste ha som siktemål å redusere behovet for innleggelser på sentralisert sykehusnivå, redusere behovet for bruk av tvangstiltak gjennom å tilby hjelp på et tidligere tidspunkt i forløpet og oppnå større brukertilfredshet. Barneavdelinga ved UNN HF har øyeblikkelig hjelp plikt for barn i alderen 0-10 år. UPA (ungdomspsykiatrisk avdeling) ved UNN HF har samme plikt for ungdom i alderen år. For voksne pasienter er det Akuttavdelingene på UNN HF som har øyeblikkelig hjelp plikt. Alle DPS-ene i Finnmark tilbyr akutthjelp vedrørende akuttpregede problemstillinger i kontortiden overfor pasienter /øvrig hjelpeapparat som henvender seg - uten normale henvisnings- og vurderingsprosedyrer. Etter spesialisthelsetjenesteloven 3-1 andre ledd skal pasienten bli vurdert i løpet av 24 timer etter henvendelse er kommet. Det er ikke innført turnus for behandlere på poliklinikkene. Det er derfor problemer ikke mulig å oppfylle akutthjelpsfunksjonen i helger og høytider. Alle henvisninger til UNN HF skal gå igjennom lokalt DPS, jfr DPS veileder Akuttilbud : Barn og unge Det gis akutt tilbud innenfor kontortid ved alle poliklinikkene. Ved Bup i Øst-Finnmark har de egne kriseteam som gir tilbud også utenfor kontortiden dersom det er behov. De går ikke i turnus. Ved Bup i Vest- og Midt- Finnmark vurderes akutthenvendelser fortløpende og disse henvendelsene har høy prioritet. Akutthenvendelser som kommer sent på dagen pålegges behandler overtid for å avklare situasjonen. Utenfor kontortid er det ikke akuttilbud utover suicidalitet og andre psykosomatiske tilstander eks spiseforstyrrelser som legges inn på henholdsvis barneavdeling ved Hammerfest sykehus (0-18 år) og evt. unntaksvis medisinsk avdeling ved Kirkenes sykehus for ungdom i alder år. På grunn av hensynet til andre pasienter tar ikke sykehusene imot utagerende barn og ungdom. Bup i Hammerfest og Kirkenes får henvendelser i forhold til de under 18 år som er innlagt på sykehusene ved suicidforsøk. Ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok åpnes i slutten av Det gis tilbud om planlagt døgnbehandling. I tillegg består tilbudet i Helse Finnmark HF av Familieavdelinga i Karasjok. Familier gis behandlingstilbud på dagtid og bor i egen leilighet tilknyttet avdelingen. Styringsgruppa kan ikke ut fra erfaringer se at det er behov for døgnbasert terapitilbud til barn foruten i enkeltstående tilfeller. I disse tilfellene bør avdelinga være fleksibel og i samarbeid med hjemkommunen iverksette tiltak for å avhjelpe situasjonen. For å møte behovet for akuttplasser for ungdom må ungdomspsykiatrisk avd. i Karasjok (13-18 år) på lik linje med døgnenhetene gi akuttilbud. Antall plasser må vurderes i forhold til behov. Tilbud for barn under 13 år sees i sammenheng med det tilbudet som bygges opp ved UNN HF - BUK (barneog ungdomsklikken) Akuttilbud: Voksne Det gis akutt tilbud for voksne innenfor kontortid ved DPS ene. Ved SANKS/DPS Midt- Finnmark er det et eget ambulant akutteam. Akutteamet skal i samarbeid med døgnavdelingen bistå i akutte kriser i sitt DPS område. De jobber med å utvikle tilbud til samer i landet forøvrig. Det er et lavterskeltilbud hvor bruker/pårørende kan henvende seg uten henvisning fra lege. Det skal ikke være ventetid og teamet kan reise ut til bruker i løpet av 24 timer. Akutteamet disponerer senger ved døgnavdelinga i Lakselv og kan legge inn pasienten dersom det er behov. Teamet er finansiert av opptrappingsmidlene knyttet til kompetansesenteret og vil fortsatt være øremerkede etter at opptrappingsplanen er over. Det har ikke vært mulig ut fra eksisterende ressurser å etablere tilsvarende tilbud i de øvrige DPS-ene i fylket. Døgnenhetene i Finnmark kan ta imot henvendelser også på kveldstid, natt og i helgene. Det er ikke 140 Side 17 av 21

142 spesialister på vakt eller sengeplasser som kan brukes akutt - med unntak av lavterskelplasser for kjente pasienter. Nye akuttpasienter kan legges inn på dagtid ved døgnenhetene - forutsatt at de kan vurderes av spesialist. 18 Akutt- og krisetjenester i Klinikk for psykisk helsevern og rus skal være et supplerende tilbud til sykehusavdelingene som er pålagt en øyeblikkelig hjelp- plikt. Denne plikten tilligger UNN HF. På DPS-nivå skal akuttjenester bestå av polikliniske og ambulante tilbud, samt kriseplasser. De fleste enhetene har rutiner for å ta imot akutte henvendelser på dagtid. Døgnenhetene kan ta imot henvendelser også på kveld, natt og i helgene. Men klinikken har ikke spesialister på vakt eller sengeplasser som kan brukes akutt med unntak av lavterskelplasser for kjente pasienter. Tiltak som gjør at enhetene kommer tidligere i kontakt med brukerne (eller har kontakt hele tiden) for å forebygge kriser må prioriteres. Gode avtaler og tett kontakt mellom kommunene, DPS-ene og UNN HF kan også forebygge innleggelser i akuttavdeling. De enhetene der det allerede er turnus må ha beredskap, ikke legge opp til vaktordning med spesialister ved DPS-ene, noe som er veldig ressurskrevende. Det pågår en kontinuerlig prosess for å utvikle bedre modeller for akutt- og krisetjenester Tiltak: 1. Klinikken skal kvalitetssikre akuttfunksjon /øyeblikkelig hjelp i samarbeid med de somatiske klinikkene og UNN HF. 2. Ungdomspsykiatrisk avd. i Karasjok skal i tillegg til planlagt behandling ivareta akuttilbud til aldersgruppen år. 9. FAGUTVIKLING, KVALITETSSIKRING OG KOMPETANSEUTVIKLING 9.1. Kompetanseutvikling Helse Finnmark HF utarbeider årlig en opplæringsplan som vedtas av foretaksledelsen. Målsettingen med planen er å gi en bedre oversikt og forutsigbarhet over de årlige opplæringsbehov, og være et styringsverktøy i henhold til oppsatte mål og økt bevissthet i alle deler av organisasjonen. Opplæring defineres som målrettet strukturert overføring av kunnskap. Kompetanseutvikling er å erverve ny kunnskap for å oppnå et høyere ferdighetsnivå/ funksjonsnivå. Det forutsetter kunnskap som skal videreutvikles. For å utvikle kompetanse er det flere forhold som virker inn; holdninger, - evner, - kunnskap, -ferdigheter. Opplæring skjer kontinuerlig og formidles ofte gjennom kurs, - forelesninger og seminarer av ulik varighet, etter- og videreutdanninger og veiledning. Når de øremerkede ressursene i psykisk helsevern nå går mot slutten vil det ikke være like store muligheter for etter- og videreutdanning. Klinikken må likevel sikre ressurser til fortsatt kompetanseheving og lovpålagt spesialisering. Gjennomgang av enhetene i del 1 av planen viser at det gjennomgående er høy faglig kvalitet og god kompetanse blant medarbeiderne. Permisjonsordninger og turnover i enkelte faggrupper, særlig leger vil måtte medføre spesielle rekrutteringstiltak for å sikre fagfolk i stillingene. Det vil forsatt være behov for kompetanseheving i alle ledd, særlig innen rusfeltet som er i startfasen av en opptrappingsperiode. Et av målene er å ha flere behandlere med dobbelt kompetanse, - både innen feltet rus og psykisk helsevern. Det vil være formålstjenelig å inngå et tettere samarbeid med Fylkesmannen og Nord Norsk Kompetansesenter Rus (NNK- rus) i forhold til kompetanseheving. Alderspsykiatri er et område innen psykisk helsevern som har hatt lite fokus og hvor det er behov for kompetanseheving. Det er et ønske at klinikkledelsen skal være med å prioritere ressursbruk til etter og videreutdanning. På denne måten kan en sikre at ressursene brukes hvor behov for styrking er størst Fagråd Klinikken avholder en årlig fagsamling. På fagsamlinga 2007 ble det framsatt ønske om etablering av et fagråd i klinikken. Det ble understreket at det er viktig å ha et nettverk å jobbe i og ha mulighet 141 Side 18 av 21

143 til å drøfte faglige problemstillinger på tvers av DPS-ene/ Finnmarksklinikken. Det opprettes derfor et fagråd som et rådgivende organ til klinikksjef og klinikkledelsen Fag, forskning og utvikling I Helse Finnmark HF er det en egen fag, forskning og utviklingsavdeling, FFU. De har et styre som disponerer 1. 5 millioner. Disse midlene deles ut etter søknad til klinikere (somatikk / psykisk helse / rus) som ønsker å drive forskning. Helse Nord RHF disponerer også midler hvor klinikere kan søke på ressurser til forskning. Ved DPS-ene er det ansatt fag- og utviklingskonsulenter. Ved FoU avdelingen ved SANKS/DPS Midt- Finnmark er denne stillingen organisert inn i FoU avdelingen som til sammen har 3 stillingsressurser. Avdelingen ble opprettet i FoU avdelingen ved SANKS/DPS Midt- Finnmark disponerer årlig 2 millioner. Disse midlene lyses ut og skal gå til forsknings og utviklingsarbeid spesielt i forhold til den samiske befolkning og psykisk helse. FoU avdelingens oppgaver er å legge forholdene til rette for forsknings og utviklingsarbeid innen for SANKS, rekruttere og stabilisere klinikere med forskningserfaring og heve forskningskompetansen i kulturpsykiatri i fagmiljøer utenfor SANKS. FoU avdelingen skal også være med på å samarbeide og samordne med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Avdelingen har ansvar for de månedlige Torsdagsseminarene. FoU avdeling ønsker å opprette et tettere samarbeid med Senter for Samisk Helseforskning som de blir samlokalisert med i løpet av høsten Senteret har flere forskere (deltidsstillinger) i Karasjok som forsker innen psykisk helse og rus. Disse klinikerne er ansatt (deltidsstillinger) i SANKS/DPS Midt- Finnmark. Det er behov for å se på hvordan FoU arbeidet skal organiseres i Klinikk psykisk helsevern og rus. Fag og utviklingskonsulentenes rolle må integreres bedre i Klinikken. Samarbeid og rollefordeling mellom foretakets FFU avdeling, FoU avdelingen ved SANKS/DPS Midt- Finnmark og fag og utviklingskonsulentene må avklares. Psykisk helsevern og rus må være offensiv i dette arbeidet Tiltak: 1. Kompetanseutvikling skal være i tråd med og prioriteres i hht klinikkens satsingsområder. 2. Kompetansehevingstiltak innenfor rusområdet vil være et prioritert område i handlingsplansperioden. 3. Klinikken skal samarbeide med Fylkesmannen i Finnmark / NNK Rus i forhold til rusopplæring. 4. Det opprettes Fagråd for Klinikk psykisk helsevern og rus. 5. Klinikken skal jobbe for å avklare samarbeid og rollefordeling innad i foretaket i forhold til forsknings og utviklingsstillinger hvor hensikten er at ressursene utnyttes best mulig. 10. FINANSIERING NYE TILTAK 1. I Handlingsplan for Helse Nord RHF er Finnmarksklinikkens planer om inntil 6 avrusningsplasser lagt inn på uprioritert plass. Ressurs til planlagt avrusning 6.5 stillingshjemler i turnus disponeres slik: DPS ene: Stillingsressurser til voksenpsykiatriske poliklinikker (VPP) tilsvarende 3,5 stillinger. Finnmarksklinikken: 1 stillingsressurs (generell styrking herunder tilbudet til den samiske befolkningen). 1 stillingsressurs til avrusning 1 stillingsressurs til Ambulant virksomhet /nettverk- og samhandlingssarbeid Finansiering: Helse Nord RHF 142 Side 19 av 21

144 2. Oppbygging av rustilbud til den samiske befolkning Finnmarksklinikken: Prosjektmidler jfr søknad januar 2008 DPS ene/finnmarksklinikken: Dataverktøy/ materiell på samisk utredes nærmere Finansiering: Helse Nord RHF Kompetanseheving Opptrapping rus- Finansieres av Helse Nord RHF Opptrappingsmidler - rus Finansiering: Helse Nord RHF 4. PUT: Opptrappingsplan rus: 2 team a 2 stillinger 2 stillinger Opptrappingsmidler psykisk helsevern- prosjektperiode 2 stillinger effektiviseringstiltak i Klinikken Finansiering: Klinikk Psykisk helsevern og rus 4. Medarbeider med brukererfaring: Tilsetting i 50% stilling i prosjekt på 2 år Finansiering: NAV - midler Klinikk Psykisk helsevern og rus: - egendel NAV KOSTNADSKREVENDE NYE TILTAK Nr. Kostnadskrevende tiltak Desentralisering av rustilbudet til DPS a. Styrking av poliklinisk tilbud v. VPP 2.0 mill b. Etablering av PUT i vest og øst 1.8 mill c. Styrke bemanningen for å tilby 0.5 ambulante tjenester mill d. Styrke avrusningstilbudet 0.5 mill 2. Utvikling av rusbehandling ved Finnmarksklinikken a. Styrke Finnmarksklinikken med 1 stillingsressurs tilknyttet Opptrapping/ samisk kompetansefunksjoner d. Iverksette 2 årig prosjekt: status og behov for tiltak for å styrke samisk kompetanse på rusfeltet Merknader 0.5 mill 2.0 mill 1.8 mill 0.5 mill 0.5 mill 0.5 mill 2.0 mill 1.8 mill 0.5 mill 0.5 mill 0.5 mill 2.0 mill 1.8 mill 0.5 mill 0.5 mill 0.5 mill Nettokostnad korrigert for polikliniske inntekter kr 400`pr år pr VPP 2009,2010 i vest er finansiert via Opptrappingsmidler /psykisk helsevern. Beløpet er korrigert i fht polikliniske inntekter Ekstern finansiering Helse Nord RHF Ekstern finansiering Helse Nord RHF Ekstern finansiering Helse Nord RHF 1 mill 1 mill Ekstern finansiering Helse Nord RHF 3. Kompetanseheving a. Opptrapping rus Ekstern finansiering 143 Side 20 av 21

145 4. Medarbeider med brukererfaring a. Prosjekt medarbeider med brukererfaring mill mill mill mill Helse Nord RHF 0.25 mill 0.25 mill Opptrappingsplanpsykisk helsevern 21 SUM Kr 9.05` 9.05` 9.05` 9.05` For å få plass i de små rubrikkene er følgende forkortelser brukt i tabellen: PUT Psykiatrisk ungdomsteam- jobber i forhold til rus og selvmordsproblematikk for aldersgruppen år VPP Voksenpsykiatrisk poliklinikk 144 Side 21 av 21

146 Oversikt/ sammendrag av innkomne høringsuttalelser Det er kommet inn 10 høringsuttalelser som fordeler seg slik: DPS-ene (øst, midt og vest), Finnmarksklinikken UNN HF (Avd. Nord, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk) 1 brukerorganisasjon (Mental helse) 1 kommune (Nesseby kommune) 2 fagforeninger (Fagforbundet, Norsk sykepleierforbund) Generelt inntrykk etter gjennomlesningen: Et generelt inntrykk etter å ha gjennomgått høringsuttalelsene er at handlingsplanen er lang og omfattende. Klinikkledelsen har derfor gjort store endringer (kutt) i Handlingsplanen som sendes til styrebehandling. Innspill som gjelder punkt som er utelatt tas derfor ikke med i Handlingsplanen. De overordnede intensjoner og strategier får støtte fra samtlige uttalelser. Vektlegging av å utvikle en desentral profil hvor nærhet til tilbud i form av ambulering påpekes. Flere av uttalelsene peker på problemer knyttet til forslaget om å opprette vurderingsenheter ved alle DPS. Helse Nord RHF skal evaluere ordningen og klinikkledelsen har gått igjennom merknadene og vil derfor ikke foreslå dette tiltaket, evt. komme tilbake med forslaget i en forsøksordning ved ett av DPSene på et senere tidspunkt. DPS ØST: Planen inneholder mange områder som fortsatt er for detaljert beskrevet og andre områder som mangler tilstrekkelig beskrivelse. Det finnes også direkte feil i planen som må rettes opp. Barn og unge skal prioriteres. Det er det vanskelig å se hvordan denne satsningen skal være utover fokus av barn med foreldre som er psykisk syke. Prioritering av oppbygging av PUT i alle DPSene er svært utydelig ifht antall stillinger og beskrivelser. Forebyggende arbeid er utelatt i planen. Kommentarer til de enkelte kapitlene Kap.4.2. Kap. beskriver ikke hvilke polikliniske tilbud barn og unge skal få. S. 13. Ordlyden Barn og unge med adferdsproblemer bør byttes barn og unge med psykiske problemer Kap 4.3. Uklart med innhold i tiltaket og antall stillinger. Kap Det mangler hva utfordringene for voksne er. F.eks. kvalitetsmessig standard jmf. Nasjonal strategi for strategi forbedring i sosial og helsetjenesten. og bedre skal det bli (Sosial og helsedirektoratet ). Tilgjengelighet og ambulering

147 Det er viktig å analysere rollene i forhold til Finnmarksklinikken og DPSene. Det må arbeides med hensiktsmessige samhandlingsmodeller. Kap.4.6. Punktet er svært uklart og må strammes opp. Hvilke døgnenheter er det snakk om? Det må presiseres hva dette gjelder og det om Jansnes må strykes. Kap Man må ikke gå inn i detaljer om UNN, fordi de er inne i omfattende omorganiseringer. Øyeblikkelig hjelp løses ved at UNN brukes. Er det noe av dette som må endres, eller andre ting som må endres? Kan HF gjøre ting som UNN gjør, og visa versa? Analyse av hvilke problemstillinger som skal løses ved UNN og ved HF, kan vi tenkes oss blir tatt med i dette avsnittet. Er det forhold som skal løses. Må vi endre praksis. Hva med Nordnorsk kompetansesenter for rus? Kap 4.8Tiltak Tiltak 3 strykes, hvis ikke må det strykes i sin helhet. Dette er allerede bestemt i klinikken. Tiltak 4. Hvor kommer de to stillingene som er gitt til Vest inn i denne planen? Tiltak 5. Går ut. Selvfølgelighet. Det er også pålegg om ambulante team voksne. Dette må komme inn som eget kapittel med tiltak. Dette gjelder både poliklinikker og døgnenheter i DPSene. For Øst er det ønskelig med familieenhet i Kirkenes i planperioden. Dette må tas med i planen. Kap. 5.3 Vurderingsinstans må utredes. Se ovenfor Kap Avrusning Avrusning må utredes. Hvor bør en slik avrusningsenhet plasseres? Særlig er det viktig å avklare sykehusets rolle. Rusplan for Helse Nord foreslo 6 plasseres i Karasjok. Helhetlig vurdering av plassering ikke vurdert. Kap 8.3 Tiltak Tiltak 1. Se på ambulant team som rykker ut fort også for voksne. Kap 8.1 Ved BUP i Øst-Finnmark har opprettet et eget kriseteam. Ved behov for øyeblikkelig oppfølging etter kontortid kan det pålegges overtid. I veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og ungd. nevnes grupper som det er økt fokus på. I veilederen nevnes spesielt: sped- og småbarn, ungdom med psykisk lidelse og rus vanskelige livssit. som flyktninger og asylsøkere rusmiddelavhengige 2 146

148 funksjonsnedsettelser og psykiske plager Kompetanseheving innen disse områder er nødvendig. Sped- og småbarnsteam bør etableres minimum på en BUP som en start på oppbygging av dette tilbudet. Se. Faglige retningslinjer for tidlig fødte barn. Dette tilbudet bør startes opp på BUP i Øst-Finnmark og utvides til å finnes på alle BUPene i fylket. Viser til Handlingsplan, mål og strategier siste setning. Klinikker som har nærhet til mottak for flyktninger blir styrket med minst to stillinger. Dette gjelder BUP i Øst. Øking av kompetanse innen traumebehandling for alle i psykisk helsevern. Det bør etableres PUT i DPS Øst. Igjen! : Familieavdelingen må gi et forsvarlig tilbud om miljøarbeid etter kontortid! Flere familier har etterlyst dette tilbudet. Ungene har ingenting å foreta seg på ettermiddagstid. Hva med veiledning og hjelp ved leggesituasjonene, leksearbeidet også videre? Tar man overhodet ikke hensyn til alle løftene som er kommet om å prioritere barn og unge både fra sentralt hold og fra helseforetaket? På hvilken måte er barn og unge i Øst fylket blitt prioritert? Tilbudet for Barnebefolkningen i Øst er uansvarlig! 9.2 Fagråd Innhold og mandat mangler Hva fagråd skal gjøre må beskrives Kap 9.4 Tiltak Tiltak 1. Om dette tiltaket er veldig viktig, og er et stort satsningsområde ifht økonomi bør det stå/vurderes. Tiltak 2,3,6 er vanlig drift. Ta ut det som er vanlig drift. Tiltak 4:s 28. Klinikken skal samarbeide med fylkesmannen i Finnmark i forhold til rusopplæring. Dette er ikke nytt. Vi har gjort dette i flere år. DPS MIDT/SANKS: Det stå at man skal utvikle kompetansesenter for samisk befolkning psykisk helse. Ikke glem å presisere hvilket ansvar det dreier seg om. Litt lenger ned må det stå økt kompetanse og forskning i forhold til den samiske befolkning og psykisk helsevern,... Under punkt 4.3 ser det ut som om også de andre PUTene i Finnmark skal ta imot selvmordstruet ungdom. Da bør det stå litt lenger ned at Ansatte i poliklinikken må tilegne seg basiskunnskap om rusmidler og avhengighet samt selvmordsproblematikk. Punkt 6.6 pkt 1. Skal det stå i alle utlysninger at Ved ellers lik kompetanse vil samisktalende bli foretrukket? Punkt 6.7.pkt 4, SANKS har ikke ansvar for samisk språkopplæring. Det må skolestystemet ta seg av

149 Pkt 8.3 Her åpner man opp for at akuttplasser ved Ungdomspsykiatrisk avdeling, jfr det som står på s 5. Har man tenkt på at lokalene overhode ikke er tiltenkt akuttpsykiatri? Alle rommene ligger i samme korridor, dusjene er plastslanger og det er satt opp dusjforheng med skinne opp under taket (som man lett kan henge seg i) etc., etc. Hvem er det som må ha døgnkontinuerlig vakt av leger på en slik avdeling. Det sier seg selv at det vil måtte foregå fra Karasjok og Lakselv. Hvem skal betale for kostnadene som vil komme ved døgnkontinuerlig vakt av leger? Hvem skal erstatte disse legeressursene på dagtid på våre enheter når de skal ha fri etter å ha gått vakt? Hvilke type personell og hvor mange personer må vi ha på avdelingen til daglig. Vi har per i dag ikke mulighet til å ansette en eneste person i 100 % på avdelingen på grunn av for få ressurser. Ved å ansette i små stillinger får vi en minimumsbemanning på plass. Hvis det skal være akuttplasser må vi ha mange flere på plass i turnus. Jeg har mange spørsmål og kommentarer i denne forbindelse. Jeg gjør bare oppmerksom på at ved å åpne opp for dette så setter man i gang en ny prosess ifht døgnkontinuerlig vakt for legene. Dette er noe som vi har hatt oppe i klinikken i lang tid tidligere og som da avklarte og fikk ro rundt. Nå frykter jeg at det blir en ny kamp på dette. Pkt 8.2 Akutteamet er finansier gjennom øremerkede midler. Disse midlene vil fortsatt være øremerkede etter at opptrappingsplanen er over slik jeg har forstått det. Pkt 9.3 Forskningsmidlene ved SANKS skal gå til forskning og utviklingsarbeid spesielt i forhold til den samiske befolkning og psykisk helse. Det bør kanskje også stå at Noen av forskerne er ansatt i deltidsstillinger ved SANKS. Per i dag er det bare 2 og begge er jo også ansatt hos oss, men det kan komme flere. DPS VEST DPS har gjennomgått planen og merket med gult det som bør endres evt fjernes: Fra 1. sammendrag: Aktiviteten skal økes gjennom økt antall konsultasjoner i poliklinikk, økt fokus på pasientforløp og ventetid. Vi har behov for rusmodulen i DIPS og DIPS versjon 4.2 bedre dataverktøy (DIPS) ved Finnmarksklinikken og derigjennom sikre bedre kvalitet på rapportering. Psykisk helsevern for barn og ungdom prioriteres i denne planen. Det legges opp til etablering av psykiatrisk ungdomsteam i alle tre DPSene. Barn av psykisk syke og eller rusmiddel avhengige foreldre er en risikoutsatt gruppe. Vurdering av foreldrenes omsorgsevne er vesentlig da omsorgsevnen påvirker barnas utvikling mer enn diagnosen. Psykisk helsevern for voksne har et ansvar for å kartlegge om deres pasienter har barn, skaffe seg informasjon om hvordan barnet har det og sikre at barna blir tilstrekkelig ivaretatt. Klinikken skal utarbeide felles rutiner for hvordan dette arbeidet skal gjøres. Det er behov for å videreutvikle det ambulante tilbudet til barn og unge slik at behandlingstiltak kan iverksettes Inntak Alle henvisninger blir i praksis vurdert av inntaksteam. Inntaksteamet består av spesialist leder, lege og sekretær

150 Pasienten har rett til behandling innen gitte frister. Det er en målsetting å unngå fristbrudd i klinikken Døgnenhet Enhetene jobber også med å tilbakeføre tunge bruker til hjemkommunen. Det er behov for å utrede fremtidige driftsutfordringer og vurdere mulighetene for å videreutvikle tilbudet på alle døgnenheter. Jansnes er tatt i bruk i Det ble bygget på et tilbygg i 1983og er ikke renovert siden. Det er et stort behov for å få lokaler som tilfredsstiller dagens krav, - både i forhold til pasient-, behandlerrom, fellesarealer og kjøkken etc. Innholdet i behandlingstilbudet tilpasses de lokaler som eksisterer. AKUTT OG KRISETJENESTE I Rapport: Ambulante akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre fremgår det at det psykiske helsevernet skal kunne tilby bistand i akutte situasjoner i form av vurdering, kriseintervensjon, rådgiving og innleggelse innen 24 timer i døgnet. FINNMARKSKLINIKKEN: Innledningsvis skal bemerkes følgende: Uttalelsen har av kapasitetshensyn fokus på det som direkte og indirekte omhandler rus. Overlege Pål Abrahamsen har sendt sin høringsuttalelse i sin helhet til klinikkledelsen. Hans mer prinsipielle synspunkter er innbakt i denne uttalelsen. Det samme gjelder tillitsvalgt Ann S. Hellberg som også har sendt sine uttalelser videre til hovedtillitsvalgt.. OVERORDNEDE MERKNADER Finnmarksklinikken (Fkli) støtter handlingsplanens overordnede intensjoner og strategier og ser disse som et tjenelig instrument for utviklingen av russektoren i Helse Finnmark HF i tiden fremover. Dette gjelder både vektleggingen av en desentralisert profil hvor nærhet til tilbud i form av ambulering, veiledning og undervisning påpekes. Det samme gjelder et nært samarbeid og samhandling mellom rus og psykisk helsevern på alle nivå. Fkli er fornøyd med at institusjonen i handlingsplanen sikres den nødvendige og naturlige plass som døgnenhet og sterkmiljø innen rus i Helse Finnmark og i Helse Nord RHF. Fkli er også tilfreds med at plangruppen ser og påpeker den nødvendige bygningsmessige og personellmessige opprustningen som må til dersom dette skal kunne bli en realitet. Fkli støtter intensjonen om vektlegging av polikliniske tjenester for rusavhengige i Helse Finnmark.Vi er imidlertid tvilende til om etablering av nye henvisningsrutiner der veien inn til tverrfaglig spesialisert institusjonsbehandling går via lokalt DPS, er det beste og mest hensiktsmessige virkemiddel i dette. Dette problematiseres ytterligere i egen merknad nedenfor. SÆRSKILTE MERKNADER Det er riktig at Helse Nord RHF ved starten av rusreformen ønsket at vurderingsenhetene skulle legges til poliklinikkene. Etter 4 års drift skal nå vurderingsenhetene evalueres. Slik vi oppfatter nåværende tenkning rundt dette, er det mer et ønske om å redusere antall vurderingsenheter enn å øke disse. Fkli mener en rekke faglige og andre forhold må avklares før en evt slik endring tas stilling til

151 Vurderingsenheten ved Finnmarksklinikken vil gjerne dele sine erfaringer etter 4 års drift i en videre diskusjon om dette. Poliklinisk behandling - Ruspoliklinikk. Av rundskriv I-6/2005 fremgår det at det ikke kreves faglig godkjenning av ruspoliklinikk for å kreve inn takster. Kravet er imidlertid at ruspoliklinikken må inngå organisatorisk i helseforetaksstrukturen eller være drevet etter avtale med regionalt helseforetak. Fkli undersøker for tiden muligheten for å opprette en ruspoliklinikk tilknyttet institusjonen.. MENTAL HELSE, FINNMARK Angående høring Plan for psykisk helsevern og rus del II. Vi har hatt sykdom i styret i Mental Helse Finnmark, og har derfor dessverre ikke greid å overholde høringsfristen. I kveld har imidlertid Annbjørg Milch, Åge Driveklepp og undertegnede kommet fram til følgende: Side 5 angående sitat: Vi skal tilrettelegge for å tilsette medarbeider med brukererfaring i en prosjektperiode på to år, hvor hensikten er å prøve ut modellen hvor en tidligere vedkommende kunne brukes til å være en ombudsperson som pasienter kan kontakte ved behov. Mental Helse Finnmark ønsker en dialog med klinikkledelsen om innhold i en stilling der det planlegges tilsatt en medarbeider med brukererfaring. Vi ønsker en avklaring om en slik stilling evt. kan brukes på systemnivå/klinikknivå for å arbeide med brukermedvirkning inn mot DPSene og Finnmarksklinikken, og at den stillingen ikke allerede i planen bindes opp til at det skal ansettes en ombudsperson. Sees opp mot pkt 7.4 side 24 Side 10 nest siste avsnitt: Vi ber om at Landsforeningen for pårørende (LPP) også nevnes blant de som har deltatt i arbeidsgruppene. Side 12 pkt siste setning: Vi ber om at det skrives: Videreutvikle gode samarbeids- og samhandlingsrutiner med brukere, pårørende og brukerorganisasjoner. Side 15 under punkt om Ungdomspsykiatrisk avdeling Vi ber om at pårørende inkluderes her. Side 23 pkt 7.2 Savner noe om: Tilbud til/for pårørende i forbindelse med barn. At pårørende er en viktig samarbeidspart bør komme inn her. Side 24 pkt 7.4 Vi ber om at dere får inn at også Landsforeningen for pårørende (LPP) har vært med i planarbeidet. Side 24 pkt 7.5 underpunkt 2: Vi ber om at dette tas inn "og sammen med pårørende der det er naturlig". Side 24 pkt 7.5 underpunkt 5 Se tidligere kommentar angående medarbeider med brukererfaring

152 Side 26/27: 9. FAGUTVIKLING, KVALITETSSIKRING OG KOMPETANSEUTVIKLING. Vi ber om at dere ser på om det her kan tas inn et punkt om erfaringskompetanse, og hvordan erfaringsformidlere kan bidra inn i internundervisning og lignende. Under tiltak (9.4) mener vi det kan stå et punkt om hvordan erfaringskompetanse kan tas i bruk i undervisningssammenheng. (I plan del I sto det under pkt 10 side 28 om bruk av erfaringsformidlere.) FAGFORBUNDET: Fagforbundet takker for mottatt handlingsplan og vil gi en tilbakemelding på denne. Fagforbundet har nå lest igjennom handlingsplanen, og her er det veldig mye bra og konstruktivt. Hvis alt dette gjennomføres vil vi være langt på vei for å kunne hjelpe denne gruppen (rus/psykiatri). Hvis vi begynner med Finnmarksklinikken så vil det bli mange forandringer i positiv retning med flere stillingshjemler, ombygging og kompetanseheving samt avrusning. Alt dette trengs i aller høyeste grad. Veldig bra at psykisk helsevern får felles rutiner med bla ansvar for å kartlegge situasjonen rundt barn og ungdom til pasientene. Fagforbundet er allikevel bekymret for akutt tilbudet for barn i Finnmark. Fagforbundet kan heller ikke se at bestillingen fra styret i Helse Finnmark har blitt fulgt opp i hht evaluering av de ambulante teamene som ble startet ved nedleggelsen av Seidajok. Dette er meget beklagelig at det ikke blir tatt på alvor, da disse pasientene er en gruppe som i aller høyeste grad bør ivaretas, slik at vi forebygger mens de er unge. Det veldig bra med samarbeidsavtaler mellom DPSene, FKL og UNN. Det står en del om å høyne kompetansen til de ansatte innen både rus og psykiatrien. Og da tenker vi på utdanningen SEPREP som gikk over 2 år ved Høgskolen i Alta, Det var snakk om at den skulle komme i gang på nytt i jan.-08. Men det viser seg at den ikke vil gjøre det. Og den vil kanskje heller ikke starte opp til høsten-09. Det er flere ansatte ved FKL som hadde et ønske, og som hadde fått klarsignal fra klinikkleder å begynne på den. Men skuffelsen er stor nå når den er utsatt til ubestemt tid. Det var ansatte med ulik formell kompetanse. Hvis vi har skjønt det riktig så finansieres denne utdanningen av statlige midler. Det er altså ikke helseforetaket som betaler regningen? Fagforbundet etterspør også hvilke metoder det brukes for å rekruttere? At Helse Finnmark ennå ikke har kommet i mål med å gi de ambulante teamene et skikkelig tilbud hva angår arbeidstid/reisetid og kompensasjon er en skam! Fagforbundet er urolig for at en slik dårlig rekruttering vil gi konsekvenser for å beholde de ansatte, evt rekruttering av nye. Fagforbundet registrer at Helse Finnmark fortsatt betegner de somatiske sykehusene som en del av akutt tilbudet til psykiatriske pasienter, dette kan aldri bli et godt tilbud, da vi i Helse Finnmark ikke har egen avd i somatiske sykehus som er spesielt tilrettelagt for disse pasientene. Ut fra empiriske undersøkelser har vi altså nå flere og flere sammensatte diagnoser med rus/psykiatri, hvilket tilbud får disse hvis de må legges inn i en somatisk avd. For å spisse det enda litt, så kan vi også spørre om hva Helse Finnmark gjør med de som har en sammensatt diagnose innen psykiatri/rus, får en somatisk sykdom og også må ha tolk på samisk? Finnes ikke disse pasientene i systemet vårt? Har Helse Finnmark en plan for hvordan vi gjør det dersom disse situasjonene oppstår? 7 151

153 Fagforbundet imøteser gjerne svar på våre uttalelser! NORSK SYKEPLEIERFORBUND: Norsk sykepleierforbund takker for mottatt høring av forslag til plan for psykisk helsevern og rus, og ønsker med dette å gi en tilbakemelding. Innledningsvis ønsker vi å kommentere at planen virker å være godt gjennomarbeidet, og NSF stiller seg svært positive til at det vektlegges en kompetanseheving. Vi mener at det er viktig at det settes av øremerkede midler, for på den måten å sikre at den ønskede kompetanseheving blir gjennomført. Når det gjelder kompetanseheving ift samisk kultur/kulturforståelse og språk kunne vi ønske at SANKS fikk ansvaret for en generell kompetanseheving innenfor hele helseforetaket, og på den måten sikrer en bredere kompetanse blant flere av de ansatte. I forhold til ivaretakelse av barn og unge skisseres det i planen et godt opplegg for disse gruppene. Finner det spesielt positivt at det foreslås å få på plass felles retningslinjer/prosedyrer for ivaretakelse av barn og unge av psykisk syke og rusavhengige foreldre. NSF mener at dette er et godt forebyggende tiltak. NSF ønsker å bemerke at det er svært positivt at man ønsker å styrke poliklinikkene ift rus, at man oppretter PUT og at man ønsker en planlagt ambulering ut til kommunene. NSF ønsker også å bemerke at det er svært beklagelig at det fremeldes ikke foreligger avtaler for ambulante team. Dette har tatt uforholdsmessig lang tid, og bør gripes fatt i nå. NSF tror det kan være nyttig å være klarere på at avrusningsplassene som skisseres ved Finnmarksklinikken, ikke har utgangspunkt i medisinsk avrusning. Om dette er ønskelig bør man også se på forsvarligheten mtp rett kompetanse. NSF imøteser gjerne en tilbakemelding på dette høringssvaret. RUS OG SPESIALPSYKIATRISK KLINIKK UNN HF: Dokumentet baserer seg på Handlingsplan del I, som beskriver eksisterende tilbud i Helse Finnmark innen rus og psykiatri. Del I er ikke vedlagt selve handlingsplanen og heller ikke tigjengelig på nett (oppgitt link fungerer ikke). Denne uttalelsen er dermed skrevet uten tilgang til beskrivelsen av eksisterende tilbud. Vi har lagt særlig vekt på det som omhandler forslagene inne tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og samtidighet av rus og psykiske lidelser. Det er en uttalt målsetning for planen å bygge ut en desentralisert profil, noe vi anser hensiktsmessig i et fylke med så lange avstander og spredt bosetning. En tilknytning til DPSene med egne rusfaglige stillinger anser vi hensiktsmessig for både rus og psykiatri sin del. Oppretting av ambulante rusteam er et forslag vi anser hensiktsmessig i så måte. I planen er teamenes oppgave beskrevet som å følge opp pasienter i for og etterkant av institusjonsbehandling (s.19). Vi antar at det også kan være en oppgave for rusteamene å følge opp pasienter som ikke skal til, og heller ikke har vært til, institusjonsbehandling. Som omtalt i planen, bør oppgavefordelingen mellom Finnmarksklinikken, ambulant team og DPSene defineres nærmere. Vi anbefaler sterkt at teamene som skal opprettes er samordnet i forhold til både rus og psykiatri, da sammenhengen er svært stor slik dere påpeker

154 Mangel på avrusningsplasser er en flaskehals i hele Helse Nord. Vi mener det er positivt at man anbefaler å videreføre et eget avrusingstilbud ved Finnmarksklinikken, men savner en diskusjon om omfanget av dette tilbudet. Planen sier at pasienter med behov for langvarig avrusning må benytte tilbud utenom Finnmark, f.eks. i Tromsø, uten at det spesifiseres hva man mener med langvarig avrusning. Planen anbefaler oppgradering og nybygg av lokaler ved Finnmarksklinikken. Det er imidlertid ikke sagt noe om omfanget av og innholdet av tilbudet ved Finnmarksklinikken, og dette er en svakhet ved planen som også gjør det vanskelig å uttale seg om de øvrige elementene i planen. Skal for eksempel Finnmarksklinikken ta imot pasienter etter tvangsvedtak? Hva med 12 soning? En strategi for å redusere gjestepasientutgiftene kunne f.eks. være å satse på en utbygging av Finnmarksklinikken også ut over de nevnte avrusingsplassene, jf. kommentar over vedrørende antall vurderingsinstanser. Helse Finnmark er av Helse Nord tillagt ansvar for å utvikle særlig kompetanse i forhold til den samiske befolkningen. I planen er dette ansvaret foreslått ivaretatt først og fremst av Finnmarksklinikken. Vi er enige i dette, men savner en mer konkret redegjørelse for hvordan denne kompetansesenterfunksjonen skal utvikles og ivaretas. Det er i første omgang foreslått opprettet en egen fag- og utviklingskonsulent ved Finnmarksklinikken, og at denne skal utvikle funksjoner i nært samarbeid med SANKS. En stilling er lite i et for øvrig sårbart fagmiljø, og det bør vurderes en større satsing. Dette bør drøftes nærmere med Helse Nord, bl.a. om man kan få synergieffekter ut av det toårige prosjektet der er søkt om midler til. Dere skriver at Døgnenheten har i samarbeid med øvrige lokale institusjoner hatt flere samarbeidsprosjekter, bl.a. mellom Jansnes og Finnmarkskollektivet. Vi savner en grundigere redegjørelse for øvrige tiltak, og mener at døgnbehandling for psykiatri burde vært et større satsningsområde enn hva som fremkommer i handlingsplanen. Vi savner en redegjørelse for detaljer rund akutthjelpen. Som dere selv påpeker, står det i DPS-veilederen at dette skal være etablert ved samtlige DPS innen utgangen av Siden øyeblikkelig hjelp skal foregå innen 1 time etter henvendelse, og akutt-tjeneste skal foregå innen 24 timer, så savner vi en plan for hvordan dette er tenkt løst etter kontortid og i helg/høytider i fremtiden. For øvrig støtter vi anbefalingene mht. satsing på fagutvikling, kvalitetssikring og kompetanseutvikling og samhandling og samarbeid. Dette er utfordringer som hele Helse Nord står overfor, og vi ser fram til et fruktbart samarbeide på området. Punkt 5.9 poengterer behovet for kompetanseheving ved vurderingsenhetene, og der vil NNK-rus i samarbeid resten av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk være behjelpelig. AVDELING NORD, UNN HF: Handlingsplanen gir en tilfredsstillende beskrivelse av tilbudet innen psykisk helsevern og rus i Finnmark, og skisserer viktige tiltak spesielt knyttet til lavterskeltilbud på lokalsykehusnivå. Vedrørende planens beskrivelse av UNN Allmennpsykiatrisk klinikk er dette en feil beskrivelse. Vedlegger korrekt beskrivelse her, slik at der er mulig å korrigere planen: Allmennpsykiatrisk klinikk inkluderer de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) med tilbud innenfor både voksenpsykiatri (for Tromsø og omegn, Nord-Troms, Midt-Troms, Sør-Troms og Ofoten) og barne- og ungdomspsykiatri (Nord-Troms, Midt-Troms, Sør-Troms og Ofoten) samt sykehusfunksjon for voksenpsykiatri i Tromsø

155 Tilbudet innenfor voksenpsykiatri omfatter døgnbehandlingstilbud, dagtilbud og polikliniske behandlingstilbud. Innenfor barne- og ungdomspsykiatri polikliniske behandlingstilbud. Klinikken har 610 stillingshjemlet og et samlet bruttobudsjett på ca. 334 mill. kr. Klinikkens virksomhet er organisert med tre avdelinger: Avdeling Sør, Avdeling Nord og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Psykiatrisk Senter for Tromsø og omegn har det allmennpsykiatrisk lokal- og sentralsykehusansvaret for kommunene Tromsø, Storfjord, Balsfjord, Lyngen og Karlsøy. Virksomheten er organisert i 4 kliniske enheter: Akuttenhet, Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Døgnenhet samt Rehabiliteringsenhet. Avdelingen har universitetsklinikkfunksjoner for Universitetet i Tromsø. Psykiatrisk Senter for Tromsø og Karlsøy er valgt ut av Rådet for Psykisk helse som et av fem foregangs DPS i Norge. Avdelingen ledes av tverrfaglig lederteam bestående av enhetsledere, kontorleder og rådgiver. Avdelingen har 194 stillingshjemler og et bruttobudsjett på ca. 106 mill. kr. Avdeling Sør omfatter seksjonene Senter for Psykisk helse Ofoten, Senter for Psykisk helse Sør-Troms, Senter for Psykisk helse Midt-Troms samt Sykehusfunksjon Sør bestående av akuttpost og intermediær/ subakuttpost. Avdelingen har universitetsklinikkfunksjoner overfor Universitetet i Tromsø. Avdelingen har tverrfaglig lederteam bestående av seksjonsledere og kontorleder som ledes av avdelingsleder. Avdelingen har ca. 301 stillingshjemler og et bruttobudsjett på ca. 163 mill. kr. Avdeling Nord omfatter seksjonene Senter for Psykisk helse Nord-Troms og Sykehusfunksjon Nord bestående av akuttpost og intermediær/ rehabiliteringspost. Avdelingens sykehusfunksjon har sentralsykehusfunksjon overfor psykisk helsevern i Finnmark. Avdelingen har universitetsklinikkfunksjoner for Universitetet i Tromsø. Avdelingen har tverrfaglig lederteam bestående av seksjonsledere og kontorleder som ledes av avdelingsleder. I tillegg møter representant for Klinikk for psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark i lederteamet med observatørstatus. Avdelingen har ca. 115 stillingshjemler og et bruttobudsjett på ca. 64 mill. kr. NESSEBY KOMMUNE: Hørings notat fra Nesseby kommune v/ hjelpetjenesten i Nesseby Vi setter stor pris på at spesialist helsetjenesten ser samlet på tilbudet til både rusavhengige og de med psykiske lidelser. Det tror vi vil være med på å styrke det helhetlige tilbudet til begge gruppene. I distrikts Norge, Finnmark særlig, er det bra at det fokuseres på nærhet til behandlingstilbud ved å bygge opp en tjeneste bestående av ambulering, veiledning og undervisning. Det er bra at det også tenkes å bygge opp rundt IKT. Det er bra at det VPP`er og DPS` er i langt større grad skal bli en del av det helhetlige tilbudet. Ved at det i hjelpeapparatet sees helhetlig på rus/psykiatri, så er det å håpe at det vil bidra til at de med dobbelt diagnoser enda bedre sikres en best mulig behandling. Det er imidlertid å beklage at avrusing ikke vies større oppmerksomhet, i form av flere plasser til det. At Finnmarks befolkning også fremover må belage seg på å kjempe om få plasser i Troms

156 Det er også beklagelig dersom det fortsatt skal være lang ventetid for avrusing. Et av målene i opptrappingsplanen er at hjelpeapparatet må være tilgjengelig når det er behov for dem. Det målet kan i mange tilfeller bli vanskelig å nå med lange ventelister for avrusing. Det er bra at sykehusene skal avklare sin rolle hva gjelder avrusing. Erfaringsmessig viser det seg at de allerede innehar mye bra kompetanse når det gjelder rusproblematikk som det blir viktig å bygge videre på. Det er prisverdig at det fremover skal fokuseres på gode samhandlingsrutiner. Vi har fra vår kommune erfart at ved hjelp av et godt og tett samarbeid mellom de ulike aktører (for eksempel sykehus, fastlege, rusklinikker, DPS, NNK rus, kommunalt hjelpeapparat) har vi uten for lang ventetid for pasienten klart å få til løsninger som i ettertid har vist seg gode. Det betyr at gode samarbeidsrutiner med rom for fleksibilitet vil være viktig. Det settes pris på, samtidig som det er å forvente, at samisk språk og kultur skal ha fokus. Det vil også fremover være viktig med bevissthet på at behandlingsapparatet må utvise stor fleksibilitet i behandlingen. Det betyr at spesialisthelsetjenesten alltid må være kulturbevisst. Det betyr også at det vil være viktig med tett samarbeid både med pårørende og det lokale hjelpeapparatet

157 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16.desember 2008 Saksbehandler: Adm. konsulent Laila Hansen Sak nr: 70/2008 Navn på sak: Rapportering ferieavvikling 2008 Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF tar rapportering ferieavvikling 2008 til orientering Vedlegg: 1. Saksfremlegg Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 70/2008 Rapportering ferieavvikling

158 Saksbehandler: Adm. konsulent Laila Hansen Dato: Styresak 70/2008 Rapportering ferieavvikling 2008 Bakgrunn Styret i Helse Nord RHF fattet følgende vedtak i styresak /9 Ferieavvikling sommeren 2008: Styret ber adm. direktør om å legge frem en kortfattet rapport om erfaringene fra ferieavviklingen sommeren Protokolltilførsel til styresak /9: De ansattevalgte styremedlemmene mener at følgende forhold minimum skal være med i rapporten som skal utarbeides av administrasjonen i Helse Nord RHF: - Tilgang på vikarer fra vikarbyrå, antall som er brukt og kostnader knyttet til dette. - Evt. rekrutteringstiltak som ble iverksatt for å få forsvarlig bemanning. - Tiltak som ble iverksatt i forhold til kvalitetssikring/oppfølging av innleid personell. - Evt. brudd på AML bestemmelser om arbeidstid. Eksempelvis bruk av doble vakter og overtid knyttet til ferieavviklingen. - Hvilken bemanning som var planlagt og evt. reelt behov i forhold til antall pasienter og deres behov. - Avtaler om alternative løsninger dersom uforutsette ting skulle dukke opp. Helse Nord har på bakgrunn av dette styrevedtaket lagt følgende rapportmal til grunn for rapporteringen: 1. Bruk av vikarbyrå. - Volum/antall - Kostnader - Kvalitet (oppfølging av rammeavtale) 2. Rekrutterings- og stabiliseringstiltak for å utnytte fast personell i fm. ferieavvikling (styrt ferie, stimuleringstiltak mv.) 3. Avvik i forhold til rutine/prosedyre arbeidsplan/turnus (overenskomst mv) 4. Avvik i forhold til planlagt innleie (ekstraordinære forhold som har krevd strakstiltak) Helse Nord har bedt foretakene om å behandle rapporten først i eget styre. Adm. direktør legger med dette frem saken for styre. Saken omfatter ferieavvikling 2008 på de somatiske klinikkene i Helse Finnmark HF

159 Saksfremstilling Klinikk Kirkenes 1. Avdelingsvis bruk av vikarbyråer Akuttavdelingen - intensiv, AMK og mottakelsen På grunn av personellsituasjonen med mange vakante stillinger spesielt ved intensivavdelingen måtte avdelingen benytte vikarbyrå i ferieperioden. Vikarbyrå Helsenor Klinikken kontaktet vikarbyrået i februar/mars angående behovet for spesialsykepleiere i forbindelse med ferieavvikling. Helsenor klarte ikke å levere spesialsykepleiere etter avtale/bestilling. De kunne kun skaffe 1 spesialsykepleievikar. Transmedica Transmedica skaffet personell på kort varsel og overholdt alle avtaler som ble inngått. Spesialsykepleiere Transmedica Helsenor Intensiven 6spl Uke 25-28, spl 31/7 11/8 ( 10dg) Sum Anestesileger På grunn av langtidssykemelding i ferieperioden, ble det nødvendig med innleie fra vikarbyrå på kort varsel. Vikarbyrå Medifact Klinikken leide inn anestesileger hele ferieperioden frem til uke 34 fra Medifact. De kunne ikke skaffe vikarer etter uke 34 og klinikken måtte derfor benytte andre vikarbyrå. Medpartner og Kirirgicum Medpartner og Kirirgicum ble benyttet etter uke 34. Samarbeidet med alle vikarbyråene har fungert godt

160 Anestesileger Medifact Kirirgicum Anestesileger 3stk uke stk uke 35 Sum Gynekologer Gynekolog fra vikarbyrået Narco Polo ble benyttet i en uke. Gynekologer: Gynekologer Narco Polo 1 stk uke 25 Sum Avdelingsvis rekrutterings- og stabiliseringstiltak for å utnytte fast personell ifm ferieavvikling (styret ferie, stimuleringstiltak mv) Ingen avtaler inngått om dette. 3. Avdelingsvis avvik ifht rutine/prosedyre arbeidsplan/turnus (overenskomst mv) Klinikk Kirkenes har ikke hatt avvik på rutiner og overenskomster pga ferieavvikling. Det er enkelte som har arbeidet en del overtid og avdelingen har søkt arbeidstilsynet om utvidet overtidstillatelse for disse. 4. Avdelingsvis avvik ifht planlagt innleie (ekstraordinære forhold som har krevd strakstiltak) Sykefravær i akuttavdelingen medførte ekstra innleie av vikarbyrå for spesialsykepleiere. Sykefravær blant anestesileger medførte ekstra innleie fra vikarbyrå for anestesilege. Sykefravær blant kirurgiske leger medførte forlengelse av fast avtale med vikarbyrået NarcoPolo. 5. Evt. reduksjon i sengeantall og samarbeid på tvers av avdelingene: Bemanning i kirurgisk sengepost, postoperativ overvåkning og dagkirurgi ble redusert i lavdriftsperioden i ukene 26 tom 33. Det dagkirurgiske tilbudet (DKI) ble redusert med 50 % i uke 26/27/ 28 og uke 33. I ukene 29 tom 32 var det kun ØHJ dagkirugi. Samarbeid på tvers av avdelinger Det var utveksling av personellressurser mellom poliklinikk og sengeavdeling, mellom dialyse og AMK og mellom intensiv og AMK

161 Klinikk Hammerfest 1. Avdelingsvis bruk av vikarbyråer Sykepleietjenesten Kir/ort Med C Med D Føde/gyn Intensiven Helsenor 1 spl Uke 27, 28 (2 dg) Nursepartner 3 spl Uke Power-Care 2 spl Uke spl Uke spl Uke spl Uke 26-27, jordmødre Uke jordmødre Uke spl Uke 31 (3 dg), 34,35 1 spl Uke (7 dg) Transmedica 3 spl Uke Dedicare 1 spl Uke 29 Tromsø vikarbyrå 4 spl Uke Sum Helsenor Vikarer ble bestilt i februar, men de klarte ikke å levere sykepleier etter avtale/bestilling. To av vikarene kunne ikke gå nattevakter og avdelingen hadde ikke fått beskjed om dette på forhånd. Dette medførte store problemer for medisin D sin vaktplanleggingen da vikarene hovedsaklig var satt opp på nattevakter. Dette medførte betydelig merkostnader. Nursepartner Nursepartner kunne ikke levere etter bestilling men samarbeidet fungerte godt. Det var god kvalitet på sykepleierne som kom fra dette vikarbyrået. Powercare Det eneste byrået som kunne levere jordmorvikarer. 2. Avdelingsvis rekrutterings- og stabiliseringstiltak for å utnytte fast personell ifm ferieavvikling (styret ferie, stimuleringstiltak mv) Ingen avtaler inngått. Det var et ønske om det i mottakelsen, men avtale ble ikke inngått. 3. Avdelingsvis avvik ifht rutine/prosedyre arbeidsplan/turnus (overenskomst mv) Operasjon: Ferieturnus ikke godkjent av tillitsvalgt Intensiv: Liten reduksjon i bemanningsplan Tillitsvalgt godkjente ferieturnus med planlagt overtid for vikarer Mottakelsen: Ferieturnus ikke godkjent av tillitsvalgte pga uenigheter om bemanningsplan. Ferieavvikling planlagt vha overtid, ikke tilstrekkelig med vikarer Anestesi: Ferieturnus ikke godkjent av tillitsvalgt 4 160

162 4. Avdelingsvis avvik ifht planlagt innleie (ekstraordinære forhold som har krevd strakstiltak) Operasjon: Ferieturnus med planlagt overtid for vikarer. To ferievikarer kom ikke pga personlige forhold. Intensiv: Sykdom blant personalet Mottakelsen: En vikar kom ikke og en ble kortere enn planlagt. Inntil 5 ansatte var sykemeldt samtidig i hovedferieperioden Anestesi. Sykdom blant personalet 5. Evt. reduksjon i sengeantall og samarbeid på tvers av avdelingene: Kir/ort: Lavdrift med ca 20 senger. Med C: Normalt 23 senger redusert til 17 Med D: Normalt 19 senger redusert til 16 Føde/gyn: Lavdrift Barn: Lavdrift. Anestesi: Lavdrift i 10 uker 1 team pr dag Samarbeid på tvers av avdelinger Avdelingene utvekslet personell på tvers når det var behov for det mellom sengepostene og kirurgisk/ortopedisk avdeling og kirurgisk poliklinikk. Avslutning Ferieavviklingen i de somatiske klinikkene har vært gjennomført etter forutsetningene og gjennomføringen har vært tilfredsstillende. I ferieperioden er det stramme turnuser, og med bruk av mange ferievikarer og uforutsette sykemeldinger, er gjennomføringen av ferien en utfordring og det kan oppleves som en tung arbeidsperiode for de ansatte. Rapporteringen viser at avdelingene samhandler og utveksler ressurser på tvers ved behov. Med unntak av Helsenor så har vikarbyråenes oppfølging av avtalene fungert bra

163 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16.desember 2008 Saksbehandler: Lill-Gunn Kivijervi Sak nr: 71/2008 Navn på sak: Budsjett 2009 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF viser til saksutredningen og godkjenner det fremlagte budsjettet med tilhørende forbedringstiltak på til sammen 81 mill. kr for Styret er tilfreds med at det er gjennomført et omfattende arbeid med utvikling av forbedringstiltak i alle deler av foretaket. 3. Styret er tilfreds med at forbedringstiltakene brytes ned på avdelingsnivå og at oppfølgingen av enkelttiltak vil foregå i hver enkelt avdeling. Styret forutsetter at det ved budsjettavvik umiddelbart utarbeides supplerende tiltak. 4. Styret er tilfreds med at Helse Finnmark styrker lederopplæringen ytterligere i Styret er tilfreds med at det er lagt opp til en prøveordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark i Styret understreker at foretaket har en krevende utfordring i 2009 i forhold budsjettmessig balanse. Dette stiller ekstra store krav til alle ledere og ansatte i Helse Finnmark. Redusert sykefravær og et godt arbeidsmiljø er viktige faktorer for å lykkes. 7. Styret er bekymret for kostnadsveksten i ambulansetjenesten og ber om at Helse Nord RHF følger dette opp i den planlagte evalueringen av denne tjenesten i foretaksgruppen i Styret vedtar direktørens forlag til investeringsbudsjett, hvorav 7 mill. kr av investeringsrammen holdes tilbake til uforutsette investeringer Styresak 71/2008 Budsjett

164 Vedlegg: 1. Budsjettforslag Oversikt forbedringstiltak 2009 Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 71/2008 Budsjett

165 Vår referanse: Styremøte Arkivnr: Saksbehandler: Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi BUDSJETTFORSLAG 2009 Helse Finnmark HF 1 164

166 Innhold 1 INNLEDNING - SAMMENDRAG 3 2 UTGANGSPUNKT FOR BUDSJETT Den økonomiske situasjonen ved utgangen av Bevilgningen fra Helse Nord Uløste økonomiske utfordringer Budsjettarbeidet Drøftingsmøte med organisasjonene 7 3 BUDSJETT-TILPASNINGEN Rammer til den enkelte klinikk Tiltak for å bedre driften 9 4 AKTIVITETSPLANEN Aktivitetstall klinikk Hammerfest Aktivitetstall klinikk Kirkenes Aktivitetstall psykisk helsevern og rus 19 5 BEMANNING 20 6 INVESTERINGER 21 7 LIKVIDITETSBUDSJETT

167 1 Innledning - Sammendrag Helse Nord har satt krav om at budsjettet som vedtas av helseforetakenes styrer innen 19. desember skal balanseres ifht vedtatt styringsmål. For å nå denne målsetningen skal det utarbeides nødvendige konkrete tiltak med klar ansvarsplassering for gjennomføring som skal budsjetteres inn slik at budsjettet balanserer. Gjennom Stortingets behandling er det lagt inn en økning av frie inntekter med vel 360 mill. kr til Helse Nord. Ordningen med tillatt underskudd avvikles. Fra 2009 innebærer kravet om balanse et ordinært resultat lik 0 eller bedre for foretakene. Dette innebærer at Helse Nord RHF i tillegg til 360 mill kr i frie inntekter er tilført full kompensasjon for økte pensjonskostnader, sammenlignet med saldert budsjett for Helse Finnmark HF styrkes med 24,4 mill. kr i basisramme, i tillegg kommer styrking av prioriterte områder som rehabilitering, diabetes, geriatri og LMS på totalt 2,6 mill. kr samt 2,6 mill. kr til styrking kapitaltilskudd. Tilførselen av friske midler gir et betydelig bidrag til å realisere kravet om økonomisk balanse. I statsbudsjettet er det lagt opp til en prøveordning med aktivitetsbasert finansiering i Finnmark og departementet vil bidra med midler til dette. Helse Nord har avsatt 7,5 mill.kr til sykestuene, og dersom Helse Finnmark får dette bidraget som forventet, vil Helse Finnmarks andel bli omlag 1/3 del av totalkostnadene som utgjør ca 40 mill. kr. Det ligger i Helse Nords budsjettnotat et signal om at det er gitt innspill til statsbudsjettet vedr en prøveordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestueplassene i Finnmark. Dette forventes å gi Helse Finnmark et bidrag på 7,5 mill. kr til finansiering av sykestueplassene. Dette budsjettforslaget innebærer en styrking av de somatiske klinikkene når det gjelder kronikersatsningen og diabeteshandlingsplan. Klinikk Hammerfest styrkes med en 1,0 stilling ernæringsfysiolog, samt 0,2 stilling geriatri (Karasjok) og 0,5 stilling diabetessykepleier for barn. Klinikk Kirkenes styrkes med en psykologspesialist i rehabiliteringstjenesten, en stilling i koordinerende enhet samt midler til å videreutvikle den koordinerende enheten. I tillegg styrkes Kirkenes med 0,5 stilling diabetessykepleier for voksne. Lærings- og mestringssentrene ved de to sykehusene styrkes med totalt 300 kr. Alle tre klinikkene styrkes med hele lønnsoverhenget i 2009, totalt 20 mill. kr. Det pågår et arbeid med å identifisere ytterligere forbedringstiltak. Direktøren får bistand fra ProsessPartner i dette arbeidet. Rapporten ventes ferdigstilt medio januar Stramme investeringsrammer gjør at investeringene holdes på et minimum i Når det gjelder sykehusene er det kun nødvendig vedlikehold og brannsikringstiltak som prioriteres innenfor tildelte rammer. Lavt investeringsnivå samt en tilførsel av friske midler i 2009 forventes å medføre en lettere likviditetssituasjon i

168 2 Utgangspunkt for budsjett Den økonomiske situasjonen ved utgangen av 2008 Resultatene og utviklingen i 2008 har vist at det ble vanskelig å oppnå planlagt effekt av tiltakene. Noen tiltak viste seg vanskelige å gjennomføre, andre ble utsatt, noen fikk delvis effekt og noen tiltak har hatt forventet effekt. Av tiltakene på 67 mill. kr for 2008 regner vi nå med at tiltak på 35 mill. kr i årseffekt vil være realisert i De to sykehusene samt avdeling for prehospital tjeneste står for hoveddelen av avviket. Utfordringen er ved utgangen av oktober større enn forventet tidligere i høst. Kostnadene til drift av ambulansetjenesten har økt gjennom året. Driftsavdelingen har også et avvik i 2008, noe som i hovedsak skyldes økte IT- og energikostnader. Dette er kostnadsøkninger som har kommet i tillegg, til tross for at tiltak er gjennomført. Også finanskostnader er 3,4 mill. kr høyere enn budsjettert og bidratt til nye budsjettproblemer. I tiltaksplanen ble pasienttransportområdet tillagt en besparelse på 8 mill kr. Dette er justert ned til 5 mill. kr tidligere i år. Lønnskostnadene har økt mer enn forutsetningen i budsjettet for Dette er et problem som deles med flere foretak, og som skyldes en kombinasjon av vakante stillinger, høyt forbruk av overtid samt et lønnsoppgjør over budsjettert nivå. 2.2 Bevilgningen fra Helse Nord Styret i Helse Nord RHF har i sitt vedtak i styresak 121/2008 Budsjett 2009 gitt rammer for helseforetakene. Det er gjort følgende endringer for Helse Finnmark HF. Helse Finnmark HF 2008 Basis Utgangspunkt ramme Trekk: Effektiviseringskrav boliger RHF 0 Økning: Ny inntektsmodell Økt kapitaltilskudd Styrking kronikeromsorg Forebyggende handlingsplan diabetes 600 Pensjon Økt basisbevilling omstilling/magnussen Midler fra opptrappingsplanen Pasienttransport Prosjekt nasjonal stab/støtte og enkeltoppgjør 500 Div.tekn.endringer, oppgaveendring og priskomp Nytt rammetilskudd Det er positivt at Stortinget har bevilget en økning i basisrammen og at foretaket får dekket inn pensjonskostnadene. Det er også positivt at det regionale foretaket ikke ytterligere øker kravet på boliger som tidligere signalisert. I 2008 ble det gjennomført ytterligere trekk i rammen på 4,5 mill. kr, slik at rammen totalt er redusert med 7,1 mill. kr fra Bevilgningen til opptrappingsplanen psykisk helse har til og med 2008 vært finansiert med øremerkede midler i statsbudsjettet. For 2009 er opptrappingsplanen i sin helhet lagt inn i basisrammen. Det er foreløpig ikke innvilget ytterligere midler til styrking av rusfeltet, dette vil eventuelt komme i en egen sak i konsolidert budsjett fra RHF etter årsskiftet

169 I budsjettopplegget fra Helse Nord RHF er det avsatt 30 mill. kr til omstillingstiltak i Disse midlene er ikke fordelt, men vil fordeles etter retningslinjer gitt av Helse Nord. Helseforetakene gis mulighet til å søke prosjektmidler som gir rask effekt på foretakets driftsøkonomi. Helse Finnmark må utvikle gode prosjekter som gir mulighet til å få innvilget prosjektmidler. Med bakgrunn i resultatavviket pr. oktober 2008 har styret i Helse Nord RHF besluttet å holde igjen ytterligere 50 mill.kr av tildelt 2009-ramme inntil resultat for februar 2009 foreligger. I Helse Nords styremøte 16. desember 2008 vil det vedtas hvilke midler som vil bli holdt tilbake. 2.3 Uløste økonomiske utfordringer Hvilke utfordringer har Helse Finnmark fått i 2009 i forhold til 2008: 1. Prognose 2008 (avvik fra styringsmål) Salgsgevinster ved avhending eiendeler 2008(legges inn med negativt fortegn) -985 Ambulanseskole og andre oppstartskonstnader ambulanse SUM Korreksjon for engangseffekter 2008 (spesifiser) Effekt ny inntektsfordelingsmodell + lab + pensjonskostn. inntektsford.modellen pensjon fordelt etter inntektsfordelingsmodellen Skjerping resultatkrav Økt ramme SUM Endrede eksterne inntektsforutsetninger (spesifiser) Reduserte avskrivninger åpningsbalanse i Økte avskrivninger nyinvesteringer reduserte rentekostnader Økt lønnskostnad ifm lønnsoppgjør HN IKT /oppgradering lisenser og maskiner 2008/ Lisenser ikke kliniske applikasjoner Helse Nord RHF Økning strømkostnader -500 Økte kostnader båtambulansen Styrking Prehospital tjenster SUM Endrede eksterne kostnadsforutsetninger (spesifiser) Nye oppgver, forbedring av tilbud osv. 5. SUM Endrede internt påførte økte utfordringer (spesifiser) 0 Nye tiltak SUM nye tiltak som iverksettes i Tiltak med overhengseffekt SUM Nye tiltak med overhengseffekt iverksatt før Buffer * Hele budsjettavviket i 2008 settes som utgangspunkt for denne beregningen. Helse Finnmark har i 2008 hatt engangseffekter i regnskapet på gevinst ved salg av boliger samt kostnader til ambulanseskolen. I tillegg skjerpes resultatkravet med 10 mill. kr, med krav om driftsbalanse i Totalt øker utfordringen med 11,5 mill. kr. Helse Finnmark får effekt av ny inntektsfordelingsmodell på 5,4 mill. kr samt at foretaket får dekket hele pensjonskostnaden i 2009 noe som gir en positiv effekt på 6,2 mill.kr. Dette kompenserer for manglende dekning av pensjonskostnaden i Det er gjennomført investeringer på 70,2 mill. kr i Dette medfører økte avskrivninger på ca. 5 mill. kr i Lavere investeringsramme og høyere pensjonskostnader enn premie medfører mindre 5 168

170 belastning på likviditeten. Dette kombinert med forventet lavere rentenivå medfører forventet lavere rentekostnader i IT kostnadene vil øke betydelig i 2009, noe som skyldes at Helse Nord IKT s plattformprosjekt nå iverksettes og rulles ut, samt at lisenskostnader til MicroSoft øker betydelig. Det er lagt inn en forventet økning i strømkostnader på 0,5 mill. kr i Signaler i markedet tyder på at strømprisene vil ligge på 2008-nivå i Helse Finnmark har identifisert og utarbeidet nye tiltak på 46,1 mill. kr for Samtidig var det iverksatt tiltak i 2008 med overhengseffekt, dvs. tiltak som er iverksatt men ikke har hatt full effekt i 2008, på 34,7 mill. kr. Disse tiltakene beskrives lengre bak i dokumentet. Styret har vedtatt en buffer på minimum 10 mill. kr. Direktøren foreslår en buffer på 10,8 mill. kr i hht. oppstillingen overfor. 2.4 Budsjettarbeidet Budsjettprosessen for 2009 er gjennomført i samarbeid med ledelsen og tillitsvalgte hovedsakelig på klinikk- og avdelingsnivå. Tiltaksplanene er brutt ned og klinikksjefene har i samarbeid med avdelingssykepleiere/ledere og tillitsvalgte arbeidet fram tiltak på avdelingsnivå. Tiltak som berører klinikkene er drøftet på klinikknivå og behandlet i de lokale AMU ene. Foretaksovergripende tiltak som berører Drift og Personal er drøftet på foretaksnivå og blir behandlet i FAMU. Det er dermed en bred forankring i organisasjonen når det gjelder budsjettarbeidet for Budsjettprosessen har i henhold til tidligere vedtak følgende hovedelementer: Juni: Juli: Dialogmøte med de foretakstillitsvalgte om budsjettprosess og strategi Ledermøte, hovedlinjer for budsjett legges Internt arbeid avdelingssjefer/klinikksjefer Aktivitetsendringer turnusendring/bemanningsplan antall stillinger/type Aug./Sept. Drøftingsmøte med foretaktillitsvalgte om budsjettarbeid 2009 Styret vedtar hovedlinjer i budsjett for arbeidet med budsjett 2009 Sept./okt.: Nov./Des.: Internt arbeid. Detaljering og konkret utforming av tiltak, vurdering av konsekvenser for økonomi, aktivitet og ansatte. Arbeidet gjøres i den enkelte avdeling, avdelingsleder har ansvaret for prosessen, herunder medvirkning fra tillitsvalgte. Endelig behandling av forslag til budsjett 2009 hos ledelse, organisasjoner og styre. Ledergruppa hadde møte om den overordnede strategien i juni. I forkant av ledermøtet hadde foretaksledelsen og foretakstillitsvalgte samarbeidsforum hvor linjene i budsjettarbeidet ble diskutert. I november vedtok foretaksledelsen at de to somatiske klinikkene og prehospitale tjenester i stor grad fortsatt må bære sine budsjettoverskridelser, og gjennom effektivisering/driftsforbedringer/tiltak oppnå balanse innenfor tildelte rammer. ProsessPartner er leid inn for å gjennomgå akuttfunksjonene, stab/støtte og poliklinisk virksomhet. Forbedringsområder som eventuelt klarlegges i denne gjennomgangen, vil gjennomgås og tiltak vurderes sammen med avdelingsledere/avdelingssykepleiere. Det 6 169

171 avholdes informasjonsmøter og møter med tillitsvalgte. Rapporten fra ProsessPartner vil være ferdig 15. januar 2008, og rapportens forslag til tiltak behandles i styremøte i februar Drøftingsmøte med organisasjonene I møte med ansattes organisasjoner fikk ledelsen tilslutning til hovedstrategien i budsjettet. Det ble imidlertid understreket fra de tillitsvalgte at de var bekymret for effekten på tiltak som reduksjon av overtid og innleie. I 2009 er disse tiltakene fordelt på den enkelte avdeling. Økonomioppfølgingen vil ha fokus på enkelttiltak og avvik fra plan vil følges opp med supplerende tiltak. En av de tillitsvalgt foreslo at man burde gjøre et pilotprosjekt med å øke grunnbemanningen ved enkelte avdelinger for å se effekten av dette, men med restriksjoner på innleie. Ledelsen vil vurdere dette innspillet. Det ble også presisert at ikke alle tiltakene i prehospital avdeling og klinikk Kirkenes var drøftet. Klinikkene har fått ytterlig krav til forbedringer etter resultatet per oktober. Det arbeides nå med å identifisere ytterlig forbedringsområder og det vil bli avholdt drøftingsmøter før styremøte 16. desember. Flere av organisasjonene uttrykte skepsis til driftsavdelingens tiltak til endring i oppvaskrutinene i Hammerfest. Dette tiltaket innebærer at oppvasken flyttes til sengeavdelingene på ukedagene. Ansvaret for dette legges til avdelingsassistentene. En av de tillitsvalgt foreslo at man burde øke prisene i kantinen fremfor å gjennomføre dette tiltaket. Det ble også stilt spørsmål ved å holde stillingen innenfor GAT- arbeidet i 2009 vakant. Noen av de tillitsvalgte mente at dette ville gå utover oppfølgingen mot avdelingene. Personalavdelingen har fått i oppdrag å omrokkere sine ressurser slik at oppfølging av GAT blir ivaretatt. I møtet kom det innspill på at foretaket har et potensialet i forhold til forbedret ferieavvikling. Dette er ledelsen enig i og det er allerede igangsatt et arbeid i klinikkene på dette området

172 3 Budsjett-tilpasningen Rammer til den enkelte klinikk Rammer for den enkelte klinikk oppsummeres i tabellen under: Sum total Avdeling Avdeling (T) Justert budsjett ramme Sum Administrasjon ( ) ( ) Sum Psykisk Helsevern og rus Sum Klinikk Hammerfest Sum Klinikk Kirkenes Sum Driftsorganisasjonen SUM HELSE FINNMARK HF * Prisjustering er ikke lagt inn i rammen. Klinikk Psykisk Helsevern og Rus er styrket med 61,2 mill. kr. Dette er midler som tidligere lå i opptrappingsplanen. Klinikken har samtidig fått en reduksjon i rammen på 2 mill. kr som legges inn i buffer på foretaksdirektørnivå. Lønnsoverhenget er 5,5 mill. kr. Rammen for klinikk Psykisk Helsevern og rus blir da 64,7 mill. kr høyere enn Klinikk Hammerfest får styrket sitt budsjett med 6,7 mill. kr. Klinikken får styrket sine rammer i fht. 0,2 stilling geriatri. Fra styrkes barneavdelingen med 0,5 diabetessykepleier og en stilling ernæringsfysiolog. Lærings- og mestringssenteret (LMS) med kr. 150 (underlagt personalavdelingen). Lønnsoverhenget utgjør 5,3 mill.kr. for klinikk Hammerfest. Klinikk Kirkenes får styrket sitt budsjett med 5,0 mill. kr. Klinikken får styrket kronikeromsorgen med 1,2 mill. kr som er øremerket en psykologspesialist, en stilling på koordinerende enhet samt driftsmidler til å utvikle den koordinerende enheten. I tillegg får klinikken fra ,5 stilling til diabetessatsningen og kr. 150 til LMS. Lønnsoverhenget utgjør 3,5 mill. kr for klinikk Kirkenes. Prehospital avdeling har en betydelig utfordring i 2008 og styrkes i 2009 for å tilpasse driftsmidlene til ambulanseplanen. Uten en slik styrking vil det være en nødvendighet å endre ambisjonsnivået i ambulanseplanen. Dette kan ikke gjøres uten en grundig gjennomgang av tjenesten. Det er derfor direktørens forslag at ambulansetjenesten styrkes i Helse Nord RHF skal i 2009 gjennomføre en evaluering av den prehospitale tjenesten i hele Helse Nordområdet. I tillegg har nye kontrakter på båtambulansen for Loppa, Hammerfest og Måsøy påført foretaket ytterligere kostnader i 2009 på 10 mill. kr og direktøren foreslår at avdeling for Prehospitale tjenester styrkes med til sammen 17 mill. kr. Driftsavdelingen foreslås styrket med 7,625 mill.kr. Justeringen knyttes til økte IT- og energikostnader. Det legges til grunn at Driftsavdelingen i 2009 kun skal utføre nødvendig vedlikehold og brannteknisk oppgradering. Det er besluttet at innkjøp av inventar som skrivebord, stoler, hyller mv. skal gjøres av klinikkene. Driftsbudsjettet er derfor justert ned med kr. 600 som er overført til klinikk Hammerfest, Kirkenes og administrasjonen. Boligforvaltningen er i perioden pålagt et avkastningskrav tilsvarende 7,1 mill. kr. Dette har vært lagt som et krav på avdelingen. Det henvises til styresak 56/2008 vedrørende tiltaks- og handlingsplaner for boligforvaltningen. Det har vist seg vanskelig å oppnå 8 171

173 forventet avkastning i eiendomsforvaltningen. Det er derfor direktørens forslag at budsjettet styrkes med 2,1 mill. kr i Det vil fortsatt være en betydelig risiko knyttet til utfordringen om å oppnå et avkastningskrav på 5 mill. kr. Direktøren foreslår at avdeling for Behandlingshjelpemidler styrkes med 700 kr. Avdelingen ble pålagt et effektiviseringskrav i 2008 på 2 mill.kr. Dette ansees å være urealistisk på bakgrunn av en betydelig økning i bruk av medisinsktekniske hjelpemidler hjemme. Fortsatt ligger det et effektiviseringskrav på avdelingen på 1,3 mill. kr. I tråd med styrets vedtak foreslår Direktøren at deler av rammeøkningen legges som en buffer på overordnet nivå i foretaket. Styret i Helse Finnmark har vedtatt at det budsjetteres med en buffer på minimum 10 mill. kr. For å møte utfordringer i 2009 foreslår Direktøren at det legges en buffer på 10,8 mill. kr på direktøren. 3.2 Tiltak for å bedre driften Tiltaksoversikt 2009 Tiltak 2009 Ambulanse forbedring Klinikk Hammerfest Klinikk Kirkenes Syketransport Gjestepasienter somatikk Boligforvaltning Barnehager Drift Behandlingshjelpemidler Personal Sykestueplasser, friske midler Psykisk helsevern og rus SUM Kontinuerlig forbedringsarbeid Økonomioppfølging Det vil i 2009 være større fokus på rapportering på enkelttiltak. Oppfølging av enkelttiltak vil foregå i hver avdeling, og avvik fra plan vil følges opp med supplerende tiltak. Dette anses som særdeles viktig for at Helse Finnmark skal lykkes med å få driften i balanse i Det vil spesielt fokuseres på rapportering på sykefravær og hva som gjøres i avdelingen for å redusere fraværet. Kvaliteten i regnskapsarbeidet skal sikres gjennom korrekt periodisering, effektivisering av prosesser og skriftlige rutiner. Det vil være økt fokus på korrekt periodisering av betydelige inntekter og kostnader i budsjettprosessen for Fullmaktsstruktur Det arbeides med å utvikle en prosedyre for intern delegering av fullmakter ved Helse Finnmark. Formålet er å sikre at all delegering skjer på en god og ensartet måte. Prosedyren vil tydeliggjøre hvilket ansvar ledere med delegert fullmakt har. Dette vil også sikre bedre 9 172

174 styring og kontroll og gi klare retningslinjer for utøvelse av lederoppgaver i Helse Finnmark. Prosedyren vil være iverksatt fra medio januar Halvårlige aktivitetsbaserte arbeidsplaner Fra 1. januar innføres det halvårlige aktivitetsbaserte arbeidsplaner. Alle avdelingene inkludert legetjenesten har fått i oppdrag å lage halvårlige aktivitetsbaserte arbeidsplaner. Dette for å sikre forutsigbarhet i foretakets planlegging både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Bedre langtidsplanlegging vil gi mulighet til bedre planlegging av innleie Døgnrytmeplaner Det er gitt mandat til alle avdelinger i legetjenesten om gjennomgang av døgnrytmeplanen. Prosessen er iverksatt ved en av legeavdelingene ved klinikk Hammerfest. Det forventes at arbeidet kommer i gang ved de øvrige legeavdelingene i løpet av de siste månedene i Prosjekt desentralisering av kontroller Prosjekt desentralisering av kontroller er nå etablert. Felles prosjektleder for Helse Finnmark og UNN er tilsatt, og tiltrådte stillingen i oktober. Det har vært avholdt et seminar i Tromsø mellom prosjektet og sentrale fagfolk vedrørende det videre arbeidet i prosjektet. Praksiskonsulentene er, sammen med avdelingsoverlegene, sentrale i dette arbeidet Lederutviklingsprogram og praktisk lederopplæring Helse Finnmark har utarbeidet og iverksatt et lederutviklingsprogram fra Programmet bidrar til at ledere får bedre forståelse av lederrollen i relasjon til egne medarbeidere, lederkollegaer og overordnede, samt andre samarbeidende aktører. Evalueringene fra deltakerne på første kull er overveiende positive. Programmet fortsetter i 2009 og et nytt kull starter opp februar. I 2009 iverksettes et eget lederutviklingsprogram for stasjonslederne ved ambulansestasjonene. Dette for å styrke lederkompetansen til stasjonslederne i Prehospital avdeling. Det iverksettes også fra 2009 et eget program for praktisk lederopplæring. Målgruppen for programmet er alle ledere i Helse Finnmark. Programmet omfatter generell opplæring innenfor økonomiforvaltning, personalforvalting og kvalitetsarbeid Sykefravær Sykefraværet i Helse Finnmark er på samme nivå som for fylket for øvrig. Dette er høyt, og representerer en utfordring både i den daglige drift, og ved de utgifter som genereres. Helse Finnmark HF arbeider med sykefravær på følgende områder: IA-arbeid i samspill med NAV og NAV Arbeidslivssenter. Eget pilotprosjekt sykefravær Deltakelse i Prosjekt Arbeidsglede Det er etablert IA kontakter innenfor to av de tre klinikkene. Det arbeides med å få på plass i den tredje. IA-kontaktene samarbeider tett med NAV Arbeidslivssenters kontaktpersoner. Hensikten er bevisstgjøring rundt forebyggende sykefravær og oppfølging av sykemeldte

175 NAV Arbeidslivssenter er også involvert i pilotprosjektet for sykefravær. I dette prosjektet har man tatt utgangspunkt i to avdelinger. En med høyt og en med lavt sykefravær. Målet er å finne gode verktøy som er overførbare til videre arbeid med sykefravær i Helse Finnmark. Målgruppen for Prosjekt Arbeidsglede er ansatte med langtidssykefravær og er initiert fra Helse Nord RHF. Til nå har 26 medarbeidere i Helse Finnmark deltatt i dette prosjektet Reduksjon av pasienttransportkostnader Transporttjenesten er en viktig del av tilbudet til pasienten. Denne tjenesten skal leveres av foretaket med fokus på kjerneverdier som respekt, tilgjengelighet og åpenhet. Befolkningen i Finnmark har, i henhold til lov om spesialisthelsetjeneste, rett til et transporttilbud til og fra medisinsk behandling. Foretaket ønsker å gi pasientene et tilbud som tilfredsstiller deres behov, gir nødvendig komfort og har akseptabel reisetid. PASIENTTRANSPORT Opplæring og kompetanseheving Innføring NISSY Informasjonsvirksomhet Retningslinjer, informasjonsvirksomhet til ansatte, primærhelsetj., mv Samordning og koordinering Rutiner og prosedyrer for innkalling, utskriving. Samordning innkalling, pasientbehandling på rett nivå, telematikk Andre tiltak Pasientkontakt, koordinering hotell/transport, Eksterne tiltak Transportpolitikk, informasjon til kommunehelsetj. og pasienter, overtakelse Enkeltoppgjør, Helsebåt, kontraktsforhandlnger Det er gjennomført en rekke tiltak i perioden som har hatt positiv økonomisk effekt. I 2008 ansatte foretaket en transportrådgiver, og det er utarbeidet tiltaksplan for hvor det er skissert ytterligere tiltak som vil bidra positivt slik at man når målsetningene innenfor pasienttransport. Det legges vekt på intern informasjon og samarbeid mellom avdelingene i Helseforetaket og kommunehelsetjenesten. Leder for pasienttransport har hatt møter med lederteamene i klinikken og avdelingslederne samt besøkt samtlige kommuneleger i løpet av høsten Denne dialogen vil også følges opp i Besparelsen innenfor pasienttransport er tett knyttet til antall reiser pr. pasient. Ved å arbeide målrettet med informasjon og samhandling og ha en tett dialog, både med primærhelsetjenesten, UNN og internt i foretaket vil Helse Finnmark kunne oppnå store besparelser Bedre eiendomsforvaltning Det er tidligere foreslått at boligforvaltningen i større grad betjener sine kapitalkostnader, og det ble i lagt et avkastningskrav på boligforvaltningen på 7,1 mill kr. Boligforvaltning Boligforvaltningen Markedsleie, indeksregulering, brukerbetaling, avhending av boliger, vedlikeholdsplaner, FDV verktøy Det er innarbeidet tiltak på 5 mill.kr i Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å møte avkastningskravet på 7,1 mill kr. Direktøren foreslår at eiendomsforvaltningen styrkes med 2,1 mill. kr og at avkastningskravet settes til 5 mill. kr for Gjestepasienter Somatikk Det er et mål for foretaket å redusere gjestepasientkostnadene ved at pasienter velger Finnmark som behandlingssted fremfor andre sykehus ellers i landet. Tendensen her er at

176 gjestepasientkostnadene har gått ned de to siste årene og noe av nedgangen har sammenheng med at man har fått private avtalehjemler i Alta og at det er kortere ventetider spesielt innenfor ortopedi ved Hammerfest Sykehus. I tillegg vil ansettelse av fast ortoped og styrking av fagområdene øre-nese-hals og øye ved klinikk Kirkenes medføre ytterligere reduksjon i gjestepasientkostnader. Gjestepasienter somatikk Beskrivelse av tiltak økonomisk effekt Gjestepasienter somatikk Fast ortoped samt styrking av ØNH og Øye i Kirkenes Reduksjon av merforbruk på gjestepasienter rus Klinikken har økt antall behandlingsplasser fra 10 til 12 fra høsten 2007 innenfor egen budsjettramme. Det er opprettet et avrusningstilbud i en skjermet bolig på institusjonens område der innskrevne pasienter som er ruset kan avruses. Klinikken vil i 2009 jobbe for å redusere gjestepasientkostnadene ytterligere Sykestuene samhandling og finansiering Det overordnede målet for sykestueprosjektet i regi av Helse Finnmark, er at den fremtidige satsing på sykestuer skal gi et kvalitetsløft i forhold til samhandling mellom Helse Finnmark HF og kommunene i fylket. Likeverdige helsetjenestetilbud, desentraliserte tilbud som gir samfunnsøkonomisk gevinst gjennom reduserte reiseutgifter, bedre helsetjenester for pasienter med lang vei til sykehus og forpliktende samarbeid mellom tjenestenivåene vil kunne bidra til dette kvalitetsløft. Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Finnmark. Målet med avtalen er å sikre en klar ansvarsplassering av oppgaver mellom helseforetak og kommunen, sikre at pasienten opplever trygghet og kontinuitet ved overflytting mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, og å legge tilrette for et samarbeid mellom tjenestenivåene som gir pasienten enkel tilgang på nødvendige helsetjenester etter behandlingsbehov. Krav til bruk av sykestueplassene vil i fremtiden reguleres av inngått samarbeidsavtale mellom Helse Finnmark HF, og omfatter krav til utstyr, kompetanse og personell. STAB/STØTTE Tilførsel av friske midler 1 Sykestueplasser I 2008 har en arbeidsgruppe sett på samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten samt finansiering av sykestueplassene. Arbeidsgruppa for organisering og drift av sykestueplassene (faggruppa) har så langt i sitt arbeid fokusert spesielt på å utarbeide kriterier for bruk av sykestuene. Forutsetning for bruk av plassene samt definert noen områder som klart faller inn under det kommunale helsetjenestetilbud. I statsbudsjettet er det lagt opp til en prøveordning med aktivitetsbasert finansiering i Finnmark og departementet vil bidra med midler til dette. Helse Finnmark har hittil dekket ca. 50 % kostnadene ved ordningen. Helse Nord har avsatt 7,5 mill.kr til sykestuene, og dersom Helse Finnmark får dette bidraget som forventet, vil Helse Finnmarks andel bli omlag 1/3 del av totalkostnadene som utgjør ca 40 mill. kr. Ved hjelp av departementet og ekstra midler fra Helse Nord vil både kommunenes og Helse Finnmarks andel bli ca. 1/3 i

177 Forbedringer klinikk Psykisk Helsevern og Rus Klinikken har fått et effektiviseringskrav i 2009 på 2 mill. kr. Tiltaket innarbeides ved turnusforbedring og langtidsplanlegging samt økning av polikliniske inntekter som følge av økt aktivitet og bedre koding/oppfølging. KLINIKK PSYKISK HELSEVERN OG RUS Voksenpsykiatriske 1 poliklinikker/døgnavdelinger Bedre koding/oppfølging av poliklinisk aktiviet Innføring av 26 ukers turnus med hinkehelg Stillngsreduksjon Reduksjon sykefravær langtidsplanlegging, turnusforbedring Økt poliklinisk refusjon BUP Resultat av opptrappingsplanen - bedre grunnbemanning og spesialistdekning Innføring av 26 ukers turnus med hinkehelg Reduskjon av vikarutgifter og overtid. Bedre tilpassning til sesongsvingninger Jul påske etc. bedre styring av utdanningspermisjoner og inndekning av vakter ved sykdom og permisjoner Forbedringer klinikk Kirkenes Den økonomiske situasjonen for klinikk Kirkenes har i 2008 vært preget av langtidssykefravær blant leger. Dette har medført betydelige kostnader knyttet til innleie av leger fra firma kombinert med lav refusjon av sykepenger. I tillegg har intensivavdelingen flere vakante stillinger kombinert med svangerskapspermisjoner. Dette, sett i sammenheng med liten tilgang på spesialsykepleiere har medført høye overtidskostnader ved avdelingen. KLINIKK KIRKENES Generell effektivisering Kirkenes 5 vakante stillinger besatt, redusert overtid 500 Organisatoriske endringer 2. kir.legestillinger besatt, avvikler vikaravtale med legefirma, ortoped ansatt. Avtale med urolog Turnusforbedringer Langtidsplanlegging, styrking av turnus Redusert korttidsfravær Iverksatt arbeid med å redusere fravær Reduksjon ass.lege kururgisk avd Reduksjon ass.legestilling 250 Reduksjon 1 årsverk kir.pol Reduksjon årsverk. 450 Reduksjon 2 senger kir.avdeling Flytte DKI til kir. avd. stenge senger. Redusere overtidsbruk ved intensiv- og kir.avdeling Forbedret ferieavvikling Forbedret langtidsplanlegging, reduksjon av senger i lavdriftsperioden. Kir.avd. 2 senger, gyn 2 senger, rehab 3 senger, intensiv 2 senger Forbedret koding. Etablert kodegruppe for analyse av kodepraksis, fast person i dok.senteret har ansvaret for oppflg. av feillister Økt DRG-inntekter Økt ortopedisk virkssomhet fra 4 dagers- til 5 dagers uke. Fast ansatt ortoped fra 12. januar. Elektiv aktivitet og ØHJ aktivitet vil øke med 3 inngrep pr. uke i 40 uker av året. Det er tatt høyde for investeringskostnader operasjonsutstyr Forbedrede rutiner medikantbestilling for å unngå unødvendig kassaksjon 200 Økt aktivitet innenfor gynekologi og ørenese-halsoperasjoner Innenfor fagområdet gynekologi og øre-nesehals vil det i 2009 være økt legedekning. Denne økte ressursen er beregnet til at ørenese-hals vil øke med 60 inngrep og gynekologisk avdeling med 60 inngrep i 2009.Dette er inngrep som planlegges utført av dagkirurgisk Reduksjon innleie vikarbyrå leger pga. langtidssykefravær Reduksjon av innleie vikarbyrå leger pågrunn av langtidssykefravær Reduksjon 1 stilling med. konsulent skrivetjenesten Reduksjon årsverk

178 Tiltakene i klinikken for 2009 går i hovedsak ut på å avvikle faste vikaravtaler med legefirma som følge av at det er ansatt faste ortopeder og kirurger. I tillegg er det ansatt ny gynekolog og det er etablert fast avtale med urolog, noe som medfører at innleie av leger fra firma reduseres betraktelig. I tillegg vil bemanningen være styrket når leger i langtidssykemelding kommer tilbake. Sykefravær har gitt betydelig behov for økt antall innleieuker utover det som lå i de faste innleieavtalene. Forbedringsarbeid knyttet til enkeltavdelinger med langtidsplanlegging, styrking av turnus samt økt fokus på konkret arbeid knyttet til å få ned sykefraværet er tiltak som vil gi effekt i Klinikken vektlegger tettere oppfølging spesielt i forhold til de avdelingene som har en ustabil bemanningssituasjon. For å lette på arbeidspresset og overtidsbruken på intensivavdelingen flyttes DKI til Kirurgisk sengepost. Dette medfører at antall senger reduseres ved kirurgisk sengepost fra 18 til 16 senger og DKI kommer inn uten at ressursbruken øker. I lavdriftsperioden reduserer klinikken senger på kirurgisk sengepost, Rehabilitering og intensivavdelingen. Kodeverksarbeidet har ikke vært prioritert høyt nok i 2008, og vil gi effekter i 2009, det er en nedsatt en kodegruppe og en ressurs er avsatt til å følge opp feillister. Ansettelse av ortopeder, styrking av ØNH og øye samt ansettelse av ny gynekolog vil medføre en betydelig økning i DRG-produksjon i Reduksjon av ambulanse Ambulansetjenesten har gjennomført en grundig gjennomgang for å redusere ressursbruken. PREHOSPITAL AVDELING Rutiner for utmelding av biler med kortere driftsavbrudd, slik at de blir like for hele Ved forventet driftsavbrudd utover to dager så skal det være på plass en erstatningsbil. avdelingen (teknisk) 100 Bedre struktur på bruk av personellet i vikar poolen. Unngå at varer går ut på dato Rulere biler Turnusforbedring i helg Ny turnus - redusert bemanning Forbedre koordinering via AMK ved å bruke tilsognede stasjoner som ikke har aktivitet for avlaste andre stasjoner. Ha en en person som andministerer vikarpoolen Unngå bruk av overtid og at vikarene går ubenyttet. Ha en vikarpool med nødvendig kompetanse Mindre pakker med utstyr. Lager kan pakke mindre pakning. Bytterutiner stasjoner/sykehus 500 Forsøke å utnytte bilene maksimalt før de må byttes ut. Redusere serviceutgifter - rutiner for avsløre unormal dekkslitasje. 400 Fortrinnsvis helg.untatt Øksfjord, Havøysund, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Hasvik, Meham og kjøllefjord Bruke biler fra andre stasjoner for å ta unna oppdrag så hurtig som vakthavende lege og AMK ønsker. Forutsetning er at man ikke generer overtid for oppdrag det vil være fornuftig å vente med Styrke lokal beredskap med flere tilgjengelige biler. 250 Riktig bruk av fly evt helikpoter på pasienter som er tjent med en hurtigere transport Bruke 2.års lærlinger ved kortere sykefravær, planlagte kurs, ferieavvikling og evt. kortere permisjoner 600 Rekruttere i vakante stillinger Fullført ambulanseskole, medfører at alle stillinger er besatt av fagpersonell. Tilsvarende 9 årsverk Utmelding eller reduert bemannign ved korrtidssykefravær Enmannsbetjent eller utmeldt i korte perioder, 1.døgn, for en bil. Untatt Øksfjord, Berlevåg, Hasvik, Meham og Kjøllefjord 200 Reduksjon av diverse poster kurs, reiser, drivstoff, rekvisita

179 Det er etablert en vikarpool som vil ha positiv effekt på overtidsbruken ved stasjonene. 2 års lærlinger vil i større grad gå inn i turnus. Det er etablert samarbeid mellom nærliggende stasjoner for å redusere overtidsbruk. Det pågår et arbeid knyttet til turnusforbedringer på enkelte stasjoner. Alle endringer skal drøftes lokalt ved den enkelte stasjon. Dette arbeidet er ikke avsluttet enda. Ambulansetjenesten ble styrket med 18 millioner i 2008 for å gi grunnlag for kvalitetsforbedring i tjenesten. At kostnadene nå øker langt mer, betyr at dagens driftskonsept har høyere kostnad enn forventet. Mye tyder på at ambisjonsnivået som er lagt i ambulanseplanen er for høyt i forhold til budsjett. Prehospitale tjenester har pr. oktober et avvik på 18,5 mill. kr. Det er lagt inn et krav om tiltak på 11,6 mill. kr. Direktøren foreslår at ambulansetjenesten styrkes med 7 mill kr i Når man hensyntar at kostnaden til båtambulansen øker med 10 mill. kr i 2009 foreslår Direktøren at prehospitale tjenester styrkes med 17 mill. kr i Forbedringer klinikk Hammerfest Den økonomiske situasjonen ved klinikk Hammerfest preges av utfordringen med innleie av spesialsykepleiere ved akuttavdelingen. I tillegg har klinikken hatt leger i utdanningsløp som ble lengre enn forutsatt. KLINIKK HAMMERFEST Riktig og fullstendig dokumentsjon av behandling Kodeverksarbeid på alle avdelinger Redusert korttidsfravær styrking av turnus, økt fokus på arbeid knyttet til å redusere sykefravær innføring av ny grunnturnus langtidsplanlegging, styrking av turnus Økte inntekter røngten Økt inntekt knyttet til ny MR 300 Prosjekt "Raskere tilbake" Økt inntekt Økt poliklinisk virksomhet fysioterapi Nye lokaler gir bedr effektivitet 200 Kostnads of fullmaktskontroll Budsjettoppfølging på laveste nivå. 500 Krav til sykepleietjenesten stillingsreduksjon vedtatt styresak 39/ Samlokalisering med.pol/dialyse samarbeid om sykepleieressurs. 250 Redusere bemanning gyn/føde sengepost 300 Endringer i poliklinikk aktivitet Alta tidligere vedtatt styresak 60/ Justering i legenes arb.planer logistikkprosjekt 500 Reduksjon 0,4 avd.sjef koordinering tidligere vedtatt. 200 Reduksjon 0,5 årsverk dialyse tidligere vedtatt. 225 Reduksjon kjøp av ekstern sekretærtjeneste tidligere vedtatt. 800 Reduksjon av stillinger Alta og Karasjok tidligere vedtatt. 183 Mottakelsen HS AMK sentralen Forbedret ferieplanlegging Forbedret langtidssplanlegging, reduksjon av senger i lavdriftsperioden. Reduksjon 10 senger medisinsk avdeling. Reduksjon kirurgisk, ortopedisk og gyn.avdeling er enda ikke fastsatt. 300 Økning aktivitetsøkning ortopediske operasjoner 700 Hovedutfordringen for klinikken er å tilpasse driften til de gitte rammer. Også i Hammerfest knyttes tiltakene til langtidsplanlegging og styrking av turnus. Det settes et betydelig fokus på sykefraværsarbeid på avdelingsnivå. Prosjektet raskere tilbake forventes å gi effekt på 3 mill. kr i Det arbeides med tiltak i mottakelsen slik at avdelingen skal tilpasse driften til de nye rammene etter flytting av AMK til Kirkenes

180 Stab/støtte Det er lagt inn krav om ytterligere effektivisering av stab-/støtteavdelingene på 2,4 mill. kr. Fra tidligere ligger et krav på barnehager og behandlingshjelpemidler (BHM). Det nye kravet er fordelt på drifts- og personalavdelingen. STAB/STØTTE/Drift Driftsavdelingen 2 stilling vakant, 1,5 stilling kjøkken Personalavdelingen 1 stilling vakant, 1,5 naturlig avgang, nye annonseringsrutiner Overføring av barnehager Barnehager avviklet Inngå avtale med med.tekn. avd. Reparasjon utstyr. 5 Behandlingshjelpemidler Driftsavdelingen Driftsavdelingen gjennomførte i stor grad sine tiltak innenfor tilpasninger i bemanning i I 2008 har driftsavdelingen holdt stillinger vakant og vil fortsette med det i 2009, som følge av at vedlikeholdet på sykehusene vil være på et minimum i Den økonomiske situasjonen ved Driftsavdelingen er preget av økte energikostnader, økte IT-kostnader samt at nødvendig vedlikehold har vært høyere enn budsjettert. Driftsavdelingen har fått et krav om å innarbeide tiltak på 1 mill. kr. i Tiltaket gjennomføres i hovedsak ved å holde 2 stillinger vakant samt at man reduserer bemanningen på kjøkken. Denne bemanningsreduksjonen gjøres ved en endring i driften på kjøkkenet ved å overføre oppvask på ukedagene til enkelte sengeposter v/avdelingsassistentene Personalavdelingen Barnehagene er pr. august 2008 overført til kommunene. Det var lagt inn en besparelse på 2 mill. kr i 2008 ved å gjennomføre dette tiltaket. En lengre prosess medførte at tiltaket kun har hatt 50% effekt i Barnehagene er avviklet i løpet av 2008 og det forventes full effekt av tiltaket i 2009, dvs. på 1 mill. kr. Personal/FFU-avdelingen har brukt ekstra ressurser på overtakelse ambulansetjenesten, Dips superbrukere/epj og merarbeid med GAT turnusplansystem, som har mer enn utlignet effekten av planlagte tiltak. Det ser ut til at dette høyere nivået vil vedvare i Personalavdelingen har fått et krav på å gjennomføre tiltak på 1 mill. kr. i 2009, i tillegg til avvikling av barnehagene. Dette kravet løses ved at 1 stilling GAT holdes vakant i 2009, 1,5 årsverk reduseres ved naturlig avgang i 2009(får delvis effekt i 2009). I tillegg skal annonsekostnadene reduseres med 1 mill. kr som følge av en bedre koordinering av utlysning av stillinger Behandlingshjelpemidler Kostnadene på behandlingshjelpemidler (BHM) økte i Dette skyldes at det ble flere brukere, og at det gis ut mer utstyr til hjemmebruk. Det inngås forpliktende avtale med Medisinsk teknisk avdeling i Kirkenes om deling av ressurs. Dette medfører at man når målsettingen om å reparere og kvalitetsjekke utstyr og vil dermed redusere innkjøp av nytt utstyr

181 4 Aktivitetsplanen I aktivitetsforslaget for DRG poeng budsjetteres med en total økning på 441 DRG-poeng for Helse Finnmark. Prognose (foreløpig) for 2008 tilsier at Klinikk Hammerfest får ca poeng mot planlagt 6.790, mens Klinikk Kirkenes får ca poeng mot planlagt plan 2008 Plan Sykehusopphold DRG Pol.konsultasjoner Liggedøgn VPP Pol. kons.vpp Poli. kons.bup Antall sykehusopphold i 2009 forventes å bli som i Det forventes at DRG-aktiviteten øker innenfor området ortopedi ved begge de somatiske klinikkene. I tillegg forventes ørenese-halsaktiviteten og gynekologi å øke i Kirkenes. I Hammerfest forventes en økning ved poliklinikken i Alta samt at det innen fagområdet Pediatri forventes en nedgang. Økt DRGaktivitet knyttes i hovedsak til dagkirurgi. Klinikk Psykisk Helsevern og rus er fortsatt satsningsområde men opptrappingsperioden er gjennomført. Tilbud til barn og unge er i løpet av 2008 styrket i DPS Øst-Finnmark ved at ledige stillinger er i stor grad er besatt. Den økte aktiviteten videreføres i 2009 både innenfor barne- og voksenpsykiatri. 4.1 Aktivitetstall klinikk Hammerfest Klinikk Hammerfest Inneliggende Elektiv dagbehandling/dagkirurgi Poliklinikk DRG Avdeling 2006 Plan plan nov plan plan nov Plan plan nov plan plan nov Medisin HS Pediatri HS Karasjok s.pol Alta Dialyse Alta s.pol Kirurgi HS Gyn/føde HS Ortopedi HS Sum Klinikk Hammerfest budsjetterer med en økning på 200 DRG poeng innenfor ortopedi. Pr. oktober 2008 ligger ortopedisk avdeling i Hammerfest nærmer 300 DRG-poeng over plantall, slik at en økning på 200 DRG anses å være et forsiktig anslag. Samtidig justerer klinikken ned med 50 DRG-poeng på Barneavdelingen. DRG-aktiviteten ved poliklinikken i Alta er økende og det legges til grunn en økning på 10 DRG-poeng i Det har vært en lavere DRG

182 aktivitet på medisinsk avdeling i 2008 pga. vakante overlegestillinger. Sett i fht tidligere år er det ikke usannsynlig at aktiviteten ville ha vært på planlagt nivå dersom stillingene hadde vært besatt. Klinikk Hammerfest budsjetterer da med DRG-poeng i 2009 mot i Den øvrige aktiviteten er planlagt på samme nivå som i 2008, bortsett fra i Karasjok hvor polikliniske konsultasjoner viser en nedadgående trend. plantall plantall plantall plantall Avdeling MR HS Røntgen HS Medisinsk biokjemi og blodbank Måltallene pr. november viser at totalproduksjonen ved Radiologisk avdeling ved klinikk Hammerfest ligger på i overkant av er MR og er røntgen og ultralyd. Det må derfor forventes at plantallene vil ligge på røntgen og MR. Økningen fra 2008 forklares med endring i måten å måle antall undersøkelser på. 4.2 Aktivitetstall klinikk Kirkenes Klinikk Kirkenes Inneliggende Elektiv dagbehandling/dagkirurgi Poliklinikk DRG Avdeling 2006 Plan plan nov plan plan nov Plan plan nov plan plan nov Medisin KS Akutt KS Kirurgi KS Gyn/Føde KS Rehab KS Sum Klinikk Kirkenes vil på grunn av nyansatte ortopeder øke antall operasjonsdager med 1 dag i uka. Legger man til grunn 3 operasjoner i 40 uker vil dette bety en økning på 120 operasjoner. Med DRG i snitt på 2,5 vil dette gi 300 DRG-poeng i økt aktivitet på ortopedisk avdeling. Av forsiktighetshensyn legger vi til grunn en økning på 200 DRG-poeng på ortopediske leger. I tillegg er ØNH og øyeressursen styrket i Dette, kombinert med et realistisk pasientgrunnlag, forventes å gi en økning på 36 DRG-poeng i 2009, noe som tilsvarer 60 operasjoner. Det er ansatt en ny gynekolog som vil være i full drift fra Det legges derfor opp til en økning innenfor gynekologiske leger. Også her er pasientgrunnlaget tilstrekkelig til å forvente en økning på 60 operasjoner, noe som gir en økning på 45 DRG-poeng i Totalt vil disse tiltakene gi en økning på 281 DRG-poeng ved klinikk Kirkenes i Øvrige plantall for 2009 forventes å bli som

183 plantall plantall plantall plantall Avdeling MR KS Røntgen KS Medisinsk biokjemi og blodbank For Radiologisk avdeling forutsettes samme aktivitet som planlagt i For avdeling Medisinsk biokjemi og blodbank ser det ut til at aktiviteten vil være på rundt prøver ved utgangen av Det legges derfor tilgrunn en økning i 2009 til Aktivitetstall psykisk helsevern og rus Dagbehandling Poliklinikk 2005 oppnådd 2006 oppnådd 2007 oppnådd 2008 Plantall 2009 Plantall 2005 oppnådd 2006 oppnådd 2007 oppnådd 2008 Plantall 2009 Plantall ÅR DPS Øst DPS Vest DPS Midt Sum Seidajok 0 0 BUP Øst BUP Midt-Finnmark BUP Alta BUP Hammerfest Sum Liggedøgn Utskrivninger - heldøgn 2005 oppnådd 2006 oppnådd 2007 oppnådd 2008 Plantall 2009 Plantall 2005 oppnådd 2006 oppnådd 2007 oppnådd 2008 Plantall 2009 Plantall ÅR DPS Øst DPS Vest DPS Midt Sum Seidajok 323 Barne/ungdom psyk. Avd BUP Øst BUP Midt familieavd BUP Alta BUP Hammerfest Finnmarksklinikken Sum Når det gjelder DPS Øst-Finnmark og SANKS/DPS-Midt Finnmark beregnes en viss økning i det polikliniske tilbudet som følge av økt behandlingskapasitet. Jobben med å etablere gode kliniske tilbud for den samiske befolkningen i samiske områder utenfor klinikken videreføres. DPS Vest Finnmark har i 2008 hatt fristbrudd når det gjelder det polikliniske tilbudet til barn og unge ved poliklinikken i Alta. Kapasiteten er nå styrket og ventelister/fristbruddene er redusert betydelig fra 92 på venteliste / 24 fristbrudd pr. januar 2008 til 35 på venteliste / 23 fristbrudd pr. november Plantallet for 2009 er basert på at barn og unge skal gis tilbud innenfor vedtatte behandlingsfrister. Tilbudet styrkes ved at PUT Alta (Psykiatrisk Ungdomsteam) som er et lavterskeltilbud for ungdom fra år iverksettes i januar Behandlerkapasiteten i Hammerfest er styrket i Ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok åpner tidlig i Det legges opp til at avdelingen vil ha en innkjøringsfase og det

184 forventes at avdelingen skal være i full drift med 6 plasser fra sommeren Ved familieavdelingen er det lagt opp til fullt belegg. Når det gjelder VPP viser plantallene for 2009 en økning i aktivitet for klinikken på ca. 15 %. Begrunnelsen er at behandlingskapasiteten som har økt i opptrappingsperioden stabiliseres blant annet som følge av at ansatte er ferdige med utdanningsløp og er tilbake i ordinær drift. Samtlige døgnenheter er nå ferdige med vedtatt ombygging/nybygging. Døgntilbudet i DPS Vest-Finnmark er fra høsten 2008 delt med rehabiliterings- og langtidsbehandling på Jansnes og utrednings- og korttidstilbud i Alta. Utviklingstrekk ved døgninstitusjonene er redusert liggetid samtidig med at pasientgruppen har mer sammensatte og krevende diagnoser. Ut fra overnevnte er det lagt opp til en viss økning i antall liggedøgn for Dagbehandlingstilbudet for 2009 beregnes tilsvarende som for Behandlingskapasiteten ved finnmarksklinikken videreføres på 2008 nivå. En ytterligere økning av kapasitet vil kreve bygningsmessig tilrettelegging. 5 Bemanning Klinikknavn 2006 pr. november plan 2009 Administrasjon 86 78,5 74,9 72,4 Drift 137,9 131,4 115,8 113,3 Klinikk Hammerfest 453,8 448,7 456,5 446,5 Klinikk Kirkenes ,6 340,8 330,8 Prehospitale tjenester 16, ,4 189,4 Klinikk psykisk helsevern og rus ,8 346,8 Sum antall ansatte 1 351, , , ,20 Endring fra året før 21,50 161,00-35,00 Bemanningstabellen gir et bilde på forbrukte årsverk i perioden 2006 til november Helse Finnmark HF har 1350 faste årsverk. Hittil i år har foretaket brukt 1534 årsverk inkl. overtid. I 2008 har antall årsverk økt med 161 fra Dette skyldes at Helse Finnmark i 2008 overtok ambulansetjenesten. Samtidig har klinikk Psykisk Helsevern og rus økt antall ansatte med 16 årsverk. Driftsavdelingen har redusert med 16 årsverk noe som skyldes utfasing av barnehagene. Helse Finnmark har et stort årsverksforbruk knyttet til overtid og innleie, det er dette som utgjør den store differansen i fht. Faste årsverk. Det er lagt inn en forventning om at antall årsverk i 2009 reduseres med totalt 35 knyttet til de somatiske klinikkene og prehospitale tjenester. Denne årsverksreduksjonen er knyttet til dyre årsverk, dvs. overtidsforbruk og bør være mulig å gjennomføre. Et overtidsårsverk beregnes i snitt til ca. 700 kr. En reduksjon på 35 overtidsårsverk vil bety en kostnadsbesparelse på 24,5 mill. kr for Helse Finnmark

185 6 Investeringer I styresak 121/2008 tildelte Helse Nord investeringsrammen til helseforetakene i regionen. Helse Finnmark er tildelt en investeringsramme for 2009 på 31 mill. kr. Direktøren foreslår følgende prioritering av investeringsmidler for Investeringer Budsjett 2009 Ambulansebiler Renoveringsprosjekt Kirkenes (konseptfase) MTU Kirkenes MTU Hammerfest Bygningsmessige oppgraderinger/brannteknisk Diverse inventar/utstyr Udisponerte midler Investeringer Prehospitale tjenester har et behov for 11 nye ambulansebiler. Med en begrenset investeringsramme foreslår direktøren at det innvilges investeringsmidler til 5 nye biler, dvs. 5 mill. kr. Det foreslås at renoveringsprosjektet for Kirkenes sykehus innvilges en ramme på 8 mill. kr til konseptfasen i Det har vært gjennomført en del større investeringer i medisinsk teknisk utstyr i Det settes at 5 mill. kr. til dette i 2009, 2 mill. kr til Kirkenes og 3 mill. kr til Hammerfest. Det er satt av lite til bygningsmessige investeringer. Det er naturlig å avvente større oppgraderinger i det vi venter på at renovering skal komme igang. Men enkelte tiltak må likevel på plass. Det må gjøres en stram prioritering av hvilke tiltak som skal gjennomføres i I tillegg settes det av 2 mill. kr til inventar og utstyr. En ramme på 31 mill. kr betyr at Helse Finnmark må holde investeringene på et minimum i Direktøren foreslår å holde 7 mill. kr av investeringsrammen igjen til uforutsette investeringer

186 7 Likviditetsbudsjett 2009 Detaljert likviditetsbudsjett som er utarbeidet vises nedenfor. Helse Finnmark HF har en trekkrettighet på inntil 450 mill. kr av kassekreditt. Likviditetsbudsjett 2009 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Justert prognose Ordinære avskrivninger (foreløpig anslag) Diff pensjonskostnad/premie (foreløpig anslag) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Ubrukte investeringsrammer estimat 0 Investeringsbudsjett Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld Avdrag Lån Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 Netto endring i kontanter IB estimat (anslag) UB Trekkramme Estimat ubenyttet trekkramme Figur: Likviditetsbudsjett 2009 (Tall i 1000) På grunn av lavere investeringsramme og lavere pensjonspremie enn kostnad i 2009 vil likviditeten være noe bedre enn i Foretaket har imidlertid et høyt trekk på rammen ved inngangen av året, noe som vil medføre en anstrengt likviditetssituasjon i begynnelsen av

187 Frist for innsending 08.okt.08 Planlagt økonomisk Effekt 1. Effekt 2. Effekt 3. Ansvarlig person for Planlagt iverksettelsesd Dato for full Gjennomføri Beskrivelse av tiltak effekt 2009 i 1000 kr tertial tertial tertial Effekt 2010 Effekt 2011 Effekt 2012 oppfølging ato effekt ngs- risiko Innføring NISSY Klinikksjef og leder pasienttransport Retningslinjer, informasjonsvirksomhet til ansatte, primærhelsetj., mv Klinikksjef og leder pasienttransport Rutiner og prosedyrer for innkalling, utskriving. Samordning innkalling, pasientbehandling på rett nivå, telematikk Klinikksjef og leder pasienttransport Pasientkontakt, koordinering hotell/transport, Klinikksjef og leder pasienttransport vakante stillinger besatt, redusert overtid Klinikksjef kir.legestillinger besatt, avvikler vikaravtale med legefirma, ortoped ansatt. Avtale med urolog Klinikksjef Langtidsplanlegging, styrking av turnus Av.sjef og avd.spl Iverksatt arbeid med å redusere fravær Av.sjef og avd.spl Klinikksjef og Reduksjon ass.legestilling avd.overlege Reduksjon årsverk Av.sjef og avd.spl Flytte DKI til kir. avd. stenge senger. Redusere overtidsbruk ved intensiv- og kir.avdeling Avd.sjef og Klinikksjef Forbedret langtidsplanlegging, reduksjon av senger i lavdriftsperioden. Kir.avd. 2 senger, gyn 2 senger, rehab 3 senger, intensiv 2 senger Avd.sjef og Klinikksjef Etablert kodegruppe for analyse av kodepraksis, fast person i dok.senteret har ansvaret for oppflg. av feillister Avd.sjef og Klinikksjef Økt ortopedisk virkssomhet fra 4 dagers- til 5 dagers uke. Fast ansatt ortoped fra 12. januar. Elektiv aktivitet og ØHJ aktivitet vil øke med 3 inngrep pr. uke i 40 uker av året. Det er tatt høyde for investeringskostnader operasjonsutstyr Avd.sjef og Klinikksjef Klinikksjef og famasøyt Innenfor fagområdet gynekologi og øre-nesehals vil det i 2009 være økt legedekning. Denne økte ressursen er beregnet til at ørenese-hals vil øke med 60 inngrep og gynekologisk avdeling med 60 inngrep i 2009.Dette er inngrep som planlegges utført av dagkirurgisk Klinikksjef Reduksjon av innleie vikarbyrå leger pågrunn av langtidssykefravær Klinikksjef Forbedret langtidssplanlegging, reduksjon av senger i lavdriftsperioden. Reduksjon 10 senger medisinsk avdeling. Reduksjon kirurgisk, ortopedisk og gyn.avdeling er enda ikke fastsatt Klinikksjef og avd.sjef Ved forventet driftsavbrudd utover to dager så skal det være på plass en erstatningsbil klinikksjef og avd.overlege ortopedi Ass. Avd.sjef Oversikt forbedringstiltak

188 Beskrivelse av tiltak Ha en en person som andministerer vikarpoolen Unngå bruk av overtid og at vikarene går ubenyttet. Ha en vikarpool med nødvendig kompetanse Planlagt økonomisk effekt 2009 i 1000 kr Effekt 1. tertial Effekt 2. tertial Effekt 3. tertial Effekt 2010 Effekt 2011 Effekt 2012 Ansvarlig person for oppfølging Avd.sjef prehosipital avdeling Planlagt iverksettelsesd ato Dato for full effekt Gjennomføri ngs- risiko Mindre pakker med utstyr. Lager kan pakke mindre pakning. Bytterutiner stasjoner/sykehus Forsøke å utnytte bilene maksimalt før de må byttes ut. Redusere serviceutgifter - rutiner for avsløre unormal dekkslitasje Fortrinnsvis helg.untatt Øksfjord, Havøysund, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Hasvik, Meham og kjøllefjord Ass.avd sjef prehospital avd Ass.avd sjef prehospital avd Avd.sjef prehosipital avdeling Avd.sjef prehosipital avdeling/stasjonsleder Bedre koding/oppfølging av poliklinisk aktiviet Ledere DPS/SANKS Stillngsreduksjon Ledere DPS/SANKS langtidsplanlegging, turnusforbedring Alle Tilførsel av friske midler Direktør/Øk.sjef Markedsleie, indeksregulering, brukerbetaling, avhending av boliger, vedlikeholdsplaner, FDV verktøy boligsjef Planlagt økonomisk Effekt 1. Effekt 2. Effekt 3. Ansvarlig person for Planlagt iverksettelsesd Dato for full Gjennomføri Beskrivelse av tiltak effekt 2009 i 1000 kr tertial tertial tertial Effekt 2010 Effekt 2011 Effekt 2012 oppfølging ato effekt ngs- risiko Transportpolitikk, informasjon til kommunehelsetj. og pasienter, overtakelse Enkeltoppgjør, Helsebåt, kontraktsforhandlnger Leder pasienttransport Se vedlegg Avd.sjef Bruke biler fra andre stasjoner for å ta unna oppdrag så hurtig som vakthavende lege og AMK ønsker. Forutsetning er at man ikke generer overtid for oppdrag det vil være fornuftig å vente med Avd.sjef prehosipital avdeling/ avd.leder AMK Styrke lokal beredskap med flere tilgjengelige biler Avd.sjef prehosipital avdeling/ AMK lege Stasjonsleder Fullført ambulanseskole, medfører at alle stillinger er besatt av fagpersonell. Tilsvarende 9 Avd.sjef prehosipital avdeling årsverk Enmannsbetjent eller utmeldt i korte perioder, 1.døgn, for en bil. Untatt Øksfjord, Avd.sjef prehosipital avdeling Berlevåg, Hasvik, Meham og Kjøllefjord kurs, reiser, drivstoff, rekvisita Avd.sjef prehospital avdeling Oversikt forbedringstiltak

189 Beskrivelse av tiltak Planlagt økonomisk effekt 2009 i 1000 kr Effekt 1. tertial Effekt 2. tertial Effekt 3. tertial Effekt 2010 Effekt 2011 Effekt 2012 Ansvarlig person for oppfølging Planlagt iverksettelsesd ato Dato for full effekt Gjennomføri ngs- risiko Kodeverksarbeid på alle avdelinger Klinikksjef/avd overlege styrking av turnus, økt fokus på arbeid knyttet til å redusere sykefravær Avd.sjef og avd.spl langtidsplanlegging, styrking av turnus Avd.sjef og avd.spl Økt inntekt knyttet til ny MR Avd.sjef Avd.sjef spltj. +avd.spl Økt inntekt koordineringsavd Nye lokaler gir bedr effektivitet Avd.sjef Budsjettoppfølging på laveste nivå Avd.sjef og avd.spl stillingsreduksjon vedtatt styresak 39/ Avd.sjef samarbeid om sykepleieressurs avd.sjef Avd.sjef Klinikksjef, avd.sjef tidligere vedtatt styresak 60/ koordininerg logistikkprosjekt Avd.overlege tidligere vedtatt Klinikksjef tidligere vedtatt Avd.sjef og avd.spl Klinikksjef og tidligere vedtatt avd.overlege tidligere vedtatt Klinikksjef og avd.leder AMK sentralen Avd.sjef og avd.spl Resultat av opptrappingsplanen - bedre grunnbemanning og spesialistdekning Klinikksjef Reduskjon av vikarutgifter og overtid. Bedre tilpassning til sesongsvingninger Jul påske etc. bedre styring av utdanningspermisjoner og inndekning av vakter ved sykdom og permisjoner Ledere DPS/SANKS stilling vakant, 1,5 stilling kjøkken Driftssjef stilling vakant, 1,5 naturlig avgang, nye annonseringsrutiner personalsjef Barnehager avviklet Personalsjef Inngå avtale med med.tekn. avd. Reparasjon utstyr. Fast ortoped samt styrking av ØNH og Øye i Kirkenes Innkjøpssjef Denne summen skal til sammen utgjøre uløste utfordringer 2009 og tiltak fra 2008 med overhengseffekt i 2009 Sannsynlighet for at tiltaket ikke får effekt dersom ikke tiltak for redusering av gjennomføringsrisiko 5 - Tiltaket blir ikke gjennomført i Høy sannsynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan 3 - Middels sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan 2 - Lav sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan 1 - Usannsynlig at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan 0 - Ingen risiko 3 Oversikt forbedringstiltak

190 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16.desember 2008 Saksbehandler: Kvalitetssjef Leif Arne Asphaug-Hansen Sak nr: 72/2008 Navn på sak: Brukerutvalget i Helse Finnmark HF møte- og uttalerett i styremøter Tilrådning: Leder for brukerutvalget i Helse Finnmark HF får møte- og uttalerett i styremøtene. Vedlegg: 1. Særutskrift Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 72/2008 Brukerutvalget i Helse Finnmark 189 HF møte- og uttalerett i styremøter

191 190

192 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 09. desember 2008 Møtedato: 16.desember 2008 Saksbehandler: Adm. konsulent Laila Hansen Sak nr: 73/2008 Navn på sak: Referatsaker Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF tar referatsakene til orientering Vedlegg: 1. Referat fra drøftingsmøte med organisasjonene 28. november Blodbanken, avdeling Kirkenes sykehus, avsluttet tilsyn 3. Åpent brev pasienttransport 4. Protokoll fra møte i Brukerutvalget Helse Finnmark HF 27. oktober Tilsynsrapport God vakt! 2008 ved Helse Finnmark HF (også tidligere utsendt) 6. Protokoll fra møte i FAMU 09. desember 2008 (ettersendes) Eva Håheim Pedersen Adm. dir Styresak 73/2008 Referatsaker 191

193 FFU/Personalavdelingen Drøftingsmøte i forkant av styremøte Telematikkmøte: Hammerfest: Studio FFU Kirkenes: Studio 2. etg Tid: Fredag kl Innkallingsgrunnlag: AML 8-2 HTA 30. Tilstede: Arbeidsgiver: - Eva H. Pedersen, administrerende direktør - Lill-Gunn Kivijervi, økonomisjef - Ståle Ackermann, klinikksjef Kirkenes - Kristine Brevik, klinikksjef Hammerfest - Inger Lise Balandin, klinikksjef Klinikk psykisk helsevern og rus - Violet Bjørgve, driftssjef - Jens B. Herstad, referent - Marit Kvarum, informasjonssjef (sak 2) - Hanne Bentsen, prosjektleder renoveringsprosjekt Kirkenes (sak 3) Tillitsvalgte: - Ally Nyheim, Fagforbundet - Odd Oskarsen, Delta - Eirik Lind Irgens, NFF - Øyvin Grongstad, NITO - Marte Vibstad Båtstrand, NSF - Solveig Nilsen, vara F-HVO Følgende saker legges fram for drøfting (endret saksliste): Oppfølging fra drøftingsmøte 3. november Sak 1 Plan for psykisk helsevern og rus, del 2. Oppfølging av sak 50/2007. Sak 2 Kommunikasjonsplan Helse Finnmark - eget referat Styresaker Sak 3 Renovering Kirkenes sykehus prosjekt idèfase. Sak 4 Rapportering Ferieavvikling Helse Finnmark HF Besøksadresse: Telefon: * Saksbehandler: Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: / Jens B. Herstad 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest E-post: postmottak@helse-finnmark.no 192 Dir tlf: Kontonr: Org nr: Internett: Saksbehandler e-post: MVA NO Herstad@helse-finnmark.no

194 2 Sak 5 Regnskapsrapport pr. oktober 2008 og rapportering tiltak budsjett. Sak 6 Budsjett 2009 inkludert investeringsbudsjett Sak 1 Plan for psykisk helsevern og rus, del 2. Oppfølging av styresak 50/2007 Klinikksjefen orienterte kort om endringene siden samarbeidsforum. Dokumentet er strammet noe inn, og det er mulig å gjøre den enda kortere. Prosessene har vært bredt gjennomført. Det har vært størst aktivitet i gruppene som har arbeidet med rus og tilbudet til den samiske befolkningen. Også spørsmålet om akuttplasser har vært oppe i mange sammenhenger. UNN Åsgård er vårt akuttilbud innen psykiatri/rus. Desentralisert rusbehandling blir et satsingsområde fremover, det er mange med dobbeltdiagnoser. UNNs regionplan kan også gi positiv effekt innen rusfeltet. Planen bygger på føringene fra styret. Den anses å være et godt grunnlag for det videre arbeidet. Innspill/spørsmål fra de tillitsvalgte: Fagforbundet tok opp den videre behandlingen av høringsuttalelsene. Svar fra klinikksjefen: Det er ikke tenkt å svare på høringsuttalelsene. Høringsuttalelsene er vurdert i arbeidet med planen. Direktøren konkluderte med at det er bra at planen er blitt så kort og konsis, og at det er et godt dokument for det videre arbeidet. Sak 2 Kommunikasjonsplan Helse Finnmark - eget referat Informasjonssjefen orienterte. Det er ikke noe i forhold til juridiske problemstillinger, planen er vurdert. Endringer ble gjennomgått. Punktet om myndighetskontakt ble fjernet. Direktøren konkluderte med at planen sendes ut med referatet, og at den skal legges ut på intranett. I tillegg legges den inn i DocMap. Styresaker Sak 3 Renovering Kirkenes sykehus prosjekt idèfase Prosjektleder Hanne Bentsen orienterte om status for arbeidet med idéfasen. 193

195 3 I løpet av idéfasen er det konkludert med at det blir utfordrende og kostbart å renovere sykehusbygningene. Kostnadsestimatet for grunnleggende renovering i henhold til rapport fra Sletten er 440 millioner kroner. Dersom det legges samme kvm-pris til grunn som i UNN Narvik og NLSH Stokmarknes blir kostnaden i størrelsesorden 770 millioner. Kostnadene ved renoveringer er på nivå med å bygge nytt. Sykehusene i Narvik og Stokmarknes er sammenliknbare med Kirkenes i forhold til standard og teknisk stand. I 1999 var kostnadsestimatet ca 325 millioner for renovering av Kirkenes. Dagens estimat samsvarer bra med dette i forhold til prisutviklingen og øket slitasje. Det er lagt frem tre alternativer til renovering/utvidelse/nybygg. Det er mulig å bygge nytt innenfor dagens tomt. Det må gjøres risikovurderinger og andre alternativer må vurderes. En ombygging vil antakelig ikke være lønnsomt. 0-alternativet er å ikke gjøre store endringer. Dette er ikke ønskelig. Kostnadene blir uansett høye. Det er et ønske om at styret gir klarsignal for konseptfase og vurdering av nybygg. Innspill fra tillitsvalgte NSF støtter at vi ikke bør gå videre med 0-alternativet, da dette ikke vil være lønnsomt. Delta støtter også nybygg fremfor renovering ut fra kostnadseffektivitetsvurderinger. Hva vil skje med eksisterende bygg ved nybygging? De gamle bygningene vil da evt bli revet pga standard og begrensninger som ligger i det. Helseforetaket eier grunnen. NITO støtter også nybygg fremfor andre alternativer. Fagforbundet støtter også nybygg. Et nybygg vil kunne sikre kontinuerlig drift også i byggefasen, noe som er en fordel for ansatte og pasienter. Det er svært viktig at vi klarer balanse for å kunne gå videre med dette arbeidet. Prosjektleder avsluttet med at styret vil få alle alternativer til vurdering. Det er mulig at både kommunen og fylkeskommunen kommer inn i prosjektet. Kommunen har behov for nytt sykehjem, og dette kan evt knyttes opp mot et nytt sykehus med intermediæravdeling og omsorgsboliger. Kommunen er i utgangspunktet positive. Tannhelsetjenesten er også interessert i samlokalisering i nye lokaler. Sak 4 Rapportering Ferieavvikling 2008 Direktøren innledet kort. Saken har sin bakgrunn i krav fra RHF-styret og spørsmålet om åpne/stengte fødestuer. Det oppleves ikke som et generelt problem i HF. Innspill fra tillitsvalgte Delta kunne ikke se at det har vært særlige problemer i helseforetaket. NSF tok opp at det har vært en del turnuser som ikke er godkjent av tillitsvalgte. Det bør være en sak vi kan jobbe videre med og lære av. 194

196 4 Direktøren oppsummerte med at dette vil bli en intern rapportering som vi selv har et forhold til og følger opp. Sak 5 Regnskapsrapport pr. oktober 2008 og rapportering tiltak budsjett Økonomisjefen innledet. Regnskapet pr oktober viser minus 58 mill i forhold til budsjett. Lønn står for det største avviket for alle avdelinger. Klinikk psykisk helsevern og rus er den eneste klinikken som er i balanse. Prehospital avdeling har stort avvik pga lønnskostnader. Estimert underskudd er 73 millioner i forhold til budsjett. Dette er en økning på 10 millioner fra forrige beregning. Tiltak er beregnet til 25 millioner pr oktober. Nye og gamle vedtak vil kunne ha en årlig effekt på ca 70 millioner, men dette kommer i liten grad i 2008 pga at året snart er over. Investeringer har vært en stor utgiftspost, både bygg, ambulansebiler og CT til Kirkenes. Likviditeten er anstrengt, vi ligger opp mot trekkrammen. Sykefraværet lå i september på 7,8 %, men for året sett under ett er det fremdeles høyt, ca 9 %. Aktiviteten i klinikkene er i tråd med planene, vi ligger noe over plantallene bla i Klinikk psykisk helsevern og rus. Innspill fra de tillitsvalgte NSF tok opp at det ser ut til at tiltakene har liten effekt, og dette kan skyldes liten gjennomføringsevne. Det er mulig at tiltakene er for lite konkrete. Det er mange variable kostnader som vi ikke har kontroll på som er særlig kostnadsdrivende. Det er trist at vi på nytt må justere estimatet. Fagforbundet tok også opp den manglende effekten av tiltakene. Det er problematisk at vi har en så anstrengt likviditet. Å ha en slik gjeldsbelastning er en stor utgift i form av rentekostnader. Er det korrekt at bemanningen i bilambulansen fulltallig. På dette svarte administrerende direktør at det i henhold til bemanningsplanen er korrekt. Dette er med vikarpoolen. Videre tok Fagforbundet opp kostnadene forbundet med HN IKT. Er det mulig at vi bør ansette egne folk for å drifte dette? Avviket på pasienttransport fremstår som underlig sett i forhold til at det har vært i balanse hittil i år. NITO tok opp at det er positivt at sykefraværet igjen er lavt. Dette kan skyldes systematisk arbeid på dette feltet. Det er dog bekymringsfullt at gjennomføringen av tiltakene ser ut til å være dårlig. Det ble tatt opp hva som ligger i posten annen lønn på 26 millioner. Det er også bekymringsfullt at vi har anstrengt likviditet. Utgiftene knyttet til HN IKT skyldes bla utstyr og lisenser, som hadde kommet uansett leverandør. Styret og foretaket bør ha et synspunkt på HN IKT og kost-nytte ved å ha en knytning med HN IKT. Hva er utviklingen i månedsverk siden september. 195

197 5 Delta tok opp at HN IKT er eget rettssubjekt, og vi må forholde oss til dette. Det er viktig at HF tar grep og gjør nødvendige tiltak for å tilpasse tilbudet til budsjett. Styret må gjøre dette. Det er oppsiktsvekkende at styret fremdeles sitter etter at de lar seg instruere. En instruksjon innebærer at styret ikke har generalforsamlingens tillitt. Hvis Stortinget hadde instruert regjeringen, hadde det vært parlamentarisk krise, tvert. Det er utenkelig at et privat selskap der generalforsamlingen instruerer styret, at styrets fortsatt sitter. Styret har blitt instruert flere ganger. NITO ba om forslag til fremgangsmåte for å komme i balanse hvor man både får inntekter og oppfyller kravene som ligger på foretaket. Delta svarte at det må gjøres kutt og at direktøren plikter å legge frem et budsjett i balanse om så det måtte inneholde kutt i pasienttilbud. Det blir i så fall opp til styret og eventuelt å konfirmere dette. Det blir da opp til sentrale myndigheter å ta konsekvensen av et slikt vedtak. NSF spurte om Delta mener at tillitsvalgte skal råde administrerende direktør til å kutte pasienttilbud. Delta bekreftet at dette er Deltas syn, men viste samtidig til det eksisterende avtaleregimet hvor de tillitsvalgte også har plikter. Det må tas ansvar på alle nivå og det må drastiske grep til for å sende tydelige signaler til sentrale myndigheter. Administrerende direktør svarte at kredittrammen er utvidet. I forhold til HN IKT er dette et eget selskap og vi forholder oss til dette. Det er nedsatt en styringsgruppe for HN IKT, Hanne Bentsen er vår representant i denne gruppen som ennå ikke er kommet i gang. Det har vært avventet igangsetting inntil ny direktør for eieravdelingen var på plass. Vi får en felles plattform, og service og tjenester vil bli bedre fremover. Økonomisjefen responderte at tiltakene vil få større effekt i I 2008 har effekten kommet sent. I forhold til rentebelastningen er dette en konsekvens av at vi har lån. Pt bruker vi ca millioner pr år på å betale renter. På pasienttransport skyldes avviket at budsjett legges flatt, og dette vil gi underskudd på slutten av året. Det vil kunne bli avvik i slutten av året. Når det gjelder annen lønn kommer det et svar på dette i egen e-post i etterkant av møtet. I forhold til nedgang i månedsverk var denne på ca 92 månedsverk siden september. NITO tok opp at HF bør markere misnøye i forhold til leveransen fra HN IKT. Når det gjelder effekten av tiltak bør vi være tydeligere på hvilken effekt tiltak har og når vi kan forvente denne effekten. Administrerende direktør svarte at vi må ha dokumentasjon for å gi tilbakemelding vedrørende HN IKT. Når det gjelder gjennomføringsevne kommer dette opp under neste sak. Sak 6 Budsjett 2009 inkludert investeringsbudsjett 2009 Direktøren innledet om prosessene i forhold til tiltak i klinikkene og tiltakene for foretaksovergripende funksjoner. Klinikkene og avdeling for prehospitale tjenester har fått krav til innsparing. Drøftingene på klinikknivå skal gjennomføres innen utgangen av neste uke. Det skal være en buffer på minst ti millioner i forbindelse med budsjettet. Det blir blant annet store økninger på båtambulanse. Situasjonen er kritisk for foretaket. Det er et absolutt krav om balanse i Den store utfordringene er lønnsutgiftene, særlig variabellønnen. Det er viktig å få effekt av iverksatte tiltak i 196

198 Administrerende direktør vil utvide dialogmøteordningen til å omfatte avdelingssykepleiere i somatikken. I psykiatrien vil det bli dialogmøter etter nyttår. Budsjett og budsjettbalanse er et felles ansvar, og i siste instans er det administrerende direktør som har ansvaret for dette i den daglige drift. Økonomisjefen tok opp utfordringene som ligger der til tross for at vi har fått en økning i enkeltbidrag fra RHF. Resultatkravet er skjerpet, og dette blir en utfordring til tross for at vi har gjort en del grep, fått litt overskudd på salg av boliger mv. Økte avskrivninger og økte strømkostnader kommer til å bety en utgift i størrelsesorden 5,5 millioner. Energipartner, vår leverandør, anser at kostnadene i 2009 vil ligge på 2008-nivå. Energipartner vil følge opp i forhold til kostnader utover i Nye tiltak er på 34,7 millioner. Signaler fra BHH og RHF er at vi vil få 7,5 millioner til sykestueplasser, og dette må vi justere for. Foreløpig er bufferen ca 18,5 millioner. 10 millioner i buffer, som styret har krevet, er noe lavt. Innspill fra de tillitsvalgte NSF etterlyste referater/protokoller fra de klinikkvise drøftingene. Det er et spørsmål om de generelle tiltakene vil gi estimert effekt, det er mulig styret bør kreve mer konkretisering av dette. Bør ikke en del av tiltakene være like for alle klinikkene, for eksempel koding, rekruttering/stabilisering etc. Er vi også fornøyd med finansieringen av sykestueplassene? Er det heldig å holde en stilling vakant innenfor GAT-arbeidet? Fagforbundet tok opp at det er viktig å sikre at tiltakene er gjennomgått lokalt for å sikre eierskap og et realistisk forhold til budsjettene. Også Fagforbundet etterlyser dokumentasjon fra drøftingene i klinikkene, og at det må legges frem konkrete beregninger av effekten av tiltak før en kan gå inn for disse som troverdige. Er det uproblematisk å holde stillinger vakant i forhold til å få effektiv drift? Det er et spørsmål om det vil være effektivt å flytte oppvask ut fra kjøkkenet til avdelingene. Det ble tatt opp hvem som har gjort ROS-analysene som er utarbeidet og vedlagt. Det ser ut til at en del av tiltakene ikke er drøftet lokalt. Administrerende direktør presiserte at det på foretaksnivå ikke er grunnlag for å drøfte lokale tiltak på nytt. Det ble beklaget at drøftingsprotokollene fra klinikkene ikke ble sendt ut i forbindelse med dette drøftingsmøtet. Driftsavdelingen og FFU/personal blir drøftet i dag. NITO tok opp at det er positivt med et utgangspunkt om budsjettbalanse. Det er mulig at de ansatte/tillitsvalgte ikke har fått være med i stor nok grad i årets budsjettarbeid. Dette er viktig for å sikre eierskap lokalt. NITO ønsker at det skal gjøres et pilotprosjekt med å øke grunnbemanningen ved enkelte avdelinger for å se effekt av dette, men med restriksjoner på innleie. Kostnader til barnehager må vurderes, det ble tidligere lovet 2 og ikke 1 million i besparelse. Reduksjon i sykefravær for en del avdelinger, for eksempel lab, kan være problematisk da de allerede har lavt fravær. Når det gjelder statistikker og betegnelser for lab bør dette etterkontrolleres en gang til. Delta tok opp strømleveranse, kostnader og leverandøren. Det er sannsynlig etter Deltas syn at HF har tapt penger på å gå inn i avtale på RHF-nivå. Det er tvilsomt om HF vil gå i balanse innen utgangen av Det er ingen grunn til optimisme. For 2008 anser Delta at underskuddet kan bli opp mot 100 millioner. 197

199 7 F-HVO tok opp den planlagte vakansen i GAT-stillingen. Dette kan være uheldig for fremdriften på GAT. Det stilles spørsmålstegn ved behovet for avdelingsassistentene i Hammerfest, når dette for mange år siden er tatt bort i Kirkenes. Administrerende direktør tar dette med seg videre. Administrerende direktør svarte at GAT-stillingen kan holdes vakant pga at det er en ressurs på dette i Hammerfest. Det har vært en del overbooking i FFU/personal som gjør dette mulig. Det vil også bli dratt veksler på særlig den lederen i Hammerfest som har svært god kompetanse på dette. Det vil være naturlig avgang i løpet av Når det gjelder sykestueordningen skal HF betale 1/3 av kostnadene, kommunene 1/3 og sentrale myndigheter 1/3. Dagens kostnad er ca 20 millioner, vi skal ned til ca 13 millioner. Tiltaket er drøftet med administrerende direktør i RHF. Det må avsettes en del midler til prosjektet. Administrerende direktør regner med at vi vil få en del tilførsler for dette. Når det gjelder den prosessen som har vært, og involvering av ansatte og tillitsvalgte, har prosessen vært mer rettet mot konkrete tiltak nede på avdelingene og ikke så mye på et overgripende nivå. Det har vært bevisst fra ledelsens side. Det er viktig å sikre gode prosesser på alle nivå, og dette blir tatt med til neste budsjettarbeid. Når det gjelder ROS-vurderingene på de somatiske klinikkene er dette gjort ved å innhente informasjon fra lederne som har drøftet dette lokalt bla i HMS-gruppene. Det er bla utarbeidet tiltaksplaner for reduksjon av sykefravær nede på avdelingene. Prosessene må redegjøres bedre for i styresaken. Drøfting og handlingsplaner må følges opp fremover. Økonomiavdelingen har tett oppfølging ut mot avdelingene. Det er viktig å dokumentere de prosessene som har vært og som iverksettes fremover. Vi må blant annet bli bedre på ferieavviklingen. Det må også vurderes om dki i Kirkenes skal legges inn under kirurgisk avdeling og redusere sengetallet. Det er et mål å få vridning mot mer dagkirurgi kontra inneliggende behandling. Tiltakene som legges frem må være realistiske, håndfaste og effektiviserende. Det er viktig med tett oppfølging fra økonomiavdelingen fremover. Økonomisjefen redegjorde for økonomiavdelingens oppfølging av avdelingene. Tiltakene plasseres på avdelingsnivå. Fokus vil være på å rette opp avvik. Driftssjefen gikk gjennom tiltak for driftsavdelingen, herunder endring i oppvaskrutiner, muligheter for nedbemanning i kjøkkenavdelingen og vakant stilling på teknisk avdeling. Det ble redegjort for prosessen i forhold til ROS-analyser for tiltaket. Det har vært nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har arbeidet med ROS-analyser. Oppgaven er tiltenkt kjøkkenassistentene ved avdelingene, og at dette ikke skal gjøres av pleiepersonalet. Tiltaket vurderes gjennomførbart. Å holde stilling vakant på teknisk vurderes også gjennomførbart pga at det vil være reduksjon i vedlikehold mv. NSF tok opp hvordan oppgaver skal løses på avdelingene dersom assistentene skal ta andre oppgaver enn idag. Det vil da bli pleiepersonalet som må utføre det assistentene i dag gjør, som for eksempel sengevask. Dette høres ikke ut til å være en god ide. Det som kan medføre en reduksjon av kostnader på driftsavdelingens budsjett isolert sett, kan føre til økte utgifter ved andre avdelinger pga tilføring av oppgaver. 198

200 8 Delta foreslo å øke prisene i kantina fremfor å nedbemanne eller flytte oppgaver ut. Å flytte oppgaven med oppvask fra kjøkkenet til avdelingene er et særdeles dårlig forslag og avvises. Dårlig økonomi er i seg selv ikke saklig grunn for å si opp kjøkkenpersonell for deretter å flytte oppgavene ut i avdelingene. Fagforbundet støttet Delta i at en flytting av oppvaskoppgaven ut i avdelingene ikke er heldig og neppe vil gi besparelser. Det er også et spørsmål om det er heldig å holde en stilling på teknisk avdeling vakant når vedlikehold av den bygningsmassen er viktig for å søke å bevare restverdier. Administrerende direktør opplyste at 2009 blir et minimumsår for vedlikehold. NITO tok opp kost-nytteeffekten av å flytte oppvasken fra kjøkkenet til avdelingene. Når det må investeres for å gjennomføre dette og vi allerede har utstyret på kjøkkenet er vel dette ikke en besparelse. Delta tok opp at en flytting av oppgaver fra kjøkkenet vil medføre problemer med bemanningen på kjøkkenet i helgene og turnus. Driftssjefen responderte at det vil kunne være bedre å ta oppvasken i avdelingene fremfor at det blir liggende til dagen etter i kjøkkenavdelingen. Bemanningen i helgene blir bla løst gjennom 3x15 % stillinger. Delta bemerker at dette har foregått siden 1994, og det har aldri vært noen problem at oppvasken ligger til dagen etter. Fagforbundet gjentok at det må fremlegges konkrete besparelsesberegninger for tiltakene. Det må gjennomgås i detalj de tiltak som er lagt inn for å se effekten. Økonomisjefen gjennomgikk hvordan de gjør beregninger, for eksempel i forhold til besparelser ved redusert sykefravær eller transportkostnader. Det er dog vanskelig å ha konkret oversikt over hvilken effekt det enkelte tiltak vil ha på årsbasis. Når det gjelder tiltakene for avdeling for prehospitale tjenester kunne ROS-analysene vært bedre, og dette er etterlyst. ROS-analyser må på plass før det kan iverksettes tiltak. NITO etterlyste drøfting av blant annet hinkehelg i avdelingene. Klinikksjefen svarte at dette er drøftet der det har vært en del av tiltakene. Administrerende direktør tar med seg videre at prosessene ikke har vært optimale overalt i klinikkene. NITO tok opp at drøftinger skal være gjennomført i henhold til HA. NSF ser det som problematisk å drøfte et budsjett hvor ikke alle tiltakene er ferdig utarbeidet og drøftet. NSF kan derfor ikke se hva slags samlet effekt budsjett 2009 vil ha for Helse Finnmark, eller for de ulike klinikkene. Økonomisjefen svarte at når det gjelder barnehagene har vi hatt en effekt på 1 million i år. Det blir derfor en ytterligere besparelse neste år, men vi kan ikke dobbeltføre. Når det gjelder effekten av 199

201 9 lønnsoppgjøret blir dette i utgangspunktet kompensert fullt ut. De tiltak som blir foreslått i avdelingene må være realistiske, dersom man ikke tror de vil gi effekt må det finnes andre tiltak. NSF etterlyste vurderinger av hvordan de forskjellige tiltakene vil påvirke de enkelte klinikkene og foretaket som helhet. Hvor mye lønnsmidler/ressurser blir satt av til sykestueprosjektet fremover for å synliggjøre vår satsing? Administrerende direktør svarte at det ikke blir tatt ut egne budsjettmidler for sykestueprosjektet for klinikkene, det blir fokusert på de koordineringsressursene som går fra FFU-avdelingen i denne forbindelse. Oppsummering Administrerende direktør oppsummerte med å takke for innspillene som har kommet i møtet. Det er lyspunkter, men det er viktig å ha fokus på den økonomiske situasjonen fremover. Det er positivt at HF får mer penger til rehabilitering, diabetestilbud, LMS, geriatri, kronikeromsorg mv i Plan for rusfeltet blir behandlet i Helse Nord i februar 2009 i forbindelse med konsolidert budsjett. Møtet avsluttet kl Tilbakemelding på referatet inngis innen onsdag Det ble avslutningsvis ønsket god helg. Jens B. Herstad Referent 200

202 Statens legemiddelverk ' Norwegian Medicines Agency (*- Helse Finnmark HF Sykehusvn HAMMERFEST Deres ref. Dato Vår ref. Arkivkode Seksjon/Saksbehandler / Seksjon for inspeksjon/ F.Holand Eirik Harborg BLODBANKEN, HELSE FINNMARK HF, AVDELING KIRKENES SYKEHUS - AVSLUTTER TILSYNET Vi viser til Deres brev datert 8. oktober 2008 med redegjørelse for gjennomførte tiltak på bakgrunn av vårt tilsyn ved blodbanken 27. august Blodbanken har dokumentert at samtlige ansatte er vurdert og funnet kvalifiserte til å utføre sine oppgaver, samt har et system som vurderer hver enkelts ansatts kompetanse og behov for videreutdanning eller oppfriskning. Med bakgrunn i den stadige utvikling i blodbankområdet og krav fra myndigheter (et eksempel: statistisk prosesskontroll), anbefales blodbanken å vurdere om den har systemer som sørger for å ha kompetansen som trengs for å møte gjeldene og kommende utfordringer. På bakgrunn av dette anser Legemiddelverket oppfølgingen av tilsynet som tilfredsstillende, og avslutter med dette tilsynet. Med vennlig hilsen STATENS LEGEMIDDELVERK Martin Bjerkd (e.f.) fang. avdelingsdirektør Eirik Harborg legemiddelinspektør Kopi: Blodbanken, Helse Finnmark HF, avdeling Kirkenes sykehus Helsetilsynet i Finnmark Statens helsetilsyn Helsedirektoratet Brev stiles til Statens legemiddelverk. Vennligst oppgi vår referanse Statens legemiddelverk Tlf.: www. Ieaemiddelverket.no Kto

203 Åpent brev til styre i Helse Finnmark - Kjørekontoret - Helse- og Sosialdep v Bjarne Håkon Hansen-Dagbladet Finnmarken - Østhavet - Finnmark Fylkeskommune- Vardø kommune-na V Vardø Tur med Maxi Taxi fra Vardø til Kirkenes Sykehus Etter å ha fått innkallelse til Kirkenes Sykehusfor vurdering av min dårlige rygg, entret jeg Maxi Taxi i Vardø kl 0630 den Jeg hadde time k11300, og ville få lang ventetid, men dette var jeg innstilt på Jeg liker å kjøre bil, og med den koselige sjåføren vi hadde, så jeg frem til en fin tur i det fine været Men turen skulle bli alt annet en, n. Kjørekontoret tar ikke hensyn til at det er syke og eldre mennesker medfunksjonshemming, som i dette tilfelle, var med til Kirkenes. De trenger tid til å komme seg inn og ut av en slik bil,og tiden som er beregner for dette er for liten. Resultatet blev at vi ikke fikk tid til å spise i Varangerbotn, noe jeg må gjøre på grunnav medisiner som skal taes til mat Hådde jeg vært klar over at vi ikke ville stoppe, hadde jeg tatt med meg nistemat.mange har dessuten behov for å strekke på bena når vi vet at turen kan ta opptil fire timer. Selve turen gikk fint, takket være vår koselige sjåfør. De 8 pasientene som var med bussen var ferdigbehandlet ca. kl 1415, og vi kunne ha startet på hjemtur. Men ikke vi.. Sjåføren kom å sa at vi måtte vente i to - 2 timer på andre pasienter fra Vadsø som skulle være med Ok, vi ventet Så fikk vi beskjed om å vente en -1 time til Ingen av oss hadde spist ; og jeg med Diabetes kan ikke spise sjokolade og kaker som de selger i kiosken på sykehuset Vi fikk sjåføren til å kjøre oss til Sparkjøp så vi fikk kjøpt oss mat Etter at timen var gått ringte jeg sjåføren for å høre når vi skulle kjøre. Vi må vente ennå en stund, svarte han.du tuller med oss,sa jeg! Men nei Endelig KL 1730 var vi klar til å kjøre fra Kirkenes, og da hdde vi ventet i tre og en halv time ekstra. og vi viste hvilken tur vi hadde i vente Det var flere syke pasienter i bussen av de ekstra som kom på, og en av dem kom rett fra operasjonsbordet Vi fra Vardø var hjemme kl 2130, 15 timer etter at vi reiste fra Vardø. 1 Vi kunne ha reist til Amerika på den 202 tiden.

204 Jeg er overbesist om at saue -og reintransporten er mer human enn den Helse Finnmark tilbyr befolkningen her i Fylket., for jeg er sikker at det ikke bare er vi i Vardø som blir behandlet som kveg. Jeg er klar over at det er pengene som bestemmer hvilken behandling vi som bor her skal få av Helse Finnmark Er det ingen av dere som sitter i styret i Helse Finnmark som har vært alvorlig syk? Det kan dere være gladfor, for da hadde dere fått kjenne på kroppen hva vi må gjennomgå. Er de som sitter på kjørekontoret helsepersonell? Jeg trur vel ikke det, ellers så hadde de ikke utsatt syke mennersker for denne uverdige behandlingen. Det burde ha vært satt opp egen bil til de 4 siste pasientene, slik at vi kunne ha kjørt hjem kl, Turen hadde vært lang nok for oss allikevel Jeg håper Helse Finnmark gjør noe med den uverdige syketransporten i Finnmark, slik at de som er teeler at de blir behandlet og respektert som mennesker,ikke som dyr. Reidun Moen Pensjonistfra Vardø 2 203

205 Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm Arnulf Arntzen Issat Ande J. Eira Eva Håheim Pedersen (tilstede sak 41/2008) Leif Arne Asphaug-Hansen (utvalgets sekretær) Nina Danielsen Annbjørg L Milch Ellinor Nilsen Ole Lindseth Kåre Wahl DAGSORDEN: Sak 38/2008: Godkjenning av innkalling og saksliste, V / Leif Arne Asphaug-Hansen Sak 39/2008: Godkjenning av referat fra møte , V / Leif Arne Asphaug-Hansen Sak 40/2008: Orientering om de økonomiske rammer for Brukerutvalget, V / Leif Arne Asphaug-Hansen Sak 41/2008: Orientering om foretakets styringsdokumenter, V / Adm. dir Eva Håheim Pedersen Sak 42/2008: Konstituering Brukerutvalget Brukerutvalget velger henholdsvis leder og nestleder, samt medlem(mer) til arbeidsutvalg. Sak 43/2008: Drøftingssak. Brukerutvalgets videre arbeid arbeidsformer mm. Sak 44/2008: Evt. Møtet ble åpnet med presentasjonsrunde. Videre var foregående utvalgs leder Karen Kleven invitert til lunsj. Adm. dir takket Karen Kleven for innsatsen i Brukerutvalget og verrakte blomster. Karen Kleven holdt tale hvor hun takket for oppmerksomheten og fokuserte på noen av de saker det var arbeidet med samtidig som nytt utvalg ble ønsket lykke til med sitt arbeid. Sak 38/2008: Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste til møte i Brukerutvalget 27. oktober godkjennes. Enstemmig vedtatt Sak 39/2008: Godkjenning av referat fra møte Vedtak: Referat fra Brukerutvalgets møte godkjennes. Enstemmig vedtatt Sak 40/2008: Orientering om de økonomiske rammer for Brukerutvalget, Brukerutvalget ble orientert om følgende: Brukerutvalgets totale budsjett for 2008 er kr ,-. Aktiviteten så langt ligger innen rammen. Foruten dekning av reise- og oppholdsutgifter godtgjøres medlemmene i Brukerutvalget med kr

206 1.000,- per møte. I tillegg gis et årlig tilskudd kr til Brukerutvalgets leder, mens nestleder og medlem i arbeidsutvalget årlig ytes kr ,-. Medlemmer i Brukerutvalget med arbeidsgiver som ikke gir permisjon med lønn for deltakelse i Brukerutvalgets møter vil etter søknad få dekket dokumentert tapt arbeidsfortjeneste. Sak 41/2008: Orientering til nytt Brukerutvalg V / Adm. dir Eva Håheim Pedersen. Følgende ble vektlagt i presentasjonen: Visjon Helse Finnmark skal være trygghetsbasen for befolkningen i Finnmark. Vi skal yte spesialisthelsetjenester av høy faglig kvalitet kjennetegnet ved respekt, åpenhet og tilgjengelighet. Verdigrunnlag Pasientens behov er utgangspunkt for all behandling og kjernen i all pleie. Vårt møte med pasienter, pårørende, kollegaer og eksterne samarbeidspartnere skal preges av respekt, åpenhet og tilgjengelighet. Helse Finnmark ønsker å legge tilrette for motiverte medarbeidere med ambisjoner om å utvikle seg selv og sin arbeidsplass. Vi skal være befolkningens førstevalg basert på faglighet og kvalitet. Pasienten i fokus Vi skal i vår virksomhet ta utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn. Alle er nøkkelpersoner Helse Finnmark ønsker medarbeidere med høye faglige ambisjoner. Vårt arbeidsmiljø skal preges av samarbeid og fornyelse. Samfunnsansvar Helse Finnmark skal være en fleksibel organisasjon. Samarbeid, nærhet og nytenkning er våre ledertråder. Vi skal forvalte og utnytte de ressursene og rammebetingelser som våre eiere og samfunnet gir oss til det beste for befolkningen. 2 B R U K E R 205 U T V A L G E T HELSE-FINNMARK HF Møte 27. oktober 2008