NæringsRapport. 20 år. Petroleumsindustrien vokser i nord. Vår oppgave er å få næringslivet til å vokse med. Nr

Transkript

1 Petroleumsindustrien vokser i nord Vår oppgave er å få næringslivet til å vokse med NæringsRapport Nr år Nord Norges næringsblad ISSN Foto: Gunnar Sætra Norske StatoilHydro står klar til å investere i Russland og Shtokman. Det starter ikke langt fra den norske grensen, i denne falleferdige byen, Teriberka, der gassen fra Shtokman er ment å føres i land. Men hvor lenge varer idyllen mellom russiske Gazprom og de utenlandske partnerne? StatoilHydro levnes ikke store sjanser i det russiske rettssystemet om en konflikt skulle oppstå. Både miljø- og petroleumslovgivning befinner seg i et villniss av lover og forskrifter som bare Gazprom har forutsetning for å vinne fram i. 4 og 5

2 2 PÅ DEN ANNEN SIDE Regnskapsføreren slurvet selskapet gikk konkurs Under bokettersyn fra Troms Fylkesskatte - kontor i 2006 ble det funnet omfattende feilrapportering og innbetaling av merverdiavgift i Krysspress AS. Selskapet skyldte på regnskapsføreren og klarte aldri å betale baksmellen på en halv million de fikk i merverdiavgift-regnskapet. Tvert om innrømte de tilsvarende feilrapportering for tre nye år og manglende innbetaling til skattemyndighetene økte fra til over 2,5 millioner kroner. Dette fremgår av den midler - tidige innberetningen som bostyrer, advokat Bjørn Aug. Krane har sendt over til Skifteretten. Her kommer det frem at det så langt er meldt inn krav på til sammen 3,7 millioner kroner i boet. I tillegg kommer lønnskrav fra de ansatte som blir dekket av lønnsgarantifondet. Kemneren i Tromsø hadde ikke tatt seg bryet med å legge inn sine krav. For kreditors regning Etter skattekravene fortsatte ledelsen driften av selskapet for kreditors regning. Egenkapitalen var ikke bare tapt, men negativ med mange millioner. Selskapet holdt seg med kunstig åndedrett med fordringer til et annet selskap de eide, Krysspress Magasin AS. Heller ikke dette selskapet var solvent. Krysspress AS påstår overfor bostyreren at de har vurdert søksmål mot regnskapsføreren, som for øvrig er daglig leders egen bror, og aksjonær i selskapet. Nå ligger spørsmålet om søksmål på bostyrerens bord, men etter det Nærings - rapport forstår vil han overlate det spørsmålet til Skatte - myndighetene. Etter to år for kreditors regning var det slutt. Før ledelsen kom så langt at de fikk meldt oppbud ble de begjært konkurs. Ikke av Skattefogden, men NR1 Trykk AS i Tromsø. Vi har levert utstyr og tjenester til prosjekter i Troms og Finnmark, og til Snøhvit på Melkøya. Kontakt oss for behovsløsninger og tilbud. TOTALLEVRANDØR INN ENERGILØSNINGER ***VVS***ENERGI***KLIMA***SERVICE*** Postboks 43, 9615 Hammerfest Tlf: Faks: E-post: post@energinord.no - Regnskapsføreren slurvet: Det er meldt inn krav på tilsammen 3,7 millioner kroner i boet etter konkursen i Krysspress AS i Tromsø. På bildet konkursadvokat Bjørn August Krane. Foto: Lars Åke Andersen Offentlige og private kunder Krysspress har hatt sine oppdrag fra offentlige og private kunder. Blant annet lagde de magasiner til Tromsø Kommune, Universitets sykehuset Nord-Norge, Coop Nord, Næringsforeningen i Tromsø - Antennemaster for Bredbånd! Brødr. Berntsen AS har i flere år levert antenne-master til Telenor som er oppført over hele landet. I tillegg er denne type mast også solgt til bl.a Esat Digipfone i Irland. I den senere tid har masten også vært anvendt til noen av landets bredbånd - operatører. På Vestlandet er den benyttet som lys kasterbærere på mindre idrettsplasser. Masten er enkel å montere og kan dimensjoneres etter belastning og høyde. Høyde fra 6 til 30m. Det finnes tilgjengelig et godt underlag som er nødvendig i planlegging og anleggsfasen. For mer informasjon kontakt Brødrene Berntsen AS på telefon eller E-post: epost@bberntsen.no eller se regionen og Nordnorsk Leder - utvikling. Selskapet var ster kt fremme i media for noen år siden. Da var det på grunn av at de fikk betydelige kommunale oppdr ag uten anbud, samtidig som var aor dfører Br itt Ilguth var medeier i selskapet. Betydelige krav Blant de største kreditorene finner vi Skatteetatens momskrav på drøyt 2,1 millioner kroner, Nr1 Trykk, Tromsø med ,- kr, DnB Nor finans med ,- kroner, Sparebanken Nord-Norge med ,- kr og Mack Bryggeri med flere krav som til sammen beløper seg til over kroner. I tillegg en rekke mindre krav som til sammen utgjør 3,7 millioner kroner. Krysspress konkurs leve Krysspress Da ledelsen i Krysspress kjente konkurs-spøkelset puste dem i nakken hentet de inn rådgivere. Her fikk de råd om å kjøpe ut alle rettigheter og avtaler før konkur s og så melde oppbud. Der med kvittet man seg med brysomme kreditorer og all gjeld. I mellomtiden startet fire av de ansatte det nye selskapet Pegasus Publisering med samme formål som Krysspress AS. I dag er Krysspress sine gamle nettsider oppe og går og Krysspress er blitt et merkenavn eid av Pegasus Publisering. På eiersiden i det nye selskapet, Pegasus Publisering AS er nestleder i styret for Krysspress AS, Marit Alvig Espenes og Oddny J Johnsen, samboer til styreleder og daglig leder Skjalg Andreassen i Krysspress. Pegasus Publisering har nylig utvidet aksjekapitalen og gjort styreendringer. Inn i det nye styret har Skjalg Andreassen kommet. Det er uklart om han også har kommet inn på eiersiden i det nye selskapet. Etter konkursen har Pegasus Publisering kjøpt alt av inventar etter Krysspress og fortsetter driften i de samme lokaler med de samme kunder som de konkursrammede selskapene hadde. 2 - NæringsRapport Nr

3 LEDER 3 Politikerne feiltolker Siden 2006 har Næringsrapport gitt ut to temautgaver av bladet årlig - hvor vi har fokusert spesielt på nordområdesatsingen. Vi har skildret hva flere av næringsaktørene i landsdelen foretar seg, i forhold til denne satsingen. Vi har vist hvordan oljeog gassutvinning nå også foretas og forberedes i stor skala i nord; både på norsk og russisk side. Vi har også vist hvordan mange nordnorske bedrifter inngår i samarbeid med russisk næringsliv. Med andre ord - vi har beskrevet en hel del av det veldig mye spennende som skjer, ut fra næringslivets ståsted. Nordnorsk næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Vi har også ved flere anledninger vist at det byr på betydelige utfordringer for mindre bedrifter - å skulle kunne trekke veksler på det som skjer i nordområdene. Ut fra dette har vi beskrevet flere eksempler på godt samarbeid bedrifter imellom. Samarbeid gir styrke. Kombinert med kompetanseheving; ut fra de nye krav som stilles; ikke minst når det gjelder miljø og sikkerhet, og god nordnorsk teft for utfordringer, har vi også vist hvor sterkt nordnorsk næringsliv kan hevde seg. Nordområde sats - ingen er slett ikke; som Johan Petter Barliundhaug korrekt påpeker i et intervju i denne utgaven av Nærings rapport, "distriktspolitikk". Nordom - råde satsingen sørger for at Nord-Norge inntar en ledende rolle innen ei nasjonal og internasjonal satsing i nordområdene. DET ER I NORD DET SKJER: Regjeringens Nordområdesatsing forplikter. I Nord Norge er det av største betydning at vi samarbeider for vekst og utvikling. Det gjelder i vesentlig grad for politikerne i nord også. På bildet Johan Petter Barlindhaug. Foto: Leiv Berg Den unike entreprenørbransjen i Alta viste kansje dette aller best, i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Altså - næringslivet i nord har vist at det har vilje og evne til å posisjonere seg. Dette er ei satsing som innebærer en helt ny æra for den nordnorske landsdelen. Og det er ei satsing med et stort, internasjonalt perspektiv. Nordområdesatsingen er slett ikke; som Johan Petter Barliundhaug korrekt påpeker i et intervju i denne utgaven av Næringsrapport, "distriktspolitikk". Nordområdesatsingen sørger for at Nord- Norge inntar en ledende rolle innen ei nasjonal og internasjonal satsing i nordområdene. Dette understrekes da også sterkt i dokumentet "Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i regjeringens nordområdestategi", som ble lagt fram i mars i år. Den nye nordområdesatsingen innebærer en stor mulighet - men den forplikter også. Johan Petter Barlindhaug; som hele tiden selv har vært en pådriver og en viktig næringslivsaktør i nordområdesatsingen, mener at økt samarbeid mellom næringsliv og kompetansemiljøer i de største byene i Nord-Norge vil være den beste garantisten for ei reell nordområdesatsing. Barlindhaug uttrykker skuffelse over det nordnorske politikere har foretatt seg, i forhold til nordområdesatsingen. Og - det er rent påfallende hvor lite engasjementet har vært blant nordnorske politikere, både lokalt og regionalt, så langt. Mens man både innen store deler av næringslivet og innen universitetsog høgskolemiljøer i nord har vært "på hugget" i forhold til nordområdesatsingen, har det fra politisk hold i nord vært prestert en merkelig tafatthet, ja en nærmest rein fraværenhet av initiativ og kreativitet, ut fra et nordområdeperspektiv. Barlindhaug mener at fylkespolitikere i nord fortsetter å ri sine interne politiske kjepphester, slik de har hatt for vane å gjøre. Men kiv og krangel fylkene imellom vil bare virke ødeleggende for landsdelen som helhet. Sett i forhold til vår store nabo i øst, og i forhold til store næringslivsaktører sørfra; som nå ser hvilke nye muligheter som åpner seg i nord, er konstruktivt samarbeid mellom aktører i Nord-Norge eneste vei å gå for å vinne fram. Dette har man forstått innen næringslivet og innen viktige kompetansemiljøer i nord. Nå er det på høy tid at også nordnorske politikere forstår det samme. Det bør snarest tas et initiativ for å samle nordnorske politikere - for å få utformet en felles nordnorsk startegi for å møte utfordringer nordområdesatsingen innebærer. Til nå har slike politiske initiativ for samling og samarbeid vært skuffende fraværende. Ordførere i de største byene i landsdelen bør ta initiativet til ei slik samling. Og når politikerne bestemmer seg for å gjøre noe sånt, bør de lytte nøye til de viktige erfaringer man til nå har høstet innen næringslivet og i kompetansemiljøene i landsdelen. Noe sånt kan bidra til å legge viktige fundamenter for en felles framtidig nordnorsk strategi - som vil kunne styrke landsdelens posisjon som helhet, innen det som nå er ei sterk nasjonal og internasjonal satsing i nord. INNHOLD NR : Regnskapsføreren slurvet - selskapet gikk konkurs...2 Russisk lovverk blir utfordring for StatoilHydro...4/5 «Geriljakrig» mot oljesøl Proaktiv for Finnmark Rambøll fester grepet i nord V & M-samling på Helgeland Vil ha fast fisker-beredskap Oljeveteran fra Senja Helgelandsbase i fint driv Suging som beredskap Ser offshore Teknikk for bedre drift Volumene øker Vikler mot oljeoppdrag Den russiske utfordringen Vil ha vekst, ikke vern Skal vokse videre i Harstad Styrk jernbanen mot øst Nøktern grevling driver for milliarder /27 Ikke helt enkelt Men hvem får regningen? Liv på bryggenet «Traff» markedet Havna gir oss styrke Politikerne blander kortene Troms kraft satser stort og bredt Enormt potensial for vindkraft i NN Nordkraft har krevende planer Helgelands Kraft har nettproblemer Må SKS nøye seg med vannkraft? Vanskelig år for Nord-Troms Kraftlag Billigere å brenne i tromsø Ny æra for Alta Lufthavn /43/44 Sundet blir renere /47 Settefisk av optimal kvalitet Åpne Lofoten og Vesterålen, men sett krav til utvikling i nord /51 Invanor /53/54/55 NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : post@nrapp.no Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Erling Antonsen, erling@nrapp.no, Dag Danielsen dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen, geir@nrapp.no, Arne Eriksen, arneriks@gmail.com Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Nr1 Trykk Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 RUSSLAND Fersk studie ved Universitetet i Tromsø avslører: Russisk lovverk blir utfordring for Statoil Hydro Problemene Telenor har stått overfor i Russland kan fortone seg som begrenset sammenlignet med det StatoilHydro kan oppleve med sine investeringer i Russland. De må forholde seg til strengere utslippskrav enn man har i Norge, en uoversiktlig lovgivning som dels er under modernisering, dels er overdratt fra det tidligere Sovjetunionen og ikke minst dels henger i løse lufta! Da oljeselskapet Shell for tre år siden ble tvunget til å gi fra seg kontrollen over Sakhalin 2 til den russiske gass-kjempen Gazprom brukte Kreml miljølovgivningen som våpen. Russisk lovgivning i de nordlige havområder levner ikke StatoilHydro en sjanse til å vinne fram! Russisk miljølovgivning er svært dynamisk. Det betyr i klartekst at den er under stadig endring og lite forutsigbar. Dette går fram av en fersk studie som er gjort i form av en mastergradsoppgave ved Universitetet i Tromsø. Studien er den eneste kjente, offentlige sammenligning av miljøaspektet i norsk og russisk rett når det gjelder petroleumsvir k- somhet. Henviser til ikke-eksisterende bestemmelser Det forekommer også overlapping og uoverensstemmelser ved regulering av ett og samme spørsmål i to eller flere lover samtidig. Det hender at enkelte sentrale miljøparagrafer henviser til bestemmelser i annen lovgivning som simpelthen ikke eksisterer, skriver juristen Larissa Ovesen i studien. Hun poengterer at det i motsetning til norsk rett, ikke eksisterer petroleumsrett i det r ussiske rettssystemet. Heller ikke eksisterer det er klar miljøpolitikk for den russiske delen av den arktiske kontinentalsokkelen. 70 lover og 4000 forskrifter I stedet må man innen miljøvern Foto: Gunnar Sætra MØTER KJENNING I TERIBERKA: Når norske oljearbeidere kommer til Teriberka kjenner de ikke bare gufset fra fortida, de møter også en gammel kjenning. I den falleferdige byen er det nemlig Valerij Jantsev som er ordfører. Den tidligere kapteinen på tråleren Elektron. forholde seg til mer enn 70 føderale lover, 4000 forskrifter og annet underordnet regelverk. Rettsreguler ing av den r ussiske olje- og gassektor en består av nær 60 føder ale lover og for - skrifter, samt annet underordnet regelver k. Ved forurensing til luft eller vann fra petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen må aktørene i første omgang forholde seg til følgende lover; lov om vern av ytre miljø, lov om vern av atmosfæreluft, vannkodeks, lov om kontinentalsokkel, lov om fiske og bevaring av havressurser, lov om avfall, lov om territorialfarvann og tilstøtende sone og lov om den økonomiske sone. I tillegg kommer flere forskrifter og andre underordnede rettsakter. Russiske lover strengere Studien viser at det er stor forskjell på Norge og Russland både når det gjelder lovgivning, forvaltning og ikke minst miljøkontroll. Den russiske miljøvernreguleringen er mye strengere enn den norske, noe Ovesen mener kan virke mot sin hensikt. Rettsreguler ing av miljøspør smål bør være realistisk, fornuftig og balansert, slik at det vil være teknisk og økonomisk mulig for selskaper å over holde den, skr iver hun i studien. Manglende kontroll Hun kommenterer også kontrollsystemene, selv om dette temaet ligger noe utenfor oppgavens tema; Det er på det rene at selv verdens strengeste regelverk ikke har noen hensikt hvis ikke kontrollsystemene fungerer som de skal skriver hun og sikter her til egen erfaring under 4 - NæringsRapport Nr

5 RUSSLAND 5 arbeidet med studien som viser forskjell på teori og praksis i det russiske system for miljøkontroll. Miljøkontrollen fungerer ikke som den skal, tross at lov om vern av ytre miljø har et helt kapittel som regulerer miljøkontroll. Dessuten tr enger det nasjonale systemet for miljøovervåking, i følge russiske økologer, en ser iøs r evisjon. Nullutslipp til sjø Utgangspunktet er likt, forurensing av det ytre miljø er forbudt i begge land, men reguleringen av petroleumsvirksomhet på norsk og russisk sokkel er ulik. I russisk rett stilles det generelt sett strengere krav til forurensing fra petroleumsvirksomhet, spesielt til sjø. Det er i realiteten et nærmest forbud mot utslipp fra petroleumsvirksomhet til vann, uansett om det er snakk om for eksempel borekaks, oljeholdig vann eller kjemikalier. Det eneste som etter det russiske regelverket kan tillates å slippes ut til sjø er renset spillvann. Det er i teorien nullutslipp til sjø. Problemet er som vanlig et gap mellom teori og praksis i håndtering av miljøforhold i russisk rett heter det i rapporten. Videre skrives det at injeksjon fra offshoreinnretninger kan i Russland kun tillates i ekstreme tilfeller, og er i likhet med norsk rett underlagt kravet om særskilt tillatelse. I tillegg kreves det i russisk rett utførelse av en egen miljøekspertevaluering i forbindelse med søknad om slik tillatelse. Ingen regulering av CO₂-utslipp Når det gjelder regulering av CO₂utslipp fra petroleumsvirksomhet er de norske kravene strengere enn de russiske. Russland har ikke særskilt regulering for utslipp av CO₂. Manglende russisk helhetsvurdering Når det gjelder søknader om tillatelser til utslipp er forskjellen mellom Norge og Russland påtakelig. I Norge har man et integrert system for forurensingsbegrensning med en og samme tillatelse til samtlige typer utslipp, utstedt av en og samme myndighet. I russisk miljøregelverk kreves separate tillatelser som utstedes av ulike myndigheter. Det r ussiske system for ulike tillatelser, godkjennelser og vedtak er spr edt mellom for - skjellige organer, noe som umulig kan sikre en noenlunde helhetsvur der ing av den samlede miljøpåvirkning fra petroleumsvir ksomhet. Arven fra Sovjetunionen I den senere tid har man i det russiske systemet forsøkt å modernisere forskriftsverket. Resultatet har blitt ufullstendige systemer som henviser til normer for utslipp som ennå ikke er utarbeidet og dermed ikke eksisterer. I stedet må man forholde seg til normer som ble utarbeidet av helsemyndighetene i det tidligere Sovjetunionen, normer som blant annet ikke er justert i forhold til arktiske klimafor hold. Til sammenligning følger norske operatører forurensingsnormer fra HMS-forskriftene, EU-regelverket og OSPAR. Disse er klart og tydelig formulert, noe som gjør det enkelt for operatørene å følge dem. Shell knust av russisk miljø-lovverk Oljeselskapet Shell har fått smake russernes maktarroganse. Med trusler om å sette selskapet under etterforskning for nettopp miljøkriminalitet klarte Gazprom å tilrive seg kontrollen av selskapet. Shell skulle ha gjort seg skyldig i blant annet omfattende ulovlig trefelling på Sakhalin-øya. I studien av det russiske lovverket som er gjennomført av juristen Larissa Ovesen finner hun ingen lover som gir rett til å behandle utenlandske aktører ulikt fra russiske. Men i praksis er det motsatt, mener hun og viser til Sakhalin 2. Sjenerøs avtale Russland inngikk på 90-tallet flere sjenerøse avtaler med vestlige oljeselskaper fordi landet selv manglet ressursene til å utvikle store energiprosjekter. Shell inngikk en produksjonsdelingsavtale som innebar at Shell og de andre utenlandske partnerne skulle tjene inn utgiftene ved utbyggingen før overskuddet måtte deles med den russiske staten. Denne avtalen ble dårligere for russerne da Shell plutselig annonserte at utbyggingen av feltet ville bli dobbelt så dyrt som først antatt. Kostnadssprekk tente Kreml Fra en opprinnelig budsjettramme på 10 milliarder dollar, skulle utbyggingen plutselig koste 20 milliarder dollar. Den voldsomme kostnadssprekken innebar at den russiske staten måtte vente lenger før inntektsstrømmen kom. Gazprom byttet først til seg 25 prosent av Sakhalin 2-prosjektet, før kostnadssprekken. Dermed brøt konflikten for alvor ut fordi Gazprom mente at kostnadsoverskridelsene gjorde Gazproms andel langt mindre verdt enn tidligere. Kremls mente avtalen måtte reforhandles med Shell slik at Gazprom fikk bedre betingelser. De truet med å innlede etterforskning av Shell som man mente skulle ha gjort seg skyldig i miljøkriminalitet på Sakhalin-øya. Ga Gazprom kontrollen Saken fikk sin ende ved at Shell solgte seg ned overfor Gazprom, slik at den russiske gasskjempen satt med 50 prosent pluss en aksje, og dermed hadde full kontroll. Shell fikk fortsette som aktør på anlegget. Hvorfor være stor, når man gjør lykke selv som liten... Bruk vår kompetanse til din fordel Fiberanlegg - Prosjektering - Bygging - Drift Kraft fra vann og bioenergi Serviceinnstilt ideologi Sikker strømforsyning Vi er til for våre kunder Larissa Ovesen har bakgrunn som ingeniør fra Russland, og har i mange år arbeidet både for russisk og norsk næringsliv. De siste årene har hun tatt juridisk embetseksamen ved Universitetet i Tromsø. Som sin Masteroppgave har hun gjort en omfattende studie av lovgivningen ved olje- og gassvirksomhet i de nordlige havområdene. I studien tar hun spesielt for seg miljørettslige aspekter og problemstillinger i reguleringen av petroleumsvirksomhet i norsk og russisk rett. Hun sammenligner også både forvaltningen, lovgivningen og håndheving av reguleringene. Professor dr. juris Ulf Hammer ved Institutt for Sjørett, Universitetet i Oslo har vært veileder i arbeidet med studien. Dragefossen Kraftanlegg AS Adr. Osvegen 6 Postboks Rognan Tlf Fax e-post.firmapost@dragefossen.no NæringsRapport Nr

6 6 OLJEVERNBEREDSKAP NOFI Tromsø satser stadig sterkere på oljevernberedskapsutstyr: «Geriljakrig» mot oljesøl -Vi har arbeidet i rundt 15 år med å utvikle vårt spesielle Bustersystem for oppsamling av oljesøl, og etter å ha solgt systemet vårt over hele verden i en årrekke, fatter nå også norske aktører innen oljevernberedskap større interesse for systemet som gjør at vi kan drive en form for geriljakrig mot oljesøl. På sikt mener vi at vår spesielle teknikk kan ha meget stort salgspotensiale. Dette sier avdelingsleder for olje og gass ved NOFI Tromsø AS, Olav Småbakk.Utvikling av lenser og annet utstyr som benyttes innen oljevernberedskap har blitt til en stadig viktigere del av den samlede aktiviteten ved NOFI Tromsø AS. Olav Småbakk regner med at salg av slikt utstyr vil utgjøre rundt 35 prosent av bedriftens samlede omsetning inneværende år. NOFI Tromsø AS omsatte i fjor for vel 71 millioner kroner, mot 65,18 millioner kroner i Årsresultatet ble 2,4 millioner kroner. EK står i 11,8. Nofi Tromsø AS inngår i konsernet Nofi Eiendom Tromsø AS. Her er EK 28,2 millioner kroner og aksjekapital 15,2 millioner kroner Buster-systemet Tromsø-bedriften har i en årrekke levert oljevernutstyr rundt om i hele verden hvor det drives med oljeutvinning og oljefrakt. Internasjonalt er det spesielt det selvutviklede Buster-systemet for oljeoppsamling som har slått an. I enkelthet går systemet ut på at vi kan slepe en oljelense i langt større hastighet, at vi kan bruke mindre båter til slep, og at vi kan være langt mer fleksible i arbeidet med å få bukt med oljesøl, sier Småbakk. Geriljakrig Han forklarer at det vanlige er at to båter sleper en oljelense imellom seg, slik at lensen antar bueform bak båtene. Med konvensjonelle lenser viser det seg at oljen går ned i havet når slepehastigheten blir høyer e enn 0,7-0,8 knop. Med vår metode lar det seg gjøre å slepe med en hastighet opp til 5 knop, før oljen går under lensen og ned i havet. Vår metode gjør at det også kan brukes mindre båter og at man kan gjøre arbeidet mer fleksibelt. Det dreier seg på en måte om å kunne føre en geriljakrig mot oljesøl. Vi utvikler stadig vår teknikk videre, og har blant annet kommet fram til en løsning der det kun trengs en båt, i tillegg til en såkallt Boom Vane (Oter), for å trekke lensen på en effektiv måte, sier Småbakk. Økt aktivitet i nord Han opplyser at seks-sju ingeniører ved NOFI Tromsø AS arbeider med å utvikle stadig bedre oljevernprodukter. Det er nå bestemt at Goliatfeltet skal bygges ut, og det er helt tydelig at deler av oljeindustrien nå beveger seg nordover. Med økt aktivitet i nord; også når det gjelder frakt av olje langs kysten, akter vi å inngå som en viktig aktør på beredskapssiden. Vi merker nå at også norske aktører som er inne i oljevernberedskap fatter stadig større interesse for våre løsninger, sier Småbakk. UTVIKLER OLJEVERNBEREDSKAP: Bildet viser en av Buster-løsningene for oppsamling av oljesøl som NOFI Tromsø AS har utviklet. Kun en båt trengs for å dra lensen, og i tillegg benyttes en såkallt Boom Vane (Oter). Innfelt avdelingsleder for olje og gass ved NOFI Tromsø AS, Olav Småbakk. Nordkapplensen NOFI Tromsø har brukt rundt to år på å utvikle den spesielle Nordkapplensen ; ei oljelense som er spesialtilpasset for den oljeomlastingen som skjer i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune. Det viste seg at det var et problem med bruk av konvensjonelle lenser, da man skulle legge disse rundt skip som deltar i oljeomlasting. Lensene gnog mot skutesidene, og det gikk lett hull på dem. Vår spesielle lense har forsterkninger av armert, kraftig duk som gjør at de tåler belastningene langt bedr e. Nordkapplensen utprøves nå i praksis av selskapet MAPO, som har beredskap ved oljeomlasting på Sarnesfjorden. Utprøvning skal foregå fram til høsten, men rapportene hittil er svært positive, sier Olav Småbakk. Geir Johansen Nofi Tromsø AS Mot slutten av 1970-tallet gikk flere produsenter av fiskeredskaper og -utstyr her i landet sammen om å danne ett felles selskap. NOFI AS ble ut fra dette etablert i Bergen i 1978, og selskapet fikk også flere avdelinger i Nord-Norge. På begynnelsen av 1980-tallet ble det sterk reduksjon av loddefisket i Barentshavet, og notproduksjonen falt dermed drastisk. Det var en vikig grunn til at NOFI AS gikk konkurs i Ved avdelingen i Tromsø valgte de ansatte, anført av Trond Rørtveit, å kjøpe opp bedriften og videreføre den under navnet NOFI Tromsø AS. Tromsø-avdelingen fikk også rettighetene til å produsere oljelenser og annet utstyr til oljevernberedskap, og slik produksjon kom igang umiddelbart ved nye NOFI Tromsø AS. Siden har produksjon av lenser og annet utstyr for oljevernberedskap blitt til en viktig del av den samlede produksjonen ved bedriften. Martin Davidsen, som i dag er leder for NOFI Tromsøs fiskeriavdeling, og Herleif Buschmann har vært ansatt siden starten i 1982, og de arbeider fortsatt i bedriften. Trond Rørtveit og hans familie eier 40 prosent av aksjene i NOFI Tromsø AS, gjennom selskapet Rørtveit Holding AS. Ellers er aksjene fordelt på fem ansatte i bedriften. Daglig leder for NOFI Tromsø AS er Trond Rørtveits sønn, Torgrim Rørtveit. 6 - NæringsRapport Nr

7 INKUBATOR NORD 7 Origo investerer i framtidsrettet næringsliv: Proaktiv for Finnmark -I Origo Nord er vi atskillig mer opptatt av - direkte involvering i nordnorsk næringsliv enn å argumentere for de så ofte omtalte ringvirkninger. Gjennom å arbeide for konstruktive samarbeidsløsninger mellom viktige miljøer i landsdelen som helhet, vil vi være med på å gjøre Nord-Norge til en av de mest fremgangsrike og innovative regioner i Nord-Norge; og etter hvert også i Europa. Dette sier administrerende direktør i Origo Nord AS, Harald Karlstrøm. Fra kontorlokalene sine i tredje etasje i Kunnskapsparken i sentrum av Alta har Karlstrøm god utsikt. Alta er et sted i fin vekst. Nor dlysbyen har ei ung befolkning, og under søkelser viser at Alta er Finnmar ks mest attr aktive sted for bosetting. Det lar seg gjøre å finne fagfolk innen vidt forskjellige fagområder her; noe som det nordnorske oljeselskapet Nor th Energy har vist i pr aksis, påpeker Kar lstr øm. North Energy Han var en av pådriverne for å få etablert det nordnorske oljeselskapet. I utgangspunktet kunne jo det virke ganske så umulig; å skulle kunne skaffe både dyktige fagfolk og nødvendig kapital for å få etablert et eget oljeselskap lokalisert til Alta. Men sammen med det Bodø/Tromsø-baserte såkornfondet KapNord Fond AS og Johan Petter Barlindhaug, klarte vi å skape en bred nordnorsk allianse som i dag utgjør ryggraden i North Energy. Vi skaffet til veie 150 millioner kroner fra nordnorske investorer, og vi fikk etablert et selskap hvor viktige miljøer i landsdelen bidr ar med sin kompetanse og sine nettver k, sier Karlstrøm. Origo Nord Selskapet Kunnskapsparken Nord AS i Alta ble etablert i januar 2001, med Jan S. Dølør som innleid daglig leder i deltidsstilling og med Harald Karlstrøm som første og eneste ansatte da han tiltrådte i juni Siden skiftet selskapet navn til Origo Nord AS, og i dag består selskapet av et arbeidsfellesskap med 13 ansatte. Origo arbeider med innovasjonsprosjekter som under bygger selskapets hovedmål om nyskapning og industr i- ell vekst i den nordnorske regionen. Det fokuseres på direkte invester inger i bedr ifter, samt for tilr ettelegging for innovasjon gjennom ar r angement, prosjekter og programmer. Vi investerer engasjement, kunnskap og kapital i bedrifter vi mener kan vokse og gjøre suksess, sier Karlstrøm. I 2006 ble Alta Utviklingsselskap FRAMTIDSRETTET NÆRINGSLIV: Administrerende direktør for Origo Nord AS i Alta, Harald Karlstrøm, understreker at hele landsdelen er arena for selskapet. -Nordområdesatsingen åpner for helt nye muligheter for nordnorsk næringsliv. Men det er av største viktighet at vi selv aktivt påvirker denne utviklingen, sier Karlstrøm. (ALUT) fusjonert inn i Origo Nord, og Per Buvik, som i flere år var leder for ALUT, er i dag ansatt som seniorrådgiver i Origo. Origo Kapital Karlstrøm er også leder for investeringsselskapet Origo Kapital As som drives av Origo Nord gjennom en managementavtale. I dette selskapet har eierne Alta Kraftlag og Repvåg Kraftlag gått inn med til sammen 78 millioner kroner. Sammen med Finnmark fylkeskommune etablerte Origo Kapital høsten 2005 et eget investeringsselskap, Origo Kultur AS, som retter seg mot investeringer i kulturprosjekter i Finnmark. Aksjer Origo Kapital AS er en av de tre største eierne i oljeselskapet North Energy, med 14 prosent av aksjene. Oljeselskapet ledes for øvrig av Harald Karlstrøms bror, Erik Karlstrøm. Forskning er et prioritert område for selskapet, og i 2007 gikk man inn som største aksjonær i Northern Research Institute i Alta. Man anser også næringshagene for å være viktige arenaer for vekst og utvikling, og Origo Nord er største aksjonær i Nordkapp Næringshage og tredje største aksjonær i Hammerfest Næringshage. Man har også betydelige aksjeposter i KapNord Fond AS og i Norinnova Invest AS i Tromsø. Maritim aktivitet -Engasjement i maritim aktivitet blir til et viktig satsingsområde for oss. Oljefrakt fra Russland nedover langs den nordnorske kysten kommer til å øke i meget stort omfang i årene som kommer, og det samme forventer vi skal skje med offshoreaktiviteten, påpeker Harald Karlstrøm. Or igo Kapital har investert i i suppylbåtrederiet Nor Spir it AS, som dr iver supplybåten Ocean Spirit, sammen med Tord Kolstad fra Bodø og en del andr e nor dnor ske investor er. Origo Kapital er også største aksjonær i oljevernberedskapsselskapet MAPO i Honningsvåg; et selskap som er spesialisert på beredskap i for bindelse med shipto-ship oljeomlastinger, og som dr iver denne vir ksomheten i Sarnesfjorden ved Honningsvåg. Leverandørindustri -Engasjement i leverandørindustrien for olje og gass er selvsagt viktig for oss og også i dette henseende er samarbeid særs viktig. Vi har mange bedrifter i landsdelen som kan inngå som gode leverandører. Jeg er ikke i tvil om at vi her i nord, gjennom godt samarbeid, skal kunne skape bedriftsklynger som vil kunne oppnå større vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter for oljeselskapene. Å oppfordre til samarbeid og konkr et å vise at samar beid mellom miljøer i hele landsdelen bærer åpenbart gode frukter - er viktig for oss, fr amholder Karlstrøm. Finnmarkskonferansen Sammen med Alta Kraftlag og Ishavskraft eier og arrangerer Origo den årlige store næringskonferansen i Alta, Finnmarkskonferansen. Denne konferansen skal synliggjøre innovasjons- og næringsaktørene i regionen og fokusere på mulighetene for verdiskapning og utvikling. Nordområdesatsingen åpner for helt nye muligheter for nordnorsk næringsliv. Men det er av største viktighet at vi selv aktivt påvirker denne utviklingen. I Or igo Nord er vi atskillig mer opptatt av - direkte involvering i nordnor sk nær ingsliv enn i de så ofte omtalte ringvirkninger; som er et langt mer passivt begrep, sier Harald Karlstrøm. Alta Kraftlag AL er største aksjonær i Origo Nord AS, med 37 prosent av aksjene. Norinnova AS har 21 prosent av aksjene, mens Alta kommune har 15 prosent. Repvåg Kraftlag AL har åtte prosent av aksjene. De øvrige aksjene er fordelt i mindre poster. Origo Nord AS hadde ei omsetning på 14,7 millioner kroner i 2008, og et årsunderskudd på kroner. Selskapet sto oppført med en egenkapital på 9,85 millioner kroner ved utgangen av fjoråret. Origo Kapital eies av Alta Kraftlag AL med 69 % og Repvåg Kraftlag AL med 31 %. Origo Kapitals beste investering så langt var i Volden Group As, som i ettertid er blitt til Grieg Seafood ASA, børsnotert Geir Johansen NæringsRapport Nr

8 8 INGENIØRSELSKAPET Tung aktør etter mange oppkjøp: Rambøll fester grepet i nord Vi har ambisjoner om å ta en ledende rolle i utvikling av nordområdene. Det sier Lise Mette Heggheim som er regionleder i Rambøll Nord. Rambøll har det siste tiåret bygget seg kraftig opp i Nord-Norge gjennom systematiske oppkjøp av kompetansebedrifter. Sist ut var Geo Finnmark AS i Alta. For Rambøll-gruppen er nordområdene et prioritert satsingsfelt. Oppkjøpet av 70 prosent av aksjene i Storvik & Co for noen år siden ga Rambøll en korridor inn til Nordvest- Russland. Selskapet utgjør Region Barents sammen med avdelingene i Murmansk, Arkhangelsk og Syktyvkar i Russland. Kompetanse og tradisjoner Rambøll i nord startet med oppkjøpet av selskapet Paulsen RI i Alta. Siden har det fortsatt med oppkjøp og kompetanseoppbygging. Vi har ikke bare bred kompetanse, men også lange tradisjoner i områdene vi er etablert. Når vi i tillegg kan nyttiggjøre oss den solide globale kompetansen som Rambøll innehar, så framstår vi som en sterk og tydelig aktør innen nordområdesatsingen, sier Lise Mette Heggheim. Lise Mette Heggheim overtok hun som daglig leder i 2004, men har arbeidet i selskapet siden hun begynte som ferievikar i Region Nord som hun også leder har kontorer i Narvik, Tromsø, Vadsø og Kirkenes i tillegg til i Alta. Til sammen har Rambøll 45 ansatte ved de ulike avdelingene i Nord-Norge. REGIONDIREKTØR FOR NORD- NORGE: Lise Mette Heggheim er regiondirektør for Region Nord av Rambøll-Gruppen. Hun vil markere selskapet sterkt innen nordområdesatsingen. Flyplass-kompetanse I forbindelse med den store flyplassutvidelsen i Alta har Rambøll hatt viktige prosjekteringsoppdrag. Og nettopp innen utvikling av flyplasser har Alta-kontoret opparbeidet seg en helt spesiell kompetanse: Ja, vi har hatt oppdrag ved de fleste av flyplassene her i landet, og er stolte over å kunne tilføre konsernet verdifull kompetanse her. Våre folk i Alta vært sentrale rådgivere for å utvikle kompetansen ved en tilsvarende avdeling i Trondheim. Det er jo veldig hyggelig at vi, som en liten avdeling ute i distriktet, kan tilføre organisasjonen denne kompetansen, påpeker Lise Mette Heggheim. Ny miljø-giv Hun merker klart den nye given som nordområdesatsingen innebærer. Det blir behov for oppr ustning av flyplasser, veier og havner, og en del slike prosjekter har alt kommet i gang. Dessuten må det utføres mye miljørettet arbeid; noe vi anser for å være en pr ior iter t oppgave. Mange havner trenger opprensking og renovering, og Rambøll er nå inne i slike oppdrag både i Hammerfest og Honningsvåg. Vi er også inne i flere prosjekter for rensing av kloakk. Mye av kloakknettet her i nord ble bygd like etter krigen, og det er nå behov for både renovering og opprustning av dette nettet, sier Lise Mette Heggheim. 8 - NæringsRapport Nr Flyplassikkerhet Et utviklingstrekk i tiden er at det stilles stadig strengere kr av til sikker hetsløsninger ikke minst ved flyplassene. Da handler det både om best mulig utforming av rullebaner, lys og andre sikker hetsinstallasjoner samt om etablering av solid infrastruktur. Vi har hatt slike oppdrag ved flere av flyplassene i landsdelen de siste årene og flere nye oppdrag er på gang. Det er helt tydelig at Avinor også satser sterkt på ny utvikling i nord, sier Lise Mette Heggheim. Geir Johansen

9 PARTNERSKAP OG SAMARBEID 9 For å oppnå større kontrakter: V & M-samling på Helgeland Åtte bedrifter i Helge - land har gått sammen om å stifte Helge land V & M AS (Vedlikehold og Modifikasjon), for å skape et sterkt flerfaglig fellesskap som kan oppnå viktige vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter ved kommende petroleumsutbygginger. Vi får atskillig større kraft når vi samler vår erfaring og kompetanse, sier Olav Botn. Botn, som til daglig arbeider i selskapet Sandnes - sjøen Engineering, har hatt hovedansvaret for å koordinere arbeidet med Helgeland V & M siden man ble enige om samarbeidet i Helgeland V & M er dannet som eget aksjeselskap, men arbeidet i selskapet drives fram som et prosjekt. Skarv-utbyggingen vil komme i gang i 2011, og operatør for det feltet, BP, har i den anledning oppfor dr et lokale bedrifter til å inngå i samarbeid fordi man ønsker at lokalt næringsliv i størst mulig grad skal bli leverandører av varer og tjenester til denne utbyggingen. I det hele tatt, så har BP vist en meget positiv holdning over for regionen, sier Olav Botn. Bedriftene Bedriftene som nå er med i Helgeland V & M er Slipen Meka - niske AS, Ruukki Construction Norge AS, Svetek AS, Minic Test & Inspeksjon AS, Sinus AS, Alsten Construction AS, Helgeland Hydraulikk AS og Sandnessjøen Engineering AS. Men vi vil også invitere andre bedrifter; både i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana og andre steder i regionen om å inngå i samarbeidet, sier Olav Botn. - Flerfaglighet Botn sier det er to viktige årsaker til at samarbeid er gunstig. For det første slipper hver bedrift å dr ive med administr asjon rettet mot oppdr ag for petroleumsindustr ien. Vi samler administr a- sjonsarbeidet i det nye selskapet. For det andre så står vi alle atskillig sterkere i konkurransen om å oppnå vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter når vi kan presentere fler faglighet. Alle bedrifter som er involvert har solid kompetanse og erfaring innen hver t sitt fagomr åde, påpeker Olav Botn. - Synlig og sterk aktør Han understreker at det her dreier seg om langsiktige strategier. Etter hvert vil det bli inngått flere større V & M-kontrakter i forbindelse med utbygginger som vil komme, og vi her på Helgeland vil vise at vi er konkurransedyktige SAMLET STYRKE: Olav Botn leder arbeidet i Helgeland V & M AS. Formålet med selskapet er å samle bedrifter på Helgeland med erfaring og kompetanse innen arbeid for petroleumsindustrien med sikte på å få større vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter. med hensyn til å oppnå slike kontrakter. Vi har bedrifter med dyktige fagfolk, og flere av bedriftene i regionen har lang erfaring med oppdrag for petroleumsindustrien. Vi akter altså å bli til en synlig og sterk aktør innen framtidig olje- og gassutvinning; både i nord og i sør, sier Olav Botn. Han sier at man bevisst også legger opp til konstant utvikling og kompetanseheving innen fellesskapet som nå har blitt til et eget selskap årsverk I et eget notat skriver Kjell Giæver i Petro Arctic nettopp om viktigheten av å satse på å få V & M- kontrakter. I notatet viser han til at seks installasjoner innen petroleumsindustri vil være i drift i Nord-Norge ved utgangen av 2017; to i Barentshavet og fire i Norskehavet Nord. Dette gir et helt nytt mulighetsvindu for nordnorsk leverandørindustri. I og med at Nor d-norge har flere ster ke industr imiljøer med lang er far ing fr a krevende nasjonale og internasjonale kunder, har landsdelen en unik mulighet til å få store r ingvir kninger av den voksende petr oleumsaktiviteten. Alle anleggene har behov for såkalte V & M-kontrakter. Det helt avgjørende for å skaffe varige næringsmessige ringvirkninger i regionen, er å bygge opp en sterk og stor leverandørindustri innen V & M, skriver Giæver blant annet. Han viser til at V & M - kontrakter ved de seks installa - sjonene i Nord-Norge vil utgjøre rundt 2000 årsverk hvert år framover. Geir Johansen I dag har vi to produksjonsenheter i Nord-Norge i drift. Norne-skipet (FPSO) som ligger rett vest for Sandnessjøen produserer olje og gass. Oljen blir lastet om til tankskip ut på feltet, og gassen blir fraktet i rørsystemet Åsgard transportert til Europa. Selve installasjonen ble satt i drift i Hammerfest LNG anlegg (Snøhvit) Anlegget produserer flytende gass (LNG) som blir transportert i skip til hele verden. Dette er verdens nordligste LNG anlegg, i drift fra StatoilHydro er operatør på Norne og Snøhvit. I tillegg til dette er flere produksjonsenheter under bygging/planlegging og vil fortløpende bli satt i drift på den nord-norske sokkelen. Skarv (FPSO) feltet ligger sørvest for Sandnessjøen hvor bygging pågår og forventes i drift fra Produksjon av olje og gas. Operatør er BP AS. Goliat (FPSO) feltet ligger nordvest for Hammerfest og forventes i drift fra Operatør er ENI Norge AS. Luva (FPSO) gassefeltet ligger nordvest for Sandnessjøen og forventes i drift fra 2017, utredning pågår. Luva vil fungere som HUB plattform for øvrige gassfunn i nærheten (Snefrid, Haklang) En slik utbyggingsløsning er også avhengig av en ny gassledning på havbunnen, knyttet direkte til Europa eller HUB anlegg på land. Operatør er StatoilHydro. Victoria (FPSO) feltet ligger sørvest for Sandnessjøen og forventes i drift fra 2017, utredninger pågår. Produksjon av gas. Operatør er Total Norge AS. For tiden ser Gassco på muligheten for felles transportløsninger for gass fra nye felt i Norskehavet Nord. Det er ikke ledig kapasitet i den eksisterende infrastrukturen til de fire lovende gassfeltene Onyx, Victoria, Marulk og Luva. Utbyggingsløsninger blir sannsynligvis valgt i Gro funnet er nettopp påvist. Feltet ligger sørvest for Skarv. Utredninger pågår. Produksjon av gas. Operatør er Shell. Kart og kilde: Petroarctic NæringsRapport Nr

10 10 FORBEREDER BEREDSKAP Samarbeid mellom North Energy og beredskapsmiljøet i Nordkapp: Vil ha fast fisker-beredskap Under begrepet Kjentmannsmodellen vil oljeselskapet North Energy AS; i samarbeid med beredskapsmiljøet i Honningsvåg, arbeide for å få et helhetlig og kontinuerlig opplegg hvor lokale fiskere inngår som en del av oljevernberedskapen. Å aktivt trekke inn lokale aktører på en slik måte er en viktig del av vårt selskaps samlede strategi, sier Lars Tveter, som er HMS-leder i North Energy. I forbindelse med boring på Nucula-feltet; 44 kilometer nordøst for Nordkapp, i 2007, ble Finnmarksmodellen innført. Den gikk ut på at man benytter lokale kystfiskere, og deres fartøyer, som en del av den samlede oljevernberedskapen. Da - værende havnefogd i Nordkapp kommune, Steinar Hansen, var en viktig drivkraft for innføringen av modellen. - Lokale kunnskaper -Fordelen med å kunne benytte lokale fiskere og deres far tøyer er at fiskerne har viktige lokalkunnskaper ; om vær og vindfor hold, klimatiske for hold, kystens spesielle utforming og annet. Dette er viktige kunnskaper for oljevern i kystnære omr åder. Da dreier det seg også om eventuelle utslipp fra skipstransport langs kysten; som vi anser at det vil være atskillig større risiko for enn utslipp fra oljeboring, sier Lars Tveter. - Supplement -Å benytte lokale fiskere og deres fartøyer kommer selvsagt som et supplement til den øvrige oljevernberedskapen, som NOFO har hovedansvaret for å tilrettelegge. SAMARBEID: Det nordnorske oljeselskapet North Energy inngår samarbeid med beredskapsmiljøet i Nordkapp kommune for å få til en helhetlig, kontinuerlig ordning hvor lokale fiskere og deres båter inngår i oljevernberedskapen. På bildet fra venstre HMS-leder Lars Tveter i North Energy, tidligere havnefogd i Nordkapp kommune, Steinar Hansen og Bjørn Kristoffersen fra Akvaplan-niva. Bruk av lokale fiskere i beredskap har sporadisk vært benyttet ved flere letebor inger, samt i form av øvelser og annen beredskapsoppbygging. Modellen har også vær t benyttet lenger sør, Kirkenes - et sted for utvikling blant annet utenfor Eger sund og Br ønnøysund, påpeker Tveter. Samarbeid i Honningsvåg -I North Energy mener vi imidlertid at det er viktig å få bruk av lokale fiskere inn i en mer helhetlig og kontinuerlig modell. Det er dette vi nå vil forsøke å få til gjennom samarbeid med sikkerhetog beredskapsmiljøet i Honnings - våg. Her inngår vi i samarbeid med den lokale Næringsforeningen, med beredskapsselskapet MAPO, den Maritime skolen og andre instanser som er inne i beredskap. Vi vil engasjere en person som skal ha tilhold i Næringshagen som vil få hovedansvaret for å koordinere arbeidet, med fokus på Finnmark, sier Tveter. Et samfunn i utvikling og vekst Spennende arbeidsmarked Omfattende byggeog annleggsvirksomhet Arena for internasjonalt samarbeid. Unik infrastruktur og beliggenhet Grenser mot Finland og Russland Internasjonal flyplass Isfri dypvannshavn hele året. Konkurransedyktig næringsliv Utviklingsorienterte bedrifter Høyt servicenivå Variert fagkompetanse Grensesprengende! Foto: Fantastiske boforhold Både urbant og familievennlig Regionens kulturhovedstad Engasjert befolkning. Egen boring -For vårt selskap inngår det som en viktig del av vår samlede strategi at vi trekker inn lokale aktører, for å benytte den kunnskapen de innehar innen oljevernberedskap. Om et og et halvt til to år vil vi ventelig selv gå igang med boring i Norskehavet, og da vil vi kunne benytte de erfaringer vi høster gjennom operasjonalisering av Kjentmannsmodellen også til vår egen beredskap ved boring. Vi går over til å bruke begrepet Kjent - manns modellen da det jo blir snakk om å kunne benytte modellen også andre steder enn i Finnmar k, sier Lar s Tveter. Sør-Varanger Kommune Rapport I samarbeid med Akvaplan-niva har North Energy fått utarbeidet en omfattende rapport som belyser bakgrunn, intensjoner og mange praktiske detaljer ved bruk av Kjentmannsmodellen. Dette dokumentet vil inngå som et viktig arbeidsverktøy i den videre prosess. I forbindelse med alt dette samarbeider vi selvsagt nært med NOFO, Kystverket, Kystvakta og andre som er involvert i oljevernberedskap, sier Lars Tveter. Geir Johansen 10 - NæringsRapport Nr

11 INGENIØRSELSKAPET 11 Teknisk leder i Mercur Maritime: Oljeveteran fra Senja Mercur Martime AS i Harstad er en av få bedrifter i landsdelen som leverer avanserte tekniske løsninger til oljeindustrien. Teknisk leder for bedriften er en av de virkelige nordnorske veteranene innen feltet; nemlig Tor Eriksen. Aktivi - teten i nord er enda alt for liten til at vi kan få utviklet betydelige fagmiljøer i landsdelen. Vi fortsetter å eksportere kompetanse sørover, sier han. Tor Eriksen er født og oppvokst i Mefjordvær på Senja. Som ung utdannet han seg til ingeniør, og etter endt utdannelse begynte han å arbeide i Oslo. Han er en av få fra Nord-Norge som hele tiden har arbeidet imot oljeindustrien. I flere år drev han sitt eget selskap, Movator AS, i Oslo. Deretter begynte han i Oslo-selskapet Marenco AS. Dette selskapet fusjonerte med Mercur Subsea Products i Harstad. Det selskapet fusjonerte igjen med Altinex. Ut fra det fagmiljøet som siden 1992 er blitt utviklet i Harstad skjer utviklingsarbeid nå gjennom selskapet Mercur Maritime AS. Flyttet nordover -Hele tiden mens jeg bodde i Oslo benyttet jeg anledningen til å dra nordover, for å drive med jakt og fiske. Da Mercur Martime var en realitet, besluttet jeg å flytte nordover i 2002 og ta stillingen som teknisk leder i dette selskapet. Jeg synes det er både spennende og utfordrende å kunne ta del i utviklingen som går ut på at petroleumsaktivitet nå også kommer i den nordlige landsdelen, sier Eriksen. Samarbeid med Gleditsch Mens han drev sitt eget selskap i Oslo samarbeidet han blant annet ved Svein Gleditsch, som da var ansatt i Mercur Subsea Products. Gleditsch har vi tidligere skrevet utførlig om i Nærings - rapport. De to samarbeidet blant annet om å konstruere og levere et boretekniske utstyret som ble benyttet på Kapp Laila på Svalbard på midten av tallet. Vi har utvekslet mange gode erfaringer, og har fortsatt god kontakt, sier nå 63 år gamle Eriksen. Subsea Mercur Maritime AS sin spesialkompetanse er levering av problemløsning for oljerigger og installasjoner spesielt innen feltet som har med overflatetransport av store enheter som skal brukes under vann å gjøre; såkalte subsea-løsninger. Vi har levert løsninger til så å si alle større operatører på norsk sokkel. Men vi har ingen kunder nord for Bergen. Oljeindustrien befinner seg nemlig fortsatt i Oslo, Bergen og Stavanger, påpeker Tor Eriksen. - Fornøyde kunder Det er avansert teknisk utstyr som utvikles og produseres ved bedriften i Harstad. Nylig konstruerte man et spesielt klammesystem som via en fjernstyrt undervannsrobot (ROV) benyttes for å løfte opp undervannsinstallasjoner på opptil 20 tonn i Nordsjøen. Her fra Harstad er det blitt levert gode transportsystemer siden begynnelsen av 1990-tallet, og kundene våre legger merke til at vi leverer utstyr som holder over tid; fordi det dreier seg om kvalitet i alle ledd. Godt fornøyde kunder kommer tilbake til oss, og vi lager nye løsninger for dem. Det er all grunn til å tro at framtidsutsiktene er gode for bedriften, mener Tor Eriksen. TILBAKE TIL NORD-NORGE: Tor Eriksen; opprinnelig fra Senja, tok stillingen som teknisk leder i Mercur Maritime AS i Harstad i 2002 etter å ha arbeidet overfor oljeindustrien i rundt 30 år i Oslo. - Etter mitt syn bør det være en prioritert oppgave for myndighetene å legge til rette for utvikling av gode tekniske fagmiljøer også her i nord med henblikk på at økt aktivitet nok vil komme om noen år, sier Tor Eriksen. - For liten leteaktivitet Han mener like fullt at aktivitet innen olje og gass enda er alt for liten nordpå til at det kan utvikles betydelige fagmiljøer i landsdelen. Lete aktiviteten er i dag alt for liten, på grunn av begrensinger som politikerne setter. Nordnorsk ungdom som vil utdanne seg innen, og arbeide for, petroleumsindustrien, må fortsatt reise sørover. Gjennom mange år har vi eksportert kompetanse sørover, og det gjør vi, dessverre, fortsatt. Etter mitt syn bør det være en prioritert oppgave for myndighetene å legge til rette for utvikling av gode tekniske fagmiljøer også her i nord med henblikk på at økt aktivitet nok vil komme om noen år, sier Tor Eriksen. - Respekt og tillit I 2007 kjøpte Oslo-selskapene Ingenium AS og Nordic Maritime Services AS hver opp 48 prosent av aksjene i Mercur Maritime AS. Tor Eriksen og John Richards har hver 2,14 prosent av aksjene. Omsetningen i selskapet ble i fjor på 18 millioner kroner, mot 12,9 millioner kroner i Takket være et meget godt fagmiljø i Harstad; som gjennom år har bygd seg opp stor respekt og tillit i markedet, så ser vi positivt på framtidsutsiktene for bedriften til tross for at selvsagt også vi nå merker virkningene av finanskrisen, sier daglig leder for Mercur Maritime AS, Jan Stensrud. Geir Johansen er et av verdens ledende designfirma innen avansert skipsteknologi. Vi er 30 personer med variert bakgrunn og som arbeider i et krea vt, hyggelig, hek sk og internasjonalt miljø. Vi leverer helhetlig design l de fleste typer skip og flytende konstruksjoner på det globale markedet. Ver og rederier over hele verden er våre kunder. Bildene viser skip som tegnes i Harstad og bygges i Kina for rederi i Singapore og Tyskland. Harstad, Tlf NæringsRapport Nr

12 12 OLJEBASENE Legger opp til betydelig vekst på Horvnes: Helgelandsbase i fint driv Til tross for at ASCO Norge fikk basekontrakt for BP sin Skarv-utbygging, legger ledelsen ved Helge landsbase AS opp til betydelig vekst i aktiviteten i årene som kommer. Flytting til Horvnes gjør at vi kan tilby tjenester over et enda bredere spekter enn vi har kunnet til nå, sier daglig leder for Helgelandsbase AS, Frans Nilsen.Siden 1985 har Frans Nilsen ledet arbeidet ved Helgelandsbase i Sandnessjøen, og selskapet er bygd opp til å bli en lønnsom og svært økonomisk solid bedrift. Det arbeider nå rundt 40 personer ved basen. - Alt av forsyning Den økte aktiviteten i fjor hadde Helgelandsbase AS Nøkkeltall: 2008 (Tall fra 2007 i parantes) Driftsinnt. 50,6 mill. (34,6) Driftskostn. 40,9 mill. (31,39) Driftsresultat 9,67 mill. (3,2) Årsresultat 15,1 mill. (3,1) Sum eiendeler 53,5 mill. (37,7) Sum EK 33,5 mill. (18,69) Sum gjeld 20,0 mill. (19,0) direkte sammenheng med den økende leteaktiviteten utenfor Nordland, samt driften av Nornefeltet utenfor Helgeland. Vi er den eneste oljebasen i landet som Statoil outsourcer absolutt alt av for syningsoppgaver til. Vi er glade for den store tilliten selskapet ut fra dette viser oss, og måten vi driver alt av forsyning på gir oss meget verdifull kompetanse med henblikk på framtidige oppdrag, sier Frans Nilsen. Eiere Helgelandsbase ble etablert i Den gang eide Statoil 50 prosent av selskapet, Norsk Hydro eide 30 prosent, mens Saga Petroleum eide 10 prosent av aksjene. De resterende 10 prosent var eid av Nordland fylkeskommune og samtlige av kommunene på Helgeland. Da forsyning til Nornefeltet kom i gang kom Bergenselskapet Coast Center Base inn på eiersiden. I fjor ble holdingsselskapet Helgelands base Holding AS stiftet. Coast Center Base eier 50,6 prosent av aksjene, Helgeland Vekst AS eier 17 prosent, ROI Invest AS i Mo i Rana eier 16,2 prosent, Svetek Eiendom AS eier 8,1 prosent, mens Veolia Transport Nord AS eier 8,1 prosent av aksjene i holdingselskapet som eier alle aksjer i Helgelandsbase AS. Holding selskapet eier også 90 prosent av aksjene i selskapet Helgelandsbase Eiendom AS. De resterende 10 prosent av aksjene i eiendomsselskapet eies av VIL VOKSE VIDERE: Frans Nilsen har ledet arbeidet ved Helgelandsbase AS i Sandnessjøen siden I 2011 regner Nilsen med at basen vil være lokalisert på Horvnes utenfor byen og da legges det opp til betydelig vekst i aktiviteten Foto: Helgelands Blad Nordland fylkeskommune og Helgelandskommunene. Skarv I slutten av mai ble det bestemt at ASCO Norge AS skulle få basedriften for Skarv-feltet. Det kom ikke som noen stor overraskelse på oss. Vi er vant med beinhard konkurranse i markedet, og vi legger opp våre framtidige strategier ut fra vissheten om at det vil bli økt boreog leteaktivitet utenfor Nordland, sier Frans Nilsen. Flytting til Horvnes Helgelandsbase har de siste årene vokst betydelig og som et resultat av dette planlegger man nå etablering på Horvnes, et stykke utenfor Sandnessjøen. I første omgang skal det foretas investeringer for 200 millioner kroner i det nye baseområdet. Frans Nilsen regner med at basen vil være på plass på Horvnes i løpet av Da vil vi kunne tilby tjenester over et langt bredere spekter enn vi kan i dag. Vi legger opp til å kunne tilby tjenester på miljøsiden; blant annet i form av å håndtere borekaks. Vi vil også kunne tilby subsea-tjenester av forskjellig slag, sier Nilsen. Han sier at flere industribedrifter har sagt seg interessert i å etablere seg innenfor det nye baseområdet på Horvnes. - Sterkt industrimiljø Han mener at det tradisjonelt sterke industrimiljøet på Helgeland er en viktig basis for den gode driften av Helgelandsbase. Skips - bygging og industri knyttet til sjøfart har skapt dyktige fagmiljøer som vi nå utvikler videre inn i en ny tid. Vi legger stor vekt på kontinuerlig kompetanseheving, og vi mener selv at vi står godt rustet til å konkurrere om framtidige forsyningsoppdrag i området, sier Frans Nilsen. Geir Johansen MERCUR MARITIME AS - din offshore partner i Nord-Norge Vi leverer installasjoner og tekniske løsninger til olje- og offshoreindustrien Prosjektering Engineering Manufacturing Pipehandling X-mas Tree/BOP-handling-skidding Hydraulic Systems Manipulators - Cherry Picker Postboks 3150, 9498 Harstad Mercurveien 53, 9408 Harstad Telefon Faks E-post: mercur@mercur -mari me.com 12 - NæringsRapport Nr

13 NæringsRapport Nr

14 14 VAKUMEKSPERTEN Vacumkjempen Nord -Norge AS med støtte fra Eni Norge og Statoil Hydro: Suging som beredskap Med økonomisk større fra Eni Norge og StatoilHydro arbeider Tromsø-bedriften Vacumkjempen Nord- Norge AS med å forbedre selskapets spesielle teknikk for å suge opp oljesøl. Det er av største viktighet at vi får drive med kontinuerlig FoU-arbeid for bidra til å sikre en best mulig beredskap i nord, sier lederen for Vacumkjempen Nord -Norge AS, Stig Kristiansen. Goliatfeltet skal bygges ut, og i den forbindelse har både Eni Norge og StatoilHydro ansvar for å sørge for best mulig oljeberedskap langs kysten. Vacumkjempen Nord-Norge er en av flere nordnorske bedrifter som får penger for å drive utviklingsarbeid innen oljevernberedskap. Det er snakk om tilskudd i millionklassen, og vi er svært godt fornøyd med de avtaler vi til nå har oppnådd med disse selskapene. Dette bidrar til å heve også den generelle kompetansen innen vår bedr ift, sier Stig Kristiansen. SUGE-BEREDSKAP: Selskapet Vacumkjempen Nord-Norge AS, ledet av Stig Kristiansen, er sterkt inne i utviklingsarbeid innen oljevernberedskap i forbindelse med den forestående Goliat-utbyggingen. Samarbeid I samarbeid med NOFI og Kystverket utvikler bedriften nå blant annet et helt eget system for å suge opp oljesøl ifra fjæra. Man har deltatt på flere større oljevernøvelser hvor systemet er blitt presentert og flere presentasjoner vil komme i tiden framover. - Vi har her fått svært mye ut av samarbeidet med NOFI og Kystverket. Samarbeid mindre nordnorske bedrifter imellom blir stadig viktigere for at vi skal kunne oppnå oppdrag for petroleumssektoren. Vi akter å inngå i flere samarbeidsprosjekter i tiden som kommer, sier Stig Kristiansen. Til Melkøya I 2004 ble hans bedrift kontaktet av H. Sjøgren & Sønner AS i Hammerfest; som hadde en underentreprise på Melkøya. Man behøvde utstyr for å suge opp kabelgrøfter og sand i utbyggingsområdet. På den tiden hadde vi kun en dynamisk sugebil (supersuger); det vil si en bil som har spesiell styrke til å suge opp og blåse ut både væsker og tørre masser. Det viste seg at det var stort behov for våre tjenester på Melkøya, og vi ble der fram til våren I løpet av perioden kjøpte vi to nye supersugere; hver til en pris av fire-fem millioner kroner. Vi foretok altså høyst betydelige investeringer til en såpass liten bedrift å være, påpeker Kristiansen. Rammeavtaler for Sør-Norge Mens han sier seg svært godt fornøyd med de avtaler han har fått med oljeselskapene når det gjelder oljevernberedskap er han ikke like fornøyd med den avdelingen av StatoilHydro som nå leder driftsfasen på Melkøya. Denne avdelingen er i stor gr ad bundet opp i allerede etabler te landsdekkende r ammeavtaler med sørnor ske selskaper. Igjen fr amstår det som viktig at mindre nor dnor ske selskaper inngår i samar beid og mar kerer med kraft at vi meget vel kan utføre oppdrag som nå går til sørnorske selskaper. Det burde være en selvfølge at nordnorsk næringsliv i størst mulig grad får oppdrag som følge av den petroleumsaktiviteten som nå foregår her i nord, mener Stig Kristiansen. Vacumkjempen Nord Norge AS AS Fakta og tall: Selskapet kom ut med ei omsetning på 11,4 millioner kroner i fjor, mot sju millioner i Driftsoverskudd i fjor ble på 2,69 millioner kroner. Ved utgangen av 2008 sto selskapet oppført med en egenkapital på 2,3 millioner kroner. Stig Kristiansen er også daglig leder i entreprenørselskapet Stig Kristiansen AS, som omsatte for 8,3 millioner kroner i fjor. Gjennom sitt eiendomsselskap, Stile Eiendom AS, eier Stig Kristiansen samtlige aksjer i begge selskaper. Sydvaranger Vacumkjempen Nord-Norge AS har også hatt betydelig engasjement under forberedelsene til ny gruvedrift ved Sydvaranger Gruver. Her er vi blitt innleid i forbindelse med det som kan defineres som tung industrirengjøring både i Kirkenes og i Bjørnevatn. Vi innehar en unik kompetanse og kapasiteter på området suging og blåsing av masse, og vi påtar oss alle typer oppdrag, også slike som dette i Kirkenes. Vår fleksibilitet og vår dyktige stab utgjør en ubetinget styrke for oss, sier Kristiansen. Beredskap Oljevernberedskap utgjør nå en betydelig del av virksomheten. Når det gjelder beredskap, er det av helt avgjørende viktighet at vi får anledning til å drive med kontinuerlig utviklingsarbeid. Da handler det både om å skaffe til veie det riktige utstyret, bruke dette på en best mulig måte og om å hele tiden holde vårt eget personell best mulig oppdatert om den siste utviklingen innen feltet. Vi er svært glade for at vi får delta i dette viktige arbeidet, og ser fram til å bidra videre med vårt for å gjøre oljevernberedskapen både på land og langs kysten enda bedre, sier Stig Kristiansen ble et godt økonomisk år for Vacumkjempen Nord-Norge AS. Omsetningen ble på 11,5 millioner kroner, og driftsoverskuddet på 2,7 millioner. Geir Johansen 14 - NæringsRapport Nr

15 MEKANISK INDUSTRI 15 Ny rekordomsetning i fjor: Ser offshore I fjor kom Slipen Mekaniske AS i Sandnessjøen ut med rekordomsetning på 100 millioner kroner. Arbeid for offshoreindustri og leverandører til denne blir stadig viktigere for oss; en tendens vi regner med vil forsterkes når Skarv-utbyggingen nå kommer i gang, sier daglig leder for Slipen Mekaniske AS, Arnt Sverre Jakobsen. Selskapet har hatt god vekst siden man i 2003 besluttet å gå over fra å drive med kombinasjon av nybygg og reparasjon til å bli et rent reparasjonsverksted og slipp. I år er det faktisk ganske nøyaktig 100 år siden grunnlaget ble lagt for det som i dag er en bedrift i meget fin utvikling i Sandnessjøen: 15.juni 1909 ble Sandnessjøen Patent slipp og reparasjonsverksted etablert. Det var den gang et rikt sildefiske på Helgelands kysten, og behovet for repar asjon av trebåter var stort. I mange år før slippen ble etablert var det vanlig at man dro båter opp på grønnsåpestø ved hjelp av hesten fra bonden i nær heten, for repar asjon. Offshoresatsing på 70-tallet Arbeidet med bygging og reparasjon av mindre trebåter fortsatte fram til 1959 da selskapet bygde sin aller første stålbåt; nemlig lokalbåten Vefsna, for Helgeland Trafikkselskap. Bedriften var eid av forskjellige folk i Sandnessjøen og i 1959 overtok Einar Høvding driften. Da offshore-eventyret startet i Sandnessjøen på tallet solgte Einar Høvding verftet til Nordland Offshore, og etter hvert ble en egen offshore-avdeling til en del av bedriften. I 1987 ble den delen som omfattet skipsverft og ordinært verksted kjøpt av Birger Jakobsen far til nåværende daglig leder. Bygde fabrikktråler I likhet med andre verft langs kysten, fikk man også ved verftet i Sandnessjøen oppleve skiftende tider og store svingninger i markedet. I 1999 gikk driftsselskapet konkurs. Det gikk det forresten i 1929 også. Men det ble ny oppstart nå anført av Arnt Sverre Jakobsen. I 1990 bygde man kvadratmeter med nye verkstedshaller, og i 2003 bygde man et av de meste avanserte fiskefartøyene som er blitt bygd her i landet; nemlig fabrikktråleren Paerangi som gikk til New Zealand. Økt omsetning - I 2003 så vi an utviklingen i markedet. Vi kom til at det ikke lenger var hensiktsmessig å satse på nybygg, og vi gikk over til å bli et rent reparasjonsverksted og slipp. Det viste seg at det var et riktig veivalg, konstaterer Jakobsen. Om setningen har økt jevnt de siste årene, og i fjor nådde man rekordomsetning på 100 millioner kroner, mot 79,8 millioner kroner i Drifts - overskuddet i fjor ble på 15 millioner kroner. Bedriften har nå 70 ansatte, og i tillegg leier man inn personer i perioder med mye aktivitet. Slipen Mekaniske AS Fakta og tall: Samtlige aksjer i Slipen Mekaniske AS eies av selskapet Slipen Eiendom AS, og familien Jakobsen eier alle aksjer i dette selskapet. Birger Jakobsen er styreleder i Slipen Mekaniske AS. I fjor nådde man opp i rekordomsetning på 100 millioner kroner, og driftsoverskuddet ble på 15 millioner kroner. Omsetning i 2007 var på 79,79 millioner kroner, og da ble driftsoverskuddet på 7,4 millioner kroner. Selskapet sto oppført med en egenkapital på 9,3 millioner kroner ved utgangen av Dyktige fagfolk -Den viktigste årsaken til at vi gjør det godt er en meget dyktig arbeidsstokk. Det er folk som trives med arbeidet sitt, og som alltid står på for at kundene skal være fornøyde. Ved siden av fiskebåter på over 70 fot, er reparasjon av hurtigbåter og ferger en viktig del av markedet vårt. Etter hvert som oljeaktivitet har økt nordpå, får vi med jevne mellomrom også inn en del supplybåter, men arbeid med disse utgjør foreløpig en liten del av vår samlede omsetning, sier Jakobsen. - Satsing mot petroleum Like fullt er petroleumsindustrien et viktig satsingsområde for bedriften. Vi har en god del kunder blant de som leverer til oljeindustrien, og vi har også hatt oppdrag ute på rigger, med reparasjon og montering. Dessuten er vi aktivt til stede i de miljøene som arbeider opp mot petroleumsindustrien. Vi er medlem av Helgeland V & M (Vedlikehold & Modifikasjon), som er en sammenslutning av bedrifter som arbeider for å skaffe seg oppdrag for petroleumsindustrien ikke minst med henblikk på Skarvutbyggingen, som nå kommer igang, forklarer Jakobsen. Se annen artikkel i NæringsRapport side 7. Godt samarbeid -Gjennom å inngå i konstruktivt samarbeid med andre aktører i distriktet, akter vi som mekanisk verksted også å posisjonere oss for å oppnå arbeid for petroleumsindustrien. Vi har høstet svært positive erfaringer hittil med det samarbeidet vi har vært med i og ser med glede fram til videre; og gjerne utvidet, samarbeid. På denne måten kan vi, som mindre bedrifter nordpå, inngå som gode aktører innen den petroleumssatsingen som nå kommer. De erfaringer vi høster gjennom Skarv-utbyggingen kan vi også nyttiggjøre oss i forbindelse med andre utbyggingsprosjekter som kommer her i nord. BP, som er operatør for Skarv-utbyggingen, har som selskap utmerket seg gjennom å oppmuntre til, og støtte, lokalt nærtingsliv. Selskapet fortjener all honnør for å ha bidratt til at flere innen næringslivet i Sandnessjøen nå satser imot å ta oppdrag for olje- og gassindustrien, sier Arnt Sverre Jakobsen. Han presiserer at satsingen imot petroleumsindustrien som selskapet foretar er høyst nøktern: - I overskuelig framtid, er det de trofaste kundene vi har hatt de siste årene som fortsatt vil være vårt viktigste marked. Å yte best mulig service overfor dem har høyeste prioritet, sier han. Geir Johansen 100 ÅRS TRADISJON: Arnt Sverre Jakobsen leder en bedrift som har røtter 100 år tilbake i tiden i Sandnessjøen. Nå posisjonerer Slipen Mekaniske AS seg imot arbeid for petroleumsindustrien; i samarbeid med andre bedrifter i Sandnessjøen. Fokuset rettes i første omgang mot den kommende Skarv-utbyggingen. NæringsRapport Nr

16 16 INDUSTRI Avanti Engineering i Mo i Rana: Teknikk for bedre drift De siste seks-sju årene har Mo i Rana-bedriften Avanti Engineering satset stadig sterkere på utvikling av egne produkter ved bruk av automasjonsløsninger som gir en mer effektiv og kostnadsbesparende produksjon for kundene. Vår lange erfaring innen feltet utgjør en stor fordel, og vi håper på sikt å også kunne inngå som underleverandører for offshore-industrien, sier daglig leder for Avanti Engineering AS, Vidar Olsen. Olsen, som opprinnelig kommer fra Sørkedalen i Oslo, startet sammen med tre samarbeids - partnere opp selskapet Rana Elektroteam i På timebasis tilbød man konsulenttjenester innenfor elektro og automasjon hovedsaklig til smelteverk og tungindustri i Rana-området. Det viste seg fort at det ble betydelig etterspørsel etter deres tjenester, og oppdragsmengden økte. Man inngikk i samarbeid med blant annet ABB og fikk også oppdrag i utlandet. EGNE LØSNINGER: De siste årene har Mo i Rana-bedriften Avanti Engineering satset stadig sterkere på å utvikle egne produkter som gjennom elektro og automasjon skal gi mer effektiv og kostnadsbesparende drift for kundene. Daglig leder Vidar Olsen mener at bedriften nå har et godt grunnlag for også å ta oppdrag for offshore-industrien. På bildet ses fra venstre utviklingsdirektør Bjørn Soleglad, daglig leder Vidar Olsen og senioringeniør Ronny Andersen. Til høyre på bildet ses et av de nye produktene; Avanti Tag, som er en merkemaskihn for armeringsbunter. Denne skal testes av samarbeidspartner Celsa Armeringsstål til høsten. Egne produkter -Det at vi etter hvert også ble en internasjonal aktør var viktig årsak til at vi i 1999 skiftet navn til Avanti Engineering AS, sier Vidar Olsen. På slutten av 1990-tallet hadde selskapet også avdeling i Mosjøen, og på det meste var man 16 ansatte. I 2002 fant vi ut at vi ville omorganisere selskapet, og at vi i større grad ville satse på egne produkter og løsninger. Dette har vært et prioritert område i tiden siden, og vi mener at vi har utviklet løsninger med betydelig salgspotensiale, både her og i utlandet, sier Vidar Olsen. I dag er det ti ansatte i Avanti Engineering. Veiesystem til Russland Bedriften har blant annet utviklet et eget Loss of Weight -veiesystem, bestående av vektinstrumentering og veieceller. Man leverer også flere produkter som inngår i veieprosesser. Produktene markedsføres under tittelen For - tjeneste i hvert gram. Vi har blant annet levert 48 enheter av våre egenutviklede veiesystem til russiske aluminiumsverk. Det betyr mye for oss å også være inne i det russiske markedet, da vi her ser et betydelig potensiale for våre produkter på sikt, sier Vidar Olsen. Avanti Engineering AS Selskapet Avanti Engineering Holding AS har 40 prosent av aksjene i Avanti Engineering AS. Daglig leder Vidar Olsen har 29 prosent av aksjene i holdingsselskapet, mens de øvrige aksjene er fordelt på fire andre ansatte. Olsen og øvrige ansatte har også de resterende aksjene i produksjonsselskapet. Om - setningen i Avanti Engineering ble i fjor på vel 15 millioner kroner, med et driftsresultat på 2 millioner kroner. Omsetning i 2007 var på 11,15 millioner kroner, med et driftsresultat på kroner. Pelagisk filetovervåkning Overvåknings- og automasjonsutstyr for fiskeindustrien og oppdrettsnæringen er et viktig marked for Rana-bedriften. Man har blant annet utviklet systemet Avanti Vision, som er et spesialsystem som styrer og effektiviserer pelagisk filetproduksjon. Et kamerasystem overvåker kvalitet og riktig retning på fisken som kommer inn i maskinen, og et automasjonssystem sørger for å skille ut feil fisk og avfall. Vi har inngått avtaler med filetmaskinleverandører, og vi har allerede levert vårt system til flere filetfabrikker og produktet markedsføres i hele verden, via vår samar beidspar tner Arenco AB, sier Vidar Olsen. - Også offshoreløsninger Utviklingsarbeidet i bedriften fortsetter. Vi har holdt på med dette i en god del år, og vi har tilegnet oss betydelig erfaring som vil være en styrke i tiden som kommer. Vi samarbeider i dag også med industribedrifter som retter seg mot offshore-sektoren, og vi mener at vi har utviklet systemer som på sikt også vil kunne benyttes innen dette markedet, sier Vidar Olsen. Geir Johansen Kirkenes kompetansesenter - din kompetansepartner i øst - Kurs og høyere utdanning etter behov. - Vi tilbyr, skreddersyr og formidler. - Utleie av videokonferanse, datarom og lokaler. - Språktjenester: kurs, tolking, oversettelser. (Russisk, norsk, engelsk) Kontakt oss på telefon NæringsRapport Nr

17 NæringsRapport Nr

18 18 OLJEOMLASTING Kirkenes Transit utvider aktiviteten i Sarnesfjorden: Volumene øker -Det er en viktig milepæl for vårt selskap at vi nå driver med lønnsom oljeomlasting i Sarnes - fjorden, og vi er svært glad for at vi nå har fått utvidet tillatelse til å drive med omlasting fra Statens Forurensnings - tilsyn. Dette sier daglig leder for selskapet Kirkenes Transit AS, Ulf Hagen. Som eneste selskap i landet driver Kirkenes Transit AS med skip til skip-omlasting fra russiske skip til europeiske og amerikanske skip som skal frakte russiske oljeprodukter nedover langs norskekysten og videre ned til Europa, samt til USA. Slik omlasting startet i Bøkfjorden ved Kirkenes, men på grunn av miljøhensyn ble omlasting her stanset av myndighetene. Fra 2006 har selskapet hatt midlertidig tillatelse til å drive med omlasting på Sarnesfjorden i Nordkapp kommune. Utvidet tillatelse Mens man til nå kun har hatt tillatelse til å drive med omlasting av gasskondensat og andre lettere oljeprodukter, har SFT nå også gitt tillatelse til omlasting av r åolje. Den midler tidige tillatelsen gjaldt også kun for sesongmessig lasting i vinter halvåret da det er is i nordlige russiske farvann, mens man nå gir tillatelse til helår lig omlasting. Det gis også anledning til å laste over på større skip enn tidligere. Den nye, utvidede tillatelsen åpner for nye muligheter for vårt selskap, sier Ulf Hagen. - Driftsoverskudd Hagen opplyser at man nå kan konstatere at selskapets omlasting er lønnsom: - Fr a sesongen november i fjor til 15. mai i år har vi omlastet vel tonn med oljepr odukter. Det gir ei omsetning på rundt 30 millioner kroner denne sesongen og et moder at dr iftsover skudd. I 2008 hadde selskapet ei omsetning på 11,8 millioner kr oner, mens vi r egner med ei omsetning på r undt 20 millioner kr oner for 2009, opplyser Hagen. To millioner tonn Han sier at selskapet siden starten i Sarnesfjorden i 2006 har foretatt til sammen 37 omlastinger på totalt vel 2 millioner tonn oljeprodukter. Både skipene som det er blitt losset fra og skipene som har lastet oljeproduktene har vært på rundt dødvekttonn. Vi regner med at vi; med den utvidede tillatelsen, vil laste over på en del stør re skip nå; skip på r undt dødvekttonn, sier Hagen. TJENER PÅ OMLASTING: Oljeomlasting i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune er blitt til lønnsom butikk, ifølge daglig leder for Kirkenes Transit AS, Ulf Hagen - innfelt. Siste vintersesong utgjør ei omsetning på rundt 30 millioner kroner og det Hagen kaller et moderat driftsoverskudd. SFT gir nå tillatelse til oljeomlasting i langt større skala i Sarnesfjorden. Ny rapport I januar i år la Bjørn Frantzen og Alexei Bambulyak fra Bioforsk fram en rapport om oljetransport fra den russiske delen av Barentsregionen. De to har i rundt 10 år arbeidet med miljøsaker mellom norske og russiske myndigheter i nordområdene, og de har satt seg grundig inn i russisk oljeog gassproduksjon, oppbygging av russisk infrastruktur i forhold til dette og hvilke fraktalternativer for oljeprodukter som russerne legger opp til. Økt transport til sjøs I rapporten fastslår de at det vil være en betydelig økning av transport av russiske oljeprodukter nedover langs norskekysten i år. Mens slik frakt har ligget på mellom 10 og 12 millioner tonn de siste tre årene, regner de med at fr akten vil komme opp i rundt 20 millioner tonn i år. Selv om russerne opererer med flere alternativer; med bygging av nye rørledninger og frakt via jernbane er det all grunn til å forvente at transport av russiske oljeprodukter på kjøl nedover langs norskekysten kommer til å øke i tiden som kommer. Hvor stor denne økningen vil bli er det derimot ganske umulig å fastslå, sier Bjørn Frantzen. - Verdifull informasjon -For oss som selskap er den rapporten de to har utarbeidet meget verdifull. De har gjort meget godt arbeid, gjennom å kartlegge oljeaktiviteten på russisk side, samt å beskrive transportalternativer. At det blir en stor vekst i petroleumsaktiviteten på russisk side i årene som kommer er det jo ingen tvil om. Men det er vanskelig å få konkr ete opplysninger fr a Russland om hvor omfattende sjøtransporten i nord kommer til å bli. Vi har til nå foretatt omlasting i mindre omfang men vi har vist overfor russiske selskaper at vi kan utføre slik omlasting på en god og sikker måte. På sikkerhetssiden har vi et meget godt samarbeid med det lokale oljevernberedskapsselskapet MAPO i Honningsvåg og alt av omlasting hos oss har skjedd helt uten problemer, sier Ulf Hagen. Tschudi Shipping Company AS eier samtlige aksjer i selskapet Kirkenes Transit AS. Geir Johansen Økt kapasitet Statens Forurensningstilsyn har gitt Kirkenes Transit AS utvidet tillatelse til å drive med oljeomlasting på fire forskjellige steder i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune. SFT understreker at tillatelsen gis under forutsetning av at visse vilkår oppfylles fra operatørs side. Til nå har Kirkenes Transit kun hatt tillatelse til å drive med omlasting av såkalte lettere oljeprodukter i vintersesongen. Slike lettere oljeprodukter er bensin, diesel, gasskondensat, nafta og parafin. Nå gis det også tillatelse til omlasting av råolje, og SFT presiserer at slik omlasting krever spesielle sikkerhets- og beredskapstiltak som må oppfylles. 8,4 millioner tonn årlig Den nye tillatelsen gir adgang til omlasting året rundt av til sammen 8,4 millioner tonn av oljeprodukter eller opptil 140 omlastinger. Det skal nå kunne lastes olje over på skip som er opptil dødvekttonn, mens skip som det losses fra fortsatt kun skal være på dødvekttonn. SFT godtar følgelig også at det losses samtidig fra flere russiske skip over til de større skipene som skal frakte produktene sørover. Sikkerhet og beredskap SFT stiller som vilkår at operatøren sørger for forsvarlig behandling av oljedamp og ballastvann i forbindelse med omlasting, samt at støynivået ikke blir for høyt. Det kreves også at det iverksettes spesielle tiltak imot akutt forurensning, og at beredskap er god nok. Oljeomlasting skjer ved at lossende og lastende skip legger seg sidelengs opp mot hverandre, og at oljeproduktene pumpes over i det andre fartøyet. I forbindelse med operasjonen skal også spesielle sikkerhets- og beredskapstiltak iverksettes NæringsRapport Nr

19 INDUSTRI 19 Teknor AS i Harstad med røtter tilbake til 1951: Vikler mot oljeoppdrag Teknor AS Gjennom sitt selskap Trelto AS eier daglig leder Torstein Broderstad samtlige aksjer i Teknor AS. Styreleder for selskapet er Eivind Nydal. Til tross for brann i en avbrenningsovn i fjor og flere måneders stans i produksjonsarbeidet, kom man ut med ei omsetning på 15,2 millioner kroner i 2008 mot 15,9 millioner i Omsetning i 2006 var på 12,9 millioner kroner. Man kom i fjor ut med 0 i driftsresultat, mens driftsresultat i 2007 var på 1,8 millioner kroner. For 2009 budsjetter man med ei omsetning på 18 millioner kroner. Harstad-bedriften Teknor; som har røtter helt tilbake til 1951, da Bjarne Dypvik startet opp med sitt vikleverksted, satser nå stadig sterkere på å få oppdag innen petroleumsindustrien i nord. Vi har sentral geografisk plassering, vi har alle nødvendige kvalifiseringer, og vi har lang erfaring også med offshorerelatert arbeid, sier daglig leder for Teknor, Torstein Broderstad. Han leder en bedrift som har vært i en fin utvikling de senere årene - men i fjor gikk man på en smell. Det tok nemlig fyr i en avbrenningsovn i lokalene i Harstad, og det resulterte i at verkstedslokalene ble fullstendig nedsota, og at det ble stans i produksjonsarbeidet i flere måneder. Nytt VPI-anlegg -Til tross for det, kom vi ut med ei omsetning som var omtrent like stor som i Vi har renovert lokalene, og i tillegg har vi brukt rundt 6,5 millioner kroner på å investere i nytt utstyr, samt 4000 arbeidstimer på oppbyggingsarbeidet. Vi har blant annet kjøpt inn Skandinavias beste VPI-anlegg (Anlegg for Vakuum, Trykk Impregnering av elektriske maskiner). Dette anlegget gjør at vi kan sikre maskiner som vi tar hånd om lengst mulig levetid og anlegget er viktig; ikke minst med tanke på de oppdrag vi tar sikte på å få for petroleumsindustrien, sier Torstein Broderstad. Viklerverksted Fortsatt er 85 år gamle Bjarne Dypvik innom verkstedslokalene for å gi gode råd. Ja, han forteller om hvor viktig det er med markedsføring, om at man må være i kontakt med folk istedet for å br uke for lang tid for an PC`en. Den gamle grunnleggeren har fortsatt noe viktig å bidra med, konstaterer Broderstad. Det var i 1951 at Bjarne Dypvik startet opp med Bjarne Dypvik Vikleverksted. Han reparerte motorer som var gått i stå, den gang hovedsaklig for fiskeflåten og for Forsvaret. Vikling innebær er at man skifter ut kobber og ledninger i en motor som har brent opp eller blitt kor tslutta. Etter at det er gjort, skal motoren være minst like god som ny igjen. Broderstad sier at hans bedrift har fått bekr eftelse fr a Det Norske Veritas på at motorer de FLERE PETROLEUMSOPPDRAG: Teknor AS i Harstad, ledet av Torstein Broderstad, satser nå på å markere seg langt sterkere for å få oppdrag for petroleumsindustrien i nord. Vi har alt som skal til for å kunne utføre slike oppdrag på en god måte, sier Broderstad. Her holder han fram dokumentasjon på bedriftens kompetanse på elektriske motorer og genratordrifter. har hatt hånd om faktisk er blitt like god eller bedre enn motoren var som ny på grunn av ekstra isolering, VPI og annet handarbeid inne i motoren. Kjøpte fra ABB I 1979 solgte Bjarne Dypvik bedriften til daværende NEBB, og Harstad-avdelingen ble en underavdeling av konsernet. Siden ble den til en del av Elektrisk Byrå, og deretter til en avdeling av ABBkonsernet; med navnet ABB Service Harstad. I år 2000 nedprioriterte ABB virksomheten i Nor d-norge og for å unngå nedleggelse av bedr iften fikk Torstein Broderstad kjøpt opp både ansatte, maskiner, utstyr og lokaler. Selv begynte han i bedriften i 1984 som ingeniør. Utvidet virksomhet -ABB lot sine bedrifter operere innen sektorer konsernet satte opp for dem, og på slutten var Harstadavdelingen i store trekk en servicebedrift for P-kaillflåten. Om - setningen lå på rundt åtte millioner kroner, og avdelingen hadde gått med underskudd i tre år. Da vi som lokale eiere overtok utvidet vi virksomheten vi reparerte maskiner for kraftverk, Forsvaret, skipsindustri og annen industri. Som leverandør for ABB fikk vi også flere offshore-oppdrag; både i Nordsjøen og i utlandet. Det at vi har arbeidet over et bredt spekter har ført til bra vekst i omsetningen de siste årene, påpeker Torstein Broderstad. Satsing på petroleumsindustrien For 2009 budsjetterer han med ei omsetning på 18 millioner kroner. Tre av disse millionene skal komme ut fra oppdrag vi får for petroleumsindustrien. For inneværende år har vi satt oss tre hovedsatsingsområder. Prioritet en har nettopp petroleumsindustr i- en, pr ior itet to har tog og bane, og prioritet tre har kraftselskapene. Vi har ansatt to egne medar beidere som skal sørge for god markedsføring innen de tre segmentene, sier Broder stad. - Raskere levering I april deltok Teknor på den store Barentshavskonferansen i Hammerfest. Det er viktig for oss å oppnå gode kontakter, slik at vi også kan inngå som en aktør innen petroleumsindustrien i nord. Vi kom blant annet i kontakt med Statoil Hydro som hadde bestilt en eksplosjonssikker motor som det ville ta 18 uker, pluss frakt, å få levert sørfra. Vi kunne opplyse at vi kunne levert en slik motor innen åtte dager, inkludert frakt. Vi har Nemko-godkjenning for reparasjon, vikling og sertifisering av slike motorer, sier Broderstad. - Godt kvalifisert Han er ikke i tvil om at Harstadbedriften i tiden som kommer vil få oppdrag innen petroleumsindustrien nordpå. Vi har de nødvendige ISO-sertifiseringer, vi har Achilles-godkjenning, og vi har tilfredstilt alle krav som stilles til HMS-delen. Vi har lang erfaring med arbeid for oljeselskaper, innbefattet StatoilHydro, og vet hvilke krav som stilles. Dessuten er vi VIKLING: Per Sverre Budahl i full gang med å vikle en motor. Teknor AS har røtter tilbake til 1951 da Bjarne Dypvik startet opp med vikleverksted i Harstad. godt geografisk plassert i forhold til den økende virksomheten som vil komme i nord. Vi hadde en del mindre oppdrag; blant annet med laserkontroll for oppretting av maskiner på Melkøya og Melkøya er selvsagt et aktuelt satsingsområde for oss også framover, sier Broderstad. Teknor har i dag 15 ansatte. Geir Johansen NæringsRapport Nr

20 20 - NæringsRapport Nr