REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR FV 32 GIMLEVEGEN - AUGESTADVEGEN, MED TILHØRENDE KONSEKVENSUTREDNIING- 1. GANGS BEHANDLING

Transkript

1 Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler John Lium Saksgang Møtedato Utvalg for plan og kommunalteknikk REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR FV 32 GIMLEVEGEN - AUGESTADVEGEN, MED TILHØRENDE KONSEKVENSUTREDNIING- 1. GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, og under henvisning til saksframlegget, legges to alternative forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen, med tilhørende konsekvensutredning, ut til offentlig ettersyn. 1.Disse alternative forslagene er Fylkeskommunens reguleringsplanalternativ 3A, dat og en variant av Fylkeskommunens reguleringsplanalternativ 3B, dat , her benevnt planalternativ 3B2, med en rundkjøring som gir kjørevegatkomst fra ny Fv 32 til Dr. Munks gate. I planalternativ 3B2 skal kjørevegatkomsten fra Gimlevegen i sør, samt den øvrige del av planområdet på nordøstsida av Lilleelva, tas ut av planområdet, slik at plangrensen her følger Lilleelva som i planalternativ 3A. 2.Både for planalternativ 3A og 3B2 skal det settes av areal slik at det kan anlegges en tursti fra Dr. Munks gate og sørover ned mot Lilleelvas bredd og videre nordvestover under de tre bruene, for med dette å etablere en forbindelse med sentrumsområdet på vestsiden av Hovenggata. 3. Det forutsettes at Fv 32 skal legges så lavt som mulig i terrenget på strekningen fra Lilleelva til Gimlevegen for å redusere barrierevirkningen. På grunn av dette vil det kunne være nødvendig å endre noe på g/s-vegtraséen øst for Fv 32-brua i Overgangen. Noe av parkområdet P2 nordøst for brua reguleres til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur for å gjøre dette mulig. 4. For å beholde dagens trasé/forbindelse for gående/syklende mellom sentrumsområdet og den sentrale del av Hovengaområdet, må det i perioden med offentlig ettersyn avklares mulighetene for, og hvor det det kan anlegges en g/skulvert mellom området Dr. Munks gate/grenmarsvegen i øst og Hovenggata i vest. Dette for at en g/s-kulvert kan inngå iplanforslagene når de skal sluttbehandles. For å regulere nok areal for byggingen av kulverten, må vestre plangrense for planalternativ 3A og 3B2 forskyves til vestsiden av

2 Hovenggata på strekningen fra forlengelsen av Dr. Munks gate i sør til forlengelsen av Grenmarsvegen i nord. Dette utvidelsen av planområdet skal gjøres før planforslagene legges ut til offentlig ettersyn. 5.I både alt. 3A og 3B2 skal reguleringsbestemmelsenes Kap. 3. Rekkefølgetiltak suppleres med følgende nye punkt: Det skal etableres en tursti fra Dr. Munks gate sørover til Lilleelvas nordre elvebredd. Turstien skal føres videre nordvestover under bruene til vestsida av Hovenggata. Turstien skal ferdigstilles som del av anlegget. 6. Reguleringsbestemmelsene til alt. 3B2 skal rettes opp slik at de blir i samsvar med endringene i planalternativets reguleringsplankart. 7. Følgende gjeldende reguleringsplan innenfor det område som det ble varslet igangsatt reguleringsplanarbeid/utredningsarbeid for, foreslås opphevet: Regulerings- og bebyggelsesplan for Arealet mellom Slottsbrugate Grenmarsgate Jernbanen og Bratsbergvegen, stadfestet Forslaget om oppheving av denne nå uaktuelle reguleringsplanen skal kunngjøres sammen med kunngjøringen om offentlig ettersyn av reguleringsplanforslaget for Fv 32 Gimlevegen - Augestadvegen med tilhørende konsekvensutredning. Vedlegg: 1.Oversiktskart, dat Forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen, planalternativ 3A, plankart dat Forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen, planalternativ 3A, reguleringsbestemmelser, dat Forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen, planalternativ 3A, Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat Forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen, planalternativ 3B, plankart dat Forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen, planalternativ 3B, reguleringsbestemmelser, dat Forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen, planalternativ 3B, Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat Skisse, dat som viser foreslått utvidelse av planområdet i og langs Hovenggata 9.Støynotat, Asplan Viak, dat Statens Vegvesens anbefaling, dat Statens vegvesens vurdering av løsning med halvt nedsenket kulvert, dat Saksframlegg og saksprotokoll i Fylkesutvalet i Telemark sin sak 63/12 i møte Oversiktskart, dat som viser beliggenheten av foreslått opphevet

3 regulerings- og bebyggelsesplan for Arealet mellom Slottsbrugate Grenmarsgate Jernbanen og Brattsbergvegen, stadfestet Planskisse, variant, dat av planalt. 3B som viser vegatkomst til Hovenga via rundkjøring i Dr. Munks gate Utrykte vedlegg: 15. Konsekvensutredning, dat Plankart, regulerings- og bebyggelsesplan for Arealet mellom Slottsbrugate Grenmarsgate Jernbanen og Brattsbergvegen, stadfestet Øvrige sentrale dokumenter i saken er lagt ut på: Saksfremstilling 0.Viktige punkt i saken Forslaget til reguleringsplan (detaljregulering), inkl. konsekvensutredning, er fremmet av Statens Vegvesen på vegne av Telemark Fylkeskommune Vegprosjektets kostnader samt det forhold at den foreslåtte arealbruk er i strid med gjeldende kommuneplans arealdel, innebærer at det er krav om utarbeidelse av konsekvensutredning ved dette reguleringsplanarbeidet Hensikten med planarbeidet er å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken, myke trafikanter og næringstransporten på Fv 32 gjennom Porsgrunn. Den trafikkfarlige jernbanekryssingen i Lilleelvgate skal fjernes samtidig som de trafikale problemene knyttet til køkjøring på Fv 32 gjennom Porsgrunn skal bedres Konsekvensutredningens planprogram ble fastsatt av kommunen i utvalg for plan og kommunalteknikk , sak 49/11 Sentrale overerordnede føringer er gitt i Nasjonal Transportplan , Bystrategi Grenland og i Bypakke Grenland fase 1 Det er enighet om at hele reguleringsplansaksbehandlingen, også planforslagets 1. gangs behandling og utleggelse til offentlig ettersyn/høring, skal gjennomføres av Porsgrunn kommune som planmyndighet Statens vegvesen/telemark fylkeskommune har i løpet av den planprosessen arrangert orienteringsmøter om reguleringsplanarbeidet, både åpne møter med allmennheten og møter med foreninger/lag, samt at en har holdt utvalg for plan og kommunalteknikk orientert Det har vært utarbeidet en reguleringsplan i tre planalternativer, to planalternativer øst for jernbanelinja (alternativ 3A og 3B) samt ett planalternativ vest for jernbanelinja (alternativ 1) Fylkesutvalet i Telemark fylkeskommune vedtok i møte (sak 63/12) at Fylkeskommunen bare skal fremme reguleringsplanalternativene 3A og 3B for behandling av planmyndigheten

4 Reguleringsplanalternativ 3A innebærer at det bygges ny Fv 32 øst for jernbanelinja og at ny Fv 32 får avkjøring til Hovengaområdet via en rundkjøring i Dr. Munks gate. Nærliggende boligbebyggelse skjermes mot vegstøy ved støyskjermer Reguleringsplanalternativ 3B innebærer at det bygges ny Fv 32 øst for jernbanelinja og at det bygges en samleveg fra Gimlevegen i sør, med ny kjørebru over Lilleelva, nordover til Leirkupgata. Dette for å gi Hovengaområdet atkomst til overordnet vegnett. Ny Fv 32 på strekningen nord for Dr. Munks gate skal bygges i kulvert for å støyskjerme nærliggende boligbebyggelse Sentrale utfordringer ved begge planalternativene vil være forholdet til kollektivtrafikk, næringstrafikk, støyulemper for eksisterende boligbebyggelse, kontakten mellom bysentret og boligbebyggelsen på Hovenga/skole/idrettsområdene på Kjølnes, samt bymiljøet Administrasjonen foreslår at planalt. 3B må endres før offentlig ettersyn ved at det også i dette alternativet må legges inn en avkjøring til sentrale deler av Hovengaområdet via en rundkjøring i Dr. Munks gate. Vegen fra Gimlevegn i sør må tas ut sammen med resten av planområdet nordøst for Lillelva her. Det endrede planalternativet gis benevnelsen alt. 3B2 Administrasjonen forslår at det i perioden med offentlig ettersyn må vurderes på nytt om det realistisk å få etablert en g/s-forbindelse mellom området Dr. Munks gate/grenmarsvegen og sentrumsområdene vest for Hovenggata Administrasjonen forslår et rekkefølgekrav om etablering av en turstiforbindelse på nordsida av Lilleelva slik at det også vil være mulig å ta seg fram fra Dr. Munks gate sørover til elvebredden og videre nordvestover under bruene og til vestsida av Hovenggata Administrasjonen foreslår at den utdaterte eksisterende regulerings- og bebyggelsesplan for Arealet mellom Slottsbrugate Grenmarsgate Jernbanen og Brattsbergvegen (stadfestet ) skal kunngjøres opphevet 1.Innledning Vegeier og planforslagsstiller Telemark fylkeskommune v/fylkesutvalet vedtok i møte at en skal fremme to alternativer til reguleringsplan (detaljregulering) for Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen for behandling av Porsgrunn kommune som planmyndighet. Begge disse reguleringsplanforslagene, inkl. konsekvensutredning, benevnt planalternativ 3A og planalternativ 3B, innebærer bygging av ny veg på strekningen Gimlevegen Augestadvegen øst for jernbanelinja. Et reguleringsplanalternativ, benevnt planalternativ 1, som innebærer at Fv 32 på denne strekning gjennom Porsgrunn i hovedsak skal følge eksisterende gater er også konsekvensutredet. Konkret foreslås derfor at Fv 32 sett nordfra skal følge Hovenggata, gå over Kammerherreløkka og så videre følge Jernbanegata sørøstover til krysset med Vallermyrvegen. Dette planalternativ 1 ble av Fylkesutvalget ikke vurdert som et planalternativt i samsvar med forutsetningen for planarbeidet og planalternativ 1 fremmes derfor ikke for videre saksbehandling. I konsekvensutredningen er både planalternativ 1, 3A og 3B utredet og sammenlignet med et 0 alternativ, dvs en

5 utvikling av det varslede reguleringsplanområdet i samsvar med gjeldende reguleringsplaner. Kapitlene 2 og 3 inneholder planforslagsstillers sentrale plandokumenter 2.Reguleringsplanforslagets planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse Planbeskrivelse for alt 3A Kapitlet inneholder planforslagsstillers planbeskrivelse: Statens vegvesen Region sør Oppland Utgave: 3 Dato:

6 FORORD Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for fylkesveg 32, strekningen Gimlevegen-Augestadvegen, i Porsgrunn kommune, er utarbeidet av Statens vegvesen på vegne av Telemark fylkeskommune. Formålet med detaljreguleringsplanen er å avsette tilstrekkelig areal, samt å sikre en best mulig løsning med hensyn på fremkommelighet for kollektivtrafikken, myke trafikanter og næringstransporten på fylkesveg 32 gjennom Porsgrunn.

7 Oppland 7 Det er i planarbeidet foretatt de nødvendige undersøkelser og utredninger i samsvar med vedtatt planprogram for å avklare hvorvidt viktige verdier vil kunne bli berørt og med tanke på å gi sikkerhet for gjennomføring av prosjektet. Detaljreguleringsplanen med konsekvensutredning fremmes til behandling i Porsgrunn kommune som legger denne ut på høring. Høringsperioden er på seks uker. I denne perioden kan alle som har innspill til planen sende en skriftlig uttalelse til Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune vil vurdere alle innkomne merknader og eventuelt bearbeide planen før den legges fram til ny politisk behandling i utvalg for plan og kommunalteknikk. Planen skal sluttbehandles og godkjennes av bystyret. Etter godkjenning av detaljreguleringsplanen utarbeides mer detaljerte planer som grunnlag for grunnerverv og anleggsarbeider. Oppstart av anleggsarbeidene avhenger av nødvendige politiske vedtak vedrørende finansiering. Skien 10.september 2012 Statens vegvesen Region Sør Prosjektleder Helge Jahn-Larsen Telefon helge.jahn-larsen@vegvesen.no Landskapsarkitekt Hilde Lindell Vasaasen Telefon Mobiltelefon hilde.vasaasen@vegvesen.no Reguleringsplanforslaget er også tilgjengelig på følgende internettadresse: Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

8 Oppland 8 INNLEDNING Asplan Viak AS har på vegne av Statens vegvesen utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for fylkesveg 32, strekningen Gimlevegen Augestadvegen, i Porsgrunn kommune. Atle Solheim har vært oppdragsleder for prosjektet og Bjørg Wethal har vært planansvarlig for prosjektet. Planforslaget er forankret i Konseptvalgutredning for Grenland (KVU Grenland) som gir rammer for utviklingen av hovedvegnett, kollektivtrafikk, senterstruktur og arealbruk i Grenland. Her foreslås det å utvikle en ny fylkesveg 32 for jernbanekryssingen ved Lilleelvgata. Målsettingen med planen/prosjektet er å utarbeide og vedta en reguleringsplan for veiprosjektet fylkesveg 32 Gimlevegen Augestadvegen i tråd med samfunnsmålene i KVU Grenland: «Bedre framkommelighet for næringstrafikk og mer attraktive forhold for reisende med kollektivtransport og for gående og syklende.» Statens vegvesen har som et ledd i planprosessen vurdert en rekke løsningsalternativer. På grunnlag av vurderingene som er gjort i silingsfasen ble det vedtatt å lage reguleringsplan for tre alternativ: 3A - Bru over Lilleelva og ny trase i dagen øst for jernbanen, 3B - Bru over Lilleelva og ny trase i kulvert øst for jernbanen og 1 - Dagens vegsystem med stenging av jernbanekryssing. Det foreliggende planforslaget er en beskrivelse av alternativ 3A. Reguleringsplan består av følgende dokumenter: Reguleringsplankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Konsekvensutredning ROS-analyse Underlagsmateriale Tekniske tegninger (eget hefte) Støyrapport Geoteknisk rapport ANSLAG-rapport (kostnadsberegninger) Rapporten «Prissatte konsekvenser» (resultat av EFFEKT) Planprogram Silingsrapport Oppsummering av høringsuttalelser Samledokument for brev, notater og eposter innkommet underveis i planleggingen Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

9 Oppland 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Planområdet Dagens trafikksituasjon og utfordringer Målsetting Tidsplan Føringer for planarbeidet Rammer og premisser for planarbeidet Dagens situasjon Samferdselsanlegg Trafikkforhold Tekniske anlegg Grunnforhold Nærmiljø Bybilde Kulturmiljø Naturmiljø Lokal og regional utvikling Planprosess og medvirkning Silingsprosess Oppstart og varsling Innkomne merknader Brukermedvirkning Beskrivelse av planforslaget Samferdselsanlegg Trafikkforhold Tekniske anlegg Grunnforhold Grønnstruktur Bruk og vern av sjø og vassdrag Bebyggelse og anlegg Anleggsgjennomføring Forkasta varianter Grunnerverv Generelt Grunnerverv Konsekvenser av planforslaget Måloppnåelse Sammenstilling av konsekvenser Konsekvenser i anleggsfasen Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

10 Oppland ROS-analyse Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

11 Oppland 11 1 BAKGRUNN 1.1 Planområdet Arbeidet med reguleringsplan for fylkesveg 32 (fv. 32) kommer inn under bestemmelsen om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer at det som første fase i planarbeidet, ble utarbeidet et forslag til planprogram som ble vedtatt av Porsgrunn kommune Planprogrammet skal ligge til grunn for planarbeidet. Blå strek på ortofotoet viser avgrensning av planområdet i samsvar med planprogrammet. Størrelsen på planområdet var med hensikt langt større enn forventet regulert område. Dette for å sikre bred varsling og medvirkning. Avgrensningen som vist i planprogrammet er lagt til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredningen. Rød strek viser avgrensning av detaljreguleringsplan. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

12 Oppland 12 Figur 1 Ortofoto viser varslet planområde i samsvar med vedtatt planprogram (blå strek) og endelig avgrensning av detaljreguleringsplan (rød strek). 1.2 Dagens trafikksituasjon og utfordringer Utfordringene trafikalt og miljømessig i Grenland er i følge Konseptvalgutredning Grenland (januar 2010) og rapporten «Infrastrukturplan for Grenland, Strategisk analyse innspill til NTP , Felles retningslinjer for areal- og transportutviklingen» knyttet til følgende forhold: Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

13 Oppland 13 Trafikksikkerhet over en tiårsperiode har det vært et gjennomsnitt på 245 ulykker med 5 drepte og 22 alvorlig skadde pr år i Grenlandsområdet. Grenland har det mest ulykkesbelastede vegnettet i norske byer. De fleste alvorlige ulykkene skjer på hovedvegnettet. Lav kollektivandel det vil si kun 2,3 %. Generelt i Region sør er andelen 12 %. Kollektivtrafikken i Grenland har redusert framkommelighet i rushtiden. Trafikkavvikling i rushtiden i bybåndet Skien-Porsgrunn. Gjennomgangstrafikken er beskjeden, 2/3 av trafikken i dette området har start og målpunkt i Grenland. Sykkelvegnettet er ikke fullført Trafikken fører til støy- og luftforurensning i boligområdene I Norsk Vegdatabank (NVDB) er det i perioden registrert 31 trafikkulykker, lettere skader, på fv. 32 på strekningen Gimlevegen-Augestadvegen. Fv. 32 gjennom Porsgrunn, strekningen Gimlevegen-Augestadvegen med kryssing av jernbanelinjen i plan er blant veglenkene med størst køproblemer. Vegen har dårlig standard med hensyn til trafikkmengde og funksjon og flere punkter er dårlig utformet med hensyn på trafikksikkerhet. Dagens jernbanekryssing (med bommer) påfører i rushtidene ytterligere kapasitetsbegrensninger for gjennomgangstrafikken på fv. 32. Trafikken gir også belastning på nærmiljøet langs vegen i form av støv og støy samt overflyt av trafikk på boligveger på Hovenga. 1.3 Målsetting Målsettingen med prosjektet er å utarbeide og vedta en reguleringsplan for prosjektet fv. 32 Gimlevegen Augestadvegen i tråd med samfunnsmålene i KVU Grenland: «Bedre framkommelighet for næringstrafikk og mer attraktive forhold for reisende med kollektivtransport og for gående og syklende.» Den innebærer at den trafikkfarlige jernbanekryssingen i Lilleelvgata skal fjernes samtidig som de trafikale problemene knyttet til køkjøring på fv. 32 gjennom Porsgrunn skal bedres. 1.4 Tidsplan Prosjektet gjennomføres som en del av Bypakke Grenland Forstudie: KVUGrenland KS1 Mulighetsstudie Forprosjekt o Grunnlag for søknad til bompengeproposisjon/ Bompengeutredning (ferdig 2012) o Reguleringsplan fv. 32 (ferdig 2012) o Reguleringsplaner/detaljplaner (ferdig 2013) Hovedprosjekt Gjennomføring av tiltak Figur 2 Framdrift for Bypakke Grenland Veganlegget skal etter planen åpnes i Dette forutsetter nødvendige politiske vedtak vedrørende finansiering. Byggeperioden er beregnet til 2-3 år. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

14 Oppland 14 2 FØRINGER FOR PLANARBEIDET Rammer og premisser for planarbeidet Følgende føringer ligger til grunn for planarbeidet: Nasjonal transportplan , rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen og Riksantikvarens NB!-database, Bystrategi Grenland, Strategi for økt miljøvennlig transport i Grenland (jf. illustrasjon), Konseptvalgutredning Grenland, Mulighetsstudie Grenland, Bypakke Grenland fase 1, Fylkesvegplan for Telemark med handlingsprogram, Kollektivplan for Telemark, Trafikksikkerhetsplan for Telemark , Konseptvalgutredning for Intercity-strekningen Oslo Skien, KVU Intercity Vestfoldbanen, Vurdering av stasjons- og knutepunktsutvikling Vestfoldbanen, Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland, Fremtidens byer og kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner. For nærmere beskrivelse, se konsekvensutredningen. Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland innebærer iverksettelse av en helhetlig tiltakspakke i bybåndet. - Følge opp arbeidet med fortetting i bybåndet - Prioritere kollektivtrafikk og sykkel framfor bil ved tiltak på vegnettet for å endre konkurranseforholdet - Kontinuerlig utbygging av gang/sykkelnettet og attraktive byrom - Bruke restriktive tiltak for persontransport med bil for å øke framkommelighet for næringstransporten Figur 3 Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland (2009/2010). Med utgangspunkt i nasjonale, regionale og lokale mål og føringer er planarbeidet vurdert opp i mot følgende samfunnsbehov: Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

15 Oppland 15 Redusere antall ulykker Redusere samlet transportbehov Effektiv og forutsigbar person- og godstransport Overføre bilreiser til kollektivtransport, gange og sykkel Reduserte klimagassutslipp og redusere lokal forurensing Etablere intermodale knutepunkt for godstransport/næringsliv Utvikle et attraktivt bolig- og arbeidsmarked Universell utforming skal være et premiss for utforming av transportsystemet. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

16 Oppland 16 3 DAGENS SITUASJON Kartutsnittet gir en grov oversikt over gjeldende reguleringsplaner i planområdet. Dette gir en god oversikt over gjeldende arealbruk og planer for fremtidig arealutvikling. Boligområdet på Hovenga fremstår i planen som uregulert, men det finnes gamle planer fra slutten av 1960-tallet for utvikling av boligblokkbebyggelse i Grenlandsgata. Figur 4 Kartutsnitt gjeldende reguleringsplaner. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

17 Oppland 17 Blå prikket linje viser varslet planområde i samsvar med vedtatt planprogram. Rød prikket linje viser avgrensning av detaljreguleringsplan. 3.1 Samferdselsanlegg Dagens vegnett Dagens fv. 32 gjennom Porsgrunn starter fra E18 i krysset ved Eidanger, den såkalte Telemarksporten. Fra Porsgrunn fortsetter vegen nordover mot Skien. I kartutsnittet er fv. 32 benevnt som rv. 36 Den aktuelle parsellen starter i krysset mellom Vallermyrvegen og Jernbanegata like sør for Beha-området. Fylkesvegen fortsetter herfra nordover fram til krysset med Sverres gate/hovenggata/(floodeløkka). Like før dette gatekrysset passerer fv. 32 over jernbanen i planovergang med bommer. Fv. 32 endrer navn fra Vallermyrvegen ved Eidanger, til Lilleelvgata etter krysset med Gimlevegen og etter passering av jernbanen og videre nordover til parsellslutt ved Hovengasenteret endres navnet til Hovenggata. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

18 Oppland 18 Figur 5 Kartreferanse: Google maps Det er mulig som et alternativ å kjøre gjennom Porsgrunn ved å ta til venstre opp Jernbanegata i krysset med Vallermyrvegen. Vegen fortsetter så langs Jernbanegata fram til krysset med Sverres gate sørvest for Kammeherreløkka. Her tar en til høyre opp Sverres gate, passerer Kammerherreløkka og kommer fram til krysset med Lilleelvgata der den igjen kommer inn på fv. 32. Både fv. 32 og alternativ kjørerute via Kammerherreløkka har en fartsgrense på 50 km/t. Kurvaturen på dagens gater er tilfredsstillende i forhold til dette og det faktum at det er en rekke kryss innenfor planområdet. Fv. 32 har på strekningen Gimlevegen-Augestadvegen svært variabel standard. Vallermyrvegen har god standard med parallelle gang- og sykkelveger og Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

19 Oppland 19 atkomstveger fram til krysset med Gimlevegen. Videre nordover har Lilleelvgata dårlig standard med manglende bredde, manglende gang- og sykkelveg og direkte avkjørsler. Det største problemet på hele strekningen og hovedårsaken til at dette prosjektet nå tas opp til utredning og planlegging, er planovergangen med jernbanen rett før en kommer fram til Hovenggata. Jernbanelinja er hovedforbindelsen mellom Porsgrunn og Skien og vil bli enda viktigere i framtida når planene for direkte forbindelse mot Sørlandsbanen blir realisert. Denne planovergangen er et stort hinder for kapasiteten på fv. 32. Videre nordover har Hovenggata god bredde, men fortausbredden langs østsiden er ikke tilfredsstillende og det er en rekke direkte avkjørsler til fylkesvegen på denne strekningen. Det er også flere kryss, blant annet et lysregulert kryss med Slottsbrugata, som utgjør et hinder for god trafikkavvikling i Hovenggata. Gata er dessuten en del slitt/nedkjørt etter mange års trafikk med manglende oppgradering. Fv. 32 har i dag (2010) følgende årsdøgntrafikk (ÅDT): Vallermyveien Lilleelvgata Jernbanegata sør for stasjonen: Sverres gate v/ Nav-bygget Hovenggata Gang- og sykkelveger Vegsystemet for gående og syklende er rimelig godt utbygget innenfor planområdet. De viktigste manglene er gang- og sykkelveg langs deler av Lilleelvgata samt at det er smalt fortau langs østsiden av Hovenggata. Det samme kan sies om at den viktigste forbindelsen for myke trafikanter mellom sentrum og Kjølnes som i dag krysser i plan med fv. 32, det vil si Lilleelvgata øst for jernbanestasjonen. Det kan også påpekes at Slottsbrugata er en viktig forbindelse for gang- og sykkeltrafikk, og det er derfor uheldig at det i dagens situasjon her er tillatt også for gjennomkjøring med personbiler (undergangen under jernbanen er for lav for større biler 2,2 meter). Buss-/kollektivtransport Kollektivtrafikk med buss følger i hovedsak Hovenggata Sverres gate og Jernbanegata. En av lokalbussene tar av til Hovenga i Dr. munks gate. Det er ikke kollektivtrafikk i Lilleelvgata. Bussen har i dag de samme framkommelighetsproblem som den øvrige trafikken i og med at det ikke finnes egne kollektivfelt på noen av gatene. For øvrig går det passasjertog mellom Porsgrunn og Skien. Jernbanen har prioritet gjennom de to plankrysningene som finnes i planområdet (Lilleelvgata og Dr. Munks gate). Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

20 Oppland 20 Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

21 Oppland 21 Figur 6 Kart over bussruter hentet fra rutehefte Grenland. Kilde: Nettbuss.no Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

22 Oppland 22 Vegens linje i landskapet Dagens veger/gater går i hovedsak gjennom tettbebygde områder. Fv. 32 er en miljøbelastning for sine nærområder. Vallermyrvegen framtrer som ei gate gjennom et forstadsområde med forretninger på vestsiden og eneboliger på østsiden. Figur 7 Vallermyrvegen sett mot sørøst Lilleelvgata er den eneste del av planområdet hvor fylkesvegen går gjennom det som delvis kan kalles et grøntområde, særlig langs østsiden mot Lilleelva. Figur 8 Gangbro over Lilleelva Videre oppover Hovenggata er det tett bebyggelse på begge sider av gata, med noe forretningsdrift inne imellom boligbebyggelsen. Den dominerende virksomheten er bilforretningen til Funnemark Auto. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

23 Oppland 23 Terrenget i planområdet er svært flatt med sparsom vegetasjon med stort sett bare ett unntak; Lilleelva som slynger seg gjennom området med tett vegetasjon på begge sider. 3.2 Trafikkforhold Ulykker Norsk vegdatabank (NVDB) viser at det i perioden registrert 31 trafikkuhell på dagens fv. 32 på stekningen Gimlevegen-Augestadvegen. De fleste ulykkene er lettere skader med unntak av en drept i Jernbanegata og en alvorlig skadd 1 i krysset mellom Vallermyrvegen og Vipevegen som ligger rett på utsiden av planområdet. Det forventes at ulykkeskostnadene reduseres ved utbedring av vegnettet. Figur 9 Ulykker utsnitt fra NVDB Støy og luftforurensning Støyberegningene viser at dagens vegsystem inklusive eksisterende fv. 32 har store negative støymessige påvirkninger for omgivelsene langs hovedvegene. Ethvert 1 Varig uførhet eller på annen måte varig nedsatt livskvalitet. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

24 Oppland 24 tiltak som innebærer utbedring av dagens fylkesveg vil dermed utløse omfattende skjermingstiltak mot eksisterende boligbebyggelse på strekningen som er under planlegging. Antall boliger i gul sone Antall boliger i rød sone Dagens situasjon (2012) Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

25 Oppland 25 Figur 10 Veitrafikkstøy. Dagens situasjon, jf. støyrapport. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

26 Oppland 26 Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Rød sone = >65 db. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Gul sone = db. 3.3 Tekniske anlegg Vann og avløp Området på Hovenga ned mot Lilleelva har lite fall. Avløpssystemet er bygget som et fellessystem, det vil si at alle typer avløp går i samme rør. Det omfatter både forurenset spillvann, og regnvann fra gatesluk, takvann og drenering etc. Det ligger store felles avløpsledninger i Slottsbrugate og Dr. Munks gate, og en i østre side av Hovenggata. Ved Kammerherreløkka ligger felles avløpsledning langs kollektivterminalen. Alt avløp føres til en stor pumpestasjon like ved Osebro, og pumpes via flere andre pumpestasjoner mot renseanlegget. Ved kraftig regnvær blir vannmengden så stor at et overløp trer i funksjon. Spillvann som er fortynnet med regnvann blir da sluppet ut i elva. Porsgrunn kommune har planer om å sanere sitt avløpsnett, og legge om til separat system slik at vann som skal til renseanlegg får en egen ledning, mens bare rent overvann føres ut i elva. Det ligger vannledninger i de fleste gatene i området. I Hovenggata ligger en gammel vannledning midt i kjørebanen. Det er en ugunstig plassering når det må graves i ei så trafikkert gate for å komme til private stikkledninger etc. Osebro Kollektivterminalen Figur 11 Rød stiplet strek viser felles avløpsledninger, blå strek viser vannledninger, grønn strek viser spillvannsledninger (SP), svart strek viser overvann. Eksisterende pumpestasjon på Osebro er vist med en rød trekant. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

27 Oppland 27 Overvann og flomveier Dagens ledningsanlegg tar overvann fra gate inn på felles avløpsledninger. Området er nokså flatt, og det grenser ned mot Lilleelva. Ledninger/Kabler I likhet med alle norske byer må en regne med å treffe på en rekke el- og telekabler når en skal etablere nye veganlegg som innebærer graving under bakkenivå. 3.4 Grunnforhold Geoteknikk Området består av marine avsetninger av silt, leirig silt og sandig silt, som er erosjonsømfintlige. Avsetningens mektighet er stor. Dybde til fjell er ukjent. Overflateskred, som følge av erosjon, preger elveskråningen til Leirkup/Lilleelva. Det er registrert kvikkleire i områdene ved BEHA, Ligata bru, og Osebakken (tidligere sikret med plastring av sprengstein). Grunnvannstand vil variere med nedbørsmengder, og er målt til 0,5-2,2 meter under terreng, unntatt nordre del der grunnvannet ligger dypere. Figur 12 Løsmasser 3.5 Nærmiljø I temakartet Tur og rekreasjon utarbeidet av Porsgrunn kommune er følgende områder innenfor planområdet eller som grenser inn til planområdet, vurdert å ha meget store verdier for tur og rekreasjon: Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

28 Oppland 28 Rådhusparken (A 43) Større lekeplass og barnehage i Grenlandsgate (A 46) Kjølnes idrettspark (A47) Lilleelva (A 51) Grasslette, naturområde Brattsbergeveien, Hovenga (A 54) Større lekeplass, barnehage i Grenmarsvegen (A 55) Større lekeplass, Elverhøy studenterbarnehage (A 142) Disse områdene samsvarer godt med de barnetråkkregistreringer som Asplan Viak i samarbeid med Statens vegvesen gjennomførte ved Borge og Myrene skole våren Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

29 Oppland 29 Barnetråkk Barnetråkkregistreringene viser at de viktigste lek- og oppholdsområdene fra undersøkelsen ligger utenfor planområdet. Det samlede inntrykket fra barnetråkkregistreringen var at barna ikke oppfattet fylkesvegen og jernbanen som barrierer. Undergangene fungerte bra selv om noen ble oppfattet som skumle. Borge skole Hovenga (A54) Rådhusparken (A43) Grenlandsgata (A46) Kjølnes idrettspark (A47) Elverhøy (A142) Grenmarsvegen (A55) Myrene skole Figur 13 Kart barnetråkkregistreringer. Kartet er supplert med navn og lokalitetsnummer fra temakartet Tur og rekreasjon. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

30 Oppland Bybilde Planområdet ligger innenfor Porsgrunn by. Alternativ 3A ligger i hovedsak utenfor arealet som i kommuneplans arealdel er avsatt til sentrumsformål. Gamle Urædd stadion hører imidlertid med til sentrum. Terrenget i området er relativt flatt. Nord for Lilleelva og øst for jernbanen er et område med boliger hovedsakelig bygget ut på 1950-, 60-, og 70-tallet. I sør domineres området av eneboliger med store hager, i nord av boligblokkbebyggelse i inntil 3 etasjer. Midt i området, ved jernbaneovergangen i Dr. Munks gate, ligger et avgrenset område med lett industri og handel (rørlegger, elektro, bruktbil etc.) Figur 14 Blokkbebyggelse på østsiden av jernbanen Figur 15 Hovenggata sett mot nord Sør for Lilleelva er området preget av store bygg, og store asfalterte flater. Langs Lilleelva er det også noe eneboligbebyggelse. Vest for jernbanen og sør for Lilleelva er det sentrumsbebyggelse, med blanding av handel og bolig. Langs Sverres gate ligger Rådhusparken, med store løvtrær, gress og vannspeil, en grønn lunge i bybildet. Området vest for jernbanen og nord for Lilleelva er preget av eldre eneboligbebyggelse og store, lave bygninger for plasskrevende varer (bilbutikk). Figur 16 Lilleelva Figur 17 Hovenggata (Skagerakbygget) Lilleelva renner gjennom planområdet, og langs begge sider av den er et grønt belte med trær. Elvelandskapet er en oase i bybildet. Helt nord i planområdet ligger en «hundremetersskog» som også fungerer som buffer mellom bebyggelsen og rundkjøringen ved Hovengasenteret. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

31 Oppland 31 Hundremetersskoge n Hovenga -senteret Jernbanen Dr. Munks gate Rådhusparken Kjølnes ungdomsskole Gamle Urædd stadion Lilleelva Porsgrunn s-hallen Høgskolen i Telemark Myren e skole N Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

32 Oppland 32 Figur 18 Hovedstrukturene i bybildet kan leses ut av adressekartet. Det fremgår tydelig hva som er småskala eneboligbebyggelse, blokkbebyggelse, handels- og industriområder. De store hvite områdene mot vest viser de vidstrakte arealene som omfattes av Kjølnes idrettspark. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

33 Oppland Kulturmiljø Det er i Askeladden og NB! registeret registrert to kulturmiljøer av nasjonal interesse som grenser inntil planområdet. Dette er Osebrogata og Rådhusområdet (markert som grønnbrune flater). I tillegg er det i SEFRAK registeret en rekke verneverdige bygg merket med rød og gul trekant på kartet. Rød trekant er bygg oppført før 1850, gul trekant er bygg oppført etter 1850 og grå trekant er ruin/revet/flyttet bygning. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

34 Oppland 34 Figur 19 Kartutsnitt fra Askeladden med angivelse av bygninger registrert i SEFRAK. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

35 Oppland 35 NB! registeret Osebrogata Figur 20 Delområde Osebrogata Osebrogata er i NB! registeret omtalt som et område av nasjonal interesse. Området på Osebakken er i stor grad spart for brann, noe som gjør at området synliggjør deler av den eldre byggeskikk i Porsgrunn. Det er foretatt en omfattende rehabilitering i området, og prosjektene kan fremstå som forbilder for andre lignende områder. Som svært interessante bygg er Storgata 167 og 169. Storgata 167 er fra 1830, selv om deler av huset er mye eldre, og det er et meget godt bevart eksempel på empirebygg. Omfattende rehabilitering førte til byggeskikkprisene i år Storgata 169 (Bruungården) er en representant for Skiensklassisismen. På sydsiden av Osebro er Storgata 174 en representant for overgangsstilen mellom senempire og sveitserstil. Figur 21 Osebrogata sett mot nordvest Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

36 Oppland Naturmiljø Planområdet består av et urbant område i Porsgrunn sentrum. Det er allikevel registrert fire naturtypelokaliteter i planområdet. Foruten parklandskap med store og gamle trær og åpen grunnlendt kalkmark/slåttemark på Bånnåsen er Lilleelva en viktig lokalitet. Det er funnet to kjente forekomster av rødlistearter i planområdet som innebærer at to av områdene er vurdert som nasjonalt viktige: Minst ett av lønnetrærne på Jernbanetorget er leveområde for Buktmessinglav Xanthoria fallax (EN-sterkt truet) Bånnåsen er leveområde for Nebbmunn Asiraca clavicornis, sikade (EN-sterkt truet). Lokaliteten består av grunnlendt og artsrik kalkmark/tørreng. Det er sannsynlig at flere rødlistearter og varmekjære insektarter forekommer innenfor lokaliteten. I tillegg er følgende lokaliteter vurdert som regionalt viktige: Lillelva er forlengelsen av det viktige vassdraget Leirkup gjennom Porsgrunn by. Kantsonen består av mye eldre og gamle trær som er et viktig «restområde» for natur i bylandskapet. Fire grove eiker i Lilleelvgata Lilleelva Jernbanetorget Lilleelvgata Bånnåsen Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

37 Oppland 37 Figur 22 Kartutsnitt som viser verneverdige naturmiljø. Grønn skravur viser avgrensning av naturtypelokalitetene Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

38 Oppland Lokal og regional utvikling Bypakke Grenland En bypakke er en delvis bompengefinansiert tiltakspakke i et byområde der også midler fra staten og lokale myndigheter inngår, altså et spleiselag for å finansiere ulike tiltak/prosjekt. Bypakker med samordnede tiltak på tvers av forvaltingsnivåene er nødvendig for å oppfylle målet om at veksten i persontransporten skal tas gjennom kollektivtrafikk, gåing og sykling. Bypakke Grenland skal bidra til å øke framkommeligheten for næringstransporten og å gjøre forholdene mer attraktive for miljøvennlig transport og dermed gjøre byen bedre å bo i. Utbedring av fv. 32 inngår i Bypakke Grenland. Arealbruk Porsgrunn kommune ønsker å styre boligbyggingen i størst mulig grad mot bysentrene, områder i gangavstand fra lokalsentrene og til influensområdene for stamlinjene for kollektivtrafikken. Strategien er videre å legge arbeidsplassintensive næringer sentralt, og plasskrevende varer og logistikk på områder med god tilknytning til veinett og eventuell havn og/eller jernbane. Det er få større arealreserver innenfor sentrumsområde. Foruten Down Town-området er det Kammerherreløkka og gamle Urædd stadion som har utgjør det største potensiale for utbygging. Disse områdene preges i dag av store åpne asfaltflater som for et meste brukes til parkering. Det er vedtatt to planer for utvikling av områdene; Reguleringsplan for Kammerherreløkka vedtatt 2002 og Reguleringsplan for gamle Urædd stadion vedtatt Kammerherreløkka Det er i gjeldene reguleringsplan lagt til rette for utvikling av boliger, forretninger, kontorer, bevertning og hotell og kollektivterminal på Kammerherreløkka. Et nytt stort bytorg er vist i tilknytning til kollektivterminalen. NAV-bygget er oppført i samsvar med vedtatt reguleringsplan og byggeplan for hotell på Kammerherreløkka er godt i gang. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

39 Oppland 39 Figur 23 Kammerherreløkka sett mot sør Gamle Urædd stadion Formålet med reguleringsplan er å legge til rette for boliger med tilhørende infrastruktur, næring og parkeringsarealer/parkeringsbygg, samt etablering av ny og bevaring av eksisterende grøntstruktur. Det er forutsatt etablering av et garasjeanlegg med minimum 300 parkeringsplasser samt fremføring av ny gang- og sykkelveg over jernbanen til Elverhøy. Figur 24 Gamle Urædd stadion sett mot nord. Tilgjengelighet kollektiv og næringslivstransport Framkommelighetsproblemene på fv. 32 er i stor grad knyttet til trafikkavvikling og kapasitet i rushtida, samt stor belastning på bygatene. I dette bildet taper kollektivtrafikken kampen om framkommelighet og dette skaper i sin tur vanskeligheter for næringstransporten. Grenland har blant landets laveste kollektivandel sammenliknet med andre byområder. Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2005 (RVU 2005) viser at av alle reiser som foretas av bosatte i fylket (eldre enn 13 år), er det bare ca. 3 % som foretas med kollektivtransport. Dette er svært lavt i forhold til landsgjennomsnittet på 8 %. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

40 Oppland 40 Figur 25 Hovenggata sett mot syd Kollektivknutepunkt Ny kollektivterminal ble åpnet på Kammerherreløkka i Gateterminalen er opparbeidet med ledelinjer, oppmerksomhetsfelt, direkte atkomst uten nivåforskjeller og avgrensede møbleringssoner. Det er tilrettelagt for god orienterbarhet og rask omstigning mellom tog og buss. Kollektivterminalen fungerer i dag som et effektivt kollektivknutepunkt med umiddelbar nærhet til jernbanestasjon og taxisentral. Kollektivknutepunktet har videre en ideell plassering innenfor den tetteste bykjernen. Tilgjengelighet for gang- og sykkeltrafikk dagens situasjon Det er ikke opparbeidet et separat sykkelnettverk i Porsgrunn, men sentrumsområdet med en tydelig gatestruktur med fortau og gode tverrforbindelser gir god tilgjengelighet og fremkommelighet for gående og syklende i forhold til sentrale målpunkt i senterområdet. Sykkelandelen i Grenland for alle typer reiser er lav og lå i 2005 på 5,3 % (RVU). For arbeidsreiser var tallene på 6,2 %. Det er igangsatt et arbeide med siktemål å bedre tilgjengeligheten, spesielt for transportsyklisten. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

41 Oppland 41 Figur 26 Viktige sykkelforbindelser og målpunkt i nærområdet Rød strek viser rute for transportsyklisten «Hovedvegnett for sykkel Grenland» Grønn strek viser viktige lokalforbindelser på tvers av hovedvegnettsystemet for sykkel Hvitt omriss viser viktige målpunkt i nærområdet. I sentrum er bare Rådhusparken vist med omriss på kartet Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

42 Oppland 42 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 Silingsprosess Statens vegvesen har som et ledd i planprosessen vurdert en rekke løsningsalternativer, jf. silingsrapport som er en del av underlagsmateriale til detaljreguleringsplanen. På grunnlag av vurderingene som ble foretatt i forbindelse med silingsrapporten ble det vedtatt å utrede alternativene 3A - Bru over Lilleelva og ny trase i dagen øst for jernbanen, 3B - Bru over Lilleelva og ny trase i kulvert øst for jernbanen og 1 - Dagens vegsystem med stenging av jernbanekryssing for deretter å utarbeide detaljreguleringsplan for et endelig alternativ. I ettertid er det besluttet å utarbeide detaljreguleringsplan for alle de tre alternativene. 4.2 Oppstart og varsling Oppstartsmøte med Porsgrunn kommune ble avholdt Igangsetting av reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) ble varslet i lokalavisene TA og Varden den 12. mai 2011 med frist for uttalelser 23. juni 2011 I tillegg ble det sendt ut brev til statlige, regionale og kommunale myndigheter, ulike interesseforeninger, brukergrupper, grunneiere og naboer. Varslingen omfattet også igangsetting av planprogram. Etter varsling ble det besluttet å utvide planområdet. Varsel om endring av planområdet ble sendt til berørte grunneiere og offentlige instanser og ny høringsfrist ble satt til 6. juli Det ble avholdt åpent informasjonsmøte den 7. juni 2011 og presentasjoner for planutvalget i henholdsvis Porsgrunn kommune (8. juni 2011) og Skien kommune (14. juni 2011). Det har kommet 20 merknader til varsling av planen. Det er utarbeidet et eget dokument «Oppsummering av høringsuttalelser» ( ), hvor høringsuttalelsene til planprogrammet er kommentert. Dokumentet er vedlagt som en del av underlagsmateriale til detaljreguleringsplanen. I det etterfølgende er det kun merknader som har planfaglig relevans som er oppsummert og kommentert. Når det gjelder sentrale tema som inngår i konsekvensutredningen er det henvist til foreliggende utredninger og konklusjoner. 4.3 Innkomne merknader A Statlige og fylkeskommunale myndigheter A.1 Fylkesmannen i Telemark Flere av temaene i en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er aktuelle for planområdet. Positivt at det planlegges endringer som vil føre til økt trafikksikkerhet. Viktig å etablere oversiktlige og trygge krysningspunkt og å se på mulighetene for utbygging av gang-/sykkelveg. Lilleelva er et viktig naturområde og viktig del av grøntstrukturen i byen. Det må gjennomføres en naturtypekartlegging av Lilleelva. Forslagsstillers kommentar: Det er foretatt en egen ROS-analyse. Tilgjengelighet for gange/sykkel og naturkartlegging er omtalt under de ikke prissatte konsekvensene og vurdering av ulykker inngår i prissatte konsekvenser, jf. konskvensutredning Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

43 Oppland 43 A.2 Norsk Maritimt Museum Norsk Maritimt Museum skal gi uttalelse om eventuell konflikt mellom tiltaket og kulturminner under vann. Det er potensial for kulturminner på elvebunnen av Lilleelva. De ber om å få detaljert plan for kryssing av elva når dette foreligger. Forslagsstillers kommentar: Kryssing av elva og kulturminner under vann er avklart med Norsk Maritimt Museum. A.3 Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune er både vegeier og gir faglige innspill til blant annet kulturminner og samferdsel: Kulturminner: Det er flere kulturminner av nasjonal, regional og lokal interesse innenfor planområdet. Delområde Osebrogata er registrert som område av nasjonal interesse i NB! registeret. Det gjør også Rådhusområdet, som ligger nær planområdet. Nasjonale interesser skal markeres som hensynssone C med tilhørende retningslinjer, ellers vurderes innsigelse. Særlig rundt Liegata er det tett konsentrasjon av kulturminner av regional interesse. Tiltak med innvirkning på bygninger fra før 1850 er søknadspliktige. Telemark fylkeskommune krever ikke arkeologiske registreringer. Andre innspill: Bedre framkommelighet for kollektivtrafikk, myke trafikanter samt for næringstransporten er deler av hovedmålsettingen. Kollektivtrafikk og gang- og sykkeltransport er et viktig tema for fylkeskommunen som må gis en høy prioritering i utredningsarbeidet. Forslagstillers kommentar: Forhold knyttet til kulturminner og fremkommelighet for de ulike trafikantgrupper er omtalt under de ikke prissatte konsekvenser, jf. konsekvensutredning. A.4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB forutsetter at Fylkesmannen og det kommunale brannvesenet blir orientert om og gir eventuelle uttalelser knyttet til tunnelsikkerhet. Forslagstillers kommentar: Forholdet til tunnelsikkerhet er omtalt i ROS-analysen. Politi og brannvesen har vært involvert i prosjektet. A.5 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Forutsettes at Vegvesenet utreder veganleggets sikkerhet mot naturfarer i henhold til egne retningslinjer. Det er dårlige grunnforhold og til dels kvikkleire langs Lilleelva. Det må vurderes og konkluderes om veganlegget kan øke faren for omkringliggende bebyggelse. Forslagsstillers kommentar: Statens vegvesen har utarbeidet en egen rapport «Geoteknikk nr ». Rapporten konkluderer med at det er en del tekniske utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltaket som må følges opp med nærmere undersøkelser i det Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

44 Oppland 44 videre prosjektarbeid. Det er stilt krav til oppfølgende undersøkelser i reguleringsbestemmelsene. Naturfarer er videre omtalt i ROS-analysen. A.6 Statnett Statnett har verken eksisterende eller planlagte anlegg som berøres av planarbeidet. A.7 Kystverket Kystverket har ingen merknader. B Regionale organ B.1 Skagerak Nett AS Skagerak Nett AS har kabelanlegg og nettstasjoner innenfor planområdet. De ønsker å komme tilbake med kommentarer etter silingsprosessen, når veitrasé er valgt. Forslagsstillers kommentar: Forholdet til kabelanlegg og nettstasjoner er avklart med Skagerak Nett AS. B.2 ROM Eiendom AS Rom Eiendom AS arbeider med utvikling av et parkeringshus i området. På kort sikt er det aktuelt å anlegge parkering på bakken. Rom Eiendom AS anbefaler løsning hvor fv. 32 krysser Lilleelva sør for dagens jernbanebru og vil at Statens vegvesen skal tilrettelegge for avkjørsel til ny parkeringsplass ved Lilleelvgate. Forslagsstillers kommentar: I alternativ 3A er ny fv. 32 lagt sør for dagens jernbanebru. Traseen kommer vesentlig nærmere gamle Urædd stadion enn dagens veitrase. Dette vil få innvirkning på utbygging av eventuelt parkeringshus i området. Konsekvenser for arealbruk i de ulike alternativene fremgår av konsekvensutrendingen. C Kommunale virksomheter, etater, instanser og politiske utvalg C.1 Porsgrunn kommune Byutvikling Byutviklingsetaten mener at prosessen knyttet til utsiling av traséalternativer har vært grundig og avklarende. Det har vært en tilfredsstillende varsling av berørte interesser. De øvrige kommentarene knytter seg til en foreløpig vurdering av de utvalgte alternativene. Forslagstillers kommentar: Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. C.2 Porsgrunn kommune Kultur, idrett og fritid Virksomheten Kultur-idrett-fritid i Porsgrunn kommune er generelt sett positiv til planarbeidet. De fremhever at det er flere verdifulle enkeltbygninger og bygningsmiljøer i planområdet og at Lilleelva kan utnyttes bedre som rekreasjonskilde. Det bør etableres en gang- og sykkelveg langs Lilleelva. Forslagstillers kommentar: Forhold knyttet til kulturminner, Lilleelva som rekreasjonskilde og gangforbindelser er omtalt under de ikke prissatte konsekvenser, jf. konsekvensutredning. C.3 Miljørettet helsevern i Grenland Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

45 Oppland 45 Miljørettet helsevern er opptatt av forebygging av helseplager som følge av støy og luftforurensning samt fremkommelighet for ulike brukergrupper. Kommentarene knytter seg i stor grad til en foreløpig vurdering av de utvalgte alternativene. Forslagsstillers kommentar: Asplan Viak har i 2012 utarbeidet en egen rapport om støy «Støy fv. 32 Porsgrunn kommune». Luftforurensning inngår i de prissatte konsekvensene. Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. C.4 Porsgrunn friluft- og miljøråd (PFMR) PFMR mener at gjennomgangstrafikken bør gå under bakken nær sentrum og gjennom boligområder. Løsningen som velges bør oppmuntre trafikanter mellom Øyekast og Sundjordet til å benytte Porsgrunnstunnelen. Det må tilrettelegges bedre for bruk av kollektivtrafikk. Forslagstillers kommentar: Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. Merknaden til orientering. C.5 Rådet for funksjonshemmede i Porsgrunn Rådet for funksjonshemmede i Porsgrunn påpeker at Hovenga er området i Porsgrunn hvor det er flest funksjonshemmede og eldre som trenger god tilgjengelighet. Det er barnehage, barneskole, sykehjem, omsorgsboliger og dagsenter for funksjonshemmede. Rådet ber om at det tilrettelegges for universell utforming av gang- og sykkelveg og fortau, trafikklys, skilting og at det tas hensyn til allergikere/astmatikere. Forslagsstillers kommentar: Krav til universell utforming er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. C.6 Skien kommune Teknisk hovedutvalg Hovedutvalgets vedtak: 1. Skien kommune slutter seg til hovedkonklusjonen fra silingsprosessen. 2. Det er viktig at traséen for fv. 32 forbi/over jernbanen i Porsgrunn får en standard som kan gi en tilfredsstillende framkommelighet, spesielt for næringstransportene, mellom de sentrale områdene i Skien nord for Menstadbrua og E18 ved Moheim. Hovedprinsippet med to hovedveger nord-syd på begge sider av elva anses nødvendig for å betjene bybåndet på en tilfredsstillende måte. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til etterretning. Fremkommelighet er spesielt omtalt i de ikke prissatte konsekvensene, jf. konsekvensutredning. D Organisasjoner og foreninger D.1 Hovenga og Omegn Vel Kommentarene fra Hovenga og Omegn Vel knytter seg til en foreløpig vurdering av de utvalgte alternativene etter silingsprosessen. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

46 Oppland 46 Alternativ 3 med kulvertløsning og effektiv støydemping ned til Gimlevegen. Det vil være umulig for Hovengas befolkning å godta en løsning der kulvert blir erstattet av veg i dagen med støyskjerming. Dersom det er uaktuelt med alternativ 3 i kulvert, vil Velet støtte alternativ 1. Dette vil føre til at Porsgrunn by mister verdifulle arealer. Støtter Fjordnett Grenland sitt forslag med ovennevnte forutsetninger. Forslagsstillers kommentar: Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. D.1 Fjordnett Grenland Fjordnett Grenland har skrevet en omfattende merknad med vurderinger av alternativ 1 og 3B med en opplisting av forutsetninger samt fordeler og ulemper for det enkelte alternativ. De oppgir at de foreløpig er usikre på hvilket alternativ de går inn for. Fjordnett Grenland har oppgitt følgende generelle forutsetninger for prosjektet: tungtrafikken ledes på vestsiden av bybåndet kjørerestriksjoner for fremmedtrafikk på fv 32 trafikken til Kjølnes føres utenom boligområdene på Hovenga bygge G/S-kulvert under jernbanen ved Grenmarsgata Forslagstillers kommentar: Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. Forhold som arealbeslag, trafikk, anleggskostnader og støyskjerming er inngår i utredningen. I arbeidet med reguleringsplan er flere løsninger for plassering og utforming av kryss, adkomster, kulverter, mv. vurdert. E Private/grunneiere E.1 Edla Freij Edla Freij bor i Lilleelvgata og redegjør for problemene knyttet til trafikkforholdene der. Trafikktettheten har økt kraftig de seneste årene, særlig tungtransporten, det er lange køer i rushtiden, mens fartsbegrensningene ikke overholdes på kvelds- og nattestid. Manglende fortau og dårlig sikt resulterer i farlige situasjoner ved utkjøring. Grunnforholdene er ikke egnet for tungtrafikk. Tungtransporten medfører vibrasjoner i husene, i tillegg til at støv og eksos er plagsomt. Hun ønsker at vegen blir en blindvei og at trafikken legges over Kammerherreløkka. Forslagstillers kommentar: I alternativ 3A er ny fv. 32 lagt sør for jernbanebrua. Lilleelvgata vil være stengt for gjennomkjøring. I konsekvensutredningen er det redegjort for trafikkulemper knyttet til trafikktetthet, tungtransport, køer, kjørehastighet, farlige situasjoner pga. manglende fortau og sikt, vibrasjoner, støv og eksos. Løsningene i reguleringsplanen har som siktemål å ivareta trafikksikkerhet. E.2 Hans Edvard Kjølseth Kjølseth er beboer i det berørte området. Han anser alternativ 3 som det mest aktuelle. Han mener at 3A vil gi katastrofal trafikkstøy for nærområdet, mens 3B vil Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

47 Oppland 47 være til å leve med. Han tror at løsningen kun vil flytte mye av køproblemene til rundkjøringen ved Hovenga. Kjølseth henleder oppmerksomheten på snikkjøring, som det oppgis å være mye av i angitte gater og med stor fare for myke trafikanter. Han ønsker at tiltak mot snikkjøringen tas med i den videre planleggingen. Forslagstillers kommentar: Det er gjort egne støy- og trafikkberegninger. Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. Vurdering av behovet for støyskjerming fremgår av støyrapport og er omhandlet i utredning og planbeskrivelse. I arbeidet med reguleringsplan er flere løsninger for plassering og utforming av kryss, adkomster, kulverter, mv. vurdert mhp. fremkommelighet. Det viser seg som påpekt at det vil kunne oppstå køproblemene i rundkjøringen ved Hovenga. Dette er forhold som må vurderes i det videre planarbeid. E.3 Jeanette Hansen Familien Hansen bor i Slottsbrugata. De ber om informasjon om konsekvenser for dem, spesielt med tanke på støy, forurensning og trygghet. Forslagsstillers kommentar: Det er gjort egne støy- og trafikkberegninger. Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. Luftforurensning og trafikksikkerhet er omhandlet i konsekvensutredningen. Alle beboere som blir berørt av planarbeidet vil tilskrives ved eget brev. Informasjon vil være tilgjengelig gjennom webside og informasjonsmøter. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

48 Oppland Brukermedvirkning Ideseminar ble avholdt Deltakerne fra Porsgrunn kommune, Skien kommune, Telemark fylkeskommune, Jernbaneverket, Hovenga og omegn velforening og Statens vegvesen skisserte mulige alternativer og diskuterte disse. Botsfor-seminar ble avholdt Deltakere fra Vegdirektoratets Botsforgruppe (By- og tettstedsforum), Statens vegvesen, Porsgrunn kommune og Telemark fylkeskommune utviklet alternativene og så på muligheter for bruk av dagens vegsystem og omdanning til gater. Innspillene er videreført i silingsrapporten. Arbeidsgruppen for Bystrategi Grenland, som består av Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien, Bamble og Siljan, Jernbaneverket, Telemark fylkeskommune og Statens Vegvesen, har hatt flere møter der dette planarbeidet har vært tema. Statens vegvesen har avhold to åpne informasjonsmøter på kveldstid. Informasjonsmøtene har vært annonsert i avisene og på prosjektets internettside i forkant. Det er i forbindelse med planarbeidet avholdt følgende møter: åpent møte i høringsperioden for planprogrammet åpnet møte i forbindelse med den pågående planprosess og detaljplanleggingen Møtene har vært avholdt i Porsgrunn kommune og publikum har blitt oppfordret til å stille spørsmål og komme med innspill. Enkeltpersoner eller foreninger har videre vært oppfordret til å ta kontakt med Statens vegvesen, enten på telefon eller for å avtale et møte. Informasjon og aktiv medvirkning har vært det overordna formålet. Det vises til brev, notater og e-poster som har kommet inn underveis i planprosessen som er samlet i eget vedlegg. Prosjektet har egen Internett-side: På nettsiden finnes informasjon om prosjektet. Her annonseres høringer, offentlige ettersyn, åpne informasjonsmøter og lignende. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

49 Oppland 5 49 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Figur 27 Reguleringsplan for fv. 32 Gimlevegen Augestadvegen, Alternativ 3A Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

50 Oppland 50 Ny veglinje knytter seg på eksisterende vegnett med en ny rundkjøring i krysset Vallermyrvegen, Gimlevegen og Løvenskiolds gate og går nordvestover parallelt med Lilleelva til den svinger nordover på ny bru over elva. Ny fylkesveg vil bli liggende på fylling fra rundkjøringa i sør og helt fram til ny brukryssing med Lilleelva. Dette for å ivareta kravet til universell utforming av gangog sykkelforbindelsen som går fra jernbanestasjon til Kjølnes under ny fylkesveg. Ny fylkesveg er videre trukket lenger vekk fra Lilleelva, nærmere gamle Urædd stadion for å ivareta kravet om god linjeføring. Figur 28. Strekningen Gimlevegen-Dr.Munks gate. Utsnitt fra samordningsmodellen Etter kryssing med Lilleelva følger den nye fylkesvegen jernbanens østside og fortsetter nordover i bru over Slottsbrugata forbi boligbebyggelsen i Grenmarsvegen og Grenlands gate til den krysser under Hovenggata bru over jernbanen og kobler seg tilslutt på rundkjøringen med Augestadvegen ved Hovengasenteret. Løsningen omfatter endringer i de to vegkryssene som utgjør tilknytningspunktene til dagens vegnett. En ny rundkjøring i krysset med Dr. Munks gate gir adkomst til Hovengaområdet. Slottsbrugata blir opprettholdt som gang- og sykkelveg. Vegstrekningen er 1300 meter lang. For å ivareta hensynet til framføring av nytt dobbeltspor parallelt med eksisterende spor er den nye fylkesvegen trukket så nær blokkbebyggelsen som mulig. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

51 Oppland 51 Figur 29 Strekningen Dr. Munks gate-hovengasenteret. Utsnitt fra samordningsmodellen 5.1 Samferdselsanlegg Dimensjonering Vegstandard Det er fastlagt at ny fv. 32 skal bygges etter dimensjoneringsklasse S1. Det vil si en veg med to kjørefelt, hver med bredde 3,25 meter. I tillegg kommer vegskulder på begge sider med bredde 1,0 meter. Samlet vegbredde er dermed 8,5 meter. Figur 30 C2 Tverrprofil S1, 8,5 m vegbredde og ÅDT (mål i m) Ellers gjelder følgende krav for denne vegklassen: Årsdøgntrafikk (ÅDT) Fartsgrense (km/t) 60 Min. horisontal radius: R = 150 meter Stoppsikt (meter) 70 Min. vertikalkurveradius meter (både høy- og lavbrekk) Maks. stigning 6 % Dimensjonerende kjøretøy VT (vogntog) Dim. kjøremåte A (motgående kjørefelt skal ikke benyttes) Det er lagt inn ekstra bredde for snølager mellom ytterkant skulder og støyskjerm der slik skjerm skal settes opp. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

52 Oppland 52 Figur 31 Normalprofil for ny fv. 32 Linjeføring Ny fv. 32 vil få god linjeføring som ligger godt innenfor kravene på strekningen. Fylkesvegen skal ha en fartsgrense på 60 km/t på så å si hele strekningen. Fartsgrensen må settes ned til 50 km/t når en nærmer seg enden av parsellen med rundkjøringen ved Hovenga-senteret. Minste kurveradius blir R=300 ved passering over Lilleelva. Kryss/avkjørsler På parsellen Gimlevegen-Augestadvegen blir det kun ett kryss mellom start- og endepunktet. Dette er rundkjøringen med Dr. Munks gate som blir hovedatkomsten til Hovenga-området. Alternativ 3A innebærer ikke bygging av andre sekundærveger. Det blir ingen direkte avkjørsler til fv. 32 på strekningen. Deler av dagens vegbane (Lilleelvgata) benyttes som atkomst til eiendommene Lilleelvgata 24 til og med Lilleelvgata 32. Slottsbrugata stenges for gjennomkjøring for biltrafikk. Krysset Hovenggata/Dr. Munks gate og Hovenggata/Lilleelvgata stenges. Større konstruksjoner Veganlegget inneholder tre konstruksjoner: Lilleelvabrua som fører fv. 32 over Lilleelva like øst for jernbanen Jernbanebrua som fører fv. 32 over hovedvegforbindelsen for gang- og sykkeltrafikk mellom Kjølnes og sentrum via jernbanestasjonen. Slottsbrua som fører fv. 32 over gang- og sykkelvegen i Slottsbrugata «Lilleelvbrua» (Tegning 3 i reguleringsplankartet) Kryssingen skjer med en vinkel på omtrent 45 mellom elv og veg. Parallelt med planlagt vegtrase over Lilleelva ligger det en jernbanebru for Vestfoldbanen og bortenfor jernbanebrua ligger det en kjørebru for eksisterende fv. 32. Jernbanebrua har ett spenn med høye landkar der hovedbæresystemet består av stålplatebærere. Jernbanebrua er trolig rundt 100 år gammel, kjørebrua år gammel. Eksisterende konstruksjoner er relativt uensartet og legger begrensa føringer for utforming av ny bru. Det er foreslått å bygge en vegbru som en 3 spenns platebru med lave landkar og relativt korte sidespenn. De lave landkarene plasseres på toppen av skråningen ned mot Lilleelva, søylene plasseres på hver side av elva. Dette er en enkel og diskret Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

53 Oppland 53 brukonstruksjon tilpasset landskapet langs Lilleelva. Total brulengde blir ca. 61 meter, der hovedspennet over elva blir på ca. 27 meter. Figur 32 «Lillelvbrua» sett fra sør. Utsnitt fra samordningsmodellen. «Jernbanebrua» (Tegning 4 i reguleringsplankartet) Brua fører fv. 32 over hovedaksen for gang- og sykkeltrafikk fra sentrum til Kjølnes. Kryssingen skjer med en vinkel på ca. 90 mellom fv. 32 og gang- og sykkelvegen. Fylkesvegen ligger her på en fylling på ca 1-2 meter. Gang- og sykkelvegen ligger i noe skjæring under denne brua og også videre ned mot undergangen under jernbanelinjene. Det har vært ønske om en mest mulig åpen undergang. Det anbefales bygging av en kort bru. Brua er planlagt som en platebru i ett spenn på 10 meter, med korte utkragere på hver side med lengde 2,5 meter. Total lengde på brua blir 15 meter. Figur 33 «Jernbanebrua» sett fra øst. Utsnitt fra samordningsmodellen Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

54 Oppland 54 «Slottsbrua» (Tegning 2 i reguleringsplankartet) Kryssingen skjer med en vinkel på ca. 50 mellom fv. 32 og gang- og sykkelvegen. Fylkesvegen ligger her på en fylling. Slottsbrugata må senkes noe lokalt under brua for å oppnå tilfredsstillende fri høyde (3,1 meter). Det har vært ønske om en mest mulig åpen undergang. Det anbefales bygging av en kort bru. Brua er planlagt som en platebru i ett spenn på 15 meter, med korte utkragere på hver side med lengde 2,5 meter. Total lengde på brua blir dermed 20 meter. Figur 34 «Slottsbrua» sett fra øst. Utsnitt fra samordningsmodellen Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

55 Oppland 55 Gang- og sykkelveger Alternativet omfatter bygging av to planskilte anlegg for kryssing av fv. 32 som har stor betydning for gang- og sykkeltrafikken: Ny gang- og sykkelveg under ny fv. 32. Gang- og sykkelveg i Slottsbrugata under ny fv. 32. Gang- og sykkelveg under ny fv. 32 Det er regulert ny gang- og sykkelveg under ny fv. 32 for å opprettholde den eksisterende hovedforbindelsen fra sentrum til Kjølnes. Gang- og sykkelvegen er lagt med stigningsforhold 1:20 for å ivareta kravet til universell utforming. Det er videre lagt vekt på at forbindelsen både visuelt og fysisk skal knytte seg direkte inn på eksisterende gang- og sykkelbru over Lilleleva. Gang- og sykkelveg i Slottsbrugata under ny fv. 32 Eksisterende adkomstveg under jernbanen blir stengt for biltrafikk, og omklassifiseres til gang- og sykkelveg. Det etableres bru over den nye fylkesvegen for å opprettholde denne viktige gangforbindelsen i området. Denne blir ekstra viktig i og med at eksisterende overganger i Dr. Munks gate og Lilleelvgata blir stengt. Det vises for øvrig til konsekvensutredning kapittel 10 Lokal og regional utvikling. Buss-/kollektivtransport I alternativ 3A vil gjennomfartstrafikken bli ført utenom sentrumsområdet noe som medfører en vesentlig avlastning av Hovenggata. Dette vil føre til bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken i Hovenggata med merkbart kortere reisetid og større forutsigbarhet med unntak av lokalbussen gjennom Hovenga som får redusert fremkommelighet når Dr. Munks gate stenges. Eksisterende kollektivterminal opprettholdes som i dag. Kollektivterminalen har en god beliggenhet med kort avstand til hovedgata i sentrum og kort avstand til jernbanestasjon og taxisentral. Det ble ved opparbeidelse av ny terminal i 2009 lagt vekt på universell utforming med opparbeidelse av ledelinjer, oppmerksomhetsfelt, direkte adkomst uten nivåforskjeller og avgrensede møbleringssoner. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

56 Oppland 56 Figur 35 Kollektivterminalen på Kammerherreløkka Vegens linje i landskapet Den nye fv. 32 ligger godt plassert i terrenget fra ny rundkjøring ved Vallemyrvegen, Gimlevegen og Løvenskiolds gate og har en god linjeføring. De fire bevaringsverdige trærne foran Lilleelvgata 30 er hensyntatt noe som bidrar til å opprettholde særpreget i området. Figur 36 Ny fylkesveg 32. Bevaringsverdige trær foran Lilleelvgata 30. Regulert støyskjerm. For å få tilstrekkelig høyde for ny gang- og sykkelvegforbindelse fra sentrum til Kjølnes er det foreslått å heve ny fylkesveg forbi Overgangen. Dette medfører at ny fylkesveg blir liggende på en markant fylling fra profil 150 til Lilleelva bru. Fyllingen på denne strekningen vil variere fra ca. 1 til 2 meter. Mot Lilleelva er det videre foreslått en støyvoll på 2 meter. Det nye parkarealet er likevel så stort at det vil være mulig å få til en god overgang til parkområdet og naturområdet langs elva med unntak av området ved bruhodet. Etablering av ny vegetasjon vil bidra ytterligere til en positiv opplevelse av området mot Lilleelva. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

57 Oppland 57 Figur 37 Fylling og voll mot Lilleleva I forhold til arealet på nordsiden av ny fylkesveg vil det være negativt for opplevelsen og bruken av arealene at vegen vil bli liggende 1-2 meter over eksisterende terreng. Ny fylkesveg kunne med fordel ha ligget lavere i terrenget. Hensynet til universell utforming av gang- og sykkelundergangen har vært den styrende faktoren ved utforming av vegen. Lillelva Figur 38 Prinsipp gateprofil for Lilleelvgata, Alternativ 3A. Utvidelse av grøntområde. Voll mot ny fv. 32. Fv. 32 fortsetter videre oppover langs østsiden av jernbanen. Jernbanen ligger allerede som en barriere i dag, og det vil være positivt å samle barriereeffekten i en trasé. På grunn av gang- og sykkelundergang ved Slottsbru er det foreslått å heve ny fylkesveg forbi Slottsbrugata. Dette medfører at ny fylkesveg blir liggende på en markant fylling fra profil 650 til profil Fyllingen på denne strekningen vil variere fra ca. 1 til i overkant av 2 meter. Dette sammen med nærføringen til eksisterende boligbebyggelse medfører noen utfordringer i forhold til i Grenmarsvegen, øvre del av Grenlands gate og Gunnar Knudsens gate med hensyn på gode overganger og terrengtilpasninger. Veglinja kommer stedvis veldig tett inn på eksisterende bebyggelse noe som medfører riving av et bolighus, to garasjer og to lagerbygg. Hjørnet på nærmeste boligblokk i Grenlandsgate 26 vil ligge 3 meter fra støyskjerm. For å ta opp høydeforskjellen og redusere terrenginngrepet er det vist forstøtningsmur forbi Grenlandsgate 26 og langs bolighusene i øvre del av Gunnar Knudsens gate. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

58 Oppland 58 For å dempe virkningen av skjermen og skape en god overgang mot eksisterende uteområdet er det i den foreslåtte landskapsutformingen (O-tegning i teknisk plangrunnlag) anbefalt å se på terrengbehandling av et større område enn det som er vist i reguleringsplanen (skravert areal er utenfor planområde). Dette vil gi kunne bedre opplevelse av uteområdene og en bedre plassering av eksisterende huske, sandkasse og tørkestativer. Det er videre viktig å etablere vegetasjon opp mot støyskjermen for å gi utearealet en frodig avslutning. Tiltaket må gjennomføres i nær dialog og forståelse med grunneierne/ beboerne. Figur 39 Grenlandsgate 26 Inngrep i eksisterende bygningsmasse Bygninger innenfor planområdet som er forutsatt revet ved gjennomføring av vegtiltakene: gnr. 200 bnr. 937 Gunnar Knudsens gate 2 (bolig) gnr. 200 bnr. 940 Gunnar Knudsens gate 4 (garasje) gnr. 200 bnr Slottsbrugata 16 (garasje) gnr. 200 bnr. 797 Grenmarsvegen 1 (to lagerbygg, festetomt) gnr. 200 bnr Lillelvgata 29 (bolig m/garasje, festetomt) gnr. 200 bnr Overgangen 9 (bolig) Bolig i Gunnar Knudsens gate 2 (gnr. 200 bnr. 937) og garasje i Gunnar Knudsensgate 4 (gnr. 200 bnr. 940) må rives som følge av nærføring til ny fylkesveg. Det er aktuelt å erverve eiendommen gnr 200 bnr. 937 i sin helhet. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

59 Oppland 59 Figur 40 Gunnar Knudsens gate 2 Garasje i Slottsbrugata 16 (gnr. 200 bnr. 2280) må rives som følge av nærføring til ny fylkesveg. Figur 41 Garasje i Slottsbrugata 16 Ny fylkesveg vil medføre at to lagerbygg i Granmarsvegen 1 (gnr. 200 bnr. 797) må rives for å gi plass for ny rundkjøring med Dr. Munks gate. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

60 Oppland 60 Figur 42 To lagerbygg i Grenmarsvegen 1 Ny fylkesveg vil medføre at ett bolighus i Overgangen (gnr. 200 bnr Overgangen 9) og ett bolighus i Lilleelvgata (gnr. 200 bnr Lillelvgata 29) må rives. Dette for at ny fylkesveg skal få en god kurvatur og for å legge til rette for en best mulig gang- og sykkelforbindelse fra sentrum over til Kjølnes. Figur 43 Overgangen 9 og Lilleelvgata Trafikkforhold Ulykker Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

61 Oppland 61 Det forventes at ulykkeskostnadene reduseres ved utbedring av vegnettet. Størst reduksjon vil det bli i alternativ 3A som får mest trafikk over på ny eller utbedret veg. Tabell 1: Reduksjon i ulykkeskostnader samlet for beregningsperioden, sammenliknet med alternativ 0. Alt. 3A Personskadeulykker 51 Materiellskadeulykker 8 Sum, person- og materiellskadeulykker: 59 Tabell 1: Ulykkeskostnader neddiskontert for beregningsperioden (25 år), positive tall betyr forbedringer i forhold til 0- alternativet, alle beløp i mill. kr. Støy Det er utarbeidet egen temarapport for vegtrafikkstøy som beskriver konsekvenser og tiltak. Støysituasjonen for eksisterende boliger langs Hovenggata bedres som følge av at ny trasé avlaster Hovenggata mens en rekke omkringliggende boliger øst for Hovenggata blir liggende i gul og rød støysone som følge av omleggingen. Beregninger med støyskjerming mot bebyggelsen øst og vest for ny trasé viser at avgitt støy effektivt kan begrenses med skjermingstiltak. For alternativ 3A med skjerming reduseres antall boliger som blir liggende i gul og rød støysone langs ny veitrasé vesentlig. Det er i beregningene lagt til grunn en skjermhøyde på 2 meter relativt til veibanen. Flere leiligheter i de øvre etasjer i boligblokkene øst for ny fv. 32 vil ha krav på skjermingstiltak. Dette kan gjøres ved hjelp av lokale tiltak så som utskifting av vinduer og lufteventiler, innglassing av balkong med mer. Støyberegningene viser at det er behov for støyskjerming langs østsiden av fv. 32 på mer eller mindre hele strekningen. Det mest aktuelle alternativ er å sette opp en skjerm langs fylkesvegen mot boligene Lilleelvgata Deretter en støyvoll dersom bæreevnen i grunnen tillater det mot Lilleelva nesten fram til den nye brua over elva. Videre blir det en støyskjerm igjen på hele strekningen fram til den eksisterende Ligata bru som fører Hovenggata over jernbanen og den nye fv. 32. Beregningene viser at det videre er behov for skjermingstiltak langs vestsiden av fv. 32 mot bebyggelsen på Hovenga. Dette området påvirkes også av støy fra jernbanen, slik at det det beste ville være å sette opp en skjerm langs vestsiden av banen. Dette må i så fall avklares med Jernbaneverket. Det legges ikke opp til skjerming av bebyggelsen langs Hovenggata i alternativ 3A. Antall boliger i gul sone (> 55 db) Antall boliger i rød sone ( > 65 db) Dagens situasjon (2012) Fremskrevet situasjon (2040) Alternativ 3A uten skjerming (2040) Alternativ 3A med skjerming (2040) Tabell 2 Antall boliger utsatt for støy i alternativ 3A Slik det fremkommer i støykart og tabell 2 vil en framskriving av dagens situasjon medføre at 30 boliger blir liggende i rød sone og 74 boliger i gul sone. Tall for ny fylkesveg uten skjerming vil medføre en økning på 20 boliger i rød sone og 15 boliger i gul sone. Med skjermingstiltak vil de tilsvarende tallene være en økning på 3 boliger i rød sone og en reduksjon på 4 boliger i gul. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

62 Oppland 62 Mange av de støyutsatte boligene som ligger inne i tabellen ligger langs dagens fylkesveg mellom Kammerherreløkka og Hovenga. Mange av disse boligene har i dag støy over 55 db og vil ha det også dersom alternativ 3A bygges (selv om trafikken reduseres og støyforholdene bedres noe). På disse boligene langs eksisterende veg vil det ikke være krav til skjerming. Antall boliger som er telt med i tabellene skiller ikke mellom boenheter og bygninger. Eksempelvis vil en boligblokk kunne ha flere boenheter med støynivå over grenseverdien for vurdering av behov for støytiltak (LDEN = 55) og kan følgelig utgjøre en større kostnad ved behov for tiltak sammenliknet med om den eksempelvis var en enebolig og kun inneholdt én boenhet. Hvilke boenheter som er berørt innenfor en og samme bygning, og følgelig hvilke boenheter som må befares for videre tiltaksvurdering, undersøkes på et senere tidspunkt når endelig alternativ er valgt og mer detaljerte støyberegninger utføres. Tabell 3 viser antall boligbygninger i gul og rød støysone som må vurderes videre for støytiltak for alternativ 3A, forutsatt at foreslåtte skjermingstiltak for alternativ 3A gjennomføres. Dette omfatter følgende eiendommer: 200/2631, 200/3489, 200/4025, 200/1642, 200/1786, 200/1777, 200/1773, 200/1772, 200/2272, 200/2269, 200/2270, 200/100, 200/1096, 200/1919, 200/1920, 200/192200/37121, 200/1703, 200/1704, 200/1702, 200/1700, 200/1698, 200/1696, 200/1399, 200/1397, 200/1396, 200/389, 200/391, 200/394, 200/779, 200/2274, 200/941, 200/940, 200/944, 200/946, 200/947, 200/1643, 200/1647, 200/1650, 200/3939, 200/1655, 200/1654 og 200/1658. Det vises til tabell 13 i støyrapporten for en mer detaljert oversikt. Alternativ Alternativ 3A (år 2040), med skjerming Antall boligbygninger i gul sone som må vurderes videre for støytiltak Antall boligbygninger i rød sone som må vurderes videre for støytiltak Innløses Tabell 3 Antall boligbygninger i gul og rød støysone for alternativ 3A som må vurderes videre for støytiltak. Det fremgår av støysonekart I (alt 3A med skjerming) at ingen av blokkene på Hovenga blir liggende i rød sone etter at vegen er skjermet. Det fremgår imidlertid at deler av blokkene vil ligge i gul sone. Da blokkene har felles uteareal vil i tillegg også de leilighetene som ligger utenfor gul sone bli noe påvirket. Dersom antall boenheter skulle vært tatt med i tabell 4 ville antallet i gul sone økt. Det er to borettslag som har de blokkene som ligger nærmest vegen i alternativ 3A: Lundejordet VII og Lundejordet IV. Lundejordet VII Borettslag- gnr. 200 bnr. 779: På eiendommen står det 4 boligblokker. I tillegg står det en stor garasjebygning på eiendommen. Borettslaget består av til sammen 48 boliger/leiligheter. Det er 12 stk. 4-romsleiligheter, 24 stk. 3- romsleiligheter og 12 stk. 2-romsleiligheter. To av disse blokkene vil ligge delvis innenfor gul sone i alternativ 3A med skjerming. De andre to boligene ligger utenfor gul sone. Dersom leilighetene er jevnt fordelt på de to blokkene vil altså 24 leiligheter ligge i de to blokkene som delvis ligger i gul sone (ikke hele blokken i gul sone). Lundejordet IV Borettslag - gnr. 200 bnr. 946 og gnr. 200 bnr. 947: På begge eiendommer står det en boligblokk. Borettslaget består av til sammen 24 boliger/leiligheter. Det er 6 stk. 4-romsleiligheter, 12 stk. 3-romsleiligheter og 6 stk. 2- romsleiligheter. Begge disse blokkene vil ligge i gul sone ved gjennomføring av alternativ 3A. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

63 Oppland 63 Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om støyskjerming og at forskrifter og retningslinjer for begrensning av støy i anleggsperioden skal følges. Ved behov skal det gjøres tiltak for å unngå støvspredning i anleggsperioden. Figur 44 Veitrafikkstøy. Dagens situasjon fremskrevet til 2040, jf. støyrapport Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

64 Oppland 64 Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Rød sone = >65 db. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Gul sone = db. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

65 Oppland 65 Figur 45 Veitrafikkstøy. Ny fv. 32 fremskrevet til 2040, jf. støyrapport Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

66 Oppland 66 Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Rød sone = >65 db. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Gul sone = db. Støyskjermer For å skjerme eksisterende boligbebyggelse er det vist støyskjermer på store deler av strekningen Gimlevegen-Augestadvegen. Det er også vist støyskjerm mellom ny fylkesveg og jernbanen på strekningen mellom Grenmarsgate til rundkjøring ved Hovengasenteret for å skjerme boligene i vest. Det er forutsatt at støyskjermen skal være maks 2,5 meter i bygatene, mens det langs blokkbebyggelsen i Grenlandsgata og Gunnar Knudsens gate er vurdert å bruke opptil 3,5 meter høye støyskjermer for ytterligere å redusere støyen. Alternativt kan det gjennomføres lokale skjermingstiltak. På strekningen fra Overgangen til Lilleelva er det i stedet for støyskjerm foreslått å opparbeide en voll som en naturlig del av parkområdet. Det bør velges en robust skjermtype som kan passe inn i ulike typer miljøer, fra bygate til mer landlige omgivelser, jf. bildene fra fylkesvei i Konsgberg og Skien. Endelig valg av skjermingstiltak skal skje i samarbeid med grunneiere/beboere, Porsgrunn kommune og Statens vegvesen. Figur 46 Skjermene produsert av Marnar Bruk (marnarbruk.no). Bildene er fra fylkesvei på Kongsberg. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

67 Oppland 67 Figur 47 Støyskjerm Hesselberggate, Skien 5.3 Tekniske anlegg Vann og avløp Det må anlegges en ny overvannsledning langs hele strekningen på nordsida av Lilleelva. Slottsbrugate skal senkes litt når det skal lages undergang under ny veg. En 600 mm avløpsledning får da liten overdekning og må legges om en kort strekning så den kommer til side for vegbanen. Sør for Lilleelva må noen ledninger legges om. To vannledninger må legges utenom planlagt brokar, en fellesledning for avløp under planlagt vegfylling må flyttes, og det må legges en ny overvannsledning ut til Lilleelva. Ledninger/Kabler Prosjektet innebærer at anlegget vil komme i berøring med en del eksisterende el- og telekabler. Omfanget antas å bli begrenset i og med at det mesteparten av veglinja ligger utenom eksisterende veger/gater. Det vil først og fremst være i forbindelse med anlegg av overvannssystem for å ta vare på overvannet fra ny fylkesveg at en vil komme i konflikt med eksisterende kabler. Det vil her være snakk om frigraving/blottlegging av eksisterende kabler samt mindre omlegginger av slike. Det foreslås å benytte vegbelysning med en tidsmessig utforming av master og armaturer med tanke på at dette blir en sentral gate gjennom Porsgrunn. Det er i hovedsak foreslått ensidig masteplassering med 10 meter mastehøyde. Det skal velges master tilpasset miljøet ellers i området. Mastene er planlagt med buet utligger. Det er foreslått å benytte armaturer med lampe med styrke 250 W. Type armatur velges på et senere tidspunkt. Det er i beregningene benyttet belysningsklasse MEW Grunnforhold Statens vegvesen har utarbeidet en egen rapport «Geoteknikk nr ». Rapporten konkluderer med følgende tekniske utfordringer: Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

68 Oppland 68 Miljøtunnelene krever vanntett konstruksjon fordi endring av grunnvannstand vil gi setninger. Strenge krav for setninger på jernbane for alternativ 3A og 3B. Det vil også være fare for setninger på nærbebyggelse. Tunnel med traubunn under kote 0 gir store vanntrykk. Tunnel må ballasteres for å motvirke oppdrift. Lang spunt kreves for å sikre mot hydraulisk grunnbrudd. Fylling kan også gi setninger på jernbane. Lette / superlette materialer kan benyttes. Rystelser på nær bebyggelse og jernbane under spunting og peling. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om supplerende grunnundersøkelser, analyser og geotekniske vurderinger i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan. Fare for flom i Lilleelva skal inngå i vurderingsgrunnlaget. 5.5 Grønnstruktur Naturområde, friområde, park Grønnstruktur omfatter formålene naturområde, friområde og park. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om at parkområdene skal være offentlig tilgjengelige og at eksisterende vegetasjon og kvaliteter tas vare på og videreutvikles. I naturområdene langs Lilleelva skal biologisk mangfold knyttet til vegetasjon og livet langs elva ivaretas. Friområde skal opparbeides med trær og frodig undervegetasjon. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om utarbeidelse av landskapsplan for parkområdene og hvor det spesielt må legges vekt på ovennevnte forhold. Områdene ved Lilleelva omfattes av hensynssone for bevaring av naturmiljø. For å øke naturverdiene er det ønskelig med mer gamle og grove trær og død ved. Naturmiljøet skal i størst mulig grad være urørt, men må likevel skjøttes slik at gjengroing rundt trærne unngås. 5.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag Friluftsområde i sjø og vassdrag Lilleelva er regulert til offentlig friluftsområde. Elva er også regulert til fareområde da den i perioder er utsatt for flom. 5.7 Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg som inngår i anleggsbeltet Formålet omfatter eksisterende boligbebyggelse, sentrumsformål og område til bolig/kontor langs ny fv. 32. Deler av tomtearealet vil bli berørt av det 5 meter brede anleggsbeltet langs fv. 32 i anleggsperioden. Bygninger som er vedtatt revet er beskrevet i eget kapittel i planbeskrivelsen og i bestemmelsene. Tidligere vedtatte reguleringsplaner med bestemmelser innenfor arealer avsatt til anleggsbelte skal fortsatt gjelde. Der det ikke finnes reguleringsplaner skal kommuneplanens arealdel med bestemmelser legges til grunn. Når anleggsperioden er sluttført skal tomtearealet istandsettes i samsvar med avtale med grunneier. Bebyggelse mellom Lilleelvgate og Lilleelva Eksisterende boliger og bolig/kontor mellom Lilleelvgata og Lilleelva inngår i gjeldende reguleringsplan for Kammerherreløkka, PLANID_347. Sone for videreføring av reguleringsplan viser avgrensning av området hvor Reguleringsplan for Kammerherreløkka fortsatt skal gjelde. Sentrumsformål Det er tatt med arealer til sentrumsutvikling. Utvikling av områdene må vurderes nærmere i forbindelse med en helhetlig utvikling av sentrumsområdet. Porsgrunn Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

69 Oppland 69 kommune har hovedansvaret for å ta initiativ til utarbeidelse av en helhetlig plan. Utvikling av området må skje i nært samarbeid med grunneiere, Jernbaneverket og Statens vegvesen. 5.8 Anleggsgjennomføring Anleggsområdet vil i stor grad dekke den nye fylkesvegen samt en korridor på 5 meter på begge sider av vegen i anleggsperioden (cirka 2 år). Det vil også være behov for riggområde for bygging av de tre bruene. Det er forutsatt at dette skal skje innenfor areal avsatt til annet teknisk vegareal i nærheten av bruhodet. Det vil sannsynligvis være anleggsarbeider over store deler av veglinja samtidig. På grunn av flere brukonstruksjoner kan det være aktuelt med flere angrepspunkter der anlegg kan foregå parallelt. Selve anlegget vil komme i konflikt med eksisterende fylkesveg ved: Påkobling til rundkjøring ved Hovengasenteret Omlegging av strekningen mellom Lilleelvbrua og rundkjøringa på Vallermyren Etablering av rundkjøring i Vallermyrvegen Siste fase i anlegget bør være strekningen mellom Lilleelvbrua og rundkjøringa på Vallermyren, slik at trafikken kan gå omtrent som normalt i store deler av anleggsperioden. Fundamentering av underganger og pelefundamentering av bruer vil være de aktivitetene som gir størst påvirkning for beboere i anleggsfasen. Arbeidene legges hvis mulig til tidspunkt da konsekvensene blir minimale. I tillegg vil det være aktuelt å vurdere støyskjermingstiltak. 5.9 Forkasta varianter Det har kommet forslag om en delvis nedgravd kulvert som erstatning for alternativ 3A og 3B. Prismessig vil denne være rimeligere enn alternativ 3B når en ser bort fra etablering av kryssende gang- og sykkelveger. Utfordringen med en slik løsning vil nettopp være å etablere kryssinger fordi ny veg og jernbane vil ligge på ulike nivåer, men ikke med stor nok forskjell til at kryssinger kan etableres med akseptable stigningsforhold eller lengde for kryssende veger. Den eneste muligheten vil være i tunnelmunningen ved Grenmarsvegen, men løsningen her vil bli geometrisk dårligere og ligger mindre sentralt enn Slottsbrugata. Varianten vil også ha samme grad av nærføring til boligblokkene som i alternativ 3A. Betongveggen som vender mot bebyggelsen vil kunne utformes på samme måte for alternativ 3A som for dette alternativet, men til en lavere kostnad. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

70 Oppland 70 6 GRUNNERVERV 6.1 Generelt Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv vil være vedtatt Reguleringsplan for fv. 32 Gimlevegen Augestadvegen. De arealer som vegsystemet fysisk beslaglegger, fremgår av C- og D-tegningene i detaljplanhefte. W-tegningene i detaljplanheftet angir nye teoretiske eiendomsgrenser mellom vegen og grunneierne. Nye eiendomsgrenser i W-tegningene er i hovedsak sammenfallende med trafikkarealet i reguleringsplanen. Ved fastlegging av eiendomsgrenser er følgende forutsetninger og prinsipper lagt til grunn: Hensynet til vegvedlikehold, plassering av støyskjermer mv. nødvendiggjør erverv av arealer utenfor det som direkte medgår til veganlegget. For støyvoller settes grensen som for fyllinger, slik at hele vollen ligger på vegområdet. 6.2 Grunnerverv Vegvesenet legger opp til å erverve grunn i henhold til gjeldende lover og regler for grunnerverv. I utgangspunktet vil Vegvesenet forsøke å få til minnelige avtaler med de berørte grunneiere/rettighetshavere. En del av grunnervervsprosessen er også å erverve eller sikre seg rettigheter til å legge kabler, ledninger og rør i grunnen, også over arealer som faller utenfor reguleringsplanens begrensning. Eierne av bygningene på følgende eiendommer vil bli tilbudt innløsning i alternativ 3A. Avtaler og formaliteter vil ikke bli avklart før endelig valg av alternativ foreligger og etter at det foreligger en godkjent reguleringsplan: Gnr Bnr Eier 200/1922 Bjørnes Kirsty / Bjørnes Svein 200/1701 Knutsen Jørgen/Marie Leg. (Festetomt) 200/797 Porsgrunn kommune (Festetomt) 200/937 (Øivind Meen Abrahamsen) 200/940 Karin Helene Kristiansen (garasje) 200/2280 Kristin Gerd Askevold (garasje) Totalt areal som erverves på strekningen er følgende: Permanent erverv Midlertidig erverv Alt. 3A m m 2 En del boligeiendommer i området som ikke er fysisk berørt av planen, blir berørt av støynivåer over Miljøverndepartementets anbefalte grenseverdier. Dette dreier seg om boliger både innenfor og utenfor reguleringsplanens begrensning. Disse boligene blir gjennom planforslaget tilbudt lokale skjermingstiltak og/eller fasadetiltak for å tilfredsstille støyretningslinjenes krav. Hvilke boliger det gjelder, og hva slags tiltak som foreslås eller skal vurderes, fremgår av støyrapporten. Utgangspunktet er at det inngås minnelige avtaler med de aktuelle grunneiere om støydempende tiltak. Vegvesenet vil ta de nødvendige initiativ i så måte Eiere av private boligeiendommer som ikke finner dette akseptabelt og som er innstilt på å få prøve sin sak, er avhengig av å gå til sivilt søksmål mot Vegvesenet etter nabolovens bestemmelser. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

71 Oppland 71 7 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 7.1 Måloppnåelse Planer og strategier som inneholder føringer for planarbeidet er listet opp i kapittel 2.1. De fleste gjeldende føringene for areal og transport i Grenland som er vedtatt både lokalt, regionalt og nasjonalt er innarbeidet i KVU for Grenland og i målsettingene for Bystrategi Grenland-samarbeidet. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvordan dette tiltaket kan bidra i en større sammenheng: Mål (vedtatte planer) Samfunnsmål KVU* Bedre framkommelighet for næringstrafikk Mer attraktive forhold for reisende med kollektivtransport og for gående og syklende Krav KVU Økt framkommelighet for kollektivtrafikken Redusert transportbehov Utvidelse av bolig- og arbeidsmarkedsregionen Reduksjon i antall drepte og varig skadde Mulighet for intermodale knutepunkt sjø/bane / veg Utslippet av klimagasser minsker (målt ved tilstrekkelig redusert transport-arbeid) Effektmål Bystrategisamarbeidet Grenland er innen 2020 et nasjonalt ledende byområde med 30 % reduksjon i klimautslipp fra transportsektoren. (målt ved tilstrekkelig redusert transport-arbeid) Transportutviklingen i Grenland er innen 2020 gjennomført i tråd med vedtak av KVU (Bypakke Grenland fase 1). Arealutviklingen i Grenland fram mot 2020 har en høy arealeffektivitet innenfor bybåndet, senterstrukturen og langs kollektivaksene. Vurdering av alternativ 3A ved prognosert trafikk. Bidrar positivt Bidrar positivt Bidrar positivt Bidrar ikke isolert sett til endring i transportbehovet Bidrar positivt Bidrar positivt Bidrar positivt Fører isolert sett ikke til reduksjon i transportarbeid og dermed ikke til redusert klimagassutslipp Fører isolert sett ikke til reduksjon i transportarbeid og dermed ikke til redusert klimagassutslipp Bidrar positivt Er innenfor byområdet og bidrar dermed ikke til byspredning. (men beslaglegger areal) Figur 48 Tabellen viser måloppnåelse (rødt bidrar ikke, rosa er nesten nøytralt eller usikkert, grønt bidrar positivt for måloppnåelsen).*presisering av uttrykk: Samfunnsmålene i KVU Grenland må anses som like bindende som krav nå som KVU er vedtatt både lokalt, regionalt og sentralt. I tillegg til de vedtatte målsettingene er det flere pågående prosesser som det er viktig å ta hensyn til. Tiltaket er en del av Bypakke Grenland. Bypakka skal til slutt vedtas i Stortinget. Grenland vurderer også å gå i forhandlinger om en 4-årig belønningsavtale. Samferdselsdepartementet har satt krav til bypakker. Der heter det blant annet at det skal være klare mål og krav med satsing på kollektiv, gang- og sykkel i samsvar med nasjonale mål der reduksjon av klimagassutslipp er et viktig premiss. Tiltaket på fv. 32 bidrar ikke isolert sett til å redusere trafikkarbeid og dermed utslipp fra transportsektoren, dette gjelder alle alternativene. Alt 3A og 3B bidrar i størst grad til bedre framkommelighet og økt attraktivitet for kollektivtrafikken og dermed en sannsynlig overgang til mer miljøvennlige transportmidler. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

72 Oppland 72 For å oppnå nasjonale mål for trafikkutvikling i byområder er det helt klart at en i Bypakka må følge opp med andre, tunge tiltak rettet mot mer miljøvennlig transport. 7.2 Sammenstilling av konsekvenser Tabellen er en sammenstilling av konsekvenser hentet fra egen rapport om konsekvens-utredning. For mer utfyllende opplysninger henvises til denne. Tema Konsekvenser Prissatte konsekvenser *) I transportmodellen har alternativ 3A og 3B noe ulik sonetilknytning til Hovenga-området. Dette medfører at denne trafikken får beregnet for god nytte i EFFEKT for alternativ 3B, og forskjellen i trafikant og transportbrukernytte mellom alternativ 3A og 3B er derfor mindre enn det som fremkommer fra beregningene. Nærmiljø Sammenstilling av prissatte konsekvenser er beskrevet i kapittel 12 i konsekvensutredningen. Alt. 3A Trafikant- og transportbrukernytte 573 Operatørnytte 0 Budsjettvirkning for det offentlige -139 Ulykker 59 Luftforurensning 5 Restverdi 15 Skattekostnader -28 Netto nytte 484 Netto nytte pr. budsjettkrone 3,47 Tabell 4 Sammenstilling av prissatte konsekvenser, neddiskonterte kostnader for hele beregningsperioden (25 år), positive tall betyr forbedringer i forhold til alternativ 0 (økt nytte eller reduserte kostnader), alle beløp er angitt i mill. kr Alternativ 3A fremstår med positiv nytte for både kjøretøykostnader og tidskostnader. Dette skyldes hovedsakelig forbedret trafikkavvikling (mindre kø) og kortere veg enn for dagens vegnett. Alternativ 3A har klart best netto nytte pr budsjettkrone. Sammenstilling av konsekvensene av tiltaket for nærmiljø i forhold til 0-alternativet er beskrevet i kapittel 5.5 i konsekvensutredningen. Nærmiljø Navn på område Alt. 3A Område1 Vest for rundkjøringa på Hovenga - Område 2 Rådhusparken 0 Område 3 Overgangen - Område 4 Områdene langs Lilleelva ++ Område 5 Gunnar Knudsens gate, Brattsbergveien 0/- Område 6 Kjølnesområdet 0 Område 7 Beha-kvartalet 0 Område 8 Jernbanestasjon 0 Private og felles uteoppholdsarealer --- Samlet - konsekvens Tabell 5 Konsekvenser av tiltaket i forhold til nærmiljø I forhold til alternativ 0 kommer alternativ 3A ut med en liten negativ konsekvens. Ny fv. 32 går gjennom private og felles utearealer til eksisterende boligområder i Grenlandsgate og Gunnar Knudsens gate (stor negativ) Nærføring til friområdene og boligene i Overgangen (liten negativ) En ny arm i rundkjøringa ved Hovengasenteret vil redusere det regulerte friarealet (liten negativ) Grøntområdet langs Lilleelva styrkes ved at det reguleres et større parkområde i tilknytning til naturområde (middels positiv) Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

73 Oppland 73 Bybilde Kulturmiljø Sammenstilling av konsekvensene av tiltaket for bybilde i forhold til 0-alternativet er beskrevet i kapittel 6.5 i konsekvensutredningen. Bybilde Navn på område Alt. 3A Område1 Skog 0 Område 2 Jernbanen + Område 3 Mjølners vei + Område 4 Liegata 0 Område 5 Hovenggata nord + Område 6 Gunnar Knudsens gate -- Område 7 Slottsbrugata --/--- Område 8 Funnemark + Område 9 Dr. Munks gate + Område 10 Øvrumsgate med flere 0 Område 11 Osebro +++ Område 12 Floodeløkka 0 Område 13 Sverres gate-jernbanegata 0 Område 14 Porsgrunn bussterminal 0 Område 15 Lilleelvgata nord + Område 16 Lilleelva ++/+++ Område 17 Lilleelvgata sør 0/- Område 18 Gamle Urædd stadion - Område 19 Vallermyrvegen vest 0 Område 20 Stangsgate 0 Område 21 Hestehavna 0 Område 22 Jernbanegata sør 0 Område 23 Vallermyrvegen øst 0 Område 24 Idrettsanlegget på Kjølnes 0 Samlet konsekvens +/++ Tabell 6 Konsekvenser av tiltaket i forhold til bybilde I forhold til alternativ 0 kommer alternativ 3A ut med en liten/middels positiv konsekvens. Gjennomgangstrafikken gjennom Porsgrunn sentrum ledes bort fra Hovenggata som er positivt for bymiljøet på Osebro (stor positiv) Utvidelse av grøntområdet langs Lilleelva styrker områdets særpreg og kvalitet (middels/stor positiv) Gjennomgangstrafikken gjennom Porsgrunn sentrum ledes bort fra Hovenggata som er positivt for hele gatemiljøet og områdene Hovenggata nord, Funnemark (liten positiv) Opprusting av arealene langs Jernbanen, Mjølners vei, Dr. Munks gate og Lilleelvgata nord (liten positiv) Ny fv. 32 kommer tett på eksisterende bebyggelse i Slottsbrugata. Tiltaket er stedvis dårlig tilpasset boligområdet (middels/stor negativ) Ny fv. 32 kommer tett på eksisterende bebyggelse i Gunnar Knudsens gate, Grenmars gata og øvre del av Grenlandsgate og påvirker oppfattelsen av spesielt de høye boligblokkene (middels negativ) Ny fv. 32 vil ta noe av utbyggingsområdet på gamle Urædd stadion. Evt fremtidig støyskjerm vil være uheldig for bybildet Sammenstilling av konsekvensene av tiltaket for kulturmiljø i forhold til 0-alternativet er beskrevet i kapittel 7.5 i Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

74 Oppland 74 konsekvensutredningen. Kulturmiljø Navn på område Alt. 3A Område1 Liegata + Område 2 Mjølners veg 0/+ Område 3 Hovenggata ++ Område 4 Osebro ++++ Område 4B Engveien 10 0/- Område 5 Kammerherreløkka 0 Område 6 Jernbanegata 0 Område 7 Overgangen - Samlet konsekvens Tabell 7 Konsekvenser av tiltaket i forhold til kulturmiljø I forhold til alternativ 0 kommer alternativ 3A ut med en middels positiv konsekvens. Gjennomgangstrafikken flyttes vekk fra Hovenggata som er positivt for hele gatemiljøet og spesielt det nasjonalt viktige miljøet på Osebro (meget stor) men også de verneverdige bomiljøene i Liegata (liten positiv), Hovenggata (stor positiv) Opprusting av arealene langs Mjølners vei (ubetydelig/liten positiv) Et bolighus i Overgangen og ett bolighus i Lilleelvagata vil måtte rives. I tillegg vil fv. 32 komme tett inn på gjenværende eldre bebyggelse Engveien har en gang vært en del av miljøet ved Osebro. Fv. 32 vil bli liggende mellom det verneverdige miljøet på Osebro og Engveien 10. Den historiske lesbarheten vil ytterligere redusert (ubetydelig/liten negativ) ++ Naturmiljø Sammenstilling av konsekvensene av tiltaket for bybilde for de ulike alternativene beskrevet i kapittel 8.5 i konsekvensutredningen. Naturmiljø Navn på område Alt. 3A Område1 Bånnåsen 0 Område 2 Jernbanetorget 0 Område 3 Store gamle eiketrær 0 Område 4 Lilleelva-Leirkup 0 Vannmiljø 0 Samlet konsekvens Tabell 8 Konsekvenser av tiltaket i forhold til naturmiljø 0 I forhold til alternativ 0 kommer alternativ 3A ut med en ubetydelig konsekvens. Fv. 32 går tett på to av de påviste verneverdige lokalitetene. Fare for at lokaliteten ved Lilleelva vil kunne bli berørt. Utvidelse av grøntområdet langs Lilleelva Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

75 Oppland 75 Lokal og regional utvikling Alternativ 3A (sammen med 3B) er mest i tråd med lokal og regional utvikling. Dette skyldes hovedsakelig følgende forhold: En omlegging av trasé for jernbane som vist i KVU intercity Vestfoldbanen vil medføre at transformasjonsområdet på gamle Urædd stadion og ny jernbanestasjon bedre kan tilpasses sentrumsfunksjoner og sees i sammenheng med utvikling av Kammerherreløkka. Dette vil være den beste løsningen for utvikling av området. Forslag til ny jernbanestasjon i Porsgrunn vil gi gode muligheter for å utvikle et knutepunkt for buss, tog og innfartsparkering. Ny stasjon og kollektivknutepunkt vil i likhet med i dag gi mulighet til å utforme Porsgrunn stasjon som et tydelig målpunkt i bystrukturen med klar visuell kontakt til resten av sentrum. Tilgjengeligheten til stasjon for syklister og fotgjengere mot sentrum vil kunne bli svært god. Det samme gjelder tilgjengelighet til overordnet veinett. Fv. 32 langs jernbanen vil medføre en vesentlig avlastning av Hovenggata. Når kryssene med Dr. Munks gate og Lilleelvgata stenges, blir flyten på Hovenggata markant bedre. Den gjennomsnittlige hastigheten på alle veger i studieområdet forventes å være høyere eller lik dagens situasjon i Trafikalt er dette alternativet det beste alternativet, og det som fungerer best på lang sikt. Eksisterende kollektivterminal kan opprettholdes. Kollektivterminalen ligger sentralt i forhold til dagens og eventuelt fremtidig jernbanestasjon. Det er regulert et torg i tilknytning til Kammerherreløkka som vil kunne fungere som en god møteplass i tilknytning til kollektivterminalen. Området på Kammerherreløkka kan utvikles i tråd med gjeldende planer for området. I forhold til tverrforbindelsen i Slottsbrugata vil denne bli forbeholdt gående og syklende, mens den i dag er åpen for privatbiler. Kryssingen ved Overgangen under jernbanen opprettholdes. Mindre gjennomgangstrafikk i sentrum vil ha positiv betydning for gående og syklende. Fv. 32 langs Lilleelva vil medføre at transformasjonsområdet på gamle Urædd stadion bli liggende mellom fv. 32 og ny jernbanetrase. Linjeføringen for fv. 32 medfører en reduksjon i arealet og gjenværende areal i nordre del av området vil være mindre attraktivt med hensyn på utbygging. Fv. 32 vil bli en ekstra barriere for gang- og sykkelforbindelsen mellom Porsgrunn øst og vest. For øvrig opprettholdes prioritert hovedvegnett for sykkel. Alternativ 3A medfører at følgende tverrforbindelser blir brutt: stenging av Floodeløkka/Osebro - Lilleelvgata stenging av Floodeløkka/ Osebru - Dr. Munks gate Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

76 Oppland Konsekvenser i anleggsfasen Tema Nærmiljø Naturmiljø Konsekvenser I anleggsfasen forventes det at støy og støv vil kunne øke de negative konsekvensene for utendørs opphold i nærmiljøområder. Ved omlegging av veisystem i sentrum, vil man i perioder måtte forvente stengte veier og fortau og redusert framkommelighet. Det er viktig med god vannbehandling i anleggsfasen ved graving i elva og ved støping av ny bru. 7.4 Avbøtende tiltak Tema Nærmiljø Konsekvenser Det settes som krav i rekkefølgebestemmelsene at tiltak for å sikre framkommelig for bl.a. gående og syklende i anleggsperioden skal være igangsatt før anleggsstart. De midlertidige løsningene skal videre ivareta kravet til universell utforming. Det settes som krav i bestemmelsene at det ved behov skal gjøres tiltak for å unngå støvspredning i anleggsperioden. Naturmiljø De gamle eikene (naturtypelokalitet Lilleelvgata) må merkes med sperrebånd i felt slik at de ikke blir hogd eller skadet i forbindelse med anleggsarbeidet. Fremmede arter bør fjernes på hele anleggsstrekningen. Det må innarbeides i planer for ytre miljø. (YM-planer) Byggeperioden vil strekke seg over 2-3 år og det kan bli vanskelig å unngå bygging om høsten. Det vil være viktig at fisken får ro om natten, da den helst venter til natten med å svømme oppover elva hvis det er mye uro over vannflaten om dagen. 7.5 Oppfølgende undersøkelser Tema Naturmiljø Konsekvenser Det bør gjennomføres prøvetaking både oppstrøms og nedstrøms planområdet. Det bør måles for suspendert stoff, næringsstoffer (fosfor og nitrogen), samt ph. Det bør settes utslippskrav til utløpsvann fra anlegg. 7.6 ROS-analyse I tabell 8 er det gitt en oversikt over hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Det vises til eget notat om ROS-analyse. Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

77 Oppland 77 Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 17,36 3. Sannsynlig 15 12, Mindre sannsynlig 3,34, Lite sannsynlig 13 4,5,7,24 45,47 Tabell 9 Endelig risikovurdering Det er i reguleringsplankartet tatt inn følgende formål og hensynssoner for å ivareta hensynet til risiko og sårbarhet: Naturområde langs Lilleelva med hensynsone bevaring naturmiljø Fire verneverdige eiker langs Lilleelvgata er vist med hensynsone bevaring naturmiljø Frisiktlinjer Regulerte støyskjermer Anlegg og riggområde Det er i reguleringsbestemmelsene tatt inn følgende bestemmelser for å ivareta hensynet til risiko og sårbarhet: 3. Rekkefølgetiltak 4.1 Rigg og marksikringsplan 4.2 YM-plan 5.1 Automatisk fredete kulturminner 5.2 Miljøforhold 8.2 Naturområde N1, N Sikringssoner 10.2 Faresone 10.3 Sone med spesielle hensyn VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Reguleringsplan for Fv. 32 Gimlevegen Augestadvegen Alternativ 3A Reguleringsbestemmelser Konsekvensutredning ROS-analyse Innkomne merknader undervegs i planarbeidet Risiko- og sårbarhetsanalyse for alt. 3A Se vedlegg 4 Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

78 Oppland Reguleringsplanalternativ 3B Planbeskrivelse alt. 3B Kapitlet inneholder planforslagsstillers planbeskrivelse av alt. 3B Statens vegvesen Region sør Oppland Utgave: 2 Dato: Statens vegvesen Region sør Asplan Viak AS

79 FORORD Forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for fylkesveg 32, strekningen Gimlevegen-Augestadvegen, i Porsgrunn kommune, er utarbeidet av Statens vegvesen på vegne av Telemark fylkeskommune. Formålet med detaljreguleringsplanen er å avsette tilstrekkelig areal, samt å sikre en best mulig løsning med hensyn på fremkommelighet for kollektivtrafikken, myke trafikanter og næringstransporten på fylkesveg 32 gjennom Porsgrunn. Det er i planarbeidet foretatt de nødvendige undersøkelser og utredninger i samsvar med vedtatt planprogram for å avklare hvorvidt viktige verdier vil kunne bli berørt og med tanke på å gi sikkerhet for gjennomføring av prosjektet. Detaljreguleringsplanen med konsekvensutredning fremmes til behandling i Porsgrunn kommune som legger denne ut på høring. Høringsperioden er på seks uker. I denne perioden kan alle som har innspill til planen sende en skriftlig uttalelse til Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune vil vurdere alle innkomne merknader og eventuelt bearbeide planen før den legges fram til ny politisk behandling i utvalg for plan og kommunalteknikk. Planen skal sluttbehandles og godkjennes av bystyret. Etter godkjenning av detaljreguleringsplanen utarbeides mer detaljerte planer som grunnlag for grunnerverv og anleggsarbeider. Oppstart av anleggsarbeidene avhenger av nødvendige politiske vedtak vedrørende finansiering. Skien 10.september 2012 Statens vegvesen Region Sør Prosjektleder Helge Jahn-Larsen Telefon helge.jahn-larsen@vegvesen.no Landskapsarkitekt Hilde Lindell Vasaasen Telefon Mobiltelefon hilde.vasaasen@vegvesen.no Reguleringsplanforslaget er også tilgjengelig på følgende internettadresse: 79

80 80 INNLEDNING Asplan Viak AS har på vegne av Statens vegvesen utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for fylkesveg 32, strekningen Gimlevegen Augestadvegen, i Porsgrunn kommune. Atle Solheim har vært oppdragsleder for prosjektet og Bjørg Wethal har vært planansvarlig for prosjektet. Planforslaget er forankret i Konseptvalgutredning for Grenland (KVU Grenland) som gir rammer for utviklingen av hovedvegnett, kollektivtrafikk, senterstruktur og arealbruk i Grenland. Her foreslås det å utvikle en ny fylkesveg 32 for jernbanekryssingen ved Lilleelvgata. Målsettingen med planen/prosjektet er å utarbeide og vedta en reguleringsplan for veiprosjektet fylkesveg 32 Gimlevegen Augestadvegen i tråd med samfunnsmålene i KVU Grenland: «Bedre framkommelighet for næringstrafikk og mer attraktive forhold for reisende med kollektivtransport og for gående og syklende.» Statens vegvesen har som et ledd i planprosessen vurdert en rekke løsningsalternativer. På grunnlag av vurderingene som er gjort i silingsfasen ble det vedtatt å lage reguleringsplan for tre alternativ: 3A - Bru over Lilleelva og ny trase i dagen øst for jernbanen, 3B - Bru over Lilleelva og ny trase i kulvert øst for jernbanen og 1 - Dagens vegsystem med stenging av jernbanekryssing. Det foreliggende planforslaget er en beskrivelse av alternativ 3B. Reguleringsplan består av følgende dokumenter: Reguleringsplankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Konsekvensutredning ROS-analyse Underlagsmateriale Tekniske tegninger (eget hefte) Støyrapport Geoteknisk rapport ANSLAG-rapport (kostnadsberegninger) Rapporten «Prissatte konsekvenser» (resultat av EFFEKT) Planprogram Silingsrapport Oppsummering av høringsuttalelser Samledokument for brev, notater og eposter innkommet underveis i planleggin

81 81 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Planområdet Dagens trafikksituasjon og utfordringer Målsetting Tidsplan Føringer for planarbeidet Rammer og premisser for planarbeidet Dagens situasjon Samferdselsanlegg Trafikkforhold Tekniske anlegg Grunnforhold Nærmiljø Bybilde Kulturmiljø Naturmiljø Lokal og regional utvikling Planprosess og medvirkning Silingsprosess Oppstart og varsling Innkomne merknader Brukermedvirkning Beskrivelse av planforslaget Samferdselsanlegg Trafikkforhold Tekniske anlegg Grunnforhold Grønnstruktur Bruk og vern av sjø og vassdrag Bebyggelse og anlegg Anleggsgjennomføring Forkasta varianter Alternativ utforming Grunnerverv Generelt Grunnerverv Konsekvenser av planforslaget Måloppnåelse Sammenstilling av konsekvenser Konsekvenser i anleggsfasen Avbøtende tiltak

82 Oppfølgende undersøkelser ROS-analyse

83 83 8 BAKGRUNN 8.1 Planområdet Arbeidet med reguleringsplan for fylkesveg 32 (fv. 32) kommer inn under bestemmelsen om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer at det som første fase i planarbeidet, ble utarbeidet et forslag til planprogram som ble vedtatt av Porsgrunn kommune Planprogrammet skal ligge til grunn for planarbeidet. Blå strek på ortofotoet viser avgrensning av planområdet i samsvar med planprogrammet. Størrelsen på planområdet var med hensikt langt større enn forventet regulert område. Dette for å sikre bred varsling og medvirkning. Avgrensningen som vist i planprogrammet er lagt til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredningen. Rød strek viser avgrensning av detaljreguleringsplan.

84 84 Figur 49 Ortofoto viser varslet planområde i samsvar med vedtatt planprogram (blå strek) og endelig avgrensning av detaljreguleringsplan (rød strek). 8.2 Dagens trafikksituasjon og utfordringer Utfordringene trafikalt og miljømessig i Grenland er i følge Konseptvalgutredning Grenland (januar 2010) og rapporten «Infrastrukturplan for Grenland, Strategisk analyse innspill til NTP , Felles retningslinjer for areal- og transportutviklingen» knyttet til følgende forhold:

85 85 Trafikksikkerhet over en tiårsperiode har det vært et gjennomsnitt på 245 ulykker med 5 drepte og 22 alvorlig skadde pr år i Grenlandsområdet. Grenland har det mest ulykkesbelastede vegnettet i norske byer. De fleste alvorlige ulykkene skjer på hovedvegnettet. Lav kollektivandel det vil si kun 2,3 %. Generelt i Region sør er andelen 12 %. Kollektivtrafikken i Grenland har redusert framkommelighet i rushtiden. Trafikkavvikling i rushtiden i bybåndet Skien-Porsgrunn. Gjennomgangstrafikken er beskjeden, 2/3 av trafikken i dette området har start og målpunkt i Grenland. Sykkelvegnettet er ikke fullført Trafikken fører til støy- og luftforurensning i boligområdene I Norsk Vegdatabank (NVDB) er det i perioden registrert 31 trafikkulykker, lettere skader, på fv. 32 på strekningen Gimlevegen-Augestadvegen. Fv. 32 gjennom Porsgrunn, strekningen Gimlevegen-Augestadvegen med kryssing av jernbanelinjen i plan er blant veglenkene med størst køproblemer. Vegen har dårlig standard med hensyn til trafikkmengde og funksjon og flere punkter er dårlig utformet med hensyn på trafikksikkerhet. Dagens jernbanekryssing (med bommer) påfører i rushtidene ytterligere kapasitetsbegrensninger for gjennomgangstrafikken på fv. 32. Trafikken gir også belastning på nærmiljøet langs vegen i form av støv og støy samt overflyt av trafikk på boligveger på Hovenga. 8.3 Målsetting Målsettingen med prosjektet er å utarbeide og vedta en reguleringsplan for prosjektet fv. 32 Gimlevegen Augestadvegen i tråd med samfunnsmålene i KVU Grenland: «Bedre framkommelighet for næringstrafikk og mer attraktive forhold for reisende med kollektivtransport og for gående og syklende.» Den innebærer at den trafikkfarlige jernbanekryssingen i Lilleelvgata skal fjernes samtidig som de trafikale problemene knyttet til køkjøring på fv. 32 gjennom Porsgrunn skal bedres. 8.4 Tidsplan Prosjektet gjennomføres som en del av Bypakke Grenland Forstudie: KVUGrenland KS1 Mulighetsstudie Forprosjekt o Grunnlag for søknad til bompengeproposisjon/ Bompengeutredning (ferdig 2012) o Reguleringsplan fv. 32 (ferdig 2012) o Reguleringsplaner/detaljplaner (ferdig 2013) Hovedprosjekt Gjennomføring av tiltak Figur 50 Framdrift for Bypakke Grenland Veganlegget skal etter planen åpnes i Dette forutsetter nødvendige politiske vedtak vedrørende finansiering. Byggeperioden er beregnet til 2-3 år.

86 86 9 FØRINGER FOR PLANARBEIDET Rammer og premisser for planarbeidet Følgende føringer ligger til grunn for planarbeidet: Nasjonal transportplan , rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen og Riksantikvarens NB!-database, Bystrategi Grenland, Strategi for økt miljøvennlig transport i Grenland (jf. illustrasjon), Konseptvalgutredning Grenland, Mulighetsstudie Grenland, Bypakke Grenland fase 1, Fylkesvegplan for Telemark med handlingsprogram, Kollektivplan for Telemark, Trafikksikkerhetsplan for Telemark , Konseptvalgutredning for Intercity-strekningen Oslo Skien, KVU Intercity Vestfoldbanen, Vurdering av stasjons- og knutepunktsutvikling Vestfoldbanen, Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland, Fremtidens byer og kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner. For nærmere beskrivelse, se konsekvensutredningen. Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland innebærer iverksettelse av en helhetlig tiltakspakke i bybåndet. - Følge opp arbeidet med fortetting i bybåndet - Prioritere kollektivtrafikk og sykkel framfor bil ved tiltak på vegnettet for å endre konkurranseforholdet - Kontinuerlig utbygging av gang/sykkelnettet og attraktive byrom - Bruke restriktive tiltak for persontransport med bil for å øke framkommelighet for næringstransporten Figur 51 Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland (2009/2010). Med utgangspunkt i nasjonale, regionale og lokale mål og føringer er planarbeidet vurdert opp i mot følgende samfunnsbehov:

87 87 Redusere antall ulykker Redusere samlet transportbehov Effektiv og forutsigbar person- og godstransport Overføre bilreiser til kollektivtransport, gange og sykkel Reduserte klimagassutslipp og redusere lokal forurensing Etablere intermodale knutepunkt for godstransport/næringsliv Utvikle et attraktivt bolig- og arbeidsmarked Universell utforming skal være et premiss for utforming av transportsystemet.

88 88 10 DAGENS SITUASJON Kartutsnittet gir en grov oversikt over gjeldende reguleringsplaner i planområdet. Dette gir en god oversikt over gjeldende arealbruk og planer for fremtidig arealutvikling. Boligområdet på Hovenga fremstår i planen som uregulert, men det finnes gamle planer fra slutten av 1960-tallet for utvikling av boligblokkbebyggelse i Grenlandsgata. Figur 52 Kartutsnitt gjeldende reguleringsplaner.

89 89 Blå prikket linje viser varslet planområde i samsvar med vedtatt planprogram. Rød prikket linje viser avgrensning av detaljreguleringsplan Samferdselsanlegg Dagens vegnett Dagens fv. 32 gjennom Porsgrunn starter fra E18 i krysset ved Eidanger, den såkalte Telemarksporten. Fra Porsgrunn fortsetter vegen nordover mot Skien. I kartutsnittet er fv. 32 benevnt som rv. 36 Den aktuelle parsellen starter i krysset mellom Vallermyrvegen og Jernbanegata like sør for Beha-området. Fylkesvegen fortsetter herfra nordover fram til krysset med Sverres gate/hovenggata/(floodeløkka). Like før dette gatekrysset passerer fv. 32 over jernbanen i planovergang med bommer. Fv. 32 endrer navn fra Vallermyrvegen ved Eidanger, til Lilleelvgata etter krysset med Gimlevegen og etter passering av jernbanen og videre nordover til parsellslutt ved Hovengasenteret endres navnet til Hovenggata.

90 90 Figur 53 Kartreferanse: Google maps Det er mulig som et alternativ å kjøre gjennom Porsgrunn ved å ta til venstre opp Jernbanegata i krysset med Vallermyrvegen. Vegen fortsetter så langs Jernbanegata fram til krysset med Sverres gate sørvest for Kammeherreløkka. Her tar en til høyre opp Sverres gate, passerer Kammerherreløkka og kommer fram til krysset med Lilleelvgata der den igjen kommer inn på fv. 32. Både fv. 32 og alternativ kjørerute via Kammerherreløkka har en fartsgrense på 50 km/t. Kurvaturen på dagens gater er tilfredsstillende i forhold til dette og det faktum at det er en rekke kryss innenfor planområdet. Fv. 32 har på strekningen Gimlevegen-Augestadvegen svært variabel standard. Vallermyrvegen har god standard med parallelle gang- og sykkelveger og

91 91 atkomstveger fram til krysset med Gimlevegen. Videre nordover har Lilleelvgata dårlig standard med manglende bredde, manglende gang- og sykkelveg og direkte avkjørsler. Det største problemet på hele strekningen og hovedårsaken til at dette prosjektet nå tas opp til utredning og planlegging, er planovergangen med jernbanen rett før en kommer fram til Hovenggata. Jernbanelinja er hovedforbindelsen mellom Porsgrunn og Skien og vil bli enda viktigere i framtida når planene for direkte forbindelse mot Sørlandsbanen blir realisert. Denne planovergangen er et stort hinder for kapasiteten på fv. 32. Videre nordover har Hovenggata god bredde, men fortausbredden langs østsiden er ikke tilfredsstillende og det er en rekke direkte avkjørsler til fylkesvegen på denne strekningen. Det er også flere kryss, blant annet et lysregulert kryss med Slottsbrugata, som utgjør et hinder for god trafikkavvikling i Hovenggata. Gata er dessuten en del slitt/nedkjørt etter mange års trafikk med manglende oppgradering. Fv. 32 har i dag (2010) følgende årsdøgntrafikk (ÅDT): Vallermyveien Lilleelvgata Jernbanegata sør for stasjonen: Sverres gate v/ Nav-bygget Hovenggata Gang- og sykkelveger Vegsystemet for gående og syklende er rimelig godt utbygget innenfor planområdet. De viktigste manglene er gang- og sykkelveg langs deler av Lilleelvgata samt at det er smalt fortau langs østsiden av Hovenggata. Det samme kan sies om at den viktigste forbindelsen for myke trafikanter mellom sentrum og Kjølnes som i dag krysser i plan med fv. 32, det vil si Lilleelvgata øst for jernbanestasjonen. Det kan også påpekes at Slottsbrugata er en viktig forbindelse for gang- og sykkeltrafikk, og det er derfor uheldig at det i dagens situasjon her er tillatt også for gjennomkjøring med personbiler (undergangen under jernbanen er for lav for større biler 2,2 meter). Buss-/kollektivtransport Kollektivtrafikk med buss følger i hovedsak Hovenggata Sverres gate og Jernbanegata. En av lokalbussene tar av til Hovenga i Dr. munks gate. Det er ikke kollektivtrafikk i Lilleelvgata. Bussen har i dag de samme framkommelighetsproblem som den øvrige trafikken i og med at det ikke finnes egne kollektivfelt på noen av gatene. For øvrig går det passasjertog mellom Porsgrunn og Skien. Jernbanen har prioritet gjennom de to plankrysningene som finnes i planområdet (Lilleelvgata og Dr. Munks gate).

92 92

93 Figur 54 Kart over bussruter hentet fra rutehefte Grenland. Kilde: Nettbuss.no 93

94 94 Vegens linje i landskapet Dagens veger/gater går i hovedsak gjennom tettbebygde områder. Fv. 32 er en miljøbelastning for sine nærområder. Vallermyrvegen framtrer som ei gate gjennom et forstadsområde med forretninger på vestsiden og eneboliger på østsiden. Figur 55 Vallermyrvegen sett mot sørøst Lilleelvgata er den eneste del av planområdet hvor fylkesvegen går gjennom det som delvis kan kalles et grøntområde, særlig langs østsiden mot Lilleelva. Figur 56 Gangbro over Lilleelva Videre oppover Hovenggata er det tett bebyggelse på begge sider av gata, med noe forretningsdrift inne imellom boligbebyggelsen. Den dominerende virksomheten er bilforretningen til Funnemark Auto.

95 95 Terrenget i planområdet er svært flatt med sparsom vegetasjon med stort sett bare ett unntak; Lilleelva som slynger seg gjennom området med tett vegetasjon på begge sider Trafikkforhold Ulykker Norsk vegdatabank (NVDB) viser at det i perioden registrert 31 trafikkuhell på dagens fv. 32 på stekningen Gimlevegen-Augestadvegen. De fleste ulykkene er lettere skader med unntak av en drept i Jernbanegata og en alvorlig skadd 2 i krysset mellom Vallermyrvegen og Vipevegen som ligger rett på utsiden av planområdet. Figur 57 Ulykker utsnitt fra NVDB Støy og luftforurensning Støyberegningene viser at dagens vegsystem inklusive eksisterende fv. 32 har store negative støymessige påvirkninger for omgivelsene langs hovedvegene. Ethvert tiltak som innebærer utbedring av dagens fylkesveg vil dermed utløse omfattende 2 Varig uførhet eller på annen måte varig nedsatt livskvalitet.

96 skjermingstiltak mot eksisterende boligbebyggelse på strekningen som er under planlegging. Antall boliger i gul sone Antall boliger i rød sone Dagens situasjon (2012)

97 Figur 58 Veitrafikkstøy. Dagens situasjon, jf. støyrapport. 97

98 98 Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Rød sone = >65 db. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Gul sone = db Tekniske anlegg Vann og avløp Området på Hovenga ned mot Lilleelva har lite fall. Avløpssystemet er bygget som et fellessystem, det vil si at alle typer avløp går i samme rør. Det omfatter både forurenset spillvann, og regnvann fra gatesluk, takvann og drenering etc. Det ligger store felles avløpsledninger i Slottsbrugate og Dr. Munks gate, og en i østre side av Hovenggata. Ved Kammerherreløkka ligger felles avløpsledning langs kollektivterminalen. Alt avløp føres til en stor pumpestasjon like ved Osebro, og pumpes via flere andre pumpestasjoner mot renseanlegget. Ved kraftig regnvær blir vannmengden så stor at et overløp trer i funksjon. Spillvann som er fortynnet med regnvann blir da sluppet ut i elva. Porsgrunn kommune har planer om å sanere sitt avløpsnett, og legge om til separat system slik at vann som skal til renseanlegg får en egen ledning, mens bare rent overvann føres ut i elva. Det ligger vannledninger i de fleste gatene i området. I Hovenggata ligger en gammel vannledning midt i kjørebanen. Det er en ugunstig plassering når det må graves i ei så trafikkert gate for å komme til private stikkledninger etc. Osebro Kollektivterminalen Figur 59 Rød stiplet strek viser felles avløpsledninger, blå strek viser vannledninger, grønn strek viser spillvannsledninger (SP), svart strek viser overvann. Eksisterende pumpestasjon på Osebro er vist med en rød trekant.

99 99 Overvann og flomveier Dagens ledningsanlegg tar overvann fra gate inn på felles avløpsledninger. Området er nokså flatt, og det grenser ned mot Lilleelva. Ledninger/Kabler I likhet med alle norske byer må en regne med å treffe på en rekke el- og telekabler når en skal etablere nye veganlegg som innebærer graving under bakkenivå Grunnforhold Geoteknikk Området består av marine avsetninger av silt, leirig silt og sandig silt, som er erosjonsømfintlige. Avsetningens mektighet er stor. Dybde til fjell er ukjent. Overflateskred, som følge av erosjon, preger elveskråningen til Leirkup/Lilleelva. Det er registrert kvikkleire i områdene ved BEHA, Ligata bru, og Osebakken (tidligere sikret med plastring av sprengstein). Grunnvannstand vil variere med nedbørsmengder, og er målt til 0,5-2,2 meter under terreng, unntatt nordre del der grunnvannet ligger dypere. Figur 60 Løsmasser 10.5 Nærmiljø I temakartet Tur og rekreasjon utarbeidet av Porsgrunn kommune er følgende områder innenfor planområdet eller som grenser inn til planområdet, vurdert å ha meget store verdier for tur og rekreasjon:

100 100 Rådhusparken (A 43) Større lekeplass og barnehage i Grenlandsgate (A 46) Kjølnes idrettspark (A47) Lilleelva (A 51) Grasslette, naturområde Brattsbergeveien, Hovenga (A 54) Større lekeplass, barnehage i Grenmarsvegen (A 55) Større lekeplass, Elverhøy studenterbarnehage (A 142) Disse områdene samsvarer godt med de barnetråkkregistreringer som Asplan Viak i samarbeid med Statens vegvesen gjennomførte ved Borge og Myrene skole våren 2012.

101 101 Barnetråkk Barnetråkkregistreringene viser at de viktigste lek- og oppholdsområdene fra undersøkelsen ligger utenfor planområdet. Det samlede inntrykket fra barnetråkkregistreringen var at barna ikke oppfattet fylkesvegen og jernbanen som barrierer. Undergangene fungerte bra selv om noen ble oppfattet som skumle. Borge skole Hovenga (A54) Rådhusparken (A43) Grenlandsgata (A46) Kjølnes idrettspark (A47) Elverhøy (A142) Grenmarsvegen (A55) Myrene skole Figur 61 Kart barnetråkkregistreringer. Kartet er supplert med navn og lokalitetsnummer fra temakartet Tur og rekreasjon.

102 Bybilde Planområdet ligger innenfor Porsgrunn by. Alternativ 3B ligger i hovedsak utenfor arealet som i kommuneplans arealdel er avsatt til sentrumsformål. Gamle Urædd stadion hører imidlertid med til sentrum. Terrenget i området er relativt flatt. Nord for Lilleelva og øst for jernbanen er et område med boliger hovedsakelig bygget ut på 1950-, 60-, og 70-tallet. I sør domineres området av eneboliger med store hager, i nord av boligblokkbebyggelse i inntil 3 etasjer. Midt i området, ved jernbaneovergangen i Dr. Munks gate, ligger et avgrenset område med lett industri og handel (rørlegger, elektro, bruktbil etc.) Figur 62 Blokkbebyggelse på østsiden av jernbanen Figur 63 Hovenggata sett mot nord Sør for Lilleelva er området preget av store bygg, og store asfalterte flater. Langs Lilleelva er det også noe eneboligbebyggelse. Vest for jernbanen og sør for Lilleelva er det sentrumsbebyggelse, med blanding av handel og bolig. Langs Sverres gate ligger Rådhusparken, med store løvtrær, gress og vannspeil, en grønn lunge i bybildet. Området vest for jernbanen og nord for Lilleelva er preget av eldre eneboligbebyggelse og store, lave bygninger for plasskrevende varer (bilbutikk). Figur 64 Lilleelva Figur 65 Hovenggata (Skagerakbygget) Lilleelva renner gjennom planområdet, og langs begge sider av den er et grønt belte med trær. Elvelandskapet er en oase i bybildet. Helt nord i planområdet ligger en «hundremetersskog» som også fungerer som buffer mellom bebyggelsen og rundkjøringen ved Hovengasenteret.

103 103 Hundremetersskoge n Hovenga -senteret Jernbanen Dr. Munks gate Rådhusparken Kjølnes ungdomsskole Gamle Urædd stadion Lilleelva Porsgrunn s-hallen Høgskolen i Telemark Myren e skole N

104 Figur 66 Hovedstrukturene i bybildet kan leses ut av adressekartet. Det fremgår tydelig hva som er småskala eneboligbebyggelse, blokkbebyggelse, handels- og industriområder. De store hvite områdene mot vest viser de vidstrakte arealene som omfattes av Kjølnes idrettspark. 104

105 Kulturmiljø Det er i Askeladden og NB! registeret registrert to kulturmiljøer av nasjonal interesse som grenser inntil planområdet. Dette er Osebrogata og Rådhusområdet (markert som grønnbrune flater). I tillegg er det i SEFRAK registeret en rekke verneverdige bygg merket med rød og gul trekant på kartet. Rød trekant er bygg oppført før 1850, gul trekant er bygg oppført etter 1850 og grå trekant er ruin/revet/flyttet bygning.

106 Figur 67 Kartutsnitt fra Askeladden med angivelse av bygninger registrert i SEFRAK. 106

107 107 NB! registeret Osebrogata Osebrogata er i NB! registeret omtalt som et område av nasjonal interesse. Området på Osebakken er i stor grad spart for brann, noe som gjør at området synliggjør deler av den eldre byggeskikk i Porsgrunn. Det er foretatt en omfattende rehabilitering i området, og prosjektene kan fremstå som forbilder for andre lignende områder. Som svært interessante bygg er Storgata 167 og 169. Storgata 167 er fra 1830, selv om deler av huset er mye eldre, og det er et meget godt bevart eksempel på empirebygg. Omfattende rehabilitering førte til byggeskikkprisene i år Storgata 169 (Bruungården) er en representant for Skiensklassisismen. På sydsiden av Osebro er Storgata 174 en representant for overgangsstilen mellom senempire og sveitserstil. Figur 68 Delområde Osebrogata Figur 69 Osebrogata sett mot nordvest

108 Naturmiljø Planområdet består av et urbant område i Porsgrunn sentrum. Det er allikevel registrert fire naturtypelokaliteter i planområdet. Foruten parklandskap med store og gamle trær og åpen grunnlendt kalkmark/slåttemark på Bånnåsen er Lilleelva en viktig lokalitet. Det er funnet to kjente forekomster av rødlistearter i planområdet som innebærer at to av områdene er vurdert som nasjonalt viktige: Minst ett av lønnetrærne på Jernbanetorget er leveområde for Buktmessinglav Xanthoria fallax (EN-sterkt truet) Bånnåsen er leveområde for Nebbmunn Asiraca clavicornis, sikade (EN-sterkt truet). Lokaliteten består av grunnlendt og artsrik kalkmark/tørreng. Det er sannsynlig at flere rødlistearter og varmekjære insektarter forekommer innenfor lokaliteten. I tillegg er følgende lokaliteter vurdert som regionalt viktige: Lillelva er forlengelsen av det viktige vassdraget Leirkup gjennom Porsgrunn by. Kantsonen består av mye eldre og gamle trær som er et viktig «restområde» for natur i bylandskapet. Fire grove eiker i Lilleelvgata Lilleelva Jernbanetorget Lilleelvgata Bånnåsen

109 Figur 70 Kartutsnitt som viser verneverdige naturmiljø. Grønn skravur viser avgrensning av naturtypelokalitetene 109

110 Lokal og regional utvikling Bypakke Grenland En bypakke er en delvis bompengefinansiert tiltakspakke i et byområde der også midler fra staten og lokale myndigheter inngår, altså et spleiselag for å finansiere ulike tiltak/prosjekt. Bypakker med samordnede tiltak på tvers av forvaltingsnivåene er nødvendig for å oppfylle målet om at veksten i persontransporten skal tas gjennom kollektivtrafikk, gåing og sykling. Bypakke Grenland skal bidra til å øke framkommeligheten for næringstransporten og å gjøre forholdene mer attraktive for miljøvennlig transport og dermed gjøre byen bedre å bo i. Utbedring av fv. 32 inngår i Bypakke Grenland. Arealbruk Porsgrunn kommune ønsker å styre boligbyggingen i størst mulig grad mot bysentrene, områder i gangavstand fra lokalsentrene og til influensområdene for stamlinjene for kollektivtrafikken. Strategien er videre å legge arbeidsplassintensive næringer sentralt, og plasskrevende varer og logistikk på områder med god tilknytning til veinett og eventuell havn og/eller jernbane. Det er få større arealreserver innenfor sentrumsområde. Foruten Down Town-området er det Kammerherreløkka og gamle Urædd stadion som har utgjør det største potensiale for utbygging. Disse områdene preges i dag av store åpne asfaltflater som for et meste brukes til parkering. Det er vedtatt to planer for utvikling av områdene; Reguleringsplan for Kammerherreløkka vedtatt 2002 og Reguleringsplan for gamle Urædd stadion vedtatt Kammerherreløkka Det er i gjeldene reguleringsplan lagt til rette for utvikling av boliger, forretninger, kontorer, bevertning og hotell og kollektivterminal på Kammerherreløkka. Et nytt stort bytorg er vist i tilknytning til kollektivterminalen. NAV-bygget er oppført i samsvar med vedtatt reguleringsplan og byggeplan for hotell på Kammerherreløkka er godt i gang.

111 111 Figur 71 Kammerherreløkka sett mot sør Gamle Urædd stadion Formålet med reguleringsplan er å legge til rette for boliger med tilhørende infrastruktur, næring og parkeringsarealer/parkeringsbygg, samt etablering av ny og bevaring av eksisterende grøntstruktur. Det er forutsatt etablering av et garasjeanlegg med minimum 300 parkeringsplasser samt fremføring av ny gang- og sykkelveg over jernbanen til Elverhøy. Figur 72 Gamle Urædd stadion sett mot nord. Tilgjengelighet kollektiv og næringslivstransport Framkommelighetsproblemene på fv. 32 er i stor grad knyttet til trafikkavvikling og kapasitet i rushtida, samt stor belastning på bygatene. I dette bildet taper kollektivtrafikken kampen om framkommelighet og dette skaper i sin tur vanskeligheter for næringstransporten. Grenland har blant landets laveste kollektivandel sammenliknet med andre byområder. Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2005 (RVU 2005) viser at av alle reiser som foretas av bosatte i fylket (eldre enn 13 år), er det bare ca. 3 % som foretas med kollektivtransport. Dette er svært lavt i forhold til landsgjennomsnittet på 8 %.

112 112 Figur 73 Hovenggata sett mot syd Kollektivknutepunkt Ny kollektivterminal ble åpnet på Kammerherreløkka i Gateterminalen er opparbeidet med ledelinjer, oppmerksomhetsfelt, direkte atkomst uten nivåforskjeller og avgrensede møbleringssoner. Det er tilrettelagt for god orienterbarhet og rask omstigning mellom tog og buss. Kollektivterminalen fungerer i dag som et effektivt kollektivknutepunkt med umiddelbar nærhet til jernbanestasjon og taxisentral. Kollektivknutepunktet har videre en ideell plassering innenfor den tetteste bykjernen. Tilgjengelighet for gang- og sykkeltrafikk dagens situasjon Det er ikke opparbeidet et separat sykkelnettverk i Porsgrunn, men sentrumsområdet med en tydelig gatestruktur med fortau og gode tverrforbindelser gir god tilgjengelighet og fremkommelighet for gående og syklende i forhold til sentrale målpunkt i senterområdet. Sykkelandelen i Grenland for alle typer reiser er lav og lå i 2005 på 5,3 % (RVU). For arbeidsreiser var tallene på 6,2 %. Det er igangsatt et arbeide med siktemål å bedre tilgjengeligheten, spesielt for transportsyklisten.

113 113 Figur 74 Viktige sykkelforbindelser og målpunkt i nærområdet Rød strek viser rute for transportsyklisten «Hovedvegnett for sykkel Grenland» Grønn strek viser viktige lokalforbindelser på tvers av hovedvegnettsystemet for sykkel Hvitt omriss viser viktige målpunkt i nærområdet. I sentrum er bare Rådhusparken vist med omriss på kartet

114 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 11.1 Silingsprosess Statens vegvesen har som et ledd i planprosessen vurdert en rekke løsningsalternativer, jf. silingsrapport som er en del av underlagsmateriale til detaljreguleringsplanen. På grunnlag av vurderingene som ble foretatt i forbindelse med silingsrapporten ble det vedtatt å utrede alternativene 3A - Bru over Lilleelva og ny trase i dagen øst for jernbanen, 3B - Bru over Lilleelva og ny trase i kulvert øst for jernbanen og 1 - Dagens vegsystem med stenging av jernbanekryssing for deretter å utarbeide detaljreguleringsplan for et endelig alternativ. I ettertid er det besluttet å utarbeide detaljreguleringsplan for alle de tre alternativene Oppstart og varsling Oppstartsmøte med Porsgrunn kommune ble avholdt Igangsetting av reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) ble varslet i lokalavisene TA og Varden den 12. mai 2011 med frist for uttalelser 23. juni 2011 I tillegg ble det sendt ut brev til statlige, regionale og kommunale myndigheter, ulike interesseforeninger, brukergrupper, grunneiere og naboer. Varslingen omfattet også igangsetting av planprogram. Etter varsling ble det besluttet å utvide planområdet. Varsel om endring av planområdet ble sendt til berørte grunneiere og offentlige instanser og ny høringsfrist ble satt til 6. juli Det ble avholdt åpent informasjonsmøte den 7. juni 2011 og presentasjoner for planutvalget i henholdsvis Porsgrunn kommune (8. juni 2011) og Skien kommune (14. juni 2011). Det har kommet 20 merknader til varsling av planen. Det er utarbeidet et eget dokument «Oppsummering av høringsuttalelser» ( ), hvor høringsuttalelsene til planprogrammet er kommentert. Dokumentet er vedlagt som en del av underlagsmateriale til detaljreguleringsplanen. I det etterfølgende er det kun merknader som har planfaglig relevans som er oppsummert og kommentert. Når det gjelder sentrale tema som inngår i konsekvensutredningen er det henvist til foreliggende utredninger og konklusjoner Innkomne merknader A Statlige og fylkeskommunale myndigheter A.1 Fylkesmannen i Telemark Flere av temaene i en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er aktuelle for planområdet. Positivt at det planlegges endringer som vil føre til økt trafikksikkerhet. Viktig å etablere oversiktlige og trygge krysningspunkt og å se på mulighetene for utbygging av gang-/sykkelveg. Lilleelva er et viktig naturområde og viktig del av grøntstrukturen i byen. Det må gjennomføres en naturtypekartlegging av Lilleelva. Forslagsstillers kommentar: Det er foretatt en egen ROS-analyse. Tilgjengelighet for gange/sykkel og naturkartlegging er omtalt under de ikke prissatte konsekvensene og vurdering av ulykker inngår i prissatte konsekvenser, jf. konskvensutredning

115 115 A.2 Norsk Maritimt Museum Norsk Maritimt Museum skal gi uttalelse om eventuell konflikt mellom tiltaket og kulturminner under vann. Det er potensial for kulturminner på elvebunnen av Lilleelva. De ber om å få detaljert plan for kryssing av elva når dette foreligger. Forslagsstillers kommentar: Kryssing av elva og kulturminner under vann er avklart med Norsk Maritimt Museum. A.3 Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune er både vegeier og gir faglige innspill til blant annet kulturminner og samferdsel: Kulturminner: Det er flere kulturminner av nasjonal, regional og lokal interesse innenfor planområdet. Delområde Osebrogata er registrert som område av nasjonal interesse i NB! registeret. Det gjør også Rådhusområdet, som ligger nær planområdet. Nasjonale interesser skal markeres som hensynssone C med tilhørende retningslinjer, ellers vurderes innsigelse. Særlig rundt Liegata er det tett konsentrasjon av kulturminner av regional interesse. Tiltak med innvirkning på bygninger fra før 1850 er søknadspliktige. Telemark fylkeskommune krever ikke arkeologiske registreringer. Andre innspill: Bedre framkommelighet for kollektivtrafikk, myke trafikanter samt for næringstransporten er deler av hovedmålsettingen. Kollektivtrafikk og gang- og sykkeltransport er et viktig tema for fylkeskommunen som må gis en høy prioritering i utredningsarbeidet. Forslagstillers kommentar: Forhold knyttet til kulturminner og fremkommelighet for de ulike trafikantgrupper er omtalt under de ikke prissatte konsekvenser, jf. konsekvensutredning. A.4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB forutsetter at Fylkesmannen og det kommunale brannvesenet blir orientert om og gir eventuelle uttalelser knyttet til tunnelsikkerhet. Forslagstillers kommentar: Forholdet til tunnelsikkerhet er omtalt i ROS-analysen. Politi og brannvesen har vært involvert i prosjektet. A.5 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Forutsettes at Vegvesenet utreder veganleggets sikkerhet mot naturfarer i henhold til egne retningslinjer. Det er dårlige grunnforhold og til dels kvikkleire langs Lilleelva. Det må vurderes og konkluderes om veganlegget kan øke faren for omkringliggende bebyggelse. Forslagsstillers kommentar: Statens vegvesen har utarbeidet en egen rapport «Geoteknikk nr ». Rapporten konkluderer med at det er en del tekniske utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltaket som må følges opp med nærmere undersøkelser i det

116 116 videre prosjektarbeid. Det er stilt krav til oppfølgende undersøkelser i reguleringsbestemmelsene. Naturfarer er videre omtalt i ROS-analysen. A.6 Statnett Statnett har verken eksisterende eller planlagte anlegg som berøres av planarbeidet. A.7 Kystverket Kystverket har ingen merknader. B Regionale organ B.1 Skagerak Nett AS Skagerak Nett AS har kabelanlegg og nettstasjoner innenfor planområdet. De ønsker å komme tilbake med kommentarer etter silingsprosessen, når veitrasé er valgt. Forslagsstillers kommentar: Forholdet til kabelanlegg og nettstasjoner er avklart med Skagerak Nett AS. B.2 ROM Eiendom AS Rom Eiendom AS arbeider med utvikling av et parkeringshus i området. På kort sikt er det aktuelt å anlegge parkering på bakken. Rom Eiendom AS anbefaler løsning hvor fv. 32 krysser Lilleelva sør for dagens jernbanebru og vil at Statens vegvesen skal tilrettelegge for avkjørsel til ny parkeringsplass ved Lilleelvgate. Forslagsstillers kommentar: I alternativ 3B er ny fv. 32 lagt sør for dagens jernbanebru. Traseen kommer vesentlig nærmere gamle Urædd stadion enn dagens veitrase. Dette vil få innvirkning på utbygging av eventuelt parkeringshus i området. Konsekvenser for arealbruk i de ulike alternativene fremgår av konsekvensutrendingen. C Kommunale virksomheter, etater, instanser og politiske utvalg C.1 Porsgrunn kommune Byutvikling Byutviklingsetaten mener at prosessen knyttet til utsiling av traséalternativer har vært grundig og avklarende. Det har vært en tilfredsstillende varsling av berørte interesser. De øvrige kommentarene knytter seg til en foreløpig vurdering av de utvalgte alternativene. Forslagstillers kommentar: Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. C.2 Porsgrunn kommune Kultur, idrett og fritid Virksomheten Kultur-idrett-fritid i Porsgrunn kommune er generelt sett positiv til planarbeidet. De fremhever at det er flere verdifulle enkeltbygninger og bygningsmiljøer i planområdet og at Lilleelva kan utnyttes bedre som rekreasjonskilde. Det bør etableres en gang- og sykkelveg langs Lilleelva. Forslagstillers kommentar: Forhold knyttet til kulturminner, Lilleelva som rekreasjonskilde og gangforbindelser er omtalt under de ikke prissatte konsekvenser, jf. konsekvensutredning. C.3 Miljørettet helsevern i Grenland

117 117 Miljørettet helsevern er opptatt av forebygging av helseplager som følge av støy og luftforurensning samt fremkommelighet for ulike brukergrupper. Kommentarene knytter seg i stor grad til en foreløpig vurdering av de utvalgte alternativene. Forslagsstillers kommentar: Asplan Viak har i 2012 utarbeidet en egen rapport om støy «Støy fv. 32 Porsgrunn kommune». Luftforurensning inngår i de prissatte konsekvensene. Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. C.4 Porsgrunn friluft- og miljøråd (PFMR) PFMR mener at gjennomgangstrafikken bør gå under bakken nær sentrum og gjennom boligområder. Løsningen som velges bør oppmuntre trafikanter mellom Øyekast og Sundjordet til å benytte Porsgrunnstunnelen. Det må tilrettelegges bedre for bruk av kollektivtrafikk. Forslagstillers kommentar: Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. Merknaden til orientering. C.5 Rådet for funksjonshemmede i Porsgrunn Rådet for funksjonshemmede i Porsgrunn påpeker at Hovenga er området i Porsgrunn hvor det er flest funksjonshemmede og eldre som trenger god tilgjengelighet. Det er barnehage, barneskole, sykehjem, omsorgsboliger og dagsenter for funksjonshemmede. Rådet ber om at det tilrettelegges for universell utforming av gang- og sykkelveg og fortau, trafikklys, skilting og at det tas hensyn til allergikere/astmatikere. Forslagsstillers kommentar: Krav til universell utforming er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. C.6 Skien kommune Teknisk hovedutvalg Hovedutvalgets vedtak: 3. Skien kommune slutter seg til hovedkonklusjonen fra silingsprosessen. 4. Det er viktig at traséen for fv. 32 forbi/over jernbanen i Porsgrunn får en standard som kan gi en tilfredsstillende framkommelighet, spesielt for næringstransportene, mellom de sentrale områdene i Skien nord for Menstadbrua og E18 ved Moheim. Hovedprinsippet med to hovedveger nord-syd på begge sider av elva anses nødvendig for å betjene bybåndet på en tilfredsstillende måte. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til etterretning. Fremkommelighet er spesielt omtalt i de ikke prissatte konsekvensene, jf. konsekvensutredning. D Organisasjoner og foreninger D.1 Hovenga og Omegn Vel Kommentarene fra Hovenga og Omegn Vel knytter seg til en foreløpig vurdering av de utvalgte alternativene etter silingsprosessen.

118 118 Alternativ 3 med kulvertløsning og effektiv støydemping ned til Gimlevegen. Det vil være umulig for Hovengas befolkning å godta en løsning der kulvert blir erstattet av veg i dagen med støyskjerming. Dersom det er uaktuelt med alternativ 3 i kulvert, vil Velet støtte alternativ 1. Dette vil føre til at Porsgrunn by mister verdifulle arealer. Støtter Fjordnett Grenland sitt forslag med ovennevnte forutsetninger. Forslagsstillers kommentar: Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. D.1 Fjordnett Grenland Fjordnett Grenland har skrevet en omfattende merknad med vurderinger av alternativ 1 og 3B med en opplisting av forutsetninger samt fordeler og ulemper for det enkelte alternativ. De oppgir at de foreløpig er usikre på hvilket alternativ de går inn for. Fjordnett Grenland har oppgitt følgende generelle forutsetninger for prosjektet: tungtrafikken ledes på vestsiden av bybåndet kjørerestriksjoner for fremmedtrafikk på fv 32 trafikken til Kjølnes føres utenom boligområdene på Hovenga bygge G/S-kulvert under jernbanen ved Grenmarsvegen Forslagstillers kommentar: Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. Forhold som arealbeslag, trafikk, anleggskostnader og støyskjerming er inngår i utredningen. I arbeidet med reguleringsplan er flere løsninger for plassering og utforming av kryss, adkomster, kulverter, mv. vurdert. E Private/grunneiere E.1 Edla Freij Edla Freij bor i Lilleelvgata og redegjør for problemene knyttet til trafikkforholdene der. Trafikktettheten har økt kraftig de seneste årene, særlig tungtransporten, det er lange køer i rushtiden, mens fartsbegrensningene ikke overholdes på kvelds- og nattestid. Manglende fortau og dårlig sikt resulterer i farlige situasjoner ved utkjøring. Grunnforholdene er ikke egnet for tungtrafikk. Tungtransporten medfører vibrasjoner i husene, i tillegg til at støv og eksos er plagsomt. Hun ønsker at vegen blir en blindvei og at trafikken legges over Kammerherreløkka. Forslagstillers kommentar: I alternativ 3B er ny fv. 32 lagt sør for jernbanebrua. Lilleelvgata vil være stengt for gjennomkjøring. I konsekvensutredningen er det redegjort for trafikkulemper knyttet til trafikktetthet, tungtransport, køer, kjørehastighet, farlige situasjoner pga. manglende fortau og sikt, vibrasjoner, støv og eksos. Løsningene i reguleringsplanen har som siktemål å ivareta trafikksikkerhet. E.2 Hans Edvard Kjølseth Kjølseth er beboer i det berørte området. Han anser alternativ 3 som det mest aktuelle. Han mener at 3A vil gi katastrofal trafikkstøy for nærområdet, mens 3B vil

119 119 være til å leve med. Han tror at løsningen kun vil flytte mye av køproblemene til rundkjøringen ved Hovenga. Kjølseth henleder oppmerksomheten på snikkjøring, som det oppgis å være mye av i angitte gater og med stor fare for myke trafikanter. Han ønsker at tiltak mot snikkjøringen tas med i den videre planleggingen. Forslagstillers kommentar: Det er gjort egne støy- og trafikkberegninger. Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. Vurdering av behovet for støyskjerming fremgår av støyrapport og er omhandlet i utredning og planbeskrivelse. I arbeidet med reguleringsplan er flere løsninger for plassering og utforming av kryss, adkomster, kulverter, mv. vurdert mhp. fremkommelighet. Det viser seg som påpekt at det vil kunne oppstå køproblemene i rundkjøringen ved Hovenga. Dette er forhold som må vurderes i det videre planarbeid. E.3 Jeanette Hansen Familien Hansen bor i Slottsbrugata. De ber om informasjon om konsekvenser for dem, spesielt med tanke på støy, forurensning og trygghet. Forslagsstillers kommentar: Det er gjort egne støy- og trafikkberegninger. Vurdering av fordeler og ulemper ved de tre alternativene er belyst i konsekvensutredningen. Luftforurensning og trafikksikkerhet er omhandlet i konsekvensutredningen. Alle beboere som blir berørt av planarbeidet vil tilskrives ved eget brev. Informasjon vil være tilgjengelig gjennom webside og informasjonsmøter.

120 Brukermedvirkning Ideseminar ble avholdt Deltakerne fra Porsgrunn kommune, Skien kommune, Telemark fylkeskommune, Jernbaneverket, Hovenga og omegn velforening og Statens vegvesen skisserte mulige alternativer og diskuterte disse. Botsfor-seminar ble avholdt Deltakere fra Vegdirektoratets Botsforgruppe (By- og tettstedsforum), Statens vegvesen, Porsgrunn kommune og Telemark fylkeskommune utviklet alternativene og så på muligheter for bruk av dagens vegsystem og omdanning til gater. Innspillene er videreført i silingsrapporten. Arbeidsgruppen for Bystrategi Grenland, som består av Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien, Bamble og Siljan, Jernbaneverket, Telemark fylkeskommune og Statens Vegvesen, har hatt flere møter der dette planarbeidet har vært tema. Statens vegvesen har avhold to åpne informasjonsmøter på kveldstid. Informasjonsmøtene har vært annonsert i avisene og på prosjektets internettside i forkant. Det er i forbindelse med planarbeidet avholdt følgende møter: åpent møte i høringsperioden for planprogrammet åpnet møte i forbindelse med den pågående planprosess og detaljplanleggingen Møtene har vært avholdt i Porsgrunn kommune og publikum har blitt oppfordret til å stille spørsmål og komme med innspill. Enkeltpersoner eller foreninger har videre vært oppfordret til å ta kontakt med Statens vegvesen, enten på telefon eller for å avtale et møte. Informasjon og aktiv medvirkning har vært det overordna formålet. Det vises til brev, notater og e-poster som har kommet inn underveis i planprosessen som er samlet i eget vedlegg. Prosjektet har egen Internett-side: På nettsiden finnes informasjon om prosjektet. Her annonseres høringer, offentlige ettersyn, åpne informasjonsmøter og lignende.

121 12BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Figur 75 Reguleringsplan for fv. 32 Gimlevegen Augestadvegen, Alternativ 3B 121

122 122 Ny veglinje knytter seg på eksisterende vegnett med en ny rundkjøring i krysset Vallermyrvegen, Gimlevegen og Løvenskiolds gate og går nordvestover parallelt med Lilleelva til den svinger nordover på ny bru over elva. Ny fylkesveg vil bli liggende på fylling fra rundkjøringa i sør og helt fram til ny brukryssing med Lilleelva. Dette for å ivareta kravet til universell utforming av gangog sykkelforbindelsen som går fra jernbanestasjon til Kjølnes under ny fylkesveg. Ny fylkesveg er videre trukket lenger vekk fra Lilleelva, nærmere gamle Urædd stadion for å ivareta kravet om god linjeføring. Figur 76. Strekningen Gimlevegen-Dr. Munks gate. Utsnitt fra samordningsmodellen Etter kryssing med Lilleelva følger den nye fylkesvegen jernbanens østside og fortsetter nordover inn i ny Hovengtunnel ved boligbebyggelsen i Grenmarsvegen. Vegen dukker fram i dagen ved boligbebyggelsen i Mjølners veg rett før den krysser under Hovenggata bru over jernbanen og tilslutt kobler seg på rundkjøringen med Augestadvegen ved Hovengasenteret.. Tunnelen er 410 meter lang med en opp- /nedkjøringsrampe på 85 meter i hver ende. Gjennomføring av planen medfører stenging av Dr. Munks gate og Slottsbrugata mot Hovenggata for biltrafikk. Slottsbrugata holdes åpen for gang- og sykkeltrafikk. Det vil bli etablert en ny rundkjøring med adkomst til Hovenga-området fra krysset med Gimlevegen via ny bru over Lilleelva. Konstruksjonen må fundamenteres på en hel bunnplate og for å unngå setningsskader på eksisterende boligblokkbebyggelse er traseen lagt så tett opp til jernbanen som mulig.

123 123 Figur 77 Strekningen Dr. Munks gate-hovengasenteret. Utsnitt fra samordningsmodellen Samferdselsanlegg Dimensjonering Vegstandard Det er fastlagt at ny Fv. 32 skal bygges etter dimensjoneringsklasse S1. Det vil si en veg med to kjørefelt, hver med bredde 3,25 meter. I tillegg kommer vegskulder på begge sider med bredde 1,0 meter. Samlet vegbredde er dermed 8,5 meter. Figur 78 C2 Tverrprofil S1, 8,5 m vegbredde og ÅDT (mål i m) Ellers gjelder følgende krav for denne vegklassen: