Ungdomsskolen i Notodden - en skole for framtida

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdomsskolen i Notodden - en skole for framtida"

Transkript

1 Ungdomsskolen i Notodden - en skole for framtida + = Rådmannens innstilling

2 1. Bakgrunn Kommunestyresak 116/11: Skolestrukturen i Notodden Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende endringer i skolestrukturen: a. Yli, Rygi og Nordbygda på Rygi. Dersom utredningen skulle vise at Rygi skole ikke lar seg utbygge, skal også ny skole (skolebygg) utredes. b. Yli, Rygi og Nordbygda på Nordbygda. c. Tinnesmoen og Lisleherad på Tinnesmoen. d. Lisleherad, Tinnesmoen og Sætre på Sætre. e. Lisleherad, Tinnesmoen, Tveiten og Sætre på Sætre. NUSK flyttes til Tveiten. f. Lisleherad oppvekstsenter. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede barnehagestrukturen. Kommunestyresak 49/12: En skolestruktur for fremtiden Vedtak: Notodden kommune vil tilpasse skole- og barnehagestrukturen slik at lærerne får flere kollegaer og våre barn større sosiale arenaer. Vi vil utvikle gode læringsarenaer som både er pedagogisk, sosialt og økonomisk forsvarlige. Notodden kommune anser barneskoler med 2 parallelle klasser som gunstige i forhold til; nødvendig faglig bredde blant lærerne, et antall barn som gir muligheter for å finne seg sosialt til rette og å oppnå en rasjonell drift av både bygninger og personell. 1. Skolene Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad samles på Sætre og endrer navn til Notodden barneskole. Lisleherad skole sammenslås ikke dersom det innen utløpet av 2014 kan sannsynliggjøres en sterk vekst i barnetallet ved skolen og resultatene for øvrig forsvarer en opprettholdelse. 2. Rådmannen bes utrede skyssordning for elever som synes å få spesielt farlig eller vanskelig skolevei. 3. Notodden ungdomsskole plasseres midlertidig i Tinnes vgs dersom denne blir tilgjengelig, slik at opprusting og utbygging av Sætre kan starte snarest mulig. 4. Det utredes en ny varig plassering av Notodden ungdomsskole og en eventuell sammenslåing av NUSK og HUSK utredes samtidig. Utredningen må gjøres slik at endelig beslutning kan tas i desember Skolene Yli, Rygi og Nordbygda samles. Lokalisering utsettes til Det gjøres en nøyere økonomisk beregning av alternativene Rygi og Vidar inklusive forhåndskonferanser vedrørende avkjøringsproblematikken på E Det utredes om Toppen og/eller Solhaug barnehager kan gjenbruke skolebygninger, som ved strukturendring eller på annen måte, fristilles. 2

3 Om utredningen og rådmannens forståelse av kommunestyrevedtaket Ungdomsskolen(e) Denne utredningen omhandler muligheter for en varig plassering av ungdomsskolen(e). Følgende alternative lokaliseringer er vurdert: a. Sætre-området Når det gjelder NUSK på Sætre-området er dette utredet i kommunestyresak 49/12. I tillegg har rådmannen nå beregnet hva en felles ungdomsskole og Notodden barneskole på Sætre vil koste. For å sikre større uteareal er også Statsbygg sin eiendom tatt med i vurderingen. Det er også gjort beregninger på å bruke Statsbygg sine bygg BCD, både i forhold til NUSK og en felles ungdomsskole. b. Sem Rådmannen har beregnet hva en felles ungdomsskole på Sem vil koste. c. Vannfronten/Hydroparken Vannfronten og Hydroparken er vurdert og kostnadsberegnet for NUSK og en felles ungdomsskole. d. Tinnes videregående Tinnes videregående er vurdert og funnet for liten både for NUSK og for en felles ungdomsskole. Barneskolene Dersom kommunestyret vedtar felles ungdomsskole på et annet sted enn Sem, blir Sem et naturlig valg for lokalisering av den felles barneskolen i Heddal. Denne løsningen er utredet og kostnadsberegnet til ca 30 mill. kr. Dersom det ikke vedtas felles ungdomsskole, vil kommunestyret måtte ta stilling til om den felles barneskolen i Heddal skal legges til Rygi eller Vidar. Beregninger for alternativene Rygi og Vidar er gjennomgått, og det er ingen grunn til å anta at disse er mer usikre enn andre tall i dette dokumentet. Avkjøringsproblematikken på E-134 er tatt opp med Statens Veivesen, uten at det er gitt endelige svar i saken. Det antas fortsatt at dagens avkjøring ved Rygi er tilstrekkelig, mens det etter all sannsynlighet må etableres en rundkjøring ved Vidar. Den anslås å ha en kostnad på rundt 10 mill. kr. Vedtaket innebærer slik rådmannen forstår det at Notodden barneskole skal etableres på Sætre for Sætre, Tinnesmoen og muligens også Lisleherad, men tidspunktet for igangsetting av utbygging avhenger av vedtak om ungdomsskolen(e). Kombinasjoner De ulike lokaliseringsalternativene for felles eller delt ungdomsskole sammenstilt med ulike alternativer for lokalisering av barneskole i Heddal gir en rekke mulige kombinasjoner. Rådmannen har kostnadsberegnet disse kombinasjonene og sammenstilt de med tre scenarioer for nullalternativet, dvs kun oppussing av eksisterende skoler. 3

4 Økonomi Rådmannen presenterer her en økonomisk oversikt over 15 kombinasjonsmuligheter rangert fra billigst til dyrest. Økt netto årlig finanskostnad i mill. kr. (økt finanskostnad - redusert driftkostnad) alt kr pr m2 14. NUSK på V, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 13. NUSK i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 12. NUSK på V, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi alt kr pr m2 10. Felles us på Sem, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 9. NUSK i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 8. Felles us på V, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 7. Felles us på Sem, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 6. Felles us på HP, Nbs på Sætre, Hbs på Sem 5. NUSK og Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 4. Felles us i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Sem 3. 0-alt kr pr m2 2. NUSK og Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 1. Felles us og Nbs på Sætre, Hbs på Sem De detaljerte beregningene for hvert alternativ finnes i vedlegg 2 og 3. Eventuelle salgsinntekter Et eventuelt salg av ledige skolebygg vil redusere investeringsbehovet og de årlige finanskostnadene. Salgssum 5 10 mill. kr 15 mill. kr mill. kr Redusert årlig finanskostnad mill. kr 1,08 mill. kr 25 mill. kr 1,35 mill. kr 30 mill. kr 1,62 mill. kr De økonomiske beregningene ved de ulike alternativene bygger på at dagens elevtall forblir i kommunale skoler. Dette bildet forrykkes dersom det etableres alternative skoletilbud slik at driftsbesparelser blir lavere. Rådmannen fraråder å selge tomme skolebygg til aktører som ønsker å tilby konkurrerende skoletilbud. 4

5 En skole for framtida hva er framtidas ungdomsskole? Statlige føringer for ungdomstrinnet De statlige myndighetene ønsker en utvikling av ungdomstrinnet, og en framtidig skole for ungdomsskoleelevene i Notodden må legge til rette for at denne utviklingen kan skje. Grunnlaget for disse tankene om et ungdomstrinn i utvikling finner vi i Stortingsmelding 22 ( ): Motivasjon Mestring Muligheter. De statlige føringene er gjengitt i vedlegg 4. Hovedbudskapet er: Målene for ungdomstrinnet I arbeidet med oppfølgingen av ungdomstrinnet, har regjeringen følgende overordnede mål for grunnopplæringen: Alle skal inkluderes og oppleve mestring. Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter. Alle skal fullføre videregående opplæring. Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert, og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving, skal elevene få flere opplevelser av mestring og økt motivasjon og læring. Styrket klasseledelse og opplæring skal komme alle elever til gode, og inngå i alle fag. Kvalitet I kommunestyresakene 50/10 og 60/10 vurderte rådmannen at en organisering av skolene i Notodden i færre og større enheter ville bidra til å fremme kvaliteten. Den vurderingen står fortsatt ved lag, og noen av begrunnelsene gjentas her. Notodden kommune bør organisere skolene sine etter følgende hovedprinsipp: 1. To eller flere paralleller (2 eller flere klasser på samme årstrinn) ved hver skole. 2. Der det ikke er mulig bør skolene være fulldelte. ( Skolen har egne klasser på hvert årstrinn) Skolene bør organiseres med flere paralleller på denne måten: klasse innen samme skole klasse på en skole. Flere paralleller begrunnes i følgende: Lærers betydning for elevers læring - Større enheter vil legge til rette for at hver skole har større bredde i sin samla kompetanse. Dette vil legge til rette for solide faglige miljøer som kan utvikle hverandre faglig. - Ved å ha færre enheter, vil lærertettheten i hver enkelt klasse økes. Forutsatt at dagens ressursnivå beholdes, vil det si at man har større mulighet til tidlig innsats, tilpassa opplæring og flere delingstimer på den enkelte skole/i den enkelte klasse. En høyere pedagogtetthet kreves for å nå sentrale føringer på en god måte. - Notodden kommune vil kunne oppnå en mer effektiv skoleledelse som vil bli mer i stand til å utøve pedagogisk ledelse og legge til rette for god tidsbruk. Stortingsmelding 31 peker på at dette er viktig for kvaliteten på undervisningen. - PPT og helsestasjon vil kunne bruke mer tid på hver enkelt skole. Det vil hjelpe lærerne til å få god kvalitet på undervisningen. 5

6 Legge til rette for et mer likeverdig skoletilbud for alle elever i kommunen, uavhengig av bosted - SSB KOSTRA viser at Notodden kommune har større driftsutgifter pr elev enn landsgjennomsnittet på grunnskole. Når en går inn på fordelingen av denne ressursen mellom skoler i Notodden kommune, viser det seg at den er svært ujevnt fordelt. - Større enheter vil sikre at alle elever i Notodden får en mer jevn fordeling av kommunens ressursinnsats til grunnskole. - Det forutsettes at antall elever per lærer ikke skal øke, men at frigjort ressurs brukes fleksibelt for å styrke læringsmiljøet etter behov. - Færre enheter vil øke skolens forutsigbarhet når det gjelder endringer i elevtall. Sikre alle elever og lærere et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø - Færre skolebygg vil kunne effektivisere drift og vedlikehold. - Større skoler vil gi elever et større utvalg av venner. - Elever og lærere sikres et større faglig miljø. Nye krav i opplæringsloven vedtatt 12. juni Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag innføres f.o.m Kravene blir regulert i forskrift som først skal ut på høring. I lovproposisjonen er det varslet krav om 30 studiepoeng for å undervise i norsk på barnetrinnet, 60 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk, samt 30 studiepoeng i andre fag på ungdomstrinnet. - Ved tilsetting i undervisningsstillinger kan det settes vilkår om at påbegynt utdanning fullføres. Dette gjøres gjeldende fra og med

7 2. Vurderinger Økonomi Oversikten over økonomiske konsekvenser for de ulike alternativene viser store forskjeller både i investeringer og sparte driftskostnader. I oversikten er det beregna finanskostnader ut fra dagens rentebane. Dersom rentenivået øker vil total investering få stor betydning for framtidige finanskostnader. Alternativene med høye investeringer innebærer derfor en økt risiko på sikt ettersom det vil være 40 års avdragstid. Netto økte årlige kostnader varierer fra 3,2 mill. kroner for det rimeligste opp til 12 mill. kr for det dyreste. Med de store utfordringene kommunen har økonomisk kan ikke rådmannen anbefale de mest kostbare alternativene. Rådmannen vurderer de dyreste alternativene som økonomisk uforsvarlige, og selv de 8 rimeligste alternativene vil være svært utfordrende å finansiere for kommunen. De 8 rimeligste alternativene varierer fra 3,2 til 6 mill. kroner i årlig økt kostnad. Faglige vurderinger Rådmannen legger i sine faglige vurderinger aller størst vekt på at det etableres en felles ungdomsskole for Notodden. Det vil bidra til å sikre et godt faglig miljø for alle ungdomsskoleelevene. En felles ungdomsskole vil gi god ressursutnyttelse og kvalitet i et likeverdig og mangfoldig læringsfellesskap. Rådmannen har gjennom flere utredninger pekt på nasjonale føringer om krav til formell utdanning for å undervise på ungdomstrinnet, samt ungdomstrinnets behov for et pedagogisk personale med både bredde og dybde i skolens samla kompetanse. Vurdering for læring, tydelig klasseledelse, praktisk tilnærming til fag og innføring av valgfag er sentrale områder det skal jobbes mye med i framtidas ungdomsskole. Rådmannen vurderer at en ungdomsskole bør være av en viss størrelse for å kunne oppfylle alle krav og forventninger som stilles. Ved delt ungdomsskole vil i hvert fall den minste skolen være for liten etter rådmannens vurdering. Samtlige av kommunens elever fortjener et tilbud som kan oppfylle framtidas krav, og dette kan best oppnås ved en felles ungdomsskole. Rådmannen har vurdert synergier knytta opp til samarbeid med den videregående skolen som viktige, men de er ikke avgjørende for valg av lokalisering. Grunnskole og videregående skole er selvstendige deler av et helhetlig skoleløp, og samarbeid må prege arbeidet i begge skoleslagene. Tett lokalisering vil være et positivt bidrag i så måte og vil gi større muligheter for å gi tilpasset opplæring. Verdien av romslige og gode uteområder ved skolene våre er påpekt i mange av høringsuttalelsene. Det har rådmannen også lagt vekt på i sin vurdering. Utforming og bruk av utearealer må være viktig del av planarbeid som følger vedtak i saken. Utvikling av Notodden sentrum er et viktig samfunnsperspektiv, og rådmannen har gjort en vurdering også av den siden. En felles ungdomsskole i sentrum av Notodden vil innebære en vitalisering av sentrum, og det vil være et riktig grep i utviklingen av byen. Flere av høringsuttalelsene har påstander om farer ved en sentrumsnær lokalisering av en felles ungdomsskole. Erfaringer fra flytting av den videregående skolen til nedre del av sentrum underbygger ikke påstandene. I et nasjonalt perspektiv er Notodden en liten og oversiktlig by. 7

8 En felles ungdomsskole gir den faglig beste ungdomsskolen for framtida etter rådmannens vurdering. Løsningen med felles ungdomsskole i sentrum ivaretar best de faglige hensyn, da det også oppnås best synergier med videregående skole og det bidrar positivt til byutviklingen. Faglig sett følger deretter alternativene med felles ungdomsskole på Sætre eller Sem samt alternativet med NUSK i sentrum/husk på Sem. NUSK på Sætre/HUSK på Sem ivaretar dårligst de faglige hensyn. Rådmannens vurderinger er mer detaljert gjengitt i vedlegg 2. De faglige vurderingene i forhold til lokalisering av barneskolene ble gjort i kommunestyresak 49/12. Hovedtendenser i høringsuttalelsene: Felles ungdomsskole har liten støtte i høringsuttalelsene. For enkeltelever kan det være bra å ha mulighet for å få tilbud på en annen skole hvis en har blitt utsatt for eksempelvis mobbing. o Rådmannens kommentar: Rådmannen er kjent med at noen få elever har bytta skole for å få en ny start og at dette kan ha vært til hjelp for den enkelte. Behovet er ikke stort; inneværende skoleår har en topp med 3 elever som har søkt om og fått innvilga skolebytte på ungdomstrinnet. Tidligere har det i enkelte skoleår vært 1 2 elever som dette har vært aktuelt for. Med en sammenslått ungdomsskole faller denne muligheten bort, med mindre Gransherad ungdomsskole kan være et alternativ. En sammenslått ungdomsskole blir større og mer uoversiktlig enn dagens delte løsning. o Rådmannens kommentar: En sammenslått ungdomsskole vil ha rundt 400 elever. Det vil fortsatt være mulig å ha god oversikt over elevene på en skole av denne størrelsen. I hadde 27,3 % av norske grunnskoler mer enn 300 elever. (Utdanningsspeilet 2012 s. 6 fra Utdanningsdirektoratet.) HUSK har blitt en fin skole som en ønsker å videreføre. o Rådmannens kommentar: Bygningsmessig har HUSK blitt en fin skole, men den er etter grundige faglige vurderinger for liten til å kunne oppfylle krav som stilles til en framtidsretta ungdomsskole. Elevtallsutviklingen tyder på årskull på elever og totalt 6 klasser på skolen. Flere hevder at dagens ungdomsskolebygg på Sem ikke er egna til bruk for barneskole. o Rådmannens kommentar: HUSK har blitt en fin skole som det med relativt enkle grep er mulig å tilpasse til bruk for barneskoleelever. I utforming er store deler av bygningsmassen på Sem til forveksling lik det en finner på den nyeste delen av Tveiten skole. Tilbygg på Sem for å få en felles barneskole for Heddal kan spesialtilpasses de yngste elevene som skal gå her. Det pekes på at en ikke ønsker å redusere bemanning ved skolene ut fra dagens nivå. o Rådmannens kommentar: Rådmannen har ansvar for å legge fram årlige budsjett i balanse. Det er krevende å få utgifter og inntekter til å harmonere, og dersom det ikke gjøres strukturelle endringer som bidrar til mer kostnadseffektiv drift av skolene i Notodden, vil det tvinge fram løsninger med langt alvorligere konsekvenser. 8

9 Størrelsen på uteområdene er viktig for mange. o Rådmannens kommentar: De alternativene som anbefales har ikke uteområder av den størrelsen som veileder for uteområder anbefaler, og det blir da særlig viktig at utformingen av uteområdene planlegges nøye og i samråd med fagmiljøer og framtidige brukere av dem. Det uttrykkes skepsis til å etablere ungdomsskole i sentrum av Notodden. Fysisk skille mellom ungdomsskole og videregående skole vektlegges. o Rådmannens kommentar: Rådmannen mener ikke det er faglig belegg for denne påstanden. Notodden har en lang historie der ungdomsskole og videregående skole var samlokalisert på Sætre, uten at det den gang blei opplevd som spesielt problematisk. Samarbeid mellom ulike skoleslag er ikke avhengig av at de ligger tett ved siden av hverandre. o Rådmannens kommentar: Den digitale utviklingen har gjort avstand mellom samarbeidende enheter mindre betydningsfull, og en kan få til godt samarbeid dersom en ønsker det. Likevel mener rådmannen at tett lokalisering mellom ungdomsskole og videregående skole vil legge bedre til rette for økt samarbeid på mange områder. Bynære fristelser og farer påpekes av mange. o Rådmannens kommentar: Rådmannen har stor tillit til at arbeid i skolene med å få våre unge til å ta gode valg bærer frukter, og selv med en sentrumsnær ungdomsskole er Notodden en liten og trygg by å ferdes i for våre innbyggere. Trafikale utfordringer og beliggenhet nær Heddalsvannet trekkes fram som negative faktorer. o Rådmannens kommentar: Etter rådmannens vurdering er ikke trafikken i nedre bydel større og farligere enn det en må kunne forvente at ungdomsskoleelever er i stand til å mestre. I planleggingen av en felles ungdomsskole her må det sikres gode og trygge løsninger. De naturgitte omgivelsene har sin egen verdi, og kvalitetene i området kan utnyttes. Tilgangen til vannet kan sikres om nødvendig. Uteområdene er begrensa. o Rådmannens kommentar: Uteområdene er ikke så store som mange kunne ønska seg, men desto viktigere blir det at de utformes på en måte som innbyr til aktivitet for de som skal oppholde seg der. Skole i en industripark er ikke ønska. o Rådmannens kommentar: Planlagt utvikling av Hydroparken vil bidra til at skolen ligger i den myke delen av parken. For byutviklingen vil det være positivt å få mer aktivitet i området. Flere elever vil måtte kjøres til denne skolen, og med det blir det mindre fysisk aktivitet på dem. o Rådmannens kommentar: De fleste elevene vil kunne ta seg fram til skolen selv, men behovet for skoleskyss øker noe. Det bildet vil bli 9

10 ytterligere forsterka ved å legge en felles ungdomsskole på Sem, og også ved å ha ungdomsskolen på Sætre øker reiselengden for de som blir avhengige av busstransport. Vanskelig å få en funksjonell skole i gamle bygg. o Rådmannens kommentar: Erfaringer fra blant annet ombygging av HUSK og Notodden videregående skole i gamle lokaler viser at en kan få fullverdige skolebygg i bestående bygningsmasse. Arealet vil etter all sannsynlighet bli noe større enn det en ville hatt behov for ved kun nybygg. I Heddal er det et ønske om å beholde Heddal ungdomsskole på Sem og etablere Heddal barneskole på Vidar. Bred støtte i bygda for å beholde dagens HUSK SU/HUSK: Takk for skolen vår, la oss beholde den for framtiden! FAU/Rygi: Vi på Rygi skole har en meget god skole vi kan leve godt med i mange år ennå FAU/Nordbygda: Ønsker en felles barneskole på Vidar. o Rådmannens samlekommentar: All erfaring viser at det er motstand mot endringer av skolestruktur. Det er forståelig, men samtidig må rådmannen påpeke at det er nødvendig å gjøre valg som gir et godt, rettferdig og likeverdig skoletilbud til alle elevene våre innenfor rammer som er økonomisk forsvarlige. Flere av høringsuttalelsene ønsker "Minst mulig endring". Flere av alternativene er utreda og avvist tidligere. o Rådmannens kommentar: I en sak som har pågått gjennom flere tiår er det vanskelig å finne mange flere muligheter enn de rådmannen peker på i denne utredningen. Saken er opplyst etter beste skjønn, og det er forsøkt å se muligheter for å holde investeringsbehovet innenfor forsvarlige rammer. For de anbefalte løsningene dekkes store deler av kostnadene knytta til investeringen av innsparinger på drift. Uten en slik innsparing vil det oppstå behov for dramatiske kutt på andre områder enn skole. Det kan ikke rådmannen anbefale. Dagens lærertetthet må beholdes. o Rådmannens kommentar: Dagens lærertetthet er svært ulikt fordelt. Flere av de minste skolene må tilføres ressurser ut over det en rettferdig og likeverdig fordeling tilsier, og små enheter har færre muligheter til å samordne bruken av ressurser kostnadseffektivt. Dette gjelder også på ungdomstrinnet. Dessuten blir administrasjonskostnader og enkeltposter på driftbudsjettet relativt mye høyere på små enheter. Saken bør utsettes til det er laget en grundigere analyse av skolestrukturen. o Rådmannens kommentar: Saken er etter rådmannens vurdering godt opplyst. Nye utredninger vil føre til ytterligere utsettelse og krav om strakstiltak for å utbedre mangler ved spesielt skolene på Sætre. 10

11 Notodden kommune har kjøpt Tinnes videregående skole, og den vil kunne fungere som avlastningsskole i en byggeperiode. Den muligheten forsvinner når byggene på Tinnes tas permanent i bruk for andre formål. Skoleområdet på Sætre er perfekt til formålet. o Rådmannens kommentar: Skoleområdet på Sætre har mange kvaliteter, og det ligger inne som mulig område for en felles ungdomsskole. Da må Statsbygg B, C og D med tomt erverves, slik at en sikrer større uteområde for Notodden barneskole på Sætre og en felles ungdomsskole. Kommunestyret har i juni 2012 sagt at dagens tomt på Sætre er for trang til å huse både Notodden barneskole og en felles ungdomsskole. Det har rådmannen tatt til etterretning. Ingen nye alternativer for plassering av ungdomsskole har blitt lansert. Det etterlyses flere alternative forslag til lokalisering av en ny ungdomsskole, men ingen konkrete løsninger. o Rådmannens kommentar: Tinnes videregående skole sine lokaler er vurdert, men de er for små for å dekke ungdomsskolens behov, selv om NUSK og HUSK ikke slås sammen. Andre alternativer med sentrumsnær beliggenhet har ikke blitt funnet. Noen positive kommentarer til høringsutkastet: Større enheter styrker faglig dybde og bredde i personalet. Større enheter skaper større muligheter for sosial interaksjon. Lokalisering sentralt i Notodden vil styrke byutviklingen. Nærhet til videregående skole, bok og blueshus, kollektivterminal. o Rådmannens kommentar: Disse punktene er med i rådmannens utredning og kommenteres ikke ytterligere. Totalt har det kommet inn 34 uttalelser innen fristen. Løsningen som har bredest støtte i høringsuttalelsene er NUSK på Sætre, HUSK på Sem og Heddal barneskole på Vidar. 3. Konklusjon og anbefaling Etter en samlet vurdering av faglige, byutviklingsmessige og økonomiske hensyn samt høringsuttalelsene, anbefaler rådmannen felles ungdomsskole i Hydroparken (løsning 6). Denne løsningen oppnår den faglig viktigste effekten ved å ha en felles ungdomsskole, i tillegg til at løsningen oppnår best synergier med videregående skole og bidrar positivt til byutviklingen. Løsningen er innenfor det økonomisk forsvarlige, men den er ikke billigst. Løsningen krever mest i utformingen av uteområdene og har liten støtte i høringsuttalelsene. En felles ungdomsskole på Vannfronten (løsning 8) oppnår de samme fordelene, men er litt dyrere. 11

12 Som et alternativ vil rådmannen peke på felles ungdomsskole på Sætre med kjøp av Statsbyggs eiendom for å få større uteareal (løsning 1). Denne løsningen oppnår den faglig viktigste effekten ved å ha en felles ungdomsskole og den er gunstigst økonomisk. Den oppnår ikke synergiene med videregående skole, og bidrar heller ikke til byutviklingen. Den oppnår gode utearealer og imøtekommer noen argumenter i høringsuttalelsene. Løsning 4 er nesten identisk, men tar i bruk Statsbyggs bygninger B, C og D + tilbygg og er derfor litt dyrere. Alle disse alternativene forutsetter av økonomiske hensyn at Heddal barneskole lokaliseres på Sem og at Notodden barneskole lokaliseres på Sætre. Rådmannen anbefaler også at Lisleherad skole legges ned fra og med Elevene ved Lisleherad skole overføres til Tinnesmoen skole fram til Notodden barneskole på Sætre er bygd om for å ta imot elevene fra Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad. Det kan også være aktuelt å forsere sammenslåing av barneskolene i Heddal. Dette kan også skje fra Begge disse løsningene er økonomisk gunstige da de frigjør driftsmidler og bygninger allerede fra 2013, samtidig som en får startet realiseringen av de faglige og sosiale gevinstene ved større skoler. Mulig framdriftsplan: Elevene ved Lisleherad skole flyttes til Tinnesmoen skole ved skolestart skoleåret Ved Tinnesmoen skole må arealet utvides midlertidig for å skaffe plass til økt antall elever og ansatte. Arbeid med dette igangsettes så snart endelig vedtak er fatta i kommunestyret. Arbeid med reguleringsplan for Hydroparken igangsettes straks. Den forutsettes ferdigstilt i løpet av Parallelt med dette igangsettes arbeidet med å planlegge utforming av bygningsmassen som er planlagt brukt til skoleformål i Hydroparken. I beste fall vil en kunne starte bygging i første halvår av 2014, og ferdigstillelse bør være mulig til skolestart høsten Konkret arbeid med utbygging på Sætre er avhengig av hvilken løsning som velges. NUSK kan flytte ut fra skolen på Sætre allerede fra skolestart skoleåret To trinn ved skolen kan ha midlertidig tilhold i lokalene til Tinnes videregående skole. Hvor det tredje trinnet skal være må avklares etter at vedtak er fatta i kommunestyret. Tilstanden på store deler av Sætre-anlegget tilsier at det haster med å komme i gang. Utbygging av dagens HUSK til Heddal barneskole på Sem kan skje mens det er normal virksomhet ved skolen, siden mulig tomt for utvidelse av skolen kan skjermes fra dagens skole. Dette arbeidet må planlegges ferdigstilt til den felles ungdomsskolen står klar til skoleåret

13 Vedlegg 1 Økonomiske beregninger Under følger beregningene for hvert alternativ: Løsning 1: Felles ungdomsskole og barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Sem. Felles ungdomsskole på Sætre ved påbygg av dagens ungdomsskole 1500 m2 (inkl. gym.sal, klasserom og lignende) for også å romme HUSK + Notodden barneskole på Sætre: 125 mill + 45 mill = 170 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2 mill. (ungdomsskolen) + 2,5 mill (barneskolen) Innsparingspotensiale på drift: Ingen vesentlig endring av areal: ( ) m2 = - 55 m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 3 * = kr Økte skyssutgifter: ca kr Statsbygg sine bygg BCD og tomt på m2 kjøpes for å få utvida uteområdet for alle skolene på Sætreanlegget. Antatt kjøpesum: 15 mill. kr. Heddal barneskole på Sem krever tilbygg på ca 1000 m2 - utgjør 30 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 1,5 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Sum investering: 215 mill. kr Investeringsbehov 215 mill. kr. Driftsinnsparing dekker et lån på 156 mill. kr. Sum innsparing på drift: 8,4 mill. kr Vil mangle inndekning av ca 3,2 mill. kr til netto årlige kostnader Løsning 2: NUSK og Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Rygi. NUSK + Notodden barneskole på Sætre: 125 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill (barneskolen) Innsparingspotensiale på drift: ca 0,8 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Rygi beregna til å koste 67 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Sum investering:192 mill. kr Investeringsbehov 192 mill. kr. Driftsinnsparing dekker et lån på 131 mill. kr. Sum innsparing på drift: 7,1 mill. kr Vil mangle inndekning av ca 3,3 mill. kr til netto årlige kostnader 13

14 Løsning 3: 0-alternativet er beregna å ha et investeringsbehov på mellom 85 og 216 mill. kr avhengig av hvor omfattende opprustning en ønsker. Ingen innsparing på drift. 85 mill. kr. Enkel oppgradering kr per m2: Vil mangle inndekning av ca 4,6 mill. kr til netto årlige kostnader Løsning 4: Felles ungdomsskole i Statsbygg B, C og D + nybygg, Notodden barneskole på Sætre og Heddal barneskole på Sem Felles ungdomsskole ved å ta i bruk Statsbygg sine bygg BCD på ca 3000 m2 til antatt pris på 15 mill. kr, renovering for 45 mill. kr, uteområder 2 mill. kr + tilbygg på 3000 m2 til 90 mill. kr. utgjør en samlet investering på ca 150 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2 mill. Økte utgifter på drift: ca 3 mill. kr som følge av nytt areal på 6000 m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 1 * = kr Økte skyssutgifter: ca kr Notodden barneskole på Sætre er beregna til å koste 77 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 3,1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Sem krever tilbygg på ca 1000 m2 - utgjør 30 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 2 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Sum investering: 257 mill. kr. Investeringsbehov 257 mill. kr. Driftsinnsparing dekker med dagens rentebane et lån på 167 mill. kr. Sum innsparing på drift: 9 mill. kr. Vil mangle inndekning av ca 4,9 mill. kr til netto årlige kostnader 14

15 Løsning 5: NUSK og Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Vidar. NUSK + Notodden barneskole på Sætre: 125 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill (barneskolen) Innsparingspotensiale på drift: ca 0,8 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Vidar beregna til å koste 91 mill. kr. Avkjøring fra E-134 anslås til å ha en kostnad på ca 10 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 0,9 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Økte skyssutgifter er beregna til ca kr Investeringsbehov: 226 mill. kr. Sum innsparing på drift: 6,8 mill. kr. Investeringsbehov 226 mill. kr. Driftsinnsparing dekker et Vil mangle inndekning av ca 5,4 mill. kr til netto årlige lån på 126 mill.kr. kostnader Løsning 6: Felles ungdomsskole i Hydroparken (alt 1), Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Sem Felles ungdomsskole på Vannfronten eller i Hydroparken på 6000 m2 ca 176 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2 mill. Økte utgifter på drift: ca 3 mill. kr som følge av nytt areal på 6000 m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 1 * = kr Notodden barneskole på Sætre er beregna til å koste 77 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 3,1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Sem krever tilbygg på ca 1000 m2 - utgjør 30 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 2 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Sum investering: 283 mill. kr. Investeringsbehov 283 mill. kr. Driftsinnsparing dekker lån på 175 mill. kr. Sum innsparing på drift: 9,5 mill. kr. Vil mangle inndekning av ca 5,8 mill. kr til netto årlige kostnader 15

16 Løsning 7: Felles ungdomsskole på Sem + nybygg, Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Rygi Felles ungdomsskole ved å bygge på ca 3400 m2 til antatt pris utgjør en investering på ca 102 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2 mill. Økte utgifter på drift: ca 1,7 mill. kr som følge av nytt areal på 3400 m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 1 * = kr Økte skyssutgifter: ca 2,3 mill. kr Notodden barneskole på Sætre er beregna til å koste 77 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 3,1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Rygi beregna til å koste 67 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Sum investering: 246 mill. kr. Investeringsbehov 246 mill. kr. Driftsinnsparing dekker lån på 139 mill.kr. Sum innsparing på drift: 7,5 mill. kr. Vil mangle inndekning av ca 5,8 mill. kr til netto årlige kostnader Løsning 8: Felles ungdomsskole på Vannfronten, Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Sem Felles ungdomsskole på Vannfronten eller i Hydroparken på 6000 m2 ca 180 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2 mill. Økte utgifter på drift: ca 3 mill. kr som følge av nytt areal på 6000 m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 1 * = kr Notodden barneskole på Sætre er beregna til å koste 77 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 3,1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Sem krever tilbygg på ca 1000 m2 - utgjør 30 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 2 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Sum investering: 287 mill. kr. Sum innsparing på drift: 9,5 mill. kr. 16

17 Investeringsbehov 287 mill. kr. Driftsinnsparing dekker lån på 175 mill. kr. Vil mangle inndekning av ca 6 mill. kr til netto årlige kostnader Løsning 9: NUSK i Statsbygg B, C og D + nybygg, Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Rygi Notodden ungdomsskole inn i Statsbygg sine bygg BCD på ca 3000 m2 til antatt pris på 15 mill. kr, renovering for 45 mill. kr, uteområder 2 mill. kr + tilbygg på 2000 m2 til 60 mill. kr. utgjør en samlet investering på ca 120 mill. kr. Økte utgifter på drift: ca 3 mill. kr som følge av nytt areal på 6000 m2. Notodden barneskole på Sætre er beregna til å koste 77 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 3,1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Rygi beregna til å koste 67 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Sum investering: 264 mill. kr. Sum innsparing på drift: 6,4 mill. kr. Investeringsbehov 264 mill. kr. Driftsinnsparing dekker et Vil mangle inndekning av ca 7,9 mill. kr til netto årlige lån på 119 mill.kr. kostnader Løsning 10: Felles ungdomsskole på Sem + nybygg, Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Vidar Felles ungdomsskole ved å bygge på ca 3400 m2 til antatt pris utgjør en investering på ca 102 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2 mill. Økte utgifter på drift: ca 1,7 mill. kr som følge av nytt areal på 3400 m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 1 * = kr Økte skyssutgifter: ca 2,3 mill. kr Notodden barneskole på Sætre er beregna til å koste 77 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 3,1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Vidar beregna til å koste 91 mill. kr. Avkjøring fra E-134 anslås til å ha en kostnad på ca 10 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 0,9 mill. kr som følge av endra areal: 17

18 ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Økte skyssutgifter er beregna til ca kr Sum investering: 280 mill. kr. Sum innsparing på drift: 7,2 mill. kr. Investeringsbehov 280 mill. kr. Dekker et lån på 133 mill.kr. Mangler ca 7,9 mill. kr til netto årlige kostnader Løsning 11: 0-alternativet er beregna å ha et investeringsbehov på mellom 85 og 216 mill. kr avhengig av hvor omfattende opprustning en ønsker. Ingen innsparing på drift. Investeringsbehov 150 mill. kr Middels oppgradering kr per m2: Vil mangle inndekning av ca 8,1 mill. kr til netto årlige kostnader 18

19 Løsning 12: NUSK på Vannfronten, Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Rygi Notodden ungdomsskole på Vannfronten/Hydroparken utgjør en samlet investering på ca 150 mill. kr. Økte utgifter på drift: 3 mill. kr som følge av nytt areal på 6000 m2. Notodden barneskole på Sætre er beregna til å koste 77 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill. kr. Innsparingspotensiale på drift: Ca 3,1 mill. kr som følge av endra areal: ( )m2 = m2 Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): Ca kr per nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Rygi er beregna til å koste 67 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill. kr. Innsparingspotensiale på drift: Ca 1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2 Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): Ca kr per nedlagt skole: 2 * = kr Sum investering: 294 mill. kr Sum innsparing på drift: 6,4 mill. kr. Investeringsbehov 294 mill. kr. Driftsinnsparing dekker et Vil mangle inndekning av ca 9,7 mill. kr til netto årlige lån på 119 mill kr. kostnader Løsning 13: NUSK i Statsbygg B, C og D + nybygg, Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Vidar Notodden ungdomsskole inn i Statsbygg sine bygg BCD på ca 300 m2 til antatt pris på 15 mill. kr, renovering for 45 mill. kr, uteområder 2 mill. kr + tilbygg på 2000 m2 til 60 mill. kr. utgjør en samlet investering på ca 120 mill. kr. Økte utgifter på drift: ca 3 mill. kr som følge av nytt areal på 6000 m2. Notodden barneskole på Sætre er beregna til å koste 77 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 3,1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Vidar beregna til å koste 91 mill. kr. Avkjøring fra E-134 anslås til å ha en kostnad på ca 10 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 0,9 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Økte skyssutgifter er beregna til ca kr Investeringsbehov: 298 mill. kr. Sum innsparing på drift: 6,1 mill. kr. Investeringsbehov: 298 mill. kr. Driftsinnsparing dekker Vil mangle inndekning av ca 10 mill. kr til netto årlige kostnader et lån på 113 mill.kr. 19

20 Løsning 14: NUSK på Vannfronten, Notodden barneskole på Sætre, Heddal barneskole på Vidar Notodden ungdomsskole på Vannfronten/Hydroparken utgjør en samlet investering på ca 150 mill. kr. Økte utgifter på drift: ca 3 mill. kr som følge av nytt areal på 6000 m2. Notodden barneskole på Sætre er beregna til å koste 77 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,5 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 3,1 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Heddal barneskole på Vidar beregna til å koste 91 mill. kr. Avkjøring fra E-134 anslås til å ha en kostnad på ca 10 mill. kr. Innsparingspotensiale på bemanning: 2,4 mill Innsparingspotensiale på drift: ca 0,9 mill. kr som følge av endra areal: ( ) m2 = m2. Innsparingspotensiale på andre områder (lisenser, telefoner, IKT og lignende): ca kr pr nedlagt skole: 2 * = kr Økte skyssutgifter er beregna til ca kr Investeringsbehov: 328 mill. kr. Sum innsparing på drift: 6,1 mill. kr. Investeringsbehov: 328 mill. kr. Driftsinnsparing dekker Vil mangle inndekning av ca 11,6 mill. kr til netto årlige kostnader med dagens rentebane et lån på 113 mill.kr. Løsning 15: 0-alternativet er beregna å ha et investeringsbehov på mellom 85 og 216 mill. kr avhengig av hvor omfattende opprustning en ønsker. Ingen innsparing på drift. Investeringsbehov 216 mill. kr Omfattende oppgradering kr per m2: Vil mangle inndekning av ca 11,7 mill. kr til netto årlige kostnader 20

21 Under er investeringsbehovene ved de ulike alternativene illustrert: alt kr pr m2 14. NUSK på V, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 13. NUSK i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 12. NUSK på V, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi alt kr pr m2 10. Felles us på Sem, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 9. NUSK i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 8. Felles us på V, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 7. Felles us på Sem, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 6. Felles us på HP, Nbs på Sætre, Hbs på Sem 5. NUSK og Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 4. Felles us i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Sem 3. 0-alt kr pr m2 2. NUSK og Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 1. Felles us og Nbs på Sætre, Hbs på Sem Investeringsbehov i mill.kr Under er reduserte årlige driftskostnader ved de ulike alternativene illustrert: Reduksjon av årlige driftskostnader alt kr pr m2 14. NUSK på V, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 13. NUSK i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 12. NUSK på V, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi alt kr pr m2 10. Felles us på Sem, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 9. NUSK i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 8. Felles us på V, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 7. Felles us på Sem, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 6. Felles us på HP, Nbs på Sætre, Hbs på Sem 5. NUSK og Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 4. Felles us i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Sem 3. 0-alt kr pr m2 2. NUSK og Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 1. Felles us og Nbs på Sætre, Hbs på Sem

22 Under er en illustrasjon av netto økt årlig kostnad, dvs økt finanskostnad fratrukket reduserte driftskostnader: Økt netto årlig finanskostnad i mill. kr. (økt finanskostnad - redusert driftkostnad) alt kr pr m2 14. NUSK på V, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 13. NUSK i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 12. NUSK på V, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi alt kr pr m2 10. Felles us på Sem, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 9. NUSK i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 8. Felles us på V, Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 7. Felles us på Sem, Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 6. Felles us på HP, Nbs på Sætre, Hbs på Sem 5. NUSK og Nbs på Sætre, Hbs på Vidar 4. Felles us i BCD, Nbs på Sætre, Hbs på Sem 3. 0-alt kr pr m2 2. NUSK og Nbs på Sætre, Hbs på Rygi 1. Felles us og Nbs på Sætre, Hbs på Sem

23 Vedlegg 2 vurderinger og skisser av ulike alternativer Argumenter for å slå sammen ungdomsskolene Ved HUSK vil antall elever på hvert årstrinn framover ligge på mellom Skolen vil med det ha elevgrunnlag for totalt 6 relativt små klasser, og det mindre enn det antallet Notodden kommune ønsker å ha på sammenslåtte barneskoler. Der legges det opp til minimum to paralleller, noe som betyr minst 14 klasser på hver skole. Økte krav til brei og solid fagkompetanse for lærere på ungdomstrinnet krever at den framtidige ungdomsskolen har en mangfoldig og stor nok bemanning. En sammenslått ungdomsskole vil ha 5-6 paralleller på hvert årstrinn. HUSK har inneværende skoleår blitt tildelt 13 årsverk ut fra antall elever, og et lavt antall lærere tilsier store utfordringer i å dekke fagbehov på det brede spekteret som sentrale føringer legger opp til. NUSK er tildelt om lag 29,5 årsverk med dagens elevmasse. Etablering av en felles ungdomsskole sentralt i Notodden vil få i underkant av 40 lærerårsverk og en administrasjon på 2,5 3 stillinger. Det gir et stort handlingsrom og muligheter for å dekke utdanningskrav på en god måte. Ut fra dagens ressursfordelingsmodell vil en kunne spare inn om lag 3,5 lærerårsverk, noe som utgjør ca. 2 mill. kr. pr år. Lokalisering Ved å etablere en ny ungdomsskole tett inntil sentrale samarbeidspartnere legges det til rette for mangfoldige og varierte læringsformer i et helhetlig 13-årig skoleløp. Fysisk nærhet er i de fleste sammenhenger helt avgjørende for å få til funksjonelle ordninger. I framtidas ungdomsskole skal elever ha reelle muligheter for å velge fag i videregående skole mens de er i grunnskolen, de skal ha muligheter for å møte praktiske fag og erfare deler av næringslivet, de skal ha et rikt tilbud av valgfag, og de skal også ha muligheter for å hente inn relevant informasjon på mange felt. En plassering av ungdomsskolen nær videregående skole, bibliotek, næringsliv og kulturskole vil utvide mulighetene for et bredt samarbeid og utnyttelse av de ressursene som finnes. Ut fra denne tankegangen er det naturlig å tenke den nye ungdomsskolen plassert i nedre bydel; enten i næringsparken eller på andre tilgjengelige områder. Veileder fra Sosial- og helsedirektoratet tilsier at en bør tilstrebe seg på uteområder på 50 m 2 per barn. Det er et minimum på m 2 for inntil 300 barn. For store skoler anbefales det ca m 2 og et tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. (300 elever: m 2, 400 elever: m 2, 500 elever: m 2, 600 elever: m 2 ) Merverdi ved å etablere en ungdomsskole nært Notodden videregående skole, Bok- og Blueshuset, næringsparken, kulturskolen og Notodden sentrum Forutsetninger: Etablering av ny ungdomsskole bør omfatte alle elevene som i dag sogner til Notodden ungdomsskole og til Heddal ungdomsskole. Skolen dimensjoneres slik at den fysisk har plass til ungdomsskoleelever fra Gransherad, dersom det skulle bli aktuelt at de også får skoletilbudet sitt der. Bygg og utområder må utformes på en måte som innbyr til læring, trivsel og vekst for de neste generasjonene av ungdom i Notodden, og en sentral plassering ved Heddalsvannet legger fysisk til rette for sambruk og samhandling med mange aktører. 23

24 Merverdien knytta til lokalisering nær opptil Notodden videregående skole og andre naturlige samarbeidspartnere i sentrum av Notodden vil i stor grad avhenge av skoleledelsenes vilje/evne til å få etablert et velfungerende samarbeid. Liste over merverdier, overordna tanker, mulige samarbeidspartnere og samarbeidsområder ved lokalisering i nedre bydel: (Lista er langt fra komplett, men viser noen av mulighetene) Overordna ønske om at Notodden kommune trenger å satse på kompetanse. Folkehelseprofilen til kommunen peker på at vi har for stor andel av befolkningen med relativt lav formell kompetanse. Ved å legge til rette for et helhetlig og likeverdig skoletilbud for alle unge i kommunen, skapes muligheter for felles kultur og verdiskaping. Notodden videregående skole o Elever Elever på videregående skole kan fungere som mentorer for elever i ungdomsskolen. Elever på videregående skole kan fungere som betalte leksehjelpere for elever i ungdomsskolen. Elever på videregående skole kan få bedre muligheter for å få fylt opp faglige hull fra ungdomsskolen. Det kan legges opp til kurs i fag på tvers av skoleslag. Arbeid med drop-outs kan utvides og utvikles slik at skolene legger til rette for tidlig innsats og forebygger negativ utvikling. o Lærerkrefter Lærere kan undervise på ulike skoleslag. I det ligger både en mulighet for kompetanseheving og bedre kjennskap til hverandres skoleslag. Skolene vil kunne organisere bruk av vikarer sammen. Spisskompetanse hos den enkelte lærer vil kunne utnyttes bedre. IKT-kompetanse både i forhold til drift av datautstyr og pedagogisk bruk av dataverktøy kan styrkes ved at det legges opp til et bredt anlagt samarbeid. o Fag o Rom og utstyr Det vil være lettere å rekruttere lærere til såkalte smale fag som eksempelvis spansk og fransk, fordi begge skoleslag har behov for kompetansen. En kan legge opp til kompetansedeling og erfaringsutveksling i mange fag på tvers av skoleslag gjennom felles planleggingstid. For innføring av og tilbud om valgfag i begge skoleslag vil den samla staben av ansatte favne bredt og gi muligheter for et stort mangfold. Notodden videregående skole har etablert egen spesialenhet for elever med store individuelle behov. Bruk av denne enheten bør ses i et sammenhengende skoleløp til elevens beste. I utgangspunktet har den videregående skolen svært effektiv arealutnyttelse. Det er likevel mulig å utvikle et samarbeid om bruk av språklaboratorium og verkstedhaller. Videregående skole har blant annet: Egen vaktmestertjeneste. Brøyteutstyr Buss på transportlinja 24

25 Klassesett med kanoer Videregående skole har dårlig med grupperom. Mulig med felles bruk på den nye ungdomsskolen? o Kompetansebygging: Mange felt innen kompetansebygging er felles for begge skoleslagene. Noen aktuelle tema: Klasseledelse, disiplin, sosial kompetanse, holdningsskapende arbeid. Muligheter for å gi et bredt tilbud av kurs og kompetanseheving til den enkelte lærer som er del av et større fellesskap. o Helhet 13-årig skoleløp Statlige myndigheter peker på mulighetene som ligger i å tenke 13-årig skoleløp for elevene våre. Fysisk nærhet mellom skolene bereder grunnen for en slik tenkning. o Overganger og sammenhenger Ungdomsskolen skal også i framtida være en egen del av utdanningsløpet for den enkelte elev, men det er viktig at vi ser til at overgangene mellom skoleslag er gode og ledd i en sammenheng. Det betyr at vi må ta vare på ungdomsskolens egenart og samtidig sikre helheten. Den sammenslåtte ungdomsskolen vil få en stor stilling knytta til rådgiverfunksjonen. Rådgiver er svært sentral i å sikre gode overganger mellom grunn- og videregående skole. Krav om kvalifisert karriereveiledning. Informasjonsflyt om elever gjøres lettere ved mindre geografiske avstander og med færre enheter å forholde seg til. Dette er ikke minst viktig for elever med spesielle behov og enkeltvedtak som gir rett til særskilt tilrettelagt undervisning. Samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole om Ny GIV på Notodden har så langt blitt brukt som et eksempel til etterfølgelse i Telemark. Dette skal fortsette og vil kunne videreutvikles med tettere bånd mellom skolene. Økt kunnskap om hverandres skoleslag styrker muligheter for gode løsninger for den enkelte elev. o Samarbeidsprosjekt Om fag Om aktiviteter Om elever Om kompetanseutvikling og kunnskapsbygging Utnytte mulighetene som ligger i KL06 knytta til at elever kan få omdisponert inntil 25 % av tida i fag til andre læringsaktiviteter. Elever på barne- og ungdomsarbeid kan få praksisplass i ungdomsskolen. Skolene vil kunne samarbeide om praksisavvikling for studenter ved HiT. o Annet: Teorifløy på nybygget til videregående skole kan bygges på med ytterligere 2 etasjer. Grunnflate ca 800 m 2. Det potensialet kan det være bra at den videregående skole har til framtidig utvikling av egen skole. Bok- og Blueshuset o Nærhet vil kunne muliggjøre samarbeid om bruk av bibliotek i et faglig miljø. 25

26 o Folkebiblioteket erstatter ikke skolebiblioteket, men blir et supplement. o Folkebibliotektet er en kilde til kunnskap og viktig del av et allsidig læringsmiljø. o I følge bibliotekleder tilsier ikke dagens bemanning ved folkebiblioteket store ambisjoner om økt aktivitet. Næringsparken o Arbeidserfaring arbeidslivsfag: Elever skal få kjennskap til det næringslivet som finnes, ha muligheter til å prøve ut deler av det og vite hvilken kompetanse som kreves og få oppleve muligheter som ligger der. o Valgfag: Skoledagen skal gjøres mer praktisk for elever ved blant annet gjeninnføring av valgfag på alle trinn på ungdomsskolen fra høst o Kompetanse: Næringslivet har spesialkompetanse på mange felt. Denne kan deles og utnyttes bedre. Skoleelever kan også utføre oppdrag for næringslivet. o Rekruttering: Et næringsliv for framtida trenger nye og kompetente medarbeidere. Mange av dem kan rekrutteres fra egne rekker dersom det legges godt til rette for det. (Kongsberg og teknologiparken kan være eksempel på hvordan dette kan gjøres) Kulturskolen o Samarbeidsprosjekter for ungdomsskolen eller på tvers av skoleslag. o Musikkundervisning sambruk av personell/rom/utstyr o Sammenheng mellom skole og fritid ved å legge kulturskolens aktiviteter for ungdomsskoleelevene i tilknytning til skoledagen. o Utvidelse av tilbud gjennom flere fag ved kulturskolen, eksempelvis knytta til kunst&håndverksfag, litteraturformidling og lignende. Notodden sentrum o Næringsliv: Næringslivet i og rundt Notodden sentrum er mangfoldig og gir muligheter for bredt samarbeid. o Kommunale tilbud lokalisert i sentrum av Notodden åpner for ytterligere læringsarenaer. o Nærhet til fasiliteter som: Bad kino teater idrettspark - Telemarksgalleriet Andre o Nærhet til kollektivterminal gir god kommunikasjon for elevene o Helsestasjon En sammenslått ungdomsskole og videregående skole vil kunne ha nær fulltids heltidstilbud med helsesøster på skolen. Det er store og udekka behov for denne tjenesten i dag, både på ungdomsskolene og på den o PPT videregående skolen. Det vil være mulig å etablere Helsestasjon for ungdom på området og ha tilbud både på dag- og kveldstid her. Kontaktordningen PPT har med skolene kan gjøres mer effektiv ved færre enheter. Det bør vurderes om PPT-arbeid i overgangen mellom grunnskole og videregående skole kan gjøres av det lokale PPT-kontoret på Notodden. I dag er det Midt-Telemark PPT som har denne oppgaven. Fagmiljøet ved Notodden og Hjartdal PPT er styrka blant annet gjennom tilsetting av psykolog. Dette kan utvikles ytterligere. o Mottaksskole Færre enheter på grunnskole kan gi mer effektiv utnyttelse av ressursen en har avsatt til mottakskolen. 26

27 o Andre faggrupper inn i skolen Assistenter Kan brukes på tvers av skoleslag og få utvida stillinger innenfor de samarbeidende skolene. Miljøarbeidere Ved etablering av større og samarbeidende enheter kan etablering av en slik tjeneste realiseres. Samarbeid med idretten i Notodden. Notodden videregående skole har allerede aktivt samarbeid med Notodden fotball og Notodden håndball. Dette vil også ungdomsskolen kunne nyttiggjøre seg. Utfordringer mulige ulemper ved å etablere en felles ungdomsskole i sentrum Stort investeringsbehov økte gjeldsforpliktelser for kommunen. En investering på skole på totalt kr vil innebære en årlig finanskostnad på 15,5 mill. kr. 1 mill. investert gir en årlig finanskostnad på kr. Forutsetninger for finanskostnadene: o 40-års avdragstid o Rentebanen følger økonomiplanen o Ingen rentekompensasjonsmidler tilgjengelig Rasjonaliseringsgevinst ved endra struktur dekker opp for mye av kostnaden som følger investeringen, men ikke fullt ut. Tomme skolebygg. Følgende skolebygninger kan bli overflødige etter at ny struktur er vedtatt: Tinnesmoen, Lisleherad, Rygi, Yli og Nordbygda. o Total bygningsmasse: ca 6800 m 2. o Reduksjon driftsutgifter: ca 3,4 mill. kr. Frigjorte arealer som resultat av endra skolestruktur gir ulike muligheter for alternativ disponering. o Omdisponering til andre skole- eller barnehageformål o Omdisponering til andre kommunale tiltak (boenheter, kontorer, lager etc.) o Salg på det private marked Begrensninger når det gjelder uteareal for begge alternativene (Vannfronten og Hydroparken) Mulig tomt på Vannfronten har åpen beliggenhet ut mot vannet, og friarealer i området er i nær tilknytning. Fjerning av garasjeanlegg (bygg 3) og lagerhall (bygg 22) vil skape et større og åpnere uteområde for skole i Hydroparken. (Se skisse over Hydroparken) Lengre skolevei flere elever vil ha behov for skoleskyss. Øvre deler av Høgås (lengre opp enn skolen) blir mer enn 4 km unna skolen. Alle hus på Skogen og Tinnesmoen er innenfor skyssgrense på 4 km. Gjestrudtoppen ligger 4 km unna skolen. Mot Heddal vil skyssgrensa ligge omtrent på høyde med Skildrudtjønna. 27

28 Elever som allerede har buss til HUSK, vil få en noe lengre busstur til skolen, men her snakker vi om små forskjeller. Forsterker tendens til sentralisering av tjenestetilbud. I mange sammenhenger blir distriktspolitiske argumenter brukt mot en sammenslåing av skoler. Det skjer nok også her. Fordeler og ulemper med dagens struktur må veies opp mot det en oppnår ved sammenslåing, og etter rådmannens beregninger gir en sammenslått ungdomsskole stordriftsfordeler. I tillegg ser en muligheter for pedagogiske merverdier. Parkering i området. Hydroparkens eiere sier det er tilstrekkelig med parkeringsplasser i området, selv etter at en ny ungdomsskole er lokalisert dit. På Vannfronten må det etableres tilstrekkelig med parkeringsplasser til de som skal jobbe der. Areal til parkering tas dermed av et fra før begrensa areal dersom det ikke bygges parkeringshus. Tunge kjøretøy på transportlinja Disse er parkert på ØTA-bygget og representerer ikke noe problem. Mindre tydelige overganger mellom skoleslag. Det vurderes som viktig å se på det helhetlige skoleløpet, der både ungdomsskole og videregående skole skal bevare sine særpreg i en stor sammenheng. Mange ungdommer samla på et område i byen. De aller fleste ungdommene vil uavhengig av lokalisering primært finne tilhold nær egen skole. Ved å tilby ungdommene våre de aller beste tomteområdene i byen, signaliserer en at de er svært verdifulle og fortjener det ypperste kommunen kan tilby. Argumenter mot å etablere en felles ungdomsskole sentralt i Notodden som er vurdert og ikke funnet å ha avgjørende betydning for rådmannens foreløpige anbefaling Rusproblematikk I tidligere høringer har det kommet fram en engstelse for at barn og unge lettere utsettes for fare for å komme i kontakt med rusmidler dersom en felles ungdomsskole legges i sentrum av Notodden og nær kollektivterminalen. Dette er en påstand basert på antakelser. All erfaring tilsier at rusmidler finnes tilgjengelig nesten over alt for den som vil ha tak i dem. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre, handler om å sette elevene i stand til å ta gode valg for egen utvikling og utsette debut for utprøving av rusmidler. Rusforebyggende tiltak med fokus på barn og unges holdninger og normer i forhold til alkohol og rusmidler blir derfor viktig, og alle grunnskolene i Notodden deltar i et samarbeidsprosjekt med Lions kalt Det er mitt valg. Elever, lærere og foreldre/foresatte er målgruppe for tiltaket. Målene for arbeidet i samarbeid mellom skole og hjem: o Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol o Styrke holdningene mot bruk av alkohol o Styrke ferdigheter til å si nei til rus o Utsette alkoholdebut 28

29 Målene med lærernes deltakelse: o Styrke lærernes faktiske og opplevde kompetanse som verdiformidlere o Styrke kontakten mellom hjem og skole Målene med foreldrenes deltakelse: o Styrke fellesskapet mellom foreldrene o Styrke foreldrenes autoritet til å sette grenser overfor barns utprøving av rusmidler o Styrke foreldrenes kompetanse til å snakke med barna sine om bruk av rusmidler Trafikalt o Hovedtyngden av elevene vil ha bosted mindre enn 4 km fra skolen og vil kunne komme seg til og fra skolen på egenhånd. o Mange elever får lengre skoleveg og flere blir avhengig av transport til og fra skolen. Dette må veies opp mot hva den enkelte elev vinner ved å få gå på den nye ungdomsskolen; på kort og på lang sikt. o Økt trafikkbelastning i sentrum anses ikke som et tungtveiende argument i saken. Nærhet til naturen o Vannkanten, elvebredden, historiske bygninger, byens etablering og utvikling ved Heddalsvannet og Tinnelvas utløp gir muligheter for læring i historien og naturen. Omgivelsene er annerledes enn de en har der ungdomsskolene ligger i dag, og det som ligger der, må tas i bruk som unike muligheter for aktiviteter og læring. o Bruk av naturgitte muligheter krever planlegging og vilje til aktiv bruk. Det vil gjelde uavhengig av lokalisering. Nærhet til idrettsanlegg og HiT o Den nye skolen vil ha egne fasiliteter til alle fag. o Praksis på ungdomsskolen er redusert som følge av omlegging av lærerutdanningen på Notodden. Tap av lokal identitet og forankring o Ungdomsskolen har allerede tradisjon for å være sentralisert. o Avstandene blir ikke større enn at det fortsatt vil være mulig å ha samarbeid med kultur- og næringsliv fra eget bomiljø. Heddal ungdomsskole fortjener å få være i fred i nytt bygg o Det ligger det mange sosiale og pedagogiske merverdier ved å få etablert en ny ungdomsskole sentralt i kommunen; spesielt for elever og lærere ved de små ungdomsskolene våre. o Avstandene blir ikke vesentlig større for de fleste elever. o Ungdomsskolene vil samla sett få bedre lokaler enn de har i dag. o Nåværende HUSK kan benyttes til en framtidsretta barneskole for Heddal. Skoleanlegget er rusta opp for om lag 66 mill. kr og framstår i dag som nytt og moderne. Eksisterende bygg kan brukes, men det vil være behov for tilbygg på m 2. Alle barneskolene i Heddal vil da kunne samles på Sem. o Vedtak i Utvalg for oppvekst og kultur fra og Kommunestyret om at HUSK rustes opp umiddelbart med utgangspunkt i foreliggende plan blei fatta uten at saken var opplyst fra rådmannen. o Med mindre det skjer en radikal befolkningsvekst i opptaksområdet for HUSK, forblir skolen liten og det har konsekvenser i forhold til å oppfylle dagens og fremtidens krav til ungdomsskole. 29

30 Vannfronten og Hydroparken 30

31 Vannfronten: o I kommuneplanens arealdel for Notodden kommune er områder betegna som offentlig sone, og de kan da benyttes til skole. (Vedtatt i kommunestyret ) o Det vil kreve en reguleringsplan for deler området, noe som tar minimum et år å utarbeide. o Skissen viser at utbyggbart areal i området er svært begrensa. o Tomt ned mot vannet, på tegningen betegna som 2A, 2 B og 2C er på 1,3 daa. Denne disponeres av Vannfronten AS. Tomta grenser i vest mot friområder, som evt. kan brukes som uteareal for skole. o Tomt mellom Bok- og blueshuset og den videregående skolen er på 2,1 daa. Dette området er per i dag tenkt til parkering for brukere av Bok- og blueshuset, men det er mulig å etablere parkeringshus på inntegna område. Her trengs ikke ny reguleringsplan. o Torgarealene i området, til sammen på 4,4 daa kan benyttes av skoleelever som del av uteområdet. o Dersom vannfrontområdet skal ha plass til ungdomskole for NUSK og HUSK, må arealet en kan bygge på og bruke utvides. Det må derfor etableres kontakter for å se på muligheter for å få større område til skoleformål. o Mye tyder på at areal blir for lite til både skole og uteområde, og dette alternativet kan dermed være mindre aktuelt. Næringsparken o Eiendomsforvalter for Hydroparken skriver til Notodden kommune: Som vi snakket om på befaringen kan vi være interessert i å se på løsninger hvor vi avhender de forskjellige byggene til kommunen. Det vil selvfølgelig være enklest med de byggene som ligger nærmest den videregående skolen, det vil si bygg 1, 2 og 20. Det kan være at en annen løsning blir aktuelt for bygg 60 i og med at det ligger mer inne i parken, men her må vi sette oss ned for å se på mulighetene sammen. Når det gjelder næringslivet i parken er det pr. dd. over 60 leietagere og ca. 300 ansatte. Det er en rekke bedrifter som helt klart kan knyttes opp mot ungdomsskolen, slik at man kan dra nytte av synergien av å være så tett inn på næringslivet. Vi har en meget variert leietagerliste. Med alt fra de med mange ansatte som Teleperformance, produksjonsbedrifter som Bandak og Norfolier, kreative og grundere som Funkle og flere kunstnere, media og kommunikasjon som Websys og Telemark Trykk til kantine og restaurant, renseri og salgsbedrifter. Vi har også NUAS som leietager som vi har et tett samarbeid med på mange områder, bl.a. har vi etablert en inkubatorordning hvor vi tilbyr gunstige betingelser til nyetablerte. Med nærheten til parken kan skolen også dra nytte av ledige lokaler som ikke er leid ut. Her kan vi bidra slik at eleven kan få prøve seg på å etablere egne elevbedrifter og arrangere elevprosjekter etc. o Etablering av ungdomsskole i Hydroparken vil være i den myke delen av parken. Leietagere i dette området er stort sett kun kontor og noe arkiv/lager. Det betyr at det ikke vil være transport, gjennomgangstrafikk eller biler i dette området som vil grense til skolen i øst. Skoleområdet vil være skjermet og trygt. o Bussterminalen ligger vegg i vegg, slik at elever som tar buss til skolen vil ha en trygg skolevei helt frem. 31

32 o Kommunestyret har vedtatt å starte arbeidet med ny kommunedelplan (arealdel) for sentrum, blant annet for å se på sentrumsavgrensningen for detaljhandel på nytt. Planprogram blei fastsatt av teknisk utvalg den Av spesiell interesse for Hydroparken er det her vedtatt å utrede bl.a.: En handelsanalyse som grunnlag for evt. å åpne for deltaljvarehandel i Hydroparken En utredning om forholdet mellom industri- og boligdel. En kulturminneutredning En risiko- og sårbarhetsanalyse (flom, ulykker o.s.v.) o Et annet sentralt element i dette alternativet er at kommunen kan bidra til gjenbruk av bygg og lokaler i Hydroparken som har betydd så mye for historien. På Hydroparken og i mange av disse byggene har mange historiske begivenheter funnet sted. Ved å plassere en ungdomsskole inn i disse omgivelsene, legges det til rette for å videreføre kultur, arv og historie direkte og tett på ungdommen, noe som igjen bygger identitet og stolthet. o Viktigheten av at historiske områder som Hydroparken blir ivaretatt og bevart gjennom bruk og aktiviteter er betydelig, og området er av stor kulturhistorisk interesse, nasjonalt og internasjonalt. En ungdomsskole her er med på å skape et levende område hvor kunnskap, ideer og erfaring er sentrale elementer. o I forbindelse med verdensarvsøknaden til Unesco påhviler det partene et stort ansvar. Hydroparken vil representere et unikt kultur- og historisk miljø som forteller en viktig historie. Det er og vil bli mye fokus på Notodden og Hydroparken fremover i søkeprosessen, og det vil være et stort ansvar og en internasjonal forpliktelse for kommunen til å ivareta og beskytte området dersom søknaden blir innvilget. Kommunen kan vise at de tar denne rollen på alvor ved å signalisere at de ønsker å bidra til gjenbruk og vitalisering av kulturhistoriske bygninger som har hatt stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. o Hydroparken har ledige lokaler som det er mulig å kjøpe eller leie til skoleformål. Det er antydet et foreløpig uforpliktende estimat på pris ved kjøp av bygg 1, 2, 20, 25 og 30 på mellom 30 og 35 millioner kr, men en felles ungdomsskole vil også ha behov for bygg 60. Her må det innledes forhandlinger for å få avklart endelig pris for byggene samla. Ved eventuell leie vil årlig kvadratmeterpris ligge i området mellom 500 og 1050 kr, alt avhengig av hvilke arealer en snakker om. o Bygg 20 (Se skisse over Hydroparken): Ca 470 m 2 grunnflate. Mulig å få etablert 3 etasjer til skoleformål. Bygget er egentlig et ytre skall uten indre inndeling eller etasjeskiller (bortsett fra det som kan bli skille mellom 2. og 3. etasje.) Totalt areal i 3 etasjer: ca m 2. Utvendig heis/trappehus må vurderes. Mulig å lage 4 etasjer i bygget. o Bygg 60: Bygget innholder to haller, hver av dem på ca. 900 m 2 Kan bygges om til gymnastikksal, kantine med rom for skolekjøkken, formingsrom, aktivitetssal og annet. Areal tilgjengelig i 2. etasje på ca. 470 m 2. Totalt areal i bygg 60: ca m 2. o Bygg 2: Huser i dag Notodden kulturskole. Vil kunne benyttes til kontorer, personalrom, møterom og arbeidsrom for de ansatte. Totalt areal ca m 2. Dette bygget må vurderes spesielt, siden det ligger der veien inn til Hydroparken er tegna i kommunedelplanens arealdel. o Bygg 1: Ca 630 m 2 grunnflate. Mulig å få etablert 3 etasjer til skoleformål. 32

33 Kjeller tilgjengelig Bygget har innvendig mye lettvegger, som enkelt kan fjernes. Noen bærende søyler og indre kjerner i betong må bestå Bygget har heis, trappehus og toaletter Totalt utleiebart areal i bygget: ca m 2. o Garasjeanlegg mellom bygg 20 og Notodden videregående skole må flyttes for å få større og luftigere uteområde. (Bygning 3 på tegning) o Garasje/lager mellom bygg 20 og lokalene til Hydranten saneres for å skape større uteareal og rom mellom bygningene (Bygning 22 på tegning) o Bygg 25 og 30 bør vurderes som del av et helhetlig skoleanlegg i området. o Eiendomsforvalter og driftsansvarlig for næringsparken opplyser om at det ikke oppbevares eller produseres produkter som kan representere eksplosjonsfare eller helsefare i området. o Enkel skisse av området: Vurdering av de to aktuelle områdene: Det er størst usikkerhet om kostnader knytta til etablering av ny ungdomsskole på Hydroparken. På Vannfronten kan arealet bli for knapt. Notodden kommune har som uttalt mål at en skal eie bygningene skolen må ha. 33

34 Det har kommet et uforpliktende estimat på hva Hydroparken krever for det meste av aktuelle arealer, og sannsynligvis vil en etablering i Hydroparken kreve større arealer enn det en trenger ved nybygg. Ombyggingskostnadene i Hydroparken vil bli store, dels fordi aktuelle bygninger mangler inndeling, dels fordi byggene har inndeling som ikke passer til skoleformål. Fordeler ved etablering i Hydroparken: 1. Svært tett lokalisering inn mot videregående skole, bok- og blueshus, øvrig næringspark og Notodden sentrum. 2. Utnyttelse av ledig kapasitet i området styrker næringsparken og blir del av byutviklingen. 3. Kan komme fort i gang med planlegging av ombygging. 4. Hydroparken viser stor evne og vilje til å få til et positivt samarbeid med kommunen. Mulige ulemper ved etablering i Hydroparken: 1. Krevende å få utnytte arealer på en kostnadseffektiv og pedagogisk god måte. 2. Usikkerhet knytta til byggekostnader. Bygg 20 vil kreve omfattende ombyggingstiltak i og med at bygget i dag kun er et tomt skall, i bygg 1 må det meste av innvendige vegger fjernes og bygges om, bygg 2 må renoveres og tilpasses formålet, mens deler av bygg 60 vil kreve noe mindre omfattende ombygging. I sum viser de foreløpige beregningene at kostnadene for kjøp, evt. leie og ombygging vil ligge på omtrent samme nivå som kostnadene en nybygd skole innebærer. 3. Beliggenhet for en skole i en næringspark. 4. Området er ikke regulert til skoleformål. Reguleringsplan må utarbeides. 5. Uteområdet er noe begrensa og det vil være lite trafikk i Hydroparken. Fordeler ved nybygg på Vannfronten: 1. Nær lokalisering inn mot videregående skole, bok- og blueshus, øvrig næringspark og Notodden sentrum. 2. Nye bygg som er tegna og beregna for skoleformål. 3. Området har fin beliggenhet mot Heddalsvannet. 4. Liten usikkerhet knytta til byggekostnader. Mulige ulemper ved nybygg på Vannfronten: 1. Noe større avstand til mulige samarbeidspartnere i nedre bydel. 2. Ledig areal er lite, selv om friområder i området kan benyttes. 3. Etablering av ytterligere bebygd areal i en kommune med mye ledig kapasitet. 4. Utbygging kan tid fordi reguleringsplan mangler for deler av området. Detaljplanlegging må komme etter at området er regulert til skoleformål. 5. Ukjent hva evt. tomteerverv vil koste. 34

35 Elevgrunnlag: Elevtall ved grunnskolene skoleåret i Notodden basert på tall pr : 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum GR b-skole Høgås Lisleherad Nordbygda Rygi Sætre Tinnesmoen Tveiten Yli GR u-skole HUSK NUSK Tabellen viser et relativt stabilt antall elever de nærmeste 7 åra, og den samme tendensen ser vi i fødselstall etter Felles ungdomsskole - NUSK og HUSK: 8. kl. 9. kl. 10.kl. HUSK NUSK I alt Arealbehov og investeringsbehov: Ut fra tidligere beregninger og dagens areal til ungdomsskole anslås arealbehov på om lag 5000 m 2 for Notodden ungdomsskole. Med elever fra Heddal i tillegg, øker behovet med ca 1000 m 2. Den beskjedne økningen henger sammen med at alt av fellesrom og spesialrom ikke må bygges to ganger, men kan sambrukes. NUSK og HUSK har i dag et samla elevtall på drøyt 400. Vil kreve min. 15 klasserom + spesialrom + personalrom for inntil 45 lærere Anslått arealbehov og investering ved nybygg: min m 2 a kr = 180 mill. kr. Ut fra en kvadratmeterpris på kr utgjør det en investering på ca 180 mill. kr. Evt. tomtekostnader kommer i tillegg. Anslått investeringsbehov ved etablering i Hydroparken: mill kr. (ekskl. bygg 60) Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Areal på m 2 for felles ungdomsskole utløser årlige driftsutgifter på ca 3 mill. kr. Beløpet er omtrent på nivå med der det koster å drifte dagens bygningsmasse for NUSK aleine. Dette er betydelig mindre enn det en bruker i dag på areal som disponeres til sammen på ungdomsskolene. Årlig innsparing utgjør omtrent det samme dagens bygningsmasse på HUSK koster å drifte, anslagsvis 1,5 mill. kr. 2. Ingen endring av administrasjon fortsetter med 2,8 stillinger. 3. Reduksjon av merkantil ressurs ca 20 % stilling innsparing på ca kr. 4. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 38,5 stillinger, i dag har de to skolene til sammen ca 42 stillinger. Årlig besparelse på 3,5 stillinger utgjør ca 2 mill. kr. 35

36 5. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 1 skole anslag kr. 6. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 7. Noe økte utgifter til skyss. Dette vil avhenge mye av hvor den nye skolen blir etablert. Anslag på kr. (200 elever a 1000 kr pr år.) Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Min. 3 mill. kr. i økning. Reduksjon av personalkostnader og faste utgifter: Ca 2 mill.kr. Total endring i investeringsbehov for denne løsningen: Nybygg: Økning på 180 mill. kr. årlig finanskostnad på rundt 10 mill. kr. Hydroparken: mill kr. (ekskl. bygg 60) - årlig finanskostnad på rundt 10 mill. kr. 36

37 Skisser av de ulike delene i en helhetlig plan: 1. Felles ungdomsskole for NUSK og HUSK: 1a: NUSK og HUSK på Vannfronten: M 2 pr. m 2 sum aktivitet Nybygd skole Evt. kostnader til erverv av tomt er ikke tatt inn i beregningen. 37

38 1 b: NUSK og HUSK i næringsparken alternativ 1 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg Bygges om Bygg Renoveres Bygg Omfattende ombygging Bygg 22 Rives av eier Bygg Bygg Bygg 3 Flyttes av eier Bygg Moderat ombygging Kostnad ved ombygging Nybygg - anslag Kjøp av bygningene Samla investeringsbehov * 176 mill.kr. Mulig at bygg 60 kan inngå i * Denne prisen er antyda i møte med eierne av Hydroparken den Mulig at bygg 60 også kan inngå i dette beløpet. denne prisen. 38

39 Mulig løsning dersom veien i Hydroparken skal legges om. 1 b: NUSK og HUSK i næringsparken alternativ 2 Bygg 1 ikke med i planen Bygg 2 ikke med i planen Bygg 20 (Deles i 4 etasjer) M 2 pr. m 2 sum aktivitet Omfattende ombygging Rives av eier Bygg 22 Bygg Bygg Bygg 3 Flyttes av eier Bygg Moderat ombygging Kostnad ved ombygging Nybygg Sum før kjøp av bygningene Samla investeringsbehov 1 c: Ungdomsskole på Sætre for NUSK Antas om lag som alt. 1 Ca mill. kr. 39

40 40

41 1 d: Felles ungdomsskole på Sætre Vil kreve tilbygg på ca 1000 m2 for også å romme HUSK kan løses med en ekstra etasje. Det forutsettes erverv av Statsbygg sin eiendom for å få større uteområde. 41

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

11.09.2012 Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden

11.09.2012 Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden 11.09.2012 Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden + = Høringsutkast høst 2012 Høringsperiode 10. september 11. november. Høringsuttalelser legges elektronisk på hjemmesida til Notodden kommune.

Detaljer

En skolestruktur for fremtiden

En skolestruktur for fremtiden En skolestruktur for fremtiden Høringsutkast mars 2012 høringsfrist 18.5.2012. Adresse for høringsuttalelser: skolestruktur@notodden.kommune.no 1 Utredning - en skolestruktur for fremtiden Bakgrunn i saken:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Ny skolestruktur i Frogn?

Ny skolestruktur i Frogn? Ny skolestruktur i Frogn? Mandatet For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske rammer, vil en bred utredning av alternativer til dagens skole- og barnehagestruktur

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: B12 &32 Arkivsak: 13/1186-18 Tittel: SP - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR - UTREDNING Formannskapets

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE

FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE Arkivsak: 10/2864-1 Sakstittel: Saksfremlegg FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE K-kode: 034 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling:

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

Kai Erik Lund Oppvekstsjef. Nytt skolebygg. Rådmannens innstilling

Kai Erik Lund Oppvekstsjef. Nytt skolebygg. Rådmannens innstilling Kai Erik Lund Oppvekstsjef Nytt skolebygg Rådmannens innstilling Side 1 18.12.2013 Rådmannens innstilling Plassering; Vestsiden og Skavanger slås sammen til en ny 1-10 skole i sambruk med Kongsberghallen

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen

Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen FOLKEMØTE FOLLAFOSS 14. OKTOBER 2010 BAKGRUNN FOR VEDTAK OM VURDERING AV FREMTIDIG SKOLESTRUKTUR I VERRAN. INFORMASJON OG FAKTAGRUNNLAG DIALOG Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen 1. Hel renovering av bestående

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 4/2013 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 17.09.2013 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Leder Robert Wilhelmsen AP Nestleder

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Bærekraftig utvikling 2014-2017

Bærekraftig utvikling 2014-2017 Bærekraftig utvikling 2014-2017 Innledning rådmannen Engasjement, vilje og innsats fra enhetene Felles dugnadsprosjekt Kvalitet, samspill og nytenkning Innledning rådmannen Plan for dagen Stab Helse og

Detaljer

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013.

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013. GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: ENDRING AV SKOLESTRUKTUR- VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Utbygging av Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole og Vuku oppvekstsenter Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE. Kommunestyret. Møtedato: 15.12.2011 Tid: kl 17:00-22:00 NB: Merk tiden Møtested: Samfunnssalen. Side 1 av 53

NOTODDEN KOMMUNE. Kommunestyret. Møtedato: 15.12.2011 Tid: kl 17:00-22:00 NB: Merk tiden Møtested: Samfunnssalen. Side 1 av 53 NOTODDEN KOMMUNE 2011 Kommunestyret Møtedato: 15.12.2011 Tid: kl 17:00-22:00 NB: Merk tiden Møtested: Samfunnssalen Side 1 av 53 MØTEINNKALLING Det innkalles til møte i Notodden kommunestyre torsdag 15.12.2011

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen

Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen Saksnr. 12/1691 Journalnr. 7660/13 Arkiv B12 Dato 27.05.2013 UTKAST Lokal forskrift om skolekretsgrenser m.m. i Rakkestad kommune 1 - Opplæringsloven

Detaljer

Saksframlegg. Samlokalisering ungdomsskole og videregående skole på Tangvall

Saksframlegg. Samlokalisering ungdomsskole og videregående skole på Tangvall Søgne kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2013/2960-31791/2013 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 03.10.2013 Saksframlegg Samlokalisering ungdomsskole og videregående skole på Tangvall Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Forskrift om skolekretsgrense i Porsanger kommune. Rutiner for vedtak og saksbehandling. Innholdsfortegnelse 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp 1.2 Andre aktuelle

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Manus presentasjon (Forside som kan stå på veggen mens tilhørerene kommer.) Velkommen til presentasjonen Skolestruktur i Kongsberg kommune. I dag skal vi orientere om

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER August 2014 Sammenstilling av ulike modeller Alle kostnader i mill. kr. Inkl mva eks mva eks mva eks mva Leie i Økt Evt fradrag Evt. Red. Vedlikeh. ALT Vestsiden u

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/807-1 Arkiv: L82 Saksbehandler: Tor Fredriksen Sakstittel: RAFSBOTN BARNEHAGE - MULIG UTVIDELSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 2. 08.03.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERDUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging

Detaljer

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Gjeldende fra 1.8.2013 Vedtatt av Overhalla kommunestyre 11.2.2013 i henhold til Forvaltningsloven 2. 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp I 8-1

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 20.03.2012. Rådmannsforum Trondheimsregionen Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ A10 Grete Oshaug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ A10 Grete Oshaug SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/500 614 A10 Grete Oshaug UTBYGGING AV BARNEHAGER RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Det iverksettes ikke tiltak med sikte på varig drift i Løkkeveien barnehage.

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Strukturelle endringer i Fredrikstad kommune. Et innspill til handlingsplanen Jon-Ivar Nygård ordfører

Strukturelle endringer i Fredrikstad kommune. Et innspill til handlingsplanen Jon-Ivar Nygård ordfører Strukturelle endringer i Fredrikstad kommune Et innspill til handlingsplanen Jon-Ivar Nygård ordfører Bakgrunn Fredrikstad kommune har fortsatt store økonomiske utfordringer. Vi har gått til valg på orden

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16 eller pr. epost til møtesekretær. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16 eller pr. epost til møtesekretær. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato: 22.01.2014 Møtested: Harstad Rådhus 1B BYG - 2. etg. Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16 eller

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende skoleområder i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2009/2510 - /B12 Saksordfører:

Detaljer

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Rapport om skolestruktur i Rana ble utarbeidet våren 2015. Rapporten ble lagt fram for utvalg for oppvekst og kultur, 20.05.15. Rådmannens

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE PRESENTASJON Skoleutfordringer. I et langsiktig perspektiv for Fauske. Rådmannen, mai 2012. INTENSJON FOR AVVIKLING AV MØTE 1. Dette er ikke et politisk møte, men et informasjonsmøte.

Detaljer

Angående behovet for en helhetlig løsning for elevene ved Marienlyst

Angående behovet for en helhetlig løsning for elevene ved Marienlyst Avsender for dette skriv er: FAU ved Marienlyst skole Foreldreaksjonsgruppen ved Marienlyst Marienlyst Vel Ungdomsrådet ved Ravn Alexander Smedhus Marienlyst skole og DS ønsker også svar på det som her

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport. Kommunalt FAU v/stine L. Bjerklund, Skjelfossveien 57, 1827 Hobøl Mob 90572523 e- post: stine@bjerklund.com Hobøl kommune Hobøl, 10.april 2014 Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang

Detaljer