Vinn eller forsvinn! Innkjøpssamarbeid i bryggerinæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vinn eller forsvinn! Innkjøpssamarbeid i bryggerinæringen"

Transkript

1 P2005 info: Linda Kristin Didriksen: Vinn eller forsvinn! -Innkjøpssamarbeid i bryggeinæringen Linda Kristin Didriksen Vinn eller forsvinn! Innkjøpssamarbeid i bryggerinæringen P Bedrifter i Nettverk Rapport fra kjerneaktivitet Bedrift og region

2 Vinn eller forsvinn! Innkjøpssamarbeid i bryggerinæringen Hovedfagsoppgave Linda Kristin Didriksen Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2002 I

3 II

4 Forord Det er flere som har vært til stor hjelp i forbindelse med denne studien. - Ledelsen og de ansatte i Mack - Svein Jentoft, min veileder - Knut-Erik Halvorsen - BiN, i Norges Forskningsråds program Produktivitet 2005 Tusen takk til dere alle sammen! Linda Kristin Didriksen Universitetet i Tromsø, mai 2002 III

5 IV

6 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 FRA ØLKARTELL TIL FRITT MARKED... 1 BRYGGERIBRANSJEN... 8 MACK ØLBRYGGERI OG MINERALVANNSFABRIKK AS TEORETISK FORANKRING PROBLEMSTILLING DISPOSISJON KAPITTEL 2 METODE VITENSKAPSTEORETISK STÅSTED MØTE MED EN NY KULTUR DATAINNSAMLING Utvalg Å be om et intervju eller å spørre om å «ta en prat» Intervjusituasjonen Min rolle ANALYSE OPPGAVENS VITENSKAPELIGE VERDI Casestudier og generalisering KAPITTEL 3 - TEORETISK PERSPEKTIV RESSURS-, KUNNSKAPSBASER OG STRATEGISKE KJERNER Oppsummering KONTRAKTER OG STYRINGSMEKANISMER ) Markeds- og langtidskontrakter; prisstyring ) Interne kontrakter; autoritetsstyring ) Relasjonskontrakter; tillitsstyring Tillit Personlige relasjoner og bånd...51 Normer Oppsummering TRANSAKSJONSKOSTNADER Begrenset rasjonalitet, kompleksitet og usikkerhet Pris, autoritet eller tillit? Opportunisme og antall tilbydere Pris, autoritet eller tillit? Oppsummering KAPITTEL 4 RELASJONER I HMBA ETABLERING AV HMBA Resurs- og kunnskapsbase og nærhet til strategisk kjerne Oppsummering V

7 SAMARBEIDSAVTALEN...73 Bunden rasjonalitet, usikkerhet og kompleksitet...75 Oppsummering...80 TRANSAKSJONSKOSTNADER ELLER TRANSAKSJONSFORDELER?...81 Sentraliseringens betydning for informasjon, forskyving av makt og opportunisme...81 Leverandørenes betydning som informasjonsgivere...82 Disiplinering av adferd...83 Formalisering og videreføring av informasjon...83 HMBAs størrelse...85 Muligheter for å bytte samarbeidspartnere...86 Informasjonsdynamikk...86 Personlige relasjoner...88 Normer...91 Oppsummering...97 KAPITTEL 5 - RELASJONER TIL LEVERANDØRENE FRA MARKEDSKONTRAKTER TIL LANGTIDSKONTRAKTER Begrenset rasjonalitet, usikkerhet og kompleksitet Ufullstendige langtidskontrakter? Avtagende begrenset rasjonalitet? Profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen Fra leverandør til samarbeidspartner Oppsummering TRANSAKSJONSKOSTNADER ELLER TRANSAKSJONSFORDELER? Disiplinering av adferd Muligheter for å bytte leverandør HMBAs størrelse Optimale stordrifts- og samdriftsfordeler Fleksibilitet blant tilbyderne Personlige relasjoner, normer og tillit Oppsummering KAPITTEL 6 - AVSLUTNING OPPSUMMERING KOSTNADER OG VINNINGER I INNKJØPSSAMARBEIDET Hvem vinner mest? BIDRAG TIL TEORIUTVIKLING NÅR MAN VINNER MER ENN FORVENTET REFERANSER VI

8 Figurliste Figur 1: Mack anno Figur 2: Fordeling av fortjeneste mellom stat, distribusjonsledd og bryggeri Figur 3: Salgskanaler for øl, brus og kullsyreholdig vann Figur 4: Mack ølbryggeri og mineralvannsfabrikk AS Figur 5: Mack ølbryggeri og mineralvannsfabrikk AS Figur 6: Organisasjonskart over Mack Gruppen, per mars Figur 7: Transaksjonskostnader Tabelliste Tabell 1: Smakssegmenter i prosent av konsum Vedlegg 1. Retningslinjer for HMBA-samarbeidet 2. Tilbudsinstruks for innkjøp 3. Eksempel på en leverandøravtale 4. Morsselskapsgaranti (eksempel på vedlegg til en leverandøravtale) 5. Standard bankgaranti (eksempel på vedlegg til en leverandøravtale) 6. Intervjuguide, innkjøpskoordinator Mack 7. Intervjuguide, innkjøpssjef HMBA Vedleggene er ikke en del av denne rapporten. De som er interessert i disse kan henvende seg til den opprinnelige hovedfagsoppgaven. VII

9 In modern society there are two deep ocean currents, the promissory and the nonpromissory; the ripple, the waves, even storms -come wherevere these cross. Fritt gjengitt fra Ian R. Macneil (1996:10). VIII

10 Kapittel 1 Fra ølkartell til fritt marked Mack Ølbryggeri og Mineralvannsfabrikk AS (Mack) er casen i denne oppgaven. Bedriften har en historie som strekker seg over hundre år tilbake i tid. Foretaket ble etablert 1877, i en tidsepoke der brennevinsproblemet begynte å bli fremtredende og alkoholpolitikken ble satt på dagsordenen. I denne innledende delen gjør jeg en reise bakover i tid. Jeg forteller om etableringen av verdens nordligste ølbryggeri, Mack, og beskriver den samfunnsmessige konteksten som etableringen fant sted i. Jeg trekker en linje frem til i dag ved å fortelle om den norske bryggeriforeningen, kartellavtalen og opphevingen av ølkartellet. Her gis et bilde av en bransje som i lang tid var kjennetegnet ved stabilitet, forutsigbarhet og sikre markeder, og jeg viser hva som skjedde da rammevilkårene på kort tid ble endret til fri konkurranse. Det ble stilt krav om å være konkurransedyktig, og bryggeriene måtte endre sine mestringsstrategier. I denne oppgaven griper jeg fatt i en av Macks mestingsstrategier; innkjøpssamarbeidet HMBA (Hansa, Mack, Borg og Aass). Innkjøpssamarbeidet vil ikke vies noe større oppmerksomhet før senere i oppgaven. Jeg har valgt å starte ved å gi et historisk tilbakeblikk. Her dannes et grunnlag for å forstå hvorfor innkjøpssamarbeidet ble en mestringsstrategi. Ved å presentere bedriften og bransjen, slik som de er i dag, viser jeg hvordan andre aktører setter rammer for Mack, og andre bryggeriers, handlingsmuligheter. Gjennom dette fremkommer det hvorfor innkjøpssamarbeidet kan ses på som en viktig mestringsstrategi. Denne innledende delen gir også et grunnlag for å gjøre en empirisk forankring av teorien, der teoretiske betraktninger gjenspeiles i det empiriske materialet. Den bidrar til å underbygge mine problemstillinger og vise relevansen av dem. Nå gjenstår det bare å si: Velkommen til Tromsø på 1800-tallet! 1

11 På begynnelsen av 1800-tallet var Tromsø by i rask vekst 1. Byen hadde et ensidig næringsliv, i hovedsak knyttet til fiske. En slik avhengighet til en næring, medførte at byen og dens innbyggere økonomisk sett var svært utsatt og sårbar dersom det var svart hav og fisket gikk dårlig. Godt fiske medførte gode tider og dårlig fiske medførte dårlige tider. Foruten fiske var det vanlig å drive enkelt jordbruk i småskala. Det ble dyrket poteter og andre værføre grønnsaker til eget bruk. Det var vanlig å holde høns, kveg og sauer. På denne måten forsøkte innbyggerne å være mest mulig selvberget. Alle andre varer, blant annet alt korn, måtte innføres til byen. Lange vintrer og korte somrer satte rammer for menneskenes liv, og mange av aktivitetene var avhengige av værgudenes godvilje. Som følge av sitt ensidige næringsliv var byen et handelssentra. Det fant sted utførsel av fisk, som det stort sett var rikelig av, samt innførsel av andre varer som ikke kunne drives frem så langt nord. Båter fra Tyskland og andre kontinentale land lå til kai i lille Tromsø. På denne måten ble byen tidlig utsatt for impulser fra kontinentale storbyer, noe som satte sitt preg på deler av dagliglivet. Byens borgerlige og embetsfolk vandret rundt i sine europeiske drakter. De fulgte raskt med tidens moter (Ytreberg 1946). Damene kledde seg i silkebrokade, fargerike sjal og turbaner. Etter hvert endret moten seg til elegante drakter der hatter, hansker og skinncape var ikke uvanlig tilbehør. De inviterte til kaffeselskaper influert av kontinentale moter. Dette paradokset medførte at byen, på 70 Nord, ble kalt Nordens Paris, også langt utover byens grenser. På den tiden var det brennevinet som dominerte i Tromsø, som alle andre steder i landet. Brennevinet gjorde inntog i den daglige husholdningen, og begynte etter hvert å bli et stort problem. Etter hvert ble det helt alminnelig at tjenestefolk forlangte inntatt i festekontrakten rett til et bestemt kvantum brennevin i tillegg til den daglige kosten. Det var morgendram til frokost, appertittsup til middag, knorrel til eftasverd og sovedram til kveldsmaten. Mange hadde også en drammeflaske ved sengekanten slik at de ikke skulle komme i beit for en nattdram. Ikke bare 1 I 1835 var innbyggertallet 1365, noe som rundt regnet var en tidobling over en periode på 28 år (Ytreberg 1946). I 1863 steg folketallet til 3691, og rundt år 1900 var folketallet omtrent 7000 (Ytreberg 1962). 2

12 blant de menn var det vanlig å ha medbragt, de var ikke borte kvinnene heller. Bortimot 1830-årene begynte kvinnene å ha sin lommelerke i kjolelommen. Det kunne bli ganske gemyttlig flirt av den trafikken (Sanner 1953:24). Som motreaksjon på brennevinsproblemet ble den første norske avholdsforening stiftet i Fra 1840 til 1845 steg antall bryggerier i Norge fra 13 til 53. Fra begynnelsen av 1900-tallet hadde avholdsbevegelsen en relativt fremtredende politisk stilling, noe som blant annet medførte forbud mot salg av pils, bayer og bokøl (Sanner 1953:87). Det pågikk en samfunnsmessig diskurs om hvilken alkoholpolitisk linje som skulle følges. Dr. Olav Sopp skriver: Ta dem et glas bokøl før middag og kanskje en hel halv-flaske før De legger Dem. Med dette råd har jeg i sin tid hjulpet en mengde overnervøse, kraftløse damer og overarbeidede mannfolk. Jeg har såmen brukt det selv. La oss slitende mennesker som undertider arbeider mer enn vi burde gjøre, vi som ikke drikker pjolter, heimebrænt og heller ikke drikker vin, la oss få igjen vårt bokøl (Sanner 1953:94). De sentrale politiske organene var også delaktig i alkoholdiskursen. I innstillingen fra Comittee for Næringsveiene Nr.2 sto det følgende: [...] thi Noget maa mennesket drikke - og Øll er en sund, nærende og styrkende Drikk (Sanner 1953:30). Forbudene av øl ble opphevet rundt , der ølets frigivelse ble sett på som et virkemiddel i kampen mot spritens sterke stilling. På denne tiden var en tysk konsul og kjøpmann 3 bosatt i Tromsø. Han rettet en forespørsel til sin tyske bror 4 om å komme opp fra Tyskland for å starte et bakeri 5, noe som også ble gjort. I bakeriet ble det solgt Christiania Bayer-øl. Bakerens sønn, Ludwig (Markus) Mack, var også baker. Han drev sin fars bakeri i noen år før han overtok sin svigerfars handelsforretning. Til forretningen hørte det med et utsalgssted og en skjenkebevilling for brennevin, på folkemunne kalt Skjårret. 2 Forbudet mot bayer og pils ble opphevet i 1919, mens bokølet ble frigitt i 1920 (Sanner 1953: 87). 3 Johan Fredrich Mack. 4 Georg Andreas Ludwig Mack. 5 På dette tidspunktet fantes det ikke et bakeri i Tromsø. 3

13 På midten av 1870 begynte Ludwig å planlegge etableringen av et bryggeri i Tromsø. Han reiste selv sørover for å kjøpe inn maskineri og flasker, og for å opprette avtaler med råstoffleverandører. Han tok med seg hjem en erfaren og dyktig bryggeriarbeider som skulle tilføre kompetanse til den fremtidige arbeidsstokken på ti mann. Ludwigs halvbror som var bryggerimester skulle ta seg av den tekniske delen av driften. Ludwigs farfar var også ølbrygger. Yrket hadde tradisjon i den tyske Mackfamilien (Sanner 1953). I 1877 etablerte Ludwig Mack verdens nordligste bryggeri. Fra denne dagen sluttet hans far å selge Christiania Bayer-øl i sitt bakeri. 12 mars 1878 tok bakeren Ludwig Mack borgerskap som ølbrygger, og 17 mai samme år sendte han sitt første øl ut på markedet. Øl ble sett på som noe simpelt og ble lite brukt før bryggeriet kom i sving. En årsak til dette kan ha vært at det importerte ølet var av variabel kvalitet, noe den lange transportveien må ta skylden for. Av den grunn var hjemmebrygging et relativt utbredt fenomen. Ølet bidro til å fortrenge brennevinet i Tromsø by, noe ble sett på som et samfunnsmessig gode. Byens innbyggere og handelsstanden støttet oppunder og ønsket bryggeriet velkommen. Det er nevnt at det etter starten av Macks Bryggeri ikke ble avertert - neppe heller i samme utstekning brygget - annet innenbys øl i Tromsø. Det er betegnende for tromsøværingenes bypatriotisme at fra den dag Mack sendte sitt første brygg ut på markedet, sluttet kjøpmennene og kommisjonshandlerene på noen ganske få unntagelser nær å annonsere og sannsynligvis også å selge utenbys øl (Sanner 1957:43). Foruten råvarene og driftsutstyret som måtte kjøpes inn langveisfra, var bryggeriet selvforsynt. Mack hadde egen båt, egne hester som transportmiddel og jorder som hestene gresset på. Bryggeriet ble bygget opp som et lite samfunn i samfunnet, og Ludwig sørget for arbeidstakerne og deres familiers ve og vel. De hadde egen kantine, vaskeri, renholdsarbeidere, rørleggere, snekkere, regnskapsmedarbeidere og bokholderi. Samtlige av bryggeriets virksomhetsområder, både primære- og støtteaktiviteter, var holdt internt i bedriften. På denne tiden var dette en vanlig måte å organisere virksomheter på. 4

14 I 1895 utvidet Mack bedriften til å omfatte brus- og mineralvannsproduksjon. Det var Ludwig Macks sønn Georg som fikk i stand og ble leder for den nye delen av bedriften. I 1910 omgjorde Ludwig Mack bryggeri- og mineralvannsfabrikken til aksjeselskap. Overgangen var en ren praktisk forordning. Han begynte å bli gammel og ønsket å sikre at bedriften, også i framtiden, ble i familiens eie. Ludwig satt selv på den største aksjeposten, resten fordelte han på sine barn. Figur 1: Mack anno 1930 Ludwig var kjent for å være gavmild og rettferdig. Han hadde stor omtanke for sine arbeidere, og stilte blant annet opp som kausjonist for flere av sine arbeidere. Når det i de harde 30-årene var nødvendig med nedskjæringer for å sikre bryggeriets overlevelse, ble dette gjort med samtykke fra arbeiderne. Både arbeidstiden og lønningene ble kortet ned. Ludwig forsøkte å gjøre dette på en mest mulig skånsom måte, det ble tatt hensyn til arbeidstakeres forsørgerbyrde. Familien Mack fikk ikke lønn på flere måneder. De stilte personlige garantier, der alle deres eiendeler sto på spill. Ludwig var også samfunnsengasjert. Han satt i en rekke komiteer og utvalg, og i både politiske og upolitiske verv. Gjennom dette involverte han seg i problemstillinger vedrørende Tromsø by og dens fremtidige utvikling. Blant annet var han medlem i fattigstyret og i forstanderskapet i Tromsø Sparebank. Han deltok også i stiftelsen av Tromsø Privatbank (Sanner 1953). Hans lederstil og engasjement bidro til å konsolidere bedriften i bysamfunnet, og bedriften fikk gradvis posisjon som en institusjon i Tromsø by. 5

15 I 1884 ble Norsk Bryggeriforening stiftet av bryggeriene i provinsen. Oslobryggeriene hadde sin egen bryggeriforening. Mack deltok i dette arbeidet helt fra starten av. Foreningen ble enige om hvilke priser de skulle holde på sine produkter. De to bryggeriforeningene hadde så mange felles interesser, at det ble sett som nødvendig å inngå i en felles organisasjon. Dette ble en realitet i 1901 ved etableringen av Den Norske Bryggeriforening. Gjennom tidene har foreningen arbeidet med to større saker. Den ene er rettet mot statens avgiftspolitikk, mens den andre er knyttet til bryggerienes konkurranseforhold. Allerede i den første overenskomsten ble det slått fast at bryggeriene ikke skal konkurrere i byer hvor det er egne bryggeri. I 1935 ble ordningen videreført i en formell kartellavtale. Ølkartellet ble regulert og håndhevet av bryggeriforeningen (Sanner 1953). Kartellavtalen ble opprettet i en periode der det innenfor næringslivet var vanlig å organisere og beskytte markedet gjennom ulike former for proteksjonistiske tiltak. Tiltakene resulterte i ulike former for handelshindringer. Eksempelvis vanskeliggjorde kartellavtalen import av produkter. Avtalen kan ses som en motreaksjon på at nye transportmetoder hadde gjort det lettere å transportere varer og å drive handel over større avstander 6. Gjennom kartellavtalen delte bryggeriene markedsområdene mellom seg. Dette medførte sikre markeder, for samtlige bryggerier befant seg i en monopolsituasjon. Mack ble tildelt Troms og Vest-Finnmark. Bryggeriforeningen kontrollerte at hvert enkelt bryggeri utelukkende solgte sine produkter innenfor sitt tildelte område. Dersom et bryggeri ville selge sine produkter i et annet markedsområde, måtte det betales en avgift til det bryggeriet som hadde monopol på salg i det gitte område 7. Kartellordningen varte fram til februar Oppløsningen av ølkartellet var initiert av Haakon Bredrup, daværende direktør av Mack Ølbryggeri og tredje generasjon etterkommer av grunnleggeren. Til grunn for oppheving av kartellet, lå det faktum at ordningen vanskelig kunne forsvares i en epoke som vektla liberalisering av kapital- 6 På slutten av 1870 ble det vanlig med dampbåttrafikk og rundt 1890 kom den regulære hurtigrutetrafikken i stand. 7 Det kan her nevnes at Mack kjøpte området Øst-Finnmark av bryggeriet Christiania bryggeri (CB). Som motytelse måtte Mack betale en avgift til CB i 25 år. 6

16 markedene. Pristilsynet jobbet også med saken, regimet stod for fall. I tillegg økte kjedekonsentrasjonene innenfor dagligvarehandelen. Disse aktørene la i økende grad vekt på nasjonale avtaler for distribusjon av produkter, noe som vanskeliggjorde opprettholdelsen av ølkartellet. Det er rimelig å anta at mangt et bryggeri så positivt på liberaliseringen, fordi de ga mulighet til å erobre nye markedsområder. I over 50 år hadde ølkartellordningen bidratt til å sementere deler av strukturen innenfor bryggerinæringen. Bryggeriene hadde beholdt sine markedsposisjoner uavhengig av konkurranseevne. Den tidligere mestringsstrategien var enkel; det var bare å sette opp prisene på produktene. Haakon Bredrup, nåværende konserndirektør 8 i Mack konsernet, illustrerer konsekvensen ved overgangen til det frie markedet: Tidligere når de ansatte forlangte lønnsøkning og det ene med det andre var det bare å legge på prisene. Men nå holder det ikke. Hvis man skal ha lønnsøkning så må man redusere kostnadene. Etter opphevingen av ølkartellet, bevegde markedet seg over fra monopol til oligopol og fri konkurranse. Bryggeriene befant seg nå i en reell konkurransesituasjon med hverandre, samtidig som internasjonale ølsorter i økende grad gjorde inntog på norske markeder. Økt konkurranse og bryggerienes mulighet til å gjøre inntog på nye markeder, medførte at produksjon i stor skala ble stadig viktigere for konkurranseevnen. Samtidig ble dagligvarekjeder en viktigere kanal for distribusjon av øl og mineralvann. Det ble mer vanlig å operere med nasjonale priser, noe som medførte at konsumentene begynte å sammenligne priser mellom de ulike bryggeriene. Det å være konkurransedyktig på pris ble sett på som stadig viktigere. Porter (1994:36) karakteriserer bryggeriindustrien 9 som preget av produktdifferensiering 10 i kombinasjon med stordriftsfordeler innen produksjon, markedsføring og distribusjon Daværende direktør i Mack Ølbryggeri. 9 Det kommer ikke fram av Porter om hans karakteristikk av bryggeriindustrien er basert på en studie av norske eller internasjonale forhold. 10 Med produktdifferensiering menes at etablerte bedrifter har innarbeidet sine merker og fått en trofast kjøpegruppe (Porter 1994). 11 Stordriftsfordeler innen produksjon viser til produksjon i store serier av standard produkter (masseproduksjon), der enhetskostnadene per produkt synker etter hvert som produksjonsvolumet per periode stiger. Stordriftsfordeler innen markedsføring og distribusjon fungerer etter samme prinsipp; markedsføringskostnadene per enhet synker etter hvert som volumet øker (Porter 1994). 7

17 I denne perioden var bryggeribransjen 12 preget av høy usikkerhet og store omveltninger. Bryggerier fusjonerte og inngikk nye samarbeidskonstellasjoner. Ringnes kjøpte opp flere bryggerier. Kort tid etter oppkjøpet endte mange av disse med nedleggelse. Ringnes var den største nasjonale aktøren før ølkartellets oppløsning. I tiden etter oppløsningen styrket bryggeriet sin stilling ytterligere. Ringnes kan sies å ha blitt den store vinneren av de nye konkurranseforholdene. De mindre bryggeriers kamp mot Ringnes kan beskrives som Davids kamp mot Goliat. De kjempet for sin eksistens, og antall bryggerier ble kraftig redusert. I dag representerer landets fire største bryggerier en nasjonal markedsandel på om lag 97%. Av disse har Ringes opparbeidet seg en markedsandel på 59%. Deretter følger Hansa i Bergen med en markedsandel på 27%, Mack med 6% og Aass med 5%. Det er bare Ringnes og Hansa som anses å være nasjonale leverandører. Jeg skal nå gi et innblikk i bryggeribransjen slik den fremstår i dag. Det er disse rammebetingelsene de gjenværende bryggeriene må forholde seg til. Deretter rettes fokus mot Mack. Bryggeribransjen Sammenlignet med andre vestlige land drikker nordmenn mye brus, men lite øl. I 1998 var det bare amerikanerne som drakk mer brus enn oss. I gjennomsnitt drakk hver amerikaner 208 liter, mens vi drakk 114 liter i året. Frankrike var det landet der de drakk minst brus, bare 37 liter i gjennomsnitt. I år 2000 drakk nordmenn i gjennomsnitt 51 liter øl. Tsjekkerne var de som drakk mest øl, i gjennomsnitt 162 liter (1998). Det var bare i tre land det ble drukket mindre øl enn i Norge (Italia, Hellas og Frankrike), og dette er land med tradisjon for å drikke vin (http://www.nbmf). Bryggeribransjen opererer innenfor strenge rammebetingelser. Det er en av de mest regulerte næringene i Norge. Det er forbudt å reklamere for alkoholholdige drikker i Norge. Lovteksten er tolket så strengt at bryggeriene ikke kan benytte sin logo i reklameøyemed: Bryggeriene 12 En bransje utgjøres av relasjoner mellom foretak som fremstiller produkter i direkte konkurranse og hvis kilder til konkurransefortrinn er tilnærmet like (Isaksen 1997:33). 8

18 får ikke bruke sine logoer på idrettsdrakter. Det fastslo Høyesterett fredag. For to år siden fastslo Rusmiddel-direktoratet at logobruken var ulovlig markedsføring. Bryggeriene gikk deretter til sak mot Staten. Saken endte i Høyesterett, som avsa kjennelse i favør av staten (http://www.tv2.no/ 21/1-00). En av informantene sier følgende om reklamelovgivningen: I Tromsø er det spesielt ille. De [servitørene] får ikke engang lov til å få med Mack på skjorta si innenfor disken. Det er sånn at når vi lager av materiell, så er det tatt veldig hensyn til hva som er lov og hva som ikke er lov. Det eneste bryggeriene kan gjøre for å markedsføre sine produkter på lovlig vis er å lage en tiltalende emballasje for å forsøke å fange konsumentens interesse. Staten regulerer også hva og hvor mye hvert enkelt bryggeri får produsere, og de pålegger bryggeriene store avgifter. Sammenlignet med andre land har Norge de høyeste skattene på øl. Det ser ut som om de statlige organene fortsatt har samme policy som i Dette året sto det i innstillingen fra den 2den Næringskomit e : Thi paa den ene Side udbreder sig Smagen for en Øllsort, der lidet egner sig til den Begunstigelse at staa ubeskattet blant de alcoholholdige Drikke. Paa den anden Side er Øllets Tilvirkning og Forbruk i en saa hurtig Tilvext, at der snart frembyder seg en virkelig Finantskilde [ ] (Sanner 1953:30). Det er rimelig å anta at avgiftsnivået ikke bare er en måte å få styrket økonomien i statskassen på, men også en følge av en restriktiv alkoholpolitikk. De norske avgiftene på 1 liter øl er på 20,14 NOK 13 (eksemplifisert ved klasse D, år 2000) (http://www.nbmf). Bryggeri- og mineralvannsforeningen skriver: Norge har uten sammenligning de høyeste alkoholavgiftene i Europa. Eller sagt på en annen måte: Om de norske bryggeriene gir bort varene, slik at forbrukerne kun betalte avgiftene, ville vi fortsatt ha Europas dyreste øl! (http://www.nbmf 30/3-01, a). Norge har også relativt høye avgifter på mineralvann. Bryggeri og mineralvannsforeningen omtaler avgiftsnivået på følgende måte: I fjor økte produktavgiften for kullsyreholdige drikkevarer med 28 prosent. Til sammen har avgiftene økt med 46 prosent de siste fem årene. Med begrenset mulighet til å øke prisen på produktene er 13 Dersom vi ser på ølavgiftene i land som er mest sammenlignbare med Norge, har disse følgende avgifter: Danmark 3,65, Sverige 7,94 og Finland 12,88 (http://www.nbmf). 9

19 det de små produsentene i distriktene som blir hardest rammet av avgiftsøkningen (http://www.nbmf 30/3-01, b). På bakgrunn av de høye avgiftene, tar staten 59% av fortjenesten dersom du kjøper en flaske pils i butikk. Butikken får 20% og bryggeriet 21%. Dersom du kjøper en pils på et skjenkested, tar staten 36% av fortjenesten. Skjenkestedet får 54% og bryggeriet 10% (tall fra 1999, (Se figur 2) Øl på flaske (0,33) i butikk Øl fra tappekran på skjenkested Avgifter til staten Butikk/Skjenkested Bryggeri Figur 2: Fordeling av fortjeneste mellom stat, distribusjonsledd og bryggeri Dagligvarebutikker er en meget viktig kanal for distribusjon av både øl og mineralvann. Henholdsvis 69% av alt øl og 76% av det totale mineralvannssalget distribueres gjennom denne kanalen. Skjenkesteder står for 29% av ølsalget og 12% av mineralvannssalget. Kiosker og lignende står for 12% av mineralvannsdistribusjonen og bare 2% av ølsalget (tall fra 2000, (Se figur 3) Butikker Restaurant Kiosker og lignende Øl Brus &vann Figur 3: Salgskanaler for øl, brus og kullsyreholdig vann I Norge er stort sett alle dagligvarebutikker er knyttet opp mot en av de fire store dagligvarekjedene: Norges Gruppen, Reitan Gruppen, Hakon Gruppen og NKL. 10

20 99,3% av alt salg innenfor dagligvaresegmentet omsettes i dag via disse fire kjedene (Dagens Næringsliv 16/11-00). Siden 76% av all brus og 69% av alt øl omsettes gjennom denne kanalen, representerer disse fire kjedene en meget viktig distribusjonskanal for bryggerienes produkter. Flere av mine informanter påpeker at det ikke er uvanlig at mindre bryggerier opplever dagligvarekjedene som en barriere for distribusjon. Det er ikke sett på som lett å få til en kjedeavtale. Kjedene prefererer egne merkevarer 14 og sterke merkevarer som Coca Cola, Pepsi Cola, Sprite og Fanta. Det opplyses om at det ikke er uvanlig at mindre bryggerier blir presset på pris, og at de må smøre med markedsstøtte for å få sine produkter representert i hyllene. De opplever det også som vanskelig å få kjøre salgskampanjer på sine produkter, igjen er det de sterke merkevarene som prefereres. De sterke merkevarene tilriver seg stadig større markedsandeler på bekostning av de mindre bryggerienes egenproduserte varer. I år 2000 hadde Coca Cola en markedsandel på 61%, appelsinbrus sto for 16,5% av omsetningen, mens sitron/lime sto for 7,2%. Som det kommer frem av tabell 1, har disse tre smakssegmentene styrket sin stilling de senere år (http://www.nbmf). Disse smakssegmentene representeres i hovedsak ved sterke merkevarer som Coca Cola, Tab, Pepsi Cola, Solo og Sprite. Foruten Solo som er eid av den norske bryggeriforeningen 15, eies merkevarene av store internasjonale konsern. De resterende smakssegmenter hadde i år 2000 en markedsandel på 15,3% 16. (Se tabell 1). Smakssegmenter i prosent av konsum Absolutt prosentdifferanse Cola 58,9 61,0 2,1 Appelsin 14,4 16,5 2,1 Sitron/Lime 5,9 7,2 1,3 Andre 20,9 15,3-5,6 Total 100,0 100,0 Tabell 1: Smakssegmenter i prosent av konsum Når det gjelder ølsorter, stod ulike typer pils for 90,7% omsetningen i Dernest fulgte lettølen med 3,3% og alkoholfritt øl med 1,8%. De resterende øltypene 14 De senere år har større kjeder i økende grad lagt vekt på å tilby egne merkevarer ( Private labels ), som Coops Husets øl og XP samt Rimis Haakon. 15 Ulike norske bryggerier har kjøpt andeler i merkevaren. Mack eier en del av Solo, noe som gir bedriften rett til å produsere og selge produktet. 16 Denne kategorien inkluderer Champagne, Julebrus og andre produkter som produseres med utgangspunkt i essenser som er tilgjengelige fra det åpne marked. Eksempeler her er Macks tidligere produkter Fotballbrus og Blåmandag. 11

21 (Vørterøl, Bayerøl, Juleøl og lyst sterkøl) hadde i samme periode en omsetningsandel på 4,4%. Tidligere ble en relativt stor andel av ølproduktene distribuert gjennom bryggerienes egne ølutsalg. I de senere år har stadig flere kommunestyrer tiltatt salg av øl i butikk. 25/4-02 vedtok den siste kommunen i landet å tillate salg av øl i butikk. Nå er det salg av øl gjennom butikk i samtlige kommuner (Radiokanal P4 25/4-02). Mack omtalte forholdene i sine ølutsalg på følgende måte de første dagene etter at det ble tillatt å selge øl i butikk: Salgstallene for utsalgene våre stupte allerede de første dagene etter vedtaket og i samråd med alle bestyrerne ble det besluttet å stenge utsalgene (SISTE NYTT nr. 6/1999) 17. Dette har medført at dagligvarekjedene også har fått mulighet til å bestemme hvilket bryggeri som skal få lov å distribuere sine ølprodukter. I de senere år har det funnet sted en sterk økning i handel over landegrensene. I år 2000 ble det importert over dobbelt så mye øl som fire år tidligere. I samme periode ble det importert 7 1/2 gang mer brus. Norske bryggerier eksporterte tre ganger mer øl i år 2000 enn det de gjorde i 1997 (http://www.nbmf.no). Også når det gjelder brus økte eksporten noe i denne perioden. Den økte handelen kan ses på som et uttrykk for globaliseringsprosessene. Norske bryggerier har i økende grad blitt utsatt for konkurranse fra utenlandske bryggerier, der disse antas å operere innenfor mer gunstige rammebetingelser. Jeg skal nå presentere Mack, slik som bedriften fremstår i dag. Jeg skal fortelle hvordan bedriften opplevde tiden etter ølkartellets oppløsning, og vise hvordan bedriften forsøkte å styrke sin posisjon i et marked med nye rammebetingelser. 17 Tidligere var det fem ølutsalg i Tromsø. Etter at det ble tillatt å selge øl gjennom butikk i 15. juni 1999 er det bare ett utsalgssted for øl igjen, utenom dagligvarebutikkene. Dette ølutsalget drives i dag som en spesialforretning av en selvstendig næringsdrivende. 12

22 Mack Ølbryggeri og Mineralvannsfabrikk AS I dag ses Tromsø på som Nord-Norges hovedstad, og byen tituleres fortsatt som Nordens Paris. Kulturen i byen bærer preg av lokal patriotisme og tilhørighet. Byen har fortsatt en hurtig befolkningsvekst, både sammenlignet med andre nordnorske byer og med landsgjennomsnittet. Folketallet er steget til omtrent På 90-tallet hadde byen også en positiv utvikling på sysselsettingssiden. Tromsøs utvikling skiller seg ut fra de fleste andre steder i Nord-Norge, noe som ses som positivt for byens fremtidige utvikling (Arbo 2000). Byen ligger høyt mot nord, i en region med et naturlig avgrenset omland. Reisetid med fly mellom Tromsø og Oslo er rundt en time og tre kvarter. Med fraktbåt tar den samme turen en uke. Dette stiller Mack ovenfor relativ store logistikk utfordringer. Figur 4: Mack ølbryggeri og mineralvannsfabrikk AS Mack er lokalisert til sentrum av byen. (Se figur 4). Produksjonslokalene ligger på begge sider av hovedgaten og består av omtrent kvadratmeter bygningsmasse fordelt over flere plan. Lokalenes bygningsstruktur er lite egnet for bryggerivirksomhet, noe som medfører relativt store utgifter og mindre rasjonell drift. (Se figur 5). Bedriften diskuterer muligheten for å flytte all drift over til den ene siden av gaten. De ser det ikke som økonomisk forsvarlig å flytte hele bedriften til andre områder og bygge nye lokaler. 13

23 Figur 5: Mack ølbryggeri og mineralvannsfabrikk AS Mack er fortsatt verdens nordligste ølbryggeri. Bedriften fremstår som et nordnorsk foretak, og Mack øl er en av få nordnorske merkevarer. Bedriften er fortsatt et familieforetak. Fjerde generasjon etterkommer av grunnleggeren er direktør for bryggeriet, mens tredje generasjon etterkommer er direktør for Ludwig Mack konsernet. Mack tilbyr et bredt spekter av øl og mineralvann. De har tjuefire egenproduserte ølprodukter (på et år) og en alkoholholdig eplesider. I tillegg har de ti egenproduserte mineralvannsprodukter og en serie vannprodukter ( Artic Water ) i tre ulike smaksvarianter. Bedriften produserer mineralvann på lisens fra Coca Cola; Fanta Appelsin, Fanta Lemon, Sprite, Coca Cola og Coca Cola Light. De distribuerer fem typer cider med alkohol og seks internasjonale ølmerker, eksempelvis Budweiser, Irish Stouht Ale og Lapin Kulta. I tillegg distribuerer de to typer vannprodukter og tre typer stilldrinks 18, eksempelvis appelsinjuice. I år 2000 bygde bedriften opp en egen avdeling for distribusjon av vin og sprit. I dag består porteføljen av omlag 600 produkter. Ved å fremstå som en totalleverandør av drikkevarer ønsker bedriften å stå sterkere i kampen om kundene. Mack er blitt Nord-Norges største leverandør av vin og sprit (SISTE NYTT! nr.1/2001). Året etter ølkartellets oppløsning i 1988, hadde bedriften en markedsandel på 7,9% (Macks årsberetning 1988). I 1999 var markedsandelen redusert til 6,2% (Macks årsberetning 1999). På sitt meste hadde Mack om lag 315 arbeidstakere fordelt på 18 Stilldrinks er drikkevarer uten kullsyre. 14

24 moderbedriften og avdelingskontorer flere steder i landet. De senere års pressede konkurransesituasjon har medført gjentatte organisasjonsmessige omstruktureringer, rasjonaliseringsprogrammer og en reduksjon av arbeidsstokken til 160 personer. Bedriften fokuserer nå hovedsakelig på hjemmemarkedet og blir sett på som en regional aktør. Som nevnt var bryggeribransjen preget av høy usikkerhet og store omveltninger i tiden etter ølkartellets oppløsning. Bryggerier fusjonerte, ble nedlagt og inngikk i nye samarbeidsrelasjoner. Også Mack var åpen for muligheten til å inngå i nye konstellasjoner. Aksjonærene i Ludwig Mack AS får i disse dager et strategisk notat fra administrerende direktør Haakon Bredrup. Mack, Borg, Hansa og Carlsberg snakker om alt fra løst samarbeid til full fusjon til å ta opp kampen mot Orkla og Pripps Ringnes i ølmarkedet [ ]. Mack omorganiserte i fjor. Den nye strukturen er godt egnet for eventuelle fusjonssamtaler. All tappevirksomhet er plassert i selskapet Macks Ølbryggeri AS, som er et 100 prosent heleid datterselskap av Ludwig Mack AS (Dagens Næringsliv 21/5-97). Mack bestemte seg for å overleve som en liten selvstendig aktør. Haakon Bredrup, tredje generasjon etterkommer av bryggeriets grunnlegger og direktør i Holdingselskapet Ludwig Mack AS, sa: Vi innser at Mack aldri kan bli virkelig stor, men vi skal kjempe for vår berettigede plass (Vi Menn nr.21/2000). Bedriften innså at de ikke kunne vokse seg stor på selvstendig grunnlag. Hvilken strategi ble da benyttet i en bransje der størrelse ble sett på som en forutsetning? Samarbeid fremsto som en mulig overlevelsesstrategi. Den fremtidige strategien begynte å ta form og ga utslag i strategiske valgte og iverksatte handlinger. Regionalt etterstrebde bedriften synergier samtidig som det ble lagt opp til å fokusere på egen kjernekompetanse gjennom diversifisering, outsourcing, knoppskyting og nye regionale samarbeidsrelasjoner. De ønsket å bidra til opparbeidelse av et regionalt cluster. 15

25 Allerede på midten av 80-tallet begynte Mack å engasjere seg i andre virksomheter. Dette dannet grunnlag for at de i 1996 endret organiseringen av selskapet ved å etablere et holdingsselskap, og etter hvert har også antall datterselskaper økt. (Se figur 6). I dag fremstår bedriften som et konglomerat av virksomheter, Mack Gruppen. Bedriften uttaler en regional diversifiseringsstrategi. Konsernet er gjennom eierskap engasjert i øl- og mineralvannsbransjen, eiendomsutvikling, fiskeribransjen samt forskning og utvikling innenfor bioteknologi. Ludwig Mack AS Familieselskap Macks Ølbryggeri AS 100% Mackzymal AS 100% Mack Eiendom AS 100% Storgata 4 AS 100% Ølhallen AS 100% Mack Distribusjon 67% Nokom AS 33,3% FVD Nord 20% Tromsø Fryseri AS 45% Perpetuum Mobile 25% Biotec ASA 44,5% Gryllefjord Fryseri AS 30% Skjervøy Fisk AS 45% Tømmervik Fisk AS 49% Troms Fiskebåtrederi AS 49% Tos Lab AS 42,5% Figur 6: Organisasjonskart over Mack Gruppen, per mars 2001 Bedriften gjorde flere forsøk på å komme inn på det sørnorske markedet. Først opprettet de egne avdelingskontorer sørpå. Deretter ble strategien endret til å inngå et salgssamarbeid med den sørnorske salgsorganisasjonen Jensen og Co (juni 1999). Mack hadde forventninger om å vokse sammen med Jensen & Co i sør. Sammen med Jensen og Co kjøpte de seg inn i Boulevard Breweries og Arcus. Gjennom oppkjøpene fikk Mack utvidet sin produktportefølje med flere kjente internasjonale ølmerker, vin og sprit. De fikk også tilgang til flere distribusjonskanaler for egenproduserte varer. For å slippe store transportkostnader, kjøpte Mack opp 50% av skiensbryggeriet Trio (april 2001). Macks varer til det sørnorske markedet skulle produseres ved Trio. Salgssamarbeidet med Jensen og Co ble ikke helt som forventet. Jensen og Co klarte ikke å skaffe Mack nye kunder i sør. Mack besluttet å 16

26 styrke sin posisjon i det sørnorske markedet på egen hånd. Som et ledd i dette kjøper de opp Jensen og Cos andel i Boulevard Breweries (april 2001). Sammen med Borg og Aass 19 etablerte Mack et innkjøpssamarbeid. I fellesskap tok bryggeriene opp kampen og forsøkte å styrke sin konkurranseevne i et marked der mindre bryggerier befant seg i en utsatt posisjon. De forsøkte å oppnå eksterne samdrifts- og stordriftsfordeler for å veie opp for de store aktørenes fortrinn. Som nevnt er det dette samarbeidet denne oppgaven handler om. Mack har produsert for Coca Cola i snart 40 år 20. Gjennom en franchiseavtale oppnådde Mack både større produksjonsvolum og synergieffekter. I bedriftens årsberetning (1988:23) sto det: Coca Cola er vårt viktigste mineralvannsprodukt. Franchiseavtalen utløpte i februar 2000, og en ny avtale ble forhandlet 21. Mack mistet ansvaret for både salg, markedsføring, distribusjon 22 og ordreprosessen i tilknytning til Colas produkter. De sto igjen med tapping og lagerhold. Mack fikk utvidet sitt produksjonsområde, noe som medførte en produksjonsøkning på 45% (Mack-nytt nr. 1/2000). For Mack betydde dette en sikring av mange arbeidsplasser, selv om inntektene på leieproduksjon var lavere enn den fortjenesten de oppnådde som franchisetaker. En av Macks ansatte har karakterisert den nye produksjonsavtalen som beinhard. Til tross for dette ses samarbeidet fortsatt som essensielt for Macks overlevelsesevne. Samlet sett utgjør Colas produkter et produksjonsvolum på 17 millioner liter i året 23, noe som utgjør 81% av bedriftens totale mineralvannsproduksjon per år. 19 Hansa kjøpte opp Borg i 1997, og ble i forbindelse med dette en del av innkjøpssamarbeidet. I dag er også Trio i Skien blitt en del av innkjøpssamarbeidet. Dette er en følge av at Mack kjøpte seg inn i bedriften. Det er ikke tatt høyde for Trios deltakelse i innkjøpssamarbeidet i denne studien, oppkjøpet skjedde etter at min datainnsamling var avsluttet. 20 Samarbeidet mellom Mack og Cola ble inngått i Cola ønsket selv å ha direkte styring med og eie selskapene som styrer tapping, distribusjon og markedsføring av Colas merkevarer. De opprettet selskapet Coca Cola Drikker AS og bygde et eget produksjonsanlegg utenfor Oslo. 22 Selv om Mack i utgangspunktet mistet distribusjon av Colas produkter, må det nevnes at Mack og Cola inngikk en avtale om felles distribusjon for Macks region (Mack Nytt 2/2000). 23 Produksjonsvolum per år 2000 (Produksjonssjef Mack, per tlf 22/5-01). I denne perioden produserte bedriften fire typer mineralvann for Coca Cola, per i dag produserer de fem. 17

27 Macks utfordringer slutter ikke med dette. I år 2000 satte Ringnes i verk tiltak for å erobre det nordnorske markedsområdet. De bygde opp den nordnorske salgsstokken, og per i dag har Ringnes flere selgere enn Mack nordpå. Ringnes besluttet å evaluere prosjektet nordpå først etter tre år. I mellomtiden bruker de store ressurser nordpå samtidig som de reklamerer for sine produkter på riksdekkende fjernsyn. De gikk også over til å operere med nasjonale priser 24, noe som medfører subsidiering av produktene til perifere områder som Troms og Finnmark. For ikke å bli utkonkurrert på pris ble også Mack nødt til å subsidiere salget i Finnmark. Harald Bredrup, direktør i Macks Ølbryggeri, kommenterte det på denne måten: Geografien og avstandene i Nord-Norge blir dermed vår fiende i kampen mot de store når de velger å subsidiere konkurransen mot oss. Vi følte oss tvunget til å gjøre det samme for å møte denne konkurransen. Prisene på Mack-øl gikk derfor ned fra 1. september spesielt i Finnmark (Mack-nytt nr.1/2001). Ringnes offensive strategi i Nord-Norge utfordrer Mack på sitt hjemmemarked. Det er en kamp mellom et stort multinasjonalt konsern 25 og en liten regional aktør. Macks konkurransesituasjon i Finnmark, med subsidiering av produkter, og den nye Cola avtalen bidro til at bedriften i år 2000 gikk med underskudd. Fra styret fikk bedriften pålegg om å spare inn minimum 20 millioner kroner på årsbasis. Bedriften satte i verk Mack Lett, et innsparings- og rasjonaliseringsprogram. På dette tidspunktet var allerede Macks arbeidsstokk redusert fra 320 til 190. Det var behov for å redusere bemanningen ytterligere, med 30 personer. I april 2001 sto Mack igjen med 160 arbeidstakere. Med dette er det enda viktigere at Mack har lykkes med sitt innkjøpssamarbeid. For bedriften kan dette være et Vinn eller forsvinn!. 24 Fra 1. september I februar 2000 fusjonerte Ringnes med danske Carlsberg. Konsernet Carlsberg Breweries AS har til sammen ansatte fordelt på hel- og deleide selskaper. Konstellasjonen har eierandeler i bryggerier i mange land. De produserer, distribuerer, markedsfører og selger øl over stort sett hele verden, enten i egen regi eller via eksport. Selskapet er verdens femte største bryggeriselskap med en markedsandel innen øl i verden på 3,8%. Konsernet har i 1999 et totalt salgsvolum av øl på 5,4 milliarder liter. Salgsvolumet av brus og mineralvann er i samme periode nærmere 500 millioner liter. Av konsernets totalsalg av øl går 3% til Norge (http://www.ringes.no). Som tidligere nevnt representerer dette en nasjonal markedsandel på 59%. 18

28 I teoretiske fremstillinger fokuseres det ofte på de vinninger bedrifter kan oppnå ved å inngå samarbeid. Samtidig legges det vekt på at slike samarbeid kan stille de samarbeidende bedriftene overfor store utfordringer. Samarbeid er ikke alltid uproblematisk. I tillegg setter produktdifferensiering, distribusjonskanaler og store aktører begrensninger for Macks handlingsvalg. Markedet kan karakteriseres som begrenset i stedet for fritt. I denne oppgaven vil jeg derfor undersøke hvilke utfordringer Mack står overfor i sitt innkjøpssamarbeid. Teoretisk forankring I begynnelsen av denne oppgaven illustrerte jeg hvordan globaliseringens inntog endret forholdene innenfor den norske bryggerinæringen. Bryggeriforeningens proteksjonistiske tiltak ble opphevet samtidig som det fant sted en økende handel av øl og mineralvann over landegrensene. Det ble viktigere å være stor for å være konkurransedyktig. Ringnes ble en del av et stort multinasjonalt konsern og landets kjøpmenn posisjonerte seg i fire store sammenslutninger. Disse endringene er ikke spesielle for bryggerinæringen. Dette er dyptgripende strukturelle endringsprosesser som verken er avgrenset i tid eller rom. Mye tyder på at Mack ikke befinner seg i en særskilt posisjon. Det er trolig mange mindre foretak som møter lignende utfordringer. De fleste foretak i Norge er små eller mellomstore bedrifter (Spilling 1998), samtidig som de i økende grad møter konkurranse fra utlandet på hjemmebanen. Globalisering er i dag et sentralt trekk ved verdensøkonomien. Teknologiske endringer har gjort samhandling over store avstander lettere. Dagens bedrifter må forholde seg til et stadig mer internasjonalisert marked og økt handel over landegrensene. Bedrifter er i økende grad deler av større internasjonale selskaper og sammenslutninger. Dette har ført til en skjerpet konkurranse mellom foretak. Omgivelsene preges i større grad av ustabilitet, usikkerhet og kompleksitet. Endringene i markedet skjer så fort at det er vanskelig å forutse utviklingen. Bedrifter stilles overfor økte utfordringer for å mestre skiftende omgivelser, samtidig som de møter krav om å produsere varer billigere for å være konkurransedyktig. 19

29 Trenden med oppkjøp, fusjoner, vertikal- og horisontal integrasjon og internasjonalisering er synlige uttrykk for hvor viktig størrelse er for å være konkurransedyktig på pris. Store multinasjonale konsern og kjeder øker sin innflytelse over stadig større deler av markedet. Norske bedrifter søker å vokse seg store for å oppnå stordriftsfordeler, lavere enhetskostnader og større forhandlingsmakt for å klare seg i konkurransen. Ulike former for nettverk og koalisjoner kan også benyttes som strategi for å etterstrebe størrelse. For Mack og andre bedrifter som ikke kan vokse seg store alene, fremstår denne strategien som en løsning. Det er et samarbeid som dette denne oppgaven handler om. Vi ser i dag en økende tendens til at små og mellomstore bedrifter etablerer nettverk og inngår i interorganisatoriske samarbeid. Virksomhetsområder som produksjon, markedsføring, innkjøp og teknologisk utvikling utføres i dag oftere i fellesskap med andre bedrifter. Gjennom slike strategier kan også mindre bedrifter oppnå fordeler som følge av størrelse. Samdriftsfordeler og eksterne stordriftsfordeler er eksempler på dette. Nettverk som mestringsstrategi retter også oppmerksomhet mot kjernekompetanse og fleksibel spesialisering 26. Det legges vekt på at bedrifter kan oppnå konkurranseevne gjennom eksterne samdrifts- og stordriftsfordeler, samt gjennom å dekke etterspørselen etter differensierte nisjeprodukter. Strategisk allianse, nettverk, partnerskap, leverandørrelasjon, franchising, Joint Ventures, lisensiering, outsourcing 27 og kjede er noen av de begrepene som viser til en eller annen form for samarbeid. For å kunne gjøre bruk av samme begrep gjennom hele oppgaven har jeg valgt å forholde meg til en definisjon av samarbeid som dekker hele spekteret, fra helt løse til helt fasttømrede samarbeidsordninger. Her viser samarbeid til: [ ] de relasjoner som utvikles mellom to eller flere formelt frittstående enheter som resultat av en gjensidig avtale (muntlig eller skriftlig) om fremtidig utveksling av ressurser, felles aktiviteter eller felles beslutningstaking (Reve 1994:197). Definisjonen inkluderer både den strategiske alliansen eller den 26 Fleksibel spesialisering knyttes til begreper som produksjon i små serier, differensierte produkter, fleksibilitet og vertikal desintegrasjon (Hansen og Selstad 1999:64-67). 27 Gjennom å sette ut bedriftens støtteaktiviteter til andre foretak, der disse er kjerneaktivitet, kan bedriften i økt grad rette fokus mot egen kjerneaktivitet. På denne måten setter bedriften inn alle sine ressurser på å utvikle bedriftens primære aktivitet (Hansen og Selstad 1999:84). 20

30 horisontale relasjonen som jeg belyser i kapittel fire og leverandørrelasjonene eller de vertikale relasjonene som jeg belyser i kapittel fem. I denne oppgaven retter jeg fokus mot en bedrift, og de av bedriftens interorganisatoriske 28 relasjoner som er knyttet til innkjøp. Bedrifter er ansett for å være økonomisk rasjonelle aktører 29, de er orientert mot å nå et mål. I denne oppgaven legger jeg til grunn et rasjonelt perspektiv. Det rasjonelle perspektivet belyser betydningen av organisatoriske betingelser for å nå målet. Det kan være den formelle strukturen, gjennom å rette fokus mot styringsredskaper som sentralisering og formalisering. Det kan også være den normative strukturen, gjennom å belyse uformelle koordineringsmekanismer som normer og tillit. I denne oppgaven inkluderes både det formelle og det normative. I hovedsak er mine teoretiske verktøy hentet fra transaksjonskostnadsteorien og nettverksteorien. Transaksjonskostnadsteoriens hovedmål er å forklare oppkomsten av gitte institusjonelle former. Williamson (1983) tar utgangspunkt i Coases (1937) klassiske artikkel The Nature of the Firm, og bygger videre på antagelsen om at transaksjoner blir styrt gjennom den institusjonelle løsningen som er mest effektiv. Tankegangen er at organisasjoner favoriserer den organisatoriske løsningen der transaksjonskostnadene 30 er minst 31. Dersom transaksjonskostnadene er høyere i det frie markedet (prisstyring) enn kostnadene er ved intern organisering 32 (autoritetsstyring), er det hensiktsmessig å velge en hierarkisk løsning og vice versa. Det er også kostnader ved å internalisere aktiviteter i egen bedrift. Når bedriften vokser, settes det økte krav til koordinering og intern kontroll. Bedriften internaliserer aktiviteter inntil det punkt hvor de interne organisasjonskostnadene 28 Interorganisatoriske samarbeid viser til at samarbeidet finner sted mellom bedrifter. 29 Aktør er en vanlig betegnelse på den instansen som utfører eller kan utføre en handling: for eksempel personer, firmaer, organisasjoner eller stater (Veiden og Burkeland 1999:8). 30 Transaksjonskostnader er de kostnader som er knyttet til måten transaksjoner foregår på. En nærmere utdyping av begrepet blir gitt i delen Transaksjonskostnader. 31 Williamson er kritisert for at det empiriske grunnlaget som kan sies å understøtte hans teoretiske antagelser ikke er tilstrekkelig. The critics say that [ ] there is little, if any, empirical evidence that economizing on transaction costs is a good explanation of, or even a dominating motive for, vertical integration (Johanson og Mattson 1991:261). 32 Betegnelsen intern organisering og byråkrati har samme betydning. For å oppnå språklig variasjon, benytter jeg dem begge. 21

31 overstiger markedstransaksjonskostnadene. Etter dette er det mest hensiktsmessig å velge markedsløsninger (Coase 1973). I transaksjonskostnadsteorien er marked og hierarki sett på som de to kategoriene som fanger inn forretningsvirksomhet. I markedet skaffes varer og aktiviteter gjennom transaksjoner mellom bedrifter, mens ved hierarki skaffes dette gjennom egen organisasjon. I sistnevnte tilfelle er det mulig å si at transaksjonen er holdt internt i bedriften. Ved intern organisering er styringsmekanismen autoritet, mens i markedet er transaksjoner prisstyrt. Langvarige samarbeid, eller nettverk, ses som en mellomliggende form, mellom ytterpunktene marked og hierarki (Williamson 1983). De senere år har det vært en fremvekst av andre teoretiske innfallsvinkler knyttet til organisasjoner og forretningsvirksomhet, blant annet nettverksperspektivet. Innenfor denne retningen finner vi blant annet forskere som Granovetter, Gulati og Håkansson. Nettverksteoretikere vektlegger at et samarbeid er en del av hele det system av relasjoner bedriften inngår i. Systemet er dynamisk. Endringer i en relasjon virker inn på andre relasjoner bedriften inngår i 33. Nettverksteoretikere bestrider Williamsons plassering av samarbeid som en mellomform mellom marked og hierarki. Samarbeid, eller nettverk, er noe genuint annet og noe mer (Bradach og Eccles 1991, Powel 1991, Johanson og Mattsson 1991, Håkansson og Snhota 1995). Langvarige samarbeidsrelasjoner kan ses på som en egen institusjonell løsning som vanskelig lar seg beskrive som en hybrid mellom marked og hierarki (Haugland, 1996). Haugland ser likevel på dikotomien som hensiktsmessig for å kunne si noe om avhengigheten mellom bedriftene. Ved en markedsløsning vil bindingene være svake, der de gradvis blir sterkere ettersom vi nærmer oss intern organisering. Mens styringsmekanismen i marked og hierarki er pris og autoritet, er den sentrale styringsmekanismen i nettverk tillit. Tillit er angitt å ha en sentral posisjon i forhold til økonomiske aktører og samfunnet forøvrig. Som Veiden og Burkeland (1999: ) påpeker: [Tillit er] av avgjørende betydning for økonomien. Uten et 33 For å holde meg innenfor rammen av en hovedfagsoppgave, har jeg sett det som nødvendig å rette fokus mot innkjøpssamarbeidet (HMBA). Dette medfører at jeg ikke benytter den mulighet nettverksperspektivet gir til å se på et samarbeid som en del av en større nettverksstruktur og undersøke samspillet mellom disse. 22

Bryggeriforeningens lille time

Bryggeriforeningens lille time Bryggeriforeningens lille time Bryggerlaugsmøte i Oslo 7. februar 2008 Halfdan Kverneland Olafssøn Agenda Oppsummering av fjoråret Foreningens strategi Hovedaktiviteter 2007/2008 Brewers og Europe Bryggerhøjskolen

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring

V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring Sammendrag: Dispensasjon til Oasen Hageland AS - sammendrag Medlemmene i Oasen Hageland AS gis

Detaljer

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for å hevde

Detaljer

Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene.

Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene. Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene. Virker ordninger for kjøp av hylleplass hemmende eller fremmende for konkurransen? Virker de til forbrukerens beste? Jan Roar Beckstrøm Statens institutt for forbruksforskning

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3

V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Franchisetakerne i franchisekonseptet Jens Hoff Garn & Ide AS gis dispensasjon

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

V2000-143 13.12.2000 Vedtak om omgjøring av vedtak om inngrep etter konkurranseloven 3-11 - Carlsberg AS' erverv av Pripps Ringnes AB

V2000-143 13.12.2000 Vedtak om omgjøring av vedtak om inngrep etter konkurranseloven 3-11 - Carlsberg AS' erverv av Pripps Ringnes AB V2000-143 13.12.2000 Vedtak om omgjøring av vedtak om inngrep etter konkurranseloven 3-11 - Carlsberg AS' erverv av Pripps Ringnes AB Sammendrag: Fusjonen mellom Carlsberg AS og Pripps Ringnes AB tillates

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer

Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer Sammendrag: Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2007, 84 sider Logistikkostnader Studien viser at logistikkostnadene ved distribusjon av drikkevarer

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3

V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3 V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Medlemmene av Fagmøbler Norge AS er gitt dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd til å samarbeide

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Att.: Jostein Skår/Christian Lund OFFENTLIG VERSJON Vår ref: Deres ref: Oslo, 13. februar 2011 Saksansvarlig advokat: Trond Sanfelt VARSEL OM VEDTAK

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor SBNKonferansen 2015 Stavanger 21. oktober Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Cloud 1 Cloud Drift Outsourcing

Detaljer

Kjøpsatferd - bedriftsmarkedet. Markedsføringsledelse Kapittel 6 Foreleser: Arne Stokke Johnsen

Kjøpsatferd - bedriftsmarkedet. Markedsføringsledelse Kapittel 6 Foreleser: Arne Stokke Johnsen Kjøpsatferd - bedriftsmarkedet Markedsføringsledelse Kapittel 6 Foreleser: Arne Stokke Johnsen Kapitlet omhandler: særtrekk ved bedriftsmarkedet faktorer som påvirker beslutninger kjøps- og beslutningsprosessen

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Vann på flaske er det plass til en ny aktør i markedet?

Vann på flaske er det plass til en ny aktør i markedet? Case til Markedsføringsledelse 8. utgave (Universitetsforlaget, 2011) Vann på flaske er det plass til en ny aktør i markedet? 1 Vann på flaske Denne casen dreier seg om det norske markedet for omsetning

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI

SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI Norsk klessindustri fremstår i dag svært variert, ikke minst m.h.t. størrelsesorden på bedrifter og produktutvalg. Vårt ønske er nettopp å få frem dette

Detaljer

SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILLING FOR SALG AV ØL. Bevillingssøker er et enkeltmannsforetak/en person et firma

SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILLING FOR SALG AV ØL. Bevillingssøker er et enkeltmannsforetak/en person et firma Øyer kommune SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILLING FOR SALG AV ØL 1. SØKNADEN GJELDER: Ny bevilling (nytt sted) Ny bevilling (overføring) 2. BEVILLINGSSØKER. Bevillingssøker er et enkeltmannsforetak/en person et

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

V2001-10 16.01.2001 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Safarikjeden

V2001-10 16.01.2001 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Safarikjeden V2001-10 16.01.2001 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Safarikjeden Sammendrag: Dagligvarekjeden Safari AS og dets franchisemedlemmer gis dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd,

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk

Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk INNHOLD Konklusjon... Om rapporten... 4 Bakgrunn... 4 Avgrensinger... 4 Eventuell fremtidig evaluering...

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Mama Rachel. o Foretningsdrift generelt, både i Norge og Filippinene, med hovedvekt på produksjon på Filippinene og salg i Norge,

Mama Rachel. o Foretningsdrift generelt, både i Norge og Filippinene, med hovedvekt på produksjon på Filippinene og salg i Norge, Mama Rachel er en planlagt stiftelse som gjennom å skape arbeidsplasser til fattige mennesker på Filippinene, på en verdig og bærekraftig måte vil kunne løfte mennesker ut av fattigdommen. Målet er at

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR BEVILLINGSPERIODEN

SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR BEVILLINGSPERIODEN HOLE KOMMUNE Søknaden sendes til: Hole kommune Viksveien 30 3530 Røyse SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR BEVILLINGSPERIODEN 2006-2008 : 32 16 11 00 Telefaks: 32 15 90 03 E-post: posmottakt@hole.kommune.no KUN

Detaljer

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid?

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Masteroppgave (erfaringsbasert) i Strategisk ledelse og økonomi - desember 2014 Lars Ellingsen 1 Hvem er Lars Ellingsen?

Detaljer

V1999-61 20.09.99 Bademiljø AS - Ny søknad om dispensasjon for felles annonsering - konkurranseloven 3-1 og 3-9

V1999-61 20.09.99 Bademiljø AS - Ny søknad om dispensasjon for felles annonsering - konkurranseloven 3-1 og 3-9 V1999-61 20.09.99 Bademiljø AS - Ny søknad om dispensasjon for felles annonsering - konkurranseloven 3-1 og 3-9 Sammendrag: Kjeden Bademiljø AS søkte på vegne av sine medlemmer om dispensasjon fra forbudet

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart, er inkludert i kontrakter. Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Detaljer

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandelen 2006-2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandel for 13,3 mrd. kroner Betydelig økning i nordmenns grensehandel I 2013 grensehandlet nordmenn for 13 305 mill. kroner,

Detaljer

Konkurransetilsynets oppfølging av bilbransjen i lys av gruppefritaket Innlegg av direktør Lasse Ekeberg på ABLs jubileumsseminar 30.

Konkurransetilsynets oppfølging av bilbransjen i lys av gruppefritaket Innlegg av direktør Lasse Ekeberg på ABLs jubileumsseminar 30. Konkurransetilsynets oppfølging av bilbransjen i lys av gruppefritaket Innlegg av direktør Lasse Ekeberg på ABLs jubileumsseminar 30. januar 2004 Jeg takker for anledningen til å komme hit på jubileumsseminaret

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står

Detaljer

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Med appetitt for rettferdighet Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Innhold: Kort om NorgesGruppen Hvorfor har NorgesGruppen fokus på etisk handel? Arbeidsforhold i verdikjeden Fairtrade

Detaljer

V1999-51 22.07.99 Konkurranseloven 3-9 - Søknad om dispensasjon for franchisekjeden Elektrotema AS

V1999-51 22.07.99 Konkurranseloven 3-9 - Søknad om dispensasjon for franchisekjeden Elektrotema AS V1999-51 22.07.99 Konkurranseloven 3-9 - Søknad om dispensasjon for franchisekjeden Elektrotema AS Sammendrag: Partene i franchisekjeden Elektrotema ønsker å samarbeide om felles priser på kjedens varer.

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Konsolidert resultat 4. Kommentarer til resultatet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Markedet 8. Strategi 9. Fremtidsutsikter Innledning Repant ASA har fortsatt

Detaljer

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom? Fusjoner Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv, dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

Utviklingstrekk i byggevareindustrien. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg)

Utviklingstrekk i byggevareindustrien. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg) Utviklingstrekk i byggevareindustrien Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (www.bi.no/bygg) Bakgrunn (For)studie utført ved Senter for byggenæringen på BI på oppdrag fra Byggevareindustriens

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

V1999-85 10.12.99 Naturkjeden BA - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3

V1999-85 10.12.99 Naturkjeden BA - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 V1999-85 10.12.99 Naturkjeden BA - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Naturkjeden BA og Brandtzæg AS er 10. desember 1999 innvilget dispensasjon fra konkurranseloven, slik at disse

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

1. Preferanser. 2. Tillit

1. Preferanser. 2. Tillit - 1 - - 2 - Modellen vår er lagt opp etter en konsumentside-studie som tar mål av seg å måle komperative tilfredshetsforskjeller i e-handel og fysiske utsalg, i en søken etter å finne de variabler som

Detaljer

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring?

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? 22. januar 2015 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no 2010 2012 21. januar 2015 Side 2 www.inventura.no Utfordring nr

Detaljer

V1998-100 11.11.98 Rabatthuset Geir Gule AS - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1

V1998-100 11.11.98 Rabatthuset Geir Gule AS - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 V1998-100 11.11.98 Rabatthuset Geir Gule AS - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 Sammendrag: Rabatthuset Geir Gule AS (RGG) søker om dispensasjon fra konkurranselovens forbud mot prissamarbeid slik

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En stuert går i land 1,5 årsverk

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking

KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking KUNNSKAPSLEDELSE Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS UELAND EMPOWERMENT Myndiggjørelse, bemyndigelse, brukermakt Opprinnelig og oftest brukt i sosialpolitisk og sosialfaglig

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i reklamebestemmelsene Oslo 7.10.14 ANFO er positive til at forbudet mot alkoholreklame skal ligge fast og at endringer ikke skal innebære noen særlig

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by.

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by. Dato: 30. januar 2012 Byrådssak 34/12 Byrådet Videreføring av Bergen som Fairtradeby ESDR SARK-1252-201100319-107 Hva saken gjelder: Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Markedshåndbok Nesodden IF

Markedshåndbok Nesodden IF Markedshåndbok Nesodden IF Retningslinjer i denne håndbok ble første gang besluttet og bekjentgjort den 00.00.0000 og gjelder for alle grupper i Nesodden IF. Retningslinjene kan endres ved hovedstyrebeslutning.

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon.

PROSJEKT NORDLAND REVISJON - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: 75 10 11 60 Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/1986-2 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

V2000-90 24.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Lampehuset Belysningseksperten AS

V2000-90 24.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Lampehuset Belysningseksperten AS V2000-90 24.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Lampehuset Belysningseksperten AS Sammendrag: Lampehuset Belysningseksperten AS og dets kjede- og franchisemedlemmer er

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, 2012 ISBN: 978-82-7171-375-1 (pdf) SIRUS arbeider for tiden med et prosjekt

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Vedtatt av Namsos kommunestyre 29.5.2008 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort

Detaljer

V2000-91 21.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Japan Photo Holding AS og Japan Photo Fredrikstad

V2000-91 21.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Japan Photo Holding AS og Japan Photo Fredrikstad V2000-91 21.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Japan Photo Holding AS og Japan Photo Fredrikstad Sammendrag: Japan Photo Holding AS og Japan Photo Fredrikstad er gitt

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer