TEMA: Offentlighet i rettspleien side 24-26

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: Offentlighet i rettspleien side 24-26"

Transkript

1 A K T UA L I T E T S M A G A S I N F O R D O M S T O L E N E N R Portrett: Tor Langbach side TEMA: Offentlighet i rettspleien side 24-26

2 LEDER Direktørens spalte Innhold Erling Moe POLITISK LANGHALM Justisministeren antydet i Rett på sak nr. 4/05 at han vil foreslå reform av juryordningen. Både Rett på sak og dagspressen har senere antydet hva som kan være innholdet i en slik reform. Proposisjonen var ventet i vår, nå er den utsatt til høsten. Denne saken har utviklet seg til å bli politisk langhalm. Det er nå fire år siden utredningen Dømmes av likemenn? ble overlevert daværende justisminister Odd Einar Dørum. Dørum proklamerte umiddelbart at han ville frede juryordningen. Det gamle jurypartiet Venstre ville hegne om sin gamle fanesak. Den ventede proposisjonen har imidlertid uteblitt, stortingssesjon eller stortingssesjon. Det er heller ikke sikkert at nåværende statsråd Storberget fremmer saken i høst, han kan vente både til våren 2007 og våren Lekdommernes rolle i rettsvesenet er selvsagt politisk vanskelig. Gro Harlem Brundtlands regjering foreslo å erstatte juryen med stor meddomsrett i forbindelse STATISTIKK De ti tingrettene med flest behandlede sivile tvister 2005 Det totale antall sivile tvister (A-saker) i 2005 var mot for Oslo byskriverog skifterett behandlet 339 sivile tvister og er dermed den 9. største førsteinstansdomstolen på området med innføringen av toinstans-reformen for over ti år siden. Den gang sa flertallet i Stortinget nei, selv om juryens rolle ble redusert til de mest alvorlige sakene. En ytterligere reduksjon av juryens rolle, slik det antydes at departementet nå arbeider med, vil selvsagt bety at juryordningen er nærmere en total avvikling. Det er en slik avvikling noen av landets fremste domstolledere anbefaler i dette nummer av Rett på sak. Departementets forslag blir betraktet som et skritt på veien, kanskje det som i dag vurderes som politisk mulig. Det er også bevegelse på Stortinget. Fremskrittspartiet har vært juryvennlig, men partiets justispolitiske talsmann har snudd. Høyre har programfestet en gjennomgang av juryordningen. Storberget kan derfor kanskje få bred politisk støtte for en reform. Spørreundersøkelsen i Rett på sak viser at han vil få solid støtte i domstolene. Dømmes av likemenn? viser at virkeligheten ikke stemmer med kartet. Det er ikke likemenn som sitter i tiltaleboksen og på juryplassene. En mer representativ sammensetning av juryene er derfor uansett viktig å få til. Fagdommerne vil beholde det sterke lekmannsinnslaget i norske domstoler. Også ved meddomsrett er lekfolket i flertall. Det stilles imidlertid i økende grad spørsmål ved at man i de mest alvorlige saker ikke skal få begrunnelse for den dom som blir avsagt. Eller at de vurderinger som er blitt gjort skal være hemmelige. I et samfunn med stadig økende krav til åpenhet og begrunnelse for beslutninger er dette et tankekors Stavanger Drammen Nedre Follo Romerike Oslo Bergen Asker Trondheim og Bærum Kristiansand Nord- Troms 3. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladministrasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifterettene og Domstoladministrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Gi faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e-post: Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud Layout: Bennett markedsrådgivning og kommunikasjon Trykk: Grytting Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Tor Langbach portrettert av Anja Elmine Basma Knut Sæther NEGATIVE SIGNALER Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) gir negative signaler til domstolene. Det skapes ny usikkerhet om strukturendringene, og det gis ingen midler til ny tvistelov. Dette er det grunn til å bli urolig over. Mye tyder på at domstolene nå er på defensiven i budsjettkampen. Det ser ut til at den politiske og mediemessige oppmerksomheten om politiet og fengslene fører til at de også kommer bedre ut i budsjettene. Dermed blir ikke uttrykket om å se helheten i straffe-sakskjeden gjennomført i praksis. Det vil imidlertid ikke bli en bedre samhandling i straffe-sakskjeden uten at domstolene kan ta unna både restanser og økende sakstilfang. Strukturendringer Domstoladministrasjonen har som en av sine oppgaver å gjennomføre Stortingets vedtak om domstolsstruktur. Dette er vi i gang med, og vi har lagt en plan for sammenslåinger som skal være gjennomført i Mange endringer i domstolsstruktur krever nye lokaler eller ombygninger. Dette har vi gitt Justisdepartementet en grundig innføring i. Nå er det spesielt det nye bygget til Gulating og nye tinghus i Haugesund og Gjøvik som det haster med. I RNB er Gulating borte. Derimot får DA fullmakt til å inngå avtaler om kontrakter for Haugaland og Gjøvik. Det heter også i RNB at disse tinghusene skal finansieres innenfor Justisdepartementets ramme. Dette betyr i klartekst at det ikke er gitt friske midler til disse tinghusene i budsjettet, i verste fall kan deler av dette bli veltet over på domstolsbudsjettet. DA har ikke mulighet til å finansiere deler av disse prosjektene innenfor rammen. I Haugesund og Gjøvik var det lettelse over RNB, man ser nå konturene av nye tinghus. DA må likevel ha garanti om friske midler før vi slipper jubelen løs. Sannsynligvis må vi vente til statsbudsjettet i oktober før vi får svaret. Tvisteloven DA har også gitt flere innspill til departementet om hvilke midler som må til for å kunne forberede innføringen av ny tvistelov. Ikraftsettingsproposisjonen, som kom samme dag som RNB, fulgte vårt råd om 1. januar 2008 som startdato. Det var imidlertid ingen midler i RNB til å forberede domstolene på den nye loven. Endringer i Lovisa og kompetanseoppbygging er de to viktigste enkelttiltakene i forberedelsen av den nye loven. Nå blir dette arbeidet forsinket. Om det betyr at 1. januar 2008 da vil være et for tidlig tidspunkt for at tvisteloven skal settes i verk, vil DA komme tilbake til. Spiral Domstolene er nå kommet i en negativ budsjettspiral. Statsbudsjettet for 2006 representerte en innstramming, og RNB følger opp denne tendensen. Dette står i motstrid til både politikernes og befolkningens forventninger om at vi skal ha effektive domstoler som holder saksbehandlingstiden nede. Kort saksbehandlingstid krever investering både i lokaler og personer i domstolene. Ekstrasatsingen for 2005 ga DA muligheten til å prioritere restanse-nedarbeiding hos domstoler som har hatt store restanser. Dette arbeidet må nå ikke stoppe opp. Statsbudsjettet for 2007 vil vise om våre politiske myndigheter velger å satse på domstolene. Leder 2 Direktørens spalte 3 Visjon for domstolene 4 Ny tvistelov 6 Trusler mot dommere 7 Juryordningen 8 NOKAS-saken 11 Fornærmedeutvalget 12 Nytt om navn 13 Få søkere til jordskifteembeter 15 Fristsaker 15 Startkurs for dommere 16 Utsyn: Eventyrlyst og bistandstrang 18 Portrettet: Tor Langbach 20 Jordskiftestatistikk Tema: Offentlighet i rettspleien 24 Sakkyndige i barnevernssaker 27 Jordskifteretten for de store saker 28 Kronikk 30 Kunst på arbeidsplassen 31 Videokonferanse i domstolene 31 Lederopplæring 32 Ordet fritt: Et paradigmeskifte 34 Skiftelov 35 Med lov skal landet 36 Familierett i muslimsk land 38 Nytt fra Tilsynsutvalget 40 Byskriverembetet avvikles 41 Rett på: Kari Breirem 42 Anbefalingen 43 Sorenskriveren 43 Til ettertanke

3 VISJONSPROSJEKTET NÅ LEGGES GRUNNLAGET FOR Domstolenes visjon OMDØMMEUNDERSØKELSEN: Stor tillit til domstolene Domstolenes visjonsarbeid er i gang. En omdømmeundersøkelse er gjennomført for å kartlegge domstolenes omdømme blant ansatte og brukere. Lokale prosesser gjennomføres i de fleste domstoler. Til sammen gir de et grunnlag for diskusjon på regionale samlinger som involverer samtlige domstoler og jordskifterettene. Av Iwar Arnstad Visjonsprosjektet ønsker med undersøkelsen å identifisere områder der domstolene kan bli bedre og finne ut hvilke årsaker det er til et godt eller dårlig omdømme. I tillegg er de opptatt av å avdekke om det er forskjeller mellom hvordan domstolens ansatte og andre oppfatter domstolene. Lokale prosesser Parallelt med brukerundersøkelsen er det gjennomført lokale prosesser i domstolene. I månedsskiftet mai / juni var det 55 domstoler og jordskifteretter som hadde rapportert at de hadde gjennomført slike prosesser. Alle jordskifteretter har vært i gjennom prosessen, mens responsen i de alminnelige domstolene har vært mer variert. På grunn av at de regionale samlingene ble noe utsatt har Visjonsprosjektet forlenget tidsfasen for de lokale prosessene. De kan nå gjennomføres helt opp til de regionale samlingene. Kan vi klare å gjennomføre domstolenes visjonsprosess når vi står foran en omfattende og kompleks prosess med sammenslåingen av Bergen tingrett og Bergen byfogd? Det var spørsmålet for begge domstolene. Svaret ble å bruke arbeidet med visjon og verdigrunnlag som et ledd i organisasjonsutviklingsprosessen for den nye Bergen tingrett. Det forteller Radina Trengereid, direktør i Bergen tingrett. Med bakgrunn i sammenslåingen av Bergen tingrett og Bergen byfogd ble det Nils Erik Lie Ikke alle har vært enige i at det er lurt å bruke tid på visjoner og verdier. Derfor har entusiasmen vært blandet. Det er ikke alle som ser poenget med å utvikle en visjon, overordnede mål og verdier. Men når vi har dette på plass er det lettere å ta de riktige valgene og prioriteringene. Det kan påvirke alt fra hvordan vi møter besøkende, til økonomiske prioriteringer, og hvilke høringer som vi skal bruke tid på. Det er summen av alt vi gjør som skal føre oss nærmere en visjon. Vi må komme fram til på hvilke områder vi bør utvikles, og samtidig ta vare på det beste i dagens domstoler. Det sier førstelagmann Nils Erik Lie som leder prosjektet. Ikke bare synsing Når vi skal gjøre denne jobben er det viktig at vi tør å spørre brukerne om hvordan de opplever domstolene. Det gir et grunnlag for at vi ikke bare synser om hva andre mener om domstolene. Samtidig vil det gi verdifulle innspill til hva folk, i og utenfor, domstolene mener er de viktigste oppgavene. Dette gjelder både domstolenes rolle som samfunnsinstitusjon, deres virksomhet som konfliktløser og deres betydning som arbeidsplass for hver og en av oss. Til sammen gir de et godt grunnlag for en diskusjon om hvordan domstolene skal utvikles, sier Lie. ansett som naturlig å ha et nært samarbeid mellom begge embetene i visjonsprosessen. Det ble derfor etablert en felles intern prosjektgruppe som skulle ha ansvaret for å initiere, organisere og koordinere de interne prosessene i visjonsprosjektet. Gruppen består av representanter fra ledelsen, de tillitsvalgte, dommerne og saksbehandlerne. Den nye ledergruppen, avdelingskonsulentene og de tillitsvalgte har nå hatt en ledersamling. Prosessen forsatte deretter med en felles samling for alle medarbeidere den 2. juni. Dette har nå resultert i konkrete Undersøkelsen viser at domstolenes omdømme samlet sett er bra, spesielt på de områder som oppleves som mest viktige. Men, den viser også at vi har et stykke å gå på noen områder som når det gjelder åpenhet og formidling. Resultatene vil brukes på de åtte regionale samlingene som skal gjennomføres høsten og vinteren 2006/2007. Der skal alle domstoler være representert med leder og flere medarbeidere. Svarene prosjektet får inn fra lokale prosesser vil også være en del av underlaget. Alle skal være med Det er ikke vi i Visjonsprosjektet som skal utarbeide en felles visjon, verdigrunnlag og overordnede målsettinger for domstolene. Dette er noe alle i domstolene skal være med på. Derfor er det viktig med en prosess som involverer alle medarbeidere i domstolene, herunder jordskifterettene. Forankringen av arbeidet i domstolene og hos den enkelte medarbeider er helt avgjørende for at resultatet skal bli bra. Nils Erik Lie forteller at Visjonsprosjektet har hentet inspirasjon til sitt arbeid fra Danmark og Sverige. Der har lignende prosjekt vært gjennomført med positive erfaringer. Våre danske kolleger forteller at prosjektet også der i starten ble møtt med skepsis hos noen, men at skepsisen forsvant etter hvert som prosjektet utviklet seg. I Danmark endte prosessen med et visjons- og måldokument som nå danner grunnlaget for alle virksomhetsplaner både for Domstolsstyrelsen og hver enkelt domstol. UTVIKLING AV VISJON FOR NYE BERGEN TINGRETT innspill om visjonen og verdigrunnlaget til Bergen tingrett. Vår ambisjon er å få utarbeidet en konkret handlingsplan for hvordan organisasjonen vil kunne innfri forpliktelsene og forventningene signalisert i visjonen, sier Trengereid. Dette er en spennende prosess for oss alle som skal arbeide i den nye domstolen. Jeg tror at prosessen med visjon og verdigrunnlag kan bidra til å skape en god lagånd, enhetsfølelse og yrkesstolthet, sier Radina Trengereid. 91 prosent av de spurte i en omdømmeundersøkelse for domstolene mener at man kan ha tillit til domstolene. Domstolenes samlede omdømme er også svært høyt: 92 prosent mener at domstolene har et godt omdømme. Dette er imponerende gode tall, og vitner om domstolenes uavhengighet og integritet, sier Knut Sæther, direktør i Domstoladministrasjonen. Av Erling Moe Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Domstoladministrasjonen blant domstolenes viktigste interessentgrupper og egne ansatte. Interessentgruppene omfatter parter, vitner, brukere av tinglysing, journalister, publikum, sakkyndige, advokater og påtalemyndigheten. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge domstolenes omdømme i de aktuelle interessentgruppene, gi domstolene et godt grunnlag for å identifisere forbedringsområder og årsaker til et godt eller eventuelt dårlig omdømme. I alt har 2512 personer svart på undersøkelsen. Troverdighet Undersøkelsen viser også hvordan de ulike interessentgruppene vurderer domstolene R edelige / troverdig e Like beh. u avh. avøk. og sos. status Sikrer rettf./ riktigedommer L ikebeh. uavh. av etnisitet Kj. av høyetik k og moral Skaper tillit tilvårt samf. sys t. Utmåler straffer i samsv. medlovgv i Er upartiske ern es syn Utmåler straffer i sam sv. medfolks rettsølel f se Het l Ikke Er åpne/lgj.o ti f r folk etter ulike omdømmeforhold. Når det gjelder redelighet og troverdighet scorer domstolene høyt. Domstolene scorer lavt på åpenhet/tilgjengelighet for folk flest, mens de ligger svært lavt når det gjelder å utmåle straffer som er i samsvar med folks rettsfølelse. Saksbehandling Domstolene kommer også godt ut av utøvelsen av forsvarlig og kvalitativt god saksbehandling. Derimot scorer domstolene lavt på effektiv saksbehandling. Når det gjelder informasjon om hva som er domstolenes oppgaver får domstolene lav score, men domstolene framstår troverdig i media. Domstolene får også lav score på spørsmålet om dyktig ledelse. Interessant Undersøkelsen er interessant, og gir gode holdepunkter for viktige utviklingsområder for domstolene, sier direktør Knut Sæther. Han viser også til at rettssikkerhet er ordet som hyppigst blir brukt når deltakerne i undersøkelsen ble bedt om å beskrive domstolene med ett ord. Dette uttrykker en kjerneverdi for domstolene, og det er svært positivt at dette knyttes til domstolene blant brukere og ansatte, sier Sæther. HVA MENER DU ER VIKTIG? Det kan være mange forhold som virker inn på din oppfatning av domstolene. Nedenfor har vi listet opp noen påstander, og vil gjerne vite hvor viktige du mener disse er for hvordan domstolene blir oppfattet avgjøre nde betydnin g Svært viktig Ganskeviktig særligvikig t Het uten betydnin g Vetkkeu i / besvart 4, , ,73 4, ,66 4,53 4,43 4,08 3,93 Kj. av høyetik k og moral Lke i beh. uavh. av øk. og sos. status Like beh. uavh. av etnisitet Sikrer rettf./ riki tgedommer Skaper tillit tilvårt samf. sys t. Utmåler straffer i samsv. medlovgv i 3,82 Utmåler straffer i sam sv. medfolks rettsølel f se 1 16 Ordene som brukes i denne undersøkelsen viser at domstolene i første rekke kjennetegnes av rettssikkerhet, rettferdighet og pålitelighet. Andre ord som brukes er bra, troverdig, solid, uavhengig, tillitsskapende og konfliktløsende. Kjennskap Det er en stor andel av domstolenes interessenter som har svært eller ganske god kjennskap til de ulike rettsinstansene og domstolenes oppgaver. Meddommerne er den gruppen som oppgir å kjenne domstolenes oppgaver og de ulike rettsinstansene dårligst. Det er en marginal forskjell mellom de ulike rettsinstansene når det gjelder score på tillit, omdømme og vurdering av ulike omdømmeverdier. De tre rettsinstansene i de alminnelige domstolene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene har deltatt i undersøkelsen både når det gjelder interessentgrupper og ansatte. Undersøkelsen viser også at det er aktorer, journalister og sakkyndige som gir domstolene høyest karakter på omdømme, mens alle type parter gir lavest score til domstolene og jordskifterettene. HVOR DYKTIG MENER DU DOMSTOLENE ER PÅ DISSE SAMME OMRÅDENE? Hvorgodt stemmer disse påstandene med hvordan du ser på domstolene? R edelige / troverdige Er upartiske ern es syn Er åpne/lgj.o ti f r folk Usedvanlig godt Meget godt Snit t beregnet fra 1 5, vet ikke ogubesvatutelatt r Gdt o Nokså godt Dårlig Vetkkeu i / besvart Snitt ,96 3,77 3,72 3,64 3,64 3,59 3,55 3,38 3,10 2,79 4 5

4 Ny tvistelov fra 1. januar 2008 TINGRETTSDOMMER ELLEN MARTENS: Ble truet på livet Justisdepartementet (JD) går inn for å utsette ikrafttredelsen av tvisteloven fra 1. juli 2007 til 1. januar Dette går fram av Ot.prp. nr. 74 ( ) Om lov om endringer i tvisteloven. Av Tage Borøchstein Proposisjonen ble fremlagt 12. mai Den behandler både de faktiske forutsetningene for innføring av tvisteloven og endringer i tvisteloven og andre lover. Disse to tema har vært ute på separate høringer, den førstnevnte ble omhandlet i Rett på sak 1/2006. JD slutter seg til DAs forslag om ikrafttreselsestidspunkt Utsettelsen av tvisteloven er i samsvar med Domstoladministrasjonens (DA) høringsuttalelse. Vesentlig i DAs argumentasjon var at det skulle bli nok tid til å gjennomføre nødvendige endringer i LOVISA. Departementet er også enig med DAs uttalelse i at ledelsesinformasjon i saksbehandlingssystemet LOVISA må prioriteres like høyt som tilpassing av saksflyt og maler, dette var ikke tilfelle i JDs opprinnelige høringsbrev. For øvrig fastholder departementet stort sett sine synspunkter i høringen. I høringsbrevet ble det skissert måltall med tanke på konsekvensanalyser etter ikraftsetting av tvisteloven. Odelstingsproposisjonen følger opp dette og presiserer usikkerheten knyttet til anslagene. Det presiseres også at disse tallene ikke er ment å danne grunnlag for domstolenes budsjett. Uavklarte økonomiske rammer Departementet skriver videre at det løpende budsjettarbeidet må ta stilling til domstolenes behov for økte økonomiske rammer for gjennomføring av iverksettingstiltak. Da det ikke ble satt av midler til dette i revidert nasjonalbudsjett, er de økonomiske rammene fortsatt uavklart. Endringer i tvisteloven Odelstingsproposisjonen inneholder videre forslag til endringer i andre lover som følge av tvisteloven, og enkelte endringer i tvisteloven. Når det gjelder endringer i tvisteloven har departementet vist til at dette i utgangs KVINNELIGE RETTSBETJENTER I forrige nummer av Rett på sak omtalte vi en gruppe i domstolene som ellers får lite oppmerksomhet; rettsbetjentene. Der sto at Rett på sak ikke kjente til at det var noen kvinner i rollen. Men, det finnes. I Agder lagmannsrett har de to stykker. Oline Dalen hadde sitt yrkesaktive liv i kommunal administrasjon og i ligningsmyndigheten. Når hun gikk av med AFP følte hun at hun fortsatt hadde overskudd og energi og søkte på en utlyst stilling som rettsbetjent. Stortingets justiskomité behandler ikrafttredelsesproposisjonen til ny tvistelov til høsten. Medlemmer i komiteen fra venstre: Anne Marit Bjørnflaten (Ap, leder), Solveig Horne (FrP), Hilde Magnussen Lydvo (Ap) og Elisabeth Aspaker (Høyre). Jeg har bestandig vært litt fascinert av domstolene og trives godt i rollen som rettsbetjent. Det viktigste er å være nøyaktig slik at det blir en god flyt i rettssakene. Men det er også viktig å få kontakt med de som skal inn i rettssalen. En prat og en kopp kaffe kan gjøre dem litt roligere i en vanskelig situasjon. Agder lagmannsrett har meget gode erfaringer med de kvinnelige rettsbetjentene. De mener at de opptrer på en rolig, verdig og vennlig måte, som hjelper både parter, aktører og dommere. punktet må vurderes når loven skal evalueres etter tre år. Blant annet foreslås det allikevel alt nå en endring som modifiserer tidsfristen i småkravsprosessen. Et av forslagene i høringsbrevet gjaldt overprøving av lagmannsrettens nektelse av å fremme en anke. Etter høringen kom departementet til at det av hensynet til konsekvensene for Høyesterett ikke var ønskelig å fremme et slikt lovforslag. Stortinget opplyser at meldingen ikke vil kunne behandles før til høsten. Den beste måten å få kontakt på er å være seg selv. Jeg er alminnelig overfor de som sliter og da blir du oftest møtt med en god tone tilbake, sier Oline Dalen. Hun har hatt tjeneste under flere kjente rettsmøter som har behandlet Baneheiasaken, sykehusdrapet og Stoa-saken. Når jeg går ut av rettssalen legger jeg sakene bak meg. Men i noen av disse sakene, når det har vært barn involvert, er det vanskelig å ikke tenke på det som har skjedd, sier hun. Nylig måtte tingrettsdommer Ellen Martens, Oslo tingrett, vitne for annen gang i saken mot mannen som truet henne på livet. Gulating lagmannsrett dømte ham til fengsel i 120 dager. Av Irene Ramm I mars 2004 fikk Ellen Martens et brev i postkassen hjemme, der det blant annet sto: Helvete vil nå bryte løs, og du vil ønske deg helt andre steder enn å bo i Norge. Hva det vil si at helvete bryter løs, vil du merke om kort tid. Når du lager helvete for andre, skal du stilles til ansvar... Brevet var anonymt. Jeg ble selvsagt veldig redd, ikke minst fordi jeg ikke visste hvem avsender var, eller hva jeg skulle stilles til ansvar for. Redselen smittet også over på barna. Senere viste det seg at en dommerfullmektig hadde mottatt et likelydende brev. Ved å sammenholde opplysninger, ble det klart hvem brevskriveren måtte være. Bak truslene sto en 35-åring som året før hadde anlagt et sivilt søksmål mot Handelsbanken for Oslo tingrett. Dommerfullmektigen besluttet å overføre saken til Bergen tingrett, og det var dette som utløste mannens voldsomme harme. Da dommerfullmektigen ble sykmeldt, tok mannen kontakt med hennes avdelingsleder, Ellen Martens. Belastning Forholdet ble politianmeldt, og på mannens PC fant man brevene igjen. I fjor høst kom saken opp i Bergen tingrett, som ga mannen en betinget dom. Han anket, og nylig måtte Ellen Martens vitne igjen, denne gangen for en jury i Gulating lagmannsrett. Siden jeg gjerne ville legge saken bak meg, var det en prøvelse å skulle hente fram alle detaljene igjen. Det var også veldig vanskelig å huske hva som faktisk hadde skjedd. I tillegg var det ubehagelig å skulle gjenoppleve redslene fra den gang, forteller hun. Til tross for disse belastningene, er hun ikke i tvil om at det var riktig å gå til politianmeldelse. Aktører i rettspleien bør nok tåle en god del spontane mishagsytringer fra personer i Ellen Martens pressede situasjoner. Men planlagte og anonyme draptrusler er noe helt annet; det bør vi ikke finne oss i. Og det kom heldigvis lagmannsretten til også. Ankesaken slo ikke ut til mannens fordel. I lagmannsretten fikk han 120 dager ubetinget, riktignok som fellesstraff i forhold til en tidligere avsagt betinget dom. God hjelp Det er ikke første gang Ellen Martens opplever trusler i jobben som dommer. Allerede tidlig på 90-tallet skjedde noe liknende i forbindelse med en barnefordelingssak i Asker og Bærum tingrett. For ca. fem år siden gikk hun gjennom en vanskelig tid da medlemmer av et beryktet gjengmiljø i Oslo forfulgte og truet henne på flere måter. Man skulle kanskje tro at det blir litt lettere å takle for hver gang, men for meg har det snarere vært omvendt. Tidvis har jeg også tenkt at det måtte være noe galt med meg, siden jeg ble oftere utsatt for dette enn andre kolleger. Tingretten formidlet kontakt til en psykolog som er ekspert på reaksjonsmønstre etter trusler, ran og liknende. Etter å ha gått til ham en periode, har jeg forstått at dette er helt vanlige reaksjoner. Jeg vet nå at jeg rett og slett har vært uheldig, fastslår hun. Martens er glad for den hjelpen hun fikk, både fra tingrettens ledelse og fra psykologen. Det er godt å vite at det finnes profesjonell hjelp i slike situasjoner. Dette er en yrkesrisiko for alle som jobber i rettsvesenet, og ikke et privat anliggende. Derfor er det for eksempel viktig at det er tingretten, og ikke den enkelte, som går til anmeldelse, understreker hun. DOMSTOL.NO I FORBEDRET UTGAVE Fra er en ny versjon av domstol.no på plass. Brukerne vil i hovedsak merke at tregheten fra det gamle nettstedet er borte, samtidig som vi har fått ny design og bredere innhold. Det sier avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen. Moe forklarer at nettstedet har som mål å gi en helhetlig oversikt for domstolenes publikum. Innholdet skal være til nytte alle som berøres av domstolenes virke. Det gjelder for eksempel advokater, journalister, skoleklasser samt personer som er involvert i en rettssak eller skal ha utført et ærend i domstolene. Vi har også opprettet nettstedet Her finnes det mye informasjon om DAs virksomhet og denne siden retter seg derfor mer mot domstolene og myndigheter innen justissektoren, sier Moe. På begge nettstedene finnes dessuten informasjon om både Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere, som DA er sekretariat for. 6 7

5 J U R Y O R D N I N G E N U N D E R D E B A T T DOMSTOLENE OM JURYORDNINGEN: Bør avvikles Domstollederne i lagmannsrettene og de største tingrettene avsier dom over juryordningen: Den er gått ut på dato og bør avvikles. At juryen ikke begrunner sine svar er hovedårsaken til at domstollederne har denne holdningen. Justisminister Knut Storbergets utspill om en innstramming av juryordningen vurderes derfor som et skritt i riktig retning. Domstolene gir derfor nå et klart råd til politiske myndigheter. Av Erling Moe Justisministeren antydet i Rett på sak nr. 4/05 at påstått eller idømt straff i første instans skal være grunnlaget for jurybehandling, i stedet for strafferamme som i dag. Grensen kan, slik det står i Rett på sak nr. 1/06, settes til for eksempel tre eller fire år. Arild O. Eidesen Sverre Martens Domstoladministrasjonen har beregnet at en slik innskjerping av juryordningen kan bety at antall jurysaker blir halvert. Dette vil også innebære betydelige økonomiske innsparinger. Politisk flertall Dette forslaget kan være en av mulige reformer som blir foreslått i proposisjonen om lekdommernes plass i rettssystemet. Utgangspunktet for denne proposisjonen er NOU en Dømmes av likemenn? fra Proposisjonen med mulige endringer av blant annet juryordningen har latt vente på seg. I løpet av Odd Einar Dørums fire siste år i statsrådstolen ble ikke arbeidet med denne proposisjonen prioritert. Den var nå ventet i løpet av våren 2006, men Justisdepartementet opplyser at den først kan ventes til høsten. Forslaget har allerede vakt debatt. Jan Arild Ellingsen (Frp), nestleder i justiskomiteen, Nils Erik Lie sier til Rett på sak at han støtter forslaget om redusert bruk av jury, men tar forbehold om partigruppens behandling av saken. Høyres justispolitiske talsperson, Elisabeth Aspaker, sier dette i en kommentar: Høyre har i sitt stortingsvalgprogram for inneværende periode programfestet at vi vil bevare legmannsprinsippet, men gjennomgå juryordningen med hensyn til sammensetning av juryen og begrunnelse for juryens kjennelse. Jeg synes ikke det er naturlig å kommentere enkeltforslag før regjeringen kommer med sitt endelige lovforslag og forslagene kan vurderes i sammenheng. Kommentarene fra Fremskrittspartiet og Høyre utelukker ikke at regjeringen kan få bred støtte i Stortinget for en reform av juryordningen. Sentrumspartiene er tradisjonelt juryvennlige partier, noe som har røtter tilbake til Venstres innføring av ordningen i Helge Bjørnestad Anne Austbø Rett på sak stilte følgende spørsmål til førstelagmennene og sorenskriverne i de største tingrettene: Er du enig i justisministerens utspill til endring av juryordningen? Paradoks Førstelagmann Arild O. Eidesen, Hålogaland lagmannsrett Vel og bra. Men det grunnleggende paradokset vil bestå: I de alvorligste straffesakene gis fortsatt ingen begrunnelse for bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ved annen gangs behandling. Rettssikkerhetsproblemer Sorenskriver Sverre Martens, Nord-Troms tingrett Tiltalte vil ofte stå lavt på rangstigen, mens juryens medlemmer befinner seg blant samfunnets støtter. Overskriften "Dømmes av likemenn" er derfor i det hele tatt ikke treffende. Slik jeg ser det er det ikke tvilsomt at juryen i stor utstrekning dømmer på grunnlag av hvem de liker og ikke liker. Jeg mener at juryordningen, i tillegg til å være en særdeles kostbar og tidkrevende prosess, er beheftet med store rettssikkerhetsproblemer. At juryen av og til frifinner på tvilsomt grunnlag er til å leve med. Men at den dømmer på tvilsomt og ikke etterprøvbart grunnlag er ikke tilsvarende greit. Mitt syn er at ordningen bør oppheves. Rune Fjeld Riktig skritt Førstelagmann Nils Erik Lie, Borgarting lagmannsrett Mitt overordnede syn har i mange år vært at juryordningen bør erstattes med en ordning med stor meddomsrett, hvor fagdommerne sammen med et flertall av meddommere tar standpunkt både til skyld- og straffespørsmål. Rettssikkerheten er best ivaretatt med en slik ordning. Frykten for at fagdommerne da vil overkjøre meddommerne er ubegrunnet. I påvente av en endelig avskaffelse av juryen er den reformen som foreslås nå, utvilsomt et langt skritt i riktig retning. Egentlig vondt verre Sorenskriver Helge Bjørnestad, Stavanger tingrett Juryordningen bør erstattes med stor meddomsrett. Forslaget som nå er lansert er derfor et skritt i riktig retning. Men man skal være oppmerksom på at den foreslåtte mellomløsning/overgangsordning egentlig gjør vondt verre. Tenk situasjonen når du frifinnes i Tingretten med en utførlig begrunnelse for hvorfor bevisene ikke holdt. Så anker påtalemyndigheten og av juryen blir du så dømt bare med et " Ja, med mer enn seks stemmer". Om man nå også skal reservere juryordningen for bare de mest alvorlige sakene, gjør det bare vondt verre. Jo mer alvorlig saken er, jo verre må det være å bli dømt uten annen begrunnelse enn et "Ja". Asbjørn Nes Hansen Skrittet bør tas helt ut Sorenskriver Anne Austbø, Asker og Bærum tingrett Geir Engebretsen Jeg vil understreke at lekdommerne er og bør være i flertall også i ordninger uten jury. Ordningen i tingrettene med en fagdommer og to lekdommere gir mulighet for dialog og samarbeid i alle spørsmål og gir mulighet for å ivareta både jussen og lekmannsskjønnet på en god måte. Dagens ordning er svært utilfredsstillende også sett fra en tingrettsdommers ståsted: Etter en grundig dom i tingretten kan denne endres av juryen uten begrunnelse slik at vi ikke vet hva de har lagt vekt på. Stor meddomsrett med tre fagdommere og fire lekdommere er derfor å foretrekke også i lagmannsretten. Forslaget som nå er brakt inn i debatten er et skritt i riktig retning, men skrittet bør tas helt ut. Uholdbart uten begrunnelse Førstelagmann Rune Fjeld, Gulating lagmannsrett Fra min erfaring med lagrettesaker har jeg av flere grunner kommet til at juryordningen bør erstattes med en ordning med stor meddomsrett. Hovedbegrunnelsen for meg er todelt: Det er uholdbart at det ikke gis begrunnelse for dommene, både når det avsies frifinnende dommer og fellende dommer. I første tilfelle er det f.eks i voldtektssaker uholdbart for fornærmede å ikke vite hvorfor lagretten har frifunnet, særlig i de tilfeller hvor tingretten har domfelt. Og tilsvarende vil det være for tiltalte når det avsies fellende dommer, særlig i de tilfeller hvor tingretten har frifunnet etter en grundig begrunnelse. 8 9

6 J U R Y O R D N I N G E N U N D E R D E B A T T NOKAS-SAKEN KOSTER 220 millioner Olaf Jakhelln For det annet er det i dag ikke sammenheng i prosessystemet, hva angår de straffer som blir utmålte i lagrettesaker og i meddomsrettssaker. Strafferammene som styrende for valg av prosessmåte, er uhensiktsmessig. I forhold til det siste, er endringsforslagene positive. Dersom endringene bli gjennomført, vil det uholdbare ved lagretteordningen bli enda mer spisset: kun i de alvorligste sakene blir det ikke gitt begrunnelse. Juryordninga kviler på symbolverdiar Førstelagmann Asbjørn Nes Hansen, Agder lagmannsrett Mitt syn er kort og godt at juryordninga heilt bør avskaffast, og avløysast av ein meddomsrett der lekdomarane er i fleirtal som i andre bevisankesaker for lagmannsretten. Omsynet til rettstryggleiken talar med tyngd for at avgjerda av skuldspørsmålet i ei straffesak skal grunngjevast. Eit samarbeid mellom lekdomarar og fagdomarar på alle steg av prosessen gjev den beste garantien for rette avgjerder. Toinstansreforma som har plassert juryen i ankeinstansen har forsterka innvendingane mot ordninga. Argumenta for juryordninga kviler på symbolverdiar i tilknyting til demokratiseringa av det norske samfunnet på 1800-talet, og ikkje på ei vurdering ut frå samfunnstilhøva i dag. Alle avgrensingar av juryordninga vil vere eit steg i rett lei. Svekker tilliten Sorenskriver Geir Engebretsen, Oslo tingrett Laila Ingebrigtsen Bernt Bahr Jeg mener motforestillingene mot dagens juryordning er så tungtveiende at den bør oppheves. I dag får man en utførlig begrunnelse for domsresultatet i tingretten, mens man i ankeomgangen får avgjort skyldspørsmålet med et ja eller nei fra juryen, uten noen form for begrunnelse. Dette bidrar etter min vurdering til å svekke tilliten til domstolene i dagens samfunn. Med lekdommere i flertall i en stor meddomsrett, vil muligheten for dialog og diskusjon være god. Jeg er ikke tvil om at lekmannspåvirkningen i straffesaksbehandlingen kan ivaretas på denne måten også i lagmannsretten, slik det har blitt gjort i svært mange år i tingrettene. Ikke betryggende Kst. førstelagmann Olaf Jakhelln, Frostating lagmannsrett Juryordningen er ikke betryggende. I sin tid valgte lovgiver å flytte saker med spørsmål om uaktsomt bildrap fra lagmannsrett til byog herredsrett fordi det i lang tid hadde vist seg nesten umulig å få en jury med på fellelse i slike saker. I våre dager er det også svært utilfredsstillende at straffeskylden avgjøres uten begrunnelse i alvorlige saker. Det aktuelle spørsmål er om jurysakene skal begrenses slik at ordningen forbeholdes saker med straffepåstand og/eller tingrettsdom på tre-fire års fengsel. Jeg er enig i forslaget. Grensen bør settes ved fire år. Det store, vanskelig håndterbare og meget kostbare juryapparatet blir da reservert for saker med et så stort alvor at omkostningenes størrelse tross alt kan tillegges mindre vekt. Meddomsrett er bedre Sorenskriver Laila Ingebrigtsen, Drammen tingrett Øyvind Smukkestad Stor meddomsrett er bedre enn dagens juryordning. Dagens ordning er utilfredsstillende for alle parter i og med at man ikke kjenner begrunnelsen for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Jeg tror heller ikke at lekdommerne vil bli overkjørt i en stor meddomsrett, hvor lekdommerne er i flertall. Erfaringen fra tingretten viser at de aller fleste gir klart uttrykk for sine meninger og er aktive i diskusjonen, selv om de ofte ber om en forklaring på jussen. Forslaget er et skritt i riktig retning, men man burde ikke stoppe der. Juryordningen er kostbar, tidkrevende og lite betryggende, det er ingen grunn til å opprettholde den. Politisk omvei Sorenskriver Bernt Bahr, Nedre Romerike tingrett De beste grunner taler for å avvikle juryordningen. Jeg synes kanskje det nevnte forslaget til endring er en noe pussig vei å gå, i stedet for full avskaffelse, men den representerer kanskje en politisk nødvendig omvei? Historisk anomali Sorenskriver Øyvind Smukkestad, Trondheim tingrett Jeg synes for så vidt at det er veldig vanskelig å svare kort på dette spørsmålet. Mitt svar er derfor tja. Under enhver omstendighet er det slik at en eventuell juryavgjørelse burde finne sted i førsteinstansdomstolene. Vår ordning er en historisk anomali. Det danske rettspleierådet kom til tilsvarende konklusjon for noen år siden, og det er nå fremmet forslag til det danske Folketinget om å gjennomføre dette som en del av den store rettsreformen i Danmark. Dagbladet ga også uttrykk for dette på lederplass for et par år siden. Nokas-saken er Norges mest medieomtalte rettssak. Det er også samlet sett den mest kostbare saken i norsk rettshistorie. Etterforskning og iretteføring koster minst 220 millioner kroner i ekstraordinære bevilgninger. I tillegg kommer det som er brukt til saken innenfor ordinære budsjetter. Advokatsalærer er heller ikke inne i dette beløpet. Av Erling Moe Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 19,8 mill. kroner til domstolene til avvikling av denne saken i Nesten hele dette beløpet går til leie og drift av rettsbygningen på Forus. Dette betyr at det til sammen er bevilget 20 mill. kroner til å bygge om og drive menighetshuset som rettsbygning for 2005 og Det var opprinnelig inngått leieavtale for lokalene til domstolsbehandlingen fram til 1. juni Behandlingen av saken har imidlertid tatt lengre tid enn planlagt, og ankebehandlingen for Gulating lagmannsrett er berammet til 4. september Menighetshuset er derfor nå leid ut Det vil skje mindre tilpasninger av salen slik at det blir avsatt plass til jury. Det er imidlertid politiets utgifter som har bidratt mest til å sprenge budsjettene for Ca. en kvart million fulgte NOKASdommen på TV. Det viser statistikk som Rett på sak har fått fra TV2 og NRK. Av Iwar Arnstad NRK hadde i gjennomsnitt seere av sendingen som varte over fire timer den 10. mars i år. For TV2 var tallet seere. Legger vi sammen tallene og plusser på med TV Norge og flere web-redaksjoner kommer vi opp i at en kvart million seere fulgte NOKAS-saken. Det er gitt til sammen 158 mill. kroner i ekstrabevilgninger til politiet for perioden Disse midlene har gått til etterforskning og iretteføring. Etterforskningen har, ifølge regjeringens proposisjoner, vært særlig kostbar på grunn av blant annet spaning, etterretning og kommunikasjonskontroll. Politiet har også hatt ekstraordinære sikkerhetstiltak under saken, med tilkalte politifolk fra hele landet. I beløpet på 220 mill. kroner ligger det også inne ekstrabevilgninger til Kriminalomsorgen, med blant annet ombygninger av Stavanger fengsel. sorenskriver Helge Bjørnestads domsavsigelse på TV. I tillegg kommer de arbeidsplasser som kan ha hatt på sendingen, undersøkelsen bare har med private husstander. Dette er et høyt tall betydelig høyere enn en normal hverdag uten sport, sier NRK-forsker Kristian Tolonen. Mer enn syv av ti som så på TV i det aktuelle tidsrommet fulgte domsavsigelsen fra Forus i Stavanger. For NRK kan det være snakk om dobbelt så mange seere som midt Domstoladministrasjonen har hatt ansvaret for å gi pressen gode arbeidsvilkår, blant annet gjennom å bygge et pressesenter. Dette pressesenteret vil også være et tilbud til pressen under ankesaken. Det var opprinnelig ventet at ankesaken ville bli omfattet med mindre interesse enn tingrettsbehandlingen. To av de dømte har imidlertid gitt nye politiforklaringer etter dommen i Stavanger tingrett, og dette bidrar til økt oppmerksomhet om det som vil foregå i rettsbygningen fra 4. september. Ankesaken administreres av lagdommer Daniel Lunde. EN KVART MILLION FULGTE NOKAS-DOMMEN PÅ TV på dagen andre hverdager. Til sammenligning er ca til er vanlige tall for en verdenscupkonkurranse på hverdager i noen av vinteridrettene. Det ser altså ut som at omtrent like mange syntes det var spennende å se domsavsigelsen. I gjennomsnitt var NRK-seerne inne i over 47 minutt før de slo av. NRK produserte sendingen. Det ble lagt inn noen sekunders forsinkelse for å kunne pipe ut navn på vitner og tiltalte. Foto: Hans O. Torgersen 10 11

7 FORNÆRMEDEUTVALGET Styrkede rettigheter for ofre i straffesaker Fornærmedeutvalget avga sin utredning til justisministeren i begynnelsen av mai. Utvalgets mandat har vært å foreslå endringer som skal styrke ofrene og de pårørendes stilling i straffesaker. Av Tage Borøchstein Tingrettsdommer Ingrid Stigum i Trondheim tingrett har deltatt i utvalget, som ble nedsatt av Justisdepartementet i Hun peker på en rekke konsekvenser for dommere og domstolene dersom de foreslåtte lovendringene vedtas: Nye fristregler for berammelse av hovedforhandling hvor fornærmede er under 18 år og saken gjelder en alvorlig integritetskrenkelse. I dag har vi slik frist når siktede er under 18 år. Det foreslås at grensen for dommeravhør økes til 16 år, og at fristen for avhør settes til en uke fra anmeldelsen. Det foreslås også at straffeprosessloven 122 om fritak for vitneplikt når siktede er nærstående ikke skal få anvendelse på barn under 12 år. De foreslåtte regler om dommeravhør vil nok skape praktiske problemer for domstolene fordi man vil få flere ressurskrevende dommeravhør og fristen blir meget kort. Her må etter min mening hensynet til barna gis forrang, og domstolene må kunne takle de problemer dette fører med seg. Det skal oppnevnes bistandsadvokat i flere besøksforbudssaker fordi man etter forslaget vil ha krav på bistandsadvokat i saker om vold i nære relasjoner. Den forbudet retter seg mot, vil da også ha krav på forsvarer. Dommere vil få et større ansvar for å avklare spørsmål av betydning for fornærmede forut for hovedforhandlingen, eksempelvis om saken skal gå for lukkede dører og om tiltalte skal utvises under fornærmedes forklaring. Fornærmede i de alvorlige sakene og etterlatte skal gis rett til godtgjøring etter vitnegodtgjørelsesloven for tilstedeværelse under hele hovedforhandlingen, og skal også få større mulighet til å få dekket utgifter til ledsager. Fornærmede skal ha rett til å være til stede under hovedforhandlingen og skal forklare seg før tiltalte. Bistandsadvokaten vil få en Tingrettsdommer Ingrid Stigum har deltatt i arbeidet med å styrke ofre og pårørendes rettigheter. mer aktiv rolle under hovedforhandlingen gjennom adgangen til å stille spørsmål til vitner og tiltalte. Fornærmede vil få adgang til å kommentere bevisførselen og komme med en sluttreplikk i de alvorlige sakene. Fornærmede vil i de alvorlige sakene også få anledning til å komme med et "victim impact-statement" en sammenhengende redegjørelse for hvordan fornærmede har opplevd lovbruddet. For dommerne innebærer de nye reglene at betydningen av styring av prosessen blir enda mer sentrale for å unngå at det hele flyter ut. Stigum presiserer likevel at de nye rettighetene som er gitt bistandsadvokaten, skal være subsidiære i den forstand at det fortsatt er aktor og ikke bistandsadvokaten som har ansvaret for bevisføringen. Domstolen vil få ansvaret for å meddele dommen til alle fornærmede via bistandsadvokaten i de alvorlige sakene, og til alle fornærmede som har fremmet krav om erstatning. I de alvorlige sakene som avgjøres som tilståelsessak, vil fornærmede få rett til å fremme erstatningskrav etter straffeprosessloven 3 med fulle partsrettigheter. Beviskravet skal være tilsvarende det beviskrav som gjelder når slike krav fremmes i meddomsrett. Siktede vil i disse sakene ha rett til forsvarer. Dr. juris Anne Robberstad utredning Kontradiksjon og verdighet fra 2002 er et sentralt bidrag til diskusjonene rundt fornærmedes rettigheter her til lands. Hvilke forslag fra denne utredingen har utvalget ikke fulgt opp? Innstillingen fra Anne Robberstad, som er et banebrytende arbeid, går mye lengre enn utvalgets forslag. Hun foreslår at alle fornærmede bør gis adgang til å få full status som part, uavhengig av sakens alvor. Vi har ikke tatt skrittet fullt ut. Vi gir imidlertid fornærmede en rekke rettigheter som følger av partsstatus og går i noen henseende også lengre. Vi har også særlig konsentrert oss om de alvorlige krenkelsene. Bakgrunnen for at vi ikke slutter oss fullt ut til Robberstad er mer av prinsipiell karakter. Etter vår oppfatning bør det fremdeles være det offentlige ved påtalemyndigheten som har det fulle og hele ansvar for straffekravet. Hvordan og hvorfor utvides ordningen med bistandsadvokat? Vi utvider bistandsadvokatordningen til flere sakstyper. Det gjelder blant annet menneskehandelsakene, saker som gjelder kjønnslemlestelse og saker og vold i nære relasjoner, samt i flere saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn. Vi foreslår også en mer generelt utformet bestemmelse om rett til bistandsadvokat dersom det foreligger særlige forhold. Listen kunne nok ha vært lengre, men man er nødt til å foreta en prioritering og veie behovet opp mot andre hensyn. Hva er hensikten med å gi fornærmede særlige rettigheter? Vi innfører en ny gruppe fornærmede i straffeprosessloven som vi kaller fornærmede med særlige rettigheter. Dette er de fornærmede som vi anser har vært utsatt for de groveste integritetskrenkelsene og som av denne grunn har rett til bistandsadvokat. Bakgrunnen for at denne gruppen ivaretas spesielt er at de har en særlig interesse i at saken blir oppklart, at de blir trodd og at den skyldige blir stilt til ansvar. For meg har det vært sentralt at fornærmede gis en større plass i hovedforhandlingen fordi fornærmedes tilstedeværelse, kombinert med blant annet en adgang til å stille spørsmål, kan bidra til at saken opplyses bedre. At saken er optimalt opplyst er av overordentlig betydning. Svenske og finske dommere har undret seg over hvordan norske dommere kan dømme i en sak hvor fornærmede ikke er gitt en aktiv rolle i prosessen og ikke har kunnet bidra til sakens opplysning. Dette er et tankekors! Hvordan plasserer Norge seg i forhold til våre naboland? I forhold til regelverket i Sverige og Finland vil vi fremdeles ligge langt på etterskudd sett fra de fleste fornærmede og fornærmedeorganisasjoners ståsted. I motsetning til i disse landene innfører vi for eksempel ingen rett til å anke skyld og straffespørsmålet for de fornærmede. I forhold til våre øvrige naboland vil nok fornærmede få større rettigheter etter det nye regelverket. Hva vil endringene innebære for siktede/tiltalte? For meg er det helt sentralt at man ikke beskjærer siktedes rettigheter, disse er helt grunnleggende for en rettsstat. Her som ofte ellers går det imidlertid et skille mellom siktedes berettigede og uberettigede interesser. Mange siktede kan være mindre interessert i at saken opplyses. Mange forsvarere har forstått at dette kan være viktig for klienten, og derfor stiller de få spørsmål. Dette er likevel ikke en interesse som er beskyttelsesverdig. De siktede må finne seg i at samfunnet bestreber seg på at straffesaker blir godt nok NYTT OM NAVN Førstebyfogd Eva Nygaard Ottesen er oppnevnt som medlem og leder av Tilsynsutvalget for dommere for perioden 1. mai 2006 til og med 30. april Advokat Clement Endresen og assisterende regjeringsadvokat Bård Tønder er utnevnt til dommere ved Høyesterett. Statsadvokat Siw Morrow er utnevnt til tingrettsdommer ved Tønsberg tingrett. Konstituert tingrettsdommer Mari Bø Haugstad er utnevnt til tingrettsdommer ved Sør- Østerdal tingrett. Overingeniør Dagfinn Kleveland er utnevnt til jordskiftedommer ved Ofoten og Sør- Troms jordskifterett. opplyst. Jeg kan forstå at siktede kan oppleve at fornærmede og bistandsadvokatens tilstedeværelse, sammen med aktor og på aktors side, gir ulikevekt. Dette blir for meg likevel ikke avgjørende. At forsvarere klager over å måtte forholde seg til to profesjonelle aktører har jeg ingen forståelse for. Dersom dette oppleves som vanskelig, bør man kanskje finne seg noe annet å gjøre. Svenske og finske forsvarere som vi snakket med, hadde ingen problemer med dette. Tanker om rettsutviklingen på området i årene som kommer? Vi jurister er sosialisert inn i en tenkning som innebærer at fornærmede ikke har noen plass i straffeprosessen ut over å være en kilde til informasjon. Anne Robberstads utredning rokket ved denne tenkningen, den er nyskapende og modig. Høringsuttalelsene til hennes utredning viser til fulle vår noe ensrettede tankegang. De fleste juristene jeg har snakket med har stort sett hatt de samme innvendingene, argumenter som etter min mening går litt på "autopilot". Et eksempel er frykten for at hevntanken igjen skal bli rådende i vår straffeprosess. Jeg hadde delvis også selv de samme holdningene, men opplever at jeg har vunnet ny innsikt gjennom arbeidet i fornærmedeutvalget. Jeg tror også politisk sett det er umulig å ikke foreta Konstituert sorenskriver Finn Kløvstad, advokat Anita Brenden-Veisal og konstituert tingrettsdommer Åsne Julsrud Jalling er utnevnt til tingrettsdommere ved Drammen tingrett. Sorenskriver Ivar Axel Oftedahl er utnevnt til tingrettsdommer ved Kristiansand tingrett. Statsadvokat Tor Christian Carlsen og fylkesnemndsleder Ingrid Håvarstein Eldøy er utnevnt til tingrettsdommere ved Jæren tingrett. Konstituert tingrettsdommer Rolf Bøhn Merckoll er utnevnt til tingrettsdommer ved Drammen tingrett. Konstituert tingrettsdommer Bjørg Kvelstad er utnevnt til tingrettsdommer ved Nordhordland tingrett. endringer i dagens regelverk og praksis. Tenkningen rundt at fornærmede må ha en rolle i prosessen og informeres om utviklingen i saker som berører dem sterkt, ser vi også i andre land og kulturer. Jeg synes vi har endt opp med et moderat forslag, kanskje kunne vi ha tatt et lengre skritt. Jeg har likevel vurdert at tiden ikke er moden for det i dag, men min spådom er at fornærmede etter hvert vil få en mer styrket plass i prosessen, både nasjonalt og internasjonalt. Det er uansett sterkt påkrevd med en holdningsendring i alle ledd i straffesakskjeden i forhold til å anerkjenne fornærmedes interesser og behov. Vi har sett på et lite fragment i dette regelverket. Vel så viktig er aktørenes holdninger og ivaretakelse på det praktiske og mentale plan. Vi har fått rapporter som tilsier at vi ikke har vært flinke nok, og som viser en inkompetanse i alle ledd. Det er fryktelig ille når de fornærmede beskriver rettsprosessen som det "andre overgrepet". På den annen side har jeg lyst til å fremheve at mange fornærmede også har vært meget godt fornøyd med den behandling de har fått og følt seg vel ivaretatt. Hele rapporten fra Fornærmedeutvalget finner du på Tingrettsdommer Rolf Ytrehus konstitueres som sorenskriver og utreder Astrid Gjelsvik er konstituert som tingrettsdommer ved Heggen og Frøland tingrett i 2 år. Byfogd Anne Vinje og konstituert justitiarius Tove Merete Voldbæk er konstituert som avdelingsledere/dommere ved Oslo byfogdembete i to år med tiltredelse. Sorenskriver Gunnar Hanssen, Gran på Hadeland er oppnevnt til leder av Pasientskadenemnda. Nestleder er tingrettsdommer Tine Kari Nordengen, Oslo. Varamedlemmer er blant annet tingrettsdommer Torjus Gard, Oslo, lagdommer Sissel Endresen, Trondheim, professor Aslak Syse, Oslo og sorenskriver Gunnar Lind, Bodø

8 FORNÆRMEDEUTVALGET Utvalget kunne gått lenger JORDSKIFTE-EMBETENE: For få søkere Anne Robberstads utredning Kontradiksjon og verdighet sammenlignet fornærmedes straffeprosessuelle stilling i de nordiske landene. Høringsrunden viste stort sprik rundt en del av utredningens forslag, blant annet spørsmålet om fornærmede skal få fulle partsrettigheter om de ønsker det. Etter å ha studert Fornærmedeutvalgets rapport mener professorstipendiat Anne Robberstad at utvalget kunne gått lengre på noen områder. Av Tage Borøchstein Hva mener du er de viktigste endringene i Fornærmedeutvalgets utredning? Det viktigste er det grunnsynet utvalget står for. Det går ut på at fornærmede har betydelige og legitime interesser i straffesaken. Norge er med dette i ferd med å legge bak seg det synet på fornærmedes stilling som vår første moderne straffeprosesslov, loven av 1887, bygget på: At i offentlig påtalte saker bør ikke fornærmede ha adgang til å ivareta andre interesser enn sitt krav på skadeserstatning, sier Robberstad. Samtidig klarer ikke utvalget å løsrive seg helt fra den gamle tankegangen. Skillet mellom de som fremsetter erstatningskrav og andre fornærmede foreslås opprettholdt. Jeg synes ikke at pengeinteresser i saken bør ha så store konsekvenser for deltagerrettighetene som det utvalget legger opp til. For å beskrive reguleringen av fornærmedes stilling siterer jeg i boken Mellom tvekamp og inkvisisjon (1999) fra Alice in Wonderland: I couldn t have done it more complicated. Men utvalget har faktisk klart nettopp det, å gjøre systemet enda mer komplisert enn det er i dag. Hva er du mest glad er fulgt opp i forhold til din egen utredning? Av konkrete endringsforslag er det mye å glede seg over. Som en markering av deres plass i saken får de fornærmede og etterlatte et eget kapittel i loven, i tillegg til dagens kapittel om rett til bistandsadvokat. De får også en uttrykkelig rett til å være til stede i alle rettsmøter (ny 93 d). En rett for alle fornærmede og etterlatte til å la seg bistå av advokat blir lovfestet (ny 107 e). En annen viktig endring er at bistandsadvokaten skal kunne stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige (ny 291 a). En del fornærmede skal få rett til å uttale seg etter tiltaltes forklaring, etter avhøret av hvert enkelt vitne og etter opplesning av dokumentbevis (ny 303). De får også rett til en sluttbemerkning (ny 304). Hvilke deler er utelatt og hva er dine reaksjoner på det? Mange av rettighetene skal være forbeholdt en utvalgt gruppe, som kalles fornærmede og etterlatte med særlige rettigheter. Dette innebærer at fornærmede i de alvorligste volds- og sedelighetssakene får sterkere prosessuelle rettigheter enn andre fornærmede. I tillegg til at det gjør loven unødig kronglete, er dette prinsipielt vanskelig å forsvare. Fornærmede i for eksempel rans- eller tyverisaker kan ha behov for de samme rettighetene. Skillet gir seg underlige utslag i loven: Det heter i utkast til ny 289 a tredje ledd at fornærmede med særlige rettigheter har rett (til) å gi en sammenhengende fremstilling om hvilke konsekvenser lovbruddet har medført for vedkommende. Hvorfor skal ikke ofre for legemsfornærmelser og ran ha rett til det samme? Utvalgets begrunnelse er rent økonomisk: Det vil koste for mye å gi alle fornærmede de samme rettigheter, hevdes det. Erfaringer fra Tyskland, Sverige og Finland taler imot dette argumentet. Og Norge har vel noe bedre råd enn disse landene? Symbolfunksjon Utvalget har ikke villet ta skrittet fullt ut og gi fornærmede en alminnelig partsstilling i saken. Begrunnelsen viser at man tillegger partsstillingen en viktig symbolfunksjon, som knyttes sammen med formålet med straffesaken. Partskonstruksjonen i vår straffeprosesslov er hentet fra en tysk lærebok fra I Tyskland har man senere gått bort fra å tillegge partsposisjonen denne symbolvirkningen. Dagens tyske lov taler om deltagere, ikke om parter. Mens tyskerne selv har forlatt det, lener utvalget seg fortsatt til det gamle tyske forbildet. Fornærmede og etterlatte med erstatningskrav skal etter utvalgets forslag alltid fremme dette selv etter 428. De vil da få fullverdige partsrettigheter for erstatningskravet, hvilket i praksis også vil gi partsstilling i forhold til utforskingen av om en straffbar handling er begått eller ikke. Men disse partsrettighetene blir fortsatt ikke konkretisert i loven, noe det er stort behov for. 14 Anne Robberstad synes fornærmede kunne fått sterkere rettigheter enn hva Fornærmedeutvalget foreslår. Forutsatt at forslagene blir vedtatt; hvor mener du da Norge plasserer seg i forhold til våre naboland når det gjelder rettigheter for fornærmede? Teoretisk sett vil vi fortsatt ligne mest på den danske modellen, og ikke på den svensk/finske. Dette skyldes at formell partsstilling fortsatt skal være betinget av at fornærmede eller etterlatte fremmer erstatningskrav. Men i praksis vil vi ligne mer på det svenske systemet. Hva er dine tanker om hvordan utviklingen vil gå videre på området fornærmedes rettigheter? Jeg tror utvalgets forslag vil innebære et mellomstadium før vi går videre i svensk/finsk retning. Eller, og det er etter min mening den optimale modellen, til et system der fornærmede har deltagerrettigheter uten videre, det vi si uten å fremme erstatningskrav eller å tilslutte seg påtalen. En slik modell ville gi Norge status som foregangsland på området, frigjort fra tallets prosessteoretiske konstruksjoner. Utvalgets medlem Ada Sofie Austegard har en tankevekkende betraktning til spørsmålet om partsstilling: Hun ønsker dette, men er i tvil om det norske rettssamfunnet nå er modent for en så omfattende reform. Hun sikter antagelig til at flesteparten av rettslivets profesjonelle aktører, bistandsadvokatene unntatt, i en tidligere høringsrunde hadde sterke innvendinger mot deltagerrettigheter for fornærmede. Tradisjonen fra 1800-tallet er sterk og viljen til nytenkning har hittil vært liten, spesielt hos påtalemyndigheten. Kanskje var man der også redd for å miste sitt monopol på å ivareta fornærmedes interesser? Jeg er overbevist om at folk flest er modne for denne reformen, det er juristene som stritter imot. Fornærmedeutvalget har imidlertid vist betydelig evne og vilje til å fri seg fra tradisjonens bånd. I stor grad drøftes fornærmedes stilling på fritt grunnlag og ut fra hva reelle hensyn tilsier. Utvalget har klart å fristille seg fra populære myter som at to mot én er urettferdig og fornærmede er ute etter hevn. Når utvalgets forslag er gjennomført, vil rettslivet gjøre seg den samme erfaring som Sverige og Finland har gjort for lengst: Det er ikke så farlig å gi fornærmede rettigheter. Det ødelegger ikke strafferettspleien, og det skader ikke siktedes berettigede interesser. Det er i gjennomsnitt bare litt over en kvalifisert søker til hvert utlyste dommerembete i jordskifterettene. Det antas at lønn er en viktig årsak til denne svake rekrutteringen. Domstoladministrasjonen ser behovet for en lønnsøkning og går inn for at jordskiftedommerne tas ut av Hovedtariffavtalen. Av Erling Moe Det er variasjoner i søkningen til de ulike dommerembetene. Der jordskiftekontorene er lokalisert på mindre steder, for eksempel i Nord-Norge, er det spesielt liten søkning. Det er meget bekymringsfullt med så liten søkning, og det er derfor nødvendig at det tas et krafttak for å bedre lønnssituasjonen for jordskiftedommerne, sier Anton Bachke, avdelingsdirektør ved DA. Han viser til at det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for Tekna og DA for å diskutere lønnsforhold for dommere, ledere og overdommere i jordskifterettene. Arbeidsgruppen har kommet i gang med sitt arbeid, og skal komme med en rapport innen utgangen av juni. Rapporten skal legges fram for styret i DA. Hovedtariffavtalen Det er stor lønnsforskjell mellom dommerne i jordskifterettene og de alminnelige domstolene. Styret i DA drøftet dette på et møte tidligere i år, og det var enighet om behovet for lønnsøkning. Styret antar at dette lettere kan gjennomføres hvis jordskiftedommerne tas ut av Hovedtariffavtalen. Det samme ble gjort med dommerne i de alminnelige domstolene for noen år siden, og det kan ha vært en faktor som har medført den til dels betydelige forbedringen i dommernes lønn, sier direktør Knut Sæther i DA. Han viser til at rekrutteringen til de alminnelige domstolene er forbedret, mens det fortsatt ønskes flere søkere til ledige embeter som domstolleder også i disse domstolene. Lønnsutvikling På grunn av at stillingskategoriene i jordskifteretten følger hovedtariffavtalen fastsettes lønn gjennom ordinære lønnsforhandlinger. Som følge av at jordskifterettene først fra og med 2006 administrativt er underlagt DA, vil de første lønnsforhandlingene hvor DA er part komme ved lønnsoppgjøret i Sammenholdt med ansvar og kompleksitet i oppgavene, samt sammenlignet med andre stillingers lønnsnivå er lønnsnivået for jordskiftedommere for lavt. Lønnsnivået for en 15 Anton Bachke har nye jordskiftedommere i sikte. jordskiftedommer er 63 prosent av nivået for en tingrettsdommer, og en jordskifte-overdommer er på 67 prosent av lønnsnivået for en lagdommer, sier Anton Backhe. Backhe mener at i tillegg til lønnsnivået vil også lønnsutviklingen over tid ha betydning ha betydning for rekrutteringen. Det er grunn til å tro at det har en negativ virkning på rekrutteringen hvis lønnsnivået er lavere enn grupper det er naturlig å sammenligne med. Det er videre sannsynlig at flere vil forlate dommeryrket dersom dommernes lønnsnivå sakker akterut sammenlignet med andre yrker som kan gi en reell alternativ karriere. Domstolene er dessuten en flat organisasjon med få avansementsmuligheter, slik at mulighetene for lønnsutvikling i realiteten er begrensede for den enkelte dommer, sier Anton Bachke. Lønnsutviklingen for tingrettsdommere og jordskiftedommere Sammenliknet med Tekna-medlemmer statsansatt og privatansatt Tingrettsdommer Jordskiftedommer Tekna-medlemmer stat *) Tekna-medlemmer privat *) Lønnsforskjell tingrettsdommer/jordskiftedommer *) aritmetisk middeltall for gruppen 25 år siden eksamen Oversikt over søkning til ledige embeter (jordskiftedommer/jordskifterettsleder) ved jordskifterettene (jordskiftedommer/jordskifterettsleder) ved jordskifterettene *) 2004 **) Antall embeter totalt Antall innstilte søkere totalt Innstilte per embete (gjennomsnitt) 1 1,6 1,5 1, *) Et embete i Bergen 4 innstilt. Et embete utlyst 3 ganger ingen kvalifiserte søkere. **) Et embete på Lillestrøm 3 innstilt I perioden har det vært ledig to embeter som overdommer med kontorsteder Bergen og Hamar. Det var hhv. 2 og 3 kvalifiserte søkere til den siste etter 2. gangs utlysing.

9 Styrket grunnopplæring for dommere Begynneropplæringen for dommere er både videreutviklet og utvidet, og i alt fem nye startkurs tilbys nå nyutnevnte dommere. Av Åste R. Ruud Startkursene har økt fra tre til fem i antallet og fra 15 til 20 dager i varighet, og også innholdet i de nye kursene er vesentlig endret. Nå legges det enda større vekt enn tidligere på dommerrollen, dommerholdninger og etikk. Andre tema er: dommernes forhold til media vitnepsykologi og avhørsteknikker behandling av straffesaker og sivile saker rettsmekling Bakgrunnen for de nye dommerkursene Grunnkurs for dommere er noe av det aller viktigste opplæringsarbeidet vi bedriver. Derfor var dette kurset noe av det første Kompetanseutvalget tok tak i etter opprettelsen i 2004, sier Geir Engebretsen, leder av Kompetanseutvalget for dommere og leder av LOK-prosjektets kompetansedel. Engebretsen er til daglig sorenskriver i Oslo tingrett. Kompetanseutvalget ville se på en videreutvikling av den eksisterende opplæringen, og startet med å foreta en spørreundersøkelse blant kursdeltakere. Hvilke tanker hadde deltakerne gjort seg? Hva kunne de tenke seg i en videreutviklet kurspakke? I svarene kom blant annet ønske om kortere samlinger, mer rollespill og aktivisering av deltakerne og mer om prosessledelse i sivile saker. Vi ønsket å trekke opplæringen nær dommerhverdagen og det daglige arbeidet i retten. Vi hadde som ambisjon at Startkursordningen skulle gi økt kompetanse i vid forstand. Det var viktig å legge vekt på både faglig utvikling og oppøvelse av praktiske dommerferdigheter, forteller Geir Engebretsen. Geir Engebretsen Nye virkemidler og stort engasjement De nye Startkursene gjør utstrakt bruk av rollespill, demonstrasjoner og gruppearbeid, og færre teoretiske forelesninger. Deltakernes egenaktivitet er viktig i læringsprosessen. Vi har ønsket å ta i bruk pedagogiske virkemidler som både forsterker og forbedrer opplæringsopplegget. Både for kursledere og for de som holder innlegg er det en stimulerende jobb å skulle gi noe nytt, forteller Geir Engebretsen. Det er et stort engasjement blant deltakerne. De ganske ferske dommerne er svært interesserte i å øke sin kompetanse. Stor aktivitet blant deltakerne gir en vinn-vinn situasjon, hvor både forelesere og kursdeltakere får positive utfordringer. I omleggingsfasen deltar svært mange dommere på kursene. Det siste Startkurset i mai 2006 hadde ca. 45 deltakere, som er rekord. Normalt har vi rundt 25 deltakere på disse kursene. Når så store grupper er aktive gir det virkelig mye å avholde kurs. Omleggingen koster penger Det nye Startkurs-tilbudet er mer omfattende enn tidligere. For Kompetanseutvalget har omleggingen vært ressurskrevende. Dette er blant de aller viktigste kursene vi arrangerer, så dette prioriterer Kompetanseutvalget for dommere høyt, sier Engebretsen. Erfaringer så langt Alle samlingene i det reviderte kursopplegget er nå gjennomført, og Kompetanseutvalget evaluerer nyordningen aktivt. Vi må arbeide bevisst for å videreutvikle og finslipe det nye kursopplegget, sier Geir Engebretsen. Alle kursene blir evaluert av deltakerne, og Kompetanseutvalget har fått tilbakemelding om at variasjonen mellom praktiske øvelser og teoretiske opplæring har vært god. Det var også viktig for oss å bake inn rettsmeklingsopplæringen i Startkursene. Alle domstoler tilbyr nå rettsmekling til brukerne sine. Rettsmeklingsarbeidet er en naturlig del av arbeidsoppgavene for de aller fleste dommere, særlig i tingrettene. Den nye tvisteloven understreker betydningen av dommernes arbeid med rettsmekling. Det var derfor helt naturlig at alle nyutnevnte dommere blir lært opp i meklingsteknikker som en del av Startkursordningen. Når vi nå ser at den første gjennomføringen av kurspakken, kan vi si at de fem reviderte kursene kom i gang med normale fødselssmerter. Kompetanseutvalget har også fått positiv tilbakemelding på at vi har utvidet opplæringstilbudet til de nye dommerne. Særlig er dommerarbeidet med de sivile sakene og straffesakene gitt en mer omfattende behandling enn tidligere. Med flere samlinger gis også de nye dommerne anledning til å treffe hverandre flere ganger, noe vi mener er svært verdifullt. Det å etablere et nettverk av dommerkolleger er viktig også for å kvalitetssikre eget arbeid. Kompetanseutvalget for dommere: Sorenskriver Geir Engebretsen, Oslo tingrett, leder Førstelagmann Rune Fjeld, Gulating lagmannsrett Lagdommer Vegard Sunde, Eidsivating Lagmannsrett Lagdommer Inger Lyng, Hålogaland lagmannsrett Sorenskriver Jon Høyland, Jæren tingrett Tingrettsdommer Mette Hertzberg, Oslo tingrett Anstrengende, men givende Tingrettsdommer Tore Thomassen, Hammerfest tingrett, var en av 45 deltakerne på det nylig avholdte kurset i sivilprosess i Bergen. Thomassen har deltatt på fire av de fem samlingene i grunnkurs for dommere. Av Åste R. Ruud Hvilke forventning hadde du før oppstart? Jeg hadde ikke noen spesiell forventning. Har gått på mange kurs gjennom tiden og håpet egentlig ikke annet enn at kursene kunne ha en viss relevans i forhold til jobben. Ble så forventningene innfridd og hvordan? Ja, over all måte. Vi var en aktiv gruppe, foreleserne har vært dyktige og det faglige har hatt stor relevans til jobben. Selv om jeg ikke hadde spesielle forventninger, har alle sider ved opplegget innfridd. Jeg må få gi all honnør til de som har planlagt kursene og til foredragsholderne. Og også til de som har Foran fra venstre: Tore Thomassen, Hammerfest tingrett, Per Fleisje, Borgarting lagmannsrett, Knut Dag Haavardsen, Aust-Agder tingrett og Karen Sandaa, Øvre Romerike. ansvar for den praktiske gjennomføringen. Hva kan bidra til å gjøre kursene ennå bedre? Det er vanskelig å påpeke noen gjennomgående svakhet. Det må i så fall være at kursene er ganske anstrengende. Siden alt er relevant og at konsentrasjonen dermed er på topp hele tiden, er dagen fra kl til 1700 vel i drøyeste laget. Hvordan dette kunne vært gjort annerledes vet jeg ikke. Jeg må forresten legge til at jeg kuttet ut et foredrag på ett av kursene, men etter å ha pratet med de andre deltakerne, har jeg angret på det senere. Om jeg ikke hadde noen spesielle forventninger før jeg startet, har jeg ett av de fem kursene igjen i Bergen til høsten og til dette kurset må jeg si at jeg har store forventninger. Helt avslutningsvis må jeg si at jeg synes dere alltid skal legge ett kurs til Trondheim. På den måten får vi en fin anledning til å møte de som jobber i Domstoladministrasjonen å besøke lokalene der. FRA LOK-RAPPORTEN Styrket grunnopplæring for dommerne For dommerne foreslås det i delrapport nr. 15 en omlegging, utvidelse og styrking av begynneropplæringen. Dette innebærer blant annet: At antall Startkurs foreslås økt fra tre til fem antall opplæringsdager fra 15 til 20. At innholdet i Startkursene legges om, med særlig vektlegging på dommerrollen, dommerholdninger og utførelsen av det praktiske dommerarbeidet. Det vil bli stilt høyere krav til innlederne på kursene om utarbeidelse av kursmateriell og bruk av varierte pedagogiske virkemidler for å øke læreeffekten. Det foreslås også ellers en forsterket opplæringsinnsats overfor nye dommere, blant annet ved: Utvikling av et standard introduksjonsprogram for nye dommere til bruk i den enkelte domstol. Organisering av regionale samlinger for denne dommergruppen i de første årene etter tiltredelsen. Forsterket bruk av domstolenes intranett og annen IKT-støttet opplæring Forsøk med strukturert kollegaoppfølging, fadderordninger og tilbud om hospitering ved andre domstoler for de nye dommerne. Forsøk med etablering av formaliserte dommernettverk blant dommere i de tre første årene av funksjonstiden. LOK-prosjektets sluttrapport består av 25 rapporter hvorav 10 rapporter om kompetansearbeid og kompetanseoppbygging 1. Omlegge dagens studiepermisjonsordning til et «to-sporet» system, bestående av en studiepermisjonsordning og en ordning med permisjon for faglig oppdatering. 2. Styrke grunnopplæringen for dommere. 3. Innføre en obligatorisk etterutdanning for dommere. 4. Innføre en obligatorisk grunnopplæring for dommerfullmektigene. 5. Videreutvikle kompetansetiltak overfor saksbehandlere i domstolene med bl.a. obligatorisk grunnutdanning. 6. Legge økt vekt på IKT-støttet læring. 7. Legge økt vekt på kompetansetiltak overfor administrative ledere i domstolene. 8. Legge økt vekt på lokalt og regionalt ansvar og initiativ i kompetansearbeidet. 9. Legge økt vekt på læring på arbeidsplassen. 10. Fremtidig organisering av kompetansearbeidet

10 Eventyrlyst og bidragstrang Lagdommer Lars Jorkjend, Borgarting lagmannsrett, har etter 15 måneder på oppdrag i Georgia hatt mye tid til å betrakte ulike sider ved det å jobbe i Styrkebrønnen. Noen av tankene og erfaringene han har gjort seg, deler han med oss i Rett på sak. Av Åste R. Ruud Oppdraget i korte trekk Oppdraget var å bistå georgiske myndigheter, særlig på tre felter modernisering av Justisministeriet, reformer i påtalemyndigheten og dommeropplæring. I dette Styrkebrønn-oppdraget startet to dommere og to førstestatsadvokater, og kontoret de etablerte fikk navnet Norwegian Mission of Legal Advisers to Georgia (NORLAG) I samråd med Riksadvokaten og Justisrådet besluttet gruppen at mesteparten av deres ressurser skulle settes inn på et prosjekt om påtalemyndighetens og domstolenes behandling av fengslingssaker. Det ble utarbeidet og gjennomført et opplæringsprogram med hovedvekt på Den europeiske menneskerettighetkonvensjonens vilkår for å benytte varetekt. Det ble også utarbeidet en rapport som ga en analyse av georgisk lovverk og praksis vedrørende varetekt. Hvordan opplever du at dere blir møtt av lokale myndigheter og andre kontaktpersoner? Såvel Utenriksministeriet som Justisministeriet i Tbilisi var imøtekommende, men vi møtte en noe mer reservert holdning der hvor vi skulle gjøre det meste av jobben i påtalemyndighet og i domstolene. Noen likte ikke å bli tittet i kortene, andre så på oss som en nokså ubetydelig aktør blant alle de som strømmet til for å bistå etter landets roserevolusjon høsten Da vi presenterte et kurstilbud til alle dommere og påtalejurister som behandler varetektssaker, ble vi imidlertid tatt på alvor. Hvilken følelse sitter du igjen med i forhold til nytten Georgia har hatt av din tilstedeværelse? Hva har du bidratt med? UTSYN NORLAG overleverer sin rapport om Varetektsfengsling i Georgia. Fra venstre førstestatsadvokat Walter Wangberg, ass. riksadvokat Nona Tsotsoria, tingrettsdommer Pernille Loftsgaard og lagdommer Lars Jorkjend. Jeg føler avgjort at vi gjorde noe nyttig. Vår styrke var at vi var praktikere, ikke professorer eller internasjonale konsulenter. Det ga oss større troverdighet blant georgiske dommere og påtalejurister, selv om nok noen syntes å mene at vi kom fra en annen planet med våre ressurser og arbeidsvilkår. Jeg tror vi har bidratt til at Georgia har tatt noen skritt i riktig retning, men de har en lang vei å gå før de har et uavhengig og ukorrupt rettsvesen der menneskerettighetene respekteres. Dessverre er det stor gjennomtrekk av folk, også ressurspersoner. Det gjør det usikkert hvor varige de gode virkningene er. At vi har bistått flere ledd i den georgiske strafferettskjeden, er iallfall en styrke med hensyn til langtidsvirkningene. Hvilke forventninger hadde du til oppdraget? Med hensyn til rettssikkerhetsoppdrag i utlandet var jeg for min del førstereisgutt, og de faglige forventningene var ikke så klare. Derimot hadde jeg høye forventninger med hensyn til at dette ville bli spennende. Og det ble det. Georgia er et meget interessant land, og med et sammensveiset team av kolleger fikk jeg oppleve mer enn jeg hadde håpet på. Vi sto på ski og gikk fotturer i høye Kaukasus, besøkte hulebyer og ikke minst gamle kirker og klostre. I det vakre vindistriktet Kakheti oppsøkte vi landsbyene som våre favorittviner stammer fra. Nabolandene Aserbaidsjan og Armenia besøkte vi også. Hvordan blir arbeidsdagen under forhold som ikke alltid er trygge? To områder i Georgia kontrolleres av separatister, og selv om det i prinsippet går an å reise dit, er de ikke trygge. Der hadde ikke vi noe å gjøre. Regulær kriminalitet måtte man være på vakt mot, men jeg opplevde aldri noen vanskeligheter. Jeg hadde leilighet i samme boligkompleks som landets president, så hjemme var det iallfall trygt. Den norske Flyktningehjelpen som hadde kontorer i etasjen over NORLAG, hadde hatt væpnet ran noe tid før vi kom. På kontoret hadde vi ståldør og gitter foran vinduene og prøvde å ikke åpne døren uten å vite hvem som ringte på. Men ellers var hverdagen lite påvirket av sikkerhetsproblemer. Biltrafikken var avgjort det farligste. Hva tar du med tilbake av faglig og personlig utbytte? Det er alltid verdifullt å se ting som er annerledes. Ting som vi tar for gitt ressurser, muligheter og rettstradisjoner er ikke så selvfølgelige som vi tror. Vi kan også lære noe for eksempel har fornærmedes interesser en tydeligere plass i straffeprosessen i Georgia enn det vi er vant til. Og jeg måtte sette meg grundigere inn i EMD-praksis om varetekt enn jeg hadde gjort før, siden jeg skulle undervise i det. Det personlige utbytte lå vel først og fremst i selve opplevelsen det ga å være i et vakkert land med interessant historie, påtrengende problemer og et folk med turboen koblet inn det meste av tiden enten de synger, kjører bil eller diskuterer. Hva er den største forandringen fra hverdagen i Norge? Å forlate kjente rammer, arbeidsplass, kolleger, familie og venner. Tross alt visste jeg hva jeg reiste fra. Jeg tror også at det ville tatt lenger tid å finne seg til rette hvis det ikke hadde vært for de norske kollegene. Språkproblemene var formidable, selv om man har tolk på jobben og en del yngre geor- giere etterhvert kan en god del engelsk. Russisk er fortsatt fremmedspråk nummer en, og flere av oss tok etterhvert timer i det men vi ble aldri særlig flittige elever. Jeg angrer på at jeg ikke lærte meg det georgiske alfabetet som er ulikt alle andre alfabeter for det å ikke kunne forstå selv et enkelt skilt var en hemsko. Noe som var spesielt overraskende eller som du ikke kunne forberedt deg på? Korrupsjonsproblemet hadde noen sider jeg ikke var forberedt på. Alle klaget over korrupsjonen, og det gjorde at man lett spurte seg om man kunne stole på noen. Anklager om korrupsjon satt løst, i politikken, men også ellers. Dommere sa rett ut at de ikke kunne gå på tvers av påtalemyndighetens ønsker, for da ville alle tro at de var bestukket av tiltalte. Har du noen betraktninger rundt holdninger dere har i forkant av et oppdrag? Det er viktig at man har respekt for de systemer man møter ser de sterke sidene og ikke bare de svake. Og man må for all del unngå å tre norske løsninger ned over hodene på mottagerlandet. Helst bør man vite hvordan ting gjøres i flest mulig land som har nådd langt i utvikling med hensyn til menneskerettigheter og rettssikkerhet. I Tbilisi hadde EU et stort prosjekt der de bistod georgierne med å utvikle en overordnet strategi for strafferettssystemet. Det var eksperter fra mange EUland. Forskjellene mellom disse landene var ganske store og de brukte mye tid og energi på å diskutere seg imellom hvilke modeller de skulle anbefale for Georgia. Men det var nok ganske fruktbart og sikkert meget interessant rent faglig sett. Styrkebrønnen er først og fremst en ekspertgruppe, vi er rådgivere med praktisk erfaring innenfor det feltet hvor vi gir råd. Det var også vårt fortrinn i Georgia, selv om vi langt fra var de eneste. Kontakten med fagfeller fra andre land var nyttig, selv om den ikke ble så tett som innad i f.eks. EU-delegasjonen. Hvilken rolle mener du Styrkebrønnen har i forhold til andre internasjonale hjelpeorganisasjoner? Styrkebrønnens eksperter kan brukes til mye; til egne prosjekter som i Georgia, som rådgivere for utøvende praktikere som i Afghanistan eller som enkelteksperter knyttet til andre organisasjoner. I Georgia var og er styrkebrønngruppen en selvstendig aktør, selv om den er liten sammenlignet med de store overnasjonale organisasjonene som FN, EU, Europarådet og OSSE, og land som Tyskland og USA. Nå er NORLAG vokst til 6 eksperter og begynner Oppunder Georgias hellige fjell Kazbek, 5047 moh. Førstestatsadvokat Walter Wangberg til venstre, Lars Jorkjend til høyre. snart på det tredje året. At virksomheten har et visst omfang og ikke er helt kortvarig tror jeg er svært viktig for at bistanden skal ha god effekt. Jorkjend sier at Styrkebrønnen skal brukes til å bistå mottagerlandets myndigheter. Det er en helt annen rolle enn de fleste private menneskerettighetsorganisasjoner, som overvåker og avslører. Begge funksjonene er nødvendige, og jeg fikk stor respekt for mange av de såkalte NGOene (NGO = Non Governmental Organisation). Hvilke utfordringer har Styrkebrønnen? Styrkebrønnen kommer i utgangspunktet bare med sin ekspertise, kostnadsfritt for mottagerlandet, men stort sett uten noen materielle bidrag. Det er en ulempe. Ressursmangel vil ofte være en del av problemet i mottagerlandet, og det er en fare for at de rene ekspertrådene oppfattes som fagre ord fra en annen verden. Norge samordner ikke denne typen bistand med den tradisjonelle u-hjelpen. Heldigvis synes det som det er forståelse i Justisdepartementet og Utenriksdepartementet for at effekten av styrkebrønninnsatsen blir større hvis man i tillegg til gode råd og opplæring, også kan komme med en håndsrekning i form av f.eks. noe utstyr og bistand til istandsetting av lokaliteter, sier Jorkjend. Eventyrlyst en viktig faktor Om ikke Lars Jorkjend har gjort den helt store selvransakelsen når det gjelder å finne motiv for å dra, så kan han fortelle at eventyrlysten har vært en viktig faktor. Jeg har tidligere vært til sjøs, vært dommerfullmektig i Lofoten og sysselmannsfullmektig på Svalbard. Nå var det lenge siden siste sprell. Etter ti år som dommer hadde jeg vel fått et nokså reflektert forhold til dommerrollen, strafferetten og menneskerettighetene, og da bød et oppdrag som dette på muligheten til å se en annen virkelighet. Når jeg så fikk muligheten til å bidra med noe og samtidig kunne tilfredsstille eventyrlysten, ble oppdrag for Styrkebrønnen et riktig oppdrag. OPPDRAGET FOR STYRKEBRØNNEN Oppdraget: Bistå georgiske myndigheter, spesielt på tre felter: modernisering av Justisministeriet reformer i påtalemyndigheten dommeropplæring I de to siste lå den en forutsetning om at menneskerettighetsperspektivet var viktig. I samarbeide med de aktuelle georgiske institusjonene ble oppdraget konkretisert og operasjonalisert. Den første gruppen som dro fra Norge var: lagdommer Lars Jorkjend tingrettsdommer Pernille Loftsgaard førstestatsadvokat Marit Bakkevig førstestatsadvoket Walter Wangberg De etablerte sitt eget kontor; Norwegian Mission of Legal Advisers to Georgia (NORLAG), som nå senere har blitt the Norwegian Mission of Rule of Law Advisers to Georgia. Lars Jorkjend sier: Etter å ha undersøkt hva andre land og organisasjoner ga av bistand til justisvesenet, satte vi i samråd med Riksadvokaten og Justisrådet (som tilsvarer Domstoladministrasjonen) mesteparten av våre ressurser inn på: et prosjekt om påtalemyndighetens og domstolenes behandling av fengslingssaker vi laget og gjennomførte et omfattende opplæringsprogram med hovedvekt på Den europeiske menneskerettighetkonvensjonens vilkår for å benytte varetekt vi utarbeidet en rapport der vi ga en analyse av georgisk lovverk og praksis vedrørende varetekt I tillegg gjorde jeg en liten analyse av Justisministeriets enhet for internasjonalt samarbeid, og vi holdt et todagers kurs i Europakonvensjonene om strafferettssamarbeid, utlevering og overføring av straffedømte for et tyvetalls georgiere som arbeidet med slike ting. Etter 7-8 måneder kom det to styrkebrønndeltagere til politiadvokat Eva Lynghjem fra Politidirektoratet rådgiver Heidi Bottolfs fra Kriminalomsorgen De utviklet og jobbet med egne prosjekter; stort sett også relatert til varetekt. En av ideene med Styrkebrønnen er at vi kan bistå i flere ledd i rettskjeden. Dette er også kanskje den viktigste styrken til Styrkebrønnen, sier Lars Jorkjend

11 PORTRETTET Fra rockedommer til statsbyråkrat Navn: Tor Langbach Alder: 57 år Familie: Samboer og to voksne barn. Bor: Lade i Trondheim, noen få meter fra barndomshjemmet. Aktuell: Skriver bok om straffesakshåndtering og skal i ett år, fra 1. september, arbeide i Domstoladministrasjonen. Foto: Anja Elmine Basma Tor Langbach blir raskt lagt merke til i domstolsmiljøet. Selv om han er litt sjenert så tør han i større grad enn de fleste å føre sine meninger til torgs; på møter, gjennom bøker eller i avisspaltene. Av Iwar Arnstad Kollegene sier at han er morsom, faglig dyktig, støttende, glad i alle slags mennesker og totalt usnobbet. Han sies å være mer opptatt av fag enn posisjoner. Han er også en dommer som liker de uformelle situasjonene best. En brun kafé med en øl foretrekkes foran en fin middag med hvite duker og årgangsviner. Utypisk jurist Han er veldig utypisk de fleste jurister jeg kjenner og hans menneskelighet kombinert med faglig dyktighet gjør at han er en kollega vi alle er glad i, og som vi respekterer høyt, sier en kollega i tingretten. Så var vi ferdig med skrytet i denne omgang. Kollegene sier at han også kan være litt grinete og krevende dersom man ikke har kontroll på det man driver med. Å bli intervjuet om seg selv ser heller ikke ut til å være noe han trives med, så vi snakker om boken han har studiepermisjon for å skrive. Dette er boken jeg ønsket hadde stått i hylla da jeg startet som dommer i Det er praktiske håndgrep for behandling av straffesaker. Målgruppen er dommere og saksbehandlere, men kanskje noen aktorer og forsvarere også finner noe nyttig her. Domstolene er veldig forskjellige. Det finnes lokale kulturer og oppgaver løses på egne måter rundt om i landet. En del av disse er inneffektive og ikke helt i pakt med dagens måter å løse ting på. Jeg prøver å formidle noen håndgrep som ikke nødvendigvis er omtalt i lovverket. Å innkalle siktede i tilståelsessaker per sms eller e-post er nok fjernt for de fleste, men det er gjort med en rekke siktede i Trondheim og fungerer bra. Domsskriving er en viktig del av boken. Langbach mener at det er for lite fokus på hvordan dommene utformes. Sluttproduktet fra domstolene er skriftlige avgjørelser. Vi må skrive slik at mediene og de involverte forstår hva vi har gjort og hvorfor. De fleste dommer som slås opp i medier skyldes at en eller annen journalist ikke har forstått hva som står i dommen. En del prøver å etterligne Høyesteretts skrivemåter, men Høyesterett skriver med et helt annet formål enn hva vi skal gjøre i de konkrete avgjørelsene. Potensial i saksbehandlerne Tor Langbach har gjennom mange år vært brukt som foreleser, blant annet for saksbehandlere i Justina-studiet. Det finnes et stort potensial i saksbehandlerne som vi ikke utnytter. Gjennom opplæring i fag, og forståelse for domstolsfunksjonen, kan det bli utløst. En del domstoler har mye å gå på her. Det handler om å se potensialet og være i stand til å ta det i bruk. Tradisjonene og forskjellene i roller i en domstol gjør det vanskelig for saksbehandlerne å gå i spissen for endringer hvis de ikke kjenner rammeverket. Saksbehandlingssystemet Lovisa er et kjært samtaleemne i domstolskretser. Langbach mener at det har noen svakheter som må rettes opp. Det er én stor logisk brist i Lovisa. Systemet skiller ikke mellom å utføre en oppgave og det å registrere at en oppgave er utført. Hvis det blir viktigere å fokusere på å følge systemet enn på innholdet i avgjørelsene blir det galt. Dommere skal gjøre dommerting, og derfor er det nå viktig at en finner praktiske løsninger lokalt. Jeg føler meg medskyldig, for jeg var med i starten av prosjektet. Å ha en dyktig forsvarer Tor Langbach har lang erfaring som forsvarer. Siden han ble dommer, er det spesielt en ting han har lagt merke til: Betydningen av å ha en dyktig forsvarer er så viktig. Det er tragisk at ikke alle kan få det, og det er vanskelig å sitte som dommer når jeg ser at ting ikke blir ivaretatt. Men den største trusselen mot rettssikkerheten mener han uten tvil er den organiserte kriminaliteten. De truer fysisk både vitner og dommere. De kan også utgjøre trussel mot advokatenes integritet. Skal til Domstoladministrasjonen Når Langbach er ferdig med sin bok skal han, i denne omgang, ikke gå tilbake til stillingen som nestleder ved Trondheim tingrett. For et år skal han inn i Domstoladministrasjonen, innenfor en ordning med hospitering for dommere. Dette er et tiltak for å heve domstolkompetansen i DA, men også for å spre kunnskap mellom domstoler, dommere og DA. Jeg er litt nysgjerrig på å se hvordan en organisasjon som DA ser ut på innsiden. Det kan heller ikke være skadelig at folk med litt erfaring fra domstolene kommer inn i DA. Det skjer mye i domstolene, og med DA har dette blitt helt annerledes. Mange i domstol- Norge har nå tanker om å utvikle domstolene. Det er en sterk forandringsvilje blant de fleste. At Langbach ble jurist er mest en tilfeldighet. Han startet som malersvenn hos sin far. Hans første møte med jussen var et kveldskurs på Folkeuniversitetet. Deretter tok han førsteavdeling i Oslo og så førstegangstjenesten, men var da i tvil om han skulle fortsette. Etter et års arbeid på et bananlager i Trondheim dro han til Oslo for å gjøre ferdig studiene. Etterpå tok han første tog tilbake til Trondheim. Der ble det arbeid i offentlig forvaltning før han startet advokatpraksis og i 1995 kom til Trondheim tingrett. Studiene har han komplettert med grunnfag i sosiologi og et spesialfag i helse- og sosialrett. Det var nettverket med venner og familie som dro han tilbake til Trondheim. Han spiller blant annet bass i Russell Blues Band, en gjeng som har holdt sammen siden videregående skole. Da var det Midt-Norges første bluesband. I år skal bandet også spille på Åmåls bluesfest i Sverige. I media er han blitt kalt for rockedommer, men hans gitarspill kan også brukes til romantiske ballader, som gjerne gjør ham til nachspielets naturlige midtpunkt. Sommer, påske og høst blir det hytteturer til en sæter på Vågå. Der snekrer han fuglekasser slik at det nesten er blitt en getto rundt hytta. Det er min hevn på sløydlæreren som, med rette, mente at jeg ikke fikk til noe i det faget. Jeg snekrer hele tiden og ingen av brukerne, fuglene, har ennå klaget på konstruksjonen. Som sidegjøremål til dommerjobben har han gitt ut Tingrettsposten i Trondheim tingrett, der de fleste kolleger, og av og til eksterne aktører, er karikert og har fått sitt pass påskrevet. Han har også skrevet dikt til kemneren og et dikt om en forskrift om strutsehold. Straffehåndboken er litt mer krevende. Å skrive bok er som å kjøpe bruktbil, bygge hus eller gifte seg. Hadde du visst hvor mye arbeid det ble, er det ikke sikkert du hadde gått i gang med det, sier Tor Langbach

12 Jordskifterettane året 2005 Fleire saker blei avslutta, restansane har aldri vore lågare og sakstilgangen har auka. Jordskifterettane er godt nøgde med resultata i Av Åste R. Ruud Resultat frå 2005 Frå årsmeldinga 2005 frå Jordskifterettene finn vi følgjande opplysingar: Saker avslutta: 1 019; 12 fleire enn i Tvistar avgjort i avslutta saker: 1105; det høgste talet som hittil er registrert. Areal i skiftefelt: dekar; det same som i Partar i avslutta saker: 9 875; gjennomsnittleg omtrent 10 partar i kvar avslutta sak. Fastlagt, avmerka og innmåla grense: 1939 km; ein auke på ca. 20 prosent frå Innmåla grensepunkt: ; det er 45 fleire enn i Privat veg behandla: 287 km; ein auke på 22 prosent frå Jordskifterettsleiar Ivar Øygard, Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett, er ansvarleg for jordskifterettane sine årsmeldingar, og han utarbeider kvart år talmaterialet til årsmeldinga. Grunn til å være nøgd Som det framgår av talmaterialet, blei dei aller fleste av jordskifterettane sine resultatmål forbetra i 2005 i forhold til Når ein går lenger tilbake i tid, har ein nok hatt høgare tall både for talet på avslutta saker og fastlagte grenser. Men når ein ser samla på resultatmåla, har jordskifterettane grunn til å vere nøgde, seier Ivar Øygard. Det er nok likevel slik at ein har eit effektiviseringspotensiale. Dette kan realiserast mellom anna ved å arbeide mot ei meir rasjonell arbeidsfordeling mellom stillingsgruppene, betre og meir balansert stillingsfordeling, få enno større effekt ut av den teknologiske utviklinga (både IT og GPS), og ved å satse enno meir på arbeidsmiljøet. Kompetanseutvikling for alle stillingsgrupper blir og stadig viktigare med dei raske endringane som skjer på alle felt i vår tid. Her må løyvingane aukast. Elles forventar eg at ny tvistelov vil bidra til effektivisering når den måtte bli sett i kraft. Her får DA ein stor utfordring i å motivere til haldningsendringar. Kort historikk Jordskifterettane har vore administrert av Landbruk og matdepartementet (LMD) sidan Utskiftningsvæsenet blei oppretta i Oppgåvene har gradvis endra seg frå å omfatte berre oppløysing av realsameige og teigblanding for landbrukseigedomar til å kunne løyse oppgåver/ problem for alle dei som disponerer eigedom i Noreg. Det siste nå er at jordskiftelova sitt virkeområde og skal gjelde i byar og tettstader frå Oppsummert viser statistikken frå 1859 til i dag følgjande: saker har blitt behandla Sakene har omfatta km 2 areal (ca. 18 prosent av heie fastlands-noreg) Sakene har hatt ca partar Sidan 1937 (då jordskifterettene fekk heimel til å halde grensegang som eige sak) er km grenser fastlagt, innmålt og kartfesta (tilsvarande ca. 2,5 gonger rundt jorda.) Slutta saker Omarrondering Bruksordning/felles tiltak Rettsfastsetting Andre saker/skjønn I 2005 blei 1019 saker avslutta 12 fleire enn i I dei avslutta sakene blei det og avgjort 1105 tvistar, det høgste talet som er registrert. Talet på saker som gjeld rettsfastsetting og grensegang aukar no og utgjer ca. 55 prosent av dei avslutta sakene. For 5 år sidan utgjorde dei 40 prosent, men for vel 20 år sidan utgjorde dei 70 prosent. Det er grunn til å tru at tilgangen på denne sakstypen framleis vil vere stor. Det er svært mykje uklare rettsforhold og grenser her i landet. Dette er mellom anna eit viktig hinder for næringsutviklinga, noko som ofte er utgangspunktet for desse sakene. Etter at ordninga med rettsfastsettande vedtak blei innført i 1998, blir stadig fleire uklare forhold, særleg vedrørande grenser, avklart gjennom denne typen rettsavgjerd. Føreliggjande saker Dei siste åra har jordskifterettane redusert restansane sterkt. Frå heile 3919 saker i 1983 til 1868 ved årsskiftet Restansane er med dette meir enn halvert i løpet av dei siste 23 åra. Tross i ein auke i talet på nye saker det siste året, blei restansane redusert med ca. 2 prosent i Øygard seier at restansane truleg aldri har vore mindre enn nå, og at Jordskifterettane har vore inne i ei positiv utvikling sidan Det er litt overraskande at ventetida enno ikkje er redusert så mykje som reduksjonen i restansane skulle tilseie. Dersom denne positive utviklinga held fram, kan ein fram mot 2009 kome ned på ei gjennomsnittleg ventetid tid frå sak blir kravd til ho blir tatt opp til behandling på 4-5 månader, og ei saksbehandlingstid på 12 månader. Dette bør vere realistiske målsettingar. I og med at så godt som alle saker ved jordskifterettane krev synfaring på barmark, kan ein neppe oppnå særleg kortare ventetid enn det som er skissert her. Nye saker Omarrondering Bruksordning/felles tiltak Omarrondering Bruksordning/felles tiltak Rettsfastsetting Andre saker/skjønn Rettsfastsetting Andre saker/skjønn I 2005 kom det inn 956 saker, dvs. ein auke på 14 prosent (820 i 2004). Omarronderingssakene auka med ca. 14 prosent, rettsutgreiing og grensegang auka med ca. 20 prosent, medan bruksordning og sams tiltak har halde seg stabil. Øygard har følgjande tankar om trenden i nye saker: Etter at tilgangen på saker som gjeld rettsfastsetting og grensegang gradvis minka fram mot år 2000, har den nå auka igjen. Det er i all hovudsak tilgangen på slike saker som har variert over tid. Tilgangen på saker som gjelder omarrondering, bruksordning og felles tiltak er svært stabil over tid. Det blir spennande å sjå kva som skjer når jordskiftelova sitt verkeområde nå blir utvida, og det blir lagt til rette for jordskifte i byar og tettstader (urbant jordskifte). Saksbehandlingstid og ventetid Saksbehandlingstid (år) Behandlingstid For 2005 var gjennomsnittsalder på sakene 2,6 år, medan saksbehandlingstida i gjennomsnitt var 1,6 år. Dermed var ventetida frå saka kjem inn til den blir påbegynt gjennomsnittleg eitt år. Dette er framleis mykje, seier Øygard, medan han legg til at den sterke reduksjonen i restansane dei siste åra i løpet av få år vil føre til ein tilsvarande reduksjon i ventetida. Både gjennomsnittleg alder på sakene og ventetida har auka frå 2004 utslag som kjem av at fleire større saker er avslutta dette året. Medan ein i dei ordinære domstolane har mål på saksbehandlingstid på 1, 3 og 6 FAKTA Gjennomsnittsalder (år) månader, opererer jordskifterettane med ei saksbehandlingstid som er mange gonger så lang. I jordskifteverda er det fleire faktorar som gjer sitt til at sakene blir så omfangsrike. Oddvar Røe, leiar av jordskifteretten i Nord-Trøndelag gir oss eit bilete av at det er mange prosessar i ei jordskiftesak: Saker som kjem på hausten, eller som blir avgjort i lagmannsretten i løpet av hausten, kjem ofte ikkje opp før på våren. Lang vintersesong. Det er ikkje praktisk mogleg å merke i skogs- og fjellmark når det ligg mykje snø. Ein er avhengig av å operere på bar mark. Både behandlingstida i ankeinstansen og ventetida der forvaltningsapparatet først skal fatte vedtak, blir rekna med i behandlingstida. Det tekniske arbeidet ma. merking av grenser er ein manuell og tidkrevjande jobb. Dessutan har jordskifteretten sjølvprosederande partar. At desse ikkje prosessen så godt, og at saksførebuinga difor ikkje blir som i dei alminnelege domstolane, kan og verke inn på saksbehandlingstida. Det er mange prosessar i ei jordskiftesak, men vi har likevel eit forbetringspotensiale, seier Oddvar Røe. Kan vi samanlikne nøkkeltala? Det er svært vanskeleg å samanlikne nøkkeltal for jordskifterettene og dei alminnelege domstolane, seier Øygard. Nøkkeltal årsresultat Saker avslutta: Tvistar avgjort: Areal i skiftefelt: da da Partar i sakene: pers pers. Innmåla grensepunkt: punkt punkt Km veg behandla: km 235 km Grenser behandla: km 1619 km Ivar Øygard Til det er sakene rett og slett for ulike, noko som vel går klart fram av dei resultatmåla jordskifterettane brukar. Til og med det enklaste måltalet talet på saker er vanskeleg å samanlikne mellom jordskifterettar fordi innhaldet i sakene er så forskjellig. Arbeidet med ei jordskiftesak kan variere frå eitt dagsverk til mange årsverk, alt etter sakstype og omfang. Ei gjennomsnittleg jordskiftesak representerer i dag ca. 0,25 årsverk. To jordskifterettar to resultat I årsmeldinga for jordskifterettane for 2005 finn vi at det var avslutta saker med ein gjennomsnittleg alder på 2,7 år. Medan Nord-Østerdal jordskifterett har 24 avslutta saker med ein gjennomsnittleg alder på 3,3 år, har t.d. Vest- Oppland og Sør- Gudbrandsdal jordskifterett 57 saker med ein gjennomsnittsalder på 1,6 år. Dei har respektiv 50 og 43 saker på venting. Talet på avslutta saker gir oss ikkje automatisk ein peikepinn på alderen på sakene. Om dette seier Øygard at dei to jordskifterettane som er tatt ut, gjennomgåande har ei nokså lik samansetting av saker. Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett har dei siste åra vore nokså à jour og tatt mange saker ved andre jordskifterettar, medan Nord-Østerdal jordskifterett har hatt store restansar. Det er og slik at jordskifteretten på Tynset har hatt mange svært omfattande saker etter at den blei oppretta; det er truleg den jordskifteretten som gjennomgåande har hatt dei mest arbeidskrevjande sakene. Dette kan du lese meir om på sidene JORDSKIFTERETTANE Jordskifteretten er ein særdomstol som arbeider med saker heimla i jordskiftelova av Arbeidsoppgåvene er i hovudsak omforming av eigedomar, tilrettelegging for samarbeid på tvers av eigedomsgrenser, klarlegging av rettsforhold til fast eigedom, fastlegging av eigedomsgrenser og ulike skjønn. Komplett årsmelding for jordskifterettane ligg på

13 TEMA: OFFENTLIGHET DOMMERFORENINGEN MED MEDIEHÅNDBOK: Anbefaler mer åpenhet Lite oversikt gir lite åpenhet Et utvalg i regi av Dommerforeningen gir nå ut en mediehåndbok til bruk ved norske domstoler. Håndboken går igjennom regelverket for offentlighet i rettspleien, og gir anbefalinger og råd til dommerne. Utvalgets hovedsynspunkt er at dommerne bør ha størst mulig grad av åpenhet i forhold til mediene. Av Erling Moe TV-overføring Blant flere interessante anbefalinger i håndboken er at utvalget er positiv til TV-opptak av rettssaker. Vi ser ingen grunn til å reversere denne utviklingen, sier lagdommer Nils Asbjørn Engstad, som har ledet utvalget. Han viser til at det i de siste årene er blitt gitt flere tillatelser til TV-overføring av rettssaker, og at det ikke har vært særlige negative erfaringer med det. Utvalget stiller seg positiv til overføring både av straffesaker og sivile saker. I straffesaker anbefales filming bare av de profesjonelle aktørene, men dette inkluderer også i noen grad sakkyndige. Hittil er ikke sakkyndiges vurderinger blitt overført på TV. Utvalget mener at sivile saker kan, der partene er profesjonelle eller offentlige aktører, og der det ikke er personvernhensyn involvert, overføres i sin helhet på TV. Som bakgrunn for vurderingene om opptak av lyd og bilde har utvalget gjennomført en undersøkelse om praksis ved norske domstoler, og en gjennomgang av utviklingen internasjonalt. Synlighet Utvalget mener at dommerne bør bli mer synlige i samfunnsdebatten og den rettspolitiske debatten. Denne arenaen er i dag dominert av andre aktører, blant annet advokater, politikere og universitetsansatte. Vi mener at det er behov for at dommerne i større grad deltar i offentlig debatt, og at dette også vil ha betydning for domstolenes tillit i samfunnet, sier Engstad. Han viser til at det i Sverige har vært et økende press mot domstolene og dommere, og at svenske dommere har etablert en egen gruppe som skal svare mediene på vegne av svenske dommere. Utvalget anbefaler en slik løsning også i Norge. Vi anbefaler at Dommerforeningen nedsetter en permanent mediegruppe. Denne gruppen kan både kommentere mer generelle spørsmål og gi svar på spørsmål vedrørende en konkret sak. Vi mener at dommerne best kan gå inn i slike spørsmål, og tror en økende aktivitet fra dommerne på dette feltet kan gi større tillit til domstolenes avgjørelser, sier Nils Asbjørn Engstad. Han sier at det ikke har vært en tradisjon for å kommentere avgjørelser i Norge, men at dommerne nå bør ha mot til å være mer aktive på dette området. Utvalget går også inn for nyansering av den tradisjonelle oppfatningen om at dommere ikke skal kommentere egne avgjørelser. Den enkelte dommer bør kunne korrigere misforståelser, og gi ledsagende forklaringer og orientering om hva dommen går ut på. Dommeren bør imidlertid utvise varsomhet slik at uttalelsen ikke kan oppfattes som en tilleggsbegrunnelse eller skape misforståelser om avgjørelsens innhold. Regelverket Håndboken går igjennom regelverket om offentlighet i rettspleien slik det foreligger, hvordan det skal forståes og gir anbefalinger og råd til bruk i den praktiske dommerhverdag. Utvalget foreslår derimot ingen endringer av regelverket. Min oppfatning er at regelverket er komplisert, og at det er behov for en gjennomgang av det. Vår oppgave har imidlertid i denne omgang vært å gi dommerne et praktisk verktøy som kan brukes i det daglige dommerarbeid, sier Engstad. Utvalget Dommerforeningens styre nedsatte medieutvalget i juni 2005, og utvalgets innstilling ble avgitt i mai Utvalget har bestått av lagdommer Nils Asbjørn Engstad (Hålogaland), tingrettsdommer Tor Langbach (Trondheim), lagdommer Arne Henriksen (Gulating), tingrettsdommer Elizabeth Baumann (Stavanger), lagdommer Vibecke Groth (Borgarting), tingrettsdommer Torjus Gard (Oslo) og tingrettsdommer Tine Kari Nordengen (Oslo). Mediahandboken skal blant annet deles ut til samtlige dommere. Et lite oversiktlig regelverk skaper uklarhet rundt regelverket for offentlighet i rettspleien. Flere ønsker nå å forenkle regelverket for å sikre god, riktig og lett tilgjengelig informasjon mot presse, publikum og parter. Av Tage Borøchstein Dagens regler gjør en god kommunikasjon mellom domstolene og media vanskelig. Derfor trenger vi et nytt regelverk for å regulere offentlighet i domstolene. Det sier lagdommer Dag Brathole i Frostating lagmannsrett. Han påpeker at selv om offentlighetsreglene representerer en avveining mellom hensynet til innsyn og privatlivets fred som tidvis kan være vanskelig, bør ikke dette stå i veien for et sett med utvetydige regler. Uoversiktlig regelverk Lagdommeren reagerer blant annet på at dagens regelverk er for uoversiktlig. Reglene er spredt mellom en rekke lover, forskrifter og rundskriv uten noen synlig systematikk. Dette gjør regelverket lite tilgjengelig, ikke minst for publikum uten kjennskap til regelverket. Dette gjelder imidlertid også for domstolens medarbeidere, mange journalister har sett seg lei av at regelverket praktiseres forskjellig domstolene imellom, sier Brathole. Han mener domstolenes ulike praktisering viser at reglene ikke er et godt arbeidsverktøy i forhold til domstolenes service utad. Både journalister, publikum og parter i rettssakene er avhengige av å ha åpenhet fra domstolenes side for å ivareta sin rolle fullt ut. En slik åpenhet forutsetter imidlertid at domstolenes medarbeidere er fortrolige med regelverket, noe det er vanskelig å oppnå med nåværende regler som utgangspunkt, sier Brathole. Mangler sammenheng Reglene er også innbyrdes ulike og framstår som lite gjennomtenkte. Det er forskjellige regler som gjelder på ulike stadier av saken, fra beramming til offentlig gjengivelse. Enkelte av disse forskjellene framstår som tilfeldige, sier Brathole. Et eksempel er at avgjørelser i familiesaker bare kan gjengis offentlig i anonymisert form. Tilsvarende bestemmelse finnes for eksempel ikke i de mer alvorlige barnevernsakene. Lagdommeren viser også til at det gjelder helt forskjellige bestemmelser for de gammeldagse pressemappene (rettslige dokumenter samlet for pressen, oppbevart hos domstolen) og lukkede pressesider. Dette selv om publikum, nemlig pressen, er det samme. Nye medier, nye krav Brathole har en klar oppfatning av at dagens mediehverdag har løpt fra regelverket. Formidling fra domstolen til offentligheten skjer i dag i all hovedsak elektronisk. Da bør regelverket ta utgangspunkt i dette og ikke i en foreldet virkelighet der journalister blar i en fysisk pressemappe, sier Brathole. Frostating er et godt eksempel på dette. Våre avgjørelser er av interesse for journalister i fra Nord-Trøndelag til helt sør på Sunnmøre. Da sier det seg selv at vi må satse på nettløsninger framfor pressemapper stående i lagmannsrettens lokaler. Også i forhold til lyd-, bilde- og videopptak i retten er dagens regler lite tidsmessige sier lagdommeren. Frostating.no har innfridd Brathole understreker at et godt regelverk vil sørge for enighet om spillereglene for både journalist og dommer, noe som gir arbeidsro for dem begge. Ida Grinnen og Dag Brathole, Frostating lagmannsrett. For den enkelte dommer er det forholdsvis sjelden at man får en sak med mye medieoppmerksomhet. Desto viktigere er det at dommeren kan ha fokus på sin egen oppgave i retten, og ikke måtte diskutere offentlighet i forskjellige faser av rettssaken. Journalisten på sin side har jo sine frister å forholde seg til, og et klart regelverk vil forhindre misforståelser og irritasjon, sier Brathole. I Frostating er det nå etablert gode rutiner rundt mediehåndteringen. Journalistene gir gode tilbakemeldinger på nettstedet Der presenterer domstolen blant annet nylig avsagte dommer, gangen i ulike sakstyper og roller i en rettssak. Tilbakemeldingene på vårt arbeid med nettstedet er dramatisk forskjellig fra tidligere. Negativ kritikk fra mediene i forhold til vår informasjonsvirksomhet var nettopp årsaken til at vi satte i gang med å lage vårt eget nettsted, sier Brathole. Nye regler er nødvendig Brathole har registrert at et utvalg i Dommerforeningen vil utarbeide en håndbok i offentlighet. Det vil bli kunne bli et verdifullt dokument, både for dommere og journalister. Men behovet for en håndbok illustrerer at regelverket er uoversiktelig, og ingen håndbok kan fullt ut reparere manglene ved dagens regelverk, avslutter Brathole

14 Sorenskriver Ingolv Joa, Søre Sunnmøre tingrett, etterlyser flere forslag til hva som er gode nok rutiner i forhold til media. Av Tage Borøchstein For eksempel bruker vi konsekvent faks ved utsendelse av dommer, men flere journalister etterspør e-post. Her er vi litt tilbakeholdne med tanke på dokumentenes sikkerhet og integritet. Her kunne det vært på sin plass med sentrale retningslinjer, sier Joa. I samme kategori kommer forespørsler om filming av ulike deler av rettssaken. Sorenskriveren forteller at han her foreløpig har sagt nei til dette, men registrerer at flere andre dommere tillater opptak. Jeg er muligens av den gamle skole som synes at tiltalte har krav på fred uten den ekstra oppsikten som følger av en tvsending. Alle aktører bør ha krav på at en slipper å komme på fjernsyn hvis en må møte i retten. Samtidig har det jo skjedd en utvikling som gjør at felles retningslinjer på området vil være velkommen. Da unngår man at sprikende praksis, sier Ingolv Joa. Ingolv Joa opplever at samarbeidet med media om spillereglene rundt offentlighet stort sett går greit. Men det kan nok ha mye sammenheng med at både journalistene i nærområdet og jeg kjenner hverandre etter mange års samarbeid. De er godt kjent med min praksis, sier Joa. Han er enig i at regelverket virker uoversiktlig, derfor går alle innsynsforespørsler til domstolen i Volda via ham Kompetanseutvalet for dommarfullmektigar har nå arrangert sitt fyrste grunnkurs i eigen regi. Det vart gjennomført i Trondheim mai med 51 deltakarar. Emna var Dommarrolle og dommaretikk, saksførebuing i tvistemål, hovudforhandling og domsskriving i sivile saker, offentligheit i rettspleia og straffesakshandsaming (grunnspørsmål, einedommarsaker og meddomsrettssaker). Deltakarane hadde fått tilsendt oppgåver som vart gjennomgått på kurset. Førelesarar var Nils Dalseide, Inger Myhr og Tor Langbach. TEMA: OFFENTLIGHET Viktig med gode rutiner selv eller en dommer. Reglene finnes jo forskjellige plasser, så det kan være vanskelig å finne fram selv om reglene i og for seg er greie. Det kan blant annet by på en del utfordringer når det gjelder innsyn i eldre straffedommer og spørsmål om når man kan gjøre en dom kjent, sier Joa. Irene Ramm, informasjonssjef i Oslo Tinghus, synes Dommerforeningens arbeid er veldig positivt Det er for øvrig helt i tråd med de anbefalinger vi selv har utarbeidet i Tinghusets Medieforum de siste årene, både når det gjelder åpenhet, filming og deltakelse i samfunnsdebatten. GRUNNKURS FOR DOMMARFULLMEKTIGAR Hun forteller at man i Oslo tingrett har gjort noen grep som nok varierer noe fra resten av landet. Vi setter fengslingskjennelser og en del beslutninger i pressemappene, også når de ikke kan gjengis offentlig. Stort sett blir ingen avgjørelser anonymisert før de settes i pressemappe eller gis ut til pressen på annen måte. Noen ganger har pressen krav på innsyn, men ikke på utskrift. Hos oss blir dette sidestilt, noe reglene også gir rom for. Det betyr at pressen får tilgang til avgjørelser og opplysninger den ikke har rettskrav på, og ikke kan gjengi offentlig. Vi har valgt å basere oss på et tillitsforhold til pressen, og stoler på at de forvalter dette på best mulig måte. Denne praksisen innebærer selvsagt at vi må være veldig påpasselige med å merke avgjørelsene tydelig. Offentlighetsreglene er veldig skjønnspregede, dvs at det er få klare forbud og påbud, sier Irene Ramm. Vi har lagt oss på en linje der vi praktiserer mest mulig meroffentlighet overfor pressen innenfor reglenes KAN-område. Det vil blant annet si at vi ikke setter strek for pressens rett til avgjørelser i straffesaker etter fem år, eller er spesielt strenge når det gjelder identifisering av avgjørelser. Men på ett punkt er vi kanskje strengere enn andre, legger hun til. Vi er veldig nøye med å følge regelverk og presseetikk på internett, og bruker ikke pressesiden som et elektronisk presserom. Avgjørelser som legges ut på internett blir i stor grad anonymisert. Tingretten bruker e-post som fremste kommunikasjonskanal med pressen. Tiltaler i seks-årssakene sendes rutinemessig ut uka før sakene skal gå for retten. I saker med medieinteresse blir avgjørelsene sendt så raskt som mulig etter domsavsigelsen. Både tiltaler og avgjørelser i sedelighetssaker og i saker med mindreårige skal anonymiseres før de sendes på e-post, sier Ramm. Barne- og familiesakene kan etter domstolloven 130 fjerde ledd bare gjengis offentlig i anonymisert form. Vi oppfatter reglene slik at alle har krav på en anonymisert utskrift, med mindre avgjørelsen er påført ytterligere begrensninger etter første ledd. Her kan nok meningene være delte, sier Irene Ramm. Barnevernssakene gjelder noen av de mest inngripende tiltakene i foreldre og barns liv. Det er et tankekors at det ikke har vært noen form for formell kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i disse sakene. Det sier tingrettsdommer Hilda Gerd Kolbjørnsen. Av Tage Borøchstein Hilda Gerd Kolbjørnsen har vært med i et utvalg som nylig foreslo flere endringer på barnelovens område, NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker. Utvalget foreslår at alle rapporter som sakkyndige avgir i barnevernssaker skal kvalitetssikres. Vi understreker viktigheten av at det også gjelder de rapporter som legges til grunn for vedtak om å henlegge saker, det vil si ikke gripe inn med vedtak, sier Kolbjørnsen. Viktig også ved henleggelse Kolbjørnsen viser til at utvalget mener at det ikke kan være tvil om at også avgjørelser om henleggelse har stor betydning for barns oppvekstsvilkår og mulighet for trygg og god barndom. Når en sakkyndigrapport konkluderer med at det ikke skal gjøres inngrep, og dette følges opp med vedtak om henleggelse fra barnevernets side, blir det ingen kvalitetssikring av rapporten ved senere behandling i fylkesnemnd og domstol. Behovet for kvalitetssikring av en ekstern kommisjon er derfor særlig stort i disse sakene, fastslår tingrettsdommeren. Unngå tette bindinger Et annet punkt utvalget mener er viktig, er at den sakkyndige som avgir rapport i tillegg skal vedlegge en "selvangivelse" i form av å redegjøre for oppdrag vedkommende har hatt for barneverntjeneste, fylkesnemnd og retten de siste par år. Dette skal gi åpenhet om hvor nær tilknyting det er mellom den sakkyndige og den som engasjerer/oppnevner vedkommende. FORESLÅR NY KOMMISJON: Skal kvalitetssikre sakkyndiges arbeid i barnevernssaker Utvalg foreslår at man etter mønster fra rettsmedisinsk kommisjon skal sikre sakkyndiges rapporter i barnevernssaker. Miljøet av fagpersoner i slike saker er ikke særlig stort, og det kan raskt bli "Tordenskjolds soldater" som går igjen i ulike roller. Utvalget foreslår derimot ikke at det skal være forbud mot både å være sakkyndig utreder, fagkyndig medlem i fylkesnemnda eller fagkyndig meddommer. Erfaring fra de ulike områder kan være en fordel og gi den sakkyndige viktige erfaringer. Men det er viktig med åpenhet omkring dette, både for å vurdere habiliteten og være oppmerksom på tette bånd mellom sakkyndig og oppdragsgiver. Sakkyndigrolle under mer kontroll Utvalget Kolbjørnsen var med i har gått gjennom hvordan rapporter fra sakkyndige blir brukt og kvalitetssikret. Det er et stort behov for et organ som kontrollerer rapportene. I straffesaker har det vært stilt krav til kvalitetssikring i mer enn 100 år, mens rollen som sakkyndig i barnevernssaker har fått utvikle seg uten nok formelle retningslinjer og evaluering, sier Kolbjørnsen. Mindre fagkyndighet fra 2006 Tingrettsdommeren peker på at nylig vedtatte regelendringer gir mindre fagkyndighet i domstolene, noe som øker behovet for kvalitetssikring. Fra og med 1. januar 2006 er ankemuligheten til lagmannsretten i barnevernsakene blitt vesentlig innskrenket. Samtidig er antall fagkyndige meddommere redusert fra to til en i tingretten, og det samme gjelder også i lagmannsretten dersom anken slipper igjennom. Det gjenstår å se om det vil føre til at retten i større grad oppnevner sakkyndige i disse sakene, sier Kolbjørnsen. Det er de senere år etablert et opplæringsprogram for sakkyndige i barne- og familiesaker, tilknyttet en godkjenningsordning som administreres av Norsk Psykologforening. Her kan domstolene finne et register over godkjente sakkyndige. Det vil også være en kvalitetssikring dersom retten i større grad benytter godkjente sakkyndige fra dette registeret, sier Kolbjørnsen. FAKTA Sakkyndigeutvalgets mandat var å utrede om det bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer en etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernssaker. Utvalget har vært ledet av psykolog Haldor Øvreeide

15 Jordskifteretten for de store saker Tynsetsaken har forandret hele samfunnet I vår avsluttet de den største jordskifterettssaken som skal ha gått i Nord-Europa i vår tid. Nå er de i gang med den svære jordskiftesaken i forbindelse med skytefeltet for Østlandet. Nord-Østerdal jordskifterett er stedet for de riktig store sakene. Av Iwar Arnstad Hvordan håndterer retten slike omfattende saker med 100-talls involverte? Hvorfor må det ta så lang tid før de blir ferdige med sakene? Og hva skjer, trinn for trinn i jordskiftesaker? Det var spørsmålene Rett på sak hadde med seg til Nord-Østerdal jordskifterett i Tynset. Likheter Begge disse sakene er meget omfattende i areal og antall involverte. De er kompliserte og legger beslag på mange årsverk. For Tynset-saken tok det 20 år før saken ble avsluttet. Regionfelt Østlandet kan ta like lang tid. Resultatet i begge sakene påvirker I 1999 vedtok Stortinget at Forsvaret skulle bygge et nytt skyte- og øvingsfelt for Østlandet og at det skulle legges til Åmot i Hedmark. Det er et svært område på 194 kvadratkilometer. Det ble krevd et såkalt tiltaksjordskifte som omfatter både skjønn og jordskifte. Innenfor skytefeltet er det grunneiere. Ca. halvparten av disse er hytteeiere som Forsvarsbygg allerede har inngått avtaler med. For alle grunneierne ble det forhandlet fram en avtale om forhåndstiltredelse. Derfor kunne skyte- og øvingsfeltet tas i bruk i I 2008 er det meningen at alt skal stå ferdig. I avtalen mellom Forsvarsbygg og grunneierne er det også lagt opp til at eierne kunne velge erstatning i form av penger eller areal eller en kombinasjon av disse. I alle tilfelle var det lagt opp til frivillige forhandlinger direkte mellom Forsvarsbygg og eierne. En rekke eiere ble enige med Forsvarsbygg om kontanterstatningen og er ute av saken. For de som ikke ble enige ble det i januar avhjemlet kontanterstatningsskjønn. Skjønnet er anket til Eidsivating lagmannsrett av både Forsvarsbygg og eierne. Det gjenstår 16 grunneiere innenfor skytefeltet i tillegg til 40 grunneiere utenfor i den hele samfunn og mange involverte i generasjoner framover. og ulikheter Men det er også mange ulikheter. I Tynsetsaken var utgangspunktet lokalsamfunnets behov for å få bedre eiendomsløsninger. HER SKAL DET SKIFTES OG SKYTES kommende skifteplanprosessen.. Til sammen er det et område på ca. tusen kvadratkilometer som er gjenstand for behandling i avtaler, skjønn og jordskifte. Dette involverer areal i fem kommuner. Jordskiftedommer for saken er Harry Edvard Tjernstad. Han fikk saken etter at den ble overført fra Hedemarken og Sør- Østerdal jordskifterett der samtlige jordskiftedommere ble erklært inhabile av Eidsivating lagmannsrett. Hele Tynset-samfunnet er forandret etter den store jordskiftesaken. Vi lager nå forslag til skifteplan. Det er ikke bare grunnens verdi som skal fastsettes, men også verdien av veger, grus, beite, jakt og annet sier Tjernstad. Planen min var at hele saken skulle være ferdig i 2009, men de fleste sier at jeg da er for optimistisk. Harry Edvard Tjernstad Det er i forhåndstiltredelsesavtalene avtalt en avsavnsrente på 7,5 prosent. Når skifteplanen er klar har jordskifteretten fortsatt en stor jobb igjen. Dette ble løst gjennom å diskutere fram løsninger direkte med samtlige involverte. I saken om Regionfelt Østlandet var det storsamfunnets behov for plass til et skytefelt som utløste behov for jordskifte. I den saken er det betydelig mer advokatmat. Da skal alle grenser merkes og eiendommene skal beskrives. Vi legger opp til at tre personer kommer til å bruke en sommer på det. I tilegg skal det lages vedlikeholdsplaner for veier, ordnes med rettigheter for beite og jakt osv. Noen mener at det vil gå 20 år før saken er ferdig, men jeg håper at vi kan avslutte lenge før den tid. Det er mye å holde orden på. Jeg beregner at ca. en tredjedel av min arbeidstid går med til logistikk, for eksempel gjennom å følge opp små prosesser som må gjennomføres for at saken ikke skal stoppe opp. Jordskifteretten får gjennom ordningen med sideutgifter dekket kostnadene fra Forsvarsbygg for fire personer for å gjennomføre jobben. Det er mange flere som er involvert. Retten består av en jordskiftedommer og fire meddommere. I tillegg møter en vara jordskiftedommer og to varameddommere på alle rettsmøter. Med så mange involverte er det satt opp en fast møteturnus med månedlige møter. I tillegg er det satt av til sammen 4 uker i sommerhalvåret. Det var mye som hadde blitt forandret i Tynset siden eiendomsgrensene ble dratt opp. I slutten av 1700-tallet ble gardbrukerne i bygda tildelt skog etter avtale med Røros verk. Så kom jernbanen og veiene som skulle gå rett fram, uten hensyn til hvor grensene gikk. I tillegg kom vanlige arveskifter og salg. Av Iwar Arnstad Resultatet ble at åker og skog for de fleste i bygda var fordelt på mange små teiger som ofte lå langt fra hverandre. Dette var lite hensiktsmessig. Det var ikke lagt til rette for moderne redskap og det ble ofte lang transport til og fra. De lokale myndighetene tok derfor initiativ til jordskifte i Tynset-bygda. Etter en hel del arbeid og kommunikasjon mellom de lokale og sentrale myndighetene ble Tynset-saken krevd av Landbruksdepartementet i Dette skulle utvikle seg til noe som kan kalles den største jordskiftesaken i Nord-Europa. 450 parter Da saken ble avsluttet i februar 2006 viste det seg at saken hadde 450 parter og arealet omfattet 26 kvadratkilometer, en overflate som tilsvarer ca fotballbaner. Det er blitt utarbeidet 120 målebrev og 455 jordskiftekart som beskriver endringene. 46 kilometer med grenser er nymerket og det er slått ned ca. 600 grensemerker. Det er blitt etablert vegforeninger for veier og kanallag for kanaler for at noen skal ta ansvar. Jakt- og fiskerettigheter er avklart. Flomsikring, båtopplag, stier, vann og kloakk, kabler og ledninger, grustak og en gjenopprettelse av Pilegrimsleden gjennom bygda, er andre deler som er avgjort og gjennomført. Tynset er en annen bygd etter denne saken. Hovedmålet var å redusere utgiftene for eiendommene og øke sikkerheten, og det mener jeg at vi har fått til, sier jordskifterettsleder Ivar Sund. Bondens fortjeneste er økt gjennom lavere kostnader. Større jorder, enklere grøfting, inngjerding av et eller to stykker isteden for mange og kortere vei til jordene er effekter som vi har klart å få til. Det har også økt sikkerheten. Gjennom samarbeid med offentlige myndigheter har vi fått betydelig færre avkjørsler på veiene. Sammen med jernbaneoverganger, har mer samlede jorder økt sikkerheten betydelig for alle. Eksempelvis sparte en Rv. 3 for 1350 traktorekvipasjer per år ved bygging av en avlastningsvei i saka, sier Ivar Sund. Ok det er resultatet, men hvordan går retten fram for å få det til? Først gjelder det å få partene ut på banen og komme i dialog. Gjennom å gi informasjon og lytte til partene starter en modningsprosess. Når det er startet fremmingsvedtak skal eksisterende grenser fastsettes. Det ble gjort gjennom kartlegging, samtaler og dommer. Så starter arbeidet med å fastsette verdien av disse eiendommene. Det er et omfattende arbeid som for eksempel omfatter gjennom utlegging av prøveflater. Dette gikk fint, verdien ble fastsatt av retten, noe som stort sett ble stående. Ønskekonserten Når retten har fastsett verdiene starter det vi kaller Ønskekonserten. Hvordan ville partene samle sin dyrka mark og hva er viktigst for dem? Gjennom dialog fikk partene komme med sine ønsker, selv om det kanskje berørte naboens mark. Det er viktig for partene som skal være naboer og fungere sammen i ettertid, sier Sund. Neste trinn var å legge fram forslag til skifteplanløsning. Etter innkomne merknader ble det gjennom flere runder lagt fram endringsforslag for en rekke parter. Så ble skifteplanen vedtatt. Den innholdt også etablering av 90 Veglag, 11 Kanallag og 16 Lebelter ble fastlagt. Hele dette vedtaket ble stilt til forhåndspåanke. Det kom inn 4 enkeltanker og en fellesanke på etablering av en vei. Disse ankene ble behandlet av av jordskifteoverretten, som gjorde noen mindre endringer i skifteplanen før alle ble fornøyde. Men hvorfor tok det 20 år før saken ble avsluttet? Først er det viktig å ha med seg at selv om det er én sak så har det vært 154 rettsmøter i denne ene saken. Vi skal prøve å dele opp de 20 årene i faser for å se hvor tiden har tatt veien: 1986 startet forarbeidet gjennom en prosjektgruppe. I 1987 ble det gjennomført flyfotografering. Flere myndigheter måtte involveres ble Tynset-saken krevd for jordskifteretten av Landbruksdepartementet. En rekke rettsmøter ble holdt hvert år for å finne fram til hvilke eiendommer (gnr/bnr) som lå innenfor den enkelte driftsenhet. Blant annet var det nødvendig med et omfattende detektivarbeid for å finne fram til arvingene til for lengst avdøde hjemmelshavere ble eksisterende grenser fastsatt gjennom en rekke rettsmøter hvor det ble oppnådd enighet gjennom megling ble verdien av eiendommene fastsatt etter forutgående bonitering ble skifteplan utarbeidet og vedtatt av jordskifteretten ble noen mindre deler behandlet i jordskifteoverretten ble skifteplan gjennomført ved at partene overtok sine nye eiendommer gjennomførte eksempelvis Statens vegvesen og Jernbaneverket pålagte tiltak med nye veier og nedlegging av jernbanekrysninger. Her måtte bevilgninger og planverk komme på plass. Det er også gjennomført nydyrking og leplantinger for å legge til rette for biologisk mangfold har det vært en pågående prosess med frivillige makeskifter. Det vil si at parter har sett behov for endringer utover det retten vedtok og oppnådd enighet om dette. Men de har fått gjort dette innenfor den samme jordskiftesaken. De siste ti årene har det altså ikke vært uklarhet om eiendomsforholdene og sånn sett har ikke parter gått og ventet på at jordskifteretten skal komme med avgjørelser. Det ser altså ut til at saksbehandlingstiden for Tynset-saken nesten kunne vært halvert? Saken skulle vært ferdig år Men så har partene innsett at de kunne gått lengre enn de opprinnelig gikk med på. Det hadde de kunnet gjøre i evig tid. Men det er en balansegang mellom å bli ferdig og det å være fleksibel. Hvis vi hadde avsluttet saken tidligere hadde en rekke gunstige skifter aldri blitt gjennomført. Samtidig er det viktig å betone at store saker må få ta tid. Det er en modningsprosess som en skal igjennom. Og selv om saken fortsatt ikke var avsluttet, er de fleste tvister og problem løst underveis gjennom en serie rettsmøter. Hvilke suksesskriterier gjelder i så store saker? Det viktigste er å opparbeide tillit. Det gjøres gjennom informasjon, dialog og gjennom at ting får ta tid. Jordskifteretten arbeider ikke for noen part, men for å få til hensiktsmessige eiendommer. Det er viktig at alle får følelsen om at det er et samarbeid og at saken er noe som en skal løse i lag Et annet suksesskriterie er å få til et godt samarbeide med offentlige etater og huske at ting tar tid. Jordskifteretten kan ta et helhetsgrep når ansvaret i det offentlige er pulverisert på forskjellige myndigheter og verk, sier Ivar Sund.

16 GÅR VÅR PROSESSORDNING UT PÅ DATO? Rettssikkerhet teknologi effektivitet Under en studiepermisjon sist vinter fikk jeg anledning til å se nærmere på hvordan ulike land regulerer bruken av teknologi i rettsvesenet. Studiet ga inspirasjon til å se på vår egen prosessordning med nye øyne. Av tingrettsdommer Peter Blom, Oslo tingrett Hovedkonklusjonen er at vår prosess trenger en modernisering for å komme godt fra en sammenlikning med mange andre land. Vi har til nå hatt et manglende fokus på hvordan dagens teknologi kan bidra til bedre rettssikkerhet og effektivitet. Prosessreglene bør i større grad forutsette anvendelse av kjent teknikk som fjernmøteteknologi og opptak. Mange betegnelser er i bruk, bl.a. telefonavhør, videokonferanse, fjernavhør, fjernmøte, mv. Felles er at det skjer en overføring av lyd/bilder. Digitalt lagrede opptak fra rettsforhandlingene kan gjenfinnes og avspilles. En rettesnor for vår prosesslovgivning har vært at loven bør være mest mulig teknologinøytral. I praksis synes vi i stedet å ha fått detaljerte og ikke særlig enkle forskrifter, hjemlet i hhv. domstolloven, tvistemålsloven og straffeprosessloven. Disse setter skranker for teknologibruken. Lovgiver har i liten grad positivt angitt når og på hvilken måte opptak, avspilling og fjernmøteteknologi rutinemessig skal anvendes. Dagens regler kan derfor medføre en usikkerhet som hindrer utviklingen. Andre land Norge praktiserer ikke protokollering av forklaringer avgitt under hovedforhandlinger. Dokumentasjonen fra våre rettsforhandlinger blir deretter. Selv Danmark, som i praksis må sies å ha en del å ta igjen før de har gjennomført prosessreformer vi har lagt bak oss, har fra før av mer protokollering i straffesaker. I angloamerikansk rett benyttes rettsstenografer. Stenografi kan transformeres direkte til tekst i et ordinært tekstbehandlingsprogram. I den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) kan aktørene i rettssalen se teksten KRONIKK Peter Blom dale nedover skjermen i tilnærmet sann tid. Gjennomgående er de internasjonale straffedomstolenes prosessregler fremtidsrettet mht. bruk av opptak og fjernmøteteknologi, særlig med tanke på å få ført sårbare vitner for retten. Flere land er i ferd med å ta i bruk opptak av lyd- og/eller bilder fra rettsforhandlinger. Sverige har lang erfaring med lydopptak. Domstolenes plikt til å føre protokoll ble tatt bort alt i Lydopptak er hovedregelen. De har for lenge siden sluttet med protokollering under bevisopptak. Videokonferanseutstyr benyttes flere steder i verden. I Nord-Irland er videokonferanser alminnelig. I løpet av de siste 5 år er det avholdt over video hearings, herav opptil 230 court hearings ukentlig i 2005 i tillegg til alle consultation hearings. Utviklingen går samme vei i resten av UK. Fordelene med ny teknologi Fordelene med moderne teknologi er innlysende. Opptak sikrer dokumentasjon fra rettsforhandlingene med de klare rettsikkerhetsmessige fordeler dette gir. En prosessordning som legger opp til avspilling fra lagrede opptak, vil gi en sikker gjengivelse av forklaringer, eliminere arbeidet med å protokollere disse, gjøre det lettere å konsentrere ny bevisførsel om relevante spørsmål, samt forenkle dommerens arbeid med skriving av notater og avgjørelser. Endelig vil en aktiv bruk av fjernmøteteknologi kunne gi sparte reisekostnader, et bedre vern for sårbare vitner og redusere sikkerhetsproblemer knyttet til trusler og rømningsfare. Ny teknologi reduserer langt på vei tidligere innvendinger Det er blitt enklere å søke i lagrede opptak av lyd og bilder. Eksempelvis vil aktuelle sekvenser fra opptak kunne avspilles i en mediaplayer gjennom direkte oppslag på filer i et saksbehandlersystem (for eksempel Lovisa). Digitalt lagrede opptak av lyd og bilder fra alle rettsforhandlinger i kongeriket er ikke lenger noen stor teknisk utfordring. En moderne rettssal innredet med storskjerm og utstyr for videokonferanse kan gi en god ramme rundt rettsforhandlingene. Skulle det være grunn til mistanke om at feil person stiller til avhør, gir anledningen til å avkreve legitimasjon vist direkte for den dømmende rett en sikkerhet som er bedre enn hva vi er vant til. Ekstra betryggende blir det dersom videoavhøret skjer fra et av våre mange politidistrikt som disponerer utstyr. Hvorvidt fjernmøteteknologi formidler for sterke eller svake inntrykk mellom de involverte personer, beror på type utstyr. I prinsippet er det like galt hva enten teknikken gir et for svakt audiovisuelt inntrykk eller overdimensjonerer dette. Det australske institutt for kriminologi foretok i 2005 en undersøkelse om hvilken effekt vitneforklaringer fra ofre har på juryen. Man fant ingen signifikante trekk som indikerte at juryens oppfatning ble systematisk påvirket av om offeret avga forklaring via fjernmøteteknologi eller ansikt til ansikt. Forutsetningen var at utstyr av høy kvalitet ble benyttet. Opptak som en rettssikkerhetsgaranti. Torturkomiteen (CPT) har lenge anbefalt opptak fra politiavhør som en rettssikkerhetsgaranti. Slikt utstyr er nå under utplassering i vår politietat. Det er ingen grunn til at domstolene skal henge etter. EU-kommisjonen foreslo at medlemsstatene skal forplikte seg til å sørge for lyd- eller videoopptak av rettsforhandlinger med tolk. Tilsvarende anbefaling er fremmet i rapport av til Justisdepartementet fra en arbeidsgruppe om Rett til tolk. Leder av gjenopptakelseskommisjonen har påpekt behovet for å sikre dokumentasjon fra rettsforhandlingene gjennom opptak. Ved motstrid mellom nye og gamle forklaringer vil retten få et bedre grunnlag for bevisvurderingen når opptak er tilgjengelig. Under ankebehandlingen skal det skje en ny og fullstendig prøving av bevisene. Vitner husker imidlertid dårligere med tiden. Avspilling av opptak vil gi ankeinstansen et sikrere grunnlag for sin bevisvurdering. Det er med andre ord sterke rettssikkerhetshensyn som ligger til grunn når vår kommende tvistelov baserer seg på at det skal tas opptak fra rettsforhandlingene i sivile saker. Behovet for en tilsvarende reform av vår straffeprosesslovgivning er desto mer åpenbar. Rettssikkerhet og effektivitet i et nytt perspektiv Sverige er i ferd med å foreta en omfattende Da Halden tingrett fikk nye lokaler for en tid tilbake, ble et lenge følt plassproblem løst på en fin måte for alle parter. Så langt var alt vel, og alle var svært godt fornøyd. Men med nye lokaler fulgte nye behov. For problemet var at de nye veggene var mange og store, og at det ikke var penger til kunst eller utsmykning av dem. Gode råd var dyre, og ved Halden tingrett startet dermed diskusjonen som skulle resultere i både en lykkelig og kreativ løsning ikke bare for ansatte og brukere av domstolen, men også lokalsamfunnet i et litt utvidet perspektiv. Sorenskriver Arnfinn Agnalt forteller at en tidligere medarbeider fikk en strålende ide: Ta kontakt med Halden kunstforening! Jeg vet de har mange bilder på lager, kanskje kan vi få låne? sa hun. Og som sagt så gjort. Agnalt forteller at Halden kunstforening ganske riktig kunne bekrefte at de har mange bilder på lager som de mener fortjener å bli formidlet til publikum. De er kontinuerlig på jakt etter gode og sikre modernisering gjennom endringer vedtatt i Rättegångsbalken. Forsøksvirksomheten med videokonferanser gjøres permanent og bruken utvides. Forklaringer fra vitner og andre under bevisførselen skal dokumenteres med videoteknikk. Kravene til muntlighet mykes opp og partenes ansvar for at saken drives fremover betones. Hovrätten skal i større utstrekning enn i dag bygge på samme materiale som lå til grunn for tingrettens avgjørelse. Vitneforklaringene for hovrätten skal innledes med avspilling av opptak fra forklaring avgitt i første instans. I følge lovforarbeidene bør hovrättene konsentrere arbeidet om det som er deres egentlige oppgave, nemlig å granske de tingrettsdommer som påankes og rette eventuelle feil. Gjennom reformen markeres at tyngdepunktet i domstolene skal ligge i første instans. Reformen begrunnes bl.a. med at reglene for rettergangen i flere tilfeller leder til at arbeidet blir tid- og kostnadskrevende uten at man dermed får noen rettssikkerhetsmessig gevinst. Det ansees som en nødvendighet at den tekniske utviklingen i domstolene holder I HALDEN ER DOMSTOLEN OGSÅ GALLERI Av Randi Kristine Slind måter å få stilt ut bildene på. Halden kunstforening var entydig positiv, og det gikk ikke lang tid før en avtale til gjensidig glede og nytte var i havn. Avtalen innebærer at Halden kunstforening låner ut bilder som kan henge i ti år i Halden tingretts lokaler. Kunstforeningen bestemmer hvilke bilder som lånes ut, og tar ansvar for oppheng og forsikring. På spørsmål om hva dette koster, smiler Agnalt lurt, og forsikrer at det er helt gratis for Halden tingrett. Bortsett fra metallskiltene, legger han til, som er satt opp ved hvert bilde. De er det vi som har bekostet. Våre forpliktelser er av ikke-økonomisk art forteller han. Halden kunstforening låner våre lokaler til kunstutstilling og litt møteaktivitet slik at de har tilgang til lokalene etter avtale og når de ikke i bruk av tingretten selv. jevnt følge med utviklingen i samfunnet for øvrig. Lovendringene forutsetter at utstyr for opptak av lyd og bilde blir installert i alle rettssaler i Sverige. Videokonferanseutstyr tilsiktes installert i ca. halvparten av rettssalene. Regjeringen bestemmer når lovendringene trer i kraft, siden utstyret må være på plass først. Under debatten om reformen i Riksdagen ordla den svenske justisministeren seg bl.a. slik:...de regler som gäller rättegångar har arbetats fram för flera decennier sedan. Vi levde i en annan tid då. Framför allt hade vi en helt annan teknik. Det är inte konstigt att principer som muntlighet och omedelbarhet, några av de saker som är grundvalar i våra regler, inte ser likadana ut nu som då. Det är också naturligt att dessa regler och bestämmelser utvecklas på samma sätt som andra. Kan justisministerens uttalelser ha interesse også her på berget? Arnfinn Agnalt viser stolt fram i nye lokaler som er vakkert og diskrét utsmykket. På spørsmål om hvorvidt løsningen kan anbefales overfor andre, svarer Agnalt et ubetinget ja. Det er nettopp derfor jeg vil dere skal skrive om dette, sier han. For her er det bare fordeler: Lokale kunstnere får vise fram hva de holder på med og får møte publikum, og Halden tingrett avmystifiseres og integreres bedre i lokalsamfunnet. Kunst på veggene gjør at vi framstår med et mer menneskelig ansikt, tror jeg. Med andre ord er det en vinn-vinn situasjon for alle parter

17 Lederopplæring i domstolene Magne Nerland Inga Merethe Vik Arnfinn Agnalt Lederutviklingsprogrammet (KUL) i domstolene nærmer seg slutten. Tre av fire grupper domstolledere har nå avsluttet programmet. Domstollederne har vært gruppert etter domstolenes størrelse, og det er lederne ved de minste domstolene som nå gjenstår. Dette programmet blir gjennomført i løpet av 2006 og Av Erling Moe Lederutviklingsprogrammet er utformet av Domstoladministrasjonen og Administrativt Forskningsfond (AFF) i samarbeid, og Sorenskriverne Arnfinn Agnalt (Halden), Inga Merethe Vik (Oslo Byfogdembete) og Magne Nerland (Romsdal) har avsluttet KUL-kurset. De gir kurset god attest, og ønsker en oppfølging. Men de mener også at opplegget var for intensivt og ble gjennomført over for kort tid. De tre domstollederne mener at kurset har vært nyttig i forhold til ledelse i egen domstol. Rett på sak stilte de tre domstollederne følgende spørsmål: gjennomføres av AFF. Programmet har som målsetting å øke den enkeltes bevissthet rundt egen lederrolle. Nettverksbygging har vært en viktig del av opplegget. Nesten alle domstolledere har vært med på programmet, og vi har et klart inntrykk av at de er fornøyd med opplegget, sier Ingrid Olsen, seniorrådgiver i DA. Hun tror at årsaken til de gode tilbakemeldingene er at programmet har hatt fokus på den enkelte domstolleders utøvelse av egen lederolle gjennom lederprofiler, rolleanlayser og kulturkartlegging i den enkelte domstol. Deltakerne har også hatt individuelle utviklingsprosjekter i løpet av prosjektperioden. GOD ATTEST FRA DOMSTOLLEDERE 1. Hvordan vil du vurdere KULprogrammet 2. Hvilke forbedringer kan gjøres i forhold til neste runde med lederopplæring i domstolene? 3. Hva tar du med deg fra kurset tilbake til din jobb som domstolleder? Det beste av tilsvarende opplegg jeg har vært med på Magne Nerland Deltakerne har formidlet et ønske om en oppfølging av KUL-programmet. Ingrid Olsen sier at dette er noe også DA mener er avgjørende, men at tidspunkt og formen må vurderes nærmere. Hun sier også at det i årene fremover planlegges tilsvarende eller lignende programmer for andre grupper ledere i domstolene som for eksempel administrative ledere, avdelingsledere og jordskifterettsledere. Fremtidige lederutviklingstiltak må imidlertid ses i sammenheng med de anbefalinger som er kommet fra LOK-prosjektet og de ressurser som DA har tilgjengelige, sier Ingrid Olsen. 1. KUL-programmet har vært bra, til dels svært bra, og er det beste av tilsvarende opplegg som jeg har vært med på. Særlig syntes jeg det var positivt med arbeid i en mindre gruppe av kolleger der en fikk dele hverandres utfordringer og erfaringer, I denne gruppen utviklet vi en fortrolighet og trygghet som gjorde det lett å lufte både små og store tema fra vår lederverden. Forelesere og veiledere under kursetvar dyktige og engasjerte. Kartlegginger som ble gjennomført i eget embete vedrørende lederprofil, lederrolle og kultur var også svært nyttig. 2. Programmet ble kanskje gjennomført over litt for kort tid. Det kunne vært nyttig med litt mer tid mellom programdelene til modning. Vi kunne da også fått tid til å gjøre noe mer erfaringer på hjemmebane med å anvende det vi hadde lært, noe som igjen kunne vært et godt grunnlag for evaluering sammen med gruppen og veilederne. Så bør det legges inn i programmet en ny samling for deltakerne innen ca. et år etter at vi nå avsluttet. Det vil være nyttig at vi da etter et slikt tidsrom kan dele de erfaringer vi har gjort hver på vår arena, og ut fra hver våre utfordringer. 3. Jeg føler at jeg tar med meg fra kursopplegget en god ballast når det gjelder å løse sentrale oppgaver og utfordringer som leder. Dette gjelder både det at jeg har fått egne erkjennelser om min egen rolle, og videre en bekreftelse på at mange av mine kolleger i stor grad har de samme utfordringer som jeg selv. Både på den bakgrunn og med bakgrunn i den fortrolighet vi har oppnådd, har jeg etter dette alltid noen å ta kontakt med for å drøfte spørsmål som oppstår. Å være leder er som kjent ofte en ensom oppgave! For øvrig må jeg nok si at hverdagen allerede viser at tiden til å drive ledelse i en tingrett som vår, med de daglige konkrete problem og oppgaver som strømmer på, altfor ofte blir for knapp. Er godt tilpasset domstolledere Inga Merethe Vik 1. Opplegg for KUL-kursene har vært godt og veltilpasset. Det bar preg av at denne lederopplæringen er tilpasset for domstolene. Konsulentene som deltok var dyktige og hadde innsikt i domstolenes virksomhet. Opplegget stilte krav til ikke liten grad av egeninnsats både forut og på samlingene. Det totale utbytte for den enkelte var nok mye avhengig av innsatsen. 2. Programmet ble med fire samlinger avviklet på under et halvt år. Det ble for konsentrert, ikke bare fordi vi har andre gjøremål og det var ønskelig med egeninnsats mellom samlingene, men også fordi det er behov for å fordøye den nye kunnskapen. Noen av deltakerne igangsatte også prosesser og tiltak i egen domstol. Jeg tror det var stor enighet i vår KULgruppe om at vi vil ha stort utbytte av en oppfølgning av programmet, for eksempel i form av en ny samling etter et års tid. Jeg har fått ny kunnskap og tanker om ledelse og også en sterkere bevissthet på en del spørsmål. I min nåværende situasjon som ansvarlig for sammenslåingen av 2 domstoler har programmet også gitt en viss stimulans og støtte. Nettverksbyggingen er viktig og positiv Arnfinn Agnalt 1. Det har vært et meget bra opplegg og god gjennomføring, bedre enn tidligere lederopplæring jeg har deltatt på. Jeg synes kombinasjonen av kortere foredrag og gruppearbeidene har fungert meget godt. Gruppenes sammensetning og størrelse har medført at vi har fått etablert nye nettverk. I gruppene har det vært stor åpenhet og fortrolige samtaler. Metoden har aktivisert deltakerne og gitt mulighet til å innhente erfaringer både fra egen domstol og utenfor domstolen. Nettverksbyggingen er viktig og positiv. NYTT OPPLAG AV HØYESTERETTS HISTORIE Verket om Høyesteretts historie som kom ut i 2005 er utsolgt fra forlaget. Nå har Cappelen forlag bestemt at det skal trykkes opp nytt opplag. Professor Peter Lødrup, som ledet prosjektet om Høyesteretts historie, uttaler at dette er svært gledelig. Høyesterett kjøpte selv opp 800 eksemplarer. Blant annet gjennom en kommentarartikkel i Dagbladet ble det etterlyst flere eksemplarer, slik at verket er allment tilgjengelig. Cappelen forlag sier nå at forlaget vil sørge for at verket er tilgjengelig i flere år framover, ved å trykke opp flere bøker etter hvert som behovet er der. Moderne teknologi gjør det mer lønnsomt å trykke opp flere bøker etterhvert, i små opplag, enn å produsere store opplag for lager, sier forlaget. 2. Fire samlinger av flere dagers varighet på knappe seks måneder, spesielt med tanke på alt som i tillegg skal gjøres rundt et årsskifte, ble vel intensivt. Programmet burde vært avviklet over et års tid. Lederprofilen bør nok tilpasses bedre de mindre domstolene. I slike domstoler vil det være gjennomsiktige forhold og det er lett å se hvem som har svart hva. Dette bør vurderes nærmere. 3. Jeg har fått ytterligere fokus på ledelse, som er en alvorlig og viktig oppgave for en domstolleder. Videre er jeg blitt mer trenet i å håndtere en del vanskelige temaer. Jeg har også fått mange nye og gode kontakter i domstolene, som jeg ønsker å dra nytte av i fremtiden. KULprogrammet var vært meget godt gjennomført med gode kursledere, og har gitt meg mange gode innspill og nye tanker på ledelse. DA bør sterkt vurdere en videreutvikling av KUL-programmet, gjerne med en ny samling i løpet av et år. Det vi nå har vært gjennom er en utvikling som bør videreføres og som man bør bygge videre på. Høyesteretts historie har tittelen Siste ord, og omhandler domstolen i perioden Forfattere er historikerne Nils Rune Langeland og Erling Sandmo. Verket er ikke en tradisjonell institusjonshistorie, men belyser domstolens virke gjennom saker den har behandlet

18 ET PARADIGMESKIFTE: Aktive tvisteløsere og kontrolldomstoler Domstolene kan sammenlignes med et stort tungt hjul som ruller fremover i kraft av sin egen tyngde. Regler og institusjoner er utformet på grunnlag av lange tradisjoner. Det er derfor ofte ikke enkelt å gjennomføre endringer og få forståelse for nye perspektiver og synspunkter. Mange ønsker å beholde etablerte ordninger og posisjoner. Av sorenskriver Øyvind Smukkestad De siste tiårene har vi likevel fått til vesentlige endringer, slik at det norske rettsvesen etter min vurdering fremstår som et av de mest moderne i Europa. Det gjenstår imidlertid en del nødvendige reformer, og det gjenstår å få endret noen oppfatninger av hva som er viktig for at domstolene skal løse den oppgave de er satt til på en best mulig måte. En av de viktigste endringene er at i dag fremstår domstolene i første instans som de viktigste. Med den reservasjon at noen saker avgjøres i forliksrådet, starter i dag ALLE sivile saker og ALLE straffesaker i domstolene i første instans. Både vurdert ut ifra det alminnelige formål med vår strafferettspleie og domstolenes oppgave som løser av konflikter i sivile saker, er det helt klart et viktig mål at flest mulig rettssaker løses endelig i førsteinstansen. I 1995 gjennomførte vi den største reformen i vår straffeprosess på lang tid ved innføring av den såkalte toinstansreformen. Noen tiår tidligere var lagmannsretten førsteinstans i de alvorligste straffesaker og i alle saker, om forbrytelser kunne det kreves ny behandling med jury i lagmannsretten. I dag får stadig flere av de alvorlige straffesaker sin endelige avgjørelse i førsteinstansen, og samlet avgjøres de aller fleste straffesaker endelig her, jfr, nedenfor. Det er også her reformer som strafferabatt er skapt og det er arbeidet for forenklinger ved å få flere saker avgjort som enedommersaker. Lagmannsretten har fått en ny rolle som ankedomstol og fremtrer mer som en kontrolldomstol ved gjennomføring av silingsprosess i de fleste ankesakene. ORDET FRITT Tyngdepunktet i strafferettspleien er derfor flyttet til førsteinstansen. Det har skjedd tilsvarende endringer i den sivile rettspleien. I mange førsteinstanser har det i lang tid vært praktisert en aktiv saksforberedelse ved at dommeren reiser problemstillinger, og sørger for avklaringer. Det er i førsteinstansen rettsmeglingen er utviklet, slik at Norge på dette området er et av de fremste land i Europa. Dette gjenspeiles også i vårt århundres reform i den sivile rettspleien vår nye lov om megling og prosess i sivile saker. Det fremstår som en overordnet målsetting at sakene bør avklares på et tidlig stadium tilsvarende som i den store sivilprosessreformen i England og de reformer som nylig er vedtatt i Danmark. Dette har ført til at førsteinstansen i dag fremstår som den aktive tvisteløser og lagmannsrettene mer som kontrolldomstoler. Det innføres nå også en silingsprosess i sivilsaker. Utifra den kjennskap jeg har til de to nordligste lagmannsretter, så kan jeg si at iallfall disse stort sett behandler mindre sivile saker de fleste av de større sakene avgjøres endelig i første instansen. De viktigste ressursene vi har i domstolene, er personressursene. Det jeg har beskrevet foran, må derfor også føre til at muligheten for å rekruttere dyktige saksbehandlere og dommere i førsteinstansen, må prioriteres i forhold til det som er situasjonen i dag. Det er ingen grunn til at administrasjonssjefer og saksbehandlere i førsteinstansen skal ha dårligere lønn enn i andreinstansen. Fra den erfaring jeg har som dommer i begge instanser, så kan jeg si at oppgavene i førsteinstansen omfatter langt flere oppgaver og langt flere saker, jfr. statistikken nevnt nedenfor. For dommerne kan jeg oppsummere situasjonen slik: i de aller fleste saker opptrer dommeren alene som juridisk dommer. dommerne i førsteinstans avgjør de fleste saker endelig og skriver lang flest sider avgjørelser. mediatrykket har nå flyttet seg til førsteinstansen. det meste av rettsmeglingen foregår her, og dette er en virksomhet vi bør utvide og utvikle videre. Den setter krav til personlige egenskaper. Dette kan oppsummeres slik at det klart stilles størst krav til personlige egenskaper Førsteinstansdomstolene framstår som den aktive tvisteløser og lagmannsrettene mer som kontrolldomstoler, mener Øyvind Smukkestad. (Ill.foto) og kunnskap for dommerne i første instans. Andreinstansen er vesentlig styrket ved at det opptrer tre juridiske dommere i de fleste saker. Her er også utviklingen at stadig flere saker avgjøres ved skriftlig behandling. For at vi skal få en fortsatt positiv utvikling av det norske rettsvesen slik at det kan gjennomføre den oppgaven det er satt til å løse, er det derfor nødvendig å endre de ytre rammer for forståelse for hvordan oppgavene må løses og for hvordan den videre utvikling bør bli. Siden det er slik at flest saker løses endelig i førsteinstansen og det bør være et mål å løse stadig flere endelig her, må ressurstildelingen prioriteres ved rekruttering av personer, lokaler, dataprogrammer og datautstyr mv. Domstolene i første instans avgjør i dag omkring 87 prosent av alle saker endelig, mens omkring 13 prosent går videre til lagmannsretten, hvor vel omkring halvparten avgjøres i realiteten noen få saker går til Høyesterett. Når dette er sagt så er det selvfølgelig slik at også lagmannsretten har en viktig oppgave men den har endret seg. Arbeidet der har en annen karakter, og en kan ikke utifra noen allmenne mål si at det er av noen høyere kvalitet eller liknende. Det er snakk om en kontroll eller fornyet vurdering. Lagmannsrettene har i lang tid hatt en prioritert stilling. De må i dag vurderes på lik linje med førsteinstans. Jeg har derfor det håp at vi i fellesskap kan arbeide for en rimelig fordeling, og styrking av domstolene har utvilsomt mulighet til å bli et effektivt rettsvesen med høy kvalitet i avgjørelsene. Snart skal skifteloven skiftes ut Skifteloven er gammel og sliten. I over 75 år har den vært rammen for skifte i landet vårt. Nå skal den revideres. Et utvalg, under ledelse av professor Peter Lødrup, skal levere en innstilling innen 1. september neste år. Utredningens forslag vil på flere områder ha stor betydning for domstolene. Av Iwar Arnstad Jeg synes ikke at det er noe mål i seg selv at domstolene i første instans bare skal ta seg av dømmende virksomhet. Problemstillingen er heller om øvrige oppgaver dekker et samfunnsmessig behov, om andre kan utføre disse bedre enn domstolene, og hvilke forenklinger som bør foretas i våre rutiner. Når det gjelder skiftebehandlingen mener jeg at ansvaret bør forbli hos domstolene. Det sier tingrettsdommer Kjetil Gjøen, Sunnmøre tingrett. Fordi praktisk talt all offentlig skifte utføres av oppnevnte bostyrere kan jeg ikke se at forvaltnings- og veiledningsansvaret kommer på kollisjonskurs med den dømmende virksomheten. Det krever selvsagt at dommerne er spesielt oppmerksom på habilitetsproblemer når tvister skal avgjøres. Jeg tror heller ikke at tilliten til domstolene svekkes ved at vi utfører mer enn dømmende virksomhet. Ved behandling av dødsfall og skifte har vi tvert i mot en lang og god tradisjon å ivareta. Jeg opplever at pårørende her har en lav terskel for å oppsøke oss og be om veiledning i en vanskelig situasjon. En må ikke undervurdere domstolenes funksjon på dette området: Dels vil rådgivningen være prosessbesparende ved at veiledning raskt kan føre til en løsning. Og dels har domstolene her en sosial profil ved at folk som ikke Utvalget skal blant annet vurdere domstolenes oppgaver ved skifteoppgjør: Skal domstolene som nå ha både dømmende og forvaltningsmessige oppgaver? For de oppgaver utvalget mener skal ligge hos domstoler skal de også vurdere regler for domstolsfunksjonærenes kompetanse og arbeidsområder, for eksempel delegering av oppgaver fra dommer til saksbehandlere. Utvalget skal også foreslå prosessregler for domstolenes behandling så langt de mener at det trengs regler som kompletterer eller avviker fra tvisteloven. De skal i tillegg vurdere om det fortsatt skal opprettholdes et skille mellom offentlig og privat skifte. Andre problemstillinger de skal vurdere er: Lovstrukturen. Hvilke tvister og formueskomplekser reglene om skifte bør gjelde for. I hvilke relasjoner boet bør ha partsevne. har råd til å oppsøke en advokat også får hjelp. Jeg tror derfor at i alle fall deler av vår forvaltningsvirksomhet er en tillitskapende faktor for domstolene i første instans. Gjøen ser for seg at noen oppgaver likevel kan fjernes fra domstolene. Og at andre kan forenkles: Et eksempel på en oppgave som kan fjernes er aksjelovgivningens regler om at tingretten kan beslutte, og gjennomføre, gransking av aksjeselskaper. Ved Sunnmøre tingrett går det lang tid mellom hver gang problemstillingen dukker opp, samtidig som en kan stå ovenfor relativt kompliserte vurderinger. Det er derfor vanskelig å opparbeide tilstrekkelig kompetanse. Jeg mener at dette er et eksempel på en oppgave som bør ligge hos et kvalifisert tilsynsorgan, alternativt at alle sakene behandles ved en av våre største tingretter. Innen skifte oppleves dødsfallsregistreringen som unødig tungvinn. Registreringen foretas både av tingretten, politiets sivilavdeling og de enkelte lensmannskontor, avhengig av hvor dødsfallet skjer. Dette medfører både unødvendig papirflyt og en del dobbeltregistrering. Denne oppgaven kan gjerne fjernes fra tingrettene. Men andre oppgaver innen dødsfallsbehandling bør ligge hos oss, for eksempel utstedelse av skiftereattester, da det regelmessig oppstår juridiske problemstillinger som krever erfaring og kompetanse Interlegale regler om hvordan reglene skal kunne fungere i lag med andre lands lovverk. Elektronisk kommunikasjon. Det er lagt opp til at utvalget skal gjennomføre et seminar, trolig høsten 2006, dit domstolansatte inviteres for å komme med innspill til utvalgets arbeid. Medlemmer i utvalget er: Professor dr. juris Peter Lødrup Førsteamanuensis dr. juris Torstein Frantzen Advokat Annette J. Musæus Seksjonssjef Børge Bloch Trondvold Kst. Justitiarius Tove Merete Voldbæk. KJETIL GJØEN OM NY SKIFTELOV: Ansvaret bør være i domstolene Offentlig skifte av dødsbo oppleves som unødig tungvint og kostbart i en del tilfeller. Her kan det gjerne være helt enkle problemstillinger som utløser krav om et fullstendig offentlig skifte. Et saksforberedende møte, hvor en gir seg tid til å vurdere en minnelig ordning, fører gjerne til en løsning, eventuelt at konflikten avgjøres ved ordinært søksmål. I andre tilfeller kan det være motsetninger som bør kunne løses gjennom mekling. Når det begjæres offentlig dødsboskifte har Sunnmøre tingrett her et konstruktivt samarbeid med Sunnmøre konflikråd. Dersom tvisten er egnet til mekling, og partene samtykker, henviser vi saken til konflikttrådet. Skiftebegjæringen trekkes, og fremmes på nytt dersom meklingen ikke fører frem. Konflikttrådet sørger her for en rask behandling av saken. Vi mener at dette samarbeidet har ført til en reduksjon av antallet dødsbo under offentlig skifte hos oss. Partene har i de fleste tilfeller også fått en bedre, og langt raskere, løsning enn hva ordinær domstolsbehandling kan tilby, sier Gjøen. Oppsummert er jeg helt enig i at det må foretas en total gjennomgang av regler og rutiner for skiftebehandling. Vi er her spent på hvilke konklusjoner Lødruputvalget kommer med når rapporten derfra foreligger i september 2007, sier Kjetil Gjøen.

19 MED LOV SKAL LANDET FØRSTEBYFOGD ARNE ARVID RASMUSSEN PRESENTERER RETTSAKER Vi er alle berettiget rystet når vi hører om at enkelte islamske samfunn praktiserer legemsstraffer som steining og amputasjoner. Praksisen kalles gjerne middelaldersk for å betegne vårt syn på manglende humanisme. Av Arne Arvid Rasmussen For å bringe ned eget hovmod noen hakk kan det være grunn til å minne om at også i vårt land var middelalderske straffer lovhjemlet helt frem til kriminalloven av Først ved bestemmelsene i den lovens kap. 28 ble de fleste av straffebestemmelsene i Chr. V Norske Lov opphevet. Dette gjaldt blant annet regelen i NL om at gudsbespottelse skulle straffes med utskjæring av tungen og derefter halshugging og tungen og hodet settes på en stake, det gjaldt regelen i NL om bål og brann for trollmenn og trollkvinner, og mindre dramatisk regelen i om at falsk underskrift skulle straffes med sin Haand, Ære og Boeslod. De som har undersøkt praksis, har gjerne konkludert med at de verste reglene ikke ble praktisert i hvert fall fra slutten av 1700-tallet. Men reglene ble gitt i 1687 for at de skulle praktiseres for å avskrekke. Eneveldet fra 1660 sto for økonomisk utvikling av samfunnet. Man la stor vekt på sikring av handel med blant annet detaljert regulering av vekselrett i NL flg. Det var viktig å sikre ro og orden, og grotesk avskrekking var i og for seg et ikke unaturlig resultat av den senere Opplysningstidens snusfornuftige logikk. Vi må håpe at fremtiden ikke rister like mye på hodet over vår rettspraksis. Sak nr. 29 for 1699 ved Bergen byting, i gjaldt en veksel som var utstedt av en engelsk kjøpmann Robert Mill til den bergenske kjøpmann Jørgen Svartz. Sakens bakgrunn var at Robert Mill trengte penger, og den 8. februar 1699 skrev han ut en veksel på 35 Pounds neu Sterling som ble trukket på Mons. Jacob FRA TIDLIGERE TIDER I RETT PÅ SAK En vekselsak Phillip. Ved påtegning på vekselen av 14. februar 1699 ble vekselen akseptert av Phillip ved ordre to M. Thomas Coutts Merchant in London om å betale. Oppgjør skjedde ikke, og vekselen ble protestert. Jacob Philip vedkjente seg ikke underskriften som var gjort i hans navn. Benektelsen ble gjentatt i møte med byfogden med lagrettesmenn den 6. mai 1699, hvorefter Jørgen Svartz ved prosessfullmektig procurator Hans Teiste den 22. mai 1699 stevnet Robert Mill for Bergen byting for schadesløs betalning paa de oppebaarne Penge effter hans udgifne vexel, og også for at have effter schrevit anden Mandz Haand, og brugt saadant bref og underschrifvelse sig til nøtte og Citantens schade til at lide tilbørlig Dom og Straf, paa Haand, ære, og boes lod effter Lovens 6 bog 18 Capit. 6 art. andre der om gaais med saadan falsk til merchelig afskye. Robert Mill erkjente å ha skrevet under på vekselen med Jacob Philip sitt navn, men på spørsmål fra saksøker om Mill hafde Philups samtøche til at schrive hans Nafn paa vexlen, og om Hand nogen tiid tilforn hafde talt med Philup der om, svarte Mill at han hadde tatt det opp med Phillip, men hand fich inted suar eller resolution der paa fra Jacob Philup. Det siste ble fulgt opp av procurator Hans Teiste med spørsmål til Jacob Phillip om hand med hans gode samvittigheds æd kand benegte i at have Consenterit og samtøgt, saa og verit vidende at Robbert Mill motte schrive hans Nafn på vekselen. Jacob Philip benektet det, hvorpå Citanten Svartz tilspurde Jacob Philup, om hand iche viiste ham wexlen udj Hans Lentzis Huus med hans Nafn in blanco paategnit, og at Phillip da skulle ha bekreftet overfor Svartz at det var hans påtegning på vekselen. Svartz ønsket at Phillip skulle avlegge ed dersom han benektet dette. Jacob Phillip svarte ikke direkte, men viste til Mills erkjennelse og det som tidligere var opplyst, og viste til bestemmelsen om oppgjør mot veksel i NL Vi kan få inntrykk av at Jacob Phillip ikke var helt uforbeholden i sin benektelse av å ha vært forespurt av Jørgen Svartz om han vedsto seg påtegningen på vekselen. Procurator Teiste synes å ha vært av samme oppfatning, og han fremmet krav til dommeren om at Philup burde befrie sig med sin benegtelsis æd, og det kravet ble imøtekommet ved dommerens kjennelse etpar dager senere med hjemmel i NL Edfestelse var en særdeles alvorlig sak, og en formalisert bevisform. Hvis Phillip ikke ville avlegge ed, ville han ha tapt saken og måttet vedstå seg aksepten på vekselen, jfr. NL Edfestelsen ble berammet til eget rettsmøte dagen efter. I rettsboken ble protokollert at Teiste fremmet krav om benektelsesed, og at Jacob Philup møtte personlig udj Retten, og effter at æden for ham lydeligen var oplæst, aflagde hand sin Corporlig æd med opragte fingre at hand iche har tilstaaet Jørgen Svartz dend paastaaende indocement som hand forklarer ham at have anviist. Da var den del av saken avgjort uten ytterligere bevisføring, jfr. regelen i NL , og det ble protokollert: Afsagt: Som Jacob Philup har befriet sig med sin æd saa erholder Citanten sin regres og søgning til Robbert Mill effter loven. Nå var situasjonen blitt meget alvorlig for Robert Mill. Det går frem av rettsboken at han nå møtte med egen prosessfullmektig procurator Johan Toulin, som ba om utsettelse til 5. juni Det ble innvilget, og i det møtet krevet Teiste at dom måtte avsies. Johan Toulin møtte paa Mills vegne og sagde at hand har schrevet til Engeland om assistence, og venter besched om een Maaned, begierende delation udj dend tid. Byfogden ville ikke gi ny utsettelse, og protokollerte at saken ble tatt opp til doms for avsigelse den 10. juli Ved avsigelsen møtte partene med prosessfullmektigene, og begiærede bem. Robert Mill at ham endnu motte forundis 6 ugers delation før domb blef afsagt. Teiste protesterte mot ny utsettelse. Da ble dom avsagt i to ledd. For det første ble uttalt at som indstefnte Robert Mill haver udgivet sin vexel till Jørgen Svartz paa 25 Pund Sterling imod Rede Penge af bem. Jørgen Svartz annammet, huilchen vexel u- betalt med protest er tilbage kommen, da bør hand forbem. Vexlens indeholdende Summa til Jørgen Svartz med paagaaende omkostning at betalle. For det annet ble i dommen tatt inn at som hand for at tilbringe sig de af hannem oppebaarne Penge for denne vexel haver effter egen bekiendelse self schrefven een indocement paa vexlen og der under forschrefven Jacob Philups Nafn og haand uden Philups videnschab, samtøche eller tilladelse og Mill overbeviisis med egen tilstaaelse at hand een andens Mandz haand har effterschrefvit, og bragt til sin nøtte og Citantens schade, Thi afsigis og dømmis for ret at bemelte Robert Mill bør for saadan hans begangne formastelse effter lovens 6 bogs 18 Capt. 6 art. at have forbrudt sin haand, ære, og Boes lod. Legems- og formuesstraff er konkret og forståelig. Æresstraff er for oss mer diffust, men det var en meget alvorlig sak den gangen. I praksis betød det tap av borgerlig aktelse og borgerlige rettigheter, og det ble ofte nevnt sammen med livsstraff, jfr. NL Blant jusstudentene er domstolene ansett som den aller mest attraktive arbeidsgiveren. 74 prosent av kvinnelige og 68 prosent av de mannlige studentene synes domstolene er attraktiv eller svært attraktiv å jobbe for. Dette viser en undersøkelse gjennomført av Ukebrevet Mandag Morgen i samarbeid med Norges Juristforbund. Undersøkelsen er gjennomført over internett med et utvalg yngre jurister. Blant det totale antall unge jurister som er spurt i undersøkelsen kommer domstolene på tredjeplass, bak store private konsern og mindre advokatfirma. Påtalemyndigheten er også attraktiv, mens store advokatfirma er mindre attraktive. I de fem største advokatfirmaene er det også spesielt skjev kjønnsbalanse: Under ti prosent av partnerne er kvinner. JUSTISMORD AVVERGET I 1864? Av Olaf Jakhelln, kst. førstelagmann, Frostating lagmannsrett Herr redaktør I Rett på sak nr. 1 for 2006 side 30 flg. har førstebyfogd Arne Arvid Rasmussen et dypdykk tilbake til 1860-årenes Steinkjer og sorenskriver Anker. Sorenskriveren med fire Meddomsmænd dømte Lasse Sørensen Hatlem til døden for Mord og Røveri. Etter Hatlems anke ble han frifunnet i Trondhjems Stiftsoverret, men samtidig ilagt saksomkostninger. Saken ble fra Justitiens Side pånket til Høyesterett, som enstemmig konkluderte med at Hatlem bør for Justitiens Tiltale i denne Sag fri at være. For den åbenbart ugrundede Underretsdom bør Underdommeren, Sorenskriver B. Anker, bøde til Statskassen 20 Spd. Sorenskriver Bernt Olaus Anker var min tippoldefar. Hans datterdatter, min grandtante, Petra Lykke, har i sine erindringer Spredte træk fra mit barndomshjem (1937) så vidt kommet inn på saken. Hun gir oss sluttkapitlet om drapet på kårmann Arnt Hals: Bestefar var søn av Morten Anker til Frogner ved Christiania. Han var en noget heftig mand og meget bestemt, som vi hadde stor respekt for og altid adlød. Mens han var sorenskriver paa Stenkjær, blev det begaat et mord; en mand blev anklaget for dette og paa indicier dømte bestefar ham skyldig. Dommen ble annulert av høiesteret; bestefar syntes det var saa forsmedeligt at han tok avskjed. Mange aar efter hans død fik tante Petra Hoffmann brev fra en veninde fru præsten Bye som fortalte at hendes mand hadde faat den samme mandens tilstaaelse i skrifte paa dødssengen, han sa: Sorenskriver Anker hadde ret, det var mig som dræpte. Så får det være opp til den enkelte om han vil tro på det eller ei. Som en hundre og førti år gammel kuriositet er det i hvert fall morsomt. Jusstudentene velger seg domstolene Undersøkelsen viser at faglig og personlig utvikling er viktigst for flertallet av de yngre juristene. Arbeidsgivere med flere typer problemstillinger tiltrekker seg faglig nysgjerrige. 68 prosent av mennene og 79 prosent av kvinnene sier de legger mest vekt på faglig utvikling ved valg av arbeidsgiver. Direktør Knut Sæther i DA kommenterer undersøkelsen slik: Domstolene er en arbeidsplass der en jurist får bruke bredden i sin juridiske kompetanse, og domstolene behandler mange komplekse saker som byr på store juridiske utfordringer. Mange jurister setter også pris på den objektive rollen en dommer har. Den nye dommerrollen er også attraktiv for mange, der dommeren spiller en mer aktiv rolle blant annet gjennom rettsmegling

20 REISEBREV Familierett i muslimske land Med studiepermisjon og reisestipend for å studere familierett i muslimske land, planla jeg blant annet en reise til Pakistan. Av hensyn til egen sikkerhet besluttet jeg å ta med min personlige bodyguard som var blitt pensjonist og derfor ledig for nye oppdrag. Av tingrettsdommer Ingeborg Webster Siden han flyktet fra Afghanistan har denne mannen fått 24 barnebarn som ikke har sett sitt hjemland. Jeg hadde akkurat bestilt flybilletter da reaksjonene på Muhammed-karikaturene ble vist på TV. Noe betenkte dro vi likevel som planlagt i midten av mars. Med en kort bønn over høyttaleren hvor Allah ble bedt om å velsigne reisen, lettet vi med Pakistan International Airline fra Gardermoen. Pakistan er en islamsk stat med en befolkning på mer enn 160 millioner mennesker. Navnet Pakistan har persisk opprinnelse. Pak betyr ren og stan betyr sted. Dette har vært tolket som de rettroendes stat. Over 90 prosent av befolkningen er muslimer. Hos en kristen organisasjon, fikk vi høre om situasjonen for religiøse minoriteter. I kummerlige lokaler fikk vi servert kaker og forfriskninger til historier om forfølgning og diskriminering av kristne, om kirker som ble brent uten at politiet grep inn og om konsekvensene av falske beskyldninger om blasfemi. Det er en handling som kan medføre dødsstraff og forklarer reaksjonene på Muhammed-karikaturene. Kill people insulting Muhammed leste jeg bak på en bil. På et advokatkontor dominert av kvinnelige advokater var familierett et viktig arbeidsfelt. Det var tydeligvis ikke farefritt. En kvinne som ønsket skilsmisse fra en voldelig ektemann hadde søkt hjelp hos advokatene. Hennes familie blandet seg opp i dette og den rettssøkende kvinnen ble skutt av sin mors sjåfør på advokatkontoret. Selve drapet fikk ingen strafferettslige konsekvenser, men drapsmannen fikk så vidt jeg forsto en reaksjon på urettmessig inntrengning i advokatkontorets lokaler. Saken fikk bred dekning i avisene. En spørreundersøkelse blant avislesere viste at de fleste mente at moren hadde handlet rett. Musharraf-regjeringen har varslet oppgjør med æresdrap og krevet at slike skal behandles som forsettelig drap uten formildende omstendigheter. Men ingen som vi spurte trodde at de pårørende i den norske æresdrapssaken ville bli dømt til tross for at det ikke syntes å foreligge rimelig tvil om at det dreiet seg om æresdrap. Saken gjaldt en norsk/pakistansk kvinne som hadde giftet seg mot foreldrenes vilje. Under et besøk i Pakistan ble hun funnet død i en bil uti en elv. Sjåføren hadde reddet seg og det var visstnok ikke noe som tydet på at kvinnen døde ved drukning. Gjenlevende ektefelle som varslet om drapsmistanken, hadde gått i dekning på ukjent sted. Pakistansk straffelov åpner for øvrig for frifinnelse for drap hvor drapsmannen har blitt utsatt for grave and sudden provocation. Privat vold mot kvinner er utbredt. Myndighetene gjør lite for å hindre volden som oppfattes som et familieanliggende. Undersøkelser viser at mange kvinner aksepterer vold som en del av sin skjebne. Hos Human Rights Commission of Pakistan (HRCP) fikk vi en orientering om menneskerettighetssituasjonen i landet, særlig om voldtatte kvinners situasjon. Organisasjonen anslår at ca. 8 pakistanske kvinner, hvorav 5 mindreårige, voldtas hver dag. Forholdet blir sjelden anmeldt pga tung bevisbyrde. Det kreves fire øyevitner og disse må være respekterte menn. Ved å anmelde voldtekt, har kvinnen samtidig innrømmet å ha hatt sex utenfor ekteskap, Zina, noe som er straffbart. Mens saken etterforskes settes hun i arrest, og blir ikke voldtekten bevist, blir hun straffedømt. Fører voldtekten til graviditet kan man jo tenke seg konsekvensene hvis ikke det finnes noen ektemann i bildet. Det finnes prostitusjon i Pakistan, men hvordan lovens lange arm forholder seg til dette forble et ubesvart spørsmål. Foto:Anette Forsberg Tangnes Repatrieringssenter er til for å kunne bistå folk i å flytte tilbake til sitt hjemland. I dette sentret blir barna vaksinert mot poliomyelitt. En dommer i Lahore High Court, som tilsvarer lagmannsretten i Norge, ga oss en orientering om den muslimske familieloven, og jeg fikk korrigert noen av mine fordommer. Det er langt fra likestilling mellom kjønnene, men loven ivaretar kvinners stilling bedre enn den praksis som følges mange steder, særlig i utkantområder. Det ble forklart med uvitenhet både i befolkningen, hvor en stor del er analfabeter, og hos politi og offentlige tjenestemenn som utøver sin myndighet i samsvar med nedarvede oppfatninger og tradisjoner i stedet for loven. Etter en natt i Lahore dro vi nordover i minibuss gjennom Gujrat, området hvor de fleste norske pakistanerne har sin opprinnelse. Vi kjørte i et kaos av mennesker, dyr og kjøretøyer på fortausløse veier. Ingen gjorde vesen av at det i de to nordgående filene lå minst tre biler side om side. På veien besøkte vi landsbyen Mandir hvor flere norsk-pakistanere har store praktfulle hus. Men grunnlagsinvesteringene så ut til å være beskjedne for kloakken gikk gjennom et rør i veggen, rett ut i veien. Om kvelden ankom vi Islamabad som er Pakistans hovedstad med ca innbyggere. Det er en moderne by som er konstruert av en gresk arkitekt i årene Pakistan har tatt i mot 5 millioner flyktninger fra landene omkring. Nå jevnes flere av flyktningleirene med jorden. Vi fikk besøke både en leir og et repatrieringssenter for afghanske flyktninger utenfor Peshawar mot grensen til Afghanistan. Herfra tok de farvel med Pakistan hvor de kunne være født eller ha bodd i over 25 år. I små fargeglade, tradisjonelt dekorerte busser reiste de med alt sitt jordiske gods på taket vestover mot Kyberpasset og fjellene i deres hjemland. Penger til reisen fikk de fra FNs flyktningehjelp etter å ha gjennomført en iristest som kontroll på at de ikke tidligere hadde fått reisepenger. Øynene ble fotografert og lagret i en database. På et par sekunder ble det avslørt om øyet var fotografert tidligere. For å komme til repatrieringssenteret måtte vi igjennom et område regjert av stammer. Der hersket det lovløse tilstander og vi kjørte fra Peshawar i en liten kolonne med FN-bil foran og politibil bak med 8 bevæpnete politimenn. Om politieskorten ga noen sikkerhet kan diskuteres. Samme dag ble en tilsvarende politibil sprengt i luften og syv politimenn med maskingevær ble drept. I flyktningleiren hilste vi på en afghaner som hadde vært flyktning i 26 år. Han hadde hatt fire sønner. Den ene døde i kamp mot russerne, men de tre andre hadde skaffet ham 24 barnebarn som alle var født og oppvokst i leiren. Stolt sto han omkranset av en stor flokk med barnebarn. Vi ble invitert inn i familiens hjem, dvs bare kvinnene fordi det befant seg utildekkede kvinner innenfor. Rundt et lukket gårdsrom lå lave hus med flate tak bygget av stedets leirholdige jord. De fleste flyktningene hadde arbeid utenfor Foto: Eli Fryjordet Flyktningeeleir utenfor Peshawar. leiren og greide seg selv. Det var skole og angivelig et bedre helse- og vaksinasjonsprogram for barna i leiren enn utenfor. Pakistanerne ser gjerne at flyktningene vender hjem, men denne bestefaren aktet seg slett ikke tilbake til Afghanistan. Han var godt fornøyd med forholdene i leiren. Selv om det er ulovlig, er tvangsekteskap et hyppig problem. Vi besøkte et britisk krisesenter for kvinner hvor de kunne bo i inntil et år. Om natten var det kommet inn to søstere på 18 og 19 år. De hadde vokst opp i Manchester. Under det de trodde var et ferieopphold i Pakistan, oppdaget de at hensikten var å gifte dem bort. Sammen hadde de flyktet like før bryllupet og søkt tilhold i krisesenteret. De måtte regne med å bli ekskludert fra familien, og uten familie er ikke en ung pakistansk kvinne mye verdt. Det var derfor ikke godt å si hvordan det ville gå med de to, men de hadde i hvert fall hverandre. Pakistanere er kjent for å være svært glad i sine barn. Man kan derfor undre seg over at det forekommer både æresdrap og tvangsekteskap. Jeg skulle gjerne skrevet et begeistret brev om spennende og eksotiske Pakistan. Men mitt prosjekt dreier seg om familierett og da er det umulig å overse kvinnenes situasjon. Mye av det jeg opplevde gjorde inntrykk, men mest opprørende var behandlingen av kvinner. Fordi bare få kan lese, er det vanskelig å drive informasjon om kvinners rettigheter. Likevel er det flere organisasjoner som prøver, bla ved å ta i bruk utradisjonelle metoder som gateteater. Blant dem som gjør en innsats for å bedre kvinnenes situasjon, traff jeg både selvstendige og velutdannede kvinner som ikke lot seg kue. Fordi jeg reiste sammen med tre ansatte i Utlendingsnemnda, fikk jeg opplevelser som overgikk både mine planer og forventninger. Ambassaden i Islamabad hadde laget et veldig interessant program hvor vekten var lagt på menneskerettigheter, flyktninger og kvinners situasjon. Jeg skylder ambassaden en stor takk. Foto: Eli Fryjordet 38 39

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 Tinghuset i Tromsø ligger nord i sentrum like ved Tromsøbrua, og ble tatt i bruk i mars 3. Tinghuset har et bruksareal på ca. 5 m 2 og består av torgrom/vrimlehall,

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE OG RETTSPLEIEN I NORGE DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE SIDE 3 De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans).

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund 200600079-5 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver, Turid Moldenæs og Anne S. Nordmo Styrets

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo 201200012-2 STYREPROTOKOLL Styremøte 13. februar 2012 Grand Hotel, Oslo Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken.

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken. Justis -og politidepartementet, Lovavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Snr. 201107915 HØRINGSUTTALELSE- BEHANDLING AV SIVILE KRAV ETFER TERRORRHANDLINGENE 22. JULI. FORSLAG TIL ENKELTE ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Ole H Magga, Torjus Gard og Ragna B Jørgensen. Følgende deltok

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 4 Tinghuset i Tromsø Hålogaland lagmannsrett er Nord-Norges ankedomstol og en av seks lagmannsretter i Norge. Lagdømmet omfatter fylkene Nordland, Troms

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 OPPRETTELSEN 3 GEOGRAFI - BEFOLKNING JURISDIKSJON 4 ANSATTE I 2009 6 SAKSTYPER - STATISTIKK BEHANDLINGSTID 9 UTFALLET VED ANKE

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02259-A, (sak nr. 2009/1169), straffesak, anke over dom, (advokat Eling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02259-A, (sak nr. 2009/1169), straffesak, anke over dom, (advokat Eling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02259-A, (sak nr. 2009/1169), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 15.09.2011 i Borgarting lagmannsrett, 11-145752SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Vincent Galtung Hans-Petter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

Veiledning for lekdommere

Veiledning for lekdommere Til deg som er meddommer eller lagrettemedlem Veiledning for lekdommere 2010 Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Telefon 73 56 70 00 Telefaks 73 56 70 01 redaksjonen@domstol.no Veiledningen Meddommere

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives

Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives Justisdepartementet Lovavdelingen lovavdelingen@jd.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1632-2- AJB 201105936 01.03.2012 Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim Domstolledermøtet 2007 p r o g r a m 9. - 11. mai Trondheim Tvistelovsdagen 2007 Domstollederes ansvar for forberedelse til ny tvistelov Nova Hotel kurs og konferanse Onsdag 9. mai Kl 09.00 10.30 Registrering

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D A D V O K A T E N E ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D I KONT@ ]røllesskap MEDLEMMER AV DEN N O ^ K E ADVOKATFORENING w w w.advokatene-lea-haavik-helland.no Rune Leander

Detaljer

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING

Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 OPPRETTELSEN 3 GEOGRAFI BEFOLKNING JURISDIKSJON 4 ANSATTE I 2011 6 SAKSTYPER STATISTIKK BEHANDLINGSTID 9 LAGMANNSRETTENS KOMMENTARER

Detaljer

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200900487-001 Audun Hognes Berg 73 56 70 59 19. juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands

Detaljer

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser.

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. Tilståelsesrabatt Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. 22. oktober 2010 Sammendrag Straffeloven av 1902 fikk i 2001 en egen bestemmelse om strafferabatt ved uforbeholden

Detaljer

KROM. Norsk forening for kriminalreform. Horingsuttalelse om. Juryutvalget Når sant skal skrives NOU 2011:13

KROM. Norsk forening for kriminalreform. Horingsuttalelse om. Juryutvalget Når sant skal skrives NOU 2011:13 KROM Norsk forening for kriminalreform Horingsuttalelse om Juryutvalget Når sant skal skrives NOU 2011:13 Avgitt 1. mars 2012 i 1. INNLEDNING. KROM vil i det følgende svare på Høring NOU 2011:13 Når sant

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø

STYREPROTOKOLL. Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø 200600079-9 STYREPROTOKOLL Styremøte onsdag 7. juni 2006 Tromsø Til stede: Forfall: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Etiske prinsipper for dommeratferd

Etiske prinsipper for dommeratferd Etiske prinsipper for dommeratferd De etiske prinsippene for dommeratferd har som formål å fremme at dommerne opptrer på en måte som skaper tillit til domstolene og deres avgjørelser. Prinsippene skal

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Om prøvingen i andreinstans overprøving (etterprøving) eller omprøving

Om prøvingen i andreinstans overprøving (etterprøving) eller omprøving Om prøvingen i andreinstans overprøving (etterprøving) eller omprøving Lagmann Eirik Akerlie, Norge 1 Innledning Professor Sigurður Tómas Magnússon har innledningsvis i sitt skriftlige innlegg gitt en

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i HR-2013-00147-U, (sak nr. 2012/2059), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. JANUAR 1. FEBRUAR 2005 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. JANUAR 1. FEBRUAR 2005 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. JANUAR 1. FEBRUAR 2005 I TRONDHEIM Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Jan Fougner, Ole H Magga, Turid Moldenæs og Anne S Nordmo.

Detaljer

Juridisk bistand i saker om menneskehandel

Juridisk bistand i saker om menneskehandel Juridisk bistand i saker om menneskehandel Bistandsadvokatens rolle Advokat Ann-Cathrin Marcussen Advokatfellesskapet Rognlien & Djønne m fl Fornærmede - Begrepet " Fornærmede innehaver av en slik interesse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett.

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett. Styreprotokoll 201400012-6 Møtedato: 28.-29. april 2014 Møtested: Oslo tinghus Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby sak 25-31 Styremedlem Kim Dobrowen sak 25-33

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. juni 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-037 (arkivnr: 15/883) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00756-A, (sak nr. 2008/232), straffesak, anke, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Molde, 01.02.13 REFERAT FRA STYREMØTE ROR 01.02.13 Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Sted: Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Forfall: Liv Husby

Detaljer

VITNESTØTTE. Vitnestøtte

VITNESTØTTE. Vitnestøtte VITNESTØTTE 2013 Vitnestøtte RØDE KORS-PRINSIPPENE INNHOLD 03 Humanitære behov Røde Kors som humanitær aktør Målsetting 04 Frivillige Røde Kors satser på økt mangfold Kvalitetssikring 05 Samarbeidspartnere

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i. TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859)

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i. TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859) Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859) Klage fra A på lagdommer B, lagdommer C og ekstraordinær

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer