TILTAK FOR Å OPPNÅ VARIG, ØKONOMISK BALANSE - DEL II

Transkript

1 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 120/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller TILTAK FOR Å OPPNÅ VARIG, ØKONOMISK BALANSE - DEL II Lovhjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i: a) Lov om planlegging og byggesaksbehandling 3-1 sier at planleggingen skal fremme helhet og bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger. b) Kommunelovens 44 Økonomiplan som pålegger kommunene en gang i året å vedta en rullerende økonomiplan som skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. c) Lunner kommunes økonomireglement Det vises også til Formannskapets vedtak i sak 0086/14 - Forslag til prosess for Handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett 2015, som lyder: «Formannskapet slutter seg til prosessen som er skissert for Varig balanse del II, arbeidet med handlingsprogram og arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett 2015.» Kommunestyrets vedtak: 1. Formannskapet vedtar tiltak for å skape varig økonomisk balanse, «Varig balanse 2014 del II» i henhold til tabell 1 i vedlegg Formannskapet ber Rådmannen innarbeide tiltakene i forslaget til budsjett 2015 og Handlingsprogram Formannskapet ber Rådmannen effektuere tiltakene snarest mulig, for å oppnå størst mulig helårseffekt av innsparingene i Behandling og avstemming: Bjørn Niklas Sjøstrøm og Trygve Brandrud ble tatt inn igjen i møtet før behandling av saken. Repr. Arne Reum (AP) fremmet følgende endringsforslag: «Reduksjon på lavterskeltilbudet på Bergosenteret utsettes til budsjettbehandlingen, da det skal gjøres forsøk på drift videre på en eller annen måte.» Arne Reums endringsforslag falt med 5 stemmer mot 20 stemmer. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 23 stemmer mot 2 stemmer. Formannskapets innstilling: 1. Formannskapet vedtar tiltak for å skape varig økonomisk balanse, «Varig balanse 2014 del II» i henhold til tabell 1 i vedlegg Formannskapet ber Rådmannen innarbeide tiltakene i forslaget til budsjett 2015 og Handlingsprogram Formannskapet ber Rådmannen effektuere tiltakene snarest mulig, for å oppnå størst mulig helårseffekt av innsparingene i 2015.

2 Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vedtar tiltak for å skape varig økonomisk balanse, «Varig balanse 2014 del II» i henhold til tabell 1 i vedlegg Formannskapet ber Rådmannen innarbeide tiltakene i forslaget til budsjett 2015 og Handlingsprogram Formannskapet ber Rådmannen effektuere tiltakene snarest mulig, for å oppnå størst mulig helårseffekt av innsparingene i 2015.

3 Sammendrag: Etter Formannskapets plan- og strategidager i september, ble forslag til tiltak «Varig balanse del II» sendt på høring. Mottatte høringsinnspill per følger vedlagt denne saken. Øvrige høringsinnspill som mottas frem til fristen vil bli ettersendt til Formannskapet. I denne saken inviteres Formannskapet til å vedta omstillingstiltakene i «Varig balanse del II» slik de ligger i tabell 1 i vedlegg 1. Det er gjort en mindre teknisk justering av tiltakene i forhold til det som ble sendt ut på høring 1. I og med at høringen ikke er avsluttet på tidspunktet saken sendes ut, vil Rådmannen vurdere å foreslå justering i tiltakene dersom høringssvarene tilsier dette. Denne saken redegjør i korte trekk for hvorfor det er nødvendig med omstilling i Lunner kommune nå. På Formannskapets strategidager ble utfordringene for redegjort for, og det ble vist en uløst budsjettutfordring på 6,4 mill. kroner selv etter tiltak Varig balanse del I og del II. Budsjettarbeidet er en pågående prosess, og uløst utfordring er en bevegelig størrelse underveis. Rådmannen er per nå ikke kjent med vesentlige forhold som forbedrer bildet som ble tegnet på Formannskapets strategidager, utfordringen er heller økende. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 legges frem , men det var forsøkt tatt hensyn til det inntektsnivået som er forventet for Lunner kommune i redegjørelsen i Formannskapets strategidager. Rådmannen vil understreke at tiltakene i «Varig balanse del II» foreslås med bakgrunn i å skape en varig, sunn økonomi for Lunner kommune, og de må sees i et lenger perspektiv enn bare 2015 og rammebetingelsene for dette ene budsjettåret. Saksutredning: BAKGRUNN: Kommunestyret vedtok i sak 70/14 «Budsjettjusteringer 1. tertial 2014» en rekke omstillingstiltak som skulle gi effekt både i 2014 og Rådmannen ble gitt myndighet til å iverksette tiltakene beskrevet i «Varig Balanse 2014 versjon 123», slik at de også får effekt for Disse innarbeides i rådmannens forslag til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett I tillegg vedtok kommunestyret at: «Rådmannen må presentere et budsjett med 0,5 % i overskudd for 2015». For å innfri dette, er ytterligere innsparingstiltak kartlagt i en prosess kalt «Varig balanse 2014 del II». En stor del av tiltakene innebærer nedbemanning. For å få mest mulig helårseffekt av nedbemanningen i 2015 gjennomføres et løp for vedtak knyttet til disse tiltakene som er separat fra den øvrige budsjettprosessen. Dette vil også sikre at organisasjonen ikke er i nedbemanningsmodus over for lang tid med de uheldige konsekvensene det har. Formannskapet inviteres til å vedta innstilling til tiltak på plan- og strategidagene Deretter gjennomføres en høring, før Formannskapet får saken til ny behandling 9. oktober og vedtar innstilling til Kommunestyret. Kommunestyret fatter endelig vedtak 16. oktober, jf. Formannskapets vedtak i sak 0086/14 - Forslag til prosess for Handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett 2015.

4 FAKTA: 1. Hvorfor er omstilling nødvendig i Lunner kommune nå? Det er flere forhold som gjør omstilling i Lunner kommune nødvendig og riktig nå. 1.1 Negativ resultatutvikling over tid Etter flere år med en sunn resultatgrad på ca 3-3,5 % faller den til 1,3 % i 2011, 0,6 % i 2012 og 0,3 % i Netto driftsresultat var kun 1,6 mill. kroner i Dette er en nedgang på 1,9 mill. kroner fra året før. Prognosen for 2014 viser per 2.tertial et forventet underskudd i driften. Det ser altså ut til at den negative resultatutviklingen fortsetter, med mindre noe gjøres. Figuren nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad i perioden Egenkapital Kontrollutvalget viser i sin uttalelse til årsregnskapet for 2013 til at utviklingen i kommunens egenkapital har vært sterkt negativ de siste årene. Kontrollutvalget viser til at det er en sterk korrelasjon mellom reduksjonen i egenkapital og økningen i netto balanseførte pensjonsforpliktelser og skriver: «Dersom trenden fortsetter vil kommunens egenkapital være borte i løpet av 3 til 4 år.( )kommunens driftsresultat, formuesposisjon og finansielle posisjon er svekket hver av de siste 4 årene, og at utviklingen ikke er bærekraftig.» For å snu denne utviklingen er det nødvendig å tilpasse driften til et lavere nivå som er mer bærekraftig over tid. 1.3 Svak driftslikviditet Lunner kommune har de siste årene hatt dårligere og dårligere driftslikviditet. Enkelt sagt er det ubrukte lånemidler til investeringer som redder driftslikviditeten. Dette er meget uheldig. Lunner kommune hadde ved utgangen av ,8 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Dersom vi ikke hadde hatt ubrukte lånemidler, hadde likviditetsgrad 1 vært 1,4 og likviditetsgrad 2 vært 0,5. Begge langt under anbefalt nivå. Dersom vi i tillegg justerer likviditetsgrad 1 med premieavviket, som i balansen er registrert som en fordring, men som i realiteten avskrives over 10/15 år, viser likviditetsgrad 1 kun 1,1 ved inngangen til Arbeidskapitalen er et uttrykk for disponibel likviditet, er definert som omløpsmidler kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen var på 107,2 mill. kroner ved inngangen til 2014, hvorav ubrukte lånemidler utgjorde 71,5 mill. kroner. Ubrukte lånemidler utgjorde dermed 66,6 % av arbeidskapitalen. For å bedre likviditeten må det skapes overskudd i driften. I tillegg må rutiner for likviditetsstyring knyttet til driften videreutvikles og følges opp.

5 Rådmannen er ikke kjent med vesentlige forhold som har forbedret dette bildet hittil i 2014, men en nærmere redegjørelse for finansposter vil bli gitt i 2. tertialrapporten. 1.4 Kommende behov for investeringer Etter rådmannens vurdering vil det bli behov for investeringer i Lunner kommune, selv med en nøktern innfallsvinkel til behov og ønsker. Kommunen må tilpasse driften slik at den kan bidra til egenfinansiering av kommende investeringer. En forsvarlig drift krever også investeringer for å sikre fremtidig oppgaveløsning og effektiv drift. Kommunen må derfor forberede seg på å håndtere både forsvarlig driftsnivå og nødvendig investeringer. 1.5 Sunn bufferstørrelse Det er nødvendig å ha tilstrekkelige buffere for å kunne håndtere uforutsette hendelser og endringer i rammebetingelser, som for eksempel økte rettighetsutløste tiltak eller heving av renten på kommunens investeringsgjeld. 1.6 Nødvendig omstilling av driften utsatt I driftsregnskapet for 2013 ble det nødvendig å stryke en planlagt avsetning til disposisjonsfond med 4,2 mill. kroner for å unngå underskudd. Kommunen fikk samlet 7,3 mill. kroner lavere inntekt fra skatt og rammetilskudd enn budsjettert. Det var store utfordringer knyttet til å få budsjettet for 2014 i balanse. Det ble vedtatt en rekke salderingstiltak. Budsjettet for frie inntekter (skatt/ramme) ble lagt 4 mill. kroner høyere enn KSmodellen for beregning av de frie inntektene skulle tilsi. Det ble også lagt inn en generell planlagt innsparing på 4 mill. kroner via prosjekt TjenesteOptimal. Også i 2014 ligger det an til inntektssvikt fra skatt og rammetilskudd. For optimistisk budsjettering av sentrale inntekter kan ha utsatt nødvendig omstilling av driften. Dette er en trend som ikke bør vedvare. 1.7 Behov for langsiktig, varig balanse For å snu den negative resultatutviklingen, bedre egenkapitalen, etablere nødvendige buffere og skape bedret driftslikviditet er det nødvendig å gjøre tilpasninger av driften. Driftsutgiftene må ned for å skape større overskudd. Dette er nødvendig uavhengig av om rammebetingelsene for 2015 viser seg å være noe bedre enn forutsatt. Det er nødvendig å løfte blikket å se de lange linjene. Rådmannens målsetting med tiltakene i Varig balanse del I og del II er nettopp å skape et lavere nivå på tjenesteytelsen for å sikre Lunner kommune en god og trygg økonomi på lang sikt. 2. Tiltak som foreslås som del av Varig balanse 2014 del II Tiltak beskrevet som del av «Varig balanse 2014 del II» ble presentert på Formannskapets plan- og strategidager. Her ble tiltakene gjennomgått i sin helhet, og det ble lagt til rette for både avklaringer og presiseringer før Formannskapet vedtok hva som ble lagt ut på høring. Tiltakene som foreslås fremkommer av tabell 1 vedlegg 1. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Det vises til saken med forslag til rullering av handlingsprogrammet. Her er det forsøkt tatt hensyn til den samlede effekten av forslagene knyttet til tiltak i Varig balanse del I og del II for målsettinger og strategier innenfor den enkelte kommunedelplan. Rådmannen legger opp til å holde retningen fra revisjonen av kommunedelplanene som ble gjort i Omfanget av tjenesteytelsen vil på de fleste områder reduseres for å tilpasses de økonomiske ressursene kommunen har til disposisjon.

6 2. Personalmessige forhold Tiltakene i varig balanse del I og del II medfører til sammen reduserte personalkostnader tilsvarende om lag 25 årsverk per I tillegg kommer omstillingsbehov som oppstår gjennom 2015 som følge av at permisjoner avsluttes mv. Dette må håndteres i 2015 for å oppnå ønsket varig effekt. Reduksjonen i personalkostnader søkes løst gjennom avgang ved pensjonering, at det ikke ansettes i vakante stillinger og at ansatte må sies opp. Endelig antall som må sies opp er per nå ikke klart. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Det legges opp til at tiltak fra Varig balanse del I og del II innarbeides i rådmannens forslag til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett Rådmannen vil foreslå ytterligere salderingstiltak i 2015 i sitt fremlegg til Formannskapet dersom de økonomiske rammebetingelsene gjør det nødvendig. Annet Alternative løsningsforslag. Rådmannen ser det ikke som et tilrådelig alternativ å ikke tilpasse driften til et varig lavere nivå. Man kan imidlertid justere takten, og gjennomføre et mindre omfang av tiltak i 2015 enn det som foreslås. Budsjettet for 2015 må uansett salderes. Videre kan man øke eiendomsskatten i stedet for, eller i tillegg til, tiltak som her foreslås. Lunner kommune har for tiden skattesats på 5 promille av takstgrunnlaget og bunnfradrag på kr. Årsbudsjett for eiendomsskatt er på 14 mill. kroner i I 2015 kan skattesatsen maksimalt økes med 2 promille opp til 7 promille. Dette vil gi økt inntekt på om lag 5,6 mill. kroner utover nivå. Rådmannens anbefaling er å øke eiendomsskatten, men å avsette denne inntekten til fond. Slik vil inntektsveksten bidra til å bedre egenkapitalsituasjonen til Lunner. Det tilrås ikke som alternativ å øke anslaget for frie inntekter i 2015 utover det som oppgis i statsbudsjettet, eller forsvare manglende tilpasning av driften med at man utsetter investeringer. Investeringer gjøres i varige eiendeler som har lang økonomisk levetid. Dersom investeringen er nødvendig for kommunens drift, må kommunens økonomi gjøres bærekraftig for å håndtere investeringen i løpet av kort tid uansett. Oppsummert kan alternative løsningsforslag være: Iverksette andre kutt enn de foreslåtte Øke eiendomsskatten Konklusjon med begrunnelse Rådmannen erkjenner at dette er krevende og at det vil redusere omfang og kvalitet på de tjenester kommunen yter. Det er også trist at gode medarbeidere som har stått på for Lunner kommune ikke kan få jobbe her lenger. Imidlertid mener rådmannen det er klokt å gjøre en omfattende tilpasning av driften nå, for å hindre at omstillingsbehovet blir enda større på et senere tidspunkt. Med de skisserte tiltak mener rådmannen at kommunen fremdeles vil yte forsvarlige og gode tjenester, dog på noen områder lavere enn i dag. Gitt at man gjennomfører Varig balanse del II, er det ikke dermed sagt at man er ferdig med omstillingsarbeid i overskuelig fremtid. Men Lunner kommune vil stille bedre rustet til å håndtere

7 både svingninger i rammebetingelser og store investeringsprosjekter. Det er avgjørende i rådmannens avveining av de ulike hensyn i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Vedlegg 1: Tabell 1 som viser forslag til tiltak «Varig Balanse del II» Vedlegg 2: Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet i Lunner Vedlegg 3: Høringsuttalelse fra Lunner helsestasjon Øvrige dokument: 14/16689 Høringsuttalelse budsjettbalanse del 2 fra Utdanningsforbundet Lunner. Avsender:Utdanningsforbundet v/ Brita Bollum Mala 14/16771 Høringsuttalelse fra helsestasjonen. Avsender:Mette Nilsen Hole Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

8 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 121/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller RESULTATRAPPORTERING 2. TERTIAL 2014 Kommunestyrets vedtak: Rapport per 2. tertial 2014 tas til orientering. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Rapport per 2. tertial 2014 tas til orientering. Rådmannens innstilling: Rapport per 2. tertial 2014 tas til orientering.

9 Sammendrag: Denne saken inneholder økonomisk rapportering per 2.tertial Saksutredning: FAKTA: Etter åtte måneders drift, er prognosen nå på 14,5 mill. kr i mindreinntekt/merforbruk. Dette skyldes i hovedsak anslag på: Beløp i hele tusen kroner Prognose Høyere politisk aktivitet og frikjøp enn forutsatt i budsjettet Ventet inntektssvikt frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Pensjonskostnader ihht beregninger fra KLP Ikke utbytte fra Hadeland Energi/Hadeland Kraft Styrt merforbruk Lunner barneskole -250 Lunner omsorgssenter. Overbelegg, krevende omsorgsoppgaver, dyr ferieavvikling Økonomisk sosialhjelp Inntektssvikt refusjoner Familie og oppvekst -550 Negativt avvik Eiendom & Infrastruktur -750 Lønnsoppgjøret ser ut til å bli noe billigere enn forutsatt 450 Positive avvik i Roa og Kalvsjø bhg, Arealforvaltningen og ØPS 568 Økte refusjoner tilrettelagte tjenester 500 Reduserte utgifter til Opplæringskontoret og Skatteoppkreveren i Hadeland 575 Prognose 2. tertial Det er iverksatt tiltak i tråd med vedtak om Varig balanse 2014 del I for å forbedre resultatet for Prognosen per 2.tertial gis med disse tiltakene innarbeidet. Ved 1. tertial anslo rådmannen at prognosen for 2014 ville være et underskudd på om lag 6-8 mill. kroner, selv etter de foreslåtte tiltakene og budsjettreguleringene. Per 2.tertial er prognosen om lag 6,5 mill. kroner høyere enn dette skisserte nivået. Om lag 3,3 mill. kroner av økningen gjelder ytterligere reduksjon i ventede frie inntekter. I tillegg kommer negativt avvik ved Lunner omsorgssenter og manglende utbytte fra Hadeland Kraft, økt frikjøp og høyere politisk aktivitet enn forutsatt og negativt avvik ved Eiendom og Infrastruktur. I motsatt retning ser det ut til at lønnsoppgjøret blir noe billigere enn forutsatt, samt at Lunners bidrag til Opplæringskontoret og Skatteoppkreveren i Hadeland blir redusert. I tillegg melder flere tjenestesteder positive ventede avvik. Samlet prognose per 2.tertial er et negativt avvik på om lag 14,5 mill. kroner.

10 VURDERING/DRØFTING: Konklusjon med begrunnelse Rådmannen ser alvorlig på utviklingen i økonomien til Lunner kommune. Prognosen per 2. tertial indikerer et underskudd i Dette vil ytterligere svekke likviditeten og egenkapitalsituasjonen til kommunen og gi utfordringer i årene fremover. Derfor har rådmannen foreslått en rekke innsparingstiltak inn mot budsjett 2015 for å skape varig balanse i driften. Det vises til den pågående budsjettprosessen med egne politiske saker om dette. Det foreslås at rapporten per 2. tertial tas til orientering. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Resultatrapportering 2.tertial 2014 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

11 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 122/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR LUNNER OPPFØLGING ETTER MEKLING - OMRÅDE 2D PÅ GRUA Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Kommunestyrets vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner innenfor område 2D på plankart og bestemmelser i henhold til mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner innenfor område 2D på plankart og bestemmelser i henhold til mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner innenfor område 2D på plankart og bestemmelser i henhold til mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune

12 Sammendrag: Oppland fylkeskommune fremmet innsigelse til et område 2D på Grua i kommuneplanen p.g.a. nasjonalt verneverdige kulturminner. Mekling er gjennomført og kommunestyret må ta stilling til meklingsresultatet. Rådmannen mener det nå foreligger et forslag til løsnming fra meklingen som hensyntar både verneinteresser og utbyggingsinteresser på en god måte. På dette grunnlaget anbefales at resultatet legges til grunn for å få rettskraftig status på området slik at arbeid med områdereguleringsplan og fradeling kan settes i verk. Saksutredning: 1. Bakgrunn for saken Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret med unntak av område 2D over Gruatunnelen og 6/49 vest for Lunner. For område 2D foreligger innsigelse fra Oppland fylkeskommune knyttet til natur- og kulturminneverdier og det ble gjennomført mekling den Meklingen førte fram. Resultatet av meklingen, må aksepteres av kommunestyret for at kommuneplanen skal være rettskraftig i dette området. Hvis det ikke er aksept for løsningen, er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som sluttbehandler kommuneplanen. 2D vises på kommuneplankartet nedenfor med mørkegul farge med skrå skravur over. Arealet er på ca. 230 daa. Skravur langs svart linje i nord-syd-retning er en hensynssone (H130_1) som angir byggeforbud på tunneltaket over rv4 i en 60m bredde. I tillegg er det hensynssone radon og bevaring av naturmiljø inne i området. Hensynssone radon dekker hele kommunen, mens hensynssone bevaring av naturmiljø er naturtype skrotemark med verdi «svært viktig» beliggende i randsonen til og inne i Østhagan landskapsvernområde. Selve landskapsvernområdet ligger som en kile inn i 2D (lysegrønt med ruteskravur) på kartet, og er på totalt 31 dekar. Området har gamle jerngruver og kalkbrudd med tilhørende kalkovner.

13 2. Mekling Nedenfor vises resultatet av meklingen, der også registreringer av kulturminner og stier ligger inne i bakgrunnskartet med blå farge. Meklingen avklarer grensene mellom byggeformål og kulturminne-, friluftsliv- og landskapshensyn i et område med registrerte kulturminner av nasjonal verdi. 2D endres som følge av dette til ca. 190 daa byggeområder for bolig og ca. 40 daa grønnstruktur. Innenfor grønnstrukturen ligger taubanetrase med fundamenter, strammestasjon og flere skjerp. Gjennom området går natur og kulturminnestien mellom Grua og Nysetergruvene. I tillegg ble det enighet om følgende endringer i planbestemmelsene: Tilføyelse av planbestemmelse som sikrer gangforbindelse fra Østhagan via toppunktet og videre østover i retning Nysetra. Tilføyelse av bestemmelse til formål grønnstruktur/underformål naturområde, om bevaring av vegetasjon for å sikre opplevelsesverdiene her.

14 Det var også enighet om at to kryssinger av taubanen med veg var akseptabelt og kunne løses gjennom den framtidige reguleringsplanprosessen for boligområdet. Forslag til komplette planbestemmelser der endringer som følge av meklingen er markert med rød tekst, ligger vedlagt saken. 3. Alternative løsningsforslag. 3.1 Vedtak i h.h.t resultat fra mekling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner innenfor område 2D på plankart og bestemmelser i henhold til mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune Oversending til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Lunner kommune kan ikke akseptere resultatet av meklingen, og saken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse, jfr. Plan- og bygningsloven Konklusjon med begrunnelse Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner innenfor område 2D på plankart og bestemmelser i henhold til mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til planbestemmelser Øvrige dokument: Alle dokumenter i sak 13/516 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, postmottak@oppland.org Anders Grua Askersud, C/O Kirsten Areng, Kolbotn terrasse 7, 1410 KOLBOTN Dal Leir AS, geir@skari.no Archi-plan, jh@archi-plan.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

15

16 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN 14/1645 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 123/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger ØSTHAGAN (DEL AV EIENDOMMENE 67/2 OG 67/13:BOLIGOMRÅDET 2D OG KOMMUNAL GRUNN, SØR FOR NYSETERVEGEN). OMRÅDEREGULERING SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å STARTE OMRÅDEREGULERING I HENHOLD TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 12-2 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-2 Kommunestyrets vedtak: Lunner kommune gir, jfr. plan- og bygningsloven 12-2, Dal Leir AS tillatelse til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag for boligområdene betegnet henholdsvis 2D og 76B-2 i gjeldende kommuneplans arealdel inkludert grønnstruktur og nødvendige naboeiendommer. Rammene for tillatelse til oppstart av områderegulering er følgende: Areal til barnehage (ca. 5 dekar) skal sikres nær inngangen til planområdet. Nysetervegen med tilstrekkelig areal til breddeutvidelse og fortau samt kryssutbedring med Hadelandsvegen skal inngå i områdereguleringen. Tekniske planer for vegnett, fortau, kryss, vann- og avløpsnett skal foreligge som del av områdereguleringen. Teknisk plan for nytt kryss skal utarbeides i nært samarbeid med Statens vegvesen. Overordna grønnstruktur inkludert gang-/sykkelveger, balløkker/kvartalslekeplasser skal fastsettes i områdereguleringen. Løpende samrådingsmøter med Lunner kommune gjennomføres i planprosessen Alle veier beregnet på normal biltrafikk skal etableres på en slik måte at to biler kan møtes uten vansker. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal (AP) fremmet habilitetsspørsmål rundt repr. Bjørn Niklas Sjøstrøms (AP) og repr. Trygve Brandruds (SP) habilitet som henholdsvis bestyrer og styremedlem i Lunner almenning. Bjørn Niklas Sjøstrøm og Trygve Brandrud fratrådte møtet under behandling av habilitetsspørsmålet. Repr. Bjørn Niklas Sjøstrøm ble enstemmig kjent inhabil i hht Forvaltningslovens 6e. Repr. Trygve Brandrud ble enstemmig kjent inhabil i hht Forvaltningslovens 6e. Begge fratrådte møtet før behandling av saken. Repr. Thomas Jacobsen (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Nytt kulepunkt: Alle veier beregnet på normal biltrafikk skal etableres på en slik måte at to biler kan møtes uten vansker.» Thomas Jacobsens tilleggsforslag ble vedtatt med 22 stemmer mot 1 stemme. Formannskapets innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt.

17 Formannskapets innstilling: Lunner kommune gir, jfr. plan- og bygningsloven 12-2, Dal Leir AS tillatelse til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag for boligområdene betegnet henholdsvis 2D og 76B-2 i gjeldende kommuneplans arealdel inkludert grønnstruktur og nødvendige naboeiendommer. Rammene for tillatelse til oppstart av områderegulering er følgende: Areal til barnehage (ca. 5 dekar) skal sikres nær inngangen til planområdet. Nysetervegen med tilstrekkelig areal til breddeutvidelse og fortau samt kryssutbedring med Hadelandsvegen skal inngå i områdereguleringen. Tekniske planer for vegnett, fortau, kryss, vann- og avløpsnett skal foreligge som del av områdereguleringen. Teknisk plan for nytt kryss skal utarbeides i nært samarbeid med Statens vegvesen. Overordna grønnstruktur inkludert gang-/sykkelveger, balløkker/kvartalslekeplasser skal fastsettes i områdereguleringen. Løpende samrådingsmøter med Lunner kommune gjennomføres i planprosessen Rådmannens innstilling: Lunner kommune gir, jfr. plan- og bygningsloven 12-2, Dal Leir AS tillatelse til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag for boligområdene betegnet henholdsvis 2D og 76B-2 i gjeldende kommuneplans arealdel inkludert grønnstruktur og nødvendige naboeiendommer. Rammene for tillatelse til oppstart av områderegulering er følgende: Areal til barnehage (ca. 5 dekar) skal sikres nær inngangen til planområdet. Nysetervegen med tilstrekkelig areal til breddeutvidelse og fortau samt kryssutbedring med Hadelandsvegen skal inngå i områdereguleringen. Tekniske planer for vegnett, fortau, kryss, vann- og avløpsnett skal foreligge som del av områdereguleringen. Teknisk plan for nytt kryss skal utarbeides i nært samarbeid med Statens vegvesen. Overordna grønnstruktur inkludert gang-/sykkelveger, balløkker/kvartalslekeplasser skal fastsettes i områdereguleringen. Løpende samrådingsmøter med Lunner kommune gjennomføres i planprosessen

18 Sammendrag: Dal Leir AS ønsker å utarbeide forslag til områderegulering for et boligområde sør for Nysetervegen på Grua, betegnet 2D og 76B-2 i kommuneplans arealdel Lunner kommune er positiv til en områdevis planavklaring som bereder grunnen for framtidig boligutvikling i området i tråd med kommuneplanens arealdel. Lunner kommune er grunneier i området og har interesser knyttet til ny tomt til barnehage i området. Administrasjonen anbefaler at Lunner kommune gir tiltakshaver tillatelse, på gitt premisser, til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den forespørsel fra plankonsulent Archi-Plan AS på vegne av forslagsstiller Dal Leir AS om tillatelse til oppstart av områderegulering for del av eiendommen 67/2 m.fl. inkludert del av kommunens eiendom 67/13. Planområdet ligger på Grua sør for Nysetervegen og øst for Østhagan landskapsvernområde. Pilen på kartet til høyre viser områdets beliggenhet i Lunner kommune. Det er kommunestyret som er planmyndighet som skal beslutte om det skal iverksettes arbeid med områderegulering. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Kommunen skal i utgangspunktet selv forestå planarbeidet. Imidlertid kan kommunen overlate til andre (avtale) myndigheter og private å stå for det planfaglige arbeidet. Det forutsettes da at kommunen gir innholdsmessige rammer og retningslinjer for arbeidet med planforslaget. Kommunen bør på denne bakgrunn beslutte prinsipielt om det er kommunen som planmyndighet som utarbeider planforslaget - i tett dialog og samarbeid med den private aktøren, eller om kommunen overlater planoppgaven til andre innenfor nærmere angitte rammer. Overlates oppgaven til andre, kan kommunen ikke ta behandlingsgebyr for plansaken. 1.2 Planstatus i området Arealet som ønskes regulert, omfatter større områder på 67/2 tilhørende Anders Askersrud, 67/13 tilhørende Lunner kommune og 67/641 tilhørende Lunner almenning. De delene som berører eiendommene 67/2 og 67/641 er i utgangspunktet avsatt til framtidig byggeområde for boliger. 2D vises på kommuneplankartet nedenfor med mørkegul farge. Arealet er på ca. 230 daa. Areal på 67/13 er avsatt til eksisterende byggeområde (benevnt 76B-2) og er på ca. 44 daa. Skravur langs svart linje i nordsyd-retning er en hensynssone (H130_1) som angir byggeforbud på tunneltaket over rv4 i en 60m bredde. I tillegg er det hensynssone radon og bevaring av naturmiljø inne i området. Hensynssone radon dekker hele kommunen, mens hensynssone bevaring av naturmiljø er naturtype skrotemark med verdi «svært viktig» beliggende i randsonen til og inne i Østhagan landskapsvernområde. Selve landskapsvernområdet ligger som

19 en kile inn i 2D (lysegrønt med ruteskravur) på kartet, og er på totalt 31 dekar. Området har gamle jerngruver og kalkbrudd med tilhørende kalkovner. Kommuneplanen er pr. d.d. ikke rettskraftig her p.g.a. innsigelse fra Oppland fylkeskommune knyttet til natur- og kulturminneverdier. Det er gjennomført mekling mellom partene den , og meklingen førte fram. Resultatet av meklingen, d.v.s. meklingsprotokollen, må aksepteres av kommunestyret for at kommuneplanen skal være rettskraftig i dette området. Hvis det ikke er aksept for løsningen, er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som sluttbehandler kommuneplanen. Til høyre vises resultatet av meklingen. Det gjøres oppmerksom på at Oppland fylkeskommune må godkjenne kartet. Meklingen avklarer grensene mellom byggeformål og kulturminne-, friluftsliv- og landskapshensyn i et område med registrerte kulturminner av nasjonal verdi. Hvis meklingsresultatet blir endelig vil 76B-2 fortsatt være 44 daa, mens 2D er endret til ca. 190 daa byggeområder for bolig og ca. 40 daa grønnstruktur. Det foreligger reguleringsplan for Grua sentrum som for deler av arealene gjelder foran kommuneplanens arealdel. Dette omfatter bl.a. arealer på østsiden av Hadelandsvegen (gamle

20 rv.4), i områdene betegnet som B5 og B/S2 beliggende inntil Nysetervegen. Nystetervegen er aktuell adkomstveg til 2D. Nedenfor vises hele reguleringsplanen for Grua sentrum. 1.3 Kommunale interesser Lunner kommune er grunneier i området (eiendommen 67/13), og er administrativt positive til at kommunal grunn inkluderes i områdereguleringen. Dette for å få tatt et helhetlig grep om utviklingen i de store, ubebygde arealene sør for Nysetervegen. Utbygging av nye boligområder i Østhagan vil medføre behov for økt barnehagekapasitet på Grua. Kommunestyret vedtok å gjennomføre barnehageutredning med utgangspunkt i kommunedelplan Oppvekst. Når kommunen sitter med et eget areal inne i et nytt, stort boligområde, er det naturlig at kommunen sikrer areal/vurderer areal til barnehagetomt innenfor planområdet. Denne bør ligge nær hovedadkomsten til planområdet. Det er satt rekkefølgebestemmelser i kommuneplanen at før område 2D kan bygges ut, må krysset mellom Hadelandsvegen og Nystervegen utbedres. Utbedring av Nysetervegen, inkludert krysset med Hadelandsvegen, berører både private og offentlige interesser (kommune, fylkeskommune, Statens vegvesen). Utbyggingsavtale(r) mellom Lunner kommune og tiltakshaver vil bl.a. kunne omhandle utbedring av Nysetervegen med nytt kryss og fortau, løsninger for vann- og avløp inkludert tilstrekkelig brannvannskapasitet. 2. SØKERS BEGRUNNELSE FOR OPPSTART AV OMRÅDEREGULERING Intensjonen er å utforme og videreutvikle eksisterende sted med nye boligtilbud med variert småhusbebyggelse fra eneboliger, kjedede eneboliger, rekkehus og terrassehus. Dal Leir AS ser tiltaket som en naturlig fortsettelse av utviklingen av et strategisk knutepunkt sør i Lunner kommune med satsing på sosial infrastruktur, god barnehagedekning, moderne skole og god eldreomsorg. Formålet med planarbeidet blir å tilrettelegge for en helhetlig utvikling av Østhagan i tilknytning til sentrumsområdet som er i tråd med mål og strategier i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanen skal bidra til langsiktighet og forutsigbarhet i sentrumsutviklingen og være et godt grunnlag for private og evt. offentlige initiativ for gjennomføring. Reguleringsplanen vil bli utarbeidet som en områderegulering hvor deler av planen detaljeres slik at byggesøknad kan behandles når planen er vedtatt. Områdereguleringen skal vise infrastruktur som vegsystem, grønnstruktur, uteoppholdsarealer og lekearealer, gjeldende formål i kommuneplanens arealdel, hensynssoner som kulturminner, kultursti, rv.4 og andre. Forslagsstiller skriver at det skal avholdes avklaringsmøter med Lunner kommune for å sikre at forslaget blir i henhold til rammer fra Lunner kommune. 3. FAGLIG VURDERING 3.1 Oppstartsmøte/forhåndskonferanse Det ble avholdt oppstartsmøte med tiltakshaver Referatet ligger vedlagt. Her refereres de viktigste momentene fra oppstartsmøtet: En områderegulering skal vise detaljplan/teknisk plan for infrastruktur som vegnett, grønnstruktur og balløkker/kvartalslekeplasser. Planen kan inkludere detaljregulering av den del av planområdet hvor det er naturlig å starte utbygging først. Kommunens grunn sør for Nysetervegen inkluderes i planen. I nord avgrenses planen nord for Nysetervegen med nødvendig sideareal for breddeutvidelse og areal til fortau/gang-/sykkelveg, inkludert krysset Nysetervegen/Hadelandsvegen. I vest inkluderes vegen «Taubanen». I sør inkluderes Østhagan landskapsvernområde. Videre sør- og østover avgrenses planen mot LNF-arealene i kommuneplanens arealdel.

21 3.2 Samarbeid i planprosessen Det vises til plan- og bygningsloven 12-2 som presiserer viktigheten av kommunal styring med innhold og framdrift. Dette løses gjennom kontinuerlig samråd mellom Lunner kommune og tiltakshaver. 4. KONKLUSJON Lunner kommune gir, jfr. plan- og bygningsloven 12-2, Dal Leir AS tillatelse til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag for boligområdene betegnet henholdsvis 2D og 76B-2 i gjeldende kommuneplans arealdel inkludert grønnstruktur og nødvendige naboeiendommer. Rammene for tillatelse til oppstart av områderegulering er følgende: Areal til barnehage (ca. 5 dekar) skal sikres nær inngangen til planområdet. Nysetervegen med tilstrekkelig areal til breddeutvidelse og fortau samt kryssutbedring med Hadelandsvegen skal inngå i områdereguleringen. Tekniske planer for vegnett, fortau, kryss, vann- og avløpsnett skal foreligge som del av områdereguleringen. Teknisk plan for nytt kryss skal utarbeides i nært samarbeid med Statens vegvesen. Overordna grønnstruktur inkludert gang-/sykkelveger, balløkker/kvartalslekeplasser skal fastsettes i områdereguleringen. Løpende samrådingsmøter med Lunner kommune gjennomføres i planprosessen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referat fra forhåndskonferanse Søknad om oppstart av reguleringsplan Øvrige dokument: 14/15822 Søknad om å utarbeide områdereguleringsplan. Avsender:Jurgita Hansen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Miljødirektoratet, Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Ann Kristing og Arne Roger Martinussen, Østhagan GRUA Arild Øistein Klevengen, Taubanen GRUA Ingvild S Rudsengen, Postboks GRUA Godli Eiendom AS, Oppdalslinna ROA Per Willy Haarberg, Taubanen GRUA Rachel Belinda Haarberg, Taubanen 10A 2740 ROA Kjersti Schatten, Taubanen GRUA Rolf Olsen, Taubanen GRUA Bodil og Jan Erik Oppen, Granvegen GRUA Øyvind Beck, Taubanen GRUA Britt og Einar Reinert Johansen, Østhagan GRUA Inge Martin Berglund, Østhagan GRUA Heidi Granberg, Østhagan GRUA Inger-Marit Fragodt Dalen, Taubanen GRUA Kjersti Marie Håkedal, Presteveien RYKENE Inger Ann-Margret Stokke, Høybråtenveien 14 B 1055 OSLO Leikny og Øivind Gammelmo, Taubanen GRUA Bjørn Gunnar Henriksen, Taubanen GRUA Kathrine Haaheim, Taubanen GRUA Monica Trostrud, Taubanen GRUA Birgitte og Kato Klevengen, Taubanen GRUA Tore Gunnar Klevengen, Nysetervegen GRUA

22 Terje Sigurd Klevengen, Taubanen GRUA Odd Arvid Rudsengen, Postboks GRUA Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA Ingar Becsan, Taubanen GRUA Jostein Mylsbråten, Taubanen GRUA Tore Gunnar Klevengen, Nysetervegen GRUA Arild Øistein Klevengen, Taubanen GRUA Lars-Kr G Gulbrandsen, Trondheimsveien OSLO Tore Eirik Gulbrandsen, Østhagan 1 A 2742 GRUA Ellen V Gulbrandsen Olsen, Østhagan 1A 2742 GRUA Tom Holter, 25 Deepdale, Wimbledon, London SW19 5EZ, Storbritannia. Statens vegvesen, region øst, Postboks LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Pb 988, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Pb 987, 2626 LILLEHAMMER Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN Egil Waaia, Voldstadbakken GRUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

23 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 24/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 124/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 24/1 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - BRUKTBILHANDEL, BILVERKSTED, VRAKBILMOTTAK MM. Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19. Kommunestyrets vedtak: Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av LNF-formålet til bruktbilsalg for inntil 30 biler, bil- og gravemaskinutleie og dagens bruk av verkstedbygg på eiendommen 24/1, da det foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven De grunner som taler for at dispensasjon gis er: Virksomheten er en del av gårdsdriften Det er en virksomhet etablert og drevet siden 1993 Virksomheten knyttet mot ungdom på Hadeland er svært positiv Det forutsettes at det søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende bruk av verkstedet ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Alternativt må bruken av verkstedet reduseres til kun å tjene LNF-formålet. Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , arealformålet LNF, for bruk av eiendommen 24/1 til vrakbilmottak. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i dette tilfellet er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av vrakbilmottak dersom denne virksomheten ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når vrakbilmottak er opphørt/stanset.

24 Behandling og avstemming: Repr. Per Høiby (AP) fremmet habilitetsspørsmål rundt sin egen habiliet som nabo til søker. Per Høiby fratrådte møtet under habilitetsbehandlingen. Kommunestyret vedtok enstemmig at Per Høiby er habil i behandling av saken. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av LNF-formålet til bruktbilsalg for inntil 30 biler, bil- og gravemaskinutleie og dagens bruk av verkstedbygg på eiendommen 24/1, da det foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven De grunner som taler for at dispensasjon gis er: Virksomheten er en del av gårdsdriften Det er en virksomhet etablert og drevet siden 1993 Virksomheten knyttet mot ungdom på Hadeland er svært positiv Det forutsettes at det søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende bruk av verkstedet ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Alternativt må bruken av verkstedet reduseres til kun å tjene LNF-formålet. Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , arealformålet LNF, for bruk av eiendommen 24/1 til vrakbilmottak. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i dette tilfellet er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av vrakbilmottak dersom denne virksomheten ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når vrakbilmottak er opphørt/stanset. Rådmannens innstilling: Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , arealformålet LNF, for bruk av eiendommen 24/1 til bruktbilsalg og vrakbilmottak. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter planog bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i dette tilfellet er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av bruktbilsalg og vrakbilmottak dersom disse virksomhetene ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når bruktbilsalg og vrakbilmottak er opphørt/stanset.

25 Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av et definert areal på tunet (mellom bygninger, Kongevegen og dyrka mark) til bil- og gravemaskinutleie i det omfanget som er omtalt i brev fra Lunner kommune datert Det vil si størrelsesorden 10 biler og 2 gravemaskiner. En forutsetning for å gi dispensasjon er at kulturminner ikke blir negativt berørt. Bilverkstedet kan opprettholdes med dagens bruk dvs. verkstedoppdrag med elever, vedlikehold av utleiebiler/-gravemaskiner og reparasjoner av heste- og landbruksutstyr, forutsatt at det innen søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende bruk ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Dersom utslippstillatelse ikke omsøkes eller innvilges, gjelder 1. og 2. avsnitt over også for denne virksomheten. Dersom bruken av verkstedbygget reduseres til kun å tjene LNF-formålet, kreves det ikke utslippstillatelse eller dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker etter at vedtaket er kommet fram til Dem. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36.

26 Sammendrag: Eier av eiendommen 24/1har drevet bilrelatert virksomhet på eiendommen siden Som følge av at kommunen mottok kopi av en bruktbilbevilling, ble eier gjort oppmerksom på at virksomheten på eiendommen ikke var i tråd med arealformålet i gjeldende kommuneplan. Søknad om dispensasjon er mottatt og behandlet. Administrasjonen anbefaler at det ikke gis dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanen til bruktbilhandel og vrakbilmottak, og at det på visse vilkår gis dispensasjon til fortsatt bil/gravemaskinutleie og bruk av verksted. Saksutredning: 1. Faktabeskrivelse 1.1 Bakgrunn og sakshistorikk Lunner kommune mottok den kopi av politiets brukthandelbevilling til Aaslund Bilomsetning som gjelder eiendommen 24/1. På grunnlag av kjennskap til brukthandelvirksomheten og eiendommens arealformål i kommuneplanen som er landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF), ble det gjennomført en befaring på eiendommen den Befaringsrapport ligger vedlagt saken. Virksomhetene på befaringstidspunktet omfattet: Utleie av 10 biler og 2 gravemaskiner (hovedsakelig langtidsleie) Reparasjon av biler og verkstedoppdrag knyttet til undervisning Bruktbilhandel (nettsalg) med omfang biler i 2013 og ca. 100 biler før 2013 Vrakbilmottak, størrelsesorden 30 biler for viderelevering til endelig mottak. Lunner kommune mottok den 1. juli 2014 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, arealformålet landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål), for eiendommen 24/1 beliggende i Kongevegen på Lunner. Pilen på kartet til høyre viser eiendommens beliggenhet i Lunner kommune. Tunet på eiendommen er vist med pil på kommuneplankartet og ortofotoet nedenfor.

27 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 24/1 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, LNF-område. Det fremgår av plan- og bygningsloven 11-5, 2. ledd at kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og ramme og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Et avvik fra kommuneplanen må behandles som en dispensasjonssak i h.h.t. reglene i plan- og bygningsloven kapittel Søkers begrunnelse for dispensasjon Søker skriver i dispensasjonssøknaden: Har drevet bil- og maskinrelatert virksomhet siden Virksomheten har vært en viktig arbeidsplass for søker. Konsekvensen av å ikke få dispensasjon vil være at bedriften må legges ned. Det tas nøye hensyn til miljø/forurensing Virksomheten trappes gradvis ned fordi han jobber fulltid som lærer. Søker har gitt tilleggsinformasjon i brev datert , mottatt : 1. Jobber mellom 80 og 100 % som lærer på Lunner ungdomsskole og Hadeland videregående skole 2. Det er et gårdsverksted på eiendommen som det er på alle gårdsbruk 3. Verkstedet har ikke avløp eller tilsvarende 4. Verkstedet blir brukt i perioder av året i skolesammenheng med elever som har spesielle behov 5. Det som blir utført av arbeid er små reparasjoner på heste- og landbruksutstyr samt vedlikehold på biler og maskiner som leies ut 6. Dette utgjør ingen forurensningsfare overhodet 7. Det blir lagret en del kjøretøyer på eiendommen som er under nedtrappingsprosess, halvparten eies av andre som leieboere, slektninger, venner 8. Innsamling av vrakbiler som er en avtale/vennetjeneste med Vaselina bilopphuggeri anses som en miljøgevinst for hele Hadeland da det blir ryddet opp rundt omkring og transport blir mer effektivt for bilopphuggeriet (kan avsluttes på kort tid) 9. Ser på sin virksomhet som «INN PÅ TUNET» i en litt annen form 10. Å kreve virksomheten avsluttet vil være et overgrep på hele mitt virke både som lærer og næringsdrivende da disse virksomhetene flyter i hverandre 11. Ser på seg selv og sin virksomhet som samfunnsnyttig og har hatt over 60 ungdommer her som i mange tilfeller har «funnet sin plass» i samfunnet, derav betegnelsen «Inn på tunet» i punkt Ser ingen grunn til å omregulere noe som helst. Dere får finne ut hvor mange kjøretøy jeg og tre boenheter med leieboere kan ha stående på et gårdsbruk. Er åpen for forslag og innretter meg deretter.

28 1.4 Forholdet til plan- og bygningsloven kap.19 Et avvik fra kommuneplanen må behandles som en dispensasjonssak. Etter 19-1 i plan- og bygningsloven, krever dispensasjon grunngitt søknad. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1, Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Behandling av dispensasjonssøknader medfører behandlingsgebyr i henhold til satser fastsatt av kommunestyret. 1.5 Nabomerknader Naboer er varslet med nabovarsel, men ingen har kommet med merknader til saken. 2. Høringsuttalelser Dispensasjonssøknaden ble sendt på høring til regionale myndigheter fordi dispensasjon fra arealformålet LNF berører statlige og regionale rammer og mål. Tilleggsskrivet fra søker datert , referert under punkt 1.3 over, ble ettersendt til landbrukskontoret og Fylkesmannen da sistnevnte hadde bedt om utsatt høringsfrist fram til 15. september. 2.1 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune datert Å åpne for en praksis som gjør det mulig å omgå hensikten med LNF-formålet vil være uheldig da det kan svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. Frarår at dispensasjon innvilges. Opplyser om at det finnes automatiske fredete kulturminner og sefrak-registrerte bygg på eiendommen. Evt. søknad om fradeling/omdisponering vil kunne utløse krav om arkeologiske registreringsundersøkelser. 2.2 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland datert Kommuneplanens arealdel Innen LNF-formålet er det bare tillatt å oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendig for drift av næringsmessig landbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Det er en forutsetning at gårdstilknyttet næringsvirksomhet kommer som et tillegg og supplement til en ellers igangværende landbruksdrift, og at det er denne som er hovedvirksomheten på arealet/eiendommen. På bakgrunn av dette er Fylkesmannen enig i at virksomheten eventuelt deler av virksomheten som foregår på eiendommen er i strid med arealformålet i gjeldende kommuneplans arealdel. Forurensning Fylkesmannen oppfatter at hjemmelshaver tar imot og lagrer kasserte kjøretøy som senere skal sendes til opphugging. Fylkesmannen er ikke kjent med om kjøretøyene tappes for olje, drivstoff m.v før de leveres til godkjent mottak eller om deler fra kjøretøyene fjernes for annen bruk. Fylkesmannen bemerker at verkstedet ikke har avløp med oljeavskiller, og at det blir brukt i perioder av året for bilreparasjoner av elever med spesielle behov. I tillegg foregår reparasjoner av heste- og landbruksutstyr samt vedlikehold av biler og maskiner som leies ut. Forurensningsloven 28 : Det er forbud mot å disponere avfall slik at forsøpling oppstår. Kommunen er myndighet. «den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, skal ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven 28» og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 4-7. Fylkesmannen er myndighet.

29 Uavklart om ovennevnte virksomhet kommer inn under denne betegnelsen. Forurensningsforskriften 15-2: Utslipp og påslipp av oljeholdig avløpsvann fra bla vaskehaller, motorverksteder m.fl., krever utslippstillatelse. Kommunen er myndighet. Landbruk Det er fire områder som blir brukt til biloppstillingsplass, totalt ca m2. Det største arealet ligger mellom to bygninger på tunet, ca. 700 m2, og grenser til veg i øst og dyrka mark i vest. Arealet er ikke klassifisert som dyrka eller dyrkbar mark. Fylkesmannen mener at fortsatt bruk ikke vil medføre arronderingsmessige ulemper eller oppsplitting av dyrka mark. Forutsatt at virksomheten ikke fører til behov for ytterligere arealer på dyrka mark, kan ikke Fylkesmannen si at virksomheten setter jordbrukdsdriften til side. Konklusjon Fylkesmannen mener virksomheten eventuelt deler av denne som utgangspunkt er forbudt på areal avsatt til LNF-formål i kommuneplanen. Evt. omdisponering av arealformålet bør i utgangspunktet avklares gjennom kommuneplanprosessen. Dersom kommunen likevel velger å gi dispensasjon, ber Fylkesmannen om at det settes vilkår som bla entydig avgrenser virksomheten til et definert areal og vilkår om tilbakeføring til LNF-formål ved eventuell opphør av denne næringsvirksomheten. Virksomheten må i tillegg utøves i samsvar med forurensningslovens bestemmelser. 3. Faglig vurdering 3.1 Status pr I følge befaringsrapport fra , informasjon fra eier på befaringstidspunktet og tilleggsinformasjon gitt i brev datert , foregår følgende virksomheter på eiendommen: Bil- og gravemaskinutleie i størrelsesorden 10 biler og 2 gravemaskiner Bilverksted for undervisning av elever, for vedlikehold av utleiebiler, egne biler og reparasjoner av hesteutstyr og landbruksmaskiner. Bruktbilforhandler ( biler) Vrakbilmottak, størrelsesorden 30 biler (videresender til opphugging) Virksomhetene slik de drives i dag, oppfattes å være i strid med arealformålet i gjeldende kommuneplans arealdel. Det betyr at virksomhetene må opphøre eller bringes i lovlige former gjennom dispensasjon, omdisponering/fradeling, regulering. 3.2 Landbruksfaglige opplysninger Eiendommen består av 160 dekar fulldyrka jord og vel 300 dekar produktiv skog. Dyrkamarka leies bort. Landbrukskontoret mener at omsøkte virksomhet ikke kan gå under begrepet landbruksvirksomhet eller landbruk+. Landbrukskontoret mener at bilomsetningen (bilsalget) og vrakbil-virksomheten bør flyttes vekk fra eiendommen mens utleievirksomheten i form av 10 personbiler og 2 gravemaskiner med utgangspunkt i gardstunet kan aksepteres videreført i sin nåværende form. Da det er snakk om langtidsutleie av personbiler genererer virksomheten lite trafikk. 3.3 Naturinteresser, friluftsliv, forurensning, landskaps- og estetiske hensyn Virksomhetene er ikke til sjenanse for naboer og for friluftslivet. Når det gjelder naturinteresser og forurensning er det uvisst hvorvidt virksomhetene skader/er i konflikt med disse hensyn. Det foreligger innen kontroll med bl.a. fare for forurensning og det foreligger ingen sikring mot utslipp til grunnen.

30 3.4 Kulturminner Det er registrert to gravfelt med til sammen fem gravrøyser på eiendommen. I tillegg er det registrert en mulig gravhaug rett sørvest for tunet på eiendommen. Låve, stabbur og våningshus er sefrak-registrert. Kartutsnittet til høyre viser kulturminnene på eiendommen som ligger sør for tunet. 3.5 Naturmangfold Kommunen er ikke kjent med at tiltaket berører områder som er viktig for ivaretakelse av naturmangfold. Det foreligger ikke registreringer i Naturbase i forhold til verdifulle arter eller naturtyper. Tiltaket ligger i nedbørfeltet til utvalgt naturtype Kalksjø, Jarenvatnet, og det vil være viktig å sørge for at tiltaket ikke medfører avrenning og forurensning. I henhold til naturmangfoldloven 53 om utvalgte naturtyper, står det at ved en beslutning om tiltaket skal en ta særskilt hensyn slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand unngås. I dette tilfellet er tiltaket i god avstand fra kalksjøen og tilløpsbekker til innsjøen. Tiltaket innebærer ikke etablering av nytt separat avløpsanlegg eller andre installasjoner/anlegg eller tette flater som på sikt kan bidra til negativ påvirkning av kalksjøen. Kommunen vurderer det slik at tiltaket ikke forringer eller på annen måte berører utvalgt naturtype kalksjø. 3.6 Infrastruktur I plan- og bygningsloven 27-2 heter det at før tomt fraskilles eller oppføring av bygning blir satt i gang, skal bortledning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven. Utslippsforholdene er ikke tilfredsstillende for bil- og verkstedsvirksomheten. 3.7 Alternative løsningsforslag oppsummert hva de tre alternativene innebærer Alternativ A Avslå dispensasjon fra arealformålet LNF for alle virksomhetene. Bruktbil-omsetningen, vrakbilvirksomheten, bil- og gravemaskinutleie avsluttes. Verkstedet kan kun brukes i tråd med LNF-formålet dvs. til vedlikehold/reparasjoner av eiendommens landbruksutstyr inkludert eier-/brukerfamiliens bilpark. Alternativ B Innvilge dispensasjon fra arealformålet LNF for bil- og gravemaskinutleie i et omfang maksimalt på dagens nivå dvs. ca. 10 biler og 2 gravemaskiner på tunet og videreføre bruken av verkstedet forutsatt at det søkes Lunner kommune om utslippstillatelse (forurensningsforskriften 15-2). Avslå dispensasjon for bruk av landbrukseiendommen til bilomsetning og vrakbilmottak. Alternativ C Innvilge dispensasjon fra arealformålet LNF til alle virksomhetene dvs. bruktbilomsetning, vrakbilmottak, utleie av biler og gravemaskiner og videreføring av verkstedet forutsatt at det søkes og gis utslippstillatelse etter forurensningsforskriften Alternativ A Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av LNF-formålet til bruktbilsalg, vrakbilmottak, bil- og gravemaskinutleie og dagens bruk av verkstedbygg på eiendommen 24/1. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i disse tilfeller er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på

31 gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon i dette tilfellet vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av bruktbilsalg, vrakbilmottak, utleie av biler og gravemaskiner og gjeldende bruk av verkstedbygg dersom disse virksomhetene ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når virksomhetene er opphørt/stanset Alternativ B Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , arealformålet LNF, for bruk av eiendommen 24/1 til bruktbilsalg og vrakbilmottak. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter planog bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i dette tilfellet er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av bruktbilsalg og vrakbilmottak dersom disse virksomhetene ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når bruktbilsalg og vrakbilmottak er opphørt/stanset. Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av et definert areal på tunet (mellom bygninger, Kongevegen og dyrka mark) til bil- og gravemaskinutleie i det omfanget som er omtalt i brev fra Lunner kommune datert Det vil si størrelsesorden 10 biler og 2 gravemaskiner. En forutsetning for å gi dispensasjon er at kulturminner ikke blir negativt berørt. Bilverkstedet kan opprettholdes med dagens bruk dvs. verkstedoppdrag med elever, vedlikehold av utleiebiler/-gravemaskiner og reparasjoner av heste- og landbruksutstyr, forutsatt at det innen søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende bruk ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Dersom utslippstillatelse ikke omsøkes eller innvilges, gjelder 1. og 2. avsnitt over også for denne virksomheten. Dersom bruken av verkstedbygget reduseres til kun å tjene LNF-formålet, kreves det ikke utslippstillatelse eller dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Alternativ C Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av LNF-formålet til bruktbilsalg, vrakbilmottak, bil- og gravemaskinutleie og dagens bruk av verkstedbygg på eiendommen 24/1, da det foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven De grunner som taler for at dispensasjon gis er:

32 Det forutsettes at det søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende bruk av verkstedet ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Alternativt må bruken av verkstedet reduseres til kun å tjene LNF-formålet. 4. Konklusjon Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , arealformålet LNF, for bruk av eiendommen 24/1 til bruktbilsalg og vrakbilmottak. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter planog bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i dette tilfellet er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av bruktbilsalg og vrakbilmottak dersom disse virksomhetene ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når bruktbilsalg og vrakbilmottak er opphørt/stanset. Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av et definert areal på tunet (mellom bygninger, Kongevegen og dyrka mark) til bil- og gravemaskinutleie i det omfanget som er omtalt i brev fra Lunner kommune datert Det vil si størrelsesorden 10 biler og 2 gravemaskiner. En forutsetning for å gi dispensasjon er at kulturminner ikke blir negativt berørt. Bilverkstedet kan opprettholdes med dagens bruk dvs. verkstedoppdrag med elever, vedlikehold av utleiebiler/-gravemaskiner og reparasjoner av heste- og landbruksutstyr, forutsatt at det innen søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende bruk ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Dersom utslippstillatelse ikke omsøkes eller innvilges, gjelder 1. og 2. avsnitt over også for denne virksomheten. Dersom bruken av verkstedbygget reduseres til kun å tjene LNF-formålet, kreves det ikke utslippstillatelse eller dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Befaringsrapport datert Brev fra Lunner kommune datert Søknad om dispensasjon datert Brev fra Oppland fylkeskommune datert

33 Brev fra Fylkesmannen i Oppland datert Tilleggsopplysninger fra søker datert Øvrige dokument: 14/ /1 - Vedrørende brukthandel mm på Avsender:Nils Arne Aaslund eiendommen. 14/803 Brukthandelbevilling - Foretak Aaslund Avsender:Vestoppland Bilomsetning. Politidistrikt 14/ /1 - Foreløpig svar på søknad om dispensasjon. Avsender:Nils Arne Aaslund 14/ /1 - Søknad om dispensjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan -og bygningslovens jf kap 19Foretak Aaslund Bilomsetning. Avsender:Landbrukskontoret Gran kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Landbrukskontoret, Nils Arne Aaslund, Kongevegen LUNNER Fylkesmannen i Oppland, serviceboks, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, serviceboks, 2626 Lillehammer Øvrige parter Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

34 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: A3 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 125/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Kim Stian Gjerdingen Bakke, rektor Hadeland kulturskole HADELAND KULTURSKOLE, UTVIKLINGSPLAN FOR LUNNER Lovhjemmel: Kommunedelplan kultur , kapittel 2.3, strategier, kulepunkt 3: Det utarbeides en utviklingsplan for kulturskolen i Lunner. Dette for å sikre ønsket utvikling og nødvendige vedtak og bevilgninger. Opplæringsloven 13-6 Kommunestyrets vedtak: Hadeland kulturskole, utviklingsplan for Lunner tas til etterretning. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Hadeland kulturskole, utviklingsplan for Lunner tas til etterretning. Rådmannens innstilling: Hadeland kulturskole, utviklingsplan for Lunner tas til etterretning.

35 Sammendrag: Utviklingsplanen berører Hadeland kulturskoles virksomhet i Lunner kommune. Virksomhetsplanen inkl. skissert opptrappingsplan under planens punkt 10 har et fireårsperspektiv. Det har i arbeidet med ny virksomhetsplan for Hadeland kulturskole i Lunner vært viktig å gi en orientering om kulturskolens historikk og bakgrunn, nasjonalt som lokalt. Det har også vært viktig å vise til gjeldende lovverk, aktuelle stortingsmeldinger og planverk. Videre har det vært viktig å gi et bilde av hva en kulturskole er og inneholder, samt hvordan Hadeland kulturskole er organisert og lokalisert. I tillegg er Hadeland kulturskoles status i dag beskrevet. Til sist har det vært viktig å skissere en videre utvikling og utvidelse av Hadeland kulturskole i Lunner kommune. Den nasjonale målsetningen om 30 % dekning i forhold til elevtallet i grunnskolen samt lokale behov og ønsker for utvikling er lagt til grunn for dette. Offentlig høring Virksomhetsplanen har vært ute på offentlig høring med høringsfrist 11. juni Dette er kunngjort på kommunens og kulturskolens Internettsider, på Facebook og ved direkte invitasjon til våre samarbeidspartnere i Lunner, samt at virksomhetsplanen er gjort tilgjengelig ved kommunetorget på Rådhuset. Det er kommet inn ett høringssvar, fra Fagertun barne- og ungdomsteater (FABU) ved leder Kristin Friborg: Jeg synes dette er en veldig god plan. Jeg er veldig fornøyd med det som står om at FABU hadde vært tjent med å slippe å bruke så mye penger på instruksjon, og at vi trenger lokaler som er tilrettelagt i Lunner kommune. Det aller, aller viktigste for oss er forutsigbarhet når det gjelder instruktør. At vi vet at vi har instruktør fra år til år, og ikke "av og på" i forhold til bevilgninger fra Lunner Kommune. Vi er kjempefornøyd med samarbeidet vi har med Kulturskolen. Saksutredning: FAKTA: Kulturskoleaktiviteten i Lunner kommune er liten, og kan deles inn i tre deler: 1. Ordinær kulturskoleundervisning Det undervises i gitar, trekkspill og piano i Lunner kommune. Høsten 2014 er det ca.11 elever på gitar/bass, 1 elev på trekkspill og 17 elever på piano. I tillegg er det flere elever fra Lunner som får undervisning i Gran kommune. Dette er i fagene band, fiolin, cello, teatergruppen Fix-fax, sang, SmåTrall, trekkspill, musikkteknologi og visuelle kunstfag. Til sammen ca.20 elever. Dette er fag som det pga. størrelsen på Lunners tjenestekjøp ikke er mulig å opprette i Lunner kommune. 2. Kulturskoletimen i samarbeid med grunnskolene Det gis undervisningstilbud ved Harestua skole, Grua skole og Lunner barneskole i fagene «Tut og blås», «Danseverksted», «Gitar og ukulele», «XyloBongoTambuTromme og «Minikunstner». Dette undervisningstilbudet gis som et samarbeid med grunnskolens lærere hvor kulturskolelærernes spisskompetanse i kunst- og kulturfag skal bidra til å nå læringsmålene i læreplanen. 3. Tjenestesalg til Skolekorpset i Lunner og Fagertun barne- og ungdomsteater (FABU) Det selges subsidierte undervisnings-, direksjons- og instruktørtjenester. Korpset kjøper all sin undervisning og direksjon gjennom kulturskolen, men FABU kjøper sin regissør/instruktør gjennom kulturskolen.

36 Endelig elevtall for skoleåret er enda ikke klart da elevopptaket i Skolekorpset i Lunner enda ikke foreligger. Men elevtallet fra høsten 2013 på 116 elever og et ca. elevtall på 1150 ved grunnskolene i Lunner gir en dekningsgrad på ca. 10 %. Totalt elevtall fra høsten 2013 på 116 elever og et ca. elevtall på 1150 ved grunnskolene i Lunner gir en dekningsgrad på ca. 10 %. Elevtallet vil trolig bli litt lavere pga. lavere elevtall i Skolekorpset i Lunner. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kommunedelplan kultur har gode målsetninger og strategier for kulturskolen. Men disse må følges opp av økte bevilgninger. Foreslått reduksjon i tilskuddet til kulturskolen for 2015 vil føre til et enda mindre tilbud til barn og unge i Lunner. 2. Personalmessige forhold Siden alle ansatte i Hadeland kulturskole er ansatt i Gran kommune er det ingen personalmessige forhold i fht. Lunner kommune. Men foreslått reduksjon i tilskuddet til kulturskolen for 2015 vil føre til nedbemanning i kulturskolen. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Kommunaldelplan kultur tar til orde for å øke bevilgningene med 20 % i løpet av 4- årsperioden. Det vil si en økning på kr over en fireårsperiode, i tillegg til pris- og lønnsvekst. Fordelt på fire år tilsvarer det en økning på ca. 12,5 % stilling hvert år, til sammen 50 % etter fire år. Formannskapet har lagt forslag til Handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. I dette forslaget er følgende endringer foreslått: Kulturskolen Som følge av redusert bevilgning til kulturskolen tas følgende målsetting ut: Målsetting Ambisjon Målemetode Øke kapasiteten slik at flere Bevilgningen økes med 20% i KOSTRA elever får tilbud i kulturskolen løpet av 4-årsperioden Følgende strategi tas ut som følge av at det er utarbeidet forslag til Virksomhetsplan for Kulturskolen: Det utarbeides en utviklingsplan for kulturskolen i Lunner. Dette for å sikre ønsket utvikling og nødvendige vedtak og bevilgninger. Annet Kulturskoletimen, som i 2014 er finansiert av kulturfondet, bør inn fast i budsjett- og økonomiplanen slik at dette undervisningstilbudet kan sikres forutsigbarhet.

37 Alternative løsningsforslag. Målene og strategiene i Kommunaldelplan kultur samt opptrappingsplanen i Utviklingsplanen for kulturskolen i Lunner følges opp og kostnadene forbundet med dette søkes løst i budsjett og økonomiplan for Konklusjon med begrunnelse Den nye virksomhetsplanen for Hadeland kulturskole gir et beskrivende bilde av kulturskolen i dag. Det går frem av utviklingsplanen at Hadeland kulturskole i Lunner har klare behov for å vokse. Det er ikke mulig å nå den nasjonale målsetning om dekningsgrad, redusere ventelister eller nå målene i Kommunedelplan kultur uten en betydelig opptrapping av virksomheten. Det er også behov for innkjøp i form av undervisningsutstyr og instrumenter i tillegg til at det er behov for tilpassing av lokaler og sikring av tilgang til lokaler for undervisning, lagring og pauser. Dette vil også kreve økte lønns- og driftsmidler i kulturskolen gjennom et økt kjøp av kulturskoletjenester fra Gran kommune. Videre peker utviklingsplanen på mange systematiske forhold ved kulturskolen som ikke krever økt finansiering. Dette gjelder utarbeidelse av samarbeidsavtaler, planverk og andre organisatoriske forhold. Hadeland kulturskole, utviklingsplan for Lunner viser en ønsket opptrappingsplan i tråd med de vedtatte strategier i Kommunedelplan DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Utviklingsplan for Hadeland kulturskole i Lunner status og utvikling Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fagertun barne- og ungdomsteater, synnovebertelsen@gmail.com Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

38 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 126/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn AVVIKLING AV INTERKOMMUNALT SAMMARBEID - PP-TJENESTE FOR JEVNAKER OG LUNNER Lovhjemmel: Kommuneloven Kommunestyrets vedtak: 1. Interkommunalt samarbeid mellom Jevnaker kommune og Lunner kommune om felles PPtjeneste avvikles med virkning fra Forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PPtjeneste tas til orientering. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Interkommunalt samarbeid mellom Jevnaker kommune og Lunner kommune om felles PPtjeneste avvikles med virkning fra Forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PPtjeneste tas til orientering. Rådmannens innstilling: 1. Interkommunalt samarbeid mellom Jevnaker kommune og Lunner kommune om felles PPtjeneste avvikles med virkning fra Forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PPtjeneste tas til orientering.

39 Saksutredning: FAKTA: Jevnaker kommune har i brev av sagt opp avtale om interkommunalt samarbeid om pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for Jevnaker og Lunner med virkning fra Lunner kommune var kjent med dette standpunktet, da et var oppe som tema på vårens møte for de interkommunale samarbeidene (IS-møtet). Dette møtet ble gjennomført 25. april. Pedagogisk psykologisk tjeneste for Jevnaker og Lunner etablert Dette som et interkommunalt samarbeid med Lunner som vertskommune. PPT er lokalisert til Lunner rådhus og organisatorisk knyttet til Familie og Oppvekst. PPT er Lunner og Jevnaker kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksne med særlige behov rett til opplæring og hjelp etter opplæringsloven. PPT skal sørge for at det utarbeides sakkyndig vurdering der loven krever det. Videre skal PPT hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisering, for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. PPT yter råd og veiledning til sju grunnskoler (tre i Jevnaker og fire i Lunner), ti kommunale barnehager (fire i Jevnaker og seks i Lunner), fjorten private barnehager (fire i Jevnaker og ti i Lunner) og til voksenopplæringen i begge kommuner. I henhold til gjeldende avtale Jevnaker og Lunner PP-tjeneste som interkommunalt samarbeid 12 kan avvikling av samarbeidet skje ved gjensidig vedtak om dette i begge kommunestyrene, på et tidspunkt man blir enige om. Ensidig uttreden av samarbeidet kan skje gjennom vedtak i ett av kommunestyrene, men da med en oppsigelsesfrist på minimum ett år. På IKS-møtet 25. april 2014 var oppsigelsen fra Jevnaker kommune tema. Der ble det konkludert med følgende: Resten av 2014 brukes til å forberede og gjennomføre avvikling av det interkommunale samarbeidet om PPT. Jevnaker kommune oversender en formell meddelelse på dette. Som oppfølging av dette ble det gjennomført et planleggingsmøte 3. juni. Konklusjoner i dette møtet er følgende: 1. Lunner kommune ønsker av økonomiske årsaker å avvente tilsetting i den nå ubesatte stillingen på PPT. Dette gir Jevnaker mulighet til å overta den ledige stillingen og besette denne selv. Jevnaker avklarer så raskt som mulig om dette er interessant. 2. Det vil bli avholdt drøftingsmøte med tillitsvalgte i Lunner. I etterkant av dette vil det bli rettet en henvendelse til de ansatte med spørsmål om noen av dem er interessert i å skifte til Jevnaker. Det tas sikte på å gjennomføre denne prosessen så raskt som mulig, gjerne før ferien. 3. Jevnaker vil kunne benytte sin ressurs til noe planlegging av tjenesten utover høsten. Jevnaker vil i hovedsak beholde sin ressurs uavhengig av Lunners ned tak Jevnaker vil kunne bli berørt av annet fravær som ikke lar seg erstatte. 4. Det utarbeides en avviklingsavtale. Avviklingsavtalen vil omhandle blant annet følgende punkter: a. Personell b. Utstyr c. Andre økonomiske forhold her under avtalefestet pensjon d. IKT e. Arkiv 5. Til neste møte innkalles arkiv og ikt i de respektive kommunene. Hver kommune ordner med å innkalle sine.

40 6. Neste møte blir 21. august, kl Deretter innkalles det til fast ½ dags møte den 4. torsdagen i hver måned ut året. Møtene vil ha ulik agenda og kan deles opp med ulike deltakere til ulike klokkeslett. Dette tar vi etter hvert som prosessen skrider fram. 19. juni ble det gjennomført informasjons/drøftingsmøte mellom Lunner kommune på den ene siden og Fagforbundet og Utdanningsforbundet på den annen side. Konklusjonen i dette drøftingsmøte var følgende: Alle sider ved Jevnakers oppsigelse synes så langt ivaretatt på en «all right» måte. Det må finnes løsning på den partielle overtalligheten (ca 20 % stilling kontormedarbeider). Arbeidsgiver inviterer de berørte medarbeidere til samtaler snarest mulig. I disse møtene kan medarbeider stille med tillitsvalgt/rådgiver. 21. august ble det gjennomført møte mellom Jevnaker og Lunner. Dette møtet hadde IKT og arkiv som tema i tillegg til arbeid med avviklingsavtalen. Det er avtalt to møter til framover i forhold til arbeidet med avvikling av samarbeidet. Det er utarbeidet forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PP-tjeneste. I denne avtalen er partene enige om følgende: Samarbeidet opphører , under forutsetning av at Lunner kommunestyre vedtar dette. Arbeidsgiverforholdet for den enkelte medarbeider når samarbeidet opphører. Fordeling av inventar og utstyr som er anskaffet på driftsbudsjettet de seinere årene Behandling av arkivet Behandling av datasystemer Partene er ikke enige om kostnadsfordeling av AFP-kostnader etter Uenigheten avtales at skal bringes inn i en særskilt forhandling mellom avtalepartene. Evt. tvist om dette skal i henhold til avtalen om det interkommunale samarbeidet avgjøres av voldgiftsnemd. VURDERING/DRØFTING: Jevnaker kommune har etter vedtak i kommunestyret sagt opp samarbeidet om felles PPtjeneste for Jevnaker og Lunner kommune med virkning fra I henhold til gjeldende avtale om dette samarbeidet skal ensidig oppsigelse a samarbeidet skje med minimum ett års varsel. Lunner kommune kan med dette kreve at samarbeidet videreføres ut over Rådmannen vurderer imidlertid at dette ikke tjener driften av PP-tjenesten å opprettholde samarbeidet noen måneder lenger enn samarbeidskommunen ønsker. En finner også at arbeidet med avvikling av samarbeidet kan gjennomføres forsvarlig innen Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplanene blir nå rullert gjennom utarbeidelsen av Handlingsprogram Det er i denne rulleringen forslått følgende endring i strategi for PP-tjenesten: Følgende strategi går ut: Bemanningen styrkes, særlig i forhold til å kunne ivareta de kompetanse- og utviklingsrettede oppgavene i forhold til skoler og barnehager. Økt antall saker binder PPT opp i utredningsarbeid. En styrking av tjenesten gir muligheter for veiledning og utvikling av skoler og barnehager og setter de i stand til, på egen hånd, å sette inn innsats tidlig. Ny strategi: Utvikle et godt faglig nettverkssamarbeid med de andre PPT-kontorene på Hadeland. Opphør av interkommunalt samarbeid medfører behov for å sikre et godt faglig fellesskap gjennom nettverk med de andre PPT på Hadeland.

41 Økonomi PP-tjenesten i Lunner fra vil innebære en økt driftsutgift på kr ,-. Dette er spilt inn som et tiltak i budsjettet. Kostnadene knyttet til kommunens andel av AFP-kostnadene er uavklart, da dette punktet skal løses ved videre forhandlinger mellom partene, evt. avgjørelse av voldgiftsnemd. Konklusjon: Rådmannen fremmer følgende innstilling i saken: 1. Interkommunalt samarbeid mellom Jevnaker kommune og Lunner kommune om felles PP-tjeneste avvikles med virkning fra Forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PPtjeneste tas til orientering. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Oppsigelse av interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste for Jevnaker og Lunner Avtale om interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PP-tjeneste, datert Forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PP-tjeneste, anoymisert Øvrige dokument: Oppsummering planleggingsmøte Referat fra drøftingsmøte Oppsummering fra møte Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jevnaker kommune, postmottak@jevnaker.kommune.no Leder FO Ansatte i PPT Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

42 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 127/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn Gran kommune: Edvin Straume KOMMUNEREFORM - SVAR PÅ HENVENDELSE FRA JEVNAKER KOMMUNE Lovhjemmel: Inndelingsloven Kommunestyrets vedtak: 1. Lunner kommune takker nei til invitasjonen fra Jevnaker om å utrede en ny kommune bestående av Ringerike, Hole, Jevnaker, Lunner og Gran. 2. Lunner kommune ønsker å utrede om dagens ytre grenser for Gran og Lunner er hensiktsmessige i en evt. ny kommune. Nabokommuner informeres om dette og inviteres til samarbeid om hvordan en slik vurdering bør gjennomføres. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Lunner kommune takker nei til invitasjonen fra Jevnaker om å utrede en ny kommune bestående av Ringerike, Hole, Jevnaker, Lunner og Gran. 2. Lunner kommune ønsker å utrede om dagens ytre grenser for Gran og Lunner er hensiktsmessige i en evt. ny kommune. Nabokommuner informeres om dette og inviteres til samarbeid om hvordan en slik vurdering bør gjennomføres. Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune takker nei til invitasjonen fra Jevnaker om å utrede en ny kommune bestående av Ringerike, Hole, Jevnaker, Lunner og Gran. Dette vurderes ikke som et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. 2. Lunner kommune ønsker å utrede om dagens ytre grenser for Gran og Lunner er hensiktsmessige i en evt. ny kommune. Nabokommuner informeres om dette og inviteres til samarbeid om hvordan en slik vurdering bør gjennomføres.

43 Saksutredning: Bakgrunn for saken På møter i juni i år behandlet kommunestyrene i Lunner og Gran sak om kommunereformen. Saken var initiert av ordførerne, men falt godt sammen med initiativet regjeringa hadde tatt og som ble fulgt opp i egen meldingsdel til kommuneproposisjonen. I tillegg til å vedta at kommunen ønsket å være med i første runde i kommunereformen, ble det også vedtatt å invitere Jevnaker til å delta i reformarbeidet. Det ble satt som forutsetning at slik deltakelse ikke skulle forsinke arbeidet Lunner og Gran ønsket å gjennomføre. Denne henvendelsen ble behandlet av kommunestyret i Jevnaker 4. september. Av vedtaket som er fattet og brev som er oversendt går det fram at: En ny Hadelandskommune, bestående av Gran, Lunner og Jevnaker er ikke et prioritert utredningsalternativ fra Jevnakers side. Jevnaker kommune ønsker isteden å utrede et større kommunealternativ, bestående av Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike og Hole. De henvender seg derfor til disse kommunene for å få svar på om dette er at alternativet som er ønskelig å utrede. Dersom alternativet over ikke får oppslutning ønsker Jevnaker kommunestyre å utrede muligheten for en sammenslåing av kommunene Jevnaker, Ringerike og Hole. Jevnaker kommunestyre tar sikte på å fatte vedtak om kommunestruktur innen juni Vurderinger Fra saken som ble lagt fram for kommunestyret i Jevnaker siteres følgende: «En sammenslåing mellom Hadelands- og Ringerikskommunene kan se ideell ut på papiret, spesielt sett fra Jevnakers side. Imidlertid er det ikke så mye som knytter alle fem kommunene sammen per i dag. Det viktigste samarbeidet per i dag er som eiere av HRA. Man kunne også se for seg et sterkere eierskap innen den lokale/regionale energisektoren gjennom en fusjon mellom Hadeland Energi/Hadeland Kraft og Ringeriks-Kraft. For øvrig er Hadelands- og Ringeriksregionen relativt splittet funksjonelt sett. Ikke minst gjelder dette innenfor helseområdet. Innenfor spesialisthelsetjenesten tilhører Gran og Lunner Innlandet HF, mens Jevnaker, Ringerike og Hole tilhører Vestre Viken HF» Videre framheves samarbeidet Jevnaker har med Ringerike/Buskerudsiden om legevakt og øyeblikkelig hjelp, mens Gran og Lunner i felleskap har stått for utbygging av nødetat-bygg i Gran og arbeider med felles planer om helsehus. Rådmannen i Jevnaker «vurderer at retningen og innholdet i helse-samarbeidet er en tung faktor i vektskåla for valg av framtidig samarbeidspartner evt område for sammenslåing». Rådmennene i Gran og Lunner deler denne vurderingen. Funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Ekspertutvalget som Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) satte ned fikk i oppdrag å foreslå prinsipper og kriterier for å ivareta kommunen rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Av de 10 kriteriene ekspertutvalget kom fram til er funksjonelle samfunnsutviklingsområder et av de mest sentrale. I «Meldingsdel til kommuneproposisjonen 2015» er bl.a. følgende tatt inn tatt inn om samfunnsutvikling og samfunnsutviklingsområder:

44 «Kommunene bør generelt ha en avgrensning og størrelse som gir mulighet for funksjonelle planleggingsområder og demokratisk styring av samfunnsutviklingen. Det er derfor ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.» «Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet». Det er i denne forbindelse naturlig å påpeke at: Lunner og Gran er en del av bo- og arbeidsregion Oslo, mens Jevnaker, Ringerike og Hole, sammen med Krødsherad utgjør bo- og arbeidsregionen Ringerike. NIBR-rapport Lunner og Gran ligger på en felles utviklingsakse. Nord sør aksen: Gjøvik Oslo. Samarbeidet gjennom Stor-Oslo Nor er et klart eksempel på dette interessefellesskapet. Jevnaker ligger på en øst-vest akse: Gardermoen Ringerike. Hvor Ringerike/Hønefoss er klart viktigst for pendling og sysselsetting. Hole og Ringerike vil også ligge på en nord-sør akse. Aksen: Hønefoss Sandvika Oslo. Punktene over illustrerer på en god måte at en storkommune bestående av kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Lunner og Gran ikke vil være noe naturlig og funksjonelt samfunnsutviklingsområde. En kan derfor ikke tilrå dette som et prioritert utredningsalternativ. Eventuelle grensejusteringer. Regjeringen forutsetter at eventuelle grensejusteringer skjer i samme prosess og ikke senere. Det framgår i saken som kommunestyret behandlet i juni, at det vil være aktuelt å vurdere om dagens ytre grense for Gran og Lunner bør beholdes, eller om det vil være aktuelt å foreslå justeringer av denne. Nabokommunene bør orienteres om dette og inviteres med i samarbeid om hvordan slik vurdering bør gjennomføres. Fylkesmannen må også delta i dett arbeidet. Konklusjon Rådmannen fremmer følgende innstilling i saken: 1. Lunner kommune takker nei til invitasjonen fra Jevnaker om å utrede en ny kommune bestående av Ringerike, Hole, Jevnaker, Lunner og Gran. Dette vurderes ikke som et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. 2. Lunner kommune ønsker å utrede om dagens ytre grenser for Gran og Lunner er en ev. ny kommune. Nabokommuner informeres om dette og inviteres til samarbeid om hvordan en slik vurdering bør gjennomføres. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Brev fra Jevnaker kommune av Øvrige dokument: Kommunestyrets sak 71/14 Kommunereform oppstart av prosess for Gran og Lunner kommuner Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jevnaker kommune, postmottak@jevnaker.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

45 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 128/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Atle Holmstykket, byggingeniør FRØYSTADANLEGGET - ETTERBRUK Kommunestyrets vedtak: Kostnader til utbedring og sikkerhetsmessig oppgradering av innendørs skytebane på Frøystad finansieres over prosjekt P207 med kr ,- som et P4b-vedtak. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Kostnader til utbedring og sikkerhetsmessig oppgradering av innendørs skytebane på Frøystad finansieres over prosjekt P207 med kr ,- som et P4b-vedtak. Rådmannens innstilling: Kostnader til utbedring og sikkerhetsmessig oppgradering av innendørs skytebane på Frøystad finansieres over prosjekt P207 med kr ,- som et P4b-vedtak.

46 Sammendrag: Lunner kommune har i samarbeid med Lunner skytterlag rehabilitert og utvidet anlegget for skyting på Frøystad. Arbeidet til Lunner kommune er gjennomført uten en tilfredsstillende avklaring om kostnadene kan dekkes innenfor rammen avsatt til «P 207, Etterbruk Frøystad». Rådmannen legger derfor frem en sak for å stadfeste nødvendig finansiering. Samarbeidet innbefatter at Lunner Skytterlag har hatt utgifter på tilsvarende nivå som kommunen, samt bidratt med avgjørende dugnadstimer. Uten nødvendig rehabilitering var det trolig at anlegget måtte stenges. Lunner kommune ville vært uten anlegg for skyting. Saksutredning: FAKTA: Lunner skytterlag har ca. 212 betalende medlemmer. Skytterlaget benytter banen 5 dager pr. uke, herav fordelt slik: mandag og fredag til pistol, tirsdag ungdom, onsdag jaktfelt, torsdag NRF. Kjeller ble gravd ut på dugnad av skytterlaget tidlig på 60- tallet, og de har siden denne tid hatt denne innendørs skytterbanen til fri bruk. Per nå disponerer Lunner skytterlag ca. 270 m2 nto. (avmerket som grønt på plantegningen, se nedenfor). Det ble høsten 2013 inngått ny leieavtale mellom skytterlaget og rektor ved Voksenopplæringen (Lunner kommune). Utført rehabilitering og utvidelse: Lunner kommunes håndverkerlag og rammeavtale partnere har bistått skytterlaget med fjerning av vegger, omlegging elektriske anlegg (ny el-tavle, varme og lys, oppkopling for elektroniske skiver mm.), innsetting av dører, kjerneboring, maling og epoksy-behandling av gulv. Faktura for avfallshåndtering, maler, elektriker, byggevarer, rørlegger- og timer til egne håndverkere (140 timer) akkumulert er hittil belastet Lunner kommune med kr ,-. Lunner skytterlag har på sin side lagt ned ca dugnadstimer og kan dokumentere en utgift kr. på ,- til bygg-materiell (for sikring av overflater/ godkjenning av banen) og kr ,- til nye elektroniske blinker. Til sammen kr ,-. Gjenstående arbeider: Det gjenstår innkjøp og montasje av avtrekksvifter for kruttrøyk og elektrisk tilkopling av disse. I tillegg må el- installasjonen sluttføres med tilkopling av en elektrisk ovn, sluttkontroll og varig merking. Dette beløper seg til ca ,- inkl. mva. Oppsummering av økonomi: Lunner skytterlag har brukt kr ,- og bidratt med ca dugnadstimer. Lunner kommune bidrar med kr ,- (inkludert håndverkerlønn 140 timer). Prosjekt 207 har gjenstående ca ,- til etterbruk Frøystad.

47 VURDERING/DRØFTING: Administrasjonen i Lunner kommune har i SAK 48/13 fått i mandat å legge frem en ny sak for helhetlig løsning på Frøystad, innen utgangen av Det er i tidligere behandlinger bemerket at fotball og skytterlag skal bestå og være lokalisert på Frøystad, også inn i fremtiden. E&I har gitt aksept til å bistå Lunner Skytterlag for å sette i stand eksisterende skytterbane og utvide til en ekstra innendørs skytterbane løp i underetasje på Frøystad. Lunner skytterlag hadde store sikkerhetsmessige utfordringer tilknyttet sikringer som stadig slo ut, og disse måtte aktiviseres inne i hoved-tavlerommet, inne i blant strømførende skinner. I tillegg var det utfordringer med belysning, varme, ventilasjon mm. Det var også et behov for sosialt rom, omkledningsrom, et ekstra skytterbaneløp og ombygging til elektroniske skiver med selvanvisning. Mulighetsrommet oppstod når Lunner ungdomsskole flyttet ut og det ble «vakante» tilstøtende arealer tilgjengelig vegg i vegg med skytterbanen. Samtidig mistet skytterlaget sine utendørs fasiliteter på Kjevlingen. Rehabiliteringen gir et varig godt innendørs anlegg for skyting med utvidet kapasitet. Med bakgrunn i overstående anbefales en disponering av midler fra prosjekt P207 til rehabilitering av skytterbanen med kr ,-. Illustrasjoner og bilder: Utsnitt plantegning u. etg. Frøystad

48 Skytterbane ferdig oppusset: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

49 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 033 &29 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 129/14 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder INTERPELLASJON FRA LASSE LEHRE, LUNNER HØYRE Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret er positive til at Lunner kommune søker om å bli realfagskommune. Med bakgrunn i overnevnte legges det fram en sak i desember der kommunestyret endelig tar stilling til en slik søknad. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal (AP) fremmet følgende vedtaksforslag: «Kommunestyret er positive til at Lunner kommune søker om å bli realfagskommune. Med bakgrunn i overnevnte legges det fram en sak i desember der kommunestyret endelig tar stilling til en slik søknad.» Harald Tyrdals vedtaksforslag ble enstemmig vedtatt. Ordførers innstilling: I henhold til Forretningsorden for Lunner kommunestyre punkt 3.9c besvares interpellasjonen i møtet.

50 Interpellasjon til kommunestyret I 2015 vil regjeringen lansere en ny realfagsstrategi. Målet med strategien er å heve kompetansen i realfag og få flere elever til å prestere på de høye nivåene. Regjeringen inviterer alle kommuner i landet til å søke og mellom 20 og 30 kommuner vil få muligheten til å bli en realfagskommune. Lunner bør være en av de kommunene. Kunnskap i realfag vil være en sentral del av norsk og internasjonalt arbeidsliv i fremtiden. Realfagskommunene skal skape forbedring nedenfra ved at kommunene tar et helhetlig og strategisk ansvar for barn og unges læring i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole. Kommunen har med ordningen en mulighet til å gi våre elever en bedre opplæringen i realfag og den vil gi de et fordel i videre studier og arbeid med realfag. Forslag til vedtak: Lunner kommune søker Kunnskapsdepartementet i 2015 om å bli en realfagskommune. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/17193 Interpellasjon. Avsender:Lasse.Lehre@oppland. org Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

51 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/96-72 Ark.: PLAN 13/96 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 130/14 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR DEL AV KJØRVEN NEDRE KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK 93/14 AV Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Kommunestyrets vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i K-sak 93/14 fra møtet Lunner kommune tar ikke klagen til følge. Dette begrunnes med at det i klagen ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av planvedtaket. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i K-sak 93/14 fra møtet Lunner kommune tar ikke klagen til følge. Dette begrunnes med at det i klagen ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av planvedtaket. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling.

52 Sammendrag: Kommunestyret merknads- og sluttbehandlet detaljregulering for del av Kjørven nedre første gang i sitt møte , sak 70/13. Kommunestyrets vedtak ble påklaget av nabo. Fylkesmannen opphevet i brev datert kommunestyrets vedtak grunnet saksbehandlingsfeil. Feilen bestod i at vedtaket ikke hadde vært del av saksframstillingen eller vært på offentlig ettersyn, og at vedtaket ikke var begrunnet. Forslag til detaljregulering for del av Kjørven nedre ble deretter lagt ut til 2. gangs offentlig ettersyn i perioden 20. mai til 10. juli Det kom inn 4 merknader. De viktigste merknadene gjaldt hensynet til barn og unge og mønehøyde/landskapshensyn. Kommunestyret merknads- og sluttbehandlet planforslaget for andre gang i sitt møte , sak 93/14. Kommunestyrets planvedtak er igjen påklaget av nabo. Klagen skal nå behandles. Administrasjonen anbefaler at Kommunestyrets vedtak opprettholdes og at klagen sendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Lunner vedtok detaljreguleringsplan for Kjørven nedre i sak 93/14 den Planområdet ligger i lia vest for Lunner sentrum, se oversiktskart til høyre. Nedenfor vises reguleringsplankartet, slik det lå ute ved siste gangs offentlig ettersyn og slik det ble vedtatt av kommunestyret. Vedtaket er påklaget av Thomas og Camilla Stenshorne som eier boligeiendommen 98/140, beliggende inntil planområdet i øst. 2. KLAGEBEHANDLING 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Lunner kommune har mottatt klage på kommunestyrets vedtak fra nabo til planområdet. Naboer er part i saken og har klage-rett etter forvaltningsloven. Klagen er datert og er registrert mottatt i kommunen samme dag. Klagen kommet inn i rett tid.