!!!!! Når? Søknadsfrist: 1 februar 2015 Utstillingsperiode i Norge: 6 juni til 12 juli 2015 Utstillingsperiode i Tyskland: 17 januar til 18 mars 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "!!!!! Når? Søknadsfrist: 1 februar 2015 Utstillingsperiode i Norge: 6 juni til 12 juli 2015 Utstillingsperiode i Tyskland: 17 januar til 18 mars 2016"

Transkript

1 1) Fakta-ark for utlysningen av prosjektet WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? - IDENTITET: MENNESKE OG STED Den 36. Østlandsutstillingen arrangeres som en kooperasjon mellom norske og tyske samarbeidspartnere: Østlandsutstillingen (NO) og BBK Schleswig-Holstein (D) samt visningsrommene. Utstillingen fokuserer på identitet knyttet til mennesker og steder og vil bli vist i Oslo og Kiel. Utvelgelsen er basert på fri innsendelse til utstillingen. Hvor? I Norge vises utstillingen sentralt i kvadraturen i Galleri LNM, Tegnerforbundet og Galleri BOA. I Tyskland vises utstillingen i galleriet i Landesbibliothek Kiel. Hva? Vandreutstilling er juryert (mer info under Jury) inkludert stedsspesifikke installasjoner (inne og ute), performance program og seminar i Oslo og evt i Kiel. Hvem? Alle kunstnere som har tilknytting til Schleswig-Holstein eller Østlandet gjennom bo-/ arbeidssted eller gjennom medlemskap i en distriktsorganisasjon, kan søke om deltagelse på utstillingen. Østlandet omfatter følgende 7 fylker i denne sammenheng: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Vestfold og Østfold. Utstillingen er basert på fri innsendelse av max 3 arbeider fra hver kunstner til en internasjonal jury. Alle kunstneriske uttrykk er tillat. Når? Søknadsfrist: 1 februar 2015 Utstillingsperiode i Norge: 6 juni til 12 juli 2015 Utstillingsperiode i Tyskland: 17 januar til 18 mars 2016 Tilleggsinformasjon: Det produseres en tospråklig katalog. Østlandsutstillingen vil dele ut tre priser à kr Det blir utbetalt et visningsvederlag. Det arrangeres performance og andre eventer og/eller i Oslo. Jury: Fra Norge: Natalie Hope O'Donnell (kurator / kunsthistoriker NO / GB), Hans Martin Øien (kunstner, NO), Tulle Ruth Koefoed-Jespersen (kunstner, NO) og Marianne Tjønn (kunstner, NO) Fra Tyskland: Imme Feldmann (kunstner, D), Monika Rathlev (kunstner, D), Jens Martin Neumann (kunsthistoriker, D) Spørsmål kan rettes til Martina Kaufmann og Monika Rathlev Komplett utlysning under og Utlysningen består av tre dokumenter: 1) Fakta-ark 2) Introduksjon av utstillingskonsept og 3) Utfyllende utstillingskonsept. 1

2 2) Introduksjon av utstillingskonsept WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? - IDENTITET: MENNESKE OG STED Den 36. Østlandsutstillingen arrangeres som en kooperasjon mellom norske og tyske samarbeidspartnere. Østlandsutstillingen 2015 fokuserer på identitet knyttet til mennesker og steder og vil bli vist i Oslo og Kiel. Utstillingens tittel speiler hvordan språklige begreper er bærere av identitet. Slike begreper kan være overførbare mellom språkene, men samtidig ikke alltid mulig å oversette direkte. Den norske motsatsen til Wer ist wo wer? Was ist wo was? ville muligens vært Hvem? Hva? Hvor?, mens en direkte oversettelse ville bety noe slikt som "Hvem er hvor hvem? Hva er hvor hva?. Dette lyder kryptisk på norsk og man kan i forlengelsen av dette spekulere i hvordan språket som et grunnleggende element i vår forståelse av identitet både søker å uttrykke noe universelt og noe spesifikt knyttet til et gitt sted med en lokal identitet. Å beskrive vår egen eller et steds identitet kan være en både kompleks og kontroversiell utfordring. Når vi inviterer kunstnere til å presentere sine egne posisjoner knyttet til temaet identitet, er det for å undersøke om det visuelle språket kan gi en mer umiddelbar inngang til ulike sider av temaet enn det verbale språk. Når kunstnere beskjeftiger seg med sin egen og den stedegne identitet eller forholdet mellom de to identitetene, så åpner det seg et omfattende og mangesidig tolkningsrom. Opprinnelsen til begrepet identitet kommer fra Latin idem: av det samme. Både i filosofi, psykologi og sosiologi, brukes betegnelsen for å skille en person, et objekt eller en tilstand fra en annen person, et annet objekt eller en annen tilstand. Samtidig er identitet et dynamisk begrep. Identitet dannes ikke ut ifra absolutte, uforanderlige koordinater, men blir til på et gitt sted, til en gitt tid i forhandlinger mellom forskjellige type erfaringer som opprinnelse, språk, miljø og kultur. Hvem er hvor hvem? Hva er hvor hva? / Hvem? Hva? Hvor? Hvordan besvarer kunstnerne på Østlandet og i det nordligste fylket i Tyskland (Schleswig-Holstein) de samme spørsmålene? På tre områder kan man finne likheter mellom visningsbyene Oslo og Kiel: Historie, geografi og kunnskaps og teknologiutvikling tilknyttet universitetene. De fire utstillingslokalene BOA Galleri, Galleri LNM, Tegnerforbundet Galleri i Oslo og Galleriet i Statsbiblioteket i Kiel oppviser også noen likheter. Denne bakgrunnsinformasjonen er samlet i et omfattende basis konsept forfattet av kunsthistoriker Siv Hofsvang og supplert av daglig leder ved Østlandsutstillingen, Martina Kaufmann. Konseptet tar bl.a. utgangspunkt i refleksjoner fra kurator og kunsthistoriker Miwon Kwon om det stedsspesifikke. i Det er ikke bare mennesker som har en identitet. Vi sier ofte at steder har sin egen karakter. Det engelske begrepet "site" bygger på et mer omfattende konsept enn det norske ordet sted eller plass. Begrepet "Site-spesific" ble etablert i slutten av 60-tallet. Kunstnerne prøvde å distansere seg fra modernismens flyttbare, transportable eller utskiftbare kunst og understreket 2

3 viktigheten av en definert "site" for kunstverket. Kunstverk ble utformet for bestemte steder, og kunne ikke fjernes fra stedet uten å bli ødelagt. ii I tillegg til de fysiske rammene en site utgjør, ble sosiologiske og historiske kontekster iii samt kontekstuelle og institusjonelle rammer senere også inkludert i site begrepet. Kan en vandreutstilling med fokus på identitet, mennesker og steder utfordre oppfatningen av det stedsspesifikke? Eller bekrefter vi en postmoderne posisjon? Utstillingen IDENTITET: MENNESKE OG STED vil gi oss et svar på disse spørsmål. Vi inviterer alle kunstnere til å sette seg inn i det utførlige konseptet som i tillegg til fakta-arket og kortversjonen gir detaljert informasjon om identitetstematikken og supplerende litteratur referanser. Utstillingen baseres på fri innsendelse. Utlysningen består av tre dokumenter: 1) Fakta-ark 2) Introduksjon av utstillingskonsept og 3) Utfyllende utstillingskonsept. Østlandsutstillingen Martina Kaufmann BBK Schleswig-Holstein Jürgen Baum / Monika Rathlev 3

4 3) Utfyllende konsept WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? - IDENTITET: MENNESKE OG STED Et samarbeid mellom Østlandsutstillingen (NO), BBK Schleswig-Holstein (D) og fire gallerier: Galleri LNM, Galleri Tegnerforbundet og Galleri BOA i Oslo samt galleriet i Landesbibliothek i Kiel. Utstillingen Wer ist wo wer? Was ist wo was? Identitet: menneske og sted blir produsert som den 36. Østlandsutstillingen. Utstillingen arrangeres som en kooperasjon mellom norske og tyske samarbeidspartnere og vil vises i de nevnte galleriene sommeren 2015 og våren Dette dokument beskriver bakgrunnen for den kunstneriske utvekslingen mellom regionene Østlandet og Schleswig-Holstein og regionale trekk som direkte kan knyttes til prosjektets temaet identitet (I). Visningsmiljø i begge land blir konkret beskrevet (II). Teksten skisserer videre utviklingen i ideen om stedssensitive og stedsspesifikke kunstverk(iii); hvordan det stedsspesifikke går fra å være uløselig knyttet til et fysisk sted, til å forholder seg til immaterielle identitetsrelaterte problemstillinger. Avslutningsvis blir begrepet identitet drøftet (IV). Konseptet for utstillingen er utviklet i samarbeid mellom Østlandsutstillingen, kunsthistoriker Siv Hofsvang, kunstnerorganisasjonen BBK Schleswig-Holstein og visningsstedene i Oslo. (I) Utgangspunkt for konseptet og bakgrunn for utstillingen Da utstillingen "Fra Munch til vår tid" ble vist i Lübeck i 2003, var det starten til samarbeid mellom Schleswig-Holstein og Østlandet på samtidskunstfeltet. Fylkeskommunene på Østlandet har i mange år hatt en politisk samarbeidsavtale med fylket Schleswig-Holstein, som i folketall er omtrent på samme størrelse som Østlandet. Siden 2005 har man gjennom organisasjonene Østlandsutstillingen (ØU) og bildende kunstnere i Schleswig- Holstein (BBK Sch-H), jevnlig produsert utstillinger som har blitt vist i begge regionene, som for eksempel landsdelsutstillingene Østlandsutstillingen i Kiel og Landesschau in Oslo/ Akershus. I tillegg har det vært et samarbeid både om mindre ( 3+3 ) og større utstillingsprosjekter (Stereo. Not Mono), og utstillingen i 2015 føyer seg inn i denne tradisjonen. Konseptets grunnpremiss er utstillingens fokus på identitet knyttet til mennesker og steder. Opprinnelsen til begrepet identitet kommer fra Latin idem: av det samme. Både i filosofi, psykologi og sosiologi, brukes betegnelsen for å skille en person, et objekt eller en tilstand fra en annen person, et annet objekt eller en annen 4

5 tilstand. Samtidig er identitet et dynamisk begrep. Identitet dannes ikke ut i fra absolutte, uforanderlige koordinater, men blir til på et gitt sted, til en gitt tid i forhandlinger mellom forskjellige type erfaringer som opprinnelse, språk, miljø og kultur. Identitet knyttes slikt ikke utelukkende til mennesker men også til steder og tidsånd. Utgående fra denne definisjonen (mer informasjon under punkt IV) kan man finne likheter på tre områder mellom visningssteder i Oslo og Kiel; dette er tre felt som henger sammen og utfyller hverandre og kan være med å forme en identitet. Kunstnerens blikk på identitetsbegrepet kan ta utgangspunkt i disse fellestrekk, for eksempel som personlige betraktninger rundt forholdet mellom kunst identitet. I hvilken grad kan man snakke om byens identitet som en påvirkningskraft på menneskene som lever og bor der? Kan identitet som immaterielt begrep danne utgangspunkt for stedsspesifikke verk? Kan også følelsen for geografi og tilhørighet som individuelt oppfattede størrelser være grunnlag for stedsspesifikke verk (mer informasjon under punkt III)? Historie, geografi og kunnskaps-/teknologiutvikling er områder som undersøkes med tanke på likhetstrekk mellom Kiel og Oslo. Begge er sjøfartsbyer, sjøfart har hatt betydning for byenes utvikling og identitet. Byene er universitetsbyer, Kiel fikk universitet i 1665, Christiania i Kunnskapsutvikling er også et interessant tema spesielt med tanke på hvordan kunstnere undersøker og utvikler materiale og teknikk. I tillegg har byene noen fellestrekk fra den politiske historien; byene har i lengre tid vært underlagt den danske krone og Kieltraktaten i 1814 ga støtet til Norges arbeid med en egen grunnlov. Det vil være interessant å se hvordan man kan anspore kunstnere til å arbeide stedssensitivt i forhold til disse områdene; hvordan historiske, geografiske og kunnskapsmessige fellestrekk mellom to byer kan være med på å danne et rammeverk for kunst som forholder seg til disse to stedene. I tillegg er det et mer konkret element i stedsforankringen, nemlig de institusjonsspesifikke elementene. Her kan man se på de kunnskapsmessige likhetstrekk, bibliotek som kunnskapsbaser og trekke paralleller til kunnskapen som ligger i kunstnernes viten om og utforskning av mediene de bruker i sin kunstproduksjon. Denne bakgrunnsteksten belyser nå noen potensielt identitetsskapende trekk fra stedene utstillingen skal vises i. (II) Utstillingsstedene: bygningsmessig og historisk innplassering Byhistorie Likhetstrekk mellom Kiel og Oslo er blant annet av geografisk karakter, begge er havnebyer. I perioder har store deler av byens inntekt kommet fra byens nærhet til havet og den transportåren det er. Nærheten til vannet har vært med på å definere og gi retning til byenes historiske utvikling. Byene er også hovedsteder, Oslo / Christiania i Norge og for østlandsområdet, Kiel for Schleswig-Holstein. I tillegg er også byene 5

6 kunnskapssentra, i 1665 blir Christian-Albrechts-Universität grunnlagt av hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorf og er dermed det nordligste universitet i tysk-romerske riket, Det Kongelige Frederiks Universitet ble grunnlagt i 1811 i Christiania. Kiel har også en viktig plass i Norges og Oslos historie, med Kieltraktaten. Denne fredstraktaten som ble fremforhandlet og underskrevet i Kiel i 1814, er avtalen som ga støtet til den norske selvstendighet og grunnlov. I fredsforhandlingene mellom Danmark, som kjempet på Napoleons side, og Sverige, som bekjempet Napoleon, ble Norge gitt som krigsbytte fra den danske kong Frederik VI til den svenske tronarving Carl Johan. Norge gikk fra å være en del av et eneveldig kongedømme til å være et eget land under den svenske kongen. Unionen med Sverige fortsatte til 1905, da det norske folk valgte sin egen konge. Oslo / Christiania / Kristiania / Oslo Oslo ble grunnlagt rundt år 1000 i den bydelen som i dag er Gamlebyen, og fungerte som administrasjonsby for østlandsområdet. Byen Christiania ble grunnlagt i 1624 av Kong Christian IV, han var en av de få Dansk-Norske kongene som investerte mye tid og interesse i det norske lydriket. Årsaken til grunnleggelsen av Christiania var bybrannen som raserte middelalderbyen Oslo tidligere samme år. Middelalderbyen Oslo besto i hovedsak av lafta tømmerhus; kongsgården, bispegården, kirker og kloster var oppført i mur eller stein. Gatene var trange og byen var ikke oppført etter noen plan, med andre ord en diametral motsetning til slik Christian IV ønsket renessansebyen Christiania skulle bli. Christiania ble planlagt og lagt ut som en renessanse by, brede gater sto vinkelrett på hverandre og dannet et rutenett av parseller byens borgere kunne bygge på. Byen ble omgitt av mur og palisader, og lå beskyttet under festningen Akershus slott. Husene bygget innenfor bymuren skulle være mur eller pusset bindingsverk og ha spisse takgavler, dette for å forhindre bybrann. Byen vokste raskt og det ble meldt om tomtemangel før Gjennom tiden for det Dansk-Norske riket fungerte Christiania som sete for Stattholderen, kongens mann i landet. Christiania vokste raskt igjen på tallet, som alle større bysentra i Europa, på grunn av industrialiseringen. En del av bygningsmassen blir erstattet eller bygget om som et resultat av en ny tid og fremskrittstro, men i Christian IVs renessanseby, som har fått tilnavnet Kvadraturen, ble noen av de gamle byggene fra byens grunnleggelse stående. Kiel Kiel ble grunnlagt av greve Adolf IV av Holstein og Schaumburg mellom 1233 og Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. Byen var Hansaby fra 1284 til 1518, da den ble ekskludert fra det hanseatiske selskap angivelig på grunn av piratvirksomhet. 1 I 1480 ble Christian 1 av Danmark valgt til fyrste, og denne personalunionen med Danmark varte til 1864, to år senere ble Provinsen Schleswig-Holstein innlemmet i Preussen. I 1 Geni.com: Holstein/ , 2014 Geni.com 6

7 1814 fremforhandles Kielfreden her, Kiel regjeres av den danske kongen. Etter to kriger mellom Danmark på den ene siden og en allianse mellom Preussen og Østerrike på den andre, blir Kiel etter 1866 vekselsvis styrt av Preussen og Østerrike. På denne tiden utvikles også Kiel som transportknutepunkt og handelssted, samt at byen blir den viktigste havnebyen i det Prøyssiske kongedømmet. Skipsbygging og skipsfart, og byens posisjon som Tysklands viktigste marinebase er en av årsakene til at befolkningen øker fra 18,770 i 1864 til ca. 200,000 i I løpet av tallet blir også mye av den gamle bygningsmassen revet for å gi plass til moderne bygninger og funksjoner. Under den andre verdenskrig ble omtrent 80 % av byens bygningsmasse ødelagt av bombing, mye av dagens bygninger er med andre ord yngre enn 70 år. Byen hadde utviklet seg til å bli en industri og sjøfartsby, og dette kommer tydelig frem i byplanen ved en vektlegging av transport og ferdselsårer. Visningsrom Galleri BOA, billedkunstnernes eget galleri i Oslo og Akershus, er lokalisert i Rådmannsgården, Rådhusgata 19, dette er det eldste bygget fra Christiania ble grunnlagt, Bygget ble oppført av rådmann Laurits Hansen, og bygningen ligger ved siden av Christiania torg, byens første torg. Ved byens torg lå også byens første kirke og rådhuset lå rett over Rådhusgaten fra Rådmannsgården, dette var et flott strøk. Etter Laurits Hansen og hans kone Marthe Hansdatter døde 1665 kom en turbulent periode i gårdens historie. Rundt 1700 tilfalt gården staten og hadde deretter forskjellige leiere og eiere. I løpet av 1800tallet ble den brukt av Universitetsbiblioteket, Deichmanske bibliotek og også som militært sykehus. I 1879 kjøpte Christiania kommune gården. I Rådhusgaten 19 er det noen utfordringer i forhold til å vise kunst, ettersom bygget har strenge vernebestemmelser og opprinnelig var det bygget som bolig. Måten man har løst dette på er ved å sette opp lettvegger foran originalveggene. Dermed får man en tydeliggjøring av "kunstigheten" av den hvite kuben som visningsarena for kunst. BOA har i tillegg arbeidet med et bibliotekprosjekt som også henter opp bygningens historie. Dette er interessant i forhold til at mange samtidskunstnere arbeider med historien som materiale i sin kunst, historien som kunnskapskilde til kunsten. Christiania torg var byens første torg og byens første kirke lå inntil denne plassen. Uvanlig nok ble torget ikke lagt til midten av byen, som ville vært krysset Kongensgate /Tollbodgaten, men det ble lagt på et av de høyeste punktene i Christiania. Plassen var åstedet for handel i byen og dermed et knutepunkt med omlandet og utlandet. I bybrannen i 1686 brant byens første kirke ned. Da Stortorget ble anlagt etter 1730 forsvant betydningen av det opprinnelige torget. En økning i befolkningen på 1600 tallet førte til byens utvidelse og etablering av Kristiania Torg. Industrialiseringen på 1800 tallet førte til enda større befolkningsvekst. I kvadraturen medførte dette endringer i bygningsmassen enten ved ombygging eller rivning, som tilfellet er med både Kongensgate 2 og Rådhusgaten 17. 7

8 Bygningen i Kongensgt 2, hvor galleri LNM holder til, er fra 1894, og oppført etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen. Gården ble oppført med leiligheter og kontorlokaler i første etasje. Byggherren Henrik Christensen bodde selv i bygget som ble oppført som pakk- og våningshus. Det er et av de tidlige husene som er bygget med elektrisk personheis. Fasaden mot bankplassen var veldig forseggjort, noe som tyder på at det var på den tiden en prominent plass. Bankplassen var ikke mulig før 1830 tallet, da deler av festningens forsvarsverk ble revet. Christiania Theater lå blant annet ved plassen, og fungerte som hoved-teater frem til Nationaltheatret ble innviet i Byens første filial av Norges bank fortsatt gjør. Norges bank filialen, oppført 1830, og Christiania Theater ble begge tegnet av arkitekt Christian H Grosch. Bankplassen er omkranset opp gjennom tidene med de tre Norges bank byggene som har vært og er i Oslo. Landsforeningen Norske Malere er et mediespesifikt visningssted, institusjonen har blant annet som oppgave å vise maleriets utvikling og malernes forskning på egen teknikk. Ettersom dette bygget heller ikke er i utgangspunktet bygget for dagens bruk, merker man til en viss grad den samme balansegangen mellom arkitekturens tydelige fremtreden som en historisk skikkelse og et offentlig gallerirom i en whitecube tradisjon. Tegnerforbundet befinner seg i Rådhusgaten 17. Denne bygningen ble oppført på slutten av 1930 tallet, det ble lagt inn en rivesak i 1938, hvor det blant annet er nevnt at 1600tallsbygget som sto her tidligere måtte røkes ut med svovel. Bygget ble tegnet av arkitekt Ulf Haslev (MNAL), og planlagt som butikk og kontorlokaler. Under den andre verdenskrig var store deler av bygget tatt i bruk av flere av Nasjonal Samlings organer. Det har siden vært forskjellige butikker og annen næringsvirksomhet. Tegnerforbundet flyttet inn i Tegnerforbundet er også et mediespesifikt visningssted, og institusjonen har gjennom flere år undersøkt hva tegning er og hva det kan være gjennom sitt utstillingsprogram. Disse undersøkelsene har man også kunnet fordype seg i gjennom de forskjellige Tegnebiennalene. Forbundet har også et bibliotek med bøker av først og fremst norske illustratører. Landesbibliotek i Kiel ble opprinnelig oppført som et havnelager i for rederiet Sartori & Berger, arkitektene var Ernst Stoffers og Hermann Müller og begge hadde tidligere arbeidet med lager- og butikklokaler i Kiel. Spedisjonsfirmaet Satori & Berger ble grunnlagt i 1862, dette vokste til et av de store spedisjonsfirmaene i Kiel. Bygningen utstillingen skal vises i, ble oppført som kontor og lagerbygg, men huser nå Schleswig-Holsteinische Landesbibliothek. Dette biblioteket er et spesialbibliotek for regionen, i tillegg har institusjonen spesialsamlinger av musikk, mynter og sjakk. Landesbibliothek i Kiel er plassert på kaia, og områdene rundt er preget av at havneområdet har vært og er et aktivt sted. Nærområdet rundt bygget er oppgradert som uteområde, men det er også begrenset av en stor vei. 8

9 Felleselementer for visnings- og byrommene Ingen av visningsrommene er bygget spesielt for visning av kunst noe som gjør at byens historie blir mer tilstedeværende i arkitekturen. Dette skaper også en likhet mellom byggene, og er dermed et av de sammenbringende elementene til tross for at byggene er forskjellig utformet, fra sine tider med sine opprinnelige funksjoner. Begge byene er kunnskapssentra, først og fremst gjennom universitetenes tilstedeværelse. Ved siden av akademisk forskning er forskning gjennom kunst, både formalt og innholdsmessig, representert ved utdanningsinstitusjoner og i visningssteder. Det er en annen side ved kunnskapsutviklingen. Tegnerforbundet og LNM er for eksempel mediespesifikke visningssteder; disse institusjonene spesialiserer seg med andre ord på formale kriterier, men samtidig forsker de på, utvider og undersøker kriteriene. Galleri BOA s bibliotek og Landesbibliothek er også kunnskapssentra, dog i forskjellig grad. Bibliotek BOA skal bli en liten studiesamlling for bygningens og renessansebyens særtrekk og impliserte kunstneriske problemstillinger; Landesbibliothek er en etablert institusjon med et offentlig forvaltningsansvar. Disse felleselementene er det interessant å se i lys av den teoretiske diskusjonen omkring stedsspesifikke kunstverk, som blant annet Miwon Kwon har arbeidet med. et av elementene hun diskuterer er flyttbarheten av stedsspesifikke verk, da gjennom å se på om det er nødvendig å knytte det stedspesifikke til ett fysisk sted eller om begrepet like gjerne kan forholde seg til immaterielle tilstander som for eksempel identitet eller historiske fakta. (III) Det stedsspesifikke Det stedssensitive Det stedspesifikke som begrep og problemkompleks har vært diskutert i lengre tid, og det er elementer av denne diskusjonen det kan være interessant å trekke inn her i et prosjekt som Østlandsutstillingen Dette prosjektet består av en utstilling som vises i flere institusjoner og byrom, en katalog og i tillegg et formidlingsprogram med seminar og debatter. Utviklingen mot en slik allsidighet og et sammensatt program er helt i tråd med samtidskunstens utvikling. Verkene som velges ut må dog fungere i to ulike visningsbyer. Dermed kan Østlandsutstillingen 2015 bidra med å undersøke det stedssensitive, et kan hende mer dekkende begrep for hvordan man ønsker at stedenes mange aspekter skal spille sammen med kunstverkene. I sin doktorgradsavhandling og i boken One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity diskuterer Miwon Kwon den historiske utviklingen av stedsspesifikke kunstverk, hvordan og hvorfor ser vi en endring av kunstverkenes absolutte forankring til et fysisk sted til i dag å se stedsspesifikke tilknytninger til immaterielle strukturer og situasjoner. I tråd med denne utviklingen vil det være interessant å se hvordan kunstnere responderer på felleselementene som binder de fire visningsstedene sammen og om disse elementene kan være med på å skape en idebakgrunn for 9

10 kunstproduksjon og anknytning til for eksempel identitetsrelaterte problemstillinger. Innenfor ideen om stedssensitivitet eller stedsspesifikkhet, er det flere aspekter; formale forhold, fysiske forhold og intellektuelle forhold. Alt sammen knytter an til betrakteren og betrakterens egen identitet. Etter minimalismens undersøkelser på 60 og -70 tallet 2, begynte forskjellige kunstnere på slutten av 70-tallet å tenke på stedet kunstverket vises, ikke bare som et romlig fysisk sted men også som et kulturelt rammeverk definert av visningsinstitusjoner. I tillegg til at stedsspesifikke verk har utvidet stedstilknytningen til også å omfavne immaterielle karakteristika for stedet, som for eksempel historiske 3 og sosiokulturelle aspekter 4. I lys av denne teoretiske utviklingen kan det være interessant å se på visningsstedene for Østlandssutstillingen 2015, og invitere kunstnere til å arbeide i forhold til noen av de mange historiske, sosiokulturelle og sjangerspesifikke aspektene som kan knyttes an til stedene. (IV) Identitet Østlandsutstillingen 2015 fokuserer på identitet knyttet til mennesker og steder. Å beskrive vår egen eller et steds identitet kan være en både kompleks og kontroversiell utfordring. Når vi inviterer kunstnere til å presentere sine egne posisjoner knyttet til temaet identitet, er det for å undersøke om det visuelle språket kan gi en mer umiddelbar inngang til ulike sider av temaet enn det verbale språk. Når kunstnere beskjeftiger seg med sin egen og den stedegne identitet eller forhold mellom de to identitetene, så åpner det seg et omfattende og mangesidig tolkningsrom. Stedene og visningsrommene er blitt presentert i dette dokumentet. Tolkningen av begrepet identitet vil i første omgang skje i kunstnerens kreative prosess og deretter i publikums møte med kunstverkene. 2 Miwon Kwon, One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity. London and Cambridge, Mass.: Massachusetts Institute of Technology, 2002: The work of art was created in the site and could only exist and in such circumstances - it can not be moved or changed. Site is a current location, which comprises a unique combination of physical elements: depth, length, weight, height, shape, walls, temperature. 3 Prof Johanne Staniczek, Ortsspezifische Kunst, Beispiele aus der Praxis. Im Rahmen des Projektes Ortsspezifische Kunst unter der Leitung von Prof Johanne Staniczek, Justus- Lieblib-Universität in Giessen. So vermag Ortsspezifische Kunst soziale und historische Dimensionen eines Ortes eröffnen und längst Vergessenes... neu in dem Bewusstsein des Rezipienten platzieren. S 13 4 Miwon Kwon, One Place after Another: Notes on Site Specificity, October, Vol. 80. (Spring, 1997), pp ", the distinguishing characteristic of today's site-oriented art is the way in which both the art work's relationship to the actuality of a location (as site) and the social conditions of the institutional frame (as site) are subordinate to a discursively determined site that is delineated as a field of knowledge, intellectual exchange, or cultural debate. Furthermore, unlike previous models, this site is not defined as a precondition." 10

11 Opprinnelsen til begrepet identitet kommer fra Latin idem: av det samme. Både i filosofi, psykologi og sosiologi, brukes betegnelsen for å skille en person, et objekt eller en tilstand fra en annen person, et annet objekt eller en annen tilstand. Samtidig er identitet et dynamisk begrep. Identitet dannes ikke ut ifra absolutte, uforanderlige koordinater, men blir til på et gitt sted, til en gitt tid i forhandlinger mellom forskjellige type erfaringer som opprinnelse, språk, miljø og kultur. Utstillingens tittel speiler hvordan språklige begreper er bærere av identitet. Slike begreper kan være overførbare mellom språkene, men samtidig ikke alltid mulig å oversette direkte. Den norske motsatsen til Wer ist wo wer? Was ist wo was? ville muligens vært Hvem? Hva? Hvor?, mens en direkte oversettelse ville bety noe slikt som "Hvem er hvor hvem? Hva er hvor hva?. Dette lyder kryptisk på norsk og man kan i forlengelsen av dette spekulere i hvordan språket som et grunnleggende element i vår forståelse av identitet både søker å uttrykke noe universelt og noe spesifikt knyttet til et gitt sted med en lokal identitet. Hvem er hvor hvem? - Hva er hvor hva? Wer ist wo wer? Was ist wo was? Hvordan besvarer kunstnerne på Østlandet og i det nordligste fylket i Tyskland (Schleswig-Holstein) de samme spørsmålene? Noen av resultatene blir presentert på utstillingen fra 6. Juni Dette utfyllende utstillingskonsept er utarbeidet av kunsthistoriker Siv Hofsvang og supplert av daglig leder ved Østlandsutstillingen, Martina Kaufmann. Hele utlysningen av Østlandsutstillingen 2015 består av tre dokumenter: 1) Fakta-ark 2) Introduksjon av utstillingskonsept og 3) Utfyllende utstillingskonsept. Østlandsutstillingen BBK Schleswig-Holstein Frittstående skribent Martina Kaufmann Jürgen Baum / Monika Rathlev Siv Hofsvang VEDLEGG 1. Grunnplan, oppriss og foto Galleri BOA 2. Grunnplan, oppriss og foto Galleri Tegnerforbundet 3. Grunnplan, oppriss og foto Galleri LNM 4. Forslag til videre lesing og Litteraturliste i Utlysningsdokumentene ble oversatt og tilpasset av Jürgen Baum, BBK Sch-H, og Martina Kaufmann, ØU. ii Miwon Kwon. "One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity". London and Cambridge, Mass.: Massachusetts Institute of Technology, Sitat: The work of art was created in the site and could only exist and in such circumstances - it can not be moved or changed. iii Ortsspezifische Kunst, Beispiele aus der Praxis. Im Rahmen des Projektes Ortsspezifische Kunst unter der Leitung von Prof Johanne Staniczek, Justus-Lieblib-Universität in Giessen. So vermag Ortsspezifische Kunst soziale und historische Dimensionen eines Ortes eröffnen und längst Vergessenes... neu in dem Bewusstsein des Rezipienten platzieren. S 13 11

Side 1 Søknadsreglement for Østlandsutstillingen 2015 WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? IDENTITET: MENNESKE OG STED

Side 1 Søknadsreglement for Østlandsutstillingen 2015 WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? IDENTITET: MENNESKE OG STED Side 1 Søknadsreglement for Østlandsutstillingen 2015 WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? IDENTITET: MENNESKE OG STED Østlandsutstillingen 2015 Søknadsfrist 01. februar 2015 Den 36. Østlandsutstilling består

Detaljer

Østlandsutstillingen. Østlandssamarbeidet Kulturgruppe Møte 14.10.13

Østlandsutstillingen. Østlandssamarbeidet Kulturgruppe Møte 14.10.13 Østlandsutstillingen Østlandssamarbeidet Kulturgruppe Møte 14.10.13 Østlandsutstillingen 2013 Arena 2013 Årets utgave av Østlandsutstillingen er den 34. utstillingen siden oppstarten i 1989. I 2013 har

Detaljer

Østlandsutstillingen 2013. Årsrapport

Østlandsutstillingen 2013. Årsrapport Østlandsutstillingen 2013 Årsrapport Endre Tveitan, Over bord, Flerkanals videoinstallasjon, 2013, Foto: Morten Nyhus Innhold S. 2 Østlandsutstillingen S. 3 Nøkkeltall S. 4 Faglig Rapport S. 7 Rapport

Detaljer

Østlandsutstillingen 2012. Årsrapport

Østlandsutstillingen 2012. Årsrapport Østlandsutstillingen 2012 Årsrapport Margarida Paiva, Every story is imperfect, video, 2012 Østlandsutstillingen 2012 - Stereo. Not Mono Foto: Heiko Wommelsdorf 1 Østlandsutstillingen Årsrapport 2012 Årsrapporten

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Mjøsa et kunstprosjekt Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Om seminaret Oppland og Hedmark fylkeskommuner, fem Mjøskommuner og Mjøsmuseet inviterer til en dag på Kapp med

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold. CV Berit Myrvold Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.no Født 1952 i Oslo Utdanning: 1996 Lektorkompetanse 1979-81

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP Søknadsfrist: 1. april og 1. oktober hvert år. Søknadsnummer (fylles ut av BKH) SØKNAD for MEDLEMSKAP BILDENE KUNSTNERE HEDMARK Alle punktene skal

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

LANGGATA 1A - 2 Byhus

LANGGATA 1A - 2 Byhus - 2 Byhus GNR. 111 / BNR. 360, SANDNES KOMMUNE www.sjofasting.no post@sjofasting.no +47 519 73 850 Havnegata 16 N-4306 Sandnes INNHOLD side 2 Stedet Lokalisering Eksisterende oppriss av Gjesdalvegen 2014

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 Kunsthåndverk 2013 Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 FORMIDLINGSPROGRAM KUNSTHÅNDVERK 2013 «Kunsthåndverk 2013» er Norske Kunsthåndverkeres juryerte

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Østlandsutstillingen 2014. Årsrapport

Østlandsutstillingen 2014. Årsrapport Østlandsutstillingen 2014 Årsrapport 1 Ingebjørg Une Hagen, Hexapode, 2013- Bearbeidet og farget tegnefolie/papirklipp/ullbadedrakt, Foto: Ingebjørg Une Hagen 2 Hans Martin Øien, F.K.K., 2013, tre, Foto:

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Beskrivelse av bygg og sted Vålandshaugen barnehage er Stavangers mest energieffektive barnehage. Da den ble bygget, var den en av 9 piloter i Framtidens byer, et samarbeid

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009!

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Telemark Museums oppgave er å ta vare på og forvalte Telemarks kultur og historie. Vi ønsker å formidle dette slik

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH-sektoren. Hans Fredrik Hoen Rektor

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH-sektoren. Hans Fredrik Hoen Rektor Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH-sektoren Hans Fredrik Hoen Rektor Mine punkter Anbefaling fra biofagevalueringen Hvorfor er SAK så kult? Hva menes med

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900.

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Dag 3 Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Utenfor står det en statue av Clemenceau som var en fransk statsmann, lege

Detaljer

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 «Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

kr 50 Skandinavisk Rendezvous

kr 50 Skandinavisk Rendezvous kr 50 Skandinavisk Rendezvous Velkommen til åpning av utstillingen Skandinavisk Rendezvous Lørdag den 15. september kl. 12 1 svensk + 1 dansk + 2 norske kunstnere 4 meget forskjellige uttrykksformer 28

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Kvadraturen i endring fasadeforfall og tomme forretningslokaler hvordan tar vi ta tak i utfordringene?

Kvadraturen i endring fasadeforfall og tomme forretningslokaler hvordan tar vi ta tak i utfordringene? Kvadraturen i endring fasadeforfall og tomme forretningslokaler hvordan tar vi ta tak i utfordringene? 05.02.2015 Venke Moe Plan- og bygningssjef Kartlegging av bygninger med fasader som bærer preg av

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 NØKKELINFO STED Kristiansand ADRESSE Markensgate 8 4611 Kristiansand Totalareal 5.000 kv.m fordelt på 5 etasjer pluss kjeller KONTAKT OSS Tore

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Betydningen av samarbeid vil bli tydelig reflektert i denne utstillingen

Betydningen av samarbeid vil bli tydelig reflektert i denne utstillingen Betydningen av samarbeid vil bli tydelig reflektert i denne utstillingen Av Julie Lillelien Porter 21.august 2009 www.ytter.no En interimrapport fra C/O Visningsrommet USF Jeg følger med på websidene til

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

Anne ingeborg Biringvad. Jeg er historie

Anne ingeborg Biringvad. Jeg er historie Anne ingeborg Biringvad Jeg er historie Gobelin nr. 4 - akrylmaleri 130 x 135 cm. Forside: Broderi etter maleriet De ensomme gamle av Adolph Tidemand, 1849 som billedkunstner er man aldri fristilt historien

Detaljer

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Katalog 75 J. C. C. Dahl To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Kjære bokvenn. Denne gang presenteres kun en utgivelse, nemlig J. C Dahls verk om norges stavkirker fra 1837, Denkmale einer

Detaljer

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011 www.vestagdermuseet.no Til lærerne I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen.

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2013

PROGRAM UTSTILLINGER 2013 PROGRAM UTSTILLINGER 2013 VELKOMMEN TIL KUNSTNERSENTERET Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og feirer dermed 35-årsjubileum

Detaljer

MJØSA - ET KUNSTPROSJEKT.

MJØSA - ET KUNSTPROSJEKT. MJØSA - ET KUNSTPROSJEKT. - Innledning Strandsone Mjøsa. - Mjøsa Et Kunstprosjekt. - Kunstnere. - Organisering. - Samarbeidspartnere. - Framdrift. - Finansiering. - Budsjett - Aktuelle kunstnere Mjøsa

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM PROGRAM FOR VGS HØST/VINTER 2011 Susanna Majuri: High Tide, 2006, Fotografi. Vi går en spennende høst i møte på SKMU! Velkommen til å delta på våre omvisninger og aktiviteter

Detaljer

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE LIS BYBERG BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815 Avhandling til dr.art-graden 2007 Det humanistisk fakultet Universitetet i Oslo INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer

Torsdag den 23. juli 2009

Torsdag den 23. juli 2009 Torsdag den 23. juli 2009 Denne dagen skulle vi videre til Tallin som var siste stoppested før det bar tilbake til Norge. Tallins flagg Tallins byvåpen Estlands flagg Estlands riksvåpen Estlands plassering

Detaljer

KATRINE GIÆVER Istanbul lakk på aluminium 180x125cm 2010 Maxilla lakk på aluminium 180x125cm 2010 Jazz lakk på aluminium 180x125cm 2010 Atlas lakk på aluminium 2 stk á 125x150cm 2010 Push I, II lakk

Detaljer

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Vi vet langt fra alt og jeg forsøker derfor etter fattig evne å fylle tomrommene med egne tolkninger av fakta og begivenheter.

Vi vet langt fra alt og jeg forsøker derfor etter fattig evne å fylle tomrommene med egne tolkninger av fakta og begivenheter. Sivilisasjonens vugge Jeg har alltid vært interessert i mytologi og arkeologi. Gjennom hele min kunstner-karriere har jeg latt meg inspirere av arkeologiske funn,bøker og filmdokumentarer. Dette har vært

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE Innledning Straume sentrum er i transformasjon under mottoet «fra kjøpesenter til by». Som et

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 Det menneskelige mønster Hannah Ryggen i vår tid Hannah Ryggen, Gerd Arntz, Anna-Eva Bergman,

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time Påmelding

Detaljer

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen ART HABITAT B & T ART HABITAT Bakgrunn & Tema Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011 Magnus Haugen BAKGRUNN & TEMA Innhold Tema Problemstilling Program & Aktivitet Tomt Kilder TEMA TEMA Utgangspunkt ulike

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling

kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling 10.15-10.35 Presentasjon av Modul i VK! 10.35-10.55 Hvordan gjør vi det i TKK! 10.55-11.15 Hvordan gjør dere det? Kulturskolebanken er en del

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen AV FREDRIK W. THUE KIM G. HELSVIG UNiVERSiTA I S?.!.Ti.!OTHriK KIEL - Z!iNTr-.MLB!3LIOTH K - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD 9 1 DEN

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

Vår utdanning gjør studentene våre godt forberedt til å møte arbeidslivet når de er ferdige med studiene.

Vår utdanning gjør studentene våre godt forberedt til å møte arbeidslivet når de er ferdige med studiene. KHiB Kunst og design for et samfunn i endring Kunst- og designhøgskolen i Bergen utdanner kunstnere og designere. KHiB utvikler seg hele tiden gjennom dialog mellom studenter og fagstab og undervisningen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST

ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST R S ÅR O P AP EL FT STI OR F TER EN S GEN ER B SEN RT 3 1 20 R KT E L E K IS ON T S KUN ÅRSRAPPORT 2013 STIFTELSEN BERGEN SENTER FOR ELEKTRONISK KUNST Forsidefoto: Fra lyd- og lysprøver på Solund Verft,

Detaljer

Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest

Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest Forslag til vedtak: Ikke formulert. Formuleres i tråd med synspunktene i rådmannsgruppen. Bakgrunn for saken

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

LOUISE BOURGEOIS PRESS

LOUISE BOURGEOIS PRESS LOUISE BOURGEOIS PRESS 1 List of content: p. 3 Lotte Sandberg, "Kunsten og byen," Aftenposten, January 14, 2010 p. 5 Hugo Lauritz Jensen, I fyr og flamme, D2 Dagens Næringsliv, November 12, 2009 p. 10

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand

Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand Kulturaksen Torvet Kilden er forankret i den nye kommunedelplanen for Kvadraturen for 2012-2022. Formålet med kulturaksen er å binde sammen sentrale byområder

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Trygdekontor Nåværende funksjon: Psykologisk fakultet Foreslått

Detaljer

[arena] v e s t f o s s e n

[arena] v e s t f o s s e n [arena] v e s t f o s s e n åpner 03.05.08 14.30 Landings scenerommet Stag Bank Karl Gundersen 7011 Rune Guneriussen Arena Vestfossen, stiftet i 2004, er et senter for samtidskunst. Senteret består av

Detaljer

Konkurransegrunnlag - Film til basisutstilling arkitektur

Konkurransegrunnlag - Film til basisutstilling arkitektur Konkurransegrunnlag - Film til basisutstilling arkitektur INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 GENERELL BESKRIVELSE AV OPPDRAGSGIVER 3 2 ADMINISTRATIV INFORMASJON I FBM KONKURRANSEN 3 2.1 KUNNGJØRING 3 2.2 TILLEGGSOPPLYSNINGER

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer