!!!!! Når? Søknadsfrist: 1 februar 2015 Utstillingsperiode i Norge: 6 juni til 12 juli 2015 Utstillingsperiode i Tyskland: 17 januar til 18 mars 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "!!!!! Når? Søknadsfrist: 1 februar 2015 Utstillingsperiode i Norge: 6 juni til 12 juli 2015 Utstillingsperiode i Tyskland: 17 januar til 18 mars 2016"

Transkript

1 1) Fakta-ark for utlysningen av prosjektet WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? - IDENTITET: MENNESKE OG STED Den 36. Østlandsutstillingen arrangeres som en kooperasjon mellom norske og tyske samarbeidspartnere: Østlandsutstillingen (NO) og BBK Schleswig-Holstein (D) samt visningsrommene. Utstillingen fokuserer på identitet knyttet til mennesker og steder og vil bli vist i Oslo og Kiel. Utvelgelsen er basert på fri innsendelse til utstillingen. Hvor? I Norge vises utstillingen sentralt i kvadraturen i Galleri LNM, Tegnerforbundet og Galleri BOA. I Tyskland vises utstillingen i galleriet i Landesbibliothek Kiel. Hva? Vandreutstilling er juryert (mer info under Jury) inkludert stedsspesifikke installasjoner (inne og ute), performance program og seminar i Oslo og evt i Kiel. Hvem? Alle kunstnere som har tilknytting til Schleswig-Holstein eller Østlandet gjennom bo-/ arbeidssted eller gjennom medlemskap i en distriktsorganisasjon, kan søke om deltagelse på utstillingen. Østlandet omfatter følgende 7 fylker i denne sammenheng: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Vestfold og Østfold. Utstillingen er basert på fri innsendelse av max 3 arbeider fra hver kunstner til en internasjonal jury. Alle kunstneriske uttrykk er tillat. Når? Søknadsfrist: 1 februar 2015 Utstillingsperiode i Norge: 6 juni til 12 juli 2015 Utstillingsperiode i Tyskland: 17 januar til 18 mars 2016 Tilleggsinformasjon: Det produseres en tospråklig katalog. Østlandsutstillingen vil dele ut tre priser à kr Det blir utbetalt et visningsvederlag. Det arrangeres performance og andre eventer og/eller i Oslo. Jury: Fra Norge: Natalie Hope O'Donnell (kurator / kunsthistoriker NO / GB), Hans Martin Øien (kunstner, NO), Tulle Ruth Koefoed-Jespersen (kunstner, NO) og Marianne Tjønn (kunstner, NO) Fra Tyskland: Imme Feldmann (kunstner, D), Monika Rathlev (kunstner, D), Jens Martin Neumann (kunsthistoriker, D) Spørsmål kan rettes til Martina Kaufmann (kontakt@ostlandsutstillingen.no) og Monika Rathlev (monika@monikarathlev.de) Komplett utlysning under og Utlysningen består av tre dokumenter: 1) Fakta-ark 2) Introduksjon av utstillingskonsept og 3) Utfyllende utstillingskonsept. 1

2 2) Introduksjon av utstillingskonsept WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? - IDENTITET: MENNESKE OG STED Den 36. Østlandsutstillingen arrangeres som en kooperasjon mellom norske og tyske samarbeidspartnere. Østlandsutstillingen 2015 fokuserer på identitet knyttet til mennesker og steder og vil bli vist i Oslo og Kiel. Utstillingens tittel speiler hvordan språklige begreper er bærere av identitet. Slike begreper kan være overførbare mellom språkene, men samtidig ikke alltid mulig å oversette direkte. Den norske motsatsen til Wer ist wo wer? Was ist wo was? ville muligens vært Hvem? Hva? Hvor?, mens en direkte oversettelse ville bety noe slikt som "Hvem er hvor hvem? Hva er hvor hva?. Dette lyder kryptisk på norsk og man kan i forlengelsen av dette spekulere i hvordan språket som et grunnleggende element i vår forståelse av identitet både søker å uttrykke noe universelt og noe spesifikt knyttet til et gitt sted med en lokal identitet. Å beskrive vår egen eller et steds identitet kan være en både kompleks og kontroversiell utfordring. Når vi inviterer kunstnere til å presentere sine egne posisjoner knyttet til temaet identitet, er det for å undersøke om det visuelle språket kan gi en mer umiddelbar inngang til ulike sider av temaet enn det verbale språk. Når kunstnere beskjeftiger seg med sin egen og den stedegne identitet eller forholdet mellom de to identitetene, så åpner det seg et omfattende og mangesidig tolkningsrom. Opprinnelsen til begrepet identitet kommer fra Latin idem: av det samme. Både i filosofi, psykologi og sosiologi, brukes betegnelsen for å skille en person, et objekt eller en tilstand fra en annen person, et annet objekt eller en annen tilstand. Samtidig er identitet et dynamisk begrep. Identitet dannes ikke ut ifra absolutte, uforanderlige koordinater, men blir til på et gitt sted, til en gitt tid i forhandlinger mellom forskjellige type erfaringer som opprinnelse, språk, miljø og kultur. Hvem er hvor hvem? Hva er hvor hva? / Hvem? Hva? Hvor? Hvordan besvarer kunstnerne på Østlandet og i det nordligste fylket i Tyskland (Schleswig-Holstein) de samme spørsmålene? På tre områder kan man finne likheter mellom visningsbyene Oslo og Kiel: Historie, geografi og kunnskaps og teknologiutvikling tilknyttet universitetene. De fire utstillingslokalene BOA Galleri, Galleri LNM, Tegnerforbundet Galleri i Oslo og Galleriet i Statsbiblioteket i Kiel oppviser også noen likheter. Denne bakgrunnsinformasjonen er samlet i et omfattende basis konsept forfattet av kunsthistoriker Siv Hofsvang og supplert av daglig leder ved Østlandsutstillingen, Martina Kaufmann. Konseptet tar bl.a. utgangspunkt i refleksjoner fra kurator og kunsthistoriker Miwon Kwon om det stedsspesifikke. i Det er ikke bare mennesker som har en identitet. Vi sier ofte at steder har sin egen karakter. Det engelske begrepet "site" bygger på et mer omfattende konsept enn det norske ordet sted eller plass. Begrepet "Site-spesific" ble etablert i slutten av 60-tallet. Kunstnerne prøvde å distansere seg fra modernismens flyttbare, transportable eller utskiftbare kunst og understreket 2

3 viktigheten av en definert "site" for kunstverket. Kunstverk ble utformet for bestemte steder, og kunne ikke fjernes fra stedet uten å bli ødelagt. ii I tillegg til de fysiske rammene en site utgjør, ble sosiologiske og historiske kontekster iii samt kontekstuelle og institusjonelle rammer senere også inkludert i site begrepet. Kan en vandreutstilling med fokus på identitet, mennesker og steder utfordre oppfatningen av det stedsspesifikke? Eller bekrefter vi en postmoderne posisjon? Utstillingen IDENTITET: MENNESKE OG STED vil gi oss et svar på disse spørsmål. Vi inviterer alle kunstnere til å sette seg inn i det utførlige konseptet som i tillegg til fakta-arket og kortversjonen gir detaljert informasjon om identitetstematikken og supplerende litteratur referanser. Utstillingen baseres på fri innsendelse. Utlysningen består av tre dokumenter: 1) Fakta-ark 2) Introduksjon av utstillingskonsept og 3) Utfyllende utstillingskonsept. Østlandsutstillingen Martina Kaufmann BBK Schleswig-Holstein Jürgen Baum / Monika Rathlev 3

4 3) Utfyllende konsept WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? - IDENTITET: MENNESKE OG STED Et samarbeid mellom Østlandsutstillingen (NO), BBK Schleswig-Holstein (D) og fire gallerier: Galleri LNM, Galleri Tegnerforbundet og Galleri BOA i Oslo samt galleriet i Landesbibliothek i Kiel. Utstillingen Wer ist wo wer? Was ist wo was? Identitet: menneske og sted blir produsert som den 36. Østlandsutstillingen. Utstillingen arrangeres som en kooperasjon mellom norske og tyske samarbeidspartnere og vil vises i de nevnte galleriene sommeren 2015 og våren Dette dokument beskriver bakgrunnen for den kunstneriske utvekslingen mellom regionene Østlandet og Schleswig-Holstein og regionale trekk som direkte kan knyttes til prosjektets temaet identitet (I). Visningsmiljø i begge land blir konkret beskrevet (II). Teksten skisserer videre utviklingen i ideen om stedssensitive og stedsspesifikke kunstverk(iii); hvordan det stedsspesifikke går fra å være uløselig knyttet til et fysisk sted, til å forholder seg til immaterielle identitetsrelaterte problemstillinger. Avslutningsvis blir begrepet identitet drøftet (IV). Konseptet for utstillingen er utviklet i samarbeid mellom Østlandsutstillingen, kunsthistoriker Siv Hofsvang, kunstnerorganisasjonen BBK Schleswig-Holstein og visningsstedene i Oslo. (I) Utgangspunkt for konseptet og bakgrunn for utstillingen Da utstillingen "Fra Munch til vår tid" ble vist i Lübeck i 2003, var det starten til samarbeid mellom Schleswig-Holstein og Østlandet på samtidskunstfeltet. Fylkeskommunene på Østlandet har i mange år hatt en politisk samarbeidsavtale med fylket Schleswig-Holstein, som i folketall er omtrent på samme størrelse som Østlandet. Siden 2005 har man gjennom organisasjonene Østlandsutstillingen (ØU) og bildende kunstnere i Schleswig- Holstein (BBK Sch-H), jevnlig produsert utstillinger som har blitt vist i begge regionene, som for eksempel landsdelsutstillingene Østlandsutstillingen i Kiel og Landesschau in Oslo/ Akershus. I tillegg har det vært et samarbeid både om mindre ( 3+3 ) og større utstillingsprosjekter (Stereo. Not Mono), og utstillingen i 2015 føyer seg inn i denne tradisjonen. Konseptets grunnpremiss er utstillingens fokus på identitet knyttet til mennesker og steder. Opprinnelsen til begrepet identitet kommer fra Latin idem: av det samme. Både i filosofi, psykologi og sosiologi, brukes betegnelsen for å skille en person, et objekt eller en tilstand fra en annen person, et annet objekt eller en annen 4

5 tilstand. Samtidig er identitet et dynamisk begrep. Identitet dannes ikke ut i fra absolutte, uforanderlige koordinater, men blir til på et gitt sted, til en gitt tid i forhandlinger mellom forskjellige type erfaringer som opprinnelse, språk, miljø og kultur. Identitet knyttes slikt ikke utelukkende til mennesker men også til steder og tidsånd. Utgående fra denne definisjonen (mer informasjon under punkt IV) kan man finne likheter på tre områder mellom visningssteder i Oslo og Kiel; dette er tre felt som henger sammen og utfyller hverandre og kan være med å forme en identitet. Kunstnerens blikk på identitetsbegrepet kan ta utgangspunkt i disse fellestrekk, for eksempel som personlige betraktninger rundt forholdet mellom kunst identitet. I hvilken grad kan man snakke om byens identitet som en påvirkningskraft på menneskene som lever og bor der? Kan identitet som immaterielt begrep danne utgangspunkt for stedsspesifikke verk? Kan også følelsen for geografi og tilhørighet som individuelt oppfattede størrelser være grunnlag for stedsspesifikke verk (mer informasjon under punkt III)? Historie, geografi og kunnskaps-/teknologiutvikling er områder som undersøkes med tanke på likhetstrekk mellom Kiel og Oslo. Begge er sjøfartsbyer, sjøfart har hatt betydning for byenes utvikling og identitet. Byene er universitetsbyer, Kiel fikk universitet i 1665, Christiania i Kunnskapsutvikling er også et interessant tema spesielt med tanke på hvordan kunstnere undersøker og utvikler materiale og teknikk. I tillegg har byene noen fellestrekk fra den politiske historien; byene har i lengre tid vært underlagt den danske krone og Kieltraktaten i 1814 ga støtet til Norges arbeid med en egen grunnlov. Det vil være interessant å se hvordan man kan anspore kunstnere til å arbeide stedssensitivt i forhold til disse områdene; hvordan historiske, geografiske og kunnskapsmessige fellestrekk mellom to byer kan være med på å danne et rammeverk for kunst som forholder seg til disse to stedene. I tillegg er det et mer konkret element i stedsforankringen, nemlig de institusjonsspesifikke elementene. Her kan man se på de kunnskapsmessige likhetstrekk, bibliotek som kunnskapsbaser og trekke paralleller til kunnskapen som ligger i kunstnernes viten om og utforskning av mediene de bruker i sin kunstproduksjon. Denne bakgrunnsteksten belyser nå noen potensielt identitetsskapende trekk fra stedene utstillingen skal vises i. (II) Utstillingsstedene: bygningsmessig og historisk innplassering Byhistorie Likhetstrekk mellom Kiel og Oslo er blant annet av geografisk karakter, begge er havnebyer. I perioder har store deler av byens inntekt kommet fra byens nærhet til havet og den transportåren det er. Nærheten til vannet har vært med på å definere og gi retning til byenes historiske utvikling. Byene er også hovedsteder, Oslo / Christiania i Norge og for østlandsområdet, Kiel for Schleswig-Holstein. I tillegg er også byene 5

6 kunnskapssentra, i 1665 blir Christian-Albrechts-Universität grunnlagt av hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorf og er dermed det nordligste universitet i tysk-romerske riket, Det Kongelige Frederiks Universitet ble grunnlagt i 1811 i Christiania. Kiel har også en viktig plass i Norges og Oslos historie, med Kieltraktaten. Denne fredstraktaten som ble fremforhandlet og underskrevet i Kiel i 1814, er avtalen som ga støtet til den norske selvstendighet og grunnlov. I fredsforhandlingene mellom Danmark, som kjempet på Napoleons side, og Sverige, som bekjempet Napoleon, ble Norge gitt som krigsbytte fra den danske kong Frederik VI til den svenske tronarving Carl Johan. Norge gikk fra å være en del av et eneveldig kongedømme til å være et eget land under den svenske kongen. Unionen med Sverige fortsatte til 1905, da det norske folk valgte sin egen konge. Oslo / Christiania / Kristiania / Oslo Oslo ble grunnlagt rundt år 1000 i den bydelen som i dag er Gamlebyen, og fungerte som administrasjonsby for østlandsområdet. Byen Christiania ble grunnlagt i 1624 av Kong Christian IV, han var en av de få Dansk-Norske kongene som investerte mye tid og interesse i det norske lydriket. Årsaken til grunnleggelsen av Christiania var bybrannen som raserte middelalderbyen Oslo tidligere samme år. Middelalderbyen Oslo besto i hovedsak av lafta tømmerhus; kongsgården, bispegården, kirker og kloster var oppført i mur eller stein. Gatene var trange og byen var ikke oppført etter noen plan, med andre ord en diametral motsetning til slik Christian IV ønsket renessansebyen Christiania skulle bli. Christiania ble planlagt og lagt ut som en renessanse by, brede gater sto vinkelrett på hverandre og dannet et rutenett av parseller byens borgere kunne bygge på. Byen ble omgitt av mur og palisader, og lå beskyttet under festningen Akershus slott. Husene bygget innenfor bymuren skulle være mur eller pusset bindingsverk og ha spisse takgavler, dette for å forhindre bybrann. Byen vokste raskt og det ble meldt om tomtemangel før Gjennom tiden for det Dansk-Norske riket fungerte Christiania som sete for Stattholderen, kongens mann i landet. Christiania vokste raskt igjen på tallet, som alle større bysentra i Europa, på grunn av industrialiseringen. En del av bygningsmassen blir erstattet eller bygget om som et resultat av en ny tid og fremskrittstro, men i Christian IVs renessanseby, som har fått tilnavnet Kvadraturen, ble noen av de gamle byggene fra byens grunnleggelse stående. Kiel Kiel ble grunnlagt av greve Adolf IV av Holstein og Schaumburg mellom 1233 og Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. Byen var Hansaby fra 1284 til 1518, da den ble ekskludert fra det hanseatiske selskap angivelig på grunn av piratvirksomhet. 1 I 1480 ble Christian 1 av Danmark valgt til fyrste, og denne personalunionen med Danmark varte til 1864, to år senere ble Provinsen Schleswig-Holstein innlemmet i Preussen. I 1 Geni.com: Holstein/ , 2014 Geni.com 6

7 1814 fremforhandles Kielfreden her, Kiel regjeres av den danske kongen. Etter to kriger mellom Danmark på den ene siden og en allianse mellom Preussen og Østerrike på den andre, blir Kiel etter 1866 vekselsvis styrt av Preussen og Østerrike. På denne tiden utvikles også Kiel som transportknutepunkt og handelssted, samt at byen blir den viktigste havnebyen i det Prøyssiske kongedømmet. Skipsbygging og skipsfart, og byens posisjon som Tysklands viktigste marinebase er en av årsakene til at befolkningen øker fra 18,770 i 1864 til ca. 200,000 i I løpet av tallet blir også mye av den gamle bygningsmassen revet for å gi plass til moderne bygninger og funksjoner. Under den andre verdenskrig ble omtrent 80 % av byens bygningsmasse ødelagt av bombing, mye av dagens bygninger er med andre ord yngre enn 70 år. Byen hadde utviklet seg til å bli en industri og sjøfartsby, og dette kommer tydelig frem i byplanen ved en vektlegging av transport og ferdselsårer. Visningsrom Galleri BOA, billedkunstnernes eget galleri i Oslo og Akershus, er lokalisert i Rådmannsgården, Rådhusgata 19, dette er det eldste bygget fra Christiania ble grunnlagt, Bygget ble oppført av rådmann Laurits Hansen, og bygningen ligger ved siden av Christiania torg, byens første torg. Ved byens torg lå også byens første kirke og rådhuset lå rett over Rådhusgaten fra Rådmannsgården, dette var et flott strøk. Etter Laurits Hansen og hans kone Marthe Hansdatter døde 1665 kom en turbulent periode i gårdens historie. Rundt 1700 tilfalt gården staten og hadde deretter forskjellige leiere og eiere. I løpet av 1800tallet ble den brukt av Universitetsbiblioteket, Deichmanske bibliotek og også som militært sykehus. I 1879 kjøpte Christiania kommune gården. I Rådhusgaten 19 er det noen utfordringer i forhold til å vise kunst, ettersom bygget har strenge vernebestemmelser og opprinnelig var det bygget som bolig. Måten man har løst dette på er ved å sette opp lettvegger foran originalveggene. Dermed får man en tydeliggjøring av "kunstigheten" av den hvite kuben som visningsarena for kunst. BOA har i tillegg arbeidet med et bibliotekprosjekt som også henter opp bygningens historie. Dette er interessant i forhold til at mange samtidskunstnere arbeider med historien som materiale i sin kunst, historien som kunnskapskilde til kunsten. Christiania torg var byens første torg og byens første kirke lå inntil denne plassen. Uvanlig nok ble torget ikke lagt til midten av byen, som ville vært krysset Kongensgate /Tollbodgaten, men det ble lagt på et av de høyeste punktene i Christiania. Plassen var åstedet for handel i byen og dermed et knutepunkt med omlandet og utlandet. I bybrannen i 1686 brant byens første kirke ned. Da Stortorget ble anlagt etter 1730 forsvant betydningen av det opprinnelige torget. En økning i befolkningen på 1600 tallet førte til byens utvidelse og etablering av Kristiania Torg. Industrialiseringen på 1800 tallet førte til enda større befolkningsvekst. I kvadraturen medførte dette endringer i bygningsmassen enten ved ombygging eller rivning, som tilfellet er med både Kongensgate 2 og Rådhusgaten 17. 7

8 Bygningen i Kongensgt 2, hvor galleri LNM holder til, er fra 1894, og oppført etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen. Gården ble oppført med leiligheter og kontorlokaler i første etasje. Byggherren Henrik Christensen bodde selv i bygget som ble oppført som pakk- og våningshus. Det er et av de tidlige husene som er bygget med elektrisk personheis. Fasaden mot bankplassen var veldig forseggjort, noe som tyder på at det var på den tiden en prominent plass. Bankplassen var ikke mulig før 1830 tallet, da deler av festningens forsvarsverk ble revet. Christiania Theater lå blant annet ved plassen, og fungerte som hoved-teater frem til Nationaltheatret ble innviet i Byens første filial av Norges bank fortsatt gjør. Norges bank filialen, oppført 1830, og Christiania Theater ble begge tegnet av arkitekt Christian H Grosch. Bankplassen er omkranset opp gjennom tidene med de tre Norges bank byggene som har vært og er i Oslo. Landsforeningen Norske Malere er et mediespesifikt visningssted, institusjonen har blant annet som oppgave å vise maleriets utvikling og malernes forskning på egen teknikk. Ettersom dette bygget heller ikke er i utgangspunktet bygget for dagens bruk, merker man til en viss grad den samme balansegangen mellom arkitekturens tydelige fremtreden som en historisk skikkelse og et offentlig gallerirom i en whitecube tradisjon. Tegnerforbundet befinner seg i Rådhusgaten 17. Denne bygningen ble oppført på slutten av 1930 tallet, det ble lagt inn en rivesak i 1938, hvor det blant annet er nevnt at 1600tallsbygget som sto her tidligere måtte røkes ut med svovel. Bygget ble tegnet av arkitekt Ulf Haslev (MNAL), og planlagt som butikk og kontorlokaler. Under den andre verdenskrig var store deler av bygget tatt i bruk av flere av Nasjonal Samlings organer. Det har siden vært forskjellige butikker og annen næringsvirksomhet. Tegnerforbundet flyttet inn i Tegnerforbundet er også et mediespesifikt visningssted, og institusjonen har gjennom flere år undersøkt hva tegning er og hva det kan være gjennom sitt utstillingsprogram. Disse undersøkelsene har man også kunnet fordype seg i gjennom de forskjellige Tegnebiennalene. Forbundet har også et bibliotek med bøker av først og fremst norske illustratører. Landesbibliotek i Kiel ble opprinnelig oppført som et havnelager i for rederiet Sartori & Berger, arkitektene var Ernst Stoffers og Hermann Müller og begge hadde tidligere arbeidet med lager- og butikklokaler i Kiel. Spedisjonsfirmaet Satori & Berger ble grunnlagt i 1862, dette vokste til et av de store spedisjonsfirmaene i Kiel. Bygningen utstillingen skal vises i, ble oppført som kontor og lagerbygg, men huser nå Schleswig-Holsteinische Landesbibliothek. Dette biblioteket er et spesialbibliotek for regionen, i tillegg har institusjonen spesialsamlinger av musikk, mynter og sjakk. Landesbibliothek i Kiel er plassert på kaia, og områdene rundt er preget av at havneområdet har vært og er et aktivt sted. Nærområdet rundt bygget er oppgradert som uteområde, men det er også begrenset av en stor vei. 8

9 Felleselementer for visnings- og byrommene Ingen av visningsrommene er bygget spesielt for visning av kunst noe som gjør at byens historie blir mer tilstedeværende i arkitekturen. Dette skaper også en likhet mellom byggene, og er dermed et av de sammenbringende elementene til tross for at byggene er forskjellig utformet, fra sine tider med sine opprinnelige funksjoner. Begge byene er kunnskapssentra, først og fremst gjennom universitetenes tilstedeværelse. Ved siden av akademisk forskning er forskning gjennom kunst, både formalt og innholdsmessig, representert ved utdanningsinstitusjoner og i visningssteder. Det er en annen side ved kunnskapsutviklingen. Tegnerforbundet og LNM er for eksempel mediespesifikke visningssteder; disse institusjonene spesialiserer seg med andre ord på formale kriterier, men samtidig forsker de på, utvider og undersøker kriteriene. Galleri BOA s bibliotek og Landesbibliothek er også kunnskapssentra, dog i forskjellig grad. Bibliotek BOA skal bli en liten studiesamlling for bygningens og renessansebyens særtrekk og impliserte kunstneriske problemstillinger; Landesbibliothek er en etablert institusjon med et offentlig forvaltningsansvar. Disse felleselementene er det interessant å se i lys av den teoretiske diskusjonen omkring stedsspesifikke kunstverk, som blant annet Miwon Kwon har arbeidet med. et av elementene hun diskuterer er flyttbarheten av stedsspesifikke verk, da gjennom å se på om det er nødvendig å knytte det stedspesifikke til ett fysisk sted eller om begrepet like gjerne kan forholde seg til immaterielle tilstander som for eksempel identitet eller historiske fakta. (III) Det stedsspesifikke Det stedssensitive Det stedspesifikke som begrep og problemkompleks har vært diskutert i lengre tid, og det er elementer av denne diskusjonen det kan være interessant å trekke inn her i et prosjekt som Østlandsutstillingen Dette prosjektet består av en utstilling som vises i flere institusjoner og byrom, en katalog og i tillegg et formidlingsprogram med seminar og debatter. Utviklingen mot en slik allsidighet og et sammensatt program er helt i tråd med samtidskunstens utvikling. Verkene som velges ut må dog fungere i to ulike visningsbyer. Dermed kan Østlandsutstillingen 2015 bidra med å undersøke det stedssensitive, et kan hende mer dekkende begrep for hvordan man ønsker at stedenes mange aspekter skal spille sammen med kunstverkene. I sin doktorgradsavhandling og i boken One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity diskuterer Miwon Kwon den historiske utviklingen av stedsspesifikke kunstverk, hvordan og hvorfor ser vi en endring av kunstverkenes absolutte forankring til et fysisk sted til i dag å se stedsspesifikke tilknytninger til immaterielle strukturer og situasjoner. I tråd med denne utviklingen vil det være interessant å se hvordan kunstnere responderer på felleselementene som binder de fire visningsstedene sammen og om disse elementene kan være med på å skape en idebakgrunn for 9

10 kunstproduksjon og anknytning til for eksempel identitetsrelaterte problemstillinger. Innenfor ideen om stedssensitivitet eller stedsspesifikkhet, er det flere aspekter; formale forhold, fysiske forhold og intellektuelle forhold. Alt sammen knytter an til betrakteren og betrakterens egen identitet. Etter minimalismens undersøkelser på 60 og -70 tallet 2, begynte forskjellige kunstnere på slutten av 70-tallet å tenke på stedet kunstverket vises, ikke bare som et romlig fysisk sted men også som et kulturelt rammeverk definert av visningsinstitusjoner. I tillegg til at stedsspesifikke verk har utvidet stedstilknytningen til også å omfavne immaterielle karakteristika for stedet, som for eksempel historiske 3 og sosiokulturelle aspekter 4. I lys av denne teoretiske utviklingen kan det være interessant å se på visningsstedene for Østlandssutstillingen 2015, og invitere kunstnere til å arbeide i forhold til noen av de mange historiske, sosiokulturelle og sjangerspesifikke aspektene som kan knyttes an til stedene. (IV) Identitet Østlandsutstillingen 2015 fokuserer på identitet knyttet til mennesker og steder. Å beskrive vår egen eller et steds identitet kan være en både kompleks og kontroversiell utfordring. Når vi inviterer kunstnere til å presentere sine egne posisjoner knyttet til temaet identitet, er det for å undersøke om det visuelle språket kan gi en mer umiddelbar inngang til ulike sider av temaet enn det verbale språk. Når kunstnere beskjeftiger seg med sin egen og den stedegne identitet eller forhold mellom de to identitetene, så åpner det seg et omfattende og mangesidig tolkningsrom. Stedene og visningsrommene er blitt presentert i dette dokumentet. Tolkningen av begrepet identitet vil i første omgang skje i kunstnerens kreative prosess og deretter i publikums møte med kunstverkene. 2 Miwon Kwon, One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity. London and Cambridge, Mass.: Massachusetts Institute of Technology, 2002: The work of art was created in the site and could only exist and in such circumstances - it can not be moved or changed. Site is a current location, which comprises a unique combination of physical elements: depth, length, weight, height, shape, walls, temperature. 3 Prof Johanne Staniczek, Ortsspezifische Kunst, Beispiele aus der Praxis. Im Rahmen des Projektes Ortsspezifische Kunst unter der Leitung von Prof Johanne Staniczek, Justus- Lieblib-Universität in Giessen. So vermag Ortsspezifische Kunst soziale und historische Dimensionen eines Ortes eröffnen und längst Vergessenes... neu in dem Bewusstsein des Rezipienten platzieren. S 13 4 Miwon Kwon, One Place after Another: Notes on Site Specificity, October, Vol. 80. (Spring, 1997), pp ", the distinguishing characteristic of today's site-oriented art is the way in which both the art work's relationship to the actuality of a location (as site) and the social conditions of the institutional frame (as site) are subordinate to a discursively determined site that is delineated as a field of knowledge, intellectual exchange, or cultural debate. Furthermore, unlike previous models, this site is not defined as a precondition." 10

11 Opprinnelsen til begrepet identitet kommer fra Latin idem: av det samme. Både i filosofi, psykologi og sosiologi, brukes betegnelsen for å skille en person, et objekt eller en tilstand fra en annen person, et annet objekt eller en annen tilstand. Samtidig er identitet et dynamisk begrep. Identitet dannes ikke ut ifra absolutte, uforanderlige koordinater, men blir til på et gitt sted, til en gitt tid i forhandlinger mellom forskjellige type erfaringer som opprinnelse, språk, miljø og kultur. Utstillingens tittel speiler hvordan språklige begreper er bærere av identitet. Slike begreper kan være overførbare mellom språkene, men samtidig ikke alltid mulig å oversette direkte. Den norske motsatsen til Wer ist wo wer? Was ist wo was? ville muligens vært Hvem? Hva? Hvor?, mens en direkte oversettelse ville bety noe slikt som "Hvem er hvor hvem? Hva er hvor hva?. Dette lyder kryptisk på norsk og man kan i forlengelsen av dette spekulere i hvordan språket som et grunnleggende element i vår forståelse av identitet både søker å uttrykke noe universelt og noe spesifikt knyttet til et gitt sted med en lokal identitet. Hvem er hvor hvem? - Hva er hvor hva? Wer ist wo wer? Was ist wo was? Hvordan besvarer kunstnerne på Østlandet og i det nordligste fylket i Tyskland (Schleswig-Holstein) de samme spørsmålene? Noen av resultatene blir presentert på utstillingen fra 6. Juni Dette utfyllende utstillingskonsept er utarbeidet av kunsthistoriker Siv Hofsvang og supplert av daglig leder ved Østlandsutstillingen, Martina Kaufmann. Hele utlysningen av Østlandsutstillingen 2015 består av tre dokumenter: 1) Fakta-ark 2) Introduksjon av utstillingskonsept og 3) Utfyllende utstillingskonsept. Østlandsutstillingen BBK Schleswig-Holstein Frittstående skribent Martina Kaufmann Jürgen Baum / Monika Rathlev Siv Hofsvang VEDLEGG 1. Grunnplan, oppriss og foto Galleri BOA 2. Grunnplan, oppriss og foto Galleri Tegnerforbundet 3. Grunnplan, oppriss og foto Galleri LNM 4. Forslag til videre lesing og Litteraturliste i Utlysningsdokumentene ble oversatt og tilpasset av Jürgen Baum, BBK Sch-H, og Martina Kaufmann, ØU. ii Miwon Kwon. "One Place After Another: Site-Specific Art and Locational Identity". London and Cambridge, Mass.: Massachusetts Institute of Technology, Sitat: The work of art was created in the site and could only exist and in such circumstances - it can not be moved or changed. iii Ortsspezifische Kunst, Beispiele aus der Praxis. Im Rahmen des Projektes Ortsspezifische Kunst unter der Leitung von Prof Johanne Staniczek, Justus-Lieblib-Universität in Giessen. So vermag Ortsspezifische Kunst soziale und historische Dimensionen eines Ortes eröffnen und längst Vergessenes... neu in dem Bewusstsein des Rezipienten platzieren. S 13 11

Side 1 Søknadsreglement for Østlandsutstillingen 2015 WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? IDENTITET: MENNESKE OG STED

Side 1 Søknadsreglement for Østlandsutstillingen 2015 WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? IDENTITET: MENNESKE OG STED Side 1 Søknadsreglement for Østlandsutstillingen 2015 WER IST WO WER? WAS IST WO WAS? IDENTITET: MENNESKE OG STED Østlandsutstillingen 2015 Søknadsfrist 01. februar 2015 Den 36. Østlandsutstilling består

Detaljer

Østlandsutstillingen. Østlandssamarbeidet Kulturgruppe Møte 14.10.13

Østlandsutstillingen. Østlandssamarbeidet Kulturgruppe Møte 14.10.13 Østlandsutstillingen Østlandssamarbeidet Kulturgruppe Møte 14.10.13 Østlandsutstillingen 2013 Arena 2013 Årets utgave av Østlandsutstillingen er den 34. utstillingen siden oppstarten i 1989. I 2013 har

Detaljer

Open Call for reformasjonsprosjektet å se med egne øyne

Open Call for reformasjonsprosjektet å se med egne øyne Open Call for reformasjonsprosjektet å se med egne øyne Oslo Domkirke med installasjon av Lise Bjørne Linnert, 2015, Cruelity has a Human Heart - foto: Lise Bjørne Linnert. Bildet viser ett av kirkerommene

Detaljer

Østlandsutstillingen 2013. Årsrapport

Østlandsutstillingen 2013. Årsrapport Østlandsutstillingen 2013 Årsrapport Endre Tveitan, Over bord, Flerkanals videoinstallasjon, 2013, Foto: Morten Nyhus Innhold S. 2 Østlandsutstillingen S. 3 Nøkkeltall S. 4 Faglig Rapport S. 7 Rapport

Detaljer

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Mjøsa et kunstprosjekt Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Om seminaret Oppland og Hedmark fylkeskommuner, fem Mjøskommuner og Mjøsmuseet inviterer til en dag på Kapp med

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Østlandsutstillingen 2012. Årsrapport

Østlandsutstillingen 2012. Årsrapport Østlandsutstillingen 2012 Årsrapport Margarida Paiva, Every story is imperfect, video, 2012 Østlandsutstillingen 2012 - Stereo. Not Mono Foto: Heiko Wommelsdorf 1 Østlandsutstillingen Årsrapport 2012 Årsrapporten

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Beskrivelse av bygg og sted Vålandshaugen barnehage er Stavangers mest energieffektive barnehage. Da den ble bygget, var den en av 9 piloter i Framtidens byer, et samarbeid

Detaljer

Arcadia Hotel Flensburg Hyggelig hotell sentralt i byen

Arcadia Hotel Flensburg Hyggelig hotell sentralt i byen Arcadia Hotel Flensburg Du har noe godt i vente hvis du besøker Flensburg rett sør fra grensen til Danmark. Byen er den nordligste i Tyskland, og den har mye å tilby, fra shopping og restaurantbesøk til

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Hotel Hohenzollern. Historiske opplevelser i Nord-Tyskland. Hotel Hohenzollern. Hotellet tilbyr

Hotel Hohenzollern. Historiske opplevelser i Nord-Tyskland. Hotel Hohenzollern. Hotellet tilbyr Hotel Hohenzollern Hotel Hohenzollern tilbyr innkvartering i den landlige byen Slesvig. Hotel Hohenzollern ligger kun en kort gåtur fra fjorden Slien og er lett tilgjengelig fra motorvei A7. Hotellet tilbyr

Detaljer

Bureau. du nord DRONNINGENS GATE 13 HISTORISKE KONTORER KVM BTA

Bureau. du nord DRONNINGENS GATE 13 HISTORISKE KONTORER KVM BTA Bureau du nord DRONNINGENS GATE 13 HISTORISKE ER - 2432.6 KVM BTA innholdsfortegnelse Historien S. 4 Bygget S. 8 Gangavstand S. 13 Beliggenhet S. 14 Planløsning S. 18 Kontakt S. 32 Historien Anno1643 Eiendommen

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Open Call for reformasjonsprosjektet å se med egne øyne

Open Call for reformasjonsprosjektet å se med egne øyne Open Call for reformasjonsprosjektet å se med egne øyne Oslo Domkirke med installasjon av Lise Bjørne Linnert, 2015, Cruelity has a Human Heart - foto: Lise Bjørne Linnert. Bildet viser ett av kirkerommene

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP Søknadsfrist: 1. april og 1. oktober hvert år. Søknadsnummer (fylles ut av BKH) SØKNAD for MEDLEMSKAP BILDENE KUNSTNERE HEDMARK Alle punktene skal

Detaljer

kr 50 Skandinavisk Rendezvous

kr 50 Skandinavisk Rendezvous kr 50 Skandinavisk Rendezvous Velkommen til åpning av utstillingen Skandinavisk Rendezvous Lørdag den 15. september kl. 12 1 svensk + 1 dansk + 2 norske kunstnere 4 meget forskjellige uttrykksformer 28

Detaljer

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900.

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Dag 3 Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Utenfor står det en statue av Clemenceau som var en fransk statsmann, lege

Detaljer

DET SKAPENDE MENNESKE

DET SKAPENDE MENNESKE DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 Kunsthåndverk 2013 Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 FORMIDLINGSPROGRAM KUNSTHÅNDVERK 2013 «Kunsthåndverk 2013» er Norske Kunsthåndverkeres juryerte

Detaljer

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold. CV Berit Myrvold Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: 93895882 Mail: beritmyrvold3@gmail.com Webside: www.beritmyrvold.no Født 1952 i Oslo Utdanning: 1996 Lektorkompetanse 1979-81

Detaljer

Kunstbyen uten kunstnere. Produksjonslokaler for uavhengige kunstnere i Oslo

Kunstbyen uten kunstnere. Produksjonslokaler for uavhengige kunstnere i Oslo Kunstbyen uten kunstnere Produksjonslokaler for uavhengige kunstnere i Oslo Reiserapport London Jonas Peter Falck 20.-24. januar 2019 Beskrivelse av masteroppgaven I samarbeid med Erik Rønneberg gjør

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH-sektoren. Hans Fredrik Hoen Rektor

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH-sektoren. Hans Fredrik Hoen Rektor Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH-sektoren Hans Fredrik Hoen Rektor Mine punkter Anbefaling fra biofagevalueringen Hvorfor er SAK så kult? Hva menes med

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

BODØ KUNSTFORENING Strategi

BODØ KUNSTFORENING Strategi BODØ KUNSTFORENING Strategi 2018-2021 INNHOLD FORORD 3 1. VISJON 4 2. FORMÅL 4 3. VIRKSOMHETSOMRÅDER 4 4. STRATEGISKE MÅL I PERIODEN 6 4.2 Stabil, profesjonell og bærekraftig drift 6 4.3 Profesjonell formidler

Detaljer

Betydningen av samarbeid vil bli tydelig reflektert i denne utstillingen

Betydningen av samarbeid vil bli tydelig reflektert i denne utstillingen Betydningen av samarbeid vil bli tydelig reflektert i denne utstillingen Av Julie Lillelien Porter 21.august 2009 www.ytter.no En interimrapport fra C/O Visningsrommet USF Jeg følger med på websidene til

Detaljer

Birkelunden kulturmiljø

Birkelunden kulturmiljø Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

LANGGATA 1A - 2 Byhus

LANGGATA 1A - 2 Byhus - 2 Byhus GNR. 111 / BNR. 360, SANDNES KOMMUNE www.sjofasting.no post@sjofasting.no +47 519 73 850 Havnegata 16 N-4306 Sandnes INNHOLD side 2 Stedet Lokalisering Eksisterende oppriss av Gjesdalvegen 2014

Detaljer

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM PROGRAM FOR 8.-10. TRINN HØST/VINTER 2011 Susanna Majuri: High Tide, 2006, Fotografi. Vi går en spennende høst i møte på SKMU! Velkommen til å delta på våre omvisninger og aktiviteter

Detaljer

KANSKJE LESER KONGEN

KANSKJE LESER KONGEN PROSESS KANSKJE LESER KONGEN LITTERATURAKSEN DEL 1 Ingrid Austbø & William Fairminer 2014 Utbredelsen av litteraturhus Biblioteker i Norge LITTERATURHUS Litteraturhusets historie Ordet

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

Eksempel, Norsk Teknisk Museum

Eksempel, Norsk Teknisk Museum Organisering, innretning og mål for forskningen Eksempel, Norsk Teknisk Museum Forskning + museer = sant? Kulturrådets fagdag, Perspektivet museum, Tromsø, 29.8.17 Henrik Treimo Organisering av forskning

Detaljer

Biblioteket som ramme for å oppleve, skape og dele

Biblioteket som ramme for å oppleve, skape og dele Biblioteket som ramme for å oppleve, skape og dele 2 The worlds knowledge no longer fits onto a library shelf Jens Thorhauge, IFLA satellite meeting aug 2014 3 Frøken Pedersen trener på å gå på Deichman

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011 www.vestagdermuseet.no Til lærerne I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen.

Detaljer

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK SKOLE 1 KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kunstprosjekt i uterom sted og identitet KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

LAMPEN & SPEILET SPEILET. poesi og politikk i samtidskunsten. DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN

LAMPEN & SPEILET SPEILET. poesi og politikk i samtidskunsten. DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN LAMPEN & SPEILET SPEILET poesi og politikk i samtidskunsten VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN 2017-18 DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe LÆRERVEILEDNING Kort fortalt gir prosjektet innblikk

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Hovedpunkter i strategien

Hovedpunkter i strategien 1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte i Tromsø om Visuell kunst 03.11.2010 Nå er vi kommet til strategien. Bakgrunnen er, som jeg sa tidligere i dag, Den nordnorske kulturavtalen 2010

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Strategiplan for Østfold kunstsenter

Strategiplan for Østfold kunstsenter Strategiplan for Østfold kunstsenter 2019 2029 ØSTFOLD KUNSTSENTER Strategiplan for Østfold kunstsenter Fwd: FRIHETEN, nå også med vedlegg av Beathe Rønning, Østfold kunstsenter Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole

KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kulturetaten KUNSTPLAN: Tilbygg, påbygg og ombygging av Trosvik skole Kunstprosjekt i uterom sted og identitet KUNSTPLAN: TILBYGG, PÅBYGG OG OMBYGGING AV TROSVIK SKOLE 2 Innhold: vedlegg:... 2 1 Om prosjektet...

Detaljer

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att. Side 1 av 8 Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Dette diktet er åpningen på Vinjes store reiseskildring Ferdaminne

Detaljer

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga

Detaljer

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie

Markensgate 8. Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 Attraktive kontorlokaler til leie Markensgate 8 NØKKELINFO STED Kristiansand ADRESSE Markensgate 8 4611 Kristiansand Totalareal 5.000 kv.m fordelt på 5 etasjer pluss kjeller KONTAKT OSS Tore

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Regionale prosjektmidler for visuell kunst

Regionale prosjektmidler for visuell kunst RETNINGSLINJER Regionale prosjektmidler for visuell kunst 1. Formål med ordningen å gi profesjonelle kunstnere i det visuelle kunstfeltet bedre vilkår i arbeidet med utstillinger og andre formidlingsprosjekter

Detaljer

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009!

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Telemark Museums oppgave er å ta vare på og forvalte Telemarks kultur og historie. Vi ønsker å formidle dette slik

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

ABSTRAKT. Problemstilling. Oppgaveformulering

ABSTRAKT. Problemstilling. Oppgaveformulering ABSTRAKT Man bør alltid stille spørsmål om normer. Jeg vil stille spørsmål rundt normene for hvordan vi bor, i Norge, i dag, i 2015. Hva slags boliger bygger vi, og hva slags boliger bygger vi ikke? Jeg

Detaljer

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE LIS BYBERG BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815 Avhandling til dr.art-graden 2007 Det humanistisk fakultet Universitetet i Oslo INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM PROGRAM FOR VGS HØST/VINTER 2011 Susanna Majuri: High Tide, 2006, Fotografi. Vi går en spennende høst i møte på SKMU! Velkommen til å delta på våre omvisninger og aktiviteter

Detaljer

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE Innledning Straume sentrum er i transformasjon under mottoet «fra kjøpesenter til by». Som et

Detaljer

Vi vet langt fra alt og jeg forsøker derfor etter fattig evne å fylle tomrommene med egne tolkninger av fakta og begivenheter.

Vi vet langt fra alt og jeg forsøker derfor etter fattig evne å fylle tomrommene med egne tolkninger av fakta og begivenheter. Sivilisasjonens vugge Jeg har alltid vært interessert i mytologi og arkeologi. Gjennom hele min kunstner-karriere har jeg latt meg inspirere av arkeologiske funn,bøker og filmdokumentarer. Dette har vært

Detaljer

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

Østlandsutstillingen 2014. Årsrapport

Østlandsutstillingen 2014. Årsrapport Østlandsutstillingen 2014 Årsrapport 1 Ingebjørg Une Hagen, Hexapode, 2013- Bearbeidet og farget tegnefolie/papirklipp/ullbadedrakt, Foto: Ingebjørg Une Hagen 2 Hans Martin Øien, F.K.K., 2013, tre, Foto:

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør sånn blir det ganske likt Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør slik som Eva blir det fint... Dette barnehageåret har vi blitt godt kjent med Øivind og hans verk.

Detaljer

Arbeidsmetodene anvendt av kunstner Birthe Marie Løveid i prosjekt Møteplass Torvbyen (Fredrikstad) Torvbyen som er en del av Steen & Strøm

Arbeidsmetodene anvendt av kunstner Birthe Marie Løveid i prosjekt Møteplass Torvbyen (Fredrikstad) Torvbyen som er en del av Steen & Strøm Arbeidsmetodene anvendt av kunstner Birthe Marie Løveid i prosjekt Møteplass Torvbyen (Fredrikstad) Torvbyen som er en del av Steen & Strøm konsernet, har flere ganger vunnet årets utmerkelse i kjeden.

Detaljer

Anne ingeborg Biringvad. Jeg er historie

Anne ingeborg Biringvad. Jeg er historie Anne ingeborg Biringvad Jeg er historie Gobelin nr. 4 - akrylmaleri 130 x 135 cm. Forside: Broderi etter maleriet De ensomme gamle av Adolph Tidemand, 1849 som billedkunstner er man aldri fristilt historien

Detaljer

STIAN ÅDLANDSVIK. Entrée Nøstegaten 42, 5011 Bergen www.entreebergen.no entree.randi@gmail.com

STIAN ÅDLANDSVIK. Entrée Nøstegaten 42, 5011 Bergen www.entreebergen.no entree.randi@gmail.com STIAN ÅDLANDSVIK Stian Ådlandsvik (f. 1981, Bergen) er utdannet ved Statens Kunstakademi og Hochschule für bildende Künste i Hamburg. Arbeidene hans har ofte en indre logikk, hvor hendelser og gjenstander

Detaljer

UTSTILLINGSPROGRAM VÅR 2018

UTSTILLINGSPROGRAM VÅR 2018 UTSTILLINGSPROGRAM VÅR 2018 Buskerud Kunstsenter er stolt over å presentere et spennende og variert program for våren 2018. Dette semesteret inneholder programmet både separat- og gruppeutstillinger, med

Detaljer

Regionale prosjektmidler for visuell kunst

Regionale prosjektmidler for visuell kunst RETNINGSLINJER Regionale prosjektmidler for visuell kunst 1. Formål med ordningen å gi profesjonelle kunstnere i det visuelle kunstfeltet bedre vilkår i arbeidet med utstillinger og andre formidlingsprosjekter

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur"

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen Unforgettable Vision Of Darkness UKE 50/51 Anja Carr Fitforfur OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN 2013 UKE 46/47 Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur" Denne høsten hos Trøndelag Senter for Samtidskunst inneholder vårt utstillingsprogram

Detaljer

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 «Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer