Møre og Romsdal Fylkeskommune. Evaluering kulturminneforvaltning. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Evaluering kulturminneforvaltning Utgave: 1 Dato:

2 Evaluering kulturminneforvaltning 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Evaluering kulturminneforvaltning Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Bud - Kristiansund, verdiskapning kulturminne Faglig bistand om metodebruk og prosessbistand i prosjekt for verdiskaping basert på kulturminne. Kristin Barvik Analyse Kulturminne/-miljø; Reiseliv; Regional utvikling Prosessbistand / rådgivning Kristin Barvik

3

4 Evaluering kulturminneforvaltning 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Målsetting og målgruppe Kursopplegg og faglig innhold Deltakerevaluering av samlingene Om organiseringen av samlingene Vurdering av målgruppe og spissing av innhold Vurdering av faglig innhold Nettverksbygging og kontakt Kompetanseheving og endring Anbefaling for videreføring...11

5 Evaluering kulturminneforvaltning 5 1 INNLEDNING Denne rapporten beskriver bakgrunn for og erfaringer fra kurs i kulturminneforvaltning som ble initiert og gjennomført av verdiskapingspiloten Atlanterhavsvegen Bud Kristiansund (ABK) i løpet av Kursrekken var et av tiltakene i Strategisk Handlingsplan for ABK, men har også vært et prioritert satstingsområde for Møre og Romsdal fylkeskommune. Kursrekken har derfor også vært et pilotprosjekt med tanke på å finne fram til et konsept og kursform som kan tilbys alle kommuner i fylket. Resultater fra en spørreundersøkelse blant deltakerne på kurset er sentralt bakgrunnsmateriell for rapporten. 1.1 Bakgrunn Kompetanse- og nettverksbygging for saksbehandlere innenfor plan og byggesaksområdet - på tvers av kommunene Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund, ble definert som en viktig arbeidsoppgave for ABK-prosjektet, ikke førts og fremst for å bistå verdiskapingspiloten i gjennomføringen av prosjektarbeidet, men for å være med å sikre videreføring av prosjektets intensjoner også etter at prosjektet er avsluttet. Kommunenes holdning og forvaltningspraksis har stor betydning for hvordan kulturminnespørsmål ivaretas i plan- og byggesaksprosesser, og er en viktig nøkkel for å skape økt engasjement og forståelse for verdipotensialet i kulturminnevernet også hos utbygger. 1.2 Målsetting og målgruppe Følgende målsetting ble satt opp for kurset: Heve den samlede kompetansen innenfor kulturminnevern i kommunene Sikre en positiv holdning til kulturminnevernet Bygge nettverk på tvers av kommunegrenser. Styrke dialogen mellom kommune og fylke/vernemyndighet Primær målgruppe for samlingene var kommunenes saksbehandlere innenfor plan- og byggesaksområdet, men også andre fagmiljø som landbruksveiledere, miljøvernledere, kulturmedarbeidere og næringsmedarbeidere ble invitert til å delta. Samlingene var åpen for deltakelse også fra kommunenes politikere, men ble ikke dirkete markedsført overfor denne gruppen. 1.3 Kursopplegg og faglig innhold Kurset ble lagt opp som 4 dagssamlinger, spredt over en periode på et halvt år (fra mai til desember 2010) Det var satt følgende tema for de fire samlingene; Kulturminner og kulturarv på Nordvestlandet Kulturminnevernet i planlegging Praktisk bygningsvern Oppsummering og veien videre

6 Evaluering kulturminneforvaltning 6 Alle samlingene ble gjennomført innenfor rammene av en arbeidsdag. Kommunene skiftet på å være vertskap for samlingene, og det ble også lagt opp til at alle samlingene skulle avsluttes med en befaring til relevant kulturminne innenfor den aktuelle kommunen. Fylkeskommunen og Riksantikvaren sto for det meste av de faglige innleggene på samlingene, men også deltakerne selv bidro med innlegg i form av presentasjoner av aktuelle case fra egen kommune. Det ble også forsøkt å sette av god tid til plenumsdiskusjoner på hver av samlingene. Det var i liten grad satt av tid til gruppearbeid i de tre første samlingene, mens denne arbeidsformen ble benyttet vesentlig mer på samling 4. Antall deltakere varierte fra 6-10 på hver av samlingene. 2 DELTAKEREVALUERING AV SAMLINGENE For å fange opp deltakernes egne vurderinger av samlingene, ble det gjennomført en spørreundersøkelse i etterkant av siste samling. Spørreskjema gikk ut til alle kursdeltakere, og ble besvart i løpet av januar/februar I alt 10 av 12 forespurte har svart på undersøkelsen. Deltakelsen har variert en del fra samling til samling, og særlig var samling 3 om praktisk bygningsvern preget av lav deltakelse. Dette gjenspeiler seg også i evalueringen, ved at bare 3 av respondentene var til stede på denne samlingen. 7 av respondentene kommer fra kommunal forvaltning, enten fra plan- og bygningsetat eller kulturetat. 2 av respondentene er politikere. 2.1 Om organiseringen av samlingene Deltakerne fikk høre om kurset enten direkte fra ABK-prosjektet, via egen overordnet eller kollega i kommunen. Det er en relativt stor andel som oppgir ABK-prosjektet som primærkilde, noe som nok henger sammen med at det ble gjort en stor innsats fra prosjektledelsens side for å sikre godt oppmøte til kurset. I figuren under er gjengitt deltakernes vurderinger knyttet til organisering, informasjon og gjennomføring av samlingene.

7 Evaluering kulturminneforvaltning 7 Deltakelse bør være pålagt fra arbeidsgiver Jeg er fornøyd med måten informasjon ble gitt på Befaring er en god måte å synliggjøre eksempler på Samlingene var for langt fra hverandre i tid Samlingene var for korte Ikke enig Verken/eller Enig Det var rom for å drøfte relevante eksempler Kurset var målrettet Tiden ble brukt effektivt 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 1: Deltakernes vurdering av den praktiske tilretteleggingen av samlingen. Det virker som om deltakerne var fornøyd med tidsbruken på samlingene, og at man kan holde på en arbeidsdag som tidsramme. Dette henger nok også sammen med at mange får problem med å prioritere deltakelse om samlingene trekker ut i tid. Men det er en del som gjerne hadde sett at samlingene ble lagt tettere sammen i tid. Deltakerne gir høy score til befaringer som arbeidsform. Det var lagt opp til relativt lite gruppearbeid, og deltakerne virket å være godt fornøyd med det. Svært få ønsket seg mer tid til gruppearbeid i løpet av samlingen. Dette svaret må sees i sammenheng med at deltakerantallet på hver kurs var så vidt beskjedent at det ikke var vanskelig å holde en god dialog over bordet. Halvparten av deltakerne mener deltakelse på samlingen burde vært pålagt av arbeidsgiver. Dette henger sammen med den ansattes mulighet til å prioritere samlingen til fordel for presserende driftsoppgaver. 2.2 Vurdering av målgruppe og spissing av innhold Kursdeltakerne mener at kurset først og fremst er sentralt for ansatte i plan- og bygningsetaten og kulturetaten. Det er færre som mener at kurset også passer godt for ansatte i andre fagavdelinger i kommunen. På spørsmål om det er andre målgrupper som burde vært representert kommer konsulenter og utbyggere opp som forslag. Samtlige respondenter mener at sentrale politikere burde vært til stede på samlingene. Nedenfor følgende et utvalg kommentarer fra respondentene:

8 Evaluering kulturminneforvaltning 8 Politikerne bør være sammen med saksbehandlerne minst en av dagene. På den måten kan ulike synspunkt komme fram i dagen og kanskje bli avklart. Dessuten er det viktig å diskutere rollene som saksbehandlere har i forhold til politikerne. Viktig at politikere og administrasjon får samme informasjon og får mulighet til å diskutere i samme forum. Alle må ha kunnskap om hele prosessen. Det var en utfordring for arrangør å sikre oppmøte fra deltakerne, og kun et fåtall av deltakerne fikk med seg alle samlingene. Deltakerne selv mener at dette til en viss grad henger sammen med at deltakelse ikke var pålagt av arbeidsgiver, og at det kunne være vanskelig å prioritere deltakelse på grunn av andre presserende oppgaver. Flere var også inne på at mangel på direkte relevans ift tema på enkeltsamlinger kunne føre til nedprioritering av deltakelse. Nedenfor er gjengitt noen av refleksjonene som spilles inn i forhold til utfordringer ved å prioritere deltakelse: En kan jo kanskje spørre seg hvem målgruppen er, og hvem som burde møte på de ulike kursdagene. Undertegnede opplevde å være relativt lost in space ved et par anledninger, og er noe usikker på om arbeidsgiveren min hadde noe igjen for at jeg var til stede på nettopp denne kursdagen. Jeg mener den var vel spredt i tid. Og så er det noe med å være i målgruppen, å finne at tema for denne kursdagen er relevant nok for meg til at jeg kan prioritere en hel dag til dette temaet. 2.3 Vurdering av faglig innhold Den samlede vurderingen av kurset er alt i alt svært positiv, jfr resultat presentert i figur 2. Relevans Nytte Helhetsinntrykk 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2: Deltakernes totalvurdering av kurset. Svarskala fra 1-5, der 1 er lavest score og 5 er høyest.

9 Evaluering kulturminneforvaltning 9 Både relevans og nytte av samlingene gis høy score, og samlet vurdert er det hele 70 prosent av de svarende som mener at dette har vært et bra eller svært bra kurs. Det er dermed tydelig at man med kursrekken har truffet et behov i den aktuelle målgruppen. I spørreundersøkelsen ble deltakerne bedt om å vurdere nytte og relevans av faglige innledningene. Disse ble delt i tre hovedtema; Lover og retningslinjer Prosess- og rollefordeling Praktiske eksempler Høyest score i forhold til relevans og nytte gis i forhold til temaområde prosess- og rollefordeling og praktiske eksempler. Dette selv om mange oppgir å kjenne saksområdet relativt godt fra før. Det kan virke som om informasjonen gitt fra Riksantikvaren gjennomgående vurderes noe mer nyttig enn informasjonen fra fylkeskommunen. Samtidig er det flere som oppgir at stoffet presentert fra Riksantikvaren var kjent fra før. Det kan tenkes at evalueringen her er farget av deltakernes opplevde nytte av å ha tilgang til en instans som de vanligvis ikke kommer så tett på. Best ut i vurderingen kommer faglige innspill fra andre kommuner, og deltakerne rapporterer om at det har hatt stor verdi å møte andre aktører og ta lærdom av disse undervegs i kursrekken. Kursdeltakerne ble gjennom evalueringen bedt om å ta stilling til et utvalg påstander knyttet til faglig innhold og opplegg for kursene. Resultatene er gjengitt i figuren under: Det burde vært mer tid til å diskutere case fra kommunene Det ble gitt god og relevant informasjon i forkant av samlingene Det burde vært mer tid til å utveksle eksempler på "beste praksis" Foredragene gav meg ny kunnskap om fagfeltet Ikke enig Verken/ eller Enig Foredragene gav viktige faglige innspill Det ble for mange teoretiske foredrag 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 3: Deltakernes svar på et utvalg påstander. Svarskala fra 1-5, der 1 er ikke enig og 5 er enig

10 Evaluering kulturminneforvaltning 10 Resultatene viser at deltakerne var vel fornøyd med at kursene var faglig tunge, og ønsket ikke mindre teorielement på samlingene. De mener også at foredragsholderne gav dem viktige faglige innspill, og at foredragene gav ny kunnskap innenfor fagområdet. Det er noe mer sprik i svarene knyttet til verdien av å diskutere beste praksis og gjennomgang av case fra kommunene, men holdt sammen med innspill og refleksjoner gitt av deltakerne på de enkelte samlingene, er det grunn til å tro at deltakerne gjerne hadde sett noe mer av denne typen innslag på samlingene. 2.4 Nettverksbygging og kontakt Målsettingen om etablering av nettverk og økt kontakt på tvers av kommunegrenser er tilsynelatende ikke nådd. Det er bare et fåtall av respondentene som mener at samlingene har ført til øk samhandling mellom kommunene. Samtidig mener de fleste at de har hatt stort utbyttet av å møte representanter fra de andre kommunene, og at det også har høstet lærdom fra de andre deltakerne. Det burde derfor ligge vel til rette for å etablere slike nettverk i etterkant av samlingene. Et flertall av respondentene mener at dialogen og samhandlingen mellom kommunene og fylkeskommunen har kommet styrket ut av disse samlingene. 2.5 Kompetanseheving og endring Det er i liten grad mulig å spore effekter av kursene i form av endring i kommunenes arbeidsprosesser, men deltakerne opplever helt klart at bevisstgjøringen rundt fagområdet har blitt bedre i egen kommune. Som en effekt av dette opplever de også at fagområdet er bedre forankret i kommunen i etterkant av samlingene enn det var i forkant. Arbeidsprosessene er blitt endret Bevisstgjøringen omkring kulturminner er blitt bedre I liten grad Verken eller I stor grad Kulturminneforståelsen er blitt bedre forankret Kompetansen innenfor kulturminnevern har økt 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 4. Har kurset ført til endringer i kommunen?

11 Evaluering kulturminneforvaltning 11 Samtidig er det viktig å se disse svarene opp mot poenget som er omtalt tidligere, om behovet for også å oppgradere politikernes kompetanse innenfor dette fagfeltet. Dette vil nok også være viktig i forhold til å sikre at arbeidsprosesser kan endres. 3 ANBEFALING FOR VIDEREFØRING Samlingene får totalt sett høyt score, og langt de fleste av respondentene er interessert i fortsatt faglig påfyll innenfor dette fagområdet. Det anbefales derfor at fylkeskommunen går videre med denne formen for kompetansehevende tiltak. Ved videreføring bør man ta særlig hensyn til følgende faktorer: Politikerne må komme mer på banen. For saksbehandlerne er det et dilemma at politisk utvalg har for lite kunnskap både om lover og forskrifter, og generelt lav bevissthet og interesse for kulturminner som tema. Mer spissede målgrupper for samlinger byggesak for byggesaksbehandlere plansak for planleggere vil gjøre det enklere å sikre god deltakelse på kursene. Det vil også være nyttig i forhold til å sikre gode faglige diskusjoner på møtene. Gjennomgående kan det virke å være enklere å mobilisere planleggere til denne typen samlinger enn det er å samle bygesaksbehandlere. En skal gjerne vurdere å nå denne siste målgruppen gjennom å invitere seg inn i allerede eksisterende kursarenaer for denne gruppen. Ytterligere fokus på best practice og erfaringsutveksling fra kommune til kommune. En bør vurdere om ikke enda flere av de faglige temaene kan belyses ved gjennomgang av konkrete eksempler/case fra kommunene. Viktig å arbeide godt med markedsføring av kursene. Det tar tid å nå fram og kan være vanskelig å forankre. Viktig å rette arbeidet mot ledelsesnivået kan være vanskelig for saksbehandler å sikre prioritering av deltakelse om ikke dette er klarert og pålagt av nærmeste overordnede. Usikket hvor viktig det er at samlingene foregår regionalt. Det vil være en fordel at samlingene ikke blir for store, slik at dialogen og diskusjonene kan gå direkte over bordet. Samtidig gir større geografisk rekrutteringsområde større mulighet for å skreddersy opplegg til spesielle målgrupper. Følgende tema ble spilt inn som aktuelle for nye samlinger: Utfordringer knyttet til tilrettelegging av kulturminneområder: o Hvem eier grunnen og hvordan få til tilrettelegging - kompleksiteten i grunneieravtaler. Fra idé til handling er veien svært lang. o Sikkerhet og ansvar o Gjennomgang av aktuelt lovverk og praksis fra andre steder i landet Vellykkede og mislykkede prosjekter. Hva er det som går galt når prosesser stopper opp, og hvordan kunne det vært unngått?