MØTEINNKALLING. Sak: Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Sak: Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Sak: Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum Møtedato/tid/sted: desember 2013 / kl. 17:00 / Thorbjørnrud Hotell, 3520 Jevnaker Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / KMK Medlemmer: Kari Ekelund Thørud Ove A. Brattbakk Hilde Bakken Toini Løvseth Morten Røsæg Jan Erik Brattbakk Thor Otto Lohne Knut Lockert Oluf Ulseth Dokumentet sendes til: KL, Arkiv Dato: Statnett SF Kontoradresse Postadresse Telefon Foretaksregister Nydalen Allé 33 PB 4904 Nydalen NO MVA 0484 OSLO 0423 OSLO

2 PROGRAM OG AGENDA Onsdag 4. desember Kl. 17:00 19:00 Møte i Statnetts markeds- og driftsforum: dag 1 SAK NR. SAK TYPE ANSVARLIG Åpning av møtet; Referatet fra forrige gang gjennomgang av agenda Øivind K. Rue / Oluf Ulseth Orientering om OEDs forslag til implementering av tredje energimarkedspakke /se vedlegg Orientering Gunnar Løvås Markeds og driftsforumets innspill til Statnetts styre Diskusjon Medlemmene Kort orientering om ny organisering i Statnett / orientering gis i møtet Orientering Bente Hagem Kl. 19:00 Kl. 19:30 Kl. 20:00 Innsjekk Aperitiff i Direktørboligen Middag Torsdag 5. desember Kl. 08:30 10:30 Møte i Statnetts markeds- og driftsforum: dag 2 SAK NR. SAK TYPE ANSVARLIG Driftssituasjonen hva kan vi forvente i vinter? / orientering gis i møtet Orientering Øivind K. Rue Leveringskvalitet i det norske kraftsystemet / se vedlegg Diskusjon Øivind K. Rue Offshoreutvikling og petroleumssektorens behov fremover / se vedlegg Diskusjon Thor Otto Lohne Effektivitetsmåling av Statnett /se vedlegg Orientering Knut Hundhammer Eventuelt Statnett SF Kontoradresse Postadresse Telefon Foretaksregister Nydalen Allé 33 PB 4904 Nydalen NO MVA 0484 OSLO 0423 OSLO

3 Kl. 10:45 Kl. 11:00 ca. 13:00 Kl. 13:00 Felles forflytning til Nedre Vang Gård Møte med styret og felles lunsj Avreise Med vennlig hilsen Jakob Norem Dyrhaug Sekretær, Statnetts markeds- og driftsforum Statnett SF Kontoradresse Postadresse Telefon Foretaksregister Nydalen Allé 33 PB 4904 Nydalen NO MVA 0484 OSLO 0423 OSLO

4 MAR KEDS - OG MDF-sak Orientering om OEDs forslag energimarkedspakke DRIF TSFO RUM-- SAK til implementering av tredje Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Gunnar G. Løvås / Strategi og samfunnskontakt Saksbehandler/Enhet Lars Svindal / Strategi Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert EUs tredje energimarkedspakke består av ulike nye regler om det indree energimarkedet. Viktige problemstillinger er blant annet knyttet k til uavhengig regulator, krav om strukturelt eiermessig skille, sentralnettets utstrekning og ansvars- og oppgavefordelingen mellom TSO T og DSO. Direktivet krever at definerte regulatoroppgaver håndteres av en politiskk uavhengig myndighet. Dette gjelder spørsmål knyttet til inntektsrammer, tariffer, måling og avregning og systemansvar. OED legger opp til at NVE kan videreføre disse oppgavene, men uten at OED kan gi instruksjon i disse sakene, og derr det vil etableres en uavhengig klagenemd. Denne endringen vil kunne påvirkee den uformelle dialogen mellom OED, NVE og Statnett, men det er ikke en sakk administrasjonen anbefaler å løfte i høringsuttalelsen. Krav om eiermessig skille innebærer at samme selskap ikke kan drive både b nettvirksomhet på transmisjonsnivå og produksjon/omsetning avv kraft. Etter OEDs vurdering innfrir Statnett kravenee til eiermessig skille. For de øvrige netteierne i sentralnettet diskuteres to hovedmodelleh er på nasjonalt nivå for gjennomføring av kravene til eiere og operatører. Den første modellen er e en TSO-modell der Statnett blir eier av alt sentralnett. Den andre er en ISO-modell der Statnett eier sitt nett som i dag, mens øvrige netteiere kan velge å beholde et finansielt eierskap eller å selge til Statnett. Statnett vil i ISO-modellen overta anleggskonsesjonen for anleggene. Departementet ber høringsinstansene om merknader til definisjonen avv transmisjon og behovet for en eventuell justering av sentralnettets utstrekning i forbindelse med gjennomføring av tredje energimarkedspakke. For Norgess del har departementet i høringen lagtt til grunn at transmisjon omfatter overføring av kraft på sentralnettsnivå. Departementet foreslår dermed en videreføring av det som ble lagt til grunnn ved gjennomføring av andre elmarkedsdirektiv; anlegg i regional- og distribusjonsnettet anses som distribusjon i direktivets forstand. Høringen gir ingen svar på hvordan rollefordelingen mellomm TSO og DSO-er skal løses og enestee aktive grep er at det foreslås en hjemmel for å utarbeide forskrifter for DSO-enes oppgaverr og hvordan disse skal utpekes. Det forventes at Reiten-utvalgefremtidens DSO-er. VEDLEGG: Høringsnotat - Forslag til endringer i energiloven til gjennomføring av EUs tredje somm ser på fremtidig nettstruktur vil gi anbefalinger på ansvarsområder for energimarkedspakke Ønsker innspill på/diskutert Hva mener forumets medlemmer om OEDss forslag? Hva er forumets innspill til hva Statnett bør mene? Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Nei. Forslag til behandlingsform Til orientering Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Sørge for sikker og effektiv drift

5 Tredje energimarkedspakke - Høring fra OED svarfrist Drifts og markedsforum 5. desember 2013 Gunnar G. Løvås

6 Utvikling av Eus energipolitikk 1990s Fragmenterteogfor det meste monopoliserte energimarkeder EUs første energipakke Markedsåpning for store forbrukere 30 % markedsåpning i 2000 EUs andre energipakke Regnskapsmessig skille Anbud for ny kapasitet Etablering av TSO/DSOs Leveringsforpliktelser og beskyttelse av forbruksrettigheter EUs tredje energipakke Strukturelt skille: produksjon/salg fra kraftoverføring Styrking av nasjonale reguleringsmyndigheter ACER og ENTSOs Harmonisering regelverk på EU nivå: Network codes Ytterligere styrking av of PSO og beskyttelse av forbrukere Fragmentert marked Harmonisert og integrert marked

7 Hvorfor kom den tredje energipakken? Analyser og undersøkelser som EU kommisjonen gjennomførte i avdekket følgende svakheter Diskriminering av nye aktører Fravær av effektivt skille mellom nett og produksjon Nasjonale regulatorer hadde svært ulike roller Utilstrekkelig samarbeid mellom land Manglende transparens og informasjon Dominerende markedsposisjoner Manglende implementering av eksisterende direktiver For lite markedsintegrasjon ulike markedsløsninger

8 Fem hovedområder i nytt regelverk Strukturelt skille Fjerne interessekonflikter mellom produsenter, kraftomsettere og sentralnettsoperatører: Styrking av nasjonale reguleringsmyndigheter Alle reguleringsmessige oppgaver som er listet opp i eldirektivet må være plassert hos en nasjonal reguleringsmyndighet (i stedet for flere som 2. pakke tillot) Uavhengig, transparent og nøytral I forhold til nasjonale myndigheter Uavhengig klageorgan ACER og ENTSOs ACER (Agency for Cooperation of Energy Regulators) etterfølger av EGREG Utarbeider utkast til retningslinjer for Network Codes Beslutningsmyndighet i visse saker knyttet til mellomlandsforbindelser ENTSO E (European Network of Transmission System Operators) Lager konkrete utkast til network codes, lager tiårig nettutviklingsplan Harmonisering av regler på EU nivå: Network codes Harmonisering av regler på teknisk nivå i medlemsstater for å fremme krafthandel Påvirker TSO, DSO, produsenter og store brukere Flere Network Codes er planlagt, ingen formelt godkjent ennå Leveringsforpliktelse og sterk beskyttelse av forbrukere Tredjepartsadgang for alle brukere (PSO) Transparent og smarte strømmålere Klageprosedyrer Minstestandarder for håndtering av sårbare kunder

9 Tre problemstillinger er særlig viktig for Statnett Strukturelt skille TSO modell vs ISO modell Sentralnettets utstrekning TSO vs DSO Ansvar og oppgaver

10 Strukturelt skille TSO løsning og en ISO løsning vil ha store konsekvenser for Statnett og de vil i stor grad være de samme i begge modellene Ansvar for å drifte og vedlikeholde eksisterende anlegg Planlegge, konsesjonssøke og bygge nye anlegg I TSO modellen overtar Statnett eierskapet til anleggene (betingelser/tidsfrister bestemt av NVE) I ISO modellen kan øvrige anleggseiere velge om de vil selge til Statnett eller beholde finansielt eierskap Statnetts vurdering er at TSO modellen er å foretrekke Ulempen med å bli ansvarliggjort for alle aktiviteter fra drift og vedlikehold til utbygging og planlegging, uten at eierskapet følger med vurderes som så store at TSOmodellen er å foretrekke

11 Potensielt stor vekst i anleggsmasse Ved en TSO løsning vil Statnetts anleggsmasse øke med 18 prosent (inkludert Lyse Sentralnett og Lofotringen) Oversikt over øvrige sentralnettseiere: I tabellen er anleggseiere i sentralnettet rangert basert på anleggsmasse i sentralnettet, i prosent av Statnetts anleggsmasse (basert på en lik vekting av bryterfelt, transformatorer og ledningslengde).

12 Sentralnettets utstrekning Departementet ber i sitt høringsdokument om merknader til definisjon og avgrensning av sentralnettet OED foreslår en videreføring av det som ble lagt til grunn ved gjennomføring av andre elmarkedsdirektiv "Transmisjon" omfatter overføring av kraft på sentralnettsnivå Anlegg i regional og distribusjonsnettet anses som distribusjon i direktivets forstand Statnett mener den gjeldende definisjonen og avgrensningen av sentralnettet er hensiktsmessig Pågående utbygginger og forsterkinger av sentralnettet vil kunne innebære at noe av dagens sentralnett får en annen funksjon, og ikke lenger tilfredsstille kriteriene for hva som bør inngå i sentralnettet Statnett har ut i fra sin rolle som sentralnettseier og systemansvarlig ikke noe mål om å eie regionalnett Statnett er uansett avhengig av et nært og godt samspill med regionalnettene, både når det gjelder systemdrift, beredskap og nettutvikling Statnett er derfor også opptatt av en rasjonell regionalnettstruktur, både eiermessig og geografisk

13 TSO vs DSO Arbeidsdelingen mellom Statnett som sentralnettsoperatør og regionalnettsoperatørene er i hovedsak god, og basert på 20 års erfaringer, men det kan være behov for å klargjøre enkelte sider ved oppgave og ansvarsdelingen Vi er tilhengere av sterke, regionale virksomheter som prioriterer nettvirksomheten høyt Statnett har ikke ambisjoner om å eie regionalnett Statnett mener prinsipielt sett at de regionale operatørene bør være selskaper som ikke inngår i konsern med interesser innen kraftproduksjon eller omsetning. Dette bør være en forutsetning for at de regionale operatørene kan spille en mer aktiv rolle i den framtidige systemdriften. Det er behov for mer aktive operatører i distribusjonsnett for å få til en bedre koordinering av nett og produksjon (Smart Grid) Unngå overinvesteringer etc. ikke en naturlig oppgave for Statnett Konkretiseringer av hva som er rasjonell oppgavedeling i framtiden, vil Statnett spille inn til Reitenutvalget, våren Det viktigste for Statnett er hensynet til forsyningssikkerheten og kostnadseffektiv drift av det totale kraftsystemet

14 Uavhengig regulator Uavhengig regulator Klageinstans: uavhengig klagenemd Forvaltningsdel Klageinstans: OED

15 Spørsmål til drifts- og markedsforum Hva mener dere om OEDs forslag? Hva er deres innspill til hva Statnett bør mene?

16 MAR KEDS - OG DRIF TSFO RUM-- SAK MDF-sak Markeds- og driftsforumets innspill til Statnetts styre Ansvarlig: Medlemmene Møtedato: Kort informasjon: Forumets medlemmer gis her anledning til å diskutere og koordineree forumets innspill til Statnetts styre. Møtet med styret vil foregå slik at styrelederr gir en innledning før forumet gis anledning til å fremføre sitt inlegg. Deretter åpnes det for dialog mellomm forumet ogg styret. Representanter fra f Statnetts konsernledelse vil også være tilstede. Møtet avsluttes medd felles lunsj.. Forslag til behandlingsform Til diskusjon

17 MAR KEDS - OG DRIF TSFO RUM-- SAK MDF-sak Leveringskvalitet i det norskee kraftsystemet Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Øivind Kristian Rue / Nettdriftt Møtedato: Saksbehandler/Enhet Jan Sigmundd Eskedal / Vern og kontrollanlegg Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett samler inn og analyserer store mengder data om driftsforstyrrelser på kraftkomponenter og kontrollanlegg. Det samles også inn driftsdata knyttet til blant annet spennings- og frekvenskvalitet. Dette gir et godt statistisk grunnlag for å vise utviklingstrender og utgjør en meget viktig indikator for kvaliteten på det Statnett leverer. Denne kvalitetsutviklingen må sess i sammenheng med selskapets forbedrings- og effektivitetsprogram. I dette notatet presenteres overordnede utviklingstrekk og trender for leveringskvalitet i det norske kraftsystemet. Ønsker innspill på/diskutert Sårbarr industri faller ofte ut for kortvarige spenningsdipper, dvs varighet t < 100 ms. I den anledning kommer det opp spørsmål om hvem som skal iverksettee tiltak for å hindre h dette. Hvilket synspunkt har forumet til dettee spørsmålet? Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Oppfølging fra MDF-sak Kostnadsfokus i Statnett (9. april 2013) Forslag til behandlingsform Til diskusjon Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Sørge for sikker og effektiv drift - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag

18 1. Innledning I dette notatet presenteres bl.a. statistiske data på kvalitetsutviklingen hva gjelder feilfrekvens på våre eksisterende anlegg og avbrudd for sluttbruker. Et bevisst og langsiktig arbeid for kvalitetsforbedring utgjør ett av fundamentene i selskapets effektiviserings og forbedringsprogram. Dette notatet må derfor ses i sammenheng med dette arbeidet. 2. Driftsforstyrrelser og feil i det norske kraftsystemet Det er i 2012 registrert totalt 610 driftsforstyrrelser på spenningsnivåer fra 33 til 420 kv, se Figur 1. Dette er en 26 % nedgang i forhold til 2011, som var preget av uvanlig mye ekstremvær. Antall driftsforstyrrelser Produksjonsanlegg Andre Statnett Figur 1: Antall driftsforstyrrelser pr. år på spenningsnivå kv fra 2003 til Endringer i registreringsmåte for feil i produksjonsanlegg tilknyttet regional og sentralnettet, innført fra og med 2012, medfører at flere hendelser blir registrert som driftsforstyrrelser i kv nettet. Uten denne endringen ville antall driftsforstyrrelser i 2012 vært 438, noe som tilsvarer 15 % nedgang sammenlignet med tall fra Trenden på rapporterte driftsforstyrrelser, både i Statnetts anlegg og i det norske kraftsystemet som helhet, har i snitt vist 6 8 % årlig nedgang de siste ti årene. Det er ikke registrert noen enkelt årsak til nedgangen i antall driftsforstyrrelser, men en generell nedgang i feilhyppighet på alle anleggsdeler over 10 årsperioden. Faktorer som kan forklare nedgangen: Systematisk arbeid over tid for å standardisere på komponenter med høy kvalitet. Etablering av rammeavtaler for å begrense antall varianter av komponenter. Forbedrede ordninger for kvalitetssikring av materiell. Effektivt og målrettet vedlikehold. Fokus på forebyggende vedlikehold og tilstandskontroll bidrar til at skjulte feil og mangler oppdages og utbedres før de medfører driftsforstyrrelser. I 2011 ble det rapportert unormalt mange alvorlige feil på krafttransformatorer, i alt 40, mens det i 2012 var totalt 19 rapporterte feil. I 2013 er det registrert 12 feil på krafttransformatorer t.o.m. tredje kvartal, hvorav ingen på 420 kv. Sammenlignet med de andre nordiske land kan det norske kraftnettet vise til god statistikk hva angår feil på krafttransformatorer. De siste årene er investeringstakten på nye transformatorer økt for å møte forventet forbruksvekst og å gjøre kraftsystemet mer robust mot transformatorfeil. Dette arbeidet er viktig å videreføre, både for å fornye transformatorparken, samt å øke beredskapen for å redusere utetiden når feil oppstår. 3. Ikke levert energi (ILE) Statnetts investeringstakt har økt kraftig de siste årene. Forbruksøkning og økt byggeaktivitet har de senere årene ført til anstrengt systemdrift og stilt krav om økt bruk av systemvernsløsninger for å oppnå tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Figur 2 viser utvikling av ikke levert energi (ILE) siden Innføringen av KILE ordningen antas å ha vært medvirkende til en kraftig nedgang i ILE fram mot Sett bort fra 2011 er trenden siden 2005 en nedgang på 2 6 % årlig. Dette følger samme trend som nedgangen i antall driftsforstyrrelser. Til tross for mer anstrengt systemdrift, knyttet blant annet til nødvendige utkoplinger ved oppgraderinger og forsterkninger i nettet, er det ikke registrert noen entydig trend for at hver enkelt driftsforstyrrelse i snitt forårsaker større

19 konsekvenser for sluttbrukere. Dette indikerer at Statnetts revisjonsplanlegging fungerer etter hensikten i møte med en økende mengde søknader om utkobling. Selv om statistikken til nå ikke viser en slik sammenheng, må det likevel kunne forventes økning i ILE i framtidige perioder med store utbyggingsprosjekter. Dette vil være en naturlig konsekvens av byggingen av framtidens sentralnett. Administrasjonen holder et øye med denne utviklingen. Figur 2: Utvikling av ikke ILE fra 1996 til 2012, gitt i promille av levert energi. 4. Spennings og frekvenskvalitet Det har siden 2006 pågått et målrettet og vellykket arbeid med å bedre driftsspenningen i kraftnettet. Den positive utviklingen er tydelig i alle regioner. Havari av fasekompensator i Balsfjord i august medførte økning i spenningsavvik i Troms for høsten Dette viser at systemet fortsatt er sårbart for feil på nøkkelkomponenter, og understreker betydningen av å videreføre arbeidet med å sikre spenningsstabiliteten. Flere tiltak er under iverksettelse og planlagt. Statnett har opplevd økt trykk fra sluttbrukere i industri og petroleumsnæring etter utfall knyttet til spenningsdipper i kraftsystemet som følge av kortslutninger andre steder i nettet. Det understrekes at nevnte avbrudd ikke skyldes brudd på Forskrift om Leveringskvalitet (FoL). Spenningsdipper oppstår som en naturlig konsekvens av kortslutninger i nettet. Dybde på spenningsdip oppleves større når feilsted er nær målingspunkt og når kraftsystemets kortslutningsytelse er lav. Kortslutningsytelsen er bestemt av systemets roterende komponenter, samt hvor sterk nettkoblingen mot kraftproduksjonen er. Større andel desentralisert kraftproduksjon og stor import på HVDC forbindelser i lavlast perioder gir situasjoner hvor kortslutningsytelsen kan være svært lav. Statnett anvender stadig flere spenningskvalitetsmålere for å overvåke endringer i dybde og varighet av spenningsdipper. Definert frekvensområde er 50 +/ 0,1 Hz. Fra 2005 til 2010 er det registrert økende tid med avvik fra dette frekvensområdet. Økningen er på anslagsvis % årlig, jf. Figur 3. Figur 3: Frekvensavvik (utenfor 49,9-50,1 Hz) gitt i antall minutter pr uke fra 2001 til 3. kvartal Blå linje: pr. uke. Svart linje: Snitt for siste 52 uker. Økningen i frekvensavviket har sammenheng med flere DC forbindelser tilknyttet det nordiske synkronområdet, mer uregulerbar kraftproduksjon, raske endringer i produksjonsetterspørsel og mengden automatiske reserver i

20 det nordiske kraftsystemet. Tiltak for å forbedre frekvenskvaliteten er høyt prioritert i det nordiske samarbeidet, og fastsettelse av et frekvenskrav er sentralt for å fastsette krav om reserver i de ulike land. Jf. Figur 3 observeres en stabilisering i utviklingen av frekvensavvik. Innføring av FRR A sekundærreserve i 2013 er et viktig tiltak for å forbedre frekvenskvaliteten. 5. Nettfeil med store konsekvenser Nettsammenbrudd i Indre Sogn, 23. mai 2012: Forbrukere i Indre Sogn opplevde avbrudd. Beregnet ILE: 150 MWh. Avbrudd for Nyhamna, mars 2013: Feil pga. dårlig vær førte til begrenset effektuttak til gassterminalen på Nyhamna. ILE: 8,5 GWh. Avbrudd i Lofoten og deler av Sør Troms, mars 2013: Sluttbrukere fikk avbrudd i opptil 8 timer. Samlet ILE er anslått til ca MWh. Nettsammenbrudd under Ørskog, 18. april 2013: Ca var uten strøm i opp mot 1 time. Beregnet ILE: 527 MWh. Brann i transformator i Adamselv, 29. juli 2013: Avbrudd for kunder i over 2 døgn. ILE: 55 MWh. Lynnedslag ved 300 kv ledning Åsen Oksla, 2. august 2013: Avbrudd for Odda Energi sine kunder og bortimot 60 GWh tapt produksjon i Oksla. Norned er utkoplet pga feil i ventilhallen i Nederland. Feilen oppstod under stormen den og kabelen er planagt idriftssatt Spenningsdipper som oppstår ved kortslutninger i nettet har ved flere tilfeller ført til utfall av sårbar industi. Spesielt kan nevnes at industrianlegget på Nyhamna har falt flere ganger de siste årene. 6. Fokusområder for forbedring Spolejordede nett (132 kv og lavere spenningsnivåer): I spolejordet nett er ikke 1 fase feil (jordfeil) en kortslutningstilstand som medfører automatisk utkopling. Slike nett driftes midlertidig med jordfeil inntil feilsted er lokalisert og operatør kan kople ut berørt anleggsdel. Dette kan ta flere timer. I denne perioden opprettholdes forsyningen til forbrukerne. Stående jordfeil og fasebrudd medfører økt spenningspåkjenning på komponentene i nettet og dermed økt fare for havari. Det er registrert flere komponenthavarier i forbindelse med stående jordfeil. Analyser som er gjennomført i sørnettet, viser at det kan oppstå svært høye spenninger ved feilsituasjoner i slike nett. Basert på hyppighet av denne type feil går nå Statnett gjennom de krav som stilles til holdfasthet på de aktuelle anleggsdeler. Fremtiden for spolejordet nett i enkelte områder er under vurdering. Transformatorer: Det er i 2013 registrert to tilfeller der lynnedslag i tilknyttet nett medførte transformatorhavari: Adamselv , brann i 132 kv transformator T6, og Åsen , havari av 300/66 kv transformator T3. Disse enkelthendelsene indikerer behov for økt fokus på finne tiltak for bedre beskyttelse mot overspenninger. Dette vil bli prioritert. Spenningskvalitet: Utfordringer med å holde systemspenningen under nominell verdi og systemfrekvens innenfor gitte rammer er godt dokumentert. De siste årenes utvikling viser at innsatsen har gitt gode resultater. Utviklingen følges nøye, og nødvendige investeringer opprettholdes og videreføres. Målte spenningsdipper ved leveringspunkter er innenfor gitte kriterier. Etablering av flere målepunkter for dokumentering av spenningskvalitet videreføres. N 1: Statnett forsøker å drifte nettet etter N 1 kriteriet. Driftsituasjoner der dette kriteriet ikke er oppfylt (N 0 drift) medfører økt risiko for avbrudd for sluttbrukere. Fra 2006 til 2011 har det vært en betydelig økning i antall timer med N 0 drift, uten at dette har gjort utslag på verken driftsforstyrrelser eller mengde ILE. Tall for 2012 viser bedring for flere områder sammenlignet med Statnetts arbeid med å bygge framtidens sentralnett forventes å bidra betydelig til å bedre driftssikkerheten i årene som kommer.

21 NORDIC GRID DISTURBANCE STATISTICS

22 Number of grid disturbances in the Norwegian grid kv 900 Produksjonsanlegg Andre Statnett

23 NUMBER OF GRID DISTURBANCES IN EACH NORDIC COUNTRY DURING THE PERIOD U 100 KV

24

25 1) The large amount of energy not supplied in Denmark is a consequence of the major disturbance in southern Sweden on the 23rd of September in 2003 that caused the whole of Zealand to lose its power. 2) An unusual number of disturbances, which had an influence on the power intensive industry, caused the high value of energy not supplied in Iceland during 2007.

26

27

28

29

30

31

32

33

34 MAR KEDS - OG DRIF TSFO RUM-- SAK MDF-sak Offshoreutvikling og petroleumssektorens behov fremover Ansvarlig Thor Otto Lohne, Gassco Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Utvikling av infrastruktur har lang modningstid fra plan til idriftsettelse. Det tar som regel minst ti år fra planene initieres til gassen strømmer i gassrørene eller elektronene flyter i kraftledningene. Deretterr skal infrastrukturen være relevant og gjøre jobben de neste årene. Hvordan trygges beslutningsprosesser som optimerer samfunnsmessig verdiskapning? Ønsker innspill på/diskutert Infrastruktur skal bygges på samfunnsøkonomiske prinsipper; - Hensyntar verdiskapingsanlysenee relevante samfunnsøkonomiske interesser? - Hvordan finne den optimale verdien for nasjonen? (hva girr mest verdi av å sette spenning på Finnmark eller UK?) - Hvordan etablere og vedlikeholde e gode arbeids- og beslutningsprosesser for infrastrukturutvikling? Trengs det nye virkemidler som "forplikter" initiativ som krever nett for å levere på planene? - Nett-tariffen til sentralnettes kunder er en begrenset del avv brukerens kostnadsbilde. Regionalee nett og distribusjonsnett mangedobler kostnadene til sluttforbrukere. Fokus må rettes mot relevant utvikling for å møte brukernes behov. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Oppfølging av MDF-sak Utfordringer for petroleumssektoren i lys avv elektrifiseringen (9. april 2013) Forslag til behandlingsform Til diskusjon

35 Offshoreutvikling og petroleumssektorens behov Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

36 Petroleumsnæringen har over de seneste 40 år utviklet seg til å bli Norges klart største industri 76 felt i produksjon -over 40% av de påviste ressursene er produsert 12 felt under utbygging 84 funn i evalueringsfase 55 selskap er lisensrettighetshavere på sokkelen 42 brønner ble boret i 2012 Investeringsnivået i 2012 var mer enn 175 mrd NOK (inkl. letekostnader) Oljeproduksjon (inkl. NGL og kondensat) i 2012 var om lag 1,9 millioner fat/dag Gassalget i 2012 var 114,8 MrdSm³ (~1250 TWh) 2

37 Norsk gass til Europa en suksess historie Norsk petroleumsproduksjon Norsk petroleumsproduksjon er preget av stegvis utvikling av sokkelen. Oljeproduksjonen nådde en topp ved årtusenskiftet og forventes å stabiliseres på bakgrunn av de nye funnene på Utsirahøyden Gassinfrastrukturen i Norge er blitt utviklet i takt med ressursutvinningen til en svært kostnadseffektiv infrastruktur Det er størst forventninger til nye gassutbygginger i nye områder nord for eksisterende infrastruktur Norsk gass utgjør sammen med Russland de viktigste forsyningskildene av gass til Vest- Europa Norsk markedsandel i 2012: 24% av forbruket i 27 EU land Kilder: Oljedirektoratet og Europeiske TSO 3

38 Polarled strekker norsk gassinfrastruktur nordover Utbygging av Aasta Hansteen-feltet og Polarled transportsystemet er et av de viktigste pågående industriprosjektene i Norge Polarled er den dypeste rørledningen på norsk sokkel Utbyggingen av infrastrukturen forberedes for ytterligere felt og funn i regionen Gassbehandlingsanlegget på Nyhamna blir oppgradert Gassco modnet infrastrukturen fram til konseptvalg i desember Statoil er utbyggingsoperatør - Gassco er driftsoperatør med Shell som teknisk tjenesteleverandør fra oppstart i

39 Det stilles store forventninger til Barentshavet Leteaktiviteten i Barentshavet er høy og det er gjort flere lovende funn i det siste Industriens interesse og forventing til ressursgrunnlaget i Barentshavet er stor De store avstandene til eksisterende infrastruktur krever samhandling og utviklingsvurderinger i et områdeperspektiv 5

40 Industrien er i gang med et omfattende utredningsarbeid for nordområdene Barentshavs områdestudiet Barents Sea Gas Infrastructure Forum (BSGI) Olje- og gassselskaper Prosjektgjennomføring Observatør

41 Ambisiøse nettutviklingsplaner er nødvendig for å sikre kraft til norsk industri 7

42 Statnetts tariffstrategi for er fastlagt 8

43 Petroleumsnæringen må tas med i utformingen av Statnetts nettutviklingsplaner 9

44 En betydelig tarifføkning er forventet for brukerne av nettet 10

45 Statnetts tariffstrategi for er fastlagt Industrien er avhengig av et vel fungerende kraftnett Nettet må robustgjøres og videreutvikles i tråd med industriens behov Kostnadsfordelingsdiskusjoner må ikke hindre nødvendig nettutvikling 11

46 Statnett skal bygge nett Statnett skal sikre god forsyning i alle deler av landet, bidra til økt verdiskaping for det norske samfunnet, og legge til rette for klimavennlige løsninger 12

47 Gassco bygger ut gassinfrastruktur Gasscosoppgave er å sikre en infrastruktur som gir maksimal verdiskapning fra petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel Statnett skal sikre god forsyning i alle deler av landet, bidra til økt verdiskaping for det norske samfunnet, og legge til rette for klimavennlige løsninger 13

48 Koordinerte planer og samhandling gir grunnlag for å velge kostnadseffektive løsninger som sikrer samfunnets verdier Gasscosoppgave er å sikre en infrastruktur som gir maksimal verdiskapning fra petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel Statnett skal sikre god forsyning i alle deler av landet, bidra til økt verdiskaping for det norske samfunnet, og legge til rette for klimavennlige løsninger 14

49 Diskusjonstema for Statnetts markeds- og driftsforum Utvikling av infrastruktur har lang modningstid fra plan til idriftsettelse. Det tar som regel minst ti år fra planene initieres til gassen strømmer i gassrørene eller elektronene flyter i kraftledningene. Deretter skal infrastrukturen være relevant og gjøre jobben de neste årene. Hvordan trygges beslutningsprosesser som optimerer samfunnsmessig verdiskapning? Infrastruktur skal bygges på samfunnsøkonomiske prinsipper; - Hensyntar verdiskapingsanlysene relevante samfunnsøkonomiske interesser? - Hvordan finne den optimale verdien for nasjonen? (hva gir mest verdi av å sette spenning på Finnmark eller UK?) - Hvordan etablere og vedlikeholde gode arbeids- og beslutningsprosesser for infrastrukturutvikling? Trengs det nye virkemidler som "forplikter" initiativ som krever nett for å levere på planene? - Nett-tariffen til sentralnettes kunder er en begrenset del av brukerens kostnadsbilde. Regionale nett og distribusjonsnett mangedobler kostnadene til sluttforbrukere. Fokus må rettes mot relevant utvikling for å møte brukernes behov. 1

50 MAR KEDS - OG MDF-sak Effektivitetsmåling av Statnett Ansvarlig konserndirektør/ Enhet Knut Hundhammer / Konsernstab DRIF TSFO RUM-- SAK Saksbehandler/Enhet Kari-Anne Eivik / Økonomi Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett har i hovedsak tilsvarende reguleringsmodell som øvrige nettselskap, med unntak av at kostnadsnorm fastsettes på basis av en internasjonal benchmarkingg som gjennomføres ca hvert femte år. På initiativ fra NVE og øvrige europeiske regulatorer er det i perioden høst til høst 2013 gjennomført en benchmarking av 21 europeiske TSOer. Resultatenee viser at Statnett fremstår som et av de mest kostnadseffektivee TSOene med en score på 94 % (avv 100 %). Dette gjør at NVE vil benyttee effektivitet lik 100 % ved fastsettelse av inntektsrammen for Statnett for NVE har samtidig påpekt at Statnett har hatt en mye sterkere vekst i drifts- og vedlikeholdskostnader i perioden enn gjennomsnittet for TSOene. NVE vil derfor be Statnett om en redegjørelse forr kostnadsveksten. Statnett har rettet fokus på kostnadseffektivitet i den vekstperioden selskapet nåå er inne i. Målet om 15 % økt produktivitet i er det viktigste og mest omfattende tiltaket. Statnett vil gjennomgå 15 %-programmet mer konkret på første møte i markeds- og driftsforum neste år. Tidligere behandling i Statnetts markeds- og driftsforum Oppfølging fra MDF-sak Kostnadsfokus i Statnett (9. april 2013) Forslag til behandlingsform Til orientering Forankring i Statnetts strategi, planer ogg begrunnelse for at saken fremmes - Utvikle neste generasjon Statnett - Sikre aksept og forståelse for Statnetts samfunnsoppdrag

51 Effektivitetsmåling av Statnett Markeds og driftsforum 5. desember 2013 Konserndirektør Knut Hundhammer Statnett SF

52 Regulering av Statnett I hovedsak tilsvarende reguleringsmodell som øvrige nettselskap, unntatt: Kostnadsnorm fastsettes på basis av internasjonal benchmarking som gjennomføres om lag hvert 5. år Statnett er ikke med i grunnlaget for kalibrering av nettselskapenes totale inntektsramme i forhold til nettselskapenes totale faktiske kostnader KILE beregnes mot en fast norm og inngår ikke i den beregnede kostnadsnormen Tillegg for systemdriftskostnader beregnes som 40% av faktiske kostnader, og 60% av normkostnad I det store og hele en reguleringsmodell Statnett og våre långivere er fornøyd med, men den har gitt svak avkastning!

53 Dagens regulering gir ikke Statnett normalavkastning til tross for 100% effektivitet

54 Effektivitetsmåling Rimelig at regulator etterspør informasjon om et selskaps effektivitet Viktig med god rolleforståelse mellom selskap og regulator Regulator setter rammer, mens selskapet tar beslutningene Benchmarking er nødvendig for å unngå detaljregulering Vanskelig med god presisjon i benchmarkingstudier Må erkjennes både av selskap og regulator slik at resultater anvendes skjønnsomt Effektivitetsmålinger i 2005 (2003 tall) og 2008 (2006 tall) målte Statnett som effektivt Ny benchmarking fra 2013 viser at Statnett fremdeles er blant de mest effektive TSOene i Europa

55 Resultater fra 2013 benchmarking På initiativ fra NVE og øvrige europeiske regulatorer er det i perioden høst 2012 til høst 2013 gjennomført en benchmarking av 21 europeiske TSOer. Statnetts resultat er blant de beste med en score på 94% Gjennomsnitt i målingen er 84% Toppscore er 100% NVE vil benytte effektivitet lik 100% ved fastsettelse av inntektsrammen for Statnett for 2014 Tilsvarende som tidligere år NVE har påpekt at det har vært en sterkere vekst i drifts og vedlikeholdskostnader hos Statnett enn gjennomsnittet i Europa. NVE vil be Statnett om å redegjøre for kostnadsveksten. NVE vil ta med resultatene fra benchmarkingen inn i et pågående arbeid med å vurdere reguleringen av Statnett.

56 Fokus på kostnadseffektivitet i en vekstperiode Gjennomgående et veldrevet selskap, men har et overordnet mål om 15 % økt produktivitet i Optimalisering av prosjektporteføljen for effektiv gjennomføring Omdisponering av 100 årsverk (10%) fra administrasjon og driftsrelaterte oppgaver til prosjekt i løpet av 5 år ( ). 50 årsverk levert i 2012 Effektivisere gjennomføringsevnen gjennom "prosjektfabrikken" Fokus på strategisk innkjøp og økt bruk av eksterne leverandører PAS55 sertifiseringen vil styrke Statnetts evne til kostnadsoptimal forvaltning av nettanlegg i et livsløpsperspektiv Målrettet FoU for å sikre innovativ og kostnadseffektiv teknologianvendelse Standardisering og etterlevelse med fokus på prosjektmodellen, HMS handlingsplan, IKT støttesystemer Nye og mer effektive arbeidsformer og kontorløsninger, inkludering opplæring av nyansatte, intern mobilitet og en god seniorpolitikk

57 Takk for oppmerksomheten

58 Kompensasjon for avbrudd knyttet til systemvern for Ormen Lange Drifts- og markedsforum, Øivind Rue, konserndirektør, Nettdrift Innhold: Bakgrunn for systemvern på Ormen Lange Status for vedtaks- og klageprosess Økonomiske konsekvenser Statnetts vurderinger og videre prosess / DMF / 1

59 Hvorfor systemvern på Ormen Lange Situasjon: 420 kv linjen Viklandet-Fræna-Nyhamna forsyner Ormen Lange/Nyhamna Det er ikke kapasitet i 132 kv nettet til å forsyne last i Nyhamna ved utfall av 420 kv Viklandet-Fræna Formål med systemvern: Bedre forsyningssikkerheten for Istad nett Systemvernet kobler ut Ormen Lange ved feil på 420 kv linjen for å unngå overlast og sammenbrudd i 132 kv nettet 132 kv / DMF / 2 Molde

60 Nærmere om prosessen NVE fattet i 2011 vedtak om avvik i vår praksis for behandling av aktørers kostnader ved utløsning av systemvern Statnett fattet høsten 2012 vedtak om ingen kompensasjon for systemvernutløning for Ormen Lange fordi et utfall ville gitt avbrudd uavhengig av systemvernet La til grunn at avbrudd fortsatt skal inngå i KILE for Statnett I etterkant av vårt vedtak sendte NVE brev til Statnett hvor de påpekte at vedtaket ikke var i henhold til forskriften, slik NVE vurderte det Basert på dette fattet vi juni 2013 nytt vedtak om dekning av Ormen Langes konkrete, reelle kostnader ved avbruddene ikke inkludert tapt inntekt Pga. manglende informasjon fra Ormen Lange skjønnsmessig estimert til kr for På vegne av Ormen Lange har Shell klaget på Statnetts vedtak, og fremholder at kompensasjon også må inkludere tapt inntekt Inntektsbortfall ved tapt gassproduksjon, simulerte resultater Shells estimater for samlet inntektsbortfall for Ormen Lange langt utover KILE (=189 MNOK) Avbruddet inngår ikke i Ormen Langes vurderinger så langt, og vil komme i tillegg Statnett har mottatt Shells klage for forberedende klagebehandling NVE er klageorgan for Statnetts vedtak som systemansvarlig NVEs avgjørelse er endelig og kan ikke påklages videre til OED / DMF / 3

61 Store økonomiske konsekvenser spesielt for kundenes tariffer Avbruddene i perioden har inngått i Statnetts KILE. Kompensasjon direkte til kunden gir økte driftskostnader, som igjen gir økte tariffer. KILE kommer til fradrag i Statnetts tillatte inntekt, og gir derved lavere tariffer for kundene. Driftskostnader kommer som et tillegg i Statnetts tillatte inntekt og gir derved både høyere kostnader for Statnett og økt tillatt inntekt som igjen gir økte tariffer. Tariffene kan øke med hele kompensasjonen Økonomiske konsekvenser for Statnett av ulike utfall av saken er ikke opplagte KILE på 189 MNOK er allerede resultatført (med resultateffekt på 114 MNOK) Driftskostnader øker vår tillatte inntekt, og effekten på tillatt inntekt avhenger også av andre NVE vedtak For Statnett sin egen økonomi er risikoen begrenset, gitt at dekning av kostnader ikke blir vesentlig over KILE, og at NVE justerer Statnetts norm for systemdriftskostnader. Ved kompensasjon til Shell lik KILE på 189 MNOK, og forutsatt ingen annen justering av inntektsramme, vil dette ikke ha resultateffekt for Statnett, Kompensasjon lik alternativ KILE vil imidlertid øke tariffer med 189 MNOK Ormen Lange har p.t betalt om lag ZZZ MNOK i nettleie, mens kravet om kompensasjon langt overstiger dette beløpet / DMF / 4

62 Statnetts vurderinger Systemvern etablert for å opprettholde forsyning for 132 kv nettet (Molde og omegn) på en sikker måte etter at forbruket kom på Ormen Lange Istads 132 kv nett ikke kan forsyne både forbruket i Molderegionen og Ormen Lange etter feil på 420 kv linjen, og systemvernet endrer ikke situasjonen for Ormen Lange Statnett mener prinsipielt at slike avbrudd skyldes feil på linjen og derfor skal behandles som nettfeil og derved KILE Statnett har i høringssvar om endringer i KILE-ordningen anmodet om en helhetlig gjennomgang av regelverket knyttet til kompensasjon ved systemvernutløsning og KILE-ordningen Tidligere vedtak om kompensasjon har vært av begrenset størrelse Utfall av saken vil påvirke fremtidig bruk av systemvern med belastningsfrakobling Systemvern viktig for forsyningssikkerhet lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er i dag installert systemvern hos flere industrikunder og det forventes at behovet for slike løsninger vil øke fremover også innen petroleumsindustrien Sterke økonomiske insentiver for begrensing av bruken vurderes å være uheldig for effektiv utøvelse av Statnetts oppgaver og ansvar / DMF / 5

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Norges energidager Holmenkollen Park Hotell 18. oktober 2013 Konserndirektør Knut Hundhammer Statnett SF Tidlig 2000-tall var nettet preget av flere

Detaljer

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av

Detaljer

REFERAT. Statnett administrasjon tilstede: Statnetts styre tilstede (fra kl 11:00 05.12.13) Bente Hagem. Kolbjørn Almlid (styreleder) Øivind Rue

REFERAT. Statnett administrasjon tilstede: Statnetts styre tilstede (fra kl 11:00 05.12.13) Bente Hagem. Kolbjørn Almlid (styreleder) Øivind Rue REFERAT Sak: Referat Statnetts markeds- og driftsforum 2013-03 Møtedato/tid/sted: 4.- 5. desember 2013 / kl. 17:00 / Jevnaker Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / KMK Medlemmer tilstede: Ove

Detaljer

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN

KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN Kraft i vest, Sandane, 26-27. september 2013 KONSEKVENSER AV EUS TREDJE PAKKE FOR KRAFTSEKTOREN Eivind Magnus Partner, THEMA Consulting Group AGENDA Tema Bakgrunn Hva omfatter EUs tredje pakke? Implikasjoner

Detaljer

R E F E R A T. Sak Referat fra Statnetts markeds- og driftsforum Møtedato/Tid/Sted 9. april 2013 / kl / Nydalen alle 33

R E F E R A T. Sak Referat fra Statnetts markeds- og driftsforum Møtedato/Tid/Sted 9. april 2013 / kl / Nydalen alle 33 R E F E R A T Sak Referat fra Statnetts markeds- og driftsforum 2013-01 Møtedato/Tid/Sted 9. april 2013 / kl. 10.00 / Nydalen alle 33 Saksbehandler/Adm. Enhet Steinar Drejer Aksnes/KMK Jakob Norem Dyrhaug/KMK

Detaljer

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2015-04

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2015-04 REFERAT Møte i s Markeds- og driftsforum 2015-04 Møtedato/tid/sted: 11. november 2015 / kl. 15:00 og 12. november kl. 11:00 / Nydalen Allé 33 Saksbehandler/adm. enhet: Gabriella Larsson / ST Medlemmer

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

1 2 3 4 5 Det var 989 registrerte driftsforstyrrelser på disse spenningsnivåene i 2013 som er en økning på 60 % i forhold til 2012. Samlet medførte dette ikke levert energi (ILE) på 12600 MWh. 2013 var

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep Saksbeh./tlf.nr.: 0033 Oslo Lars Svindal / Deresref./Deres dato:

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep Saksbeh./tlf.nr.: 0033 Oslo Lars Svindal / Deresref./Deres dato: Statnett Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep Saksbeh./tlf.nr.: 0033 Oslo Lars Svindal / +4723903440 Deresref./Deres dato: Vår ref./ dok. id.: Vår dato: 09.01.2014 Statnetts merknader til høring

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Norske og europeiske rammer for utøvelse DSO-rollen

Norske og europeiske rammer for utøvelse DSO-rollen Norske og europeiske rammer for utøvelse DSO-rollen Medlemsmøte Energi Norge om DSO-rollen Jens Naas-Bibow Oslo Kongressenter, juni 28 ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS J U N I Et juridisk perspektiv Hva må

Detaljer

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum Oluf Ulseth Pål Tore Svendsen Kristin Karlstad. Wenche Teigland

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum Oluf Ulseth Pål Tore Svendsen Kristin Karlstad. Wenche Teigland REFERAT Møte i s Markeds- og driftsforum 2017-04 Møtedato/tid/sted: 08. november 2017 / kl. 10:30-15:00 og 09. november 2017 / kl. 11:00-13:00, Nydalen alle 33 Saksbehandler/adm. enhet: Gabriella Larsson

Detaljer

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger aep Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger Norwea 30 mars 2011 Erik Skjelbred direktør Strategi og samfunnskontakt Hovedpillarer for Statnetts utvikling av fremtidens sentralnett Høy

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) Energirike, Haugesund 07.08.2018 Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) Utviklingstrekk Tredje pakke, ACER Aktuelle regulatoriske spørsmål Kostnaden for kraftproduksjon endres kraftig

Detaljer

Bente Hagem Chair of the Board of ENTSO-E Europadirektør i Statnett. Smartgridkonferansen, 13. September

Bente Hagem Chair of the Board of ENTSO-E Europadirektør i Statnett. Smartgridkonferansen, 13. September Er europeiske markedsløsninger tilpasset smartgrid? Bente Hagem Chair of the Board of ENTSO-E Europadirektør i Statnett Smartgridkonferansen, 13. September Kraftproduksjon i omstilling DIGITALISERING STORAGE

Detaljer

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak Underlagsrapport mål og rammer 1 Samfunnsmål og effektmål Innhold MÅL OG RAMMER...4 1 Samfunnsmål og effektmål... 5 2

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat KILE-ordningen i 15 år Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester KILE-ordningen 15 år Forskriftskravenes utvikling Forvaltningspraksisen Hvordan har dette

Detaljer

Balansekraft barrierer og muligheter

Balansekraft barrierer og muligheter Balansekraft barrierer og muligheter Produksjonsteknisk konferanse 7. mars 2011 Bente Hagem Konserndirektør We will see wind farms in Scotland produce electricity which is stored in Norway and then used

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret og etterlevelse av systemansvarsforskriften 12 om anstrengte driftsituasjoner - varsel om vedtak

Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret og etterlevelse av systemansvarsforskriften 12 om anstrengte driftsituasjoner - varsel om vedtak Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 21.10.2014 Vår ref.: 201400666-3 Arkiv: 641 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Christina Sepulveda Oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret

Detaljer

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008 Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008 FASIT dagene 2008 Gardermoen 5. og 6. februar Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Spenning [V] 250 200 150 100 50

Detaljer

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-04

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-04 REFERAT Møte i s Markeds- og driftsforum 2014-04 Møtedato/tid/sted: 10. -11. desember 2014 / kl 15:00 / Jevnaker Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / S&K Medlemmer til stede: Thor Otto Lohne

Detaljer

Et bedre organisert strømnett

Et bedre organisert strømnett Et bedre organisert strømnett Presentasjon av utredning fra ekspertgruppe oppnevnt av Olje- og energidepartementet 5. mai 2014 Eivind Reiten Mandatet 1. Gruppen skal kort drøfte hvilke oppgaver overføringsnettet

Detaljer

Storskala laststyring. CenSES energi og klimakonferanse 2015 Knut Styve Hornnes, Dr.ing Statnett

Storskala laststyring. CenSES energi og klimakonferanse 2015 Knut Styve Hornnes, Dr.ing Statnett Storskala laststyring CenSES energi og klimakonferanse 2015 Knut Styve Hornnes, Dr.ing Statnett Om Statnett Statnett er systemansvarlig (TSO) i det norske kraftsystemet Statnett skal sikre momentan balanse

Detaljer

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett Forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge og Norden mot 2010 EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett Forsyningssikkerheten ser ikke landegrensene Forsyningssikkerhetens

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett)

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) STORSKALA LASTSTYRING I NORD-NORGE Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) Sammendrag Prosjektet Storskala Laststyring er en del av satsingen innenfor forskningsprogrammet Smarte

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat FASIT-dagene 2013: Enkeltvedtak i saker om ansvarlig konsesjonær - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester Innhold

Detaljer

Praktisk tilnærming til DSO-rolla

Praktisk tilnærming til DSO-rolla Konfidensielt Praktisk tilnærming til DSO-rolla 06.06.2018 Agenda Kraftsystem i endring Nye utfordringar ansvarsområder for DSO Utviklingstrekk sett frå Sognekraft Vegen vidare i utforming av DSO-rolla

Detaljer

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak Svorka Energi AS Postboks 43 6656 SURNADAL Vår dato: 08.03.2005 Vår ref.: emk/lav Arkiv: 912-653.4 /Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: Lisbeth Anita Vingås Deres ref.: 22 95 91 57 Svar på klage på

Detaljer

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? FASIT-dagene 2016 Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? Helge Seljeseth helge.seljeseth@statnett.no STATNETT avd. Feilanalyse www.statnett.no "Hva skjer`a Baghera???" HENG MED så får du se!

Detaljer

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i energiloven 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Departementets lovforslag... 3 3.1 Bakgrunn for forslaget...

Detaljer

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, november 2017

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, november 2017 Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, 29-30 november 2017 Hvem er vi? Jørn Heggset Statnett SF (leder) Camilla Aabakken NVE (sekretær)

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Neste generasjon sentralnett

Neste generasjon sentralnett Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi

Detaljer

Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet - FosWeb/Efos - Overføringsgrenser - Idriftsettelse av anlegg. Roar Kristensen Systemfunksjonalitet

Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet - FosWeb/Efos - Overføringsgrenser - Idriftsettelse av anlegg. Roar Kristensen Systemfunksjonalitet Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet - FosWeb/Efos - Overføringsgrenser - Idriftsettelse av anlegg Roar Kristensen Systemfunksjonalitet Hovedoppgaver for systemansvarlig i operativ drift Systemansvarlig:

Detaljer

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi KILE Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning gerd.kjolle@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 KILE-presentasjon Hvorfor KILE? Totale kostnader (KILE

Detaljer

Felles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven.

Felles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven. Felles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven. 10.01.2014 Felles høringsnotat for selskapene Øvre Eiker Energi AS, Lier Everk AS, Flesberg Elektrisitetsverk AS, Midtnett

Detaljer

01/12/2012. FOU som virkemiddel

01/12/2012. FOU som virkemiddel FOU som virkemiddel "Statnett satser på forskning og utvikling for å bygge opp under vår visjon, våre verdier og strategier. En av våre verdier er innovasjon som innebærer at Statnett er nyskapende i utvikling

Detaljer

Tilleggshøring. forslag til endringer i energiloven. (gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/72/EF - tredje elmarkedsdirektiv)

Tilleggshøring. forslag til endringer i energiloven. (gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/72/EF - tredje elmarkedsdirektiv) Tilleggshøring forslag til endringer i energiloven (gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/72/EF - tredje elmarkedsdirektiv) 1 1 Bakgrunn for ny høring... 3 2 Direktiv 2009/72/EF (tredje

Detaljer

Forbedret nettutvikling for å sikre verdiskapning. Grete Westerberg, direktør Plan og analyse Nasjonalt kraftsystemmøte 24.

Forbedret nettutvikling for å sikre verdiskapning. Grete Westerberg, direktør Plan og analyse Nasjonalt kraftsystemmøte 24. Forbedret nettutvikling for å sikre verdiskapning Grete Westerberg, direktør Plan og analyse Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018 Vi vil forbedre nettutviklingen på flere fronter Videreutvikling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status og videre fremdrift ved innføring av AMS Workshop om Smart Strøm, 28. mars Thor Erik Grammeltvedt seksjonsjef, NVE 2 30. mar. Veien mot fullskala utbygging

Detaljer

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon

Detaljer

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fremtiden er usikker, men elektrisk / MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic

Detaljer

Merknader til forskrift om systemansvaret i kraftsystemet

Merknader til forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Merknader til forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Til 1 Formål Til 2 Virkeområde Til 3 Definisjoner Bestemmelsen samsvarer i hovedsak med den i høringen, med unntak av bokstav g som er tatt ut.

Detaljer

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Hovedbudskap EU har de siste årene etablert en kraftfull europeisk energi-

Detaljer

Vurdering av forsyningssikkerhet i regionalnettet. Bergen 2. Mai 2019

Vurdering av forsyningssikkerhet i regionalnettet. Bergen 2. Mai 2019 Vurdering av forsyningssikkerhet i regionalnettet Bergen 2. Mai 2019 Agenda Kort om Lyse Elnett sitt nettsystemet Forsyningssikkerhet Definere forsyningssikkerhet? Endringer i samfunnet Case, betraktninger

Detaljer

Statnett. Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012

Statnett. Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012 Statnett Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012 Statnetts rolle er å levere på vårt samfunnsoppdrag Samfunnsoppdrag Forsyningssikkerhet Verdiskaping Klima Formelle rammer: Systemansvarlig; samfunnsøkonomisk

Detaljer

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Nettleiga Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Før 2017 Prinsippa bak dagens tarriferingsmodell fekk vi i energilova 1990 Ulike former for utjamning tidelegare Differensiert moms Utjamningspott

Detaljer

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna. Høringsmøte konseptvalgutredning Molde,

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna. Høringsmøte konseptvalgutredning Molde, Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Høringsmøte konseptvalgutredning Molde, 24.11.2015 Om lag 20 prosent av Norges gasseksport prosesseres på Nyhamna >200 mrd. kr per år Det er ikke

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, Registreringsprinsipper i FASIT Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014 Feil- og avbruddsrapportering - Roller Referansegruppe for feil og avbrudd Rådgivende organ for registrering, rapportering

Detaljer

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet Spenning [V] Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet FASITdagen 2009 Gardermoen 4. februar Hege Sveaas Fadum senioringeniør, Energiavdelingen, Nettseksjonen E-post: hsf@nve.no Telefon: 22 95 98 43 250

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 19. desember 2017 14.12.2017 nr. 2029 Forskrift

Detaljer

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240 Side 1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 16.02.2015 Vår ref.: 201404266-14 Arkiv:

Detaljer

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden Framskriving av nettleie for husholdninger Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden 2017-2025 55 2018 R A P P O R T Rapport nr 55-2018 Framskriving av nettleie for husholdninger

Detaljer

Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd?

Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd? Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd? NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009 28. 29. oktober Seniorforsker Kjell Sand, SINTEF Energiforskning 1

Detaljer

Endringer i energiloven tredje energimarkedspakke høring

Endringer i energiloven tredje energimarkedspakke høring 1 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Sendt pr epost til postmottak@oed.dep.no Vår ref.: Vår dato.: 10. januar 2014 Endringer i energiloven tredje energimarkedspakke høring Distriktenes

Detaljer

Høring - tredje energimarkedspakke

Høring - tredje energimarkedspakke Olje- og energidepartementet, OED Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Sendt pr epost til postmottak@oed.dep.no Oslo 10.01.2014 Høring - tredje energimarkedspakke KS Bedrift viser til departementets høringsnotat

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: 201835963 Vår ref.: AS Vår dato: 12.10.2018 HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Måleforum Vest Høstkonferanse Bergen 4. 5.november v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold Bakgrunn Smart Grid hva

Detaljer

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett (leder) FASIT-dagene 2016 Gardermoen, november 2016

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett (leder) FASIT-dagene 2016 Gardermoen, november 2016 Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd Jørn Heggset, Statnett (leder) FASIT-dagene 2016 Gardermoen, 23-24 november 2016 Hvem er vi? Jørn Heggset Hege Sveaas Fadum Ketil Sagen Egil Arne Østingsen

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010. av 2. september 2010 24.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 58/289 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010 2015/EØS/58/34 av 2. september 2010 om fastsettelse av retningslinjer for kompensasjon mellom

Detaljer

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?» «Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?» KS Bedrift energi, Årskonferanse, Fornebu 3.4.2019 Siri Steinnes, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), Seksjon for regulering av

Detaljer

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue

Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Statnett SF Statnett eier, drifter og bygger det landsdekkende sentralnettet for overføring av elektrisk kraft i Norge,

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sak Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum

MØTEINNKALLING. Sak Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum MØTEINNKALLING Sak Innkalling til møte i Statnetts markeds- og driftsforum 2013-01 Møtedato/Tid/Sted 9. april 2013 / kl. 10.00 / Nydalen alle 33 Saksbehandler/Adm. Enhet Steinar Drejer Aksnes/KMK Jakob

Detaljer

Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging

Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging Tom Tellefsen Direktør Systemdrift og markedsoperasjoner Hovedutfordringer

Detaljer

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken FleNorges vassdrags- og energidirektorat Hafslund Nett AS 0247 OSLO 1 9 MAR2013 Vår dato: Vår ref.: 201207052-7 etnkaa Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Camilla Aabakken Problemer med strømforsyning

Detaljer

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske

Detaljer

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref: Vår ref: oby Dato: 1.10.2014 Høring Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Rapport fra ekspertgruppe om organisering

Detaljer

Barents Sea Gas Infrastucture

Barents Sea Gas Infrastucture Barents Sea Gas Infrastucture Nærmere 100 felt er utbygd siden 1970-11 felt er under utbygging Johan Sverdrup www.gassco.no 2 Teknologiutvikling har vært avgjørende 2016 - Polarled 2007 - Snøhvit 2007

Detaljer

Videreutvikling av KILE-ordningen

Videreutvikling av KILE-ordningen Videreutvikling av KILE-ordningen EBLs næringspolitiske verksted om nettregulering 15. mai 2007 Siri Steinnes, shst@nve.no Seksjon for økonomisk regulering, NVE Plan for innlegget Utviklingen av regulering

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen Statoil ASA Hammerfest LNG Postboks 413 9615 Hammerfest Oslo, 22.10.2013 Deres ref.: AU-DPN ON SNO-00207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Hammerfest LNG-endring

Detaljer

Tilrettelegger eller barriere for lokale energisamfunn?

Tilrettelegger eller barriere for lokale energisamfunn? Tilrettelegger eller barriere for lokale energisamfunn? Smartgridkonferansen, Trondheim 11.09.2018 Dir. Ove Flataker, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) Vi står midt i en transformasjon Billig tilgang

Detaljer

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Næringspolitisk verksted, 9. april 2008 Innhold NVEs rapport om investeringsplikt fra september 2007

Detaljer

Temadager Regional- sentralnettet

Temadager Regional- sentralnettet Temadager Regional- sentralnettet Utfordringer i sentral- og regionalnettet Aktuelle problemstillinger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hovedfokus i EUs energistrategi EUs interne

Detaljer

SAKSUTREDNING. Høring - Reiten utvalgets utredning " Et bedre organisert strømnett"

SAKSUTREDNING. Høring - Reiten utvalgets utredning  Et bedre organisert strømnett SAKSUTREDNING Dato: 18.05.2015 Arkivsak: 2012/745-9 Saksbehandler: Ola Næprud 61 70 07 67 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret Høring - Reiten utvalgets utredning " Et bedre organisert strømnett"

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Åpen informasjon / Public information. Agenda

Åpen informasjon / Public information. Agenda Agenda 1100 Introduksjon, Håkon Borgen - Statnett 1120 Regional nettutvikling, Bjørn Hugo Jenssen Statnett 1200 Pause 1215 Behov og muligheter i regionen; Norge og Norden, Anders Kringstad - Statnett 1245

Detaljer

Søknad om pilot for utveksling av FRR-A kapasitet mellom Norge og Sverige (Hasle pilot)

Søknad om pilot for utveksling av FRR-A kapasitet mellom Norge og Sverige (Hasle pilot) NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIR NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Bernt Anders Hoff/23903102 Deres ref./deres dato: / Vår ref.: 14/01154-1 Vår dato: 30.06.2014 Søknad om pilot for

Detaljer

Avbruddsstatistikk 2013

Avbruddsstatistikk 2013 Avbruddsstatistikk 2013 Astrid Ånestad Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda NVEs rolle i avbruddsrapportering Hendelser i 2013 som har påvirker statistikken Gjennomgang av statistikk

Detaljer

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON Dispensasjon fra vilkårene i anleggskonsesjonene etter energiloven for idriftsettelse av Tjeldbergodden og Nyhamna reservekraftverk

Detaljer

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT NEKs Elsikkerhetskonferanse 21.-22.november Bjørn Tore Hjartsjø Fagsjef Drift- og feilanalyse Skagerak Nett AS Innledning Kort om Skagerak Nett Hva finnes av

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold EBL aktiviteter 2004-2006 EBL og anleggsbidrag Anleggsbidrag og mindre

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

En smart vei til et smartere sentralnett

En smart vei til et smartere sentralnett En smart vei til et smartere sentralnett Sonja Monica Berlijn Frøydis Aakenes Morten Hellum Prof.dr.techn.ir. MBA Direktør - FoU Analytiker Plan og analyse Avdelingsleder - Teknologi Energidagene, 20.10.2017

Detaljer