STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Hege Rundsveen, Jens N. Høistad, Roar Steinslien, Karin Kvisten, Jens Ringen, Britt Tryggeset : Stein Erik Skjeldsvold, Tor Egil Klufthaugen, Ivar Lauritsen, Asbjørn Øverli, Randi Noreng, Tor Helge Grimstad Antall repr. inkl. varamedlemmer : 23 Dessuten møtte Møteleder Spørsmål : Rådmann Rannveig Mogren, kommunalsjef Cathrine Furu, Kjellfrid Flækken, Randi Kristiansen : Ordfører Hans Oddvar Høistad : Innsendte spørsmål fra Odd Steinar Bækken, Bygdalista om NAVprosess. Rådmannen svarte. Spørsmål og svar blir lagt ved protokollen. Godkjenning av protokoll:

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 7/15 Sak 8/15 Sak 9/15 Sak 10/15 Sak 11/15 Sak 12/15 Sak 13/15 Sak 14/15 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET HØRING - FAGGRUPPERAPPORT "FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN" REGULERINGSENDRING VEISTEN BOLIGFELT - 2. GANGS BEHANDLING HØRINGSUTTALELSE OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN TIL STATEN REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2015 FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2014 EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING

3 KS-7/15 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/306 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Referatsakene tas til etterretning. KS-8/15 Ark.: K00 Arkivsaksnr.: 15/175 HØRING - FAGGRUPPERAPPORT "FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN" Planutvalget fremmer følgende forslag til uttalelse til rapporten Forenkling av utmarksforvaltningen : Gausdal kommune er positive til at det blir satt i gang et arbeid der man ser på muligheten for å styrke lokaldemokratiet og tillegge kommunene mer ansvar og myndighet. Det er positivt at det legges vekt på at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Gausdal kommune vil videre slutte seg til prinsippene for forenkling som faggruppen har lagt til grunn: beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes I forhold til de konkrete tiltakene har Gausdal kommune følgende merknader: Større ansvar og myndighet til kommunene

4 Gausdal kommune er enig i at kommunene bør få større ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen og at flere oppgaver bør legges til kommunene. o Kommunene bør gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Oppgaver som ligger til myndigheten må avklares. o Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement må inneholde muligheten for delegasjon til kommunene. o Hensyn til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner. Gausdal kommune støtter faggruppas forslag om at fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunen. Dersom disse oppgavene på kort sikt ikke kan overføres til kommunene, så mener rådmannen at de bør tilbakeføres til fylkesmannen inntil betingelsene for å overføre oppgavene til kommunene er til stede. Førstelinjeansvar Gausdal kommune mener at det ikke er hensiktsmessig at kommunene får hele førstelinjeansvaret. I de sakene som ligger til og som blir overført til kommunen er det naturlig at kommunen har førstelinjeansvaret og at man har kompetanse til å veilede brukere i utmarkssaker, men kommunen kan ikke ta førstelinjeansvar for saker som skal behandles av andre forvaltningsorgan. Kapasitet og kompetanse i kommunen Gausdal kommune er enig i at all forvaltning skal være kunnskapsbasert. Å se for seg et «altomfattende» opplæringstilbud og en «superveileder» for kommunal utmarksforvaltning er etter Gausdal kommunes oppfatning vel ambisiøst. Det er imidlertid viktig at Regjeringen støtter de utdanningsinstitusjonene som fortatt har utmarksforvaltning som en viktig del av sitt undervisningsopplegg. Gausdal kommune mener at den viktigste forutsetningen for å ivareta kapasitet og kompetanse er at det overføres tilstrekkelige ressurser og det bør vurderes om slike midler skal være øremerket. Utmarksstyrer Gausdal kommune støtter at forvaltningen av ressurser som strekker seg over store områder, som verneområder og leveområder for villrein, bør forvaltes av eget regionalt organ/styre. Det må da være tydelig at sekretariatet er underlagt et regionalt styre og som har ansvaret for sekretærfunksjonen. Staten må ikke ha instruksjonsmyndighet overfor sekretariatet, dersom det skal oppfattes som troverdig at man skal ha en regional forvaltning gjennom utmarksstyrer. Gausdal kommune mener et viktig element i dette er at utmarksstyrene også får myndighet til å delegere myndighet til kommunen. Dette vil bidra til at utmarksstyrene kan ta et større ansvar for tilrettelegging, informasjonsarbeid og næringsutvikling i verneområdene. IKT løsning for utm forvaltningen

5 Gausdal kommune mener det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en egen IKT-løsning for utmarksforvaltningen. Saksbehandling i kommunen må gå gjennom de etablerte kommunale saksbehandlingssystemene. Gausdal kommune kan heller ikke se at det er saker / saksområder som er egnet for noen avanserte IKT løsninger. God informasjon er imidlertid viktig, ikke minst for at brukerne skal oppleve en forenkling i forvaltningen. Informasjon om utmarksforvaltning må ved delegering få en mere sentral plass i kommunenes informasjonsstrategi. Rapportering dokumentasjon Gausdal kommune mener at forvaltningsoppgaver innen utmark kan rapporteres på lik linje med andre kommunale oppgaver gjennom KOSTRA og at dette vil være med på å synliggjøre hvorvidt kommunene oppfyller krav og forventninger mht. ressursbruk på utmarksforvaltning. Naturoppsyn Gausdal kommune støtter at det bør gjøres en rolleavklaring mellom Statens Naturoppsun (SNO) og forvaltningsmyndighetene. Hovedoppgaven til Statens Naturoppsyn (SNO) skal være oppsyn med nasjonalt viktige natur-, miljø- eller verneverdier. Andre oppsynsfunksjoner hjemlet i fjelloven eller oppsyn med utøvelse av jakt, fiske og fangst mener Gausdal kommune fortsatt skal og bør ligge til fjellstyrene. Fjellstyrene har en lokal forankring og en veldig god oppsynstjeneste og da strider en overføring av deres oppgaver til SNO mot prinsippene som er lagt til grunn for dette arbeidet med å overføre myndighet til kommunene. Gausdal kommune er enig i forslaget om at forvaltningsmyndigheten og ikke SNO bør ha større ansvar for tilrettelegging, skjøtsel og informasjonsarbeid. De bør også tildeles en større del av forvaltningsansvaret for virkemidler som skal brukes i verneområder. Det vil være med å styrke utmarksstyrenes posisjon, også når det gjelder utmarksbasert næringsutvikling. Statsallmenninger Gausdal kommune ønsker å understreke at fjellstyrene har forvaltet statsallmenningene på en god måte gjennom tidene. Dette gjelder i forhold til: - allmenhetens mulighet og tilgang til jakt og fiske, - tilrettelegging for friluftsliv gjennom rydding av stier, utlån av båter, garn og husvære - forvaltning av bruksrettigheter og andre ressurser i allmenningene. Når det gjelder fjellstyrenes offentligrettslige oppsynsoppgaver etter fjelloven så har Gausdal kommune kommentert dette under avsnitt naturoppsyn. Med bakgrunn i dette mener Gausdal kommune at det ikke er behov for et særskilt lovarbeid for statsallmenninger nå, men at det kan være grunnlag for å tydeliggjøre forvaltningen da forenklingen som denne høringen legger opp til er gjennomført. Det er lite relevant å begynne å se på rettighetene for tilgang til jakt og fiske, når det er forenkling av forvaltningen som er hensikten med arbeidet. Kunnskap om naturressurser

6 Gausdal kommune er enig i at kartleggingen av naturverdier og naturmangfold fullføres. Prinsipielt bør forvaltning foregå på et best mulig faglig grunnlag og da er registreringer viktig for å kunne etterleve kravene i naturmangfoldloven. Utskiftet bo og fragmenterte eierforhold Gausdal kommune kan slutte seg til at det er viktig med ryddige eierforhold for å kunne drive en effektiv utmarksforvaltning. Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk Gausdal kommune støtter at en tydeligere strategi og utøvelse av den nasjonale utmarkspolitikken vil redusere konfliktnivået og føre til en mer forutsigbar utmarksforvaltning. Dette ville være positivt for den tradisjonelle bruken av utmarka, for næringsutøvere som er avhengig av utmarka og for videre utvikling av lokal verdiskaping og utmarksbasert næringsutvikling. Lovutvalg for utmark Gausdal kommune mener at en endring av lover bør være et resultat av de endringsprosessene som blir vedtatt etter at denne forvaltningsendringen er gjennomført. Før det settes i gang noen prosess med en grunnleggende gjennomgang av utmarkslovgivningen bør forvaltningsforenkligen gjennomføres. Da bør det vurderes om en slik totalgjennomgang er hensiktsmessig, for det vil være en meget omfattende prosess. Gausdal kommune ser fram til at forvaltningen av utmarka blir forenklet og at kommunene får mer reell myndighet for denne forvaltningen. KS-9/15 Ark.: L Arkivsaksnr.: 12/1428 REGULERINGSENDRING VEISTEN BOLIGFELT - 2. GANGS BEHANDLING Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes foreliggende reguleringsendring for «VEISTEN BOLIGFELT», som vist på plankart med tilhørende planbeskrivelse og planbestemmelser, sist revidert Følgende reguleringsplan oppheves: Reguleringsplan for Veisten, vedtaksdato

7 KS-10/15 Ark.: Arkivsaksnr.: 15/216 HØRINGSUTTALELSE OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN TIL STATEN Vedtatt mot 2 stemmer. Gausdal kommune går i mot forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er uansett mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. KS-11/15 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1484 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2015 Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for tilknytningsgebyr avløp eks mva.: Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² KS-12/15 Ark.: C20 Arkivsaksnr.: 15/230 FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE

8 1. Kommunen vil: o Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År o Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid o Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen i lek og læring o Satse på stien som aktivitetsanlegg o Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid o Arrangere Ordførerens tur; Åpen tur med Ordføreren som turleder o Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen 2. Det avsettes kr til kommunens utgifter i forbindelse med friluftslivets år. Bevilgningen på kr dekkes av formannskapets tilleggsbevilgningspost. KS-13/15 Ark.: 033 &14 Arkivsaksnr.: 15/224 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2014 Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport til orientering. KS-14/15 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/297 EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING Innledning til gruppearbeid fra ordfører Hans Høistad. Denne kommunestyreperioden er snart over, og vi må forberede oss på neste periode. Kommunestyret vil få sak om politisk organisering til formell behandling i marsmøtet. I dagens møte skal vi evaluere dagens modell. Vi skal jobbe gruppevis med ulike problemstillinger, og gruppenes innspill vil bli inkludert i saksutredningen fra administrasjonen. Aller først vil jeg oppsummere problemstillinger som ble drøfter og endringer som ble innført i forkant av forrige kommunevalg.

9 Kommunestyrets størrelse. Antall representanter ble vurdert, og det ble vedtatt å videreføre tidligere ordning med 23 representanter. Antall komiteer. Det ble vurdert om det skulle opprettes én komite med et utvidet mandat, eller om vi skulle beholde to komiteer med litt mer spisset ansvar og mandat en for oppvekst og en for omsorg. Ordningen med to komiteer ble videreført i denne perioden. Forholdet mellom formannskap og planutvalg ble drøftet Politisk ledergruppes oppgaver ble vedtatt at skulle ivaretas av formannskapet Gjennomgående representasjon. Det ble vedtatt at prinsippet om gjennomgående representasjon gjennomføres. Dette innebærer at medlemmer og varamedlemmer av de politiske utvalg fortrinnsvis velges av og blant kommunestyrets medlemmer, og at alle kommunerepresentantene skal være representert i ett politisk utvalg. Reglement for godtgjøring av folkevalgte ble videreført uendret fra forrige periode. Når vi evaluerer tar vi tak i hvordan vi som kommunestyre - har opplevd det: Hva har vært bra? Hva kunne vært bedre? - Har organiseringen vært hensiktsmessig? - Hvordan har vi opplevd oppgavefordelingen mellom kommunestyret, formannskapet, komiteene og planutvalget? - Hvordan har vi opplevd arbeidsvilkårene for folkevalgte I et senere møte vil vi på bakgrunn av evalueringen se framover og arbeide med eventuelle endringer og alternativ inn mot neste periode. Planen er å få en innleder på et kommunestyremøte som forteller om hvilke muligheter vi har innenfor kommuneloven. Sak om organisering for neste periode avgjøres av dette kommunestyret. Det er en stor fordel at dette er klart for nytt kommunestyret slik at konstitueringen går greit. Delegasjonsreglementet er ikke tema nå. Det er nytt kommunestyret som innen ett år fra de ble valgt skal vedta delegasjonsreglementet. Det går fram av Kommuneloven. Kommunestyret er i dag delt inn i 4 tverrpolitiske grupper, med en gruppeleder og en sekretær fra administrasjonen. Gruppene får 45 minutter til å gå igjennom de tre spørsmålene. Etter det brukar vi ca. 15 min på oppsummering fra gruppearbeidet. Ingen vedtak.

10 Spørsmål i kommunestyret 19. februar 2015 Om NAV Kan ordfører eller rådmann svare opp noen spørsmål i førstkommende kommunestyremøte på eventuelle endringer av Nav kontoret i Gausdal og eller felles for Øyer, Gausdal og Lillehammer. Er dette politisk bestilt? Kan dette løses uten politisk innvirkning? Hva slags mandat jobbes det her ut fra? Gruppeleder for Bygdalista Odd Steinar Bækken --- Svar fra rådmannen: Det er igangsatt et utredningsarbeid for å se på om det er mulig å få til bedre tjenester og mer effektiv organisering av tjenesteleveransen i NAV gjennom samarbeid mellom de tre kommunene ut fra rammene gitt i Kommuneloven og i NAV-loven. Mandatet til utredningen er gitt av rådmennene i de 3 kommunene i Lillehammerregionen og direktøren for NAV Oppland. Prosessen er drøftet med hovedtillitsvalgte i de 3 kommunene og staten, og brukerorganisasjoner. Initiativet til arbeidet kommer fra NAV Oppland (staten) og Øyer kommune. Prosessen er lagt opp med bred involvering fra ansatte, med blant annet 3 heldagsmøter. Det er ofte de ansatte som ser de gode løsningene i og med at de kjenner faget og brukerne. De skal blant annet jobbes med 6 områder innen tjenesteperspektivet/ brukerperspektivet Arbeidssøkere Ungdom Fremmedspråklige/bosatte flyktninger Sosiale tjenester (jfr sosialtjenesteloven) Rus Nedsatt arbeidsevne Sykefraværsoppfølging Markedsarbeid Tiltak og virkemidler Formannskapene og kommunestyrene i Lillehammer, Øyer og Gausdal får etter planen en felles, likelydende sak til behandling ultimo september -15. I denne saken vil en ta stilling til et eventuelt utvidet samarbeid og organisering av det. NAV stat må også ta stilling til saken. NAV er et likeverdig partnerskap mellom stat og kommune.

11 Om formannskapet og kommunestyret ønsker det kan det gis informasjon om status underveis i prosessen. Før jul i strategiplan- og budsjettprosessen brukte rådmannen NAV-prosessen som eksempel på hvordan vi kan tenke omstilling med å se på regionalt samarbeid. Rådmannen skal sikre at kommunestyret får et godt beslutningsgrunnlag, og vesentlige punkt er om utredningen viser at et tettere samerbeid kan medføre: Like god eller bedre kvalitet på tjenesteproduksjon for kommunale oppgaver Økt måloppnåelse for NAV sin overordnede målsetting; flere i arbeid og aktivitet og færre på passive ytelser Solid fagmiljø Reduksjon av sårbarhet Frigjøring av ressurser som kan rettes mot brukere gjennom bedre ressursutnyttelse Bedre utnyttelse og videreutvikling av tilgjengelige virkemidler /tiltak (stat/kommune) ----