Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Pstbks 4710 Sluppen, 7468 Trndheim Sentralbrd: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefn Vår dat Vår ref. (bes ppgitt ved svar) Anne Cathrine Svenning / Ssial- g helseavdeling Deres dat Deres ref. Adresseliste Nasjnalt nettverk fr implementering av samhandlingsrefrmen referat fra møte Status sentralt Tilbakemeldinger fra møte i Nasjnal krdineringsgruppe : Statsråd Høie deltk i deler av møtet g presenterte sine tanker m samhandlingsrefrmen (SHR); Den nye regjeringen har sterkt eierskap til refrmen. Det er bred enighet m utfrdringsbildet g de fleste virkemidlene. Det blir ingen endring ift kmmunal medfinansiering (KMF) i Det ønskes innspill til frslag til virkemidler/ insentiv sm på sikt kan erstatte KMF. Fkus på rehabilitering g kmpetanseutvikling blir viktig framver. Regjeringen ønsker å se på dagens prfesjnsnøytrale lvverk; er det behv fr å styrke kravene til kvalitet? Departementet har hjemmel til å lage frskrift m faglighet, kvalitet g frsvarlighet i drift av helsetjenestene. Dette vurderes. Tilbud innen rehabilitering, psykisk helse g rus skal styrkes. Frskrift øyeblikkelig hjelp g akuttberedskap kan fr ventes før jul. Helseknferanse i januar arrangeres av departementet g KS: invitasjn er sendt ut. Det er 300 plasser g det er allerede meldt på 100 persner. Øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kmmunene: KS får mange henvendelser g KS er i dialg med Legefreningen. Det er gså t erfaringsknferanser m tema g Styringsdata; webløsning med data. Usikkerhet i hvr str grad disse brukes av kmmunene til kmmunal planlegging. Gjøres undersøkelse fr å finne ut av dette. Innfasing av felles legevaktsnummer skjer våren Dette g akuttberedskap generelt bør være tema i nettverket. 2. Status reginalt Regin Sør-Øst: Østfld har fått på plass ø-hjelp døgnplasser i alle kmmunene g det kan se ut sm dette kan påvirker utgiftene til KMF. Reinnleggelse; prsjekt sammen med Vestre Viken HF g kmmuner i pptaksmrådet. De skal gå igjennm tallene fr å se på hva disse betyr fr kmmunene g HF. Har så langt ikke hatt tvistesaker fr den nasjnale tvistenemda; kmmer nå nen saker til nemda ift betaling fr utskrivningsklare Embetsledelse g Kmmunal g Justis- g Landbruk g Miljøvern- Oppvekst- g Ssial- g administrasjnsstab samrdningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-pst: pstmttak@fmst.n Internett: Organisasjnsnummer:

2 2 pasienter. Det trenges prinsipielle avklaringer g da er det nyttig å ta det pp i nemda. Bekymret fr LAR-tilbudet; en gd diskusjn i kntaktmøte. Det er kmmunene sm har rett til å definere m de ser at en bruker har behv fr hjemmehjelp. Der er flere kmmuner i reginen sm «taper» ift øknmi røde tall. Flkehelse; spennende prsjekt på flkehelse ift brystkreft g fysisk aktivitet. Kmmunene må få sterkere virkemidler/ insentiver ift frebygging g flkehelse. Lederutvikling HF/ kmmuner spennende prsjekt sm blir presentert i neste møte i nettverket. Utvikling av felles pasientfrløp mellm kmmuner g HF med felles finansiering. Buskerud har gjennmgått tallene på hvem sm er ppgitt sm henviser til tilbud. Det er mange henvisninger sm er registrert med ukjent henviser. Dette kan være feilregistringer, men det må sees mer på dette. Reginal krdinatr hs Fylkesmannen undersøker dette nærmere. Savner tall fra HF ift flkehelse fr eksempel statistikk ift fall. Regin Nrd: Psykiatri; det jbbes med å skrive ut pasienter sm har vært inneliggende i 10 år. Flere av disse pasientene har en alvrlig sinnslidelse g hvr det har vært nødvendig å bruke maktmidler sm fr eksempel beltelegging. Kmmunene har ikke lvhjemmel til å bruke maktmidler verfr disse pasientene. Det spørres m vi gir ett dårlig tilbud fr å spare penger? Lvverket henger kanskje ikke helt med intensjnene? Samtidige g ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten g kmmunehelsetjenesten, sm fr eksempel ACT-team, kan være en løsning på slike prblemstillinger. Rehabilitering; reginen har pasienter sm søkes til spesialisert tilbudet, men hvis det ikke er tilgjengelige plasser blir pasientene meldt utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenesten. Definisjn av utskrivningsklar pasient innen psykisk helsevern må avklares. KS dialgknferanse m meldingsutveksling; funkeprsjektet fikk samhandlingsprisen. Finnmark har gjennmgått g revidert avtaleverket knyttet til refrmen. Regin Midt: Budsjettdiskusjn i kmmunene; budsjettprsessene har blitt endret til «hva er knsekvensene av at dere ikke får mer midler?» Tidligere ble tjenestene spurt m hva har de hadde behv fr? Diskusjner rundt budsjett gså i RHFene. En generell stram budsjettsituasjn frsterkes i enkeltkmmuner av negative utslag av KMF. Kmmunene i Sør- Trøndelag kmmer hvedsakelig gdt ut ift KMF, men kmmunene i Møre g Rmsdal kmmer dårlig ut. Psykiatri; brukere med mfattende behv skrives ut til kmmunene med stre øknmiske kstnader fr kmmunene.

3 3 Det bygges i str grad kmpetanse i kmmunene i Midt-Nrge, inkl strategisk kmpetanseutvalg. Det er stre frventinger til det reginale frsknings- g utdanningsutvalget. Samhandlingsrefrm- flkehelse- Omsrgsplan 2015; sammenhengen burde vært fremhevet i enda større grad da de har mange sammenfallende mål. De gde intensjnene g målene sm finnes i Omsrgsplan drukner litt i de «harde virkemidlene» (sm KMF, betaling fr utskrivningsklare pasienter) sm har mye fkus i samhandlingsrefrmen. Regin Vest: Avtaleprsessen; mdømme- g tillitsbyggingsknferanse. Helse Vest RHF g KS Vest- Nrge har sitt tppledermøte Rehabilitering, IKT/ meldingsutveksling g styringsdata er pririterte tema. Rus, psykisk helse g rehabilitering har mye fkus gså i media. Anskaffelsesprsess ift rehabilitering; det følges med på hva sm skjer ift dette gså i Helse Sør/Øst RHF. Helse Vest RHF har lavt frbruk av private rehabiliteringsinstitusjner g det er lagt str vekt på å utvikle de institusjnene sm har avtale slik at de yter spesialisthelsetjenester. Fylkesmann pplever at frhldet mellm kmmuner g HF har hatt en psitiv utvikling. Det er ne bekymring ift bruken av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i enkelte kmmuner. Vi har gjennmført pptrappingsplan innen psykisk helse. Mye ble gjrt, men fremdeles er det mråder sm har behv fr utvikling. Ambulansedekning i Balestrand; mistet denne g det gir utrykningstid på minutter g det skaper ur i beflkningen. Utviklingsprsjektet i Nrdfjrd; Legefreningen ga høringsuttalelse på at det ikke kan brukes sm nasjnalt mdell; Sykehuset har ikke akuttfunksjn innen kirurgi Det er etablert et lkalmedisinsk senter i samme bygg, ne sm i følge Legefreningen fører til uklare ansvarsfrhld. Ø-hjelp døgnplasser; mye spennende, men stre frskjeller ift hvrdan de frhlder seg til ulike prblemstillinger. Kapasiteten utnyttes i liten grad pr dags dat. De sm legges inn ville ellers blitt lagt inn i HF. Undersøkelse viser at plassene hvedsakelig benyttes før innleggelse i HF g istedenfr innleggelse i HF. 3. Innspill til ppdragsdkument 2014 RHF v/ Tne Hbæk, Helseg msrgsdepartementet Prsessen fram til ppdragsdkumentet: Tidligere statsråd Støre ønsket seg krtere ppdragsbrev, blant annet fr å se på mengden rapprtering g styringskrav. Ingenting tyder på at ny regjering tenker ne annet. Oppdragsbrevet til RHF blir lagt fram fr RHFene i januar Det er laget ett utkast ut fra siste regjerings priritering g dette videreutvikles etter ny regjerings tilleggsprpsisjn. Det har vært dialg med KS, Helsetilsynet, reginale brukerutvalg i RHF, Sametinget, mfl. Og nå med det nasjnale nettverket fr SHR. Innspill fra nettverkets medlemmer:

4 4 Frebygging g flkehelse; det er ønske m at det etableres et øknmisk insitament fr å understøtte arbeidet fr RHFenes nye plikt g ansvar i lvgivingen. Kmpetanse; må vektlegges på alle mråder. Ambulant virksmhet g tidlig intervensjn bør vektlegges. Ønsker ett mer verrdnet g tydelig styringsdkument. Ønske m en avklaring av hva spesialisthelsetjenestens rlle er innen rehabilitering? Omstilling innen psykisk helse g endret ansvar innen mrådet; Det må tas hensyn til beflkningens behv. Det bør være felles prsesser mellm kmmuner g HF slik at ikke pasienter blir stående uten tilbud. Det bør legges til rette fr felles kunnskapsutvikling g frskning mellm HF g kmmunene. Aktivitetsmålene i HF; skaper det verfrbruk? Tjenester utviklet i samarbeid mellm spesialisthelsetjenesten g kmmunene sm finansieres sm ett spleiselag bør fremheves. Det er i str grad fkus på spesialistkmpetanse i HF, men fte mangler det generalistkmpetanse i sykehusene. Dette går ut ver pasientene. Frskningssatsning; det bør gså være fkus på frbedringsarbeid innen tjenestene g på frskning på dette. E-melding g IKT; her trenger vi beslutning av nasjnale myndigheter g at dette ikke verlates til HF g kmmuner. Ledere på utøvende pasientnivå i sykehusene har i liten grad ne frhld til SHR g hva den betyr fr sykehusene. Oppdragsdkumentet bør derfr være tydelig på 3 svært viktige paradigmeskift i sykehusenes rller; 1. Sykehusene har fått et nytt g tydeliggjrt ansvar fr helsefremmende g frebyggende arbeid gjennm ny paragraf i Spesialisthelsetjenestelven fra 1/ Hva betyr dette fr sykehusene? 2. Sykehusene skal desentralisere tjenester der dette er mulig g hensiktsmessig. Hva betyr dette fr sykehusene? 3. Sykehusene må bygge pp «støttetjenester» verfr kmmunene slik at de kan lykkes med nye ø.hjelp døgntilbud etc. Gd effekt av kmmunale tilbud vil kunne dempe økningen i press inn mt sykehusene g lette mulighetene fr krtere liggetid på sykehus. 4. Innspill til IS-1/2014 Nasjnale mål g hvedpririteringer v/ Jn Hilmar Iversen Se presentasjn m IS-1 m SHR. Fylkesmannen har 3 hvedrller; klagesaker, tilsyns- g utviklingsrllen. 50 % av ressursene er beregnet fr klage/ tilsynsarbeid g 50 % til utviklingsarbeid. Regjeringserklæringen kan frstås sm at det skal rendyrkes en tilsynsrlle? Kmmunene pplever at det er en utfrdring å skrive en plitisk sak på bakgrunn av IS-1. Det ønskes først g fremst at ppdragsbrevene fra HOD/direktrat til de frskjellige aktørene peker i samme retning. Dette er j ikke ne

5 5 prblem når det gjelder IS-1 g Fylkesmannens embetsppdrag, men det er viktig ppdragsbrevene til RHF er harmnisert. Fylkesmennene bør få et tydeligere ppdrag i å samarbeide med «navngitte» lkale/reginale partnere fr å fremme gjennmføringen av Samhandlingsrefrmen. Dette gjelder først g fremst KS, men gså fylkeskmmune, FU-miljøer g selvfølgelig helsefretakene. Embetsppdraget bør synliggjøre mråder hvr det kan være grunn til bekymring slik sm båndlegging av sykehjemsplasser fr å håndtere utskrivningsklare pasienter, frsvarlighet i kmmunale ø-hjelp døgntilbud g flkehelsesatsningen. Omsrgsplan; tettere kntakt med frskningsinstitusjnene. Plitiske føringer bør være gjennmgående til alle aktører. Kan bli fr detaljert g at det da blir fr vanskelig å følge hva sm det skal rapprteres på. Fylkesmannsrlle; tilrettelegge g fasiliteter fr prsesser. Være varsm med å verta partenes rller. Det bør brukes kunnskap fra tilsyn til drøfting mellm partene, men ikke fr å verta rllene til samarbeidsrganene. Vær ppmerksm på helhetlige rapprtering. IS-1 er infrmerende ift hva sm det kan frventes at kmmunene skal ha bistand til fra RHF. Frventningene til de reginale rådgivernes bør tydeliggjøres g gså m hvilke frventninger disse 4 kan ha til de øvrige embeter. Helsedirektratet g Helsetilsynet må samrdne satsningene. 5. Presentasjn av Helse Midt-Nrge RHFs prsesser med kmmunene m rehabilitering v/ Daniel Haga Se vedlagte presentasjn. Rehabilitering sm fagmrådet er i endring. Vi må tørre å diskutere pptreningsinstitusjnenes rlle framver. Status: spesialisthelsetjenesten har fått ansvar fr spesialisert rehabilitering g å inngå avtaler med privatdrevne rehabiliterings- /pptreningsinstitusjner. Kmmunal rehabilitering er vagt definert g utydelig finansiert. Endringer i liggetid g perasjnsmetder «flytter» pptreningen til kmmunene. Eldre med gradvis funksjnstap; frskning på dette i dktravhandling viser en vedvarende bedring av funksjn etter 18 mnd ved pptrening i pptreningsinstitusjn. Statsråden har et knkret ønske m å få innspill til en pptrappingsplan fr rehabiliteringsfeltet. Behvet fr nasjnale avklaringer støttes. Det blir raskt slik at spesialisthelsetjenesten blir premissleverandør til hvr grensene skal ligge mellm HF g kmmuner. Manglende nasjnal avklaring på feltet g det må følges av ressurser. Det må bygges pp ne før andre bygger ned. Manglende styringssignal til begge linjer. Det er styringssignal til RHFene, men ikke til kmmunene. Det er knferanse på Hell m private rehabiliteringsinstitusjner. Kan de private institusjnene brukes av kmmunene gså samtidig sm vi får på plass grensedragningen mellm HF g kmmuner?

6 6 Det bør kunne utfrmes råd fra nasjnalt nettverk ift anbefaling på rehabiliteringsmrådet. Det er utarbeidet rapprt fra Helsedirektratet g direktratet har fått i jbb å lage veileder. Kmmer i løpet av våren 2014? Frskrift skal «mykes pp» ved hjelp av veileder. Kanskje er det partene i SHR sm bør jbbe videre med avklaring? Vagt definert ansvar g uklar finansiering gir ikke ett gdt utgangspunkt. Det må være et øknmisk insitament fr å understøtte satsing på rehabilitering i kmmunene. SHR er «fullfinansiert» mens fagglidningen ikke er finansiert fr kmmunene. Krdinerende enhet, IP g krdinatr; manglende etterlevelse av lvkrav. Det ser ut fr at regjeringserklæringen bereder grunnen fr en pptrappingsplan fr rehabilitering med øremerkede midler. Trr vi at en evt pptrappingsplan treffer ift hvr behvet fr pptrapping er størst? Hvr bør vi satse? Kmmunene bør være på banen fr å få på plass hva sm bør være deres ppgave. Kanskje bør det satses mt de eldre sm kan klare seg i nen måneder eller år lengre hjemme enn uten slik rehabilitering/ pptrening? I ppvekstsektren satses det på etter- g videreutdanning fr å styrke felt. Kanskje gså dette burde vært tenkt ift rehabilitering. I pptrappingsplan psykisk helse var det både øremerking av midler g satsning på videreutdanning/ kmpetansebygging. Vi har et tidsvindu nå mht satsing på rehabilitering g et mulighetsrm sm vi bør bruke. Styringskursene sm KS har benyttet er gså gde verktøy fr å snakke med kmmunene m hverdagsrehabilitering. Oppsummering av debatten: mange ting henger sammen g kmpliserer debatten. Det er tre prblemstillinger sm burde vært diskutert hver fr seg: 1. Faglig utvikling; Nye perasjnsteknikker medfører endrede behv fr pptrening. Fra døgn til dag/ pliklinikk/ ambulante tilbud. Begge deler påvirker hvrdan rehabilitering skal gis. 2. Flytting av ppgaver/ ansvar; Samhandlingsrefrmens virkemidler skal bidra til at kmmunene kan ta ansvar fr en større del av de samlede helsetjenestene selv m selve pasientfrløpet ikke endres. 3. Strategisk satsing på rehabilitering; Samhandlingsrefrmen legger pp til økt fkus på mestring g frløp. Disse tre aspektene røres sammen i til en diskusjn sm blir uhåndterlig. Endrede frløp sm knsekvens av nye måter å perere på g nye måter å yte tjenester på (jfr punkt 1) endrer behvet fr institusjnalisert rehabilitering/ pptrening sm fte ytes av ideelle rganisasjner. Plitiske debatter m privat kntra ffentlige tjenester g distriktsplitikk mht lkalisering av arbeidsplasser berøres. Nettverket bør utfrme en grvskisse fr hva vi tenker. Dette bør være tema gså i Kristiansand (nettverksmøte). 6. Ukesrapprter innspill, utarbeidelse g innhld Vi har fremdeles en ambisjn m at disse rapprtene skal gi en stemningsrapprt ift refrmen. Rapprtene sendes nå hver 14.dag (ddetallsuker)

7 7 De gde eksemplene ønskes spilt inn. Det er ikke frventet at all medie-aktivitet reflekteres i rapprtene. Det må tas pp med embetene at de skal understøtte de 4 reginale krdinatrene. De andre i nettverket bør gså kmme med innspill til rapprtene. Dette kan sendes reginal rådgiver eller Anne Cathrine Svenning på e- pst. 7. Tema sm ønskes tatt pp fra nettverket i den Nasjnale Krdineringsgruppa Neste møte er ikke berammet enda. 8. Evaluering av møtet Gd diskusjn m rehabilitering. Viktig å lytte til hva sm er helseplitisk viktige team g likeledes hvilke mråder sm fra fagnivå ppleves vanskelige. Flkehelsesatsningen går på siden av dette nettverket? 9. Eventuelt Husk påmelding til 2-dagers samling i Kristiansand. Frist fr påmelding Møteplan høsten 2013: 10. g i Kristiansand Tr Åm Prsjektdirektør Helse- g Omsrgsdepartementet Anne Cathrine Svenning Senirrådgiver Nasjnalt nettverk Dette dkumentet er elektrnisk gdkjent g har derfr ingen signatur. 2 vedlegg: Presentasjn ifm IS-1/2014 Presentasjn av Helse Midt-Nrge RHFs arbeid med rehabilitering. Til stede: Hans Stenby Christer B. Frantzen Rune Hallingstad Knut Even Lindsjørn Sigrid Askum Leena Stenkløv Helse Vest RHF Fylkesmannen i Hrdaland KS Helse Sør-Øst RHF KS Helse Fylkesmann i Sør-Trøndelag

8 8 Tne Løken Per Bendixen Therese Sivertsen Jn Hilmar Iversen Trnd Brattland Daniel Haga Ole Gunnar Kjøsnes Jhn Arve Skarstad Arne Sverre Dahl Mnica Skjøld Jhansen Eva Lian (sft.stana) Gunvr Øfsti Anne Cathrine Svenning Tr Åm Fylkesmannen i Osl/Akershus KS Agder KS Vest Helsedirektratet Trmsø kmmune Helse Midt RHF KS Midt-Nrge Fylkesmann i Trms Mlde kmmune Helse- g msrgsdepartementet KS Helse Sør-Øst RHF Nasjnalt nettverk Helse- g Omsrgsdepartementet Ikke til stede: Evy- Anni Evensen Helene Arhlm Gunnar Bendixen Fredrik Dalen Tennøe Magne Niclaisen Thrgeir Hernes Jan Inge Tungesvik Arild Sørum Stana Kari Skive Stuvøy Inger Skarphlt Fjeld Oddvar Larsen Petter Øgar Odd Sigurd Vegsund Telemark fylkeskmmune KS Vest KS Midt-Nrge Kunnskapsdepartementet KS Nrd Arbeids- g Velferdsdirektratet KS Agder KS Hedmark g Oppland Hurum kmmune Helsedirektratet Helse Nrd RHF Helse- g Omsrgsdepartementet Kmmunal- g Reginaldepartementet Referent: Kpi: Bjørn Inge Larsen Inger Skarphlt Fjeld Ragnar Hermstad Jan Vaage Helga Ariansn Petter Schu Svein Steinert Anne Cathrine Svenning Helse- g msrgsdepartementet Helsedirektratet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hrdaland Fylkesmannen i Osl/ Akershus Fylkesmannen i Trms