Eskelund Syd Velferdsteknologi/tilrettelegging for velferdsteknologi innspill til kravspek.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Eskelund Syd Velferdsteknologi/tilrettelegging for velferdsteknologi innspill til kravspek."

Hannah Clausen
7 år siden
Visninger:

1 Eskelund Syd Velferdsteknologi/tilrettelegging for velferdsteknologi innspill til kravspek. Hovedføring Skal Bør I byggeprosjektet det i grunnarkitekturen legges til rette for fremtidig bruk av velferdsog smarthusteknologi. Det betyr at det trekkes smarthuskabler/bus-kabling (power og signal) i leilighetene til installasjonsbokser alle steder der det ut fra dokumentasjon og erfaring kan være aktuelt med senere sensormontasje (for eksempel bevegelsessensor på soverom). Dette er en rimelig forberedelse som vil forenkle senere komplettering. For å legge til rette for evt. motordrift av åpning av dører og vinduer, strømtilførsel føres frem til, og uttaksbokser monteres ved disse. Trygghetsalarm/sykesignalanlegg med ruting til vaktrom og «vaktmobil» Adgangskontroll Solskjerming Ventilasjon/kjøling TV/infoskjermer i enkelte rom Utstyr for velferdsog smarthusteknologi forutsetter interoperabilitet mellom enheter, dvs. at utstyr av forskjellig karakter kan dele informasjon og tjenester. Det stilles krav om åpne standarder ved anskaffelse av velferdsteknologi Mulighet for bruk av tv/nettbrett el. for sosial kontakt, informasjon m.v. Berørings/pekeskjerm i hver leilighet med toveis kommunikasjon, kunne henges på vegg og enkelt tas ned. Løsning som ivaretar trådløshet vurderes Husbanken råd og veiledning Husbankens rolle innenfor utvikling og implementering av velferdsteknologi vil i første rekke være å ha oversikt over ulike løsninger til bruk i boliger, og formidle erfaringer fra vellykkete implementeringer av teknologien. Husbanken bør kontaktes for råd og veiledning for spesifikasjoner for grunnleggende systemarkitektur. Om Velferdsteknologi - Smarthusteknologi Dette er installering av sensorer i boligenheter, som gir varsel ved ulike definerte situasjoner.

2 Sensorene kan sørge for overvåkning av funksjoner i boligen, varsle ved ulike situasjoner, eller utføre handlinger etter definerte kriterier. Smarthusteknologi er utviklet i flere boligkomplekser med omsorgsboliger De mest vanlig tenkte funksjoner er; Styring av lys og varme Styring av dører av vinduer Bevegelse/mangel på bevegelse Temperatur/fuktighet Brannvarsling Tilgjengelighet Det kan være aktuelt å utvikle ulike «pakker» av løsninger, tilpasset den enkelte. Bruk av TV/Nettbrett for sosial kontakt /informasjon Prosjekter har fra andre steder har vist at løsninger med skype eller lignende funksjoner med kommunikasjon mellom bruker og behandler, kan bli mer utbredt fremover. Det kan være videokommunikasjon via telefon, data eller TV. Mål for velferds-smarthusteknologi Velferd- Smarthusteknologi forventes å gi: Større trygghet og sikkerhet for beboere og ansatte Økte muligheter for kontakt mellom beboere, ansatte og pårørende Økt egenmestring og livskvalitet Større kvalitet på tjenester Bedre arbeidssituasjon for de ansatte Mer effektiv bruk av bemanning Tilrettelegging for samhandling med sykehus og sykehjem Støtte til personer med kroniske sykdommer og behov for telemedisin Gi rask signal når ulykker skjer Redusere risiko for brann, oversvømmelse og innbrudd Energiøkonomisk drift Bidra til underholdning og sosialt samvær Generelle krav til system for smarthus- og velferdsteknologi Infrastrukturen bygges opp slik at en universell utforming med henblikk på anvendelighet innen boenheten også gjeldene for smarthusfunksjoner. De ulike IKT systemene være kompatible og integrerte System og produkter være brukervennlige og tilpasset eldre personer med ulik grad av funksjonsnedsettelser, heriblant nedsatt syn, hørsel, dårlig håndgrep, balanse og demenssykdom Smarthus- og velferdssystem være utbyggbart for nye produkter og ved endrede behov

3 Ha 24/7 timers brukerstøtte og serviceavtale Ha avtale om opplæring av ansatte og beboere Skal kunne betjenes av personell uten spesiell teknisk kompetanse Ha klar ansvarsfordeling for de ulike tekniske systemene Grunnleggende krav for hele bygningen Systemet for smarthus- og velferdsteknologi: bør Tilrettelegge for styring og integrasjon av tekniske installasjoner i ht. NS 3935: 2011 ITB- Integrerte bygningsinstallasjoner Prosjektering, utførelse og idriftssettelse. Planlegge og utføre kablingssystemet for signalformidling og tele- og datakommunikasjon I henhold til Rygge Kommunes egen kravspesifikasjon (RKKS) Basere på at ip-protokollen trekkes lengst mulig ut i bygget Ha felter for tekniske installasjoner som i størst mulig grad benytter en topologi som sammenfaller med boenhetene Ha sentral/en felles Uninterupted Power Supply (UPS)/reservestrøm/nødstrøm for hele/alle bygg, i tilfelle strømbrudd Gi muligheter for ENØK, i hele bygningen, for eksempel ved tids- og eller tilstedeværelsesstyrt varme og belysning Ha smarthuskabler i hele bygget inn til alle leiligheter Være enkelt å koble til og fra aktuatorer og sensorer Ha et pålitelig og stabilt teknisk system Ha avsatt tilstrekkelig plass til smarthuskomponenter i bygningens tekniske sentral med tilstrekkelig kjøling, også med tanke på senere utvidelser Ha switcher og router (nettverksutstyr) i henhold til RKKS og driftes i henhold til Skal ha utstyr som er pålitelig og støtter PoE (Power over ethernet) standarden. Bygget kobles opp med fiberbasert kommunikasjon. (min 10 gb/s) Skal kunne samvirke med Rygge kommunes fagsystem for omsorgstjenester Ha TV- og telefoni over standard ip-basert kommunikasjon slik at det blir en helhetlig løsning på byggets infrastruktur og fremtidige endringer i bruksbehov lett kan tilfredsstilles (Gjelder infoskjermer på TV på fellesareal/dagsenter - telefoni på kontorer/for personale) Ha kablet forbindelse til alarmfunksjoner Ha taleforbindelse til alarmfunksjoner Soneinndeling på et nivå for evt. sporing av demente Mulighet for installasjon av bevegelsesdetektorer, detektorer for luftkvalitet, åpne vinduer m.m.

4 Krav til hovedinngang og / hovedkontor Ha sentral programmeringsenhet Ha sentralt mottak av signaler, både aktive og passive Alt som er pc basert ha støtte for terminalservermiljø Ha sentral informasjonsskjerm Enkel programmeringsfunksjon, slik at personalet kan legge inn daglig program Alle funksjoner kunne styres fra et system, etter vekslende behov hos beboerne Systemet være utformet slik at personalet har oversikt til enhver tid Krav til fellesarealer Lydslynger i aktivitetsrom Komfyrvakt med alarmfunksjon til vaktrom/vaktmobil i fellesrom med komfyrer (hvis tekniske produkter ikke har innebygget alarmfunksjon) Krav til leiligheter Signalsystemet dekke alle steder der det er aktuelt å bruke sensorer som: Utgangsdører, seng, komfyr, vindu, lyspunkter, røykvarslere og vannvakt Krav funksjoner smarthus- og velferdsteknologi basispakke Basispakke installeres i alle leiligheter Inneklima/miljø Smarthussystemet kunne betjenes/reguleres manuelt innenfor visse rammer. solavskjerming ventilasjon varme, for eksempel +/- 3 grader belysning Sikkerhet Brannvarslingssystemer, røykvarsling, boligsprinkling, tåkeanlegg, vannskadevarsling ivaretas av tekniske kravspesifikasjoner og forskrifter. Følgende inngå i basisbakken:

5 Smarthus- og velferdsteknologi som sikrer at alle varslingsfunksjonene settes i system og samordnes Automatisk opplåsing av dører ved brann Låssystem - nøkkelkort i henhold til kommunens egne krav og standarder Varsling med alarmer til vaktrom og vaktmobil Dørtelefon med kameraovervåking hovedinngangsdør Komfyrvakt i leilighetene og i felles kjøkken (hvis tekniske produkter ikke har innebygget alarmfunksjon) med alarmfunksjon til vaktrom/vaktmobil Kommunikasjon Følgende inngå i basisbakken: Samordning av IKT funksjoner i bygningen Trådløst nettverk, må kunne samvirke med Rygge kommunes nett, med mulighet for internett Mulig å formidle informasjon, program, opplæring, etc. til en, alle eller utvalg av mottakere Informasjonstavle i fellesareal, ca 50 tommer Toveis kommunikasjon mellom personal og beboer (Trygghetsalarm/sykesignalanlegg) TV/og infotavle ca 50 tommer i aktivitetssenter over en IP basert struktur Trygghet helse Følgende inngå i basisbakken: Trådløst nett, med signalanlegg til og mulighet for internett Trygghetsalarm/sykesignalanlegg med signal til vaktrom på skjerm og vaktmobil (Personalet må selv enkelt kunne sette opp til hvilke mobiler signaler rutes til, til enhver tid) Hjelpemidler Følgende inngå i basisbakken: Fjernkontroll belysning og dør Automatisk åpning av hovedinngangsdør, dører i fellesarealer Lys som slås på automatisk når en person står opp på natt På/av knapp som slår av all relevant strøm ved inngangsdør og seng Lydslynger i felles aktivitetsrom Sosiale aktiviteter og underholdning Storskjerm TV i aktivitetssenter, ca 50 tommer Storskjerm i oppholdsrom/(trimrom), ca 50 tommer Krav tilleggspakke tilpasset individuelle behov Plattformen være kompatibel og utbyggbar. Personer med kronisk sykdom vil kunne få

6 hjelpemidler fra NAV. NAVs kravspesifikasjoner for ulike hjelpemidler følges. Det er et krav at systemet kunne bygges ut med NAVs produkter og at alle kablinger og fysiske installasjoner er utført for å ta disse i bruk. Eksempler på disse er: Signal ved vandring Varsling ved fall Signaler til husvert og tjenesteapparat Automatisk døråpning av leilighetsdør Telemedisin Måleapparat blodtrykk, ernæring m.m. Fjernkontroll belysning, TV, radio og dør Hjelpemidler for svaksynte, døve, fysisk funksjonshemmede og demente

Like dokumenter

Smarthusteknologi i Omsorg+

Oslo kommune Byrådsavdelingene Smarthusteknologi i Omsorg+ Dialogkonferanse Nasjonalt program for Leverandørutvikling Regionalt program for Leverandørutvikling Hovedstadsregionen 14.01.2011 Eva Hurtig,