By- og boligutstilling Oslo Drammen PROSJEKTBESKRIVELSE

Transkript

1 By- og boligutstilling Oslo Drammen PROSJEKTBESKRIVELSE Oslo, 23. oktober

2 Forord Arbeidet i forprosjektet har vært ledet av et prosjektstyre bestående av hver av de samarbeidende partene Oslo kommune, Drammen kommune, Enova, Grønn Byggallianse, Husbanken og NAL. Prosjektstyret har hatt fire møter i denne fasen. Prosjektbeskrivelsen er utarbeidet av prosjektsekretarietat bestående av Birgit Rusten (NAL Ecobox, prosjektleder), Stein Stoknes (NAL Ecobox) og Inge Willumsen (Husbanken). I kontakt med aktuelle offentlige og private aktører og virksomheter har ideen om en byog boligutstilling med fokus på klimavennlige og energieffektive by- og boligområder møtt stor interesse. Det var en målsetting å få etablert intensjonsavtaler med private eiendomsutviklere og offentlige utbyggere i forprosjektfasen. Dette viste seg å være for optimistisk. Usikkerhet i markedet for boliger er nok en av årsakene, men i tillegg har prosessen mot de sentrale aktørene tatt lengre tid en beregnet. Disse prosessene må kjøres videre med full tyngde i hovedprosjektet. Når de forløser større offentlige byggeprosjekt regner vi med at private aktører vil komme etter. I det følgende brukes begrepet by- og boligutstilling (eller utstillingen) om hele prosessen med å få fram pilotprosjekter både når det gjelder klimavennlig arkitektur og byutvikling og formidle resultatene. Oslo, 11. oktober 2008 Birgit Rusten Stein Stoknes Inge Willumsen 2

3 Innhold 1. INNLEDNING IDE OG UTSTILLINGSKONSEPT MÅL OG MÅLGRUPPER KVALITETSKRITERIER OG KONKURRANSEKONSEPT PILOTPROSJEKTER KOMMUNIKASJON ORGANISERING ØKONOMI FREMDRIFT AVTALER STATUS I SØK ETTER KONKRETE BYGGEPROSJEKTER...25 Vedlegg: Vedlegg 1: Intensjonsavtale byggeprosjekter Vedlegg 2: Kvalitetskriterier Vedlegg 3: Konsept arkitekturkonkurranser 3

4 1. Innledning Bakgrunn FN s klimapanel sier at vi på verdensbasis må redusere CO 2 utslippet med 85 % innen 2050 hvis den globale oppvarmingen ikke skal bli større enn 2-3 C. Den norske Regjeringens målsetning er maksimalt +2 C global oppvarming. Innenfor de resterende 15 % skal utviklingslandene få sin rettmessige utvikling av levestandard. Det betyr at I-landene må ta en større andel av utslippskuttene. Et utslippsnivå som er 85 % lavere enn i dag betyr at den personlige kvoten i gjennomsnitt vil ligge på ca ½ tonn CO 2 -ekvivalent per person per år. Dette ½ tonnet skal gi rom for hele vårt forbruk og produksjon av varer og tjenester. Byggsektoren står for 1/3 av klimagassutslippene på globalt nivå. Tiltak innenfor byggsektoren er svært kostnadseffektivt. Dagens norske utslippsnivå er tonn CO 2 per person. Da er ikke utslipp fra elektrisitet og utslipp fra produksjon utenfor Norges grenser, forårsaket av vårt forbruk (indirekte utslipp), inkludert. Regner vi med at elektrisitetsbruk i Norge har et gjennomsnittlig europeisk utslipp per kwh og inkluderer indirekte utslipp, er dagens norske utslippsnivå tonn per person per år. Skal vi følge Regjeringens mål om ikke større global temperaturøkning enn +2 C, betyr det på lang sikt mer enn 95 % reduksjon av utslippene i land som Norge. Utfordringen de neste årene er dermed formidable. Det kreves kreativitet og hardt arbeid. En framtidsrettet by- og boligutstilling må svare på disse utfordringene. Den må vise framtidens løsninger og demonstrere hvordan byutvikling og byggsektoren kan bidra til et utslippsnivå som gir mindre enn et ½ tonns bidrag per person per år! By- og boligutstillingen skal frambringearkitektur som svarer på klimautfordringene og som bidrar til at norsk arkitektur blir et kvalitativt forbilde i Europa. Prosessen og de ferdige prosjektene skal spre kunnskap og inspirere byggherrer, arkitekter og andre innenfor byggebransjen til å prioritere klima og energiløsninger i nye og rehabiliterte bygninger og de fysiske omgivelsene for øvrig. I tillegg skal generelle hensyn som universell utforming og sikring av tilstrekkelige utearealer for opphold og lek ivaretas. I den grad utstillingen omfatter boliger for vanskeligstilte, utleieboliger etc er det viktig å vise at denne type boliger også kan ha både arkitektoniske og miljømessige kvaliteter, og samtidig være rimelige. For at en bolig skal være bærekraftig må skoler, forretninger og andre tjenester man er avhengig av være lett tilgjengelige. Med andre ord må det stilles krav til områdene boligene ligger i. I forbindelse med Klimaforliket og etablering av Lavenergiprogrammet sies det at "Det settes av tilstrekkelige midler til kompetanseoppbygging i næringen, gjennomføring av forbildeprosjekter og forskning og utvikling på stadig mer energi- og miljøvennlige byggevarer og byggeløsninger". Miljøverndepartementet har våren 2008 igangsatt prosjektet Framtidens byer, der de 14 største byene i Norge deltar, herunder også Oslo og Drammen. Tema for arbeidet med Framtidens byer er klima, med vekt på minimering av transport, energi og avfall. Det må avklares om By- og boligutstillingen kan inngå som et prosjekt i Framtidens byer. 4

5 Hvorfor bli med i by- og boligutstillingen Utbyggere De utbyggerne vil bli del av et vinnerlag og bli synlige som innovative og framtidsrettede bedrifter. I tillegg til å få realisert gode byggeprosjekter som vil være interessante som visningsobjekter vil utbyggerne først og fremst oppnå følgende: - Kompetanseutvikling: Alle involverte aktører vil være del av en kompetanseutviklingsprosess der både utbyggere, arkitekter, rådgivere og kommuner er del av en felles lærings- og erfaringsutvekslingsprosess. Utbyggerne får tilgang til fagekspertise innenfor både klima, energi, transport, materialbruk og miljøprogrammering. Utbyggerne får gjennom hele prosessen hjelp til hvordan stille krav til arkitekter og rådgivere, tilgang til nye leverandører etc. - Markedsføring: Alle involverte aktører vil være del av en bred markedsføring som retter seg mot bransjen, publikum, leverandører, fagpresse og dagspresse. Utbyggere vil bli synlige som utviklere av pilotprosjekt. - Plan- og byggesak: Vertskommunen har til hensikt å bidra til utstillingen ved å støtte utbyggerne i selve plan- og byggesaken. Hvilke særlige ordninger som blir tilrettelagt vil bli tilpasset behov og mulighet. I tillegg til dette kommer også muligheten til å få enklere tilgang til støtteordninger og mulighet til å være del av FOU-prosjekter. Norske arkitekters landsforbund NAL har som del av sitt formål å bidra til et bærekraftig samfunn og fremme høy kvalitet i utøvelsen av faget. Miljøvennlige løsninger er i dag vesentlige i en arkitektur av høy kvalitet, og NAL vil utfordre bransjen til å skape bygg og anlegg som er klimanøytrale. NAL arbeider også for etablering av en norsk arkitekturpolitikk som setter miljøutfordringene i fremste rekke og bidrar til at norsk arkitektur blir synonymt med miljøvennlig arkitektur. Pilotprosjektene i by- og boligutstillingen skal bidra til å skape begeistring i bransjen og hos publikum og være en arena for kunnskapsutvikling og innovasjon. Utstillingen vil også inngå i markeringen av NALs 100års jubileum i Husbanken Husbanken har som kunnskapsbank og som en statlig utviklingsaktør og samarbeidspartner for kommuner og bransje utfordringer i arbeidet med bolig- og stedskvaliteter herunder energi og miljø, stedsutvikling og byggeskikk, universell utforming samt arbeidet med boligsosiale spørsmål. Det felles statlige og kommunale handlingsprogram for Groruddalen, der Husbanken har en viktig rolle, inneholder strategier og tiltak som kan være aktuelle å konkretisere i en by- og boligutstilling. Oslo kommune Oslo kommune har gjennom byøkologisk program vedtatt satsing på en bærekraftig byutvikling. Bystyret har vedtatt at alle kommunens nybygg heretter skal bygges med lavenergi/passivhusstandard. Kommunen ønsker å bruke utstillingsarbeidet som arena for å utvikle egen miljøkompetanse, konsolidere og utvikle virkemidler overfor deltakende prosjekter i utstillingen - for å fremme klimavennlig og energieffektiv bygg- og byutvikling. Oslo er en av 13 byer som deltar i utviklingsprogrammet Framtidens byer, initiert av Miljøverndepartentet. Oslo har i forprosjektet pekt ut Bjørvika, Ensjø og Groruddalen som aktuelle utstillingsområder. I skrivende stund arbeides det med å få til politisk forankring for å delta i hovedprosjektet. Å delta i By- og boligutstillingen vil i betydelig grad bidra til ambisjonen om at Oslo skal være en a verdens mest bærekraftige og miljøvennlige hovedsteder (Byøkologisk program s. 25) og framstå som en nyskapende og internasjonalt interessant arkitektur- og miljøby. 5

6 Drammen kommune Drammen er inne i en rivende utvikling, og begynner nå å høste fruktene av et systematisk og langsiktig byutviklingsarbeid som har pågått over en 20 års periode. Nå er det sentrumsområdet på sørsiden av elva, Strømsø, som planlegges rustet opp i årene som kommer. Drammen bystyre ønsker å løfte ambisjonen innen miljø og klimapolitikken og har i den sammenheng søkt om å delta i det nasjonale utviklingsprogrammet Framtidens byer. By- og boligutstillingens konsept vil kunne bidra til at - utviklingen i Strømsø bydel stimuleres på en klima- og bymiljøvennlig måte, og som en mangfoldig og levende bydel - kommunens kompetanse innen klimaspørsmål styrkes - kommunen markerer et bidrag i nasjonalt innovasjons- og utviklingsarbeid innen et viktig samfunnsområde, noe som også vil bidra i kommunens omdømmearbeid. Bydelen Strømsø vil være utstillingens kjerneområde, men den vil i tillegg kunne omfatte store og små byggeprosjekt i også i andre sentrumsnære områder, forutsatt god beliggenhet i forhold til det sentrale kollektivknutepunktet. Grønn Byggallianse (GBA) Utstillingens fokus på å utvikle klimariktige, energivennlige bygninger og bymiljøer parallelt med kompetanseheving og en aktiv synliggjøring av bransjen er i samsvar med GBAs formål og oppgaver. GBA ønsker å være en operativ støtte og en strategisk partner. Enova Utstillingens fokus på å utvikle klimariktige og energivennlige bygninger og bymiljøer er et tiltak samsvarer godt med Enovas strategi og oppgaver. Et mål for Enova er å skape ringvirkninger for framtidig byggeri på dette feltet. 6

7 2. Ide og utstillingskonsept Ide Gjennom realisering av pilotprosjekter i forbindelse med kollektivknutepunkt på aksen mellom Oslo og Drammen skal utstillingen være en motor for utvikling av klimavennlige byområder og bygninger.. Utstillingen skal profilere deltagerne både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektene som skal inngå i utstillingen må være ambisiøse og framtidsrettede, ligge godt i forkant av dagens praksis, og fungere som en arena for å teste ut framtidas praksis. Utstillingen skal utvikle og formidle kompetanse i byggenæringen og i kommunene. Publikum for øvrig skal bli oppmerksomme på muligheter for å kunne bygge og kjøpe klimavennlige boliger. By- og boligutstillingen har som intensjon å strekke seg over en periode på 10 år. Utstillingskonsept Det er gjennomført en rekke byplan-, bolig-, arkitektur og byggutstillinger, noen i Norge og mange i Europa for øvrig. Ideen bak slike prosesser og utbygginger er å vise fram ferdigstilte bygninger og bymiljøer i målestokk 1:1 for et bredt publikum i løpet av nærmere definerte utstillingsperioder. Erfaringer fra de tyske IBA-utstillingene (IBA = Internationale Bauausstellungen) og Norwegian Wood prosjektet i Stavanger er basis for byog boligutstilling Oslo-Drammen. Utstillingen kjennetegnes ved at den er utviklings- og prosessrettet, har et langsiktig perspektiv og åpner for geografisk spredning av utstillingobjektene. Det er ønskelig å skape rikelig rom for utviklings-, plan- og byggeprosesser tilpasset ulike situasjoner, eierforhold og med ulike konstellasjoner av utbyggeransvar. Utstillingen skal omfatte pilotprosjekt som skal bidra til en klimavennlig by- og boligutvikling. Arkitekturkonkurranser er et godt virkemiddel i prosjekteringsoppgaver hvor det er ønskelig å stimulere til utvikling og nyskaping. Åpne plan- og designkonkurranser er den konkurranseformen som involverer flest aktører og som har mest åpenhet i forhold til nye løsninger. Slike konkurranser får ofte stor oppmerksomhet, og er i seg selv er en viktig markedsføringsarena for utbyggere. Alle byggeprosjektene i utstillingen skal derfor velge prosjekteringsteam gjennom en arkitekturkonkurranse. Gjennom et program for læring og kompetanseutvikling skal byggeprosjektene gis faglig rådgivning for å oppnå kvalitetskriteriene for utstillingen innenfor temaene klima, transport, energi og materialbruk. Prosjekterings- og byggeprosessen blir en læringsarena for alle involverte, og skape grunnlag for FOU-prosjekter knyttet opp til konkrete problemstillinger Visning av byggeprosjektene vil skje løpende etter hvert som byggeprosjektene blir ferdigstilt. Større organiserte visningsperioder og utstillinger knyttes sammen med konferanser og faglige arrangementer. 7

8 Figur 1: Utstillingens konsept og lokalisering Byggeprosjekter i utstillingen Alle typer byggeoppgaver er i utgangspunktet interessante for utstillingen. Dette kan være for eksempel nybygg eller rehabilitering innenfor følgende kategorier: - Boligprosjekter/boligområder, herunder ulike typer kategoriboliger - Barnehager - Undervisningsbygg - Forretnings og kontorbygg - Kulturbygg/idrettsanlegg - Kollektivknutepunkt - Gater, Uterom, torg, møteplasser - for eksempel i kombinasjon med utvikling av prosjekttypene nevn ovenfor Byggeprosjektet må ha mulighet for å stå ferdig i løpet av utstillingsperioden. 8

9 3. Mål og målgrupper Resultatmål Hovedmålet med by- og boligutstillingen er å få realisert pilotprosjekter som fremstår som gode og fremtidsrettede eksempler på klimavennlig byutvikling og arkitektur. Utstillingen skal være en arena for innovasjon og kompetanseutvikling. I tilknytning til pilotprosjektene skal det gjennomføres: - arkitekturkonkurranser - et program for faglig rådgivning og kompetanseutvikling for involverte aktører - FOU prosjekter - dokumentasjon av prosesser og resultater - et bredt formidlingsprogram Utstillingen skal bidra til en kraftfull markering i 2011 av NALs 100 års jubileum, Drammens 200 års jubileum og Enovas 10 års jubileum. Effektmål - Utstillingen skal bidra til kompetanseutvikling, innovasjon, læring og endret praksis hos involverte aktører og byggebransjen for øvrig. - Utstillingen skal gi innspill til utvikling av nye arbeidsmåter og planverktøy i kommunene. - Utstillingen skal gi innspill til framtidige revisjoner av lover for forskrifter. - Oslo og Drammen skal framstå som nyskapende, visjonære og internasjonalt interessante arkitektur- og miljøbyer. Målgrupper Utstillingen har tre hovedmålgrupper: Involverte aktører i byggeprosjektene Dette omfatter: - aktører innen byggenæring og byutvikling som eiendomsutviklere, utbyggere, entreprenører, boligbyggelag, grunneiere mv - arkitekter, rådgivere/konsulenter og eiendomsmeglere - vertskommunenes etater og politiske organer innen planlegging, bygging og drift - statlige og regionale aktører innen planlegging, bygging, energi og transort - FOU-miljøer Fagfolk og byggebransjen generelt Dette omfatter alle som ikke er direkte involvert men som vil kunne lære og trekke erfaring fra prosessen, norske som utenlandske, som kommuner, statlige aktører, planleggere, byutviklere, arkitekter, rådgivere, eiendomsutviklere, utbyggere, forskningsmiljøer mv. Publikum Dette omfatter det generelle bolig-, miljø- og arkitekturinteresserte publikum herunder også skoleklasser. 9

10 4. Kvalitetskriterier og konkurransekonsept Byggeprosjektene som skal inngå i utstillingen må være ambisiøse og framtidsrettet og ligge godt i forkant av dagens praksis. By- og boligutstillingen vil foregå over en periode på 10 år. Kommunenes og byggenæringens fokus på klima, deres kompetanse og ambisjonsnivå vil øke i perioden. Det vil bli utviklet ny teknologi og nye verktøy, som gjør at kvalitetskriteriene med ambisjonsnivå og innretning også vil endres i perioden. Utstillingen har derfor ambisiøse, men dynamiske, målsetninger: For første periode av utstillingen skal alle byggeprosjekter ha et totalt klimagassutslipp som ligger under 50 % av dagens praksis. Gjennomførte beregninger viser at dette ikke er et urealistisk mål (se fig. 2). Gjennom utstillingsperioden økes ambisjonsnivået gradvis fra 50 % til 95 % utslippsreduksjon. Livsløpsberegning av klimagassutslipp for byggeprosjekter er et relativt umodent fagområde. En rekke nye by- og bolig prosjekter omtales ofte som tilnærmet klimanøytrale eller CO2-frie. Det unnlates som regel å nevne at det kun dreier seg om den stasjonære energibruken i drift av bygget/bydelen. Inkluderes også produksjon av materialer og transport i driftsfasen er det foreløpig ingen prosjekter som er nullutslippsløsninger. Mange prosjekter har imidlertid svært lave utslipp sammenlignet med dagens norske praksis. Utstillingen skal bidra til å gi gode og framtidsrettede arkitektoniske svar på klimautfordringen. Alle byggeprosjektene i utstillingen skal derfor baseres på avholdte arkitekturkonkurranser. Nedenfor gjengis de viktigste momentene i kvalitetskriteriene og konkurransekonseptet. Dette er i sin helhet er redegjort for i vedlagte notater; Kvalitetskriterier (vedlegg 2) og Konkurransekonsepter (vedlegg 3). Kvalitetskriterier knyttet til klimagassutslipp Transport Byggeprosjektene må ligge sentralt lokalisert i forhold til kollektivknutepunkt og overordnet arealutvikling i regionen. Riktig lokalisering i forhold til transport må suppleres med transportreduserende tiltak også på byggnivå (mobilty management). Reduksjonen i transportarbeidet skal være fra 50-90% i prosjektets 10-års periode i forhold til hva som er dagens praksis. Materialbruk Klimagassutslippet fra materialbruk skal dokumenteres. Klimagassutslippet fra materialbruk skal reduseres med 50-90% i prosjektets 10-års periode. Alle hovedmaterialer skal ha miljøvaredeklarasjoner. Energibruk i drift Energibruk i drift skal reduseres med 50-90% i hele prosjektets 10 års periode. Byggene skal ha passivhusstandard, og tilført energi skal være CO2 fri. Elektrisitet skal vektes i henhold til EU-miks. 10

11 kg CO 2 equiv./m 2 /yr 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Transport Energy use Materials Figur 2: Beregnet klimagassutslipp fra 8 prosjekter. Kilde E. Selvig/Statsbygg Kriterier knyttet til prosess For å nå målene i utstillingen kreves fokus på arbeidsmåter og prosess. Dette omfatter: - Miljøprogrammering og oppfølging - Arkitekturkonkurranser - Bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) - Dokumentasjon av beregnet klimagassutslipp gjennom Statsbyggs klimagassregnskap, Universell utforming Alle bygg og anlegg i utstillingen skal tilrettelegges for universell utforming i henhold til gjeldende regelverk. Andre miljøkriterier Både Oslo og Drammen kommuner har egne kvalitetsnormer for bymiljø- og boligkvaliteter. Disse normene gjelder alle utbyggingsprosjekter i kommunene, herunder også prosjektene i by- og boligutstillingen. Kriteriene knyttet til klima og prosess gjelder alle byggeprosjektene i by- og boligutstillingen. Det er imidlertid også ønskelig at de enkelte prosjektene implementerer andre miljøkvaliteter. Miljøprogrammeringsverktøyet gir en god oversikt over aktuelle miljøkvaliteter. Konkurransekonsept Som del av by- og boligutstillingen tas det sikte på å arrangere totalt ca arkitekturkonkurranser. Konkurransene kan være prosjektkonkurranser knyttet til utbyggingsprosjekter eller idekonkurranser knyttet til pågående planprosesser. Alle byggeprosjektene i utstillingen skal i utgangspunktet baseres på avholdte konkurranser. En andel av konkurransene skal være internasjonale. 11

12 Konkurransene i boligutstillingen omtales som arkitekturkonkuranser (til forskjell fra arkitektkonkurranser). Dette gjøres fordi konkurransene forutsetter tverrfaglige prosjekteringsteam som også inkluderer rådgivere/ingeniører og eventuelt entreprenører. Hovedmålene med arkitekturkonkurransene i by- og boligutstillingen er: - å få fram gode prosjektforslag som kan realiseres i henhold til kvalitetskriteriene for by- og utstillingen og utbyggernes mål for byggeprosjektet - å få fram gode ideer som kan legges til grunn for planlegging og byutvikling i områder som inngår i by- og utstillingen - å finne fram til de firmaer som er best egnet til å utføre de aktuelle oppgavene. Konkurransene skal også bidra til: - få på plass et bredt spekter av leverandører (arkitekter og rådgivere) med ulik arkitektonisk holdning og arbeidsmetodikk, samt store og små, erfarne og uerfarne kontorer. - kompetanseutvikling blant deltagende arkitekter, rådgivere med mer og utvikling av nye, integrerte designprosesser - å frambringe løsningsforslag for utstilling, debatt og synliggjøring av by- og boligutstillingen Det kan i by- og boligutstillingen benyttes ulike former for konkurranser. Det tas sikte på å arrangere minst èn åpen plan- og design konkurranse hvert år. Disse konkurransene kan arrangeres som ett- eller to-trinns konkurranser. Integrert design er en forutsetning for å få gjennomført klimaeffektive prosjekter. Konkurransene skal derfor gjennomføres på en måte som stimulerer til gode og tverrfaglige prosjekteringprosesser. For visse prosjekter kan også andre former enn konkurranser være aktuelle, som for eksempel charetter eller design-workshops. 12

13 5. Pilotprosjekter By- og boligutstillingens hovedaktivitet er å realisere og formidle pilotprosjekter på en klimavennlig byutvikling og arkitektur. Disse skal vise vei for framtidens byggeri og være en arena for læring, innovasjon og utvikling. Det er den enkelte utbygger som på ordinær måte er ansvarlig for å realisere byggeprosjektene. Utstillingens oppgave vil være å gi faglig støtte slik at byggeprosjektene oppnår kvalitetskriteriene og sørge for en bred formidling av resultatene. Følgende aktiviteter vil bli knyttet til byggeprosjektene: Arkitekturkonkurranser For å oppnå utstillingens mål om innovasjon, læring og synlighet skal valg av prosjekteringsteam til byggeprosjektene skje gjennom arkitekturkonkurranser. Det er utbyggernes ansvar å gjennomføre de ulike arkitekturkonkurransene. Utstillingens sekretariat vil bistå utbyggerne i konkurransene med kvalitetssikring av prosessen. Konkret vil sekretariatet bidra til at kvalitetskriteriene på klima blir konkretisert i konkurranseprogrammet og tilpasset den aktuelle konkurranseoppgaven. Sekretariatet vil også bistå ved sammensetning av jury og juryens rådgiverteam, foreta markedsførings av konkurransen gjennom NALs nettsted, tidsskrift og nettverk, arrangere lanseringsseminar og erfaringsseminar og bidra til formidling av konkurranseresultatene gjennom tidsskriftet Norske Arkitektkonkurranser og media forøvrig. Konkurransekonsept for utstillingen er nærmere beskrevet i vedlegg 3. Faglig oppfølging av byggeprosjektene Byggeprosjektene har behov for både oppfølging og tilgang til faglig ekspertise for å oppnå utstillingens ambisjonsnivå i henhold til kvalitetskriteriene. Dette vil være nødvendig i hele perioden fra planleggingen av arkitekturkonkurranser til ferdig bygg. Denne kompetanseutviklingsarenaen vil omfatte både utbygger, arkitekt, rådgivere, entreprenører mfl. Tilsvarende opplegg er gjennomført med suksess i Norwegian Wood prosjektet. Sekretariatet vil etablere et program for faglig oppfølging og rådgivning til byggeprosjektene, knyttet opp til problemstillinger rundt transport, energi og materialbruk. Bruken av klimagassverktøyet til Statsbygg, miljøprogrammering/kvalitetsoppfølging og bruk av BIM vil også være del av denne rådgivningstjenesten. Den faglige støtten vil være i form av følgende: - Prosjektsamlinger og seminar for alle byggeprosjektene der felles problemstillinger knyttet opp til kvalitetskriteriene omhandles. Dette vil for byggeprosjktene være en viktig arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging - Faglig oppfølging knyttet direkte opp mot det enkelte byggeprosjekt organiseres i form av både workshops med flere eksperter inne samtidig og i form av løpende faglig rådgivning. - For øvrig vil sekretariatet ha en løpende kontakt med alle byggeprosjektene, i nært samarbeid med kommunen. Det legges opp til at alle byggeprosjektene får en faglig oppfølging på i størrelses orden 2-3 ukesverk årlig innenfor temaene transport, materialbruk, energi, miljøprogrammering, BIM og bruk av klimagassverktøyet. Denne rådgivningen skal ikke være til erstatning for de ordinære rådgivningstjenestene som utbygger pleier å kjøpe, men som et supplement for å kunne nå utstillingens høye ambisjoner på klima. 13

14 De involverte i byggeprosjektene vil få tilbud om studieturer for å hente erfaringer fra andre byer og steder. Dokumentasjon av byggeprosjektene For å få til læring og erfaringsoversføring skal alle byggeprosjektene dokumentere oppnådde resultater i henhold til kvalitetskriteriene. Sekretariatet vil utvikle et system og mal for dokumentasjon av byggeprosjektene, der bruk av Statsbyggs klimagassregnskap blir helt sentralt. Her skal prosjektene vise oppnådde resultater innenfor transport, energi, materialbruk. Det vil også være viktig å vise hvordan miljøprogrammeringsverktøy og BIM er brukt. All dokumentasjon skal være tilgjengelig på nett. Byggeprosjektene skal bidra til å framskaffe denne dokumentasjonen, mens sekretariatet har ansvaret for å utføre arbeidet med utvikling av mal for dokumentasjon, innehenting av dokumentasjon og formidling på nett. Innovasjon og FOU By- og boligutstillingen skal være en arena for FOU og innovasjon, der alle involverte og interesserte aktører kan bidra til å få fram ny kunnskap, nye produkter og konsepter som er nødvendig for å realisere en klimavennlig byutvikling i praksis. Sekretariatet skal lage møteplasser mellom FOU miljøene og byggeprosjektene, slik at byggeprosjektene kan få tilgang til FOU-kompetanse for å løse konkrete problemstillinger knyttet til det enkelte byggeprosjekt. Sekretariatet vil også synliggjøre og markedsføre utstillingen overfor aktuelle FOU-programmer. Utstillingen vil være en viktig arena for videre uttesting og utvikling av klimagassregnskapet til Statsbygg. Sekretariatet vil være en samarbeidspartner med Statsbygg i dette arbeidet. 14

15 6. Kommunikasjon Kommunikasjonsstrategi God kommunikasjon både med medvirkende aktører, bransje for øvrig og publikum er avgjørende for en vellykket realisering av by- og boligutstillingen. En utkast til kommunikasjonsstrategi er utviklet gjennom forprosjektet, og denne vil bli videreutviklet løpende. Strategien skal bla. avklare hvilke målgrupper det primært skal satses på, kanalvalg for betalt markedsføring, medievalg for redaksjonell omtale, mulige felles markedsføringstiltak for utstillingen som helhet, tiltak som kan/skal gjennomføres av den enkelte utbygger samt regler for bruk av utstillingens navn og grafiske profil etc. Kommunikasjonen må tydeliggjøre for bransjen og andre what`s in it for me slik at aktører som for eksempel har vært avventende til å delta i en tidlig fase i prosjektet etter hvert kan se sine muligheter og fordeler ved å bli med i utstillingen. Effekten av felles markedsførings- og informasjonstiltak er et av prosjektets salgsargument overfor utbyggere og samarbeidspartnere. Dette forutsetter at det gjennomføres gode fellestiltak i et volum og omfang som blir godt nok synlig i media, i bransjen og i bybildet. Kommunikasjonskanaler Utstillingen skal utvikle eget navn og logo med tilhørende grafisk profil. Nettet blir den viktigste informasjonskanalen. Kommunikasjon gjennom dagspresse og fagpresse er viktig, og prosjektet må etablere rutiner for utsendelse av nyhetsbrev og pressemeldinger. Utstillingen må arbeide for å få til presseoppslag knyttet opp til byggeprosjektene og synliggjøring av gode løsninger i henhold til kvalitetskriteriene. Det vil være behov for utarbeidelse av enkle trykksaker, både i forbindelse med arkitekturkonkurranser og prosjektpresentasjoner. For å nå fram internasjonalt må både nettsider og nyhetsbrev kunne formidles også på engelsk. Konferanser Det legges opp til årlige fagkonferanser som alternerer mellom de to byene - forslagsvis i Drammen i 2011 (Drammen by 200 år og NAL 100 år) og da som en felles åpningskonferanse for by- og boligutstillingen. Alternativt kan det arrangeres en åpningskonferanse i hver av de to byene på forskjellig tidspunkt og med ulik arrangementsmessig profil. Dette avklares i løpet av Invitasjon forutsettes sendt fagmiljøer, bransjeorganisasjoner nasjonalt og internasjonalt med forslag/tilbud om å holde sine kongresser, konferanser osv i Oslo/Drammen i løpet av Slike fremstøt forutsettes gjennomført i samarbeid med aktuelle kongress- og konferansearrangører. Visninger Med begrepet visninger menes opplegg for besøk til de enkelte bygg og anlegg som inngår i by- og boligutstillingen. Ideen er å gjennomføre løpende visninger i perioden etter hvert som prosjektene blir ferdige og visningsklare. Samordning av visningsperioder inkludert åpningsarrangement og felles markedsføring av disse forutsettes utviklet i samspill med utstillerne/utbyggerne. Dette forholdet inngår i utkast til utstiller avtale og vil bl.a. omfatte: 15

16 - Ansvarsdeling mellom utstiller/eier av prosjektet mht åpningstider, vakthold, sikkerhet for besøkende, renhold, erstatning/utbedring i forhold til skader/slitasje - Hvilken faglig og annen informasjon som bør/skal presenteres på de enkelte visningssteder (for eksempel inne i de enkelte leiligheter) - Krav til bygningsmessig stand for visningsobjekter - Invitasjon og oppfordring til å vise boliger innredet for ulike brukersituasjoner Det kan skilles mellom: - Bransjevisninger på annonserte tidspunkt der bygget/anlegget presenteres for aktører i bransjen. Tidspunkt for dette bestemmes i forhold til prosjektets framdrift. Slike visninger kan f.eks. gjennomføres 3x i halvåret og i kombinasjon med aktuelle fagseminar/workshops etc. - Publikumsvisninger på annonserte tidspunkt f.eks. samordnet/lagt i helger som ligger nær opp til "bransje-visningene". Disse kan gjennomføres på lik linje med Åpent Hus-arrangementene som i noen år har blitt arrangert av Oslo Arkitektforening m.fl. Her blir offentlige og private bygninger samt enkelte privatboliger holdt åpent for det interesserte publikum over en lang helg. Tilsvarende arrangement gjennomføres som del av CopenhagenX og Open House i London. Utstillinger i form av plansjer og modeller I tillegg til visninger av ferdige bygg vil det være aktuelt å utstillinger i form av plansjer, modeller og film/animasjon for å formidle by- og boligutillingens prosesser og resultater. Dette vil særlig være aktuelt i 2011 da NAL er 100 år og Drammen 200 år. Fullfinansiering av en slik utstilling er ikke lagt inn i budsjettet. Kulturtiltak Kulturtiltak vil være en naturlig del av åpnings-/avslutningsarrangement samt ved spesielle milepæler underveis i prosjektet. Dette er noe som må utvikles i samarbeid med vertskommunene. Fysiske informasjonssentre Ambisjonene om at utstillingen skal vekke både nasjonal og internasjonal interesse medfører at ideen om å etablere ett eller to informasjonssentra må vurderes. Slike sentra kan ivareta ulike lokale informasjonsoppgaver, legge tilrette for visning av modeller og tegninger, gi muligheter for møter/seminarer, sørge for presentasjoner for både fagfolk og skoleklasser, informasjon til potensielle kjøpere av leiligheter osv. Finansieringen av slike tiltak er ikke en del av by- og boligutstillingen, og ansvaret for dette vil i hovedsak tilligge vertskommunene. 16

17 7. Organisering Erfaringer fra tidligere boligutstillinger viser at ulike organisasjonsmodeller er mulige og at de alle kan fungere. Boligutstillingen i Bærum var et prosjektsamarbeid mellom kommunen, grunneier og foreningen Norske Boligutstillinger. Boligutstillingen i Stavanger var organisert som et aksjeselskap eid av kommunen, næringsforeningen og Stavanger Forum (som besørget sekretariatet som utførte de praktiske oppgavene). Boligutstillingen i Tromsø var et rent kommunalt prosjekt, der kommunen tok all risiko og foreningen Norske Boligutstillinger hadde en rådgivende rolle. Norwegian Wood i Stavanger er organisert som et prosjekt i NAL Ecobox, der Stavanger2008 er hovedeier mens en rekke andre offentlige aktører har bidratt med øremerkede tilskudd til aktiviteter i prosjektet. Det er i hovedsak to prinsippielle måter å organisere by- og boligutstillingen på, enten som et prosjekt eller som et eget selskap. I fase 1 organiseres by- og boligutstillingen som et prosjekt i Norske arkitekters landsforbund, der NAL Ecobox har prosjektledelsen og ansvaret for sekretariatet. I fase 1 gjøres en vurdering av om dette fortsatt skal organiseres som et prosjekt eller som et eget selskap. Avgjørelsen om dette gjøres før fase 2 trer i kraft. Prosjektstyre Det etableres et prosjektstyre med en representant fra hver av de viktigste initiativtagere og bidragsytere. Dette er foreløpig Drammen og Oslo kommuner, Enova, Husbanken, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. Det kan være aktuelt å utvide prosjektstyret med andre relevante bidragsytere. Dette kan for eksempel være Miljøverndepartementet, Statens Vegvesen, Innovasjon Norge mfl. Prosjektstyret skal representere ledelsen i sine respektive organisasjoner og kunne ta de strategiske beslutningene i prosjektet. Prosjektstyret vil ha følgende mandat: - Gi de strategiske føringer for prioriteringer i prosjektet, herunder budsjettering og finansiering på et overordnet nivå - Bidra til å skape høy profil på prosjektet i kommunikasjonen utad - Bidra på et overordnet nivå til å utløse tilstrekkelig finansiering av prosjektet - Fastlegge utstillingens ambisjonsnivå gjennom kvalitetskriteriene - Godkjenne hovedinnretning på utstilleravtaler Styringsgruppe Oslo og styringsgruppe Drammen (omtalt som lokale styringsgrupper) Styringsgruppe Oslo og Styringsgruppe Drammen skal ha den løpende oppfølgingen av byog boligutstillingen lokalt i den enkelte eierkommune. De lokale styringsgruppene bør bestå består av kommunen, Husbankens regionkontor, fylkeskommunen og eventuelle andre sentrale utviklingspartnere lokalt, for eksempel Grønn Byggallianse. Sekretariatet inngår i disse lokale styringsgruppene som ledes av kommunene. Kommunene bør være representert i den lokale styringsgruppen både ved sin egen kommunale prosjektleder og med en leder på strategisk nivå. For øvrig bør den lokale styringsgruppen settes sammen på den måten som er mest hensiktsmessig for å få framdrift i prosjektet i den enkelte kommune. De lokale styringsgruppene vil ha følgende mandat: - Oppfølging av by- og boligutstillingen lokalt - Fastlegge framdriftsplan 17

18 - Godkjenning av utstillere/utstilleravtaler - Fastlegge kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonstiltak Sekretariat NAL Ecobox har prosjektledelse og daglig drift av utstillingens sekretariat. Eierne kan også ha representanter som i kortere eller lengre perioder arbeider i sekretariatet. Sekretariatet har både en rolle i være prosjektleder og prosjektansvarlig for prosjektet som helthet pluss å være prosjektleder i for delprosjekt Drammen og delprosjekt Oslo. Sekretariatet kan ha følgende oppgaver etter: - Prosjektledelse inkludert tilretteleggelse for arbeidet i prosjektstyret og i de lokale styringsgruppene. - Bidra til å bringe inn ytterligere ekstern finansiering til utstillingen - Utvikle og følge opp kvalitetskriteriene for utstillingen - Samarbeide med kommunene om å identifisere og følge opp byggeprosjektene - Kvalitetssikre og markedsføre arkitekturkonkurransene i samarbeid med NALs konkurransesekretariat og kommune/utbygger. Sekretariatet kan også etter utbyggers ønske bistå med å utvikle program og arrangere konkurransene. - Faglig oppfølging av byggeprosjektene i forhold til kvalitetskriteriene, gjennom prosjektsamlinger, seminarer, workshops, tilbud om studieturer, dokumentasjon, mv - Bred formidling av erfaringer og resultater gjennom åpne konferanser og seminarer - Informasjons- og markedsføringsaktiviteter gjennom web, media mv - Organisere visninger i samarbeid med kommuner og utbyggere Lokal prosjektorganisasjon i Oslo og Drammen kommuner I hver av de to kommunene etableres en egen lokal prosjektgruppe, organisert på den måten som er mest hensiktsmessig for den enkelte kommune. Kommunene må ha sin lokale prosjektleder, som da vil ha en viktig rolle både i å sitte i det lokale prosjektstyret pluss å være prosjektleder for kommunens egne aktiviteter i prosjektet. Kommunene vil ha følgende rolle i utstillingsarbeidet: - Bidra til lokal forankring og koordinering både politisk og administrativt av prosjektet - Identifisere og følge opp utbyggere/byggeprosjekter i samarbeid med sekretariatet. - Bidra til å få kommunale/fylkeskommunale/statlige byggeprosjekter med i utstillingsarbeidet. - Utvikle nye former for offentlig-privat samarbeid for å få private utbyggere med på utstillingsarbeidet. - Bidra til koordinert og smidig byggesaksbehandling av prosjektene i utstillingen - Samarbeide med sekretariatet og utbyggere om arkitektkonkurranser - Samarbeide med sekretariatet om informasjons- og utstillingsaktiviteter Utbyggerforum Kontakten med utbyggerne knyttes i størst mulig grad opp til oppfølgingen av det enkelte byggeprosjekt pluss til prosjektsamlinger og faglige arenaer innenfor tema som er direkte matnyttig for utbyggerne. Utbyggerne vil ha en kontaktflate både mot sekretariatet og mot vertskommunen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av byggeprosjektet. Sekretariatet og kommunen skal sørge for at det er god kommunikasjon i oppfølgingen av byggeprosjektet og i innretningen av hele utstillingsarbeidet. 18

19 Andre forum og referansegrupper på sentralt og lokalt nivå Det opprettes kontaktforum, referansegrupper mv etter behov, knyttet opp til de enkelte delprosjekter eller for prosjektet som helhet. Utstillingen vil være avhengig av relasjoner og samarbeid med en rekke aktører, og formen for samarbeid og dialog må utvikles underveis i prosjektet. Disse er derfor heller ikke tatt med i organisasjonskartet. Figur 3: Organisering av utstillingsarbeidet 19

20 8. Økonomi Budsjett Det er laget budsjett i to varianter. I den første varianten avsluttes prosjektet i Beslutning om dette må fattes i 2010, for dersom prosjektet ikke skal videreføres etter 2013 må det heller ikke iverksettes arkitekturkonkurranser knyttet til byggeprosjektene etter Budsjettet finansierer arbeidet i sekretariatet, herunder alle aktiviteter knyttet opp til faglig oppfølging av byggeprosjektene, kommunikasjon, visninger etc. Budsjett Tot Kommunikasjon Faglig support byggeprosjekter Kvalitetskriterier Konkurranser FOU og innovasjon Visninger Prosjektledelse SUM Budsjett Tot Tot Kommunikasjon Faglig support byggeprosjekter Kvalitetskriterier Konkurranser FOU og innovasjon Visninger Prosjektledelse SUM Budsjettkommentarer Hovedinnholdet i de ulike budsjettpostene for prosjektet er beskrevet her. En mer grundig prioritering må gjøres årlig og relateres til finansieringssituasjonen. Kommunikasjon - Tilrettelegge og drifte nettsted. Denne kostnaden er større første år. - Navn, logo og profilutviking. Kostnad første år. - Utarbeide kommunikasjonsstrategi og gjennomføre kommunikasjonstiltak - Publikasjoner og informasjonsmateriell, også på engelsk - Konferanser Faglig support byggeprosjekter - Oppfølging av byggeprosjektene i henhold til utstillingens kvalitetskriterier - Workshops og faglig rådgivning til byggeprosjektene i regi av faglig ekspertise, knyttet opp til utstillingens kvalitetskriterier. - Løpende dokumentasjon og presentasjon av byggeprosjektene på web - Prosjektsamlinger og fagseminarer - Studieturer Kvalitetskriterier - Drive prosesser for videreutvikling av kvalitetskriteriene med jevne mellomrom i prosjektperioden, både med hjelp av faglig ekspertise og gjennom medvirkningsprosesser med involverte aktører som kommuner og utbyggere. - Videreutvikle Statsbyggs klimagassverktøy slik at det er funksjonelt for byggeprosjektene 20

21 Arkitekturkonkurranser Utbygger vil selv være ansvarlig for gjennomføring av arkitekturkonkurransene. Utstillingen bidrar med et opplegg for kvalitetssikring av konkurranseprogram og juryeringsprosess, markedsføring av konkurransene og formidling av konkurranseresultatene. Sekretariatets kostnader er knyttet opp til: - Evaluere og videreutvikle konkurransekonseptene i utstillingen - Oppfølging, faglig rådgivning og kvalitetssikring av den enkelte konkurranse - Arrangere lansering-/oppstartseminar for konkurransene - Annonsering og markedsføring av konkurransene - Bidra med sammensetning av jury og juryens rådgivergruppe - Formidling av konkurranseresultatene - Erfaringsseminarer FOU og innovasjon - Initiere FOU-aktiviteter - Formidle erfaringene fra FOU-aktiviteter - Bidra til verdikjedeutvikling knyttet opp til byggeprosjektenes behov Visninger Denne aktiviteten må konkretiseres nærmere når det blir mer tydelig når det vil stå byggeprosjekter ferdig. Det legges opp til følgende typer aktiviteter: - Utvikle visningskonsepter - Visningsopplegg gjennom guidete turer og arrangementer når byggeprosjektene står ferdige, tilrettelagt både for fagfolk og publikum - Utarbeide visningsmateriell som brosjyrer, kataloger etc. - Utarbeide utstillinger med plansjer og modeller - Annonsering og formidlingsprogram i tilknytning til visningsperiodene - Arrangere større konferanser knyttet opp til visninger av ferdige prosjekt, både for et nasjonalt og internasjonalt publikum Prosjektledelse - Tilrettelegge for og delta i arbeidet i prosjektstyret og i de lokale styringsgruppene - Delta etter behov i møter i regi av den lokale prosjektorganisasjonen i eierkommunene - Drifte utbyggerforum og referansegrupper - Lede og drifte arbeidet med finansiering og sponsorinnhenting - Informere om og promotere og representere prosjektet i alle relevante sammenhenger - Dialog med myndigheter og andre aktører om rammebetingelser - Samarbeid med eierkommunene om å drive inn nye byggeprosjekter i prosessen - Administrasjon og drift av sekretariat Finansierinsplan I tillegg til at både kommunene og utbyggerne må bidra med finansiering av prosjektet søkes det finansiering fra følgende aktører. Pga pågående arbeid på dette området synliggjøres ikke dette med konkrete summer. Disse aktørene er i hovedsak: - Husbanken/KRD - Enova - Miljøverndepartementet - Vegdirektoratet - Innovasjon Norge - Statsbygg - Kommersielle aktører/sponsorer 21

22 9. Fremdrift Det legges opp til at arbeidet skal pågå over en tiårsperiode. Dette avhenger av tilstrekkelig oppslutning både fra utbyggere og øvrige aktører som er med i prosessen. Prosjektet deles inn i en innledende fase 1 og en aktiv gjennomføringsfase som er fase 2. I fase 1 vil følgende arbeid vektlegges: - Mobilisere utbyggere til å delta - Kvalitetssikre faglige elementer - Avklare prosjektstyring/organisering og eierskap - Videre arbeide med finansiering av utstillingen Når det er nok utbyggere på plass går prosjektet over i fase 2. Det defineres ikke på forhånd varighet på fase 1, det må være en fleksibilitet i prosjektet slik at fase 2 kan igangsettes så snart det er nok utbyggere. I fase 2 alle aktivitetene igangsettes knyttet opp til å få fram pilotprosjekter, vise fram resultater samt få til læring og erfaringsutveksling. Fremdriftsplan for byggeprosjekter med faser for konkurranse, workshops og rådgivning, rapportering og visning: Ant. Prosj Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 2 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 3 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 4 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 5 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 6 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 7 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 8 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 9 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 10 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 11 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 12 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 13 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 14 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 15 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 16 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 17 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 18 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 19 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 20 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 21 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 22 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 23 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 24 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 25 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 26 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 27 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 28 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 29 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 30 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Visning 31 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning 32 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning 33 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning 34 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning 35 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning 36 Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapp Visning Utstillingskonseptet er utformet slik at en minimum utstillingsperiode for å få til en utviklingsprosess med konkurranse, realisering og visning er 5 år. Dette innebærer at settes prosjektet i gang så er minimum prosjektperiode fom 2009 tom Senest i 2010 må det besluttes om prosjektet skal forlenges utover Deretter kan utstillingen i praksis forlenges ett år av gangen. Dette tar utgangspunkt i en logikk der et byggeprosjekt i snitt følger denne framdriften: Konkurranse Rådgivning Rådgivning Råd og rapportering Visning 22

23 10. Avtaler Det er et sett av avtaler som skal inngåes mellom ulike aktører i prosessen. Skjemaet gir en oversikt over disse avtalene. Avtale parter Partnerne i BYBO (NAL, Husbanken, kommunene, Enova, GBA) BYBO og den enkelte utbygger Type avtale Intensjonsavtale Intensjonsavtale Hensikt med avtalen Gjensidig forpliktelse til samarbeid i forprosjektfasen Syliggjøre en felles intensjon om at utbygger inngår utstilleravtale, og hva som skal avklares som del av intensjonsavtalen. Tidspunkt for inngåelse av avtale Undertegnet vår ) I BYBOs forprosjekt 2) I BYBOs gjennomføringsp rosjekt, men før utbyggingsprosj ektet er konkretisert Kommentar Avtalen sier at partnerne har som intensjon å arbeide sammen med mål om å etablere en by- og boligutstilling på aksen Oslo Drammen. Partene har budsjett og kostnadsansvar for forprosjektet Avtalen indikerer en felles intensjon mellom BYBO på den ene siden og den enkelte utbygger på den andre siden om å arbeide fram mot at det angitte byggeprosjektet blir et utstillerprosjekt i BYBO. Intensjonsavtalen er en kortfattet avtale som sier noe om gjensidige forventninger fra partene. Prosjektbeskrivelsen med kvalitetskriteriene vil være vedlegg til intensjonsavtalen. Partnerne i BYBO BYBO og den enkelte utbygger Partnerskap savtale Utstilleravtale Gjensidig forpliktelse til samarbeid i gjennomføringsfase n Regulere gjensidige forventninger og forpliktelser mellom BYBO og den enkelte utbygger/utstiller Etter gjennomført forprosjekt og før oppstart av gjennomføringsprosj ekt. I BYBOs gjennomføringsprosj ekt når utbyggingsprosjekte t er klar for igangsetting av arkitektkonkurranse Dette er den avtalen som forplikter partnerne til å være med i et samarbeid for gjennomføring av en boligutstilling. Regulerer plikter, rettigheter, økonomi og vilkår for justering/avbrudd. Den avtalen skal erstatte intensjonsavtalen. Utvikles ved oppstart av gjennomføringsprosjektet. Kvalitetskriteriene vil være vedlegg til utstilleravtalen. BYBO og den enkelte sponsor Sponsoravtale Regulerer forventninger, rettigheter og plikter mellom BYBO og sponsor Inngås i gjennomføringsprosjektet forprosjektet Synliggjøre sponsorens del av sponsorprogrammet. 4 hovedsponsor (gjennomgående), 2-4 arrangementsponsorer + eventuelt åpent sponsorprogram. Muleig hovedsponsorer: energiselskaper, leverandører etc. 23

24 Avtale parter BYBO og den enkelte tilskudds-yter Type avtale Avtale om tilskudd Hensikt med avtalen Regulerer vilkår for støtte til BYBO. Tidspunkt for inngåelse av avtale Sannsynlighet for oppfyllelse av finansieringsplan tilstrekkelig etablert i forprosjektet Kommentar Søknad og drøfting med Enova, Husbanken, MD, KRD og Vegdirektoratet. 24