Saksnr: 07/ Arkiv: 030 H3 &30. Statusrapport og utfordringer i pleie- og omsorg

Transkript

1 Statusrapport og utfordringer i pleie- og omsorg 30. mars

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og hensikten med statusrapporten 3 2. Arbeidsprosessen i utarbeidelse av statusrapport Overordnede lover og styringsdokumenter 4 4. Overordnede mål og målsettinger for pleie- og omsorg Beskrivelse av dagens situasjon Kort beskrivelse av dagens virksomhet Økonomiske rammebetingelser Utviklingen i økonomien til virksomheten sett opp mot kostratall Dagens organisering Organisasjonskart Møtevirksomhet Kvalitets og kompetanseutvikling Kompetansehevingsplan Lederutvikling IT program og rapporteringssystemer Tjenesteproduksjon Plasser i institusjon og kommunale boliger Dagsenter Hjemmetjenester Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Støttekontakt Utfordringer og behov Befolkningssammensetning Nye og økte brukergrupper Psykiatriutfordringer innen pleie- og omsorg Medisinsk og faglig oppfølging Institusjonsplasser og hjemmetjeneste Boliger Demens Smitte og hygiene Bemanningsproblematikk Tiltak og strategier for å løse utfordringene Befolkningssammensetning Nye og økte brukergrupper Psykiatrien i pleie- og omsorg Medisinsk og faglig oppfølging Strategier for å hindre sykehjemsinnleggelse Boliger Demens Smitte og hygiene Bemanning og rekruttering 25 2

3 1 Bakgrunnen for og hensikten med rapporten: Vise status og belyse utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren Utarbeidelsen av dette dokumentet er forankret i målsetting uttrykt i Budsjett- og økonomiplan Målsettingen hadde følgende formulering: Bidra til å utvikle en helhetlig plan for virksomheten. I Årsmeldingen for 2005 er arbeidet med denne målsettingen omtalt på følgende måte: Planen var å nedsette en politisk komité som skulle utarbeide en helhetlig plan for pleieog omsorg. Dette arbeidet er ikke iverksatt. Virksomheten har derfor forholdt seg til gjeldende plan for virksomheten, Handlingsplan Denne handlingsplanen knyttes opp mot Kvalitetsforskriften. Virksomheten vil i kommende periode utarbeide en ny handlingsplan Virksomheten har til nå fulgt målsetningene som er nedfelt i økonomiplanen og den gjeldende Handlingsplanen for pleie- og omsorgstjenesten som var fra og ble videreført fra Denne handlingsplanen var lovpålagt, da det var en oppfølging av eldremilliarden og regjeringens pålegg om oppfølging av handlingsplanene for eldreomsorgen. Det ble heller ikke i 2006 utarbeidet egen handlingsplan for pleie- og omsorg. Det er i utgangspunktet et klart behov for en overordnet handlingsplan innenfor pleie- og omsorg, da virksomheten yter tjenester etter flere lovhjemler og tjenestene ytes til alle aldersgrupper. En slik handlingsplan vil kunne være retningsgivende for tjenestetilbudet og legge grunnlag for mål og planer i den enkelte sone, avdeling eller bolig. Denne Statusrapporten, som belyser utfordringer innenfor pleie- og omsorg, er ment å fungere som et grunnlagsdokument for utarbeidelse av en egen handlingsplan. I tillegg kan dokumentet også leses som et grunnlagsdokument som presenterer innspill og sentrale temaer av betydning for det pågående arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og andre relevante planprosesser. Gran, 30. mars 2007 Gitte Christine Korvann Virksomhetsleder Anne Marte Knotterud Hoff Konst. Virksomhetsleder 3

4 2 Arbeidsprosessen i utarbeidelse av statusrapporten Virksomheten har de tre siste årene vært i en kontinuerlig omorganiseringsprosess med videreutvikling av tjenestene for å møte de ulike endrede behovene virksomheten ser hos brukerne av tjenestene. Organiseringen av pleie- og omsorg blir tatt opp i et eget kapittel 5.3. Avdeling tilrettelagte tjenester (ATT) ble gjennomgått av Fylkesmannen (tilsyn) i Virksomheten var på dette tidspunkt i gang med å se på rutinene i avdelingen og evaluere organiseringen. Denne gjennomgangen, samt ny lederorganisering i hele virksomheten ble evaluert i forskjellige møter i 2005 og I samme periode ble det også gjennomført en medarbeider- og brukerundersøkelse. Svarene fra undersøkelsene har bidratt til kvalifisert undring, utfordringer og forslag til tiltak. Dette dokumentet er blitt til, gjennom ulik møtevirksomhet og innspill fra så vel ansatte, ledere, tillitsvalgte og samarbeidende innstanser både interne og eksterne, gjennom de siste tre årene. Det er også mottatt innspill fra pasienter/brukere, pårørende og interesseorganisasjoner. 3 Overordnede lover og styringsdokumenter Virksomheten yter tjenester etter Lov om helsetjenesten i kommunen, (Khl) og Lov om sosiale tjenester, (Stjl). Tjenestene til den enkelte bruker blir vurdert av kvalifisert personale i pleie- og omsorg. Det er retten til nødvendig helsehjelp i Khl. 1-1 og/eller kravet i Stjl. 4-3 om hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv, som hjemler enkeltvedtakene virksomheten fatter i det enkelte tilfellet. Enkeltvedtakene følger bestemmelsene i forvaltningsloven. Virksomheten er pliktig til å yte tjenester til den enkelte som tilfredstiller kravene i den enkelte lovgivning. I tillegg må virksomheten følge lovgivningen i pasientrettighetsloven og følge kravene i forskriften om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten hvor formålet er å: sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Tjenesten skal utføres av personale som tilfredstiller kravene i Lov om helsepersonell. 4 innholder bestemmelser om forsvarlighet i tjenesten. Her heter det blant annet: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Virksomheten forholder seg i tillegg til overordnede styringsdokumenter og stortingsmeldinger. Den siste er St. melding nr. 25 ( ): Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. (Omsorgsmeldingen) 4

5 4 Overordnede mål og målsettinger for pleie- og omsorg Gran kommunes gjeldende visjon er: Gran - en inkluderende landsbykommune I Gran kommunes hovedmålsetninger kan følgende overordnede mål knyttes opp mot virksomhetsområdet pleie- og omsorg: Gran kommune vil sørge for et godt omsorgstilbud for de som bor i kommunen. Gran kommune skal være en effektiv kommune som gir innbyggerne gode tjenester og god service. Pleie- og omsorgstjenesten har etter Kvalitetsforskriften følgende hovedmål: Brukere skal oppleve et tjenestetilbud som er helhetlig, tilgjengelig og forutsigbart, samt gi mulighet for å utvikle, gjenvinne og vedlikeholde egenomsorgsevnen gjennom tilpassede tjenestetilbud. Virksomheten har for gjeldende økonomiplanperiode følgende langsiktige mål: Gi et tjenestetilbud som i størst mulig grad gir brukeren trygghet og forutsigbarhet. Gi et tjenestetilbud som utformes i samarbeid med brukeren, som skal synliggjøres gjennom en god kvalitet på tjenesten og respekt for den enkelte. Gi en god kvalitet på tjenestene i forhold til tildelt ramme. Brukeren skal få mulighet for ro og et skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv. I tillegg skal de ha mulighet for sosialt samvær. Øke kompetansen hos ledere og medarbeidere ut fra virksomhetens behov og egne forutsetninger. Holde sykefraværet på et så lavt nivå som mulig Minske uønsket deltid hos de ansatte. Informere om tjenestetilbudet til brukere og pårørende, gjennom økt informasjon på Internett og ved informasjonsbrosjyrer. 5 Beskrivelse av dagens situasjon 5.1 Kort beskrivelse av dagens virksomhet (utskrift av årsmeldingen) Virksomheten er inndelt i tre pleie- og omsorgsavdelinger: Brandbu pleie- og omsorgsdistrikt med Marka alders- og sykehjem som base, Gran pleie- og omsorgsdistrikt med Gran sykehjem som base, samt avdeling for tilrettelagte tjenester (ATT) som har base på Hjertebo. 5

6 De to sykehjemmene har til sammen 155 plasser, hvor Markatun III er en spesialavdeling for demente med 25 plasser og Anna-Ly er et aldershjem med 12 plasser. Til omsorgsboligene ved Anna-Ly og Bjoneroa eldresenter gir virksomheten et heldøgns tilbud til 19 beboere. I tillegg kjøper Gran kommune 18 plasser på Granhøi og 6 plasser på Røysumtunet. Kommunen er inndelt i 6 geografiske soner med egen bemanning, og inne- og utetjenestene i distriktene drives som integrerte enheter. Det ytes døgnbaserte tjenester både i hjemmene og inne på sykehjemmene, samt dagtilbud for ulike grupper. Virksomheten har fellestjenester som kjøkken, vaskeri og renhold i begge distrikt. Ellers ytes det følgende tjenester: hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagtilbud, spesialundervisning, avlastning (37 brukere), brukerstyrt personlig assistent (9 brukere), omsorgslønn (27 mottakere), matombringelse (134 brukere) og trygghetsalarmer (169 brukere). Avdeling for tilrettelagte tjenester (ATT) gir heldøgnstjeneste til personer med utviklingshemming og andre ervervede skader. De fleste brukerne bor i egne samlokaliserte boenheter og ATT yter heldøgnstjeneste til brukere i 13 ulike boenheter. En stor del av tjenesten ytes ellers til hjemmeboende. Avdelingen har ansvar for kommunens støttekontaktordning, Arbeids- og treningssenter på Hjertebo og avlastningsenhet for sin brukergruppe. 5.2 Økonomiske rammebetingelser Virksomheten får sine midler som en andel av rammeoverføring tildelt gjennom budsjettvedtaket fra kommunestyret. Rammetildelingen i pleie- og omsorg gjøres blant annet på bakgrunn av en beregningsmodell, Agenda-modellen som baserer seg på befolkningssammensetningen i Gran kommune. Denne beregningsmodellen skal tas opp til evaluering og justeres i egen sak basert på driftsåret I tillegg til generell rammeoverføring til deles Gran kommune tilskudd gjennom: ressurskrevende brukere basert på regnskapstall fra foregående år psykisk utviklingshemmede - øremerket tilskudd vertskommunebrukere knyttet til psykisk utviklingshemmede fra andre kommuner som ble overført i forbindelse med PU-reformen Utviklingen i økonomien til virksomheten sett opp mot KOSTRA-tall Virksomheten har for inneværende periode (2007) et budsjett på 144 millioner. Det totale driftsbudsjettet til Gran kommune er på 394,4 millioner og pleie- og omsorg disponerer med dette 36,5% av det totale netto driftsbudsjettet for Pleie- og omsorg er dermed den største virksomheten. Diagrammet viser utviklingen av netto driftsutgifter for virksomheten basert på regnskapstallene fra 2003 frem til Det ble gitt tilleggsbevilgninger utover den budsjetterte rammen til pleie- og omsorg i 2005 på 1,3 millioner. I 2006 ble det tilleggsbevilget 4 millioner til virksomheten blant annet på grunn av ekstraordinære uforutsette tiltak overfor enkeltbrukere.(k-sak 0052/06) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (i millioner kroner) 6

7 Kommentar til netto driftsutgifter: Den årlige utviklingen framstår isolert sett som noe ujevn. Deler av forklaringen ligger i at nye regnskapsrutiner for momskompensasjon ble innført fra og med Reelt sett fikk pleie- og omsorg i denne perioden en vekst i budsjettrammen i størrelsesorden 4-4,5 millioner. Full effekt av utbyggingen av Marktun III kom på tampen av 2005 mens full årsvirkning ligger inne fra og med Antall brukere har i perioden økt fra 683 brukere av virksomhetens tjenester i 2003 til 871 brukere i Antall årsverk har i samme tidsrom økt fra 302 til 313. Dette kan illustreres i dette diagrammet basert på KOSTRA-tallene fra Netto drift ifht antall brukere og årsverk Netto drift ifht antall brukere og årsverk Netto drift Antall brukere Årsverk Dagens organisering Virksomhetsområde 3.7 er inndelt i 3 pleie- og omsorgsavdelinger; Gran distrikt, Brandbu distrikt og avdeling tilrettelagte tjenester (ATT) med virksomhetsleder som øverste leder for virksomheten (pleie- og omsorgsleder). Virksomheten har på bakgrunn av Agenda Utredning & Utvikling s rapport om organiseringen i pleie- og omsorgssektoren 2003, gjennomgått en større organisasjonsendring. Det ble i august 2004 ansatt én virksomhetsleder som skulle ha det strategisk overordnede ansvaret for hele pleie- og omsorgssektoren. En av Agenda utrednings mulige konklusjoner i sin rapport, var å fjerne pleie- og omsorgsledernivået i 7

8 form av tre stedlige lederne og lage en flatere struktur. Virksomheten samlet seg etter hvert rundt en flat organisasjonsstruktur hvor sonelederne og avdelingslederne er direkte underlagt virksomhetsleder. En leder ved Marka og en leder ved Gran sykehjem har hatt en koordinerende funksjon for driften ved det enkelte sykehjem. I august 2005 ble det gjennomført en organisasjonsendring i avdeling tilrettelagte tjenester (ATT). Tidligere var det én pleie- og omsorgsleder, én tiltaksleder, 12 boveiledere i deltidslederstillinger og én leder for Gran arbeids- og treningssenter (GATS). Bakgrunnen for omorganiseringen, var et behov for å styrke tjenesten med fagutdannede vernepleiere. Vernepleierne fikk med dette det faglige ansvaret for egen avdeling. Lederne ble ansatt i 100% stillinger for å sikre en god oppfølging av både brukere og ansatte og i tillegg sikre en god kvalitet på tjenesten som blir tilbudt. Etter omorganiseringen i ATT, har nå en ledergruppe på 7, hvorav 5 ledere har ansvaret for boligene i ATT, én har lederansvar for Gran arbeids og treningssenter (GATS) og én er tiltaksleder med hovedansvar for hjemmeboende og har en koordinerende funksjon. Alle ledere er delegert ansvar for økonomi, personal og bruker/pasienthåndtering. Det er blitt gjennomført evaluering av den nye organiseringen. Både soneledere og avdelingsledere er godt fornøyd med ny organisering og det delegerte ansvaret. Rutiner for rapportering til virksomhetsleder fungerer godt. I 2006 ble det gjennomført en endring av renholdstjenesten i kommunen. Renholdstjenesten ble overført fra den enkelte virksomhet og til egen enhet under Eiendomsavdelingen. Fram til endringen var det ansatt én husøkonom på hvert sykehjem som hadde ansvaret for renhold, vaskeri og innkjøp av papir, plast, renholdsartikler, samt tekstiler og medisinsk forbruksmateriell. Ved å overføre selve renholdstjenesten til en egen enhet og redusering av staben, samles husøkonomtjenesten ved sykehjemmene under en ledende husøkonom fra mars 07. Virksomheten vil i løpet av 2007 endre kjøkkendriften ved sykehjemmene. Varmmatproduksjonen skal i løpet av året gå over til kok/kjøl prinsippet. Anbudskonkurranse gjennomføres og Gran kommune vil selv legge inn anbud på varmmatproduksjon. Endringene ved kjøkkendriften fører, uansett resultat av anbudskonkurransen, til at virksomheten i løpet av året reduserer antall kjøkkensjefer fra to til én. Virksomheten har siden 2004 og til endringene i 2007, redusert antallet ledere fra tre til én pleie- og omsorgsleder (virksomhetsleder). Antall soneledere, avdelingsledere og ledere for boliger som rapporterer direkte til virksomhetsleder og har det delegerte ansvar for egen avdeling, er redusert fra 26 ledere til 17. 8

9 5.3.1 Organisasjonskart over virksomhetsområdet 3.7 pleie- og omsorg Organiseringen er gjeldende fra høsten 2007 Virksomhetsleder for pleie- og omsorg m/stab Avdeling tilrettelagte tjenester (ATT) 7 ledere Soneleder 1 Soneleder 2 Soneleder 3 Soneleder 4 Soneleder 5 Soneleder 6 Leder demens Leder for Dagsenter Kjøkkensjef for Marka og Gran Ledende Husøkonom for Marka og Gran Møtevirksomhet Soneledermøte: Soneledere, leder for demensavdelingen og virksomhetsleder har ukentlig faste ledermøter. Ledermøtet fungerer også som et inntaksmøte for fordeling av plasser i sykehjemmene. Møtet fungerer i tillegg som et forum for informasjon og drøfting av aktuelle temaer. Aktuelle samarbeidspartnere blir invitert etter behov. Husmøter på sykehjemmene: Hver 14. dag er det husmøter på det enkelte sykehjem. Dette er driftsmøter hvor virksomhetsleder, soneledere, husøkonom, kjøkkensjef, dagsenter, vaktmester og merkantilt personell deltar. Dagsaktuelle saker som er viktig for driften av det enkelte sykehjem tas opp. Ellers bruker virksomhetsleder husmøtene til informasjon og orientering. Tillitsvalgte og verneombud vil fra 2007 bli invitert til å delta på husmøtene ved sykehjemmene. Dette gjøres for å sikre et godt samarbeid og ha en enklere informasjonsflyt i virksomheten. Ledermøte i avdeling tilrettelagte tjenester (ATT): Det avholdes ukentlige ledermøter i ATT. Virksomhetsleder deltar sammen med tiltaksleder, leder for Gran arbeids- og treningssenter og lederne for boliger. Aktuelle 9

10 saker for avdelingen blir tatt opp. Aktuelle samarbeidspartnere blir invitert dersom dette er naturlig. I tillegg stiller merkantilt personale ved behov. Tverrfaglig virksomhet: Det gjennomføres ved behov tverrfaglige møter, hvor samarbeidspartnere/saksbehandlere fra ulike virksomheter diskuterer og samordner tjenestetilbudet til brukere med sammensatte behov. I tillegg gjennomføres det ukentlige legemøter hvor representanter fra sonene møter legene ved legesentrene. Annen representasjon i ulike prosjekter/nettverk: Virksomhetsleder og/eller andre i pleie og omsorgstjenesten er representert i ulike fellesprosjekter internt i kommunen og i regionale fagnettverk. Det nevnes: Bolignettverk Samarbeid psykisk helsetjeneste og pleie- og omsorg Arbeidsgruppe - Ufrivillig deltid Arbeidsgruppe - Sykefravær Unike muligheter på Hadeland fagnettverk i dataprogram 5.4 Kvalitets- og kompetanseutvikling For å møte de utfordringene pleie- og omsorg står overfor er det nødvendig å ha et stort fokus på kvalitets- og kompetanseutvikling i virksomheten. Virksomheten har derfor satt av midler hvert år i tillegg til at det er blitt søkt Fylkesmannen om kompetansehevingsmidler Kompetansehevingsplan I forbindelse med Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell fra Sosial- og helsedirektoratet, er det søkt om midler til kompetanseheving. Virksomheten har siden 2003 søkt og mottatt midler til kompetanseheving fra Fylkesmannen. Gjennom flere år har vi hatt ulike stipendordninger for de som ønsker å ta en utdannelse virksomheten har nytte av. Det siste er tilskudd til videreutdannelse for en psykiatrisk sykepleier som skal inn i et ambulerende team i pleie- og omsorg. Rekrutteringsplanen blir nå blitt etterfulgt av Kompetanseløftet 2015 som er en del av Stortingsmelding nr. 25 Omsorgsmeldingen. Hvilke virkemidler og eventuelle tilskuddsmidler det gjennom Kompetanseløftet 2015 er mulig å søke på, er ennå ikke avklart. Men hovedsatsningen er ifølge Sosial- og helsedirektoratet: Opplæring til helsearbeider som voksenopplæring Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Desentraliserte høgskoleutdanninger Videreutdanning for høgskoleutdannede Satsingen skal bidra til at Regjeringens mål om nye årsverk med relevant fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene blir nådd fram til utgangen av Lederutvikling 10

11 Fokus for lederopplæring har de siste to årene vært grunnleggende personalledelse. Det er blant annet blitt gjennomført flere kurs i samarbeid med HMS Øst ogarbeidslivstjenesten. For å sikre en god saksbehandling og likebehandling av pasient/brukere, gjennomførte alle ledere og merkantilt personale et 3 dagers saksbehandlerkurs i regi av RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) i Gjennom midler blant annet fra Fylkesmannen er det mulig for lederne å søke på stipend til å gjennomføre lederutdanning. Dette er ønskelig for å styrke den generelle ledelseskompetansen i virksomheten IT-program og rapporteringssystemer I forbindelse med omorganiseringen i leie- og omsorg, så virksomheten nødvendigheten av å styrke deler av organisasjonen. Den merkantile staben ble styrket med 30 % og fikk ansvaret for den interne opplæringen og oppfølging av virksomhetens IT-systemer. Dette gjelder ansvaret for opplæring og oppfølging av brukerprogrammene Profil, IPLOS og turnusprogrammet Shift Manager. Profil Virksomheten gikk over fra saksbehandler- og pasientjournalprogrammet Omsorg til å bruke det oppjusterte programmet Profil i Det skjer jevnlig opplæring på brukerprogrammet og samtlige ansatte i pleie- og omsorg skal være kjent med og kunne bruke programmet. Iplos KOSTRA har til nå vært det eneste statlige rapporteringssystemet for kommunene. Innenfor virksomhetsområde pleie- og omsorg har dette systemet vist bare deler av sannheten. IPLOS indivbasert pleie- og omsorgsstatistikk er et nytt statlig rapporteringsverktøy som har vært ute i kommunene som en prøveordning i to år. Første ordinære innsending var nå i februar 2007 basert på 2006 statistikk. IPLOS gir statistikk over prioritering, pleietyngde og fordelingen av ressurser. Denne statistikken vil sammen med KOSTRA tallene kunne gi et mer riktig bilde over virksomhetsområdets prioriteringer. Bruken av IPLOS og frembringing av rapporteringstallene hos den enkelte bruker, krever god opplæring og forståelse hos pleierne. (jfr oppslag i media og kritikken av IPLOS) Turnussystemet Shift Manager Virksomheten gikk i juni 2006 til innkjøp av et nytt turnussystem Shift Manager. I løpet av sommeren 2006 ble programmet installert og integrert opp mot Unique lønns og personalsystem. Virksomheten startet opplæring på programmet i august 2006 og første lønnsoverføring på fil ble gjennomført allerede i september. 70 % av de avdelingene som arbeider turnus benytter turnusprogrammet ved lønnskjøring. Enkelte av boligene med turnustjeneste kan pr. i dag ikke bruke Shift Manager, da de ikke har bredbånd og dermed ikke har tilgang på dette programmet. Virksomheten vil prioritere at alle avdelinger oppgraderer til bredbånd for å kunne utnytte alle IT systemene fullt ut. 5.5 Tjenesteproduksjon 11

12 Pleie- og omsorgsdistriktene har organisert tjenestetilbudet slik at det gjennom sonesystemet ytes tjenester til innbyggerne i den enkelte sonen, enten de befinner seg på sykehjemmet eller oppholder seg i eget hjem. Denne organiseringen gjør det mulig å vurdere brukernes behov helhetlig og tilpasse tjenestetilbudet deretter. I denne organisasjonsmodellen er også veien fra bruker til beslutningstaker kort. Soneinndelingen er godt kjent blant virksomhetens brukere og samarbeidspartnere. Sonelederne har ukentlige samordningsmøter hvor også inntak av nye pasienter blir vurdert og fordelt. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført våren 2005 viste at brukerne i pleie- og omsorg i stor grad er fornøyd med tjenestetilbudet. De ønsket en noe bedre informasjon og større mulighet for medinnflytelse spesielt i forhold til hjemmetjenester. Dette er noe virksomheten vil arbeide med å forbedre. Virksomheten ser et økende behov for tjenester til brukere med sammensatte problemer. Det gjør at samarbeidet mellom de ulike virksomhetene og 2. linjetjenesten (sykehus) er viktig og bør styrkes. Avdeling tilrettelagte tjenester har dette året fått flere brukere med sammensatte problemer. Det er et nært samarbeid med andre virksomheter som skole, barnehage, PPT og psykisk helse rundt disse for å gi de yngre brukerne et helhetlig tilbud. Omsorgslønn og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er to ordninger som vesentlig bidrar til at brukere kan få et helhetlig, tilgjengelig og forutsigbart tilbud. Støttekontakt og avlastning er også tjenestetilbud som gir brukeren mulighet til å fungere og bo lengre i egen bolig. Dette er kostnadseffektive ordninger. Dersom hjemmetjenesten måtte gå inn med tilsvarende tjenester ville det i de fleste tilfeller medført mye høyere kostnader. Kapittel 5.5 vil ellers vise hvilke type tjenesteproduksjon virksomheten har og som diagrammet viser har det vært en stor økning av tjenesteproduksjonen de siste årene Mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester Mottakere av avlastning Mottakere av støttekontakt Pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn pr Mottakere av brukerstyrt personlig assistent Plasser i institusjon og kommunale boliger 12

13 Gran kommune har i alt 155 sykehjemsplasser. Marka alders- og sykehjem er det største med 95 plasser og Gran sykehjem har 60 plasser. 25 plasser på Marka alders- og sykehjem er forbeholdt demente pasienter (Markatun III) og 7 plasser i sone 4 på Gran sykehjem er forbeholdt demente psykisk utviklingshemmede (Solgløtt). Gran kommune er en av få kommuner i landet som har opprettholdt tilbud om aldershjemsplasser. Anna-ly er i kommunal eie med 12 plasser. Dessuten kjøper virksomheten pr. i dag 18 private aldershjemsplasser ved Granhøi alderspensjonat. Aldershjemstilbud er en rimeligere løsning enn sykehjemsplass, da beboerne ikke er så pleietrengende og dermed ikke trenger like stor oppfølging som en sykehjemspasient. Dette er likevel pasienter som trenger et heldøgns tilbud og ikke klarer seg med hjemmetjenester. I tilknytning til Bjoneroa eldresenter og Anna-ly yter virksomheten heldøgns omsorg- og pleie til 23 brukere som bor i omsorgsboliger. Virksomheten kjøper p.t. i tillegg 6 plasser ved Røysumtunet habiliteringssenter for spesielt krevende brukere innen psykiatri. Avdeling tilrettelagte tjenester (ATT) disponerer 13 boliger til psykisk og/eller fysisk utviklingshemmede eller brukere med andre ervervede skader. Her ytes det individuell oppfølging med heldøgns tjenesteproduksjon. Gran kommune disponerer i alt 161 kommunale boliger (omsorgsboliger og trygdeboliger). Den enkelte søker sender boligsøknad til kommunenes boligkontor. Søknaden blir vurdert i bolignettverket som godkjenner søknaden etter gjeldende kriterier Dagsenter Både Marka alders- og sykehjem og Gran sykehjem har et eget dagsenter. Der er dagbrukerne organisert i grupper tilpasset den enkeltes behov og funksjonsnivå. Slik som egne grupper for demente hjemmeboende og slaggrupper for å nevne noe. ATT driver også Gran arbeids- og treningssenter (GATS) for sine brukere, lokalisert på Hjertebo. Det ulike arbeidstilbud og kreativt verksted tilrettelegges den enkelte brukers ønsker og funksjonsnivå. GATS har 5 ulike avdelinger i tillegg til drifting av en kantine. Dette er: Kreativt verksted Produksjonsavdeling Snekkeravdeling Vedavdeling GATS driver også Snoezelen som er en sansestimuleringsavdeling. Snoezelen benyttes av brukerne av ATT, men også av barnehager og skoler. De fleste som benytter seg av dagtilbudet på GATS, bor i heldøgns bemannede boliger. De er avhengig av å ha bemanning rundt seg uansett hvor de oppholder seg. GATS blir dermed deres aktivitets- og arbeidstilbud på dagtid Hjemmetjeneste Hjemmetjeneste er en fellesbetegnelse for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. I Gran kommune er ordningen integrert i sonene. Det var i 1994 Gran kommune valgte å 13

14 integrere hjemmetjenesten med sykehjemmene. Det vil si at det er det samme personalet som arbeider ute i hjemmetjenesten som arbeider inne på sykehjemmet. Den enkelte sone på sykehjemmet som er ansvarlig for egen sykehjemsavdeling og for pasienter/ brukere i egen geografiske sone. Bakgrunnen var et ønske om at den enkelte pasient/bruker skulle være kjent og trygg på personalet uansett om han/hun fikk hjelp i hjemmet eller inne på institusjon. I tillegg var det et behov for å styrke den faglige kompetansen ved å bruke personalressursene på tvers. Virksomheten prøver til enhver tid å yte tjenester på det lavest mulig effektive omsorgsnivå. (LEON-prinsippet). Første trinn i denne trappen er hjemmetjenester. Virksomheten prøver så langt det er mulig å yte hjemmesykepleie og hjemmehjelp for å hindre sykehjemsinnleggelse. Dette er i tillegg det mest kostnadseffektive. For å kunne gjøre dette er det viktig at omsorgsyterne hjemme har et godt avlastningstilbud, at omsorgsytere med stor omsorgsbyrde får omsorgslønn og at brukerne har et godt dagsentertilbud. Brukerstyrt personlig assistenter (BPA) kan hjelpe brukere med spesielle tilrettelagte behov, der virksomheten ser det mer hensiktsmessig enn å bruke hjemmetjenesten. Hjemmesykepleie ytes etter Khl 1-3, mens hjemmehjelp ytes etter lovhjemmel i Stjl 4-2 a Omsorgslønn Omsorgslønn er lovhjemlet i Stjl 4-2 e. Dette er en mulighet for de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid til å få noe godtgjørelse for den pleie- og omsorg de yter for sine nærmeste. Virksomheten har sett en økning av søknader til denne tjenesten de senere årene. Det foretas en totalvurdering over de ulike tjenestene som ytes til pasient/bruker og tildeling skjer etter en grundig saksbehandling. 27 pårørende mottar i mars 2007 omsorgslønn, mot 22 i Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BPA er hjemlet i Stjl 4-2 a. Ordningen er ment å være for brukere med spesielle behov, hvor det er viktig at så få tjenesteytere som mulig bistår pasienten/brukeren. Hvor mange timer den enkelte brukeren får av BPA, er individbasert etter en nøye saksbehandling hvor alle forhold og ytelser blir gjennomgått. Det er den enkelte pasient/bruker som er oppdragsgiver og bestemmer hva assistenten skal hjelpe til med. I 2006 ble ordningen utvidet til også å gjelde for barn. Pr. mars 2007 er det 7 voksne og 2 barn som er med i ordningen. For barn som deltar i ordningen opptrer foreldrene som oppdragsgivere Støttekontakt Støttekontaktordningen er hjemlet i Stjl 4-2 c. Tidligere var tildelingen av støttekontakter delt mellom sosialtjenesten og pleie- og omsorg. Det var uklare retningslinjer og vanskelig å få en oversikt med denne delingen av ansvar. Fra 2006 tok pleie- og omsorg over ansvaret og det er nå avdeling tilrettelagte tjenester (ATT) som saksbehandler søknadene og tildeler støttekontakter. De holder kurs for nye støttekontakter og har oppfølgingsansvaret. 14

15 6 Utfordringer og behov Samfunnet er i stadig endring. Den generelle utviklingen viser at brukerne av offentlige tjenester har klare forventninger og stiller stadig økende krav. I tillegg spiller media en mer aktiv rolle en tidligere. Denne utviklingen virker inn på den enkelte medarbeider og utgjør i mange tilfeller en ny utfordring både for medarbeidere og ledere. St. melding nr. 25 Omsorgsmeldingen, påpeker at for å møte de kommende utfordringene, må pleie- og omsorgstjenestene videreutvikles og styrkes i kommunene. Det er overført mer midler fra staten til kommunene, men overføringene er gjort som frie midler over rammebevilgningene og er ikke øremerket. Prioriteringen overlates til det lokalpolitiske nivået og det enkelte kommunestyret må utvikle sin pleie- og omsorgspolitikk. Å opprettholde en god kvalitet på den tjenesten som skal ytes, blir dermed hovedutfordringen. KOSTRA opererer med kvalitetsindikatorer i pleie- og omsorg. Indikatorene for Gran viser blant annet at vi ligger meget lavt på legedekningen i institusjon og brukertilpassete rom med eget bad. Kvalitetsindikatorer i PLO basert på kostratall for , ,35 0,3 0,25 Prosent brukertilpasset enerom m/ eget bad Prosent plasser i enerom ,2 0,15 0,1 0,05 Prosent fagutdannet personell Legetimer pr. beboer i institusjon 0 Gran Østre Toten Lunner Jevnaker Oppland Kommunegr

16 6.1 Befolkningssammensetning Befolkningsutviklingen viser at det vil bli et økende antall eldre. Befolkningsstatistikken viser et noenlunde samsvarende fordeling slik det er i dag. Økningen av antall eldre vil stige jevnt frem mot år år stiger fra 1264 til år går noe ned mens 90+ stiger fra Samtidig ser vi en endring i alderssammensetningen, slik at det etter hvert vil bli vanskeligere å få tilgang på arbeidskraft og omsorgsytere Befolkningstall Gran Østre Toten Lunner Totalt Totalt 0-15 år 0-15 år år år år år år år år år

17 6.2 Nye og økte brukergrupper Pleie- og omsorg har tradisjonelt for de fleste vært ensbetydende med eldreomsorg i kommunen. Pleie- og omsorg yter imidlertid tjenester til alle aldersgrupper og har brukere fra 0 til over 100 år. Dette gir en kompleks hverdag for virksomhetens ansatte og stiller store krav med hensyn til kunnskaps- og utdanningsnivå. Det er en sterk vekst av nye brukergrupper. Det kommer flere yngre brukere med sammensatte diagnoser og problemstillinger. Disse brukerne krever langt større ressurser enn vanlig eldreomsorg og pleie. Dette er ofte brukere med behov for tjenester fra flere virksomheter. ASVO som har gitt et tilrettelagt tilbud til enkelte av kommunens brukere, opplever økte krav om kostnads-effektiv inntjening. Dette vil kunne medføre et økt press på GATS (Hjertebo) både i forhold til plass og bemanning. St. melding nr. 25 Omsorgsmeldingen viser til denne utfordringen og endring av brukergruppen. I Gran kommune kan vi tydelig se at denne tendensen allerede er gjort gjeldende. 60 Unge brukere basert på Kostratall i Andel beboere på institusjon u/ 67 år 30 Andel mottakere av hjemmetj. u/ 67 år Andel innbyggere u/ 67 år som mottar hjemmetj Gran Østre Toten Lunner Jevnaker Oppland Landet 17

18 6.3 Psykisk helse - utfordringer innen pleie- og omsorg Gran kommune har en egen enhet for psykisk helse underlagt virksomhet helse. Denne virksomheten får tilskudd gjennom øremerkede psykiatrimidler. Egen Plan for psykisk helsearbeid for perioden er utarbeidet og vedtatt. Pleie- og omsorg tilføres en stor andel av psykiatrimidlene. Disse midlene brukes blant annet til kjøp av plasser på Røysumtunet Habiliteringssenter og avlønning av psykiatriske sykepleiere. En gjennomgang viser at 30 % av alle brukere/pasienter i pleie- og omsorg har en psykisk lidelse. Det er derfor nødvendighet å utvikle kompetansen innenfor tjenestene rettet mot denne pasientgruppen. Det er også et økende behov for å styrke den faglig kompetanse innenfor tjenestene rettet mot hjemmeboende pasienter. Denne pasientgruppa som ofte har flere diagnoser. Tilsvarende utfordringer finnes innenfor alle aldersgrupper. Det er et økende behov hos flere eldre, som i tillegg til sine ordinære aldersplager og somatiske lidelser ofte sliter med angst og depresjoner. Også blant de yngre brukergruppene finnes utfordringer knyttet til psykisk helse og psykiatri. Antall brukere med ADHD, autisme, Asperger autisme, Tourettes syndrom etc. er økende. Rus og psykiatri er etter hvert blitt et økende problem i alle aldersgrupper, men spesielt er problemet stort hos de yngre. Det blir en stor utfordring å gi et godt koordinert tjenestetilbud som er tilpasset individuelle behov. 6.4 Medisinsk og faglig oppfølging Ny teknologi og nye behandlingsformer gjør at flere pasienter lever lenger med kompliserte diagnoser. Pasientene overføres tidligere tilbake til kommunen fra 2. linjetjenesten/sykehusene. Dette medfører større krav og med hensyn til faglighet og kompetanse. Sykehjemmene er i mange tilfeller ferd med å bli småsykehus som forventes å yte spesialisttjenester. Den samme utviklingen kan sees også i hjemmesykepleien. Å sikre tjenestenes kvalitative og faglige nivå samt å etablere og opprettholde tilstrekkelig kompetanse for å møte denne hverdagen, utgjør derfor en stor utfordring.. Oppfølging fra tilsynslege på sykehjemmene og primærlege hos hjemmeboende har vist seg å utgjøre en annen viktig utfordring. Selv om det er blitt satt av ekstra ressurser for å øke timetallet til tilsynslegefunksjonen, er dette likevel på et minimum. Gran kommune ligger lavest av Hadelandskommunene med et legetimetall på 0,1time pr. uke pr. beboer på sykehjemmet. Østre Toten har til sammenligning i snitt 0,34 time, mens det i Oppland ligger på et snitt på 0,23. Situasjonen innebærer at tilsynslegen må prioritere det mest akutte. Den enkelte pasient får ellers kun et minimum av oppfølging fra lege og blir dermed ofte prisgitt sykepleierens faglige vurderinger. 6.5 Institusjonsplasser og hjemmetjeneste Virksomheten ønsker så langt det er mulig yte tjenester i hjemmet når dette er forenelig med brukers ønske. Mange av de ulike ordningene som virksomheten yter, som avlastning, omsorgslønn, dagsenter, BPA (jfr kap 5), er alle alternative tjenester som hindrer eller utsetter sykehjemsinnleggelse. 18

19 Gran kommune ligger på et anbefalt nasjonalt nivå når det gjelder antall heldøgns pleieog omsorgs plasser i institusjon. 28 av disse plassene er pr. i dag på aldershjems nivå. Et snitt på 25 % av de over 80 år har tilbud om plass i institusjon noe som statistisk skulle dekke kommunens behov for institusjons plasser. Likevel opplever sykehjemmene ett overbelegg på ca. 8 plasser igjennom året. Virksomheten har et begrenset antall omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. Dette kan være en medvirkende årsak til overbelegg i sykehjem. Sykehjemmene i Gran kommune er av eldre dato. Kun få av rommene ved Gran sykehjem har eget bad og ca. 26 pasienter ligger pr. mars 2007 på dobbeltrom. Det vil være nødvendig å lage en vedlikeholdsplan for sykehjemmene for å kunne møte dagens kvalitetskrav. Spesialavdelingen Markatun III med sine 25 plasser har blitt en svært funksjonell og brukervennlig avdeling som er godt egnet for de demente pasienter. Pleie- og omsorg yter heldøgns pleie- og omsorg til beboere i omsorgsboliger knyttet til eldresenteret i Bjoneroa og aldershjemmet Anna-ly. Gran kommune er i en særstilling som har tilbud om aldershjem. Her bor pasienter som ennå har mulighet til å klare noe av dagliglivets gjøremål selv, men med bistand. Det er en enklere bemanning av aldershjemmene, da bistanden til den enkelte bruker på aldershjemmet er lavere enn på et sykehjem. Behov for avlastning og trygghetsplasser er i tillegg økende. Som tabellen her viser, basert på KOSTRA tall fra , ser vi et økende antall brukere av hjemmetjenester. Avdeling for tilrettelagte tjenester - ATT - er en avdeling i stadig endring. Antall vertskommunebrukere er pr. i dag 16, men nye brukergrupper kommer til. Tidligere bodde mange psykisk utviklingshemmede hjemme så lenge foreldrene levde. I dagens samfunn er det helt naturlig at også disse barna flytter ut etter endt skolegang. Dette gir igjen et økt behov for tilrettelagte boliger og behov for arbeids eller aktivitetstilbud. Arbeids og aktivitetstilbud er ikke lovpålagt, men gir en svært god ressursutnyttelse (mindre personell i boligen på dagtid) og en bedre kvalitet på tjenesten. De forskjellige boligene gir nå tilbud til 46 brukere. I løpet av de siste årene er det også gitt tjenester til satellitt-brukere som har egen bolig i nærheten. I 2006 var dette 11 brukere ofte med store sammensatte behov. Enkelte av boligene som ble kjøpt etter HVPU-reformen på nittitallet er ikke lenger funksjonelle for dagens brukergrupper. (Se tabell neste side.) 19

20 Personer under 67 år som mottar hjemmetjenester Personer 67 år og over som mottar hjemmetjenester Personer år som mottar hjemmetjenester Personer 80 år og over som mottar hjemmetjenester Personer år som mottar hjemmetjenester Personer 90 år og over som mottar hjemmetjenester Boliger Det er et økende antall søkere til kommunale boliger. Brukere som allerede mottar pleie og omsorgstjenester prioriteres til boliger i nærheten av sykehjemmene, eller personalbase i ATT når dette er hensiktsmessig. En av kriteriene for tildeling av kommunal bolig er at man har vært bosatt i kommunen i 2 år. En annen utfordringene er det økende behov for hjelp i de private omsorgsboligene og i livsløps-standard boligene som det nå bygges relativt mange av. Det er en klar tendens at flere som kjøper seg inn i de private boligene omsorgsboligene, i mange tilfeller er innflyttere fra andre kommuner. Flere virksomheter ser behov for nye kommunale boliger. Det vises her til egen egen rapport utarbeidet av Bolignettverket (2007) ( presentert for formannskapet i mars 2007). 6.7 Demens Det er et stort antall demente innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Gran kommune har etablert en velfungerende dementavdelinger, men har likevel uløste utfordringer i forhold til alle de som blir værende i store sykehjemsavdelinger. Den blandingen vi ser i dag, ved at demente og psykisk friske pasienter bor sammen på store sykehjemsavdelinger, er ikke heldig. De som er demente er urolige og de psykisk friske pasientene får dårligere mulighet til å opprettholde en god livskvalitet. I tillegg er det stadig flere demente som bor hjemme, enten alene eller sammen med sin ektefelle. Hjemmetjenesten er i dag ikke godt nok bemannet for å gi denne brukergruppen de tilbudene de har behov for. 20

21 6.8 Smitte og hygiene Utfordringer i pleie- og omsorgstjenesten omfatter også håndteringen av nye brukegrupper og sykdommer som ikke har vært vanlig i Norge. Økt mobilitet og reiseaktivitet også blant nordmenn, innebærer at smittsomme sykdommer og epidemier er i ferd med å bli mer vanlig i Norge. Utfordringene ligger i den økende grad av smitteproblematikk og egne smitteavdelinger vil etter hvert tvinge seg frem. MRSA (Meticcilinresistente stapholoccocus aureus)-utbruddet ved Gran sykehjem i februar 2006, viste hvor sårbar virksomheten er. Sone 4 har etter hvert fått en unik kompetanse på området, men året ble sterkt preget av høyt sykefravær og knapphet på fagkompetanse. Gran kommune har inngått en avtale med Helse Øst om bistand til hygieneforberedende tiltak. Virksomheten har fått god bistand fra Hygieneavdelingen på Gjøvik. 6.9 Bemanningsproblematikk Hvordan møte et økende antall brukere uten en styrke av bemanningen? Stortingsmelding nr. 25 Omsorgsmeldingen, viser at det vil bli nødvendig med en økning av bemanningen for å møte de sammensatte utfordringene. Omsorgsmeldingen viser samtidig at det vil bli knapphet på ressurser for å få dette til. Slik vil det også være i Gran. Grunnbemanningen har ligget på et minimum de siste årene, selv om virksomheten leier inn ekstra bemanning ved stort overbelegg eller ved økt pleiebehov. Virksomheten har økt antall årsverk fra 302 i 2003 til dagens nivå på 313 årsverk. Dette er inkludert en helt ny avdeling Markatun III på 25 årsverk. Kombinasjonen av økte faglige utfordringer og økt antall brukere, skaper behov for en styrking av bemanningen. Dårlig grunnbemanning fører til at virksomheten blir ekstra sårbar ved sykefravær og vakanser. Virksomheten har for neste 4-års periode som mål å redusere sykefraværet og samtidig redusere ufrivillig deltid. Det er vanskelig å rekruttere medarbeidere med fagkompetanse til små stillingsandeler. Slik turnusen er bygd opp i dag, med arbeid hver 3. helg., er det nødvendig med mange små stillinger for å få dekket bemanningen i helgene. Virksomheten har en utfordring i forhold til behovet om å til en hver tid ha personell med riktig kompetanse i alle stillinger. Stillingene kan midlertidig være besatt av vikarer uten helsefaglig bakgrunn. Alle landes kommuner kjemper om den samme arbeidskraften. Det å ta vare på og behold dyktig fagpersonell og assistenter med lang erfaring, blir like viktig som rekruttering av nye. Arbeids- og bemanningssituasjonen ved Gran sykehjem tilspisset seg ved nyttår. Det var en kombinasjon av et sett samtidige utfordringer som gjorde dette. Lav grunnbemanning kombinert med ekstraordinært sykefravær som følge av at mange medarbeidere parallelt ble rammet av influensa og omgangssyke Vanskelig rekrutteringssituasjon,- fagkompetanse og generell vikarsituasjon Ekstraordinære og arbeidskrevende tiltak som følge av utbruddet av MRSA 21

22 7 Tiltak og strategier for å løse utfordringene 7.1 Befolkningssammensetning - bosettingsmønster Befolkningssammensetningen i Gran viser at den eldre befolkningen vil stige jevnt fremover. Det er derfor viktig at dette utviklingstrekket vies oppmerksomhet i aktuelle kommunale planprosesser. Det er viktig å utvikle helhetlige boligpolitikk som drøfter forholdet mellom omsorgsboliger, sentrumsnære leiligheter, institusjonstilbud etc. 7.2 Nye og økte brukergrupper Den viktigste strategien for å møte utfordringene med nye og større brukergrupper vil være å styrke den faglige kompetansen. Samtidig vil det være nødvendig å få til et godt samarbeid med andre innstanser, spesielt 2. linjetjenesten/sykehus. 7.3 Psykiatrien i pleie- og omsorg Utfordringene for de ansatte i hjemmetjenesten, inne på sykehjemmene og i boligene for psykisk utviklingshemmede og personer med atferdsproblemer, er økende. Det er derfor veldig viktig at virksomheten styrkes for å møte behovet. Virksomheten er i ferd med å etablere et ambulerende psykiatriteam som skal bistå i sykehjem og hjemmetjenesten. Det ambulerende teamet vil være delaktig i fagnettverket av psykiatriske sykepleiere som i dag er opprettet i virksomhetsområde psykisk helse. Satsningen er en del av Plan for psykisk helsearbeid Medisinsk og faglig oppfølging Behovet for en styrket faglighet i avdelingene/sonene er klar. Sykehjemmene er på vei til å bli småsykehus og situasjonen medfører dermed økte kompetansekrav. For å møte disse utfordringene, kan en strategi være å ansette fagsykepleiere i hver sone. Fagsykepleierne kan bistå soneleder med å kvalitetssikre tjenesteproduksjonen. Fagsykepleier bør også ha et overordnet ansvar for så vel sykepleietjenesten som dokumentasjon og opplæring i sonen. Det er opprettet egne fagsykepleierstillinger i sone 2, sone 4, sone 5 og sone 6 ved å omgjøre tidligere sykepleiestillinger. I tillegg må tilsynslegefunksjonen styrkes. Selv om det pr. i dag er etablert tilsynslegeordning i alle soner, ligger Gran kommune likevel på et minimum, når det gjelder antall timer tilsynslegen har pr. beboer i institusjon. En mulig løsning kan være å ansette en egen lege som har tilsynsfunksjonen på alle institusjoner i Gran kommune eventuelt i samarbeid med andre kommuner. I St. melding nr. 25 Omsorgsmeldingen, sier at økt legedekning skal være et satsningsområde for kommunene og at økningen av stillinger skal inkludere flere tilsynslegetimer. 7.5 Strategier for å hindre sykehjemsinnleggelse En av de viktigste strategiene vil være i samarbeid med bruker og pårørende, å kunne tilrettelegge for trygghet og god pleie i eget hjem. Dette kan hindre sykehjemsinnleggelse, som er et dyrere alternativ samtidig som det ofte er i samsvar med brukernes eget ønske. 22

23 Det er imidlertid viktig å merke seg at det vil til enhver tid være mange som har behov for sykehjemsplass på grunn av sin sykdom. (jfr punkt 7.4) Aldershjem: Virksomheten ønsker å opprettholde aldershjemmene for å hindre sykehjemsinnleggelse. Aldershjem fungerer utmerket for de som ikke er fullt pleietrengende, men ikke kan bo alene hjemme. Avlastnings- og trygghetsplasser: Avlastnings- og trygghetsplasser er viktig for de hjemmeboende. Virksomheten har fått bevilget penger til opprettelse av en egen avlastnings- og trygghetsavdeling ved Gran sykehjem. Den tidligere DPS avdelingen. Dette er i Budsjett- og økonomiplan beskrevet på følgende måte: Pleie- og omsorgstjenesten opplever et økende behov om avlastnings-/trygghetsplasser. Mange pårørende har store omsorgsoppgaver. I tillegg er det nødvendig å styrke tilbudet til eldre og andre med psykiske lidelser. Det bevilges 2 mill. kr til dekning av driftsutgifter knyttet til rullerende avlastnings- /trygghetsplasser i tilknytning til lokaler ved Gran sykehjem (tidligere DPS). I påvente av nødvendig ombygging forventes det oppstart først fra 1. juli 2007 og det legges derfor inn halvårsvirkning første driftsåret. Det bevilges samtidig 1 mill. kr til nødvendig ombygging/oppussing av enheten. I tillegg legges det opp til å bruke gavemidler (bl.a. fra Gran sanitetsforening), samt avsetninger fra salg av Helmen til formålet. Det forutsettes fremlag egen sak før igangsetting av prosjektet. Egen sak om ombygging/oppussing og drift av denne enheten planlegges fremlagt for politisk behandling i formannskapet og kommunestyret i mai, dvs. henholdsvis og Omsorgslønn: Økt bruk av omsorgslønn til pårørende med særskilt tyngende omsorgsnivå vil også øke muligheten til at den enkelte bruker kan bli boende lengre hjemme. Hjemmetjenesten: En av strategiene blir å satse mer på bedre hjemmetjenester. For å få den beste effekten av hjemmetjenester blir viktigheten av gode avlastningsmuligheter, korttidsplasser og rehabiliteringsplasser, vesentlig for å benytte dette tilbudet fullt ut. Rehabilitering av pasientene/brukerne i samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten er grunnleggende for å få et fullt utbytte av denne tjenesten. Enten tjenesten foregår hjemme hos brukeren eller på sykehjemmet, er dette viktig for å kunne opprettholde egenomsorgsevnen. Ordningen med integrert hjemmetjeneste har ikke blitt behørig evaluert, men virksomheten vurderer fortløpende justeringer innenfor den etablerte hovedstrukturen og legger opp til å gjøre justeringer i enkelte av soner ut fra ulike utfordringer og behov. Da trykket på hjemmetjenesten har vært økende i sone 5 og 6 på Gran sykehjem, vil virksomheten se om det er mulig å prøve ut en annen organisering der. Soneinndelingen i sone 5 og 6 opprettholdes slik det er i dag, men det blir én sykehjemsavdeling i annen etasje på Gran sykehjem og én hjemmetjeneste som skal yte hjemmesykepleie og hjemmehjelp til hjemmeboende i både sone 5 og 6. Det vil fortsatt være to soneledere men den ene vil ha ansvar for sykehjemsavdelingen og den andre ha ansvaret for hjemmetjenesten. Pleie- og omsorg håper med dette å bedre tilbudet til både hjemmeboende og sykehjemsbeboerne. Prøveordningen igangsettes høsten Ordningen vil bli evaluert og dersom det viser seg å ha en positiv effekt på så vel 23