FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Tøff tid med MRSA. Side 5 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR. 3 2005. Tøff tid med MRSA. Side 5 7"

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Tøff tid med MRSA Side 5 7

2 Flytteplaner? Bestill Gratis MeglerTakst i dag Ring vårt kontor i ditt lokalmiljø EiendomsMegler1 Namsos Tlf EiendomsMegler1 Levanger Tlf

3 LEDER Pasienten, hvem er det? Staten har overtatt sykehusene. Med det skal omstillingstakten neppe stagnere, men heller øke. Og ledetråden i utviklingen av norske sykehus er hva som gagner pasienten. Hvem i all verden er pasienten? Spørsmålet kom opp under ett av møtene med ordførere og rådmenn som er arrangert i forbindelse med strategiprosessen Helse Midt-Norge Oppspillet kom under styreleder Kolbjørn Almlids innledning. Han gjorde det klart at utviklingen vi nå står foran i Midt-Norge, skal skje på pasientens premisser, med det handlingsmønster, krav, behov og forventninger pasienter har og vil ha i framtida. En av rådmennene satt igjen med gåten: Hvem snakker pasientens sak? Det enkle svaret er nok at de fleste gruppene mener å gjøre det. Både Helse Midt-Norges og Helse Nord-Trøndelags øverste ledelse legger vekt på at vi er inne i en pasientreform. Pasienten skal være i sentrum i fortsettelsen. Det samme gjelder både sykepleiere og medisinere. Når de er inne i debatten, er det på vegne av egne eller andres pasienter og hva som gagner dem. Brukerutvalg og pasientorganisasjoner skal også representere pasientene. De samme pasienter blir representert av kommunepolitikere, fylkespolitikere, rikspolitikere, Helsetilsynet, Pasientombudet, kommunehelsetjenesten og flere. Likevel har noe skjedd. Mens debatten tidligere gjerne dreide rundt arbeidsplasser og lokaliseringskamper, har kvalitet på tjenestene kommet sterkere fram i lyset. Til alt overmål er svake pasientgrupper trukket fram, slik som kronikere, eldre, psykiatriske pasienter, ruspasienter m.v., fordi sykehusene ikke er tilpasset den framtida vi vil møte med de pasientgruppene. Antallet sykehus og arbeidsplasser later til å bli det minste problemet når vi framskriver disse gruppenes behov for helsetjenester. Folket i Midt-Norge eier sykehusene i Midt-Norge. Når brikkene på sykehusspillet skal flyttes, er det derfor også rimelig mange som har fått påvirkningsmulighet på strategiene som nedfelles rundt årsskiftet. Ingen av aktørene i dette har monopol på pasientens perspektiv. Men det må heller ikke være slik at alle argumenter alltid må ikles en pasientkjortel for overhodet å være legitime. Strategiene skal ses fra ulike vinkler, fordi sykehusutvikling er samfunnsutvikling og all erfaring og kunnskap som bringes inn i prosessen, vil gjøre svarene litt klokere. Og kanskje enda litt nærmere pasientens ståsted. Det er fortsatt ikke slik at vi kan sende en høringsuttalelse til pasienter og potensielle pasienter. Vi er alle potensielle pasienter, og har ingen samordnende instans ut over hva vi gjør gjennom demokratiske valg, organiserte interesser og sentrale tillempninger, slik som brukerutvalg. Vi kan alltids heve vår pasientrøst i mediene eller på møter, men da hever vi vår stemme, ikke alle pasienters stemme. fresk Nr. 3 oktober 2005 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: tlf.: / Forside: Foto: Bjørn Tore Ness Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir INNHOLD Leder Direktørspalten Hardt møte med MRSA-bakterien Langt etter kravet Røyklagt ansvar for forebygging? St. Olav flytter Individfest med Are & Odin Endelig ISO Vår kunst Nytt og nyttig på nett Kokker i kamp Smånytt Faglig forsvarlighet kjernen i helsetjenestens sikkerhetsarbeid Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN HALLØI HER De utgjør et radarpar av de sjeldne, Are & Odin. En lealaus sauebonde fra Ytre Namdal i tospann med en tilbakelent bygutt fra Trondheim, to vidt forskjellige karakterer som sammen skaper humoristisk dynamitt. Oppdragene står i kø for dem, og etterspørselen har fått prisen på opptredener til å gå skyhøyt. Likevel tok de seg tid til å komme på sykehuset i Namsos for å døpe en lab-maskin med brask og bram. De sang, skrønte og skrev dessuten autografer i en lang stund etter at showet var slutt. Og alt sammen for ingen ting. Det vil si; alle de ansatte som møtte fram, fikk en helt unik opplevelse som får lattermuskelen til å vibrere en lang stund framover, men showet på sykehuset ville Are & Odin gjøre gratis! Det er utrolig viktig å ha det moro undervegs, enten det handler om å ha Are & Odin på besøk eller andre, mindre ekstreme påfunn. Jeg vet at noen synes det kan være slitsomt å forholde seg til stadige endringer i sykehusene, og da er det enda viktigere å finne fram til ting som gir påfyll av energi. Det er nemlig ikke noen endestasjon i sikte når det gjelder forandringer av måten vi driver sykehus, enten det gjelder behandlingsteknikker, utstyr, organisasjonsgrenser eller andre forhold som angår hovedoppgavene våre direkte eller indirekte. Uten utvikling svikter vi morgendagens pasienter. Samtidig får jeg tilbakemeldinger som gleder meg stort. Mange medarbeidere ser virkelig mulighetene som er skapt gjennom helseforetakets nyvinninger. Det handler om landets første røykepoliklinikk, lettavdelinger og sykehotell, avtale om jordmortjeneste i kommunene og ikke minst; ISO-sertifisering av psykiatrisk klinikk som den første i landet. Vi har markert alle disse tingene i høst, fordi de symboliserer en styrking av tilbudet til våre pasienter. Når også mange medarbeidere ser spennende utfordringer og utviklingsmuligheter i det nye, har vi en kombinasjon som betyr at vi lykkes i det arbeidet vi gjør. Kanskje er vi også i ferd med å lykkes økonomisk. I august gikk sykehusene i Nord-Trøndelag med overskudd. Tallet kan ganske sikkert knuses av forklaringer, men det er en viktig milepæl og betyr et puff i den retningen som vi alle ønsker å gå. Vi er faktisk ganske nærme et samsvar mellom penger som går ut og penger som går inn, men har innspurten igjen. Målet vårt er balanse i år. Makter vi det sammen i årets siste måneder, står vi godt rustet til å møte de mange utfordringene som venter oss av morgendagens pasienter. Jeg ønsker å møte helseforetakets mange avdelinger nå i høst. Jeg kommer til å snakke om hva som skjer andre steder i Helse Midt-Norge, hva styret vårt er opptatt av og litt om hvorfor vi gjør de grepene som nå tas. Det handler først og fremst om å gjøre min plikt som leder ved å gi informasjon til medarbeiderne. Men jeg er også overbevist om at vi sammen kan utløse et utrolig engasjement når vi deler hverandres perspektiv. Jeg gleder meg til å møte dere. Ha fortsatt fine uker av den vakreste årstiden! Det er utrolig viktig å ha det moro undervegs.

5 Helsepersonell med MRSA er ikke ettertraktet vare. Aller minst i Norge. Det vet Beate Johansen (31), sykepleier ved Sykehuset Namsos, en del om. Selv om fembarnsmora nå er erklært fri for såkalte meticilinresistente gule stafylokokker, er hun satt i karantene fram til 1. april neste år. Det har vært ei tøff tid, både fysisk og psykisk, medgir hun.

6 Hardt møte med MRSA-B 29. juni i år ble hun av medisinske ikke kosmetiske årsaker operert for hengebuk ved en spesialklinikk på Østlandet. I stedet for å stå på venteliste i 1,5 år for å bli operert i Namsos, valgte jeg i samråd med fastlegen å benytte meg av ventelistegarantien. Operasjonen var vellykket. Jeg har ikke angret en dag på selve inngrepet! Hva skjedde? Jeg var ikke i dårlig form etter operasjonen, men måtte tappe av noe væske noe som er helt vanlig. Ellers var formen god. Men to tre uker etter inngrepet sprakk operasjonssåret, først ett sted, så to. Ingen prøver ble tatt på Sykehuset Namsos i første omgang, for ingen hadde mistanke om infeksjon. Først da jeg noen dager senere oppsøkte fastlegen, ble mistanken sådd, selv om CRP-verdiene var normale. Sårene var på det tidspunkt hissigrøde og det gjorde vondt. 30. juli fikk Beate Johansen beskjeden fra fastlegen: Du har MRSA! Umiddelbart ble jeg redd. Hva innebar dette? Hva ville skje med sårtilhelinga? Hadde jeg smittet noen? Hva med barna? Slitsom tid Beate Johansen ble umiddelbart satt på antibiotikakur. Først i fem dager med tabletter og nesesalve. Dessuten var det forordnet hyppig kroppsvask med spritoppløsning, daglig sengetøyskift etc. Samtidig ble familiemedlemmene testet, og det samme var tilfelle med helsepersonell som jeg hadde vært i kontakt med på sykehuset. Alle tester var negative. Jeg hadde ikke smittet noen. Men antibiotikakuren virket ikke. Demed var det på n igjen denne gangen med ti dagers kur med tabletter, nesesalve og bandasjer med fucidin på sårene. Resultat: Fortsatt MRSA. Og nå var det registrert slike bakterier i svelget også. Det var lite lystig, for å si det mildt. Formen var dårlig generelt med mye oppkast. En liten trøst var det at sårene etter operasjonen grodde godt. Hestekuren Når de første antibiotikakurene ikke hadde ønsker virkning, måtte det sterkere lut til. Jeg ble satt på en sjudagers kur med spesialmedisin for øvrig den samme som brukes mot tuberkulose levert rekommandert direkte fra Rikshospitalet. Det var kraftige saker, blant annet med sterkt håravfall og mye kvalme i tillegg til at slet på kropp og humør generelt. Gledens dag 23. september kom endelige den glade melding: Du er fri for MRSA. Jeg hadde kjempet meg gjennom ei tung tid både for meg selv og familien. Nå skal jeg testes tre ganger i løpet av den seks måneder lange karantenetida jeg er pålagt fra sykehuset. Pestbefengt Selv om det har vært en stor belastning både for kroppen og det sosiale liv, angrer jeg ikke på at jeg kringkastet nærværet av MRSA, både overfor kolleger og omgangskrets. At frykten for å bli smittet er stor, vet jeg nå bedre enn de fleste andre. Mange ikke minst kolleger har holdt seg på god avstand. Ja, mange rygger unna når jeg treffer dem. Og da synes jeg at de overdriver. Ikke minst helsepersonell bør vite at MRSA representerer så godt som ingen fare for folk flest når de er friske. Hadde jeg sittet i kassa på Rema, ville jeg ikke blitt sykmeldt en gang. Selv etter at jeg ble erklært frisk, opplever jeg at mange holder en god armlengdes avstand, forteller Beate Johansen. Angrer ikke Men sykepleieren angrer ikke på at hun åpent har tatt den sosiale belastninga ved å fortelle om sine plager. Hun håper det kan bidra til mer kunnskap om MRSA generelt. Mye kan tyde på at det trengs også innen for sykehusets vegger, legger hun til. I ettertid har hun altså innsett at hun må markedsføre at hun er frisk. At jeg har hatt MRSA, ville trolig alltid henge med meg. Men det skal jeg leve med. Litt verre er tanken på de sterke antibiotikakurene. De kan ha gjort henne immun mot noe antibiotika. Har de en kur som hjelper hvis hun blir syk i framtida? Ikke funnet Den interesserte leser sitt nå trolig tilbake med et sentralt spørsmål. Hvordan ble Beate Johansen smittet? Skjedde det ved operasjonen slik enkelte synes å innbille seg. Det avvises. Spesialklinikken er frikjent etter at mange prøver er tatt. Smittekilden er rett og slett ikke funnet. Noen mener at jeg kan ha båret på bakterien før jeg ble operert. Jeg vet ikke og ikke har jeg noen mistanker heller. Samtalen med Beate Johansen avsluttes med at vi ønsker henne god bedring. Da reagerer hun: Hvorfor sier du det? Jeg er erklært frisk, jeg! Det har vært ei tøff tid, både fysisk og psykisk. MRSA står for Meticilinresistente Staphylococcus aureus og er et økende problem internasjonalt som årsak til sykehusinfeksjoner. MRSA er en hyggig årsak til infeksjoner hos mennesker, både i og utenfor sykehus. S aureus forekommer mange steder på sykehus, men de viktigste smittekildene er smittebærere og personer med stafylokokkinfeksjoner blant personale og pasienter. Den klart viktigste smittemåte i sykehus er overføring av stafylokokker fra en pasient til en annen via personalets hender. Behandling av pasienter med MRSA-infeksjoner medfører betydelig økte kostnader, blant annet på grunn av forlenget sykehusopphold, økt dødelighet og økte utgifter til antibiotikabehandling og isolering av pasientene. Det kan også være aktuelt med stenging av sykehusavdelinger og et høyt antall prøver og sykmeldinger. Dersom andel MRSA blant de gule stafylokokk-infeksjonene blir stor, må antibiotikabehandlingen i Norge endres slik at MRSA dekkes av ordinær antibiotikabehandling. Denne utviklingen er sterkt uønsket, og er bakgrunn for den sterke vekten på kampen mot MRSA i Norge. 6 FRESKMELDINGA

7 AKTERIEN Ditt kurshotell i Nord-Trøndelag med spennende fasiliteter og godt vertskap Gode kombinasjoner skaper større trivsel og utbytte! -et annet sted Kurs/seminarer for inntil 250 personer, Kick-off, team-bygging og skreddersydde pakker. Blåturer til egen aktivitetsleir med bl.a.: Body-rafting, laksefiske, lerdueskyting og paintball. Utelunsj, ski, snøhule, isfiske og mye, mye mer. Telefon Fax E-post: - www. vertshuset.com Trio Media Smittevernrådgiver Kolbjørn Thun Lett å bli smittet? Ved sporadiske kontakter, virker det ikke som det er lett å bli smittet. Men det er vanskelig å si noe generelt om dette. En del bærere aner ikke hvordan de er blitt smittet, slik tilfellet er med Beate Johansen. Mange har dessuten vært eksponert for MRSA, uten å bli bærere av det, for eksempel andre familiemedlemmer. Er MRSA farlig? I utgangspunktet er ikke MRSA-infeksjon verre enn infeksjon med gule stafylokokker. Men det tar lenger tid å finne riktig behandling ved MRSA. Denne tidsbruken er med på å øke dødeligheten hos de som er sykest. Hvorfor 6 måneder karantene etter at man er smittefri? Fordi bakterien er så vanskelig å bli kvitt, og vanskelig å påvise ved prøver. Derfor trenger vi flere prøver og prøver over lengre tid for å være sikker på at man er kvitt det. Bare utenlandsk fare? Det er en ufordring i dag at vi ikke lenger bare har import av MRSA. Det finnes stammer av MRSA som brer seg blant folk som ikke er smittet i utlandet, og som ikke har hatt særlig kontakt med norsk helsevesen. Dermed blir det vanskelig å vite hvilke pasientgrupper man må undersøke før innleggelse i sykehus. Bruk av håndinfeksjonssprit er det aller viktigste tiltaket for å kunne stoppe dette. Dessuten er kunnskap om MRSA viktig, og forholdsregler når man kan ha vært eksponert for MRSA. HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag Videreutdanning Velg blant nesten 100 FORSKJELLIGE STUDIETILBUD innen helse, økonomi, administrasjon og ledelse m.m. Se våre internettsider for fullstendig oversikt. Fleksiblelt tilrettelagte studier velg studietypen som passer for deg. Ta kontakt, vi har ennå LEDIGE STUDIEPLASSER HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG Telefon E-post: Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer. VESTVIK REKLAME AS FRESKMELDINGA

8 Flaskehalsene forflytter seg i epikrisesystemet mellom diktering, skriving, godkjenning og utsending.administrerende direktør Arne Flaat vil ha bunkene til å forsvinne før året er omme. Langt under etter KRAVET I flere år har kravet vært at de aller fleste epikriser skal ut innen sju dager. Helse Nord-Trøndelag ligger fortsatt langt etter kravet. Nå har også statsråden sett seg lei på at epikrisetiden dorger rundt på et lavmål, og har gitt klar beskjed til de regionale helseforetakene om skjerping. Minst like klar beskjed er gitt videre fra det regionale ned til administrerende direktør Arne Flaat. Kort epikrisetid handler om respekt og det å gi pasienter god behandling. Vi skal bli mye bedre, og det skal skje raskt. Jeg sier det slik for å slå fast at kravet knyttet til epikrisetid ikke er noe vi skal strekke oss etter det er noe vi skal og må innfri, sier Flaat. Skårer lavt Kravet er at 80 prosent av epikrisene skal være sendt ut innen sju dager. Fram til og med august var tallet 31 prosent for helseforetaket samlet. Månedsresultatene ligger relativt stabilt rundt 30-tallet. Forskjellene mellom sykehusene er påtakelige. Regionen sett under ett ligger Sykehuset Namsos på topp (54 %), mens Sykehuset Levanger ligger på bunnen (20 %). Store forskjeller Forskjellene internt i sykehusene er enda større. Mens Sykehuset Levanger samlet får ut 20 prosent av epikrisene i tide, får Rehabiliteringsavdelingen i samme sykehus det til med 65 prosent av epikrisene. Også Psykiatrisk avdeling skiller seg svært positivt ut med et snitt i år på 55 prosent og stigende kurve. Også i Sykehuset Namsos er ulikhetene store. Her finner vi foretakets eneste Epikriser for Helse Nord-Trøndelag 2005 (tall i %) avdeling som makter å innfri kravet. Gynekologisk avdeling har et snitt hittil i år på 88 prosent. På plass i år Forklaringer på dårlige og sprikende tall er mange. Som i ventelistene i fylkeskommunal tid, er det også tallrusk i statistikken for epikriser. Jobben med å få mer reelle tall på plass er allerede i full gang. Men ingen ting tilsier at dette forklarer spennet fra 30 til 80 prosent. Mange mener også at kvalitetsindikatoren for epikriser er dårlig utformet. Vi kan gjerne diskutere med våre overordnede om kravene er gode eller riktige, men så lenge kravene er der skal vi forholde oss til dem. Alle tjener på kort epikrisetid, både pasient, primærlege og sykehus som blir gode på det. Derfor angriper vi dette på flere måter. Dikteringssystemet digitaliseres, kontortjenesten blir effektivisert og våre ledere har fått klar beskjed om å holde epikrisetiden under oppsikt. Jeg har veldig lyst til å lykkes med dette raskt, og jeg tror vi kommer til å klare det allerede i år, sier Flaat. HNT HF Namsos Levanger Av Trond G. Skillingstad 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Hittil i år 8 FRESKMELDINGA

9 Ikke noe HOKUS POKUS Kort epikrisetid handler om kvalitet. Det må prioriteres, og vi må sette av tid til det. Prioritering er det eneste som skal til for å få epikrisetiden akseptabel, mener avdelingsoverlege Helge Brobak. Det sier avdelingsoverlege Helge Brobak ved gynekologisk avdeling ved Sykehuset Namsos. Han leder helseforetakets eneste avdeling som i år har innfridd kravet om å sende minst fire av fem epikriser innen sju dager. Dikteres samme dag Hvordan får dere dette til? Vi har rutiner som gjør at det settes av tid til dette hver dag. Epikrisen skal dikteres den dagen pasienten reiser ut. Vi har prioritert denne oppgaven, og hvis det ikke skjer, er det avvik fra våre egne rutiner, sier Brobak. Om epikrisetid er relativt fersk som indikator på kvalitet, har målet ligget fast i gynekologisk avdeling i mange år. Bra for alle Hvis epikriser ikke prioriteres, blir de lagt til side og vi får store hauger. Dette skaper rot, fordi man lett blir usikker på hva som ble gjort og sagt under sykehus- oppholdet. Kort epikrisetid og korrekt epikrise er viktig både for pasientene, fastlegene og dessuten for oss sykehusleger som får pasienter tilbake til kontroll. Det er også vesentlig for andre etater, slik som Trygdeetaten, at for eksempel datoer er korrekte i forbindelse med sykmeldinger. Enkelt sagt er det en kvalitetssikring å få epikrisen gjort med en gang, sier Brobak. Ferskt i minnet Selv om hans avdeling skiller seg kraftig positivt ut, dupper de under 80 prosent i enkelte måneder. I år skjedde det både i juni og i juli. Vi skulle hatt 100 prosent hele tiden. I spesielt travle perioder, og i ferietid, hender det at epikrisen blir lagt til side fordi legen ikke rekker å diktere. Men hovedregelen er at den skal gjøres når oppholdet er ferskt, fordi da sikrer man at ikke noe blir glemt. Dette er ikke noe hokus pokus, men handler om å prioritere og sette av tid, sier Brobak. Vi skal INNFRI Både pasienter og primærleger forventer at vi skjerper oss kraftig på epikrisetiden. Den forventningen skal vi innfri. Viseadministrerende og fagdirektør i Helse Midt-Norge, Jan Eirik Thoresen, mener at dagens situasjon svekker sykehusene i konkurransen om pasienter. Konsekvensen kan selvfølgelig være at pasienter velger oss bort til fordel for andre sykehus, enten de er offentlige eller private, sier Thoresen. Han mener at folk utenfor sykehusene ikke har noen forståelse for at epikrisetiden er så lang. Derfor ønsker heller ikke han å dykke for dypt ned i forklaringene. For noen er det ikke mulig å diktere epikrisen når pasienten reiser ut, fordi man for eksempel venter på prøvesvar. Derfor skal heller ikke kravet være å få ut alle epikriser innen sju dager. Men omverdenen har liten forståelse for at vi får dette så dårlig til, og det har jeg også, sier Thoresen. Det regionale helseforetaket øker trykket ved å ta opp epikrisetid i de fleste møtepunktene med de lokale helseforetakene. Dessuten jobber de regionalt med dataløsninger som skal gi forbedringer. Forventningene om kortere epikrisetid skal innfris i år, sier viseadministrerende direktør i Helse Midt-Norge, Jan Eirik Thoresen. Men helseforetakene har svart at de skal ordne opp i dette. Derfor forventer vi også at det nå blir løst. Og hvis det ikke blir løst? Lederne blir vurdert, og dette er en del av vurderingen. Men hovedsakelig ligger konsekvensen i at vi taper i konkurransen om pasienter og vi svekker omdømmet vårt unødvendig, sier Thoresen. Epikrise En sammenfatning av journalopplysninger som sendes det helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisen er vanligvis knyttet til én innleggelse i en avdeling (f.eks. kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling etc.) og tjener som dokumentasjon på pasientbehandlingen. Foreløpig epikrise, sykepleiedokumentasjon og fysioterapisammenfatninger etc. inngår ikke i definisjonen eller i omfanget av indikatoren. Epikrisetid Brukes som benevnelse på tiden fra utskriving til epikrisen er sendt fra sykehuset. Indikator Epikrisetid er valgt som nasjonal kvalitetsindikator fordi lang epikrisetid svekker pasientens mulighet til å få kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging etter utskriving. Indikatoren viser andel epikriser som blir sendt fra sykehuset innen sju dager etter utskriving. Data er basert på registrering i de pasientadministrative datasystemene ved sykehusene. Prøvesvar, undersøkelser m.v. kan resultere i utvidet epikrisetid. FRESKMELDINGA

10 Røyklagt ansvar FOR FOREBYGGING? En av fire røyker daglig. Omtrent halvparten av de som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. Tallene viser toppen av et isfjell av tobakksbruk, helseskader og helseplager smerte og milliarder av kroner. Men hvem sitt problem er det? Ikke alle mener det er et problem heller. Selvfølgelig er sykdom et problem for dem det rammer. Men at samfunnet skal blande seg inn i den enkeltes rett til å velge en litt farligere livsstil enn mange andre, er ikke gitt. Flere intellektuelle mener at den moralske pekefinger har skviset røykerne mer enn hva godt er i et fritt samfunn. Tallens sterke tale Kunnskapen om tobakkens skadevirkninger har økt kraftig, spesielt de to siste tiårene. Det helt spesielle med tobakk er kombinasjonen av store helseskader og sterk avhengighet innbakt i det samme produktet. Kombinasjonen har vist seg å være livsfarlig. Konsekvenser og statistikker kan tvinge de fleste debattanter i kne. Tobakk gir kreftsykdommer, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. Ett av tre krefttilfeller i den vestlige verden skyldes røyking nordmenn dør av tobakk hvert år. Et av de siste skuddene på forskningsstammen viser at det er farlig å være smårøyker også. Røyker du hver dag, om enn lite, øker du risikoen for en rekke sykdommer dramatisk. 10 FRESKMELDINGA

11 Fire faser Verdens helseorganisasjon har laget en modell for det de kaller tobakksepidemien. Den består av fire faser. På første nivå ser vi et relativt lavt antall røykende, få tobakkskader og det handler stort sett om menn. I neste fase øker antallet røykende menn til over halvparten, antallet kvinner som røyker øker, tobakkskadene og dødsfall knyttet til tobakk stiger og liten forebygging skjer. I fase tre avtar røykingen blant menn, i mindre grad blant kvinner, tobakksrelaterte sykdommer fortsetter å øke, aksepten for røyk avtar i velutdannede undergrupper. I fase fire er det en markert nedgang i røyking blant menn og kvinner, og tobakksrelaterte sykdommer avtar blant menn. Sosiale forskjeller i røyking vedvarer, og kan til og med øke. Målt i lungkreft, ser WHOs modell ut til å stemme godt med utviklingen i Norge. Kanskje er Norge kommet til fase fire, i motsetning til de fleste andre land i verden. Snusen vinner terreng Ja, så langt ser det ut til at vi har tatt et skritt framover. Det gjelder blant annet forbudet mot å røyke på pub og restauranter, og det har skjedd mye annet som gjør at røyking går ned. Men det gjenstår å se om forbruket av tobakk faktisk blir redusert. Vi ser at snusbruken øker. Der kjenner vi ikke så mye til skadene, men det inneholder de samme skadelige og irriterende stoffene som røyk, sier førsteamanuensis Turid Lingås Holmen i Nasjonalt råd for tobakksforebygging. Dermed vet vi ikke om alt forebyggingsarbeidet faktisk har effekt? Undersøkelser viser at tobakksforbruket har gått ned de siste årene. Men vi har ikke satt inn mye arbeid mot snus, og det forbruket har skutt fart de siste årene. Mye gjenstår å se, men jeg tror at tobakksforbruket hadde vært større uten forebygging, sier Holmen. Farlig avhengighet Hvorfor oppstår den reneste epidemien i røykens fotspor? Det psykiske og kjemiske svaret er enkelt: Røyk er enkelt, raskt, effektivt, raskt avhengighetsskapende og meget farlig. Nytelsen oppstår svært raskt. Bare sekunder etter at du har fylt lungene med røyk, når nikotinet hjernen. Umiddelbart frigjøres stoffer som gir en stimulerende og beroligende effekt. Nikotinet er i seg selv et giftstoff som skaper avhengighet relativt raskt. De fleste røykere har en blanding av sosial, psykisk og fysisk avhengighet, og avhengigheten oppstår raskere blant barn og unge. Å kutte ut nikotinet når avhengigheten er et faktum, betyr gjerne at du blir irritert, aggressiv, deprimert, engstelig, rastløs og får problemer med konsentrasjonen spesielt de to tre første døgnene etter røykeslutten. Avhengighet av nikotin sies å være like sterk som avhengighet av kokain, heroin og alkohol. Nikotinet er ikke det eneste giftstoffet som følger med røyken. Tobakksrøyk inneholder mer enn kjemiske stoffer. Mer enn 50 av disse er kreftfremkallende. Røykere har høyere risiko for å utvikle minst 28 sykdommer og 11 former for kreft. Kan ikke la være Kanskje er lastenes sum konstant. I hvert fall har mennesket brukt rusmidler i all tid. Flere miljø innen helsevesenet bruker for eksempel snus bevisst i røykesluttprogram. Nasjonalt råd liker dårlig å erstatte ett skadelig stoff med et annet. Dessuten er det ikke dokumentert at snus er en bedre røykestopper enn andre metoder. Det eneste som er sikkert, er at staten ikke akter å la røykerne nyte sin nikotin i fred. En del av dette er skadene man påfører seg selv. Dernest har vi alle tilfellene hvor du også påvirker andre, slik som arbeidsmiljøet i restauranter. Til sist har vi også bestemmelser om røykeforbud i arbeidstida. Jeg ser poenget i forhold til hvor sterkt samfunnet kan gripe inn overfor enkeltmennesker, men i de fleste tilfellene gjelder det ikke bare en selv. Samfunnet kan ikke la være å påvirke for bedre helse når vi kjenner helseskadene og kostnadene som følger med. Men for eksempel en lov som forbyr all røyking, er nok samtidig å gå litt langt, sier Holmen. Hva inneholder tobakk? Moderne sigaretter er høyteknologiske industriprodukter hvor smak, nikotininnhold og andre faktorer bestemmes under produksjonen. Det finnes ulike tobakkstyper og ulike måter å foredle tobakken på. Snus, sigaretter og rulletobakk var til å begynne med rene naturprodukter. Moderne tobakksprodukter inneholder en lang rekke tilsetningsstoffer. Fra et helsemessig synspunkt er det mindre interessant hva som er i sigaretten før den tennes. Under forbrenningsprosessen, hvor temperaturen kan komme opp i rundt grader, dannes nye kjemiske forbindelser. Grovt sett inneholder sigaretter tjære, nikotin og karbonmonoksid. Nikotin er den avhengighetskapende komponenten i tobakk. Karbonmonoksid binder seg til de røde blodlegemene og reduserer dermed oksygentilførselen til cellene i kroppen. I ulike tjæreforbindelser finner vi en rekke giftige og kreftfremkallende stoffer og forbindelser. Noen av stoffene man finner i tobakk er rester etter plantevernmidler fra dyrkingen. Av tilsetningsstoffene er noen fuktighetsbevarende stoffer, mens andre er tilsatt for å justere smaken. Enkelte søtstoffer blir tilsatt for å redusere den skarpe smaken av nikotin. Tidligere ble det i enkelte sigaretter tilsatt ulike ammoniakkforbindelser for å øke opptaket av nikotin. Jobb for sykehusene? De som sitter med makten, ønsker å forebygge. Men skrittet videre fra røykekampanjer på plakat og fjernsynsskjerm er vanskelig. Hvem har forebyggingsansvaret? Sykehusene eller kommunene? Forebygging koster penger, og begge nivåene har tradisjonelt røde tall i regnskapene. Det hjelper lite at en million til forebygging kunne gi 100 millioner tilbake i form av sparte behandlings- og samfunnskostnader. Millionen må brukes på dem som har behov for behandling her og nå. Vi må ta det vi har ressurser til. Det betyr at vi driver forebygging i forhold til de som har sykdom. Det er også dem vi kommer i kontakt med på sykehuset. Slik fungerer det også på poliklinikken for tobakksavvenning. Inngangsbilletten er en sykdom som kan relateres til tobakk, sier lungespesialist Thor Naustdal. FRESKMELDINGA

12 Kjempeeffekt Han mener sykehusene må holde seg til oppgaven de er dimensjonert for. Å ta for seg alt mulig forebyggingsarbeid har ikke sykehusene penger til. Thor Naustdal. Har vi råd til å la være? Snakker vi om å forebygge lungekreft, for eksempel, er spørsmålet om å leve eller dø. Det er få som overlever en slik diagnose. Å forebygge det må sies å ha en kjempeeffekt. Når det gjelder primærforebygging, er det en enormt ressurskrevende oppgave som ikke naturlig ligger til sykehusene. Den oppgaven er heller ikke løst i dag. For å illustrere: Har for eksempel alle som ønsker det, tilbud om røykeavvening i sin kommune? Samtidig er det viktig å holde fast på at folk har et ansvar for sin egen helse, sier Naustdal. og helsefremmende virksomhet er en av våre fire hovedoppgaver, og må bli en del av kjernen av det vi driver med. I dag er det raske resultater som teller, noe som viser seg blant annet gjennom finansieringssystemet vårt. For å sette det på spissen: Helse Nord-Trøndelag taper på forebygging befolkningen vinner, sier leder av rehabiliteringsklinikken i Helse Nord-Trøndelag, Kari Bratland Totsås. Målene og kravene fra staten finnes. Om foretakene virkelig gjør jobben, er en bedre bevart hemmelighet. Når staten sier at vi skal forbygge, må også staten etterspørre tiltak og resultater. Bare slik kommer det i fokus og blir en del av vårt daglige arbeid. Vi driver mye forebygging, men det er også store mangler. Det er nå helt sentralt at vi utvikler samhandlingsarenaer mellom første- og andrelinjetjenesten, slik at vi kan jobbe sammen om dette, sier Totsås. Nestleder i Helse Nord-Trøndelags styre, Ole Meier Kjerkol, ble orientert om nyskapingen i påfølgende styremøte. På bilturen mellom Stjørdal og styremøtet i Namsos stoppet han på to parkeringsplasser for å måle blodsukkeret. Og for påfyll av nikotin. Når han kommer fram til sykehusområdet, er det ikke lenger lov til å røyke. Likevel mener jeg utviklingen vi ser er helt riktig. Begrensing av røyk slik både Helse Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har gjort, mener jeg er fornuftig, mens Levanger kommune kanskje gikk for langt, sier HiNT-rektoren. Økonomisk dillemma Kjerkol er helt klar på at helsetjenesten må forebygge. Problemene kommer i neste runde. Hvordan skal man gjøre det, og hvordan få penger til det? Det er lett å ha fine mål, men det er vanskeligere å finansiere dem. Helse Nord-Trøndelag skal løse de oppgavene vi er satt til å gjøre. Det betyr at vi skal drive forebygging, men det må gjøres lønnsomt. I dag vil vi sitte med utgiftene, mens samfunnets besparelser kommer til syne på andres budsjett. Slik blir økonomien vårt dillemma. Det er meget viktig at vi får gode incentiv til å forebygge også, sier Kjerkol. Raske resultater teller På fagspråket skiller man mellom primær og sekundær forebygging. Primærforebygging gjelder tiltak du setter inn før du har fått diagnose og før du er aktuell for sykehusbehandling. Idet sykdommen har oppstått, snakker man om sekundærforebygging. Behandling av syke har alltid vært fokus for sykehusene. Men forebyggende Fra 12 FRESKMELDINGA Kari Bratland Totsås. Norges første tobakksklinikk Diabetespoliklinikk, hjertesviktpoliklinikk, lungegrupper, ryggrupper Forebygging er institusjonalisert flere steder i foretakets drift. Siste skudd på stammen var Norges første poliklinikk for tobakksavvenning, med enorm interesse fra norske medier. Ole Meier Kjerkol. Det å røyke er ikke en iboende egenskap hos menneskene på linje med å spise, drikke, sove, bevege seg i det fri, ytre seg og så videre. En røykeavvenning innebærer at mennesket kommer nærmere sin naturtilstand. Det er ikke som å drikke vin, hvor det gjerne tar en halv time. Et viktig kjennetegn ved røykingen er at kicket kommer så raskt. Avhengighet av nikotin er like sterk som avhengighet av kokain, herion og alkohol. Graden av avhengighet varierer fra røyker til røyker. Rundt halvparten av røykerne anses som sykelig avhengige etter Verdens helseorganisasjons kriterier. Det er kombinasjonen av risikoen for helseskader og avhengighet i ett og samme produkt, som er det virkelig farlige. Hvis tobakken bare hadde inneholdt en av disse to risikoene, ville problemene ikke vært så store. Professor dr.juris Asbjørn Kjønstad. hans tale under åpningen av Norges første poliklinikk for tobakksavvenning i Helse Nord-Trøndelag.

13 Tobakkens historie Tobakksplanten kom fra Amerika til Portugal på slutten av 1400-tallet, og spredte seg i løpet av det neste århundre til størstedelen av Europa. Kommersiell dyrking av tobakk begynte i 1612 i Virginia i USA. Det var særlig rundt andre verdenskrig at det ble vanlig å røyke sigaretter. Da Columbus kom til den nye verden i 1492, ble han tilbudt en slags sigar som bestod av tørkede tobakksblader som var tvinnet sammen og omgitt av tørkede palme- eller maisblader. Noen år senere ble det rapportert at innfødte på en øy utenfor Venezuela tygget tobakk. Spanjolene tok frø med seg hjem fra Amerika, og dyrkningen av tobakksplanter i Europa begynte i Lisboa Etter hvert ble tobakk dyrket i alle varme land. Mest tobakk ble det dyrket i Vest-India, USA, Sør-Amerika og til dels Øst-India. I Europa ble tobakk dyrket i Nederland, Tyskland, Ungarn og på Balkan-halvøya. Under andre verdenskrig ble det også dyrket tobakk mange steder i Norge. I dag dyrkes nærmere 1/3 av verdens tobakksforbruk i utviklingslandene, og særlig i Afrika. Sigaretter og sigarer ble gradvis populære i Europa. I USA fikk sigarettbruken et oppsving på 1800-tallet, etter borgerkrigen, da den lyse tobakken kom på markedet. Dette var tobakk som ble dyrket i delstaten Virginia og behandlet ved såkalt røyktørring (flue-curing) slik at tobakken ble tilstrekkelig mild til å kunne røykes og inhaleres i sigaretter. På denne tiden ble sigarettene laget for hånd. En mekanisk sigarettmaskin ble tatt i bruk i I 1911 ble monopolet til The American Tobacco Company brutt og flere mindre selskaper ble dannet, blant andre RJ Reynolds. Dette selskapet introduserte i 1913 en ny sigarett som besto av en blanding av flue-cured, tyrkisk og burleytobakk. Tidligere var burleytobakk brukt vesentlig i skråtobakk. Etter at denne nye sigaretten ble utviklet og introdusert i svære annonsekampanjer, økte forbruket av sigaretter kraftig i USA. Under og like etter andre verdenskrig kom det igjen en dramatisk økning i tobakkssalget. Sigaretter ble inkludert i soldatenes rasjoner (på samme måte som mat). Tobakksfabrikantene ga millioner av sigaretter gratis til soldatene, og de fikk dermed en mengde lojale kunder. Bruken av sigaretter ble altså først vanlig i det 20. århundre. Sigarettene har utviklet seg fra relativt enkle landbruksprodukter til moderne høyteknologiprodukter. Dyrking og bearbeidelse av tobakksplantene er videreutviklet. Filter på sigarettene ble etter hvert vanlig. Sigarettpapir og filter har gjennomgått en betydelig utvikling. Spesielt har innføring av små porer i papiret rundt filteret og sigarettpapiret fått stor betydning, fordi man dermed får fortynnet røyken med luft. Dette gir standardmålingene av nikotin og tjære lave verdier. Smaken og nikotininnholdet i røyken som tas opp i kroppen, blir nå regulert ved hjelp av et stort antall kjemiske stoffer som tilsettes tobakken og sigarettpapiret. Følg med! NA tar pulsen på Namdalen og Nord-Trøndelag hver eneste dag. Velger du å abonnere på avisa, holder du deg oppdatert om små, og store ting lesere over 13 år gjør det allerede. Prøv du også! Bestill i dag tlf E-post: Vi er på sykehusene! Kjøp NA i løssalg hos Narvesen, Sykehuset Namsos, Sykehuset Levanger og St. Olavs Hospital i Trondheim. Vi tar deg dit du skal...med PLASSGARANTI! EKSPRESSBUSSEN Namsos-Trondheim-Namsos via Værnes Om du skal til behandling eller på sykevisitt, ekspressbussen er et godt alternativ! Ta kontakt for rutetider. Stjørdal Trondheim Ruteopplysning: p 177 Trafikanten Midt-Norge p Bilruta Frosta-Åsen AS p Steinkjer Værnes Namsos Verdal Levanger FRESKMELDINGA

14 Laboratoriesenteret 10. oktober 2005 Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Avd. for patologi og medisinsk genetikk Avd. for medisinsk mikrobiologi Avd. for medisinsk biokjemi Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin (Blodbanken) Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU Bioingeniørutdanningen, AMMT, Høgskolen i Sør-Trøndelag INNGANGER: Bårekapell 1 Hovedinngang Laboratoriesenteret Blodbanken 2 Felles prøvemottak 2 TELEFONER: Resepsjon/Servicetorg: Ekspedisjon Blodbank: Felles prøvemottak: Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Kvinne-barn-senteret 15. november 2005 Barne- og ungdomsklinikken Kvinneklinikken Gynekologisk avdeling 23. januar 2006 Fødeavdelingen INNGANGER: Akuttmottak for barn, ungdom og kvinner (Fødende fra 23. januar) 3 Hovedinngang Kvinne-barn-senteret 4 TELEFON: Resepsjon Kvinne-barn-senteret: Besøksadresse: Olav Kyrres gate 11 Nevrosenteret Medio mars 2006 Nevroklinikken Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi Nevrokirurgisk avdeling Avdeling for øre-nese-hals-, øye- og kjevesykdommer Seksjon for geriatri, Medisinsk avdeling INNGANGER: Nevrosenteret 5 Nevro Øst 6 Poliklinikk for slag, rygg og geriatri Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering TELEFON: Ikke klart Besøksadresser: Nevrosenteret: Harald Hardrådes gate 5 Nevro Øst: Edvard Griegs gate 8 St.Olav FLYTTER I løpet av høsten 2005 og våren 2006 flytter halve St. Olavs Hospital og deler av Medisinsk fakultet (NTNU) inn i nye bygg. Først ute er Laboratoriesenteret med 450 ansatte og 300 studenter. De funksjonene som flytter får både nye adresser og nye telefonnummer. Nytt sentralbordnummer Allerede 20. september fikk St. Olavs Hospital nytt sentralbordnummer for de samme sykehusaktivitetene som tidligere ble dekket av Når de forskjellige avdelingene flytter, får de nye xx xx nummer. Eksisterende innvalgsnummer endres ikke. Primært prøvemottak ligger i andre etasje i vestfløya.via rørpost skal de motta blod-, celle- og dyrkningsprøver hele døgnet, hele året. Seksjonsleder Per Hepsø prøver rørpostmottaket, der mer enn 100 patroner per time kommer inn i morgenrushet. 14 FRESKMELDINGA

15 Klar til start I BYGGEFASE 2 3. oktober startet gravingen for Gastrosenteret, som er først ut blant fase 2-sentrene. Det oppføres med tre fløyer som skal omkranse dagens kreftbygg. Høstens tidligstart omfatter senterets sørfløy som i hovedsak bygges på rivingstomta for det fraflyttede gamle hud. Det store Gastrosenteret tar seg av pasienter med alle former for magetarm- og nyrelidelser, hormon- og urinveissykdommer. Kreft, lindrende behandling og hematologi (blodsykdommer) blir også en svært sentral del. Til senteret hører også flere kompetansemiljøer, spesielt blir det et sentralt bildediagnostikkmiljø her. Sommeren 2006 begynner arbeidet med Hjerte-lunge-senteret med Akutten. Fra helikopterplattformen på taket (med innflyging langs elva) og ned til ambulanseinnkjørselen i kjelleren, legges en akuttakse med to akuttheiser som går gjennom legevakten i første etasje og akutt operasjon i andre etasje. Hjerte-lunge-senteret skal drive behandling og pleie innen hjertemedisin, lungemedisin, hjertekirurgi, thoraxkirurgi (brystkassekirurgi) og karkirurgi. I senteret tilbys også undervisning til medisinstudenter, andre NTNU-studenter og studenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Internundervisning for St. Olavs Hospital er også et viktig felt. Dessuten vil det bli drevet utstrakt forskning. Akutten mottar øyeblikkelig hjelpinnleggelser, der kravet er høyt til akuttmedisinsk beredskap. Senteret dekker alt fra ukompliserte legevakt-pasienter til livreddende behandling i traumemottaket. Bevegelsessenteret starter litt senere på sommeren Bevegelsessenteret skal gi behandling og pleie innen ortopedi, revmatologi og plastisk kirurgi. Innen disse fagene vil det også bli drevet forskning og undervisning. NTNUs Institutt for nevromedisin blir sentralt i Bevegelsessenteret. Det samme gjelder Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Høgskolen i Sør-Trøndelag får også sin viktige plass innen undervisning og forskning. Senteret rommer dessuten Nasjonalt kompetansesenter for ortopediske implantater. Samtidig med at alt dette realiseres, bygges det også nytt kjøkken, sterilsentral og varemottak som en del av Forsyningssenteret. Parkbygget, den gamle hovedbygningen og kreftbygget skal alle rehabiliteres. Hvis det blir psykiatrisenter, vil det være byggestart rundt Denne fasen, med bygging av tre store sentre og flere rehabiliteringsprosjekt, går fram til Da er det endelig bygget nok til å ta farvel med høyblokka, som rives i 2011 enten ved å skjæres eller klippes ned, ikke ved sprengning! Det siste senteret, Kunnskapssenteret, står ferdig ved juletider i blir da nærmest en æresrunde der man river dagens lungeavdeling og anlegger park ned mot Ragnhilds gate Olav Kyrres plass oppstår etter riving av høyblokka i Gastrosenteret. Byggestart: Oktober 2005 Byggeslutt: Mars Akutten og Hjerte-lunge-senteret. Byggestart: Mai 2006 Byggeslutt: Oktober Bevegelsessenteret. Byggestart: August 2006 Byggeslutt: Juli Kunnskapssenteret. Byggestart: Oktober 2011 Byggeslutt: November 2013.

16 Individfest med ARE & ODIN Med en masse lab-kveiter i festhumør, kom endelig Are & Odin til dåpsfesten for sin egen maskin. Vi liker tanken på at det skal gå lettklede pleiere og stryke på Are & Odin hele dagene, og til og med åpne oss, slo individkjendisene fast. Kjempebra Det manglet slett ikke på kveiter da den nye laboratoriemaskina ved Sykehuset Namsos skulle ha dåpsfest. Avdeling for laboratoriemedisin ved Sykehuset Namsos har nemlig fått en flunkende ny maskin som analyserer det meste av kroppsvæsker, til tross for at Are mente den lignet mistenkelig på en maleblandingsmaskin. Kjemidelen, den største og lengste delen, har fått navnet Are. Den mindre, men mer hormonelle biten, heter Odin. Kjempebra. Vi har et avslappet forhold til kroppsvæskene våre. Andres også, mente Are & Odin. Elefantsvangerskap En smule tid har gått fra maskinen kom i hus og fram til de høye herrer innfridde ønskene i dåpsinvitasjonen. Labsjef Sissel Moksnes Hegdal følte at et elefantsvangerskap på 19 måneder endelig kom til forløsning. Du ha kommi dæ godt. Dokk skjønne, vi ha vørti sånn bizzy people, veitdu, parerte Odin tvert på ytternamdalsk. Øste av kunnskap Selve dåpen ble rituelt utført med edle dråper av Villa Champagnebrus. Etter å ha dunket plastflaska behørig mot maskinen, åpnet Odin flaska sånn at væskene kunne strømme fritt ut over sykehusgolvet. Det var nemlig god medisin for sykehusgolv, kunne vi høre. Odins kjennskap til sykehus stanset overhodet ikke der. Are & Odin er foreviget i svart sprittusj på det som kan være verdens dyreste blandemaskin for maling. Det har seg sånn at jeg har et godt forhold til Jesus Kristus, Are ikke fullt så godt. På sykehus er det ofte sånn at mennesker plutselig får trua. Og salmer er gøy, sa Odin og introduserte dermed Vår Gud han er så fast en borg, piffet opp etter melodien fra Kaptein Sortebill. Ulikt for ulikt blir likt Etter trampeklapp fra frammøtte kveiter, var det snart klart for siste sang. Og ingen ting er mer naturlig enn sangen om individer, Halløi her. Alle pasienter er forskjellige. Derfor må dere behandle dem ulikt for at de skal bli behandlet likt, sa Odin, festet et oppsperret blått blikk en lang stund i kveitene for å la de kloke ordene synke ettertrykkelig inn og startet sangen. Gratisversjon Kjendisene ble mottatt og sendt av gårde som konger. Med sprittusj er navnetrekkene deres etterlatt på labmaskinen et godt stykke inn i evigheten, og mange av de ansatte fikk med seg et humoristisk minne for livet. Helt gratis. Fadderne mente nemlig det var altfor lite her i verden som bar navnet Are & Odin. Vi har da andre vi kan loppe for penger! Av Trond G. Skillingstad Det er få forunt, men de ansatte på lab i Namsos klarte å få Are & Odin til sin private dåpsfest. Og humoristene innfridde til de grader. 16 FRESKMELDINGA

17 Endelig ISO Etter to års intenst arbeid har psykiatrisk klinikk brutt barrierer for kvalitetsstempel i Helse-Norge. Jobben er knapt begynt. For hvis det bare blir med fagre ord, går ISO-sertifikatet rett ned fra veggen igjen når kontrollørene fra Det norske veritas sjekker sammenhengen mellom liv og lære. Men psykiatrisk klinikk er i mål med første runde, nemlig å få systemene på plass som skal gi et trygt og godt tilbud til pasienter og pårørende. ISO-sertifikatet er en internasjonalt anerkjent kvalitetsstempel som ingen annen lignende sykehusvirksomhet i Norge har oppnådd. Når jeg har møter rundt i regionen, kommer jeg til å si Look to Nord- Trøndelag, sa Helse Midt-Norges direktør Paul Hellandsvik under den formelle markeringen. System for høyere kvalitet trenger ikke være kostbart tvert imot. ISO-sertifiseringen av psykiatrisk klinikk betyr at det skal være klart definert hvem som har ansvar for hva. Uklare ansvarsforhold kan føre til at flere gjør samme jobben, eller enda verre: At ingen gjør jobben. Klare ansvarsforhold og gode rutiner skal sikre at viktige elementer i pasientbehandlingen blir utført korrekt av riktig person, behandling på rett nivå, godt samarbeid på tvers av profesjons- og organisasjonsgrenser, færre avvik og at klager tas på alvor. Og mye mer Og fra nå skjer ingen feil mer i psykiatrisk klinikk på Kolvereid, Namsos, Levanger og Stjørdal? Også i framtida kan en pasient oppleve for eksempel å få feil medisin. Et godt kvalitetssystem sikrer at vi oppdager feilen og ikke feier den under teppet. Vi ønsker Kvalitetssystemet i psykiatrisk klinikk skal være like godt enten du er i Stjørdal, Levanger, Namsos eller Kolvereid. Mer enn symbolsk ble derfor fire sertifikater delt ut fra Det norske veritas. en kultur der avvik blir fanget opp og drøftet, for å hindre at samme feil skjer igjen. Dette forutsetter at organisasjonen har helt åpne, trygge og tillitsfulle interne samarbeids- og rapporteringsforhold. Oppmerksomheten er rettet mot å sikre et godt pasienttilbud, ikke på om noen gjør feil, sier klinikkleder Hilde Ranheim. Etterbehandling av pasienter gir raskere og bedre resultat Vi tilbyr overnatting til reduserte priser ENKELTROM Kr 5 95,- DOBBELTROM Kr 3 95,- Prisen er per person og inkluderer frokost! Meråker kurbad er en offentlig godkjent opptreningsinstitusjon i gruppe 1. Etterbehandling av pasienter med reumatiske og nevrologiske lidelser. Opptrening etter kirurgiske inngrep. Hos oss får du profesjonell hjelp av fysioterapeuter, ergoterapeut/aktivitør, logoped, leger og sykepleiere. Trio Media 7600 Levanger, Norway Tlf.: Fax: E-post: Tlf Fax Meråker - FRESKMELDINGA

18 VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga presenterer i hver utgave en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. MØTE Kunst i sykehus kan ha mange funksjoner. På kreftpoliklinikken ved Sykehuset Levanger kan kunsten virke beroligende og få tankene til å kretse rundt annet enn sykdommen. Her finner du en rekke malerier. Ett av dem har vi tatt bilde av her. Kunstverket heter Møte og er laget av Greta Tvete Vollan. 18 FRESKMELDINGA

19 Nytt og nyttig på nett SPILL I VEG En tjeneste på nettet gjør det mulig å spille en hel mengde spill helt gratis. Vel å merke sponses ikke herligheten av teleoperatørene, så de som ikke har bredbånd må ha in mente at telleskritt fortsatt gjelder. Det vrimler av gratis spilltjenester som er annonsefinansierte. På har du i hvert fall en start. SATELLITT FOR REINSDYR Historiens første norskbygde satellitt, NCUBE2, skal etter planen skytes opp i verdensrommet 27. oktober. Den lille satellitten skal følge skipstrafikk langs norskekysten, og bevegelsene til villrein. Så fremt alle satellitter er klare, og oppskytingen av bæreraketten går knirkefritt, forlater lille NCUBE2 jorden som et vedheng til den større satellitten SSETI Express om morgenen den 27. oktober. Vi håper at oppskytingen nå kan gå som planlagt, og venter i spenning, sier prosjektleder Marianne Vinje Tantillo ved Norsk Romsenter til forskning.no. MANGLER BILDE? Det er knapt måte på hva vi har lyst på av bilder når nøden er størst og dokumentet skriker etter noe å sprite det opp med. Det finns ei råd. Søkemotoren Google leter ikke bare etter ord for deg. Den kan også finne bilder for deg på det meste du søker etter. Går du inn på finner du ikke lenger solbriller, men den norske varianten av søkemotoren. Klikk videre på bilder over søkefeltet, deretter på Avansert bildesøk til høyre for søkefeltet. Nå ligger mulighetene åpne. Her kan du nemlig også skille mellom bilder i høy og lav oppløsning. Lav oppløsning er greit nok for skjerm, men skal du ha det ut på papir må du søke etter høy oppløsning. Enkelt sagt betyr det antallet punkt i bildet. Jo færre punkt, jo grovere blir bildet på arket ditt. STRESS NED HUSK MER Har du stresset mye i det siste? Prøver du å huske handlelisten, svare på alle sms-ene, utføre arbeidsoppgavene prikkfritt, bestille flyreise hjem til jul og sende ut invitasjoner til selskap på en gang? I så fall setter du kanskje helsen din i fare: Stress kan gjøre hukommelsen din dårligere. Amerikanske eksperter mener nå at stress i ung alder kan være en årsak til hukommelsestap, melder BBC. Forsøk med rotteunger viser at stress påvirker hjernecellene på en slik måte at de kommuniserer dårligere med hverandre. Det er slett ikke bare vanlig stress som spiller inn: Barn som opplever alvorlige traumer, som for eksempel misbruk, vold eller å miste en forelder, er mer utsatt for en type hukommelsesproblemer når de blir middelaldrende enn andre voksne. Dette viser at psykisk stress kan ha langvarige konsekvenser. Undersøkelsen er utført ved University of California. NORDEN PÅ NETT De nordiske landene bruker Internett mer enn sine europeiske naboer. Lavest er bruken i Hellas og Polen. Det er kanskje ikke oppsiktsvekkende at de rike og teknologisk oppdaterte landene i Norden topper statistikken over Internett-bruk i Europa. Imidlertid varierer bruken også her. Norge ligger godt bak danskene. Topp fem for hvor mange som bruker Internett daglig ser slik ut: 1. Danmark (43,4) 2. Norge (37,4) 3. Sverige (33,7) 4. Sveits (31,8) 5. Østerrike (29,0) Finland følger rett etter Østerrike på en sjetteplass. Alle de nevnte landene har også store andeler personer som bruker Internett flere ganger i uka. I den andre enden er det litt mer komplisert, fordi det lenger ned på lista er mange som ikke har tilgang til Internett overhodet. I Hellas har kun hver tredje innbygger tilgang til Internett, mens det i Polen og Portugal er rundt halvparten. Tar vi utgangspunkt i gruppen som har mulighet til å koble seg på nettet, men som sier at de aldri bruker det, får vi denne fem på bunn-listen: 1. Slovenia (37,3) 2. Portugal (32,9) 3. Spania (23,7) 4. Estland (21,7) 5. Tsjekkia (21,0) PINNEKJØTT TIL JUL Pinnekjøtt eller saueribbe, fåreribbe eller bare ribbe kjært barn har mange navn alt etter hvor på Vestlandet man kommer fra. Men pinnekjøttet er ikke lenger en godt bevart skatt for vestlendinger. Nå har den spredt seg over hele landet, så det snart ikke er sauer nok i Norge til å dekke behovet. Hvorfor spiser vi fortsatt fårekjøtt, som er saltet og tørket i uker og måneder, nå som vi har god tilgang på ferskt og frossent kjøtt? Fordi den gamle konserveringsmåten har en meget smaksfull bivirkning! Den gjør ikke bare kjøttet holdbart. Den gir kjøttet en modning som utvikler en helt unik smak, aroma og konsistens. Tørrsalting av pinnekjøtt 1 ribbeside m/kam 2 kg salt, grovt eller fint Gni alt kjøttet inn med salt og legg det i et kar eller trau med bunnen dekket av salt. Strø over salt så det dekker ribben. Sett kjølig (+8 til 10 C) i 3 dager. Snu ribben en gang per dag. Ta opp ribben, skyll av saltet og tørk godt med papirhåndkle. Heng ribben til tørking på et luftig og kjølig sted i 6 8 uker. Når ventetiden er over og kjøttet skal tilberedes, er det på tide å lete etter oppskrifter på

20 Kokker I KAMP Med medalje i siktet svettet helseforetakets kokker seg gjennom seks timers intens kokkekamp. 12 frokoster, 12 lunsjer, 12 middager og 12 desserter senere var dommen klar. Nervene hadde seget på kvelden i forvegen, og la seg som en kald klut over nattesøvnen. Men en ting visste de: Når gong-gongen slår og konkurransen er i gang, forsvinner nervene som vann på komfyren. To timer ut i konkurransen viste Arild Frydenlund oss at hendene fortsatt skalv mer enn godt var. Stresset i gang Aller først laget de desserten. Samtidig tikket klokka ubønnhørlig mot fristen for at frokost til 12 skulle stå klart. Stresset startet for alvor under lunsjen. Er du for sen, får du trekk. Ett minutt før klokka slo, var lunsjen ferdig og tankene umiddelbart dreiet over på middagen. Mer smak. Mye mer! Bjørn Sandnesmo og Arild Frydenlund har bedrevet kokkekunst i Ålesund før. For tre år siden var de NM-finalister og endte på fjerdeplass. Denne gangen skulle medaljen sikres. Før juryen sa sitt, var magefølelsen god. I årets konkurranse hadde de lagt i mer smak og gjort seg mer flid med detaljene. Dermed ble også skuffelsen stor da fasiten var klar: Fjerdeplass. Igjen! Rock n roll St. Olavs Hospitals kjøkkensjef, Gunnar Kvamme, mente at finalens rock n roll-gutter ikke burde henge med hodet. Det er veldig artig at det er med noen fra Helse Midt-Norge, fordi jeg tror det er med på å heve kvaliteten vår. Kvalitet er viktig, og på meg virker det som at kjøkken i vår region går litt foran. Egen fanklubb Fan-klubben på tribunen var ikke helt enige med dommerne når det gjaldt plassering. Reserven, Brita Finseth, hadde tippet på andre- eller tredjeplass. Jan Kjell Sørensen mente også at medalje var på sin plass. Når jeg nå har sett hvordan det hele foregår, må jeg si at dette er en kjempeutfordring som frister. Neste år har jeg lyst til å være med i manesjen, men da må jeg få med meg noen. Dette krever mye tid og innsats, men man får vekket opp de små grå, sier Finseth. Vil prøve igjen Bjørn Sandnesmo har nå fått ristet av seg den verste skuffelsen, og begynner å merke at resultatet ikke er så verst likevel. Vi var slett ikke fornøyd da, men nå begynner det å hjelpe. Det er stort å være med i NM, fordi det er en kunst bare å komme dit. Vi var nok for rå på smaken. Salsaen ble litt knall, og det er sånt som kan skje. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, sier Bjørn Sandnesmo. Og lysten til å vinne medalje henger fortsatt i. Jeg gir meg ikke så fort, og har allerede begynt å plukke ut oppskrifter. Nå har jeg faktisk en perm full i skuffa allerede, sier kokken. Av Trond G. Skillingstad Reserve Brita Finseth og assisterende kjøkkensjef Jan K. Sørensen var storfornøyd med innsatsen til Bjørn og Arild. 20 FRESKMELDINGA FROKOST Fylt glassert makrellpate på syrlig marinert ekebladsalat Frokost rugknuter Knekkebrød m/jarlsberg og kokt skinke Strawberry frost smoothie Appelsinjuice Kaffe LUNSJ Kalkunpølse Selbu dressing Plommetomatsalsa Myke maispannekaker Friterte rødbeter Isvann NM-MENYEN Kaffe

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Telefonliste St. Olavs Hospital for fastleger

Telefonliste St. Olavs Hospital for fastleger Telefonliste St. Olavs Hospital for fastleger Barne- og ungdomsklinikken Pasientmottak 7257 4764 Barn Poliklinikk 7257 4891 Ortopedi inntakskontor/poliklinikk 7257 5929 Trondsletten Habiliteringssenter

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Ledelse i sykehus. og ledelse i velferdsstaten. Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag

Ledelse i sykehus. og ledelse i velferdsstaten. Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag Ledelse i sykehus og ledelse i velferdsstaten Arne Flaat Sykehusdirektør i Nord-Trøndelag Våre hovedinstitusjoner Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos DPS Kolvereid DPS Stjørdal Noen nøkkeltall 2500 medarbeidere

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Nedgang i dagligrøyking- en positiv trend Ungdom og tobakk 24.10.2014

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.3.12 Sak nr: 18/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI JAN FEB Trykte vedlegg: Ingen Bakgrunn for

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 56 Oktober 2005 Innhold Avdelingen flytter nye adresser og telefonnummer...2 Nye referansegrenser i hematologi fra og med 8. oktober 2005...3

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport des 2015

SSHF virksomhetsrapport des 2015 SSHF virksomhetsrapport des 2015 (Styresak 006-2016) Styrepresentasjon 28.jan 2016 2 Del 1: Kvalitet og styringsindikatorer 3. Kvalitet og pasientbehandling Gjennomsnittlig ventetid er under 65 dager Pasienter

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring

Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring Sissel Jor Oslo universitetssykehus HF Stab IKT Klinikk, forskning og samhandling Tidsskriftet, 2002 Hva skal jeg snakke om? Hvorfor pasientmedvirkning

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer