Arbeidet som forsvant

Transkript

1 OKTOBER 26. ÅRGANG portrett Hanne Sophie Greve Arbeidet som forsvant Noe gikk galt da Forsvaret begynte å kjøpe og selge varer til seg selv.

2 innhold FOTO: ARNE FLAATEN 10 Å redde Finnmark AKTUELT: 4000 med og uten uniform måtte finne hverandre i Finnmark under den største sivil-militære katastrofeøvelsen i Norge. Vokter seg vel PORTRETT: Jeg vil ikke snakke om bosted. Jeg har blitt truet på livet, sier menneskerettighetsforkjemper Hanne Sophie Greve. 34 FOTO: BJØRN ERIK LARSEN Stille i skogen 40 SPORT: Korporal Gaute Stavik (t.v.) og sersjant Jens Even Storhov hadde god plass i skogen under militært NM i orientering. Deltakertallet stuper. FOTO: KAI NYGAARD 2 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2005

3 FOTO: ARNE FLAATEN 21 På stedet hvil Festningsforkjemperne Ser seg tilbake AKTUELT: Etter fire år går forsvarsminister Kristin Krohn Devold av. Men hvordan har egentlig livet i ministerstolen vært? HOVEDSAK: Problemer med den såkalte horisontale samhandelen i Forsvaret gjør at lastebiler og mengder av annet forsvarsmateriell ikke blir vedlikeholdt. Nå kommer endringene. KULTUR: Tormod Hansen (t.v.) og Magne Rannestad er ivrige festningsforkjempere. Men enige er de ikke FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN øvrige saker AKTUELT 15 FORSVARETS ØKONOMI: Frykter at sparebluss knekker motivasjonen 16 JOBBEN MIN: Langtur for fem sekunder TEKNIKK OG VITEN 18 VÆR OG VÅPEN Tett på uværet 20 NOTERT UTENRIKS 28 NASJONALGARDENS BEREDSKAP: For sent til jobben 30 NOTERT MENINGER 7 REDAKSJONELL KOMMENTAR: Binder du blomster? Av Tor Eigil Stordahl 13 SETT FRA FORSVARSSTABEN: XX 31 UTENRIKSKOMMENTAR: London etter bombene. Av Laila Bokhari, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. 37 LESERINNLEGG TMO-KOMMENTAR: Verdien av en soldat. Av landstillitsvalgt Axel Sjøstedt, Tillitsmannsordningen i Forsvaret SPORT 38 NOTERT RESULTATER KULTUR 41 ETT BLAD SAMLER HELE FORSVARET 43 OMTALER 44 UNDERHOLDNING FASTE SPALTER 4 NOTERT 5 FIRE KJAPPE: Oberst Tom Guttormsen, sjef for treningsoperasjonene i Natos misjon i Bagdad 7 ÆRLIG TALT FOR 20 OG 50 ÅR SIDEN 17 HVERDAGSTIPS: Slik passer du på føttene 45 KRYSSORD 46 FORUMMIKS 48 NYTT OM NAVN MINIPORTRETT: Anne-Jorunn Bech, ny sjef for Norges lotteforbund PLUSS: Tidligere vakt- og paradesjef i garden, major Nils Egelien 50 MÅNEDENS PIGGVAR: O-HOI! 51 HODEBRY: Holdt! Hvem der? Det spørs 52 STEMNING: Gakk-gakk i Hærens rike FORSIDEFOTO: ARNE FLAATEN Arbeidsbenk i Forsvarets lager på Elvegårdsmoen i Bjerkvik,Nordland. FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

4 notert Vil ut av Irak Bare 25 prosent av befolkningen støtter at Norge bidrar med militære offiserer i Irak, viser en meningsmåling utført for Attac. Høyre er eneste parti der et flertall av velgerne støtter Norges militære bidrag i landet, ifølge NTB. (tl) ARKIVFOTO: FMS Flere til Afghanistan Norge sender 20 nye soldater til Afghanistan ettersom den internasjonale styrken i Faryabprovinsen kommer under norsk ledelse. Norge har fra før drøyt 300 soldater i Isaf-styrken, melder NTB. Bli-kjent-forum Hæren har lagd ei nettside som både skal informere, men også bli et diskusjonsforum for soldater. Utvalgt.no er gjort kjent via SMS til 2000 unge som møter til tjeneste i januar, og har omlag 700 brukere med passord. (tl) Flere minoritetssoldater Forsvaret sliter med å få tak i flere soldater med innvandrerbakgrunn. Derfor skal det satses sterkere, skriver Aftenposten. Frem til neste sommer skal Forsvaret bruke en million kroner på å rekruttere minoriteter til avdelinger og skoler. (tl) Slipper straff Årlig er det rundt 300 unge menn som ikke møter til militærtjeneste. Og generaladvokat Arne Willy Dahl bekrefter overfor NRK at det de siste årene har vært nærmest risikofritt å lure seg unna militærtjenesten, selv om uteblivelse normalt skal bety 90 dager fengsel. (tl) Senker gradsnivået Forsvarsdepartementet har besluttet å tilpasse gradsnivået på forsvarsattasjeer. Washington og Moskva settes til brigader/flaggkommandør, mens London, Paris og Berlin videreføres hakket under. De øvrige får gradene oberst/kommandør eller oberstløytnant/kommandørkaptein. (tl) Nei til elleve millioner Reindrifta avviste i sommer et tilbud om elleve millioner kroner i kompensasjon for utbygging i Mauken/Blåtind. Nå har Forsvarsbygg bedt om at Forsvarsdepartementet eksproprierer arealer for å gjennomføre sammenbindingen av de to skytefeltene, skriver Troms folkeblad. (tl) MUSEUMSKRIGER. Både København og London har flytende, pensjonerte krigere, og nå vil Jacob Børresen (innfelt) at 1700 tonn tunge og 40 år gamle KNM Narvik skal bevares i hjembyen Horten. Vil lage museum av KNM Narvik En gruppe i Horten ønsker å gjøre den aldrende fregatten Narvik til museumsbåt. Primus motor Jacob Børresen innser at det er en gigantisk utfordring. Vi i Horten har ligget litt lavt i påvente av hva som skjer i Bergen, for det er ikke aktuelt å bevare mer enn én fregatt. Men nå kannibaliseres KNM Bergen, og miljøet i Horten vil stå på for å bevare den siste som tas ut av tjeneste. Vi tar sikte på at KNM Narvik kan seile til Horten og overtas av stiftelsen vår i 2007, sier pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen. Gode toner for Forsvarets musikk Forsvarets musikk vil ha tilnærmet normal aktivitet resten av året, etter at departementene for kultur og forsvar gikk sammen om å bevilge fem millioner kroner ekstra. I tillegg kommer merinntekter på fem millioner, slik at årets totale bevilgning blir 98 millioner kroner. Forsvarsstaben ba oss fjerne 25 stillinger før jul. Med de friske pengene ser det noe bedre ut, men vi sliter også med et opparbeidet underskudd, sier musikkinspektøren kommandørkaptein Arnstein Lund. Han ser det som urealistisk å spare 25 stillinger uten å legge ned ett av de fem profesjonelle korpsene, og håper nå at neste års budsjett skal gi albuerom til å spille også utenom kontortid. (tl) Han er daglig leder for en stiftelse som vil gjøre Marinens til nå største fartøy til museum. De må skaffe til veie ti millioner kroner for å klargjøre KNM Narvik på et opplagssted, og ha like mye i disponibel grunnkapital. Både statlige og private aktører inviteres til et spleiselag i første omgang er Forsvarsdepartementet invitert til å stille med kroner i grunnkapital til stiftelsen. Vi mener det er et offentlig ansvar å ta vare på fartøyet. Det er en unik båt med sitt dampturbinanlegg, og her er mye norsk skipsfarts- og industrihistorie. Vi kan drive båten i tilknytning til Marinemuseet, som kan ha utstillinger i fartøyet i tillegg til at vi bevarer rom i båten for å dokumentere Oslo-klassen. Og forsvarsindustrien kan tilbys selskapslokaler, sier Børresen, som har fått med seg stortingspresident Jørgen Kosmo og skipsreder Ove Høegh i styret. De gamle fregattene er bygd i Horten, og kommandørkaptein og sjef på Marinemuseet Hans Petter Oset, mener det er viktig å ta vare på en fregatt. Sjøforsvarsstaben gjorde en utredning, men kom til at kostnadene ved en bevaring ble uspiselige: Det er en ikke-sak for oss i dagens økonomiske situasjon, men det er positivt hvis andre ønsker å gjøre noe. Heller ikke Forsvarsmuseet har midler i overskuelig framtid, sier kommandørkaptein Arild Breistein i Sjøforsvarsstaben. I det militære avhendingsprosjektet tviler oberst Svein Harton Andersen på at det er marked for brukte fregatter, og at opphogging nok er mest aktuelt. Men også det vil koste penger. TORBJØRN LØVLAND Støy gir lang rullebane Flystøyen gir Bodø 600 meter ny rullebane, slik at jagerflyene kan ta av lenger vekk fra bysentrum. Bodø får nå Norges nest lengste rullebane, 3900 meter med «overrun». Dette har kostet Forsvaret 80 millioner kroner. Men så sparer vi støyisolering av mange hus, sier lokal prosjektleder Steinar Nordvik. Det nasjonale støyprosjektet er beregnet å koste Forsvaret 270 millioner kroner. Summen er en god del lavere enn fryktet, får vi opplyst hos Nils Ivar Nilsen, fagleder for luft- og støyforurensning i Forsvarsbygg. (tl) FOTO: TORBJØRN LØVLAND 4 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2005

5 notert Vinterskole til Østerdalen Forsvarets vinterskole opprettes i Østerdal garnison. Den får nasjonalt og internasjonalt ansvar for vinterkompetanse i tråd med den avtalen Norge i sommer inngikk med Nato. Du kan si det er en videreføring av vinterdelen i den nedlagte skyte- og vinterskolen for infanteriet. Fra november til påske vil vi ha kurs med øvelser innlagt, både på Østlandet og i Troms. Neste sommer vil vi være 15 ansatte, med spisskompetanse på utdanning, forskning og utvikling knyttet til vinterforhold. Og med utstrakt samarbeid med avdelinger og sivile institusjoner i inn og utland, sier oberstløytnant Harald Østbye, som har ansvaret for å stable nyvinningen på beina. (tl) Våpentelling snart ferdig Forsvaret er nå inne i siste fase i å telle alle håndvåpen, anslagsvis en kvart million. Tellingen ble satt i gang av sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) i vår, etter at Riksrevisjonen reiste kritikk mot regnskapsførselen. Vi skal om ikke lenge kunne gi svar på hvor hvert enkelt våpen er. Vi har så langt ikke fått melding om savnede våpen, men vi driver stadig destruering av slitte våpen og har litt forskjellige registersystemer i Hær/HV, Sjø og Luft. Omorganisering og flytting mellom systemene kan gjøre at vi mister kontrollen, sier fungerende faggruppeleder våpen major Svein Kristiansen i Flo. (tl) Overflødig landemerke Nato ønsket å videreføre satellittstasjonen i Bjerkvik, men Norge valgte å satse på Eggemoen. I løpet av året forsvinner dermed de åtte ansatte ved Bjerkvik-anlegget, og det velkjente landemerket i bygda kan bli demontert. Nato reduserer fra 19 til tre bemannede satellittstasjoner. Det operative kravet er at hvert land skal ha to militære tilkoplinger til utlandet. Vi har Eggemoen og en fiberkabel til Danmark, sier orlogskaptein Harald Andersen i avdeling for langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet. (tl) PRIVATISERES. Fagarbeider Ingrid Solvang håper på fortsatt jobb når private overtar det militære vaskeriet i Sørreisa fra 1. november nedbemannet 1000 til skal vekk I sommer oppfylte Forsvaret pålegget om å fjerne 5000 årsverk. De neste tre årene skal ytterligere 1000 ansatte bort. Brigader Barthold Hals i forsvarssjefens omstillingsorganisasjon Fokus er fornøyd med at man til ferien kunne notere årsverk i Forsvarets militære organisasjon (FMO), pluss 1340 i Forsvarsbygg. Dermed ble det ambisiøse nedbemanningsmålet nådd et halvt år før fristen gikk ut. Men nedbemanning er ikke bare jubel. Det må skje balansert for ikke å miste viktig kompetanse, og her er også menneskeskjebner, sier Hals. Forsvarsdepartementet har gitt pålegg om ytterligere kutt, slik at det innen utgangen av 2008 er igjen i FMO. Vi er allerede godt på vei. Ved inngangen til september hadde FMO tatt ytterligere 600. Men nå vil takten i nedbemanningen bli lavere, og de avgangsstimulerende tiltakene opphører ved årsskiftet. Hæren skal dessuten tilføres oppimot tusen årsverk som andre må gi rom for, understreker Hals. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har tatt de største kuttene i år, hovedsaklig i Nord-Norge og på Østlandet. Og det har ikke gått smertefritt. Det har vært en veldig vanskelig prosess; omfattende, uoversiktelig og litt for hurtig. Regelverket er heller ikke alltid fulgt, og arbeidsgiveren har styrt mye uten å høre på innspill fra de ansatte. Dette har ført til veldig mye frustrasjon og psykiske reaksjoner og endel sykemeldinger, sier Merete Fagerbekk, som har representert Norsk Tjenestemannslag i omstillingsprosessen. En omorganisering i denne størrelsen vil nok aldri være helt smertefri. Men det er viktig med en levedyktig organisasjon som kunden er tilfreds med. Ansatte har fått tilbud om avgangsstimulerende tiltak, og vi har så godt som mulig prøvd å kvalitetssikre omstillingen også i henhold til lover og regler, sier informasjonsdirektør Birgitte Frisch i Flo. Anslagsvis 1,4 milliarder kroner skal spares i Flo de neste 11 årene. TORBJØRN LØVLAND FOTO: TORBJØRN LØVLAND FIRE KJAPPE Navn: Tom Guttormsen (44) Stilling: Oberst, sjef for treningsoperasjonene i Natos misjon i Bagdad Aktuell: Den påtroppende regjeringen vil avslutte Norges militære innsats i Irak Hva jobber du med nå? Som sjef for treningsoperasjonene leder og koordinerer jeg Natos trening av irakerne i fire ulike hovedkvarter i Bagdad. Vi er nå opptatt med å planlegge en øvelse, samt endre organisasjonen for å bli mer effektive og heve kvaliteten på treningen. Har oppdraget i Irak vært vanskelig? Det har vært fysisk krevende på grunn av varmen, og delvis mentalt på grunn av sikkerhetssituasjonen. Men det er en positiv utfordring å trene irakiske offiserer. Det er utvilsomt sunt at det ikke bare er amerikanere som gir opplæring og råd til utviklingen av demokrati i Irak. Får dere gjort nytte for dere? Ja, i høyeste grad. Norske offiserer er spesielt godt egnet til denne type oppdrag. Våre holdninger og kunnskaper er en etterspurt valuta når Nato bidrar til en forhåpentligvis fredelig fremtid for det irakiske folk. Behovet for å trene irakerne er stort, slik at de så raskt som mulig skal kunne bli herre i sitt eget land. Hvordan takler du arbeidspresset i omstillingen? Omstillingen er helt nødvendig, og jeg ser ikke på det som noen stor belastning. Det omstilles her nede også! TORBJØRN LØVLAND FOTO: IGOR SPERKA FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

6 notert NYHETSBILDET FOTO: MORTEN GRANHAUG FØRSTEREIS. For første gang deltok nye Nato-nasjoner som Romania, Tsjekkia og Estland under Nato Air Meet, som i september fant sted på Ørland hovedflystasjon. De rumenske teknikere som skyver et Mig-21 inn i shelter, var blant de over 1700 som deltok på øvelsen med totalt hundre fly. (amo) Ny grensetrasé Forsvarsdepartementet har godkjent at det brukes omlag femti millioner kroner til 75 kilometer nye kjøretraseer ved grensa til Russland. Løypene er beregnet for motorsykler om sommeren og snøscootere om vinteren, og skal sikre rask utrykking dersom det skjer ulovlige grensekrysninger. (tl) Frikjenner britene Heller ikke den tredje granskningskommisjonen finner at noe utenforstående forårsaket flyulykken utenfor Mehamn i Finnmark i 1982, der 15 mennesker døde. Kommisjonen avviser dermed at jagerfly skal ha kollidert med Widerøes Twin-Otter. (tl) Penger til KNM Alta Forsvarsminister Kristin Krohn Devold ga nylig ti millioner kroner til videre drift av veteranminesveiperen KNM Alta. Ministeren understreker at dette er penger som er «til overs» i årets budsjetter. (eh) Krigsskolen for sivile I tråd med Stortingets ønsker, vil også noen sivile med endt bachelorutdanning neste år tas opp på krigsskolene. Dette gjøres for å få en bredere og mer kvinnevennlig rekruttering. En arbeidsgruppe vurderer nå praktiske tiltak rundt rekrutteringen. (tl) «Ny» granat i hagen En M-72 pansergranat fra 70-tallet ble nylig funnet i en hage i boligfeltet Hesseng utenfor Kirkenes, og nå lurer mange på hvordan den kan ha havnet der. Eksperter fra Forsvaret gjorde kort prosess med sprenglegemet inne i et skogholt, melder NTB. (tl) «Tyskertøsene» får pensjon Kvinner som innlot seg med tyske soldater under krigen, skal ikke lenger nektes krigspensjon. Det melder Arbeids- og sosialdepartementet, som ber Rikstrygdeverket endre praksis. Konkret dreier det seg om personer, ifølge NTB. (tl) Tysklandsbrigadene med eget monument Tysklandsbrigadene har fått eget monument på Akershus festning. Annen verdenskrig lærte oss viktigheten av å være en alliert. Tysklandsbrigadene var foregangsmenn. Siden har mange norske menn og kvinner reist ut i fredens tjeneste for å delta i utfordringer som krever at vi står sammen internasjonalt, sa forsvarsminister Kristin Krohn Devold, som nylig avduket monumentet sammen med veteraner fra de i alt norske soldatene som tjenestegjorde i Tysklandsbrigadene. Her skal man kunne sitte for en stille stund, sier hun til de oppmøtte medlemmene av Tysklandsbrigadens veteranforbund. Både lovnaden og monumentet blir tatt godt i mot av forbundet, som mener en slik minneplate er aller viktigst for etterkommerne. Det er godt å ha et ettermæle, som viser vår innsats for våre barn og barnebarn. At monumentet endelig er ferdig føles helt enormt bra, sier Arne Grimsrud, formann for veteranforbundet. (eh) FOTO: ARNE FLAATEN 6 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2005

7 FOR 20 ÅR SIDEN Den tiltagende befalskrisen innen deler av Forsvaret skader landets beredskap. Vi har ikke de nødvendige midler til å drive Forsvaret med de oppgaver og det omfang det har i dag, sier forsvarssjef, general Fredrik Bull Hansen. Jeg ble forsøkt vervet som leiesoldat av organisasjonen IVAF (International Voluntary Aid for Freedom), sier korporal Bjørn Erik Kroken (19). ÆRLIG TALT Syndebukken Nå kan vi ikke lenger skylde på Forsvaret hvis dette arbeidet trekker i langdrag. Egil Ullebø, styreleder for Rygge sivile lufthavn, til Fredrikstad Blad. - Jeg sa at vi ønsker å samarbeide i kampen mot terror. Men jeg sa også at vi mener at norske offiserer ikke lenger bør være i Irak. Påtroppende statsminister Jens Stoltenberg refererer fra sin samtale med president George W. Bush, til Dagbladet. Flere jenter, takk! Forsvaret har behov for jenter, for de tenker annerledes og kan komme med andre løsningsalternativer. Fenrik Vegard Hammern driver rekruttering under hundreårsmarkeringen på Rinnleiret, til Trønder-Avisa. FAKSIMILE. Forsvarets Forum 28. september 1985 Forsvarsforum utgis på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsforum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Bladets innhold behøver derfor ikke være uttrykk for hva den politiske eller militære ledelse måtte mene. Over flasker brus, tre millioner sigaretter og fire-fem tonn sjokolade regner en det vil gå med under høstens repetisjonsøvelser. Sikkerheten først Litt paranoid er det nok alltids lurt å være. Fenrik Gunnar tenker på egen sikkerhet, på vei til Afghanistan for å tjenestegjøre i ISAF, til Telemarksavisa. Miljøsoldater De som kalles inn til førstegangstjeneste må også kunne settes til for eksempel miljøtjeneste. Torbjørn Urfjell, SV-politiker i Vest-Agder, til Fædrelandsvennen. På flyttefot Flytt Sjøkrigsskolen og Hærens krigsskole til Trondheim, og koble dem sammen med Luftkrigsskolen. Formannen i Trøndelag Forsvarsforening, Jostein Enlid, har funnet løsningen, i Adresseavisen. FOR 50 ÅR SIDEN Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Demonstrasjon på Eggemoen: Så skjedde det likevel. Atombomben sprang. Alle våre stillinger lå innen for tre kilometer fra 0-punktet, avisa 26. september 1955 FAKSIMILE. Mannskaps- derfor har vi fått føle a-bombens tre virkninger; varme, trykk og radioaktiv stråling. Godt å vite Hæren er ikke nedlagt. Overskrift på kronikk fra generalmajor Kjell Grandhagen, i Aftenposten. På plussiden Det blir mye forsvar igjen i Horten, tross alt. Trond Norby, rådgiver i Skifte Eiendom, som skal selge deler av Karljohansvern, til Gjengangeren. Ingen skjelettgaranti Jeg kan selvsagt ikke garantere at det ikke ramler ut skjeletter av skapene. Øystein Djupedal, nestleder i SV, om hvilke problemer den rødgrønne regjeringen vil møte i Forsvaret, til Dagsavisen. Hentet fra historien En sak trenger ikke være sann selv om man dør for den. Oscar Wilde Forsvarsforum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo Tlf ISSN redaksjonell kommentar Binder du blomster? Har du lært å binde blomster under førstegangstjenesten? Eller har du gått vekterkurs? Selv fikk jeg opplæring i foto på rekruttskolen. Vi er faktisk mange som har fått en sivil opplæring under militærtjenesten. Soldatene har vært den viktigste målgruppen for Voksenopplæringen i Forsvaret, men også ansatte i etaten og sivile fra lokalmiljø rundt avdelingene har nytt godt av tilbudene. Dette går fram av en bok nylig utgitt i forbindelse med femtiårsjubileet til Voksenopplæringen. Boka er skrevet av pensjonert underdirektør Odd Myrland, som ledet Voksenopplæringen gjennom mange år. Sivilopplæringen som det først het, kom formelt i gang 1. oktober i 1955 etter et stortingsvedtak. Siden har Voksenopplæringen hatt over fire millioner elever altså like mange mennesker som det bor i Norge i dag. Det er all grunn til å gratulere og takke for den betydelige innsatsen. Voksenopplæringen var politisk begrunnet og opprettet som tilbud til vernepliktige. Den skulle være «en brobygger mellom tiden før, under og etter tjenesten i Forsvaret», som det het. Den militære ledelsen var altså ikke pådriver i utviklingen av Voksenopplæringen. Virksomhetens framtidige organisering har i det siste framstått som høyst usikker. Forsvaret har redusert budsjettene til Voksenopplæringen flere år på rad mer enn det som kan forklares med at færre soldater blir innkalt til førstegangstjeneste. Forsvarsstaben har måttet prioritere knallhardt for å redusere Forsvarets totale driftsbudsjett med to milliarder kroner. Politikere på Stortinget ble imidlertid bekymret for Voksenopplæringens skjebne. Forsvarsledelsen tok tydeligvis ikke signalene, syntes de. Resultatet ble en politisk styring av rammene og retningslinjene for virksomheten: Stortingets forsvarskomité bad departementet øremerke Voksenopplæringens midler for 2006 i kommende forslag til statsbudsjett. Stikk i strid med Forsvarsledelsens egentlige planer fikk Forsvarets skolesenter tidlig i september i oppdrag å opprette Voksenopplæringen under skolesentret. I løpet av noen uker var forhandlinger og drøftinger unnagjort. Det ble altså ikke noe gravøl, men et jubileum for Voksenopplæringen denne måneden, og man kunne ønske jubilanten lykke til i fremtiden. Det er nok likevel en feiring med bismak for noen av de ansatte: Staben skal reduseres, dagens 65 stillinger kuttes til 41. Forsvarets kurssenter, der både Voksenopplæringen og Forsvarets studiesenter på Bardufoss vil inngå, skal kunne tilby alle personellgrupper i Forsvaret sivilfaglig videre- og etterutdanning. Behovet for skolering vil sikkert øke. Jeg håper likevel det fortsatt vil være penger igjen til dem som ønsker å binde blomsterkranser i Forsvaret. Eller lære om foto. Tor Eigil Stordahl Ansvarlig redaktør FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

8 Jeg visste det ko Det har blåst friskt rundt Kristin Krohn Devold som forsvarsminister, men nei hun vurderte aldri å gi seg underveis. Stortingets pålegg til omstilling i Forsvaret var meget ambisiøse, men vi har greid å gjennomføre alle i tide. Det er gøy, sier Kristin Krohn Devold etter fire år som statsråd. Før henne var det tre forskjellige statsråder på fire år. Derfor har hun hvert år arbeidet som om det var hennes siste i stolen. Krohn Devold satte seg tre mål da hun begynte i Det første var å gjennomføre stortingsvedtakene: redusere Forsvaret med 5000 ansatte, kvitte seg med to millioner kvadratmeter bygningsmasse, spare to milliarder kroner på drift og halvere Forsvarets ledelse. Et annet mål var at Norge skulle bli blant de beste i Nato. Natos eliteserie Vi skulle spille i Natos eliteserie, sier den tidligere håndballspilleren. Hun mener Norge er blitt nettopp det blant de beste i alliansen. Det er derfor vi fikk Joint Warfare Centre til Jåttå. Det siste punktet på Devolds liste var rekruttering av personellet: Forsvaret måtte rekruttere de beste. Forsvaret må hente de vernepliktige fra den øverste tredelen av årskullene. Også til befalsskolene og krigsskolene trenger vi de beste. Utvelgelse av ledere skal bygge på resultater og dyktighet, ikke så mye på ansiennitet som før. Underveis kom et fjerde punkt, som statsråden kaller «Akershus-strategien»: å samle Forsvarets politiske og øverste militære ledelse på Akershus festning for å synliggjøre Forsvaret midt i hovedstaden. Men er det nødvendig å bruke en halv milliard kroner på et nytt ledelsesbygg? Noen har påstått at det kom til å bli langt dyrere, men vi holder budsjettet. Ved å halvere ledelsen, kan Forsvaret spare utgifter på rundt 800 millioner kroner i året. Til gjengjeld må en slik liten ledelse sitte samlet for å fungere, men ledelsesbygget som står ferdig til sommeren, vil være spart inn i løpet av få år. Kristin Krohn Devold har ikke vært like populær i alle kretser, men hos lederne i tillitsmannsordningen for soldatene, må det ha vært full klaff. Der kaller de henne «soldatministeren». Flyktet under krigen De tillitsvalgte for de vernepliktige har vært den viktigste fagforeningen for omstillingen av Forsvaret. De vernepliktige har sett at skal de satse på en utdanning i Forsvaret, må det være et sted med innhold, en bedrift som ligger langt fremme teknologisk, slik at tjenesten faktisk teller for fremtidige jobber og utdanning. De vernepliktige har skjønt «Hvis du går inn i en jobb og sitter musestille, blir det også stille rundt deg» poenget. Det må lønne seg å gjøre førstegangstjeneste. At vi nå hever dimitteringsgodtgjørelsen fra kroner til , er ett eksempel på det. Da jeg tiltrådte i 2001, var den 6935 kroner. Du har også fått mange godord fra de eldste, krigsveteranene, som sier du har brukt mer tid og vist dem mer oppmerksomhet enn mange av dine forgjengere. Hvor bevisst har du vært på det? Det tror jeg ligger mer i følelseslivet mitt. Jeg har jo mine røtter og min bakgrunn. Faren min og bestefaren min og slekta måtte flykte under krigen. Faren min var bare tolv år da han måtte i en liten båt over Nordsjøen, og de hadde tyske fly over seg. Jeg kommer fra Sunnmøre, der mange på morssiden seilte på Englandsfart. Flere av dem ble torpedert. En av de største tingene jeg opplevde som minister, var 60-årsmarkeringen i Normandie og samværet med alle de flotte krigsveteranene som var der. Den delen av ungdommen, for det var de under krigen, er den samme flotte delen av ungdommen som i dag velger Forsvaret. Senest i sommer var vi i Risør sammen med Konvoi-seilerne. Det var en stor opplevelse, noe av det hyggeligste jeg har vært med på. Ikke noe annerledes Du har også hatt dine slag med personell i Forsvaret? To fagforeninger to fagforeningsledere, vil jeg heller si. Jeg reiser mye rundt, og jeg har jo møtt mange representanter for både Befalets Fellesorganisasjon og Norges Offisersforbund ute ved avdelingene både i Nordog Sør-Norge. Jeg har møtt mye støtte til omstillingen både medlemmer og representanter fra foreningene. De to frontfigurene for de to foreningene har uttrykt seg nokså høylydt. Det har jeg stort sett latt være å kommentere, og jeg har ikke tenkt å kommentere det nå heller. Devold understreker at det er naturlig og helt legitimt å slåss for sine arbeidsplasser, og at en så stor omstilling skaper frustrasjon. Men det fratar ikke meg ansvaret for å fjerne 5000 jobber, sier hun. Du har hatt en upopulær jobb? Nei, det sier jeg ikke, men jeg har hatt en jobb som krever at en står rak og gjennomfører ting selv når det blåser. Det visste jeg på forhånd. Når du nå i etterkant ser tilbake, er det ting du ville ha gjort annerledes? Ting kunne ikke vært gjort annerledes når det gjelder å gjennomføre stortingsvedtaket. Fristen var 31. desember 2005, og vi er akkurat i mål. Hvis du tenker på det psykologiske, om man kunnet hyggepratet mer, så tror jeg alltid at man kan det. Men det krever to parter som legger godviljen til. Jeg har hatt en veldig god dialog med Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening og en ryddig dialog med de siviles organisasjoner. Støtte fra familien Det har vært mye diskusjon og kritikk underveis. Noen stikkord er norsk deltakelse i Irak, salg av forsvarseiendommer, budsjettoverskridelser og kritikk fra Riksrevisjonen. Har du noen gang tenkt at nok er nok, nå vil jeg ikke mer? Nei, aldri. Jeg visste da jeg tok jobben at dette kom til å bli tøft, og fordi jeg har vært på Stortinget i så 8 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2005

9 KRISTIN KROHN DEVOLD GÅR AV aktuelt m til å bli tøft mange år, kjenner jeg spillet. Krasse uttalelser fra opposisjonen er ikke noe særskilt. Det som er viktig, er at vi har flertall for det vi faktisk gjør, og det har vi hatt. Du sa da du begynte som statsråd at du hadde tatt jobben etter å ha snakket med familien, hele familien. Med den oppmerksomheten du har fått i offentligheten må det ha vært en belastning? Jeg tror jo at en del av dem som skyter fra hofta og bruker ufine metoder, av og til kunne tenke seg litt om i forhold til de som står skyteskiven nær. Jeg har en fin familie, mannen min er kjempetøff. Han har tatt dette helt på strak arm. Begge barna har ønsket at jeg skulle både ta jobben og bli i jobben. Det har de vært helt krystallklare på: Du sitter der du sitter og gjør den jobben ferdig. Liker du at det blåser rundt deg? Fjellmenneske Nei, men hvis du går inn i en jobb og sitter musestille, blir det også stille rundt deg. Da får du ikke gjort noe som helst. I realiteten lemper du en haug med problemer over på nestemann. Det blir sagt at det har skjedd mer her i Forsvarsdepartementet på de siste fire årene enn på de foregående 16. Det tror jeg er riktig. En del av den blåsten jeg har fått, kunne med fordel ha vært fordelt på noen av dem som har vært her før meg. Hadde de gjort mer, hadde jeg behøvd å gjøre mindre. Krohn Devold sier hun ikke har så mange planer for tiden etter regjeringsskiftet. Jeg skal prøve å ta med meg de organisasjonserfaringene jeg har, for dette har jo vært tidenes største snuoperasjon i Norge. Det er en viktig erfaring uansett hva jeg finner på. Det jeg vet, er at jeg skal ta meg mer tid til å være sosial, for det har jeg savnet. En veldig positiv side ved det å reise rundt til Forsvarets avdelinger, er muligheten til å komme seg ut. Jeg sov for eksempel under åpen himmel i Halkavarre skytefelt. Jeg er et fjellmenneske, så nå blir det mer skog og mark. TRYKK 16. Det blir sagt at det har skjedd mer her i Forsvarsdepartementet på de siste fire årene enn på de foregående 16. Det tror jeg er riktig, sier Kristin Krohn Devold. TOR EIGIL STORDAHL ARNE FLAATEN (FOTO) FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

10 Finnmark i farta Øvingsledelsen spurte hva myndighetene i Finnmark fryktet mest. Så lagde de Norges største sivilmilitære katastrofe. FORBLÅST. En markør bringes i land fra hurtigruta, fraktet med kystvaktas Lynx-maskin. 10 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2005

11 BARENTS RESCUE aktuelt FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

12 Det er stiv kuling. Regndråpene slår skrått i det åpne landskapet. Sivilforsvarets hjelpemannskap søker le bak telt og ambulansebiler. To helikoptre går i skytteltrafikk til hurtigruteskipet Nord-Norge. Sersjant Christoffer Krohn Gallimore fra Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) noterer data på pasienten som kommer inn med et av Kystvaktas helikoptre. Han tviholder på papirene for at de ikke skal blåse avgårde. Politiet vil ha full oversikt over personellet. Barents Rescue er den største sivilmilitære katastrofeøvelsen arrangert i Norge. Forsvaret og det sivile samfunn skal lære seg å samarbeide om en katastrofe skulle skje. I dag: Et tankskip kolliderer med et cruiseskip i Porsangerfjorden, og lekker olje. I tillegg styrter et fly ved Porsangmoen. Sersjant Gallimores kolleger har akkurat forklart Sivilforsvarets folk hvordan de skal «ta ned» helikoptre. Minst seks forskjellige helikoptertyper fra tre land bruker landingsområdet. For meg er dette uvant og forskjellig fra det vi til daglig holder på med. Det er fint å få gjøre nytte for seg i en slik operasjon, men vi burde kanskje heller bruke tida på å utdanne folk i militære disipliner, sier GSV-sersjanten, mens han noterer data fra siste «hokus-løft». GSV har sendt nesten 300 soldater til øvelsen. Mannskapene er i hovedsak markører, mens befalet har et overordnet ansvar for personellet og hjelper til der det trengs. Sersjantene skal ikke minst sørge for at det er varme i teltet når markørene er ferdige med jobben sin. Det fagmilitære utbyttet for karene fra grensekompani utdanning på GSV er nok ikke så mye å skryte av: Det er mye venting, men samtidig litt spennende. Jeg har aldri før fløyet helikopter, og nå ble jeg heist opp i ei line til Sea King-en fra hurtigruta! Som markør har du få fysiske anstrengelser, og du får heller ikke så god oversikt over det som skjer. Men jeg skal visst sendes videre til Hammerfest sykehus, sier 18 år gamle Henry Sønnevåg fra Bergen. Kystvakta og de andre fartøyene har begynt del to av øvelsen, det som går på å begrense og samle opp oljeutslippet. En oljetanker har nemlig kollidert med hurtigruta, og 20 kubikkmeter popcorn og skum skal markere oljeflaket. Realistisk skuespill Vi spurte på forhånd myndighetene i Finnmark hva de fryktet mest, så planla vi øvelsen deretter, sier Ragnar Bøe i direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han er til daglig avdelingsleder for Sivilforsvaret og operativ VENTING. Menig Henry Sønnevåg erfarte at det er mye venting og frysing i å spille skadet. øvingsleder for Barents Rescue, og mener slike skipsulykker er realistiske scenarier i nord, hvor ikke minst oljetransporten med store skip øker. Hadde øvelsen kunnet blitt gjennomført uten Forsvarets ressurser? Nei, og det var et mål i seg selv å teste behovet for ressurser fra Forsvaret. Både i planprosessen og i utøvelsen er Forsvaret helt nødvendig. Har Forsvaret blitt viktigere i det nye totale trusselbildet? Forsvaret har alltid støttet sivilsamfunnet. I den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har Forsvarets behov for å støtte sivile blitt større. Tidligere var det de sivile som skulle støtte de militære i kriser, sier Bøe, og regner med flere slike øvelser på omgang mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Spillerne trenes Orlogskaptein Arne Simonsen, som til daglig driver med øvingsplanlegging ved Landsdelskommando Nord-Norge, har vært med å planlegge utallige øvelser. De fleste militære. Men totalforsvarsøvelser er slett ikke uvanlige. Det er bare det at de fleste scenariene utspiller seg på papiret. Altså stabsøvelser. I Barents Rescue er spillerne levende hoder til sammen, 12 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2005

13 sett fra myntgata FULL TELLING. Sersjant Christoffer Gallimore holder oversikt over markørene som kommer til hjelpeplass med helikopter. GROV SJØ. I sterk vind og høye bølger ble flere hundre markører evakuert fra hurtigruteskipet Nord-Norge. fjerdeparten av dem militære. Det å være markør gir nok ingen verdi. Men dette er en verdifull øvelse også for Forsvaret fordi den berører så mange spektre og fordi vi lærer å samarbeide med andre etater. Vi går opp mange nye linjer og vi knytter kontakter og får innblikk i hverandres roller i totalforsvaret og hvordan vi best bruker ressursene. Jeg vil påstå vi lærer en masse, sier Simonsen. Han sitter som skiftleder i spillerstaben på Porsangmoen og ser uhørt lite stresset ut. Men det er fordi vi styrer spillet og ting går noenlunde bra. Vi har tent «brannen», og det er opp til deltagerne å handle. Nå konsentrerer vi oss om sikkerheten og at ting skjer mest mulig realistisk. Fra operasjonsrommet lar orlogskapteinen tankene skli bakover i tid: Dette er vel den største sivilmilitære internasjonale øvelsen jeg har vært med på å planlegge, og jeg synes øvelsen har gått bra. Det er viktig at de på spillersida får den treningen de skal ha, og det er klart at øvelsen er forberedt så godt at noe realisme mangler. Vi må nesten holde aktørene litt igjen. Men hvis alt hadde vært perfekt, hadde vi jo ikke trengt å øve. BARENTS RESCUE TORBJØRN LØVLAND FOTO: ARNE FLAATEN Den største sivilmilitære rednings- og beredskapsøvelsen arrangert i Norge. Den første liknende øvelsen i Norden fant sted i Nord- Sverige høsten Øvelsen hadde Porsanger og Nordkapp i Finnmark som katastrofeområder, med deltakere også fra Sverige, Finland og Russland. Scenario for øvelsen: kollisjon mellom tankskip og cruiseskip i Porsangerfjorden, samt flystyrt ved Porsangmoen. Budsjettet for øvelsen: ca. femti millioner kroner, av dette dekker Forsvaret nesten halvparten. Militære ressurser hovedsaklig fra Kystvakta, Luftforsvaret og Hæren og HV i nord. Sivile ressurser fra politiet, hovedredningssentralen, Sivilforsvaret, Kystverket, helsevesenet og frivillige organisasjoner. Deltakere: 4000, fjerdeparten av dem militære. Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kun profesjonelle styrker til internasjonale operasjoner Forsvarssjefens viktigste oppgave i forhold til statsråd og politisk ledelse er å være fagmilitær rådgiver. I praksis betyr det i første rekke å gi råd om overordnede, strategiske forhold, så som hvilket forsvar det er mulig å etablere for ulike ressursnivåer, hvordan Forsvaret konkret bør utformes når det er tatt stilling til ressursrammen, hvilken operative evne Forsvaret til enhver tid har og hvilke operasjoner vi som følge av dette er i stand til å gjennomføre hjemme og ute. I den senere tids forsvarsdebatt har det vært hevdet at Norge bruker for store ressurser på å utruste noen få, kostbare eliteavdelinger for skarpe operasjoner i utlandet, noe som angivelig begrenser vår mulighet for å stille større styrkebidrag til disposisjon for blant annet FN. Slike forestillinger bunner i manglende kunnskaper om de faktiske forhold. Det er for det første viktig å være klar over at Forsvaret ikke har noe normativt forhold til hvor vi bør engasjere oss militært, eller innenfor hvilken institusjonelle ramme vi bør delta Nato, FN eller andre. Det vi imidlertid må presisere er at dette heller ikke har noen nevneverdig betydning for hvilke kvalitative krav som må stilles til de avdelinger og enheter vi sender ut i internasjonale operasjoner. Anbefalinger om hva Norge kan bidra med, vil fra min side måtte ta utgangspunkt i slike faktorer som hva slags operasjon det er snakk om, hvilket mandat den har, om vi har den type styrker som etterspørres, om operasjonen er kompetent ledet, hvilke rules of engagement vi eventuelt vil få og hvem vi skal samarbeide med. Ikke minst vil jeg måtte gjøre en vurdering av hvilken risiko operasjonen innebærer for egne styrker. Hvorvidt risikoen ved en internasjonal operasjon står i rimelig forhold til dens hensikt og betydning og derfor må kunne aksepteres, er derimot en politisk avveining. Det jeg imidlertid vil holde fast ved er at ethvert forslag om bruk av militære styrker innebærer en implisitt innrømmelse av risiko, ellers kunne man like gjerne benyttet seg av en humanitær organisasjon eller andre sivile aktører. Men da er det til gjengjeld et ufravikelig krav at styrken er profesjonelt utrustet, trenet, disiplinert og ledet, hvis ikke gambler vi med personellets liv og helse. Her støtter vi oss for øvrig til klare anbefalinger fra stressmestringsteamet til Forsvarets sanitet. En eventuell forestilling om «snille» militæroperasjoner, som kan betjenes med enheter av lavere kvalitet, er med andre ord en myte. Sverre Diesen Forsvarssjef FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

14 annonse

15 FORSVARETS ØKONOMI aktuelt Økonomistyringenpå rett vei Kontrollen med Forsvarets økonomi er i klar bedring. Men de aktivitetsdempende tiltakene for å unngå et nytt overforbruk er meget tøffe, og ikke alle vil kunne videreføres uten skadevirkninger på blant annet motivasjonen, mener forsvarssjefen. ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD Regnskapet viser at Forsvarets utgifter i august var betydelig lavere enn de var på samme tidspunkt i fjor, og forbruket er under kontroll; selve systemet for økonomistyring er allerede forbedret, mens samhandlings- og rapporteringsrutinene står foran en omfattende revisjon, ifølge general Sverre Diesen. I fjor brukte Forsvaret i underkant av en milliard for mye. Det skyldes grunnleggende sett at vår aktivitet var for høy i forhold til hvor mye penger vi hadde. Men aktivitetsnivået i fjor hadde vi planer om å videreføre i år. Det betyr at vi egentlig hadde lagt opp til et like stort overforbruk i år. Dermed har vi i realiteten måttet redusere aktiviteten i 2005 med henimot 1,3 milliarder kroner først de 420 millioner vi måtte dekke av overforbruket i 2004, og så en snau milliard kroner i for høy planlagt aktivitet i 2005, sier Diesen. Ekstremt vanskelig Reduksjonen har ført til lavere aktivitet og færre øvelser for Forsvarets avdelinger, og 2005 er således blitt et «ekstremt vanskelig år»: Mange tiltak vil vi likevel kunne videreføre i 2006 og fremover, for eksempel et langt lavere forbruk av konsulenttjenester. Dette er redusert med 295 millioner kroner sammenlignet med i fjor. Men det er likeledes klart at en rekke av de tiltakene vi har måttet treffe i år, blant annet utsettelse av vedlikehold på materiell og tæring på lagre av ammunisjon, drivstoff og lignende ikke lar seg videreføre. I øyeblikket er aktiviteten så lav at det over tid vil være ødeleggende både for kompetanse og operativitet, motivasjon og rekruttering. Hva er egentlig problemet med Forsvarets økonomi? Det grunnleggende problemet er at Forsvaret fortsatt har en for stor struktur i forhold til ressursene. Forsvarets forskningsinstitutt har anslått at nødvendig drift og materiellmessig fornyelse av dagens forsvar over tid ville koste omlag tre milliarder kroner mer i året enn vi faktisk har. Dette er en ubalanse Forsvaret har strevet med å komme ut av i hvert fall de siste 15 årene, sier Diesen. Det går riktig vei med Forsvarets økonomistyring og forbruket er under kontroll. Forsvarssjef Sverre Diesen. Tar selvkritikk Han forteller at ubalansen delvis skyldes at Forsvaret ikke har greid å være nøkterne nok i forslagene om ny struktur de har fremmet til politikerne. En annen grunn til ubalansen er at Stortinget nokså konsekvent har pålagt Forsvaret å holde en større struktur enn det har vært vilje til å betale for. Dette problemet vil vi ta opp en gang for alle i den neste forsvarsstudien. Der blir utfordringen å skjerme den operative strukturen vi har igjen, gjennom en omfattende rasjonalisering av antall baser, logistikk og støttefunksjoner. Den samme medisinen dere allerede har tatt i store doser? Ja, men årsaken er altså at kostnadene i forsvarssektoren ikke minst materiellinvesteringene har en betydelig realvekst, mens budsjettene viser en konstant eller svakt nedadgående tendens. Dette misforholdet må nødvendigvis ha en eller annen konsekvens, og fortsatt ostehøvling på den operative strukturen er ikke lenger mulig, sier generalen, og legger til: For å unngå at Forsvarets personell må leve i et vedvarende omstillingsmareritt med stadig ny usikkerhet i årevis fremover, må det tas grep som er slik at vi kan holde en ny struktur stabil i hvert fall i år. Dette er også en forutsetning for å sikre en noenlunde stabil og forutsigbar operativ evne, sier Diesen. Det er all mulig grunn til å rette en takk til personellet ute ved avdelingene, som på grunn av innstramningene ofte ikke får mulighet til å gjøre en så god jobb som de gjerne ville, men som går løs på oppgavene med usvekket entusiasme og tross alt skaper gode resultater. To ting Hvilke andre konkrete grep enn de du har vært innom er tatt for å få kontroll på økonomistyringen? Vi måtte gjøre to ting samtidig: styrke økonomistyringen og gjenopprette balanse i regnskapet. Den nyetablerte Personell, økonomi- og styringsstaben (PØS) i Forsvarsstaben har fått ansvaret for å samle trådene for hele styringssystemet. PØS er leder og fagmyndighet NYE TIDER. Forsvarets system for økonomistyring er blitt enklere og bedre, og ytterligere forbedringer er i vente, sier forsvarssjef Sverre Diesen. for de endringer vi har gjort på dette området, sier forsvarssjefen. Han er sikker på at Forsvaret må være forberedt på en stram økonomi også i tiden som kommer. Men generalen påpeker at økonomien ikke får bli strammere enn at Forsvaret til en hver tid skal være i stand til å løse sine oppgaver. Hva slag tiltak vil du prioritere? Færre rapporter Vi skal levere maksimal operativ evne innenfor de rammer vi er gitt. Det forutsetter høy grad av internt samarbeid, kombinert med raske og oversiktlige styringssystemer. Innenfor styrings- og rapporteringsregimet forbereder vi nå radikale forenklinger av dagens såkalte balanserte målstyring, slik jeg tidligere har varslet. I dag styres det etter 20 mål i Forsvarsstaben (FST) og Forsvarsdepartementet (FD) opererer med 11 mål, i sine respektive målbilder. Jeg vil foreslå å redusere antall mål fra elleve til åtte, antall styringsparametere fra 32 til 15, og det søkes etablert ett felles målbilde for FST og FD, noe som også vil forenkle og fokusere styringen. Samtidig går vi fra å rapportere fra en gang i måneden til tre ganger i året for alt annet enn økonomiske nøkkeltall. Disse rapportene settes som før sammen i Forsvarsstaben på grunnlag av rapporter fra underliggende nivåer. Imidlertid vil generalinspektørene bli stilt vesentlig friere enn i dag med hensyn til hva slags rapporteringsregime de benytter i sin organisasjon. FST vil utarbeide rapportene til FD på grunnlag av en enklest mulig oversikt over organisasjon, materiell, personell og trening i forsvarsgrenene. ERLING EIKLI FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

16 aktuelt JOBBEN MIN Langtur for fem FOTO: TORBJØRN LØVLAND En helt vanlig dag for ingeniør Kai Bjørkli: Kjør fire timer for å jobbe i fem sekunder. Bjørkli var egentlig på tur fra Alta til en sambandsstasjon på Sennalandet, hvor det trengs bedre temperaturovervåking. Men så dukket det oppdrag om å utbedre en feil på stasjonen i Kautokeino. Og sånn er ofte en typisk arbeidsdag for teknikerne i sambandet: De må prioritere de mest påtrengende oppdragene. Typisk også er at de bør være mer villmarkinger enn stuegriser: Det skjer ofte at vi må ta jobbene på sparket. Denne gangen har en radiolinje i Kautokeino gått ned. Stedet er utsatt for torden, men jeg vet ikke om torden er årsaken nå, forklarer avdelingsingeniør Bjørkli, som jobber ved Flo/IKT sin avdeling i Alta, idet han setter kursen for linken på den nesten 600 meter høye toppen Rassegalvarre, som også huser en luftradar. Som mange andre steder er sambandsstasjonen lokalisert sammen med andre militære installasjoner. Også Telenor har ei mast like ved. Lange turer Bjørkli har 14 mils kjøring til Rassegalvarre de to siste milene på en dårlig grusvei. Ofte må teleteknikerne gå til fots eller kjøre scooter for å komme fram, så det gjelder å holde seg i form. I dette tilfellet viser bilkjøringa seg å ta fire timer tur-retur, mens selve reparasjonen er gjort på fem sekunder! Det er en «power supply» som er gåen. Jeg skifter den enkelt ut med en ny strømforsyning vi hadde på lager, forklarer Bjørkli. De tre radarteknikerne som er på jobb på Rassegalvarre vet ikke engang om feilen, for sambandet fungerer fortsatt. Men Bjørkli har full oversikt nede i Alta, hvor linjene overvåkes. Forsvarets digitale nett er et slags bredbånd, et nettverk av radiolinjer med stasjoner som har fri sikt mellom hverandre. Derfor står stasjonene ofte høyt i terrenget. Ved feil skjer det automatisk en omruting, slik at brukerne svært sjelden oppdager at linjer har falt ut. Noen hundre sambandslinker knytter sammen Norge på langs og på tvers, og det er disse linjene vi bruker når vi kommuniserer på telefon, på FisBasis eller formidler radarbilder. Det er ikke ofte radarfolkene har besøk oppe på toppen sin, og Bjørkli må ta seg tid til en kaffekopp og en prat før han drar. Denne dagen er det tykk skodde ute, og litt yr i lufta. Mye omorganisering Jeg har ikke angret på yrkesvalget jeg gjorde, det er en ok jobb og grei lønn. Men jeg gikk ned noen tusenlapper da jeg i 1997 flyttet fra Oslo til Alta, hvor familien har bygd hus. En altaværing vil alltid være i Alta, sier 35-åringen. Når vi spør ham hvordan han trives i jobben, tar han en liten tenkepause. Jeg trivdes de første årene. Jeg flyttet til hjembygda fordi jeg ville hjem til en trygg jobb. Men det har vært så mye omstilling at det også fører til usikkerhet. Jeg tror vi har omstilt seks ganger siden jeg begynte i 1997, og nå er vi tilbake i Flo/IKT. Jeg har begynt å tenke tanken på annet arbeid og akter å videreutdanne meg. Etter at HV forlot Alta i sommer er det ikke like trygt hos oss, selv om fjellene ikke flytter seg, sier Bjørkli. I dag er det seks hoder igjen på det som for få år siden var et senter for Forsvarets tele- og datatjenester i Finnmark. De har ansvaret for det digitale nettet i Vest-Finnmark og Nord- Troms, med et tosifret antall sambandsstasjoner. Når problemer oppstår, kan selve reparasjonen ta sekunder, eller flere døgn. Uasnsett, tid til laksefiske blir det også for avdelingsingeniør og fluebinder Bjørkli. Årets største laks var på tolv kilo, tatt i Altaelva selvfølgelig. TORBJØRN LØVLAND VEITID. Kai Bjørkli bruker mye tid på veien for å utføre Forsvarets tele- og datatjenester. 16 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2005

17 HVERDAGSTIPS aktuelt sekunder SLIK PASSER DU PÅ FØTTENE FOTO: PER THRANA En militær trenger ikke ha sure tær. FEM SEKUNDER: Reparasjonen på Rassegalvarre er unnagjort på fem sekunder, men krever fire timers kjøring. Lange dager i tette militærstøvler gjør ikke underverker for undersåttene. Resultatet er ofte hovne bein, hard hud på hælene, tykke og inngrodde tånegler, ilker, fotsopp, ømme tåballer, svette såler og ikke minst en usjarmerende odør. Det finnes heldigvis råd. Gå uten sko/støvler så ofte du kan, og unngå å stå lenge stille av gangen når du har dem på. Det er med på å forhindre at føttene hovner og at det danner seg åreknuter. Vask føttene hver dag. Tørk dem godt, og ta på rene strømper. Det hindrer at du får fotsopp. Skulle problemet likevel oppstå bør du bruke soppdrepende pudder eller salve mellom tærne. Mot hard hud og liktorner bruker du pimpstein etter å ha bløtt opp føttene i vann en stund. Ikke klipp tåneglene helt ned på sidene. Da kan de bli inngrodde. Får du fort svette og illeluktende føtter, er det mye du kan gjøre: Sko og sokker i naturmaterialer gjør at huden får mer luft. Noen bruker vanlig deodorant på beina etter vask. Talkum i sokkene hindrer fuktighet. Har lukten satt seg i støvlene hjelper det å vaske dem med en klut dynket i eddikvann. Husk innsiden av skoene og sålene. Du kan også vaske føttene med eddikvann. Noen mener garvesyre hjelper mot tåfislukt. Du får kjøpt det på apoteket. Ta 1/4 teskje av garvesyren i skoene tredje hver dag. LINDA STØLEN Kilder: Doktoronline.no, Dagbladet, Klikk.no FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

18 TEKNIKK OG VITEN Torbjørn Løvland E-POST: TLF: MIL: Tett på uværet Forsvaret er avhengig av mer og mer detaljerte værvarsler. Men ikke bare om været i luften. Luftforsvaret betaler over 20 millioner kroner i året for å ha egen værtjeneste på de militære flyplassene Bodø, Andøya, Bardufoss og Ørland. På hvert sted jobber meteorologer med å gi Forsvaret værdata og værvarsler. At været har stor betydning for jagerpilotenes oppdrag, kan løytnant Ole Marius Tørrisplass skrive under på: Sikt og skyhøyde er avgjørende for å kunne lande og slippe bomber mot bakkemål. Et pålitelig værvarsel er også viktig fordi vi ikke vil dra med oss unødvendig mye drivstoff, det hender jo at vi må ligge på vent i påvente av gode nok landingsforhold. Plutselig styggvær er farlig for oss, sier F-16- piloten i Bodø. Hver vinter blir oppdrag avbrutt eller droppet på grunn av snøvær, for detaljert værvarsling er krevende. Ising kan dessuten være ei utfordring, skal vi tro F-16-pilotene. Flytypen har ikke egen værradar, som de store passasjerflyene. Varslene avgjør Det finnes tallrike eksempler på at komplekse militære operasjoner har blitt endret på grunn av utsikter til dårlig vær. Mest kjent er kanskje D-dagen under andre verdenskrig, som ble utsatt på grunn av varsel om dårlig vær. Men det er svært sjelden at jagerflyene står helt værfaste i Bodø, ifølge skvadronsjef Dag Simastuen i 331. Spørsmålet er mer hva slags type oppdrag det er mulig å løse. Kraftig vind, tåke, tette snøbyger og ising er det flygerne helst vil unngå. Derfor er værmeldingen helt essensiell. Det hender, men det er svært sjelden, at værtjenesten bommer, sier oberstløytnant Simastuen. Det tar leder for flyværtjenesten som en god attest: Vi gjør vårt beste med det verktøyet og de datamodellene vi har tilgjengelig. Den største utfordringa vår VÆRGUD: Sjefsmeteorolog Ole Johan Broks er bindeledd mellom Forsvaret og Meteorologisk institutt. FOTO: TORBJØRN LØVLAND ligger i luft-til-bakke-operasjoner, altså å varsle skydekket i et lokalt område, som er helt avgjørende for sikten, sier meteorologikonsulent Ira Smedby. Meteorologene fikk ifjor en ny værradar på Røst, men Nord-Norge har generelt store havområder med mye vær og få observasjonsposter. En ny værradar som nå bygges på Andøya vil forbedre korttidsvarslene ytterligere, og det er dem jagerflygerne er mest opptatt av. Daglig brief Flygerne har ikke noe formelt påbud om å være tilstede på skvadronens værbrief, men de må alltid sjekke værvarslet før de flyr. Denne dagen spår værbriefen i Bodø en regnfull høstdag, med lavtrykk i kø. Men regn og vind er ikke noe problem for et avansert kampfly. Vi har et observasjonssystem som heter Metar og et varsel som kalles for Taf, og dette kan vi oppdatere underveis i flyet. Opplysningene gis i en internasjonal kodeform, sier løytnant Tørrisplass, og legger til at også sivile piloter bruker systemet. Jagerflygerne blir hver morgen klokken halv åtte briefet om været, og oppdaterte varsel gis ut over dagen. Har de behov for spesialvarsel, får de det også hos flyværtjenesten. Nye sensorer, slik som ubemannede fly, er ofte væravhengige. Men værvarslene blir også stadig bedre, og ny sambandsteknologi gjør at vi kan oppdatere varslene ute i felten, sier Elling Tveit. Han er forskningssjef på Forsvarets forskningsinstitutt og koordinerer flere prosjekter som har med vær å gjøre. Tradisjonelt har Hæren kunnet nøye seg med de vanlige værvarslene på radioen, men under øvelser trenger de mer detaljerte varsler. Ikke minst er avstandsleverte våpen avhengig av nøyaktige værdata. Nettbasert og global Forsvaret har ofte behov for lokale og detaljerte værmeldinger, som ved skytinger i stor høyde. De må vite mer enn det som finnes på våre web-sider, og de må ha informasjonen når de trenger den, helst på sine egne dataløsninger. På større øvelser hender det at vårt personell er til stede, og på frivillig basis har meteorologer tjenestegjort i Afghanistan som befal, sier sjefsmeteorolog Ole Johan Broks ved Meteorologisk Institutt (MI). Han er kontaktperson mellom Forsvaret og MI, og vedgår at Forsvaret er en krevende kunde, som egentlig kan befinne seg hvor som helst og fordrer værvarsel deretter: Mye utenlands skjer i Nato-regi, men Nato baserer seg på det hver nasjon kan tilby, og noen må ta ansvaret når vi er langt heimefra, sier Broks, og minner om at meteorologien er basert på informasjon fra et verdensomspennende nettverk. 18 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2005

19 VÆR OG VÅPEN teknikk og viten ARKIVFOTO: T. KJOSVOLD/FMS De 65 norske statsmeteorologene er mobdisponerte som befal, mens enkelte nasjoner, som Sverige, har egen militær meteorologitjeneste. Også under vann Sjøforsvaret har spesielle behov, så de har like godt dannet en enhet på KNM Tordenskjold som kalles Metoc. Metoc er en forkortelse for meteorologi og oseanografi, altså «været» både over og under vann. Forholdene i havet har nemlig stor betydning for sonarforholdene, som påvirker enheter som undervannsbåter, fregatter og mineryddere. Vi konsentrerer oss spesielt om det som påvirker akustikken, hovedsaklig saltinnhold, temperatur, topografi og bunntype. Men også sjøis, bølgehøyde og strøm er viktig. Vi gir varsler om hvilke forhold som kan forventes i et område og hvordan dette vil påvirke våre enheter, sier kapteinløytnant Jon Tore Johnsen, hovedinstruktør ved skole for maritime operasjoner på KNM Tordenskjold. De fem ansatte på Metoc omfatter både en meteorolog og oseanografer, og de driver undervisning av Sjøforsvarets personell, foruten å støtte ved operasjoner og øvelser. Målet er å levere en pålitelig tjeneste for meteorologiske og oseanografiske produkter til Sjøforsvaret i samarbeid med Meteorologisk institutt. TORBJØRN LØVLAND LAVTRYKK. Pilotene Ole Marius Tørrisplass (t. v.) og Kristian Lyssand i 331-skvadronen fikk mye høstvær hos meteorologikonsulent Ira Smedby denne dagen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER

20 teknikk og viten NOTERT Flybåren laser Det amerikanske militære forskningsinstituttet Darpa utvikler et laservåpen som kan bæres av jagerflyet Joint Strike Fighter. Det 750 kilo tunge Hellads skal i 2007 kunne skyte ned missiler på mange kilometers avstand med en 150 kilowatt kraftig laserstråle. Energi og kjøling er den største utfordringa, og tidligere laservåpen har fordret store fraktefly som plattform, melder New Scientist. (tl) Kort og godt Det amerikanske forsvaret ligger langt framme i bruk av plastkort: En brikke både identifiserer, gir helsedata, adgangskontroll og kryptomuligheter for brukeren. Det var i 2001 Pentagon besluttet å satse hardt på kortet. 3,2 millioner mennesker kan nå også bruke smartkortet i lesere for å komme inn på 2,2 millioner datamaskiner, melder technologyreview.com. (tl) Ula blir ny Fram til 2009 skal Norges seks Ula-ubåter få nye sonarer, og tre av båtene skal i tillegg få satellittkommunikasjon og klimaanlegg for å kunne delta i internasjonale operasjoner, bekrefter kommandørkaptein Hein Reitan, prosjektleder i investeringsavdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon. Særlig sonarutstyret er utgått på dato, og moderniseringen koster rundt 450 millioner kroner. Etter 2009 vurderes en ytterligere oppdatering av fartøyene, som er planlagt å holdes operative til (tl) Ubåtjakt kimen til laserfiske En laserteknikk opprinnelig utviklet for ubåtjakt, er nå tatt i bruk av Havforskningsinstituttet i Bergen. Instituttet skal i høst bruke teknikken for å kartlegge markrellstimer. Laser skremmer ikke fisken på samme måte som ekkolodd, og kan brukes over store områder på kort tid, melder Avisenes Nyhetsbyrå. (tl) Frykter «atom-terror» Verdens atomreaktorer gjør at det hvert år produseres 70 tonn plutonium, og ut fra dagens beholdninger kan det lages over atombomber, melder det amerikanske instituttet for vitenskap og internasjonal sikkerhet, ISIS. Vår største bekymring er risikoen for kjernefysisk terrorisme, sier ISIS-president David Albrighet til New Scientist. (tl) FOTO: ARNE FLAATEN Ny overvåkning i luften MOBIL OVERVÅKNING: Det nye svenske båresystemet ble i september prøvd under flyevakuering fra Banak. Anestesisykepleier Gunilla Gustafsson tar seg av «pasienten». Ikke noe time-foto Det er ikke snakk om bilder på timen, men på sekundet - når amerikanske satellittbilder overføres via det nye transformasjonssystemet TSAT. US Air Force oppnår nemlig fiberoptisk hastighet til jorda ved hjelp av laser, melder ISRJournal. Opptil 40 gigabytes formidles i sekundet. Det er noe helt annet enn dagens to minutter på å overføre et enkelt bilde på noen få megabytes fra et ubemannet luftfartøy. Og nå ser de mest visjonære i Pentagon muligheter til å skaffe seg sanntids bilder av omtrent hva de vil hvor som helst på kloden. Men det vil koste penger, og skeptikerne er opptatt av hvorvidt laseren kan påføre personell skade. (tl) Ved årsskiftet får Forsvarets sanitet ansvaret for evakuering av nordmenn fra katastrofeområder. En ny svensk båre for pasientovervåking lokker. Tsunamien i Asia var en prøvelse for evakueringsberedskapen. Men allerede før den inntraff, hadde svenske myndigheter satt i gang prosjektet Medevac: En nyutviklet båre med egen batteribank for inntil fire timers drift, overvåker vitale organer til en pasient. Systemet ble prøvd ut under øvelse Barents Rescue i Finnmark. Vi har utviklet en instrumentert båre og en baseenhet som gjør at alvorlig skadde pasienter kan behandles og overvåkes under transport. Fordelen er en mer skånsom og sikker transport, sier prosjektmedarbeider Jeanette Lindquist. 24 millioner kroner har svenskene brukt for å utvikle og produsere seks enheter, i første omgang. Intensivpasienter krever mye medisinsk personell, og særlig mange flere bårer er det ikke aktuelt å presse inn i et vanlig SAS-fly, i tillegg til mer oppegående pasienter. Flyet klargjøres forøvrig på seks timer. Også Norge vurderer en liknende løsning: Etter tsunamien har Forsvaret i tett samarbeid med sosial- og helsedirektoratet skrevet en avtale med SAS/Braathens om flyevakuering som gjør at Forsvarets sanitet (FSAN) ved årsskiftet overtar ansvaret for evakuering av nordmenn fra katastrofeområder. Tidligere var det en avtale mellom Luftforsvaret og Braathens som bare omfattet militært personell. Vi betaler flyselskapet for å stille fly på 24 timers beredskap, og militært helsepersonell kan bemanne inntil tre fly. I dag har vi ikke instrumenterte bårer, men vi har planer om å bruke mye penger på innredning i flyene med elektromedisinsk utstyr, sier kommandør John Kenneth Nyhus, som er sjef for Forsvarets felles sanitetsstyrker. FSAN vurderer nå hva slags krav som bør settes til utstyret i flyene til våren vil vi vite om det blir helt nytt utstyr eller oppgradering av eksisterende utrustning. TORBJØRN LØVLAND 20 FORSVARSFORUM NR. 10 OKTOBER 2005