Innspill til Høringsnotat om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune.

Transkript

1 Innspill til Høringsnotat om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. Samfunnsviterne takker for at vi har fått anledning til å komme med uttalelser. Vi har tatt utgangspunkt i rapporten fra arbeidsgruppen og besvart de utfordringen som Byrådsavdelingen Barnehage og skole har ønsket innspill fra høringsinstansene i brev av 19.desember 2013 Høringsspørsmål 1 Kap. 7 Organisering av PPT - Bergen Samfunnsviterne ønsker og er enig i at tydeligere ledelse og styre bør sikres i PPT-Bergen. Vi mener at det potensielt kan være en fordel å samle bydelskontorene i færre kontorer for å sikre mer «solide» team, som f.eks ved at man slår sammen to kontorer som ikke har kapasitet til å ha egne førskoleteam. Dette kan de få ved en sammenslåing. Samfunnsviterne mener imidlertid at reduksjon av antall kontorer ikke automatisk medfører og sikrer en tydeligere ledelse og styring av PPT-Bergen. Evalueringsrapporten av PPT fra Nordahl et al (2013) stadfester høyt faglig nivå og bredde hos de ansatte i PPT Bergen. Samfunnsviterne anser det som mest viktig å ha et fleksibelt samarbeid mellom kontorene. Dersom reduksjon av antall kontorer fører til flere «mellomledere» heller enn færre, kan vi ikke se at dette skal medføre hverken tydeligere ledelse eller økt faglig bredde. Samfunnsviterne vurderer f.eks at ved å endre strukturen fra åtte enhetsledere til fire ledere for fire kontor, et ukjent antall avdelingsledere under seg (mulig delvis bestående av resterende tidligere enhetsledere) kun vil gi en omfordeling av eksisterende ledelere. Dette tror vi kun vil føre med seg økt byråkratisk administrasjon og møtevirksomhet, og ikke økt nærhet til barnehage og skole, som i rapporten fra Nordahl et al blir vist til som et hovedmål for omorganisering. Vår konklusjon er at en reduksjon av antall PP-kontor ikke er ensbetydende med en mer enhetlig tjeneste. Det fremkommer en tydelig kritikk av lederstrukturen til tjenesten. Det er ikke sannsynliggjort at der blir en bedring av ledelsesstrukturen med en reduksjon. Samfunnsviterne mener det kunne vært fornuftig at der ble gjennomført en konsekvensanalyse av de foreslåtte tiltakene, før man satte i gang en så omfattende omorganisering. Samfunnsviterne ønsker at det opprettes én som har PPT Bergen som hovedansvarsområde. Stillingen bør lyses ut eksternt og rekrutteres av noen med høy faglig utdanningsbakgrunn og kompetanse, samt gode lederegenskaper. Fagsentrene i Bergen:

2 Samfunnsviterne mener at fagsentrene bør ha egne enhetsledere for å forhindre en «bukken og havresekken»-situasjon (s. 69 og 73 i rapport fra Nordahl et al). Det kan værer et problem at leder for PPT signerer og godkjenner sakkyndige vurderinger, samtidig som denne lederen har ansvar for personalressurser/økonomi på både PPT og fagsenteret. Det kan oppstå situasjoner der leder kan stopper en sakkyndig vurdering med en tilråding om spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av udokumenterte økonomiske hensyn. Her er det mulighet for en uheldig sammenblanding. Det vil derfor være et spørsmål om habilitet selv om vedtaksansvar er flyttet til fagdirektøren bed FaBS.. Dette taler for at ped.fagenter ikke bør være organisert inn under PP-leder. Ped.Fagsenterne bør ha en egen enhetsleder. Vi ser en absolutt fordelen ved å være samlokalisert - ikke samorganisert. Vi mener at en bør skille mellom samarbeid og det å ha felles enhetsleder. Samfunnsviterne ønsker at samarbeidet med Fagsentrene bør være tett og godt. Dette kan f.eks skje gjennom samlokalisering, men mener at for å sikre barns individuelle rettigheter bør en ikke åpne opp mulighetene for en inhabil praksis og at en bør organisere de to enhetene økonomisk og administrativt hver for seg. Dette samsvarer mer med gode kommunale praksis i forhold til sakkyndighetsarbeid for skolebarn, PP-rådgiver skriver sakkyndig vurdering, PP-leder kosignerer og godkjenner vurderingen og rektor fatter vedtaket. Vi mener også at man for å sikre enhetlig og tydelig ledelse og styring i større grad bør se på nasjonale retningslinjer for PP-tjenesten og sammenligne Bergen kommunes tilbud med andre regioners tilbud. I tillegg mener vi at det bør gjennomføres jevnlige og mer hyppige tilsyn av PP-tjenesten for å sikre at ledelsen av PP-tjenesten sørger for at lovpålagte oppgaver overholdes etter gjeldene lovverk og lovverkets intensjoner og føringer. Vi mener videre at en rådgiver i byrådsavdelingen og en rådgiver/ topp lederstilling på linje med områdelederne i fagavdeling for barnehage og skole bør ha et særlig ansvar for PPtjenesten i Bergen, for at ledelse og implementering skal ha en forankring høyere opp og for å forhindre at særegne kulturer får fotfeste på enkelte kontor. Høringsspørsmål 2 Samfunnsviterne støtter forslaget om forsterkede skoler, eter modell av Nordnes skole. Videre mener Samfunnsviterne at Norges nest største Bergen Kommune bør i tillegg ha et eget tilbud til barn med omfattende funksjonshemninger i noen tilfeller av progredierende art. Disse barna kan stå i fare for å få en negativ utvikling, dersom de ikke får et særlig skjermet tilbud. Dette taler for at Tveiterås skole opprettholdes som er skoletilbud for denne marginale gruppen. Høringsspørsmål 3 Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage: Samfunnsviterne mener at spesialpedagog/støttepedagog bør fortsatt være tilknyttet pedagogisk fagsentrene med egen enhetsleder. Tett samarbeid mellom PPTs førskoleteam og Fagsenteret må formaliseres til beste for brukerne. I evalueringsrapport/nordahl fremkommer at systemarbeid bør tilstrebes i det relasjonelle perspektivet dvs arbeide direkte i barnehage og skole med direkte veiledning og fokus på arbeidet som foregår her. Systemarbeid til barnehagene bør etter vårt syn foregå ute i den enkelte barnehage med de voksne som arbeider og har ansvar for barn med særlige behov.. Som systemarbeid kan der organiseres faste samarbeidsmøter mellom førskoleteamet ved PPT og grupper av barnehager i bydelen. Særlig viktig i førhenvisningsfasen med tanke på å fange opp barn med særlige behov tidligst mulig.

3 Det er vanskelig å se at tverretatlige team vil ivareta dette behovet for systemarbeid i barnehage. Ved innhenting av erfaringer fra ulike PP-kontor fremkommer at organisieringen av tverretatlige team har vært forsøkt og har vist seg å være et tiltak som har vært vanskelig å få til å fungere over tid. Tverretatlig samarbeid derimot har vist seg å være svært nyttige for å sikre barn med spesielle behov som krever at ulike faggrupper gjør sin del av arbeidet. Fysioterapi, ergoterapi, sosionomtjenester, logopedi, avlastningsbehov, støttekontakt/ fritidskontakt mm. Utsatt skolestart Samfunnsviterne mener at alle barn bør ha samme rett til å søke om og bli vurdert for utsatt skolestart, dersom foreldrene ønsker det. Dette gjelder også barn med varige funksjonshemninger. Det er vanskelig å forsvare at noen barn skal unntas fra den retten. Foreldrenes stemme må høres og vektlegges, slik det understrekes i intensjonen i lovverket. Fremskutt skolestart Det bør imidlertid utarbeides felles retningslinjer og en enhetlig praksis i forhold til vurdering av barn som foreldrene søker fremskutt skolestart for. Høringsspørsmål 4 Tidlig innsats og spesialundervisning i skolen Samfunnsviterne ser at endring av organisering, ressurser, hjelpemidler etc kan gi positive konsekvenser som reduksjon av spesialundervisning. Imidlertid er en konkretisering av antall timer som skal gis i spesialundervisning ikke nødvendigvis forenelig med å gi god oppfølging av barn med spesifikke eller mer omfattende lærevansker. Dersom en gjør gode grep i forhold til organisering av undervisningen, kan dette føre til at barn med relativt store hjelpebehov kan klare seg med et mindre antall timer spesialundervisning, f.eks i det nevnte området 1-4 timer. Videre er det slik at barn med spesifikke vansker gjerne har behov for spesialundervisning i enkelte fag. Vi mener at det ikke bør settes opp et kunstig skille hvor man enten har behov for mange timer spesialundervisning eller ingen timer spesialundervisning. Det er ikke vurdert som noen fordel å trekke et barn mest mulig ut av den ordinære undervisningen, snarer tvert i mot, men det kan være behov for å gjøre det i større eller mindre grad. Dersom det er en sakkyndig vurdering at et elev har behov for 1-4 timer spesialundervisning ut fra den aktuelle læringssituasjonen, og så ligger det en grundig vurdering til grunn for dette. Det er ikke etter loven hverken noen øvre eller nedre grense for anbefaling av spesialundervisning. PPT skal sikre juridiske rettigheter ift at barn skal få et tilfredsstillende opplæringstilbud. PPT skal være tettere på i alle fasene i prosessen Samfunnsviterne støtter at PPT bør være tettere på etter prinsippet tidlig innsats. Det bør defineres og konkretiseres hva en legger i begrepet «tettere på» og det må utarbeides gode rutiner for dette sammen med skolene. Samfunnsviterne sttøtter punkt om at alle skoler må ha spesialpedagogisk team hvor representant for ledelsen (rektor/ avdelingsleder), skolens logoped/ spesialpedagog, PPrådgiver og kontatlærer

4 Videreutvikle systemkompetanse: Det er behov for at vi får en felles forståelse for begrepet «systemrettet arbeid». Vi ønsker at forslaget om systemrettet arbeid må ta i betraktning utgangspunktet i evalueringen fra Nordahl et al (s.10, som stadfester at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom systemrettet arbeid og individarbeid. Dette kan være to sider av samme sak. Systemrettet arbeid må gjøres parallelt med individrettet arbeid ift læringsmiljø og relasjonsbygging. I henhold til lovverket er det et minstekrav at PPT sitt systemrettede arbeid er rettet mot barn med særlige behov. De ansatte ved PPT har god kunnskap og kompetanse når det gjelder hva systemrettet arbeid er. Dette inngår som en del av grunnutdanningen for både cand.ped/cand.ed.. Vi er imidlertid enig om at kunnskapen må implementeres i hele BBS og ser i høy grad nødvendigheten av at ledelsen kompetanseheves på dette, for å sikre gjennomføring. I henhold til Nordahl et.al (s.82) fremkommer en engstelse for å få en sentralisert tjeneste som ikke har den nødvendige relasjoner og kjennskap til skoler og barnehager. Dette taler for en bydelsorgansiering av PPT med mer forankret og tydeligeretopp ledelse både på politiak og fgalig nivå Kvalitetsutviklingsarbeid: Samfunnsviterne mener at PPT bør inviteres til å ha en aktiv rolle i «kvalitetsoppfølgingen» pga det arbeidet som gjøres her har en innvirkning ift mange områder, f.eks tilpasset undervisning vs. Spesialundervisning. Med hensyn til kvalitetsutviklingsarbeid bør men etter hvert se mer nøye på hvordan dette organiseres og effekten av dette tiltakene som gjennomføres. Det vanlige er at barnehagelærerne holder på med kvalitetsutviklingsarbeid og får et faglig løft ut fra den areaen de jobber på. Lærerne får tilsvarende faglige løft sett i lys av den arenaen de befinner seg på, småskole, mellomtrinn eller ungdomstrinn. PPT har sine fagdager ut fra de behov PP rådgiverne har for påfyll og utviklingsarbeid. Dette blir en smule underlige når vi jobber med de samme barna / elevene med særlige behov. Særlig sette i lys av at barna/ elevene både skal ivaretas gjennom tilpasset opplæringen i kombinasjon med spesialundervisning. Kanskje tiden er moden for at administrasjonen tilrettelegger for man har felles kvalitetsutviklingsarbeid. Rapportens øvrige forslag til tiltak og strategier: Høringsuttalelse til Kap 11. Samfunnsviterne trenger å vite mer om bakgrunnen for disse forslagene for at de skal kunne tas stilling til. På side 61. refereres det at det finnes en overrepresentasjon av minoritetsspråklige barn og unge. Vi mener at dette er en feiltolking, da overrepresentasjon betyr at det skulle være flere som fikk spesial undervisning enn det antall som vi antar har behov for det. Finnes det nok ressurser og ansatte til å følge opp det som ligger i lovverket for disse barna i det ordinære tilbudet? Videre mener vi at det virker urimelig å kreve at morsmålsassistener skal ha «god kjennskap til PPTs arbeid inkludert kartleggingsverktøy og forståelse på det spesialpedagogiske feltet». Vi mener derimot at det er viktig at det blir satt av ressursser til kompetanseheving for morsmålsassistenter/lærere, samt ressurser til at de kan delta i det helhetlige arbeidet med elever i de sakene hvor det er behov for det, f.eks til å delta på tilbakemelding fra PPT, samarbeidsmøter o.lign.

5 Spesialundervisning for voksne og PPT for voksne Med hilsen Wencke Opsum Hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne i Bergen