Naturverdier på Myrmoen ved Flisa, Åsnes kommune

Transkript

1 Naturverdier på Myrmoen ved Flisa, Åsnes kommune Øivind Gammelmo og Terje Blindheim BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Åsnes kommune kartlagt naturverdier på Myrmoen som ligger mellom Flisaelva og Flisa sentrum i Åsnes kommune, Hedmark. Det har vært et særlig fokus på drenneringsproblematikk i forbindelse med flom. Tidligere registrerte naturtypelokaliteter har fått oppdatert grenser og beskrivelser. To naturtypelokaliteter med B verdi og en med C verdi er avgrenset. Tiltak for bedre vannflyten i de gamle elveløpene er diskutert. BioFokus-notat Tittel Naturverdier på Myrmoen ved Flisa, Åsnes kommune. Forfattere Øivind Gammelmo og Terje Blindheim Dato 10. desember 2013 Antall sider 20 sider Nøkkelord Hedmark Åsnes Flisa Flisaelva Naturtyper Rødlistearter Vassdrag Flom Drenering Sumpskog Kroksjø Omslag Parti av sumpskog på Myrmoen Foto: Terje Blindheim Refereres som Gammelmo, Ø. og Blindheim, T Naturverdier på Myrmoen ved Flisa, Åsnes kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publisering BioFokus-notat serie som er tilgjengelig via BioFokus sine hjemmesider Oppdragsgiver Åsnes kommune Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan søkes frem her: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO ISSN: ISBN: E-post: post@biofokus.no Web:

3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 4 Naturgrunnlag... 5 Flomforhold... 6 Tidligere undersøkelser... 7 Metode... 7 Naturmangfoldloven... 7 Feltarbeid... 8 Begrensninger i undersøkelsen/usikkerhet... 8 Resultater... 9 Generelt... 9 Avgrensede naturtyper... 9 Områdebeskrivelser prioriterte naturtyper Fremmede arter Viltverdier Rødlistearter Omfang av planlagte tiltak Konsekvenser av planlagt tiltak Avbøtende tiltak Oppsummering/konklusjon Litteratur BioFokus-notat , side 3

4 Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er at Åsnes kommune ønsker å se på muligheten for å få flomvann raskere ut av Myrmoen området. Kommunen ønsker økt bruk av Myrmoen for friluftsliv, turgåing, idrett og undervisningsformål m.m. I denne forbindelse er det en konflikt mellom områdets funksjon for stikkmygg og ferdselen i området. Grøfting av området har vært et sentralt tema i denne forbindelse og Fylkesmannen i Hedmark har derfor stilt krav om biologiske undersøkelser i forkant av et mulig tiltak. Fire omtaler i media gir en utdypende bakgrunn for undersøkelsene som er foretatt (Monica 2012, Schei 2012, Sletmoen 2012, Glåmdalen.no 2013). I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet et grøftekart som er vist i figur 1 nedenfor. Det finnes en rekke eldre grøfter i området som i dag har noe ulik funksjon som effektive dreneringskanaler. Mange av grøftene er sterkt gjengrodd og noen har mistet sin funksjon da det er deponert masser over dem i forbindelse med anleggelse av turveier og skiløyper. Bildet viser interiør av sumpskog med myrkongle i forgrunnen i en del av sumpskogen som er grandomminert. Foto: Terje Blindheim, BioFokus. BioFokus-notat , side 4

5 Flisa sentrum Myrmoen Flisaelva Glomma Figur 1. Kart over foreslåtte grøfter på Myrmoen. Tall angir høyde over havet med millimeter presisjon. Naturgrunnlag Myrmoen sitt nåværende utseende er et resultat av massive avsetninger av løsmasser under siste istid og Flisa sin graving i disse løsmassene frem til nyere tid. Både Glomma og Flisa har i tillegg avsatt sedimenter som transporteres med elvene ved flom. De gamle elveløpene synes godt og fremstår i dag som våtmark i form av myr og sumpskog. Figur 2 viser utsnitt av løsmassekart fra NGU. BioFokus-notat , side 5

6 Figur 2. Utsnitt fra NGU sitt løsmassekart. Lys gul farge angir elveavsetninger, mens mørk gul farge angir områder med tykke breelvavsetninger. Flomforhold Myrmoen utsettes for flom nesten årlig, men med ulikt omfang. Både flisa og Glomma bidrar til flom i området. I figur 3 nedenfor er det vist 6 ulike flomsenarioer slik disse fremkommer på NVE sitt flomsonekart. Allerede ved 10 års flom fylles hele systemet så å si opp av vann. Kun de høyeste ryggene forblir tørrlagte. De registrerte naturtypene som er knyttet til de gamle elveløpene på Myrmoen fylles vanligvis helt opp ved en ordinær vårflom og ved kraftige høstflommer. 10 år 20 år 50 år 100 år 200 år 500 år Figur 3. Kartene i boksen over viser flomsoner slik de er utformet i NVE sitt flomsonekart. Flomtoppens statistiske hyppighet er angitt nederst til høyre på hvert kart. BioFokus-notat , side 6

7 Tidligere undersøkelser To lokaliteter ble avgrenset som naturtypelokaliteter i henhold til DN håndbok 13 i forbindelse med naturtypekartlegging i Åsnes kommune i 2008 (Gammelmo m. fl. 2009). Disse to lokalitetene med hovedfokus på lokalitet 1204 (Myrmoen) ble vurdert på nytt ved feltarbeid i 2013 og grenser og beskrivelse er oppdatert. En livsmiljøfigur med livsmiljøet rik bakke er blitt kartlagt i forbindelse med skogbrukets miljøregistrering i skog (MiS). Denne ligger rett øst for Åsnes ungdomsskole og overlapper nær 100 % med naturtypelokaltitet Avgrensningen av MiS figur ser ut til å være betinget av at ikke alle grunneiere på Myrmoen har bestilt skogbruksplan. Grensene for lokaliteten følger eiendomsgrenser og ikke de faktiske kvalitetene som burde vært avgrenset. Vi vet at det er gjort andre undersøkelser på Myrmoen, men disse har ikke særlig relevans for dette prosjektet. Metode Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009) legger føringer for hvor hvordan naturens mangfold skal tas hensyn til ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i prosjektet. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Kålås m. fl. 2010), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken & GBIF Norge 2010) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2013). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og vurderer verdi av naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet Naturtyper i Norge (NiN). 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller BioFokus-notat , side 7

8 ikke. Vi vil foreslå tileggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. God oversikt over eksisterende påvirkninger, foreslåtte tiltak, også gjennom anleggsperioden, samt sannsynlige fremtidige belastninger (ferdsel, lysforhold, tilgjengelighet m.m.) er en forutsetning for å vurdere samlet belastning på en god måte. Økosystemvurderinger er komplekse og krever god oversikt over enkeltarters økologi og samspillet mellom arter og øvrig naturmiljø. Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i området 3. september 2013 av Øivind Gammelmo og Terje Blindheim. Arbeidet ble i all hovedsak konsentrert til våtmarkssystemene i området som det vurderes grøfter i. Sporlogg fra undersøkelsen er vist sammen med registrerte naturtypelokaliteter i figur 6. Alle artsfunn er gjort tilgjengelige i Artsdatabankens Artskart via BioFokus sin egen GBIF-node. Naturtypebeskrivelser følger gjeldende standard jfr. DN-håndbok 13. Begrensninger i undersøkelsen/usikkerhet Våtmarksområder er generelt viktige habitater for akvatiske insekter. I løpet av en dag med feltarbeid har det ikke vært mulig å innhente tilstrekkelig kunnskap om denne organismegruppen. Ytterligere dokumentasjon av arter fra lokalitetene kan påvirke verdivurderingen. Potensialet for markboende sopp knyttet til sandmark ble vurdert å være lavt da det i stor grad er bygd opp forholdsvis mye humus i skogen på Myrmoen. Det største potensialet finnes i så fall knyttet til de bratte liene hvor humuslaget er tynt og det oppstår mindre åpne sandflater når f. eks. trær går over ende. Våre vurderinger av konsekvenser av grøftingen er også noe usikre da det ikke finnes helt konkrete forslag til hvor traseene til disse skal gå, hvor dype de skal være, hvordan håndtering av overskuddsmasser skal foregå m.m. BioFokus-notat , side 8

9 Resultater Generelt Furuskog som vist på bildet under, med innslag av en del gran og bjørk, dominerer det meste av Myrmoen. Bærlyngskog og blåbærskog er dominerende vegetasjonstyper. Stedvis finnes mindre søkk med frodigere vegetasjon og små partier med lågurtvegetasjon. De gamle elveløpene er dominert av våtmark i form av myr og sumpskog. Bildet viser furudominert skog på Myrmoen. I feltsjiktet vokser akkurat her skavgras noe som tyder på at det er bevegelig grunnvann, kildesig, i området. Avgrensede naturtyper Totalt 3 områder ble avgrenset som prioriterte naturtyper i forbindelse med feltbefaringen 12. juni 2013, se figur 4 og tabell 1. Lokalitet 1203 og 1204 er revisjoner av tidligere kartlagte naturtyper, mens lokalitet 1250 er nyavgrenset ut fra befaringen i Lokalitet Myrmoen (1204) som utgjør den flompåvirkede sumpskogen i indre del av området er forholdsvis mye utvidet etter befaringen i Dette er gjort fordi den gamle avgrensningen ikke fanger opp mange viktige sumpskogskvaliteter. Tabell 1. Oversikt over registrerte naturtypelokaliteter på Myrmoen. Navn Lokalitetsnr Naturtype Utforming Verdi Areal (daa) Flisa sentrum Ø 1203 Gammel barskog Gammel furuskog C 25,3 Myrmoen 1204 Rik sumpskog Rikere løvsumpskog B 66,1 Myrmomyra 1250 Intakt lavlandsmyr i innlandet Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr B 53,3 BioFokus-notat , side 9

10 Figur 3. Figuren viser Myrmoen med de tre avgrensede naturtypelokalitetene fra 2013 med gjennomsiktig farge. Naturtypeavgrensningene slik de i dag foreligger i Naturbase er vist med gul og grønn strek. Den brune avgrensningen i nord angir MiS figur. BioFokus-notat , side 10

11 Områdebeskrivelser prioriterte naturtyper Nedenfor er de ulike lokalitetene beskrevet mer detaljert. For lokaliteter som er gitt status som naturtyper etter DN håndbok 13 følger oppsettet for beskrivelsen denne håndbokas retningslinjer. Lokalitet 1204, Myrmoen (Rikere sump- og kildeskog), B-verdi 63 daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/ Øivind Gammelmo og Terje Blindheim 3. september 2013 i forbindelse med kartlegging av naturverdier på Myrmoen i Åsnes kommune. Arbeidet ble gjort på oppdrag fra Åsnes kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Myrmoen utgjør en større elveslette som er gravd ned i dype løsmasser rett sørøst for Flisa sentrum i Åsnes kommune. Området påvirkes av årlige flommer i Glomma og Flisa, men forbygninger hindrer videre utgraving av nye elveløp i området. Den avgrensede lokaliteten utgjør et gammelt elveløp som i dag fremstår som en flompåvirket sumpskog med en kroksjølignende fasong og er 1,8 km lang. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Den avgrensede lokaliteten er stor og inneholder ulike utforminger av sumpskog. De ytre delene som ligger lavest og nærmest Glomma og Flisa er mest flompåvirket og er løvskogsdominert med mye vier. Vegetasjonen er nærmest engpreget med mye skogrørkvein i partier. I områdene opp til Myrmomyra ble følgende karplanter registrert: elvesnelle, skogburkne, sauetelg, hengeving, gråor, rustjerneblom, bekkeblom, grøftesoleie, krypsoleie, brønnkarse, villrips, mjødurt, hegg, kjempespringfrø, myrfiol, engforglemmegei, skjoldbærer, myrmjølke, gulldusk, myrmaure, myrkongle, liljekonvall, kvass starr, gråstarr, trådstarr, slåttestarr, flaskestarr, sennegras, skogsivaks, hundekvein, sølvbunke, myrrapp, palmemose, spriketorvmose, kornell (sp), myrhatt, skogrørkvein, harestarr og sumpkarse. Dette området har forholdsvis ung skog med lite død ved og gamle trær, men lengst nord finnes også flersjiktet intermediær sumpskog med eldre skog. På de rikeste partiene vokser myrkongle, skogsivaks, svartvier og trollhegg. I møtet med lokalitet 1203 (Myrmomyra) finnes den mest typiske sumpskogen med forholdsvis høy grunnvannsstand, trær med sokler, rik treslagsblanding, typiske sumpskogsarter som myrkongle. Lenger innover i lokaliteten veksler det mellom grandominerte bestand, bjørk og gråor. Vegetasjonens rikhet varierer også noe. Hele lokaliteten er trolig noe påvirket av kildesig fra grunnvann som trenger opp i bunn av de dype løsmasseavsetningene. Deler av lokaliteten kunne derfor trolig vært karakterisert som boreal kildeskog. Artsmangfold: Det er ikke gjort funn av noen rødlistede arter, verken arter som er knyttet til sumpskog eller arter som er typiske for eldre skog. Potensialet for funn av sjeldne og trua arter av invertebrater vurderes imidlertid som godt i en så stor sumpskog med rik vegetasjon beliggende i lavlandet. På noe sikt vil gammelskogselementer som gamle trær og død ved tilføre lokaliteten store habitatkvaliteter som er viktige for svært mange sjeldne og truete arter i skog. Bruk, tilstand og påvirkning: Til tross for forbygninger langs Flisa slår flommen i Glomma og Flisa inn over Myrmoen og hele denne lokaliteten ved normalflom. Flommens naturlige prosesser er derfor rimelig intakte på lokaliteten. Skogen er drevet over lang tid slik at virkelig gammel skog med eldre trær og død ved er fraværende. Deler av lokaliteten har tydelige spor etter eldre grøfting, mens i andre deler er grøftene nærmest borte. Flompåvirkningen med sedimentasjon av sand og leirpartikler under flom påvirker trolig lukking av grøftene mer enn i en vanlig sumpskog. På flere steder krysser skiløyper/turveier lokaliteten. Her er det lagt på mye masser som hindrer vanngjennomstrømningen i lokaliteten slik at vannet stedvis demmes opp ut over den perioden som flompåvirkningen varer. Gjennom forbygningen mot Flisa går et lite vannrør. Forbygningen har som funksjon å hindre videre graving, men er også til hinder for at flomvann kommer inn i lokalitet og igjen renner ut av lokaliteten når flomvannet trekker seg tilbake. BioFokus-notat , side 11

12 Fremmede arter: Øst for Åsnes ungdomsskole er det kartlagt noen få eksemplarer av kjempespringfrø og noe kanadagullris. Verdivurdering: Lokaliteten utgjør en meget stor sumpskog med stedvis høy grunnvannsstand, kildepåvirkning og flompåvirkning. Lokaliteten er et gammelt elveløp med kroksjøform som er hele 1,8 km langt. Lokaliteten skårer middels på artsmangfold da området vurderes å ha et forholdsvis høyt potensial for å huse rødlistearter av insekter. Rikere myrkantmark i lavlandet er rødlistet som en direkte truet naturtype. Lokaliteten ligger trolig på grensen til å være rik nok for å føres til denne truethetskategorien. Lokaliteten er helt klart flompåvirket og har tidligere vært en kroksjø med vannspeil. Det er likevel usikkert om denne lokaliteten tilhører den naturtypen som er rødlistet som direkte truet (kroksjøer, meandere og flomløp). Området har helt klart spesielle naturkvaliteter og skåres til middels verdi på parameteren spesielle naturtyper. Lokaliteten skårer høyt på størrelse, middels på påvirkning og da særlig med tanke på lokalitetens vannhusholdning, mens den skårer lavt på habitatkvalitet som tilsier at området har få gammelskogselementer. Den totale verdien blir oppsummert viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved lokaliteten som er avhengig av skjøtsel. Det er derimot en rekke kvaliteter ved området som fremmes ved at skogen får utvikle seg fritt å bli gammel. Gamle trær og død ved vil tilføre området store naturverdier på sikt. Evt. trær som måtte falle over stier/løyper kan gjennomskjæres. Gamle fyllinger som hindrer vanngjennomstrømning bør fjernes og helst erstattes av broer eller store rør som slik at et normalt vannsig opprettholdes/gjenskapes. Røret som går gjennom forbygningen ved Flisa bør skiftes ut med et større rør. Grøfting bør ikke skje. Bildet til venstre viser lokaliteten slik den ser ut i møtet med lokalitet Her er det yngre løvskog med høy grunnvannsstand og noe sokkeldannelse på trærne. Denne delen av lokaliteten går gradvis over i myr. Til høyre vises noe fattigere sumpskog med bjørkedominans, noe som er vanligere lenger inne i systemet. Foto: Øivind Gammelmo, BioFokus. Lokalitet 1250, Myrmomyra (Intakt lavlandsmyr i innlandet, Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr), B-verdi 63 daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av BioFokus v/ Øivind Gammelmo og Terje Blindheim 3. september 2013 i forbindelse med kartlegging av naturverdier på Myrmoen i Åsnes kommune. Arbeidet ble gjort på oppdrag fra Åsnes kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Myrmoen utgjør en større elveslette som er gravd ned i dype løsmasser rett sørøst for Flisa sentrum i Åsnes kommune. Området påvirkes av BioFokus-notat , side 12

13 årlige flommer i Glomma og Flisa, men forbygninger hindrer videre utgraving av nye elveløp i området. Den avgrensede lokaliteten utgjør et gammelt elveløp som i dag er en ca. 900 meter lang myr. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kategorisert som en intakt lavlandsmyr da den ligger i sørboreal sone og er over 50 dekar stor. Det meste av myra har et visst tilsig av vann fra tilliggende skog, mens de midtre partiene er noe velvet og fungerer trolig som ren nedbørsmyr. På nordsiden og helt i øst er det rikere vegetasjon med arter som myrkongle, andemat, flaskestarr, sennegras, mannasøtgras, myrhatt. Her er det også stedvis åpne vannspeil i perioder og mye av det siste flomvannet på myra drenerer nok ut på denne siden. De midtre og fattigere partiene har typiske arter som molte, hvitlyng, bukkeblad, frynsestarr, sivblom og sveltstarr. Myra er stedvis helt åpen uten tredekning, mens den i partier har forholdsvis høy dekning av små trær av furu og bjørk. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er kartlagt og potensialet for sjeldne og trua arter er ikke spesielt stort for denne naturtypen. Det er naturtypen i seg selv i kombinasjon med flompåvirkningen som er spesiell for denne lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ser ikke ut til å være nevneverdig påvirket av drenering eller andre inngrep. Det går skiløyper over lokaliteten på to steder, men denne bruken kan ikke sies å ha påvirket lokaliteten mye da det ikke er fylt på med masser. Fremmede arter: Ingen registrerte. Verdivurdering: Intakte lavlandsmyrer i innlandet over 50 dekar i sørboreal vegetasjonssone skal i henhold til DN håndbok 13 sine kriterier gi verdi som viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn: For at en myr skal ivareta sine myrkvaliteter er det svært viktig at grunnvannsstanden i og i nærheten av myra ivaretas. Det er derfor svært viktig at det ikke lages grøfter som senker vannstanden og drenerer ut myra. Bildet til venstre viser de midtre delene av myra, mens bildet til høyre viser den noe mer våtmarkspregede delen helt i øst hvor det tidvis er et mindre åpent vannspeil. Foto: Øivind Gammelmo, BioFokus BioFokus-notat , side 13

14 Lokalitet 1203, Flisa sentrum Ø (Gammel barskog, furuskog), C-verdi 25,3 daa Innledning: Lokaliteten er registrert første gang av BioFokus v/ Jon T. Klepsland i juni I 2013 ble det ikke lagt vekt på kartlegging av denne lokaliteten ut over å sjekke status i forhold til inngrep og grenser. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger like øst for Flisa sentrum i Åsnes kommune. Avgrensingen gjelder en bratt, skogkledd, øst- til sørøstvendt skrent. Den grenser i sør til ungskog, i vest til bebyggelse, og mot øst til turvei og sumpskogslokalitet. Lokaliteten er avgrenset i nord til hogstflate og yngre skog på andre siden av denne. Hele lokaliteten ligger på mektige finkornete løsmasser avsatt av breelver. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter eldre furuskog (nordlige deler) og bjørkedominert skog med gran, furu og selje (sørlige deler). Skogen er stort sett i tidlig aldersfase, og er svakt flersjiktet. Skogens gjennomsnittsalder og tetthet av storvokste trær er relativt høy. Enkelte dødvedelementer forekommer, men bare svært spredt. I sør bærer den preg av plukkhogst og er ganske åpen. Der er også noe oppslag av bringebær og andre nitrofile karplanter. Blåbær- og småbregnevegetasjon dominerer for øvrig. Litt fattig lågurt med maiblom og rød jonsokblom finnes. Artsmangfold: Ingen sjeldne og trua arter er kartlagt, men det er et vist potensial for sopp knyttet til sandholdig mark med lite humus. Gamle trær av furu og bjørk er generelt viktige levesteder for mange arter av insekter. De varme, tørre og eksponerte sidene skiller seg fra den fuktige sumpskogen nedenfor og vil være et viktig område for insekter som søker pollen og nektar fra planter i deler av sin livssyklus, som ellers foregår i den fuktige skogen. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er påvirket av skogbruk over tid, men har i dag en forholdsvis høy andel eldre trær og skiller seg med det ut fra de øvrige lisidene rundt Myrmoen. Fremmede arter: Ingen registrerte. Verdivurdering: Sandfuruskog er uvanlig og har potensielt et spesielt artsmangfold. Skogen er også spesiell pga relativt høy tetthet av storvokst hengebjørk og furu. Skogstripen er noe negativt berørt av kantvirkninger fra tettbebyggelsen. Dette og mangel på funn av spesielle arter gjør at den vurderes som kun lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved skogen som skulle tilsi at skjøtsel er nødvendig. De gamle trærne bør få utvikle seg fritt. Evt. trær som faller over stier og turveier kan gjennomskjæres. BioFokus-notat , side 14

15 Naturverdier på Myrmoen ved Flisa, Åsnes kommune Bjørkedominert del av lisiden. Foto: Øivind Gammelmo, BioFokus. Fremmede arter I en lysning etter hogst øst for Åsnes ungdomsskole har det vokst opp et stort bestand av kjempespringfrø som er vurdert å ha svært høy risiko med tanke på spredning og fortrengning av stedegen vegetasjon (Hegre 2012). Dette er en art som trives i fuktige næringsrike miljøer og kan danne tette bestander der det også slipper godt med lys til. Planten har også spredd seg med noen få planter ned i sluttet skog hvor den blomstret i Den utgjør derfor en reel fare med tanke på etablering i en viktig naturtypelokalitet. Bestand av kjempespringfrø beliggende øst for Åsnes ungdomsskole. Foto: Øivind Gammelmo, BioFokus. BioFokus-notat , side 15

16 I forbindelse med gamle fyllinger rett i nærheten av denne populasjonen vokser det noe kanadagullris. Dette er også en plante som er vurdert som med svært høy risiko med tanke på spredning og fortrengning av stedegen vegetasjon (Fløistad 2010). Denne arten har trolig noe mindre potensial for spredning i våtmarka, men vil kunne spre seg langs stier og veier, særlig der det er rotet i jorda i forbindelse med graving, fyllinger osv. Viltverdier Det ble ikke kartlagt spesielle viltverdier i forbindelse med undersøkelsen i 2013 og det er heller ikke tidligere rapportert viktige viltverdier fra område gjennom tilgjengelige databaser som Naturbase og Artskart. Det er på 70-tallet observert småsalamander vest for Syverstuneset og det finnes trolig buorm (svartorm). Flommarkskoger med sumpskog og myr er ofte viktige habitater for spurvefugler og det er rimelig å anta at også Myrmoen, i hvert fall i partier har en funksjon for både hekkende arter og arter som bruker området til næringssøk. Det er de siste år hengt ut mye fuglekasser i området. Rødlistearter På forbygningene langs Flisa hvor det legges igjen fin sand i forbindelse med flom finnes stedvis små kjerr med mandelpil som er vurdert som sårbar på den norske rødliste fra 2010 (Kålås m. fl. 2010). Våtmarker i lavlandet østafjells som er flompåvirket og med innslag av gammel og variert skog er potensielt levested for en rekke arter av invertebrater også sjeldne arter. Tettheten av insekter er generelt høy i slike miljøer noe som igjen fører til høy tetthet av hekkende spurvefugler. Omfang av planlagte tiltak Det er vanskelig å uttale seg om omfanget av planlagte tiltak. Det er imidlertid klart at et inngrep som omfatter utgraving av grøfter med gravemaskin i henhold til grøftekartet slik dette er presentert i figur 1 vil innebære en senkning av grunnvannsstanden i to registrerte naturtyper over ganske lange strekninger, samt hogst av skog for at maskinen skal komme til og deponering av utgravde masser langs grøfta. Siden de berørte naturtypene er våtmarksbiotoper hvor kvalitetene er direkte avhengig av grunnvannsforholdene må omfanget av et slik inngrep beskrives som stort og negativt. BioFokus har etter befaringen vurdert at andre tiltak kan være effektive for å få flomvann fortere ut av systemet, og minske mengden åpne temporære dammer uten at det går på bekostning av de registrerte miljøkvalitetene. Det viktigste her vil være å fjerne tilkjørte masser som stenger for vanntransporten. Tabell 3 nedenfor tar for seg de ulike punktene på Myrmoen som kan være til hinder for vanntransporten i systemet. BioFokus-notat , side 16

17 Bildet viser en av de øvre fyllingene i området hvor vanntransporten i sumpskogen stopper opp. Foto: Øivind Gammelmo, BioFokus. BioFokus-notat , side 17

18 Figur 4. Kartet viser registrerte naturtyper i grønt og gult. Svarte hele streker representerer potensielle barrierer for vanntransporten. Blå stiplet strek angir grøfter og rør i tilknytning til sumpskogen og hel blå strek angir vannledning for overflatevann. Tabell 3 nedenfor har en forklaring til hvert enkelt nr. fra Tabell 2. Nr Tema Dagens situasjon Forslag til tiltak 1 Passering av lysløype Turvei krysser området. Det er trolig en eldre fylling her. Det er viktige naturverdier på begge sider av stien som skal krysse sumpen her. Dersom noe skal gjøres anbefales og kun grave opp eksisterende rør og bytte ut dette med en noe større dimensjon, evt. også to rør. Alternativt betongelementer med stålrist over der vannet renner fritt mellom betongelementene. Eksisterende fylling må da fjernes ned til en høyde som gjør at vannet renner riktig vei. 2 Grøft/rør Det går kun et forholdsvis tynt rør Se punktet over BioFokus-notat , side 18

19 Nr Tema Dagens situasjon Forslag til tiltak gjennom fyllingen. 3 Grøft/rør I dette området er det lite funksjonelle grøfter og røret har litt liten dimensjon. Øke dimensjon på rør eller bruke betongelementer med stål rist som foreslått for 1. Videre østover finnes viktige naturverdier som er avhengig høy grunnvannsstand. En evt. grøfting her bør derfor gjøres forsiktig og helst manuelt for å unngå store skader på eksisterende natur. En gravemaskin vil trolig gjøre ganske store skader og dyp grøfting vil ikke være til noen hjelp om ikke hele resten av 4 Turvei/fylling, lysløype Passering av skiløype i dag. Passeringen er bløt så her er det i liten grad fylt på masser og det ser ut til at vanntransporten er rimelig intakt. 5 Turvei/fylling Området hvor det er fylt igjen med masser som hindrer vanngjennomstrømning. 6 Turvei/fylling Området hvor det er fylt igjen med masser som hindrer vanngjennomstrømning. 7 Grøft/rør Dette er et område hvor mye av vanntransporten fra de indre områdene stopper opp pga. fyllinger som går tvers over våtmarka. De gamle grøftene er delvis synlige, men har følgelig mistet mye av sin funksjon. 8 Vannrør Vannrør som drenerer vann fra Åsnes ungdomsskole. Vannet tømmes innenfor den innerste fyllingen som stopper vannet. 9 Turvei ved leirplass 10 Forbygning mot Flisa Gjenfylt passasje over sumpskogen. Det går en mindre rør gjennom fyllingen, men dette er forholdsvis lite. Forbygningen mot Flisa hindrer videre graving mot flisa og flomvannet blir noe forsinket med å fylle opp Myrmoen. Den hindrer imidlertid også vannet fra og gå raskt ut av Myrmoen når vannstanden i Glomma og Flisa går ned. Det går et forholdsvis lite rør gjennom forbygningen i dag. våtmarkssystemet også graves opp. Trolig ikke behov for tiltak. Dersom det er behov for en tørrere passasje her bør det velges en løsning hvor vanntransporten over løypa kan gå så fritt som mulig. Betongelementer med stålrist, fylling med flere grove rør eller lignende. Det beste vil også her være å velge en løsning som ved punkt 4, men denne er altså fuktig på sommeren, men vannet vil løpe fritt både inn og ut av systemet. Alternativt samme løsning som foreslått for 4. Det beste vil også her være å velge en løsning som ved punkt 4, men denne er altså fuktig på sommeren, men vannet vil løpe fritt både inn og ut av systemet. Alternativt samme løsning som foreslått for 4. Hele området fra punkt 5-6 trenger bedre drenering etter at mye masser har blokkert vanntransporten av de siste vannrestene etter flom eller kraftig regn. Deler av massene må fjernes for å få ned helst flere grove rør, evt. som nevnt over at tilkjørte masser fjernes helt. Dette røret fyller opp vann på innsiden av en tett fylling slik at det skapes dammer og fuktigere mark enn naturlig. Dersom tiltak i punkt 6 og 7 gjennomføres bør dette problemet løse seg, men det beste hadde kanskje vært om vannet ble ledet direkte inn på røret om det velges en rørvariant. Her bør passasjen for vann forbedres. Større dimensjon på røret eller fri passasje med bro. Mulige løsninger her kan være å fjerne deler av forbygningen og forsterke kantene der denne blir åpen. Dette vil gi mer naturlige vannstandssvingninger på Myrmoen i tak med elvenes svingninger, noe som ut fra hensynet til naturen vil være det beste. Med tanke på å få vann raskt ut av systemet vil en slik løsning BioFokus-notat , side 19

20 Nr Tema Dagens situasjon Forslag til tiltak også være god. Det vil imidlertid kunne bli mer vann i de gamle kroksjøene også ved små flommer som ellers ville stoppet i forbygningen. Alternativt må dagens rør byttes ut med et rør med grovere dimensjon. 11 Grøft/rør Et mindre rør ligger ganske dypt nede i forbygningen og skal ta ut det siste vannet fra de ytre delene av området. Rundt røret har vannet gravd seg delvis ned i forbygningen. 12 Lysløype Krysningspunkt for ny planlagt lysløype. Det går et tråkk over myra her i dag som ikke er fylt igjen med masser. Et rør med større dimensjoner bør brukes. Se ellers pkt. 10. Kryssing av myra med lysløype er ikke noe stort problem for naturmiljøet dersom kryssingen skjer på samme måte som i dag uten tilførsel av masser. De indre områdene av myra er noe fuktigere enn øvrige arealer så det er viktig at det ikke lages noe stengsel for vanntransporten mot vest. Konsekvenser av planlagt tiltak Gjennomføring av en storstilt grøfting av de gamle elveløpene på Myrmoen vil føre til en ytterligere uttørking av myr og sumpskog i området. Omfanget av et slikt tiltak er vurdert som stort og negativt og verdien av naturtypene som blir berørt er vurdert som viktige (regional verdi). Konsekvensene av et omfattende grøftetiltak vil derfor være middels til store negative. Avbøtende tiltak Under kapittelet om omfang gis alternative forslag til hvordan ansamling av flomvann kan reduseres ved å øke størrelsen på rør og åpne barrierer som hindrer vannet å følge våtmarka mot Flisa. Dersom disse tiltakene følges opp, evt. supplert med små og manuelle grøfteinngrep vil konsekvensene for naturmiljøet ubetydelige og til dels svakt positive. Oppsummering/konklusjon Myrmoen er et sjeldent og stort område hvor flomdynamikken til en viss grad er intakt. I tillegg inneholder området tre registrerte naturtyper med viktige naturkvaliteter. Området er et av få som har en viktig funksjon ved å holde på flomvann og på den måten dempe flomtopper. Denne mekanismen er i dag nesten borte fra store landskaper pga. oppdyrking av våtmark og bygging av forbygninger m.m. Vi mener at problematikk knyttet til stikkmygg alltid vil være til stede i et slik flompåvirket område, men vi tror også at en gjennomføring av tiltakene som er nevnt i tabell 2 vil være med på å minske antall åpne dammer som stikkmyggens larver kan klekke i. Disse tiltakene sammen med utsetting av fuglekasser vil trolig minske plagene med mygg noe, samtidig som naturverdiene opprettholdes. Alle trær bruker store mengder med vann. Det bør derfor legges BioFokus-notat , side 20

21 vinn på å fremelske store trær, særlig av bjørk. En stor bjørk bruker mye vann og bidrar til å balansere vannstanden i området. Bestanden med Kjempespringfrø bør prioriteres bekjempet for å hindre spredning inn i en viktig våtmarksbiotop. Bekjempelse av arten bør skje i et større område for å hindre oppblomstring andre steder. Litteratur Artsdatabanken, rødliste for naturytper. 2011a. Grankildeskog: ng/grankildeskog/221 Artsdatabanken, rødliste for naturytper. 2011b. Rikere myrkantmark i låglandet: ng/rikere+myrkantmark+i+låglandet/231 Artsdatabanken & GBIF Norge Internettportal for artssøk. Fløistad, I. S Bekjempelse av kanadagullris (Solidago canadensis). Fagus kunnskapsblad Nr. 06/ planter/2010-bekjempelse-av-kanadagullris_YuVPS-file2972.pdf Gammelmo, Ø., Blindheim, T., Klepsland, J. T., Lønnve, O. J., Olberg, S. og Olsen, K. M Naturtypekartlegging i Åsnes kommune BioFokus-rapport Glåmdalen.no Myggmoen på bedringens vei. Hegre, H. H Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera). Artsdatabankens faktaark nr. 253, s.3. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S., editors Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. uzh.pdf.file Lindgaard, A. og Henriksen, S., editors Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljødirektoratet Naturbase. Miljøverndepartementet Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Monica, R Fluesnapperen reddet sommeren på Flisa. Schei, M. I Vil ha vekk myggen fra Myrmoen. Sletmoen, A. S Kommunen vil Flisa-myggen til livs. BioFokus-notat , side 21

22 BioFokus-notat , side 22 ISSN ISBN BioFokus-notat