Årsberetning 2010 / årsregnskap 2010

Transkript

1 KLÆBU KOMMUNE Dokument 1: ÅRSBERETNING 2010 Dokument 2: ÅRSREGNSKAP 2010

2 FORORD Rådmannen legger med dette fram årsberetning og årsregnskap for Årsberetningen og årsregnskapet er utarbeidet etter føringer gitt i kommuneloven 48, samt regnskapsforskriften 10. Årsberetning og årsregnskap er å betrakte som to forskjellige dokumenter. Rådmannen velger allikevel å presentere disse to dokumentene i ett felles dokument. Året 2011ble begivenhetsrikt for Klæbu kommune. Ved årets begynnelse ble administrasjonen ledet av kommunalsjef Johnny Nilssen, som fungerte som rådmann frem til Olaf Løberg ble ansatt og tiltrådte Fra samme dato overtok Adecco Helse As driften av Klæbu sykehjem, etter at sykehjemsdriften var vedtatt konkurranseutsatt og anbud var innhentet. Det var knyttet stor spenning til om konkurranseutsettingen ville gi de kvalitetsmessige og økonomiske gevinster som var forventet. I dag vet vi at det ikke gikk slik. Adeccos drift av Klæbu sykehjem kom tvert i mot i et negativt fokus, etter sterkt kritiske tilsynsrapporter fra både Arbeidstilsynet og Helsetilsynet. Også Klæbu kommune fikk kritikk fra Helsetilsynet, fordi kommunen ikke hadde påsett at internkontrollen ved sykehjemmet fungerte godt nok. Men mye positivt har også skjedd i Klæbu siste år. Sikringen av skoleområdet ved Sørborgen mot kvikkleireskred er kommet godt i gang, og grunnundersøkelser som er gjennomført i sentrum konkluderer med at sentrum kan videreutvikles når konkrete sikringstiltak er gjennomført. Kommuneplan ble sendt på høring ved utgangen av året, og det har vært et stort folkelig engasjement i den forbindelse. Over 40 høringsinnspill og godt besøkt folkemøte viser at lokaldemokratiet lever i beste velgående. I året som gikk har også Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilget penger til forprosjekt for omlegging av fylkesveg 704. Dette er en viktig brikke i videre utvikling i kommunen, også i forhold til utviklingen av Vassfjellet Næringspark på Tullianområdet der utbyggingsavtale nå er vedtatt i kommunestyret. Etter god dokumentasjon fra administrasjonen og godt politisk arbeid ble det klart at endringer i inntekstoverføringene fra Staten gir Klæbu en mer rettferdig uttelling. De bemanningstilpassinger som er gjort resulterte i reduserte kostnader, noe som ga et positivt økonomisk resultat i året som gikk. Økte inntekter gjør at en bør kunne forvente en sunnere økonomi også i kommende år. Klæbu kommune, den 29. mars 2011 Olaf Løberg rådmann - 2 -

3 DOKUMENT 1: Årsberetning DRIFTSREGNSKAPET Størrelsen på netto driftsresultat sier noe om resultatet av kommunens ordinære drift. Dette er summen av kommunens tjenesteyting, samt betjening av lån. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har sagt at netto driftsresultat bør utgjøre minst 3 % av totale driftsinntekter for å kunne karaktisere kommunens økonomi som sunn. Regnskapet for 2010 er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 9,6 mill. kr. Dette er 7,6 mill. kr høyere enn budsjettert. Sammenlignet med 2009 er dette en resultatforbedring på 5,6 mill. kr. Årets netto driftsresultat utgjør 2,8 % av kommunens totale driftsinntekter, noe som er nært det anbefalte nivået på 3 %. Revidert Regnskap budsjett Regnskap Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Netto eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Disponert slik: Bruk av tidligere avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Alle tall i 1000 kr. Det regnskapsmessige mindreforbruket framkommer etter at de budsjetterte avsetninger til fonds, samt bruken av tidligere avsetninger, er gjennomført. For 2010 er regnskapet gjort opp med et overskudd på 6,6 mill. kr etter at de budsjetterte og pålagte avsetninger er gjennomført. Grafen på neste side viser utviklingen i netto driftsresultat (i % av totale driftsinntekter) for Klæbu kommune i perioden : - 3 -

4 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Netto driftsresultat Anbefalt nivå 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % Som grafen viser er resultat i 2010 det beste i hele perioden, med unntak av 2004 (2004- resultatet skyldes en korrigering av forhold som gjelder årene 2002, 2003 og dette betyr at årsresultatet for 2004 skulle vært lavere, mens resultat for 2002 og 2003 skulle vært høyere enn det grafen viser). Tabellen under viser i grove trekk hovedårsaken til det gode resultatet i 2010: Positivt avvik Pensjonsregnskapet Skatt, rammetilskudd og øvrige statstilskudd Lønnsoppgjøret Negativt avvik Konsesjonskraft 500 Overskudd VA regnskapet (avsatt til fond) 600 Merforbruk tjenesteproduksjon (drift) Årets "overskudd" Driftsregnskapet er delt i to hoveddeler; fellesinntekter/-utgifter og tjenesteproduksjonen. Tabellen på neste side viser hvordan resultatet innenfor området fellesinntekter/-utgifter ble i 2010: - 4 -

5 Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Avvik 2010 Skatt/eiendomsskatt Rammetilskudd Andre statlige overføringer Finans Premieavvik pensjon Interne finansieringstransaksjoner Andre saker Sum Fordelt til drift/tjenesteproduksjon Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Tall med (minustegn) foran i kolonnen Avvik betyr et bedre resultat enn budsjettert. Alle tall i 1000 kr. Summen av innkommet skatt og rammetilskudd er høyere enn budsjettert. Skatteinngangen på landsbasis har vært bedre enn forutsatt i statsbudsjett. Dette kommer alle kommuner, som ligger under landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger, til gode. I 2010 hadde Klæbu kommune en skatteinntekt per innbygger som var på 83,3 % av landsgjennomsnittet. I desember bevilget Stortinget en ekstra milliard til kommunesektoren. Denne ekstramilliarden ble overført til kommunene via det ordinære rammetilskuddet. Klæbu fikk i overkant av 1 mill. kr av dette. Premieavviket pensjon (differansen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad) ble 3,0 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette er en inntekt i 2010 som, sammen med akkumulert premieavvik fra tidligere år, vil bli belastet driftsregnskapet de neste 15 årene. Avviket på posten interne finansieringstransaksjoner skyldes overskudd på selvkostregnskapet innenfor vann og avløp. Et overskudd innenfor disse områdene avsettes til fond for senere utjevning av avgiftsnivået eller for å dekke økte driftskostnader innenfor områdene kommende år. Note 12 til regnskapet viser mer detaljert hvordan dette overskuddet har oppstått. Lønnsoppgjøret i 2010 ble billigere enn forventet i budsjettet. Mye av årsaken til dette var at vi allerede i utgangspunktet hadde dekket inn store deler av overheng og lønnsglidning fra året før. Videre har det sammenheng med virkningstidspunktet for de ulike delene av oppgjøret i I utgangspunktet var det avsatt 7,0 mill. kr til dekning av lønnsoppgjøret, mens de reelle merkostnadene i 2010 ble på 3,7 mill. kr. Tabellen under viser det regnskapsmessige resultatet for tjenesteproduksjonen presentert på tjenestenivå: - 5 -

6 Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Avvik 2010 Rådmannen med fellesutgifter Barnehage Skole Helse Pleie og omsorg Barne og familietjenesten Kjøkken og kantine Kultur Næring og utbyggingstjenesten Drift og vedlikehold Sum drift/tjenesteproduksjon Tall med (minustegn) foran i kolonnen Avvik betyr et bedre resultat enn budsjettert. Alle tall i 1000 kr. Totalt sett har vi brukt i underkant av 1 mill. kr mer enn budsjettert til den samlede tjenesteproduksjon i Det største overforbruket har vi innenfor området drift og vedlikehold. Det er flere årsaker til dette, men de viktigste er ekstraordinære utgifter til lukking av branntekniske avvik på en god del av våre bygg, samt høye kostnader til strøm i 2010 sammenlignet med tidligere år. Gjennomsnittsprisen for kjøp av strøm i 2010 var på 49,19 øre per kwh (2009: 32,6). Høy pris kombinert med sterk kulde i perioder (og derav høyt forbruk) gjorde sitt til at resultatet innenfor området ikke ble bedre. Overforbruket på skolene og barnehagene skyldes hovedsaklig ekstra kostnader knyttet til enkeltvedtak og tilrettelagte tilbud etter vedtak i tjenesteteamet. Dette er kostnader som er vanskelig å forutse, samtidig som vedtakene er gjort relativt sent på året, slik at det har vært vanskelig å finne inndekking innenfor egne budsjetter. Pleie og omsorgsområdet har totalt sett brukt mindre penger enn budsjettert (overskudd). Det er spesielt hjemmetjenesten som har bidratt til dette. Dette skyldes blant annet effekten av tidligere års innsparinger, samt at vi har unngått de helt store negative overraskelsene i Driften av sykehjemmet blir behandlet i kapittel 5. Kjøkkenet går tilsynelatende med et stort pluss sammenlignet med budsjett. Dette må imidlertid ses i sammenheng med en tilleggsbevilgning som ble gjort i forbindelse med behandlingen av økonomirapport nr 2/2010 (0,5 mill. kr). Det reelle mindreforbruket er dermed mindre enn det framgår av tabellen over. Utgifter til økonomisk stønad og kvalifiseringsprogrammet har vært høyere enn budsjettert. Dette blir til en viss grad kompensert gjennom lavere utgifter enn forventet innen barnevernet. På neste side ser vi den samme tabellen presentert på ansvarsnivå: - 6 -

7 Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Avvik RÅDMANNEN SLETTEN BARNEHAGE SENTRUM BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM OPPVEKSTSENTER KLÆBU UNGDOMSSKOLE HELSELEDER HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM BARNE OG FAMILIETJENESTEN NAV KJØKKEN OG KANTINE KULTUR NÆRINGS OG UTBYGGINGSTJENESTEN DoV Bygg og eiendom Sum Tall med (minustegn) foran i kolonnen avvik betyr et bedre resultat enn budsjettert. Alle tall i 1000 kr. 2. INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Det er avsatt kroner til ubundet investeringsfond som et resultat av salg av kommunale eiendommer og oppgjør for brannbilen som ble overført til Trondheim brann- og redningstjeneste. Dette er kroner mer enn budsjettert. Rådmannen har valgt å sette av dette beløpet til investeringsfondet i forbindelse med regnskapsavslutningen, selv om dette formelt skulle ha framkommet som et regnskapsmessig overskudd på investeringsregnskapet. Det er kommunestyret, i forbindelse med behandlingen av regnskapet, som formelt sett skal bestemme disponeringen av dette. Ferdigstillelsen av kommunens forpliktelser på Sagmyra boligfelt finansieres gjennom salgsinntekter i samme område. Dette prosjektet har pågått over flere år. Overskudd tidligere år har vært satt av til et eget tomtefond for området. Det har vært forutsetningen at dette fondet skal brukes i år der kostnadene overstiger salgsinntektene. I 2010 er det brukt i overkant av kroner for å finansiere kommunens utgifter til opparbeidelse av diverse infrastruktur i området. Ved utgangen av 2010 står det igjen kroner på fondet. I tillegg kommer eventuelle inntekter fra tomtesalg i I tråd med gjeldende praksis overføres ubrukte midler til ikke fullførte prosjekter til neste års budsjett. Dette gjøres såfremt forutsetningene for prosjektene ikke er endret. For 2010 gjelder dette følgende prosjekter: - 7 -

8 Prosjekt Ubrukte lånemidler Ubrukte fondsmidler Vedtatt Kvikkleire/rassikring Avløp Tulluan Tanem Avløp sentrum Ostangen IKT/EDB Avløp Vann Utlån startlån Klæbu servicesenter Sørborgen skole tak paviljon Gjellan Trøåsen Sagmyra Hallsetområdet tiltak Utvidelse kirkegård BALANSEREGNSKAP Tabellen under viser status på enkelte sentrale poster i balanseregnskapet: Regnskap Regnskap Regnskap Disposisjonsfond Øremerkede driftsfond Frie investeringsfond Frie tomtefond Øremerkede investeringsfond Ikke inndekket underskudd drift Udekket finansiering investering Regnskapsmessig mindreforbruk Lånegjeld herav lån til videreutlån Ubrukte lånemidler Eldre ubrukte lånemidler Akkumulert premieavvik pensjon Alle tall i 1000 kr. Vi ser at de frie fondene (disposisjonsfond og frie investeringsfond) har økt med til sammen over 6,0 mill. kr i Dette er midler som kommunestyret kan disponere fritt til henholdsvis drifts- og investeringsformål. I tillegg kommer årets regnskapsmessige mindreforbruk på 6,6 mill. kr som kommunestyret bestemmer disponeringen av i forbindelse med behandlingen av regnskapet. Fremdeles er størrelsen på disposisjonsfondet lite tatt i betraktning kommunens totale driftsbudsjett på nesten 350 mill. kr. Forutsatt at kommunestyret avsetter hele overskuddet på 6,6 mill. kr til disposisjonsfondet, vil dette være et langt skritt i riktig retning

9 Total lånegjeld er omtrent på samme nivå som i Dette har sammenheng med lavt investeringsnivå, samtidig som det ikke er tatt opp nye lån i 2010 (unntatt 10 mill. kr i startlån fra Husbanken til videre utlån). Tabellen under viser utviklingen i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter: Sør Trøndelag Norge (unntatt Oslo) Klæbu ,2 63,1 60,8 63,0 84,1 64,8 Kilde: SSB/Kostra Klæbu kommune har i dag en lånegjeld som er relativt moderat sammenlignet med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet av kommunene i Sør-Trøndelag. I forbindelse med behandlingen av 2009-regnskapet i kommunestyret ble det ryddet opp i posten Eldre ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler ved utgangen av 2010 er knyttet opp i mot prosjekter som ennå ikke er ferdigstilt. En post i balanseregnskapet som det vil være viktig å følge med framover er Akkumulert premieavvik pensjon. Denne posten har økt kraftig fra 2008 til Posten framkommer ved at årlige positive premieavvik på pensjonsregnskapet i driftsregnskapet bygger seg opp over tid. Posten oppstod i sin tid ved en endring av regnskapsforskriften i I stedet for at all betalt pensjonspremie belastes regnskapet det året regningen ble betalt, ble det innført regler som gjorde at betalt pensjonspremie avregnes mot en langsiktig beregnet pensjonskostnad. Når betalt pensjonspremie er høyere enn beregnet pensjonskostnad framstår differansen som et positivt resultat i driftsregnskapet. Denne positive differansen avsettes på en egen balansekonto, og utgiftsføres over de neste 15 årene. Et akkumulert premieavvik på over 41 mill. kr tilsier derfor at vi de neste 15 årene må dekke inn 2,7 mill. kr hvert år i driftsregnskapet. Hvis regelendringen ikke hadde kommet i 2002 ville vi i dag hatt et akkumulert regnskapsresultat som hadde vært tilsvarende beløp lavere. Dette er ikke en situasjon som er unik for Klæbu kommune, men som gjelder nesten samtlige av landets kommuner. 4. LIKVIDITET Tabellen på neste side viser utviklingen i kommunens likviditet (pengebeholdning) gjennom 2009 og 2010: - 9 -

10 Likviditetsutvikling 2009 og Likviditet 2010 Likviditet 2009 Gjennomsnitt 2010 Gjennomsnitt Likviditetsbeholdning Dato Som det framgår av tabellen svinger likviditeten voldsomt i ulike deler av året. Dette er helt normale svingninger, blant annet påvirket av tidspunktet for når vi får overført rammetilskudd fra staten, innbetalinger av skatt, låneopptak, samt lønnsutbetalinger. Likviditeten må fremdeles betraktes som anstrengt i perioder, selv om situasjonen har vært bedre i 2010 enn i Spesielt er likviditeten lav i årets første kvartal. 5. SPESIELLE SAKER Robek Klæbu kommune ble høsten 2009 innmeldt i ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll). Dette er et register som Kommunal- og regionaldepartementet forvalter over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse. Grunnen til at Klæbu ble innmeldt var at underskuddet fra 2007 ikke ble dekket inn som forutsatt i budsjettet for Dette ble først gjort i regnskapet for I august 2010 ble Klæbu kommune derfor meldt ut av registeret, og formelt økonomisk friskmeldt ut fra registerets forutsetninger. Avsetning uavklart sak Oslo kommune har sendt et krav til Klæbu om overføring av deler av integreringstilskuddet for en flyktningefamilie som har flyttet fra Klæbu til Oslo. Kravet er ikke ferdig behandlet, men et beløp tilsvarende kravet fra Oslo er utgiftsført i regnskapet for 2010 og avsatt for eventuell utbetaling i Beløpet utgjør kr kroner. Klæbu sykehjem Driften av sykehjemmet ble tatt over av Adecco Helse AS i juni Det har vært rådmannens intensjon å gjennomføre en evaluering av de økonomiske sidene ved saken etter at privat driver hadde driftet sykehjemmet et helt regnskapsår; dvs etter På grunn av kjente omstendigheter velger rådmannen å foreta en presentasjon av regnskapstallene for drift

11 av sykehjemmet i perioden i denne årsberetningen. Tabellen under viser regnskapet slik det foreligger i denne perioden: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Lønn + drift periode Lønn + drift periode Total lønn + drift Inntekter periode Inntekter periode Totale inntekter Totalregnskap periode Totalregnskap periode Totalregnskap For sammenligningens del er tabellen delt inn i tre bolker; driftsutgifter (lønn + drift), inntekter og totalregnskap. Hver bolk er igjen delt inn i to perioder; periode januar mai (1-5) og periode juni desember (6-12). Dette for å vise utviklingen i 2010, sammenlignet med tidligere år, i den perioden som kommunens selv stod som driver og den perioden som sykehjemmet ble drevet i privat regi. Tabellen gir ikke noe entydig svar på hvilken driftsform (offentlig eller privat) som er best, verken kvalitetsmessig eller økonomisk. I tillegg kommer usikkerheten rundt eventuelle etterslep av utgifter mellom måneder, antall beboere i de ulike perioder og ikke minst hvorvidt det i enkelte måneder har bodd spesielt ressurskrevende beboere ved sykehjemmet. Sykefravær For 2010 har kommunestyret vedtatt, i handlingsprogrammet, at det er et overordnet mål å redusere sykefraværet i Klæbu kommune med 30 % gjennom systematisk jobbing med arbeidsmiljø og ledelse. Klæbu kommune har som en inkluderende arbeidslivsbedrift, og i samsvar med IA-avtalen, forpliktet seg til å kartlegge, systematisere og analysere sykefraværet. Sykefraværet i kommunen som helhet var i 2010 på 9,1 %. Dette er en nedgang på 18 % sammenlignet med 2009 hvor det totale sykefraværet var på 11,0 %. Gjennomsnittlig fravær for kommunesektoren samlet var i 2010 på 8,7 % (2009: 9,3 %). Grafen på neste side viser utviklingen i kommunens samlede sykefravær:

12 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Totalt sykefravær 2,0 % 0,0 % Sykefraværet varierer med alder, kjønn og arbeidsplass. Det høyeste sykefraværet i 2010 finner vi innefor barnehagene, hjemmetjenesten og drift- og vedlikehold. Det laveste sykefraværet er innenfor helse, nærings- og utbyggingstjenesten og barne- og familietjenesten. Kvinner har høyere sykefravær enn menn; respektive 10,8 % og 4,2 %. Det høyeste sykefraværet for begge kjønn er i aldersgruppen år med henholdsvis 12,5 % for kvinner og 5,4 % for menn. Kvinner i alle aldersgrupper har høyere sykefravær enn 10-årsintervallet blant menn med høyest fravær (menn år). 6. SENTRALE UTFORDRINGER På overordnet nivå er Klæbu kommunes utfordringer knyttet til befolkningsutvikling og statlige økonomiske rammebetingelser. Det har vært gjennomført en økonomisk analyse av ulike elementer i inntektssystemet og hvilken effekt disse får for Klæbu kommune. Gjennom dette arbeidet mener vi å kunne dokumentere at det finnes mer eller mindre systematiske komponenter i inntektssystemet som konsekvent gir negative utslag for oss. Hovedårsaken til disse utslagene er først og fremst Klæbu som vekstkommune og kommunens befolkningssammensetning. Grafene under viser utviklingen i folketall i perioden , samt alderssammensetningen i befolkningen:

13 100 % % % % 60 % % år år 5200 Folketall Lineær (Folketall) 40 % 0-15 år % 20 % % % Som grafen over viser, har Klæbu kommune hatt en sterk og jevn befolkningsvekst. Etter noen år med litt lavere vekst, ser vi at befolkningsveksten har vært høyere enn gjennomsnittet i 2009 og Det ser vi ved at den blå søylen ligger over den svarte trendlinja, som viser Klæbus normalvekst i perioden. Klæbu kommune er en av de kommunene i landet med relativt flest unge innbyggere, samtidig som vi er en av kommunene med relativt færrest eldre innbyggere. Dette gir oss store utfordringer når det gjelder dimensjonering av tjenestetilbudet, samtidig som det til og med 2010 har gitt store utslag ved beregningen av statlige rammeoverføringer. Grafen under viser utviklingen i kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i perioden (2011): 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % Nominell vekst Deflator Snitt Sør-Trøndelag 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Med unntak av 2004 og 2009 har vi hvert år hatt en reell nedgang i våre frie inntekter. Hvis overføringene fra staten og skatteinngangen hadde holdt følge med den generelle pris- og lønnsveksten i kommunesektoren (deflatoren) ville vi hatt 13,1 mill. kr mer å rutte med i 2010 enn i dag. Klæbu kommune kommer også dårligere ut enn gjennomsnittet av kommunene i Sør-Trøndelag. Til tross for den lave inntektsveksten i perioden, er regnskapsresultatet for 2010 det beste siden Dette skyldes hovedsakelig effekten av de innsparingsrundene som har vært gjennomført de siste årene

14 Av grafen ser vi videre at tendensen snur i 2011; da er veksten i Klæbu langt høyere enn både deflatoren og gjennomsnittet i fylket. Dette skyldes endringer i inntektssystemet som blir gjennomført fra og med LIKESTILLINGSARBEID I KOMMUNEN Tabellen under viser fordelingen av antall ansatte menn og kvinner i perioden fordelt på antall personer og antall årsverk: Antall/andel ansatte Årsverk Årstall Totalt Kvinner 75 % 75 % 71 % 77 % 78 % 79 % 79 % 77 % 77 % 73 % 75 % 75 % 76 % 76 % 77 % 76 % 76 % 75 % Menn 25 % 25 % 29 % 23 % 22 % 21 % 21 % 23 % 23 % 27 % 25 % 25 % 24 % 24 % 23 % 24 % 24 % 25 % Antall årsverk og antall ansatte er redusert fra 2007 til Nedgangen må ses i sammenheng med de innsparingstiltak som er gjennomført i perioden. Antallet påvirkes også av endringer i brukergruppen, nye enheter (Hesteskoen barnehage) og frafall av enheter (Klæbu sykehjem fra juni 2010). Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare fra år til år. Den reelle reduksjonen i antall årsverk fra 2007 til 2010 er 52. Det har vært gjort et arbeid med sikte på å øke stillingsandelen til deltidsansatte. Gjennomsnittlig stillingsandel er i 2010 på 78 % (2009: 77 % : 74,5 %). Gjennomsnittlig stillingsandel hos kvinnelige ansatte er i 2010 på 75,1 % (2009: 75,3%), mens tilsvarende hos mannlige ansatte er 84,4 % (2009: 82,6 %). Andelen kvinner som er ansatt i Klæbu kommune har gått ned med vel 2 prosentpoeng fra 2008 til Grafen under viser status på arbeidsstokken i 2010 fordelt på alder og kjønn: Antall Menn Kvinner Aldersgruppe Kommunens ansatte har en gjennomsnittsalder på 40,19 år (2009: 44, : 45,07 år). Dette er lavere enn kommunesektoren totalt sett. Antall ansatte kvinner har blitt redusert langt mer enn antall menn (32 kvinner kontra 6 menn). Reduksjonen har vært sterkest innenfor aldersgruppen år, mens gruppene og har hatt en mindre reduksjon

15 Av tiltak innenfor likestillingsområdet kan nevnes: Kommunen har eget likestillingsutvalg, men utvalget har ikke avholdt møter i 2010 Innenfor enkelte sektorer oppfordres menn spesielt til å søke Gjennomsnittlig stillingsandel er økt de seneste årene Likestillings- og diskrimineringsombudet har i 2010 hatt en klage, som berører Klæbu kommune, til behandling. Ombudet konkluderer med at Klæbu kommune, i denne saken, har handlet i strid med likestillingsloven DISKRIMINERING Klæbu kommune er en aktiv IA-bedrift. Gjennom blant annet egne tilretteleggingstilskudd får enkelte arbeidstakere spesialtilpasset arbeidsverktøy og tilrettelagte arbeidsplasser, for å kunne fungere optimalt i det daglige arbeidet. Gjennom kommunens heleide aksjeselskap, Klæbu industrier AS, får funksjonshemmede tilbud om arbeidstrening/aktivitet. Klæbu industrier AS er en vekstbedrift. Kommunen kjøper enkelte tjenester av Klæbu industrier. Disse tjenestene er nærmere definert i egen driftsavtale inngått mellom partene. Klæbu kommune søker å oppfylle lovens krav om universell utforming ved større anskaffelser og investeringer. Det er ikke registrert brudd på verken diskrimineringsloven eller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i ETIKK Kommunestyret har vedtatt egne etiske retningslinjer som gjelder for alle ansatte og folkevalgte i Klæbu kommune. Hovedmålsetningen med retningslinjene er å unngå situasjoner der det kan reises tvil om den enkeltes upartiskhet, habilitet eller objektivitet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det særskilt strenge krav til den enkelte ansattes og folkevalgtes etiske holdninger. Arbeidsmiljøutvalget har i 2010 vedtatt egne rutiner for håndtering av konflikter og trakassering/mobbing. Formålet med rutinebeskrivelsen er at arbeidstakere som opplever/melder om mobbing, trakassering eller annen utilbørlig opptreden skal bli tatt på alvor. Påstandene skal bli undersøkt på en ryddig og forsvarlig måte. Det er utarbeidet en egen informasjonssikkerhetsinstruks for ansatte som blant annet trekker opp en del sentrale kjøreregler for ansattes bruk av kommunens datasystemer, internett med mer. Programmet Etikk og lojalitet ble avsluttet i mai Programmet har vært tilpasset hver enkelt av kommunens enheter, slik at enhetene fikk jobbe med de aspekter av yrkesetikken som var mest relevant for den enkelte. Alle enheter har gjennom programmet laget egne handlingsplaner der leder og den enkelte ansatte har forpliktelser

16 DOKUMENT 2: Årsregnskap 2010 Revidert Opprinnelig Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap budsjett budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue , ,52 Ordinært rammetilskudd , ,00 Skatt på eiendom , ,50 Andre direkte eller indirekte skatter 0, ,00 Konsesjonskraftinntekter , ,00 Andre generelle statstilskudd , ,63 Sum frie disponible inntekter , ,65 Renteinntekter og utbytte , ,07 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , ,35 Avdrag på lån , ,00 Netto finansinnt./utg , ,28 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0, ,31 Til ubundne avsetninger , ,82 Til bundne avsetninger , ,56 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0, ,00 Bruk av ubundne avsetninger 0, ,00 Bruk av bundne avsetninger 0, ,00 Netto avsetninger , ,69 Overført til investeringsregnskapet , ,00 Til fordeling drift , ,68 Avsatt lønnsoppgjør 0, ,00 Premieavvik pensjon , ,00 Overføring til andre kommuner (avsatt) , ,00 Vedlikehold bygg (regjeringens krisepakke) 0, ,12 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , ,56 Regnskapsmessig mindreforbruk ,60 0,00 0 0,00 Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Regnskapsskjema 1B - drift Rådmannen med fellesutgifter , ,52 Barnehage , ,36 Skole , ,85 Helse , ,01 Pleie og omsorg , ,50 Barne- og familietjenesten , ,72 Kjøkken og kantine , ,51 Kultur , ,78 Næring- og utbyggingstjenesten , ,63 Drift og vedlikehold , ,68 Sum fordelt , ,

17 Regnskapsskjem a 2A - investering Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler , ,98 Utlån og forskutteringer , ,36 Avdrag på lån , ,00 Avsetninger , ,73 Årets finansieringsbehov , ,07 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , ,86 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 Tilskudd til investeringer , Mottatte avdrag på lån og refusjoner , ,35 Andre inntekter Sum ekstern finansiering , ,21 Overført fra driftsregnskapet , Bruk av avsetninger , ,86 Sum finansiering , ,07 Udekket/udisponert 0, ,00 Regnskapsskjema 2 B - investering Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap DIVERSE FELLESUTGIFTER , , KIRKEGÅRDER, GRAVLUNDER, KREMATORIER , RENTER/UTBYTTE OG LÅN , , INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER , , STARTLÅN , , IKT/EDB , , HALLSETOMRÅDET , , SAGMYRA , , KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING , , VANN , , AVLØP , , KLÆBU SERVICESENTER , EIENDOMSOMSETNING , , SØRBORGEN SKOLE , KVIKKLEIRE/RASSIKRING , , GJELLAN TRØÅSEN , , AVLØP SENTRUM - OSTANGEN , , AVLØP TULLUAN - TANEM , , HESTESKOEN BARNEHAGE ,70 T O T A L T , ,

18 Balanseregnskapet Regnskap 2010 Regnskap 2009 EIENDELER Anleggsmidler , ,27 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,47 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,22 Utlån , ,22 Aksjer og andeler , ,36 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,14 Herav: Kortsiktige fordringer , ,98 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,16 SUM EIENDELER , ,41 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,30 Herav: Disposisjonsfond , ,31 Bundne driftsfond , ,28 Ubundne investeringsfond , ,01 Bundne investeringsfond , ,15 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift - - Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - Regnskapsmessig mindreforbruk ,60 - Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Likviditetsreserve , ,57 Kapitalkonto , ,12 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån , ,00 Kortsiktig gjeld , ,11 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld , ,11 Premieavvik - - SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,41 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,20 Herav: Ubrukte lånemidler , ,85 Andre memoriakonti , ,35 Motkonto til memoriakontiene , ,

19 Økonomisk oversikt driftsregnskapet Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger , ,23 Andre salgs- og leieinntekter , ,92 Overføringer med krav til motytelse , ,52 Rammetilskudd , ,00 Andre statlige overføringer , ,00 Andre overføringer , ,00 Skatt på inntekt og formue , ,52 Eiendomsskatt , ,50 Andre direkte og indirekte skatter , ,00 Sum driftsinntekter , ,69 Driftsutgifter Lønnsutgifter , ,09 Sosiale utgifter , ,52 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , ,60 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , ,26 Overføringer , ,11 Avskrivninger , ,00 Fordelte utgifter , ,00 Sum driftsutgifter , ,58 Brutto driftsresultat , ,11 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak , ,88 Mottatte avdrag på utlån , ,00 Sum eksterne finansinntekter , ,88 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg , ,48 Avdragsutgifter , ,00 Utlån , ,05 Sum eksterne finansutgifter , ,53 Resultat eksterne finanstransaksjoner , ,65 Motpost avskrivninger , ,00 Netto driftsresultat , ,46 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond , ,00 Bruk av bundne fond , ,74 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger , ,74 Overført til investeringsregnskapet , Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk ,31 Avsetninger til disposisjonsfond , ,82 Avsetninger til bundne fond , ,07 Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger , ,20 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk , ,

20 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Revidert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 Andre salgsinntekter 0, ,00 Overføringer med krav til motytelse , ,00 Statlige overføringer 0, ,00 Andre overføringer , ,00 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0, ,00 Sum inntekter , ,00 Utgifter Lønnsutgifter 3 657, ,68 Sosiale utgifter 0, ,69 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , ,92 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , ,20 Overføringer , ,71 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg , ,78 Fordelte utgifter 0, ,00 Sum utgifter , ,98 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter , ,00 Utlån , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,36 Dekning av tidligere års udekket 0, ,28 Avsetninger til ubundne investeringsfond , ,45 Avsetninger til bundne fond , ,00 Avsetninger til likviditetsreserve 0, ,00 Sum finansieringstransaksjoner , ,09 Finansieringsbehov , ,07 Dekket slik: Bruk av lån , ,86 Mottatte avdrag på utlån , ,35 Salg av aksjer og andeler 0, ,00 Bruk av tidligere års udisponert 0, ,00 Overføringer fra driftsregnskapet , ,00 Bruk av disposisjonsfond 0, ,00 Bruk av ubundne investeringsfond , ,86 Bruk av bundne fond , ,00 Bruk av likviditetsreserve 0, ,00 Sum finansiering , ,07 Udekket/udisponert 0, ,00 Klæbu kommune, den 31. desember 2010 den 14. februar 2011 Olaf Løberg rådmann Oddvar Berg regnskapsleder

21 NOTER TIL ÅRSREGNSKAP 2010 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning

22 Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Endringer i regnskapsprinsipp Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Videre skal likviditetsreserven avvikles. Note 2: Endring i arbeidskapital Fra balanseregnskapet: Regnskap 2010 Regnskap 2009 Endring Omløpsmidler , , ,13 Kortsiktig gjeld , , ,40 Endring arbeidskapital ,73 Fra drift- og kapitalregnskapet: Anskaffelse av midler: Drift Investering Sum Inntekter , , ,56 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , ,36 Sum anskaffelse av midler , , ,92 Anvendelse av midler: Utgifter , , ,66 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , ,65 Sum anvendelse av midler , , ,31 Anskaffelse - anvendelse av midler , , ,61 Endring ubrukte midler av lån ,88 Endring arbeidskapital ,73 Differans e i AK 0,

23 Note 3: Pensjonsforpliktelser Innbetalt til forsikringsselskap/pensjonskasse Dekket Pensjonsordning Pensjonsforpliktelser pr ) Terminpremie AFP år AFP år Adm inistrasjon Lønn-/Gregulering av premiefond Pensjonsordning for lærere (SPK) 1) Pensjonsordning for sykepleiere (KLP) 2) Pensjonsordning felles (Storebrand) Pensjonsordning for folkevalgte (Storebrand) Sum ) SPK = Statens pensjonskasse 2) KLP = Kommunal Landspensjonskasse 3) Pensjonsforpliktelser per er estimerte tall (tall fra Storebrand inkluderer både fellesordningen og folkevalgteordningen) Klæbu kommunes andel i egenkapitalinnskuddet i KLP utgjør: Pensjonsordningen for sykepleiere Note 4: Kommunens garantiansvar Kre ditor Garantiansvar pr Garantiansvar utløper Form ål Kommunalbanken kr 0 år 2040 Kommunestyret vedtok i sak 43/09 å stille garanti for lån, stort 8,0 mill. kr, som Klæbu industrier AS skal ta opp i Kommunalbanken. Lånet er per dato ikke tatt opp, slik at garantiansvaret ennå ikke er effektivt. Note 5: Oversikt over aksjer og andeler pr Pålydende Korrigert Lignings- Antall Eier- Mottatt verdi inng.verdi verdi aksjer andel utbytte ALLSKOG BA NORDALSTUNET BORETTSLAG KLÆBU NÆRINGSHAGE AS , ,7 % KOMMUNEKRAFT AS ,83 1 0,3 % AS BØNDERNES HUS ,19 1 0,02 % TRØNDELAG REISELIV AS ,82 6 0,4 % BIBLIOTEKSENTRALEN AL TRØNDERENERGI AS ,10 % SØRBORGEN KUNSTGRESSBANE ,0 % KLÆBU INDUSTRIER AS ,0 % EGENKAPITALINNSKUDD KLP EGENKAPITALINNSKUDD REVISJON MIDT-NORGE ,8 % EGENKAPITALINNSKUDD KU MIDT-NORGE IKS ,8 % TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE ,3 % ENVINA IKS ,3 % INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELAG IKS ,87 % ) Det er i 2010 solgt en leilighet i Nordalstunet, slik at kommunen per har to andeler i borettslaget. 2) Aksjeposten i Trønderenergi består i sin helhet av B-aksjer. 3) Klæbu industrier AS og Eintrøa næringsbygg AS er fusjonert i Det "nye" selskapet har en aksjekapital på kroner. 4) Det er innbetalt kr som egenkapitalinnskudd i KLP i ) Oppgitte verdier i kolonnen ligningsverdi er sist kjente verdier opplyst i oppgave over aksjer for 2009 fra skattedirektoratet

24 Note 6: Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i 2010 Avsetninger og bruk av avsetninger Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Sum Avsetninger , , ,97 Bruk av avsetninger , , ,36 Netto avsetninger , , ,61 IB per Avsatt fra drift Avsatt fra investering Brukt til drift Brukt til investering UB per Disposisjonsfond , , , ,17 Bundne driftsfond , , , ,79 Ubundne investeringsfond , , , ,40 Bundne investeringsfond , , , ,40 Regnskapsmessig mindreforbruk , , , , , , , ,76 Note 7: Kapitalkonto pr Debe t Kre dit Balanse kr ,12 Debetposter i året: Kreditposter i året: Av- og nedskrivning av fast Aktivering av fast eiendom eiendom og anlegg kr ,00 og anlegg kr ,00 Av- og nedskrivning av utstyr, Aktivering av utstyr, maskiner maskiner og transportmidler kr ,00 og transportmidler kr ,00 Salg av aksjer og andeler kr 100,00 Kjøp og oppskriving av aksjer ,00 Salg av anleggsmidler kr ,00 og andeler kr Endring pensjonsforpliktelse kr ,00 Endring pensjonsmidler kr ,00 Avdrag på sosiale lån kr 8 995,00 Utlån, sosiale lån kr ,52 Avdrag på startlån kr ,89 Utlån, startlån kr ,00 Avdrag på lån til næringsformål kr 4 080,00 Av-/nedskrivning av startlån kr - Differanse/oppskriving startlån kr ,00 Bruk av midler fra eksterne lån kr ,88 Avdrag på eksterne lån kr , Balanse kr ,19 SUM DEBET kr ,96 SUM KREDIT kr ,