Rasismefri sone - gjennomføring av pilotprosjekt i Bergen kommune

Transkript

1 Dato: 3. mars 2009 Byrådssak 99/09 Byrådet Rasismefri sone - gjennomføring av pilotprosjekt i Bergen kommune GRGR SARK Hva saken gjelder: Norsk folkehjelp har utfordret Bergen kommune ved Byrådsleder og Ordføreren om å slutte seg til "rasismefri sone-konseptet" og erklære "Rådhuset som rasismefri sone". Konseptet innebærer at en palett med teksten "Rasismefri sone" blir plassert på virksomhetens område, og forplikter partene i forhold til en avtale om gjennomføring av bestemte tiltak. Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling har utredet saken. Som ledd i saksbehandlingen er saken drøftet med hovedsammenslutningene. HAMU behandlet saken i møte og ga slik uttalelse: "Hovedarbeidsmiljøutvalget slutter seg til konseptet Rådhuset som rasismefri sone slik det skisseres i saken". Bergen kommune har to handlingsplaner på integrering og mangfoldsfeltet, gjeldende for perioden : 1. Handlingsplan for integrering og mangfold ( ), sak 19-07, møte Mangfold i praksis! handlingsplan for rekruttering og inkludering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn ( ), sak , møte Begge handlingsplanene er vedtatt av bystyret. Formålet med "Rasismefri sone" i Bergen kommune er å få frem et godt virkemiddel på integrering og mangfoldsfeltet. "Rådhuset som rasismefri sone" kan på en god måte synliggjøre og skape engasjement omkring Bergen kommunes satsing på dette området. En "rasismefri sone-avtale" ønskes brukt for å markere kommunens vedtatte profil på området og igangsette prosesser på tjenestestedsnivå som leder frem til konkrete handlinger. Det nye med "rasismefri sone-avtale" er at den i tillegg til å sette fokus på handlingsplanene, også utfordrer og kan innlemme politisk arena. Den legger også til rette for samhandling med eksterne aktører. I tillegg til Norsk folkehjelp/lo som er avtalepart, vil "rasismefri soneskiltet" være en invitasjon til alle innbyggere om å kikke oss i kortene og komme med sine innspill til hvordan inkludering best kan gjennomføres i praksis. 1

2 Byrådet anbefaler at det settes i gang en pilot for å prøve ut konseptet. I utprøvingen vil en ta i bruk "Mangfold og Dialog" (MOD) kurs, der egne holdninger og tiltak for å motvirke diskriminering settes på prøve. Dette kurset tilbys som en del av "rasismefri sone-avtaler", og kan tilpasses i innhold og omfang. Å sikre en systematisk oppfølging blir en viktig del av utprøvingen. Byrådet mener det er viktig at piloten omfatter både politisk arena og noen utvalgte tjenestesteder. På politisk arena foreslås forretningsutvalget som pilot. På tjenestestedsnivå velges ett sted tilknyttet helse og omsorg og ett sted tilknyttet barnehage og skole, samt en avdeling lokalisert til rådhuset. Den øverste ledelse vil stå for lansering av "Rasismefri sone utprøvingen". En tverrsektoriell arbeidsgruppe, forankret i Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstiling, sørger for organisering og gjennomføring av pilot, og lager plan for kompetanseoppbygging og bistand på konsernnivå. Den utarbeider også forslag til oppfølging etter pilot, som fremlegges som egen sak. Det legges opp til at piloten gjennomføres i løpet av Direkte kostnader knyttet til gjennomføring av piloten, beregnet til kr , foredeler seg over budsjettårene 2009 og I tillegg kommer administrative ressurser til prosjektgjennomføringen. Finansiering må bevilges særskilt. Byrådet tar dette opp i tertialrapport nr 1, samt ved budsjettarbeidet for Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Pilotprosjektet omfatter både politisk og administrativt nivå. Bystyret fatter endelige vedtak i saken. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. "Rasismefri sone" igangsettes som pilot slik det er skissert i saken. 2. Pilotprosjektet forutsetter finansiering som skissert i saken. 3. Pilotprosjekt igangsettes senest den 1.oktober Erfaringer fra piloten oppsummeres i ny sak som legges frem for bystyret høsten Oppsummeringen danner grunnlag for hvordan bystyret vil stille seg til en videre satsing på konseptet "Rasismefri sone". Monica Mæland byrådsleder Christine B. Meyer byråd for finans, konkurranse og omstilling 2

3 Saksutredning: HR-seksjonen ved Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling har utredet forslag om "Rådhuset som rasismefri sone". Norsk Folkehjelp og LO står bak konseptet, og Norsk folkehjelp Bergen hadde i november 2007 et møte med byrådsleder og ordføreren der saken ble diskutert. Å slutte seg til konseptet, innebærer at en plakett med teksten "Rasismefri sone" blir plassert på virksomhetens område og at det er tatt en aktiv stilling, som er nedfelt i en samarbeidsavtale og gjennomføringsplan, som forplikter partene i forhold til den satsingen Bergen kommune legger opp til på dette området. Formålet med "Rasismefri sone" i Bergen kommune er å få frem et godt virkemiddel på integrering og mangfoldsfeltet. HR-seksjonen har organisert utredningsarbeidet som et prosjekt. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter oppnevnt fra alle byrådsavdelingene og de fire hovedsammenslutningene. Arbeidsgruppen har hatt tre møter. Gruppen har stilt seg positiv til konseptet, og ser et klart behov for en systematisk og konkretisert innsats over tid. Arbeidsgruppen har vurdert målgrupper, kurstyper, kompetanse og støttefunksjoner, og implementering som kan passe for vår organisasjon. Den anbefaler i første omgang å satse på utprøving gjennom en pilot. Saken har vært drøftet med hovedsammenslutningene. HAMU behandlet saken i møte og ga slik uttalelse: "Hovedarbeidsmiljøutvalget slutter seg til konseptet Rådhuset som rasismefri sone slik det skisseres i saken". Det er under utredningsarbeidet utvekslet erfaringer med andre kommuner. Oslo peker seg ut som særlig relevant. Deres satsing på OXLO kampanjen (byomfattende), som ble igangsatt som en stafett i 2001, er nevnt som aktuell modell for tiltak i Bergen kommunes for integrering og mangfold (b-sak 19-07). Bydel Østensjø har vedtatt tilslutning til "Rasismefri sone" for alle tjenestesteder i løpet av fireårsperioden , og har erfaring med bruk av "Mangfold og dialog" (MOD) kurs, som Bergen kan dra nytte av. Deres modell er at minimum to representanter fra arbeidsplassen deltar på 2-dagers kurs, fulgt opp med nettverksamlinger og opplegg for videre formidling til øvrige ansatte. De har hatt fokus på inkorporering av minoritetsperspektivet i HMS-arbeidet og andre deler av virksomheten, som er helt relevant i forholdt til flere tiltak i Bergen kommunes handlingsplaner. En har kommet frem til at "rasismefri sone" på en positiv måte kan synliggjøre og bygger opp under Bergen kommunes to handlingsplaner på integrering og mangfoldsfeltet: 1. Handlingsplan for integrering og mangfold ( ), b-sak Mangfold i praksis! handlingsplan for rekruttering og inkludering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn ( ), b-sak I tillegg utfordres politisk arena, og det inviteres til samhandling med eksterne aktører. 3

4 Dette kan illustreres med følgende modell: (RS står for rasismefri sone) Handlings plan 1 Handlings plan 2 RS Politisk arena Eksterne aktører Utvelgelse og lansering Tre tjenestesteder bør inngå i pilot, og en vil sikre en viss bredde ved følgende utvelgelsesmåte: a. en avdeling som har fysisk tilknytning til rådhuskvartalet b. ett sted tilknyttet byrådsavdeling for helse og omsorg c. ett sted tilknyttet byrådsavdeling for barnehage og skole Øverste administrative ledelse beslutter hvilke tjenestesteder som skal velges. Deltakelse fra politisk arena besluttes av bystyret. Byrådsleder og Ordfører står for lansering av kampanjen/piloten. Kurs og gjennomføringsmodell For tjenestestedene satses det på gjennomføring av "MOD-kurs", i anbefalt lengre versjon (to dager), som ønskes skreddersydd i samarbeid med kursarrangør (Norsk folkehjelp), til best mulig implementering i vår organisasjon. "MOD-kurs" kan brukes som ledd i en prosess der målsettingen er at tjenestestedet kommer frem til sin egen tiltaksliste og gjennomføringsplan. På den måten konkretiseres egne behov og prioriteringer, og det legges et grunnlag for å ta i bruk eller gjennomføre tiltakene i de overordnede handlingsplanene. 4

5 Kurset gir mulighet for tilpasning av spørsmål og problemstillinger. Det kan varieres i omfang og i forhold til hvilke deler av organisasjonen og hvor mange som involveres. Tjenestesteder med gjennomført "MOD-kurs" og utarbeidet tiltaksliste, får overlevert et "Rasismefri sone-skilt". Avduking av skiltet gir anledning til markering og presentasjon. For politisk arena er det også mulig å gjennomføre "MOD-kurs" i kortversjon (3-4 timer). Eventuelle andre aktiviteter som for eksempel Menneskebiblioteket (lån en politiker), kan vurderes. Kompetanse og bistand Et suksesskriterium for prosjektet er at det er bygget opp kompetanse og bistand rundt kursopplegget på konsernnivå, slik at ledere for tjenestestedene kan få drahjelp i forhold til både prosess og innhold. Det vil være behov for prosessveiledere, kursinstruktører og annen faglig kompetanse på temaene som er aktuelle på samlinger og lignende. Slik kompetanse finnes til en viss grad allerede i Bergen kommune (HR, løft/coach-nettverket, MOKS m.fl) og det er ønskelig at de interne ressurser anvendes og bygges opp ytterligere, f.eks at noen blir sertifisert til å holde "MOD-kurs". Bruk av intern kompetanse ses i sammenheng med tiltak under utvikling, knyttet opp mot Handlingsplanen for integrering og mangfold , del om Likeverdige offentlige tjenester, der egen tiltaksplan foreligger (Bksak: ). Det vil også i noen grad være behov for å kjøpe eksterne ressurser. Piloten vil klargjøre hva som skal til, hvilke tjenester som kan leveres - internt og/eller eksternt-, og gi sine anbefalinger. Det er et prinsipp at perspektivene skal innarbeides i eksisterende opplæringsprogram, oppfølgings- og rapporteringsrutiner. Eksempelvis i forhold til ledelsesopplæring, HMS arbeid osv. Forankring i ledelsen og organisasjonen for øvrig, og systematisk oppfølging over tid, er viktige forutsetninger for å lykkes. Finansiering av pilot (estimat) For gjennomføring av pilotprosjektet vil det være behov for midler til opplæring, sertifisering, lansering og seminarvirksomhet, innen en ramme på totalt kr Det er i vedtatt budsjettramme ikke tatt høyde for denne kostnaden. Kostnaden vil imidlertid fordele seg over to budsjettår (2009 og 2010). I tillegg til de estimerte kostnader kommer administrative ressurser til prosjektgjennomføringen. Byrådet tar finansieringsspørsmålet opp i tertialrapport nr 1 i 2009, samt ved budsjettarbeidet for Organisering av pilot Organisering av piloten og den videre oppfølging av saken forankres i Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling. Det lages forslag til kommunaldirektørene på utvelgelse av tjenestesteder til pilot. Videre opprettes en tverrsektoriell arbeidsgruppe som følger opp organisering og gjennomføring av piloten, og lager plan for kompetanseoppbygging og bistand på konsernnivå. Gruppen utarbeider også forslag til oppfølging etter pilot, som fremlegges som egen sak. Eventuell videreføring av konsptet kan f.eks organiseres i form av 5

6 en stafett, der resultatenheter/tjenestesteder i kommunen oppfordres til å slutte seg til konseptet. Det legges opp til at piloten gjennomføres i løpet av I løpet av pilotprosjektet bør det holdes et referansemøte med eksterne interesseorganisasjoner der erfaringer belyses. Fakta: Rasismefri sone konseptet går ut på at virksomheten forplikter seg på følgende: Å ha en utadrettet rasismefri profil som gjør oppmerksom på at alle er velkomne uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn. Å informere alle som benytter seg av lokalene om at lokalene er å betrakte som en rasismefri sone. Å ta enhver henvendelse om rasisme og utestengelse fra sine lokaler alvorlig. Å stå for mangfold og inkludering i hele sin virksomhet. Nettside for rasismefri sone i Norsk folkehjelp: Mangfold og dialog (MOD) kurs tilbys av Norsk folkehjelp m.fl., og egne kursledere kan sertifiseres. MOD programmet har røtter til Kirkenes Verdensråds "Program to Combat Racism", som først ble utviklet i Sør-Afrika. Det har deretter blitt brukt i Nederland og Sverige, og det norske programmet er utviklet i nær kontakt med det svenske programmet. MOD i Norge ledes av en styringsgruppe med representanter fra Utdanningsforbundet, Oslo Bispedømme, Norges Røde kors og Norsk Folkehjelp Menneskebiblioteket (lån deg et menneske, eller bli utlånt selv..) tilbys også av Norsk folkehjelp. 6