bladet Endelig i jobb Nr årgang Se side 6 Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet Endelig i jobb Nr. 1 2010 56. årgang Se side 6 Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen"

Transkript

1 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Endelig i jobb Se side 6

2 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Endelig i jobb Se side 6 Utgiver Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: E-post: Hjemmeside: Redaktør: Solveig Espeland Ertresvaag Forsidebildet er av Mikkel Øyen. Foto: Solveig Espeland Ertresvaag Grafisk design: Aase Bie Trykk: PoliNor AS Opplag: 3800 ISSN: Stoff til CP-bladet Henvendelse til CP-foreningen Frist for nr : 20. mai CP-foreningen forbeholder seg retten til å publisere innsendt og bestilt stoff på cp.no, enten i direkte eller bearbeidet form. Annonser Kontakt CP-foreningen Tlf: Annonsepriser Helside: kr Halvside: kr Kvartside: kr Tillegg for omslag: 20 % for halv og kvart side. Ikke tillegg for hel side. Rabatt ved flere innrykk av samme annonse: 25 % på alle etter første innrykk. Alle sider i bladet trykkes i fire farger. Utgis fire ganger årlig. Artikler, innlegg og annonser i bladet representerer nødvendigvis ikke Cerebral Parese-foreningens offisielle syn. Artikler og innlegg står for forfatternes egen regning. 6 Innhold Landsmøte Generalsekretæren har ordet... 5 Endelig i jobb... 6 Venabutreffet CP-konferansen CPU Særfradrag i selvangivelsen Fra barnehage til skole; en sårbar overgang Løsrivelse og helhet Hjelpebehov tema på CP-foreningens fylkesledersamling Rehabiliteringsopphold for personer som ikke er selvhjulpne. 33 Hva skjer? FRA LESERNE Tilbud til voksne med CP CP-gruppeopphold på Steffensrud På tvers av diagnose Fra Birkebeinerrittet til rullestol FAG De skal jakte på kunnskap Ny forskning om CP CP-foreningens likemenn CP-foreningens sentralstyre CP-foreningens sekretariat CP-foreningens fylkesavdelinger REDAKTØREN HAR ORDET Den gode viljen søkes! Skolestart. Første skoledag. En tid for glede og forventning. Kanskje kan det være litt skummelt, men skuffelse? Sjokk? Tristhet? Slik ble det for to av de fire mødrene som er intervjuet på side 20. Deres barns skolestart ble ikke som forventet. «Spesialistkunnskapen ble liksom borte på veien,» sier mamma Mirja Weston, og mener skolen mangler vilje til å sette seg inn i hva datteren trenger av tilrettelegging for å få en god skolehverdag. Heldigvis forteller foreldrene også om gode eksempler på hvordan en god overgang kan være med engasjerte fagpersoner, som er opptatt av at alle barn skal ha gode dager på skolen. De fire vi har snakket med, er enige om at rettigheter til tross skolens vilje er minst like viktig. Skolens vilje og evne til å tilrettelegge. CP-foreningen har i forbindelse med Midtlyng-utvalgets innstilling uttalt at retten til spesialundervisning ikke må fjernes fra opplæringsloven. De foreldrene vi har snakket med, bekrefter at mye blir sårbart hvis skolene selv skal bestemme i hvilken grad de skal tilrettelegge. «De sårbare overgangene» er et begrep som brukes til å beskrive flere epoker i livet når mye skal endres på én gang. «Akkurat da vi begynte å få ting på plass, ble alt snudd på hodet igjen,» husker jeg en forelder beskrev det som. Én viktig overgang i manges liv er når du har avsluttet utdannelsen din og skal ut i arbeidslivet. På side 6 får du møte 31 år gamle Mikkel Øyen, som optimistisk satte i gang med jobbsøkingen da han hadde fullført en master ved Universitetet i Oslo. Det viste seg å være vanskeligere enn han hadde trodd å få sin første jobb. Likevel ga han ikke opp, og kanskje kan pågangsmotet hans være et forbilde for andre unge? Selv er han overbevist om at han ikke ville fått stillingen han har nå uten høyere utdanning. Dette er også påvist gjennom forskning: Høyere utdannelse er viktig for alle men i enda større grad for personer med en funksjonshemning. I dette CP-bladet gir vi deg også noen tips om særfradrag på skatten samt hva som skjer utover våren og sommeren. Spesielt bør du merke deg at CP-foreningen i år inviterer til likemannskurs med tema arbeid og ungdomssamlinger for unge med CP. Les mer på sidene 11 og 43. I tillegg kan det alltid være lurt å følge med på CP-foreningens nettsted som vil komme i ny utgave i disse dager. Følg med! Ha en riktig god påske! Solveig Espeland Ertresvaag CP-bladet på CD Ønsker du CP-bladet innlest på CD? Gi i så fall beskjed på telefon eller Bladet innlest på CD blir sendt ut i etterkant av papirutgaven. Tjenesten er gratis. 2 3

3 Landsmøtet 2010 FRA GENERALSEKRETÆREN Økt fokus på kognisjon og språk Det er snart tid for landsmøtet 2010, i fjor ble landsmøtet avholdt i Tønsberg. Foto: Solveig Espeland Ertresvaag I år avholder CP-foreningen sitt landsmøte i Oslo på Soria Moria Hotell og konferansesenter, 24. og 25. april I henhold til CP-foreningens vedtekter 8.6, kan alle fylkesavdelinger sende delegater til CP-foreningens medlemstall CP-foreningen hadde ved årsskiftet 2507 betalte medlemskap. Ved forrige årsskifte var antallet Foreningen fikk 150 innmeldinger i løpet av fjoråret. landsmøtet, ut fra medlemstall pr. 31. desember foregående år: Inntil 200 medlemmer: To delegater medlemmer: Tre delegater medlemmer: Fire delegater 501 og flere medlemmer: Fem delegater Landsmøtet er også åpent for øvrige medlemmer dersom det er plass, men man må selv da betale for reise og opphold. Alle medlemmer kan komme med forslag til landsmøtet. Forslagene må være sekretariatet i hende seks uker for landsmøtet finner sted. Alle som skal delta på landsmøtet må være à jour med kontingentinnbetalingen t.o.m. landsmøteåret. Delegatene har stemmerett. I tillegg kan landsmøtet godkjenne stemmerett for lovlig antall delegater for de fylker som møter med færre delegater enn det de har anledning til. Det vil da være en representant fra det aktuelle fylket som får benytte den/de stemmene (fullmakt). Et fylke kan ikke gi fullmakt til et annet fylke. Styret har stemmerett i alle saker unntatt styrets beretning og regnskap. Delegatene, sentralstyrets medlemmer/varamedlemmer har uttale og forslagsrett. Sekretariatets ansatte og kontrollkomiteens medlemmer har uttalerett. I år er CP-foreningen 60 år! Den 23. februar 1950 ble CP-foreningen etablert etter et innlegg i avisen som beskrev «de glemte barna». CP-foreningen har etter det vokst til en aktiv organisasjon med fylkesavdelinger over hele landet med et variert tilbud til medlemmene lokalt. Cerebral parese er en diagnose som betegnes som en sekkediagnose, fordi funksjonsnedsettelsen hos personer med CP varierer over et stort spekter. I de siste årene er det blitt mer fokus på kognitive vansker som følger med diagnosen. Disse vanskene må tas hensyn til, dersom den det gjelder skal få riktig (re)habiliteringstilbud. CP-foreningen mener at den systematiske oppfølgingen av barn med cerebral parese må inkludere oppfølging når det gjelder kognitiv fungering. Fokuset på helheten i CPdiagnosen er nødvendig. Barn med CP har rett til hjelp og støtte ut fra sine individuelle behov. I 2010 vil CP-foreningen sette mer fokus på kognisjon. Skattefradrag på gaver Vi hører fra tid til annen barn med CP fortelle triste historier om en oppvekst der de må tåle å høre nedsettende kommentarer, at de ikke blir inkludert i sosiale sammenhenger eller at de ikke får muligheter til å utvikle sine talenter til fulle. Det er også i 2010 vanskelig å være den som skiller seg ut. Det synes som fine mål om inkludering forvitrer i et lokalt hjelpetilbud som begrenses av stramme offentlige budsjetter. I tillegg kommer den sosiale utestengingen som våre barn utsettes for, fordi de er født med cerebral parese. Husk at gaver til Cerebral Parese-foreningen nå kan trekkes fra i inntekten på selvangivelsen. Gaver til CP-foreningen kan gi fradrag i inntekt og dermed lavere skatt. Inntektsfradrag kan kreves når gavebeløpet utgjør minst 500 kroner i året gaven er gitt, maksimum kroner pr. år. Bidrag kan betales til bankgiro: OBS! Personnummer til giver MÅ opplyses på giroen ellers faller grunnlaget for fradraget bort! CP-foreningen vil arbeide for at kunnskap spres til alle om hvordan hjernesykdommer/hjerneskade påvirker livsbetingelsene til dem som har CP og familiene deres. Vi tror at mange av de nedsettende kommentarene bunner i uvitenhet. Vårt samarbeid med fagmiljø og andre bruker orga nisasjoner gjennom Hjernerådet skal videreutvikles. CP-foreningen har heldigvis mange gode støttespillere i arbeidet vårt. En viktig interessepolitisk sak for CP-foreningen er alternativ og supplerende kommunikasjon. I skrivende stund forbereder vi oss på et møte med kunnskapsministeren for å ta opp denne saken. Vi kan ikke akseptere at 6500 mennesker utestenges fra noe så grunnleggende som retten til språkopplæring. Å unnlate å ivareta disse personenes behov for språkopplæring er en diskriminerende praksis. Det kan vi ikke tåle! Den november skal det være en nordisk konferanse i Göteborg med tema kognisjon. Vi oppfordrer medlemmer og fagpersonell å delta. Vi trenger å lære mer, bli tydeligere i budskapet om inkludering og utvikle en ikke-diskriminerende praksis. Eva Buschmann, generalsekretær CP-foreningen har mottatt arv etter Harriet R. Hanssens bo. CP-foreningen takker for pengegave på til sammen kr. 4 5

4 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Endelig i jobb Én av fem funksjonshemmede som står utenfor arbeidsmarkedet, ønsker seg en jobb. Mikkel Øyen (31) vet mye om det. Til tross for en mastergrad og nesten 200 søknader tok det ham halvannet år å komme seg i arbeid. Selv mener han skoleårene er en eneste lang normaliseringsprosess, som kan resultere i et brutalt møte med arbeidslivet. «Mine kollegaer har enten gått hvert til sitt, eller så sitter de fortsatt i baren, de kjenner meg ikke, men er heller ikke likegyldige over mitt nærvær, de har hjulpet meg om bord i flyet som en selvfølge, dyttet meg ansvarsfullt og gledelig over brostener og fortauskanter da vi kom til byen, det er som om jeg er på klassetur igjen og alle kollegaene mine er min personlige assistent, som barn ble jeg sendt til ulike steder i landet, det var avlastning én gang i måneden gjennom kommunen, noen av lederne hadde fått beskjed av foreldrene mine at jeg noen ganger spiste for mye, og at de måtte diskret gi meg beskjed om det hvis det hendte under noen av måltidene, spiser du ikke litt for mye nå antydet de, sosionomisk, pedagogisk, fysioterapeutisk, pre-coachende, hjelpe pleiende og foreldreavlastende, en av dem husker jeg alltid satte seg ned på kne, håndflaten omsluttet mykt og moderlig skulderen min, han kom alltid tett inntil ansiktet mitt, så jeg ikke kunne unngå blikkontakt, nå spiser du vel litt mye, kanskje du skal ta det litt rolig, jeg mumlet bare jada når jeg fikk slike beskjeder fra menn og kvinner i 20-årene som nå kunne vært mine venner, og her jeg sitter og raper og gulper, rammes jeg av den samme opplevelsen av skyld og svakhet overfor den verden jeg befinner meg i, en mild forakt for meg selv for at jeg fortsatt ikke klarer å begrense meg.» Mikkel Øyen skriver selv og ønsker på sikt å gi ut sine egne bøker. Men siden januar har han formidlet andres litteratur via Mikkel Øyen er endelig i jobb, men på fritiden setter han også pris på utsikten fra verandaen i leiligheten sin på Hovseter. skranken på biblioteket på Engebråten skole i Oslo. På et skilt på skrivebordet står det «Mikkel anbefaler», og bak haugene med bøker sitter 31-åringen og låner ut, tar imot og systematiserer bokstablene. Mikkel Øyen har fått praksisplass, men fra april går han over på tidsbegrenset lønnstilskudd. Målet er å få forlenget stillingen til jul, noe som avhenger av skolens økonomi. Noen sier lønnstilskudd er uverdig, men jeg bryr meg virkelig ikke om hvor lønnen kommer fra. Nå føler jeg at noen trenger meg og setter pris på jobben jeg gjør. Det er viktigst for meg. Responsen uteble Mikkel Øyen er nemlig ikke bortskjemt med jobbtilbud. Veien har vært lang fra han i 2006 leverte sin masteroppgave i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Optimismen var stor, nå ventet arbeidslivet. Drømmen var forlag eller bokhandel. Jeg visste jo at jobb i forlag var vanskelig, men hele livet har jeg fått høre at jeg er like god som andre. Derfor valgte jeg utdanning etter hjertet og søkte jobbene jeg drømte om, sier Mikkel ettertenksomt. Men tiden gikk, og responsen uteble. Skulle han ha skaffet seg erfaring fra sommerjobber? Var utdannelsen for smal? Skrev han for dårlige søknader? Eller burde han ikke ha skrevet i søknaden at «jeg har cerebral parese, men trenger ingen spesiell tilrettelegging»? Det er vanskelig å vite hvorfor døren inn til arbeidslivet syntes stengt, men han fikk mye tid til å reflektere og justere kursen. Jeg hadde aldri økonomisk behov for å jobbe på sommeren, og flere av studievennene mine jobbet heller ikke. Dessuten var det ofte mye praktisk arbeid forbundet med sommerjobber, og der kom jeg til kort. Det jeg kanskje kunne ha gjort mer av, var nettverksbygging. Knytte kontakter i miljøer som kan være relevant senere. Det ser jeg andre har hatt fordeler av. Jeg tenkte ikke i de baner, var mest opptatt av faget jeg tok og det sosiale med festing og sånt, sier han og flirer litt. Da han begynte jobbsøkingen sendte han i starten masse åpne Portrettet Navn: Mikkel Øyen Alder: 31 år Bosted: Oslo Interesser: Litteratur, musikk, film Du vet, på ungdomsskolen er det slik at du enten er akseptert eller en dust, og jeg syntes heller aldri de «kule» var særlig kule. søknader. Deretter fulgte kurs. Han tok datakortet. Så fikk han napp som språkvasker i Gyldendal dokumentar. Det var veldig ok så lenge det varte, og jeg fikk jevnlige oppdrag, forteller Mikkel. Så kom den store oppturen; en plass i departementenes trainee-ordning. Høsten 2007 startet han i idrettsavdelingen i kultur- og kirkedepartementet. Mikkel jublet. Da tenkte jeg at mye var reddet, sier han. Slik gikk det ikke. Traineeordningen i departementet er en ordning som er blitt evaluert som svært vellykket. Ti personer med en eller annen funksjonshemning fikk plass, flere av dem fikk jobb etter endt trainee-periode, men ikke Mikkel. Min generelle holdning er at slike ordninger er kjempebra, men jeg var nok uheldig. For jeg havnet et sted hvor de antagelig ikke trengte noen. Jeg fikk lite opplæring og enda færre oppgaver og følte meg egentlig helt til overs. Det 6 7

5 var en skikkelig nedtur, forteller vi blant annet Mikkels skuffelse i arbeidslivet og må innse at om- Som et alternativ til det sosiale Om CP-foreningen og andre «Håndspåleggelse» som du han. når enda en jobbmulighet går givelsene først og fremst ser på miljøet på skolen mener han for eksempel dro i gang kurs og kanskje en dag kan lese i utgitt Akseptert eller dust i vasken, og han reiser på hytta i Telemark for å bearbeide deg som funksjonshemmet, sier Mikkel. For som liten gikk han på mange funksjonshemmede enten begraver seg i skolearbeid eller tilbud i forhold til arbeid og satte problemstillinger for voksne på bokform: «I dag er jeg på ulike møter Dermed var det tilbake til jobb- nederlaget. vanlig skole der han hele tiden finner sitt trivselsmiljø i idretten. dagsorden, kunne det være mer seminarer og samlinger med søking i september Han Ja, jeg var langt nede iblant. ble fortalt at han selvsagt er like Det var aldri noe for meg. aktuelt. For det vet jeg jo en del kollegaene mine, jeg sier ikke et endret strategi og utelot å si i CV Jeg har grublet en del over det god som andre. Ikke var jeg særlig god, men jeg om, sier han, som egenhendig, ord, men noterer et stikkord eller og søknad at han hadde CP. jeg karakteriserer som normali- Oppveksten var god, den, selv klarte vel ikke å identifisere meg om enn noe motvillig, har testet to om ting jeg ikke har kompe- Det var en stund jeg søkte seringsprosessen. Da jeg skulle om han på skolen havnet i en med idretten. Jeg drive med ut mange av tanse på, tenker alt mulig jeg hadde kompetanse ut i arbeidslivet, måtte jeg plutse- outsiderrolle. rullestolbasket, liksom. Han ler. NAVs ordninger. for meg selv at til. Han regner med at et sted mellom 200 søknader ble sendt. Flere NAV-kurs ble det også. Denne perioden med alle søknadene var fylt av opp- og nedturer. I radio dokumentaren «Å våkne litt for sent om høsten» som ble lig innse at verden definerte meg som funksjonshemmet. Jeg som i hele barndommen og i alle skoleårene var blitt fortalt at jeg selvsagt var like god som alle andre og derfor også kunne bli hva jeg ville. Overgangen blir Du vet, på ungdomsskolen er det slik at du enten er akseptert eller en dust, og jeg syntes heller aldri de «kule» var særlig kule. Jeg likte rar musikk og leste bøker. Det var jo en utestengelse, men jeg brydde meg ikke så mye Forteller at han også hadde et kortvarig politisk engasjement, både i Norges Handikapforbunds ungdom (NFU) og AUF. Jeg ble med på aksjoner som å lenke seg fast i protest mot dårlig tilrettelagte trikker. Jeg har egentlig mest gode erfaringer med NAV, jeg har opplevd stor vilje derfra. Da er det verre med ord- Da jeg fikk traineestillingen jublet jeg, for da tenkte jeg at jobben var gjort. Nå vet jeg at den ikke er det dette er ålreit, interessant, det er nyttig å få så mye ny informasjon, nikker enig til dem som sier at det er fint å sendt på NRK P2 i januar, følger veldig stor når du kommer ut om det. Jeg valgte selv å stå Men det var mye rot i NFU den ningene som utveksle erfarin- utenfor. Men om det var på grunn gangen, og jeg fant meg vel ikke kommunen/by- ger med folk av CPen det ble sånn, det er jo helt til rette med det veldig aksjo- delen administre- innenfor samme vanskelig å si, reflekterer han. nistiske. I dag er han kun medlem rer, som TT-ordningen. For fagfelt, jeg hilser på folk som jeg Han karakteriserer også sine av Amnesty, og sier det skal mye eksempel virker det som om de ikke kommer til å møte igjen, og egne venner den gangen som til før han blir medlem i noen mener at det ikke er så farlig som ikke hadde kjent meg igjen typisk outsidere, men synes tiden andre organisasjoner. med oss funksjonshemmede om hvis de hadde truffet meg igjen, på ungdomsskolen var grei nok. Å dra noe sted med CP- drosjen kommer når den skal. men det er ikke så farlig tenker Det ble hakket verre på videre- fore ningen gir meg fremdeles Men når man nettopp har begynt jeg, dette er en del av deres gående skole. assosiasjoner til avlastning. Spise i en ny jobb, er det faktisk veldig fellesskap, jeg er en del av jobb- Jeg søkte Katta (Oslo Kate- pizza og drikke brus, liksom? viktig! miljøet på lik linje med alle de dralskole), og der var nivået Sorry, men det er bare ikke meg! Radiodokumentaren har en andre, jeg er en del av de dag- veldig høyt, det er en skikkelig En organisasjon må ha en klar «happy ending» ved at han til lige rutinene og dokumentene prestisjeskole. Jeg kom inn på agenda for at jeg skal bli med- slutt får plass på Engebråten. som jeg har med å gjøre og særskilt inntak, men har aldri lem. Har CP-foreningen det? Jeg Men selv om Mikkel blir glad, ikke med å gjøre, telefonene jeg vært spesielt skoleflink, forteller reflekterer også en del over dette er det ingen stormende jubel. setter over til saksbehandlerne, han. Mikkel brukte mye energi på med diagnose. Hva er egentlig så Nei, da jeg fikk trainee- kaffen jeg lager og drikker og å holde tritt, og da han var ferdig spesielt med en person med CPs stillingen, jublet jeg, for da tenkte kaken jeg spiser på fredagsetter- med videregående skole, var han problemer og utfordringer kontra jeg at jobben var gjort. Nå vet jeg middagene på konferanserom- sliten. Derfor valgte han et år en med ryggmargsbrokk? at den ikke er det. Jeg gir alt for met, jeg mis liker ikke kollegaene på skrivelinje ved Darrbu Folkehøyskole i Buskerud. Gode erfaringer med NAV å skaffe meg så mye arbeidserfaring som mulig. mine, det er ikke lov, de er her for meg, jeg er en bevisstgjøring i Når arbeidsdagen er over, er det praktisk å kunne la rullestolen stå igjen på arbeids plassen og bruke krykker. Her venter Mikkel på drosjen hjem. Imidlertid skal det sies at erfaringene han har gjort seg gjennom de siste årene har ført til at han kan være åpen for å endre mening. Å fortsette til jul eller kanskje lenger er målet hans nå. Det blir mindre tid til egen skriving når han jobber fulle dager, men iblant skriver han videre på teksten for bindelse med funksjonshemning og arbeidsliv, jeg er heldig som har fått en så godt betalt jobb.» n 8 9

6 Venabutreffet 2010 Ungdomssamling i juni Sett av helgen august og bli med på Venabu Fjellhotell! CP-foreningen arrangerer også i år seminar på Venabygdfjellet for voksne med cerebral parese. Etter ønske fra fjorårets deltakere er årets hovedtema kalt «Selvbilde.» Noen av spørsmålene som vil stå sentralt er: Hva forstår vi med selvbilde? Hva påvirker selvbildet vårt? Hva vil det si å ha en god selvfølelse? Hvordan kan vi styrke selvfølelsen vår? Med på samlingen har vi i år invitert Marie Holten som ekstern foredragsholder. Holten, som er Cand. polit, med hovedfag i psykologi, er for mange kjent gjennom CP-bladet, hvor resultater fra hennes undersøkelse «Unge med CP» er formidlet. Venabutreffet betyr også i år uteliv og aktiviteter. Fint vær er bestilt, og vi legger opp til et program med ulike aktiviteter, grilling og kanopadling i nærområdet. Seminaret starter etter lunsj torsdag 19. august og avsluttes på formiddagen søndag den 22. august. Pris Prisen for oppholdet er på kr ,- pr person for tre døgn med full pensjon, med ankomst til lunsj torsdag og avreise etter frokost på søndag. Tillegg for enkeltrom kr. 510,- pr person. Alle måltider er altså inkludert, men drikkevarer betales av den enkelte. Dersom du ønsker å være på Venabu Fjellhotell noen dager før eller etter seminaret, er prisen for tilleggsdøgn kr. 790,- pr person på dobbeltrom med full pensjon og kr. 960,- pr person pr døgn på enkeltrom. Deltakerne betaler som vanlig oppholdsutgiftene direkte til hotellet. Hjelp Hvis du er avhengig av hjelp, må du selv ordne med hjelper til alle nødvendige hjelpebehov. CP-foreningen betaler oppholdet for nødvendig hjelper. Informasjon og påmelding Mer informasjon og påmeldings skjema fås ved henvendelse til CP-foreningen på telefon: eller e-post: Søknadsfrist 3. mai Velkommen til trivelige dager på fjellet! n Har du lyst til å treffe andre unge med cerebral parese? Er du mellom 17 og 28 år og medlem av CP-foreningen? Sett av helgen juni og bli med til Trondheim! CP-foreningen arrangerer ungdomssamling på Rica Nidelven hotel i Trondheim. Samlingen starter med felles samling på hotellet fredag 4. juni klokken 17. Samlingen avsluttes med felles lunsj søndag 6. juni kl. 13. Samlingen retter seg mot unge som har lyst til å bidra selv, og som ønsker å få til noe sammen med andre. CP-foreningens mål er at samlingen skal gi nyttig innsikt i hva unge med CP ønsker av tilbud i foreningen og hva de kan bidra med selv. Programmet for samlingen er under utarbeiding, men det blir satt av god tid til å utveksle erfaringer om det å være ung å ha CP. Aktuelle temaer kan være valg av utdanning og arbeid, å flytte hjemmefra, kjæresterier, fritidsaktiviteter m.m. I tillegg planlegger vi også ulike fysiske aktiviteter (væravhengig). Vi vil også invitere eksterne innledere til samlingen. Passer ikke tidspunktet? CP-foreningen arrangerer også en ungdomssamling oktober på Østlandet. Sted er ikke bestemt. Følg med på cp.no Påmelding Høres dette spennende ut? Meld deg på ved å fylle ut påmeldingsskjema. Påmeldingsskjema ligger på nettsidene våre: eller ta kontakt med CP-foreningen telefon eller e-post: Svarfrist: 19. april Hjelp Hvis du er avhengig av hjelp, må du selv ordne med assistent til alle nødvendige hjelpebehov. CP-foreningen betaler opphold og reisekostnader for nødvendig assistent. Ta kontakt med oss dersom du har problemer med dette. Pris Deltakelse på ungdomssamlingen er gratis. Vi gjør oppmerksom på at arrangementet er alkoholfritt. Det er prosjektmidler fra Helse og Rehabilitering som gjør det mulig å arrangere denne ungdomssamlingen. n 10 11

7 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag CP-konferansen 2010 Fredag 29. januar ble CP-konferansen 2010 arrangert på Oslo Kongressenter. I år deltok ca. 450 personer på fagkonferansen, som hadde temaet «Å leve livet». I år sendte CP-foreningen for første gang ut en under søkelse i etterkant av CP-konferansen. Generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann, forteller at det var svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Både når det gjelder konferansens gjennomføring, totalinntrykk og foredrag. Det er veldig hyggelig, og vi retter en stor takk til alle som deltok og ikke minst til våre dyktige innledere, sier Buschmann. Undersøkelsen som ble sendt ut til nesten 400 av deltakerne, viste at nærmere 80 prosent svarte fem og seks på en skala fra én til seks, der seks er svært godt fornøyd, på spørsmål om totalinntrykk av CP-konferansen. Tar vi med fire, har vi 97 prosent av de som svarte. Brukerinnleggene fikk høyest skåre av alle innlederne, men alle faginn leggene fikk også gode skåre. Konferansen ble åpnet av CPforeningens sentralstyreleder Rolf Benjaminsen, og møteleder var Randi Væhle Rodriguez. CP-konferansen kjennetegnes av en blanding av selvopplevde erfaringer fra personer med CP og faginnlegg. Alle innleggene er lagt ut på CP-foreningens nettsted bortsett fra innleggene til Stine Dybvig og Elisabeth Wilhelmsen. Begge to er voksne og har CP. Stine er elev på videregående skole, og hun fortalte blant annet om det å være skoleflink, men samtidig streve med matteundervisningen. Jeg føler at jeg hele tiden må bevise at jeg ikke er dum. Jeg har strevd med matte i ti år og har jobbet minst like hardt med det som med andre fag, men likevel er jeg helt elendig. Jeg fikk selvtilliten knust i mattetimene, fortalte hun. Stine delte også erfaringer fra det å drive med fysioterapi og avsluttet med å si at hun nå ser lyst på fremtiden. Jeg vil gjerne studere jus, for jeg er interessert i hva loven sier om integrering og likestilling. Eventuelt statsvitenskap, og målet mitt er å vise at også vi med CP kan være en aktiv del av samfunnet, sa blant annet Stine Dybvig. Elisabeth Monrad Wilhemsen på sin side snakket mest om hvor viktig ordningen «Brukerstyrt Personlig assistanse» (BPA) har vært for hennes mulighet til å leve et selvstendig liv. Jeg fikk assistent da jeg var 14 år. I starten var mamma assisterende arbeidsleder, men ansvaret ble gradvis overført til meg. I dag er jeg arbeidsleder for 15 assistenter og har assistanse 24 timer i døgnet, fortalte blant annet Elisabeth Wilhelmsen. I liket med Stine Dybvig delte hun også erfaringer fra skoleårene. For henne ble det best da hun startet på videregående, fordi det var en skole der «det hadde vært andre funksjonshemmede før meg». Hun trakk også frem hvor viktig idretten har vært for henne. Elisabeth er en aktiv bocciaspiller og la vekt på at dette miljøet hadde gitt henne tilhørighet og mestringsfølelse gjennom oppveksten. n www. cp.no De faglige innleggene du finner på cp.no er: CP og livskvalitet Hva kan vi bruke livskvalitetsmål til og hva kan vi ikke bruke dem til? Hva tror vi at vi vet om livskvalitet til barn, unge og voksne med CP? Kjersti Ramstad, lege, BNS, Rikshospitalet Med voksenlivet i fokus Hvordan kan vi støtte den unge i overgangen fra tenårene til voksenlivet? Charlotte Holmberg, sosionom med mangeårig erfaring som kurator i habilitering. Erfaringer fra gruppeopphold for ungdom Spesialfysioterapeut Eva Klokkeide og logoped Solveig Liland, Habiliteringstjenesten for barn og unge, Helse Bergen Den levde kroppen erfaringer fra voksne med CP Karin Sandstrøm, fysioterapeut, med.lic Linköping universitet Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Nevropsykolog Torhild Grethe Berntsen, BNS, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Barn med CP og deres familier fremtidsbilder og familiens betydning Sosiolog Halvor Hanisch, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Oslo, som selv har CP. Stine Dybvig var første taler ut på årets CP-konferanse. Hun går siste året på videregående skole og fortalte om erfaringer fra mange års skolegang, både på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Mange utstillere støtter hvert år gjennomføringen av CP-konferansen. Her er det pause og tid for å ta en titt på hva firmaene og CP-foreningen har av materiell og hjelpemidler. Rundt 450 deltakere fra hele landet møtte opp, og fikk blant annet med seg sosiolog Halvor Hanisch snakke om fremtidsbilder. For meg har BPA vært utrolig viktig for å kunne leve et selvstendig liv, sier Elisabeth Wilhelmsen, som også la vekt på det i innlegget hun holdt på CP-konferansen. Når deltagelse og livsutfoldelse er målet. Virkemidler for å skape et godt hjem for voksne med svært store og sammensatte vansker Knut Slåtta, spesialpsykolog, Torshov kompetansesenter 12 13

8 UNGE FUNKSJONSHEMMEDE Nettverket er medlem av denne paraplyorganisasjonen, se Arbeidsutvalget har stadig vekk interessante kurs og samlinger for oss. Følg med på Internett! CPU skal være et forum hvor du som ungdom kan skrive om ting du er opptatt av! Send inn ditt bidrag til maks 500 ord. Bilder skal være med høy oppløsning. Vi blogger fra folkehøyskolelivet Vi ønsket å gi et innblikk i hvordan folkehøyskolelivet var spesielt med tanke på funksjonshemmede. Vår nettside med blogg kom som en idé etter at vi hadde lett etter mer om hverdagen og livet generelt på folkehøyskolen vår. Vi fant for lite informasjon om både dette og om det å være funksjonshemmet på folkehøgskole generelt. Selve bloggen er nok like mye en dagbok for oss som den skal være et innsyn i vår hverdag for andre. Hva er en blogg? En blogg er et oppdatert nettsted hvor en eller flere forfattere publiserer innhold. Det er vanlig at innleggene legger seg i omvendt kronologisk rekkefølge, noe som betyr at de nyeste innleggene kommer øverst. Vår blogg Ideen bak vår blogg, som dere finner på var at den skulle fungere som en slags dagbok gjennom året på folkehøgskolen, som lett kunne leses av alle som ville vite mer om folkehøyskole og ikke minst hvordan det er å være funksjonshemmet her. Vi startet med å skrive blogg, da vi hadde fått skoleplassen og det meste av «det andre praktiske» hadde falt på plass. Vårt første innlegg i bloggen var en måned før skolestart, der vi skrev om forventninger og tanker om året på skolen. Bloggen kom som et ledd på nettsiden vår der vi også har bilder og annen informasjon som vi mener kan være greit å vite for funksjonshemmede søkere. På bloggen har vi to kategorier. Den ene heter dagbok. Her skriver vi litt etter som månedene går (én måned siden skolestart, to måneder, tre måneder ) I tillegg skriver vi om timeplanen, hva vi har av fag og hvordan dagene er lagt opp. Vi har også med arrangement som er «utenfor» skolen. Vår andre kategori heter foredrag/seminarer. På folkehøgskoler er det lørdagsundervisning. Vi har fire timer på lørdager der vi har såkalte seminarer. Dette skriver vi om på denne kategorien, med en liten tekst om de forskjellige temaene til disse seminarene. Ellers legger vi også ut litt om forskjellige foredrag som vi har hatt utenom lørdagene. Noe lett og noe vanskelig Selve ideen og oppbygningen av siden og bloggen har vært ganske lett å få til. Det har vært til stor hjelp at vi helt fra starten har hatt en idé og en tanke med den som igjen har gjort at denne delen har vært «lett». Litt vanskelig har det vært å holde bloggen oppdatert, spesielt med tanke på å ha tid ved siden av alle de andre aktivitetene, timer og alt som skjer på skolen. Vi synes det har vært litt vanskelig å skrive om nye ting, siden ukene og timeplanene er ganske like fra uke til uke. Vi har også hatt vansker og har ennå utford- ringer med og finne stoff til siden som heter «Verdt å vite», der vi prøver å samle litt info om ting som er relatert til det, om man er funksjonshemmet og ønsker å gå på folkehøyskole. (Her er det alltid fint med innspill fra andre om det er noen som vet om noe mer.) Innspill? Visjonen, målet og sluttanken er vel at alle skal kunne bruke og ha nytte av denne siden. Uavhengig av om du er funksjonsfrisk, funksjonshemmet eller skolepersonell. Denne siden ønsker vi skal kunne være en mulighet for å få et bedre innblikk i og hvordan et år på folkehøyskole er og som sier og viser litt om livet mer enn hjemmesiden til den aktuelle skolen. Hvis det er noen som har innspill, tanker, forebedringer eller lurer på noe mer, er dere hjertelig velkomne til å sende oss en e- post til Alle facebook-brukende CP-bladlesere må gjerne besøke FHSLIV. no på facebook, å bli gjerne tilhengere av oss her også! TEKST: MARTE BRODERSTAD SANDVIK OG SNORRE SPILLING ØVERENG Jo, vi kan også! Det er på tide vi med CP får større muligheter i arbeidslivet. Samfunnet har lite fokus på inkludering av oss hvor det kanskje er aller viktigst. Meningsfull deltakelse høres nok ut som en klisjé, men den sier veldig mye. Overgangen fra skole/utdanning er avgjørende. Først, godt nytt år til alle som leser dette. Ungdomssiden blir nå mer lik fra gang til gang. Jeg skriver et innlegg om et aktuelt tema, og det blir innlegg av unge med CP. Du kan fremdeles sende meg en mail på om det er noe du vil jeg skal ta opp. Denne vinteren forhandler regjeringen med partene I arbeidslivet om en ny IA-avtale (inkluderende arbeidsliv). FFO er dessverre ikke med. Likevel er funksjonshemmede en viktig del av dette. Vi med CP er veldig forskjellige, og det er helt individuelt hvor mye lønnstilskudd og tilrettelegging som er nødvendig. I tillegg vil enkelte ha mest utbytte av å være et bestemt sted. Uansett er det momenter som vi kan tenke over på veien. NAV har fått mye kritikk i det siste. Det er bra at arbeids- og velferdssystemet får høre det, når det ikke fungerer. Samtidig er det ikke bare NAV sin feil at altfor få med CP er i arbeid. Mye av problemet er sannsynligvis at fordommer er seige å bli kvitt. Det er andre som gir oss jobb. Likevel kan vi også gjøre mye selv. Selvfølgelig kan ikke vi noe for at det er vanskelig å få jobb. Og enkelte ganger er det ikke enkelt å se hva som er lurt. Det finnes arbeidsmarkedstiltak som NAV administrerer for dem som mangler utdanning eller trenger noe i tillegg. For eksempel kan det være kurs i bruk av data. Vi kommer ofte fra videregående og kanskje høyere utdanning. Der finnes det alltid en plass; så lenge vi består fag og eksamen kan vi gå videre. Ting er annerledes når vi skal ut i arbeid. Da er det viktig at vi er enda mer bevisst på hva vi har lyst til og jobber for å oppnå det. Ofte kan det være aktuelt å delta på egne traineeprogrammer for funksjonshemmede. De aller fleste jobbene er likevel å finne blant vanlige jobbannonser. For å komme på intervju og være nærme drømmejobben gjelder det å fokusere på det vi kan! Ja, det er hindringer og ulemper. Men de kan nesten alltid fjernes bare man søker på det man er god på! AV DAVID HEYERDAHL 14

9 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Foto: Arkiv Særfradrag i selvangivelsen Det kan bli dyrere ferie fordi man må fram legeattest det første året. eksempel hjelpe- eller grunn- feriere på tilrettelagte steder, eller ha For rett til særfradrag må utgif- stønad fra folketrygden, må med ledsager. Også ekstrakostnader til tene minst utgjøre 9180 kroner disse trekkes fra ved beregnin- feriereiser kan trekkes av på skatten. i inntektsåret. gen av størrelsen på utgiftene. Her illustrert ved et bilde fra Djerba i Tunisia. Om barnet ditt har CP Hva kan særfradrag være? Beløpsgrensen på 9180 kroner Du setter opp en enkel oppstilling gjelder ikke for utgifter til tilsyn på eget ark, som vedlegg til selv- av sykt barn. Du har rett til sær- angivelsen. Du bør sannsynlig- fradrag fra første krone for doku- gjøre utgiftene så godt det lar menterte merutgifter til tilsyn seg gjøre samt kommentere eller som skyldes barnets helsetil- begrunne utgiftene. Eksempler stand. Hvis du også har andre på utgifter som kan godkjennes: etter skattelovens 6 83 første utgifter som skyldes egen eller Reise, kost og opphold ved ledd: forsørget persons sykdom/skade, syke husinnleggelse. 1. Det må foreligge varig sykdom skal alle utgiftene regnes med. Reiseutgifter for besøk på eller svakhet Dette innebærer at du kan ha rett sykehus, fysioterapeut og 2. sykdom eller svakheten må til særfradrag for andre sykdoms- så videre. foreligge hos deg selv eller utgifter under minstegrensen, Diett, medisiner. noen du forsørger dersom disse, sammen med ut- Transportutgifter, bilhold og 3. du må ha blitt påført usedvan- gifter til tilsyn av barn, minst ut- bilbruk: Kjøring på strekninger lig store kostnader (minst ut- gjør 9180 kroner. Med begrepet gjøre kr. 9180) og tilsynsutgifter menes de samme 4. det må foreligge årsakssam- utgiftstypene som omfattes av Snart er det tid for selvangivelsen. En funksjonshemning vil ofte medføre ulike ekstrautgifter som funksjonsfriske ikke har. Ifølge skatteloven 6 83 kan den som har ekstra store utgifter på grunn av varig sykdom eller funksjonshemning kreve særfradrag for dette. Dersom du er vanlig skatteyter, begynner utsendelsen av selvangivelsen 22. mars, med frist for levering 30. april. Post 3.5 «Særfradrag» (skatteloven 6 83) vedrører det som menheng mellom sykdommen/ svakheten og kostnadene. Om du selv har CP Når det gjelder kravet til varighet, er det i praksis lagt til grunn at skattyters helsetilstand må ha vart eller antas å ville vare i minst to år. Dersom du krever foreldrefradraget (pass og stell av hjemmeværende barn), men særfradrag gis bare for de ekstra tilsynsutgiftene som skyldes barnets helsetilstand. Både tilsynsbehovet og utgiftene må kunne dokumenteres. Det er ingen øvre grense for fradraget. Dette særfradraget TIPS Norges Handikapforbund har laget en brosjyre med oversikt over de mest sentrale skattereglene for funksjonshemmede. Kan lastes ned på heter «Hvis man har hatt used- særfradrag for store sykdoms- kan gis i tillegg til andre sær- Artikkelen er basert på en vanlig store kostnader på grunn utgifter, må du kunne legge fram fradrag, f.eks. særfradrag pga. informasjonsartikkel fra av egen eller forsørget persons legeattest som bekrefter at til- alder eller uførhet. Skatt Øst samt informasjon sykdom eller annen varig svak- standen er varig. I utgangspunk- Det gis bare særfradrag for fra nytteboken «Til foreldre het, kan dette i en del tilfeller gi tet må slik legeattest kunne utgifter som du har dekket selv fra foreldre» av Hilde rett til særfradrag». legges fram hvert år du krever med egne midler. Har du mottatt Jeanette Løberg og ble Forutsetningene for fradrag er særfradrag, men når tilstanden offentlige skattefrie stønader utgitt av CP-foreningen at følgende hovedvilkår må være er kronisk (som CP jo er), er det eller tilskudd til dekning av de i Informasjonen oppfylt for rett til særfradrag normalt tilstrekkelig at du legger samme sykdomsutgiftene, for er bearbeidet av Solveig Espeland Ertresvaag og Jon Nesheim i CP-foreningen

10 y Tilleggstips fra Roy Frivoll, være tilstrekkelig sannsynlig- medlem i CP-foreningen: gjøring av sykdomsutgiftene for Merkostnader til strøm. Jeg tok hele inntektsåret. utgangspunkt i standardforbruk for enebolig, brukte over- Hva må du huske? skytende som merforbruk og Sammen med selvangivelsen ganget dette opp med gjennom- må det sendes inn: snittpris for strøm. Merkostnaden eventuell legeattest av nyere forsvares ved at man har ekstra dato utgifter grunnet heis, lading av forklaring på sykdommen/ stoler, varmebehov, varmekabler lidelsen og en forklaring på utendørs etc, sier Frivoll, som hvilke merutgifter denne i tillegg har følgende tips: Lån til bil. Ved hc-bil måtte jeg skrive et gjeldsbrev til trygde- påfører spesifikasjon av utgiftene -kom i gang nå! kontoret for den andelen de Det skal IKKE sendes kvitterin- sponset. Dette er i form av rente ger (verken originaler eller ko- og avdragsfritt lån, som ned- pier) med selvangivelsen. Skatte- skrives over bilens levetid. Jeg kontoret vil be om disse ved be- førte dette beløpet opp som gjeld hov. i selvangivelse, med nedskrevet Hvis sykdommen/svakheten er verdi hvert år så lenge jeg var kronisk og dette er dokumentert bundet til bilavtalen, noe som tidligere, er det ikke nødvendig Kjøring på strekninger der man ellers hadde gått eller syklet, kan regnes som merkostnader og dermed trekkes fra på skatten. reduserer formuebeskatningen, sier han. med ny legeattest hvert år. n der man ellers hadde gått eller Ekstra strømutgifter: Trenger Dokumentasjonskrav Det må kunne fremlegges doku- me too leverer: syklet. I tillegg kan egenandel ved anskaffelse av handicapbil trekkes fra over antall år du skal ha bilen dersom dette er nummer 2-bilen i familien. Får du ikke innvilget dette, be om en begrunnelse. Påbygging/ombygging av bolig: Trenger større boligflate på grunn av behovet for store høyere romtemperatur på grunn av barnets reduserte mobilitet og liten muskelaktivitet. Varmekabler i innkjørsel, callinganlegg. Slitasje på klær, møbler, gjenstander, inventar grunnet bruk av rullestol og krykker: Mye vask/slitasje av klær. Maling/ mentasjon/sannsynliggjøring for alle kostnadene hvis skattekontoret ber om det. Det kan derfor være lurt å ha et system gjennom hele året for oppbevaring av all slik dokumentasjon, en egen perm eller lignende. Å føre regnskap kan også være en idé. For mer utfyllende informasjon vises det til Lignings-ABC 2009/10 under punktet «Særfradrag sykdom eller svakhet» CD med tre ferdige kommunikasjonsbøker (mangler bare foto av aktuelle mennesker) Veiledning, pr telefon og over nett Ferdig plastbok (laminering unødvendig) Tobii Communicator er programvaren. Den er et driftsikkert og effektivt verktøy. Det er enkelt å gjøre endringer, legge til symboler og handlinger, og endre utseende. SymbolStix heter symbolene. De er pene, tydlige og oppdateres hele tiden. Viktig for oss som bruker symboler, liker at det ser pent ut og trenger norske ord (eks. russ). hjelpemidler. OBS, her gjelder spesielle regler i forhold til en evt økning av takst på leiligheten/huset. Se Lignings ABC for mer informasjon. Ombygging av bad: Tilrette legge. vedlikehold av lister/inventar. Merutgifter til feriereiser: Dyrere ferie fordi man må feriere på tilrettelagte steder kan ikke reise billig/uspesifisert. Må ofte ha med ekstra ledsager. For tilbakevendende merkostnader ved sykdommen som vanskelig lar seg dokumentere, kan sannsynliggjøring av merkostnadene for en sammenhengende, representativ periode i løpet av inntektsåret (minst én måned) Flere spørsmål? Kontakt skatteetaten på telefonnummer eller besøk nettsidene på skatteetaten.no Kom i gang fort! ASK tar tid for liten og for stor, det er ingen grunn til å vente å se! Dette er gøy! Ta gjerne kontakt for informasjon og spørsmål! Med et inderlig ønske om språk for alle Hilsen Marianne Semner me too Tlf

11 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Fra barnehage til skole; en sårbar overgang I overgangen fra barnehage til skole øker kravene til barna, forteller Mirja Weston. Datteren Eva har et drøyt halvår etter skolestart fått lite tilrettelegging i undervisning eller lekser. Krav om å kunne organisere, å konsentrere seg, få venner og til å lese, skrive og regne. Barna deres hadde en god barnehagetid, men overgangen til første involvert, og jeg fikk en følelse av at mye av den gode fagkunnskapen fra spesialistene ble borte på veien, forteller Mirja Weston. Hennes datter Eva har De fleste barn i Norge går i bar- klasse ble høyst ulik. en tvillingsøster og går i første nehage. Det har også alle de fire I barnehagen hadde Eva klasse på en skole med rundt barna det her handler om gjort. individuell plan og 30 timer med 400 elever i Oslo. Datteren har Mirja Weston, Eva Granum, Nina spesialpedagogisk hjelp i uken. lett motorisk CP, men hennes Neby Hansen og Tove Torgnes Støttepedagogen fungerte som synsvansker PVL (Periventriku- Kristensen er mødre til Eva (født hennes assistent. Forberedelsene lær leukomalasi) berører hennes 2003), Lucia (født 2003), Thyra til skolestart var at jeg sørget for orienterings sans og evne til (født 2002) og Njål (født 1999). at skolen mottok all dokumenta- abstraksjon. Hun trenger også De fire barna har en CP som sjon og historikk, noe som inklu- flere pauser og gode muligheter er mer omfattende enn det derte den sakkyndige vurderin- til konsentrasjon. motoriske, og i overgangen fra gen fra PP-tjenesten og en rap- Eva Granums datter Lucia har barnehage til skole er mødrenes port fra Huseby kompe tanse- også en CP som er relativt lett erfaring at kravene til barna øker. senter. Ansvarsgruppen var lite motorisk, men epilepsi, nedsatt Mirja Weston, Eva Granum, Nina Neby Hansen og Tove Torgnes Kristensen har alle fulgt sine barn med CP i overgangen fra barnehage til skole. De fire mødrene er enige om at denne overgangen krever ekstra innsats og oppmerksomhet. Å starte forberedelsene tidlig er essensielt, men tidlig forberedelse alene er ingen garanti for en lykkelig skolestart. Skolens vilje og evne til å tilrettelegge er det aller viktigste, forteller de fire mødrene. Eva Lucia Thyra Njål INGEN GOD OVERGANG: Vi føler vi er kommet i en maserolle hvor skolen bare vil ha slutt på maset mitt, sier mamma Mirja Weston. Foto: Privat INGEN GOD OVERGANG: Lucia gledet seg veldig, men første skoledag ble ikke som forventet. Her foreviget av mamma. Foto: Privat GOD OVERGANG: Thyra går nå i andre klasse på en skole som tar hensyn til og tilrettelegger slik at hun får gode skoledager. Foto: Privat GOD OVERGANG: Njål likte seg på skolen, og det gjør han ennå. Foto: Privat 20 21

12 øye-hånd koordinasjon og ned- Hun oppfattet skolen som svært Tilsvarende erfaring har ikke gruppen fungert etter formålet. Skolen bruker henne i andre ventning. De største guttene tok satt håndmotorikk skaper større offensiv. I ettertid ser hun imid- Nina Neby Hansen, men også hos I tillegg viste også skolen stor klasser, når Njål har enetimer. ham med seg, og de spilte fotball utfordringer. Hun har god gang- lertid at én stor feil ble gjort. dem startet forberedelsene til vilje til å tilrettelegge for Thyra, Også andre tiltak gjorde over- som bare det! Njål likte seg på funksjon, men bruker rullestol til Jeg var ikke klar over at PP- datteren Thyras skolestart tidlig. noe som til sammen sikret Ninas gangen god. Før skolestart deltok skolen, og det gjør han ennå. avlastning. I barnehagen hadde vurderingen som skulle danne Vi hadde et oppstartsmøte datter en god overgang. blant andre Njåls kommende Klassen er ganske rolig, med en Lucia assistent 60 prosent av tiden. Barnehageårene beskriver basis for vedtak over i skolen kun baserte seg på informasjon fra i ansvarsgruppen halvannet år før skolestart og et nytt møte Den gode overgangen klassestyrer på et møte, hvor det ble orientert om spesial- del gutter som er litt «forskeraktige». Det er viktig at man tar Eva som en fin tid, hvor de barne- barnehagen og observasjoner på våren før hun startet. Til stede Lenger nord i landet, i Bindal pedagogikk, tegn til tale, bliss seg tid når man snakker med hageansatte var flinke til å ta derfra. Det skulle vise seg å være var blant annet en ansatt fra kommune i Nordland, bor Tove med mer. I forbindelse med skole- Njål, og det gjør de, forteller Tove vare på datteren og ta hensyn til et for tynt grunnlag, sier hun. barne hagen og en fra skolen Torgnes Kristensen og familien. start fikk sønnen dessuten en Torgnes Kristensen. På forhånd hennes behov. Forberedelsene til Blant annet ble ikke datteren tes- samt fysioterapeut og ergotera- Hennes erfaringer er en god ny sakkyndig vurdering. Det bekymret foreldrene seg mindre skolestart startet et års tid i for- tet kognitivt, og da skolestarten peut. Dette var for å overlevere historie om det som antagelig var mye god vilje og evne til å om undervisningen enn det so- kant, og i deres tilfelle var den kom, viste det seg raskt at vurde- informasjon i forbindelse med kan beskrives som den ideelle tilrettelegge, men Tove forteller siale, i og med at både assistent godt fundert i ansvarsgruppen ringen ikke hadde tatt høyde for overgangen. PP-tjenesten har vi overgangen. Hennes sønn Njål, at de også har hatt litt flaks. og klassestyrer visste hvem han som ble opprettet da Lucia var hvor mye mer kompleks skole- brukt lite, sikkert fordi Thyra ikke som er eldst av fire søsken, går En førskolelærer fra Njåls var og kjente ham. Det gikk da fire år. Både sosiallærer, PP- hverdagen er enn barnehagen. har hatt behov for det, forteller nå i femte klasse på en skole barnehage var akkurat ferdig også veldig bra. Overgangen fra tjenesten og rektor deltok på et Dette kan ha å gjøre med at Nina Neby Hansen. Datteren har med 50 elever. Han har ataksi videreutdannet som logoped, da barnehage til skole for Njål var par ansvarsgruppemøter, og Eva Lucia er språklig sterk, men det en ganske «lett» CP og går nå i og bruker tegn til tale og rullestol Njål begynte på skolen, og hun en godt planlagt prosess, og mor Granum fikk et solid inntrykk av ble uansett ingen god opplevelse, andre klasse på en større skole i til avlastning. begynte å jobbe på skolen fra det forteller at skolen den dag i dag skolens vilje til å tilrettelegge. sier Eva Granum. Oslo. I deres tilfelle har ansvars- Da Njål var tre år, flyttet vi til året Njål startet. Disse gode til- har stor vilje til å se sønnens denne kommunen, fordi vi forsto takene gjorde både oss og Njål behov. at barnehagen var interessert i trygge. Vi foreldre var vel mest I dag har Njål femten timer tegn til tale. Det var viktig at de spent på det sosiale. Njål gledet med spesialpedagogisk hjelp i viste interesse for noe som er så seg spesielt til å spille fotball. Og uken. Når han ikke har enetimer, viktig for Njåls fungering. Denne vi lurte; kom han til å få bli med? har han assistent. Assistenten velviljen og åpenheten har også vært sterkt til stede senere, for- To gode to mindre gode hjelper til med det praktiske, leser oppgaver, skanner inn bø- teller Tove Torgnes Kristensen. Selve skolestarten var altså tenkt ker på dataen og så videre. På For dem startet forberedelsene på i lang tid før skolestarten av aktivitetsdager er han selvsagt til skolestart cirka halvannet år samtlige foreldre, men med vari- med, og skolen har vært flink til i forkant, etter et initiativ fra en erende initiativ, innsats og vilje å tilrettelegge, på sommeren ansatt i PP-tjenesten som også fra fagpersoner rundt. Hvordan drar de for eksempel ofte til en deltar i Njåls ansvarsgruppe. Det gikk skolestarten og hvordan strand. Da låner de en båt som viktigste tiltaket var at Njål fikk ble skolehverdagen for de fire Njål får kjøre i, mens de andre sin egen assistent i barnehagen. barna? Opplevelsene spenner går. Noen av de eldre elevene får Tanken var at assistenten vidt. Fra to barske møter for de ansvaret for å ro ham og da blir skulle følge ham over i skolen, to førsteklassingene Lucia og det jo litt populært. Hvis skolen noe som var kjempebra. De ble Eva, via en godt tilrettelagt legger turer til steder som er dermed godt kjent, noe som var «forsterket skole» for andre- vanskelige for ham, må de finne viktig for både oss og Njål. Han klassingen Thyra og til Njåls godt annen måte å transportere ham har talevansker som gjør at du planlagte overgang som heller på, det sier vi tydelig fra om, sier må kjenne ham godt for å forstå ikke bød på noen ubehagelige Tove Torgnes Kristensen. Hun hva han sier, forteller mamma. overraskelser. Gutten fikk også tror det kan være en fordel å bo Gode opplevelser: For Njål, som her leder an på kanotur sammen med lillebror Isak og pappa Jon Einar, ble overgangen fra barnehage til skole en god opplevelse. Foto: Privat Assistenten som ble ansatt, jobber fortsatt sammen Njål. bli med på å spille fotball. Det sosiale gikk over all for- på et lite sted. Skolen har bare femti elever, 22 23

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene Årsplan 2013 1 Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene Det settes av ressurser til å utvikle opplæringsmateriell og presentasjoner. Eksterne bidragsytere vil bli engasjert for

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Tid: Fredag den 21. september 2012 Sted: Haug gård, Haugsveien 29, Ålesund Til stede: Einar Georg Johannesen, Sigrun Bjerke Fosse, David Heyerdahl Meldt forfall:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

SFO-vedtekter Våler kommune

SFO-vedtekter Våler kommune SFO-vedtekter Våler kommune Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vårt slagord - ett gir ekstra VÅLER KOMMUNE Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 SFO-vedtekter Våler kommune... 3 1 Målsetting...

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

SOMMERLEIR PÅ OPPDAL 2012

SOMMERLEIR PÅ OPPDAL 2012 SOMMERLEIR PÅ OPPDAL 2012 CP-foreningen avd. Trøndelag ønsker også i år å arrangere sommerleir for barn, ungdom og unge voksne i aldergruppen 9 år og eldre som har CP. Leiren foregår på foreningens hytte,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Innkalling til organisasjonsseminar

Innkalling til organisasjonsseminar Norsk cøliakiforenings ungdom Innkalling til organisasjonsseminar Kongsberg vandrehjem 26-28. Oktober Velkommen på organisasjonsseminar! Hva er organiasjonsseminaret? Hver høst arrangerer NCFU organisasjonsseminar.

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Cerebral Parese foreningen avd. Buskerud Årsmelding 2014

Cerebral Parese foreningen avd. Buskerud Årsmelding 2014 Til alle medlemmer Leder: Postboks 202 Bragernes 3001 DRAMMEN Leder: 91 67 52 06 oyvind.brathen@ebnett.no Cerebral Parese foreningen avd. Buskerud Årsmelding 2014 HØSTTUR PÅ NOREFJELL: Kari Sangro Olestad,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn).

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn). VEDTEKTER 1 Navn 1.1 Organisasjonens offisielle navn er Cerebral Parese-foreningen som forkortes CPforeningen. CP-foreningens engelske navn er The Norwegian Cerebral Palsy Assosiation. 1.2 CP-foreningens

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Lære for livet. Foto: Ø. Hvalsengen. Foreldrekurs 2007 fredag 19. søndag 21. oktober 2007 Quality Airport Hotell Gardermoen

Lære for livet. Foto: Ø. Hvalsengen. Foreldrekurs 2007 fredag 19. søndag 21. oktober 2007 Quality Airport Hotell Gardermoen Lære for livet Foto: Ø. Hvalsengen Foreldrekurs 2007 fredag 19. søndag 21. oktober 2007 Quality Airport Hotell Gardermoen Fredag 19.10.07 14.30 Åpning ved leder i Assistanse Eli Vogt Godager. 15.00 Valg

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

VELKOMMEN TIL LANDSMØTE I NAGS!

VELKOMMEN TIL LANDSMØTE I NAGS! 1 NAGS Norske Amatørgeologers Sammenslutning TIL FORENINGENE NAGS v/ Jan Stenløkk Kyrkjeveien 10 4070 RANDABERG Tlf. 5141 0826 jansten123@online.no Ålesund 15.02.2015 VELKOMMEN TIL LANDSMØTE I NAGS! Landsmøtet

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre ved skolestart

Informasjonsbrosjyre ved skolestart Informasjonsbrosjyre ved skolestart Åskollen skole våren 2012 VELKOMMEN TIL ÅSKOLLEN SKOLE Nå nærmer det seg skolestart! Vi gleder oss veldig til å ta i mot de nye førsteklassingene våre. Med dere på laget,

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, den 27. november 2009 Høring NOU 2009: 18 Rett til læring Cerebral Parese-foreningen mener

Detaljer

VIRVELNYTT. Utgave nr: 49. Infohefte for:

VIRVELNYTT. Utgave nr: 49. Infohefte for: Utgave nr: 49 VIRVELNYTT Infohefte for: 1 Redaktør: Elisabeth H Johansen. Smidsrødvn 47 b, 3120 Nøtterøy Tlf: 33320290 / 99249727 FAX: 33320064 E-post: elisabeth@skjaeret.no Hjemmeside: www.ryggmargsbrokk.org/tevebu

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM

RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM RGBs ÅRSRAPPORT FOR 2007 RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM Den nystartede rådgivningsgruppen i Asker takker for vårt innlegg på deres konferanse i november. Innledning Vi har det siste året

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

INVITASJON TIL HØSTMØTE 2011

INVITASJON TIL HØSTMØTE 2011 N o r s k D y s t o n i f o r e n i n g www.dystoni.no INVITASJON TIL HØSTMØTE 2011 LØRDAG 05. OG SØNDAG 06.NOVEMBER 2011 RICA NIDELVEN HOTEL, TRONDHEIM VI HAR DEN GLEDE Å INVITERE DEG MED LEDSAGER TIL

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025

Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025 Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025 1 Forord... 3 Sammendrag... 3 Kapittel 1 Bakgrunn for

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN!

INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN! KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN! Har du tenkt på konfirmasjon?! Ett år igjen Noen har kanskje bestemt seg for lenge siden? Andre synes det er vanskelig å bestemme seg. Ungdomstiden er

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Hjelpemidler gjør hverdagen enklere!

Hjelpemidler gjør hverdagen enklere! Hjelpemidler gjør hverdagen enklere! På kurset om spinale muskelatrofier som ble arrangert på Frambu i januar, fortalte far Einar Robert Naas om livet med Emma med SMA 2 og hvordan familien har tenkt rundt

Detaljer