äöàéêç= Hvem blir det neste? Tou Bryggeri slaktes. = OMMP= kêk=o= NEI Aass Bryggeri -Norges eldste Øl i Memphis (USA) Soldaten Svejk - kroer i Praha.

Transkript

1 kêk=o= = OMMP= äöàéêç= Kr. 40,- ISSN Aass Bryggeri -Norges eldste Øl i Memphis (USA) Soldaten Svejk - kroer i Praha. Brygging med øl-sett Dyrk din egen humle Tou Bryggeri slaktes. Hvem blir det neste? NEI BOKSØL UNDERGRAVER LOKALE BRYGGERIER.

2 NORØL INNHOLD: Leder «Sår vind, høster storm» om nedleggelsen av Tou Bryggeri... 3 Tou Bryggeri slaktes... 4 A/S P.Ltz. Aass på Nedre Sund - fra Aass Bryggeris historie... 6 I gjære i verden - ølnotiser I gjære i Norge - ølnotiser Memphis - mer enn blues og rock I gjære i Norden - ølnotiser Soldaten Svejk - tørst soldat og tsjekkiske kroer Apéritif ØL - ert nytt ølblad Leserinnlegg - 5% bør være polgrensen NORBRYGG T-skjorter Egen dyrking av humle Vinneroppskriftene fra NM i hjemmebrygging Bedre instrukser for brygging fra øl-sett NORØL Medlemseffekter Ølfestivaler - i inn og (mest) utland NORØL Lokale aktiviteter Ølfestivalen ÕäÖàÉêÇ= mottar mer enn gjerne: - Artikler. - Reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk. - Notater om lokale forhold. - Beskrivelse av gode ølsteder. - Ølpolitiske innelgg. - Spørsmål om øl og ølpolitikk. (Om du vil være anonym eller få navnet ditt i bladet, bestemmer du selv.) Tlf Fax ØLGJERD

3 NORØL Õidgboa Postboks 6567 Etterstad 0607 Oslo ISSN Opplag: Õidgboa utgis av NORØL Norske Ølvenners Landsforbund Ansvarlig redaktør: Vidar Johnsen Tlf. etter kl (ma-to): (p) Layout: Vidar Johnsen Trykk: typotequet Redaksjonen er avsluttet uke 27/2003 Annonsepriser: Bakside: kr. Innv.omslag: kr. 1/1-side: kr. 1/2-side: 700 kr. 1/4-side: 400 kr. Abonnementspris for 4 nr: 140,- kr. Sitat og utdrag fra artikler er tillatt mot kildeangivelse (bladets navn og artikkelforfatter), unntatt det som er Copyrighted. Sår vind, høster storm? Så er det slutt i Stavanger. Etter nær 150 års virksomhet har konsernledelsen i Ringnes bestemt at Tou Bryggeri skal legges ned. Ølvenner og patrioter i Stavanger er i opprør og varsler aksjoner. Etterspørselen etter ulike typer Ringnes-øl har allerede gått ned mellom femti og åtti prosent i butikkene, melder NRK Rogaland. Nå står slaget om de lokale skjenkesteder. Vi får se om de lar seg kjøpe med økte rabatter.. I Trondheim og Arendal puster ølentusiaster og bryggerivenner lettet ut. E.C. Dahls Bryggeri og Arendal Bryggeri unngikk øksa inntil videre. Fase én i operasjon Brennende plattform er over. I etterhånd er det interessant å se at bryggerienes venneforeninger også sto sterkest hvor virksomheten får fortsette. Uten at det nødvendigvis er noen direkte sammenheng. Men prosessen er slett ikke slutt. Administrerende direktør Bodd i Ringnes har gjort det klart at det fortsatt er overkapasitet i konsernet og derved penger å tjene ved ytterligere sanering. Den som sår vind, høster storm, er det sagt. Bodd ønsker tydeligvis vedvarende uro og mistillit både blant medarbeiderne og i regionale markeder. Trass i iherdig lobbying fra hele det politiske spekteret, underskriftskampanjer og klare boikott-trusler fra Stavangers skjenkenæring, valgte konsernledelsen i Ringnes altså å legge ned fjorårets mest inntektsbringende enhet. De ønsker å sentralisere virksomheten og samle en større del av produksjonen på Gjelleråsen utenfor Oslo. Finansmannen Trygve Hegnar skrev i en kommentar at eieren alene bestemmer hvor han vil brygge sitt øl. Det stemmer sikkert hvis han også vil nyte det alene. Problemet oppstår når den samme eieren lenge nok har argumentert for at det ikke er hans, men tvert imot forbrukerens øl, brygget på lokale kvaliteter og tradisjoner. Da må han også være forberedt på at forbrukeren vender ham ryggen når de fine ordene viser seg å være tomme. Vi synes Nittedals-øl med etiketter for Tou er en dårlig idé. Tap av lokale ølmerker og økt sentralisering av ølproduksjonen vil gi en forflating av Norges allerede ynkverdige øltilbud og åpne for mer av importerte masseprodukter. Carlsberg i Norge sparer 20 millioner sølvpenger. Vi andre blir alle fattigere. Torbjørn Bull-Njaa ØLGJERD 3

4 NORØL Tou bryggeri slaktes - opptil 150 av 170 arbeidsplasser går tapt Kampen er tapt, men her følger et resymé av de som jhr skjedd siden forrige nummer av Ølgjerd: Restauratører i Stavanger truer med boikott av Ringnes om Tou legges ned.. De fleste av de 170 arbeidsplassene ved Tou bryggeri er truet. De ansatte får sterk støtte fra lokale fagforeninger, fra Ringnes sentrale fagforening og fra politiske partier som Arbeiderpartiet og SV. I Rogaland økte salget av det lokalt produserte Tou-ølet på flaske med 83% i april, mens boksølet som er produsert på Ringnes sentralanlegg på Gjelleråsen i Nittedal, sank med 20% trass i påsken som tradisjonelt er høysesong for boksøl. Det ble satt spørsmålstegn ved bruk av Tou-navnet om ølet blir produsert på Gjelleråsen. Et EU-direktiv setter visse grenser for lovligheten av å bruke et innarbeidet, stedbundet merkenavn når produktet ikke lenger produseres i tilknytning til stedet. An satte fra Ringn esbryggeriene i Stavanger, Arendal og Trondheim, samt representanter fra LO, dro til København for å snakke med ledelsen i Carlsberg. Der ble de tatt i mot av toppsjefen Nils B. Andersen, som ikke lovet dem noe som helst og sa at beslutningsprosessen helt og holdent ble styrt fra Ringnes i Norge, og at Carlsbergledelsen ville støtte den beslutning som ble fattet. Hvis folk i Stavangerregionen boikotter Ringnes, kan Borg- Hansa ta mye av markedet i Rogaland. Med Hansa i Bergen og CB i Kristiansand har de bryggerier nærmere regionen. Hvis Ringnes skal opprettholde sin markedsandel i Rogaland med å transportere alt øl fra sitt bryggeri på Gjelleråsen, må det gå 24 trailere med øl til Stavanger hver dag. Dette vil medføre økt forurensning. Lederne for de største og mest populære utestedene i Stavanger sender brev til adm.dir. Jan Bodd i Ringnes og truer med boikott om Tou bryggeri legges ned. Til sammen representerer de en omsetning på 1 million liter øl per år. De regner med å kunne få med seg såpass mange steder at det vil resultere i en omsetningssvikt på 35 millioner kroner i året for Ringnes. 2. juni får klubbledelsen ved Tou bryggeri beskjed om at bryggeriet vil bli lagt ned. 4. juni avholdt styret i Ringes møte på Tou bryggeri, hvor de formelt skulle ta beslutningen om nedleggelse. De måtte gå spissrotgang mellom demonstranter når de ankom bryggeriet Ikke bare de ansatte, men også medlemmer av andre fagforeninger, ledelsen i Ringnes sentrale forforening og en del lokalpatrioter har møtt fram. Kl ble de ansatte samlet i kantina og fikk beskjed om nedleggelsen. Alle snudde da ryggen til ledelsen og forlot lokalet i samlet tropp. Mange bannet og en del gråt. De ansatte samlet seg igjen utenfor bryggeriet. En del brant bannere og sine arbeidsklær med Ringnes-logo og sprayet over Ringnes-skilter ved inngangen. I midten av august vill ennå et norsk bryggeri ha gått over i historien. Så kan en i ettertid spørre seg selv; var det hele vel regissert av Ringnesledelsen? Var prosessen med flere alternative muligheter og trusselen om nedleggelse av 2 eller 3 bryggerier en lynavleder? Skulle vi si; - det var godt de kun la ned ett bryggeri? Var det utmatningstaktikk for at folk skulle få tømt det verste sinnet før nedleggelsen var et faktum? Dette får vi vel aldri et korrekt svar på. Ei heller om det var diktert fra Carlsbergledelsen i København, selv om Nils B. Andersen toet sine hender. 4 ØLGJERD

5 NORØL Nytt Stavanger-bryggeri NEDLEGGES! aksjonerte med NORØL Norøls aksjon mot Ringnes' bryggerinedleggelse samlet mer enn norske forbrukere til protest. Tilslutningen var sterkest i Tou-regionen Rogaland. I alt underskrifter kom via kampanjen på Internett, mens skrev under på en postal kampanje ved skjenkesteder og ølutsalg. Vi takker for støtten! Finansmannen Trygve Hegnar skrev i en kommentar at eieren alene bestemmer hvor han vil brygge sitt øl. Det stemmer sikkert hvis han også vil nyte det alene. Problemet oppstår når den samme eieren lenge nok har argumentert for at det ikke er hans, men tvert imot forbrukerens øl, brygget på lokale kvaliteter og tradisjoner. Da må han også være forberedt på at forbrukeren vender ham ryggen når de fine ordene viser seg å være tomme. Norøl vil fortsatt hevde at Nittedals-øl med etiketter for Tou er en dårlig idé. Tap av lokale ølmerker og økt sentralisering av ølproduksjonen vil gi en forflating av Norges allerede fattige øltilbud og åpne for mer av importerte masseprodukter. Lervig Aktiebryggeri er etablert i Stavanger. Mindre enn tre uker etter at konsernledelsen i Ringnes bestemte seg for å legge ned det nær 150 år gamle bryggeriet Tou, kunne utelivsbransjen i Stavanger sammen med Macks Ølbryggeri ta de første formelle skritt for å etablere et nytt bryggeri i byen. Mack står for bryggerifaglig kompetanse og en tredjedel av kapitalen, resten av interessene er lokale, fordelt på åtte ulike Stavanger- selskaper. Lervig Aktiebryggeri tar sikte på å ha et lokalt produksjonssted på plass i løpet av 2-3 år. Byggeplanene forutsetter at markedet tar vel imot det nye ølet og kjøper 4-5 millioner liter av det i året. Inntil dette er vist seg mulig, skal Macks bryggerier stå for produksjonen av det nye ølet, som skal baseres på lokal oppskrift og få lokalt navn, forlyder det. Klubbledelsen i Tou mener det er avgjørende at et konkurrerende øl- merke blir produsert lokalt. Hvis ikke, representerer det bare en kynisk utnyttelse av nedleggelsen i Stavanger, og en trussel mot de som fortsatt har jobb for Ringnes lokalt. Et nytt øl må bety lokale arbeidsplasser. Nå venter bransjen spent på Ringnes' mottrekk, trolig kan det ventes priskrig. NORØL-medlem Sigmund Melberg i Stavanger har vært aktiv med å sende oss stoff. Han har også stått fram i Stavanger Aftenblad og klaget sid nød over Ringnes behandling av Tou Bryggeri. Her følger hans innlegg i diskusjonen om et mulig nytt bryggeri i Stavanger: Sats på kvalitet! Uansett hva navnet blir på det nye lokale ølet - sats på kvalitet! Vi trenger ikke enda flere miserable industrielle "billigøl" à la Grans (grøss!) eller kontraktbryggede Hakon, Seidel eller Husets - Lidl kommer sikkert med noe lignende. Lei om nødvendig inn tsjekkisk ekspertise i startfasen og bruk penger på en førsteklasses gjærstamme så vi får en "EKTE" pilsner - kjøp bare den beste malt og humle som kan fås, så fikser ex-tou ansatte resten av jobben! Foruten den obligatoriske pilsen vil vi også gjerne ha minst én type mørkere øl (som Tou Blå + gjerne også en Bayer) - og hvorfor ikke et overgjæret øl (britisk stil)? - Stavangers uteliv har et internasjonalt publikum, og mange rogalendinger har også fått sansen for britisk øl (og fotball!) Og hva med en Hefeweizen i sommersesongen? Men begynn nå med kvalitetspilsen - der vil alltid være et marked for det aller beste, særlig når det også har lokal tilhørighet! Sigmund Melberg ØLGJERD 5

6 NORØL Vi nordmenn har som kjent brygget øl siden vikingtidenes morgen, og neppe var vi avholdsfolk før den tid heller. Vi brygget og drakk, til hverdag og gilde, i gård og i grend. Ølbrygging var en naturlig del av enhver husholdning. Før industrialiseringens tid var ølbrygging i byene også ofte en såkalt husnæring, som ga et utkomme, ofte kombinert med baking, lysestøping og annen kjøkkenindustri. Bevillinger til å drive ølbrygging som husnæring ble i Drammen gitt så sent som i Noe registrert bryggeri hadde byen på den tid fortsatt ikke. I 1840 skriver byens magistrat om hele 17 maltgjørerier, men nevner ikke noe bryggeri. Malten ble laget til distriktets brennerier, som det var flere av på den tid. Ole Pehrson A/S P. Ltz. Aass på Nedre Sund - Norges eldste bryggerivirksomhet Av Torbjørn Bull-Njaa Første etappe: Ole Pehrson Det er først i 1865 at Drammen finnes i den offisielle bryggeristatistikken. Men andre kilder regner byens bryggerihistorie lenger tilbake og anser kjøpmann Ole Pehrson som bryggeridriftens grunnlegger i byen. I de offisielle oppgaver for 1835 er han oppført som eier av et malteri på Nedre Sund på Bragernes, nærmere bestemt der Aass bryggeri nå ligger. Pehrson, som kjøpte eiendommen av Fr. Kiøsterud i 1834, var grosserer og kjøpmann. Tradisjonen forteller at han i tillegg til malteriet også drev et lite pottølbryggeri på tomten, men tydeligvis i for liten målestokk til å komme med i de offisielle oppgaver. Året 1834 skulle imidlertid bli stående som starten på det som i dag er landets eldste bryggerivirksomhet. Almuevenn med tillegg En bekreftelse for bryggerivirksomheten finnes i borgerfortegnelsen fra 1841, der Pehrson er oppført som høker, brygger og baker. Han drev en tid stort, kanskje for stort, og måtte i 1842 selge til Halvor Ellingsen, som fortsatte virksomheten. Og nå begynte bryggeriet også med brygging av bayerøl. Ølsalget var på denne tid ennå fritt og øl var billig. Ofte ble det drukket sammen med brennevin fra ett av landets 700 brennerier kombinasjonen øl og dram ble på folkemunne for øvrig gjerne ble kalt Almuevennen med tillegg etter en av tidens kjente aviser. Halvor Ellingsen Mange konkurrenter Det var på denne tiden flere bryggerier i Drammen. Det eldste utenom Ellingsens, var Nærups bryggeri ( ), ellers fantes Styrmoes, senere O. Letmolies bryggeri ( ). Noen år senere kom Christian Wriedts bryggeri ( ), dessuten Heffermehls bryggeri, som sist i 1860-årene ble Tangens bryggeri, senere Drammens bryggeri (til 1917). Ellers i fylket fantes Hønefoss bryggeri (til 1965), Kongsberg Bryggeri (til 1924) og Eker Bryggeri i Vestfossen (til 1894). Det var altså ingen mangel på konkurrenter. 6 ØLGJERD

7 NORØL Gjessing & Aass Halvor Ellingsen døde i 1860, og året etter ble virksomheten overtatt av det nyetablerte firmaet Gjessing & Aass. Kapitalen bidro Gjessing med alene, mens den unge P. Ltz. Aass han var knappe 25 år den gang bidro med sin tiltaksvilje, sin optimisme og en voksende interesse for ølbrygging. De to skulle drive skipshandel og dagligvarehandel, bakeri og bryggeri sammen i seks år. Gjessing interesserte seg mest for shipping, mens Aass var den aktive i handel og bryggeri. Poul eller Paul? P. Ltz. Paul Lauritz, som det står i kirkeboken eller Poul Lauritz, som det står i formannskapsregisteret, var av slekt fra Øvre Eiker, hvor faren var lærer og kirkesanger. Hvordan P. Ltz. egentlig selv stavet navnet sitt, er forresten i dag ukjent. Det sier vel noe om både tiden og mannen at han i etterlatte brev selv til sine barn alltid har undertegnet med det formelle P. Ltz. Aass. Bragernes i aske I juli 1866 brant det på Bragernes. Store deler av bydelen ble lagt i aske, over 380 hus brant ned og mer enn 5000 mennesker sto uten tak over hodet. Også Gjessing & Aass ble brannherjet. Lykkeligvis hadde de forsikringene i orden, og mindre enn en uke etter brannen kunne de i Drammens Tidende annonsere at handelsvirksomheten var gjenopptatt i nye lokaler. Etter datidens mål var de forresten ikke ukjent med kreativ markedsføring annonser ble også trykket opp-ned for å øke oppmerksomheten! Aass-øl i 125 år Bryggeriet tok det litt lenger tid å få i gang igjen. Gjessing kunne for øvrig styre sin begeistring for å bruke penger på å ta opp igjen bryggeridriften. Kompanjongene ble derfor to enige om å skille lag. Aass overtok branntomten med de etter ildebrannen gjenstaaende og værende levninger. Nå kunne han drive etter eget hode. Det var dristig, for noen egen formue å nevne hadde han fortsatt ikke. Det ble å satse med lånte midler. Nye bygninger ble reist i løpet av våren og sommeren 1867, og for 125 år siden, den 5. desember 1867, kunne det første Aass-øl annonseres: Bayersk øl sælges atter fra Bryggeriet og fra Vognen, der kjører om i Byen. Produksjonen var ellers pottøl som ble solgt i spann, samt søttøl. Allerede i 1868 ble bryggerivirksomheten supplert med en liten mineralvannfabrikk. Og Poul Louritz hadde flere ben å stå på. Skipshandelen var omfattende, en kullforretning fantes og et bakeri som nevnt. Bakingen var forresten hovedsakelig begrenset til skipskjeks. Litt skipsfart på si drev han også, som medeier i flere fraktefartøy. Av arkivert korrespondanse framgår at det ofte var et problem å skaffe flasker og korker. Laurvigs Glasværk hadde vansker med å dekke behovet, og tidvis er det tydelig at dette har hemmet bryggeriets virksomhet. I løpet av 1870-årene ble produksjonen likevel fordoblet. Bryggerimester fra midten av årene var Poul Lauritz yngre bror Julius, fram til annen generasjon Aass overtok omk r i n g år h u n d r es k i ft e t. At kvaliteten holdt mål, viser priser og medaljer bryggeriet oppnådde - første gang i København i 1872, senere i Amsterdam og Melbourne samt fra verdensutstillingen i Paris. Enkelte utenlandsfremstøt ble også gjort, men da det viste seg at bryggeriet kunne selge hele sin produksjon i Drammensdistriktet, forsvant interessen for eksportmarkedet. En tid ble det jobbet med et fellesprosjekt, der bryggerne i Drammen sammen skulle anlegge et rent eksportbryggeri. Planene kokte imidlertid bort i kålen. P. Ltz. privat Poul Lauritz Aass skildres som en livsglad mann med et lyst og vennlig sinn, familiekjær og glad i selskapslivet. Han var noe av en estetiker, likte stas og frydet seg ved en vakker hest. I bryggeriets stall fantes alltid et par gode ridehester som han flittig brukte. ØLGJERD 7

8 NORØL Aass ble etter hvert en formuende mann. Han likte å være med og ha et ord å si der han deltok. Våken og engasjert som han var, ble han i årenes løp involvert i mange foretak utenom sin egen forretning, fra bankvirksomhet til byens teater. Han var også en tid Drammens ordfører og stadshauptmann, dvs leder for byens borgervæpning. Bryggerisamarbeid Aass var alltid ivrig til å hevde at bryggeriene burde holde sammen og regulere konkurransen på en fornuftig måte. Statens forhold til øl og maltavgifter gjorde det stadig mer påkrevet å sikre et godt samarbeid. I 1894 slo bryggeriene utenfor Oslo seg sammen i Norsk Bryggeriforening, med P. Ltz. Aass som den første formann. I Oslo var Christiania Bryggeriers Forening etablert året før. I 1901 ble de to foreningene slått sammen. Øltyper og -priser I 1880-årene startet Aassbryggeriet å brygge bokkøl, som da en tid hadde vært solgt i Drammen fra bryggerier i Oslo. For øvrig leverte de som før bayerøl, søttøl og pottøl, nå også pasteurisert opplandsøl det siste trolig et overgjæret øl etter regional tradisjon. Prisene i 1888 var 19 øre helflasken for bayerølet, 30 øre for bokkølet. I 1894 vedtok medlemmene i Norsk Bryggeriforening felles priser, for hele bayer og pils 20 øre, halve 11 øre, lagerøl på hvite flasker 21 og 11,5 øre. Bokkøl 32 og 17 øre, husholdningsøl 19 og 10,5 øre. Seideløl 25 øre pr liter, pottøl 9 øre pr liter. Aksjeselskap og modernisering Etter Poul Lauritz død i 1904 ble virksomheten omdannet til aksjeselskap med hans åtte barn som likestilte aksjonærer. Sønnen Jens Landmark overtok som selskapets administrerende direktør og direksjonsformann. Jens Landmark Aass var utdannet ved bryggerihøyskolen i Weihenstephan. Etter noen år ved E.C. Dahls bryggeri i Trondheim vendte han etter farens ønske hjem til Drammen i 1898, der han overtok som bryggerimester etter sin onkel Julius. Som fagmann med våkent øye for den tekniske utviklingen foreslo han snart en rekke moderniseringstiltak i bryggeriet, P. Ltz. Aass til hest Ikke minst på bryggerisektoren hadde han flere jern i ilden og var en tid medeier både i Fredriksstad Bryggeri og i Victoria Bryggeri på Moss. Da han engasjerte seg i byggingen av Nationalbryggeriet i Oslo, tapte han imidlertid et betydelig beløp og trakk seg etter hvert ut av forretninger utenom eget bryggeri. Ansatte rundt forrige århundreskifte 8 ØLGJERD

9 NORØL Jens Landmark Aass Men så kom Trustkontrollen. På tross av at avtalen var innsom under hans senere ledelse gjennomgikk en betydelig ombygging og fornyelse. Hovedombyggingen foregikk i årene Også transporten ble selvsagt modernisert, i 1918 kom den første lastebilen. På stallen den gang sto 15 hester. Den siste hesten forlot stallen i Ølrestriksjoner og avgifter Ølbeskatningen ble fra 1912 basert på en inndeling av ølet i avgiftsklasser etter alkoholstyrke, med progressive satser. Mot slutten av 1. verdenskrig ble det forbudt å bruke bygg og malt til sterkt øl. All produksjon av de vanligste ølsortene ble innstilt, og ølomsetningen sank dramat i s k. april 1919 og bokkøl ett år senere. Bryggerienes omsetning økte til den i 1920 var større enn noen gang før. Fra 1919 var avgiften henholdsvis 3, 10 og 20 øre pr liter for henholdsvis landsøl, bayer/pils og bokkøl. Men med få års mellomrom økte Stortinget ølavgiftene til de i 1932 kom opp i 20, 30 og 45 øre pr liter for de tre skatteklasser. Omsetningen sank igjen. Mens ølavgiften i 1924 hadde innbrakt over 20 millioner kroner, sank den i årene etter jevnt og sikkert, slik at den i var nærmest halvert. Markedsregulering Konkurransen bryggeriene imellom var skarp. Og mens utenbys-bryggeriene etter Bryggeriforeningens interne avtale var avskåret fra å selge i Oslo, kunne hovedstadsbryggeriene konkurrere på like fot med de lokale bryggerier i regionene. I det lange løp var dette lite tilfredsstillende. En komité nedsatt av bryggeriene utenfor Oslo utarbeidet et forslag der hver enkelt by med bryggeri stort sett skulle ha enerett innen sitt naturlige distrikt, uten konkurranse. Oslo-bryggeriene stilte seg ikke uventet meget reservert til forslaget, i alle fall hvis de ikke fikk erstatning for den tapte omsetningen. Etter langvarige forhandlinger ble det imidlertid enighet om et erstatningsbeløp som skulle f o r d e l e s e t t e r O s l o - bryggerienes tidligere omsetning i de enkelte distrikter. Avtalen omfattet alt salg til videreforhandlere og skjenkesteder, mens et visst salg til private fortsatt skulle være tillatt. Overenskomsten som ble inngått i 1927, skulle gjelde i 20 år, og bryggeriene så fram å sikre sin stilling på hjemmefronten. Heldigvis for bryggeriene varte forbudet ikke lenge. Krigen tok slutt, og restriksjonene ble hevet. Bayer og pils kunne produseres igjen fra Bilparken i 1921 ØLGJERD 9

10 NORØL gått før Trustloven var trådt i kraft, ble den underkjent av Trustkontrollrådet etter bare et par måneder virketid. Først i 1935 lyktes man i å finne en konkurranseregulerende avtale som ga utenbysbryggeriene trygge salgsrevir. For at forbrukerne likevel skulle få kjøpt det øl de ønsket, skulle enhver kunne kjøpe øl fra hvilket som helst bryggeri, men bare ved direkte bestilling og uten at ølet ble tilkjørt. I slike tilfeller skulle det ytes økonomisk kompensasjon til bryggeriet som mistet salg. For Drammensbryggeriene var dette en tilfredsstillende ordning. De to gjenværende bryggeriene Aass og Wriedt som i 1909 hadde spleiset på å kjøpe og nedlegge konkurrenten Letmolie, ble også enige om en lokal konkurranseavtale. Derved var man kommet inn i hva datidens bryggerier mente var sunne forhold. Krig og tynt øl igjen Landmark Aass, som hadde interessert seg sterkt for markedsreguleringen, var glad og fornøyd over hva man hadde oppnådd. Han skulle imidlertid få oppleve enda en storkrig med urolige forhold. Da krigen brøt ut i 1939, ble det straks vanskelig å få tak i bygg. Gjennom samarbeid mellom medlemmene i Bryggeriforeningen delte man på de kornlagre som fantes. Brygging av bokkøl ble stanset og innbryggingsprosenten for bayer og pils ble redusert. Folk fikk tynnere øl. Populært var det ikke, men etterspørse- len holdt seg brukbart i Men året etter sank den merkbart, for så å stige litt igjen de neste årene. Tredje og fjerde generasjon Da Jens Landmark Aass gikk bort våren 1942, sto tredje generasjon klar til å ta hånd om firmaet. Detlev John Schmidt Aass var som faren utdannet ved Weihenstephan bryggerihøyskole i Bayern og hadde praksis som bryggerimester, blant annet fra Tou i Stavanger før han overtok tilsvarende stilling i Drammen. Da faren døde, overtok han ansvaret som administrerende direktør i bryggeriet. På tross av rasjonering, tynt øl og stadig vanskeligere tilgang på materiell til tekniske forbedringer og vedlikehold, gjorde bryggeriet under hele krigsperioden sitt beste for å levere ølet så godt som mulig, og det ble lagt mye krefter i å holde anlegget tipp-topp. Produksjonen kunne til tider ikke holde tritt med etterspørselen. En av grunnene til dette var den prekære flaskemangelen, som nok en gang rammet virksomheten. Også korkmangelen skapte problemer. Det ble gjort forsøk med crownkorker av aluminiumsbelagt papp uten særlig suksess, og i noen utstrekning ble ølet levert upasteurisert til snarlig forbruk. Kriseløsningene florerte. På tross av dette lyktes man ikke bare i å holde den tekniske standarden på anlegget oppe, men også å foreta til dels betydelige forbedringer i krigsperioden. I 1958 ble konkurrenten Wriedts Bryggeri kjøpt opp og nedlagt. A/S P.Ltz. Aass rådde Drammen alene. I 1979 trakk Detlev Aass seg tilbake etter 42 år i bedriftens tjeneste og 37 år i direktørstolen. Sønnen Terje Aass overtok da som administrerende direktør og har ledet bryggeriet siden. Da Ringnes-konsernet la ned datterselskapet Schous Bryggeri i 1981, var virksomheten som startet med Ole Pehrsons pottøl-bryggeri på Nedre Sund på Bragernes i 1834, blitt landets eldste bryggeri. Siden P. Ltz. Aass overtok i 1861 har virksomheten vært familieeiet og -ledet, til nå altså gjennom fire generasjoner. Når bedriftshistorien samtidig er familiehistorie, blir personfokuset ofte tydeligere enn vanlig i forretningslivet. Det kan ha sine ulemper. Kontinuiteten har i alle fall bidratt til en sterk tradisjonsbevissthet og samhold i hele bedriftsmiljøet. Den har også bidratt til å gi bryggeriet en betydelig posisjon i drammensernes oppmerksomhet en goodwill som ikke minst er verdifull i en bransje der patriotismen råder. Stoffet til artikkelen er i alt vesentlig hentet fra boken Bryggeriet ved Nedre Sund. A/S P. Ltz. Aass. En drammensbedrift gjennom et hundreår av R.A. Lorentzen, ØLGJERD

11 NORØL Aksjeselskap med utbytte i øl Et lite tysk bryggeri fant en ny måte å sikre ny aksjetegning ved å tilby utbytte i form av øl. Det beskjedne familiebryggeriet Härle i Königseggwald var i desperat knipe for ny kapital for å unngå konkurs. Interessen i aksjemarkedet var beskjeden inntil de kom på å tilby kjøperne et alternativt utbytte i form av fem kasser øl for hver aksje, skriver DPA. Omregnet til mindre likvide midler vil det si 11,5 prosent avkastning. Den originale vrien førte til at alle 1600 aksjer ble solgt raskt unna, hovedsakelig til innbyggerne i byen hvor bryggeriet holder til. Bud vs Budweiser Kampen mellom Anheuser- Busch og tsjekkiske Budejovicky Budvar ruller stadig videre. Nylig vant amerikanerne kampen om Sverige, dvs retten til å bruke navnet Budweiser på det svenske ølmarkedet. Tidligere har de også vunnet bl.a. i Danmark, Finland, Østerrike og Spania. I Storbritannia tapte de imidlertid, der House of Lords har avslått amerikanernes forsøk på å anke avslaget. Anheuser- Busch hevder å ha produsert Budweiser-øl siden 1876, dvs nitten år før Budejovicky Budvar ble etablert. Joseph Coors død Arvingen til USAs tredje største bryggerikonsern er død, 85 år gammel. Joseph Coors gjorde seg tidlig bemer- I gjære i verden ket også utenfor bryggerienes verden, ved sine ultrakonservative holdninger. Han brukte bl.a. omfattende midler på å støtte Ronald Reagans vei til presidentembetet og var i stadige konflikter med de bryggeriansattes fagorganisasjoner. "He was very principled and dedicated. We got along a lot better if we didn't talk politics," sier hans gjenlevende bror Bill Coors. "He was as conservative as they come. I mean, he was a little bit right of Attila the Hun." Medlemsnytt fra EBCU Østerrikske Bier IG er nå opptatt i European Beer Consumers Union EBCU og forbereder sin første ølfestival, som vil finne sted i Salzburg til høsten. I Frankrike er den tidligere medlemsorganisasjonen Les Amis de la Bière avløst av en ny og mer aktiv gruppe, ATPub Association Pour l Union des Bièrophiles. Også fra Belgia meldes det om forandring, idet tradisjonsrike OBP Objectieve Bierproevers som tidligere meldt er under oppløsning og en ny organisasjon Zythos har overtatt representasjonen i EBCU, med ca 80 % av OBPs tidligere medlemmer. Fra de litt nærmere kanter observerer vi at Danmarks medlemsorganisasjon i EBCU, Danske Ølentusiaster, kan oppleve en eventyrlig medlemstilvekst, fra medlemmer for to år siden til Øl-guiden Orion forlag har kommet med en guide som gir en god oversikt over alle øl som er tilgjenglige i Norge. Boka er på 228 sider i fulle farger. Hver øl har sin egen side med fargefoto av flaske og/ eller boks, beskrivelse av ølets utseende og smak, om bryggeriet, alkoholstyrke, forpakning og plass for egne smaksnotater. I tillegg er det noen artikler med beskrivelse av forskjellige øltyper, hvordan en best kan smake på øl og en liten øl-abc. Boka er til salgs hos bokhandlere og en del ølutsalg og koster kr. 149,- ØLGJERD 11

12 NORØL I gjære i Norge Hansa ny Vålerengasponsor Nam, nam sa Kjetil Rekdal om Hansa-øl i blindtest. Derved fikk Bergensbryggerne sponsorkontrakten. Vålerenga-direktør Kjetil Siem fant at de økonomiske og saklige argumentene for å velge mellom Hansa og Ringnes som klubbens sponsorer for kommende sesong sto likt. Da innkalte han to spillere hvorav den ene var Kjetil Rekdal, samt to medlemmer av klanen og ytterligere tre fra klubben, til en blindtest av ølet fra de to selskapene. Uten å vite noe om hva resultatet skulle brukes til, stemte de over hvilket øl de likte best. Derved ble Hansa vinner og Vålerengas nye leverandør av vann og sportsdrikk til spillerne og andre varer ved ulike arrangement i klubbens regi samt et ukjent kontantbeløp. I Klanen er det ikke akkurat overbegeistring for klubbens sponsorvalg, skriver Aftenposten. I følge talsmann Kjell Grønningen er det tvilsomt om supporterne kommer til å bytte merke når de skal slukke tørste på sene fotballkvelder i tiden framover. I Klanens øyne er Hansa Bergen og derved Brann. men Klanen valgte Ringnes Klanen har laget en avtale med Ringnes og startet vorspielet til kampen mot Rosenborg på Ullevål med å drikke Ringnes-pils i de tomme produksjonslokalene på gamle ringes Bryggeri. Mack og Strag i allianse Mack og Strag-Gruppen har inngått en omfattende allianseavtale. Mack overtar salget for Strag-produktene i både serveringsmarkedet og dagligvaremarkedet i Midt- og Nord-Norge, mens Strag får påfyll av Mack i sør, skriver Dagens Næringsliv. Det er første gang et bryggeri og en øl-, vin- og brennevinsimportør inngår en slik avtale i Norge. Avtalen er ikke eksklusiv. Mack har tidligere vært engasjert på ølimportsiden via Boulevard Beverage Company - Vi regner avtalen som svært viktig og ser store muligheter for mersalg for hverandre, kall det gjerne en vinnvinn situasjon, sier daglig leder Arve John Røys Stranden i Strag-Gruppen. Eagle mestselgende 1 kvartal Ringnes Eagle var stadig på topp med i alt liter solgt i årets første kvartal. Som vanlig kom Hansa Sterkøl på andreplass, med liter og på tredjeplass hadde Ringnes Extra Gold liter. Gull Mack solgte liter. Mest solgte importerte sterkøl var Erdinger Weissbier med liter. Erdinger Weissbier Dunkel kom på neste plass med 802 liter, begge med stigende kurve fra januar til mars. Norsk bokkøl gikk markert tilbake i forhold til siste kvartal i fjor. Frydenlund Bokkøl klarte seg best med en tilbakegang på 12 % og et salg på liter, så fulgte Aass Bock med 18 % tilbakegang og liter. Salget av Macks Bokøl gikk tilbake hele 50 % til liter, mens Borg Bokkøl gikk tilbake 26 % til liter solgt gjennom Vinmonopolet for kvartalet samlet. Stadig flere Øl-Laug Stadig flere organisasjoner melder seg inn i Norske Øl- Laug. Nylig sluttet Fredrikstad Bryggeriets Venner og Beer Drinkers Association seg til nettverket, som vokser jevnt. Ny siste periode er også Frydenlunds Venner I alt er nå 30 selvstendige ølklubber og bryggerivenneforeninger knyttet til Norøl på denne måten, med et samlet antall medlemmer omkring førti tusen. Norøl registrerer en økt interesse og støtte fra klubbsektoren i forbindelse med den pågående forbrukerkampanjen mot nedleggelse av bryggerier i Ringneskonsernet. Kompromissløst i Grimstad Mikrobryggeriet Nøgne Ø er på markedet med sine første cask conditioned ales. De tidligere hjemme- bryggerne Kjetil Jikiun og Gunnar Wiig kunne tidlig i mai invitere presse, ordfører, venner og kjente til prøve- smaking av det nye mikrobryggeriets første kommersielle produkter. Produktene besto prøvesmakingen ikke bare på 12 ØLGJERD

13 NORØL hjemmebane, men også på Nordens største ølfestival i København nylig, der de som eneste deltakende norske øl ble tilbudt fra standen til Charlie s Bar. Interessen for nøgen Pale Ale og Amber var stor blant danske ølentusiaster, de to første fatene gikk tomme allerede første kvelden. Heldigvis fantes det etterfylling til neste dag. Grimstadbryggerne har nå avtale om salg av sine produkter fra Charlie s, som for øvrig kan tilby et av Københavns største utvalg av levende øl. Det er antakelig første gang denne typen øl serveres på Sørlandet, skrev Agderposten etter lanseringen. Det er det nok ikke. En gang var levende, ufiltrert øl servert fra fat den normale, for ikke å si eneste, øltypen. Men det var før industrialisering, pasteurisering og six-packs på boks. Neste brygg meldes å være en vanlig bitter ale, den blir under 4,75 volumprosent og blir kanskje å få på fat hos Grimstads ølhandler. Kvinnelige former skal selge Ringnes Sommerølet er det samme, men nå har Ringnes endret designet på emballasjen. Sol og kvinnelige former skal friste gutta til å velge Ringnes-øl framfor andre merker. Mens flaskene med Ringnes sommerøl fortsatt fås i tradisjonell six-pack, lanseres sommerøl på boks i batterier på 8 bokser. Disse pakningene gjør det mer lett- vint å frakte boksene, enten du skal på sjøen eller ha grillfest på hytta, sier produktsjef Stian Frivåg i Ringnes. Sterkøltønner på Polet? Fem-liters minitønner med tysk pils ølmarkedets svar på pappvin? Små øltønner har vi hatt i Norge også tidligere, men da med en tappeordning som innebar at det måtte settes en kullsyrepatron på tønna. Den nye varianten på Polet er EKU pils Den har innebygd kullsyrepatron og kan etter sigende åpnes like lett som en bag-in-box vin, hevder ølimportøren Strag, som håper å ha sommerens slager for båtog campingturister og alle som skal ha hageselskap. Prisen er litt over 300 kroner. Tønneimportøren Stranden er grundig lei av Vinmonopolets innkjøpsrutiner. - Polet er den eneste butikkjede i verden som kjøper inn en og en flaske øl. Kostnadene for oss ved å sende en flaske sterkøl til Kirkenes over-stiger langt salgsverdien på flasken, og Vinmonopolet bør snarest oppheve denne forretningsmessig sinnssvake klausulen og kjøpe inn øl i kassevis som alle andre butikkjeder, sier han i en pressemelding. Vørterølet 100 år i Norge Vørterølet jubilerer. Femte mai er det hundre år siden Frydenlund lanserte den ugjærede maltdrikken, først som helse- og barnedrikk - "anbefalt av 400 norske leger" - etter hvert også som sportsdrikk. Norske skiløpere "gikk på vørterøl og viste verden vinterveien", som det het i tidens reklame. Langrennsløperen Lars Bergendahl, som vant 5-mila i Holmenkollen i 1940, var blant de tidlige i dette miljøet som bidro til å gjøre maltølet kjent, gjennom sitt "vørterøl-stunt" med egen vørterølstasjon i stigningen fra Langlia til Heikampen. Senere har også flere andre fremstående norske idrettsnavn vært nevnt som tilhengere av det næringsrike maltproduktet. I dag er det flere bryggerier som har vørterøl i sortimentet, men Frydenlund var altså først og patenterte det her hjemme. Idéen fikk de fra sin forhandler i Stavanger, som hadde smakt det på en reise i utlandet og anbefalte det. Historien sier ikke hvor, men "efter hans omtale av et i utlandet nydt alkoholfrit øl, optok direktionen tanken om muligheten av et saadant øls indførelse herhjemme. Direktør von Planitz opsporet det utenlandske fabrikats hjemsted og erholdt der alle nødvendige oplysninger om fremstillingen". Ikke minst avholdsfolket var begeistret over vørterølet, og etter deres initiativ ble Kongens fortjenstmedalje i gull i 1915 tildelt patentets innehaver, Frydenlunds bryggerimester Lauritz Braaten. I dag er tonen på de kanter som kjent en annen og reklame for vørterøl kreves stanset under påskudd av å være fordekt reklame for alkoholholdig øl. ØLGJERD 13

14 NORØL Er norsk Bryggerinæring i krise? Eller vil de bare posisjonere seg før flere oppkjøp og nedleggelser? Norsk bryggeri-industri diskriminert Vi opplever en økende grensehandel hvor våre produkter er lokkevarer, og reklameforbud for alkoholholdige varer gjør at vi ikke har muligheter til å markedsføre våre merker, mens norske TV-tittere eksponeres for utenlandsk markedsføring av øl daglig. Myndighetenes inkonsekvente avgiftspolitikk hvor de setter ned avgiften på sprit (utenlandsk produsert) og opp avgiftene på øl og mineralvann, er uforståelig, sier Ringneskonsernets leder Jan Bodd, som også er styreformann i Bryggeriforeningen, i Orkla Bulletin. Denne diskrimineringen av norsk bryggeriindustri er veldig alvorlig og har konsekvenser for norske arbeidsplasser. Vi regner med at det kommer engangsemballasje og Ringnes system er ikke rigget til å håndtere en slik omlegging av emballasje. De siste ti årene har det vært en konsolidering av bryggerivirksomheten i Norge. I dag er det i hovedsak igjen bare tre større grupperinger her i landet. Det er Ringnes, Hansa-gruppen og de små bryggeriene. Nå ser vi at det skjer en konsolidering på verdensbasis. Det er viktig for oss å fange signalene rundt oss og tilpasse oss til omverdenen. Det må vi gjøre mens selskapet går bra. Da har vi størst handlefrihet, påpeker Bodd. Totalt sett mest å tape på redusert ølavgift? Som del av budsjettavtalen siste høst ble det nedsatt et utvalg for å se på den samlede virkningen for statens inntekter, dersom man setter ned avgiftene på ulike grensehandel-utsatte varer. Utvalget har nå lagt fram sin rapport, der det blant annet framgår at statens inntekter totalt sett er mer følsomme for reduksjon i avgiften på øl enn på vin og brennevin. Noe argument for å senke ølavgiftene finner vi altså ikke fra det hold. En gang var et argument for opprettelsen av et statlig norsk alkoholmonopol at ingen skulle tjene penger på å selge alkohol - av moralske grunner. Nå har den samme staten gjort seg så avhengig av nettopp slik inntekt at det i seg selv er blitt et argument for å beholde høye priser, uavhengig av alkoholpolitikken. Grensehandelsutvalgets konklusjoner er basert på en beregningsmodell som tar hensyn til at alkohol og tobakk kan kjøpes innenlands og utenlands, samt omsettes illegalt. Spesielt bygger den på anslag for omfang av uregistrert forbruk og for hvordan forbruket av alkohol og tobakk fordeler seg på ulike kilder. Det tas hensyn til at endringer i særavgiftene kan føre til endringer i omfanget av grensehandel, smugling og hjemmebrenning og beskriver det registrerte og det uregistrerte konsumets respons på prisendringer. På bryggerihold er man lite fornøyd. "Rapporten er en akademisk øvelse på gamle tall som er lite egnet til å diskutere dagens utfordringer. De to siste årene har det vært en eksplosjon i grensehandelen, ikke minst med øl og brus. Utvalget går i liten grad inn på denne utviklingen. For myndighetene handler dette om inntekter til staten, for bryggeri- og mineralvannæringen handler dette om arbeidsplasser, nordmenns kostbare hverdag og norsk kultur, sier direktør for samfunnskontakt Helge Hasselgård i Bryggeri- og mineralvannforeningen. Utvalgets leder Thor Olav Thoresen fra Statistisk Sentralbyrå innrømmer overfor Aftenposten at rapporten ikke fanger opp dagens situasjon. 14 ØLGJERD

15 NORØL Tredoblet ølsmugling Etter flere dødsfall på grunn av metanolforgiftning har markedet for smuglersprit totalt kollapset. Til gjengjeld har beslagene av smuglerøl økt sterkt. Hittil i år er profittmotivert ølsmugling tredoblet i forhold til samme periode i fjor, viser ferske tall fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Så langt er det beslaglagt liter øl ved grensene, i tillegg til 5721 liter øl som tollerne ikke anser som profittmotivert, men til eget bruk. Distriktssjef Per Johansen i Østfold tolldistrikt sier til Dagbladet at det er vanskelig å spekulere på årsakene til økningen av ølsmuglingen. Hvorfor det er vanskelig forstår ikke vi. Med dagens nivå på alkoholavgifter i Norge er mange villige til å finne alternative leverandører, og de fleste anser det nok som en langt mindre helserisiko å drikke smuglet øl av kjente merker enn sprit av usikkert opphav. Tap i Mack Macks Ølbryggeri går inn i sitt 125. år med dundrende tap. Konsernregnskapet for 2002 gir underskudd i millionklassen. De røde tallene stammer både fra bryggeriet og fra virksomheten på fiskerisektoren. Det største enkelttapet på bryggerisiden var konkursen i datterselskapet, importfirmaet Boulevard Beverage Company, som i følge direktør Harald Bredrup kan føre til et tap på alt fra ti til tjue millioner kroner. Også datterselskapet Trio har gitt underskudd. Nå øker familien Mack satsingen på fiskerisektoren. Fisk utgjør 200 millioner av konsernets 600 millioner. Det skal nokså raskt utgjøre halvparten og mer enn det. Haakon Bredrup forklarer til Dagens Næringsliv at bakgrunnen for den økte fiskerisatsingen er enkel: Skal det være liv laga for et bryggeri så langt nord, må det bo folk her som kan kjøpe øl og mineralvann. Fiskerinæringen er helt avgjørende for at det skal bo folk. Så enkelt og så vanskelig er det. Situasjonen framover er imidlertid komplisert for Macks Ølbryggeri. Arbeidsgiveravgiften i de to nordligste fylkene har hittil vært halvdelen av hva den er i resten av landet. I henhold til EUs handelsregler må denne ulikheten opphøre, senest fra kommende årsskifte. Når dette inntreffer, kan det være kroken på døra for den tradisjonsrike Tromsø-bedriften. Regjeringen jobber fortsatt med alternative løsninger som kan kompensere for bortfallet av redusert arbeidsgiveravgift og samtidig være aksepterbare for EU. ØLGJERD 15

16 NORØL MEMPHIS mer enn blues og rock n roll Av Tore Hansen, kjellermester De tørste kameler. Når kona fikk en jobbetur til Memphis, Tennessee midt i april må jeg si at hodet ble lagt i bløt for å kunne slenge meg med på turen dit. Siden jeg som tenåring spilte rock n roll i band og siden har hatt musikk som hobby ble det på en måte en slags pilgrimsreise for meg. Det er tross alt ikke hver dag man har sjansen til å besøke bluesens hjemsted og fødestedet til rock n roll musikken, og med Graceland, Sun Studios, Beale street osv. innenfor bygrensene. Men som ølvenn og kjellermester i ølklubben De Tørste Kameler fant jeg også fort ut på internett at her lå det også muligheter for en elsker av herlig, skummende øl. Først sjekket jeg evt. ølmuligheter i Memphis i min lille ølbibel, nemlig Michael Jacksons Pocket Beer Book, men her nevnes bare Boscos som er en kombinert pizzarestaurant/ bryggeripub med egen ølproduksjon. På internett var det altså nevnt enda flere mikrobryggerier og bryggeripuber så det så lovende ut for noen utørste dager i varmere strøk. Som SAS-ansatt har man jo visse fordeler med rimelige flybilletter men ulempen fikk jeg erfare ved ankomst Chicago da flyet videre til Memphis var overbooket og der sto jeg med en ubrukelig billett og med store muligheter for overnatting og forsinkelse. Heldigvis fikk jeg tak i billett til annet flyselskap med ledig plass og kvelden var reddet. Ved ankomst ble jeg kjørt ut til Corky s og til spareribs og x antall flasker med Corkys eget øl som smakte fortreffelig i det adskillig varmere været. Fra ca 0 C til + 28 C i løpet av dagen var jo behagelig, men tørsten økte så ølet gled ned uten problemer, med langbord og kjempestemning. Bodde på suitehotell i østlig utkant, men med ølsmaking som mål var det liten vits i billeie, så her ble det taxi og apostlenes hester. Etter en runde til en utrolig flott pub i nærheten og en vin og ølbutikk ble det taxi til Boscos i Germantown hvor jeg bestilte prøvekartet med 8 forskjellige øl i små seidler. Alle øltyper ble tappet fra fat. 16 ØLGJERD

17 NORØL utrolig stort og romslig mikrobryggeri med flotte synlige kopperkjeler og med 4 forskjellige øltyper fra fat eller flaske. Først ut var en lys og sommerlig lett Tollgate Pale Ale. Så smakte jeg en god og fruktig krydret American Wheat før den mest kjente av Boscos øl, nemlig deres Famous Flaming Stone. En original amerikansk/tysk type steinbier hvor steiner varmes i trefyrt ovn før de senkes i ølet under bryggeprosessen og gir ølet dens unike smak av karamell. Nydelig! Bryggeriets egen IPA (India Pale Ale) med sin flotte rødlige farge og en herlig humlet smaksrikdom ble neste smakstest og ga meg en herlig ettersmak. Så ble det mørkere typer og først av disse var en mørk kopperfarget Germantown Alt med en behagelig rund maltsmak. Neste var Isle of Skye Scottish Ale, laget med en kombinasjon av 7 forskjellige malttyper og 3 humle varianter som frembrakte en herlig vaniljelignende smak. Enda mørkere og enda mer markant i smak var Ed s Porter som ga meg en kraftig munnfull og en lett røkt ettersmak. Og jeg avsluttet med en like mørk og enda kraftigere Oatmeal Stout som virkelig var mat for Mons. Må bare si at det var en imponerende variasjon av øl og ikke minst med tanke på hvor jeg var - og jenta som serverte var utrolig hyggelig. Dessverre kunne jeg ikke være for lenge på denne trivelige pub en, for en Graceland-tur med etterfølgende stor fellesmiddag sto på programmet. Håper på gjensyn neste gang i Memphis, for dit må jeg bare en gang til. Neste dag tok jeg taxi inn til Memphis sentrum og Beale street for å gjøre meg kjent med området og et par ølsteder jeg hadde lest om på internett. Den første jeg oppsøkte var det tidligere Breckenridge Brewery som nå het Gordon Biersch, et Jeg valgte å åpne med en nydelig rødlig Märzen, som viste seg å være deres mest populære øl. Det var forståelig for smaken var svak søtlig, lett fyldig med en fin rund ettersmak. Pilsneren var frisk i farge og smak, godt humlet og var en fin tørsteslukker, mens den upasteuriserte Dunkles hadde en mer sammensatt smakrikdom med maltpreg og fylde. Dessuten var den jo mørk i fargen og med svak karamell-aroma. Deres Golden Export var kraftig, fyldig og lett fruktig og fargen var som den skal være på exportøl, noe mørkere og rikere i fargen enn pils. Også på dette sted kom jeg lett i kontakt med vennlige serveringspersonale og med et par gutter som jobbet på en av klubbene i ØLGJERD 17

18 NORØL Beale-street. Beale-street er altså gata som sies å være den betydeligste innen genren blues og rock n roll, så har man musikk i blodet er dette stedet for en vandring på kveldsog nattes-tid når gatelivet er pulserende og rytmisk. Men mellom Gordon Biersch og Beale street ligger nok et øl-paradis ved navn Flying Saucer (flygende tallerken). Her er det ikke noe å si på ølutvalget, med 75 forskjellige fatøl fra store deler av verden og mer enn 100 flaskeøl tar det sin tid å komme igjennom utvalget. Umulig i løpet av noen fattige dager heldigvis, ikke noe vits i å være helt dritings heller. Men det var herlig å få prøvesmake noen av mine amerikanske favoritter, som f. eks. Anchor, Sam Adams, Pyramid, Wicked Pete s, Red Hook, Flying Dog og ikke minst Sierra Nevada. Var jo innom her flere ganger i løpet av mine siste dager i byen og serveringen var upåklagelig. Jentene og gutta visste hva de snakket om og var heller ikke redde for å gi bort smaksprøver hvis jeg virket litt usikker på valget. I tillegg var jeg innom flere småpuber og barer, og hadde også planlagt besøk til flere kjente ølsteder, men må nok ta disse på neste tur, for eksempel The North End med et ølutvalg på 270 og Dicks Last Resort også downtown. Begge visstnok kjente steder. Et annet must måtte bli å besøke det tidligere Tennessee Brewing Co. s et bryggeri bygget i victoriansk stil og med utsyn over Mississippi, som er historie etter å ha brygget øl fra 1877 til Engang et respektert, stort bryggeri med 1500 ansatte på det meste, nå står bare en bygning igjen. Har man tid til en tur litt lenger østover og rett nord for Nashville, så kan man besøke verdens største samling av øl- og brusbokser i The museum of beverage containers and advertising i Millersville. Når det gjelder det nye øl i USA som brygges i brewpubs og mikrobryggerier nesten overalt, synes jeg at de er flinke til å prøve ut både nye og gamle, velprøvde, tradisjonelle øloppskrifter, og som regel med bra resultat. De gangene vi har testet slikt øl fra statene i klubben vår, blir det uten unntak høye poenger og gode smakskommentarer. I staten Tennessee finnes det pr i dag 21 slike steder og av disse finnes 5 i Knoxville, så spørs om ikke ferden går dit neste gang jeg er i nærheten. I mellomtiden får jeg leve på minnene om de mange spennende og 18 ØLGJERD

19 NORØL I gjære i Norden Svenskene dreier mot sterkere øl Statistikk fra den svenske bryggeriforeningen viser at søta bror konsumerte i gjennomsnitt 55,9 liter øl pr innbygger i året som gikk. 10% av forbruket er lettøl, dvs øl under 2,25 volumprosent. Forbruket viser en oppgang på ca en halv liter fra året før. Tallene inkluderer ingen form for estimat av privatimportert eller smuglet øl. Noe over halvdelen av totalvolumet var såkalt sterkt sterkøl, dvs med alkoholinnhold over 5,5 volumprosent. Salget av det sterkeste ølet økte mest, ca 2 liter pr innbygger, mens omsetningen av lettere øl gikk tilbake. Forbruksmønsteret er klart forskjellig fra situasjonen i Norge, noe som avspeiler forskjellene i distribusjon og fordelingen mellom dagligvarehandel og statlige monopolutsalg. Ca 20 % av volumet omsettes via restaurantmarkedet, de resterende 80 % i dagligvarehandel og Systembolag. Ser vi bort fra importert øl, var 12,5 % av den totale omsetningen på fat, ca 64 % på boks, mindre enn en halv prosent på plast og de resterende ca 23 % på glassflasker, herav snaue to tredjedeler på 33 cl enheter. Andelen på boks i Sverige har vært stort sett stabil siste 3 år. Til sammenligning er andelen på fat/tank i Norge ca 25 % eller noe større enn i Sverige, mens andelen på boks i Norge ennå bare er på ca 40 % mot svenskenes formidable 64 %. Bekymret for finske arbeidsplasser Hver finne tar med seg nesten 8 liter øl hjem hver gang han har vært i utlandet. Med nye EU-regler for lovlig innførsel av alkohol kan dette tallet mangedobles. Finske bryggerier er dypt bekymret for framtiden hvis noe ikke blir gjort raskt, heter det i en pressemelding fra Finlands bryggeriforbund Panimoliitto. De krever at avgiftene må ned med 70 % for å få prisene på et konkurransedyktig nivå. Finske myndigheter ønsker å dreie forbruket av alkohol bort fra sprit og over til drikker med lavere alkoholinnhold. Nå må ønsket gis innhold. Fra nyttår 2004 vil finske borgere som andre i EU kunne ta med seg 110 liter øl om gangen fra et annet EUland og nabolandet Estland ventes å bli med i unionen fra 1. mai Gjennomsnittssalget av øl i Finland i 2002 var ca 80 liter pr person. Finsk bryggeri-industri har ca 3000 ansatte og frykter omfattende nedleggelser. Carlsberg rekker ikke opp Verdens nest største bryggerigruppe SABMiller kjøpte nylig det italienske Peronibryggeriet. Carlsberg Breweries rakk å kunngjøre sin interesse, men da det kom til stykket, hadde de ikke de 250 millioner Euro som konkurrenten kunne bla opp for 60 % av aksjene i tidligere familieeide Peroni. Ølmarkedet i Italia er et av de få i Europa som fortsatt vokser, selv om det ikke er stort. Peroni er Italias nest største bryggeri og har en markedsandel på 25 %. Størst i Italia er Heineken, som for en måneds tid siden kjøpte østerrikske BBAG - Õ s t e r r e i c h i s c h e B r a u - Beteiligungs AG. Også da raslet Carlsberg med skillemynten og sa de var interessert i å kjøpe uten å rekke opp til disken. Vellykket dansk ølfestival Mai Danmarks hittil største ølfestival fant sted 9. til 11. mai i Valby Hallen ved København. Det var tredje gang Danske Ølentusiaster kan invitere til ølfest i København. Festivalens gjester kunne velge mellom mer enn 400 forskjellige øl, et utvalg som gjorde festivalen til Skandinavias mest interessante i sitt slag. Mer enn tyve importører og like mange bryggerier var representert med egne stands. Ikke minst spennende var det å se at det er så mange nye mikrobryggerier. Utenom smaksmulighetene bød programmet også på en rekke foredrag, bl.a. ved Gregg Glaser, om bryggeriutviklingen i USA. I tilknytning til festivalen ble også arrangert dansk mesterskap DM i håndbrygg eller hjemmebrygging, og som om ikke det var nok, ble også lansert to nye bøker om øl: "Ølrejsen" ved Carsten Berthelsen og ny versjon av Gyldendags ølguide ved Anders Evald. ØLGJERD 19

20 NORØL Hvordan den gode soldaten Svejk er blitt en slags tsjekkisk ølhelgen, kan den som leser om ham i dag kanskje undres over. Tsjekkere flest er forresten heller ikke alltid så overbevist over hvor typisk tsjekkisk han egentlig er. Når denne romanfiguren er blitt så kjent og populær, skyldes det vel mest at han er blitt stående som en slags internasjonal prototyp på den lille mann som klarer seg mot overmakten ved å spille dum. Eller rettere sagt, ved å fremstå som enfoldig, samtidig som man aner, men likevel aldri er helt sikker på, at han har større ressurser enn som så. Sist, men ikke minst framstår Svejk også som anti-helt og anti-krigshelt, der han på sin vei blamerer og blottstiller sine pompøse militære og byråkratiske overordnede. Svejks eventyr Historien om soldaten Svejk utspilles under Den første verdenskrig. Svejk, en middelaldrende, litt enkel Prahaborger som livnærer seg ved å selge brukt-bikkjer - hunder med uryddig stamtavle og eierhistorie - blir sendt i krigen. Ymse felttog pluss hans Den gode - og tørste Soldaten Svejk av Torbjørn Bull-Njaa egne uryddige initiativ bringer ham på kryss og tvers gjennom daværende Böhmen og Mähren, Østerrike og Ungarn, til fronten i Polen. Uten at det i denne sammenheng har noe med kjente bryggerier å gjøre, handler for øvrig en del av historien om hvordan Svejk mister troppetransporten til Čescé Budějovice og deretter tar seg fram til fots i evig feil retning, under foregivende av å være på vei til sitt regiment. En uheldig replikk på stamstedet U kalicha Begeret kort tid etter skuddene i Sarajevo, fører Svejk for retten, anklaget for høyforræderi. Men politiet kommer i tvil om han er tilregnelig. Svejk stilles for en psykiatrisk kommisjon som erklærer ham for idiot og sender ham på asylet. Det er for øvrig ikke første gang han pådrar seg en slik diagnose under førstegangstjenesten ble han kjent udyktig av samme grunn og hjemsendt. Men denne gang blir resultatet motsatt: Han beskyldes for å simulere, lempes ut av galehuset og blir sendt i krigen. Den videre historien er en sider lang, men til tider unektelig fornøyelig satire der Svejk med innfall og evinnelige digresjoner i det lengste manøvrerer seg unna alt som kan smake av svette og risiko. Best trives han som oppasser, først for feltpresten, senere for løytnanten Lukáš. Han vekselvis misforstår og overforstår når det passer ham dvs han tar befalets ordrer mer bokstavelig enn de er ment - og er i det hele tatt en krevende underordnet. Mye av Svejks filosofi og underfundighet finnes i replikken: - Det trenges også løgn- 20 ØLGJERD