Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5

6

7 Høringsuttalelse fra BIBSYS styre til BIBSYS- framtidig organisering og oppgaver BIBSYS har i dag over 100 deltakende institusjoner. Disse har sitt tyngdepunkt i UHsektoren, men også en rekke andre sentrale bibliotek er med, spesielt må Nasjonalbiblioteket nevnes. Det forhold at så mange institusjoner samarbeider tett om ett felles biblioteksystem gir store fordeler både for UH-sektoren samlet og for den enkelte institusjon. UH-sektoren står overfor store utfordringer med å innføre bl.a. det digitale biblioteket, det digitale læringsrommet og digital publisering (open access). Denne utfordringen omfatter ikke bare det som tradisjonelt har vært bibliotekenes virkeområde, men hele institusjonen. Med en hensiktsmessig organisering er dette områder hvor BIBSYS vil kunne være et slagkraftig virkemiddel for sektoren. For å kunne sikre en slik infrastruktur er det nødvendig at BIBSYS får tilstrekkelig handlefrihet med en styrings- og finansieringsmodell som ikke bare ivaretar løpende oppgaver, men som også ivaretar behovet for nødvendige investeringer. I tillegg til de tjenester BIBSYS yter i dag, vil BIBSYS måtte kunne anskaffe og tilrettelegge produkter og tjenester for varierende grupper av bibliotek eller løse utviklingsoppgaver for ett eller flere bibliotek. Slike oppdrag må finansieres av de som ønsker slike tjenester. BIBSYS bør ha en statlig styring med et entydig eierskap. Siden UH-sektoren med forskernes og studentenes krav til tjenester fortsatt må danne basis for BIBSYS, er det naturlig at Utdannings- og forskningsdepartementet er eier. Kultur- og kirkedepartementet har imidlertid også tunge brukerinteresser i BIBSYS, spesielt representert ved Nasjonalbiblioteket. Det er derfor ønskelig at KKD gis anledning til tilstrekkelig innflytelse, for eksempel gjennom styrerepresentasjon. Styret må være bredt sammensatt med kompetanse innen sentrale områder (bl.a. ledelse, økonomi, teknologi, bibliotekkompetanse og jus). Styret vil peke på statsaksjeselskap som en mulig organisasjonsform for BIBSYS. Muligheten for et aksjeselskap til å opprette datterselskaper vil kunne være en ryddig ordning for en oppdeling av den mangfoldige virksomhet BIBSYS har allerede i dag, for eksempel for virksomhet av mer kommersiell karakter. For eksempel vil det kunne bli aktuelt å foreta skille etter finansieringsform og det ville være enkelt å få til et formelt skille mellom drift og utvikling i tilfelle en senere skulle finne dette hensiktsmessig. Finansieringen av BIBSYS vil fortsatt hovedsakelig måtte skje gjennom betaling fra de institusjoner som bruker BIBSYS tjenester og produkter. De deltakende institusjoner bidrar imidlertid til en infrastruktur som ikke bare brukes av UH-sektoren, men som er et sentralt redskap også på nasjonal basis. Derfor bør den nasjonale infrastrukturen BIBSYS representerer støttes gjennom en grunnbevilgning. Styret vil her påpeke at den nåværende grunnbevilgningen fra UFD har vært uendret i en rekke år og at størrelsen på denne bør vurderes på nytt. Selv når en tar hensyn til at finansieringsmodellene for tiltak innen infrastruktur for bibliotek i UH-sektoren er forskjellig i de nordiske land, ser det ut til at den sentrale årlige grunnbevilgning i Norge har vært lavere enn for de andre nordiske land. Utredningen påpeker behovet for en modernisering av BIBSYS samt en løpende vurdering av 2

8 behovet for egenutvikling sett opp mot kjøp av kommersielle produkter og BIBSYS rolle som integrator. Det bør derfor legges bedre til rette for at BIBSYS kan søke departementet om ekstra prosjektmidler når det er behov for ekstra innsats, for eksempel for å bringe biblioteksystemet opp på et tidsmessig nivå. Siden arbeidet med modernisering av BIBSYS ikke er et tiltak som trenger å vente på en avklaring av organisasjonsformen, er dette oppgaver som står på BIBSYS arbeidsplaner i Videre er det igangsatt et arbeid for å utrede hvilke kontaktfora det vil være hensiktsmessig å ha mellom BIBSYS og bibliotekene/institusjonene til erstatning for råd og referansegrupper. Når BIBSYS fremtidige organisasjonsform nå er under vurdering skaper dette nødvendigvis en del uro både hos BIBSYS mange brukere og blant BIBSYS ansatte. Av hensyn til dette og forutsigbarhet for BIBSYS vil styret be UFD om at sluttbehandlingen av BIBSYS fremtidige organisasjonsform skjer raskt. 3

9

10 Diakonhjemmet Høgskole PB 184 Vindern 0319 Oslo Utdannings- og forskningsdepartementet PB 8119 Dep 0032 Oslo Oslo Høring BIBSYS framtidig organisering og oppgaver Diakonhjemmet Høgskole (DHS) takker for muligheten til å gi kommentarer til ovennevnte, utarbeidet av et arbeidsutvalg oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rapporten er grundig og peker på sentrale problemstillinger for norsk bibliotekvesen. Den vurderer finansiering, eierforhold og styring av BIBSYS. DHS støtter intensjonene i utredningen, som presenterer mange viktige og gode forslag til tiltak. Under knytter vi kommentarer til de ulike delene av utredningen. Teknologi Det er positivt at man vurderer å foreslå å skifte ut det nåværende biblioteksystemet. Det er behov for en modernisering av eget basissystem og dermed også enklere integrasjon mot andre datasystemer som er i bruk på eierinstitusjonene. En ny organisasjonsform vil gjøre det mulig for BIBSYS å foreta slike prioriteringer og skaffe nødvendige midler for å kunne utføre arbeidet. Nasjonalt system Det er svært interessant å merke seg at det legges stor vekt på BIBSYS' nasjonale oppgaver. Det understrekes at "BIBSYS representerer et nasjonalt gode som bør sikres og ivaretas som en sentral nasjonal oppgave i kraft av å være et system basert på og bygget opp omkring en sentral felles katalog for ca. 100 bibliotek." Utvalget slår også fast at BIBSYS "er det nærmeste vi kommer et nasjonalt biblioteksystem i Norge". Det pekes på at BIBSYS er en del av infrastrukturen i universitets- og høgskolesektoren samtidig som det ivarear nasjonale oppgaver for Nasjonalbiblioteket. Utvalget argumenterer deretter for at sentrale myndigheter bør gå inn og finansiere noe av driften, slik det gjøres for eksempel for UNINETT. Vi er enige i denne konklusjonen. Dette er et viktig punkt i rapporten, og vi håper at det blir fulgt opp. 1

11 Vi har imidlertid erfart at det er svært vanskelig å sikre sentrale midler til finansiering av BIBSYS. Vi har relativt dårlige erfaringer med støtte fra departementet til sentrale fellesoppgaver i norsk bibliotekvesen. Derfor er det vesentlig at man slår fast at BIBSYS er et "nasjonalt gode" og at systemet er noe mer enn et husholdningssystem for universitets- og høgskolesektoren og noen andre fagbibliotek. Betalingstjenester og kommersielle produkter Det legges stor vekt på at BIBSYS må bli mer kunde- og produktorientert. Mot betaling må BIBSYS kunne påta seg enkeltoppdrag for medlemmene. Noe vi har sett konturene av den siste tiden. FORSKDOK er for eksempel allerede en tjeneste brukerne må betale ekstra for. Det arbeides nå med å få etablert en felles nettportal i regi av BIBSYS. BIBSYS utarbeider kravspesifikasjon og administrerer arbeidet rundt anbud og eventuell installasjon av nettportalen. De bibliotek som ønsker å være med på dette må betale en tilleggsavgift til medlemsavgiften. Vi håper fremtiden vil bringe flere samarbeidsprosjekter, elektronisk publisering og "open access" er aktuelle oppgaver. DHS ser det også som hensiktsmessig at BIBSYS administrerer andre systemer og tilleggstjenester. I fremtiden vil bibliotekene ønske å kjøpe tjenester ut fra sin institusjonelle profil. Universitetsbibliotekene er allerede i denne situasjonen. Dette har blant annet kommet til uttrykk ved at de, uten å involvere BIBSYS, innhentet anbud og gikk til innkjøp av en nettportal. Utvalget foreslår dessuten at BIBSYS' rolle og arbeidsoppgaver endres ved at de i tillegg til å arbeide med egenutvikling også kjøper produkter fra kommersielle leverandører. Styringsform Utvalget legger vekt på at det må etableres en beslutningsstruktur som gjør organisasjonen mer handlings- og endringsorientert. Organisasjonen har i dag et overskudd på demokrati, samtidig som den er lite transparent for medlemsinstitusjonene. Ikke overraskende foreslås det at BIBSYS bør bli et aksjeselskap. Med de store teknologiske utfordringene man nå står overfor, mener utvalget at et aksjeselskap vil være en mer effektiv og egnet styreform. Det legges også vekt på at styrefunksjonen må profesjonaliseres ved at styrets medlemmer pekes ut på grunnlag av kunnskaper og ikke representativitet. BIBSYS som aksjeselskap bør eies av Utdannings- og forskningsdepartementet, i tillegg bør det vurderes hvilken innflytelse Kirke- og kulturdepartementet skal ha. Som en konsekvens av dette skal BIBSYS råd nedlegges og erstattes av informasjons- og diskusjonsfora. Referansegruppene forsvinner også, i stedet foreslår man opprettelse av tidsbegrensede prosjektgrupper som kan bistå i forbindelse med forskjellig utviklingsarbeid. Den styringsformen BIBSYS har i dag er ikke optimal. BIBSYS råd har for lengst utspilt sin rolle. Vi støtter utvalgets forslag om fellesmøter med informasjonsutveksling og diskusjon rundt sentrale tema. 2

12 Referansegruppene har muligens utspilt sin rolle. Dette kan imidlertid skyldes at de ikke har hatt gode arbeidsvilkår. Referansegruppene har på sitt beste sikret brukermedvirkning og kollegaveiledning. Evalueringen har imidlertid vist at referansegruppenes rolle er uklar. Medlemmene representerer ikke sine organisasjoner i referansegruppene. De store bibliotekene har pekt på at de ikke har tilstrekkelig innflytelse på styringen av BIBSYS, selv om ressursinnsatsen er relativt høy. Det er avgjørende å sikre medlemmene innflytelse i en ny organisering av BIBSYS. Spesielt blir dette viktig når styresammensetning ikke lenger blir basert på representativitet. Avslutning Utvalgets evaluering av BIBSYS er svært lite kontroversiell. Utredningen konsentrerer seg om endringer som følger av nye teknologiske utfordringer og krav, men sier lite om organiseringen av BIBSYS som sådan. Rapporten peker på viktige utfordringer, blant annet finansiering og posisjoneringen av BIBSYS som en nasjonal ressurs. Med vennlig hilsen Einar Vetvik rektor Hilde Trygstad hovedbibliotekar 3

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62 Utdannings og forskningsdepartementet Høringsuttalelse BIBSYS - framtidig organisering og oppgaver Vi viser til brev av med invitasjon til å komme med synspunkter på arbeidsutvalgets vurderinger og forslag. Vi oversender med dette Nasjonalbibliotekets synspunkter. Med vennleg helsing Vigdis Moe Skarstein Nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold Ass. nasjonalbibliotekar

63 1 Mandat Utvalget har etter vår mening fått et mandat som har ført til at perspektivet er blitt noe snevert. Det burde vært lagt til grunn en mer prinsipiell og overordnet analyse av BIBSYS som organisasjon og funksjon i norsk biblioteksvesen, og de endringer som har skjedd på dette området de siste årene. Siden etableringen av BIBSYS har det utviklet seg et marked som tilbyr mange ulike bibliotekssystem. Biblioteksystemer er blitt hyllevare som kan anskaffes fra flere ulike leverandører. Dette er en endring som innebærer at bibliotekene i dag er i en situasjon der en kan velge mellom flere konkurrerende løsninger. Som statlig felles datasystem og driftstjeneste har BIBSYS som organisasjon mange fellestrekk med den virksomheten til bl.a. tidligere Statsdata og Statens driftssentral. Selv om disse opererte på andre områder (regnskapssystem, lønnssystem, innkrevingssystem osv) har man tatt konsekvensene av at det har vokst frem et leverandørmarked for systemløsninger og driftstjenester og avviklet mange av de egenutviklede tjenestene til fordel for kjøp av standardsystem og driftstjenester. Erfaringene fra slike områdene burde vært brakt inn som del av den prinsipielle analysen. At dette perspektivet mangler har preger utvalgets arbeid på en uheldig måte. Man har unnlatt å stille det overordnede spørsmålet om behovet for BIBSYS. Og man har ikke drøftet fordeler og ulemper med å stille bibliotekene fritt mht anskaffelse av system og driftstjenester. Mandatet har også den begrensningen at man har satt fokus på BIBSYS som redskap først og fremst for universitets og høyskolesektoren. Når det gjelder bruken av BIBSYS som system til produksjon og lagring av metadata (katalogdata i BIBSYS) er Nasjonalbiblioteket en av de største aktøren gjennom alt pliktavlevert materiale som registreres i BIBSYS. Denne posisjonen gjenspeiles og på finansieringssida ved størrelsen på den årsavgiften som betales fra Nasjonalbiblioteket til BIBSYS. At forholdet til Nasjonalbiblioteket ikke er vektlagt i mandatet gjør at verken forventninger til system og løsninger for nasjonalbibliografi og felleskataloger som er viktige områder i et nasjonalt perspektiv blir behandlet av utvalget. 2 Utvalgets analyse og omtale av BIBSYS Utvalget har i sin anbefaling lagt vekt på å vektlegge BIBSYS rolle som nasjonal infrastruktur. Dette begrepet bidrar til å tåkelegge at BIBSYS er en organisasjon med ulike roller og funksjoner, og at en fremtidig løsning ikke nødvendigvis trenger å holde denne strukturen samlet. BISYS ulike roller, slik vi ser det, har vi illustrert i figuren under. De tre elementene kan grupperes i to hovedbolker. 2

64 Fig 2.1 Prinsippskisse over BIBSYS virksomhet Ansattes kompetanse Driftsselskap Programvareselskap Marked / kundeliste Drift: kan gjøres av bibliotekene eller kjøpes hos driftsleverandør. Biblioteksystem: hyllevareprodukt som leveres av mange leverandører. A Katalogen Katalogdata: produseres og eies i hovedsak av NB og UB-ene. B BIBSYS som programvare og driftsselskap: I tråd med det vi har sagt i avsnitt 1 er BIBISYS på disse områdene i dag en av mange potensielle system og tjenesteleverandører. En drøfting av fremtidig organisasjonsform bør legge til grunn at det er disse to funksjonene en snakker om hvis BIBSYS skal omdannes til selskap og posisjonere seg for en plass i et framtidig konkurransemarked. BIBSYS-katalogen: Dette er metadata produsert av BIBSYS-brukerne. Katalogen (eller egentlig katalogdata) er skapt av BIBSYS-brukerne gjennom mange år. Katalogdataene tilhører institusjonene som har produsert dem og tilhører ikke BIBSYS som organisasjon. Hovedtyngden av katalogadataene er produsert av Universitetsbibliotekene (i hovedsak utenlandsk materiale) og Nasjonalbiblioteket (norsk pliktavlevert materiale). En endring av BIBSYS til eget selskap (f eks statlig aksjeselskap) må legge til grunn at katalogdataene eies av produsentene og vil ikke være en del av åpningsbalansen til det nye BIBSYS. Katalogdataene er en fellesressurs skapt av mange statlige institusjoner gjennom flere år. Dette er et innhold som det må sikres fri tilgang til for biblioteknorge og biblioteksbrukere uavhengig av skjebnen for BIBSYS som programvare- og driftsselskap. Overføring av katalogdataene til et BIBSYS AS vil kunne føre til at denne fellesproduserte samfunnsressursen i fremtiden vil kunne bli et tjeneste som må kjøpes tilbake fra en kommersiell aktør. 3

65 Dette perspektivet og denne analysen har betydning for det mulige spillerom som kan skapes rundt et framtidig BIBSYS som selskap. Ettersom utvalget mangler en slik analyse blir de i sine konklusjoner i beste fall uklare mht hva de mener skal inngå i et fremtidig statlig AS. Gjennom det de omtaler som nasjonal infrastruktur er det nærliggende å tolke utvalget i retning av at de vil la katalogen/katalogdata følge med som en del av porteføljen i det nye selskapet. Vi mener det er viktig å være eksplisitt på dette området å angi at det er programvare og driftsselskapet BIBSYS som evt skal omdannes til et statsaksjeselskap. 3 Utvalgets anbefalinger Mangelen på prinsipiell analyse gjør at utvalget i sin anbefaling har landet på et statlig AS med et uklart innhold og en uklar forretningsmodell. De utdyper denne modellen gjennom en forretnings- og finansieringsmodell bestående av tre elementer. 1. Det utvalget kaller nasjonale funksjoner (felleskatalog) foreslås finansiert med en basisbevilgning fra sentrale myndigheter. 2. En del av finansieringen skal knyttes til avgifter fra medlemsinstitusjonene. Dette fremstår som en videreføring av dagens modell. 3. Resten skal knyttes til oppdrag som utføres for eller på vegne av bibliotekene. Vi vil gi følgende kommentarer til punktene i denne modellen: Til 1: Når det gjelder felleskatalogen kan dette tolkes på to måter. Det kan enten gjelde bare system og drift eller det kan omfatte innholdet/katalogdataene. En omdanning av BIBSYS (system og drift) til AS fører til at disse tjenestene for de bibliotekene som er offentlige må ut på anbud etter statlige regelverk. Sentrale myndigheter kan ikke tildele BIBSYS AS et slikt oppdrag uten forutgående anbud. I en slik situasjon vil en dermed risikere å få flere løsninger der det i dag er en felleskatalog. Den eneste måten å unngå dette på vil være at de sentrale aktørene Nasjonalbiblioteket og universitetsbibliotekene felles går ut i markedet for å skaffe system- og evt driftstjenester. I denne situasjonen vil BIBSYS måtte konkurrere om oppdraget med andre leverandører. Hvis oppgaven først og fremst er å sikre BIBSYS og ikke først og fremst skaffe brukerne best og billigst tjenester er det mulig å tenke seg en modell der NB og UB-ene i felleskap overtar eierskapet til BIBSYS AS og benytter det som en leverandør av fellestjenester til seg selv som eiere. Men ut fra det vi har drøftet over er det tvilsomt om denne konstruksjonen er den bibliotekene er best tjent med sett i lys at det finnes et marked med mange velutviklede og velprøvde systemløsninger. I den grad utvalget skal tolkes slik at de ønsker å legge inn også katalogdataene i selskapet foreslår de de facto å ta fra brukebibliotekene retten til egne data. Som 4

66 ansvarlig for og forvalter av metadata til Nasjonalbibliografien mener vi dette er en uakseptabel løsning som vil redusere Nasjonalbibliotekets myndighets- og ansvarsområde. Det samme vil gjelde de andre produsentene av metadata. Til 2: Det som her kalles medlemsavgift (dagens modell) er ikke nærmere utdypet i innstillingen. Hvis denne medlemsavgiften ikke er symbolsk, men en reell kompensasjon for bruk av system og driftstjenester er det i realiteten en betaling for et tjenestekjøp. Dette vil, som vi har vært inne på tidligere, i praksis være en del av en kontrakt som er besluttet etter en forutgående konkurranse mellom flere mulige leverandører. De forretningsmessige avtalene som inngås mellom BIBSYS som system- og tjenesteleverandør vil måtte håndteres etter ordinære kontraktsrettslige prinsipper. Til 3: Som det følger av kommentaren til punkt to vil i praksis det som kalles medlemsavgift og oppdragsfinansiering være det samme, dvs ordinært produkt og tjenestesalg. Forøvrig vil vi gi den generelle kommentaren at å opprette et statsaksjeskap innebærer en beslutning om å gjøre en reell konkurranseutsetting av system- og driftsløsningene som ligger i dagens BIBSYS. Hvis dette skal gjøres bør man legge til rette for en situasjon som gjør BIBSYS rustet til å møte et konkurransemarked og ikke lage en uklar konstruksjon som vil kunne føre selskapet opp i konflikter med andre aktører rundt kryssubsidiering og sammenblanding av forvaltning og forretning. Det er klare fordeler knyttet til å kunne videreføre en løsning med et felles katalogsystem for Nasjonalbiblioteket og Universitetsbibliotekene. Disse fordelene er knyttet til anskaffelse ( en anskaffelsesprosess fremfor mange og en stor og tung kunde som vil være attraktiv for mange leverandører), og de er knyttet til drift (stordrift, gjenbruk av katalogdata og kompetanse). Men for at disse effektene skal kunne tas ut ligger utfordringen i å organisere tjenestekjøperne slik at de går ut i markedet med en felles forespørsel. BIBSYS posisjon i en slik situasjon vil være å posisjonere seg som tjenesteleverandør og konkurrere om dette oppdraget med andre leverandører. Slik prosesser fra forvaltning til forretning har det vært gjennomført mange av de siste årene (jfr bl.a. Statsdata og SDS). Også der oppdragene har et klart samfunnsperspektiv skjer dette (bl.a. transport- og kommunikasjonssektoren). 5

67 4 Nasjonalbibliotekets forhold til BIBSYS Ved opprettelsen av Nasjonalbiliotekets avdeling i Rana (1990) ble det besluttet å ta i bruk BIBSYS som katalogsystem for pliktavlevert materiale. For å ivareta Nasjonalbibliotekets behov for systemløsninger for lagring av metadata brukes det i dag flere ulike systemer og databaser. Denne situasjonen er Nasjonalbiblioteket i ferd med å gjennomgå og målet er å redusere antall systemer til et fåtall (ett til to system). Hvilket eller hvilke systemløsning som skal tas i bruk, og hvordan dette systemet skal driftes er det ikke tatt stilling til. Det tas sikte på å beslutte dette i løpet av 2005/1. h I dette arbeidet vil også forholdet til BIBSYS system og driftstjenester bli vurdert. Beslutningen om valg vil bli truffet på grunnlag av en vurdering av funksjonalitet og pris, forutsatt at faktorer som kvalitet, driftsgarantier og kompetanse er tilfredsstillende. Hvis BIBSYS forblir en del av staten som juridisk person er det tvilsomt om de vil ha anledning til levere anbud og konkurrere med kommersielle aktører. Dersom BIBSYS omgjøres til aksjeselskap vil de kunne levere tilbud og konkurrere med andre aktører. Dette illustrerer noen av dilemmaene og behovet for å være tydelig ved valg av framtidig modell slik at det ikke er tvil om hvilken arena man kan operere på. 5 Konklusjon Vi vil anbefale at det før det gjøres beslutninger om BIBSYS fremtid foretas en mer prinsipiell analyse av BIBSYS i et videre perspektiv. Denne analysen bør ta utgangspunkt i at det i dag er et modent marked med mange leverandører at de tjenestene som i dag tilbys av BIBSYS. Dernest bør en stille spørsmål med hvordan norske bibliotek best og billigst kan skaffe seg disse tjenestene. Så bør en stille spørsmål med hvordan BIBSYS må omorganiseres for å posisjonere seg for den nye situasjonen, og herunder se på hva som har skjedd med liknende institusjoner på andre samfunnsområder som har gjennomgått liknende prosesser. Gitt at man velger å gå videre etter utvalgets innstilling bør man være tydelig på at felleskatalogen (katalogdata) bør videreføres som fellesressurs for norsk biblioteksvesen og ikke legges inn som en del av et BIBSYS AS. Dette kan enklest gjøres gjennom å stadfeste eierskapet til produsentene av katalogdata, - Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliotekene og andre som registrerer metadata i systemet. Dette er en samfunnsressurs som bør forvaltes og tilgjengeliggjøres vederlagsfritt også framover til nytte for bibliotek og biblioteksbrukere. Hvorvidt universitetsbibliotekene og nasjonalbiblioteket kommer til å videreføre dagens felleskatalog (metadata i samme system) er en beslutning som må gjøres av de berørte institusjonene. Løsningen bør uansett ta utgangspunkt i de funksjonalitetskravog behov som Nasjonalbiblioteket har som forvalter både av nasjonalbibliografien og 6

68 som den institusjonen som har bredest behov og kompetanse på alle typer informasjonsbærere og medier. Fordelene ved å bruke samme system, som vi har redegjort for i avsnitt 3 er ikke uvesentlige, men kan kun oppnås dersom de store brukerne (NB og UB-ene) går ut i markedet i fellesskap. Hvorvidt det er mulig å etablere denne fellesløsningen bør utredes av de berørte institusjonene gjennom en felles arbeidsgruppe med et klart og omforent mandat. Siden Nasjonalbiblioteket allerede er i gang med å se på løsninger kan vi stille oss til disposisjon for å trekke i gang et slikt arbeid. 7

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108 UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsdirektøren Utdannings- og forskningsdepartementet PB 8119 Dep, 0032 Oslo Bergen, Sak nr. 04/1248 A tvm HØRINGSUTTALELSE BIBSYS FRAMTIDIG ORGANISERING OG OPPGAVER Vi viser til brev av (ref /AT) der forslag til framtidig organisering av BIBSYS ble sendt på høring. Saken har vært på intern høring ved Universitetet i Bergen og Universitetsbiblioteket (UB) og Forskningsavdelingen har uttalt seg i saken. Begge støtter i hovedsak arbeidsutvalgets forslag til framtidig organisering av BIBSYS. Vi legger ved begge uttalelsene. På denne bakgrunn vil Universitetet i Bergen slutte seg til utredningens analyser og hovedkonklusjoner. Tiden er inne for en reform av BIBSYS og vi rår til at organisatoriske endringer iverksettes så raskt som mulig. BIBSYS og bibliotekene er svært viktige for UiB. Dagens system ivaretar alle interne bibliotekfunksjoner som utlån, registrering, innkjøp, forskningsdokumentasjon mm. UiB ser også positivt på den utvikling som har funnet sted ved at BIBSYS er gjort mer brukervennlig og tilgjengelig ved tilrettelagte tjenester for studenter og andre brukere. BIBSYS er et svært viktig redskap for gjenfinning av litteratur i forskning og utdanning, og vi er helt avhengig av at systemet fungerer optimalt. Dette både av hensyn til interne rutiner og effektiv utnyttelse av våre ressurser og av hensyn til brukerne, tilsatte og studenter ved universitetet. Utvalget peker på at det er nå behov for en fornying av BIBSYS slik at ikke vårt interne arbeid i bibliotekene forhindres av foreldet teknologi i bibliotekssystemet. En slik oppgradering kan vanskelig finne sted innenfor dagens finansieringsmodell. Utvalget trekker i denne sammenheng fram BIBSYS sentrale funksjon som nasjonal infrastruktur for forskning og at en større del av moderniseringen bør dekkes direkte fra sentrale myndigheter. UiB vil støtte dette synet. UiB stiller seg positiv til utvalgets forslag om å endre organisasjonsformen til BIBSYS, profesjonaliseringen av styrefunksjonen og nedleggelse av BIBSYS råd og av referansegruppene. UiB støtter forslaget om å gjøre BIBSYS om til et statsaksjeselskap, men finner at utvalget ikke har utredet de økonomiske og administrative konsekvenser ved valg av organisasjonsformer tilstrekkelig. Det kan være konsekvenser som tilsier at en revisjon av BIBSYS-avtalen og en formell opprettelse av BIBSYS som en 18-institusjon likevel er å foretrekke. UiB mener det er behov for en ytterligere utredning av disse spørsmålene før endelig beslutning tas. Dersom aksjeselskapsmodellen velges mener UiB at UFD bør stå som eier av BIBSYS som aksjeselskap og være generalforsamling. UiB legger til grunn at BIBSYS er en Postadresse: Postboks Bergen Gateadresse: Muséplass 1 Telefon: Telefaks: E-postadresse: Saksbehandler: /tlf

109 2 viktig infrastruktur for forskning og høgere utdanning og at UFD gjennom sitt eierskap best kan bidra til at BIBSYS kan dekke sektorens framtidige behov. Behovet for integrasjon og fellesløsninger i det nasjonale landskapet kan ivaretas ved at Kirke- og kulturdepartementet sikres plass i styret. Sverre Spildo ass. universitetsdirektør Vedlegg: Høringsuttalelse fra Universitetsbiblioteket datert Høringsuttalelse fra Forskningsavdelingen datert Kopi: Universitetsbiblioteket Forskningsavdelingen Hilde Hvidsten Bretvin kontorsjef Dirb0133tvm(BIBSYS)

110

111

112

113

114

115

116 BIBSYS - framtidig organisering og oppgaver Uttalelse fra Katalogmatrisen ved Universitetsbiblioteket i Trondheim Vi vil kommentere enkelte punkter, og særlig de som angår vårt eget hovedarbeidsfelt katalogisering. 2.2 Nye utfordringer for bibliotekene. BIBSYS blir ofte beskyldt for å være brukerstyrt; kravspesifikasjonene er i stor grad laget av bibliotekarer og endringer foreslås av bibliotekene. Særlig de store bibliotekene har følt eierskap til systemene. Samtidig vil vi påstå at endringene bibliotekene har foreslått har vært med tanke på å effektivisere tjenestene våre mot brukere, enten det skyldes innføring av nye medier eller andre behov for tjenesteutvikling. De siste årene har bibliotekene gjennomgått store endringer, og de ansatte har vist stor fleksibilitet og endringsvillighet. I utredningen på s. 12 står det at en kostnadseffektiv bibliotekdrift tilrettelegges slik at ressursene i størst mulig grad går til mediekjøp og utviklingen i tjenestetilbud rettet mot brukerne samtidig som kompetansen i biblioteket og personalet må være rettet inn mot undervisning og forskning, med dreining fra drift og rutiner til utviklingsoppgaver. På vårt område merker vi det slik: Det kommer krav om å bruke mindre tid på katalogisering, samtidig som kravene til postene økes. Ønske om økt søkbarhet må nødvendigvis bety at informasjonen som ønskes søkbar må legges inn! Det er ikke snakk om effektivisering av katalogisering uten at det går ut over kvaliteten og søkbarheten på postene. Dette er et paradoks vi til stadighet må påpeke. En annen virkning av effektivisering samtidig med økte mediekjøp har vært sterkt press på Innkjøp og Katalog samtidig som antall ansatte går ned. Denne utviklingen kan ikke fortsette i det uendelige! Overgang til elektroniske medier har ikke gjort behovet for registrering/katalogisering mindre - foreløpig. Dessuten ser vi ikke at en overgang til elektroniske medier i like stor grad vil gjelde for alle. Det vil fortsatt være fag som har behov for store trykte samlinger, og der nettopp trykte samlinger vil telle som et konkurransefortrinn ikke de elektroniske! Bruken av trykte samlinger har heller ikke alltid hatt den spådde nedgangen, snarere tvert imot i enkelte fag. 4. Evaluering av BIBSYS. Vi vil gjerne kommentere de tre hovedutfordringene (modernisering, integrasjon mot andre systemer og organisering og styring). Modernisering av systemene er helt nødvendig. Samtidig ønsker vi å be om at et nytt biblioteksystem må ta hensyn til alle dagens bibliotekfaglige funksjoner innenfor alle de tjenestene vi bruker BIBSYS til i dag. Kjøp av eksterne systemer må ikke forringe dagens enestående integrerte system et system svært mange misunner oss! Det er viktig med en grundig vurdering av konsekvensene et nytt system medfører, og det er viktig at man ikke bare tenker på de kortvarige økonomiske konsekvensene, men også vurderer belastning for brukerne av systemer. Det står ikke i rapporten når og av hvem en beslutning om å utvikle/bytte system skal tas - før eller etter ny organisering. Brukermiljøene er til dels utålmodige med dagens system, men dette spørsmålet er for viktig til å avgjøre uten en grundig vurdering. Vurderingen bør utføres av en uavhengig instans, og resultere i en

117 offentlig rapport, som legges til grunn i beslutningstakingen. Rapporten må gjennom grundig høring i de berørte institusjonene. Spørsmålet om ny organisering er viktig for utvikling/valg av nytt system. Med departementer som eier (og styrer), kan man tenke seg at økonomiske konsekvenser veier tyngre enn de praktiske når valget skal tas. Følelsen av avstand til beslutningstakerne vil også kunne føles lang for bibliotekene som til nå har følt BIBSYS som en slektning som er relativt nær, lett tilgjengelig, stort sett snakker samme språk, og er praktisk å forholde seg til. 5. Endringer. Utvalget anbefaler aksjeselskap som organisasjonsform for BIBSYS, med UFD som eier. Styret skal profesjonaliseres og bestå av folk med bred kompetanse og erfaring framfor representativitet (s. 28 og s. 37). Hvilken kompetanse og erfaring? Vi vil peke på BIBSYS er en organisasjon for kommunikasjon. Det er viktig at styret kan kommunisere med både eierne, BIBSYS-ansatte og bibliotekene i BIBSYS. Rapporten skisserer bl.a. en styrekonstellasjon der de store bibliotekene vil få stor innflytelse. De små bibliotekene langt de fleste i antall om ikke i ansatte bør også ha et talerør. På s. 25 står det at BIBSYS i dag er et viktig strategisk verktøy for bibliotekene og bør ha som mål å bli det viktigste. Bibliotekene ligger under universitetene og høgskolene, som er statlige forvaltningsorganer. Kan et strategisk verktøy for bibliotekene ha en helt annen selskapsform? Her aner vi en kilde til konflikt om nettopp de strategiske posisjoneringene, fordi de to eier- og styringsformene ikke nødvendigvis vil ha de samme økonomiske målene. Et BIBSYS-aksjeselskap vil nok kunne ta opp lån, men vil bibliotekene kunne sikre at lånet tas opp til beste for bibliotekene? Rapporten sier ingenting om hvilke økonomiske konsekvensene et låneopptak kan få. Dagens Råd foreslås avviklet, samt referansegruppene. Referansegruppene har alltid vært bibliotekenes formelle bibliotekfaglige kommunikasjonskanal med BIBSYS, og vi vil særlig trekke fram Referansegruppe Samlinger (tidligere Katalog og Emne). Referansegruppe Samlinger har hatt en langt videre rolle enn å reflektere bibliotekenes prioriteringer og strategiske behov (s. 28). Referansegruppen fungerer som saksbehandler for katalogtekniske spørsmål og spørsmål rundt katalogiseringsregelverket (som er internasjonalt). I rapporten, øverst på side 36 står det: den nasjonale katalogen i BIBSYS gjør BIBSYS til et unikt produkt og må kunne defineres som en nasjonal infrastruktur for høyere utdanning og forskning. Det poengteres også i rapporten at katalogen er det grunnleggende elementet i BIBSYS-systemet, både til biblioteksinterne funksjoner og som redskap for brukerne (s. 27). Katalogen må både følge internasjonalt regelverk og være konsistent og pålitelig hvis de interne bibliotekfunksjonene skal kunne fungere effektivt og brukernes redskap skal være formålstjenlig. Med de store datamengdene som katalogen rommer (nærmere 4 mill poster og 11 mill eksemplar) er dette helt avgjørende. Vi har en god og relativt konsistent katalog i dag, og denne standarden har vi greid å holde fordi vi har hatt en felles instans som har tatt standpunkt i kompliserte registreringssaker, bruk av regelverk og standarder, og fulgt med i internasjonal utvikling. Bortfall av et forum for katalogsaker kan føre til at spørsmål rundt regelverk og katalogproblematikk forblir uløst, praksis endres, som igjen medfører at katalogen blir mindre pålitelig og postene får dårligere kvalitet. Det vil være behov for noe mer permanent enn de foreslåtte prosjektgruppene for enkelte innsatsområder.

118 I det daglige fungerer svartjenesten Katvakt som en hjelpesentral for praktiske katalogspørsmål fra bibliotekene. Men for de store linjene, for tilrettelegging av nye regler og retningslinjer, for katalogfaglige diskusjoner og katalogtekniske endringer vil det fortsatt være behov for et mer permanent forum tilsvarende referansegruppen. Deltakelse i referansegruppen bidrar dessuten til nettverksbygging, faglig kompetanseheving og til et nasjonalt katalogiseringsmiljø for bibliotekarer i både store og små bibliotek. Det vil de neste årene også skje store revideringer i det internasjonale, felles katalogiseringsregelverket (AACR), ikke bare for å dekke behandlingen av nye elektroniske utgivelsesformer. Det er viktig at denne utviklingen i katalogiseringspraksis gjenspeiles i BIBSYS-praksis. Det kan ikke forventes at Den Norske katalogkomite (nasjonalt organ) skal kunne fungere som en BIBSYS-gruppe. BIBSYS rolle i forhold til Nasjonalbiblioteket bør utredes nærmere. 6. Framtidig organisasjonsform. Vi er glad for at rapporten på s. 36 presiserer at bibliotekdatabasen og basistjenester rundt dette produktet må kunne defineres som et produkt som ikke skal kommersialiseres. Hvem eier egentlig databasen og postene i den? Kan noen gjøre profitt på vårt årelange arbeid? (Jfr. elvene våre ) Når det gjelder valg av ny organisasjonsmodell, savner vi en videre, uavhengig organisasjonsfaglig vurdering av de foreslåtte organisasjonsformene og konsekvensene for valg av det ene framfor det andre. Ellers vil vi henvise til kommentarene under punkt 4. Avslutningsvis føles det viktig for oss å framheve at vi ønsker at framtidas BIBSYS kan holde på og videreutvikle sin unike kompetanse - i samarbeid med bibliotekene. Bibliotekene er avhengige av BIBSYS og BIBSYS er avhengige av bibliotekene! For Katalogmatrisen, Universitetsbiblioteket i Trondheim v/linda Østbye Dragvoll, 10. mars 2005

119

120

121

122

123

124

125

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008 Fornyings og Administrasjonsdepartementet Bankenes BetalingsSentral AS Haavard Martinsens vei 54 Postadresse: 0045 Oslo Telefon: 22 89 89 89 Telefaks: 22 81 64 54 Foretaksregisteret: NO990 224 978 www.bbs.no

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU Det vises til NOU 2003:25 - Ny lov om

Detaljer

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Styresaknr. 19/05 REF: 2004/000286 HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg : Oversendelses brev 03.03.2005 og høringsnotat fra

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Referat. Møte i styret for FS 3. mars 2014

Referat. Møte i styret for FS 3. mars 2014 Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no Referat Møte i styret

Detaljer

Kompetanseplan for Universitetsbiblioteket

Kompetanseplan for Universitetsbiblioteket Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 27/2011 Sak nr.: Møtedato: 04.11. 2011 Kompetanseplan for Universitetsbiblioteket Bakgrunn I St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning,

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Strategisk plan for Universitetsbiblioteket i Bergen 2010-2015

Strategisk plan for Universitetsbiblioteket i Bergen 2010-2015 Strategisk plan for Universitetsbiblioteket i Bergen 2010-2015 Innhold 1. Visjon... 1 2. Virksomhetsidé... 2 3. Verdigrunnlag... 2 4. Hovedmål og delmål... 2 Hovedmål 1: Bygge opp samlinger av fag- og

Detaljer

S T Y R E S A K # 44/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019

S T Y R E S A K # 44/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019 S T Y R E S A K # 44/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 Forslag til vedtak: FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019 Styret tar til orientering det fremlagte forslaget

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Vedrørende forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Vedrørende forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Lars Audun Granly Oslo, 07.02. 2014 Vedrørende forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Frivillighet Norge viser

Detaljer

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Markedsundersøkelse Request for information (RFI) Vår 2009 Kom inn 5-6 svar Ingen nye system Alle var tradisjonelle

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

HØRING OM NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER

HØRING OM NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 1. juni 2011 HØRING OM NASJONALE PRINSIPPER FOR HÅNDTERING AV RETIGHETER TIL IMMATERIELLE VERDIER Innledning. Tekna har mottatt høringen,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur 00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur I,'" < ( S.J 1iliY r, -- Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ;,....1aG(o 6....&... Gb......,»w...... _._......._,å Høring-

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Randi Rønningen, Universitetsbiblioteket i Oslo Oppdrag Vedtak i UHR B 8. desember 2010 (sak 32/10) Oppnevningsbrev 13.4.2011 Utarbeidet rapport med anbefaling Rapporten

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/2706Ki 06-472 TD 1. desember 2006

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/2706Ki 06-472 TD 1. desember 2006 Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2006/2706Ki 06-472 TD 1. desember 2006 HØRING NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE KIRKE Musikernes fellesorganisasjon

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

12/2724 12/00953-2/JSK 7.

12/2724 12/00953-2/JSK 7. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO 12/2724 12/00953-2/JSK 7. januar 2012 Høringsuttalelse - Digital kommunikasjon som hovedregel - Endringer i Forvaltningsloven

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften Vår saksbehandler Simon Kiil Vår dato Vår referanse 2013-09-10 A03 - S:13/02202-5 Deres dato Deres referanse 2013-06-11 13/1249 Antall vedlegg Side 1 av 5 Fornyings-, administrasjonskirkedepartementet

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon.

PROSJEKT NORDLAND REVISJON - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: 75 10 11 60 Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/1986-2 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Avvisningsbeslutning i klagesak

Avvisningsbeslutning i klagesak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Retura Helgeland AS Konvertorveien 16 Postboks 48 8601 Mo i Rana Faks 75198210 Deres referanse Vår referanse Dato 2008/82 30.06.2008 Avvisningsbeslutning i klagesak

Detaljer

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Trondheim 09.06.09 Sidsel I. Tønnessen Avdeling for IKT og fornying FAD Bakgrunn AGFA -rapporten Høring St.m. Nr. 36 (2008-2009)

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04.

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.04.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga Bergen kommune, fagavdeling barnehage og skole Postboks 7700 5020 Bergen Vår ref.: 2010/8283 Deres ref.: Arkivnr.: 630 Vår dato: 17.11.2010 Tilsyn med Bergen

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Tilstede: Økonomidirektør Frank Arntsen, NTNU Avdelingsdirektør Ellen Johanne Caesar, Universitetet i Oslo Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast.

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast. Nærings- og fiskeridepartementet 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 18.03.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-9009 Regelrådet. Høringsuttalelse fra Virke. Hovedorganisasjonen Virke representerer 19 000 virksomheter

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/00330-2 Sidsel Hommersand 29. april 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/00330-2 Sidsel Hommersand 29. april 2013 BARNEOMBUDET Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@kud.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/00330-2 Sidsel Hommersand 29. april 2013 Høring - utkast til lov om

Detaljer