|
|
- Kolbjørn Dahl
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3
4
5
6
7 Høringsuttalelse fra BIBSYS styre til BIBSYS- framtidig organisering og oppgaver BIBSYS har i dag over 100 deltakende institusjoner. Disse har sitt tyngdepunkt i UHsektoren, men også en rekke andre sentrale bibliotek er med, spesielt må Nasjonalbiblioteket nevnes. Det forhold at så mange institusjoner samarbeider tett om ett felles biblioteksystem gir store fordeler både for UH-sektoren samlet og for den enkelte institusjon. UH-sektoren står overfor store utfordringer med å innføre bl.a. det digitale biblioteket, det digitale læringsrommet og digital publisering (open access). Denne utfordringen omfatter ikke bare det som tradisjonelt har vært bibliotekenes virkeområde, men hele institusjonen. Med en hensiktsmessig organisering er dette områder hvor BIBSYS vil kunne være et slagkraftig virkemiddel for sektoren. For å kunne sikre en slik infrastruktur er det nødvendig at BIBSYS får tilstrekkelig handlefrihet med en styrings- og finansieringsmodell som ikke bare ivaretar løpende oppgaver, men som også ivaretar behovet for nødvendige investeringer. I tillegg til de tjenester BIBSYS yter i dag, vil BIBSYS måtte kunne anskaffe og tilrettelegge produkter og tjenester for varierende grupper av bibliotek eller løse utviklingsoppgaver for ett eller flere bibliotek. Slike oppdrag må finansieres av de som ønsker slike tjenester. BIBSYS bør ha en statlig styring med et entydig eierskap. Siden UH-sektoren med forskernes og studentenes krav til tjenester fortsatt må danne basis for BIBSYS, er det naturlig at Utdannings- og forskningsdepartementet er eier. Kultur- og kirkedepartementet har imidlertid også tunge brukerinteresser i BIBSYS, spesielt representert ved Nasjonalbiblioteket. Det er derfor ønskelig at KKD gis anledning til tilstrekkelig innflytelse, for eksempel gjennom styrerepresentasjon. Styret må være bredt sammensatt med kompetanse innen sentrale områder (bl.a. ledelse, økonomi, teknologi, bibliotekkompetanse og jus). Styret vil peke på statsaksjeselskap som en mulig organisasjonsform for BIBSYS. Muligheten for et aksjeselskap til å opprette datterselskaper vil kunne være en ryddig ordning for en oppdeling av den mangfoldige virksomhet BIBSYS har allerede i dag, for eksempel for virksomhet av mer kommersiell karakter. For eksempel vil det kunne bli aktuelt å foreta skille etter finansieringsform og det ville være enkelt å få til et formelt skille mellom drift og utvikling i tilfelle en senere skulle finne dette hensiktsmessig. Finansieringen av BIBSYS vil fortsatt hovedsakelig måtte skje gjennom betaling fra de institusjoner som bruker BIBSYS tjenester og produkter. De deltakende institusjoner bidrar imidlertid til en infrastruktur som ikke bare brukes av UH-sektoren, men som er et sentralt redskap også på nasjonal basis. Derfor bør den nasjonale infrastrukturen BIBSYS representerer støttes gjennom en grunnbevilgning. Styret vil her påpeke at den nåværende grunnbevilgningen fra UFD har vært uendret i en rekke år og at størrelsen på denne bør vurderes på nytt. Selv når en tar hensyn til at finansieringsmodellene for tiltak innen infrastruktur for bibliotek i UH-sektoren er forskjellig i de nordiske land, ser det ut til at den sentrale årlige grunnbevilgning i Norge har vært lavere enn for de andre nordiske land. Utredningen påpeker behovet for en modernisering av BIBSYS samt en løpende vurdering av 2
8 behovet for egenutvikling sett opp mot kjøp av kommersielle produkter og BIBSYS rolle som integrator. Det bør derfor legges bedre til rette for at BIBSYS kan søke departementet om ekstra prosjektmidler når det er behov for ekstra innsats, for eksempel for å bringe biblioteksystemet opp på et tidsmessig nivå. Siden arbeidet med modernisering av BIBSYS ikke er et tiltak som trenger å vente på en avklaring av organisasjonsformen, er dette oppgaver som står på BIBSYS arbeidsplaner i Videre er det igangsatt et arbeid for å utrede hvilke kontaktfora det vil være hensiktsmessig å ha mellom BIBSYS og bibliotekene/institusjonene til erstatning for råd og referansegrupper. Når BIBSYS fremtidige organisasjonsform nå er under vurdering skaper dette nødvendigvis en del uro både hos BIBSYS mange brukere og blant BIBSYS ansatte. Av hensyn til dette og forutsigbarhet for BIBSYS vil styret be UFD om at sluttbehandlingen av BIBSYS fremtidige organisasjonsform skjer raskt. 3
9
10 Diakonhjemmet Høgskole PB 184 Vindern 0319 Oslo Utdannings- og forskningsdepartementet PB 8119 Dep 0032 Oslo Oslo Høring BIBSYS framtidig organisering og oppgaver Diakonhjemmet Høgskole (DHS) takker for muligheten til å gi kommentarer til ovennevnte, utarbeidet av et arbeidsutvalg oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rapporten er grundig og peker på sentrale problemstillinger for norsk bibliotekvesen. Den vurderer finansiering, eierforhold og styring av BIBSYS. DHS støtter intensjonene i utredningen, som presenterer mange viktige og gode forslag til tiltak. Under knytter vi kommentarer til de ulike delene av utredningen. Teknologi Det er positivt at man vurderer å foreslå å skifte ut det nåværende biblioteksystemet. Det er behov for en modernisering av eget basissystem og dermed også enklere integrasjon mot andre datasystemer som er i bruk på eierinstitusjonene. En ny organisasjonsform vil gjøre det mulig for BIBSYS å foreta slike prioriteringer og skaffe nødvendige midler for å kunne utføre arbeidet. Nasjonalt system Det er svært interessant å merke seg at det legges stor vekt på BIBSYS' nasjonale oppgaver. Det understrekes at "BIBSYS representerer et nasjonalt gode som bør sikres og ivaretas som en sentral nasjonal oppgave i kraft av å være et system basert på og bygget opp omkring en sentral felles katalog for ca. 100 bibliotek." Utvalget slår også fast at BIBSYS "er det nærmeste vi kommer et nasjonalt biblioteksystem i Norge". Det pekes på at BIBSYS er en del av infrastrukturen i universitets- og høgskolesektoren samtidig som det ivarear nasjonale oppgaver for Nasjonalbiblioteket. Utvalget argumenterer deretter for at sentrale myndigheter bør gå inn og finansiere noe av driften, slik det gjøres for eksempel for UNINETT. Vi er enige i denne konklusjonen. Dette er et viktig punkt i rapporten, og vi håper at det blir fulgt opp. 1
11 Vi har imidlertid erfart at det er svært vanskelig å sikre sentrale midler til finansiering av BIBSYS. Vi har relativt dårlige erfaringer med støtte fra departementet til sentrale fellesoppgaver i norsk bibliotekvesen. Derfor er det vesentlig at man slår fast at BIBSYS er et "nasjonalt gode" og at systemet er noe mer enn et husholdningssystem for universitets- og høgskolesektoren og noen andre fagbibliotek. Betalingstjenester og kommersielle produkter Det legges stor vekt på at BIBSYS må bli mer kunde- og produktorientert. Mot betaling må BIBSYS kunne påta seg enkeltoppdrag for medlemmene. Noe vi har sett konturene av den siste tiden. FORSKDOK er for eksempel allerede en tjeneste brukerne må betale ekstra for. Det arbeides nå med å få etablert en felles nettportal i regi av BIBSYS. BIBSYS utarbeider kravspesifikasjon og administrerer arbeidet rundt anbud og eventuell installasjon av nettportalen. De bibliotek som ønsker å være med på dette må betale en tilleggsavgift til medlemsavgiften. Vi håper fremtiden vil bringe flere samarbeidsprosjekter, elektronisk publisering og "open access" er aktuelle oppgaver. DHS ser det også som hensiktsmessig at BIBSYS administrerer andre systemer og tilleggstjenester. I fremtiden vil bibliotekene ønske å kjøpe tjenester ut fra sin institusjonelle profil. Universitetsbibliotekene er allerede i denne situasjonen. Dette har blant annet kommet til uttrykk ved at de, uten å involvere BIBSYS, innhentet anbud og gikk til innkjøp av en nettportal. Utvalget foreslår dessuten at BIBSYS' rolle og arbeidsoppgaver endres ved at de i tillegg til å arbeide med egenutvikling også kjøper produkter fra kommersielle leverandører. Styringsform Utvalget legger vekt på at det må etableres en beslutningsstruktur som gjør organisasjonen mer handlings- og endringsorientert. Organisasjonen har i dag et overskudd på demokrati, samtidig som den er lite transparent for medlemsinstitusjonene. Ikke overraskende foreslås det at BIBSYS bør bli et aksjeselskap. Med de store teknologiske utfordringene man nå står overfor, mener utvalget at et aksjeselskap vil være en mer effektiv og egnet styreform. Det legges også vekt på at styrefunksjonen må profesjonaliseres ved at styrets medlemmer pekes ut på grunnlag av kunnskaper og ikke representativitet. BIBSYS som aksjeselskap bør eies av Utdannings- og forskningsdepartementet, i tillegg bør det vurderes hvilken innflytelse Kirke- og kulturdepartementet skal ha. Som en konsekvens av dette skal BIBSYS råd nedlegges og erstattes av informasjons- og diskusjonsfora. Referansegruppene forsvinner også, i stedet foreslår man opprettelse av tidsbegrensede prosjektgrupper som kan bistå i forbindelse med forskjellig utviklingsarbeid. Den styringsformen BIBSYS har i dag er ikke optimal. BIBSYS råd har for lengst utspilt sin rolle. Vi støtter utvalgets forslag om fellesmøter med informasjonsutveksling og diskusjon rundt sentrale tema. 2
12 Referansegruppene har muligens utspilt sin rolle. Dette kan imidlertid skyldes at de ikke har hatt gode arbeidsvilkår. Referansegruppene har på sitt beste sikret brukermedvirkning og kollegaveiledning. Evalueringen har imidlertid vist at referansegruppenes rolle er uklar. Medlemmene representerer ikke sine organisasjoner i referansegruppene. De store bibliotekene har pekt på at de ikke har tilstrekkelig innflytelse på styringen av BIBSYS, selv om ressursinnsatsen er relativt høy. Det er avgjørende å sikre medlemmene innflytelse i en ny organisering av BIBSYS. Spesielt blir dette viktig når styresammensetning ikke lenger blir basert på representativitet. Avslutning Utvalgets evaluering av BIBSYS er svært lite kontroversiell. Utredningen konsentrerer seg om endringer som følger av nye teknologiske utfordringer og krav, men sier lite om organiseringen av BIBSYS som sådan. Rapporten peker på viktige utfordringer, blant annet finansiering og posisjoneringen av BIBSYS som en nasjonal ressurs. Med vennlig hilsen Einar Vetvik rektor Hilde Trygstad hovedbibliotekar 3
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62 Utdannings og forskningsdepartementet Høringsuttalelse BIBSYS - framtidig organisering og oppgaver Vi viser til brev av med invitasjon til å komme med synspunkter på arbeidsutvalgets vurderinger og forslag. Vi oversender med dette Nasjonalbibliotekets synspunkter. Med vennleg helsing Vigdis Moe Skarstein Nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold Ass. nasjonalbibliotekar
63 1 Mandat Utvalget har etter vår mening fått et mandat som har ført til at perspektivet er blitt noe snevert. Det burde vært lagt til grunn en mer prinsipiell og overordnet analyse av BIBSYS som organisasjon og funksjon i norsk biblioteksvesen, og de endringer som har skjedd på dette området de siste årene. Siden etableringen av BIBSYS har det utviklet seg et marked som tilbyr mange ulike bibliotekssystem. Biblioteksystemer er blitt hyllevare som kan anskaffes fra flere ulike leverandører. Dette er en endring som innebærer at bibliotekene i dag er i en situasjon der en kan velge mellom flere konkurrerende løsninger. Som statlig felles datasystem og driftstjeneste har BIBSYS som organisasjon mange fellestrekk med den virksomheten til bl.a. tidligere Statsdata og Statens driftssentral. Selv om disse opererte på andre områder (regnskapssystem, lønnssystem, innkrevingssystem osv) har man tatt konsekvensene av at det har vokst frem et leverandørmarked for systemløsninger og driftstjenester og avviklet mange av de egenutviklede tjenestene til fordel for kjøp av standardsystem og driftstjenester. Erfaringene fra slike områdene burde vært brakt inn som del av den prinsipielle analysen. At dette perspektivet mangler har preger utvalgets arbeid på en uheldig måte. Man har unnlatt å stille det overordnede spørsmålet om behovet for BIBSYS. Og man har ikke drøftet fordeler og ulemper med å stille bibliotekene fritt mht anskaffelse av system og driftstjenester. Mandatet har også den begrensningen at man har satt fokus på BIBSYS som redskap først og fremst for universitets og høyskolesektoren. Når det gjelder bruken av BIBSYS som system til produksjon og lagring av metadata (katalogdata i BIBSYS) er Nasjonalbiblioteket en av de største aktøren gjennom alt pliktavlevert materiale som registreres i BIBSYS. Denne posisjonen gjenspeiles og på finansieringssida ved størrelsen på den årsavgiften som betales fra Nasjonalbiblioteket til BIBSYS. At forholdet til Nasjonalbiblioteket ikke er vektlagt i mandatet gjør at verken forventninger til system og løsninger for nasjonalbibliografi og felleskataloger som er viktige områder i et nasjonalt perspektiv blir behandlet av utvalget. 2 Utvalgets analyse og omtale av BIBSYS Utvalget har i sin anbefaling lagt vekt på å vektlegge BIBSYS rolle som nasjonal infrastruktur. Dette begrepet bidrar til å tåkelegge at BIBSYS er en organisasjon med ulike roller og funksjoner, og at en fremtidig løsning ikke nødvendigvis trenger å holde denne strukturen samlet. BISYS ulike roller, slik vi ser det, har vi illustrert i figuren under. De tre elementene kan grupperes i to hovedbolker. 2
64 Fig 2.1 Prinsippskisse over BIBSYS virksomhet Ansattes kompetanse Driftsselskap Programvareselskap Marked / kundeliste Drift: kan gjøres av bibliotekene eller kjøpes hos driftsleverandør. Biblioteksystem: hyllevareprodukt som leveres av mange leverandører. A Katalogen Katalogdata: produseres og eies i hovedsak av NB og UB-ene. B BIBSYS som programvare og driftsselskap: I tråd med det vi har sagt i avsnitt 1 er BIBISYS på disse områdene i dag en av mange potensielle system og tjenesteleverandører. En drøfting av fremtidig organisasjonsform bør legge til grunn at det er disse to funksjonene en snakker om hvis BIBSYS skal omdannes til selskap og posisjonere seg for en plass i et framtidig konkurransemarked. BIBSYS-katalogen: Dette er metadata produsert av BIBSYS-brukerne. Katalogen (eller egentlig katalogdata) er skapt av BIBSYS-brukerne gjennom mange år. Katalogdataene tilhører institusjonene som har produsert dem og tilhører ikke BIBSYS som organisasjon. Hovedtyngden av katalogadataene er produsert av Universitetsbibliotekene (i hovedsak utenlandsk materiale) og Nasjonalbiblioteket (norsk pliktavlevert materiale). En endring av BIBSYS til eget selskap (f eks statlig aksjeselskap) må legge til grunn at katalogdataene eies av produsentene og vil ikke være en del av åpningsbalansen til det nye BIBSYS. Katalogdataene er en fellesressurs skapt av mange statlige institusjoner gjennom flere år. Dette er et innhold som det må sikres fri tilgang til for biblioteknorge og biblioteksbrukere uavhengig av skjebnen for BIBSYS som programvare- og driftsselskap. Overføring av katalogdataene til et BIBSYS AS vil kunne føre til at denne fellesproduserte samfunnsressursen i fremtiden vil kunne bli et tjeneste som må kjøpes tilbake fra en kommersiell aktør. 3
65 Dette perspektivet og denne analysen har betydning for det mulige spillerom som kan skapes rundt et framtidig BIBSYS som selskap. Ettersom utvalget mangler en slik analyse blir de i sine konklusjoner i beste fall uklare mht hva de mener skal inngå i et fremtidig statlig AS. Gjennom det de omtaler som nasjonal infrastruktur er det nærliggende å tolke utvalget i retning av at de vil la katalogen/katalogdata følge med som en del av porteføljen i det nye selskapet. Vi mener det er viktig å være eksplisitt på dette området å angi at det er programvare og driftsselskapet BIBSYS som evt skal omdannes til et statsaksjeselskap. 3 Utvalgets anbefalinger Mangelen på prinsipiell analyse gjør at utvalget i sin anbefaling har landet på et statlig AS med et uklart innhold og en uklar forretningsmodell. De utdyper denne modellen gjennom en forretnings- og finansieringsmodell bestående av tre elementer. 1. Det utvalget kaller nasjonale funksjoner (felleskatalog) foreslås finansiert med en basisbevilgning fra sentrale myndigheter. 2. En del av finansieringen skal knyttes til avgifter fra medlemsinstitusjonene. Dette fremstår som en videreføring av dagens modell. 3. Resten skal knyttes til oppdrag som utføres for eller på vegne av bibliotekene. Vi vil gi følgende kommentarer til punktene i denne modellen: Til 1: Når det gjelder felleskatalogen kan dette tolkes på to måter. Det kan enten gjelde bare system og drift eller det kan omfatte innholdet/katalogdataene. En omdanning av BIBSYS (system og drift) til AS fører til at disse tjenestene for de bibliotekene som er offentlige må ut på anbud etter statlige regelverk. Sentrale myndigheter kan ikke tildele BIBSYS AS et slikt oppdrag uten forutgående anbud. I en slik situasjon vil en dermed risikere å få flere løsninger der det i dag er en felleskatalog. Den eneste måten å unngå dette på vil være at de sentrale aktørene Nasjonalbiblioteket og universitetsbibliotekene felles går ut i markedet for å skaffe system- og evt driftstjenester. I denne situasjonen vil BIBSYS måtte konkurrere om oppdraget med andre leverandører. Hvis oppgaven først og fremst er å sikre BIBSYS og ikke først og fremst skaffe brukerne best og billigst tjenester er det mulig å tenke seg en modell der NB og UB-ene i felleskap overtar eierskapet til BIBSYS AS og benytter det som en leverandør av fellestjenester til seg selv som eiere. Men ut fra det vi har drøftet over er det tvilsomt om denne konstruksjonen er den bibliotekene er best tjent med sett i lys at det finnes et marked med mange velutviklede og velprøvde systemløsninger. I den grad utvalget skal tolkes slik at de ønsker å legge inn også katalogdataene i selskapet foreslår de de facto å ta fra brukebibliotekene retten til egne data. Som 4
66 ansvarlig for og forvalter av metadata til Nasjonalbibliografien mener vi dette er en uakseptabel løsning som vil redusere Nasjonalbibliotekets myndighets- og ansvarsområde. Det samme vil gjelde de andre produsentene av metadata. Til 2: Det som her kalles medlemsavgift (dagens modell) er ikke nærmere utdypet i innstillingen. Hvis denne medlemsavgiften ikke er symbolsk, men en reell kompensasjon for bruk av system og driftstjenester er det i realiteten en betaling for et tjenestekjøp. Dette vil, som vi har vært inne på tidligere, i praksis være en del av en kontrakt som er besluttet etter en forutgående konkurranse mellom flere mulige leverandører. De forretningsmessige avtalene som inngås mellom BIBSYS som system- og tjenesteleverandør vil måtte håndteres etter ordinære kontraktsrettslige prinsipper. Til 3: Som det følger av kommentaren til punkt to vil i praksis det som kalles medlemsavgift og oppdragsfinansiering være det samme, dvs ordinært produkt og tjenestesalg. Forøvrig vil vi gi den generelle kommentaren at å opprette et statsaksjeskap innebærer en beslutning om å gjøre en reell konkurranseutsetting av system- og driftsløsningene som ligger i dagens BIBSYS. Hvis dette skal gjøres bør man legge til rette for en situasjon som gjør BIBSYS rustet til å møte et konkurransemarked og ikke lage en uklar konstruksjon som vil kunne føre selskapet opp i konflikter med andre aktører rundt kryssubsidiering og sammenblanding av forvaltning og forretning. Det er klare fordeler knyttet til å kunne videreføre en løsning med et felles katalogsystem for Nasjonalbiblioteket og Universitetsbibliotekene. Disse fordelene er knyttet til anskaffelse ( en anskaffelsesprosess fremfor mange og en stor og tung kunde som vil være attraktiv for mange leverandører), og de er knyttet til drift (stordrift, gjenbruk av katalogdata og kompetanse). Men for at disse effektene skal kunne tas ut ligger utfordringen i å organisere tjenestekjøperne slik at de går ut i markedet med en felles forespørsel. BIBSYS posisjon i en slik situasjon vil være å posisjonere seg som tjenesteleverandør og konkurrere om dette oppdraget med andre leverandører. Slik prosesser fra forvaltning til forretning har det vært gjennomført mange av de siste årene (jfr bl.a. Statsdata og SDS). Også der oppdragene har et klart samfunnsperspektiv skjer dette (bl.a. transport- og kommunikasjonssektoren). 5
67 4 Nasjonalbibliotekets forhold til BIBSYS Ved opprettelsen av Nasjonalbiliotekets avdeling i Rana (1990) ble det besluttet å ta i bruk BIBSYS som katalogsystem for pliktavlevert materiale. For å ivareta Nasjonalbibliotekets behov for systemløsninger for lagring av metadata brukes det i dag flere ulike systemer og databaser. Denne situasjonen er Nasjonalbiblioteket i ferd med å gjennomgå og målet er å redusere antall systemer til et fåtall (ett til to system). Hvilket eller hvilke systemløsning som skal tas i bruk, og hvordan dette systemet skal driftes er det ikke tatt stilling til. Det tas sikte på å beslutte dette i løpet av 2005/1. h I dette arbeidet vil også forholdet til BIBSYS system og driftstjenester bli vurdert. Beslutningen om valg vil bli truffet på grunnlag av en vurdering av funksjonalitet og pris, forutsatt at faktorer som kvalitet, driftsgarantier og kompetanse er tilfredsstillende. Hvis BIBSYS forblir en del av staten som juridisk person er det tvilsomt om de vil ha anledning til levere anbud og konkurrere med kommersielle aktører. Dersom BIBSYS omgjøres til aksjeselskap vil de kunne levere tilbud og konkurrere med andre aktører. Dette illustrerer noen av dilemmaene og behovet for å være tydelig ved valg av framtidig modell slik at det ikke er tvil om hvilken arena man kan operere på. 5 Konklusjon Vi vil anbefale at det før det gjøres beslutninger om BIBSYS fremtid foretas en mer prinsipiell analyse av BIBSYS i et videre perspektiv. Denne analysen bør ta utgangspunkt i at det i dag er et modent marked med mange leverandører at de tjenestene som i dag tilbys av BIBSYS. Dernest bør en stille spørsmål med hvordan norske bibliotek best og billigst kan skaffe seg disse tjenestene. Så bør en stille spørsmål med hvordan BIBSYS må omorganiseres for å posisjonere seg for den nye situasjonen, og herunder se på hva som har skjedd med liknende institusjoner på andre samfunnsområder som har gjennomgått liknende prosesser. Gitt at man velger å gå videre etter utvalgets innstilling bør man være tydelig på at felleskatalogen (katalogdata) bør videreføres som fellesressurs for norsk biblioteksvesen og ikke legges inn som en del av et BIBSYS AS. Dette kan enklest gjøres gjennom å stadfeste eierskapet til produsentene av katalogdata, - Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliotekene og andre som registrerer metadata i systemet. Dette er en samfunnsressurs som bør forvaltes og tilgjengeliggjøres vederlagsfritt også framover til nytte for bibliotek og biblioteksbrukere. Hvorvidt universitetsbibliotekene og nasjonalbiblioteket kommer til å videreføre dagens felleskatalog (metadata i samme system) er en beslutning som må gjøres av de berørte institusjonene. Løsningen bør uansett ta utgangspunkt i de funksjonalitetskravog behov som Nasjonalbiblioteket har som forvalter både av nasjonalbibliografien og 6
68 som den institusjonen som har bredest behov og kompetanse på alle typer informasjonsbærere og medier. Fordelene ved å bruke samme system, som vi har redegjort for i avsnitt 3 er ikke uvesentlige, men kan kun oppnås dersom de store brukerne (NB og UB-ene) går ut i markedet i fellesskap. Hvorvidt det er mulig å etablere denne fellesløsningen bør utredes av de berørte institusjonene gjennom en felles arbeidsgruppe med et klart og omforent mandat. Siden Nasjonalbiblioteket allerede er i gang med å se på løsninger kan vi stille oss til disposisjon for å trekke i gang et slikt arbeid. 7
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108 UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsdirektøren Utdannings- og forskningsdepartementet PB 8119 Dep, 0032 Oslo Bergen, Sak nr. 04/1248 A tvm HØRINGSUTTALELSE BIBSYS FRAMTIDIG ORGANISERING OG OPPGAVER Vi viser til brev av (ref /AT) der forslag til framtidig organisering av BIBSYS ble sendt på høring. Saken har vært på intern høring ved Universitetet i Bergen og Universitetsbiblioteket (UB) og Forskningsavdelingen har uttalt seg i saken. Begge støtter i hovedsak arbeidsutvalgets forslag til framtidig organisering av BIBSYS. Vi legger ved begge uttalelsene. På denne bakgrunn vil Universitetet i Bergen slutte seg til utredningens analyser og hovedkonklusjoner. Tiden er inne for en reform av BIBSYS og vi rår til at organisatoriske endringer iverksettes så raskt som mulig. BIBSYS og bibliotekene er svært viktige for UiB. Dagens system ivaretar alle interne bibliotekfunksjoner som utlån, registrering, innkjøp, forskningsdokumentasjon mm. UiB ser også positivt på den utvikling som har funnet sted ved at BIBSYS er gjort mer brukervennlig og tilgjengelig ved tilrettelagte tjenester for studenter og andre brukere. BIBSYS er et svært viktig redskap for gjenfinning av litteratur i forskning og utdanning, og vi er helt avhengig av at systemet fungerer optimalt. Dette både av hensyn til interne rutiner og effektiv utnyttelse av våre ressurser og av hensyn til brukerne, tilsatte og studenter ved universitetet. Utvalget peker på at det er nå behov for en fornying av BIBSYS slik at ikke vårt interne arbeid i bibliotekene forhindres av foreldet teknologi i bibliotekssystemet. En slik oppgradering kan vanskelig finne sted innenfor dagens finansieringsmodell. Utvalget trekker i denne sammenheng fram BIBSYS sentrale funksjon som nasjonal infrastruktur for forskning og at en større del av moderniseringen bør dekkes direkte fra sentrale myndigheter. UiB vil støtte dette synet. UiB stiller seg positiv til utvalgets forslag om å endre organisasjonsformen til BIBSYS, profesjonaliseringen av styrefunksjonen og nedleggelse av BIBSYS råd og av referansegruppene. UiB støtter forslaget om å gjøre BIBSYS om til et statsaksjeselskap, men finner at utvalget ikke har utredet de økonomiske og administrative konsekvenser ved valg av organisasjonsformer tilstrekkelig. Det kan være konsekvenser som tilsier at en revisjon av BIBSYS-avtalen og en formell opprettelse av BIBSYS som en 18-institusjon likevel er å foretrekke. UiB mener det er behov for en ytterligere utredning av disse spørsmålene før endelig beslutning tas. Dersom aksjeselskapsmodellen velges mener UiB at UFD bør stå som eier av BIBSYS som aksjeselskap og være generalforsamling. UiB legger til grunn at BIBSYS er en Postadresse: Postboks Bergen Gateadresse: Muséplass 1 Telefon: Telefaks: E-postadresse: Saksbehandler: post@kollsek.uib.no /tlf
109 2 viktig infrastruktur for forskning og høgere utdanning og at UFD gjennom sitt eierskap best kan bidra til at BIBSYS kan dekke sektorens framtidige behov. Behovet for integrasjon og fellesløsninger i det nasjonale landskapet kan ivaretas ved at Kirke- og kulturdepartementet sikres plass i styret. Sverre Spildo ass. universitetsdirektør Vedlegg: Høringsuttalelse fra Universitetsbiblioteket datert Høringsuttalelse fra Forskningsavdelingen datert Kopi: Universitetsbiblioteket Forskningsavdelingen Hilde Hvidsten Bretvin kontorsjef Dirb0133tvm(BIBSYS)
110
111
112
113
114
115
116 BIBSYS - framtidig organisering og oppgaver Uttalelse fra Katalogmatrisen ved Universitetsbiblioteket i Trondheim Vi vil kommentere enkelte punkter, og særlig de som angår vårt eget hovedarbeidsfelt katalogisering. 2.2 Nye utfordringer for bibliotekene. BIBSYS blir ofte beskyldt for å være brukerstyrt; kravspesifikasjonene er i stor grad laget av bibliotekarer og endringer foreslås av bibliotekene. Særlig de store bibliotekene har følt eierskap til systemene. Samtidig vil vi påstå at endringene bibliotekene har foreslått har vært med tanke på å effektivisere tjenestene våre mot brukere, enten det skyldes innføring av nye medier eller andre behov for tjenesteutvikling. De siste årene har bibliotekene gjennomgått store endringer, og de ansatte har vist stor fleksibilitet og endringsvillighet. I utredningen på s. 12 står det at en kostnadseffektiv bibliotekdrift tilrettelegges slik at ressursene i størst mulig grad går til mediekjøp og utviklingen i tjenestetilbud rettet mot brukerne samtidig som kompetansen i biblioteket og personalet må være rettet inn mot undervisning og forskning, med dreining fra drift og rutiner til utviklingsoppgaver. På vårt område merker vi det slik: Det kommer krav om å bruke mindre tid på katalogisering, samtidig som kravene til postene økes. Ønske om økt søkbarhet må nødvendigvis bety at informasjonen som ønskes søkbar må legges inn! Det er ikke snakk om effektivisering av katalogisering uten at det går ut over kvaliteten og søkbarheten på postene. Dette er et paradoks vi til stadighet må påpeke. En annen virkning av effektivisering samtidig med økte mediekjøp har vært sterkt press på Innkjøp og Katalog samtidig som antall ansatte går ned. Denne utviklingen kan ikke fortsette i det uendelige! Overgang til elektroniske medier har ikke gjort behovet for registrering/katalogisering mindre - foreløpig. Dessuten ser vi ikke at en overgang til elektroniske medier i like stor grad vil gjelde for alle. Det vil fortsatt være fag som har behov for store trykte samlinger, og der nettopp trykte samlinger vil telle som et konkurransefortrinn ikke de elektroniske! Bruken av trykte samlinger har heller ikke alltid hatt den spådde nedgangen, snarere tvert imot i enkelte fag. 4. Evaluering av BIBSYS. Vi vil gjerne kommentere de tre hovedutfordringene (modernisering, integrasjon mot andre systemer og organisering og styring). Modernisering av systemene er helt nødvendig. Samtidig ønsker vi å be om at et nytt biblioteksystem må ta hensyn til alle dagens bibliotekfaglige funksjoner innenfor alle de tjenestene vi bruker BIBSYS til i dag. Kjøp av eksterne systemer må ikke forringe dagens enestående integrerte system et system svært mange misunner oss! Det er viktig med en grundig vurdering av konsekvensene et nytt system medfører, og det er viktig at man ikke bare tenker på de kortvarige økonomiske konsekvensene, men også vurderer belastning for brukerne av systemer. Det står ikke i rapporten når og av hvem en beslutning om å utvikle/bytte system skal tas - før eller etter ny organisering. Brukermiljøene er til dels utålmodige med dagens system, men dette spørsmålet er for viktig til å avgjøre uten en grundig vurdering. Vurderingen bør utføres av en uavhengig instans, og resultere i en
117 offentlig rapport, som legges til grunn i beslutningstakingen. Rapporten må gjennom grundig høring i de berørte institusjonene. Spørsmålet om ny organisering er viktig for utvikling/valg av nytt system. Med departementer som eier (og styrer), kan man tenke seg at økonomiske konsekvenser veier tyngre enn de praktiske når valget skal tas. Følelsen av avstand til beslutningstakerne vil også kunne føles lang for bibliotekene som til nå har følt BIBSYS som en slektning som er relativt nær, lett tilgjengelig, stort sett snakker samme språk, og er praktisk å forholde seg til. 5. Endringer. Utvalget anbefaler aksjeselskap som organisasjonsform for BIBSYS, med UFD som eier. Styret skal profesjonaliseres og bestå av folk med bred kompetanse og erfaring framfor representativitet (s. 28 og s. 37). Hvilken kompetanse og erfaring? Vi vil peke på BIBSYS er en organisasjon for kommunikasjon. Det er viktig at styret kan kommunisere med både eierne, BIBSYS-ansatte og bibliotekene i BIBSYS. Rapporten skisserer bl.a. en styrekonstellasjon der de store bibliotekene vil få stor innflytelse. De små bibliotekene langt de fleste i antall om ikke i ansatte bør også ha et talerør. På s. 25 står det at BIBSYS i dag er et viktig strategisk verktøy for bibliotekene og bør ha som mål å bli det viktigste. Bibliotekene ligger under universitetene og høgskolene, som er statlige forvaltningsorganer. Kan et strategisk verktøy for bibliotekene ha en helt annen selskapsform? Her aner vi en kilde til konflikt om nettopp de strategiske posisjoneringene, fordi de to eier- og styringsformene ikke nødvendigvis vil ha de samme økonomiske målene. Et BIBSYS-aksjeselskap vil nok kunne ta opp lån, men vil bibliotekene kunne sikre at lånet tas opp til beste for bibliotekene? Rapporten sier ingenting om hvilke økonomiske konsekvensene et låneopptak kan få. Dagens Råd foreslås avviklet, samt referansegruppene. Referansegruppene har alltid vært bibliotekenes formelle bibliotekfaglige kommunikasjonskanal med BIBSYS, og vi vil særlig trekke fram Referansegruppe Samlinger (tidligere Katalog og Emne). Referansegruppe Samlinger har hatt en langt videre rolle enn å reflektere bibliotekenes prioriteringer og strategiske behov (s. 28). Referansegruppen fungerer som saksbehandler for katalogtekniske spørsmål og spørsmål rundt katalogiseringsregelverket (som er internasjonalt). I rapporten, øverst på side 36 står det: den nasjonale katalogen i BIBSYS gjør BIBSYS til et unikt produkt og må kunne defineres som en nasjonal infrastruktur for høyere utdanning og forskning. Det poengteres også i rapporten at katalogen er det grunnleggende elementet i BIBSYS-systemet, både til biblioteksinterne funksjoner og som redskap for brukerne (s. 27). Katalogen må både følge internasjonalt regelverk og være konsistent og pålitelig hvis de interne bibliotekfunksjonene skal kunne fungere effektivt og brukernes redskap skal være formålstjenlig. Med de store datamengdene som katalogen rommer (nærmere 4 mill poster og 11 mill eksemplar) er dette helt avgjørende. Vi har en god og relativt konsistent katalog i dag, og denne standarden har vi greid å holde fordi vi har hatt en felles instans som har tatt standpunkt i kompliserte registreringssaker, bruk av regelverk og standarder, og fulgt med i internasjonal utvikling. Bortfall av et forum for katalogsaker kan føre til at spørsmål rundt regelverk og katalogproblematikk forblir uløst, praksis endres, som igjen medfører at katalogen blir mindre pålitelig og postene får dårligere kvalitet. Det vil være behov for noe mer permanent enn de foreslåtte prosjektgruppene for enkelte innsatsområder.
118 I det daglige fungerer svartjenesten Katvakt som en hjelpesentral for praktiske katalogspørsmål fra bibliotekene. Men for de store linjene, for tilrettelegging av nye regler og retningslinjer, for katalogfaglige diskusjoner og katalogtekniske endringer vil det fortsatt være behov for et mer permanent forum tilsvarende referansegruppen. Deltakelse i referansegruppen bidrar dessuten til nettverksbygging, faglig kompetanseheving og til et nasjonalt katalogiseringsmiljø for bibliotekarer i både store og små bibliotek. Det vil de neste årene også skje store revideringer i det internasjonale, felles katalogiseringsregelverket (AACR), ikke bare for å dekke behandlingen av nye elektroniske utgivelsesformer. Det er viktig at denne utviklingen i katalogiseringspraksis gjenspeiles i BIBSYS-praksis. Det kan ikke forventes at Den Norske katalogkomite (nasjonalt organ) skal kunne fungere som en BIBSYS-gruppe. BIBSYS rolle i forhold til Nasjonalbiblioteket bør utredes nærmere. 6. Framtidig organisasjonsform. Vi er glad for at rapporten på s. 36 presiserer at bibliotekdatabasen og basistjenester rundt dette produktet må kunne defineres som et produkt som ikke skal kommersialiseres. Hvem eier egentlig databasen og postene i den? Kan noen gjøre profitt på vårt årelange arbeid? (Jfr. elvene våre ) Når det gjelder valg av ny organisasjonsmodell, savner vi en videre, uavhengig organisasjonsfaglig vurdering av de foreslåtte organisasjonsformene og konsekvensene for valg av det ene framfor det andre. Ellers vil vi henvise til kommentarene under punkt 4. Avslutningsvis føles det viktig for oss å framheve at vi ønsker at framtidas BIBSYS kan holde på og videreutvikle sin unike kompetanse - i samarbeid med bibliotekene. Bibliotekene er avhengige av BIBSYS og BIBSYS er avhengige av bibliotekene! For Katalogmatrisen, Universitetsbiblioteket i Trondheim v/linda Østbye Dragvoll, 10. mars 2005
119
120
121
122
123
124
125
BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)
BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerStrategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)
Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle
DetaljerOrganisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS
1 av 4 Deres dato 14. nov. 2016 Deres referanse 16/5526 Kunnskapsdepartementet Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS Kunnskapsdepartementets (KD) notat om organisering av kunnskapssektoren
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i
DetaljerModernisering av BIBSYS produkter - et forprosjekt
BIBSYS Brukermøte 2006 Modernisering av BIBSYS produkter - et forprosjekt Jan Erik Kofoed Overordnete føringer: BIBSYS strategi BIBSYS veien til informasjon BIBSYS er det naturlige førstevalg for målgruppenes
DetaljerVi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.
NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines
DetaljerBIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)
BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen
DetaljerTilbakemelding på forslag til finansieringsmodell
Unit Deres referanse Vår referanse Vår dato 19/72-2 13.03.2019 Tilbakemelding på forslag til finansieringsmodell Bakgrunn Digitaliseringsstyret for forskning og høyere utdanning behandlet i sitt møte 30.
DetaljerHøringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler
Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25
DetaljerHøring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker
DetaljerNy organisering av Biblioteksystemkonsortiets virksomhet. Rådgivende gruppe BIBSYS-konferansen 2017
Ny organisering av Biblioteksystemkonsortiets virksomhet Rådgivende gruppe BIBSYS-konferansen 2017 Rådgivende gruppe for biblioteksystemkonsortiet Fra retningslinjer for Biblioteksystemkonsortiet Biblioteksystemkonsortiet
DetaljerHøring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks (NVI)
Rektor Deres dato 12.12.2008 Deres referanse 200806828 1 av 5 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks
DetaljerKulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet
Fra: Arnfinn Muruvik Vonen [mailto:arnfinn.muruvik.vonen@sprakradet.no] Sendt: 1. juli 2013 23:51 Til: Postmottak KUD Emne: Kulturutredningen 2014 - høringsuttalelse fra Språkrådet Kulturdepartementet
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerIntern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet
Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/1514 Dato: 09.02.2018 Julia Holte Sempler Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT
DetaljerHøring om utkast til ny lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/3091 17/00249 23.02.2018 Høring om utkast til ny lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet Ansvarlig myndighet:
Detaljer900`. ox -,o. ,3 l. OKT2006. Kultur- og kirkedepartementet Pb Dep 0030 OSLO. Høringssvar på NOU 2006:15 Frivillighetsregister
BARNE- R DET KONGELIGE OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENT,3 l. OKT2006 900`. ox -,o Kultur- og kirkedepartementet Pb. 8030 Dep 0030 OSLO Deres ref 2006/01686 Vår ref 200603974-/FID Dato 2?. 10.2006 Høringssvar
DetaljerHøringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Rektor/Styret ved Høgskolen i Bergen Saksbehandler: Anne Gro Dalland Tlf: +47 55585757 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: 09.10.2014 Vår ref: 2014/2975 Deres dato: Deres ref:
DetaljerHøringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner
Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
Detaljer1989: BIBSYS fornyer seg
1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.
DetaljerForskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling
Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,
DetaljerHøgskolen i Telemark Styret
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken
DetaljerHøring - Osloregionens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur
Saknr. 13/10402-2 Saksbehandler: Ole Jørn Alfstad Høring - Osloregionens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Dato: 07.04.2016 2016000896 Høringsuttalelse Høringssvar
DetaljerHøgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen
Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes
DetaljerKunnskapsdepartementets tjenesteorgan
Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan En ny virksomhet basert på tre tidligere - hva blir nytt? Fra digitaliseringsstrategier til handling UiB IT-Forum 26.04.18 Frode Arntsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan
DetaljerDato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor
Dato: 30. september 2011 Byrådssak 1435/11 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor BJOL SARK-03-201103312-52 Hva
DetaljerDeres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014
Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,
DetaljerOm UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1
Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv
DetaljerHøringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som
DetaljerUtkast til UBs strategi
Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet
Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018
DetaljerStyret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse.
Vår referanse: HavHau Arkivkode: 08/11702 Sted: Drammen Dato: 25.09.08 Deres referanse: 20070103425 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT
DetaljerStrategisk plan. Perioden
Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative
DetaljerHøringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet
Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet Innledning Per 21. mai var det kommet inn 8 høringsuttalelse på ny fordelingsmodell. Det inkluderer en felles uttalelse
DetaljerAnskaffelse av nytt Biblioteksystem
Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet
DetaljerNorsk Lyd og blindeskriftbibliotek NLB. Deres ref: Vår ref: Dato: 2006/6573 KU/KU2 NBA:abm 2007/24/
0 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Norsk Lyd og blindeskriftbibliotek NLB K,utdu- O 22. MAI 2001 Deres ref: Vår ref: Dato: 2006/6573 KU/KU2 NBA:abm 2007/24/008 21.05.2007 Horingsuttalelse
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets
DetaljerFornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008
Fornyings og Administrasjonsdepartementet Bankenes BetalingsSentral AS Haavard Martinsens vei 54 Postadresse: 0045 Oslo Telefon: 22 89 89 89 Telefaks: 22 81 64 54 Foretaksregisteret: NO990 224 978 www.bbs.no
DetaljerStrategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!
Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2014/7502 Klassering: 026/&13 Saksbehandler: Trond Waldal HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Trykte
DetaljerHØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER
Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse
DetaljerFS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.
Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 26. november 2012 1 1. Innledning Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med det formål
DetaljerHøring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven.
Kulturdepartementet PB 8030 0030 Oslo Oslo, 28. november 2016 Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven. Tillegg
DetaljerBiblioteket som støtte for forskning og utdanning. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Biblioteket som støtte for forskning og utdanning Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar 17.03.10 Visjon for Universitetsbiblioteket i Bergen sin virksomhet Universitetsbiblioteket har som overordnet mål
DetaljerGodkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2
Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef
DetaljerHøring NOU 2016:4 - Ny kommunelov
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring NOU 2016:4 - Ny kommunelov Vi viser til høringsbrev datert 04.04.16, om NOU 2016:4 Ny kommunelov. Dette er en felles høringsuttalelse fra - Kontrollutvalgssekretariatet
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerFinansiering av ROVAR
Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen
DetaljerDet medisinske fakultet
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Det medisinske fakultet Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Helseregion Midt-Norge Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Seniorrådgiver
DetaljerTiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring
Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev
DetaljerSTRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ
STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til
DetaljerSAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020
SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020 1 Satsingsforslag 2020 Digital transformasjon av undervisning Transformasjon av undervisning 30 mnok 25 mnok 20 mnok Universiteter og høyskoler har lang erfaring
DetaljerKunnskapssektoren sett utenfra
Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren Trond Risa sekretariatet UHRs biblioteksutvalgs lederforum 14. mars 2016 1 Bakgrunn
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerFS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg
FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-
DetaljerSaksbehandler: Anders Solheim Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/03305-004 Dato: 21.09. 2004 NYE DRAMMEN DRIFT INNSTILLING TIL: Administrasjonsutvalget/Formannskapet driftsstyret for plan- og økonomisaker/bystyret
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT
DetaljerUttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/2341 16/00010-6 08.07.2016 Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Ansvarlig
DetaljerHøring BIBSYS behovsanalyse
Høring BIBSYS behovsanalyse Innleding UiO viser til brev av 27.1.2008 fra BIBSYS der det blir bedt om kommentarer til BIBSYS-behovsanalyse slik den foreligger på web-adresse http://www.bibsys.no/behovsanalyserapporten/
DetaljerHØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN
Fylkesdirektøren Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Dato: 15.01.2007. Vår ref.: Sak. nr. 04/4875-9 Ark. A40 &00 Saksbeh. Paal Morken Andersen tlf. 62 54 44 52 fax. 62 53 24
DetaljerNy forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerStruktur og arkitektur
Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel
DetaljerFORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK ELEKTRONISK FAKTURA I STATEN HØRINGSUTTALELSE
TOLL- O G A V G I F T S D I R E K T O R A T E T Innk r e v i n g - o g r e g n s k a p s a v d e li n g e n V å r d a t o V å r r e f e r a n s e A r k i v n u m m e r 30.09. 0 8 2008/01717 1 7 4 S a k
DetaljerUtdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler
Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25
DetaljerNRKU behandlet i møte 4. mai 2015 utredningen Stipendiatprogrammet og ph.d.-graden, og gjorde slikt vedtak:
02.11.15 Stipendiatprogrammet og ph.d.-graden oppfølging av utredningen NRKU behandlet i møte 4. mai 2015 utredningen Stipendiatprogrammet og ph.d.-graden, og gjorde slikt vedtak: Nasjonalt råd for kunstnerisk
DetaljerREFERAT. Saksliste. 1. Status endringsønsker 2. Prosjektmøte alternative løsninger
Møtetype: SAP HR prioriteringsråd/prosjektmøte alternative løsninger Til stede: Tore Bjørn Hatleskog, UiS, Elisabeth Boye Okkenhaug, HiNT, Wenche Fjørtoft, HiSF, Laila Torp UNINETT FAS/HiST, Arild Halsetrønning,
DetaljerHØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD
Styresaknr. 19/05 REF: 2004/000286 HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg : Oversendelses brev 03.03.2005 og høringsnotat fra
DetaljerVi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister.
Kultur- og kirkedepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 20.10.2006 06-0365 603 24.08.2006 2006/01686 AØ GP Øystein Dahle, 2308 1440 HØRING: NOU
DetaljerHøring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.
Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse
DetaljerHøring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere
Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 13/2782 4. oktober 2013 Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere 1. Innledning
Detaljerp2o~ Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO
DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO p2o~ Deres ref. 201005790-/AT Vår ref. 10/4148- Dato 17.02.2011 Høring tiltak for å redusere
DetaljerHØRINGSUTTALELSE. Høringsuttalelse fra Norsk Studentunion HØRINGSSVAR TIL FORSLAG OM ETABLERING AV SENTRE. Norsk Studentunion
-STIFTET 1936 - HØRINGSUTTALELSE Norsk Studentunion Storgata 19, 0184 Oslo TLF: 22044950 Fax: 22244247 E-mail: @nsu@nsu.no WEB: WWW.NSU.NO HØRINGSSVAR TIL FORSLAG OM ETABLERING AV SENTRE FOR FREMRAGENDE
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Høring forskrifter til ny sikkerhetslov Ansvarlig: Forsvarsdepartementet
Regelrådets uttalelse Om: Høring forskrifter til ny sikkerhetslov Ansvarlig: Forsvarsdepartementet Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 Oslo [Sett inn nummer] 18/00184 27.9.2018 Marte Grønvold
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet
DetaljerForslag til forskrift om gjennomføring av havneforordningen i norsk rett
Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Oslo, 04.12.2018 Høringsuttalelse fra Norske Havner og KS Bedrift Havn: Forslag til forskrift om gjennomføring av havneforordningen i norsk rett Norske Havner og KS
DetaljerOVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom
DetaljerHØRINGSUTTALELSE OM RYSSDALUTVALGETS INNSTILLING
HØRINGSUTTALELSE OM RYSSDALUTVALGETS INNSTILLING (HiST) støtter i hovedsak forslaget fra utvalgets mindretall, da man er av den oppfatning at dette best sikrer at sektoren kan realisere sine overordnede
DetaljerSaksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens
Detaljer0030 OSLO Dato: Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. 07/ /07 C60 Ellen Vibeke Solli Nygjelten
TOLGA KOMMUNE Kulturavdelingen Kultur- 02. MAI 2007 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 09ri904 r7ei K)J ` 1 Dato: 30.04.2007 Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. 07/201-5
DetaljerFelles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT
Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt
DetaljerSAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: 03 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: 03 Arkivsaksnr.: 02/02774-035 Dato: 25.04.05 OPPRETTELSE AV DRAMMEN KONKURRANSE KF INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for plan- og økonomisaker/bystyret
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret
Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014
DetaljerReferat. Møte i styret for FS 3. mars 2014
Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no Referat Møte i styret
Detaljer14/ / Bruk av internrevisjon i staten - høring av rapport fra en arbeidsgruppe
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3305 13/3438-17.10.2014 Bruk av internrevisjon i staten - høring av rapport fra en arbeidsgruppe Vi viser til brev fra Finansdepartementet
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: EL Enhet for lederstøtte Dato: 25.05.2016 Saksnr..: 2016/4546 OLGADJ Høringsuttalelse fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)
DetaljerHøring rapport om felles meldingsboks
Vår dato Vår referanse 02.12.11 201102067 Din dato Din referanse 21.10.11 11/2706 Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet postmottak@fad.dep.no Høring rapport om felles meldingsboks Vi viser
DetaljerForslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt
1 2 3 4 5 6 7 Til Instituttstyret Fra: Styreleder Sakstype: Vedtaksnotat Saks.nr. Vsak 68/ Møtedato: 4. desember Notatdato: 27. november Saksbehandler: Birgitte Bøgh-Olsen/Joakim Dyrnes 8 9 10 11 12 13
DetaljerHØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 30.01.2015 2014/4077-3197/2015 / 026/&00 Saksbehandler: Anne Kristin Lindseth Saksnr. Utvalg Møtedato 15/18 Fylkesutvalget 10.02.2015 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar
side 1 av 5 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 66/07 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar Dokument: Saksnotat fra Utdanningsavdelingen, Forslag til høringssvar fra UiB
DetaljerFremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS
Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Markedsundersøkelse Request for information (RFI) Vår 2009 Kom inn 5-6 svar Ingen nye system Alle var tradisjonelle
DetaljerX32. Vår ref. Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd - Høring av forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet V./ Ekspedisjonssjef Rune Solberg Postboks 80004 Dep N-0030 Oslo X32 S q, 02,0 i Saksbeh.: Deres ref 200604457-/ØO Vår ref G.S. Dato 01.02.07 Forsøk med tidsubestemt
Detaljer