Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5

6

7 Høringsuttalelse fra BIBSYS styre til BIBSYS- framtidig organisering og oppgaver BIBSYS har i dag over 100 deltakende institusjoner. Disse har sitt tyngdepunkt i UHsektoren, men også en rekke andre sentrale bibliotek er med, spesielt må Nasjonalbiblioteket nevnes. Det forhold at så mange institusjoner samarbeider tett om ett felles biblioteksystem gir store fordeler både for UH-sektoren samlet og for den enkelte institusjon. UH-sektoren står overfor store utfordringer med å innføre bl.a. det digitale biblioteket, det digitale læringsrommet og digital publisering (open access). Denne utfordringen omfatter ikke bare det som tradisjonelt har vært bibliotekenes virkeområde, men hele institusjonen. Med en hensiktsmessig organisering er dette områder hvor BIBSYS vil kunne være et slagkraftig virkemiddel for sektoren. For å kunne sikre en slik infrastruktur er det nødvendig at BIBSYS får tilstrekkelig handlefrihet med en styrings- og finansieringsmodell som ikke bare ivaretar løpende oppgaver, men som også ivaretar behovet for nødvendige investeringer. I tillegg til de tjenester BIBSYS yter i dag, vil BIBSYS måtte kunne anskaffe og tilrettelegge produkter og tjenester for varierende grupper av bibliotek eller løse utviklingsoppgaver for ett eller flere bibliotek. Slike oppdrag må finansieres av de som ønsker slike tjenester. BIBSYS bør ha en statlig styring med et entydig eierskap. Siden UH-sektoren med forskernes og studentenes krav til tjenester fortsatt må danne basis for BIBSYS, er det naturlig at Utdannings- og forskningsdepartementet er eier. Kultur- og kirkedepartementet har imidlertid også tunge brukerinteresser i BIBSYS, spesielt representert ved Nasjonalbiblioteket. Det er derfor ønskelig at KKD gis anledning til tilstrekkelig innflytelse, for eksempel gjennom styrerepresentasjon. Styret må være bredt sammensatt med kompetanse innen sentrale områder (bl.a. ledelse, økonomi, teknologi, bibliotekkompetanse og jus). Styret vil peke på statsaksjeselskap som en mulig organisasjonsform for BIBSYS. Muligheten for et aksjeselskap til å opprette datterselskaper vil kunne være en ryddig ordning for en oppdeling av den mangfoldige virksomhet BIBSYS har allerede i dag, for eksempel for virksomhet av mer kommersiell karakter. For eksempel vil det kunne bli aktuelt å foreta skille etter finansieringsform og det ville være enkelt å få til et formelt skille mellom drift og utvikling i tilfelle en senere skulle finne dette hensiktsmessig. Finansieringen av BIBSYS vil fortsatt hovedsakelig måtte skje gjennom betaling fra de institusjoner som bruker BIBSYS tjenester og produkter. De deltakende institusjoner bidrar imidlertid til en infrastruktur som ikke bare brukes av UH-sektoren, men som er et sentralt redskap også på nasjonal basis. Derfor bør den nasjonale infrastrukturen BIBSYS representerer støttes gjennom en grunnbevilgning. Styret vil her påpeke at den nåværende grunnbevilgningen fra UFD har vært uendret i en rekke år og at størrelsen på denne bør vurderes på nytt. Selv når en tar hensyn til at finansieringsmodellene for tiltak innen infrastruktur for bibliotek i UH-sektoren er forskjellig i de nordiske land, ser det ut til at den sentrale årlige grunnbevilgning i Norge har vært lavere enn for de andre nordiske land. Utredningen påpeker behovet for en modernisering av BIBSYS samt en løpende vurdering av 2

8 behovet for egenutvikling sett opp mot kjøp av kommersielle produkter og BIBSYS rolle som integrator. Det bør derfor legges bedre til rette for at BIBSYS kan søke departementet om ekstra prosjektmidler når det er behov for ekstra innsats, for eksempel for å bringe biblioteksystemet opp på et tidsmessig nivå. Siden arbeidet med modernisering av BIBSYS ikke er et tiltak som trenger å vente på en avklaring av organisasjonsformen, er dette oppgaver som står på BIBSYS arbeidsplaner i Videre er det igangsatt et arbeid for å utrede hvilke kontaktfora det vil være hensiktsmessig å ha mellom BIBSYS og bibliotekene/institusjonene til erstatning for råd og referansegrupper. Når BIBSYS fremtidige organisasjonsform nå er under vurdering skaper dette nødvendigvis en del uro både hos BIBSYS mange brukere og blant BIBSYS ansatte. Av hensyn til dette og forutsigbarhet for BIBSYS vil styret be UFD om at sluttbehandlingen av BIBSYS fremtidige organisasjonsform skjer raskt. 3

9

10 Diakonhjemmet Høgskole PB 184 Vindern 0319 Oslo Utdannings- og forskningsdepartementet PB 8119 Dep 0032 Oslo Oslo Høring BIBSYS framtidig organisering og oppgaver Diakonhjemmet Høgskole (DHS) takker for muligheten til å gi kommentarer til ovennevnte, utarbeidet av et arbeidsutvalg oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rapporten er grundig og peker på sentrale problemstillinger for norsk bibliotekvesen. Den vurderer finansiering, eierforhold og styring av BIBSYS. DHS støtter intensjonene i utredningen, som presenterer mange viktige og gode forslag til tiltak. Under knytter vi kommentarer til de ulike delene av utredningen. Teknologi Det er positivt at man vurderer å foreslå å skifte ut det nåværende biblioteksystemet. Det er behov for en modernisering av eget basissystem og dermed også enklere integrasjon mot andre datasystemer som er i bruk på eierinstitusjonene. En ny organisasjonsform vil gjøre det mulig for BIBSYS å foreta slike prioriteringer og skaffe nødvendige midler for å kunne utføre arbeidet. Nasjonalt system Det er svært interessant å merke seg at det legges stor vekt på BIBSYS' nasjonale oppgaver. Det understrekes at "BIBSYS representerer et nasjonalt gode som bør sikres og ivaretas som en sentral nasjonal oppgave i kraft av å være et system basert på og bygget opp omkring en sentral felles katalog for ca. 100 bibliotek." Utvalget slår også fast at BIBSYS "er det nærmeste vi kommer et nasjonalt biblioteksystem i Norge". Det pekes på at BIBSYS er en del av infrastrukturen i universitets- og høgskolesektoren samtidig som det ivarear nasjonale oppgaver for Nasjonalbiblioteket. Utvalget argumenterer deretter for at sentrale myndigheter bør gå inn og finansiere noe av driften, slik det gjøres for eksempel for UNINETT. Vi er enige i denne konklusjonen. Dette er et viktig punkt i rapporten, og vi håper at det blir fulgt opp. 1

11 Vi har imidlertid erfart at det er svært vanskelig å sikre sentrale midler til finansiering av BIBSYS. Vi har relativt dårlige erfaringer med støtte fra departementet til sentrale fellesoppgaver i norsk bibliotekvesen. Derfor er det vesentlig at man slår fast at BIBSYS er et "nasjonalt gode" og at systemet er noe mer enn et husholdningssystem for universitets- og høgskolesektoren og noen andre fagbibliotek. Betalingstjenester og kommersielle produkter Det legges stor vekt på at BIBSYS må bli mer kunde- og produktorientert. Mot betaling må BIBSYS kunne påta seg enkeltoppdrag for medlemmene. Noe vi har sett konturene av den siste tiden. FORSKDOK er for eksempel allerede en tjeneste brukerne må betale ekstra for. Det arbeides nå med å få etablert en felles nettportal i regi av BIBSYS. BIBSYS utarbeider kravspesifikasjon og administrerer arbeidet rundt anbud og eventuell installasjon av nettportalen. De bibliotek som ønsker å være med på dette må betale en tilleggsavgift til medlemsavgiften. Vi håper fremtiden vil bringe flere samarbeidsprosjekter, elektronisk publisering og "open access" er aktuelle oppgaver. DHS ser det også som hensiktsmessig at BIBSYS administrerer andre systemer og tilleggstjenester. I fremtiden vil bibliotekene ønske å kjøpe tjenester ut fra sin institusjonelle profil. Universitetsbibliotekene er allerede i denne situasjonen. Dette har blant annet kommet til uttrykk ved at de, uten å involvere BIBSYS, innhentet anbud og gikk til innkjøp av en nettportal. Utvalget foreslår dessuten at BIBSYS' rolle og arbeidsoppgaver endres ved at de i tillegg til å arbeide med egenutvikling også kjøper produkter fra kommersielle leverandører. Styringsform Utvalget legger vekt på at det må etableres en beslutningsstruktur som gjør organisasjonen mer handlings- og endringsorientert. Organisasjonen har i dag et overskudd på demokrati, samtidig som den er lite transparent for medlemsinstitusjonene. Ikke overraskende foreslås det at BIBSYS bør bli et aksjeselskap. Med de store teknologiske utfordringene man nå står overfor, mener utvalget at et aksjeselskap vil være en mer effektiv og egnet styreform. Det legges også vekt på at styrefunksjonen må profesjonaliseres ved at styrets medlemmer pekes ut på grunnlag av kunnskaper og ikke representativitet. BIBSYS som aksjeselskap bør eies av Utdannings- og forskningsdepartementet, i tillegg bør det vurderes hvilken innflytelse Kirke- og kulturdepartementet skal ha. Som en konsekvens av dette skal BIBSYS råd nedlegges og erstattes av informasjons- og diskusjonsfora. Referansegruppene forsvinner også, i stedet foreslår man opprettelse av tidsbegrensede prosjektgrupper som kan bistå i forbindelse med forskjellig utviklingsarbeid. Den styringsformen BIBSYS har i dag er ikke optimal. BIBSYS råd har for lengst utspilt sin rolle. Vi støtter utvalgets forslag om fellesmøter med informasjonsutveksling og diskusjon rundt sentrale tema. 2

12 Referansegruppene har muligens utspilt sin rolle. Dette kan imidlertid skyldes at de ikke har hatt gode arbeidsvilkår. Referansegruppene har på sitt beste sikret brukermedvirkning og kollegaveiledning. Evalueringen har imidlertid vist at referansegruppenes rolle er uklar. Medlemmene representerer ikke sine organisasjoner i referansegruppene. De store bibliotekene har pekt på at de ikke har tilstrekkelig innflytelse på styringen av BIBSYS, selv om ressursinnsatsen er relativt høy. Det er avgjørende å sikre medlemmene innflytelse i en ny organisering av BIBSYS. Spesielt blir dette viktig når styresammensetning ikke lenger blir basert på representativitet. Avslutning Utvalgets evaluering av BIBSYS er svært lite kontroversiell. Utredningen konsentrerer seg om endringer som følger av nye teknologiske utfordringer og krav, men sier lite om organiseringen av BIBSYS som sådan. Rapporten peker på viktige utfordringer, blant annet finansiering og posisjoneringen av BIBSYS som en nasjonal ressurs. Med vennlig hilsen Einar Vetvik rektor Hilde Trygstad hovedbibliotekar 3

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62 Utdannings og forskningsdepartementet Høringsuttalelse BIBSYS - framtidig organisering og oppgaver Vi viser til brev av med invitasjon til å komme med synspunkter på arbeidsutvalgets vurderinger og forslag. Vi oversender med dette Nasjonalbibliotekets synspunkter. Med vennleg helsing Vigdis Moe Skarstein Nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold Ass. nasjonalbibliotekar

63 1 Mandat Utvalget har etter vår mening fått et mandat som har ført til at perspektivet er blitt noe snevert. Det burde vært lagt til grunn en mer prinsipiell og overordnet analyse av BIBSYS som organisasjon og funksjon i norsk biblioteksvesen, og de endringer som har skjedd på dette området de siste årene. Siden etableringen av BIBSYS har det utviklet seg et marked som tilbyr mange ulike bibliotekssystem. Biblioteksystemer er blitt hyllevare som kan anskaffes fra flere ulike leverandører. Dette er en endring som innebærer at bibliotekene i dag er i en situasjon der en kan velge mellom flere konkurrerende løsninger. Som statlig felles datasystem og driftstjeneste har BIBSYS som organisasjon mange fellestrekk med den virksomheten til bl.a. tidligere Statsdata og Statens driftssentral. Selv om disse opererte på andre områder (regnskapssystem, lønnssystem, innkrevingssystem osv) har man tatt konsekvensene av at det har vokst frem et leverandørmarked for systemløsninger og driftstjenester og avviklet mange av de egenutviklede tjenestene til fordel for kjøp av standardsystem og driftstjenester. Erfaringene fra slike områdene burde vært brakt inn som del av den prinsipielle analysen. At dette perspektivet mangler har preger utvalgets arbeid på en uheldig måte. Man har unnlatt å stille det overordnede spørsmålet om behovet for BIBSYS. Og man har ikke drøftet fordeler og ulemper med å stille bibliotekene fritt mht anskaffelse av system og driftstjenester. Mandatet har også den begrensningen at man har satt fokus på BIBSYS som redskap først og fremst for universitets og høyskolesektoren. Når det gjelder bruken av BIBSYS som system til produksjon og lagring av metadata (katalogdata i BIBSYS) er Nasjonalbiblioteket en av de største aktøren gjennom alt pliktavlevert materiale som registreres i BIBSYS. Denne posisjonen gjenspeiles og på finansieringssida ved størrelsen på den årsavgiften som betales fra Nasjonalbiblioteket til BIBSYS. At forholdet til Nasjonalbiblioteket ikke er vektlagt i mandatet gjør at verken forventninger til system og løsninger for nasjonalbibliografi og felleskataloger som er viktige områder i et nasjonalt perspektiv blir behandlet av utvalget. 2 Utvalgets analyse og omtale av BIBSYS Utvalget har i sin anbefaling lagt vekt på å vektlegge BIBSYS rolle som nasjonal infrastruktur. Dette begrepet bidrar til å tåkelegge at BIBSYS er en organisasjon med ulike roller og funksjoner, og at en fremtidig løsning ikke nødvendigvis trenger å holde denne strukturen samlet. BISYS ulike roller, slik vi ser det, har vi illustrert i figuren under. De tre elementene kan grupperes i to hovedbolker. 2

64 Fig 2.1 Prinsippskisse over BIBSYS virksomhet Ansattes kompetanse Driftsselskap Programvareselskap Marked / kundeliste Drift: kan gjøres av bibliotekene eller kjøpes hos driftsleverandør. Biblioteksystem: hyllevareprodukt som leveres av mange leverandører. A Katalogen Katalogdata: produseres og eies i hovedsak av NB og UB-ene. B BIBSYS som programvare og driftsselskap: I tråd med det vi har sagt i avsnitt 1 er BIBISYS på disse områdene i dag en av mange potensielle system og tjenesteleverandører. En drøfting av fremtidig organisasjonsform bør legge til grunn at det er disse to funksjonene en snakker om hvis BIBSYS skal omdannes til selskap og posisjonere seg for en plass i et framtidig konkurransemarked. BIBSYS-katalogen: Dette er metadata produsert av BIBSYS-brukerne. Katalogen (eller egentlig katalogdata) er skapt av BIBSYS-brukerne gjennom mange år. Katalogdataene tilhører institusjonene som har produsert dem og tilhører ikke BIBSYS som organisasjon. Hovedtyngden av katalogadataene er produsert av Universitetsbibliotekene (i hovedsak utenlandsk materiale) og Nasjonalbiblioteket (norsk pliktavlevert materiale). En endring av BIBSYS til eget selskap (f eks statlig aksjeselskap) må legge til grunn at katalogdataene eies av produsentene og vil ikke være en del av åpningsbalansen til det nye BIBSYS. Katalogdataene er en fellesressurs skapt av mange statlige institusjoner gjennom flere år. Dette er et innhold som det må sikres fri tilgang til for biblioteknorge og biblioteksbrukere uavhengig av skjebnen for BIBSYS som programvare- og driftsselskap. Overføring av katalogdataene til et BIBSYS AS vil kunne føre til at denne fellesproduserte samfunnsressursen i fremtiden vil kunne bli et tjeneste som må kjøpes tilbake fra en kommersiell aktør. 3

65 Dette perspektivet og denne analysen har betydning for det mulige spillerom som kan skapes rundt et framtidig BIBSYS som selskap. Ettersom utvalget mangler en slik analyse blir de i sine konklusjoner i beste fall uklare mht hva de mener skal inngå i et fremtidig statlig AS. Gjennom det de omtaler som nasjonal infrastruktur er det nærliggende å tolke utvalget i retning av at de vil la katalogen/katalogdata følge med som en del av porteføljen i det nye selskapet. Vi mener det er viktig å være eksplisitt på dette området å angi at det er programvare og driftsselskapet BIBSYS som evt skal omdannes til et statsaksjeselskap. 3 Utvalgets anbefalinger Mangelen på prinsipiell analyse gjør at utvalget i sin anbefaling har landet på et statlig AS med et uklart innhold og en uklar forretningsmodell. De utdyper denne modellen gjennom en forretnings- og finansieringsmodell bestående av tre elementer. 1. Det utvalget kaller nasjonale funksjoner (felleskatalog) foreslås finansiert med en basisbevilgning fra sentrale myndigheter. 2. En del av finansieringen skal knyttes til avgifter fra medlemsinstitusjonene. Dette fremstår som en videreføring av dagens modell. 3. Resten skal knyttes til oppdrag som utføres for eller på vegne av bibliotekene. Vi vil gi følgende kommentarer til punktene i denne modellen: Til 1: Når det gjelder felleskatalogen kan dette tolkes på to måter. Det kan enten gjelde bare system og drift eller det kan omfatte innholdet/katalogdataene. En omdanning av BIBSYS (system og drift) til AS fører til at disse tjenestene for de bibliotekene som er offentlige må ut på anbud etter statlige regelverk. Sentrale myndigheter kan ikke tildele BIBSYS AS et slikt oppdrag uten forutgående anbud. I en slik situasjon vil en dermed risikere å få flere løsninger der det i dag er en felleskatalog. Den eneste måten å unngå dette på vil være at de sentrale aktørene Nasjonalbiblioteket og universitetsbibliotekene felles går ut i markedet for å skaffe system- og evt driftstjenester. I denne situasjonen vil BIBSYS måtte konkurrere om oppdraget med andre leverandører. Hvis oppgaven først og fremst er å sikre BIBSYS og ikke først og fremst skaffe brukerne best og billigst tjenester er det mulig å tenke seg en modell der NB og UB-ene i felleskap overtar eierskapet til BIBSYS AS og benytter det som en leverandør av fellestjenester til seg selv som eiere. Men ut fra det vi har drøftet over er det tvilsomt om denne konstruksjonen er den bibliotekene er best tjent med sett i lys at det finnes et marked med mange velutviklede og velprøvde systemløsninger. I den grad utvalget skal tolkes slik at de ønsker å legge inn også katalogdataene i selskapet foreslår de de facto å ta fra brukebibliotekene retten til egne data. Som 4

66 ansvarlig for og forvalter av metadata til Nasjonalbibliografien mener vi dette er en uakseptabel løsning som vil redusere Nasjonalbibliotekets myndighets- og ansvarsområde. Det samme vil gjelde de andre produsentene av metadata. Til 2: Det som her kalles medlemsavgift (dagens modell) er ikke nærmere utdypet i innstillingen. Hvis denne medlemsavgiften ikke er symbolsk, men en reell kompensasjon for bruk av system og driftstjenester er det i realiteten en betaling for et tjenestekjøp. Dette vil, som vi har vært inne på tidligere, i praksis være en del av en kontrakt som er besluttet etter en forutgående konkurranse mellom flere mulige leverandører. De forretningsmessige avtalene som inngås mellom BIBSYS som system- og tjenesteleverandør vil måtte håndteres etter ordinære kontraktsrettslige prinsipper. Til 3: Som det følger av kommentaren til punkt to vil i praksis det som kalles medlemsavgift og oppdragsfinansiering være det samme, dvs ordinært produkt og tjenestesalg. Forøvrig vil vi gi den generelle kommentaren at å opprette et statsaksjeskap innebærer en beslutning om å gjøre en reell konkurranseutsetting av system- og driftsløsningene som ligger i dagens BIBSYS. Hvis dette skal gjøres bør man legge til rette for en situasjon som gjør BIBSYS rustet til å møte et konkurransemarked og ikke lage en uklar konstruksjon som vil kunne føre selskapet opp i konflikter med andre aktører rundt kryssubsidiering og sammenblanding av forvaltning og forretning. Det er klare fordeler knyttet til å kunne videreføre en løsning med et felles katalogsystem for Nasjonalbiblioteket og Universitetsbibliotekene. Disse fordelene er knyttet til anskaffelse ( en anskaffelsesprosess fremfor mange og en stor og tung kunde som vil være attraktiv for mange leverandører), og de er knyttet til drift (stordrift, gjenbruk av katalogdata og kompetanse). Men for at disse effektene skal kunne tas ut ligger utfordringen i å organisere tjenestekjøperne slik at de går ut i markedet med en felles forespørsel. BIBSYS posisjon i en slik situasjon vil være å posisjonere seg som tjenesteleverandør og konkurrere om dette oppdraget med andre leverandører. Slik prosesser fra forvaltning til forretning har det vært gjennomført mange av de siste årene (jfr bl.a. Statsdata og SDS). Også der oppdragene har et klart samfunnsperspektiv skjer dette (bl.a. transport- og kommunikasjonssektoren). 5

67 4 Nasjonalbibliotekets forhold til BIBSYS Ved opprettelsen av Nasjonalbiliotekets avdeling i Rana (1990) ble det besluttet å ta i bruk BIBSYS som katalogsystem for pliktavlevert materiale. For å ivareta Nasjonalbibliotekets behov for systemløsninger for lagring av metadata brukes det i dag flere ulike systemer og databaser. Denne situasjonen er Nasjonalbiblioteket i ferd med å gjennomgå og målet er å redusere antall systemer til et fåtall (ett til to system). Hvilket eller hvilke systemløsning som skal tas i bruk, og hvordan dette systemet skal driftes er det ikke tatt stilling til. Det tas sikte på å beslutte dette i løpet av 2005/1. h I dette arbeidet vil også forholdet til BIBSYS system og driftstjenester bli vurdert. Beslutningen om valg vil bli truffet på grunnlag av en vurdering av funksjonalitet og pris, forutsatt at faktorer som kvalitet, driftsgarantier og kompetanse er tilfredsstillende. Hvis BIBSYS forblir en del av staten som juridisk person er det tvilsomt om de vil ha anledning til levere anbud og konkurrere med kommersielle aktører. Dersom BIBSYS omgjøres til aksjeselskap vil de kunne levere tilbud og konkurrere med andre aktører. Dette illustrerer noen av dilemmaene og behovet for å være tydelig ved valg av framtidig modell slik at det ikke er tvil om hvilken arena man kan operere på. 5 Konklusjon Vi vil anbefale at det før det gjøres beslutninger om BIBSYS fremtid foretas en mer prinsipiell analyse av BIBSYS i et videre perspektiv. Denne analysen bør ta utgangspunkt i at det i dag er et modent marked med mange leverandører at de tjenestene som i dag tilbys av BIBSYS. Dernest bør en stille spørsmål med hvordan norske bibliotek best og billigst kan skaffe seg disse tjenestene. Så bør en stille spørsmål med hvordan BIBSYS må omorganiseres for å posisjonere seg for den nye situasjonen, og herunder se på hva som har skjedd med liknende institusjoner på andre samfunnsområder som har gjennomgått liknende prosesser. Gitt at man velger å gå videre etter utvalgets innstilling bør man være tydelig på at felleskatalogen (katalogdata) bør videreføres som fellesressurs for norsk biblioteksvesen og ikke legges inn som en del av et BIBSYS AS. Dette kan enklest gjøres gjennom å stadfeste eierskapet til produsentene av katalogdata, - Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliotekene og andre som registrerer metadata i systemet. Dette er en samfunnsressurs som bør forvaltes og tilgjengeliggjøres vederlagsfritt også framover til nytte for bibliotek og biblioteksbrukere. Hvorvidt universitetsbibliotekene og nasjonalbiblioteket kommer til å videreføre dagens felleskatalog (metadata i samme system) er en beslutning som må gjøres av de berørte institusjonene. Løsningen bør uansett ta utgangspunkt i de funksjonalitetskravog behov som Nasjonalbiblioteket har som forvalter både av nasjonalbibliografien og 6

68 som den institusjonen som har bredest behov og kompetanse på alle typer informasjonsbærere og medier. Fordelene ved å bruke samme system, som vi har redegjort for i avsnitt 3 er ikke uvesentlige, men kan kun oppnås dersom de store brukerne (NB og UB-ene) går ut i markedet i fellesskap. Hvorvidt det er mulig å etablere denne fellesløsningen bør utredes av de berørte institusjonene gjennom en felles arbeidsgruppe med et klart og omforent mandat. Siden Nasjonalbiblioteket allerede er i gang med å se på løsninger kan vi stille oss til disposisjon for å trekke i gang et slikt arbeid. 7

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108 UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsdirektøren Utdannings- og forskningsdepartementet PB 8119 Dep, 0032 Oslo Bergen, Sak nr. 04/1248 A tvm HØRINGSUTTALELSE BIBSYS FRAMTIDIG ORGANISERING OG OPPGAVER Vi viser til brev av (ref /AT) der forslag til framtidig organisering av BIBSYS ble sendt på høring. Saken har vært på intern høring ved Universitetet i Bergen og Universitetsbiblioteket (UB) og Forskningsavdelingen har uttalt seg i saken. Begge støtter i hovedsak arbeidsutvalgets forslag til framtidig organisering av BIBSYS. Vi legger ved begge uttalelsene. På denne bakgrunn vil Universitetet i Bergen slutte seg til utredningens analyser og hovedkonklusjoner. Tiden er inne for en reform av BIBSYS og vi rår til at organisatoriske endringer iverksettes så raskt som mulig. BIBSYS og bibliotekene er svært viktige for UiB. Dagens system ivaretar alle interne bibliotekfunksjoner som utlån, registrering, innkjøp, forskningsdokumentasjon mm. UiB ser også positivt på den utvikling som har funnet sted ved at BIBSYS er gjort mer brukervennlig og tilgjengelig ved tilrettelagte tjenester for studenter og andre brukere. BIBSYS er et svært viktig redskap for gjenfinning av litteratur i forskning og utdanning, og vi er helt avhengig av at systemet fungerer optimalt. Dette både av hensyn til interne rutiner og effektiv utnyttelse av våre ressurser og av hensyn til brukerne, tilsatte og studenter ved universitetet. Utvalget peker på at det er nå behov for en fornying av BIBSYS slik at ikke vårt interne arbeid i bibliotekene forhindres av foreldet teknologi i bibliotekssystemet. En slik oppgradering kan vanskelig finne sted innenfor dagens finansieringsmodell. Utvalget trekker i denne sammenheng fram BIBSYS sentrale funksjon som nasjonal infrastruktur for forskning og at en større del av moderniseringen bør dekkes direkte fra sentrale myndigheter. UiB vil støtte dette synet. UiB stiller seg positiv til utvalgets forslag om å endre organisasjonsformen til BIBSYS, profesjonaliseringen av styrefunksjonen og nedleggelse av BIBSYS råd og av referansegruppene. UiB støtter forslaget om å gjøre BIBSYS om til et statsaksjeselskap, men finner at utvalget ikke har utredet de økonomiske og administrative konsekvenser ved valg av organisasjonsformer tilstrekkelig. Det kan være konsekvenser som tilsier at en revisjon av BIBSYS-avtalen og en formell opprettelse av BIBSYS som en 18-institusjon likevel er å foretrekke. UiB mener det er behov for en ytterligere utredning av disse spørsmålene før endelig beslutning tas. Dersom aksjeselskapsmodellen velges mener UiB at UFD bør stå som eier av BIBSYS som aksjeselskap og være generalforsamling. UiB legger til grunn at BIBSYS er en Postadresse: Postboks Bergen Gateadresse: Muséplass 1 Telefon: Telefaks: E-postadresse: Saksbehandler: /tlf

109 2 viktig infrastruktur for forskning og høgere utdanning og at UFD gjennom sitt eierskap best kan bidra til at BIBSYS kan dekke sektorens framtidige behov. Behovet for integrasjon og fellesløsninger i det nasjonale landskapet kan ivaretas ved at Kirke- og kulturdepartementet sikres plass i styret. Sverre Spildo ass. universitetsdirektør Vedlegg: Høringsuttalelse fra Universitetsbiblioteket datert Høringsuttalelse fra Forskningsavdelingen datert Kopi: Universitetsbiblioteket Forskningsavdelingen Hilde Hvidsten Bretvin kontorsjef Dirb0133tvm(BIBSYS)

110

111

112

113

114

115

116 BIBSYS - framtidig organisering og oppgaver Uttalelse fra Katalogmatrisen ved Universitetsbiblioteket i Trondheim Vi vil kommentere enkelte punkter, og særlig de som angår vårt eget hovedarbeidsfelt katalogisering. 2.2 Nye utfordringer for bibliotekene. BIBSYS blir ofte beskyldt for å være brukerstyrt; kravspesifikasjonene er i stor grad laget av bibliotekarer og endringer foreslås av bibliotekene. Særlig de store bibliotekene har følt eierskap til systemene. Samtidig vil vi påstå at endringene bibliotekene har foreslått har vært med tanke på å effektivisere tjenestene våre mot brukere, enten det skyldes innføring av nye medier eller andre behov for tjenesteutvikling. De siste årene har bibliotekene gjennomgått store endringer, og de ansatte har vist stor fleksibilitet og endringsvillighet. I utredningen på s. 12 står det at en kostnadseffektiv bibliotekdrift tilrettelegges slik at ressursene i størst mulig grad går til mediekjøp og utviklingen i tjenestetilbud rettet mot brukerne samtidig som kompetansen i biblioteket og personalet må være rettet inn mot undervisning og forskning, med dreining fra drift og rutiner til utviklingsoppgaver. På vårt område merker vi det slik: Det kommer krav om å bruke mindre tid på katalogisering, samtidig som kravene til postene økes. Ønske om økt søkbarhet må nødvendigvis bety at informasjonen som ønskes søkbar må legges inn! Det er ikke snakk om effektivisering av katalogisering uten at det går ut over kvaliteten og søkbarheten på postene. Dette er et paradoks vi til stadighet må påpeke. En annen virkning av effektivisering samtidig med økte mediekjøp har vært sterkt press på Innkjøp og Katalog samtidig som antall ansatte går ned. Denne utviklingen kan ikke fortsette i det uendelige! Overgang til elektroniske medier har ikke gjort behovet for registrering/katalogisering mindre - foreløpig. Dessuten ser vi ikke at en overgang til elektroniske medier i like stor grad vil gjelde for alle. Det vil fortsatt være fag som har behov for store trykte samlinger, og der nettopp trykte samlinger vil telle som et konkurransefortrinn ikke de elektroniske! Bruken av trykte samlinger har heller ikke alltid hatt den spådde nedgangen, snarere tvert imot i enkelte fag. 4. Evaluering av BIBSYS. Vi vil gjerne kommentere de tre hovedutfordringene (modernisering, integrasjon mot andre systemer og organisering og styring). Modernisering av systemene er helt nødvendig. Samtidig ønsker vi å be om at et nytt biblioteksystem må ta hensyn til alle dagens bibliotekfaglige funksjoner innenfor alle de tjenestene vi bruker BIBSYS til i dag. Kjøp av eksterne systemer må ikke forringe dagens enestående integrerte system et system svært mange misunner oss! Det er viktig med en grundig vurdering av konsekvensene et nytt system medfører, og det er viktig at man ikke bare tenker på de kortvarige økonomiske konsekvensene, men også vurderer belastning for brukerne av systemer. Det står ikke i rapporten når og av hvem en beslutning om å utvikle/bytte system skal tas - før eller etter ny organisering. Brukermiljøene er til dels utålmodige med dagens system, men dette spørsmålet er for viktig til å avgjøre uten en grundig vurdering. Vurderingen bør utføres av en uavhengig instans, og resultere i en

117 offentlig rapport, som legges til grunn i beslutningstakingen. Rapporten må gjennom grundig høring i de berørte institusjonene. Spørsmålet om ny organisering er viktig for utvikling/valg av nytt system. Med departementer som eier (og styrer), kan man tenke seg at økonomiske konsekvenser veier tyngre enn de praktiske når valget skal tas. Følelsen av avstand til beslutningstakerne vil også kunne føles lang for bibliotekene som til nå har følt BIBSYS som en slektning som er relativt nær, lett tilgjengelig, stort sett snakker samme språk, og er praktisk å forholde seg til. 5. Endringer. Utvalget anbefaler aksjeselskap som organisasjonsform for BIBSYS, med UFD som eier. Styret skal profesjonaliseres og bestå av folk med bred kompetanse og erfaring framfor representativitet (s. 28 og s. 37). Hvilken kompetanse og erfaring? Vi vil peke på BIBSYS er en organisasjon for kommunikasjon. Det er viktig at styret kan kommunisere med både eierne, BIBSYS-ansatte og bibliotekene i BIBSYS. Rapporten skisserer bl.a. en styrekonstellasjon der de store bibliotekene vil få stor innflytelse. De små bibliotekene langt de fleste i antall om ikke i ansatte bør også ha et talerør. På s. 25 står det at BIBSYS i dag er et viktig strategisk verktøy for bibliotekene og bør ha som mål å bli det viktigste. Bibliotekene ligger under universitetene og høgskolene, som er statlige forvaltningsorganer. Kan et strategisk verktøy for bibliotekene ha en helt annen selskapsform? Her aner vi en kilde til konflikt om nettopp de strategiske posisjoneringene, fordi de to eier- og styringsformene ikke nødvendigvis vil ha de samme økonomiske målene. Et BIBSYS-aksjeselskap vil nok kunne ta opp lån, men vil bibliotekene kunne sikre at lånet tas opp til beste for bibliotekene? Rapporten sier ingenting om hvilke økonomiske konsekvensene et låneopptak kan få. Dagens Råd foreslås avviklet, samt referansegruppene. Referansegruppene har alltid vært bibliotekenes formelle bibliotekfaglige kommunikasjonskanal med BIBSYS, og vi vil særlig trekke fram Referansegruppe Samlinger (tidligere Katalog og Emne). Referansegruppe Samlinger har hatt en langt videre rolle enn å reflektere bibliotekenes prioriteringer og strategiske behov (s. 28). Referansegruppen fungerer som saksbehandler for katalogtekniske spørsmål og spørsmål rundt katalogiseringsregelverket (som er internasjonalt). I rapporten, øverst på side 36 står det: den nasjonale katalogen i BIBSYS gjør BIBSYS til et unikt produkt og må kunne defineres som en nasjonal infrastruktur for høyere utdanning og forskning. Det poengteres også i rapporten at katalogen er det grunnleggende elementet i BIBSYS-systemet, både til biblioteksinterne funksjoner og som redskap for brukerne (s. 27). Katalogen må både følge internasjonalt regelverk og være konsistent og pålitelig hvis de interne bibliotekfunksjonene skal kunne fungere effektivt og brukernes redskap skal være formålstjenlig. Med de store datamengdene som katalogen rommer (nærmere 4 mill poster og 11 mill eksemplar) er dette helt avgjørende. Vi har en god og relativt konsistent katalog i dag, og denne standarden har vi greid å holde fordi vi har hatt en felles instans som har tatt standpunkt i kompliserte registreringssaker, bruk av regelverk og standarder, og fulgt med i internasjonal utvikling. Bortfall av et forum for katalogsaker kan føre til at spørsmål rundt regelverk og katalogproblematikk forblir uløst, praksis endres, som igjen medfører at katalogen blir mindre pålitelig og postene får dårligere kvalitet. Det vil være behov for noe mer permanent enn de foreslåtte prosjektgruppene for enkelte innsatsområder.

118 I det daglige fungerer svartjenesten Katvakt som en hjelpesentral for praktiske katalogspørsmål fra bibliotekene. Men for de store linjene, for tilrettelegging av nye regler og retningslinjer, for katalogfaglige diskusjoner og katalogtekniske endringer vil det fortsatt være behov for et mer permanent forum tilsvarende referansegruppen. Deltakelse i referansegruppen bidrar dessuten til nettverksbygging, faglig kompetanseheving og til et nasjonalt katalogiseringsmiljø for bibliotekarer i både store og små bibliotek. Det vil de neste årene også skje store revideringer i det internasjonale, felles katalogiseringsregelverket (AACR), ikke bare for å dekke behandlingen av nye elektroniske utgivelsesformer. Det er viktig at denne utviklingen i katalogiseringspraksis gjenspeiles i BIBSYS-praksis. Det kan ikke forventes at Den Norske katalogkomite (nasjonalt organ) skal kunne fungere som en BIBSYS-gruppe. BIBSYS rolle i forhold til Nasjonalbiblioteket bør utredes nærmere. 6. Framtidig organisasjonsform. Vi er glad for at rapporten på s. 36 presiserer at bibliotekdatabasen og basistjenester rundt dette produktet må kunne defineres som et produkt som ikke skal kommersialiseres. Hvem eier egentlig databasen og postene i den? Kan noen gjøre profitt på vårt årelange arbeid? (Jfr. elvene våre ) Når det gjelder valg av ny organisasjonsmodell, savner vi en videre, uavhengig organisasjonsfaglig vurdering av de foreslåtte organisasjonsformene og konsekvensene for valg av det ene framfor det andre. Ellers vil vi henvise til kommentarene under punkt 4. Avslutningsvis føles det viktig for oss å framheve at vi ønsker at framtidas BIBSYS kan holde på og videreutvikle sin unike kompetanse - i samarbeid med bibliotekene. Bibliotekene er avhengige av BIBSYS og BIBSYS er avhengige av bibliotekene! For Katalogmatrisen, Universitetsbiblioteket i Trondheim v/linda Østbye Dragvoll, 10. mars 2005

119

120

121

122

123

124

125

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS

Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS 1 av 4 Deres dato 14. nov. 2016 Deres referanse 16/5526 Kunnskapsdepartementet Organisering av kunnskapssektoren innspill fra BIBSYS Kunnskapsdepartementets (KD) notat om organisering av kunnskapssektoren

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer

Modernisering av BIBSYS produkter - et forprosjekt

Modernisering av BIBSYS produkter - et forprosjekt BIBSYS Brukermøte 2006 Modernisering av BIBSYS produkter - et forprosjekt Jan Erik Kofoed Overordnete føringer: BIBSYS strategi BIBSYS veien til informasjon BIBSYS er det naturlige førstevalg for målgruppenes

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Dato: 07.04.2016 2016000896 Høringsuttalelse Høringssvar

Detaljer

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Dato: 30. september 2011 Byrådssak 1435/11 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor BJOL SARK-03-201103312-52 Hva

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008

Fornyings og Administrasjonsdepartementet. Vår ref.: NSK/SHE/MAE Oslo, 30. september 2008 Fornyings og Administrasjonsdepartementet Bankenes BetalingsSentral AS Haavard Martinsens vei 54 Postadresse: 0045 Oslo Telefon: 22 89 89 89 Telefaks: 22 81 64 54 Foretaksregisteret: NO990 224 978 www.bbs.no

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse.

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse. Vår referanse: HavHau Arkivkode: 08/11702 Sted: Drammen Dato: 25.09.08 Deres referanse: 20070103425 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt. Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 26. november 2012 1 1. Innledning Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med det formål

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo. Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Biblioteket som støtte for forskning og utdanning. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar

Biblioteket som støtte for forskning og utdanning. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar Biblioteket som støtte for forskning og utdanning Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar 17.03.10 Visjon for Universitetsbiblioteket i Bergen sin virksomhet Universitetsbiblioteket har som overordnet mål

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM RYSSDALUTVALGETS INNSTILLING

HØRINGSUTTALELSE OM RYSSDALUTVALGETS INNSTILLING HØRINGSUTTALELSE OM RYSSDALUTVALGETS INNSTILLING (HiST) støtter i hovedsak forslaget fra utvalgets mindretall, da man er av den oppfatning at dette best sikrer at sektoren kan realisere sine overordnede

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2014/7502 Klassering: 026/&13 Saksbehandler: Trond Waldal HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Trykte

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Høring BIBSYS behovsanalyse

Høring BIBSYS behovsanalyse Høring BIBSYS behovsanalyse Innleding UiO viser til brev av 27.1.2008 fra BIBSYS der det blir bedt om kommentarer til BIBSYS-behovsanalyse slik den foreligger på web-adresse http://www.bibsys.no/behovsanalyserapporten/

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,

Detaljer

HØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN

HØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN Fylkesdirektøren Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Dato: 15.01.2007. Vår ref.: Sak. nr. 04/4875-9 Ark. A40 &00 Saksbeh. Paal Morken Andersen tlf. 62 54 44 52 fax. 62 53 24

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister.

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister. Kultur- og kirkedepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 20.10.2006 06-0365 603 24.08.2006 2006/01686 AØ GP Øystein Dahle, 2308 1440 HØRING: NOU

Detaljer

Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven.

Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven. Kulturdepartementet PB 8030 0030 Oslo Oslo, 28. november 2016 Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven. Tillegg

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 13/2782 4. oktober 2013 Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere 1. Innledning

Detaljer

p2o~ Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO

p2o~ Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO p2o~ Deres ref. 201005790-/AT Vår ref. 10/4148- Dato 17.02.2011 Høring tiltak for å redusere

Detaljer

FORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK ELEKTRONISK FAKTURA I STATEN HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK ELEKTRONISK FAKTURA I STATEN HØRINGSUTTALELSE TOLL- O G A V G I F T S D I R E K T O R A T E T Innk r e v i n g - o g r e g n s k a p s a v d e li n g e n V å r d a t o V å r r e f e r a n s e A r k i v n u m m e r 30.09. 0 8 2008/01717 1 7 4 S a k

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: 03 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: 03 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: 03 Arkivsaksnr.: 02/02774-035 Dato: 25.04.05 OPPRETTELSE AV DRAMMEN KONKURRANSE KF INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for plan- og økonomisaker/bystyret

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS

Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Fremtidens biblioteksystem snart en realitet Randi Elisabeth Taxt, UiB og Arve Olaussen, BIBSYS Markedsundersøkelse Request for information (RFI) Vår 2009 Kom inn 5-6 svar Ingen nye system Alle var tradisjonelle

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD

HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Styresaknr. 19/05 REF: 2004/000286 HØRING -ORGANISERING AV IKT-FUNKSJONEN I HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg : Oversendelses brev 03.03.2005 og høringsnotat fra

Detaljer

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/2341 16/00010-6 08.07.2016 Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Ansvarlig

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling

Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 16/00046 30.08.2016 Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Ansvarlig myndighet:

Detaljer

Referat. Møte i styret for FS 3. mars 2014

Referat. Møte i styret for FS 3. mars 2014 Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no Referat Møte i styret

Detaljer

47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS

47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS 47/12 STYRESAK - HESTMANDEN, STATUS OG SKISSE TIL VIDERE PROSESS Går til Styrets medlemmer Styremøte 10. desember 2012 Saksbehandler Klaus Olesen, John Olsen Saksfremlegg DS Hestmanden var en del av Vest-Agder-museet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Strategisk plan for Universitetsbiblioteket i Bergen 2010-2015

Strategisk plan for Universitetsbiblioteket i Bergen 2010-2015 Strategisk plan for Universitetsbiblioteket i Bergen 2010-2015 Innhold 1. Visjon... 1 2. Virksomhetsidé... 2 3. Verdigrunnlag... 2 4. Hovedmål og delmål... 2 Hovedmål 1: Bygge opp samlinger av fag- og

Detaljer

Kompetanseplan for Universitetsbiblioteket

Kompetanseplan for Universitetsbiblioteket Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 27/2011 Sak nr.: Møtedato: 04.11. 2011 Kompetanseplan for Universitetsbiblioteket Bakgrunn I St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning,

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar UTKAST: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og om institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og aksjer.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU

Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep. 0032 Oslo + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/2 Deres ref: Oslo, 28. januar 2004 + ULQJVVYDU1281\ORYRPXQLYHUVLWHWHURJK \VNROHU Det vises til NOU 2003:25 - Ny lov om

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

S T Y R E S A K # 44/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019

S T Y R E S A K # 44/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019 S T Y R E S A K # 44/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 Forslag til vedtak: FORSLAG TIL EKSTERNE STYREMEDLEMMER FOR PERIODEN 1. JANUAR 2016 31. JULI 2019 Styret tar til orientering det fremlagte forslaget

Detaljer

Kunnskapssektoren sett utenfra

Kunnskapssektoren sett utenfra Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren Trond Risa sekretariatet UHRs biblioteksutvalgs lederforum 14. mars 2016 1 Bakgrunn

Detaljer

Drift av eget bibliotek for odontologiske fag

Drift av eget bibliotek for odontologiske fag Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: 044 Styresak: 26/2011 Sak nr.: 2011/8110 Møtedato: 04.11. 2011 Drift av eget bibliotek for odontologiske fag 1 Innledning Bibliotekdirektøren orienterte

Detaljer

Vedrørende forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Vedrørende forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Lars Audun Granly Oslo, 07.02. 2014 Vedrørende forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Frivillighet Norge viser

Detaljer

REFERAT. Saksliste. 1. Status endringsønsker 2. Prosjektmøte alternative løsninger

REFERAT. Saksliste. 1. Status endringsønsker 2. Prosjektmøte alternative løsninger Møtetype: SAP HR prioriteringsråd/prosjektmøte alternative løsninger Til stede: Tore Bjørn Hatleskog, UiS, Elisabeth Boye Okkenhaug, HiNT, Wenche Fjørtoft, HiSF, Laila Torp UNINETT FAS/HiST, Arild Halsetrønning,

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Endring av hovedmodell for styring og ledelse ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler

Endring av hovedmodell for styring og ledelse ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler Bakgrunnsdokument, 12.7.2016 Endring av hovedmodell for styring og ved universiteter- og høgskoler, jf. lov om universiteter og høgskoler Universitetsstyret har i møte 19.5.2016, S 23/16 Prosess for vurdering

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11. Øa 06 tå. r.3 (16,6...; ; RIS MENIGHET Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Vedlagt følger høringsuttalelse vedtatt

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/5353-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Bergen Museum, Administrasjonen

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Bergen Museum, Administrasjonen U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Bergen Museum, Administrasjonen Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2009/8654-SIRJA 23.09.2009 NASJONALT DIGITALT UNIVERSITETSMUSEUM (NDU) - HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Randi Rønningen, Universitetsbiblioteket i Oslo Oppdrag Vedtak i UHR B 8. desember 2010 (sak 32/10) Oppnevningsbrev 13.4.2011 Utarbeidet rapport med anbefaling Rapporten

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur 00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur I,'" < ( S.J 1iliY r, -- Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ;,....1aG(o 6....&... Gb......,»w...... _._......._,å Høring-

Detaljer

Deres ref 16/

Deres ref 16/ Universitetet i Oslo Boks 1072 Blindern 0316 OSLO CERES Postboks 1059 Blindern 0316 Oslo Vår ref Dato Deres ref 16/7406 21.12.2016 Statsbudsjettet for 2017 kap. 280 post 51 Tildelingsbrev for CERES 1.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge

SAKSFREMLEGG. Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge SAKSFREMLEGG Sak 10/11 Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 24.03.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 11/1140-8 Arkiv: 008 Innstilling

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 10.05.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2007/494 LEDELSE, MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i korte trekk Styret

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ / Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

FAOS 5 år etter hvor står vi?

FAOS 5 år etter hvor står vi? FAOS 5 år etter hvor står vi? Terje Grimstad, Karde AS FAOS - Felles Arkitektur for Offentlig Sektor Samhandlingsarena 8 Semicolon og NorStella Hos KS, mandag 16.9.2013 Bakgrunn i mandatet 13. juli 2007

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften Vår saksbehandler Simon Kiil Vår dato Vår referanse 2013-09-10 A03 - S:13/02202-5 Deres dato Deres referanse 2013-06-11 13/1249 Antall vedlegg Side 1 av 5 Fornyings-, administrasjonskirkedepartementet

Detaljer

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner

Detaljer