Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110-sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110-sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark"

Transkript

1 1 av 9 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse / / Tidligere dato Tidligere referanse Til Kopi til Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110-sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark 1 Innledning 1.1 Referanser o Lov av 14. juni 2002 nr 20, Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver o Forskrift av 26. juni 2002 nr 0729, Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. o Veiledere fra DSB 1.2 Bakgrunn Utbygging av Nødnett i Norge er påbegynt og delvis idriftsatt i fase 0, Østfold, m.v. Dette innebærer innføring av helt ny infrastruktur for bl.a. meldingsmottak, utvarsling og samhandling for nødetatene, og vil få stor innvirkning på driften av 110-sentralene i Norge fremover. Oppland og Hedmark er neste utbyggingsfase med varslet oppstart Det er fra DSB fremsatt forventinger om at 110- regionene må være avklarte og forberedt til å ta i mot nødnett når det kommer, både med det tekniske inne på sentralene og bemanningen. Det er også påpekt viktigheten av å avklare slokkeområder gjennom avtaler, nærmeste enhet skal varsles. Innføring av nødnett vil generere en høyere kostnad for kundekommunene, noe som er uønsket gitt dagens kommuneøkonomi. Dagens 110-sentraler i Oppland er lokalisert til Lillehammer og Gjøvik. Begge sentralene er enmannsbetjent. Det at sentralene er så vidt små med en mann på vakt er i seg selv en utfordring med de sårbarheter som det innebærer i forhold til kapasitet og kvalitetssikring ved håndtering av store/flere hendelser i akuttfasen. 1.3 Analyse Innføringen av nødnett vil alene utløse behov for å vurdere økt bemanning både med operatører og teknisk personell på dagens 110- sentraler. Det er fra DSB uttalt at 110-sentralene må være bemannet med to operatører på vakt for å sikre tilfredsstillende kvalitet på tjenestene med bl.a. drift av sambandstekniske løsninger og øvrig operativ støtte til brannvesener. Postadresse Besøksadresse Sivil telefon/telefaks E-post Vedlegg 0 Feil! Fant ikke referansekilden.

2 2 av 9 De geografiske grensene for 110-sentralene følger i prinsippet grensene for det tilhørende politidistrikt. DSB har ved tidligere prosesser vært positive til at en 110-sentral kan dekke flere politidistrikter. Det å slå sammen 110-sentraler til å dekke et større geografisk område vil gi færre tilfeller av at nødmeldinger rutes til feil sentral, samt at operatørene får et større tilfang av hendelser som igjen bidrar til mer profesjonalitet. Bemanningsøkning fra en til to på vakt vil gi en betydelig økning i kostnader for kommunene og det blir derfor nødvendig å se på alternative måter å redusere kostnadene på ved at evt. flere kommuner går sammen og dele på regningen. I Oppland er det i dag to 110-sentraler lokalisert til hhv Lillehammer og Gjøvik brannvesen ut ifra vedtak på midten av 90-tallet fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 110-sentralene i Oppland drives etter såkalt vertskommunemodell der det regnes ut en sats pr innbygger for å finansiere tjenestene med basis i en avtale. Alternative modeller som IKS og AS må belyses. 1.4 Forutsetninger o Det forutettes at en 110-sentral kan operere i en region bestående av flere politidistrikter. o Det forutsettes at det legges til grunn en minimumsbetjening på to mann ved sentralen. o Det forutsettes at digitalt nødnett blir vedtatt innført. o Det forutsettes at kommunene med grunnlag i avtale bærer sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. 1.5 Avgrensninger Lokalisering av en større 110-sentral vil ikke bli drøftet i denne studien da mandatet er å finne frem til alternative måter å organisere 110-tjenesten på ut i fra faglig og økonomiske forhold. Arbeidsgruppen er opptatt av å se konsekvenser og muligheter for en region som omfatter hele Oppland og evt. Oppland /Hedmark. Jevnaker kommune er pt organisert under Buskerud politidistrikt med tilhørende 110-sentral. Jevnaker er således ikke tatt med i beregningsgrunnlaget for denne studien, og studien tar ikke høyde for å endre denne organiseringen. Tilleggstjenester innen mottak og formidling av alarmer og annen tjeneste som kommunene evt. har ønske om vektlegges ikke i utredningen da de kan være vidt forksjellige. Men det kan tenkes at man ser på det som en mulig for kommune til å skape inntekter som vil redusere netto utgifter til sentralen. Innstillingen fra arbeidsgruppe 112 er ikke lagt til grunn per se, men arbeidsgruppa er opptatt utviklingen fremover med de elementer som ligger i 112 meldingen og ser fordelen av å kunne ha lokal tilknytning til felles nødsentral i innlandet for fremtiden. 1.6 Krav Arbeidsgruppen har vektlagt faglige krav til 110-sentralen. Det legges til grunn at sentralen skal være bemannet etter fagkyndighetsprinsippet, d.v.s. brannfaglig kompetanse i henhold til regelverket slik at den er i stand til å håndtere store og/eller flere hendelser på en god måte opp imot brannvesener, kommuner og i samarbeid med øvrige nødetater, m.v.. Videre legges det til grunn at 110-sentralen organiseres og drives som en selvstendig økonomisk enhet hvor kommunene bærer sin andel av utgiftene med basis i en avtale.

3 3 av 9 2 Generisk 110, krav til tjenesten 2.1 Grunnlag Basert på erfaring, aktuelle rapporter, retningslinjer fra DSB og innføring av digitalt nødnett, er det en del klare faktorer som kan sammenfattes til det vi kaller en generisk 110-sentral. Dette utgjør et minimum for dimensjonering som man ikke kommer utenom. Grunnlaget for å drøfte vil dreie seg om å tolke fremtidig behov og krav i lys av det vi vet blir oppgaver i forbindelse med nødnett. Samtidig må vi bruke de erfaringer vi har med dagens drift i våre områder. Det er opplagt mye som følger i kjølvannet av nødnett som vi ikke kan forutsi eksakt i forhold til arbeidsmengde, behov for personer, kompetanse, mv. for å gjennomføre det prosjektet det vil være. Dette involverer ikke bare 110-sentralen men også alle kommunene i form av terminaler, m.v. Intensjonen er likevel å komme til noen felles grep nå for å stå bedre rustet til å møte innføring av nødnett, dempe kostnadsutviklingen til drift av 110-sentralene og legge til rette slik at 110- sentralen blir en attraktiv arbeidsplass for operatører med brannfaglig kompetanse. 2.2 Drøfting Bemanning og lønnskostander: Til ledelse av sentralen og drift av datatekniske systemer forutsettes det 2 årsverk, dagstillinger. Oppgaver og behov som følge av nødnett med bl.a. implementering og drift av samband til kommunene er ikke helt fastlagt pr. i dag. Endelig kapasitet på teknisk personellressurser og kompetanse må derfor vurderes opp i mot de totale tjenester som blir lagt til sentralen. Det kan også bli aktuelt med innleid hjelp i perioder. Det forutsettes også at leder og tekniske personer kan inngå i vakter ved behov, for eksempel ferieavvikling, akutt fravær. Vaktordning i forhold til teknisk support må påregnes. Antall alarmsentraloperatører skal være 2 mann på vakt til enhver tid. Dette vil sikre tilfredsstillende kapasitet til å kunne håndtere oppdragsmengde tilsvarende nåværende erfaringsgrunnlag. Det er særlig i akuttfasen det er viktig og ha kapasitet og faglig støtte for å kvalitetssikre nødvendig innsats. Erfaring viser at det ikke er mulig å ta imot mange nødmeldinger og samtidig sikre utvarsling av innsatsstyrker, ta vare på innringer, kvalitetssikre opplysninger om hva har skjedd, hvor har det skjedd osv. med en person på vakt på sentralen. Dersom det er større hendelser som mange varsler om, eller mye som skjer samtidig er det relativt stor risiko for at andre nødmeldinger ikke blir håndtert eller at viktige opplysninger går tapt i akuttfasen ved for lav bemanning. Det er viktig å merke seg at kapasiteten på en sentral med to operatører utgjør mye mer enn det skulle tilsi i antall. Samarbeide og fordeling av oppgaver sikrer en helt annen kvalitet enn en operatør alene. En eventuell forsterkning av 110 i krisesituasjoner må baseres på avtale med det lokale brannvesenet, uansett hvilken organisasjonsmodell som velges Opplandsmodell: Bemanningsmodellen med to på vakt som er lagt til grunn for budsjettforslaget er basert på en Opplandsmodell med ca innbyggere og ca 2000 hendelser i snitt som krever varsling av brannvesen pr år. Budsjett er vedlagt. Se økonomi.

4 4 av 9 Merknad: Bemanningsmodell for en Oppland- og Hedmarksmodell med opp i mot innbyggere er ikke fastsatt. Arbeidsgruppen er usikker på om det er grunnlag for å kreve yterligere en operatør, altså 3-mannsbetjent sentral, eller om det er tilstrekkelig med to operatører pluss evt. bakvakt i form av leder, teknisk person eller lignende på dagtid. Antall teknisk personell for å sikre teknisk drift må også drøftes nærmere. Til sammenligning har Trondhjem en 110-sentral som er 2 mannsbetjent med daglig leder i reserve. Trondhjem har i overkant av innbyggere. Det er snakk om å overføre slik at sentralen i Trondhjem får innbyggere, og de ser ikke for seg at dette vil ha innvirkning på bemanningen Oppgaver: 110-sentralen skal ha prioritet og fokus på brann og redningsfaglig tjenester og oppgaver i henhold til de funksjoner og krav som følger av dimensjoneringsforskriften kap. 4 om mottak av nødmelding, m.v. Mottak av brannalarmer hører innunder tilleggstjenester, men er av brannfaglig karakter og bør naturlig legges inn som en del av tjenestene. Dette utgjør også et viktig inntektspotensial som bør utnyttes i kommunene, men vil kreve ressurser i form av årsverk til å drifte denne tjenesten. Andre kommunale oppgaver som for eksempel trygghetsalarm, mottak av tekniske alarmer osv. kan vurderes lagt til sentralen eller utføres av andre kommunale instanser eller lokalt brannvesenet Eiendom, bygg og anlegg (EBA) Lokaliteter må omfatte minimum 3 operatørplasser/posisjoner samt en lederposisjon. Det må være tilgang på fasiliteter som luftebalkong, TV-krok, te-kjøkken og toalett. Krav til teknisk rom er beskrevet i spesifikasjoner fra nødenett (dokument F04). Det er en fordel om teknisk rom er lokalisert i umiddelbar tilknytning til sentralen for å raskt kunne utbedre evt feil samt at sikkerheten ivaretas. Adgangskontroll må også være ivaretatt. Det bør være tilgang til et stabs/møterom i umiddelbar nærhet Samband: 110-sentralen må ha følgende sambandstilknytning: o Nødvendig VHF samband o Telefonlinjer, faste og mobil, redundans o Internettlinje, båndbredde og redundans o Nødstrømsaggregat stort nok til å drifte alle tekniske innretninger og serverrom, redundans UPS o Nødnett 2.3 Delkonklusjon En generisk 110-sentral vil kreve en minimumsstandard med hensyn til faglighet og teknisk plattform rundt hovedtjenesten som er å ta i mot, formidle og utvarsle ressurser ved branner og ulykker.

5 5 av 9 Drøfting av bemanning viser at det mest aktuelle er å ta utgangspunkt i en to-mannsbetjent sentral. En videre vurdering av bemanningen må baseres på en helhetlig vurdering av alle tjenester og tilleggsfunksjoner som er lagt til nødsentralen. Bygningsmessige fasiliteter, drift av teknisk plattform, samband og telefoni og bemanning krever også en minimumsstandard (dokument F04) som blir relativt lik utansett hvor og hvordan man tenker seg dette organisert. 3 Økonomi Grunnlag 110-sentralene på Gjøvik og Lillehammer er begge en-mannsbetjente pr. i dag. Arbeidsgruppa ser det som en forutsetning at bemanningen må økes til to på vakt, som alene vil medføre en betydelig høyere kostnad for kundekommunene, noe som er uønsket gitt dagens kommuneøkonomi. Utgifter til å drifte en generisk 110-sentral vil i hovedsak være knyttet til lønn og sosiale utgifter, samt drift av telefoni, dataløsninger, serviceavtaler samt EBA relaterte utgifter. Det er utarbeidet en budsjettskisse med kontoplan som er vedlagt rapporten. Innføring av nødnett vil være kostnadsdrivende i seg selv uansett hvilken løsning som velges da det tilkommer avgifter pr. radio og operatørplasser på sentralene, samt behov for teknisk kompetanse. Vedlikehold av radioer og frekvensadministrasjon forventes håndtert i gjennom en BDO (Brannvesenenes driftsorganisasjon). Det vil måtte påløpe en kostnad i drift av BDO. Kostnadene til BDO sett i forhold til abonnementskostnader er ennå ikke klarlagt, ei heller organisering og lokalisering av BDO. Investeringskostnader må påregnes for å legge til rette med kontrollrom, inventar, teknisk rom, kjøling, nødstrøm, adgangskontroll, telefoni., m.v. Tilleggstjenester kan være aktuelle for å redusere utgiftene for kommunene men må vurderes i forhold til samfunnsmessig nytte og kapasitet, samt økonomiske fordeler. Inntekter er ikke tatt med i studien siden inntekter vil kunne variere basert på valg av løsning. Imidlertid vil enhver løsning inneha et inntektsgrunnlag som vil kunne redusere kostnaden pr innbygger pr kommune.

6 6 av Drøfting Dagens løsning En sentral i Oppland En sentral i Oppland/Hedmark 20 0 Modell I Modell II Modell III Dagens løsning 116,27 103,03 44,19 En sentral i Oppland 68,63 60,82 En sentral i Oppland/Hedmark 33,95 30,08 Modell I viser organisering medregnet nødnettkostnader og 2-manns betjening 24/7. Modell II viser organisering uten nødnettkostnader, men med 2-manns betjening 24/7. Modell III viser dagens drift og kostpris pr. innbygger ved Vestoppland/Gudbrandsdal med enmannsbetjent 110-sentral. *)Med nødnettkostnader menes drift av Brannvesenets driftsorganisasjon (BDO ) og terminalkostander slik vi kjenner de nå ut i fra DSB s avgiftssystem på radioer, 110-sentraler, m.v Delkonklusjon Kostnader vist i diagrammet tilsier at det er mye å spare ved å gå sammen om større regioner for 110-sentralens virkeområde. Ved å slå sammen dagens to sentraler i Oppland til en sentral vil utgiftsutvikling dempes vesentlig for kommunene, bortimot halveres. Går en videre til å se på en region bestående av Oppland og Hedmark vil utgiftene kunne reduseres ytterligere. 4 Selskapsmodell 4.1 Grunnlag 110-tjenestene i Oppland er til nå organisert som vertskommunesamarbeid. Det kan diskuteres hvorvidt dette er en hensiktsmessig samarbeidsform. Det er tre aktuelle samarbeidsformer: Vertskommune, interkommunalt selskap eller heleid aksjeselskap.

7 7 av Drøfting Vertskommune Vertskommunemodellen har den fordelen at styringen er fullstendig kommunal. Dette medfører kort kommando- og beslutningslinje. En annen fordel er at 110-sentralen organiseres som en del av det lokale brannvesen, og kan trekke ressurser derfra ved behov. Imidlertid er det en viss fare for at tjenester tillegges 110-sentralen som ikke hører hjemme der på grunn av at kommunen ikke har andre steder å legge tjenesten. Dette kan for eksempel være trygghetsalarmer etc. Det er også sannsynlig at kommuner som er kunder av 110-sentralen ikke vil ha innflytelse nok over tjenesten, ei heller at de blir ansvarliggjort overfor driften Interkommunalt selskap I et interkommunalt selskap vil alle deltagende kommuner ha delansvar for drift og resultat. Gjennom styret vil også kommunene ha reell påvirkning på hvordan tjenesten utføres og hvilke oppgaver som skal ligge til sentralen. Kommunen hvor sentralen er lokalisert vil ikke ha mer å si ift driften enn øvrige deltagende kommuner. Imidlertid kan 110-sentralen bli litt for frikoblet fra brannvesenets oppgaver, og det vil ikke nødvendigvis være naturlig å hente ressurser fra det lokale brannvesenet ved ressursknapphet. Det vil i så fall være nødvendig å avtalefeste et slikt samarbeid Aksjeselskap: Et heleid aksjeselskap vil ha den fordelen at det tar sine egne avgjørelser, og er ikke avhengig av øvrige kommuner. Innflytelse på drift mv, vil avhenge av aksjekapital og portefølje. Øvrige kommuner forholder seg kun som kunder, og kjøper 110-tjenesten etter normale kommersielle normer. Imidlertid vil en slik løsning ikke ansvarliggjøre kundekommunene, og det kan være en fare for at driften blir dyrere enn andre løsninger, siden et slik selskap må ha egen daglig leder. Det er også et potensial for at mye av ledelsens tid går med til å skaffe/pleie sponsorer og aksjeeiere og vedlikeholde basiskapital. En annen bekymring er at aksjer kan selges, og det er en teoretisk mulighet for at aksjer kan kjøpes av for eksempel sikkerhetsselskaper, noe som medfører at kundekommunene mister kontroll over tjenesten og økonomien. For å unngå dette er en slik løsning basert på enkelte sterke aksjeeiere som ivaretar aksjemajoriteten og som har nok kompetanse og portefølje til å styre selskapet gjennom styreplasser mv. 4.3 Delkonklusjon Det anbefales at 110-tjenesten organiseres som et interkommunalt selskap. 5 Mulige løsninger 5.1 Løsning 1 Antallet 110-sentraler opprettholdes som i dag Beskrivelse Løsningen innebærer at ordningen med to 110-sentraler i Oppland opprettholdes Evaluering Løsningen innebærer at kostnadene pr innbygger vil måtte økes i vesentlig grad i forhold til dagens løsning. Når nødnett innføres vil det måtte påberegnes investeringskostnader ved to lokaliseringer. Dagens selskapsmodell innebærer at kundekommunene har for liten innflytelse på styringen av 110-tjenesten, og

8 8 av Løsning 2 Det reduseres til en 110-sentral i Oppland Beskrivelse Løsningen innebærer at det reduseres til en 110-sentral i Oppland Evaluering Løsningen innebærer at kostnadsnivået pr innbygger opprettholdes noenlunde som i dag, noe avhengig av inntektsgrunnlag. Det vil ikke være nødvendig å investere i mer enn en lokasjon. Ved relokasjon er det også anledning til å endre selskapsmodell, og interkommunalt selskap anbefales for å ansvarliggjøre og gi innflytelse til eierkommuner. 5.3 Løsning 3 Det reduseres til en 110-sentral i Oppland og Hedmark Beskrivelse Løsningen innebærer at det reduseres til en 110-sental i Oppland og Hedmark Evaluering Løsningen innebærer en kostnadsreduksjon i forhold til dagens modell. Det må imidlertid utredes videre om to-mannsbetjening er tilstrekkelig for å betjene ca innbyggere, eller om det vil være nødvendig med tre-mannsbetjent deler av døgnet. 5.4 Løsning 4 Samarbeid mellom eksisterende 110-sentraler Beskrivelse Samarbeid mellom eksisterende 110- sentraler i den hensikt å håndtere større hendelser eller flere samtidige hendelser Evaluering Begrensning i personell gjør at to enmannsbetjente sentraler ikke vil være kostnadseffektivt. Pr dags dato eksisterer ingen elektroniske hjelpemidler som kan avbøte på dette. 6 Konklusjon og valg Løsning 3 er økonomisk å foretrekke. Imidlertid må det utredes videre om to-mannsbetjening er tilstrekkelig for å betjene ca innbyggere, eller om det vil være nødvendig med tremannsbetjent deler av døgnet. Forskjellen mellom løsningene innebærer også en geometrisk økning både innen folketall, areal og antall kommuner fra løsning til løsning, og det er også naturlig å anslå at det samme vil gjelde antall henvendelser og hendelser. Fordelene ved løsningen er i hovedsak økonomiske. Det vil være utfordringer knyttet til geografi og til dels store avstander og lokalkjennskap til 110-operatører. I midlertid er det allerede etablert kun en 113-sentral i Hedmark og Oppland, og det vil være mulig å dra veksler på denne erfaringen. Lokalkjennskap forutsettes dekket av det lokale brannvesen. Selskapsmodellene er evaluert, men valget av selskapsmodell vil ikke ha innvirkning på valg av antall 110-sentraler. Dagens løsning bør uansett evalueres og muligens også endres uansett hvilken løsning som velges. Ved innføring av nødnett, vil drift av 110-sentralene kompliseres, og en selskapsmodell som ivaretar kommunenes økte oppgaver ifm dette, bør sikres. Avslutningsvis bemerkes at 112-studien vil kunne medføre at dagens 110, 112 og 113-sentraler slås sammen og blir underlagt staten. Disse sentralene blir da 112-sentraler og gjenstand for egen lovgivning. Antallet vil da muligens bli kun 8 på landsbasis, med maksimalt 3 sentraler i Helse Sør-Østs geografiske område. Dette arbeidet er imidlertid kun i oppstartsfasen, og det vil kunne gå mange år før dette blir en realitet. Det anslås pr i dag at det vil komme et oppdrag om utredning i inneværende stortingsperiode, og iverksetting vil kunne ta ytterligere 4 6 år. Det

9 9 av 9 anslås at tidligste tidspunkt for en slik ordning vil være 2016, men mest sannsynlig nærmere På grunn av prosessens tidlige fase, er dette vanskelig å anslå mer nøyaktig på nåværende tidspunkt. Dette er uansett så langt fram i tid at 112-arbeidet ikke bør få innflytelse på vurderingen omkring antall 110-sentraler. 7 Anbefaling Løsning 3 reduksjon til èn 110-sentral i Hedmark og Oppland anbefales. Det anbefales videre at denne studien presenteres for brannsjefene i Hedmark. Dersom et samarbeid med Hedmark viser seg å være vanskelig å få til i praksis, anbefales løsning 2 reduksjon til èn 110-sentral i Oppland. 7.1 Videre arbeid Det anbefales at det videre arbeidet organiseres slik: o Fremlegging for brannsjefsmøte 5. mai o Saken behandles i styremøtene til brannvesenene i 110-kommunene o Studien presenteres for brannsjefene og kommunene i Hedmark o Studien presenteres for KS o Studien presenteres for Rådmannsutvalget o Saken behandles i kommunestyrene i 110-kommunene o Det utarbeides en framdriftsplan etter brannsjefsmøte den 5. mai

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\alarmsentral\nødmeldingssentraler_04 Det Kongelige Justis-

Detaljer

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten

25.05.2013. Nødmeldetjenesten. Noen (u)mulige muligheter. Fra 112-rapporten Nødmeldetjenesten Noen (u)mulige muligheter Fra 112-rapporten 1 Fra 112-rapporten Fra 112-rapporten 2 Brannmannen - Nr 5 2002 Kampen om 110-sentralene Lokaliseringsdebatten har allerede startet etter at

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonsutvalget Formannskapet

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Utredning av samarbeid med Legevakta Drammensregionen IKS. IKSKostnadsberegning og vurdering opp mot oppgardert egen legevakt

Utredning av samarbeid med Legevakta Drammensregionen IKS. IKSKostnadsberegning og vurdering opp mot oppgardert egen legevakt Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunelegetjenesten Saksbehandler: Einar Braaten L.nr.: 21305/2010 Arkivnr.: G21 Saksnr.: 2008/6360 Utredning av samarbeid med Legevakta Drammensregionen IKS Kostnadsberegning

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON Saksfremlegg Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Konkurranseloven 9 første ledd bokstav e - Påpekning av konkurransebegrensende virkninger av 110-Telemarks prispraksistrygghetsalarmtjenester

Konkurranseloven 9 første ledd bokstav e - Påpekning av konkurransebegrensende virkninger av 110-Telemarks prispraksistrygghetsalarmtjenester «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref.: «REF» Vår ref.: 2004/338 MA1-M2 KAFU 528.0 Saksbeh.: Dato: 22. november 2004 Konkurranseloven 9 første ledd bokstav e - Påpekning av konkurransebegrensende

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Inderøy kommune v/rådmannen, 7670 INDERØY Frosta kommune v/rådmannen, 7633 FROSTA Levanger kommune v/rådmannen, 7600 LEVANGER Verdal kommune v/rådmannen, 7650

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Drammensregionens brannvesen IKS

Drammensregionens brannvesen IKS Drammensregionens brannvesen IKS Drammen kommune Formannskapet 08.04.2014 Drammensregionens brannvesen IKS 1 Temaer Kort om Drammensregionens brannvesen IKS. Presentasjon av regnskap og resultater. Angi

Detaljer

Drammensregionens brannvesen. Sigdal kommunes inntreden som ny deltaker/eierkommune. Saksordfører: Inger Lise Lunde

Drammensregionens brannvesen. Sigdal kommunes inntreden som ny deltaker/eierkommune. Saksordfører: Inger Lise Lunde ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Thorsby Saksmappe: 2009/7553-24296/2009 Arkiv: Drammensregionens brannvesen. Sigdal kommunes inntreden som ny deltaker/eierkommune. Saksordfører: Inger Lise Lunde Utvalgssaksnr

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Møtetid: 12.08.2015 kl. 18:00 Møtested: Oppegård brannstasjon MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Styremedlemmer og brannsjefene innkalles til styremøte. Kopi til varamedlemmer som innkalles ved forfall.

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

NØDNETT I KOMMUNENE OG LVS (LEGEVAKTSENTRALER)

NØDNETT I KOMMUNENE OG LVS (LEGEVAKTSENTRALER) Berlevåg kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 27.03.2014 Tid: 18:00 TILLEGGSSAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/14 13/786 NØDNETT I KOMMUNENE OG LVS (LEGEVAKTSENTRALER)

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN IKS MØTEINNKALLING

ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN IKS MØTEINNKALLING ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN IKS MØTEINNKALLING Utvalg: STYRET I ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN IKS Møtested: Asker brannstasjon Møtedato: 10.02.2016 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 16/98

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN

Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Nøkkeltall ABBV 2010 (2009) Samlede utgifter 115 (120) millioner * Overføringer 67 (67) millioner Salgsinntekter 24 (22) millioner Bruk av fond 8

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Kollegiet for brannfaglig terminologi. www.kbt.no REISESTIPEND OG UTVEKSLINGSUTVALGET. RUU - representanter og bidragsytere:

Kollegiet for brannfaglig terminologi. www.kbt.no REISESTIPEND OG UTVEKSLINGSUTVALGET. RUU - representanter og bidragsytere: Kollegiet for brannfaglig terminologi Representanter fra: DSB, BE, NTNU/ NBL, HSH, NBSK, Standard Norge, NBVF, NBLF, RIF, NSO (obs.) www.kbt.no 1. FEUs vocabulary. www.f-eu.com 2. Norsk, 5te språket REISESTIPEND

Detaljer

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

Boligalarmprosjektet.

Boligalarmprosjektet. Boligalarmprosjektet. Automatiske brannalarmer fra vaktselskap. Avtalen, prosedyrer, brannvesen ansvar. Avtalen med vaktselskapene. ABØ har avtale med alle brannvesen i distriktet ABØ har så tegnet avtale

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

SAK: ETABLERING AV INTERKOMMUNALT KRISESENTERTILBUD FRA

SAK: ETABLERING AV INTERKOMMUNALT KRISESENTERTILBUD FRA Saksbehandler: Hans Jan Aarsund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Nytt felles Brann-IKS Presentasjon for Midt-Norsk forum for brannsikkerhet

Nytt felles Brann-IKS Presentasjon for Midt-Norsk forum for brannsikkerhet Nytt felles Brann-IKS Presentasjon for Midt-Norsk forum for brannsikkerhet Onsdag 14.11.2007 Leif-Erik Steen Brannvernsamarbeid Midt-Norge Bakgrunn Forprosjektrapport høsten 2004 Brannsjefene i Trondheim,

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

SAMLOK - PROSJEKTET. Samlokalisering av nødmeldesentralene. Per Henriksborg Drammen 27.09.10

SAMLOK - PROSJEKTET. Samlokalisering av nødmeldesentralene. Per Henriksborg Drammen 27.09.10 SAMLOK - PROSJEKTET Samlokalisering av nødmeldesentralene Per Henriksborg Drammen 27.09.10 PROGRAM Kl. 1200 1300 Orientering SAMLOK-prosjektet Kl. 1310 1330 Orientering om 112/politiets operasjonssentral

Detaljer

I tillegg skal Sør-Trøndelag 110-sentral kunne utføre oppgaver som er nevnt i denne vedtekts pkt. 4.1.

I tillegg skal Sør-Trøndelag 110-sentral kunne utføre oppgaver som er nevnt i denne vedtekts pkt. 4.1. Vedtekter for Sør-Trøndelag 110-sentral Kap. I Generelt 1.1 Navn og formål Samarbeidet om brannalarmering i Sør-Trøndelag kalles Sør-Trøndelag 110-sentral. Sør-Trøndelag 110-sentral har som mål å ta i

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Inn- Trøndelagssamarbeidet SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Prosjektbeskrivelse pr 23.10.14 Per Morten Bjørgum Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Innledning

Detaljer

Sak 15/15 Økonomisk ramme for virksomheten i 2016 for beredskap, forebyggende, administrasjon og feietjenestens serviceavdeling.

Sak 15/15 Økonomisk ramme for virksomheten i 2016 for beredskap, forebyggende, administrasjon og feietjenestens serviceavdeling. Til Styret Fra Brann- og redningssjefen Dato 13.05.15 Sak 15/15 Økonomisk ramme for virksomheten i 2016 for beredskap, forebyggende, administrasjon og feietjenestens serviceavdeling. Eierbidraget i 2015

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gjermund Rønning Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/5521 BUDSJETTFORSLAG MODUM BOLIGEIENDOM KF 2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gjermund Rønning Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/5521 BUDSJETTFORSLAG MODUM BOLIGEIENDOM KF 2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gjermund Rønning Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/5521 BUDSJETTFORSLAG MODUM BOLIGEIENDOM KF 2015 Styrets innstilling: Budsjettet for 2015 er en videreføring av aktivitetsnivået

Detaljer

0 7 JllLi 20. Arkivsaksnr, nr. beh. Arkivkode S Kop' Fc

0 7 JllLi 20. Arkivsaksnr, nr. beh. Arkivkode S Kop' Fc S1 sdairmefkutnonrastseiktk av 5 Vår saksbehandler Heidi Margareth Johansen, tlf. 3341 27 84 feorrhet og beredskap Dokument datovår referanse y KVINNHERAD Deres datoderes KOMMUNE Til alle norske kommuner

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Utdanning av personell i brannvesenet

Utdanning av personell i brannvesenet Utdanning av personell i brannvesenet Fagforbundet Brannkonferansen 3. april 2014 Hans K. Madsen, DSB 1 Bakgrunnen for arbeidet med ny utdanningsmodell NOU 1992:22 Anbefalte allmenn tilgjengelig utdanning

Detaljer

SAK: SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN

SAK: SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inga Marie Lund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter

Detaljer

Omorganisering av 110-regionene

Omorganisering av 110-regionene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 4 3 Sentral tilsynsmyndighets hjemmel til å fastsette 110-regioner... 8 4 Omorganiseringsprosess...

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

ETABLERING AV REGIONALT EID REVISJONSSELSKAP - INNLANDET REVISJON. ENDREDE FORUTSETNINGER

ETABLERING AV REGIONALT EID REVISJONSSELSKAP - INNLANDET REVISJON. ENDREDE FORUTSETNINGER Arkivsaksnr.: 04/00667-005 Ark.: 216 Saksbehandler: Enhetsleder, Anne Grønvold ETABLERING AV REGIONALT EID REVISJONSSELSKAP - INNLANDET REVISJON. ENDREDE FORUTSETNINGER Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 FORSLAG TIL: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 HORTEN KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget i Horten kommune, den 19. april 2012, sak 18/12. FORSLAG TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS MØTEPROTOKOLL Styret for BVSR IKS Møtested: Sandnes brannstasjon Møtedato: 03.10.2014 Tid: 08:30-12:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamer: Fra adm. (evt. andre): Innkalling: Merknader: Behandlede

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Merknader knyttet til nødanrop. Post-og teletilsynet Norwegian Post and Telecommunications Authority MOTTATT SEPI2012

Merknader knyttet til nødanrop. Post-og teletilsynet Norwegian Post and Telecommunications Authority MOTTATT SEPI2012 Post-og teletilsynet Norwegian Post and Telecommunications Authority MOTTATT SEPI2012 CI Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 1204521-3 - 008 Vår dato: 3.9.2012 Deres ref.: Deres

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2003 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2008/3063-13 Saksbehandler: Bodil Dyrstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite omsorg Formannskapet

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 Formannskapet behandlet saken den 16.06.2015, saksnr. 91/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

Lokal forskrift om gebyr for oppfølging av handel med fyrverkeri i Stjørdal Kommune.

Lokal forskrift om gebyr for oppfølging av handel med fyrverkeri i Stjørdal Kommune. Lokal forskrift om gebyr for oppfølging av handel med fyrverkeri i Stjørdal Kommune. VEDTATT KOMMUNESTYRET DEN 27.11.2014 UTVALGSSAKSNR. 107/14 Fastsatt av kommunestyre den 27.11.2014 med hjemmel i lov

Detaljer

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14 Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik 22:53 Det brenn på utsida av huset i Kyrkjeteigen. Det brenn opp etter bordkledningen. Alle personane er komne ut. Det er vind i området og det

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljø- og helsedagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Gjennomgang av miljørettet helsevern Mandat

Detaljer