Kursdagene NTNU 3. januar 2008

Transkript

1 Kursdagene NTNU 3. januar 2008 Roller og ansvar i offentlig forvaltning Beslutningstakere I den offentlige forvaltningen opplever vi både politiske og administrative beslutninger. Den lovpålagte eller myndighetsutøvende virksomheten vil i stor grad foregå etter administrative beslutninger, med unntak av prinsipielle saker hvor beslutningen er lagt til dette forvaltningsnivå. De fleste driftsrelaterte oppgaver vil være underlagt administrative beslutninger. Beslutningsfullmakter vil variere med organiseringen av eiendomsforvaltningen. Der manglende rolle- og ansvarsavklaring preger hverdagen, vil også beslutningsstrukturen ofte være preget av manglende avklaringer. I privat sektor vil det tilsvarende være virksomhetens styre og administrasjonen/ledelsen som fatter beslutningene.

2 Beslutningsprosesser kommune/f.k Kommunestyre/ Fylkesting Formannskap/ Fylkesutvalg Uforutsigbare, innfallsmetoden, Populistiske Skolesjef Helsesjef Kultursjef Teknisk sjef Skoler Helseinstitusjoner Kirker Tekniske bygg Rektor -Forutsigbare, strukturerte Vaktmester Kundene Kundebegrepet er ikke alminnelig innarbeidet i offentlig forvaltning pr. i dag. Ikke desto mindre skaper de nye organisasjonsformene tydeligere skille mellom bestiller og utfører, og derved tydeliggjør kunden i forholdet. En typisk utvikling knyttet til organisatoriske endringer, er at kundene blir mer kvalitetsbevisste og kravstore overfor leverandøren av tjenestene. Dette gjør seg særlig gjeldende når det innføres en eller annen form for kostnadssynliggjøring eller betaling av tjenestene. I mange organisatoriske modeller i det offentlige byggforvaltnings- Norge i dag, har ikke kundene reell valgfrihet mht leverandør, men er bundet av en tidsbegrenset eller varig binding til egen kommunal tjenesteproduksjon. I en del tilfeller dreier dette seg om tidsbegrenset binding.

3 Offentlig eiendomsforvaltning, noen særpregs Offentlig eiendomsforvaltning har i hovedsak til formål å forvalte og utvikle verdier for eier, der eiendommene benyttes til eget formål. Eiendommen blir en innsatsfaktor for egen kjernevirksomhet. Offentlig eiendomsforvaltning er underlagt en del lover og forskrifter som privat eiendomsforvaltning er helt eller delvis er unntatt fra, som Offentlighetsloven, Lov om offentlige anskaffelser etc. Offentlig virksomhet har ofte mindre fokus på areal- og kostnadseffektivitet enn privat virksomhet. Organiseringen av offentlig eiendomsforvaltning er ofte basert på såkalt desentralisert modell med uklare roller og ansvarsplasseringer I offentlig virksomhet der eiendomsforvaltning er løftet frem som eget resultatområde, er profesjonaliteten og kompetansen ofte svært høy. Bestiller utfører Utfordringer Mangel på bestillerkompetanse hos kunden problematisk, kan utlede tillitssvikt. Risiko for utvikling av parallell kompetanse hos bestiller og utfører

4 De tre nivåer Strategisk nivå Asset management (AM) Konsepter Finansiering Eierskap Eiendomsutvikling Styre/daglig ledelse Politikere/rådmann Taktisk nivå Facilities management (FM) Arealutnyttelse Benchmarking Planarbeide Styring og kontroll Eiendomssjef Forvalter Operativt nivå Facilities services (FS) etc Drift og vedlikehold Renhold Vakthold Uteanlegg Kantine Resepsjon Kilde: Multiconsult AS/H. Kleiven Post etc Produksjon Brukerkontakt Leverandør Driftspersonell Ulike nivåer for egenregi/kjøp av tjenester (hva blir igjen) Outtasking Outsourcing S T Fokus på kjernevirksomhet Fleksibilitet Ingen personalansvar Stor fleksibilitet Lite personalansvar Markedspris Beholder taktisk kompetanse Større styringsmulighet Mister kompetanse om kjernevirksomhet Mister egenkompetanse Begrenset angremulighet Mindre eierfølelse Mindre påvirkningskraft Sårbar, 1 til 1 forhold Mer ressurskrevende kontraktsadm. Krever egenkompetanse Leverandøravhengig Egen stab O Eierfølelse operativt personell Full styringsrett Personalansvar Mer resurskrevende Mindre fleksibilitet mhp. org./personell Fordeler Ulemper

5 Roller i eiendomsforvaltningen Roller i eiendomsforvaltningen Kilde: NOU 2004:22

6 Roller i eiendomsforvaltningen Eiendomsmassens størrelse og kompleksitet har som oftest stor betydning for hvordan disse rollene fordeler seg. En person som eier og forvalter sin egen bopel utøver således alle tre rollene alene. Det samme finner vi også igjen hos den tradisjonelle middelstore norske bedriften som utøver sin virksomhet i eget bygg. I Norge har vi hatt tradisjon for å besitte egen eiendom som ramme rundt den virksomhet vi bedriver. Dette har medført at det kun i liten grad har vært stilt klare krav til ansvars- og rollefordeling innenfor eiendoms for valt ningen, ettersom virksomheten selv har fylt alle rollene. Skal en eiendomsforvaltningsorganisasjon drive effektivt er den helt avhengig av en klar og entydig definering av hvilke roller de ulike aktørene har, og hvilke oppgaver og ansvar som tillegges utøverne innen de ulike rollene. Avhengig av hvordan man definerer fordeling av ansvar og oppgaver kan ulike aktører inneha rollene som eier, forvalter og bruker. Hvorvidt byggherrefunksjonen skal inngå i eiendomsforvaltningen er det flere syn på. Gjennomføring av et større byggeprosjekt er i seg selv et eget, krevende fagområde. Samtidig kan hevdes at prosjektets gjennomføring og resultat har så betydelige konsekvenser for eier og bruker i et livsløpsperspektiv, at det tilsier en tydelig organisatorisk forankring i strategisk og taktisk nivå i organisasjonen. Roller i eiendomsforvaltningen Eierrollen: Den som har eiendomsrett / er hjemmelsinnehaver til et nærmere spesifisert objekt (grunn med tilhørende bygning(er)). Eier har også det formelle og overordnede ansvaret for bygningene. En viktig del av eierrollen er det juridiske ansvaret, herunder ansvar for at gjeldende lover og forskrifter følges. Eier i kommunal sektor vil være kommunestyret.

7 Eiendomsretten og eieransvaret For fast eiendom kan eieren i utgangspunktet for eksempel bestemme hva eiendommen skal brukes til bestemme oppføring, endring, ombygging og riving av bygninger han eier ha retten til de økonomiske fordelene som disponering av eiendommene kan gi ha ansvaret for de økonomiske og rettslige forpliktelsene som følger eiendommen pantsette eiendommen avhende eiendommen, det vil si overføre eiendomsretten til en annen eier Utarbeide en overordnet strategi for vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen Utarbeide en overordnet strategi for energi- og miljøforvaltning av bygningsmassen Kilde: NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle Roller i eiendomsforvaltningen Forvalterrollen: Virksomhet eller person som ivaretar eiers interesser og ansvar i forbindelse med FDVU-aktiviteter innenfor en eiendom. Det vil være naturlig at kommunen som eier delegerer sitt forvaltningsansvar til en eller flere forvaltnings enhet(er). Dette kan være en sentralisert forvaltningsorganisasjon, virksomhetene eller eksterne leverandører av FDVUS-tjenester. På samme måte ser vi egne eiendomsselskaper som forvalter eiers eiendommer i forhold til brukeren som utøver eiers kjernevirksomhet. Forvalteren utøver de oppgaver som tilligger eieren og de oppgavene som i henhold til leiekontrakten ikke ivaretas av brukeren. Leiekontrakten inngås mellom forvalteren (på vegne av eieren) og bruker. Forvalteren kan også levere driftstjenester til brukeren, da enten som en del av husleieavtalen eller etter en egen avtale. NB! Forvalterrollen må ikke blandes med begrepet Forvaltning ( F i FDVUS). En forvalter kan i prinsippet tilby/ivareta fra noen få til alle oppgaver innen FDVUS.

8 Forvalterrollen Innen taktiske, administrative funksjoner finner vi bl.a.: Organisering og overordnet ledelse av den løpende daglige eiendomsforvaltningen Planlegging, operasjonelle mål og kriterier av strategiske beslutninger Budsjettering og overordnet økonomistyring Organisering og ledelse av kontakten med brukerne og deres forhold til bygningene Planlegging, organisering og overordnet ledelse av drift og vedlikehold Utøvende byggherrefunksjon i byggeprosjekter når det ivaretas inhouse. Rådgivning innen bygg- og eiendomsforvaltning til strategisk nivå/eiernivå. Roller i eiendomsforvaltningen Brukerrollen: Bruker er i denne sammenhengen definert som de kommunale virksomheter og eventuelle private leietagere som bruker bygningene. Bruker utøver sin kjernevirksomhet, f.eks. undervisning, helsetjenester, kultur tilbud, industrivirksomhet o.l. I dette inngår også ansvar for virksomhetens lovlighet. Å være bruker av en bygning er ofte ensbetydende med å være leietaker. Brukers ansvar i forbindelse med bygg- og eiendomsforvaltning kan sammenlignes med leietakers plikter og rettigheter.

9 Brukerrollen I tillegg til å utøve kjernevirksomhetene, vil operative funksjoner gjerne omfatte bl.a.: Utførelse av drift og vedlikehold fastsatt på taktisk nivå/forvalternivå Utføre oppgaver som ivaretar bygningens tekniske og funksjonelle kvalitet som oppfyller brukervirksomhetens behov. Facility Management - FM Moderne eiendomsforvaltning omtales gjerne som Facility Management FM. Samtidig som FM-begrepet knyttes til profesjonalisering av eiendomsforvaltningen, omfatter det også ytterligere støttefunksjoner for kjernevirksomheten, som post, sentralbord, kantine, budtjeneste, møblering, ITtjenester, vakttjenester etc. Dette er ikke veldig utbredt i offentlig eiendomsforvaltning i Norge i dag.

10 Eiendomsforvaltningens omfang og funksjoner Eiendomsforvaltningen omfatter i prinsippet alle faser i livssyklusen, fra ervervelse gjennom kjøp, ekspropriasjon og bygging forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) avhending ved salg, bortfeste, gave eller overførsel av eiendom på spesielle vilkår riving, gjenbruk og deponering Kilde: NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle Facilities Management Virksomhetens kjernevirksomhet (Core business) Virksomhetens supportfunksjoner (FM) Primær produksjon Sekundær produksjon Kilde: Per Anker Jensen DFM

11 Facility Management Vedlikehold Drift Kjernevirksomhet Forvaltning Utvikling Service Facilities Management Medarbeidere FM Virksomhetens mål Arbeidsplassens faciliteter Kilde: DFM-netværk DFM

12 Facilities Management FM-leveranse lokaler Virksomhetens kjernevirksomhet (Core business) FM-funksjon FM-leveranse IKT Primær produksjon Sekundær produksjon FM-leveranse Interne services Kilde: Andreas van Wagenberg CFM Netherlands Facilities Management FM-funksjonens samarbeidspartnere Brukere Leverandører Leietakere Rådgivere FM-funksjon Eiere/ utleiere Håndverkere Myndigheter Eiendomsforvaltere/ driftspersonale Kilde: Henrik Carlsen DFM-netværk

13 Facilities Management og virksomheten IKT Faciliteter Bygninger Resepsjon Kontorservice Kantine Virksomhetens kjernefunksjoner (Core Business) Prosjekter Drift Vedlikehold Renhold Flytting Kilde: Henrik Carlsen DFM-netværk Facilities Management Faktorer som stimulerer FM IKT Global konkurranse Økende kostnader for arealer Kostnader ved feil FM Eiendomsadministrasjon Medarbeiderforventninger Kilde: Becker, 1990

14 Facilities Management FM-utgiftenes andel i en typisk Personalkostnader Avskrivninger Intern services Annet kontorbedrift Marketing Arealkostnader IKT 5 % 7 % 5 % 20 % 50 % 8 % 5 % Kilde: DFM-netværk 1995 Kontoplan NS 3454 STANDARDPOSTER BYGG- OGEIENDOMSFORVALTNING FM- Facilities Management FDVU TILLEGGSPOSTER 1 Kapital- kostnader 2 Forvaltningskostnader 3 Drifts- kostnader 4 Vedlikeholdskostnader 5 Utviklings- kostnader 6Ledig 7 Service/Støttekostnad til kjernevirksomheten 8 Potensiale i eiendom 9Ledig 10 (Ledig) 20 (Ledig) 30 (Ledig) 40 (Ledig) 50 (Ledig) (Ledig) 80 (Ledig) Prosjektkostnader 21 Skatter og avgifter 31 Løpende drift 41 Planlagt vedlikehold 51Løpende ombygging Adm. og kontorledelse 81Ombygging Restkostnad 22 Forsikringer 32 Renhold 42 Utskiftinger 52Offentlige krav og pålegg Sentralbord/resepsjonstjeneste 82Påbygg/Tilbygg Administrasjon 33 Energi 43 53Oppgradering Kantine/Catering tjeneste Vann og avløp Møbler og inventar Avfallshåndtering Flytting/rokkering arbeidsplasser Vakt og sikring Tele- og IT-tjenester Utendørs 47 Utendørs 57Utendørs Post- og budtjeneste 87Utendørs Rekvisita- og kopieringstjeneste Diverse 29 Diverse 39 Diverse 49 Diverse 59Diverse Diverse 89Diverse 99

15 FM - suksessfaktorer Kunnskap om oppdragsgivers kjernevirksomhet, og kjernevirksomhetens arbeidsprosesser og grunnleggende produksjonsbetingelser Faglig kompetanse til å levere støttefunksjoner og dekke servicebehov som er tilpasset produksjonsbehovene SLA (ServiceLeveranseAvtale) Rett balanse mellom interne og eksterne leveranser Nære relasjoner til eier/leietaker for riktig management og tilpassede tjenester. KundeTilfredshetsIndeks. IKT som avgjørende verktøy Kilde: Olav Egil Sæbøe Celexa Eiendomsforvaltning AS NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle Kriterier for god eiendomsforvaltning: Kriterier for god eiendomsforvaltning: 1. Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen 3. Generelle kriterier: 1. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov 2. Effektiv arealutnyttelse 3. Godt, verdibevarende vedlikehold 4. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning 5. Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter 6. En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen 7. Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter 4. Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt

16 NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle Eiendomsforvaltningen bør sikres en viss selvstendighet i forhold til den øvrige kommunale forvaltningen, slik at det legges til rette for å se vedlikeholdet og de andre sidene ved eiendomsforvaltningen i et samlet, langsiktig perspektiv. Dette tilsier som et minimum at eiendomsforvaltningen bør ivaretas gjennom egne organisatoriske enheter. Som et minimum bør kommunens eiendomsfaglige kompetanse og styring av eiendomsforvaltningen være samlet på ett sted. Alternativ privat organisasjonsmodell Norsk Hydro ASA Olje & Energi Aluminium Andre virksomheter Hydro Polumers Hydro IS Partners Hydro Production Partner Industri og Næringsparker Adm. produkter 700 ansatte 1,4 mrd omsetning (2005) Herøya Industripark Høyanger Industripark Karmøy Industripark Rjukan Industripark Sunndal Industripark Årdal Industripark

17 Alternative offentlige organisasjonsmodeller Desentralisert modell Arbeidsgiveransvaret sektorvis Sektorene ansv. for drift og utvikling Liten grad av overordnet styring Få stordriftsfordeler, svake innkjøpsrutiner Små faglige miljøer Kommune Fellesstaber Adm. funksjoner Undervisning Helse og sosial Kultur/fritid Teknisk Komtekvurdering: En desentralisert modell gir normalt en ineffektiv og kostnadskrevende drift gjennom manglende stordrift, svak kompetanse og lite optimal utnyttelse av arealer og øvrige ressurser. Lite faglig miljø og få utviklingsmuligheter er lite stimulerende for driftspersonellet. Liten økonomisk oversikt og manglende synliggjøring av det totale kostnadsbildet. Ingen mulighet for kapitalfrigjøring. Stor grad av frihet for sektorledere/institusjonsledere og stor grad av eierfølelse. Ingen skatt og avgiftsmessige konsekvenser. Drift av teknisk avanserte anlegg krever spesialkompetanse på flere områder. Alternative offentlige organisasjonsmodeller Sektorene har arb.giveransvaret Sentral utvikling av eiendommene Sentral faglig rådgivning Koordinert innkjøp Delvis sentralisert modell Kommune Fellesstaber Adm. funksjoner Bygg og eiendom Undervisning Helse og sosial Kultur/fritid Teknisk Komtekvurdering: En delvis desentralisert modell gir få stordriftsfordeler i den løpende drift av eiendommene, mens det for rehabilitering og utbygging vil være mulig å koordinere aktivitetene. Det er begrensede utviklings- og spesialiseringsmuligheter for driftspersonellet. Fordeling av ansvar mellom fagsektorene (bruker) og bygg- og eiendomsavdelingen må presiseres. vanskelig å oppnå optimal utnyttelse av arealressursene grunnet manglende oversikt og koordinering. Ingen mulighet for kapitalfrigjøring. Ingen skatt eller avgiftsmessige konsekvenser.

18 Alternative offentlige organisasjonsmodeller Drift, vedlikehold og utvikling av eiendommene samlet i en sentral sektor. Sentral sektor har arbeidsgiveransvaret for operativt personell Fagsektorene leier byggene inkl. DV Sektormodellen Kommune Fellesstaber Adm. funksjoner Undervisning Helse og sosial Kultur/fritid Teknisk Bygg- og eiendom Komteks vurdering: Sektormodellen gir mulighet for en enhetlig og samlet eiendomsvirksomhet med grunnlag for stordriftsfordeler og bedre driftsøkonomi. Organisasjonen gir muligheter for faglig utvikling og spesialisering av personell. Innføring av internleie vil kunne medføre nøktern arealbruk. Fordelt forvalter- og brukerrolle krever definerte spilleregler mellom partene. For øvrig ingen skatt og avgiftsmessige konsekvenser, og ingen mulighet for frigjøring av kapital. Ved innføring av sektormodellen er det risiko for at tradisjonelle svakheter ved det kommunale systemet overføres eller påvirker en ellers tilfredsstillende modell. Alternative offentlige organisasjonsmodeller Kommunal bedrift/foretaksmodell Kommune Kommunal eiendomsbedrift Fellesstaber Adm. funksjoner Undervisning Helse og sosial Kultur/fritid Personellansvar for DVpersonell Bedriften frikoblet fra kommunalt økonomisystem Fagsektorene leier av bedriften Politiske styringsorganer Teknisk Komteks vurdering: Komteks vurdering: En kommunal bedrift/foretak er en selvstendig drifts- eiendomsenhet innenfor det kommunale system. Grad av selvstendighet for bedriften er imidlertid helt avhengig av de retningslinjer og rammer for driften som defineres. Dersom det ikke er politisk eller administrativ vilje til å gi større grad av selvstendighet kan sektormodellen like gjerne etableres (enklere adm. apparat). En kommunal bedrift innebærer en strukturert virksomhet med klare organisasjonsmessige og driftsmessige fordeler hva gjelder økonomisk styring, driftsøkonomi og kompetanseutvikling. Eiendomsvirksomheten blir fokusert og ansvars- og myndighetsforhold definert. For øvrig kan en kommunal bedrift være en første fase ved en eventuell senere omdanning til aksjeselskap.

19 Alternative offentlige organisasjonsmodeller Aksjeselskapsmodell Fellesstaber Adm. funksjoner Kommune Undervisning Helse og sosial Eiendom & Drift A/S Selskapet har arb.giveransvar Selskapet kan frigjøre seg fra kommunale ansettelsesbetingelser Selskapets vedtekter, styre og retningslinjer legges opp av formannskap/bystyre. 100% kommunalt eierskap Klar rollefordeling Kultur/fritid Teknisk Komteks vurdering: Etablering av et aksjeselskap gir mulighet for en spesialisert eiendomsvirksomhet med mulighet for å tiltrekke seg og utvikle kompetanse. Aksjeselskapet er en selvstendig enhet som klart definerer myndighet og ansvar samt partenes rettigheter og forpliktelser. Grunnlag for god driftsøkonomi og fullverdig økonomisk rapportering. Aksjeselskapsmodellen gir mulighet for kapitalfrigjøring og finansiell fleksibilitet og kan kombineres med ønske om kommunalpolitisk kontroll. Alternative offentlige organisasjonsmodeller Bestiller - utførermodellen Kommune Kommunalt selskap Fellesstaber Adm. funksjoner Undervisning Helse og sosial Kultur/fritid Teknisk Ekstern Eiendomsforvalter Kommunen kan spesialisere sin eiendomsavdeling til en ren bestiller- og kontrollavdeling. Arbeidsgiveransvaret overtas av leverandør. Politisk styring gjennom fastlegging av omfang og prinsipper for kjøp av eksterne tjenester. Modellen kan benyttes både med og uten innføring av internleie. Komteks vurdering: Komteks vurdering: Bestiller - utførermodellen er en enkel og fleksibel driftsmodell som gir kommunen stor frihet og mulighet for god driftsøkonomi samt alternative finansielle løsninger. Modellen gir kommunen redusert administrativ og operativ organisasjon, med større fokus på kommunens primæroppgaver. Kommunen må imidlertid profesjonalisere sin bestiller og oppfølgingsrolle.

20 Alternative offentlige organisasjonsmodeller Interkommunalt selskap (IKS) Styre Eibygg eiendom IKS Kommune A Kommune B Kommune C Organiseres og drives etter lov om interkommunale selskaper. Bidrar til å samle de enkelte fagmiljøer i en samlet enhet. Bør oppnå stordriftsfordeler. IKS-et er en selvstendig juridisk enhet med eget styre. ESA har reist spørsmål om lovligheten ved å definere IKS-ets tjenester som egen-regi i forhold til lov om offentlige anskaffelser, eller om kommunene må utlyse tjenestekjøp i åpen konkurranse. Eksempler Oslo kommune Oslo kommune Boligbygg Oslo KF Kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av Oslo kommune, inklusive drift, vedlikehold og utvikling. Omfatter ca boliger. Kultur- og kontorbygg Oslo KF Kommunalt foretak som forvalter, drifter og vedlikeholder kommunale eiendommer innenfor næring og kultur. Tilbyr i tillegg tjenester innen inn- og utleie, byggherre, drift og vaktmester, renhold og innemiljø/hms. Undervisningsbygg Oslo KF Kommunalt foretak som forvalter, drifter og utvikler skolebygg i Oslo. Eiendomsportefølje 1,2 mill m2, årlig investering i byggeprosjekter 1 mrd kroner Eiendoms- og byfornyelsesetaten Etaten forvalter kommunens grunneiendommer, og er kommunens verktøy vedrørende byutvikling inklusive boligbygging.

21 Eksempler Stavanger kommune Stavanger eiendom Kommunens eiendomsforvalter av kommunale bygg og eiendommer. Stavanger Byggdrift KF Stavanger byggdrift KF ble etablert i januar 2001 og er et kommunalt foretak som har ansvar for drift, vedlikehold og renhold av flere typer kommunale spesialbygg. Tilsammen holder vi i stand ca kvm bygningsmasse, fordelt på leiligheter og 130 kommunale institusjoner (skoler, barnehager, sykehjem og administrasjonsbygg). Omsetningen i 2002 var på 128 mill kr. Foretaket består av en driftsavdeling (Driftservice) med 65 medarbeidere og en renholdsavdeling (Miljøservice) med 386. Foretaket påtar seg drifts-, vedlikeholds- og renholdsoppgaver for offentlige og private kunder. Eksempler Lillehammer kommune Organisering LK sentraladm Bruker Eiendom Byggservice

22 Eksempler Drammen kommune Drammen Eiendom KB Drammen Eiendoms oppgave er å forvalte kommunens eiendomsmasse på en mest mulig effektiv måte. Eiendomsmassen består av omkring eiendommer, mer enn 300 av dem er bebygd. Drammen Eiendom leier ut de fleste eiendommene til resten av kommunen Drammen Drift KF Drammen Drift tilbyr blant annet vaktmestertjenester, vedlikehold og opparbeiding av grøntområder, renhold og budtjenester. Entreprenørvirksomhet innenfor vei, vann og kloakk utgjør en viktig del av bedriften. Drammen Drift ble etablert 1. januar 1997, og er et kommunalt foretak eiet av Drammen kommune. Drammen Drift KF har ca 220 ansatte og omsetter for ca 100 millioner pr år. Hvem er våre kunder? 1. Drammen kommunes ulike virksomheter 2. Andre offentlige kunder NSB Statens vegvesen Nabokommuner 3. Byens næringsliv 4. Private kunder Eksempler Røyken Eiendom AS ble etablert i forbindelse med utfisjonering av eiendomsmassen fra Røyken Energiverk AS. Fisjonen ble gjennomført med regnskaps- og skattemessig kontinuitet fra Røyken Eiendoms AS er heleid av Røyken kommune. REAS får også ansvaret for utvikling og bygging av alle investeringsprosjekter for Røyken kommune. Ansvaret omfatter også all utleie til den enkelte bruker, samt innleie til kommunale formål. Følgende funksjoner er lagt til REAS: Utvikling av eiendomsmassen, Utbygging av nye eiendommer, Forvaltning, Kjøp og salg av eiendommer, Ekstern utleie Fra januar 2007 splittet i to selskaper; Røyken Eiendom AS og Røyken Drift AS. Røyken Eiendom skal forvalte og leie ut eiendom hovedsakelig til Røyken kommune, men også til annen næringsvirksomhet. Fortsatt har vi ansvaret forfor drift og vedlikehold av egne bygg og noen andre som vi forvalter for kommunen. Selskapet skal i tillegg drive utvikling av næringseiendom i kommunen og fortsatt ha byggherreansvar for nybygg til Røyken kommune. Røyken Drift AS skal etter avtale og på bestilling utføre driftsoppgaver for eiendomsvirksomheter og tjenester for brukerne i byggene. Selskapets tjenester omfatter både kommunal og privat eiendomsvirksomhet. Røyken Drift AS tilbyr vaktmester- og renholdstjenester, samt drift og vedlikehold av bygninger og grøntanlegg. Røyken Eiendom og kommunen vil være Røyken Drifts største kunder, men selskapet utfører gjerne oppdrag både privat og for annen virksomhet.

23 Eksempler Gjøvik kommune Organisering GK sentraladm bruker VO Eiendom renholdere driftspers Eksempler Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommunale Eiendom FKF Fylkeskommunens eiendomsselskap, som forvalter fylkeskommunens eiendommer på vegne av eieren. Styret i selskapet rapporterer direkte til fylkestinget.

24 Eksempler Entra eiendom Stikkord om Entra Eiendom AS Etablert Eid av staten v/nærings- og handelsdepartementet Opererer i konkurranse med private aktører på markedsmessige betingelser Er ett av landets største eiendomsselskaper med en eiendomsmasse på ca m2 Porteføljen består av ca. 120 eiendommer over hele landet, med 75 prosent av verdiene i Oslo-området Fokus på kontoreiendommer Ca. 135 ansatte Hjemmel for alternative offentlige organisasjonsmodeller 27-samarbeide Interkommunalt samarbeid kan organiseres i en egen enhet innenfor kommuneloven. Kommunestyrene for deltakerne i samarbeidet oppretter et eget styre og gi styret myndighet gjennom vedtekter til å beslutte drift og organisering av samarbeidet. Samarbeidet er ikke organisert som et eget rettssubjekt. De deltakende kommunene kan si opp samarbeidet med ett års varsel. De øvrige deltakerne kan bringe en oppsigelse inn for departementet. Det er vanlig at personellet som inngår i samarbeidet, ansettes i den kommunen som er vertskap for samarbeidet. Interkommunalt selskap (IKS) Interkommunalt selskap er et eget rettsubjekt regulert av lov om interkommunale selskaper. Deltakerne kan være kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskaper. Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Forpliktelsene svarer til deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen. Det opprettes en skriftlig selskapsavtale. For de enkelte deltakere skal kommunestyret eller fylkestinget selv vedta avtalen. Selskapet skal ha et representantskap hvor samtlige deltakere er representert med minst én representant. Vedkommende kommunestyre eller fylkesting oppnevner selv sine representanter. Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Det velger styrets medlemmer og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan mm. Styret ansetter normalt daglig leder. De ansatte er ansatt i det interkommunale selskapet.