KLAGE PÅ HOGSTMELDING - TILLEGGSINFORMASJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KLAGE PÅ HOGSTMELDING - TILLEGGSINFORMASJON"

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud v. Landbruksavdelingen, postmottak@fmbu.no. Vøienvolden, 24. november 2013 KLAGE PÅ HOGSTMELDING - TILLEGGSINFORMASJON Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) viser til vår klage på godkjenning av hogst på Løvenskiold-Vækerøs eiendom i Ringerike datert , oversendelse av opprettholdt vedtak fra Landbrukskontoret på Ringerike, datert og samtale med Helge Nordby I forbindelse med NOAs klage, tok vi kontakt med biologen som Landbrukskontoret viste til. Samtalen avdekket at Landbrukskontoret hadde feilinformert om hva slags miljøundersøkelser som var foretatt. I brevet der kommunen opprettholder vedtaket, vises det til en telefonsamtale med tiltakshaveren. Dette er dårlig forvaltningsskikk. Informasjon som legges til grunn for forvaltningsvedtak bør alltid være skriftlig. NOA fant i 2011 lappkjuke og svartsonekjuke i bestand , informasjon om dette ble formidlet til tiltakshavers biolog. Etter NOAs klage fikk biologen i oppdrag å oppsøke de påklagede bestandene. Parallelt engasjerte NOA på eget initiativ en biolog (Tom Hellik Hofton fra Biofokus) til å foreta registreringer i bestand og (På grunn av korte dager, lang innpåmarsj og mange funn i de første teigene, rakk vi ikke å befare bestand ). Gjennom disse registreringene ble det funnet en rekke truede og sårbare arter i området, bl.a. den kritisk truede sopparten storporet flammekjuke, en art som avhenger av urskogsnære miljøer, og en kandidat til å bli «prioritert art» etter naturmangfoldloven (se: Hofton fant også lappkjuke, rosenkjuke, svartsonekjuke, duftskinn, rynkeskinn og flere andre truede og sårbare arter. Storporet flammekjuke ville miste ett av sine fem kjente levesteder i Norge, dersom hogsten hadde blitt gjennomført. Det ville skjedd fordi det ikke finnes faglig kvalifiserte biologiske registreringer av skogen. Søknadsplikt, medvirkning fra kompetente miljøer og tilstrekkelig grundige biologiske registreringer er en forutsetning for en bærekraftig forvaltning av Markaskogene. Adresse: Maridalsveien 120, 0461 Oslo Telefon: E-post: noa@noa.no Internett:

2 Saken viser flere ting: At søknadsplikten i Marka er nødvendig for at relevante kunnskapsmiljøer skal få innsikt i aktuelle planer og mulighet for medvirkning. Uten søknadsplikten hadde disse verdifulle skogene blitt hogd, fordi ingen andre enn skogeieren hadde hatt kjennskap til planene, med tap av uerstattelig mangfold som resultat. At frivillige organisasjoner utgjør en viktig ressurs i disse sakene. Uten meldeplikten og NOAs konsekvente oppfølging av hogstmeldingene og involvering av biologisk kompetanse, hadde svært verdifull natur og opplevelseskvaliteter i Marka gått tapt. At det er store hull i de biologiske registreringene av skogen i Marka, som gjør at biologisk mangfold går tapt på grunn av kunnskapsmangel. Naturtypekartleggingen har veldig ujevn dekning når det gjelder skog, og MiS-registreringene fanger ikke opp rødlistearter, kun potensielle miljøer. Bortvelgelsesprosessen i MiS-opplegget skjer på manglende kunnskapsgrunnlag, som også kan medføre tap av biologisk mangfold. For de aktuelle skogene til Løvenskiold på Ringerike finnes det verken MiS-registrering eller naturtypekartlegging, kun en eldre, ikke kvalitetssikret registrering utført av firmaets hogstplanleggere. Svakhetene ved denne registreringen er det redegjort for i klagen. At det må stilles kvalitetskrav til biologiske registreringer som skal legges til grunn for forvaltningsavgjørelser. Løvenskiold- Vækerøs registreringer av biologisk mangfold på sine eiendommer i Ringerike er ikke akseptable som forvaltningsgrunnlag. Manglende naturtypekartlegging på arealet gjør at forvaltningen av skogen ikke er basert på kunnskap, men på rene tilfeldigheter. At Landbrukskontoret på Ringerike har anlagt en feilaktig praksis vedr. behandling av hogstmeldingene i de to kommunene, og at vurderingene etter naturmangfoldlovens 8-12 må utføres med større nøyaktighet og kritisk sans enn den som er lagt for dagen til nå. Merknader til landbrukskontorets oversendelsesbrev 1. Landbrukskontoret for Ringerike og Hole (heretter LRH) beklager at de har feilinformert om registreringer, og opplyser at feltene er undersøkt av en kunnig person på kart og flyfoto. Det opplyses at det er denne metodikken som oftest legges til grunn for å plukke ut potensielt viktige lokaliteter. NOA: Dette viser at LRH har anlagt en praksis som ikke er i stand til å fange opp sårbart biologisk mangfold. I både bestand og er det funnet sopp- og lavarter som det vil være umulig å forutsi ut fra flyfoto. Det er ikke framlagt noen dokumentasjon av denne «metoden» for registrering: Hva er det man ser etter? Hva er kriteriene for å undersøke ytterligere? Hvorfor ble ikke de meget store verdiene i disse områdene fanget opp gjennom metoden? Dette er ikke akseptabel forvaltning av samfunnsverdiene som det biologiske mangfoldet utgjør.

3 2. LRH hevder at registreringer som Løvenskiolds i høy grad sammenfaller med MiSregistreringer. NOA: Dette er en udokumentert påstand. Dokumentasjon av. slike sammenlikninger må framlegges. Løvenskiolds registrering ble utført av firmaets egen hogstplanlegger etter et par dagers kurs i Siste-sjansemetodikken, uten at det er framlagt noen kvalitetssikret rapport. Registrerings-settet er dokumentert til dels feilaktig og svært mangelfullt for de delene av registreringen som har foregått på de delene av eiendommen som ligger i Oslo (Biofokus rapport ). 3. LRH har sjekket de aktuelle databasene NOA: Av en seriøs saksbehandling ville det framgå at det ikke er foretatt ordinær MiS-kartlegging eller systematisk naturtypekartlegging i området. Det vet kommunen og LRH. Potenialet for å finne informasjon av betydning i disse basene er derfor lite. En slik sannsynlighetsvurdering burde vært framlagt ved vurderingene etter nml, Saksbehandleren sier at han har befart alle feltene. NOA: Det dokumenterer saksbehandlerens manglende biologiske kompetanse når bestand er befart uten en eneste bemerkning om potensialet for funn av rødlistede arter eller en skogstruktur med stort potensial for sjeldent biologisk mangfold. Hvis befaring skal ha en hensikt, forutsetter det at den som utfører den har kompetanse til å se forskjell på ordinær skog og skog med et stort potensial for biologisk mangfold. Det synes ikke å være tilfelle i denne saken. 5. Artskart, naturbase og MiS-registreringer ansees som godkjente kilder for kunnskap. NOA: Selvsagt, men LRH gir bare «halve sannheten» når de ikke opplyser at det ikke er utført etterprøvbar registrering (MiS/naturtyper), og at potensialet for funn i basene derfor er lite, og ikke tilstrekkelig for å predikere funn i de aktuelle teigene. 6. LRH anser Løvenskiolds registreringer og den sakkunniges kartstudier som fullt på høyde med MiS. NOA: Funn av en rekke truede og sårbare arter i bestand og , med en kritisk truet art som storporet flammekjuke er god nok dokumentasjon av at dette ikke er tilfredsstillende kartlegging. 7. Kravet til kunnskap skal stå i forhold til risiko for irreversibel skade. NOA: Enhver biolog som hadde oppsøkt disse feltene ville kunne si at en hogst ville utgjøre en stor fare for irreversibel skade. Fordi man stoler blindt på kartstudier, vil man alltid kunne hevde at slik risiko vil være lav. Dett rettferdiggjør ikke manglende krav til dokumentasjon. Gjennomføring av hogsten ville ødelagt en svært viktig biotop, og LRHs saksbehandling ville vært avgjørende for ødeleggelsen. Det er nettopp slike fadeser saksbehandlingen skal unngå. 8. LRH: NOA hevder at teigens alder tilsier stort potensial for biologisk mangfold, men hevder at dette ikke kan benyttes som argument for å nekte hogst. At det er rødlistearter i nærheten tilsier ikke at artene er i det aktuelle bestandet, Deretter ramses opp en del naturforutsetninger som saksbehandleren mener har betydning.

4 NOA: Skogens alder er gjennom vitenskapelig litteratur dokumentert som av svært viktig faktor. Mangel på gammel naturskog som de påklagede hogstteigene er eksempel på er en viktig årsak til at mange arters eksistens er truet. I klagen påpekte NOA at det er svært lite gammel skog igjen på eiendommen, både i forhold til Østlandsskogene for øvrig og i forhold til landet totalt. Andel egnet leveområde og fragmentering av disse er en av hovedtruslene mot biologisk mangfold. 9. LRH forklarer hvorfor det er lite gammel skog i Marka. NOA: Også her er det udokumenterte påstander som framføres, uten kildehenvisning. Den historiske utviklingen i Marka skal ikke kommenteres her. Derimot vil NOA hevde at dette er irrelevant for vurderingen, all den tid det er den aktuelle situasjonen for mangfoldet som skal vurderes. Dersom det er lite igjen av en kritisk faktor, som f.eks. gammel naturskog i dette tilfellet, er det opplagt ikke akseptabelt at denne faktoren reduseres/svekkes ytterligere. 10. LRH hevder at det er utført naturtyperegistrering på eiendommen, da det finnes naturtypepolygon på NOA: Så godt som samtlige naturtyper som er tegnet inn på Løvenskiolds eiendommer i Ringerike utenom reservatene er registreringer initiert av NOA. Disse registreringene er ikke systematiske. Systematisk MiS-kartlegging eller naturtyperegistrering er ikke gjennomført, noe LRH både vet og burde ha opplyst i brevet. 11. LRH: Hogst er positivt fordi det åpner for utsikt. NOA : Utsikten fra skiløypa, som ligger i bunnen av en bratt li blir ikke mye bedre av å hogge oppe i lia. Ukritisk bruk av generelle, udokumenterte argumenter. 12. LRH: Fra Skiforeningen har det vært mange positive tilbakemeldinger etter hogst fordi det blir lettere å komme fram med løypemaskinen. NOA: Skiløypa går i veien, og det er allerede utført rydding av ca 3 meter på hver side i hele veiens lengde. Ytterligere hogst påvirker ikke skiløypa på annen måte enn at den ikke kan benyttes i hogstperioden (som kan bli lang, dersom det er flere teiger som skal hogges). 13. LRH kan ikke se at det er mindre opplevelse i en skog som er skjøttet enn i en som står urørt. NOA: Drette er synsing, uten rot i vitenskapelig dokumentasjon. Forskningsrapporter fra Skog & Landskap og NINA dokumenterer tydelig at gammel skog er det mest prefererte opplevelsesmiljøet i skog. Dersom ønskelig kan det framlegges meget solid dokumentasjon av slike preferanser, men som ett eksempel kan anbefales UTMARK tidsskrift for utmarksforskning nr 1/2012, eller «Skog for folk flest - En gjennomgang av kvantitative spørreundersøkelser fra Norge, Sverige og Finland» av Lars Helge Frivold og Vegard Gundersen (INA fagrapport 13/2009)

5 14. LRH: Det er et variert skogbilde som vil bestå, selv etter hogst. Bestandskartet viser stor variasjon. Hogstene vil ikke medføre dårligere naturopplevelse. NOA: Det er forskjell på variasjon mellom monotone bestand av ulik alder og variasjon innen det enkelte bestand. Den gamle naturskogen er variert innen betandet, i motsetning til plantefeltene og industriskogen der alle trærne er like gamle og er plassert i jevnest mulig forband. Gammel skog er sterkt preferert, og en ytterligere reduksjon av en allerede liten andel gammel skog reduserer tilgangen på denne opplevelseskvaliteten. Oslo kommuneskoger har de siste 20 årene redusert hogstkvantumet for å bygge opp mer gammel skog, og der var utgangspunktet mye bedre før de startet på omleggingen enn situasjonen er hos Løvenskiold i dag. 15. Sertifiseringsreglene er i hovedsak et anliggende mellom skogeier og Norsk skogsertifisering. NOA: LRH viser ikke til berekraftforskriften i denne sammenhengen. Det burde vært gjort. Regelverket for hensyn til naturmangfoldet i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper i berekraftforskriften er identisk med/henviser til setifiseringsstandarden «Levende skog». Dagens sertifisering er skogbrukets egen videreutvikling av «Levende skog» Forarbeidene til berekraftforskriften viswer tydelig at det er enigheten mellom skogog miljøsiden som er grunnlaget for at forskriften ikke går lenger enn standarden. Det er den opprinnelige enigheten som skal legges til grunn, ikke eventuelle nytolkninger gjort av næringen uten miljøbevegelsens medvirkning. Hogst i nøkkelbiotoper er i strid med sertifiseringen og i strid med berekraftforskriften. 16. LRH: Det foreligger ikke hjemmel for å nekte hogst. NOA: Det finnes flere hjemler: Skoglovens 5 gir kommunen rett til å pålegge registreringer. Dette kan settes som forutsetning for å behandle hogstsøknaden. Skoglovens 4 krever at skogeieren skal kjenne miljøverdiene i egen skog og ta hensyn til dem ved drift. Slike hensyn kan medføre at enkelte tiltak ikke kan gjennomføres. Skogbrukssjefen kan tydeligvis heller ikke være klar over berekraftforskriftens 4, 2. ledd, som sier «Hogst kan normalt berre skje i område der det er gjennomført miljøregistreringar, jf. forskrift 4. februar 2004 nr. 449 om tilskott til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar. Ved hogst i område der slike registreringar enno ikkje er gjennomførte, skal dei føre-var-tiltaka som er nedfelte i Levende Skog sine standardar leggjast til grunn.» Løvenskiolds registreringer er utført lenge før den nevnte forskriften og følger ikke denne forskriftens 4. Krav til standarder og takstopplegg. «Ved skogbruksplanlegging der det gis tilskudd skal fastsatte standarder og takstmetoder følges. Standardene omfatter dataformater og datadefinisjoner samt beregningsfunksjoner. Norsk institutt for skog og landskap fastsetter og godkjenner slike standarder. Takstopplegget skal utformes slik at det ivaretar nødvendige krav til kvalitetssikring og stimulerer til medvirkning fra den enkelte skogeier.»

6 Når det er skogoppsynet som er godkjenningsmyndighet for tiltak trer de inn i skogeiers posisjon, både ved å overta ansvaret når en tillatelse er gitt, men også beslutninger om å forhindre naturødeleggelse som vanligvis tilligger skogeieren. I slike tilfeller må myndigheten avgjøre om tiltak kan gjennomføres eller ei (jfr sl 4) 17. LRH kan ikke se at hogsttillatelsen bryter med lover og forskrifter de er satt til å håndheve. NOA: Denne saken viser kommunens manglende kompetanse til objektiv, kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold i Marka-skogene. Uten NOAs inngripen i saken hadde LRH blitt medskyldig i ytterligere belastning på en kritisk truet art. Med en viss imøtekommenhet i klagesaker, i den forvissning at ny informasjon faktisk kan framkomme, ville kontoret ha stått seg vesentlig bedre som en upartisk saksbehandler, og bidratt til at intensjonen med regelverket ble ivaretatt. Løvenskiold-Vækerøs egne registreringer er for dårlige Funnet av storporet flammekjuke mm. i det aktuelle hogstområde, må medføre at hogstgodkjenningen for dette området må trekkes tilbake. Dette funnet, og en rekke andre funn som verken inngår i naturbase eller Løvenskiolds egne registreringer viser med tydelighet at de delene av eiendommen som ligger i Ringerike ikke er godt nok registrert for å ta vare på mangfoldet ved ulike tiltak. Når Landbrukskontoret hevder at de nøkkelbiotopregistreringene Løvenskiold foretok på midten av 90-tallet er tilstrekkelig fordi de i stor grad sammenfaller med MiSregistrereingene, er dette en udokumentert påstand, uten rot i virkeligheten. Hvordan kan det ha seg at disse private registreringene viser samsvar med MiS-registreringer, når slike ikke foreligger for eiendommen? De etterfølgende registreringene som er foretatt, og som firmaet er kjent med, viser alle at det finnes mange flere områder som er viktige for biologisk mangfold enn det framgår av presentasjonen av firmaets registreringer på deres nettsider. (kilder: (Biofokus rapport ,, Tvetjerndalen-rapporten og «Naturvärdesinventering av skogar i Oslo Nordmark» Sten Svantesson för NOA. 2009). Firmaets registreringer ble utført av egne ansatte hos Løvenskiold, etter et par dagers kurs med Siste Sjanse og etter et eget opplegg som kun ble benyttet på Løvenskiolds og Mathiesen Eidsvoll Verks skoger. Registreringene viser seg gang på gang å være for dårlige til å fange opp selv store biologiske verdier. Funnet av storporet flammekjuke er bare ett av mange eksempel på biologisk viktige områder som har vært omsøkt for hogst, hvor landbrukskontoret på Ringerike sier at registreringene er tilstrekkelige, og hvor sårbart biologisk mangfold hadde gått tapt uten NOAs inngripen gjennom klager. Noen flere eksempler på eksisterende kunnskap som ikke anvendes i forvaltningen: Landbrukskontoret på Ringerike godkjente i 2003 hogst i flere bestand på Løvenskiolds eiendom ved Spålsberget. NOA engasjerte en biolog og fant, til tross for dypt snødekke, en rekke rødlistearter. To nøkkelbiotoper ble avsatt og godkjenningen av flatehogst trukket tilbake og erstattet av tillatelse til plukkhogst. Området ble ikke hogd, og er nå inne i verneprosess etter naturmangfoldloven. Jfr.: «Steinbutjern SØ. Siste Sjanse-notat ». Tom Hellik Hofton.

7 Vinteren 2008 fikk Løvenskiold tillatelse til å hogge i Tvetjernsdalen sør for Spålen, til tross for at både skogeieren og kommunen hadde fått brev fra Siste Sjanse som dokumenterte Norges antakeligvis største forekomst av den sterkt truede sopparten lappkjuke. Til tross for brevet fra Siste Sjanse (nå: Biofokus), inngår ikke området i Løvenskiolds oversikt over nøkkelbiotoper/biologisk viktige områder. Hogsten ble godkjent i slutten av en uke og igangsatt i begynnelsen av den neste. Bare tilfeldigheter gjorde at NOA oppdaget hogsten og fikk stoppet den før uerstattelige verdier ble ødelagt. Sommeren 2009 fikk NOA hjelp gjennom en europeisk utvekslingsordning til å engasjere en biolog for å gå gjennom de områdene NOA hadde registrert som eventyrskoger på Løvenskiolds eiendom i Ringerike. Resultatene til den svenske biologen er senere verifisert av biologer fra stiftelsen Biofokus. Det er disse registreringene som utgjør hovedtyngden av naturtyper på naturbase.no utenfor reservatene på Ringerike-delen av eiendommen. Artsfunnene er lagt inn i Artskart. («Naturvärdesinventering av skogar i Oslo Nordmark» Sten Svantesson för NOA. 2009). Gjennom verneprosessen for eventyrskoger etter Markaloven er det dokumentert at en lang rekke av de områdene NOA foreslo vernet etter Markaloven på Løvenskiolds grunn i Ringerike har så store naturverdier at de er verneverdige etter naturmangfoldloven. Disse områdene er ikke fanget opp av Løvenskiolds egne registreringer, og på naturbase.no er det bare registreringer initiert av NOA i forbindelse med arbeidet med eventyrskogene som ligger inne. Dessverre var det bare et begrenset areal som kunne inngå i den pågående verneprosessen etter Markaloven og naturmangfoldloven, og en lang rekke verdifulle eventyrskogområder kom ikke med i arbeidet. At 28 av 32 eventyrskoger som ble foreslått vernet etter Markaloven viser seg også å inneha store naturverdier, tilsier en ekstra årvåkenhet ved behandling av hogstsøknader fra andre eventyrskoger. Det aktuelle funnområdet sør og vest for Langtjern i Ringerike er ett eksempel på områder som det ikke var plass til i vernearbeidet, og som heller ikke i denne prosessen ble underlagt biologiske registreringer. Kartet over naturtyper på miljøbase.no viser at det er fullt opp av naturtyper på Løvenskiolds arealer i Oslo, Bærum og i Hole, mens det i Ringerike kun er registrert områder som enten er reservat eller som er registrert på oppdrag fra NOA. Firmaets egne registreringer er ikke lagt inn i naturbase, og da det er naturbase som skal sjekkes ved hogstsøknader, gir dette for dårlig grunnlag for forsvarlig forvaltning. Det foreligger heller ikke MiS-registrering for eiendommer, og offentlig naturtypekartlegging er ikke foretatt i den delen av eiendommen som ligger i Ringerike. At det er mindre biologiske verdier i skogene på Ringerike enn i de tre andre kommunene er ikke sannsynlig. De privat initierte registreringene av naturtyper og nøkkelbiotoper som er foretatt så langt, viser at det også her finnes meget store biologiske verdier. At Løvenskiolds registreringer erklæres som tilfredsstillende av en kommunal instans, viser med tydelighet en manglende evne til en bærekraftig forvaltning av mangfoldet.

8 Registreringene som legges til grunn som tilfredsstillende av Landbrukskontoret, ble ikke funnet tilfredsstillende av Høyesterett i en sak Løvenskiold, støttet av Skogeierforbundet og NORSKOG, anla mot NOA vedr. tilgang til miljøinformasjon. Motparten hevdet at vi ikke hadde krav på miljøinformasjon om hvor han hadde gammel skog, fordi eiendommen var godt nok registrert og at resultatet lå ute på nett. NOA kunne framføre bevis for at disse registreringene ikke holdt faglig standard da de ble ettergått av biologer på oppdrag for Direktoratet for Naturforvaltning og Oslo kommune for den delen av eiendommen som ligger i Oslo. Av de 33 nøkkelbiotopene Løvenskiold hadde med i Oslo-delen av sine registreringer, ble 7 funnet ikke å ha nøkkelbiotopkvalitet. I tillegg fant biologene 100 nye områder som Løvenskiolds registranter ikke hadde funnet. Det er de samme registreringene, med de samme metodiske og faglige svakhetene, som legges til grunn som tilfredsstillende av Landbrukskontoret på Ringerike NOA anser at de registreringer som legges til grunn for vurdering av hogster hos Løvenskiold i Ringerike ikke er tilfredsstillende. Dagens forvaltningspraksis vil kunne medføre tap av betydelige naturverdier. En rimelig tolkning av før-var-prinsippet må derfor være å pålegge skogeier å framlegge nye og forskriftsmessige registreringer, jfr. skogbrukslovens 5. I den nevnte saken for Høyesterett ble det også dokumentert at gammel skog er avgjørende for mangfoldet, og at det Oslomarka har betydelig mindre gammel skog enn Østlandet for øvrig og i Norge totalt. Disse fakta ble lagt til grunn for rettens avgjørelse i saken. I den foreliggende saken har NOA påpekt at andelen gammel skog på eiendommen er svært liten og at det har vært foretatt betydelige hogster, og derav reduksjon i egnet leveområde for gammelskogsartene, generelt, og i nærområdet til de aktuelle bestandene. Landbrukskontorets udokumenterte påstand om årsaken til at det ikke er mer gammel skog igjen på eiendommen i den aktuelle saken, er selvsagt ikke holdbar som grunnlag for forvaltningsavgjørelser uten en eller annen form for framlegging av dokumentasjon. Årsakene til at det er lite gammel skog igjen i Marka er uansett irrelevant, da det er situasjonen for mangfoldet i den nåværende situasjon som skal vurderes. Dersom det er lite igjen av en kritisk faktor for mangfoldet, er det opplagt ikke akseptabelt at denne faktoren reduseres/svekkes ytterligere. Endret forvaltningspraksis er nødvendig Konsekvensen av dette må være at hogstgodkjenningen som allerede er gitt trekkes tilbake, og at det ikke godkjennes nye hogster hos Løvenskiold i de delene av eiendommen som ligger på Ringerike, før firmaet kan framlegge oppdaterte naturtypekartlegging eller andre akseptable, transparente, biologiske registreringer for disse skogene. Saken viser at den slappe praktiseringen som Landbrukskontoret har i forvaltning etter Markaforskriften, med føringer fra naturmangfoldloven, Markaloven og berekraftforskriften, ikke er tilstrekkelig for å ivareta samfunnsinteressene som ligger i biologisk mangfold og friluftsliv. Uten ekstern innblanding i sakene, hadde verdifullt mangfold gått tapt. Forvaltningspraksisen må derfor endres.

9 Sammen med søknadsplikten og involvering av allmennheten på et tidligere tidspunkt, ville en gjennomgående naturtypekartlegging etter DNs håndbok, i hele Marka, kunne danne et godt grunnlag for en reelt bærekraftig forvaltning av skogene i Marka. Mange klager på godkjente hogster kunne vært unngått dersom et udiskutabelt faktagrunnlag lå i bunnen av forvaltningen. Det er også grunn til å peke på et betydelig forbedringspotensial i måten de obligatoriske vurderingene etter kapittel II i naturmangfoldloven utføres på. Diss må i framtiden gjennomføres slik at kommunen viser hvilke konkrete undersøkelser som legges til grunn for vurderingene, og at de kommer med en begrunnelse for hvorfor/hvorfor ikke disse registreringene ansees tilfredsstillende. Om kommunen finner registreringsgrunnalet ikke tilfredsstillende, må føre-var-prinsippet, kombinert med lovhjemmel i skogbrukslovas 5 benyttes til å kreve tilfredsstillende registreringer. Det må også kreves at landbrukskontoret tar mer alvorlig på økosystemtilnærmingen og vurderingen av samlet belastning på naturen (nml, 10), gjennom en sammenstilling av alle inngrep som kan påvirke det biologiske mangfoldet i det konkrete området og i et landskapsperspektiv, herunder tidligere hogster, tekniske inngrep og andre tiltak som kan påvirke mangfoldet. Inn i en slik samlet vurdering hører også hjemme en sammenstilling av hvor store arealer som er igjen av den aktuelle skog-/naturtypen, aldersklassen etc. Uten en slik endring av praktiseringen, er skogoppsynet medvirkende til tap av betydelig biologisk mangfold i Marka. Oppsummering Funnet av storporet flammekjuke og flere andre truede og sårbare arter i et omsøkt hogstområde viser at Løvenskiolds registreringer av biologisk mangfold ikke er tilfredsstillende, og at det må kreves nye registreringer før det godtas nye hogster i gammel skog på eiendommen (definert f.eks. som nedre grense for hogstklasse V + 20%). Hogsttillatelsen for de to bestandene sørvest for Langtjern må trekkes tilbake, og all skogbehandling i området må avvente Artsdatabankens vurdering av hvorvidt storporet flammekjuke blir en prioritert art etter naturmangfoldloven. Funnet viser også at dagens forvaltning ikke er i stand til å forhindre irreversibelt tap av biologisk mangfold, og derfor må endres. Med vennlig hilsen NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS Gjermund Andersen, Styreleder Kopi: LMD, MD, M-Dir, SLF, FMOA, Landbrukskontoret på Ringerike, OOF, SABIMA, WWF, NNV, Naturvernforbundet i Buskerud

GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, /13

GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, /13 Fylkesmannen i Buskerud, v. Ringerike kommune, Landbrukskontoret, postmottak@ringerike.kommune.no Vøienvolden, 14. mai.2014. GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, 0605-010/13

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: DATO: 2018/18869 Alexander Egner, 66 93 20 39

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Ny organisering av naturtypekartleggingen Vår dato: Vår ref: 06.08.2015 B2222601/SMS Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Ny organisering av naturtypekartleggingen Det vises til vårt brev av 2. mars 2015

Detaljer

Deres ref: 15/631 Oslo, 20. oktober 2017

Deres ref: 15/631 Oslo, 20. oktober 2017 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Deres ref: 15/631 Oslo, 20. oktober 2017 INNSPILL TIL FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM SKOGBEHANDLING OG SKOGSDRIFT I OSLO OG NÆRLIGGENDE KOMMUNER, OG ENDRING

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER 19.02.2016 INNHOLD Landbrukets sektoransvar De miljørettslige prinsipper 7, 8 12 Behandling av ulike sakstyper innen skog 19.02.2016 2 LANDBRUKETS

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Bakgrunn I 2011 ble det kjent at det flere steder har forekommet ulovlig hogst i nøkkelbiotoper. Fylkesmannen i Hedmark har fått opplysninger

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.

Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog. Drammen 25.06.2019. Martin Lindal Bråtan 11. 3022 Drammen. E-post: martinlindal@hotmail.com tlf:99604555 Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog. Viser til vedtak fra 29.03.2019 (ref. 2019/21232),

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:

Detaljer

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423. Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.1 Søgne kommune Postboks

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Løebakken, Skånevik sentrum del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Stad: Etne kommune Dato: 12. mai 2015 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for utleigehytter i Mjelkevika Ytre Matre, Kvinnherad kommune Prosjektnummer: B55011 Dato: 01.12.2016 Versjon Dato Skildring Utarbeidd av

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN 16-17.nov 2016 Seminar i skogbruksplanlegging, Hurdal Tord Aasland AGENDA Status skogbruksplanlegging Skogmeldingen 2016 Fra metode- til produktkrav

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale

Detaljer

Særskilt vern av friluftsområder i Marka

Særskilt vern av friluftsområder i Marka Saksnotat til Markarådets møte 8.05.2012. Særskilt vern av friluftsområder i Marka Med den nye markaloven kan det nå vernes arealer i marka med særskilte kvaliteter for friluftslivet. Skognæringen ønsker

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til naturmangfaldlova 8-12 Detaljreguleringsplan for Skjeljavik hyttefelt, Vikebygd Endring Vindafjord kommune ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Naturmangfaldlova sitt føremål er å ta vare

Detaljer

Forskriftens geografiske virkeområde må opprettholdes, slik at nærskogene fortsatt omfattes av forskriften.

Forskriftens geografiske virkeområde må opprettholdes, slik at nærskogene fortsatt omfattes av forskriften. Til: Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Oslo, 23. oktober 2017 Høringsuttalelse: Forskrift om skogbehandling og skogsdrift i Oslo og nærliggende kommuner, og endring i forskrift 29. mai

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Miljøtilstanden i norske skoger

Miljøtilstanden i norske skoger Landbruks- og matdepartementet Miljøtilstanden i norske skoger Ivar Ekanger, Skogforum Honne, 1. november 2018 Torbjørn Tandberg Torbjørn Tandberg Ressurs- og miljøtilstanden Skogressurser Treslagsfordeling

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Detaljregulering for Skare barnehage Odda kommune 16. februar 2016 Tittel: Detaljregulering for Skare barnehage ar i høve til naturmanfaldlova 8-12 Naturmangfaldlovas

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Nannestad kommune kommuneplanens arealdel til stadfesting etter markaloven

Nannestad kommune kommuneplanens arealdel til stadfesting etter markaloven Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2007/921 M-NA 200800471 MT 07.02.2011 Nannestad kommune kommuneplanens arealdel til stadfesting etter markaloven

Detaljer

Anmeldelse for brudd på skogloven

Anmeldelse for brudd på skogloven Drammen, 18.4.2018 Martin Lindal Bråtan 11, 3022 Drammen E-post: martinlindal@hotmail.com Flå lensmannskontor Postboks 23, 3539 Fl å post.sor-ost@politiet.no Anmeldelse for brudd på skogloven Naturvernforbundet

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/00380-8 Saera Ali 19.02.201 5. Tillatelse til tiltak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/00380-8 Saera Ali 19.02.201 5. Tillatelse til tiltak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Kreativ Tømrerservice AS Holterveien 2 A 1448 DRØBAK Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/00380-8 Saera Ali 19.02.201 5 Tillatelse til tiltak - Gnr

Detaljer

"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/

2 # )(*  '  (  2! 3 & ) &  ( &( ' #2 # ' & & ('  +'  * 7  6;86756:58 & * ' ' &0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/  &' & (/ VEDLEGG 11 Konsekvens: Sannsynlighet 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Vurdering NML faggruppe

Detaljer

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Etne kommune 04. desember 2014 er i forhold til NML Naturmangfaldlovens føremål er å ta vare på naturens biologiske,

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Strand naustområde i Sandeid Eigendomar: Del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Prosjektnummer: B53647 Dato:

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Solnes, gnr. 138 bnr. 8, 15, 23 m.fl. Nedre Vats Prosjektnummer: B55229 Dato: 12.09.2017 Naturmangfaldlovas føremål er å ta vare på naturens

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Kirsti Jakobsen,

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Kirsti Jakobsen, Osen kommune Utvikling og Miljø Rigmor Jacobsen Ada Arnfinnsens vei 6 E 7036 TRONDHEIM MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/1853-10 Kirsti Jakobsen, 14.07.2015 1633/34/18

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)

Detaljer

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12 Fylkesmannen i Hedmark Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12 Bjørn Murvold Innlegg på fagsamling 17.10.2013 1 Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte

Detaljer

Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom.

Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom. Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer hvorfor? I senere tid er det blitt viktig for skogbruket

Detaljer

Bevaringstanken har tidligere medført

Bevaringstanken har tidligere medført 21/94 Oslo skog 12-10-94 12:25 Side 1 (Svart plate) Nr. 21 1994 Flerbrukshensyn avgjørende for barskogenes biologiske mangfold Bevaringstanken har tidligere medført at enkelte reservater er opprettet frivillig,

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1 Prosjektnummer: B54251 Dato: 04. mars 2015 Naturmangfaldlovens føremål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/1346-47 KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD - FORANKRING AV NATURTYPEKARTLEGGING 2017 Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Kopi: asbjorn.tingstad@dirnat.no Oslo, 29.05. 2008 EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Vi viser til invitasjon til høring om evaluering av Frivillig

Detaljer

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/1133-11 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3 Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet 10.04.2013 15/13

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: BIRI

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Miljøvernavdelingen Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Catrine Curle, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Hva er nytt? Du har gjort mange av vurderingene tidligere

Detaljer

Arrangørseminar Gardermoen 19/10 2014 Basert på AOOK lagledermøte 22/9 2014 AKERSHUS OG OSLO ORIENTERINGSKRETS

Arrangørseminar Gardermoen 19/10 2014 Basert på AOOK lagledermøte 22/9 2014 AKERSHUS OG OSLO ORIENTERINGSKRETS Arrangørseminar Gardermoen 19/10 2014 Basert på AOOK lagledermøte 22/9 2014 AKERSHUS OG OSLO ORIENTERINGSKRETS Vern og bruk av marka til orienteringsarrangement Behandling på AOOK LLM 22/9 (AOOK/Anlegg,

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Vi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser.

Vi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser. Vår dato: 08.01.2015 Vår referanse: 15/731 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 6025 ÅLESUND N-HR-10, N-HR-12, N-HR-14, N-HR-16, N-DA-3, N-DA-4,

Detaljer

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL.

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. Bakgrunn: På forespørsel fra grunneier har undertegnede befart et planlagt fjelltak på gnr/bnr 22/1 i Nord-Aurdal kommune (fjelltaket

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

ANMODNING OM MIDLERTIDIG VERN AV GAMPEDALEN I SIGDAL - KLAGE PÅ DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNINGS AVSLAG

ANMODNING OM MIDLERTIDIG VERN AV GAMPEDALEN I SIGDAL - KLAGE PÅ DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNINGS AVSLAG Oslo 02. mars 2011 Miljøverndepartementet, ved Direktoratet for Naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Deres ref. 2010/15479 ARE-VE-At ANMODNING OM MIDLERTIDIG VERN AV GAMPEDALEN I SIGDAL

Detaljer

Tillatelse til innsamling av insekter i 3 naturreservater i Buskerud

Tillatelse til innsamling av insekter i 3 naturreservater i Buskerud Vår dato: 31.05.2018 Vår referanse: 2018/2994 Arkivnr.: 432.4 Deres referanse: 08.05.2018 Saksbehandler: Lina Sannes Eskerud Norges miljø- og biovitenskapelige universitet v/anne Sverdrup-Thygeson Innvalgstelefon:

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200909783-7 201000392-2 10.09.2010 Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal

Detaljer

Nemndsvedtak i sak 2018/12 B

Nemndsvedtak i sak 2018/12 B Nemndsvedtak i sak 2018/12 B Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Buskerud Åssideveien 525 3322 Fiskum Viken skog SA Postboks 500 Sentrum 3504 Hønefoss Saken gjelder Saken gjelder spørsmålet om Viken

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: FEIGB 202/1/240 17/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: FEIGB 202/1/240 17/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: FEIGB 202/1/240 17/9665-9 Dato: 25.01.2018 DISPENSASJON - NY VEG TIL HYTTE GNR/BNR 202/1/240 - NEVELOSVEGEN 33 - ANNE WINQUIST Vedlegg:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier

Detaljer