Tilfredshet med kommunale tjenester: Spiller partipolitikk noen rolle?

Transkript

1 Tilfredshet med kommunale tjenester: Spiller partipolitikk noen rolle? D A G A R N E C H R I S T E N S E N, T O R M I D T B Ø O G J A C O B A ARS U T K A S T T I L B O K K A P I T T E L L O K A L D E M O K R A T I U N D E R S Ø K E L S E N 2011 U NI RO K K A N S E N T E R E T BER G E N N O V E M B E R

2 Innledning Kommunestyrevalgene beskrives ofte som «velferdsvalg» - både fordi de politiske partiene gjerne fremhever velferdspolitikken foran annen politikk og fordi velgerne selv peker på velferdsproduksjonen som en av valgkampens viktigste saker (Bjørklund 2005). I følge Makt- og demokratiutredningen har kommune blitt til rene skole- og omsorgskommuner (Østerud mfl. 2003:108), og det er stadig påtakende spenning mellom velferdsstatens likehetskrav og det lokale selvstyrets krav om kommunal autonomi (Bernt 2001). Spørsmålet i dette kapitlet er hva som påvirker velgernes tilfredshet med de kommunale tjenestene, og ikke minst hvorvidt tilknytningen til politikere og de politiske partiene har noe å si for denne tilfredsheten. På individnivå undersøker vi effekten av velgernes partipreferanser på tjenestetilfredshet. Hvilke partier har de mest fornøyde velgerne? På kommunenivå spør vi om ordførerens partitilhørighet kan ha noe å si for denne tilfredsheten Er innbyggernes holdninger til de kommunale tjenestene betinget av hvilke partier som befinner seg på toppen av kommunestyrene? For å finne svar på disse spørsmålene kontrollerer vi for den mest åpenbare forklaringen på tilfredshet, nemlig erfaring med alle de enkelte tjenestene som danner byggesteinene i kommunenes velferdstilbud. Vi ser med andre på oppfatningen av det generelle tjenestetilbudet etter å ha kontrollert for oppfatningen av de enkelte tjenestene. En ekstra bonus med en slik tilnærming er at vi kan danne oss et bilde av hvilke av tjenestene som har betydning for folks oppfatning av det offentlige tjenestetilbudet. Vi undersøker også i hvilken grad «de vanlige mistenkte» variablene - kjønn, utdanning og inntekt - påvirker innbyggernes vurderinger av tjenestene. Også på kommunenivået vurderer vi effekten av andre egenskaper i tillegg til variabelen av interesse, ordførers partitilhørighet. Kommunale ressurser, behov og ikke minst kommunestørrelse har blitt trukket frem i den offentlige debatten som viktige forklaringer både på variasjoner i selve tjenestetilbudet og tilfredsheten med dette tilbudet (se blant annet Dræge, Løyland og Ringstad 1997; Lien og Pettersen 2004; Difi 2010; Monkerud og Sørensen 2010; Christensen og Midtbø 2011; Baldersheim, Pettersen og Rose 2011; Jensen og Narud 2012). Vi gjør disse eventuelle effektene til gjenstand for ytterligere empirisk testing. Den empiriske analysen baserer seg på data fra Innbyggerundersøkelsen 2009 en undersøkelse som omfatter hele respondenter. Spørreundersøkelsen gir oss anledning til å studere innbyggernes vurdering av kommunenes tjenester ikke bare i lys av trekk ved respondentene selv, men også i forhold til den kommunalpolitiske konteksten de befinner seg i. Den metodiske tilnærmingen tar form av en flernivåanalyse der innbyggerne definerer det laveste nivået og kommunene det høyeste nivået. En slik analyse gjør det blant annet mulig å finne svar på hvor mye tilfredsheten med tjenestene varierer på tvers av kommunene og i hvilken grad egenskaper ved kommunene påvirker innbyggernes tilfredshet. 2

3 Politikk og tilfredshet Bruker- og tilfredshetsundersøkelser i offentlig sektor har blitt gjennomført i stor skala i Norge siden tallet (Rolland 2005). Slike undersøkelser er også en sentral komponent i New Public Management-tenkningen (NPM) som har preget norsk forvaltning de siste 15 årene (Christensen og Lægreid 2002). Hvorvidt brukerundersøkelser i det hele tatt kan si noe om kvaliteten på offentlige tjenester er omdiskutert (for eksempel Næss og Aars 2003; Robertsen 2004; Rolland 2005;2006;2009). Siden vi her ikke er opptatt av tjenestekvalitet per se, men den subjektive oppfatningen av disse tjenestene, lar vi den diskusjonen ligge. Som allerede nevnt, tar vi samtidig hensyn til hvordan tilfredsheten med enkelt-tjenester kan ha betydning for den generelle tjenesteoppfatningen. Vår analyse bygger på den enkle forestillingen om at Innholdet i politikken kan tilbakeføres til de krav innbyggerne har kanalisert inn i det politiske systemet (Easton 1965; Whitley 1986; Boyne 1996). Denne prosessen er forsøkt beskrevet i Figur 1, der innbyggerne tilkjennegir sine krav til politikerne og tilbyr politisk støtte i retur. Politikerne på sin side møter kravene med en politikk som ivaretar innbyggernes ønsker. Dette tilsier at lokalpolitikerne vil løse oppgavene på ulike måter. Mens det vitterlig viser seg å være stor variasjon i tjenestetilbudet på tvers av kommuner (Lien og Pettersen 2004; Christensen og Midtbø 2011), vet vi mindre om i hvor stor grad innbyggernes syn på politikken varierer mellom kommunene. Spørsmålet vi reiser er om slik variasjon kan tilbakeføres til partipolitikken. Det er, som vist i Figur 1, to måter å angripe spørsmålet om partieffekter på. En variant er å undersøke om variasjonen i det faktiske tjenestetilbudet lokalt kan tilbakeføres til velgernes preferanser og styrkeforholdet mellom partiene i lokalpolitikken. Den andre varianten er å flytte fokuset fra det faktiske tjenestetilbudet, til velgernes oppfattelse av dette tilbudet. I hvilken grad kan vi etterspore partieffekter når fokuset flyttes fra tjenestene i seg selv, til innbyggernes syn på tjenestene? Det kapitlet representerer et forsøk på å besvare dette spørsmålet, og nedenfor oppsummeres kort tidligere forskning og det perspektivet som legges til grunn for våre analyser. Undersøkelser av partieffekter i norske kommuner har til nå fokusert på forskjeller i kommunenes budsjettprioriteringer til ulike velferdsformål eller lokal skattepolitikk, såkalt harde indikatorer (Sørensen 1995; Sørensen og Hagen 1995; Sørensen 1989; Lien og Pettersen 2004; Sørensen og Monkerud 2006). I flere av disse undersøkelsene finner man at det er et samsvar mellom innbyggernes og lokalpolitikernes politiske preferanser på ulike politikkområder. Like entydige er ikke funnene når det gjelder forholdet mellom styrkeforholdet mellom de politiske 3

4 partiene lokalt og variasjonen i tjenestetilbudet (Sørensen 1989; Lien og Pettersen 2004; Christensen og Midtbø 2011). Støtten til sosialklienter og utgifter til sosialhjelp ser imidlertid til å være større i kommuner med sosialistisk eller rødgrønt flertall (Lien og Pettersen 2004; Christensen og Midtbø 2011). Vi er, som det fremgår av Figur 1, ikke opptatt av å etterspore partieffekter på tjenestene som sådan (politikken), men på tilfredsheten med tjenestene (Boyne, James, John og Petrovsky 2012). Vi er ikke opptatt av politiske utfall, men oppfatningen av politikk (såkalt myke indikatorer). Vi relaterer tjenestetilfredshet til både individuelle disposisjoner (inntaksiden) og politiske posisjoner. Politikken kan således spille inn både på mikro- (individ) og makronivå (kommune). På individnivå viser tidligere forskning at politiske holdninger, heriblant partitilhørighet, påvirker innbyggernes tilfredshet med offentlige tjenester (Rolland 2009). At tjenestetilfredshet har en klar politisk dimensjon er ikke spesielt overraskende siden de tunge kommunesektorene som skole, eldreomsorg og helse- og sosialpolitikk ligger på toppen av listen over sentrale saker i kommunestyrevalgene (Bjørklund 2009: 25-27). En nylig undersøkelse viser at sympatisører med de tre nåværende rødgrønne regjeringspartiene vurderer velferdstjenestene som bedre enn andre velgere (Christensen og Midtbø 2011). På høyresiden skiller Fremskrittspartiets (FrP) sympatisører seg ut med å være de mest misfornøyde med disse tjenestene. Dette kan ha sammenheng med at velgere på venstresiden generelt sett har større tiltro til kollektive offentlige løsninger. k Figur 1. Analysens rammeverk. 4

5 Innbyggernes vurderinger av de kommunale tjenestene trenger ikke bare være betinget av individuelle partisympatier; de kan også avspeile politiske forhold i kommunen (systemkjennetegn i figur 1). Selv om lokaldemokratiet ikke er en direkte avspeiling av de nasjonale partimotsetningene (jfr. for eksempel forekomsten av lokale lister), vil konkurransen mellom de nasjonale partiene utgjøre noe av rammen for den politiske styringen av kommunene. Det er rimelig å anta at det verdimessige grunnlaget til lokalpartiene gjenspeiler de nasjonale konfliktlinjene (Martinussen 2002). Vår utgangshypotese er at betydningen av velgernes partitilhørighet kan være betinget av selve maktkonstellasjonen i kommunene, og her velger vi å knytte analysen opp til den institusjonen som kanskje fremstår som aller tydeligst for den jevne velger, nemlig ordførervervet. Vi antar her at ordførereffekten spiller inn på effekten av partitilhørighet i den forstand at innbyggernes tilfredshet er betinget av hvorvidt de stemte på ordførerpartiet eller ikke. For eksempel kan det tenkes at Arbeiderparti-velgere i en kommune med en Arbeiderparti-ordfører er mer fornøyde med tjenestene enn Arbeiderparti-velgere i kommuner der ordføreren ikke kommer fra Arbeiderpartiet. Vi undersøker også om ordførernes partitilhørighet har en selvstendig betydning for hvor fornøyde innbyggerne er med kommunale tjenester. Opplever noen ordførerpartier større tilfredshet enn andre partier? En mulig innvending mot utgangspunktet for denne analysen (og politikkanalyser på kommunenivå generelt) er at kommunene ikke har tilstrekkelig kontroll over velferdstjenestene til at innbyggerne skal kunne utkreve lokalt politisk ansvar for disse tjenestene. Den statlige styringen av disse tjenestene er jo utvilsom omfattende. På den annen side er det jo nettopp på kommunenivået at innbyggerne virkelig får kjenne hvor skoen trykker. Det er primært i kommunene at den tette og hyppige kontakten velferdspolitikken finner sted. Undersøkelser viser dessuten at brukerrollen står sterkt når innbyggerne vurderer sitt forhold til egen kommune (Baldersheim, Pettersen og Rose 2011). K o n t r o l l v a r i a b l e r Vi deler kontrollvariablene i to grupper: trekk ved individene som etterspør kommunale tjenester, og trekk ved kommunene som tilbyr de samme tjenestene. Vi begynner med en kjapp gjennomgang av ytterligere egenskaper ved individene som kan tenkes å påvirke innbyggernes tilfredshet med tjenestene, før vi ser nærmere på kommuneforklaringene. På individnivået har tidligere forskning vist at sosial bakgrunn, og særlig brukererfaring, har betydning for innbyggernes tilfredshet med tjenestene (Andersson og Carlsen 1997; Dræge, Løyland og Ringstad 1997; Christensen 2010; 5

6 Monkerud og Sørensen 2011). I analysen skiller vi følgelig mellom erfaringsmessige variabler, og sosial bakgrunn. Mer konkret identifiserer vi respondenter med ulik personlig brukererfaring fra i alt femten tjenester i innbyggerundersøkelsen. Den generelle antakelsen i litteraturen er at direkte erfaring med en tjeneste trekker tilfredsheten i positiv retning, samtidig som vi kan forvente betydelig variasjon mellom ulike tjenesteområder (Hansen 2009; Hewitt 2007; Christensen, Hansen og Aars 2011). En hypotese kan være at mottakere av tjenester der saksbehandlere bruker skjønn, eller som har krav om aktiviteter knyttet til seg, er mindre tilfredse enn brukere av universelle (standardiserte) og rettighetsfestede ytelser. Eksempel på tjenester med innslag av skjønn vil være sosialtjenesten og plan- og bygningsetaten. Grunnskolen representerer på den annen side en mer standardisert og generell ytelse. Det er også grunn til å tro at tjenester med varierende grad av tilgjengelighet vil ha mindre fornøyde brukere. Eksempler her er legevakt og fastlegeordningen. Mange kommuner tilbyr ikke døgnkontinuerlig legevakttjeneste, og antallet kommuner som deltar i en eller annen form for interkommunal legevaktordning har økt fra 298 kommuner i 2006 til 317 i 2008 (Hunskår 2009). Alder inngår ofte i studier av tilfredshet, og det kan se ut som om tilfredsheten øker med alderen (Christensen, Hansen og Aars 2011), noe som blant annet kan skyldes både en generasjons- og en livssykluseffekt. Selv om litteraturen ikke gir noe belegg for å forvente noen markerte forskjeller, inkluderes likevel også kjønn ofte i tilfredshetsanalyser. Hva utdanning angår, derimot, tilsier blant annet den såkalte tilgjengelighetsteorien (Bleiklie, Dahl Jacobsen og Thorsvik 1984) at mer skolegang bør føre til mer tilfredshet. Brukere må passere en rekke strukturelle og institusjonelle barrierer for å få tilgang til offentlige ytelser, noe som krever kunnskap om regler, rettigheter og måten offentlige institusjoner fungerer på. Utdanning vil kunne gjøre det lettere å passere disse barrierene. På den annen side er det mulig at forventningene øker med utdanningsnivået, noe som alt annet like kan føre til lavere tilfredshet. Holdninger til kommunale tjenester forventes også å være relatert til egenskaper ved kommunen. I tillegg til ordførers partitilhørighet inkluderes fem kontrollvariabler på kommunenivå. Kommunestørrelse ser ut til å å påvirke innbyggernes tilfredshet med tjenestene (se blant annet Dræge, Løyland og Ringstad 1997; Lien og Pettersen 2004; Difi 2010; Monkerud og Sørensen 2010; Christensen og Midtbø 2011; Baldersheim, Pettersen og Rose 2011; Jensen og Narud 2012). Selv om funnene ikke er entydig på tvers av tjenesteområder fremstår tilfredsheten som størst i småkommunene. Dette kan skyldes at mindre kommuner preges av større nærhet, oversikt med mulighet for større innflytelse for enkeltindividene (Rose 2002). På den annen side forventes blant annet 6

7 fagkompetansen å være sterkere i større kommuner, noe som isolert sett bør tilsi større tilfredshet med tjenestene i slike kommuner (Baldersheim, Pettersen og Rose 2011). Christensen og Midtbø (2011) finner for eksempel at innbyggerne er mindre fornøyde med legevaktsordningen i små kommuner sammenlignet med større kommuner. Vi forventer uansett at nærhet trumfer kompetanse, og at den generelle tilfredsheten derfor er størst i småkommunene. Også kommunenes ressurser kan ha betydning for tilfredsheten (Monkerud og Sørensen 2010). Innbyggere som bor i kommuner med høye frie inntekter antas å være særlig fornøyde. Vi undersøker også om kvinneandelen i kommunestyrene har betydning for tjenestetilfredsheten, ettersom kvinner synes å være mer opptatt av omfordeling og er mer «veldferdsstatsvennlige» enn menn (Kuhnle og Ervik 2011: 52). Siden kvinner ser ut til å prioritere offentlige tjenester høyere enn menn antar vi at det samme kan være tilfellet for kommunestyrer med en høy kvinneandel. Lien og Pettersen (2004) finner større støtte til sosialklienter i kommuner med en høy kvinneandel. Spørsmålet er om det også gjelder for de kommunale tjenestene generelt. Endelig undersøker vi hvorvidt ulikhet på kommunenivå og det lokale utdanningsnivået påvirker måten tjenestene vurderes på. Større ulikhet, her målt ved en gini-indeks på kommunenivå, kan slå ut begge veier. Når det gjelder det kommunale utdanningsnivået er vi mer usikker på retningen på effekten, jfr. diskusjonen av effekten på individnivå (se ovenfor). Analysen kontrollerer ikke for faktisk politikk på kommunenivå. Siden vi analyser spørsmål om generell tjenestetilfredshet (med 16 underliggende tjenester), vil konkrete politikkmål på kommunenivå vanskelig kunne fange opp en slik tjenesteheterogenitet. Vi inkluderer imidlertid kommunenes frie inntekter som et mål på lokale resurser. Data og metode Analysen er basert på to datasett. Det ene består av Innbyggerundersøkelsen 2009, som er en av de største norske undersøkelsene av forvaltningen noensinne (Difi- Rapport 2010:01). Totalt omfatter undersøkelsen svar fra et bruttoutvalg på (svarprosent 42.2) (DIFI rapport 2010:01). Fordelen med denne undersøkelsen er at utvalget er såpass stort at det er forsvarlig å koble dataene til det stedet innbyggerne bor, nemlig kommunene. Datasettet har til hensikt å måle innbyggernes tilfredshet med stort sett samtlige av de offentlige tjenestene, statlige 7

8 så vel som kommunale. For å teste for mulig kommuneeffekter kobles innbyggerundersøkelsen (via kommunenummer) til data om kommunene. 1 Deskriptiv statistikk for variablene i analysen er vist i Tabell 1. 2 Der fremgår det at respondentenes kontakt med de ulike tjenestene varierer betraktelig. Mens svært mange, naturlig nok, har kontakt med fastlege, legevakt og kollektivtransport (henholdsvis 75, 34 og 52 prosent), er det langt færre som har erfaring med de mer gruppespesifikke tjenestene som hjemmehjelp, hjemmesykepleie og sosialtjeneste (henholdsvis 3, 3 og 4 prosent). Når det gjelder kommunenivået, viser tabellen prosentandelen respondenter i kommuner med ordfører fra de seks stortingspartiene. Det er spesielt få respondenter som bor i kommuner med ordførere fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti i datamaterialet, noe som vanskeliggjør estimering av enkelte modeller spesielt for sistnevnte. For lokale lister er det ikke mulig å kjøre separate analyser både på grunn av få respondenter, og fordi spørsmålsformuleringen i innbyggerundersøkelser plasserer de lokale listene i kategorien «Annet parti/lokale lister/felleslister». Spørsmålet om partivalg i undersøkelsen henviser til kommunestyrevalget i Kommunedataene er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes kommunedatabase. Det sier seg selv at NSD ikke er ansvarlige verken for analysene i dette kapitlet eller tolkningen av resultatene. Takk til Astrid Nilsen ved NSD for tilrettelegging av data fra kommunedatabasen. 2 For grunnskole, barnehage og skolefritidsordning inkluderer brukerfaring respondenter med både personlig erfaring og pårørendeerfaring. Spørreundersøkelsen ble besvart av respondenter over 18 år, noe som gjør det uklart hva personlig brukererfaring betyr for akkurat disse tjenestene. 8

9 Tabell 1: Variabeloversikt og deskriptiv statistikk (Individer=8808, Kommuner= 411) Variabel Definisjon Gjennomsnitt Standardavvik Min Maks Utdanning 4 kategorier 2,8 1, inntekt 8 punkt 4,9 2, Alder Kontinuerlig 47,4 16, Mann (0=kvinne) Dummy 0,46 0, Arbeiderpartiet Dummy 0,28 0, Sosialistisk Venstreparti Dummy 0,06 0, Høyre Dummy 0,14 0, Fremskrittspartiet Dummy 0,11 0, Kristelig Folkeparti Dummy 0,04 0, Venstre Dummy 0,05 0, Hjemmehjelp Dummy 0,03 0, Aldershjem Dummy 0,03 0, Sosialtjenesten Dummy 0,04 0, Hjemmesykepleie Dummy 0,03 0, Grunnskole Dummy 0,30 0, Fastlege Dummy 0,75 0, Legevakt Dummy 0,34 0, Sykehjem Dummy 0,03 0, Barnehage Dummy 0,23 0, Skolefritidsordning Dummy 0,15 0, Helsestasjon Dummy 0,08 0, Kemneren Dummy 0,16 0, Plan- og bygg Dummy 0,18 0, Folkebibliotek Dummy 0,41 0, Kollektivtransport Dummy 0,52 0, Kommunevariabler Stemmeberettigede Kontinuerlig Frie inntekter Per innbygger 31845,5 4861, Kvinnelige representanter Prosent 39,7 6,5 10,5 60 Giniindeks for inntekt Varier o-1 0,22 0,04 0,17 0,30 Høyre utdanning Prosent 24,6 8,2 8,1 42,6 Arbeiderpartiet Innbyggere 0,36 0, Fremskrittspartiet Innbyggere 0,09 0, Høyre Innbyggere 0,38 0, Kristelig Folkeparti Innbyggere 0,03 0, Venstre Innbyggere 0,01 0, Sosialistisk Venstreparti Innbyggere 0,01 0, Senterpartiet Innbyggere 0,08 0,

10 Den empiriske analysen tar utgangspunkt i spørsmål om tilfredshet med i alt seksten tjenesteområder som «et utvalg av virksomheter utfører på vegne av kommuner i Norge». Respondentene blir spurt om kvalitetene på følgende tjenester: Barnehage, skolefritidsordning, grunnskole, fastlege, legevakt, sykehjem, helsestasjon/skolehelsetjeneste, omsorgsbolig/aldershjem, hjemmehjelp, sosialtjenesten, kemner, plan- og bygningsetaten, brannvesenet, kollektivtransporten i kommunen og folkebibliotek. Den avhengige variabelen i vår analyse er det påfølgende spørsmålet som lyder slik: «Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på disse tjenestene?». Spørsmålet har (i tillegg til vet-ikke svar) syv svarkategorier der ytterpunktene er svært dårlige (-3) og svært gode (+ 3). Variasjonen på tvers av de 16 ulike tjenesteområdene fanges opp i analysen ved å inkludere personlig brukererfaring for de av tjenesteområdene der dette er spurt om (15 av 16 tjenesteområder). Figur 1 viser en klar overvekt av positive vurderinger for tilfredshet med de kommunale tjenestene. Bare rundt 8 prosent av respondentene vurderer tjenestene til å ligge på den negative siden av skalaen. Vi ser også at rundt 6 prosent havner i vet-ikke gruppen, noe som er lavt sammenlignet med mange av de seksten enkelte tjenesteområdene. Av Tabell 1 fremgår det at bare få respondenter har hatt personlig brukererfaring med disse tjenestene. Ved å ta bort «vet- ikke» gruppen, og respondenter med manglende verdier på enkelte forklaringsvariablene (se Tabell 1) står vi igjen med 8808 individer og 411 kommuner i de respektive regresjonsanalysene. Figur 1. Innbyggerundersøkelsen 2009: Generell tilfredshet med kommunale tjenester (prosent) 1. Svært misfornøyd Svært fornøyd Vet ikke Spørsmål: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kvaliteten på disse tjenestene (se spørsmål 20)? 10

11 Dataene har en hierarkisk struktur i form av innbyggere gruppert innenfor kommuner. 3 Det er flere måter å håndtere en slik datastruktur på, men litteraturen anbefaler flernivåregresjon (Steenbergen og Jones 2002; Hox 2002; Snijders og Bosker 2004). Flernivåanalyse er en samlebetegnelse på modeller som gjør det mulig å analysere sammenhenger både mellom og innenfor flere nivåer samtidig. For å forklare variasjonen i innbyggernes tilfredshet med tjenestene, tar vi utgangspunkt i forklaringsvariabler som går direkte på egenskaper ved individene som sådan, for eksempel kjønn, partitilhørighet og brukererfaring (nivå1-variabler). For å kunne forklare innbyggernes holdninger må vi imidlertid også ta hensyn til forklaringsvariabler på kommunenivå, som for eksempel ordførers partitilhørighet, kommunestørrelse og ressurser. Med andre ord: Årsakene til at innbyggerne vurderer tjenestene forskjellig kan like gjerne skyldes egenskaper ved omgivelsene (kommunene) som egenskaper ved individene selv. Hadde vi benyttet standard (ett-nivå-)regresjon ville de estimerte standardfeilene være upålitelige. Vi bygger opp analysen i to steg. Først etablerer vi en endelig modell for kontrollvariablene (både på individ- og kommunenivå). Aller først sjekker vi imidlertid om respondenter i samme kommune faktisk skiller seg fra respondenter i andre kommuner. Vi starter derfor med en såkalt tom modell (uten forklaringsvariabler) som blant annet forteller oss hvor stor andel av variasjonen i tilfredshet mellom kommuner utgjør av den totale variasjonen. Som mål benyttes intraklassekorrelasjonen (ICC) som gir oss prosentandelen av variasjonen i tjenestetilfredshet som kan tilskrives kommunenivået. Det neste skrittet består i å inkludere individforklaringene, før vi deretter tar med kommunevariablene i analysen. Sluttproduktet i denne første etappen er en modell bestående av variabler med signifikant betydning for innbyggernes generelle tilfredshet med de kommunale tjenestene. Den andre etappen består i å introdusere partivariablene i en modell bestående av allerede signifikante individ- og kommunevariabler (kontrollvariablene). Vi utfører her separate analyser for samtlige seks stortingspartier (Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti). For hvert av partiene har vi gjennomført fire separate regresjoner (totalt 24 regresjoner). For å illustrere fremgangsmåten kan vi benytte Arbeiderpartiet som eksempel. Første skritt består i å undersøke hvorvidt en stemme til Arbeiderpartiet har betydning for tilfredsheten. Deretter undersøker vi om det å bo i kommune med 3 Strukturen i data kan være mer kompleks enn det som vår analyse legger opp til. Det er blant annet mulig at tilfredsheten ikke bare varierer mellom kommuner, men også mellom institusjoner. For eksempel kan det tenkes at det er større variasjon mellom ulike grunnskoler innenfor en kommune, enn mellom den samme kommunen og andre kommuner. Innbyggerundersøkelsen gjør det ikke mulig å koble respondenter til konkrete institusjoner, bare til den tjenesten de har benyttet seg av. 11

12 ordfører fra Arbeiderpartiet påvirker tilfredshetsnivået. Så tester vi om det betydningen av det å ha stemt Arbeiderpartiet varierer på tvers av kommunene (varierende helningsledd), før vi endelig undersøker om effekten av en stemme til Arbeiderpartiet er betinget av at ordfører også kommer fra Arbeiderpartiet (noe som tilsier en signifikant interaksjonseffekt mellom individuell stemmegivning og ordførers partitilhørighet). Denne prosedyren gjennomføres så for de fem gjenstående stortingspartiene. Tjenestetilfredshet: En empirisk analyse Før vi ser på partieffektene skal vi kort gjennomgå de viktigste resultatene fra den første etappen i analysen. Av plasshensyn er akkurat denne tabellen plassert i eget appendiks (se Appendiks A). Det første spørsmålet er hvorvidt det er signifikant variasjon i innbyggernes generelle tjenestetilfredshet på kommunenivå. Den tomme modellen i første kolonne viser at så er tilfelle. Intraklassekorrelasjonene viser at ca. 3 prosent av variasjonen i innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene varierer mellom kommuner. Korrelasjonen er, i henhold til en LR-test, signifikant. Av det kan vi slutte at tjenestetilfredshet ikke bare varierer mellom innbyggere innenfor kommuner, men ser også ut til å variere systematisk mellom innbyggere på tvers av kommuner. ICC tilsier likevel at det er de individuelle trekk ved innbyggerne som i overveiende grad påvirker tilfredsheten (rundt 97 prosent). Når det gjelder de respektive individforklaringene viser tabellen i Appendiks A at hverken utdanning eller inntekt har betydning for individuell tjenestetilfredshet, og det samme gjelder andelen kvinner i kommunestyrene og inntektsulikhet (målt ved gini-indeks). På individnivå viser det seg at menn er mer kritiske til tjenestene enn kvinner, samtidig som tilfredsheten ser ut til å øke med alderen. På kommunenivå er tilfredsheten lavere i større kommuner, og noe høyere i kommuner med høye frie inntekter og et høyt lokalt utdanningsnivå. Figur 2 viser koeffisientene samt de tilhørende konfidensintervallene for personlig brukerfaring slik de fremgår i den endelige modellen (Appendiks A, siste kolonne). 4 Referansegruppen for de enkelte koeffisientene er respondenter som ikke har benyttet seg av noen av tjenestene. For flere av de tunge velferdstjenestene er koeffisientene negative. Legg merke til at tilfredsheten måles på en skala fra 1 til 7, og at den kvantitative effekten av mange av brukererfaringsvariablene er relativt liten sett i forhold til denne skalaen. Respondenter som har erfaring med sosialtjenesten peker seg ut som mindre fornøyde (0,23 i reduksjon på skalaen), 4 Effekten av erfaring med de ulike tjenestene påvirkes ikke i nevneverdig grad når partivariablene introduseres i den endelige analysen av partieffekter. 12

13 men tilsvarende tall for legevakten er 0,09. Brukere av grunnskolen er også signifikant mindre fornøyde enn respondenter som ikke har benyttet seg av noen av disse tjenestene. Fastlegene er den eneste av velferdstjenestene som viser et positiv resultat med en økning på skalaen på beskjedne 0,05. Fortegnet er signifikant negativt både for kemner, plan- og bygningsetaten og kollektivtransporten. Folkebibliotekene vurderes derimot positivt. Resultatene for de ulike tjenesteområdene viser at det er viktig å ta høyde for tjenestetype som brukerne vurderer. Sett under ett, kan det se ut som at nettopp skjønnsbaserte tjenester (slik som sosialtjenesten, kemner og plan- og bygningsetaten) vurderes på en annen måte enn mer standardiserte ytelser. Unntakene er grunnskole og aldershjem, men effektene for akkurat disse tjenestene er små. For noen tjenester er det utvilsomt et poeng å ha svært fornøyde brukere (bibliotekene eksempelvis), mens det neppe er tilfelle for noen av de tjenestene med et større innslag av kontroll og skjønn. Bibliotekene ønsker sine brukere velkommen tilbake, sosial- og kemnerkontorene gjør nødvendigvis ikke det. Figur 2. Generelt tilfredshet med kommunale tjenester: Effekten av brukererfaring (ustandardiserte regresjonskoeffisienter med 95% konfidensintervaller). Kollektivtransport* Folkebibliotek* Plan- og bygningsetaten* Kemner* Helsestasjon Grunnskole*** Skolefritidsordning Barnehage Sosialtjenesten* Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Aldershjem*** Sykehjem Legevakt* Fastlege*** Referansegruppe: Ikke benyttet de aktuelle tjenestene (* p<.001, **p<.05, ***p<.01) Hvis vi nå går over til den mer teoretisk interessante delen av analysen, viser resultatene fra den trinnvise analysen av partieffektene i Tabell 2 at Arbeiderpartiets (AP) velgerne er mer positive til det kommunale tjenestetilbudet enn andre velgere (0,16 høyere på skalaen). Den andre kolonnen viser imidlertid at 13

14 respondenter som bor i en kommune med Ap-ordfører er marginalt mindre fornøyde med de kommunale tjenestene sammenliknet med respondenter i kommuner med ordførere fra andre partier. I den tredje kolonnen ser vi at betydningen av det å ha avgitt en stemme på Arbeiderpartiet ikke viser seg å variere på tvers av kommunene. Den siste kolonnen viser at AP-velgerne er ekstra fornøyde med tjenestene hvis Arbeiderpartiet også har ordføreren i den kommunen de bor i. Fremskrittspartiets (FrP) velgere er ifølge tabellen noe mer kritiske til de kommunale tjenestene (Modell I) enn andre velgere. Det å bo i en kommune med FrP-ordfører ser ikke ut til å ha noen betydning for innbyggernes vurdering av tjenestene fra eller til. Imidlertid viser Modell III (tredje kolonne) at effekten av det å ha stemt på FrP varierer på tvers av kommunene. De kritiske holdningene blant FrP-velgere kan derfor ikke sies å være noe universelt fenomen. I den siste kolonnen ser vi at tilfredshetsnivået til partiets sympatisører også er betinget av hvorvidt partiet har ordførervervet eller ikke. Fremskrittspartiets velgere er betydelig mer tilfredse mer de kommunale tjenestene i kommuner der partiet også innehar ordførerposisjonen. For Høyres del peker partiets sympatisører seg ikke ut med å ha spesielle holdninger til tjenestene verken i den ene eller annen retning. Innbyggere som bor i kommuner der Høyre har ordføreren er imidlertid marginalt mer positive til tjenestene. Det å ha stemt på partiet varierer ikke signifikant mellom kommuner. Også for Høyres del er det slik at deres sympatisører er ekstra positive i kommuner der de selv har ordførertaburetten. Kristelig Folkepartis (KrF) sympatisører skiller seg ut ved å være noe mer positive til de kommunale tjenestene. Det å bo i en kommune med KrF-ordfører har ingen betydning, og heller ikke det å ha stemt på partiet varierer på markert tvers av kommuner. Det viser seg også at KrF velgerne ikke er signifikant mer positive til tjenestene i kommuner der partiet har ordføreren. Senterpartiets (Sp) velgere er også mer positive enn andre partiers velgere, og til og med det å bo i en kommune med ordfører fra Sp bidrar til positive vurderinger. Det er ikke signifikant variasjon for det å ha stemt på partiet kommunene imellom, og partiets velgere er ikke ekstra positive til tjenestene i kommuner der partiet også har ordføreren. Når det gjelder Sosialistisk Venstreparti (SV) ser partiets velgere ikke til å skille seg fra respondenter som sympatiserer med andre partier. Ingen av effektene er signifikante for SVs del. 14

15 Tabell 2. Tilfredshet med kommunale tjenester: Partieffekter Modell I Modell II Modell III Modell IV Arbeiderpartiet Stemt AP.157*.162*.171*.115* AP ordfører -.085** -.079** -.118* Varians stemt AP.004 Stemt AP* AP ordfører.114** Fremskrittspartiet Stemt Frp -.255* -.255* -.274* -.288* Frp ordfører Varians Stemt FRP.103** Stemt FrP*FrP ordfører.317* Høyre Stemt Høyre Høyre ordfører.072***.075***.051 Varians stemt Høyre.005 Stemt H* H ordfører.147** Kristelig Folkeparti Stemt KrF.211*.213*.225*.210* KrF ordfører Varians Stemt KrF.017 Stemt KrF*KrF ordfører.033 Senterpartiet Stemt SP.107**.097***.097***.122** SP ordfører.084***.085***.102*** Varians stemt SP.000 Stemt Sp* Sp ordfører Sosialistisk Venstreparti Stemt SV SV ordfører Varians Stemt SV.0000 Stemt SV*SV ordfører Ustandardiserte koeffisienter (kontrollvariabler appendiks A). *p< 0.01, **p< 0.05, ***p>0.1 Analysen viser at vi finner klare partieffekter når vi fokuserer på innbyggernes oppfatning av de kommunale tjenestene. Det er først og fremst fire interessante observasjoner vi kan trekke ut av analysen. For det første er partieffektene sterkest på individnivå, noe som følger av at kommunene har begrenset betydning for tilfredsheten. Velgere som stemmer på Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti skiller seg ut med å være mest positive til de kommunale tjenestene, mens 15

16 Fremskrittspartiets velgere er de mest misfornøyde. For det andre er det kun for de tre største ordførerpartiene (Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet) at ordførervariabelen slår ut, men her er det snakk om svært marginale effekter på tilfredshetsskalaen (under +/- 0,1). Disse resultatene avspeiler neppe den faktiske kvaliteten på tjenestene i disse kommunene, men heller rikspolitiske effekter av en pågående stortingsvalgkamp (undersøkelsen ble gjennomført i stortingsvalgåret 2009). For det tredje er det interessant at effekten av det å ha stemt på de ulike partiene ikke ser ut til å variere nevneverdig mellom kommuner. Det innebærer at de respektive partienes velgere har de samme holdningene til de kommunale tjenestene uavhengig av kommune. Her er det kun Fremskrittspartiets velgere som skiller seg ut ved å ha varierende synspunkter på tjenestene på tvers av kommunene, og mye av denne variasjonen kan forklares ved at partiet har ordføreren i enkelte kommuner. For det fjerde, er velgerne til de Arbeiderpartiet og Høyre mer fornøyde med tjenestene hvis deres parti også har ordføreren. Oppsummerende kommentarer Kommunene har over tid fått et betydelig ansvar for måten velferdstjenestene utformes på i Norge. Tjenesteporteføljen generelt, og velferdstjenestene spesielt, er sentrale saker både for partiene og velgerne i kommunevalgene. Med bakgrunn i data fra Innbyggerundersøkelsen 2009 har vi undersøkt generell tilfredshet med kommunale tjenester. Dataene fra innbyggerundersøkelsen er blitt koplet med data fra kommunedatabasen, og hensikten har vært å undersøke om partipolitikk har betydning for tilfredsheten med de kommunale tjenestene. Den empiriske analysen har fokusert på to hovedspørsmål: I hvilken grad varierer tilfredsheten på tvers av kommuner? Har partipolitikk, både på individ- og kommunenivå i så fall betydning for innbyggernes holdninger til tjenestene? Det er to inntak til å undersøke hvilken rolle politikken spiller for tjenestetilbudet i kommunene. En løsning er å analysere hvorvidt styrkeforholdet mellom partiene kan forklare faktiske prioriteringsforskjeller i lokalpolitikken. Denne tradisjonelle tilnærmingen finner partieffekter på enkelte politikkområder (som blant annet utgifter til sosialklienter), men det generelle inntrykket er at partieffektene er svake. Den andre løsningen, som vi har valgt, er å flytte fokuset fra innholdet i politikken til innbyggernes reaksjon på denne politikken. I motsetning til den førstnevnte tilnærmingen finner vi klare partieffekter når innbyggernes syn på politikken analyseres. Analysen viser at trekk ved innbyggerne står for hovedparten av variasjonen i tjenestetilfredsheten, men det er en viss variasjon i tilfredshetsnivået mellom 16

17 kommuner. Det innebærer at det først og fremst er egenskaper ved innbyggerne som kan forklare hvordan tjenestetilbudet oppfattes. Det er da også på individnivå at tilfredsheten har en tydelig politisk dimensjon. Her viser analysen at det å ha stemt på Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet trekker tilfredsheten i positiv retning, mens Fremskrittspartiets sympatisører er mer skeptiske til hvorvidt de kommunale tjenestene er gode for de som mottar dem. På kommunenivå finner vi at innbyggerne er noe mindre positive i kommuner der Arbeiderpartiet har ordføreren, mens de er tilsvarende marginalt mer positive i kommuner der Høyre og Senterpartiet sitter i ordførerstolen. Det er kun det å ha stemt Fremskrittspartiet som varierer på tvers av kommuner, for de andre partiene er effekten konstant mellom kommuner. Det er ikke overraskende at det for flere av partiene er slik at deres sympatisører er ekstra positive til tjenestene hvis det samme partiet de har stemt på også har ordførervervet. Det gjelder både for Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet. Analysen viser med andre ord at politikken bidrar til å forme innbyggernes subjektive oppfattelse av de kommunale tjenestene uavhengig av tjenestekvaliteten som sådan. Det står seg selv etter at vi har tatt hensyn til hvor tilfredse innbyggere som faktisk har brukt tjenestene er. Resultatene for brukererfaring er tvetydige. Spesielt interessant er det at vi finner stor variasjon mellom ulike tjenesteområder. For flere av velferdstjenestene er koeffisientene negative, noe som innebærer at brukerne av disse tjenestene er noe mer kritiske til tjenestene enn innbyggere som ikke har brukererfaring. Det ser ut som brukere av tjenester med et sterkt innslag av skjønn (myndighetsorganer) er mindre fornøyde enn brukere av mer standardiserte kommunale ytelser. Resultatene fra denne delen av analysen tilsier at det er viktig å ta hensyn til tjenestetype når tilfredsheten med de kommunale tjenestene settes under lupen. 17

18 Appendiks A: Tilfredshet med kommunale tjenester: Flernivåmodeller Tom modell Individmodell Individ- og kommuneeffekter Endelig individ- og kommunemodell Konstantledd 5.088* * 4.234* Individeffekter Mann -.125* -.112* -.112* Alder.009*.009*.009* Utdanning Inntekt Fastlege.052***.050***.051*** Legevakt -.092* -.095* -.095* Aldershjem *** -.174*** Sykehjem Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Sosialtjenesten -.260* -.229* -.229* Barnehage Skolefritidsordning Grunnskole *** -.049*** Helsestasjon Kemner -.118* -.121* -.121* Plan- og bygningsetaten -.188* -.197* -.197* Kollektivtransport -.081* -.077* -.077* Folkebibliotek.164*.177*.177* Kommuneeffekter Stemmeberettigede *** ** Frie inntekter.0000*.0000* Gini Kvinnelige representanter.0001 Høyre utdanning.007***.006*** Varianskomponenter Varians individnivå Varians kommunenivå ICC LR-test/AIC 79.19*/ N individer N kommuner : For de ulike kategoriene av utdanning og inntekt rapporteres en kollektiv kji-kvadratstest. *p< 0.01, **p< 0.05, ***p>0.1 18

19 Litteratur Baldersheim, H., P.A. Pettersen, og L.E. Rose (2011) Den krevende borger. Utfordringer for demokrati og tjenesteyting i kommunene. Dokumentasjonsrapport november Oslo: Institutt for statsvitenskap. Boyne, G.A., O. James, P. John og N. Petrovsky (2011) Party Control, Party Competition and Public Service Performance. British Journal of Political Science, Vol. 42: Andersson, R og F. Carlsen (1997): Local public services, satisfaction and exit decisions. Manuskript, Institutt for sosialøkonomi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Bergmark, Åke (2001): Den lokal välfärdsstaten? Decentraliseringstrender under 1990-talet, i SOU 2001:52: Välfärdstjänster i omvandling. Stockholm. Bernt, Jan Fridthjof (2001): Kveler velferdsstaten kommunaldemokratiet?, i Anne Lise Fimreite, Helge O. Larsen og Jacob Aars (red): Lekmannsstyre under press. Festskrift til Audun Offerdal. Oslo: Kommuneforlaget. Boyne, George A. (1996) Assesing Party Effects on Local Policies: a Quarter Century of Progress or Eternal Recurence? Political Studies XLIV: Boyne, George A., Oliver James, Peter John og Nicolai Petrovsky (2011) Party Control, Party Competition and Public Service Performance. British Journal of Political Science 42: Christensen, D.A., T. Midtbø (2011) Tilfredshet med kommunale velferdstjenester: Har velferdstjenestene noe å si? Notat nr Bergen: Uni Rokkansenteret. Christensen, Tom og Per Lægreid (2002): Reformer og lederskap. Omstilling i den utøvende makt. Oslo: Universitetsforlaget. Davidsson, Lars (2004): Kammare, kommuner och kabinett. Stockholm: SNS Förlag. DIFI (2010): Innbyggerundersøkelsen. Inntrykk av å bo i kommunene og i Norge. DIFI-rapport 2010:01. Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT. Dræge, M., K. Løyland og V. Ringstad (1997): Brukertilfredshet med kommunale tjenester. Rapport 131, Telemarkforskning Bø. Esping-Andersen, Gösta (1999): Social Foundations of Post-Industrial Economics. Oxford: Oxford University Press. Fimreite, Anne Lise (2001): Lovfestede retter og lokalt folkestyre. Bergen: LOS-Senteret. Rapport Fimreite, Anne Lise (2003): Det hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett! Om lokalt folkestyre og rettigheter. Bergen: Rokkansenteret. Rapport 8/2003. Fimreite, Anne Lise, Yngve Flo og Tommy Tranvik (2002): Lokalt handlingsrom og nasjonal integrasjon. Kommuneideologiske brytninger i Norge i et historisk perspektiv. Makt- og demokratiutredningen. Rapport nr. 50. Oslo: Unipub. Grønlie, Tore (2004): Fra velferdskommune til velferdsstat hundre års velferdsvekst fra lokalisme til statsdominans. Foredrag Kommunal- og regionaldepartementets etatslederkonferanse Hagen, Terje og Rune Sørensen (2001): Kommunal organisering. Oslo: Tano Aschehoug. Hansen, Tore (2000): Policyanalyser har kommunepolitikken noen konsekvenser?, i Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose (red.): Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. Bergen: Fagbokforlaget. Hatland, Aksel, Stein Kuhnle og Tor Inge Romøren (1994): Den norske velferdsstaten. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Hox, J. (2002): Multilevel Analysis. Techniques and Applications. Lawrence Erlbaum Associates Publishers, London. Jensen, Bjarne og Ole Gustav Narud (2012) Norske kommuner noen myter og realiteter. Samfunn & Økonomi 1:

20 Isaksen, A. og Vatne, E. (2005): Kunnskapssamfunnet, byvekst og politikk, i Vatne. E. (red): Storbyene i kunnskapsøkonomien. Arena for kunnskapsdeling og nyskaping. Oslo: Spartacus Forlag. Karvonen, Lauri (2004): Review of Scandinavian Power Studies» Scandinavian Political Studies, 27 (4). Kjellberg, Francesco (1995): The Changing Values of Local Government, i H. Teune (red.): The Annals of the American Academy of Political and Social Sciences. Local Governance Around the World. Kjølsrød, Lise (2003): En tjenesteintens velferdsstat, i Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red): Det norske samfunn (4.utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk. KRD (1998): Rapport fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal- og fylkeskommunal økonomi juni Oslo: Rundskriv H-09/98. Lien, Sandra og Per Arnt Pettersen (2004) Local Government and Welfare Generosity: Municipality Spending on Social Welfare. Scandinavian Political Studies, Vol. 27, Nr.4: Martinussen, Pål (2002) In Search of the Government in Local Government: Coalition Agreements and Office Payoffs in Norway. Scandinavian Political Studies 25: Molander, Per (2003): Staten och kommunerna. Stockholm: SNS Förlag. Næss, Sturle og Jacob Aars (2003) Vil politikerne abdisere? Brukerundersøkelser som styringsimpulser. Kommentar til Asle Rollan. Tidsskrift for Velferdsforskning 1: Robertsen, K. (2004) Hvor egnet er brukerundersøkelser som styringsverktøy for offentlig tjenesteproduksjon? Magma 5/6: Rolland, Asle (2005): Brukertilfredshetsundersøkelser som offentlig styringsverktøy, Oslo: Statistisk Sentralbyrå. Rolland, Asle (2006) Brukernes tilfredshet eller tjenestens kvalitet? Tidsskrift for Velferdsforskning 6: Rolland, Asle (2008) Den nye brukeren krevende kunde og statlig styringsverktøy. Kommunal ekonomi och politik 12:7-30. Rolland, Asle (2009): Brukerundersøkelser, styring og ledelse i offentlig sektor. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. Rose, Lawrence (2002): «Municipal size and local nonelectoral participation: findings from Denmark, the Netherlands, and Norway» Environment and Planning 20, Rose, Lawrence og Per Arnt Pettersen (1995): Borgerdyder og det lokale selvstyret: politisk liv og lære blant folk flest, i Tore Hansen og Audun Offerdal (red): Borgere, tjenesteytere og beslutningstakere. Festskrift til Fransesco Kjellberg. Oslo: TANO. Snijders, T.A.B., Bosker, R.J. (2004): Multilevel Analysis. An introduction to basic and advanced multilevel modelling. Sage, London. Steenbergen, M.R., Jones, B. (2002): «Modeling Multilevel Data Structures» American Journal of Political Science Vol.46 (1), Strabac, Zan (2007): Flernivåanalyse. I Eikemo, Terje Andreas og Tommy Høyvarde Clausen (red), «Kvantitativ analyse med SPSS. En praktisk innføring i kvantitative analyseteknikker» Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, Sørensen, Rune (1989): Det kommunale demokrati. En fortsettelse av rikspolitikken med andre midler, Norsk Statsvitenskaplig Tidsskrift, nr. 3. Sørensen, Rune (1995) The demand for local government goods. The impact of parties, committees, and public sector politicians. European Journal of Political Research 27: Sørensen, Rune og Terje Hagen (1995) Do Local Politicians Respond to Citizens Demands? A Microanalysis of Norwegian Local Government. Scandinavian Political Studies Vol. 18(1): Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003): Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen. Oslo: Gyldendal Akademisk. 20