GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08"

Transkript

1 GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08 Hva er det som gjør det hele så spesielt? Er det forkastelig å gjøre forsøke på å skape blest om en gammel forkastning eller kan forkastningen ha en spennende og spektakulær historie å fortelle? Hvis du spør en geolog hva det er som gjør vårt område og en gammel forkastning så unikt at vårt distrikt er tatt opp i den eksklusive gruppen av europeiske geoparker, vil kanskje geologen hente fram berggrunnskartet for området og si: Bare se her! Og det er ikke bare geologien som er spesiell. Historien til våre bergarter er minst like spennende! Som ikke-geolog sitter en igjen med spørsmålet: Hva forteller egentlig kartet? Berggrunnskartet for geoparkens område Prekambrium jordas urtid Fjell som er opptil 1700 mill. år gammelt og del av et kontinent fra jordas oldtid Begrepet grunnfjell betegner bergarter som ble dannet i prekambrium, en periode som strekker seg fra jordens fødsel (for ca 4,5 milliarder år siden) og fram til 600 mill. år før vår tid. De eldste skorpebergarter som er funnet (Canada) er ca 4000 millioner år gammel omdannet dypbergart. I Nord-Norge finnes bergarter som er 2900 millioner år gamle. Selv om grunnfjellet vårt (vist med lilla farge), er vesentlig yngre enn de nordnorske, hører også våre bergarter til de eldste på jorda. De ble dannet for 1750 til 900 millioner år siden. Da de eldste ble dannet, var Norge del av urkontinentet Fennoskandia (det fennoskandiske skjold), det eldste kontinent i Europa. Vårt grunnfjell består i hovedsak av gneis, amfibolitt, gabbro, granitt og kvartsitt. For ca 1300 millioner år siden ble Fennoskandia innlemmet i superkontinentet Rodinia. De urgamle bergartene ble deformert og omdannet under to fjellkjedefoldinger. Først av den gotiske fjellkjeden for om lag 1700 til 1500 millioner år siden og så av den svekonorvegiske fjellkjeden for ca millioner år siden. De bergartene vi finner i dag på overflate i grunnfjellsområdet, lå den gang dypt nede i røttene til den mektige fjellkjeden. Svabergene på Rognstranda er fine representanter for disse eldgamle bergartene. De buktende stripene i svabergene forteller sin historie om de enorme kreftene de ble utsatt for i jordens urtid. Det faktum at vi i dag finner disse bergartene i svaberg som er blankskurte og fine etter isbreens polering, gjør dette enda mer spesielt! Seinprekambrium ( millioner år siden) Den yngste delen av prekambrium er delt inn i tre tidsbolker. Den midterste av disse, kryogen, omfatter perioden fra 830 til 650 millioner år siden. Den har fått sitt navn fra det greske ordet for kulde og frost, kryos, fordi det var flere omfattende nedisinger av kloden. For om lag 700 millioner år siden bygde det seg opp enorme isbreer som til slutt dekte hel kloden. Denne superistiden varte i over 100 millioner år. Forskere og geologer antar at det 1

2 var jordas vulkaner som til slutt reddet jorden ut av isødet for ca 630 millioner år siden. Samtidig som isen smeltet på slutten av prekambrium, ble det store kontinentet Rodinia brutt opp i flere mindre deler. En av disse delene var det fennoskandiske skjold med Baltika og Norge. De bergartene som ble dannet i dette tidsrom, bærer preg av oppsplittingen av kontinentet og de store klimaendringer. Da perioden var over, lå Norge erodert ned og lå der flatt og nakent. De voldsomme kreftene som splittet opp superkontinentet Rodinia, lagde sprekker i grunnfjellet også i vårt område. En del av hovedstrukturen i sprekkdannelsen var orientert nord-sør. Avgrensingen mellom ulike bergartstyper fulgte disse, slik at også de fikk samme orientering. Denne strøkretning er fortsatt den dominerende i Oslofeltet. Store deler av Norge fra indre Østlandet, deler av Vestlandet og nordover, ble bygd opp av sandstein og andre sedimentære bergarter i denne perioden. Vulkanen ved Ulefoss: Helt på slutten av seinprekambrium, for 580 millioner år siden, lå det en aktiv vulkan ved Ulefoss (grønn farge). Vulkanen på Fenfeltet var en uvanlig vulkan en representant for kalksteinsvulkanisme. Alt som kan minne om en vulkan på overflaten, er for lengst erodert. Det vi ser i dag er rester av et 4,5 km 2 stort tverrsnitt av tilførselsrøret til vulkanen. Innenfor det lille området fant den kjente geologen W.C. Brøgger mange underlige bergarter som ingen hadde beskrevet før. Kambrosilur jordas eldste oldtid ( millioner år siden) Den mektige fjellkjeden Kaledoniene blir til ( millioner år siden) Fra slutten av kambrium til begynnelsen av devon reiste det seg en mektig fjellkjede langs landet vårt. Dannelsen av fjellkjeden var et resultat av at Laurentia (Nord-Amerika/ Grønland) og Baltika/ Norge gled inn i hverandre. I løpet av 100 millioner år ble det presset opp en fjellkjede som hadde flere likhetstrekk med dagens Himalaya. Foldingen av fjellkjeden foregikk gjennom hele kambrosilur. Geologisk sett er slike fjellkjeder noe langt mer enn fjelltopper på rad og rekke. Foldingene skaper enorme krefter som elter og omorganiserer store belter av jordskorpa fra topp til bunn. Ingen annen geologisk prosess eller hendelse i jordas historie har satt så varige spor på den norske berggrunnen enn den langsomme og kraftige kollisjonen mellom Laurentia og Baltika. Årsaken til det, var at Norge lå som en kollisjonspute mellom de to store kontinentene som tørnet sammen. Etter hvert som Laurentia gled mot Norge, skjøv det store kontinentet foran seg en stadig voksende masse av løse sedimenter og store bergflak. Disse massene ble skjøvet inn over vårt faste grunnfjell, slik at dette sank stadig dypere ned i jordskorpa. Sammenstøtet mellom de to kontinentene forårsaket dannelsen av grønnsteinsbeltene med kisforekomster. Halve Norge ble forgneiset og forskifre, mens særegne metamorfe bergarter som eklogitt ble til i dypet. I den voldsomme kollisjonen ble svære bergflak revet løs og på grunn av bevegelsesenergien ble enorme bergartsmassiver flyttet flere hundre kilometer mot sørøst. De enorme kreftene som påvirket Norge/Baltika under foldingen av den kaledonske fjellkjeden, gjorde at store deler av avsetningene fra kambrosilur ble presset sammen og deformert. Selve kollisjonen førte også til at de bløte sedimentene fra kambrosilur i Oslofeltet kom i klemme. Enkelte av de ble utsatt for så hardt trykk at lagene enkelte steder står nesten loddrett i dag. Av årsaker som jeg skal komme tilbake til, finer vi den mest sammenhengende og best bevarte kambrosiluriske lagrekken i Oslofeltet et område som er verdenskjent for sine mange fossilrike og svært varierte bergarter. Oslofeltets spennende og unike avleiringer fra kambrium Som nevnt lå det på slutten av prekambrium en kjempeisbre over hele kloden. Etter hvert som denne smeltet, steg havet slik at det i kambrium ( millioner år siden) lå et grunt hav over Oslofeltet som så vidt dekket den gamle grunnfjellsplattformen. Over dette grunnfjellet ble det i løpet av kambrosilur (ca 125 millioner år), avsatt relativt tynne sedimentpakker. Mange steder har de tynne lagene senere blitt fjernet av vær og vind (erosjon). Sprett og sporadisk finner vi de kambrosiluriske bergartene i hele Oslofeltet, et ca 2

3 60 km bredt belte mellom Langesund i sør og Mjøsområdet i nord. Dersom de 542 til 416 millioner år gamle sedimentene fra kambrosilur hadde blitt liggende ubeskyttet oppå grunnfjellet, hadde de for lengst blitt erodert bort av vær og vind og av isbreer. Grunnen til at mye av sedimentene fra kambrosilur er bevart i Oslofeltet, skyldes at området rundt Oslofjorden var i ferd med å bli en riftdal. I kambrium dukket dyr med skall opp på arenaen og det ble yrende liv i havet. Utviklingen skjedde så raskt at den blir betegnet som den kambriske eksplosjonen. Fra denne perioden finner vi fossiler av trilobitter, andre leddyr, bløtdyr, brachiopoder m.m. i store mengder som bygde opp kalksedimenter på bunnen av det grunne havet. Det underste laget (fra kambrium) har fått navnet alunskifer. Alunskifer er en svart skifer som inneholder store ansamlinger "stinkkalk", en svart kalk med høyt organisk innehold. Alunskiferen ble dannet av slam fra et hav med lite eller ingen oksygentilførsel. Flere steder ligger alunskiferen rett oppå det prekambriske grunnfjellet (Slemmestad), mens en andre steder kan man se et tynt lag med basalkonglomerat rett på det subkambriske peneplan (peneplan = landskap brutt ned/erodert til jevn slette like over havets nivå over lang tid). Den kambrosilurske lagrekken er delt inn i ulike lag ut fra sine ledefossiler. Slike ledefossiler, fossiler som brukes for å fastsette alderen på lagene, kan være trilobitter, blekkspruter, koraller, brachiopoder, snegler og muslinger. Selv om det var et yrende liv i havet, var det fortsatt goldt og livløst på land. Ordovicium videre evolusjon og massedød I løpet av kambrium og ordovicium ( mill. år) utfoldet havets skallbærende dyreliv seg. En har funnet fossiler av de første urfisker i avsetninger fra ordovicium. Selv om en stor del av dette mangfoldet er bevart som fossiler, antar en at avsetningene i de fossilførende lagene i Oslofeltet bare forteller bruddstykker av utviklingshistorien. Mot slutten av perioden inntraff en av de største episoder med massedød i jordens historie, noe som også avspeiler seg i Oslofeltets fossilforekomster. Slike utdøingsperioder kan ha flere årsaker, men hendelsen på slutten av ordovicium faller sammen med en ny istid på jorden. Store mengder med vann ble igjen bundet i den store Gondwana-nedisingen. Gondwana var på den tid et stort kontinent sammensatt av Sør-Amerika, Afrika, India og Australia). Det var således ikke vårt område som ble tynget ned av store isbreer denne gangen, men en antar allikevel at klimaendringen var en av årsakene til den markerte tilbakegang i livet havet også i vår del av verden. Silur de første plantene slår seg til på land ( millioner år siden) Ved inngangen til silur smeltet de mektige isbreene som lå over Gondwana og livet i havet blomstret opp igjen. Takket være iherdige studier og forskning, har en i dag betydelig kunnskap om livet i havet i kambrosilur. I silur ble det blant annet avsatt sandstein, dypvannskifer, grunnmarine sandsteiner og kalkstein. Øverst ligger det et lag med kontinentale røde sandsteiner. Etter hvert som havet steg som følge av smeltingen av mektige isbreer, ble Oslofeltet oversvømt av et grunt hav og vi fikk sedimentære lag av knollekalk. Deler av disse avleiringene ble til svart skifer. Det ble avsatt myke skifere hvor en kan finne fossiler av brachiopoder, samt undervannsavsetninger av sandstein og kalkstein som har blitt omdannet til hornfels og marmor. Disse ligger nå delvis over vann. En av de mest kjente kalksteinsforekomstene fra silur er pentameuskalken oppkalt etter kraftige brachiopoden pentamerus. Dette skalldyret dannet store skallbanker på grunt vann, ofte i nærheten av revstrukturer. Den fjellkjeden som foldet seg opp i vest da Nord-Amerika/Grønland kolliderte med Norge, førte til at det såkalte Jotundekket ble skjøvet østover. Foldingen og glidedekkene skapte sterk uro i de avsatte lagpakkene. Midt i silur ble den opptil 1500 meter tykke Ringerikssandsteinen avsatt. Riftdannelsene som følge av kollisjonen mellom kontinentene, førte som tidligere nevnt til at sentrum av Oslofeltet sank inn og ble et oksygenfattig hav. Fra slutten av silur er det også funnet fossile urfisker, krepsdyr og sjøskorpioner, noe som tyder på kystområder. Ved Tyrifjorden ble det blant annet funnet en kjempeskorpion på 75 cm lengde og en forsteinet fisk, noe som tyder på ferskvann i dette området. 3

4 Norge på sydentur i sin evige vandring Gjennom sin urgamle historie har Norge vandret rundt på kloden. Ved inngangen til kambrium lå kontinentet Baltika/ Norge alene, omringet av dype hav. Som de fleste andre kontinenter, lå vi sør for ekvator. Ved inngangen av kambrium (for 542 mill. år) lå Norge på 60 grader sørlig bredde, men Baltika og Amerika drev langsomt mot hverandre, slik at Norge ved utgangen av silur (416 mill. år) lå på 30 grader sørlig bredde. Oslofeltet en av geologenes viktigste historiebøker Ovenfor har vi allerede i korte trekk beskrevet oppbyggingen av de sedimentære avsetninger fra kambrosilur. Rester av avsetningene finnes sprett og sporadisk i hele Oslofeltet, et ca 60 km bredt belte som strekker seg over 220 km fra Langesund i sør til Mjøsa i nord. Som følge av foldingen av den mektige fjellkjeden som pågikk for 500 til 405 millioner år siden, ble store deler av eldre og samtidige avleiringene så sammenpresset, deformert og oppvarmet at det er vanskelig å gjenkjenne den opprinnelige lagrekkefølgen. Den mest sammenhengende og best bevarte kambrosiluriske lagrekken i landet finner vi i Oslofeltet et område som er verdenskjent for sine mange fossilrike og svært varierte bergarter. Det faktum at de 542 til 416 millioner år gamle bergartene i Oslofeltet ligger henholdsvis under og mellom de yngre vulkanske og dypmagmatiske kompleksene, viser at Oslofeltet allerede var så svekket av riftdannelser at bassenget hadde begynt å synke ned allerede i kambrosilurtiden. Dette viser at spenningene i jordskorpen som følge av den gryende, spektakulære kollisjonen mellom kontinentene Laurasia og Gondwanaland hadde svekket grunnfjellet i Oslofeltet lenge før den vulkanske perioden i karbon og perm (for millioner år siden). Etter hvert som kollisjonen skred fram i løpet av kambrosilur, sank jordskorpen mer og mer ned og det utviklet seg ulike typer vulkaner.. Samtidig med at riftdalen i Oslofeltet utviklet seg, ble det gjennom hele kambrosilur avsatt avleiringer på havbunnen i området. I den delen av Oslofeltet som lå nærmest kystlinje i kambrium, en linje fra Porsgrunn/ Skien i sør til Mjøsa i nord, er sedimentene preget av en kalkstein med revstruktur. Den massive, 40 meter tykke kalkbenken med enkrinittkalk i Porsgrunn har fått sitt navn etter det høye innholdet av sjøliljer av typen Encrinitres. Disse forekomstene ble avsatt på rolig slambunn. Det er denne kalksteinen Norcem tar ut i bruddet ved Dalen. Devon fjellkjeden brytes ned igjen ( millioner år siden) Den kaledonske fjellkjeden nådde sin største høyde i begynnelsen av devon (for ca 405 mill. år siden). Energien til de to enorme massene som var i bevegelse, var da brukt opp. Tyngden til den mektige fjellkjeden var da på sitt størst og presset det gamle norske grunnfjellet dypt ned i jordskorpen. Geologene har funnet mange bekreftelser på at både trykket og temperaturen i grunnfjellet økte fra øst mot vest. Fjellkjeden strak seg da fra Vest- Europa i sør, via Irland, Skottland og Skandinavia til Svalbard i nord. Sporene etter den mektige fjellkjeden er best utviklet og bevart i Norge, selv om vi bare finner nedslipte rester igjen av denne. De spor vi ser i dag viser et snitt som for 400 millioner år siden lå dypt nede i en fjellkjede på størrelse med Himalaya. Kollisjonen førte også til at Nord-Amerika/Grønland, Baltikum/Norge og Nord-Europa ble sveiset sammen til et nytt, stort kontinent som kalles Laurasia. For 400 millioner år siden lå LaurasiaI eller Euramerica sør for ekvator og var på størrelse med dagens Afrika. Som en del av dette lå Norge på om lag 15 grader sørlig bredde. Straks kollisjonen med Grønland var over, ble den kaledonske fjellkjeden angrepet på to fronter. Mens vær og vind begynte sitt langsomme, nådeløse angrep på overflaten, bygde det seg opp krefter i dypet som slet og strakk i jordskorpen. Jordskorpen ble utsatt for stor strekning og erosjonsproduktene hovedsakelig stein og sand ble fraktet bort av elver eller samlet seg i bassenger mellom fjellene. I løpet av devon ble hele fjellkjeden brutt ned. Fra devon kan vi blant annet finne fossiler av panserfisk og blekksprut på Svalbard, men en har ikke funnet tilsvarende avsetninger i Oslofeltet 4

5 Karbon og perm dannelsen av superkontinentet Pangea Karbon ( millioner år siden) Perioden har fått navnet etter de store kullavsetningene som bl.a. ble i Tyskland og England. Gjennom karbon flyttet Laurasia og Norge seg nordover og vi fikk en begynnende oppsprekking og vridning i jordskorpen mellom Grønland og Norge. Det området som i dag er Barentshavet (med Svalbard), utgjorde ved starten av karbon den nordlige delen av det laurasiske kontinent. I løpet av karbon og perm drev dette området mot nord gjennom flere klimasoner. Det ga opphavet til den svært varierte lagrekken som vi finner på Svalbard. De blotningene vi ser på Svalbard er sammen med de mange boringer en har foretatt i forbindelse med oljeleiting i Barentshavet, en viktig nøkkel for å forstå utviklingen i nordområdene i karbon og perm. For 340 mill. år siden lå Norge rett nord for ekvator. Insektene hadde en eksplosjonsartet utvikling i karbon. En hadde blant annet øyenstikkere med et vingespenn på opptil 70 cm og tusenbein som var 180 cm lange. De første reptilene (krypdyrene) kom på slutten av karbon. Denne tidsperioden var også paddenes tidsalder. Mot slutten av karbon beveget Gondwana seg nordover, kolliderte med Laurasia og dannet superkontinentet Pangea. Dette kontinentet strakk seg nesten fra Sydpolen til Nordpolen. Før tørt land kom i berøring med hverandre, hadde kontinentkollisjonen begynt å folde opp den varisiske fjellkjeden og startet riftdannelsen i Oslofeltet. Perm miljøkatastrofe og vulkanisme ( mill. år siden) Ved inngangen til perm var den store variskiske fjellkjeden på sitt mektigste. Sedimentære avsetninger, lavaer og dypbergarter fra sein karbon og perm opptrer som viktige deler av berggrunnen i deler av Nordsjøen og i Oslofeltet (se nedenfor). Prosessen rundt Osloriften, som startet seint i karbon, pågikk i ca. 70 millioner år. I vårt område av siste del av karbon preget av vulkanisme og opptrengning av store mengder smeltemasser fant sted. Osloriften utviklet seg i seks stadium fra seinkarbon til tidlig trias. Restene av denne den varisiske fjellkjeden finnes i undergrunnen i dagens Mellom-Europa. På slutten av perm, for 245 millioner år siden, fikk vi den største miljøkatastrofen i jordas historie. På det tidspunkt døde om lag 90 % av alle marine former for liv ut. Den viktigste hendelsen i perm, sett med norske øyne, er de spektakulære hendelser som fant sted i Osloriften (se nedenfor). Bergarter som drammensgranitt, syenitt og larvikitt ble til under denne tiden. Rundt om i Oslofeltet kan man finne råtne bergarter som tyder på at store menger fluider ble skilt ut fra smeltemassene, og primære mineraler ble hydrotermalt omvandlet til nye mineraler. Denne prosessen førte også til at tungmetaller ble utfelt fra bergartene, og derfor er det mulig å finne sølv, sink, kobber, bly og jern på forskjellige steder i Oslofeltet. Varme fluider påvirket de nære bergartene rundt de store intrusivene (intrusjon: lnntrenging av smeltebergarter), og flere bergarter ble omdannet ved kontaktmetamorfose. Store vulkaner som ble til kalderaer (stor, dyp gryte i landskapet), er typisk for perioden. Dannelsen av superkontinentet Pangea og Oslograbenen Oslofeltet med vulkaner, forkastninger og ørkenklima (for 310 mill. år siden) Som tidligere nevnt beveget Laurasia og Norge seg nordover i karbon, men ble etter hvert innhentet av Gondwanaland. For rundt 300 millioner år siden lå Norge fortsatt nær ekvator og hadde et varmt og tørt ørkenlignende klima, noe som førte til at det ble avsatt rød ørkensand i Asker og Skiensområdet. Som følge av bevegelsene og krefter som ble frigitt i de innledende faser i kollisjonen mellom de to store kontinentene, oppsto det en begynnende oppsprekking og sidebevegelser mellom Grønland og Norge. Mot slutten av karbon, for om lag 310 millioner år siden, rev og slet disse kreftene i jordskorpen under Norge i et forsøk på å splitte opp Norge i to deler. Kreftene ble forsterket etter hvert som 5

6 som kollisjonen mellom Gondwanaland og Laurasia skred fram. Hadde angrepet lykkes, ville Norge ha blitt delt i to for 300 millioner år siden etter en delelinje i fortsettelsen av Oslofjorden Rendalen. Den enorme energien fra de to store massene som tørnet sammen foldet, som tidligere nevnt, opp en mektig fjellkjede i kollisjonssonen den varisiske fjellkjeden. En del av de enorme kreftene forplantet seg imidlertid også nordover gjennom jordskorpen noe som resulterte i det klassiske fenomenet Osloriften eller Oslograbenen. De enorme kreftene utsatte deler av jordskorpen for så kraftige vridninger og strekninger at den opptil 1700 millioner år gamle jordskorpen og avleiringene fra kambrosilur i Oslofeltet revnet. Osloriften: Dermed oppsto den kjente riftdalen som kalles Oslograbenen eller Osloriften. På land deles Osloriften inn i tre ulike deler: Rendalsgrabenen, Akershus-grabenen og Vestfoldgrabenen (inkludert Oslofjorden). Disse er vist på kartet nedenfor. I tillegg kommer Skagerrakgrabenen som strekker seg fra Langesundsfjorden og sørvestover til et område vest for Jylland, hvor den møter en annen geologisk sone (se kart side 8). Vestfoldgrabenen og Rendalsgrabenen har den største forkastningen i øst, mens Akershusgrabenen har den største forkastningen i vest. Oslofjordforkastningen er hovedforkastningen til Vestfoldgrabenen i øst. Ved Larkollen og Hankø har denne forkastningen et vertikalt sprang på hele 3000 meter! I sonen mellom Vestfoldgrabenen og Skagerrakgrabenen dannet det seg mindre trinnvise innsynkninger, såkalte trappeforkastninger, i området ved Brevik. I fjellet ved Høgenhei kan vi se en tidlig, lys Oslo-rift, en såkalt mænalittgang. De viktigste årsakene til Osloriften: Geologene antar at det var to hovedårsaker til dannelsen av Osloriften: 1. De enorme tektoniske kreftene som forplantet seg gjennom jordskorpen da de to store kontinentene Gondwana og Laurasis kolliderte, foldet opp den varisiske fjellkjeden og dannet superkontinentet Pangea. 2. Unormalt høye temperaturer under området, temperaturer som allerede hadde svekket litosfæren/ jordskorpen i området (Ikke ulikt det som skjer på Island i dag). De ulike stadier i prosessen: Prosessen rundt dannelsen av dette blir delt inn i 6 stadier. Den første begynte for 310 millioner år siden og holdt på i om lag 70 millioner år, til det hele roet seg for 241 millioner år siden. De ulike deler av Osloriften Stadium 1: Seinkarbon, millioner år siden. Forstadiet til riftingen. Et grunt sedimentært basseng dannet foran restene av den kaledonske fjellkjeden. Stadium 2: Overgangen karbon og perm, millioner år siden. Det innledende riftstadiet. Vulkanismen starter og de første basaltene dannes. 6

7 Stadium 3: Tidlig perm, millioner år siden. Riftdannelsens klimaks. Rombeporfyrlavaer, store forkastninger og spaltevulkaner preger området. Selve riften dannes. De første batolittene (larvikittene) dannes i batolittfase 1. Stadium 4: Tidlig perm/midtperm, millioner år siden. Store sentralvulkaner og kalderaer. Fra basaltiske sentralvulkaner til eksplosiv vulkanisme og kalderadannelse. Tidlig i stadiet ble de store granittene (drammensgranitt og finnemarkgranitt) dannet i baolittfase 2. Stadium 5: Midt- til seinperm, millioner år siden. De store batolittenes tid. Granitter og ekeritter, syenitter og nordmarkitter dannes i dypet i batolittfase 3. Stadium 6: Tidlig trias, millioner år siden. Avslutningsfasen, den siste batolittfasen. De siste små granittene intruderer i dypet, batolittfase 4. Fra de vulkanske bergartene i jordens oldtid og frem til nyere geologisk tid (kvartær) finnes ikke avsetninger i Oslofeltet. Oslograbenen et verdenskjent klassisk geologisk område Oslofeltet med sitt mangfold av geologiske prosesser og bergarter er kjent verden over som et klassisk geologisk område. I den geologiske omtalen av området, brukes tre begreper: Oslofeltet omfatter både kambrosilurske og seinkarbonske til permiske bergarter i det langstrakte området fra Langesundfjorden til Mjøsa. Osloriften er selve den forkastningsavgrensede bruddsonen gjennom litosfæren som ble dannet i slutten av karbon og perm. Osloriften omfatter Oslofeltet, riftstrukturen i Skagerrak og sparagmittområdet på Østlandet. Oslograbenen utgjør den klassiske delen av Oslofeltet der hvor jordskorpa sank ned slik at det dannet seg en riftdal eller en graben. Med dannelsen av riften fulgte en kraftig vulkanisme som dannet elver av lava. Som følge av strekking av jordskorpa og kraftige forkastninger dannet det seg utover i permtiden en riftdal. For 280 millioner år siden lå Norge ved om lag 30 grader nord. Vulkaner og tørt klima preget Osloriften. Tilsvarende forhold dannet seg i Nordsjøen. Mot slutten av perioden ble det dannet tykke saltlag i to store saltbasseng. Andre kjente riftdaler og forkastninger Den østafrikanske riftdalen utgjør et enormt geografisk system av forsenkninger og store sprekker som oppsto for ca 35 millioner år siden. Hovedriften er 6000 km lang og strekker seg fra Syria til Mocambique. Bredden varierer fra 30 til 100 km og dybden fra noen få hundre til flere tusen meter. I denne riftedalen finner vi bl.a. Dødehavet. Overflaten ligger i dag 410 meter under havet og sjøen er ca 400 meter dyp. I Øst-Afrika deler riften seg opp i en østlig og en vestlig grein. I den vestre greinen ligger blant annet Tanganyikasjøen. Den ligger 780 moh og er hele 1470 meter dyp. Bunden på de to nevnte sjøene ligger således meter under havet. Osloriften blir således liten i forhold til denne. San Andreas-forkastningen er kanskje den mest omtalte forkastningen på kloden. Den er ca 1300 km lang, og går gjennom sørlige og vestre California i USA. Den ble oppdaget i Jordskorpa er delt opp i ca. 20 ulike litosfæreplater som alle beveger seg i forhold til hverandre. Platene kan gli mot hverandre, langsmed hverandre eller fra hverandre med en 7

8 hastighet som varierer fra 2-18 cm per år. Årsaken til denne forkastningen er at Stillehavsplaten, den aller største av platene, glir mot den Nordamerikanske kontinentplaten. Når to plater glir langs hverandre, slik de gjør ved San Andreas-forkastningen, kaller geologene det en konservativ plategrense. Den mangfoldige geologien i området vårt Området i og rundt Langesundfjorden er verdenskjente for sitt høye innehold av sjeldne mineraler. Mer enn 170 forskjellige mineraler er beskrevet i dette området. De sjeldne pegmatittene hører med til disse. De eudialyttførende pegmatittene i Langesundfjorden tilhører en bergartstype (agpaittiske nefelinsyenitter) som vi bare finner noen få steder i verden. Et av de andre stedene er Ilimaussaq på sørvest Grønland, i et område nær Eirik Raudes boplass. Blant mineralene som er navngitt fra området rundt Langesundfjorden er: Thoritt og Ægerin (oppkalt etter norrøne guder), barkevikittisk hornblende (etter Barkevika ved Helgeroa) og låvenitt (etter holmen Låven i Langesundfjorden). Mineralet låvenitt ble beskrevet for første gang av W.C. Brøgger i Tre holmer i området er totalfredet ved lov på grunn av mangfoldet av uvanlige mineraler. Hele seks mineraler ble for første gang funnet/beskrevet fra Låven. Geologene kan ikke gi noe fullstendig og klart svar på hvorfor det er så mange sjeldne mineraler nettopp her i grensen av Osloriften. Pegmatittganger Øyene i Langesundfjorden utgjør den vestligste opptreden av larvikittene. Her fins også basaltisk lava og sedimenter fra kambrosilurlagrekken. Et par km lenger vest begynner grunnfjellsområdet vest for Oslo-riften. På øyene i Langesundfjorden er larvikitten båndet på grunn av deformasjon, og gjennomsatt av grovkornige gangbergarter (pegmatitter). De finnes i de såkalte pegmatittgangene. Det er så mange av de at vi som bor her nesten ikke legger merke til de, men i global sammenheng er de meget sjeldne. Lavastrømmer med rombeporfyr Lavastrømmene i området forteller om en periode med hyppig jordskjelvsaktivitet en periode hvor voldsomme krefter rev opp jordskorpa. Lavaproduksjonen i Oslo-området var intens da rombeporfyrene ble avsatt. Selv om det i Vestfold fins en 3000 meter tykk lagpakke med hovedsaklig vulkansk materiale, ble det ikke avsatt mer enn en lavastrøm pr år i gjennomsnitt. I området rundt Oslo ble det avsatt en lavastrøm pr år. Siden det gikk så lang tid mellom hvert store utbrudd, klarte sannsynligvis dyr og planter å etablere seg og leve på overflaten, men disse har ikke blitt bevart som fossiler. Hyppigheten av lavautbrudd var liknende det man finner i den Øst-Afrikanske rift i dag. Selv om lavastein med rombeporfyr er vanlig hos oss, er den meget sjelden. Rombeporfyrlava er faktisk bare kjent fra riftområder og fins kun tre steder i verden: I den Østafrikanske rift (bl.a. på Kilimanjaro), på Mont Erebus ved Rosshavet i Antarktis og i Oslo-riften. Berggrunn forteller historien om vulkaners indre og om vulkaners død Urolighetene i jordskorpen in Oslofeltet avtok etter hvert gradvis slik at magma (steinsmelter) ble samlet i kamre under jordoverflaten. Over disse magmakamrene bygde det seg opp kjegleformede vulkaner som periodevis spydde ut lava, gass og vulkanske fragmenter. I den gamle Oslo-riften har flere kjeglevulkaner satt dype spor etter seg. Hver kjeglevulkan var aktiv i 5 til 10 millioner år. Vulkanismen var ofte eksplosiv, uforutsigbar og farlig, liknende de kjente, historiske utbruddene i Pompeii og Herkulaneum i Italia. Fordi magmakammeret ble tømt gradvis, sank den overliggende vulkanene ned i jordskorpa med jordskjelvaktige bevegelser. Lavaer, aske og vulkanfragmenter fylte igjen det innsunkne, sirkelrunde vulkanområdet. Alt magma størknet gradvis til vulkanske dyp- og dagbergarter. Vi finner slike sirkelformede strukturer, kalt kalderaer, bevart blant annet ved Ramnes og Sande i Vestfold, Drammen og Glitrevann i Buskerud, Bærum og Nittedal i Akershus (se vedlagte geologisk kart). For ca 250 millioner år siden lå toppene til de aktive vulkanene to til fire km over den nåværende jordoverflaten. Vulkanene spydde ut lava, ble gradvis ble tømt for magma og kollapset. Som følge av dette gir berggrunnen i Osloriften i dag et godt bilde 8

9 av hva som befinner seg i dypet under en vulkan, fordi den gamle jordoverflaten i vårt område er fjernet ved erosjon. Porsgrunn/Kristiansand-forkastningen vår geologiske lokalitet De vridninger og strekninger som jordskorpen ble utsatt for, førte til store riftdannelser i Skagerrak, Vestfold, Akershus og Rendalen det fenomenet som til sammen kalles Osloriften. Som nevnt ovenfor, nådde dannelsen av Osloriften sitt klimaks tidlig i perm, for millioner år siden. Da ble selve riften dannet. Vi hadde flere spaltevulkaner i området og rombeporfyrlavaer strømte ut over området. Dette infernoet ble fulgt opp av store forkastninger og jordskorpen falt ned i de ulike deler av Osloriften. Den store forkastningen mellom Porsgrunn og Kristiansand er en del av dette. Som kartet viser, danner Porsgrunn/ Kristiansand- forkastningen den nordvestre avgreningen av influensområdet til Skagerrakgrabenen (se kartet nedenfor). Tar vi en flytur over Grenland, kan vi se en blinkende rekke vann som ligger som perler på en snor langs et dalføre som strekker seg fra Porsgrunn og sørvestover mot Kristiansand i en svakt buet linje. Herre- og Flåtevassdraget er en del av dette. Det kan kanskje være en trøst å vite at området mellom Langesundsfjorden og Mjøsa Oslofeltet ikke ble vulkansk og urolig helt plutselig. Det som utløste denne hendelsen, var de enorme kreftene som forplantet seg gjennom jordskorpen da de to store kontinentene Laurasia (Nord-Amerika, Grønland, Norge/Baltika og deler av Asia) kolliderte med Gondwana (Sør- Amerika, Afrika, Australia og India) kolliderte for ca 300 millioner år siden! Det meste av energien, ble utløst ved at det ble foldet opp en mektig fjellkjede, men spenninger og vridninger i jordskorpa førte også til at den ble strukket og sprakk opp. Siden Norge befant seg på et ugunstig sted på Eurasia i dette sammenstøtet, var det vi som tok mesteparten av støyten noe som førte til dannelsen av Oslograbenen for 310 millioner år siden. Hvor utrolig det enn høres ut, ble den forkastningen vi kan se der hvor elven seg slynger skapt av de enorme krefter som forplantet seg gjennom jordskorpen da de to store kontinentene Laurasia og Gondwana kolliderte og skapte superkontinentet Pangea i slutten av karbontiden og i begynnelsen av perm. Info om forkastningen hentet fra internettsiden geanor.no: Når man står på Porsgrunnsbrua og ser oppover Ælva, kan man se at elveløpet gjør en krapp sving. Fra Skien og nedover følger Ælva skråstilte kalklag fra kambrosilur, slik man kan se på et geologisk kart over området. Men så svinger plutselig elveløpet og dreier vestover. Grunnen er at Ælva renner inn i en stor forkastningssone som strekker seg fra Porsgrunn og helt til Kristiansand. Da det store superkontinentet Pangea begynte å sprekke opp i permtiden, var dette et av de stedene der det var jordskjelvaktivitet med medfølgende bevegelse. Hvis du ser på et satellittbilde eller Google Earth, kan du se at det ligger små og store vann nedover langs forkastningen langt nedover mot Kristiansand. Sølvet på Kongsberg var et annet resultat av de hendelser den voldsomme kollisjonen forårsaket. Det edle metallet ble dannet i permtiden i forbindelse med magmatisk virksomhet (vulkanisme) i Osloriften. 9

10 Da splittingen av Norge misslykkes, ble kreftene utløst lenger vest De kreftene i jordskorpen som skapte Osloriften og den vulkanske aktiviteten i området, var et helhjertet forsøk på å splitte Norge og danne et nytt verdenshav mellom Øst-Norge og Vestlandet tilsvarende den geologiske prosessen som i dag foregår på Island). Da kreftene i dypet møtte så store motkrefter at de måtte gi opp etter ca 50 millioner år med vulkanisme og dannelsen av Oslograbenen, ble det gjort et nytt forsøk lengre vest. Rifting i Nordsjøområdet: For 250 millioner år siden startet Nordsjøområdet å revne. Store mengder sand, slam og leire ble erodert fra sidene av riftdalen og avsatt i flere kilometer tykke lag på dalbunnen. Det var også vulkansk aktivitet i Nordsjø-riften. Mørk, basaltisk lava strømmet også her ut over sedimentene, men den vulkanske aktiviteten var mye mindre her enn i Oslo-riften. En siste, vellykket oppsplitting av jordskorpen begynte for 65 millioner år siden. Da ble det for første gang dannet havbunnsskorpe langs den nordlige Midt-Atlanterhavsryggen mellom Europa og Nord-Amerika. Riften åpnet seg fra sør mot nord og forsøkte å splitte Grønland og Nord-Amerika (Figur), men dette lyktes ikke. En ny, vellykket oppsplitting fant sted mellom Norge og Grønland. Siden den gang har Norge og Grønland/Nord-Amerika sklidd fra hverandre med ca. 2 cm/år. Trias Pangea sprekker opp (251 til 200 millioner år siden) Tethyshavet åpnet seg vestover mot nåværende Midtøsten og skilte på ny Europa fra Afrika. Norge var i hovedsak tørt land i perioden, unntatt lengst i nord. Det varme klimaet som hersket i perm fortsatte i trias, men de store platebevegelsene førte til gradvis fuktigere forhold og endrede betingelser for livet på jorda. I trias kom dinosaurene. Jura ( millioner år siden) Tidlig-/midtjura Brentdeltaet i Nordsjøen ( mill. år siden) I midten av jura begynner de nåværende kontinentene å ta form. Norge ligger på om lag 40 grader nord med fuktig klima og tett vegetasjon. Grunne riftbassenger og lavlandområder ble dannet i Nordvest-Europa og mellom Norge og Grønland idet Grønland/Nord-Amerika igjen glir bort fra Norge/Nord-Europa. I midten av jura dekket et stort delta hele den nordlige delen av Nordsjøen og det levde dinosaurer og flygeøgler i sumpområdene. Seinjura grunnlaget for Norges olje- og gass ( mill. år siden) Overgangen til seinjura markerer en særdeles betydningsfull hendelse i den geologiske utviklingen. Endringer i jordskorpens spredningsmønster førte til dannelse av en riftstruktur på norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet. Langs riftstrukturen dannet det seg avsnørte bassenger med råtne bunnforhold. I disse bassengene hopet det seg opp organiske materialer. Denne hendelsen har, direkte og indirekte, gitt opphav til det meste av petroleumsressursene på sokkelen. Kritt-tiden dannelsen av Atlanterhavet ( millioner år siden) Kritt var jordens drivhusperiode. Det dannet seg nye bassenger og høyt hav. På landjorda hadde dinosaurene sin storhetstid. Etter det har aldri havet stått så høyt og klimaet vært så varmt. Krittiden fikk en brå slutt. I løpet av noe få hundretusen år brøt økosystemene sammen og artsmangfold ble redusert med 65 %. Paleogen/neogen dagens kontinenter formes (66 2,7 mill. år siden) Omfattende jordskorpebevegelser, med store kontinentkollisjoner førte til dannelsen av Alpene og Himalaya. Nordsjøen ble et grunt havområde som i perioder tørket ut, mens Norskehavet utviklet seg til et dyphav som følge av havbunnspredningen mellom Norge og Grønland. I neogen dannet det seg is på polene. Det norske fastlandet hevet seg og fjellene 10

11 fikk atter høyde mens Svalbard kolliderte med Grønland. Pattedyrene utviklet seg raskt i denne perioden. I Nordsjøen og Norskehavet ble de store olje- og gassforekomstene dannet. Kvartærtiden istider kommer og går (2,7 millioner år siden) Det har vært store og dramatiske klimasvingninger i perioden med dannelse av innlandsis. I de fleste tilfeller har det vært relativt små isdekker, men for om lag år siden vokste isdekkene. Under de store istidene bredte den skandinaviske innlandsisen seg sørover i Europa og i Nord-Amerika forbi de store sjøene. Det ble bundet så mye vann i de store breene at havnivået sank og steg mellom 100 og 150 i takt med oppbyggingen og smeltingen av isdekkene. Det har vært 5 markerte istider. I Skandinavia lå det på det meste en iskappe med tykkelse på 3000 meter som beveget seg som en plastisk masse. Iskappen dro med seg store og små steiner som polerte og skurte fjellgrunnen. Bergarter ble malt opp til jord og småstein ble lagt igjen på de isfrie områdene. Morener ble bygget opp og morenerygger demte opp små innsjøer. For ca år siden tok istiden slutt. Dyre- og plantelivet hadde trukket seg unna etter hvert som isen vokste, men både planter og dyr kom tilbake når isen trakk seg tilbake. forsvant igjen, kom dyr og planter tilbake. Etter hvert som isen trakk seg tilbake, lettet trykket på jordskorpen og landet begynte å heve seg. Landhevingen pågår fortsatt. Det eldste morenetrinn en ser spor etter i Ytre Oslofjord, kalles Tjøme-Hvaler-trinnet og er ca år gammelt. Det etterfølgende trinn kalles Ytre Raet og er ca år gammelt, mens hovedtrinnet, Ra-trinnet, er ca år gammelt. Et yngre trinn, Ås-Ski-trinnet (eller Ski-trinnet), danner terskelen for Indre Oslofjord. Det er ca år gammelt. Store sandterrasser er avsatt da isen lå ved Drøbak-Svelvik. Neste stopp for iskanten kaller vi Aker-trinnet. I Groruddalen demmer morenen opp Maridalsvannet, Bogstadvannet og Sognsvann. I Sylling demmer Akertrinnet opp Holsfjorden. Akertrinnet er ca år gammelt. På Romerike er det flere trinn hvorav Gardermoen-trinnet eller Hauerseter-trinnet er det mest markerte med store sandterrasser. Dette er omlag år gammelt. Deretter kommer Minnesund-trinnet som det siste før isen smeltet. Dette er ca år gammelt. Det var breene som gjennom årtusener formet landskapet, grov ut daler og polerte våre fjell. Det kan sies mye om det som skjedde i Norge og vårt distrikt i løpet av kvartærtiden men det er en annet tema! Kilder: 1. Boken Landet blir til Norges geologi, Norsk Geologisk Forening Wikipedia, oktober Geologisk museum (internett), oktober

12 12

13 13

14 14

15 15

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann

Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann Hans Arne Nakrem, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2005 Sognsvannsbekken renner fra Sognsvann gjennom en rik og variert

Detaljer

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og

Detaljer

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier

Detaljer

Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord.

Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord. Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord. Av Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo. Oslofeltet er spesielt interessant fordi vi her finner mange

Detaljer

Reinheimens geologi Berggrunn

Reinheimens geologi Berggrunn Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

iii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling

iii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Opplag: 1000 ex. Norges Geotekniske Institutt (NGI) 2006 Omslagsfoto: Lærdalstunnelen, Olav Handeland, Statens Vegvesen/Scanpix

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Fascinerende geologi

Fascinerende geologi Svalbards geologi side Innhold Hva er geologi?... 3 Geologisk mangfold... 6 De eldste bergartene... 10 Sedimentlagene... 14 Platetektonikk... 18 Fjellkjededannelse på Svalbard... 20 Fossiler... 22 Vulkaner

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Temperaturen de siste 10.000 år

Temperaturen de siste 10.000 år Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

Historien om jorda. K a p i t t e l 1 3

Historien om jorda. K a p i t t e l 1 3 K a p i t t e l 1 3 Historien om jorda Geologer er forskere som studerer hvordan jorda ble til, og hvordan den har utviklet seg. Det er mange spørsmål geologer forsøker å finne svar på. Hvordan er jorda

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

Hva vet geologene om fortidens klima?

Hva vet geologene om fortidens klima? Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer

Detaljer

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark Geologiske verdier i Raet nasjonalpark + litt om verneverdig kvartærgeologi i Agder Møte om kvartærgeologisk kartlegging i Vest-Agder Kristiansand 12.februar 2015 Ivar J. Jansen, GEOINFO Bakgrunn I Kartlegging

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder. Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.

Detaljer

Hvordan var det? Å tolke fossiler

Hvordan var det? Å tolke fossiler Hvordan var det? Å tolke fossiler Anette E.S. Högström Den som en gang har stått med et fossil i hånden, vet at det bobler opp spørsmål som ofte forblir ubesvarte: Hva er det? Hvor gammelt er det? Er det

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Forvaltningsplan for geologiske verneområder i Oslo, Akershus og deler av Buskerud

Miljøvernavdelingen. Forvaltningsplan for geologiske verneområder i Oslo, Akershus og deler av Buskerud Miljøvernavdelingen Forvaltningsplan for geologiske verneområder i Oslo, Akershus og deler av Buskerud Rapport nr. 5/2013 Forord Oslofeltet er et av de mest interessante områdene i verden for geologi.

Detaljer

Trond Helge Torsvik og Bernhard Steinberger, Senter for Geodynamikk, Norges geologiske undersøkelse

Trond Helge Torsvik og Bernhard Steinberger, Senter for Geodynamikk, Norges geologiske undersøkelse Fra kontinentaldrift til Vår beskrivelse av bevegelser og deformasjon av Jordens ytterste skall har i løpet av et århundre utviklet seg fra kontinentaldrift (~1915), til havbunnspredning (~1962) og senere

Detaljer

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Foto : Ter je We n a a s

Foto : Ter je We n a a s Foto : Ter je We n a a s fra Kontinentaldrift til manteldynamikk av trond Helge torsvik og Bernhard steinberger vår beskrivelse av bevegelser og deformasjon av jordens ytterste skall har i løpet av ett

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart

GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart Gunnar Hallsteinsen Siv ark mnal Virksomhetsleder for Miljø- og arealforvalting I Ringerike kommune Nordmannen og fjellet!

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Figur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.

Figur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene. 2 DATABASE, DATAINNSAMLING OG -PROSESSERING 2.1 Datainnsamling før 2007 Seismikk Som et ledd i den generelle kartleggingen av norsk sokkel har myndighetene helt siden1969 samlet inn seismikk innen områdene

Detaljer

Kart Kartanalyse hvordan lese kart

Kart Kartanalyse hvordan lese kart Terra nova Årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene

Detaljer

BILLEFJORDEN. Geologisk oversiktskart (data fra NPs berggrunnskart 1:750 000, digital kardatabase)

BILLEFJORDEN. Geologisk oversiktskart (data fra NPs berggrunnskart 1:750 000, digital kardatabase) BILLEFJORDEN Geologisk oversiktskart (data fra NPs berggrunnskart 1:750 000, digital kardatabase) BFZ: Billefjordforkastningssona STRATIGRAFI: d Tr2 Tr1 P2 C3/P1 C2 C1 D4 D3 B doleritt-sill, tidligkritt

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Målestokk. 1 Å forminske. 2 Fotballbanen. 3 Guide for en dag. 4 Lag oppgaver til kart. 5 Tegn kart over et rom

Målestokk. 1 Å forminske. 2 Fotballbanen. 3 Guide for en dag. 4 Lag oppgaver til kart. 5 Tegn kart over et rom A r b e i d s a r k 0 0 K art A r b e i d s a r k 1 K art Målestokk 1 Å forminske Finn noen små ting, helst firkantede. Det kan for eksempel være en pastilleske, en fyrstikkeske, et viskelær eller lignende.

Detaljer

Hullet gjennom Torghatten

Hullet gjennom Torghatten Hullet gjennom Torghatten Jakob Johan Møller og Per Tore Fredriksen Hullet gjennom Torghatten er et unikt naturfenomen som hver sommer besøkes av tusener av turister. Disse stiller seg undrende til hvordan

Detaljer

Landformene i Østfold

Landformene i Østfold Landformene i Østfold Førsteamanuensis Tormod Klemsdal, Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. tormod.klemsdal@geo.uio.no Abstrakt: Artikkelen beskriver Østfolds forskjellige landformer; markerte

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Navitdalen og Kvænangsbotn

Navitdalen og Kvænangsbotn 1 Navitdalen og Kvænangsbotn GEOLOGISK LANDSKAPSVERN 2004 av Jakob J. Møller Innledning Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms har i skriv av 16.06.2004 bedt om faglige registreringer og vurderinger av

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

LITT OM MIKROFOSSILER OLJEGEOLOGI

LITT OM MIKROFOSSILER OLJEGEOLOGI LITT OM MIKROFOSSILER OLJEGEOLOGI Av Morten Smelror. OG Mikrofossiler omfatter ørsmå skall og rester etter dyr, planter og bakterier. De fleste mikrofossilene stammer fra encellete planter eller dyr og

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

NGU Rapport 2010.059. Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden.

NGU Rapport 2010.059. Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden. NGU Rapport 2010.059 Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden. .oiiiiiii.' Norges geologiske undersokelse N G U F Postboks 6315 Sluppen, _~ 7441 Trondheim

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Einar Alsaker (Naustdal 23. Februar 2016) Mineralutvinning

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971 XInnlegging av nye rapporter ved: Arve Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5055 Bergvesenet Rapportarkivet Kommer fra

Detaljer

Skulptur i stein. Eksamensoppgave modul 3. Mia Idstad

Skulptur i stein. Eksamensoppgave modul 3. Mia Idstad Skulptur i stein Eksamensoppgave modul 3 Mia Idstad 1 Samtidskunstårsstudiet er gått mot slutten, og siste modul ble tilbrakt i steinbruddet i Tjølling under oppfølging av Martin Khun. I denne fordypningsoppgaven

Detaljer

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3.

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. PANTONE 7454 PANTONE 1955 C: 50 M: 24 Y: 0 K: 10 C: 0 M: 100 Y: 60 K: 37 BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. BACstone Quatro steinpaneler Nå tilbyr vi ennå en serie trappemoduler. Steinpaneler

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

På sporet etter Norges eldste leddyr

På sporet etter Norges eldste leddyr På sporet etter Norges eldste leddyr Av Magne Høyberget Sporfossiler, kalt ichnofossiler, er velkjente fra hele verden. Fra den vesle marken på kambriumhavets bunn via de gigantiske, landlevende dinosaurer,

Detaljer

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER TROMSØ Isgrense for 20 000 år siden Andøya Lofoten BODØ Istidene var nådeløse med området som i dag er blitt landet Norge. Isbreer, skred, veldige elver og et stormfullt arktisk

Detaljer

Semsvannet GeoPark. Et NaKuHel-prosjekt under utvikling

Semsvannet GeoPark. Et NaKuHel-prosjekt under utvikling Et NaKuHel-prosjekt under utvikling Forord Geopark-ideen innebærer at man ikke bare tar for seg geologien, men også alt hva den bidrar til det vil si: Hele årsaksrekken: geologi (berggrunnen), biologi

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Ammonittene helt på (Finnmarks)vidda

Ammonittene helt på (Finnmarks)vidda X-files noen eksempler på «mystiske» prøver i den geologiske samlingen Elsebeth Thomsen Gjennom Tromsø Museums snart 140-årige historie er det innsendt fossiler, bergarts- og mineralprøver for uttalelse.

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer