EIDE KOMMUNE. «Med innbyggerne i fokus» Kommunal planstrategi for Høringsuttale

Transkript

1 1 EIDE KOMMUNE «Med innbyggerne i fokus» Kommunal planstrategi for Høringsuttale

2 2 Innhold 1. Innledning...side 3 2. Kommuneplanens plansystem..side 3 3. Status gjeldende kommuneplan. side 4 4. Nasjonale forventninger.side 5 5. Regional planstrategi.side 6 6. Interkommunalt samarbeid..side 7 7. Regionform og kommunereform side 7 8. Eide kommunes behandling av planstrategien side7 9. Utviklingstrekk og utfordringer side Folkehelse..side Kommunes visjoner...side Forslag til vedtak om høring av planstrategien side 11

3 3 1. Innledning Den kommunale planstrategien skal avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden og hvilke utviklingstrekk kommunen må gjøre for å oppnå ønsket utvikling. Planstrategien skal være et verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og det samlede planbehovet i kommunestyreperioden knyttet til kommuneplan/kommunedelplaner, tema- og sektorplaner. Planstrategien setter fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og den skal ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å gjennomføre de oppgavene kommunen står ovenfor. Den kommunale planstrategien er ikke en plan for å vedta mål og strategier, men den skal være en arena for drøfting av utviklingstrekk i det kommunale samfunnet og som organisasjon bidra til at det samlede planbehovet i kommunestyreperioden blir vurdert. Planleggingen skal legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker det. Samfunnsinteresser skal ivaretas og arealer skal forvaltes på en god og framtidsrettet måte. Plan- og bygningsloven bestemmer hvordan planlegging skal gjennomføres i innhold, prosess og medvirkning. Planstrategien gir mulighet for å videreutvikle et godt lokaldemokrati og drøfte de hovedutfordringene som kommunen står ovenfor, samtidig som det gir et godt eierskap til planlegging og til planer. Etter plan- og bygningslovens 10-1skal kommunen utarbeide og etter at vedta en kommunal planstrategi hver valgperiode og innen ett år etter konstituering. 2. Kommunens plansystem I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 skal kommunen ha en kommuneplan som inneholder en arealdel og en samfunnsdel, og dette skal være det overordnede plansystemet som kommunen skal ha som styringsredskap for utviklingen av kommunen i planperioden. I hht. til plan- og bygningslov av , skal kommunen minst en gang i løpet av hver valgperiode, vurdere kommuneplanen for å se om det er behov for å foreta endringer. Er det behov for å endre hele eller deler av kommuneplanen, eller kan den bestå som den er.

4 4 Kommunens plansystem er todelt. Den ene delen (venstre del i figuren under) omfatter de overordnede og langsiktige kommunale planene som legger opp mål, strategier og tiltak for kommunens samlede utviklingsarbeid og tjenesteyting. Her finner vi kommuneplandokumentene samt andre overordnede tema- og sektorplaner. Den andre delen utgjøres av budsjett, økonomiplan og handlingsplaner som har et kortere tidsperspektiv, og som hovedsakelig er innrettet på gjennomføring av tiltak som er fastsatt i overordnede planer. Her finner vi også rapporteringssystemer, regnskap og andre dokumenter som skal sikre læring i organisasjonen. Plansystemet kan illustreres av figuren nedenfor: 3. Status gjeldende kommuneplan Kommuneplanen for Eide er fra 2005/2007. Det vil være behov for å foreta en revidering for å tilfredsstille nye behov i samfunnsutviklingen. Gjeldende kommuneplan for Eide landdelen ble vedtatt i kommunestyret Sjødelen ble vedtatt Kommunen har vedtatt å starte opp med å revidere kommuneplanen og dette arbeidet vil fortsette framover.

5 5 Revidering av kommuneplanen startes opp med Samfunnsdelen. Arealdelen tas deretter. Samfunnsdelen skal revideres med mål om å være et overordnet styringsdokument. Her tas det sikte på å gå gjennomgå hovedmålene i samfunnsdelen. Det anbefales å legge opp til en prosess hvor samfunnsdelen og de overordnede strategidiskusjonene tas før revidering av arealdelen. Eide og Fræna kommuner har vedtatt å slå seg sammen til en ny kommune. Det vil være naturlig at kommuneplanarbeidet blir sett helt eller delvis i sammenheng med hverandres utfordringer. 4. Nasjonale og regionale forventninger Nasjonale forventninger Regjeringen vedtok i juni i år nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Hensikten med forventningene er å gjøre planleggingen mer målrettet og bidra til at nasjonale interesser blir ivaretatt. De nasjonale forventningene skal også medvirke til at planleggingen bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. Fra og med nå skal et slikt nasjonalt forventningsdokument utarbeides hvert fjerde år. Kommunal planstrategi skal også utarbeides en gang i hver valgperiode. Forventningsdokumentet er knyttet til 3 hovedtemaer: 1. Gode og effektive planprosesser 2. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling 3. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder De nasjonale forventingene skal legges til grunn når kommunen utarbeider sin planstrategi. I tillegg er det en del stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv som skal ligge i bunnen for planleggingen. Les fullstendig tekst på Miljøverndepartementet, 2015, ninger_bm_ny.pdf

6 6 Kommunens mål: For å legge til rette for gode- og effektive planprosesser forventes det at planforslag og beslutninger baserer seg på et godt kunnskapsgrunnlag og viktige nasjonale og regionale interesser. Kommunes mål er å legge til rette for aktiv medvirkning i alle planprosesser. Kommunen arbeider også med at det blir gjennomført aktiv medvirkningsopplegg fra barnog unge. Kommunen har digitalt planregister og digital plattform benyttes aktivt. Avklaring av interesser på et tidlig stadium i planprosessen vil sikre hurtigere og bedre planprosesser. Utfordringer knyttet til tema som klima, energi, samfunnssikkerhet, naturmangfold, landbruk, friluftsliv, folkehelse og kulturmiljø er tema som kommunen også arbeider etter i dag og vil bli fulgt opp videre. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling er tema som det settes fokus på. 5. Regional planstrategi Regional planstrategi disse overordnede målsettingene: Gode og inkluderende lokalsamfunn og byer Godt og bredt kultur- og fritidstilbud God og tilstrekkelig kompetanse God konkurransekraft og nyskaping Gode og samfunnsutviklende samferdselsløsninger Gode oppvekst- og levekår God miljømessig bærekraft Regional planstrategi legger fram følgende nye planer, strategier og grunnlagsdokument: Regional delplan for museum Forskings- og innovasjonsstrategi Internasjonal strategi Ferjestandard grunnlagsdokument til satsingsområdet samferdsel i fylkesplanen Utvikling av fylkesvegnettet grunnlagsdokument til satsingsområdet samferdsel i fylkesplanen

7 7 Regional planstrategi (2015) 6. Interkommunalt samarbeid. Eide kommune har pr. i dag 51 interkommunale samarbeidsavtaler. Eide er også med på Interkommunal sjøområdeplan for Nordmøre sammen med 11 andre kommuner. Dette arbeidet er godt i gang og planene skal snart skal legges ut på offentlig ettersyn. Eide kommune har i dag samarbeid med landbruksavdelingen i Fræna kommune. 7. Regionreform og kommunereform Nye kommuner/regioner som resultat av kommune- og regionreformen skal først tre i kraft og vil således ikke ha noen direkte innvirkning på planlegginga i perioden for denne planstrategien. Det vil likevel være formålstjenlig å vurdere eventuelt endrede planbehov ved ulike utfall av reformene. Eide og Fræna kommuner har hatt mange nabosamtaler og utvekslinger så langt i prosessen og har nå vedtatt å danne ny kommune sammen. Dette innebærer at kommunene må snakke sammen og arbeide for felles mål framover. 8. Eide kommunes behandling av planstrategien en etablerte en styringsgruppe som består av rådmannens strategiske lederteam og planlegger. Det har vært lagt opp til en bred intern administrativ prosess. Planstrategi er tatt opp som tema på ledersamlinger i kommunen. Det ble gått gjennom eksisterende planer, hvilke kan bestå som de er og hvilke planer som det er behov for å revidere. Det er også diskutert om det er behov for å utarbeide nye planer i valgperioden. 9. Utviklingstrekk og utfordringer Befolkningssammensetning Statistikken viser at Eide har en relativ høyere andel av befolkningen i gruppen mellom 0-19 år enn både landet og fylket, mens vi har færre i aldersgruppen år. I aldersgruppen år er det også en mindre andel av kvinner enn menn. Det er også færre i de eldste aldersgruppene sammenlignet med Møre og Romsdal, men flere eldre enn i landsgjennomsnittet.

8 8 I de siste 10 årene har det vært en svak folketallsvekst. Folketallet er stabilt, men med en liten nedgang fra 2014 til 2015 på 0,2 %. Det ser ut til at folketallet vil holde seg noenlunde stabilt framover mot 2035, men en ser også at tallet på innvandrere vil øke noe. Det vil være viktig for kommunen å integrere innvandrere i lokalsamfunnet. Barnehager, skoler, fritidstilbud, norskopplæring og gode bomiljø er med på å skape gode arenaer for samfunnsdeltakelse og tilhørighet. Kommunesamfunnet kan bli flinkere til å verdsette det mangdoldet og ressursene som hører med et flerkulturelt samfunn. 40 % av Eides befolkning bor i tettbygd strøk Befolkningsvekst siste 30 år Eide kommune

9 Alder 9 Folketalspyramide, 1990, 2015 og Personer Kvinner, 2015 Menn, 2015 Kvinner, 1990 Menn, 1990 Kvinner, 2025 Menn, 2025 Figur som viser folketallspyramide fra 1990, 2015 og 2025 Økonomi og næringsliv Eide kommune har en forholdsvis stram kommuneøkonomi. Nedskjæringer og effektivisering har vært tema ved siste års økonomiplaner. Det har vært diskusjoner om å innføre eiendomsskatt, men foreløpig er dette ikke vedatt. Kommunen har flere store kalkbrudd og bedrifter innen steinbearbeiding. Landbruk er også en stor næring i kommunen. Jordverndebatten bør også handle om hvor sentrumsnær matjord bør bevares og om det kan legges til rette for å utvikle andre landbruksnæringer. Det må legges til rette for at privat næringsliv kan videreutvikles og etablere seg i kommunen. Det arbeides med å få til en områdeplan som skal legge til rette for ny industrivirksomhet for et område på Brandsetra. 10. Folkehelse Kommunen har, jfr. Folkehelseloven 5, laget en skriftlig oversikt over helsetilstanden i kommunen med utfordringer, sammenhenger, årsaksforhold og konsekvenser. Denne ble lagt fram for kommunestyret nå i mai Helse og livskvalitet er et viktig gjennomgangstema. Folkehelseperspektivet skal derfor ligge til grunn i all planlegging. Folkehelsearbeidet skal legge opp til at befolkningen får mulighet til å utvikle god helse ved at det tilrettelegges for fysisk aktivitet. Det skal arbeides for å fokusere på et godt kosthold, rus- og tobakksforebygging og psykisk helsevern. Samhandlingsreformen gir kommunen nye utfordringer innenfor helsetjenestetilbudet, både når det gjelder oppgaver og kompetanse. Det skal arbeides for å imøtekomme dette.

10 10 Det skal tilrettelegges for et godt og trygt oppvekstmiljø som gir mulighet til utvikling gjennom lek og andre fritidsaktiviteter. Det skal legges til rette for at barns lekeområder og anlegg blir sikret mot trafikk, forurensning, støy og annen fare. Barnetråkkregistrering Kommunen gjennomførrte barnetråkkregistrering i 2015 blant alle 6. klassingene i kommunen. Noe etterarbeid gjennstår. 11. Kommunens visjoner Eide kommunes visjon «Eide kommune med innbyggerne i fokus» videreføres. Eide kommune ønsker å være en god kommune å bo i, at den skal ha et godt og variert næringsliv og at det legges vekt på god helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Kommunen ligger strategisk til mellom to byer. Det foregår en god del arbeidspendling ut fra kommunen til nabokommuner. Naturen i Eide er flott, og her er det mulighet for gode og allsidige naturopplevelser. Med et godt botilbud, variert arbeidsliv og nærhet til naturopplevelser både ved fjord og fjell, kan kommunen være et godt sted å bosette seg i. Følgende tema skal være retningsgivende for kommunes arbeid framover Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Folkehelse Arealforvaltning Kultur og identitet Klimavennlige tettsteder og energi Tilgjengelighet og universell utforming Universell utforming vil være gjennomgangstema ved all planlegging. Det etterstrebes å legge til rette for universell utforming så langt det er mulig. Tilgjengelighet og brukbarhet av boliger og offentlige områder, vil være med på å skape trivsel og tilhørighet. Beredskap og helhetlig ROS Kommunen har utarbeidet og vedtatt beredskapsplan. En overordner ROS-analyse skal utarbeides i 2016 og tas inn i beredskapsplanen. Reguleringsplaner Det vil være av stor betydning at Eide sentrum kan utvikle seg i en positiv retning for å få næringslivet til å blomstre. Det har vært en negativ utvikling i de senere årene, og det satses på å få snu den trenden. Mølleropområdet ble tatt ut av sentrumsplanen og er nå ferdig regulert. Resterende sentrumsområde må ses på gjennom å revidere sentrumsplanen.

11 11 Videre fortsetter arbeidet med reguleringsplanen for Steinhuggervegen og gangveg i Krakelia. Strategiske kompetanseplaner Det blir laget strategiske kompetanseplaner innenfor Ikt, barnehage, skole og helsesektoren. Det satses her på å få økt kompetansen innenfor disse sektorene. Plan for «Kultursekken» utarbeides årlig. 12. Planer som skal videreføres i planperioden Plan Vedtatt Kommunedelplan for Atlanterhavsvegen 2005 Interkommunal plan Eide/Averøy Videreføres Demensplan 2015 Videreføres Beredskapsplan 2014 Videreføres Alkoholpolitiske retningslinjer 2016 Videreføres 13. Prioriteringer Planstrategi Ansvar Planoppgave Kommuneplanens samfunnsdel Helse- og omsorg Helse- og omsorg Helse- og omsorg Familie og oppvekst Familie -og oppvekst Familie- og oppvekst Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Teknisk Kommuneplanens arealdel Områdeplan for Nås-Brandseter Strandsoneplan Reguleringsplan Gangveg Krakelia Reguleringsplan Steinhuggervegen Reguleringsplan Eide sentrum Interkommunal sjøområdeplan for Nordmøre Økonomiplan/budsjett Helse- og omsorgsplan Boligsosial handlingsplan Ruspolitisk handlingsplan Kulturminneplan Trafikksikkerhetsplan Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Årlig vurdering rullering hvert 4. år Hovedplan for vann- og avløp ROS-analyse Energi- og klimaplan Landbruksplan (sammen med Fræna) Viltplan (sammen med Fræna)