INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 3/ ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 3/2014 38. ÅRGANG"

Transkript

1 INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 3/ ÅRGANG

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Geir Bloch Johansen Halvor Ingebrethsen Mette Bagge Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks Stavanger Harald Sæther Paulsen Tlf / Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 4. desember 2014 Stoff må være i redaksjonen 4. november 2014 Opplag: eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: På redaktørkrakken: Frivillighet å bry seg Vel overstått sommer, en sommer som har vært av de sjeldne med mye sol og god temperatur. Vi har derfor noe godt å tenke tilbake på nå når den mørke årstid innhenter oss. Hvordan fremtiden blir vet ingen, men alle ønsker at den skal bli god og uproblematisk. Derfor legger mange planer for fremtiden for å være forberedt på det som kanskje kan komme til å skje. Innenfor helsesektoren, både innenlands og utenlands, legges det mange planer for fremtiden. Det gjelder å være forberedt både på det kjente og ukjente. Eldrerådet har lenge engasjert seg i boformer for eldre, både for dem som kan bo i eget hjem og ikke minst for dem som på grunn av sykdom må bo på institusjon. Personer med diagnosen demens er en stadig økende gruppe og som trenger ulike boformer. Nederland er et eksempel på nytenkning på dette området. I juni reiste Eldrerådet derfor til Amsterdam hvor de like utenfor byen har etablert en liten «landsby» for demente. Les om besøket til Eldrerådet på s. 34 og gjør opp din egen mening om «landsbyen». Fascinerende? Eldrerådet lot seg tydelig begeistre. De påpeker imidlertid hvor viktig og nødvendig de frivilliges innsats var for «landsbyen». Uten dem hadde tilbudet til beboerne vært langt dårligere. Dette med frivillighet er også temaet til Kristin Aas Nordin på s. 20 Hun understreker hvor viktig og nødvendig innsatsen til de frivillige er i Norge. Frivillig arbeid defineres som tiden en bruker på aktiviteter for andre uten å ta betaling. Frivillighet er altså motstykket til den stadig økende kommersialisering av tjenester. Kostnader som mange ikke har anledning til å betale. Tilbakemeldingene fra de frivillige er positive og at de ofte får mer igjen enn det de gir. Hva med deg? En frivillig er et menneske som bryr seg.

3 PROFILEN John Skien Tekst: Halvor Ingebrethsen John Skien fotografert av Tom Edvindsen. NRK-reporteren gjennom mangfoldige år er blitt pensjonist. Det betyr for ham, det samme som for oss alle, at den faste arbeidsplassen forlates og overtas av andre. Uansett etterfølgere, vil den entusiastiske og friske programlederen bli savnet. Ikke bare i Rogaland, men også på riksnettet for sine utallige innslag både i «Norge rundt» og «Norge i dag». Allerede ved første bilde av ham på skjermen, har han nå i mangfoldige år møtt seerne og lytterne med et godt smil, vel forberedt og med god innsikt i de saker som han presenterer og med like stor kunnskap om dem han intervjuer. Et spesielt trekk ved hans intervjuform har vært at han gjerne presenterer sin egen kunnskap om selve saken, og overlater aktuelle kommentarer til intervjuobjektet. Derved får han saken vinklet slik han selv vil, ved nærmest å «tvinge» objektet til et svar på det han er ute etter. Men alltid ledsaget av et smil og en forventning på svaret. 3

4 På spørsmålet om hva det var som gjorde ham til «radiomann», får vi et grundig svar som også omfatter andre yrkesmuligheter han har «vært innom». Fra 1968 var han lærer på Buøy skole. Så ble han utfordret av en studiekamerat, som jobbet som «frilanser» i NRK, til å være med i et underholdningsprogram. Der ble han av distriktssjef, den gang Ivar Holm, spurt om han kunne tenke seg å være «hallomann» for Stavanger-ensemblet, som hadde konserter på riksnettet et par ganger i uka. Han var også lærer på Sola ungdomsskole. I 1976 ble han fast ansatt i NRK. Der han var «radiomann» til Så fulgte TV, som har vært hans arbeidssted inntil nå. Som bakgrunn for alt dette må det også nevnes at han tok lærerskolen i Stavanger i årene med grunnfag i engelsk i årene hvor han underviste i nærmest alle humanetiske fag, også gymnastikk, legger han til. Han var også med å starte Stavanger Vektløfterklubb i 1964 og drev dessuten med fotball og friidrett. Alt dette kom vel med i jobben som lærer, føyer han til. Hva ble dine oppgaver i dine første sendinger? spør vi. Her gjentar han ansvaret overfor Stavangerensenblet som da ble ledet av Bjørn Voll. Han laget intervjuer. Det første hadde han med Rolv Wesenlund, populært magasin som Aslaug Øye og Andreas Thorsen hadde ansvaret for. Jeg var da også reporter og programutvikler. Det første TV-programmet lagte jeg i 1973, det såkalte Sportshjørnet om vekterløftermiljøet i byen. Som gammelt klubbmedlem hadde jeg visse forutsetninger for nettopp det, legger han til. Alltid godt forberedt Skien har alltid vært kjent for å være godt inne i de sakene han presenterer. Å være godt forberedt er et «alfa og omega». Han understreker at man som journalist må vite presist hva saken dreier seg om. Han «innrømmer» at han nok har vært, og er ganske bestemt og/eller «belærende». Men han har voktet seg vel for å la sine egne personlige meninger påvirke intervjuobjektet, og minner oss lesere på Henrik Ibsens visdomsord om at «Mitt kall er kun at spørge». Og dersom En ung utgave av John Skien. Foto: Privat. intervjuobjektene prøver å «vri seg unna», må de settes på plass: Gjerne med et lite, men bestemt smil, legger han til. Ulike oppgaver Vi ber ham si litt om hvilke oppgaver han har vært mest opptatt av å formidle? Etter hvert har jeg jobbet mye med kultur av forskjellig slag, ved siden av nyheter, selvsagt. Han har også vært interessert i programmer om natur og minner oss om programmet «Ut i naturen» som han var ansvarlig for i TV på 1990-tallet. Ellers har programmer med mennesker som «har noe på hjertet» vært flotte arbeidsoppgaver. Ikke minst programmer i «Norge rundt». Det har vært viktig for meg å se det store i det små og løfte det opp til å bli severdige TV-opplevelser. Utvikling Om utviklingen i NRK i den tiden han har arbeidet der sier han at det har vært en rivende utvikling og profesjonellisering på alle plan. Samtidig har NRK vært raus med gi medarbeiderne stor frihet i å tenke selv og få realisert sine ideer. Så selv om organisering og strukturendringer 4

5 Ut fra dette har vi også bedt Skien gi oss en karakteristikk over hvordan det «Skienske hjem» takler familieforholdet? Kona mi Gunn, har aldri latt seg imponere over jobben min. Hun har «holdt meg på jorda» der jeg hører hjemme. Hun har vært uendelig tålmodig når jobben har kvernet rundt i hode mitt dag og natt i perioder. Det er hun som har vært «limet» i hjemmet og i oppdragelsen av barna. Dessuten har jo ikke stillingen min vært så omfattende. Stort sett har det vært en vanlig jobb der du får mer oppmerksomhet enn du fortjener. Til slutt blir det en naturlig livsstil. Hun kom inn i livet mitt samtidig med debuten bak mikrofonen i Så hun kjenner meg på godt og vondt. Dermed kan hun sette meg på plass når det trengst. Og det har jeg ikke hatt vondt av, sier radiomannen og TVpersonligheten John Skien, beskjedent samtidig som meldingen fra Det kongelige slott kunngjør at nettopp HAN nå har fått H.M. Kong Haralds fortjenestemedalje. Vi ønsker lykke til både med den og dagene som nå ligger foran. Hos John Skien er smilet aldri langt unna. Foto: Thomas Ystrøm. gjerne kan bli litt firkantet i en så stor bedrift, har det altså vært rom for «individuelt armslag». Mange av oss undrer seg nok over hvordan familielivet til så «synlige» personer arter seg. PS: Egentlig heter profilen vår John Sigurd Skien. Men mellomnavnet har vært lite brukt. Det er bare når meldingen om Kongens medalje kommer, at hele navnet brukes: Det bestemmer Kongen. Sitater: De som sier at lykke ikke kan kjøpes for penger, har aldri smakt sjokolade. Ukjent Det fins ingen nøkkel til lykke. Døra står alltid åpen. Mor Teresa Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Bibelen Vinn kjærlighet ved å vise kjærlighet. Alexander Barclay Man kan ikke endre på fortiden. Men man kan endre på hvordan man velger å leve med den. Lene Marlin 5

6 p p DER BANANENE VOKSER OG KAFFEN GROR p Et gjensyn med Tanzania. 1 Tekst og bilder: Mette Bagge I vår var jeg tilbake i Tanzania. Det ble et gjensyn med mennesker, steder, lyder og lukter, en god gjenopplevelse av mye av det jeg hadde opplevd da jeg bodde og arbeidet der fra 1974 til 81 for år siden. *En by på 1 grad syd.* Byen Bukoba ligger på vestbredden av Victoriasjøen, 1 grad syd for ekvator. Høyden over havet er ca 1100 meter så klimaet er godt, også for en europeer. Mye var selvsagt forandret på disse årene, også siden jeg sist besøkte byen for 12 år siden. Byen var vokst fra en bosetting på mennesker nede på flaten til en by på ca Det var bygget oppover åssidene på alle tre sidene av den opprinnelige byen. Der er velbygde murhus, større enn før, internet-kafeer og to minibanker, markedet i sentrum er blitt imponerende stort og motorsykler var å se overalt i gatene. Butikkene var mange flere og atskillig mer innholdsrike enn for 40 år siden, om enn fortsatt ikke så store. Fjernsyn er blitt helt vanlig, og svært mange har egen PC, også langt utover landsbygden. Jeg registrerte også stor økning på to andre områder: apekatter og mobiltelefoner! De har neppe noe med hverandre å gjøre. Mobiltelefonene kommer naturligvis av bedring i teknologi og økonomi. Apekattene, som vi ytterst sjelden så i 1970-årene, har nok kommet etter den flittige treplantningen for en del år tilbake. Trær gir skygge og er derfor en fordel, også om de ikke egner seg som byggematerialer. Og apekattene elsker selvsagt trær, og synes dessuten det er morsomt med kabler å klatre på. Min tidligere kollega som bor litt oppe i åssiden, får iblant fjernsynsprogrammene avbrutt av at apene har klatret for ivrig på fjernsynskabelen. *Fra flodhester til marabou storker* Her er det regntid to ganger i året, og det betyr fruktbar jord. Går en rundt nede ved sjøen, ser en frodige blomsterbed og saftig gress. Her gikk det flodhester i gamle dager. Det fortelles at en gjest våknet om natten og trodde han hørte minst 10 mann slå gress på afrikansk vis. Men så var det flodhester som gresset utenfor vinduet. Det ble imidlertid plagsomt når de spiste avlingen til de som prøvde å dyrke søtpoteter ved stranden, og en flodhest ble skutt. Da flyttet hele flokken. Litt synd for en turist, men bra for de som søker matauk. I stedet ser en mange fugler langs sjøen. Til min glede spaserer det fortsatt vakre krontraner på flyplassen, enda den er svært mye utvidet siden min tid. De første årene kunne bare småfly på 5 eller 10 passasjerer lande. Under krigen med Amin i ble flystripen utvidet, så den kunne ta militærfly. Det var en stor framgang da vi etter krigen fikk Twin Ottere som tok hele 18 passasjerer. Langs stranden går ellers ibis, hvite hegrer og nå også marabou-storker, slike som Freia har som symbol og som vi ser på Firkløveren. (Jeg må si at jeg synes de er penere på Firkløveren enn i virkeligheten. De er store åtselfugler, og ikke særlig vakre). *Gjenhør med sang av fugler og frosk.* Ibisens skarpe skrik er ikke akkurat vakkert, snarere tvert imot. Men det hører til nede ved sjøen, nå som før. Jeg kom 1.april i år, og regntiden var begynt, noe forsinket. Det er to lyder som hører regntiden til: en fugl som synger med dype triller, og frosk som kvekker av hjertens lyst overalt hvor det er en pytt vann. En spesiell sort frosk, *klokkefroskene, *holder til under en bro som vi krysser til og fra sentrum. De «synger» om kvel- 6

7 Krontrane. den som lyden av hundrevis av fine, små bjeller. Hver gang vi skulle over i kveldingen, måtte vi stoppe litt for å lytte, nå som før. Vi hørte også mange forskjellige småfugler, særlig da jeg kom lenger sør. De er ofte vanskelig å se, men noen ganger er en heldig og får et glimt. *Bananer og kaffe* Kageraregionen her på vestsiden av Victoriasjøen er delt i to hoveddeler: Karagwe lengst i vest mot Rwanda og Burundi, og Buhaya mot Maraboustork, Bukoba. sjøen i øst. I hele regionen dyrkes bananer og kaffe. Det dyrkes my annet også, frukt og grønnsaker av mange slag, søtpoterer og manjok, men kaffen og bananene det som fremfor alt har gitt mat og penger. *Kaffe* Kaffen er en gammel plante i området. Kaffen og bananene var helst mannens domene, mens kvinnene dyrket grønnsaker og annet, og selv kunne selge det de ikke trengte til husholdningen. Byen Bukoha. 7

8 Bananer som ikke er ferdige. Kaffen har hatt og har stor betydning. Det er den som skaffer penger til hus og klær, skoleuniformer og penner og annet utstyr til skolebarn og ungdom. Selve undervisningen er gratis, hvis en da ikke går på en av privatskolene som nå er blitt nokså vanlige. Kaffe penger går med til det meste en trenger, så langt de rekker. Det er mye arbeid med kaffen, buskene må gjødsles og stelles. De får hvite blomster som dufter deilig mot slutten av dagen, nesten som skjærsmin. Duften gir håp om god avling. Kaffebærene modner ujevnt og må plukkes for hånd over tid. De må så ligge og tørke på matter i solen, og dekkes over mot duggen hver kveld. Så blir de samlet i sekker og sendt til fabrikken nede ved havnen. Da jeg bodde på en av høydene ovenfor sentrum, kjente vi den deilige kaffeduften hver gang de brente kaffebønner på fabrikken. Jeg satt mange ganger der og tenkte: Gid folk i Europa skjønte hva kaffen betyr for alle disse småbøndene her i distriktet, og hvor mye arbeid de har med den, og ikke bare klager når prisene stiger. Kaffen burde vært mye dyrere! Men kaffen har fra gammelt av hatt en annen betydning. Den hadde stor symbolverdi. En drakk ikke kaffe som i Etiopia, men tygget kaffebønner i godt lag. Det er fortsatt slik ute på landet at en blir budt kaffebønner å tygge på om Bananstokk med bananer som er nesten utvokst. en stikker innom på besøk. Det er noe tørt for en som er uvant, men en lærer å sette pris på gaven, om en enn begrenser inntaket. Kaffebønnene har til og med vært brukt i gamle ritualer. Når to skulle inngå fosterbrorskap i dette området, slik som våre forferde også gjorde om enn på annen måte, så rispet de to seg i navlen, og blodet ble fanget opp av en kaffebønne. Denne ble så begravd i jorden, under løftet av troskap mellom de to. Så var de som brødre, født sammen. *Bananer.* Kokebananer, stekebananer, ølbananer, søtbananer, store, små og de enda mindre ekstra søte «fingerbananene». «Var det noen dag i Buhaya at vi spiste mindre enn ti bananer?», spurte en hjemkommet kollega som hadde meldt seg på slankekurs hvor det bare var tillat med en banan i uken! Og det er riktig nok. Bananer var hverdagskost og reisekost. Det var ikke frukt, men mat. I årene var det svært ofte mangl på mel, margarin og på mye annet for den saks skyld. Men bananer hadde vi alltid. Og hovedingrediensen i en middag i denne regionen er kokebananer (*plantains* på engensk). Det er store, grønne bananer, som brukes før de er modne. De som skrelles med kniv og kokes og smaker deilig, litt som poteter, men mykere og med friskere på 8

9 Apekatter. smak. Et måltid med «ebitoke» som de heter på lokalspråket, og bønner eller fisk eller kjøtt, og gjerne en stuing av spinat eller andre grønne blader, er deilig for enhver sulten mage og blir nytt med glede. Ris brukes også ganske mye, men til et skikkelig måltid hører først og fremst ebitoke, selv om en også har ris. Selv hadde jeg også bananer i tillegg til kjøkkenhagen, men det var et par sorter søtbananer, som fungerte som kaffemat og tilskudd til frokost og aftens. For øvrig likte hunden min veldig godt bananer, helst de store. Det hendte han stjal en hvis han kom til det. Tørker en småbanene i ovn, blir de som lekker konfekt (i alle fall når det er lenge siden en har smakt konfekt). Stekebananer er lange bananer som stekes hele eller i skiver når de er modne og er en delikatesse. De er spesielle på fasong, og kalle «nkonja» som betyr elefanttann. De er en lekker erstatning for brød eller kaker. Bananpalmen er ikke et tre, men en urt. Når den vokser opp, får den avleggere rundt seg, og to, tre av disse, i forskjellig størrelse, får vokse med. De andre tas bort, kan plantes et annet sted eller kappes opp og gjødsle jorden. Når hovedpalmen har ferdig frukt, etter ca 9 måneder, hugges den ned og banastokken tas inn. Neste i klyngen vokser så raskt opp og lager seg til å sette frukt. En ny liten spire kan så innta sin plass. På bildet kan dere se hvordan de nye bananene ser ut som fingre med en tust ytterst, før de vokser seg runde og gode. Dessverre er det nå kommet sykdom på kokebananplantene i området. De faller overende. Et godt måltid. Jeg kan ikke la være å undres om det har å gjøre med bruk av kunstgjødsel og ugressgift. Men jeg skal være forsiktig med å uttale meg. Der er enda områder lenger inne mot vest hvor de har sunne planter, og de tjener nå på å selge bananstokkene sine langs hovedveien. En har også begynt å innføre andre sorter fra Kilimanjaro-området, hvor de også dyrker kokebananer Men disse er hardere og ikke så gode synes de som er vant til Buhayas «ebitoke», inkludert meg. Jeg ble minnet igjen om hvor mye god og næringsrik mat betyr, for kropp og helse og for velværet i det hele tatt. Det skal ikke all verdens fine ingredienser og fiksfakserier til. Veltillaget mat med mosete kokebananene, kokte bønner, smaksatt med stekt løk og tomater, eller stekt eller kokt fisk, kanskje kjøtt til fint, smaker deilig og gjør godt. Noen ganger kokes jordnøtter (peanøtter) sammen med stykker av bananene. De er gode å tygge på, mykere når de er kokt enn ristet, men gode på en litt annen måte. Det er med peanøttene som bananene, hvis en spiser dem i tillegg til alt mulig annet, kan de nok gi for mange kalorier. Men når de brukes nettopp som mat, gir de god næring og metter. Peanøtter er da noe av det sunneste en kan spise, og kan erstatte melk. Underernærte og feilernærte småbarn kommer seg når de får finstøtte peanøtter kokt i vann eller i grøten. Så var besøket til min gamle arbeidsplass en glad gjenkjennelse av steder, lyder og lukter og også smaker. Det var også et kjært møte med mennesker. Men det får vi ta en annen gang. 9

10 Tekst: Halvor Ingebrethsen «Dagens Karsten» er navnet på en kalender i såkalt wippoverformat, hvor man får et visdomsord pr. dag ved å «vippe» et kalenderblad over på den aktuelle dato. Det er den kjente presten Karsten Isachsen som har utarbeidet denne ved å hente gode råd og veiledninger fra personer som har hatt slike, og utformet morsomme vinklinger til bruk gjennom et års 365 dager. Vi har gjennomgått nevnte kalender og vil i det følgende hente noen gode råd og formuleringer om hvordan livets mange situasjoner kan takles ved gjennomtenkning og praksis når ulike dager etterhvert møter oss. Derfor presenterer vi her en del av disse, slik forfatteren selv har redigert dem. Leserens oppgave blir da å gjennomtenke sitatet og granske seg selv om dette er noe man selv kjenner seg igjen i? September Et menneske uten sans for humor skal man ikke ta alvorlig. Det er bedre å være mislikt av noen ved å være den jeg er, enn å være likt av alle ved å være den jeg ikke er. Selvironi vitner om klokskap. Stolthet om dumhet. Oktober Ikke bare sitt der og se på at livet går sin gang. Bli heller med på turen. Kan ei jente fra Lofoten kalles en «fiskesnelle»? Hvem er egentlig det «motsatte kjønn». November Jeg kan aldri bygge opp selvtillit hvis jeg hele livet unngår risiko. Når du bekymrer deg, bruker du opp dagens krefter uten å løse morgendagens problemer. Gudstanken gir meg forankring og frihet. Til sammen blir det et fantastisk liv. Desember Tid som er tilbrakt sammen med barn, er de minst bortkastede timene i ditt liv. Spørsmål fra en forventningsfull 3-åring: «Mamma! Hvor gjør de av presten fram til neste jul? Å vente på en glede er også en glede. 10

11 Datahjelp på Sølvberget I vår begynte vi med en Datadingseklubb for seniorer på Sølvberget. Rundt 20 pensjonister fikk grunnleggende innføring i bruk av enten PC eller nettbrett/ipad. Temaene som ble tatt opp var bl.a. e-post, mapper og sende vedlegg, hvordan finne fram på nettet, offentlige nettsider, datasikkerhet, nett-tv og litt om sosiale medier. Les mer om kurset her: Trenger-du-dingse-og-datahjelp I høst har vi utvidet tilbudet. På spesifikke tider vil vi ha veiledere tilstede (drop-in-punkt) som kan hjelpe deg med f.eks. oppsett av e-post, komme i gang med Facebook, bruke nettbank, lage minid eller rett og slett søker på Internett. Det blir også startet IT kurs og i en prøveperiode åpnet et IT servicepunkt. I tillegg fortsetter Datadingseklubbene. Ta kontakt hvis du tror dette er noe for deg. Du kan lese mer om kurs og drop-inpunkt på: ww.stavanger-kulturhus.no Oppstart i Oktober Datadingseklubb er litt løsere i snippen enn kursene. Vi lager et program etter behov og ønsker fra medlemmene, så langt det lar seg gjøre. Den drives i samarbeid med frivillige. Vi forutsetter at deltakere i klubben har med egen PC eller nettbrett og at de har opprettet e-postkonto og evt. Apple-ID (Gjelder de som har IPad). Klubbben starter tirsdag 14. oktober klokken 10-12, og går fram til i begynnelsen av desember. Tid til overs? Vi ønsker kontakt med frivillige som kan være med å dele kunnskap i Datadingseklubben. Du trenger ikke være dataekspert, det rekker at du er fortrolig med bruk av PC eller nettbrett og er vant til å bruke Internett og E-post. Hvis dette er noe for deg, så ta gjerne kontakt på eller Eli Seim: tlf (klokken 10-15) Mer informasjon om prosjekt og tilbud finner du her: SOELVBERGET/Stikk-innom-for-dingse-ogdatahjelp Kontakt: Eli Seim, no>, tlf Vennlig hilsen Dorthe H. Stramrud Kommunikasjonsrådgiver Sølvberget, Stavanger kulturhus Mobil:

12 Okkupasjonsårene Av Helge Monstad Forord Erindringer sommeren 1939 I årene før krigen drev far på med en del murarbeide på Åmøy om sommeren. Det var som regel grunnmurer og piper, men det var også muring av fjøs hos noen bønder. I denne forbindelse tok mor oss med på turen for å besøke sine slektninger, på både Vestre og Austre Åmøy. Min mor, Gunnhilld, var veldig opptatt av slekt og familie, og en ivrig slekts-gransker. Hun hadde nok notert seg mye av det som hun hadde blitt fortalt av sin mor, Anna Tobia, som var oppvokst på en husmannsplass nede ved stranden mot Linesundet på Hegreberg, Vestre Åmøy. Sommeren 1939 nyttet mor anledningen til å besøke sine slektninger som bodde på Lunde, Austre Åmøy. Det var familien Else og Elmer Lunde. Elmer var fisker og de hadde et stort hus med hage, hvor det ble dyrket poteter, bær og grønnsaker. Dessuten hadde de høns og griser. Siden far drev med jobbing denne sommeren, ble det til at at vi fikk leie rom og feriere hos dem. Selv om det var en stor familie, ble det plass for mor og oss ungene. En av sønnene var på min alder, og vi ble fort gode venner. Det var sommer og vi fartet rundt alle steder på øya. Jeg som «byas» fikk være med på mye nytt og spennende, sammen med kameraten. På fine somerkvelder lå vi med robåten i Melingsjøen, hvor vi «dronghalte» på småtorsk og kvitling. Som fiskeredskap brukte vi hodde, en liten bue av ståltråd med to forsyn av sen, og to kroker. Vi agnet med blåskjell og fikk som regel to kvitlinger om gangen. «Hu mor» var i sitt ess når vi kom med et stort knippe med fersk kvitling. Sprøsteikt på panna kalte mor denne retten for «havets kylling» På nærmeste gård fikk vi delta med slåtten og høyonna med med raking og hesjing og seinere med på høylasset og inn på låven, samt hopping i høyet. Alt var bare kjekt, bortsett da vi måtte være med å luke i potetåkeren, men jeg opplevde at når vi var «på landet, fulgte der med plikter,- også for oss unger. Denne sommeren gikk som en røyk med gode minner i en lang skoleferie. Aprildagene april 1940 er en dag jeg minnes, og som jeg aldri hadde trodd skulle få oppleve. Vi bodde i Nedstrandsgata og hadde nettopp spist frokost denne morgenen, da vi plutselig hørte flyalarmen som skimret over byen, og skapte en uhyggesstemning som for oss var ubeskrivelig. Folk i byene hadde en tid før dette blitt orientert om krigen i Europa, og at faren for tysk invasjon i Norge var tilstede. Alle huseiere ble oppfordret om å lage sandkasser foran kjellervinduer, samt innrede tilfluksrom med utstyr, reservemat, ulltepper etc for opphold når flyalarmen gikk. Før dette hadde vi hørt motordur fra fly og skuddsalver, noe langt borte,men nå hylte sirenene om fare, og da måtte vi søke tilflukt i kjelleren. Etter at flyalarmen «faren over» var meddelt, ved lange sirenetoner fra Nylund skole, var det å gjøre seg klar for å gå til skolen. 12

13 Jeg gikk i 6. klasse på Storhaug skole, og vi var flere i lag som gikk over «Maudalsmarka» og langs et steingjerde ved Søren Berners vei. Min eldre søster, Anny, var gått litt før meg og var på vei mot St.Svithun skole, mens min yngre bror, Alf, som gikk i 2. klasse, hadde time seinere, så han var hjemme med mor. Langt i det fjerne hørte vi flydur som kom nærmere og nærmere. Med ett var de over oss. Store svarte krigsfly som fløy så lavt at de nesten strøk hustakene. Og for en dur! Vi la oss flate inn til steingjerdet, holdt for ørenene, og skalv, så redde var vi. Om litt forsvant flyene og vi sprang opp mot Jelsagata. Her møtte vi en mann på motorsykkel. Han sa at vi måtte snu og komme oss hjem så fort som mulig. «Det blir ingen skole i dag» Da vi var i fullt firsprang hjemover, kom flyene på nytt. Igjen hev vi oss ned bak steingjerdet og holdt for ørene, livredde for disse svarte flyene som gikk så lavt. Jeg minnes godt den forferdelige øredøvende lyden. Vi hadde jo hørt om krigen i Europa og om «en gal mann» som het Hitler. Men at vi nå skulle oppleve dette på hjemmebane var skremmende. Fly og flyoppvisning hadde jeg i min unge alder vært opptatt av, men dette som jeg nå opplevde var noe vondt og uvirkelig. Alf hadde stått i vinduet og sett på flyene som gikk så lavt. Han var glad han slapp å gå på skole denne dagen, og det var jeg også. Far kom hjem og kunne fortelle om sine opplevelser på arbeidsplassen. Alle var i sjokk og det var en vond og uhyggelig stemning. Da vi omsider krøp til sengs, redde og urolige, var det vanskelig å finne søvnen, for stadig ble vi vekket av flydur og kanonader i det fjerne. Det var sikkert mye som skjedde på flyplassen ute på sola denne natten. Panikkdagen 10. april Bare det å våkne til denne dag at det nå var krig i landet, var en vond følelse. Det var skremmende og uvirkelig. Vi hørte på radio og den informasjonen som ble gitt. Etterhvert om formiddagen gikk ryktene ut på at det ville komme engelske fly som skulle slippe bomber over byen. Over radio kom forskjellige meldinger om hvordan byens befolkning skulle forholde seg. Men ryktene florerte, og folk var i villrede. Noen rykter gikk ut på at at folk måtte komme seg ut 13

14 av byen. Andre igjen gikk på at folk måtte holde seg i ro. Dette ga utslag i fullstendig forvirring, og skapte panikkstemning. Det som skjedde var at folk strømmet til kaiene for å finne båt som kunne frakte dem mot ryfylkeøyene, eller de som valgte landeveien utover mot Jæren. Mor visste hvor vi skulle ta veien. Det måtte bli å søke ly hos våre slektninger på Åmøy. Far var kommet hjem fra arbeid for å lose oss ned til Jorenholms-kaien hvor melkeruten, motorskøyta «Tom,» hadde sin faste plass. På veien mot kaiene gikk en bred strøm av folk, gamle og unge med barnevogner, sykler og håndkjerrer, nedlesset med sengetøy, kjøkkenutstyr og andre nødvendigheter. Her lå fjordebåtene klar for avgang overfyllt av ventende mennesker. Ellers gikk motorbåter av alle størrelser, skjøyter og fraktefartøyer innover fjordene og utover mot øyene, fullastet med mødre med unger og utstyr. Det var fedrene som hjalp til med dette, og med håp om at kona med ungene kom til et trygt sted hvor de kunne bli godt ivaretatt. Det var bare en ting: Ut av byen og ut av faresonen, før byen ble bombet. Evakuering Det var mye folk som hadde funnet veien ned til kaien hvor skjøyta, «Tom» lå fortøyd. Vi var heldige og fikk komme oss ombord med alt utstyret. Denne skjøyta hadde vi reist noen ganger året før og var kjent med skipperen som forøvrig het Tom, samme navn som skjøyta, og som fraktet melkespann, brødkasser, passasjerer, og mye annet. Vi kom oss velberget til kaien på austre Åmøy og vandret den lange bakken opp mot Lunde. Ryktene hadde også nådd Elmer og Else Lunde. Vi var godt kjent med familien fra tidligere besøk, og ble godt og hjertelig mottatt. Nå fikk vi treffe våre venner fra i fjor som var på samme alder, jeg med Mandius og Alf med Einar. Vi ble plassert på gutterommet hvor det var tre fra før. Min søster,anny, fikk plass på soverommet til familiens to søstre. Her følte vi at vi var kommet til en fredelig plass, uten bekymring eller føling av okkupasjonen. På ytter-rommet i 2 etasje ordnet mor til med et provisorisk kjøkken. Der hadde hun primus, gryter og det som skulle til for matlaging i all enkelhet. Nå var vi vel etablerte og fikk oppleve betydningen av det nye ordet vi hadde lærd: Evakuering Følelse av krig Det første alvorlige skjedde om kvelden 11 april. Da kunne vi høre kraftige smell fra luftvernkanoner i det fjerne, og ikke lenge etter kunne vi se et stort ildskjær inne i byen. Vi trodde da at invasjonen var i gang, og her fra vårt ståsted kunne det se ut for at byen var i brann. Det var først neste dag at vi fikk vite at Storhaug Skole, og husene i kvartalet rundt skolen var truffet av et nedskutt engelsk bombefly. Det er slike vonde minner som ikke glemmes av en 12 åring. Tenk skolen min.- Hvor skulle jeg nå fullføre 7. klasse? En av de neste dagene hørte vi kraftig dur av et fly som strøk i lav høyde rett over huset på Lunde der vi bodde, etterfulgt av et annet fly med øredøvende skudd fra mitraliøser. Her på nært hold var vi vitne til luftkamp over Mastrafjorden, hvor det første flyet forsvant bak Rennesøyhornet, etterfulgt av en svart røyksøyle. Seinere ble det fortalt at det var et engelsk jagerfly som var blitt skutt ned over Østhusvik. Livet går videre Utenom disse opplevelsene var det fredelig her på Åmøy.. Vi merket ikke noe til at det var krig og okkupasjon. God og næringsrik mat fikk vi også. Fisk og poteter var det nok av. Melk og egg kjøpte vi på nærmeste gården. Brød og 14

15 andre husholdninngsvarer var enda å få kjøpt hos landhandleren nede ved kaien. Det var ikke tegn til tyskere her på Austre Åmøy, og såvitt jeg vet hadde de ingen baser under hele okkupasjonen, men var bare sporadisk innom med skjøyter i forbindelse med bl.a. hesteoppkjøp. Far var nødt til å bli i byen. Han hadde jobb å gå til og huset måtte passes. Bestemor som bodde i hjemmet vårt, ble også igjen i byen. Hun var ikke redd tyskerne. «Di får berre ta meg, eg e inkje redde. Eg må vera heima og stella mad te han Asbjørn.» Etter disse opplevelsene av krigens første fase, følte vi oss etterhvert noe roligere. Far kom en dag for å se til oss og fortelle nytt fra byen. Folk hadde roet seg mer og det så ut for at livet var kommet inn i noenlunde normalt gjenge, forholdene tatt i betraktning. Mor fant da ut at det kanskje var tid og sikkerhet for oss alle å reise hjem. selv om vi syntes at vi hadde det så godt hos familien Lunde. Så var det å pakke sammen igjen, med med takk til Else og Elmer for deres gjestfrihet, og med ønske om å komme tilbake ved seinere anledning. Tilbake til byen Denne første krigssommeren, med en uvanlig lang skoleferie, gikk tross alt som en røyk. Vi fikk snart erfare, og se med egne øyne, at tyske soldater hadde inntatt og okkupert, flere av skolene i byen. Min egen, Storhaug skole, var et sørgelig syn. Den lå som en ruin sammen med flere av de omliggende husene. Her hadde jeg vært elev i nærmere 6 år. Dette var trist og vondt for meg å se. En påmindelse om krigens redsler, og med tanke for de mennesker som hadde mistet livet her, både flere av beboerne i husene rundt skolen, i tillegg til den engelske flybesetning. Minnene fra skoledagene strømmet på. Her hadde jeg gått den lange Jelsagata til skolen i nesten 6 år, og hatt frøken Berg, og Einar Hvidding som lærere. Hvidding sendte meg mer enn en gang til butikken for å kjøpe melk. Han ga meg pengepungen sin med sedler og mynt, og hvor jeg selv måtte ordne med betalingen. Flere av mine medelever hadde i tur og orden hatt samme oppdraget. Jeg har ofte tenkt på om det var for å prøve vår ærlighet??? En annen gang sendte han meg ned til skolebestyrer Garpestad på grunn av at jeg hadde pratet i timen. Her måtte jeg fortelle hva jeg hadde gjort. Garpestad var en rolig og snild mann. Han pratet med meg som en far og vi ble gode venner, etter at jeg hadde lovet bot og bedring. I øverste etasje var sang og musikkrommet. Der hadde vi lærer Rommetveit som lærte oss våre nasjonalsanger, og som vi sang de årene vi marsjerte i 17 mai toget. Tenk, nå under okkupasjonen, fikk vi ikke lov til å feire denne dagen. Alle ansamlinger, og likeledes å marsjere i tog, var forbudt av det nasistiske styre. Men det brydde de seg ikke om på Austre Åmøy. Her var det ingen tyskere eller nasister. I skolegården, et lite stykke ovenfor kaien, ble den første 17 mai dagen i 1940 feiret med flagg, sang og tale. Mor hadde ordnet slik at vi fikk ta turen til Åmøy for å delta ved denne «ulovlige» feiringen. Det var en familiefar som hadde hytte i nærheten som arrangsjerte leker og konkurranser for ungene. Sønnen hans som var på min alder hadde sykkel, og den fikk vi låne i konkurransen ved å sykle på en smal planke. De som klarte dette uten å sykle utfor fikk premie. Ellers engasjerte han oss med forskjellige leker og andre ting som vi ungene satte veldig pris på. De lange årene. Hjemme i byen gikk livet sin vante gang. Tyskerne hadde inntatt de fleste skolene i byen. Da 15

16 undervisningen etterhvert kom i gang skjedde det i forsamlingslokaler, bedehus og private hjem som var lite egnet som skole og læring. Først i februar 1941 ble Nylund skole frigitt, slik at undervisningen kunne skje på noenlunde normalt vis. Både elever fra Storhaug og Våland skole fikk vekselvis formiddag- og ettermiddags-undervisning på Nylund gjennom okkupasjonsårene. Da jeg begynte på Realskolen var St. Svithun Skole beslaglagt av tyske soldater. Undervisningen måtte da skje på forskjellige steder rundt i byen. I friminuttene måtte lærere og elever vandre fra «Teknikken» på Bergeland, til Museet på Våland, eller K.F.U.M. lokaler i Asylgata. Det ble mye trim og mindre undervisning. Nå fikk vi også merke merke store forandringer når det gjalt fritidsaktiviteter. All virksomhet innen sport og idrett skulle skulle skje i henhold til nasistiske normer og regler. Det sa seg selv at det ble lite av den aktiviteten. Speiderbevegelsen som jeg hadde vært medlem av fra jeg var 10 år, var nå totalt forbudt å drive. Sammen med mine kamerater fant vi fritiden i Totalen, og noe seinere ungdomslosjen. Slik viirksomhet ble godtatt. Svært ofte måtte vi ned i kjelleren om nettene da flyalarmen gikk. Spesielt uhyggelig var det å høre de kraftige smellene fra luftvernkanonene fra Varden. Her satt vi en kald kjeller som skulle være tilfluktsrom, med ullteppene rundt oss, og hutret og frøs. Da endelig alarmen «faren over» hørtes, var det godt å få krype opp i sengene igjen. Matauke Ut over høsten første krigsåret merket vi etter hvert at det ble kamp om det daglige brødet. Det var lite brødmel å få kjøpt og hvetemelet forsvant nokså snart ut fra hyllene, samtidig som det ble mangel på de fleste husholdningsvarer. Det var perioder da det ikke fantes hverken smør eller margarin. Mor strevde med sitt på kjøkkenet for å tilfredsstille sultne unger. Folk spadde opp plener for å sette poteter og grønnsaker. Utenom hagen hjemme i Nedstrandsgt., leide far et stykke i nærheten, som også ble tatt i bruk. Kommunen stykket opp ledig jord til dette formålet, og det var stor rift om parsellene. Det ble utdelt rasjoneringskort for omtrent alle matvarer, klær, skotøy, og mye annet, og det var Misjonshuset som fungerte som kortsentral. Her måtte vi stå i kø for å hente kortene. Ellers husker jeg at det ble mye køståing for alt som trengdes til den daglige husholdning. Når ryktene spredde seg som tørt gress om at det skulle komme båter med fersk fisk, stormet folk til kaiene. Som regel var det lange køer, og etterhvert måtte vi innse at det var bare rykter. Skuffelsen var stor når vi kom hjem uten fisk. For å spe på med kjøtt var det mange som hadde anledning til dyrehold i hagen. Som oftes ble det kaninhold for avl og slakt. Vi hadde også hatt kaniner, men de ble aldri spist av oss. For oss var de kjæledyr. Vi hørte også om de som hadde gris i bingen. Den ble kalt for villagris. Dette var en lovlig affære forutsatt at det var samarbeid med naboer, som leverte matrester fra kjøkken som grisemat og som kaltes «sydra». Før slakting måtte det innhentes myndighetenes tillatelse. Når slakteren hadde gjort jobben stilte «sydreleverandørene» opp for å få sin del. Det ble også fortalt om de som fanget både kråker og måker som ble flådd og tilberedt til som middagsmat. Mer vanlig var det med duer som ble regnet som mer spiselige. Men alt dette var mat sammen med fiskepølser, som også gjorde sin entre på middagsbordet. 16

17 Det var lite informasjon om det daglige. Det var ryktene som holdt oss orienterte om forretninger som hadde fått inn varer, og da måtte vi skynne oss for å stå i kø. Noen var mer heldige ved å gå en del omveier. Det var de som klarte å skaffe seg matvarer gjennom «kjennskap og vennskap.» Dette kjennskapet kunne være bønder, eller noen som arbeidet i matvareproduksjon. Her gjalt det å skaffe til huse det som en kunne få tak i, selv om det var ulovlig virksomhet. Det ble kalt for hamstring. Men på disse tider var det bare å nytte enhvær anledning som bød seg for å «organisere matauk.» Matauke og sjølberging ble nøkkelord i disse årene. Faren for å bli tatt for hamstring var stor. De nasistiske myndigheter sammen med tyske vakter hadde kontrollposter ved innfartsveier, og likeledes ved kaier og jernbanestasjon. De som ble tatt mistet alt de hadde fått med seg av matvarer, samt bot og advarsel om strenge straffer ved gjentakelse. Jeg husker at far tok en slik sjanse for et lammeslakt på en gård på Lye. Han hadde tatt sykkelen med på toget til Bryne og syklet derfra opp til bonden som han hadde avtale med. Alt som skjedde på gårdene med dyrehold, ble underlagt strenge kontroller og registrering. Men all ulovlig slakt av dyr som de klarte å lure unna, måtte skje i all hemmelighet. Far var heldig. Han klarte å komme seg hjem utenom alle kontrollposter, med ferskt lammekjøtt i sideveskene på sykkelen. En annen gang var det jeg som måtte «til pers». Med et to liters melkespann og sidevesker på far sin sykkel la jeg ut på «hamstretur» til Randaberg. Jeg har mange ganger tenkt på den lange turen til Goa, hvor et bekjendskap av far ordnet med et lite spann med melk, samt noen egg og grønnsaker. Mor syntes synd på 14-åringen som sovnet «i sokkene» etter hjemkomsten. For tjene noen kroner ble det til at jeg fikk jobbe som håndtlanger sammen med far i skoleferien. Han drev for seg selv med div. murarbeide, og hadde småjobber for produksjonslaget Samhold, både i bakeriet i Pedersgt. og på matvarefabrikken i Haugesundsgata. På begge disse stedene arbeidet tyske bakere og pølsemakere. Fristelsene var store, men tyskerne passet på. Med litt tigging, og litt «organisering, klarte vi «å lure til oss» oss både noen «ulovlige» brød og pølser. En av de tyske bakerne som jeg ble litt kjent med da jeg jobbet i bakeriet, kunne fortelle. at før krigen drev han et bakeri på et lite sted syd i Tyskland. Jeg kommuniserte med ham med det lille jeg kunne av tysk som vi lærte på realskolen. Han kunne fortelle at der hjemme hadde han både kone og barn, og som han måtte forlate da han ble utkommandert. Han virket lei seg og turde sikkert ikke fortelle for mye, eller si sin mening om krigen. Han var en av mange tyske utkommanderte håndverkere som ikke 17

18 deltok i krigen, men som måtte sørge for matproduksjon til de tyske forlegningene. Da mors «kaffelars» uteble da det ikke ble mer kaffebønner i handelen, måtte hun ty til byggkorn som ble brent på panne, malt og kokt. Navnet på kaffen ble nå «Kornelius» For å spare på smøret blandet mor 1/2 kg margarin og 1/2 kg kokte moste poteter, som vi smurte på «skjevå». Vi måtte lærte seg oss til å være nøysomme, og sparsommelige med alt for at det daglige livet skulle fungere under okkupasjonen. Endatil mel klarte mor å produsere av poteter. Dette melet brukte hun bl.a.til kakebaking og krem pisket av melk og noe tilsetning som hun kalte krisekrem. Denne kremen på potetmelskake ble for oss den gang, «verdens beste fløtekake,» og som mor serverte på festdager. Livet går videre Det var mørke kvelder og portforbud. Alt skjedde i hjemmet bak blendede gardiner. Folk følte seg som fanger i eget hus. En tungt beslaglagt by omgitt av tyske tropper. Alt dette var slike ting en bare måtte finne seg i, underholde oss selv,- og innrette oss så godt vi kunne innendørs. Radio hadde vi ikke. Ingen hadde lov å ha eller høre på radio. Den var tidlig under okkupasjonen innlevert til okkupasjonsmakten. TV hadde vi den gang aldri hørt om. Da far tok fram toraderen ble det liv i stua. Så sang han shillingsviser fra den håndskrevne sangboken han hadde. Det var både muntre og mer sørgelige viser. Da satt vi ofte med blanke og tårefylte øyne. Spesielt da han sang «i en sal på hospitalet.» Mor og bestemor hadde alltid mye å prate om der de satt med «spødet». Det har nok vært mye av det bestemor fortalte fra barndommen på husmannssplassen i Linesundet på Vestre Åmøy som gjorde at mor etterhvert ble slektsgransker. Ellers var det brett og kortspill som var tidsfordriv. Når det nærmet seg juletider, fant mor glansbildet som vi klipper og limet. Det ble lager kurver og lenker som skulle pynte juletreet. Da far som piperøker fikk problemer med å få tobakk, satte han tobakk-planter i hagen om våren. Bladene ble plukket om høsten og tørket på loftet. Siden ble de sauset ned i en form, lagvis med en slags mørk sirupsblanding, og satt under press en tid. Deretter skar han dette fint opp med en skarp kniv. Så ble dette produktet tørket på avispapir på toppen av ovnen i stua, og «tobakkhungeren» var reddet. Uten far visste om det hadde jeg klart å lure til meg litt av dette stoffet som ble kalt «heimavla.» En pipe, litt tobakk og fyrstikker, var det som skulle til for å kjekke meg hos jentene på hjørnet om kvelden. Men det endte med magesjau, kvalme og oppkast, så det ble med dette ene flaue forsøket. Det var flere harde vintre i krigsårene. Isen lå tykk på vannene og i 1942 var det mange vannledninger som frøs til. Selv på Hllevågsvannet lå isen tykk denne vinteren. St. Svithun skole fikk laget baner og det ble arrangsjert skjøyteløp for elevene. Dette var den eneste gangen jeg har deltatt i konkurranse på Hillevågs-vannet, og det på krøllskjøyter, og som endte med en sjetteplass, og en bok som premie. Når det gjalt utdannelsen videre falt det seg naturlig at jeg gikk i min fars fotspor. Det ble mureravdelingen på Stavanger Yrkesskole på Bergeland. Vi var kommet fram til høsten Ryktene spredde seg og kunne fortelle om alliert fremgang på alle fronter, og som ga håp og gladtanker om snarlig fred. 18

19 Denne høsten hørte vi om heimefronten som drev med sabotasjevirksomhet og sprenging av knottfabrikken i Hillevåg i november. Fryktelige ting skjedde også. Norske, spesielt farlige gestapister, ble likvidert av motstandsbevegelsen, og som førte til en utstrakt rassia i hjemmene, flere steder rundt i byen. Nattlig inntrenging av væpnede tyskere Vi fikk merke dette en natt et par uker før jul, med kraftig banking på inngangsdøren og innstorming av væpnede tyske soldater og norske Stapo-folk. Far i bare nattdrakten måtte stå med hendene i været, mens de herjet og romsterte rundt i huset, fra kjeller til loft, for å finne sabotørene og motstandsfolkene som de lette etter, og som de mente gjemte seg et eller annet sted i dette distriktet. Min bror, Alf og jeg som lå i samme seng på kammerset i 2 etasje, fikk kraftig lys på oss, og ble jaget ut fra sengene og ned i stuen hvor alle måtte vise grensesboerbevis (et slags pass) Da de ikke fant det som de lette etter, forsvant de like brølende som da de kom. Heldigvis ble det med denne ene gangen, men likevel, en sjokkopplevelse. Det å få tyske bevæpnede soldater inn i vårt eget hjem med skrik og brøl sitter igjen som noe uvirkelig og meningsløst. Svært mange uskyldige menn ble arrestert den natten og innesperret i skolegården på St Svithun skole, omgitt av bevæpnede tyske soldater. De var på jakt etter de norske sabotørene. Alle måtte gjennom en grundig undersøkelse, før de kalde og forfrøsne slapp fri neste dag. Fredsdagene mai 1945 I februar kom silden igjen. Store mengder av sildestimer kom inn til kysten og som ga mat på middagsbordet til alle. I de dagene luktet det stekt sild over hele byen, og med silden kom håpet om bedre og gode dager. Ettehvert fortsatte ryktene om alliert fremgang og tysk tilbakegang på alle fronter. Dette ga en sikker overbevisning om at fredsåret var kommet. Informasjonen som etterhvert kom, ga oss gladtanker om snarlig fred. Offesielle meldinger kunne fortelle at Adolf Hitler hadde funnet døden i bunkersen, der han oppholdt seg, og etterfølgeren, Himmler, hadde tilbudt våpenhvile til de allierte. Kort fortalt, den 7 mai kan vi si at freden bøt løs. Etterhvert vrimlet gatene av festkledde unge og gamle med norske flagg i herlig vårvær. Improviserte musikkorps spilte konge og fedrelandssangen, og folk sang med. Vakrere kunne ikke landet ta i mot våren og friheten, etter 5 lange nøds-og bitre år. Og med selve den offesielle fredsdagen, 8 mai og påfølgende dager fortsatte feiringen, som nesten ingen ende ville ta. 19

20 Frivillighet En frivillig er et menneske som bryr seg Av Kristin Marie Aas Nordin ILO (International labor organization) definerer frivillig arbeid som: «Ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning uten å ta betalt». Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjoner i Norge tilsvarer årsverk. 48% av befolkningen (over 16 år) bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig. Dette er den høyeste andel som er målt på verdensbasis. Vi deler førsteplassen med Sverige. Over halvparten av det frivillige arbeidet legges ned i kultur- og fritidsorganisasjoner, inkludert idrett. Mitt første møte med frivillighet i forhold til eldre var på begynnelsen av 80- tallet da jeg i min sykepleierutdanning hadde utplassering i Uranienborg menighet i Oslo i forhold til forebyggende helsearbeid. Min oppgave var å besøke de som nylig var blitt pensjonister. Målet var å oppfordre disse til å være besøksvenn for en eldre person som var mye alene. Det gjorde inntrykk når vi klarte å koble to personer hvor den nylig pensjonerte kunne komme på besøk, ringe, handle og være til stor hjelp for en eldre person som satt de fleste timer alene og ønsket noen å snakke med. Verdighetssentret i Bergen har startet et nasjonalt opplæringsprogram for frivillighetskoordinatorer innen eldreomsorg. Grunnen er at det er viktig at frivillig innsats overfor sårbare eldre mennesker blir organisert. Det er behov for noen til å koordinere det frivillige arbeid f.eks. i sykehjem med opplæring, oppfølging og koordinering. Det er en viktig funksjon og av erfaring som tidligere leder på sykehjem har jeg sett at man da får beholde frivillige når noen følger de opp, og ved opplæring og oppfølging får man beholde gode frivillige som gjør en stor forskjell for den de er frivillig for. 20

21 ble også en frivillighetskoordinator ansatt for Stavanger kommune for første gang, noe flere sykehjem har hatt god erfaring med gjennom mange år. Som en frivillig sa: «Jeg har lært så mye av å være turvenn, og gleder meg til turene med pasienten på sykehjemmet som sitter klar og venter på meg når jeg kommer.» Mange pensjonister er veldig spreke og har svært mye å bidra med noe vi har erfart i vårt regionale kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) på SUS. Vi har rekruttert mange dyktige frivillige pensjonerte sykepleiere til å lede demensskole hvor personer med demens selv kan lære å takle sin sykdom. Demensskolen en del av forskningsprosjektet Mestring og muligheter for personer med demens. Ledet av vår senterleder Ingelin Testad i samarbeid med Nasjonalforeningen. Nasjonalforeningen gjorde en fantastisk innsats i forbindelse med TV-aksjonen og et av resultatene er et utvidet tilbud av aktivitetsvenner som er frivillige og som er til støtte for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende. Her ble frivillighet mobilisert på mange plan under TV-aksjonen. I regi av vårt regionale kompetansesenter, får vi mange henvendelser fra sykehjem, frivillige organisasjoner om å undervise frivillige i sykehjem og for personer som bor hjemme. Det er svært inspirerende å komme og møte mange personer som har lyst til å bruke noen timer av Foto: Stein Hugo Kjelby. sin fritid for å gjøre hverdagen lysere for en person som enten bor hjemme eller i sykehjem. For pårørende kan det være avgjørende for å klare hverdagen at en frivillig kommer og avlaster. Frivillighet skal ikke erstatte fagpersoner, men være et supplement. Et medmenneske som bryr seg. Du kan bety en forskjell for den du er frivillig for. Ofte får du like mye tilbake som du selv gir. Kristin Aas Nordin, spesialsykepleier/fag- og administrativ koordinator ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, SESAM, SUS. Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig heter får annonsere gratis i Mortepumpen. 21

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 1.10 Tusselusene /Lille Petter 2.10 3.10 forming 4.10 Tusselusene: Løveklippen 5.10 41 8.10 Tusselusene/Lille Petter 9.10 10.10 Forming 11.10 Tusselusene: Kantine/ikt

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Sønnen til læreren 2

Sønnen til læreren 2 Bjørn Ingvaldsen Sønnen til læreren 2 For null musikk Gyldendal Innledning Noen burde finne opp noe. Noe smart. Noe som gjør at du alltid vet hvor foreldrene dine er. Hunder er greie å holde rede på. De

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod,

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod, 1 UTGANGEN AV EGYPT TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Guds folks redning (2. Mos. 11,1 15,21) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet: Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks eller

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Mahmona Khan. Når du minst venter det

Mahmona Khan. Når du minst venter det Mahmona Khan Når du minst venter det Om boken: Et lys nærmet seg og lyste opp hele sidespeilet. Charlotte øynet et håp. Den som kom kjørende ville helt sikkert oppdage henne. Hun trengte hjelp! Charlotte

Detaljer

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE!

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE! Viktige datoer: 4.mai- Herman begynner hos oss 6.mai - Fotografering 12.mai- Foreldrebesøk på Furutoppen 13.mai- Leik og moro med hele barnehagen 15.mai- Nikolai 3 år. Hipp hurra! Uke 21- Foreldresamtaler

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

21. november. I dag gikk vi en tur før frokost. Da så vi denne beplantningen. Og disse blomstene som har blader som ligner veldig på trekløver

21. november. I dag gikk vi en tur før frokost. Da så vi denne beplantningen. Og disse blomstene som har blader som ligner veldig på trekløver 21. november I dag gikk vi en tur før frokost. Da så vi denne beplantningen. Vi får ofte besøk av fluer på terrassen. De er plagsomme og vi har kjøpt fluesmekke for å slå i hel så mange vi kan. Og disse

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer