KVINNER OG VELFERD. Nei til EUs skriftserie TEMA: EU. Nr 4 desember EU og velferden

Transkript

1 vett Nei til EUs skriftserie Nr 4 desember 2004 TEMA: EU KVINNER OG VELFERD EU og velferden

2 Hefter i skriftserien: Spesialnummer: Ti år med EØS virkninger for fagbevegelsen Nr : Tore Linné Eriksen m.fl: EU vs. USA en dårlig garanti for fred og sikkerhet Nr : Dag Seierstad: Lønnsdumping en kreftsvulst i norsk arbeidsliv Nr : Dag Seierstad: Norsk fiske og EU-medlemskap Nr : Dag Seierstad: Mer overstatlig for små EU-land fortsatt mellomstatlig for de største Nr : Dag Seierstad: Kan EU-fisket reddes? Nr : Olav Boye m.fl: Alternativ til EØS Nr : Dag Seierstad: EUs rolle i globaliseringen Nr : Tine Larsen og Dag Seierstad: EU-direktivet om «patent på liv» Nr : Dag Seierstad: Regjeringens tja til EØS. En gjennomgang av regjeringens EØS-melding (St.meld. nr. 27 ( ) Om EØS-samarbeidet ) Nr : Dag Seierstad: Full gass fra EØS. Omstridte EØS-saker etter Nr : Dag Seierstad: EU mot øst Nr : Dag Seierstad: EU og miljø. Er EU svaret på miljøutfordringene? Nr : Anne Kjersti Toft: Mennenes Europa. Døren lukket for kvinner. Titler fra finner du på Flere hefter kan lastes ned fra eller bestilles fra: Nei til EU, Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo Telefon: Telefaks: neitileu@neitileu.no Nei til EU Utforming: Sindre Humberset Forsidebilde: EU Korrektur: Jan Terje Kristiansen og Kjell Arnestad Trykk: Media Øst Trykk Arktrykk Printed in Norway ISSN Opplag 5 000

3 EU og velferden Redaktør: Harriet Rudd Forord...side 4 Sigbjørn Gjelsvik: Fridom i den økonomiske politikken utanfor EU...side 5 Steinar Stjernø: EU og velferdsstaten...side 8 Siri Jensen: EU som pådriver for pensjonsreformer... side 21 Eli Aaby: Kvinner og velferd... side 26 Lise Widding Isaksen: Velferd og (kjønns) ulikhet i det nye Europa... side 28 Tove Stangnes: EU, offentlig sektor og konkurranse... side 32 Forfatterne står selv ansvarlige for innholdet i artiklene. Piktogrammene som er brukt i boka har betydning som forklart nedenfor. I tillegg har vi lagt til stikkord i margen for å lette oppslag ved gjenbruk. I korte trekk Artikkelen eller kapittelet med noen få ord Nøkkelsetninger Redaksjonens forslag til bokmerker Fakta Supplerer artiklene med tall og sitater

4 EU og velferden Av Ågot Valle, leder av Nei til EUs kvinneutvalg Nei til EU ønsker i dette heftet å rette søkelyset mot hvordan EU påvirker velferden i Europa. Gjennom regelverket for det indre marked og den økonomiske og monetære union, Lisboa-prosesen og avgjørelser i EF-domstolen vedtar EU regler og anbefalninger om hvordan landene burde organisere sine velferdstilbud. Hovedmålet for EU er økt vekst og konkurranse. Derfor vil EU at velferden i større grad skal bli en del av det frie markedet. Ifølge EU er velferdsstatene for dyre og gode. Pensjonsalderen bør opp og arbeidsledighetstrygden og lønna ned. Dermed blir det offentlige spart for utgifter, og private aktører kan hente ut profitt på å tilby velferdstjenester. EUs økonomisk og monetære union tillater ikke medlemslandene å ha større underskudd på statsbudsjettet enn tre prosent. Det gjør det umulig å drive motkonjunkturspolitikk, det vil si bruke mer offentlige midler for å få flere i arbeid Denne regelen har ført til omfattende sparetiltak i mange EU-land. Konsekvensen er kutt i en rekke velferdsrettigheter. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked med fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Den frie flyten tvinger fram konkurranseutsetting av offentlige velferdsgoder og fratar lokalpolitikere et viktig styringsredskap. Fri flyt av arbeidskraft fører også med seg mange nye utfordringer og har konsekvenser for velferden både i rike og fattige land i Europa. Norge påvirkes også indirekte av EUs politikk. Siri Jensen skriver i sin artikkel om hvordan EU, etter råd fra EUs mektigste lobbyorganisasjon The European Round Table of Industrialists (ERT), omgjør pensjonsordningene. Hvis Norge skulle bli med i EU, blir vi i mye større grad bundet av disse prosessene i EU. Dessuten vil Norge måtte delta i Den økonomiske og monetære union, som er den faktoren som har størst innvirkning på medlemslandenes velferd. Selv om EU i mange tilfeller ikke pålegger landene å endre politikk, ønsker de at politikken i de ulike medlemslandene skal bli mer lik. Når politikken skal harmoniseres, er det sannsynlig at man tar utgangspunkt i de dominerende velferdsmodellene i Europa og EUs konkurransepolitikk. Slike ordninger vil i større grad basere seg på private og markedsorienterte løsninger enn på en høy grad av omfordeling og fattigdomsbekjempelse, noe som har kjennetegnet de skandinaviske velferdsmodellene. En svekking av den kollektive velferdsstaten vil også bety en svekking av kvinners stilling og muligheter, blant annet fordi kvinner i større grad har ansvaret for omsorgsoppgavene i samfunnet. Deres hverdag er derfor avhengig av at samfunnet tilbyr god og billig omsorg for barn, eldre og uføre.

5 Fridom i den økonomiske politikken utanfor EU Sigbjørn Gjelsvik viser i denne artikkelen korleis den økonomiske og monetære unionen bind medlemslanda til å føre ein bestemt økonomisk politikk. Felles mynt brukast også for å gjere arbeidslivet meir konkurransedyktig ved å presse ned lønningar og auke arbeidstida. I tillegg har dette betydd innstrammingar i EU-landas velferd. Fridom i den økonomiske politikken utanfor EU Av Sigbjørn Gjelsvik, tidlegare leiar i Nei til EU Euro skulle bli den nye store valutaen i kamp med dollar og yen. Men euroen har så langt til gode å vise seg som ein sterk og stabil valuta. Den har heller ikkje ført til fleire arbeidsplassar. Det mest konkrete resultatet så langt, er press på faglege rettar og offentleg velferdstilbod i medlemslanda. INGEN LETT VEG FRAM MOT PENGEUNIONEN Pengeunionen stiller strenge krav til medlemslanda når det gjeld inflasjonen, rentenivå, underskot på statsbudsjettet og statsgjelda. Faktisk var det mest ingen av landa som oppfylte krava for å bli med i ØMU då dei vart nedfelt i Maastricht-traktaten i Dette førte med seg ein økonomisk hestekur for fleire av dei landa som ynskte å delta i samarbeidet. I mellom anna Frankrike, Tyskland, Belgia, Italia og Spania har det vore storstreikar mot innsparingstiltaka som vart føreslegne og i stor grad også gjennomførte som ein direkte fylgje av konvergenskrava i ØMU. Den låge ØMUrenta vart rosa opp i skyene her heime, samstundes som ein lot vere å nemne at arbeidsløysa i EU stabilt over tid har vore dobbelt så høg som i Noreg. strenge krav POLITIKKEN GRUNNLOVSFESTAST Landa som deltek i pengeunionen fråskriv seg mogelegheita til å ta i bruk viktige styringsmiddel i ein økonomisk krisesituasjon. Det er den europeiske sentralbanken (ESB) som fastset renta for heile ØMU-område. I ein økonomisk krisesituasjon vert ofte renta brukt som eit verkemiddel for å stabilisere økonomien. Ein ekspansiv finanspolitikk (som medfører store underskot på statsbudsjettet) vert nytta for å få fart på økonomien og få fleire folk i arbeid. Ein slik politikk kan sjølvsagt ikkje førast over mange år, men kan vere særs effektiv i periodar. I EU-grunnlova, som no er ute til folkerøysting i ei rekkje EU-land, vert denne politikken grunnlovsfesta. «Hovedmålet for det Europeiske system av sentralbanker er å fastholde prisstabilitet Uten at dette berører målet om prisstabilitet, støtter systemet de generelle økonomiske politikker i Unionen med henblikk på å bidra til gjennomføringen av Unionens mål» (Artikkel I-29 i EU-grunnlova). Målet om prisstabilitet skal med andre ord ha forkjørsrett for alle andre målsetningar i EU-grunnlova. I Noreg har det også til tider kome kritikk mot sentralbanken. Forskjellen til ESB er likevel vesentleg Nei til EU Skriftserien sentralbanken EU-grunnlova Landa som deltek i pengeunionen fråskriv seg mogelegheita til å ta i bruk viktige styringsmiddel i ein økonomisk krisesituasjon. 5

6 EU og velferden på minst to punkt; for det første er det nedfelt i den norske grunnlova at Stortinget skal drive oppsyn med sentralbanken si verksemd i EU er det grunnlovsfesta at politikarane skal halde fingrane av fatet. Dernest er det opp til fleirtalet på Stortinget å endre valutaforskrifta som sentralbanken styrer etter i EU er «valutaforskrifta» traktatfesta og kan berre endrast om alle EU sine regjeringar skulle vere einige om det. skeptiske økonomar «disiplineringsmynt» lønsnedgang tjenestedirektiv og arbeidstidsdirektiv PENGEUNION KREV EIN POLITISK UNION Blant økonomar i EU-landa er skepsisen mot ØMU-prosjektet stor. Våren 1997 gjekk 350 europeiske økonomar saman om eit ope brev til regjeringane i EU-landa, der dei gav klårt uttrykk for at pengeunionen ville fjerne viktige styringsverkty og forverre økonomiske kriser. Hovudpoenget for mange av økonomane er at ØMU ikkje kan fungere i lengda om han ikkje vert fylgd opp av ein politisk union. Ein av økonomane som har vore klarast i sine utsegner, er den framståande, tyske økonomiprofessoren Wilhelm Henkel. I eit intervju med Nationen hausten 1998 uttala han at «innføringa av EU sin felles valuta euro vil medføre store økonomiske sjokk, nedbygging av velferdsstaten og sosial uro». Han spår at ein vil få ei justering nedover i land med høg velferd, når uvissa kring valutakursar forsvinn. Han seier vidare i intervjuet at «grunnen til dette er at vi står overfor valet mellom utjamning av lønsnivåa - eller arbeidsløyse. Dette tyder slutten for fagforeningspolitikken og velferdsstaten. Det finst ikkje noko politisk organ til å styre dette her på EU-nivå. Velferdsstaten kan ikkje kombinerast med den sentraliserande pengepolitikken i ØMU». Nett dette er poenget for mange av tilhengarane av pengeunionen euro skal vere ein «disiplineringsmynt». Med felles valuta og ein fri indre marknad er det ikkje berre prisane som vert direkte samanliknberre det vert også lønningar, sosiale ytingar, skattar og avgifter. EU har teke mål av seg til å verte den mest konkurransedyktige økonomien i verda innan Strategien for å nå dette målet vart nedfelt i konklusjonane frå EU-toppmøtet hausten 1995; lønningane skal haldast nede for å gi auka profitt i næringslivet, realløna må ned innan visse delar av arbeidslivet, lønnsforskjellane må auke, lønnsforhandlingane må desentraliserast helst ned på bedriftsnivå og arbeidsløysetrygda må senkast. Denne politikken vert i praksis følgd opp av ESB. Medan slakteriarbeidarane kring om i Danmark i desember 2004 rasar over ein avtale om lønsnedgang som Danish Crown har tvunge igjennom, meiner sjefen for ESB, Jean-Claude Trichet, at slike avtalar om lønsnedgang er med på å sikre Unionens konkurranseevne og sysselsetjing. Hendingar den seinare tid i nokre viktige verksemder i Europa syner at arbeidsmarknadens partar er bevisste om den kollektive fordelen av å utnytte ressursane betre. Det ser ein ved at arbeidarar og arbeidsgivarar har kome til semje om forholdsreglar som bevarar konkurranseevna og sysselsetjinga, seier Trichet (Dagbladet Arbejderen 12. desember 2004), med ei klar tilvisning til dei avtalar om lønsnedgang som vart starta av tyske Siemens og som sidan har feia over den europeiske bilindustrien og no også slakteriarbeiderar i Danmark. EU sitt mål om å verte verdas mest konkurransedyktige økonomi skal nås gjennom auka konkurranse på arbeidsmarknaden og meir fleksible arbeidstakar, det vil seie arbeidstakar som jobbar meir for mindre. Dette er òg kjerna i debatten kring nye 6 Skriftserien Nei til EU

7 Fridom i den økonomiske politikken utanfor EU direktiv frå EU-kommisjonen som no vert drøfta mellom EU-politikarane. Trass i sterk motstand frå fagrørsle og nasjonale politikarar i mange EU-land, er det stor fare for at både tjenestedirektivet og arbeidstidsdirektivet kan kome til å verte vedteke. I tillegg pressar EU-kommisjonen på for at EU skal få eigne skatteinntekter. Deira vurdering er at ei avgift på motorbrennstoff kan innførast raskt, ein EU-moms i løpet av nokre år, medan ein EU-selskapsskatt vil krevje betydelege og langvarige førebuingar. Planane har møtt sterk motstand frå land som Danmark, og møtte også skepsis på finansministermøte i EU i november Men ideen er på ingen måte lagt på is. Sjølv om sentrale EU-land har store problem med å oppfylle vilkåra i pengeunionen og sjølv om arbeidsløysa i EU held seg stabilt høg, er det lite som tyder på at EU kjem til å justere kursen. Kor vidt pengeunionen vil overleve i framtida er imidlertid høgst uvisst. Det er i alle høve ingen tvil om at ØMU-landa har lagt ut på ei særs dristig ferd. skatteinntekter justere kurs Sjølv om sentrale EU-land har store problem med å oppfylle vilkåra i pengeunionen og sjølv om arbeidsløysa i EU held seg stabilt høg, er det lite som tyder på at EU kjem til å justere kursen Nei til EU Skriftserien

8 EU og velferden Steinar Stjernø viser i denne artikkelen at forskjellene mellom velferdsstatene i Europa er blitt noe mindre de siste ti årene, men at den skandinaviske modellen fortsatt gir best beskyttelse for alle. Til tross for at EUs sosialpolitikk i utgangspunktet skal bestemmes i medlemslandene, unntatt på områder som er underlagt det indre markedet, blir politikken harmonisert. Det skjer også en harmonisering av skatte- og avgiftsnivået, noe som på sikt får konsekvenser for finansieringen av velferdsstaten. Når det skjer en harmonisering av politikken er det svært lite sannsynlig at det vil resultere i en modell basert på den skandinaviske. EU og velferdsstaten Av Steinar Stjernø, professor ved Høyskolen i Oslo Temaet for denne artikkelen er hvordan EU og EU-landenes sosialpolitikk har endret seg siden 1994, og i hvilken grad EU har medvirket til de endringene som har skjedd i det enkelte land. sosialforsikringsmodellen den liberale angelsaksiske modellen den sosialdemokratiske skandinaviske modellen Spørsmålet er om samarbeidet i EU de siste ti årene har ført til vesentlig mindre forskjeller mellom kompromiss velferdsstatene i EU? TRE TYPER VELFERDSSTATER Det er vanlig å skille mellom tre typer velferdsstater i Vest-Europa: Den dominerende modellen på kontinentet er bygd på sosialforsikringsprinsippet: Arbeidstakerne og arbeidsgiverne betaler forsikringsavgifter som skal finansiere trygghet ved sykdom og uførhet, arbeidsledighet og alderdom. Systemet bygger på at minst én i familien oftest mannen er i et stabilt og langvarig yrkesforhold. Kvinner uten arbeid, får sine rettigheter gjennom ektemannen. Den andre velferdsmodellen er den liberale angelsaksiske, som de har i Storbritannia og Irland. Den bygger på et universelt minstesikringsprinsipp: Alle har rett til sosiale ytelser i vanskelige situasjoner, men ytelsene skal bare dekke et nødvendig minimum. Det fører til at folk er avhengige av yrkesbaserte ytelser eller private forsikringsordninger i tillegg, og at mange blir avhengig av sosialhjelp. Den tredje modellen er den sosialdemokratiske, skandinaviske. Den er universell i den forstand at den gir alle borgere rett til minstepensjon, medisinsk behandling og andre ytelser uavhengig av deltakelse i arbeidslivet. Samtidig gir den bedre trygdeytelser til dem som arbeider. I motsetning til den kontinentale modellen er velferdsytelsene i hovedsak skattefinansierte, og omfordelingen mellom høytlønte og lavtlønte er større. Denne forskjellen var tydelig i Spørsmålet er om samarbeidet i EU de siste ti årene har ført til vesentlig mindre forskjeller mellom velferdsstatene i EU? Og har Sverige, Finland og Østerrikes inntreden i EU fått følger for velferdsstaten i disse landene? EUS SOSIALPOLITIKK EUs sosialpolitikk er et kompromiss mellom dem som ønsker at EU skal utvikle seg til en statsdannelse og dem som ønsker seg et felles marked med færrest mulig stats- 8 Skriftserien Nei til EU

9 EU og velferdsstaten liknende funksjoner utover det som er nødvendig for å få det indre markedet til å fungere. Sosialpolitikk er nedfelt i en rekke dokumenter og traktater: Det sosiale charter (1989), Maastricht (1992), Amsterdam-, og Nice-traktatene (2001), EUs grunnlov fra 2004, omlag 60 direktiver, flere handlingsprogrammer og en rekke kjennelser fra EFdomstolen. Hovedtrekkene i politikken er: Borgere fra andre EU-land skal ikke diskrimineres når det gjelder sosiale ytelser; trygderettigheter skal kunne tas med til andre EU-land når en flytter; diskriminerende ordninger i arbeidslivet skal fjernes, kvinner og menn skal ha samme rettigheter, arbeidstakerne skal sikres minstestandarder når det gjelder arbeidsmiljø. Maastricht-traktaten i 1992 slo fast at sosialpolitikken fortsatt skulle være et nasjonalt ansvar unntatt nødvendige tiltak for å få det indre markedet til å fungere. Dette åpnet for strid om kompetanse og ga EF-domstolen en viktig rolle. Samtidig ble det vedtatt å innføre euro som felles valuta, og dette fikk viktige følger for sosialpolitikken. EU fikk egen sentralbank med store fullmakter. Sentralbankens mål er prisstabilitet, sysselsetting er ikke nevnt. Med dette mistet EU-landene muligheten til å føre en selvstendig pengepolitikk der hensynet til prisstabilitet kunne avveies mot hensynet til sysselsetting. Intet land kan naturligvis i det lange løp ha underskudd på statsbudsjettet, men dårlige konjunkturer og eksportmuligheter kan ikke lenger møtes med midlertidig underskuddsbudsjettering, noe sosialdemokratiske partier ofte har gjort for å motvirke arbeidsløshet. I 2000 vedtok EUs toppmøte i Lisboa at Europa skulle bli det mest konkurransedyktige, økonomisk og sosialt integrerte området i en global sammenheng. Begrepet «den åpne koordineringsmetoden» ble lansert. I sosialpolitikken innebærer denne at EUs organer skal formulere målene for sysselsetting, sosial inklusjon, trygghet i alderdommen, helse og omsorg for dem som over lang tid ikke kan sørge for seg selv, mens medlemslandene selv fastsetter midlene. Harmoniseringen skjer gjennom systematisk erfaringsutveksling og sammenlikninger slik at medlemslandene lærer av hverandre. Metoden har som mål at sosialpolitikken i EU-landene skal bli mer lik, men gjennom informasjon, ideologisk påvirkning og uformelt press i stedet for bindende vedtak. Den nye EU-grunnloven i 2004 omtaler de verdier som EU skal bygge på. Ideologisk representerer den et kompromiss mellom de tre ideologiske tradisjonene i Vest-Europa kristendemokratiet, sosialdemokratiet og liberalismen. Liberalismen uttrykkes ved at EUs mål er et «felles marked der konkurransen er fri og ikke forvridd» (I,3.2). Samtidig understrekes den private eiendomsretten og retten til å drive business, men markedet skal være «sosialt» og den økonomiske veksten «balansert». Også likhet er viet et eget kapittel som tar opp likhet for loven, ikke-diskriminering, likhet mellom menn og kvinner, barns og eldres rettigheter og integrasjon av funksjonshemmete (III). Men det er ikke nevnt noe om sosial utjamning eller sosial likhet, det er derfor klart at det ikke er et sosialdemokratisk likhetsbegrep det dreier seg om, men et liberalt begrep om like rettigheter. Det understrekes at målet om harmonisering ikke gjelder medlemslandenes Nei til EU Skriftserien dokumenter og traktater hovedtrekk økonomisk og monetær union Lisboastrategien harmonisering EU-grunnloven Med dette mistet EU-landene muligheten til å føre en selvstendig pengepolitikk der hensynet til prisstabilitet kunne avveies mot hensynet til sysselsetting 9

10 EU og velferden minimumsregler kristendemokratisk sosialdemokratiske verdier EU og velferdsstaten lover og regler i sosialpolitikken. Men EU kan likevel vedta lover om minimumsregler som skal iverksettes gradvis når det gjelder arbeidsforhold, informasjon, konsultasjon og medbestemmelse for ansatte, sosial trygghet for ansatte, likestilling i arbeidslivet, sosial eksklusjon og modernisering av det sosialpolitiske systemet. Begrepet «modernisering» er jo ikke akkurat noe presist begrep og åpner derfor for strid om hva det skal bety. Vedtak må skje gjennom enstemmige vedtak i ministerrådet etter at europaparlamentet er hørt. Grunnloven bekrefter EUs særegne karakter både som en begynnende statsdannelse og som ideologisk og institusjonell konstruksjon. EU har markedsøkonomien som overordnet prinsipp, men prøver å etablere en egen modell som skiller seg fra en ren liberalistisk modell. Den ideologi som sterkest preger grunnloven er den som er nedfelt i programmene til de kristendemokratiske partiene. Men det er også mange formuleringer som kan leses med moderne og mer markedsorienterte sosialdemokratiske øyne. I forhold til tradisjonelle sosialdemokratiske verdier mangler særlig ønske om økonomisk styring; likhetsbegrepet er svakt. Subsidiaritetsbegrepet er hentet fra kristendemokratisk ideologi, der det innebærer at familien og frivillige organisasjoner skal ha en viktig rolle i velferdspolitikken. Her dreier det seg også om at EU-nivået ikke skal overta oppgaver som de ulike medlemsstater er bedre egnet til å ivareta. Vi kan oppsummere det slik at EU i dag har innflytelse på velferdsstaten i medlemslandene på fire ulike måter: Lover, direktiver og anbefalinger som gjelder fri bevegelighet av varer, tjenester og arbeidskraft som får følger for arbeidsretts- og trygdelovgivningen. Den europeiske domstolen avsier kjennelser om EU- og EØS-borgernes rettigheter ut fra EUs overordnete mål. Kommisjonen og EU-domstolen overvåker at de enkelte EU-landene fører en økonomisk politikk som er i samsvar med konvergenskravene i Maastricht-avtalen, det setter rammer for velferdspolitikken. Den åpne koordineringsmetoden utsetter landene for et uformelt politisk og ideologisk press til å gjennomføre velferdspolitiske endringer i tråd med EUs overordnete mål. ENDRINGER I DE NASJONALE VELFERDSSTATER Spørsmålet er så: Hvordan har de enkelte velferdsstatene i EU forandret seg i denne perioden? Svaret får vi dels gjennom å sammenlikne statistiske nøkkelopplysninger, dels gjennom forskning om endringer i velferdsstaten i de viktigste EU-landene. sosiale utgifter HVOR MYE BRUKER DE ULIKE LAND PÅ VELFERDSSTATEN? Den mest utbredte måten å måle hvor sterkt et land prioriterer velferdsstaten, er å se på andelen av bruttonasjonalproduktet som går til offentlige sosiale utgifter det vil si ulike trygder, sosiale og medisinske tjenester, arbeidsmarkedstiltak, bostøtte og liknende. Dette er selvfølgelig en grov måte å måle på, siden andelen påvirkes av antall arbeidsledige, andel gamle også videre, og ikke nødvendigvis sier noe om hvor sjenerøs velferdsstaten er. 10 Skriftserien Nei til EU

11 EU og velferdsstaten Tabell 1. Offentlige sosiale utgifter i prosent av BNP Tyskland 20,1 27,3 Østerrike 25,0 26,8 Frankrike 25,2 28,8 Nederland 26,4 23,9 Italia 21,8 25,1 Spania 18,3 19,7 Storbritannia 18,9 24,7 Sverige 30,2 31,0 Danmark 29,5 29,8 Finland 23,1 26,5 EU 14 gjennomsnitt Norge 25,9 27,0 Kilde: OECD Social Expenditure Database: 1980/ edition. EU 14 er uveid gjennomsnitt for de land som var med i EU før , ekskludert Luxemburg. EU 15 er OECDs veide gjennomsnitt for samme gruppe inkludert Luxemburg. Før forrige EU-strid varierte andelen av BNP som gikk til sosiale utgifter fra 13,5 prosent i Portugal til 29,5 prosent i Danmark. Ni år seinere varierte den fra 19,7 prosent i Spania til 31 prosent i Sverige, og landene var blitt mye likere på dette området. Til tross for at mange land prøvde å stramme inn på de sosiale utgiftene i denne perioden, økte de sosiale utgiftene i de fleste landene i og utenfor EU. Selv om det er enkelte tegn til utjamning, er det fortsatt store forskjeller når det gjelder de enkelte landenes prioritering av velferdstiltak. Tallene tyder også på at EU-medlemskapet i seg selv ikke fører til dramatiske endringer i velferdsstaten. De skandinaviske land i og utenfor EU ligger på topp både i 1989 og i likere fortsatt store forskjeller ARBEIDSMARKEDET OG SYSSELSETTINGSPOLITIKKEN I de siste ti årene har myndighetene i mange av EU-landene endret holdning til arbeidsmarkedet. De fleste land har gjort det vanskeligere å få arbeidsledighetstrygd, redusert dagpengeperioden og nivået på dagpengene eller gjennomført andre restriktive tiltak. De fleste har også satt i verk tiltak for å få større såkalt fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Det vil i praksis si at arbeidsgiverne får større mulighet til å ansette på midlertidige kontrakter eller på deltidsvilkår, ha turnus og ubekvem arbeidstid, og så videre. Workfare-programmer der det kreves at de som mottar sosialhjelp skal arbeide, er utprøvd i mange land. Dessuten har det vært en økende interesse for at staten setter i verk sysselsettingstiltak for å redusere arbeidsløshet. Alt i alt er forskjellene mellom den skandinaviske velferdsmodellen og de øvrige modellene blitt noe mindre når det gjelder arbeidsmarkedet og arbeidsmarkedspolitikken. Før folkeavstemningen i 1994 kunne vi konstatere at deltakelsen i arbeidsstyrken var høyere i Norge og særlig i Sverige enn i alle EU-landene bortsett fra Danmark. Det skyldes hovedsaklig at flere av kvinnene arbeidet i Skandinavia. I løpet av tallet økte andelen kvinner i lønnet arbeid i nesten alle EU-landene. Økningen var fleksibilsering forskjellene mindre sysselsetting Nei til EU Skriftserien

12 EU og velferden Fortsatt er klart flere kvinner sysselsatt i de skandinaviske land enn i resten av Europa særlig stor der den på forhånd var lav. Det dreier seg imidlertid i høy grad om deltidsarbeid ofte med få timer per uke. Fortsatt er klart flere kvinner sysselsatt i de skandinaviske land enn i resten av Europa. Tabell 2. Andel i arbeidsstyrken, arbeidsløshet og arbeidsmarkedstiltak i prosent av BNP på begynnelsen av 1990-tallet og i 2002/2003. Prosent i arbeidsstyrken Prosent i arbeidsstyrken. Arbeidsløshet Arbeidsmarkedstiltak år Kvinner Tyskland 67,4 71,3 59,0 64,5 4,9 9,4 1,65 1,2 Østerrike - 71,7-63,4-4,7 0,29 0,53 Frankrike 66,0 68,2 56,8 62,5 10,2 9,3 1,04 1,3 Nederland 66,7 76,4 54,5 68,4 6,8 3,6 1,22 1,74 Italia 59,5 61,6 46,3 48,3 10,5 9,0-0,64 Spania 60,9 68,5 42,1 55,7 18,1 11,4 2,96 0,85 Storbritannia 77,8 76,6 64,5 69,2 9,9 4,9 0,56 0,38 Sverige 84,6 78,9 78,7 76,9 4,8 5,8 2,96 1,41 Danmark 82,4 79,4 78,9 74,8 11,1 5,5 1,43 1,58 Finland 76,6 74,1-72,1 9,1 1,77 1,01 EU 15 gjennomsnitt 70,3 63,0 61,3 9,1 8,0 1,35 0,95 Norge 77,1 79,4 70,9 75,9 5,9 4,5 1,04 0,86 Tallene for arbeidsmarkedstiltak 2002 gjelder: 1998 for Hellas; 2000 for Danmark og Portugal; 2001 for Belgia, Frankrike, Irland og Storbritannia. Tallene for arbeidsmarkedstiltak er EU 14. (OECD 1993; 2003a; OECD 2003b; OECD 2003c), (OECD 2004). arbeidsledighet arbeidsledighetstrygd De fleste EU-landene hadde i 1992 høyere arbeidsløshet enn Norge, og det gjelder fortsatt i dag. Selv om arbeidsløsheten er gått ned i de fleste landene, har ingen EU-land så lav arbeidsløshet som Norge bortsett fra Nederland, der kvinners deltidsarbeid har økt sterkt. Særlig Nederland og Danmark har satset sterkere på aktive arbeidsmarkedstiltak. Men skillelinjene går fortsatt ikke først mellom land i og utenfor EU, men mellom de skandinaviske landene (og Nederland) på den ene siden og resten av EU, særlig landene rundt Middelhavet, på den andre siden. Et avgjørende trekk for kvaliteten i velferdsstaten er hvor godt den sikrer trygghet ved arbeidsledig. Tabell 3. Arbeidsledighetstrygd: kompensasjonsnivå og hvor lenge en kan motta i Kompensasjonsnivå Maksimum Uker Tyskland % Frankrike % Østerrike 55 % kr per dag uker Nederland 70 % 1370 per dag Italia 40 % per dag Skriftserien Nei til EU

13 EU og velferdsstaten Spania % Storbritannia 689 per uke 26 Sverige 80 % 664 per dag Danmark 90 % 696 per dag 208 Finland Norge 62,4 % 819 per dag 104 Kilde: MISSOC. Mutual Information System on Social Protection in the EU Member States and the EEA De skandinaviske land og Nederland har fortsatt den arbeidsledighetstrygden som gir best beskyttelse i form av god kompensasjon og rett til å motta dagpenger lenge. Det er som nevnt også disse landene som har flest tiltak for å skaffe arbeid til arbeidsledige. De nasjonale historiske tradisjonene lever videre både i og utenfor EU til tross for den nyliberalistiske tendensen som har preget mange av endringene i arbeidsmarkedspolitikken i denne perioden. FAMILIEN OG FAMILIEPOLITIKKEN Familiepolitikken overfører penger til familier med barn, og den leverer omsorgstjenester til familier med omsorg for barn og eldre. Familiepolitikken i EU-landene varierer kanskje enda mer enn andre deler av sosialpolitikken. Skattemessige tiltak, universelle og behovsprøvde ytelser varierer etter antall barn, familiens inntektsnivå og etter om det er en eller to forsørgere i familien. Strukturen i de familiepolitiske tiltakene har generelt vært annerledes i Norden enn i EU-landene på kontinentet: I Norden har den universelle barnetrygden vært viktigst, mens skattemessige fradrag har stått sentralt i de fleste EU-landene i tråd med sosialforsikringsmodellens prinsipp om at ytelser skal være knyttet til arbeidsforholdet. varierer mye Tabell 4. Sosiale utgifter til familien i prosent av BNP 1989 og Kontant-overføringer Sosiale tjenester Til sammen Tyskland 1,1 0,4 0,8 1,5 2,7 Østerrike - 1,9-1,11-3,03 Frankrike 2,0 1,5 0,4 1,2 2,4 2,7 Nederland 1,2 0,8 0,5 0,4 1,7 1,2 Italia 0,8 0,6 0,1 0,3 0,9 1,5 Spania 0,1 0,3 0,03 0,1 0,1 0,4 Storbritannia 1,7 1,7 0,4 0,5 2,1 2,2 Sverige 1,9 1,6 2,2 1,7 4,1 3,3 Danmark 1,4 1,5 1,9 2,2 3,3 3,7 Finland 1,6 1,9 1,3 1,4 2,9 3,3 EU 14 gjennomsnitt 1,1 1,1 0,77 0,41 1,7 1,1 Norge 1,8 2,2 0,9 1,4 2,7 3,6 Kilde: OECD Social Expenditure Database: 1980/ edition. De skandinaviske landene prioriterte familiepolitiske ytelser høyest i 1989, og de gjør det fortsatt. De største forskjellene finner vi i satsingen på sosiale tjenester til Nei til EU Skriftserien I Norden har den universelle barnetrygden vært viktigst, mens skattemessige fradrag har stått sentralt i de fleste EU-landene i tråd med sosialforsikringsmodellens prinsipp om at ytelser skal være knyttet til arbeidsforholdet. 13

14 EU og velferden barnehager familien, for eksempel barnehager. Denne prioriteringen må ses i sammenheng med den høye sysselsettingen blant kvinner og den sterkere posisjon kvinnene har i politiske organer. Tyskland og Frankrike prioriterer i dag de sosiale tjenester sterkere. I de katolske landene rundt Middelhavet er sosiale tjenester svakt utbygd, og mye drives av frivillige organisasjoner og kirken. I Storbritannia er disse tjenestene i stor grad overlatt til markedet og de frivillige organisasjonene. Selv om flere land har prioritert familiepolitiske tiltak noe sterkere det siste tiåret, fins det fortsatt forskjeller mellom landene. EU-medlemskapet til Danmark, Sverige og Finland har på dette punktet ikke ført dem nærmere velferdsstaten på kontinentet eller i Storbritannia. minstepensjon tilleggspensjon TRYGDESYSTEMET Før forrige folkeavstemning i Norge skilte den skandinaviske velferdsstaten seg ut ved at den hadde de høyeste universelle minstepensjonene, mens de offentlige tilleggspensjonene ikke skilte seg så klart ut når det gjaldt sjenerøsitet. Det er viktig å være oppmerksom på at mange land har lavere priser enn Norge, slik at pensjonister kan ha en høyere levestandard enn tallene umiddelbart tyder på. Som for ti år siden har de skandinaviske velferdsstatene en mer sjenerøs grunnsikring. Den samlete pensjonen kan imidlertid for enkelte grupper være vel så gunstig i enkelte andre land, som for eksempel Tyskland. Tabell 5. Alderspensjon i Minstepensjon per år og maksimum offentlig pensjon i kroner basert på tidligere inntekt for en enslig pensjonist. Universell minstepensjon Maksimum offentlig pensjon Tyskland Nei Ingen Østerrike Frankrike Nederland Italia Ingen Spania Storbritannia Sverige Ja (ikke oppgitt) Danmark Finland Nei - Norge Kilde: MISSOC. Mutual Information System on Social Protection in the EU Member States and the EEA endringer i befolkningen reformer Som for ti år siden har de skandinaviske velferdsstatene en mer sjenerøs grunnsikring. Den samlete pensjonen kan imidlertid for enkelte grupper være vel så gunstig i enkelte andre land, som for eksempel Tyskland. De demografiske endringene endringene i befolkningens sammensetning som følge av synkende fødselstall og økende antall eldre, har skapt diskusjon om det er mulig å finansiere den alderspensjonen som ble utviklet etter den annen verdenskrig. Forslag om å øke pensjonsalderen, kutte i nivået på alderstrygden eller endre finansieringsmåten har ført til store konflikter i mange av de store EU-landene, som Frankrike, Tyskland og Italia. I Norden har Sverige gjennomført en reform i alderstrygden som på noen punkter bryter med de prinsipper som trygdesystemet bygde 14 Skriftserien Nei til EU

15 EU og velferdsstaten på tidligere. Pensjonskommisjonen har lansert et liknende forslag her i landet. Tabell 6. Sosiale utgifter til eldre og uføre i prosent av BNP 1989 og 1998 og andel 65 og mer. Alderspensjon Uførepensjon Tjenester til eldre og uføre Til sammen eldre og uføre Andel Tyskland 8,6 10,5 0,7 1,1 0,3 0,8 10,1 12,4 17,2 Frankrike 8,4 10,6 1,0 0,9 0,7 0,7 10,1 12,2 16,2 Nederland 6,8 6,8 4,0 2,4 0,6 1,3 11,4 10,5 13,6 Østerrike - 9,9-2,0-0,9-12,8 15,5 Italia 9,5 12,8 1,4 1,0 0,2 0,2 11,1 13,1 18,0 Spania 5,7 8,1 1,3 1,3 0,1 0,3 7,1 9,7 17,0 Storbritannia 5,0 9,8 1,4 2,6 0,5 0,8 6,9 13,2 12,4 Sverige 7,3 7,5 2,0 2,1 1,8 3,7 11,1 13,3 17,7 Danmark 6,3 6,8 1,6 1,8 2,6 3,0 10,5 11,6 14,8 Finland 6,2 7,0 2,8 2,8 1,0 1,6 10,0 11,4 15,1 EU 14 gjennomsnitt 6,0 8,1 1,7 1,6 0,6 1,0 7,4 9,7 16,5 Norge 5,8 6,0 2,9 2,8 3,3 3,4 12,0 12,2 15,0 Kilde: OECD Social Expenditure Database: 1980/ edition. Polen og Tsjekkia 1990 og Nesten alle vesteuropeiske land brukte mer av sine ressurser på eldre og uføre i 1998 enn i Andelen av BNP som går til alderspensjonen har økt i alle land. Norge har en lavere andel eldre enn de fleste EU-landene og bruker mindre på pensjon til de eldre. KVALITETSMÅLET PÅ EN GOD VELFERDSSTAT HVOR MYE BEGRENSER DEN FATTIGDOMMEN? Kvaliteten på velferdsstaten kommer først og fremst til uttrykk ved velferdsstatens evne til å forhindre fattigdom. I debatten om norsk medlemskap i EU i 1994 kunne det fastslås med utgangspunkt i undersøkelser fra siste del av 1980-tallet at den skandinaviske, universelle velferdsstaten kom klart best ut på dette området. Jeg har ikke greid å finne helt nye tall for omfanget av fattigdommen, men tabell 7 viser andelen fattige i ulike land i siste halvdel av 1990-tallet. andel fattige Tabell 7 Andel fattige. De som har inntekt under 50 og 60 prosent av median-inntekten. 50 prosent (1995) 60 prosent (1997) Tyskland 7,3 14 Frankrike 7,9 17 Nederland 7,3 13 Italia - 19 Spania 9,6 19 Storbritannia - 22 Sverige 5,7 12 Danmark 5,5 8 Finland 4,0 17 EU gjennomsnitt 18 Norge 4,4 12 Nei til EU Skriftserien

16 EU og velferden Kilder: European Commission (2002); Hagen og Lødemel (2003); Sosialdepartementet (2002). medlemskap i EU Mønsteret er fortsatt det samme. Uavhengig av hvordan en definerer fattigdom er det færre fattige i de skandinaviske land med delvis unntak av Finland enn i de land som har andre velferdsmodeller. Det som er forskjellen mellom situasjonen før 1994 og i dag, er at flere av EU-landene blant dem Danmark har fått til en viss reduksjon av fattigdommen, og at Sverige nå er medlem av EU. Det tyder på at medlemskapet i EU så langt ikke har redusert kvaliteten i velferdsstaten i de nordiske land som er medlemmer. Hva er det ved de skandinaviske velferdsstatene som beskytter mot utbredt fattigdom? Forskningen peker på følgende faktorer: Jo høyere andel av bruttonasjonalproduktet som går til offentlige sosiale utgifter, desto mindre fattigdom (Martin 2004). Det er altså både hvor mye et land prioriterer velferdsstaten og den omfordeling som skjer gjennom offentlige ytelser og tjenester som er viktig for å holde fattigdommen nede. Jo høyere sysselsetting, særlig blant kvinner, desto mindre andel fattige i et land (Martin 2004). Jo flere som er i arbeid, desto flere kan forsørge seg selv og beskyttes av velferdsstatens ordninger i vanskelige livssituasjoner. Kvinners arbeid bidrar til å øke inntekten i familien og til å forhindre at enslige kvinner med eller uten barn blir fattige. Jo mer universell velferdsstaten er, desto færre fattige. Universelle ordninger, det vil si at sosiale ytelser er knyttet til at en er borger i et land og ikke til at en har betalt sosialforsikringsavgifter gjennom arbeid, beskytter befolkningen best mot de hendelser i livet som kan true trygghet og livskvalitet. Det er fortsatt den skandinaviske sosialdemokratiske, sysselsettingsorienterte, universelle og omfordelende velferdsstaten som best fyller disse kravene. Som vi har sett, er det fortsatt prinsipielle og viktige forskjeller mellom den skandinaviske, den kontinentale og den liberale velferdsstaten. Men forskjellene er i ferd med å bli mindre. EU og skatt offentlig inntektstap FINANSIERINGEN AV VELFERDSSTATEN EU-kommisjonen har uttalt at EU i dag har et felles indre marked og en felles valuta, men mangler en skattepolitikk (European Commission 2000). Det er bare en halv sannhet og er uttrykk for kommisjonens ønske om en mer aktiv skattepolitisk harmonisering enn i dag. EU har til nå vedtatt omlag 180 lover om skattepolitiske spørsmål. I tillegg kommer en lang rekke anbefalinger og utredninger om harmonisering av skattepolitikken. EUs politikk er å overlate den personlige inntektsskatten til de enkelte medlemsstater og å harmonisere indirekte skatter og avgifter som kan føre til konkurransevridning. Til nå har de fleste tiltakene dreid seg om merverdiavgift, bedriftsbeskatning og avgifter på ulike forbruksgoder. I 1994 var det et viktig argument at harmonisering av skatter og avgifter kunne gjøre det vanskeligere å finansiere høyt offentlig forbruk med omfattende omfordeling gjennom sosiale tiltak. En forsiktig analyse tydet den gang på at harmonisering 16 Skriftserien Nei til EU

17 EU og velferdsstaten av avgifter vil innebære offentlig inntektstap på mellom 2 og 11 milliarder kroner. Det meste av dette dreide seg om reduserte offentlige inntekter som følge av lavere avgifter på alkohol (Paus 1991). Tabell 8. Offentlige inntekter og skatt. Offentlige inntekter i % av BNP Skatter og sosiale avgifter i % av BNP Høyeste personskatt i % Høyeste bedriftsskatt i % Tyskland 45,5 37,9 51,2 38,9 16 Østerrike 52,2 43,7 50,0 34,0 20 Frankrike 50,9 45,3 60,4-20,6 Nederland 46,5 41,4 52,0 34,5 17,5 Italia 45,8 42,0 45, Spania 39,2 35,2 48, Normalsats merverdiavgift Storbritannia 41,1 37,4 40, ,5 Sverige 61,7 54,2 55, Danmark 58,0 48,8 57, Finland 54,2 46,9 53, EU 14 gjennomsnitt 47,7 41,6 48,9 31,9 19,4 Norge 58,3 40,3 47, I Norge og de andre skandinaviske landene utgjør de offentlige inntektene en klart større andel enn i landene på kontinentet og i Storbritannia Kilde: OECD (2003); European Commission (2000). I Norge og de andre skandinaviske landene utgjør de offentlige inntektene en klart større andel enn i landene på kontinentet og i Storbritannia. Samtidig utgjør skatter og sosiale avgifter en større andel av BNP både i de andre nordiske landene og i flere andre EU-land enn i Norge. Ni av EU-landene hadde i 2000 en større høyeste inntektsskatt for personer enn Norge, mens 10 av EU-landene hadde større høyeste skatt for bedrifter. På den annen side har alle EU-landene bortsett fra de nordiske klart lavere merverdiavgift. EUs grunnlov slår fast at ministerrådet skal treffe beslutninger om skatter og avgifter, og at beslutninger må være enstemmige. En videre harmonisering av merverdiavgiften og ulike avgifter kan føre til et betydelig inntektstap for det offentlige i de skandinaviske land og representere en trussel mot finansieringen av et universelt velferdssystem. For Norge vil det offentlige tape omlag 13 milliarder kroner for hver prosent merverdiavgiften blir redusert, og en tilpasning til gjennomsnittet i EU vil bety et skattetap på omlag 50 milliarder kroner. 7 I tillegg kommer tap ved endringer i avgifter på alkohol, tobakk, bil og andre forbruksgoder som er vesentlig dyrere i Norge enn i de fleste EU-landene. Siden de andre skandinaviske land har samme interesser som Norge, er det lite sannsynlig at det kan oppnås enstemmighet om en radikal harmonisering av merverdiavgiften på kort sikt, men den langsiktige utvikling er mer usikker. En eventuell harmonisering begrunnet med utviklingen av det indre marked vil ikke bare omfatte EU-landene, men også EØS-området, noe EUs pålegg om å fjerne den differensierte norske arbeidsgiveravgiften er et eksempel på. Presset på alkoholavgiftene er et eksempel på hvordan etableringen av et indre skattesatser harmonisering Norge og merverdiavgiften Nei til EU Skriftserien

18 EU og velferden østutvidelsen marked skaper dilemma både for fellesskapet og enkelt statene: Uten reguleringer på EU-nivå tvinges alle til å tilpasse seg de land som har lavest avgiftsnivå med inntektstap for det offentlige og nye sosiale problemer som følge. Alternativet er å etablere et felles avgiftsnivå, men da mister Storting og regjering mulighetene til å fatte vedtak. Eventuelle EU-vedtak om slike avgifter ville sannsynligvis også komme til å ligge på et nivå som betyr avgiftsreduksjoner og inntektstap for enkelte land. Dette problemet er forsterket med utvidelsen av EU i Land som Tsjekkia, Slovakia og Polen har et lavere skattenivå enn i de fleste andre EU-landene. Aftenposten melder at Polen og Slovakia frister med 19 prosent flat skatt på fortjeneste av kapital og industri. Tyskland har 36 prosent og frykter å bli utkonkurrert i kampen om investeringer og arbeidsplasser. For Tyskland, som bidrar med milliardbeløp i støtte til de nye medlemslandene, er dette en uholdbar situasjon. Resultatet kan bli at EU blir nødt til å etablere regler for skattelegging. Slik tvinger det indre markedets egen logikk fram ytterligere integrering av den økonomiske politikken som igjen kan få følger for finansieringen av velferdsstaten. Integrering på ett felt tvinger fram integrering på andre felt. endringene i velferdsstaten AVSLUTNING Vi kan oppsummere endringer i velferdsstatene i EU-landene siden siste folkeavstemning slik: EU-landene bruker en større andel av sine ressurser til sosiale tiltak i dag til tross for mange nedskjæringer. Forskjellen mellom landene er blitt noe mindre, men eksisterer fortsatt. Arbeidsmarkedspolitikken er noe likere, med større vekt på at flere skal arbeide, strengere krav for å få dagpenger og motta sosialhjelp. Flere land legger større vekt på familiepolitikk, men det er fortsatt store forskjeller mellom de skandinaviske land og andre land på dette området spesielt når det gjelder sosiale tjenester til familien. Endringene har flest fellestrekk når det gjelder trygdepolitikken spesielt alderspensjonen. De fleste har foretatt innstramminger og reduksjoner i framtidige pensjonsytelser, koplet yrkesinnsats og lønnsnivå sterkere til nivået på pensjonen og gjort deler av pensjonen mer avhengig av avkastning i fond. Fattigdommen er noe redusert i de fleste landene, men velferdsstaten i de skandinaviske land er fortsatt klart bedre egnet til å beskytte mot fattigdom. Det indre markedets egen logikk tvinger fram ytterligere integrering av den økonomiske politikken som igjen kan få følger for finansieringen av velferdsstaten EUS PÅVIRKNING I hvilken grad kan disse endringene tilbakeføres til EU? For å svare på det må vi se på faktorene som påvirker de europeiske velferdsstater generelt: Den generelle økonomiske veksten og de enkelte lands realøkonomiske styrke. Jo svakere økonomisk vekst, større underskudd og svakere konkurranseevne, desto mer kommer velferdsstaten under press. Demografiske forhold: Jo flere som må forsørges av det offentlige, desto mer vil presset på velferdsstaten øke. 18 Skriftserien Nei til EU

19 EU og velferdsstaten Globalisering og skjerpet internasjonal konkurranse. Jo mer et lands næringsliv er utsatt for konkurranse med land med lave lønnskostnader eller andre fordeler, desto større blir presset for å redusere sosiale utgifter knyttet til arbeidstakerne. Politiske styrkeforhold og historiske og ideologiske nasjonale forskjeller. I land der arbeiderbevegelsen og likhetsidealet har vært sterkt, er det større motstandskraft mot svekking av velferdsytelser når faktorene over er ugunstige. Innflytelse fra og deltakelse i internasjonale organisasjoner OECD, Verdensbanken, IMF og EU. Poenget er at EU har tatt parti og styrket de kreftene som vil stramme inn framfor for eksempel å øke skattene EUs innflytelse på velferdsstaten kan sammenfattes slik: På den positive siden har EU bidratt til at det er innført en del minstestandarder i arbeidslivet og regler for likebehandling som har ført til forbedringer i de land der velferdsstaten var svakest utviklet særlig i middelhavslandene. På den negative siden har EU bidratt til økt «fleksibilitet» i arbeidslivet og til mindre beskyttelse av lønnstakerne. Enda viktigere er det at EU aktivt har argumentert for nedskjæringer i trygdesystemet. Det gjelder spesielt overfor de land som har hatt vansker med å overholde Maastricht-kriteriene Italia, Spania, Tyskland og Frankrike. Noen argumenterer med at disse nedskjæringene ville og burde ha kommet uansett, men poenget er at EU har tatt parti og styrket de kreftene som vil stramme inn framfor for eksempel å øke skattene. Det er ikke lett å påvise at Danmarks og Sveriges medlemskap i EU har hatt store følger for deres velferdsstater. Selv om det kan hevdes at omleggingen av sosialhjelps- og arbeidsmarkedspolitikken i Danmark ble preget av felleseuropeiske erfaringer, skjedde endringene uten press fra EU og må sies å være nasjonalt bestemt. I Finland ble det derimot på begynnelsen av 1990-tallet gjennomført en rekke kutt i velferdsytelsene som ble begrunnet med EU-medlemskapet. Utover 1990-tallet økte den økonomiske veksten, slik at Finland kunne slutte seg til eurosonen og underlegge seg Maastricht-kriteriene. Det er imidlertid alminnelig anerkjent at et nytt økonomisk tilbakeslag vil kunne skade den finske velferdsstaten (Timonen 1999). Innlemmelsen i eurosonen og Maastricht-kriteriene har altså gjort den finske velferdsstaten mer sårbar overfor økonomiske svingninger. EU er ikke den viktigste faktoren i omstruktureringen av velferdsstaten. Men EU bidrar til den. Det skjer delvis gjennom utviklingen av en egen sosialpolitikk som har to formål. For det første skal den bidra til utviklingen av det indre markedet og fjerne trekk ved de nasjonale velferdsstater som oppfattes å hindre fri flyt. For det andre skal den motvirke de negative sosiale følgene som markedet kan få for den sosiale integrasjonen i EU-området økende flytting, økende lokal arbeidsløshet når bedrifter flytter eller nedlegges og større økonomiske forskjeller. Dels bidrar EU gjennom å utvikle felles syn på hva slags velferdsstat som er å foretrekke. Som vi har sett, skjer utviklingen av EUs sosialpolitikk fortsatt i beskjeden grad gjennom vedtak som binder medlemslandene. Det dreier seg mer om en koordinering. I denne sammenheng er det ikke de verdier som tradisjonelt har preget den norske velferdsstaten som inspirerer EU, men ideologiene til Verdensbanken, OECD og de kristendemokratiske partiene i Europa med større vekt på individualiserte løsninger og mindre vekt på omfordeling mellom samfunnets klasser og grupper. I denne sammenheng Nei til EU Skriftserien minstestandarder for nedskjæringer Danmark og Sverige Finland EU bidrar felles syn koordinering 19

20 EU og velferden Norge representerer EU en idé om at velferdssystemene i de ulike land bør nærme seg hverandre. Det er svært lite sannsynlig at en slik konvergens (sammenfall) mellom de ulike velferdssystemene vil resultere i en modell basert på den skandinaviske. Det er langt mer sannsynlig at en eventuell felles modell blir sterkt preget av den kristendemokratisk kontinentale modellen og den liberale britiske. Begge disse modellene har vist mindre evne til å omfordele ressurser og til å bekjempe fattigdom enn velferdsstaten i de skandinaviske land. Johannesburg Sverige LITTERATUR European Commission (2000). Tax Policy in the European Union. Bruxelles, European Union. Hagen, K. and I. Lødemel (2003). «Fattigdom i Europa. Noen refleksjoner om nasjonale forskjeller og overnasjonal fattigdomsbekjempelse.» Tidsskrift for velferdsforskning 6(2): Martin, J. P. (2004). Transforming social protection for the 21st century. Paris, OECD. 2004: Conference speech 29th March 2004? OECD (1993). Employment Outlook, juli Paris, OECD. OECD (2003a). OECD in Figures Paris, OECD. OECD (2003b). OECD Employment Outlook: Towards more an Better Jobs. Paris, OECD. OECD (2003c). OECD Social Expenditure Database 1990/98. Paris, OECD. OECD (2004). OECD Employment Outlook. Statistical Annex. Paris, OECD. Paus, E. (1991). Høyt skattet? Skatteharmonisering og offentlig sektor i Norge og EF. Oslo, FAFO. Sosialdepartementet (2002). St. meld. nr. 6 Tiltaksplan mot fattigdom. Oslo, Sosialdepartementet. Timonen, V. (1999). «A threat to social security? The Impact of EU membership on the Finnish welfare state.» Journal of European Social Policy 9(3): FOTNOTER 1 Tallene er her basert på en 45 år gammel arbeider som har arbeidet minst 12 måneder. Omregnet fra euro med kurs 8,3. 2 For en person på 45 år som har betalt avgift i 18 år. 3 Av 75 prosent av tidligere daglig lønn. 4 Av daglig nettoinntekt. 5 Sveits 1990 og Det er svært lite sannsynlig at en slik konvergens (sammenfall) mellom de ulike velferdssystemene vil resultere i en modell basert på den skandinaviske 7 Jeg har her sett bort fra at merverdien på enkelte varer og tjenester varierer (for eksempel matvarer). 20 Skriftserien Nei til EU