Arbeidsplassveileder RETNINGSLINJER VED OMBYGGING OG NYBYGG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsplassveileder RETNINGSLINJER VED OMBYGGING OG NYBYGG"

Transkript

1 Arbeidsplassveileder RETNINGSLINJER VED OMBYGGING OG NYBYGG Oslo xx.xx.2009

2 Versjon Ved SITS VIFT INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Hensikt og bakgrunn Visjon, verdier og strategi... 4 Visjon... 5 Verdier... 5 Strategi Målsettinger Organisasjonsmål Mål knyttet til arbeidsmiljø Konkrete mål for arbeidsplassløsninger Målgrupper Arbeidsprosess og arbeidsplass Kunnskapsarbeid Funksjonskrav til arbeidsplassen Samhandling og tilbaketrekking Tilhørighet og læring Kritiske synspunkter Oppsummering Byggesteinene i nye kontorløsninger Hovedprinsipper Hovedtrekk i nye kontorløsninger Byggesteinene Arbeidsplassen En åpen arbeidsstasjon En arbeidsstasjon i smårom/enkeltkontor Åpne teamarbeidsplasser (åpne arbeidsstasjoner gruppert på ulikt vis) Teamkontor (grupperte arbeidsstasjoner i samme rom) Smårom Telefonrom Prosjekt og samtalerom Møteplassen

3 3.5.1 Resepsjonsområdet Ekspedisjonområdet (publikumsareal) Møterom ulike størrelser Samhandlingsrom Åpne møteplasser Støtterom Kopi og printrom Toaletter Garderobeløsning Posthyller Normtall: Kontorareal, møteareal, fellesareal, prosentvise fordelinger Prosess Samhandlingsprosess Første fase: Planleggingsfasen Andre fase løsninger Tredje fase: Innflytting Interiør og formgivning Helheten er mer enn summen av delene Møbler og inventar Gulvbelegg Belysning Solskjerming og innsynsregulering Lyd og akustikk Materialvalg Fargepalett Utsmykning Vedlegg 1 Produktark

4 1 INNLEDNING 1.1 Hensikt og bakgrunn Dette dokumentet skal være retningsgivende for partene i Skatteetaten ved etablering av arbeidsplassløsninger ved nybygg og ombygginger av av eksisterende kontorlokaler. Gjennom beskrivelse av felles retningslinjer etablerer en standardisering og enhetlig profil for kontorlokalene i Skatteetaten. De endelige løsningene skal fremme ønsket arbeidsform, læring, samarbeid og teamarbeid i tillegg til å være arealeffektive. Skatteetaten ønsker moderne, attraktive og fleksible arbeidsplassløsninger med tilhørende fasiliteter. Arbeidet med nye kontorlokaler kan bare til en viss grad standardiseres. Byggenes forskjellighet, de fysiske lokalene og menneske som arbeider der, og hvordan de arbeider, vil være med å påvirke den endelige arbeidsplassutformingen. Dokumentet skal bidra til å forenkle arbeidet med utforming av kontorlokaler, og gjøre arbeidet mer forutsigbart for de forskjellige aktørene som er involvert. Medvirkning og involvering fra de mange aktørene er sentrale elementer i en vellykket forberedelsesfase ved behov for nye kontorlokaler. Derfor omfatter dokumentet også et eksempel på en metodikk for medarbeiderinvolvering i byggeprosjektet slik at de nye arbeidsplassløsningene blir best mulig tilpasset brukerne som skal arbeide i lokalene. Dokumentet er bygd opp med fire hovedkapitler, og med vedlegg som detaljerer forskjellige deler av kontorlokalene. I kapittel 1 beskrives hvordan Skatteetatens styringsdokumenter påvirker arbeidsprosesser og hvordan vi utvikler våre arbeidsplassløsninger. I kapittel 2 går vi videre med å se på sammenhengen mellom arbeidsprosesser og arbeidsplasser, mens vi i kapittel 3 introduserer det vi kaller byggesteinene i arbeidsplassløsningene. I kapittel 4 beskrives en mulig samhandlingsprosess. Avslutningskapittelet omhandler interiør og formgivning. Byggeprosjekter kan variere mye i volum en gang er utfordringen å etablere en teamarbeidsplass for en prosjektgruppe, og en annen gang handler det kanskje om å skaffe nye lokaler til 800 mennesker. Dette sier seg selv at disse sakene ikke kan behandles likt, men begge prosjektene vil i denne veilederen for kontorløsninger finne viktige føringer og viktig inspirasjon i sitt arbeid. Dette dokumentet må sees i sammenheng med dokumentet Retningslinjer behandlingsmåten for eiendomssaker. 1.2 Visjon, verdier og strategi Måten vi utformer arbeidsplassene våre på vil preges av de sentrale strategiske dokumentene i Skatteetaten. Vi har et etablert sett med verdier, det er etablert en visjon for arbeidsmiljø og strategiene for neste strategiperiode er i støpeskjeen. Dette kapittelet omhandler hvordan disse elementene kan være med å gi innspill og inspirasjon til utforming av de fysiske arbeidsplassene. Og slik kan måten vi etablerer våre nye kontorløsninger også være et aktivt virkemiddel som skal støtte opp under Skatteetatens verdier, visjon og strategier. 4

5 Visjon Skattetatens arbeidmiljøutvalg har formulert en HMS visjon for Skatteetaten Skatteetaten skal være en attraktiv og inkluderende arbeidsplass hvor arbeidsmiljøet er kjennetegnet av trivsel og arbeidsglede, åpenhet og mangfold." Hva betyr dette for arbeidet med arbeidsplassløsninger? Vi utfordres til å tenke nytt i forhold til hvordan vi utformer lokalene våre. Dette kan f.eks være knyttet til beliggenhet, estetikk, lys og romfølelse. Også belysning, farger, møbler og en utfordring av den tradisjonelle tankegangen med lukkede kontorløsninger kan bidra til å fremstå med fornyet særpreg. Verdier Skatteetatens verdier er imøtekommende, profesjonell og nytenkende. Disse verdiene kan finne støtte i arkitektur og fysiske løsninger langs forskjellige dimensjoner. De fleste vil kunne forestille seg fysiske løsninger som nettopp er imøtekommende, profesjonelle og nytenkende, og støtter det samme rent organisasjonsmessig. Arbeidsplassløsninger som forsterker profesjonalitet gjennom enkel kunnskapsdeling og støtte/bistand er et annet eksempel. Strategi Strategiene for neste strategiperiode er enda under utvikling, og stikkordene for de fem strategiområdene er i skrivende stund formulert slik; Åpenhet - I forkant - Brukervennlig offentlig sektor - Kvalitetskultur - Kompetansemiljø. Betyr de nye strategiene noe for arbeidsplassutforming? Fokus på arbeidsplassløsninger som tilrettelegger for rasjonelle arbeidsprosesser, god informasjonsflyt, erfaringsdeling og bistand og støtte vil være tydelige treffpunkt for å implementere strategiene inn også i de fysiske arbeidsplassene i Skatteetaten. Slik ser vi at arbeidsplassløsninger også kan være et virkemiddel direkte knyttet til strategiske føringer, men vel så sentralt er det nok å se på arbeidsplassløsninger i relasjon til arbeidsprosesser og arbeidsmåter. Mer om dette er beskrevet i kapittel Målsettinger I utviklingen av arbeidsplassløsninger vil målsettinger i flere perspektiver være sentrale, og vi ser nedenfor både på organisasjonsmål, arbeidsmiljø og på konkrete målsettinger for arbeidsplassløsninger Organisasjonsmål Utarbeidelse og bruk av denne arbeidsplassveilederen skal bidra til å etablere moderne og fleksible arbeidsplasser som understøtter sentrale mål knyttet til organisasjon og strategi. Samhandling og etablering av en felles kultur er et viktig organisasjonsmål for Skatteetaten. Et annet hovedmål er å utvikle en kompetanseorganisasjon som skal være best i klassen, med bestemte kjennetegn. Arbeidslokalene er beskrevet som ett av flere virkemidler i denne måloppnåelsen 1. For etatens 1 Sluttrapport Strategiteam for kompetanseorganisasjon, 25. juni

6 kjernevirksomhet beskrives også samhandling i vid forstand som sentralt 2. Det er foreslått et rammeverk som skal fremme evnen til å konkretisere visjoner og kompetansebygging, og integrere ulike ressurser i nye og unike mønstre. Også i denne rapporten er kulturbygging tydelig vektlagt. Nedenfor følger målsettinger som er relevante i sammenheng med utvikling av arbeidsplassløsninger: - Tiltrekke/rekruttere den beste kompetansen - God kompetansestyring gjennom ledelse og strukturer - Bygge kultur som fremmer samarbeid, kunnskapsdeling og læring - God på oppfølging og utvikling - Fleksibel og håndterer løpende endringer - Nyskapende i utvikling og utnytting av ressurser - Kobling til eksterne ressurser Mål knyttet til arbeidsmiljø Videre skal veilederen og bygget bidra til at man oppnår følgende knyttet til arbeidsmiljøet: - Økt helse og trivsel - Tydelig ledelse - God flyt, oppgaveløsning og samhandling Konkrete mål for arbeidsplassløsninger Det er både direkte og indirekte sammenhenger mellom mål knyttet til organisasjon og arbeidsmiljø og det rent byggmessige. På et overordnet nivå vil bygningsmessige mål være: Varierte løsninger som ivaretar mange ulike behov Rikelig med smårom med ulike spesialformål Lange siktlinjer som gir oversikt Mange møteplasser tilrettelagt for ulike typer møtevirksomhet Avansert bruk av IKT for samhandling Etatens særpreg skal være attraktivt og gjenkjennes på tvers av bygg Tidsriktig uttrykk som moderne og fremtidsrettet Lett å flytte møbler og innredning for å lette endring Effektiv arealutnyttelse God totaløkonomi i forhold til leie og driftskostnader 1.4 Målgrupper Det er flere involverte parter, og disse gruppene er spesielt sentrale: Regionledelsen, som formelt bestiller nye lokaler Den lokale ledelsen, som avdekker behovet for endringer av lokalene og samtidig er sentral i gjennomføringen av prosessen som involverer de ansatte på stedet SITS Fellestjenester, som leder byggeprosjektet Brukerne, som skal arbeide i de nye lokalene, og deres representanter Tillitsvalgte og verneombud Leverandører av lokaler, utstyr og tjenester i forbindelse med ombyggingen 2 Sluttrapport Kjernevirksomhet og kjernekompetanse 25. juni

7 2 Arbeidsprosess og arbeidsplass I dette kapittelet konkretiseres de organisasjonsmessige mål fra forrige kapittel (1.3.1 og 1.3.2). Kompetanseutvikling, samhandling og gjennomføringsevne er hovedtema i de strategiske dokumenter, med rendyrking av kjernekompetanse som en rød tråd. Illustrasjonen overfor viser sammenhengen mellom strategier, arbeidsprosesser og kontorlokaler. Ikapittel 2 skriver vi om kunnskapsarbeid og de implikasjoner det får for kontorlokaler. 2.1 Kunnskapsarbeid Siden kunnskapsarbeid består av mentale operasjoner (hodearbeid) som analyse, kommunikasjon og nytenkning, vil de være lett påvirkelige av en rekke forhold. Estetikk og øvrig fysisk tilrettelegging berører evnen til å fokusere det som er relevant for oppgaveløsningen. Vi skal kort se på noen få av disse sammenhengene. Arbeidslokaler er pr definisjon utformet for å støtte utførelsen av arbeidet: Fabrikk for produksjon, verksted for reparasjoner, arkitektkontoret for tegning. I kunnskapsforetak uten direkte manuelle operasjoner er imidlertid sammenhengen noe mer komplisert, fordi det er utelukkende hodearbeid som skal støttes. Grunnleggende arbeidsformer kan beskrives i fem kategorier: 1. Rutinearbeid: støttefunksjoner, kundebehandling 2. Analyse: utredning, dialog 3. Vurdering: saksbehandling, beslutninger, konklusjoner, anbefalinger og rådgivning 4. Nyskaping: utvikling av ny kunnskap og nye tiltak. 5. Samspill: fagmiljø, koordinering, inspirasjon, ekstern kontakt Arbeidsformene representerer en bred variasjon av kunnskapsarbeid, og den fysiske utformingen bør være tilsvarende variert og tilpasset de respektive arbeidsformene. Fra det første til det siste punktet øker behovet for samarbeid, en bevegelse fra individuell til relasjonell til emosjonell. En slik utviklingstendens preger også den generelle utviklingen i arbeidslivet de senere årene, med en markant økning i kommunikasjon og kompleksitet. Det innebærer økning i arbeidsprosesser hvor flere deltar samtidig. Hovedsaken blir da å beskrive disse funksjonelle behovene, for siden å beskrive hvilke lokaler som best kan ivareta både denne utviklingen og de interne mål Skatteetaten har. 7

8 2.2 Funksjonskrav til arbeidsplassen Skatteetaten vektlegger samspill. For eksempel vil kompetansefokus på gruppenivå innebære utvikling av fagmiljø på seksjonsnivå. Med hensyn til kontorløsninger blir da det metodiske spørsmål hva som skal til for å oppnå en god samling og regulering av kommunikasjonen. Koordinering for individet vil innebære tiltak for at den enkelte jobber målrettet og med relevante ting. Med hensyn til kontorløsninger vil da utfordringen være hvordan den enkelte best kan sjekke av løpende med andre at han jobber med de relevante tingene Samhandling og tilbaketrekking Kunnskapsarbeid settes altså i økende grad inn i en kontekst av samarbeid og kommunikasjon. En konsekvens er at arbeidet i stor grad utføres i begrensede og klart definerte team, som muliggjør veksling mellom samarbeid og individuelt arbeid. Denne vekslingen er kritisk. Det må på den ene side være en funksjonell, oppgavebasert grunn for at gruppen sitter sammen. På den andre siden er det vesentlige deler av kunnskapsarbeidet som utføres individuelt. I praksis betyr det at hver enkelt bidrar med sine kunnskaper og oppgaveløsning i en nærmere definert arbeidsflyt, som innebærer en godt timet veksling av arbeidsform. Organisering og ledelse er en kritisk faktor, og stiller spesielle krav til mellomlederne. Det er grunnleggende at gruppen kan oppnå god kommunikasjonsflyt ved lett å høre og se hverandre. Dette tilsynelatende trivielle poenget er viktig: Kontakten gjennom å se og høre hverandre er avgjørende, men bør kunne kontrolleres og reguleres av den enkelte. Like grunnleggende er det at man må kunne trekke seg tilbake for stille arbeid ved behov Tilhørighet og læring Fysisk plassering i mindre grupper forsterker som regel gruppeidentiteten og differensierer gruppene fra andre. Dette bidrar blant annet til en godt dokumentert, raskere sosialisering og opplæring av nyansatte. Den sterkere teamfølelsen kan også føre til at ansatte er mer motiverte og tilfredse. Det er ofte vist i evalueringer at den viktigste effekten er bedre samhørighet og begeistring for teamarbeid. Gruppebaserte løsninger frigjør dessuten arealer til nettopp gruppeaktiviteter, i møterom og mer uformelle møteplasser. Slike arealer fremmer ytterligere ulike former for samarbeid mellom de ansatte, på tvers av avdelinger og divisjoner og letter erfaringsoverføring og følelse av sosial tilhørighet Kritiske synspunkter Åpnere kontorløsninger er ofte kontroversielle blant ansatte, hovedsaklig i forbindelse med planlegging og innflytting. Høykvalitets, åpne kontorløsninger legger riktig nok grunnlaget for god kommunikasjonsflyt og gir gevinster med hensyn til teamfølelse og tilhørighet. Likevel er det utfordringer knyttet til privathet, individuell produktivitet, mange sanseinntrykk og, for enkelte, følelsen av stress. Dessverre er det lite forskning med akseptabel kvalitet rundt dette temaet, og på norsk grunn har vi nesten bare upubliserte evalueringsrapporter. I dagspressen er det iblant referert internasjonale studier med negative resultater. Iarbeidet med dette dokumentet ahr vi gjennomgått de fleste av dem, og funnet at de undersøkte aktuelle fysiske løsningene enten er langt under norsk standard, eller ikke beskrevet. Flere norske evalueringer viser alt i alt høy prosentvis tilfredshet med gode, 8

9 åpne løsninger (85 97% mer fornøyd enn misfornøyd) 3. Opplevd støy og flere avbrytelser er den største rapporterte ulempen, som fører til at individuell arbeidsproduktivitet kan oppleves redusert. I de fleste tilfeller viser det seg imidlertid at avbrytelsene har en misjon. En viktig årsak til avbrytelser er rett og slett at folk lettere enn før søker og får hjelp. Hvis vi derfor spør også den som får hjelp, ikke bare den som blir forstyrret, endrer bildet seg i positiv retning. Slike mekanismer er årsaken til at det store flertall stiller seg positivt til høykvalitets åpne løsninger når de oppsummerer alt i alt. Et vanlig problem er at de ansatte snakker mindre sammen for å unngå forstyrrelser, altså oppnår man det motsatte av hensikten. Skatteetaten vil legge til rette slik at kombinasjoner av akustikk, smårom, utvikling av nye arbeidsmodeller og gode kjøreregler skaper mer dynamiske og livlige miljø, med gradering av uro i soner og rom. Det er viktig at det opparbeides en sosial struktur og kjøreregler i det å bruke åpne arealer Oppsummering Når Skatteetaten nå designer arbeidsplassløsninger, som skal møte dagens og morgendagens arbeidsprosesser og samhandlingsmåter, må vi ta hensyn til en rekke faktorer som påvirker valgene våre. Arbeidsplassløsningene skal: understøtte arbeidsprosesser forsterke samhørighet mellom kollegaer og fagmiljø støtte kommunikasjon, raskere arbeidsflyt og problemløsning bidra til å gi raskere opplæring og integrering av nye medarbeidere bidra til økt effektivitet og arbeidsglede forsterke synliggjøring av ledere og raskere beslutninger være varierte, slik at den enkelte opplever forskjellighet og ha mulighet for å utnytte forskjellige rom og områder alt etter behov være attraktive for unge mennesker som skal rekrutteres til Skatteetaten I tillegg er det grunn til å minne om at Skatteetaten har et stort spenn i størrelse på sine lokasjoner. De minste kontorene huser 1 2 ansatte, mens de største er arbeidsplass til opp mot 800 personer. Det tilsier selvsagt også et stort spenn i mulighetsrommet ifht design av arbeidsplasser. Valg av arbeidsplassløsninger må som alt annet i Skatteetaten kobles mot visjon, verdier og strategier. Vi vil vektlegge løsninger som støtter måten vi arbeider på, og som fremmer samhandling, læring og kunnskapsutvikling, effektivitet, støtte og variasjon. Med det som utgangspunkt vil den vanligste måten å utvikle kontorarbeidsplassene for Skatteetaten i årene fremover i hovedsak være åpne teamarbeidsplasser med god tilgang på smårom, møterom og stillerom. 3 NIBR og undersøkelser ved ROM arkitekturpsykologi AS 9

10 3 Byggesteinene i nye kontorløsninger Kapittelet foran beskriver etatens organisasjonsmessige målsettinger på en form som gjør det mulig å adressere dem i utformingen av arbeidslokalene. I dette kapitelet beskrives prinsipper og skisser til løsninger, blant annet gjennom en rekke produktark som konkretiserer det hele. 3.1 Hovedprinsipper I dette kapittelet beskrives grunnelementene i aktuelle kontorløsninger. Overordnete, eiendomsmessige målsettinger sammenfattes ofte i følgende fire hovedkriterier som basalkrav til et funksjonelt bygg: 1. Generalitet: Utformingen skal støtte flytting av folk og funksjoner, uten byggendring 2. Fleksibilitet: Vegger og møblering skal være lett å modifisere etter skiftende funksjonskrav 3. Elastisitet: Arealene skal være lette å øke og minke i areal eller antall arbeidsplasser 4. Tilpasningsmuligheter: Utformingen skal spesifikt støtte og utvikle ulike arbeidsprosesser. Dette punktet står i en viss motsetning til de første punktene, men har større potensial for organisasjonen. Det overordnete kriterium for bedømmelse av arkitekturen er i hvilken grad den kan bidra til støtte og utvikling av organisasjonens virksomhet (struktur og kultur). Den største utfordringen ligger ofte i å forutse og stimulere nye arbeidsformer som huset skal romme i årene fremover 3.2 Hovedtrekk i nye kontorløsninger Basert på de mål og føringer som er gjort rede for i kapittelet foran, har etaten trukket en del praktiske konsekvenser med hensyn til utformingen av arbeidslokalene. Flere av etatens lokasjoner er allerede delvis bygget eller ombygd etter nye prinsipper. De legger til rette for og oppfordrer til samhandling gjennom gruppebaserte oppsett og rikelig med møterom og møteplasser. Innledningsvis kan man sammenfatte endringene slik, i grove trekk: Fra tradisjonell til funksjonell: Arbeidsform er styrende for løsningene Fra rom til soner: Mer fleksible inndelinger enn med tradisjonelle vegger Fra enkeltkontor til mange slags arbeidsplasser: Ivaretar størst mulig variasjon Fra individuell arbeidsform til flerfaglig arbeidsform: Fremmer kvalitet og samhandling Fra tette vegger til oversikt: Letter kommunikasjon og bidrar til fellesskap Fra få møterom til mange møteplasser: Gjør det enkelt og effektivt å gjennomføre møter En fornyet estetikk med appell i samtiden: Positivt for rekruttering og omdømme Løsningene har en rekke kjennetegn. Gode siktlinjer, åpne rom og mange varierte møteplasser er kanskje de mest vesentlige elementene. Ny og oppdatert teknologi er viktig for å oppnå fleksibilitet og mobilitet, og bruk av videokonferanseutstyr gjør den funksjonelle avstanden mellom ulike lokasjoner mindre. Særpreg bidrar til at de ansatte opplever arbeidsplassen som et sted de føler tilknytning til. Et moderne og fremtidsrettet uttrykk markerer at de følger med på samfunnsutviklingen. Effektiv arealutnyttelse bidrar til å skape gode og smartere rom. Lokalene skal være fleksible, slik at det er lett å flytte folk og innredning. Det er også av betydning å skape et lokale som gir variasjon i løpet av arbeidsdagen, der man stimulerer ulike opplevelser i forskjellige type rom og soner. Kontorløsningene skal fremme arbeidsglede og et godt arbeidsfellesskap. 10

11 3.3 Byggesteinene I det følgende beskrives en del muligheter og eksempler for nye kontorløsninger. Byggesteinene er de delene som i sum utgjør kontorarbeidsplassen. Disse vises som et utvalg av alternativer som kan kombineres på ulike måter. Byggesteinene er altså ulike rom og soner som bør ses i et helhetsperspektiv i et funksjonelt kontormiljø, der man vektlegger ulike arbeidsarealer og møtearealer for å oppnå gode og effektive samarbeidsmiljø. Hver av byggesteinene er nøyere beskrevet i kapittelet og i egne produktark som finnes i vedlegg 1. Det er en forutsetning at lokalene tilpasses medarbeidere og besøkende med nedsatt funksjonsevne (generelle krav til universell utforming) I. Arbeidsplassen : 1. En åpen arbeidsstasjon 2. En arbeidsstasjon i smårom/enkeltkontor 3. Åpne teamarbeidsplasser (åpne arbeidsstasjoner gruppert på ulikt vis) 4. Teamkontor (grupperte arbeidsstasjoner i samme rom) 5. Smårom 6. Telefonrom 7. Prosjekt og samtalerom (prosjektarbeid for 3 4 personer) II. Møteplassen : 6. Resepsjonsområdet 7. Ekspedisjonsområdet (publikumsareal) 8. Møterom ulike størrelser (ikke beskrevet her) 9. Samhandlingsrom (ikke beskrevet her) 10. Åpne møteplasser III. Støttearealer : Arbeidsplassens støttearealer som print og kopirom, arkiv, garderobeløsning, toaletter, lager osv.( det finnes ingen produktark til disse arealene.) PRODUKTARK Disse finnes i vedlegg 1 og beskriver en del av de enkelte byggesteinene som skal til for å etablere gode kontorlokaler. De er ment som en veiledning og inspirasjon. Hvert produktark inneholder en kort definisjon, planskisse, 3d skisse, referansebilder og en enkel utstyrsliste. 3.4 Arbeidsplassen I det følgende kommer en nærmere beskrivelse av byggesteinene, supplert med et produktark for hver av disse i Vedlegg En åpen arbeidsstasjon En åpen arbeidsstasjon er en pult, en arbeidsstol, kanskje en besøksstol og oppbevaringsmøbler. Den er ofte plassert i åpne soner sammen med mindre grupper av samme type arbeidsplass, men kan også plasseres i smårom 11

12 3.4.2 En arbeidsstasjon i smårom/enkeltkontor En arbeidsstasjon i et smårom/enkeltkontor kan beskrives som et rom møblert med en individuell arbeidsstasjon. Arealet til smårom brukt som enkeltkontor skal være fra ca 6 8 m2 med plass til hensiktsmessig møblering Åpne teamarbeidsplasser (åpne arbeidsstasjoner gruppert på ulikt vis) Mer inngående vil en åpen arbeidsplass omfatte en rekke faktorer presentert under Gruppebaserte løsninger er enkeltarbeidsplasser som er plassert sammen og avgrenset fra andre tilstøtende funksjoner 4. Man kan tenke seg at grupper med minimum fire personer har en sone og visse romressurser for seg selv, skjermet fra andre arbeidsplasser. Skjermingen kan skje med glass, avstand, lette skjermvegger, planter eller andre løsninger. Et viktig poeng er at personene i gruppen føler at de har noe felles, og danner sitt eget territorium. Gruppene kan variere svært mye i oppsett, møblering, utstyr og størrelse, avhengig av oppgaver, arbeidsmetoder og forutsetninger i arkitekturen. Lett tilgang på tilstøtende smårom/stillerom er en forutsetning. Hjelpemidler og rom skal være lette å tilpasse, og utstrakt bruk av IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi) skal hjelpe gruppen til å dele og skaffe fram informasjon på en enkel måte. Åpne arbeidsplasser skal i størst mulig grad plasseres i skjermede soner, slik at det dannes grenser mot lokale fellesareal, toaletter, åpne møteplasser, gang og ankomstsoner etc. Låsbare skap, hyllesystem, skjermvegger, grønne planter og annen hensiktsmessig innredning skal skape skille mellom arbeidsplassene. Avdelingene eller teamene bør generelt sitte i varierte grupper opp til maks personer innenfor samme sone. En stor andel av de åpne arbeidsplassene skal kunne organiseres i teamløsninger på 4 6 arbeidsplasser. Disse kan ligge i skjermede lommer mellom andre rom og soner. Arealet til en individuell arbeidsplass som en del av en teamløsning skal være ca 6 m2, med plass til heve/senkebord på max.180x90, og annen hensiktsmessig møblering Teamkontor (grupperte arbeidsstasjoner i samme rom) Dette er mindre, åpne soner i arbeidsarealet som kan møbleres med f. eks sittegruppe, et mindre fagbibliotek eller avis/infodesk. Plasseringen av disse skal optimeres i forhold til fleksibel bruk og samhandling, i tillegg til å begrense støy fra disse sonene ut til de åpne arbeidsplassene. De behøver ikke begrenses til sosial aktivitet, men tenkes tilrettelagt med skjerm eller prosjektor som muliggjør gruppearbeid Smårom Disse rommene er fra 6 8 m2 og kan ha variert møblering etter behov. Det er viktig at disse er tilgjengelige for alle, dvs. at de ikke brukes som en fast arbeidsplass der det ikke foreligger en avtale om dette. Det er hensiktsmessig at disse blir etablert med dører med innfelt glassfelt eller glassdører hvis disse kan oppfylle kravene til god akustikk. Rommene skal utrustes med uttaksgrupper som en vanlig arbeidsplass (PC, telefoni osv) Telefonrom Disse rommene er ca. 4 m2, beregnet til individuelle telefonsamtaler. De skal ha god lydisolering og ha høye krav til akustikk. Plass til enkel møblering som f. eks lite arbeidsbord og stol, eller lenestol og 4 Se neste kapittel og vedlegg 1 for produktark med utfyllende forklaring 12

13 småbord. Det er hensiktsmessig at disse blir etablert med dører med innfelt glassfelt eller glassdører hvis disse kan oppfylle kravene til god akustikk. Rommene skal utrustes med uttaksgrupper som en vanlig arbeidsplass (PC, telefoni osv) Prosjekt og samtalerom Denne type rom er ca 12 m2. De vil variere i antall etter hvilken av de fire arbeidstypene avdelingen er klassifisert som. Det kan for eksempel etableres et slikt rom pr 25 ansatte i åpen løsning. Det innebærer at i en sone med mye åpne arbeidsplasser vil det være flere slike rom enn i en mer lukket løsning. Disse rommene vil mange steder bli brukt som prosjektrom av opp til 3 4 personer, det må derfor beregnes plass til det som kreves der i møblering. I tillegg til god akustikk ønskes visuell kontakt inn til disse rommene ved bruk av glassvegger, eller felter med glass/transparente materialer. Dette kan gjerne løses ved bruk av delvis foliert glass, grafisk mønster eller lignende. 3.5 Møteplassen Med Møteplassen menes her alle slags arealer som er tilrettelagt for møter og samarbeid og er utenfor selve arbeidsarealene beskrevet under Arbeidsplassen. Noen av disse funksjonene er supplert med et produktark for hver av disse i Vedlegg 1. Møterom er ikke beskrevet her, da Skatteetaten etablerer et særskilt dokument som definerer og nøye beskriver en standard for møterom Resepsjonsområdet Skal være et representativ, imøtekommende og luftig areal med sittegrupper for besøkende. Resepsjonen skal danne naturlig sperre for videre atkomst til kontorene. Fra den åpne sonen i resepsjonen skal det installeres kortlesere og rotasjonssperrer eller tilsvarende i glass for videre adgang inn i byggets arbeidssone. Resepsjonen må ligge nært hovedinngangen, med oversikt over utgangsdører og være et naturlig sted hvor besøkende vil henvende seg for videre adgang til kontorarealer. I resepsjonen skal det avsettes plass for innregistreringsløsning for gjester, og strømuttak til dette. Resepsjonsområdet finnes kun i et fåtall av de største lokasjonene i Skatteetaten Ekspedisjonområdet (publikumsareal) Ekspedisjonsområdet er både en arbeidsplass og et møtepunkt. Dette skal være et imøtekommende og representativt areal. Skranken skal, der det er mulig, vendes mot inngangspartiet. Det bør være en godt skiltet inngang fra gateplan med en enkel og sikker løsning for dørautomatikk. Det bør unngås glassvegger og sperrelinjer foran skranken, mot publikum. Skrankehøyden bør være ca og ca.40 cm i bredde i toppen. Justerbare skjermingsmoduler bør monteres på disken for å ivareta taushetsplikt og skjerme for innsyn. Ansatte bør enkelte steder kunne gå helt inntil skrankens topp for å kunne veilede publikum. Arbeidsplassene i ekspedisjonsskranken skal utstyres med mindre heve/senkebord på ca.120x50, med plass til skjerm, tastatur etc. I tillegg til dette skal hver ansatt ha et mobilt oppbevaringsmodul, samt mulighet for lagring av materiell/rekvisita i lukkede skap. Under hvert arbeidsbord bør det installeres alarmknapp. Gulvbelegget i arbeidsarealet bak skranken bør være mykere enn parkett og stein. Stolene skal være av god kvalitet, som vanlige kontorstoler, med hev/senk funksjon. Arbeidsplassene i skranken bør være nært knyttet til andre kontorplasser, i forhold til å ivareta et godt faglig og sosialt miljø samt iverta sikkerhetsaspektet. Nærhet til print/kopirom og lager er også en vesentlig faktor. 13

14 Sikkerheten er en avgjørende faktor. Skallsikring fra ekspedisjonsområdet og inn i kontorlokalet er et krav. Innsyn til pc skjerm kan reguleres ved montering av spesielle skjermfiltere. Det er viktig at de som sitter i skranken har fullt innsyn til det som skjer på publikumskontorene. Dette kan løses ved bruk av glassvegger med delvis foliering inn til disse. Ventearealet skal møbleres med varierte sittemøbler, et info element med brosjyrer og lignende, kølappsystem, infotavle og eventuelt et par selvbetjeningsplasser. Vær oppmerksom på at det ikke bør være for mange løse gjenstander i ventesonen (i forhold til tyveri, vold osv.) I forhold til universell utforming bør det etableres en egen skranke der folk i rullestol kan betjenes. Beskrivelsen av ekspedisjonsområdet inkl produktark fremstår som foreløpig. Beskrivelsen vil bli kvalitetssikret av veiledningsmiljøene i regionene Møterom ulike størrelser Utforming, møblering og tekniske krav til møterom beskrives i en egen møteromsstandard. Der skilles det mellom ulike størrelser og grader av teknisk utrustning, alt etter funksjon og behov Samhandlingsrom Også samhandlingsrom beskrivesi den samme møteromsstandarden. Disse rommene er spesielt tilrettelagt for tverrfaglig samhandling, og er i realiteten ekstra stor og godt utstyrte videokonferanserom med to eller flere skjermflater eller projeksjoner som er store nok til at alle i rommet kan se på dem og dele informasjon der Åpne møteplasser I lokaler med åpne arbeidsløsninger bør det etableres sosiale samlingspunkter (mindre barbord eller sittegrupper og bord) som ligger skjermet fra arbeidsarealene, gjerne i nærheten av evt. kaffestasjon/minikjøkken. En minikjøkkeninnredning kan f.eks inkludere vask og stillegående oppvaskmaskin, kjøleskap og mikrobølgeovn. Det kan anbefales at disse ligger i tilknytning til toaletter, garderobe (låsbare og adskilte herre og damegarderober), postdistribusjon osv. ved ankomsten til arbeidsområdet eller etasjen. 3.6 Støtterom Kopi og printrom I tilknytning til arbeidsarealene kan det etableres fasiliteter for faks, kopimaskiner, printere, rekvisitalager, makulatorer osv. Disse bør etableres i rom som skal ha nødvendig klimatisering og skjermes med hensyn til støy mot arbeidsplasser. I beregningen må tas med om det skal være oppstillingsplasser for søppelcontainere (antall er avhengig av sorteringsgrad og låsbar container for makuleringspapir). Det kan etableres et slikt rom av varierte størrelser på ca m2 pr. 30 arbeidsplasser. Disse bør fordeles ut slik at avstanden fra arbeidsplassene optimeres i forhold til den daglige bruk Toaletter Dame og herretoaletter bør etableres med forrom, etter forholdet 1 pr. 15 arbeidsplass. I tillegg til dette er det krav om 1 HC toalett pr. 100 arbeidsplass eller minimum er en pr etasje, i henhold til 14

15 gjeldende standarder. Toalettene skal med hensyn til forstyrrelser, plasseres sentralt og mest mulig skjermet fra arbeidsplassene gjerne i forbindelse med garderobeløsninger/inngang Garderobeløsning I lokaler med åpne arbeidsløsninger skal det etableres praktiske og effektive garderober, i låsbare rom, for ytterklær, støvler og sko. Disse kan gjerne etableres i nærhet til toalettene Posthyller Hvis det skal etableres et posthyllesystem for de ansatte må det hensyntas i arealplanleggingen. Dette bør vurderes i forhold til postmengde, antall ansatte og kontorstørrelse. 3.7 Normtall: Kontorareal, møteareal, fellesareal, prosentvise fordelinger Objekt Enhet Norm (anbefalt) Leieareal pr ansatt i åpne løsninger - andel arbeidsareal kvm til 25 (opptil) 6-8 Arbeidsareal i arbeidsplasser i smårom kvm 6-8 Arbeidsareal for åpne arbeidsplasser kvm 6 (om lag) Bredde gangarealer cm 130 (minimum) Skap- og hylleplass pr ansatt hyllemeter 3,5 (om lag) Arbeidsbord cm 180x90 Sosiale soner antall/arbeidsplasser 1/25 Prosjekt- og samtalerom kvm antall/arbeidsplasser 12 1/25 Backoffice (print- og kopi, rekvisita, miljøstasjon) kvm/arbeidsplasser 10-15/30 Toalett antall/arbeidsplasser 1/15 HC-toalett (minimum et pr etasje) antall/arbeidsplasser 1/100 Telefonrom kvm 4 15

16 4 Prosess En god medvirkningsprosess er en sentral faktor for å skape gode arbeidssplassløsninger, og Skatteetaten har en etablert og god kultur for å involvere medarbeidere i forhold som er viktig for arbeidsmiljøet. For kontorløsningenes egen del er det uansett en stor kvalitetsgevinst at de ansatte har innsikt i forutsetningene for arbeidet. Dette gjøres ved en strukturert og tett dialog med verneombud og tillitsvalgte. For å få en rasjonell medvirkning, anbefales følgende minimumsprosess: 1. Møte mellom ledelse og FT for avklaring av rammer og målsettinger 2. Møte mellom ledelse, FT og tillitsvalgte og verneombud 3. Et informasjonsmøte med alle ansatte 4. Kartlegging av alle behov og ønsker de ansatte måtte ha 5. Minst en høring rundt et tegningsutkast Dersom man under pkt 1 bestemmer at man vil benytte anledningen til å adressere behov knyttet til samarbeid og arbeidsprosess, kan det være lurt å gjøre dette til en parallell prosess for å forberede organisasjonen. Denne del av prosessen vil i såfall være et oppdrag for ledelsen ved den aktuelle lokasjon. 4.1 Samhandlingsprosess En brukerprosess som involverer menneskene som skal arbeide i de nye lokalene vil kunne sikre en bedre arbeidsplass og smidigere overgang til nye kontorløsninger. Hovedaktørene i denne prosessen er ledere og medarbeider på den aktuelle lokasjonen. I tillegg kan det være hensiktsmessig å involvere nøkkelpersoner fra regionen og SITS Fellestjenester som har rollen som prosjektledere i ombyggingsarbeidet. I denne prosessen presenteres prosjektets rammer og både ledelsens og medarbeidernes ønsker identifiseres. Man vil da ha et godt beslutningsgrunnlag for å legge rammene for byggeprosjektet. Omfanget av arbeidet og hvor mange som skal involveres vil variere mye i forhold til størrelsen på prosjektet men alle bør ha et bevisst forhold til de ulike punktene. Dette punktet gir en beskrivelse av hvordan man kan gå frem for å skape gode kontorløsninger. Det er en slags maksimumsløsning, en meny, og det er valgfritt hvilke deler man vil gjennomføre. Ofte vil det være lokale forhold som tilsier hvilken variant som passer for gjeldende tilfelle Første fase: Planleggingsfasen 1. Organisering Etablere prosjektgruppe Rammer og ressurser Ambisjonsnivå og målsettinger Legge prosjektplan 2. Analyse Kartlegging 16

17 Beskrivelse av fremtidige arbeidsprosesser Grovfordeling av personale/funksjoner i bygget 3. Forankring Grundig planleggingsmøte for ledelsen med gjennomgang av veileder Koordinering andre utv. prosjekter 4. Igangsetting Allmøte/kick off med informasjon om mål, prosjekt og medvirkning Brukermøtene planlegges Andre fase: Løsninger Etter at man har identifisert og beskrevet hvilke ønsker man har for de nye lokalene må dette omsettes i konkrete løsningsforslag som gjerne forutsetter at man involverer en arkitekt. For å kunne utarbeide en god kravspesifikasjon til arkitekt kan det være nyttig å gjennomføre punktene under: Analyse av materiell og info Første utkast til løsninger Avsjekk mot prosjektteamet Avsjekk mot ledelsen Når løsningsutkastene foreligger bør disse forankres hos ledelse og medarbeidere på lokasjonen: Annet utkast til løsninger Konsensus i ledelse og prosjekt Presentere sluttløsning for brukerne Overlevering til prosjekteringsledelsen Tredje fase: Innflytting Ombygningene vil oftest innebære en endring til mer åpne kontorløsninger. Dette krever at medarbeiderne får nye måter å forholde seg til hverandre. Det kan derfor være nyttig å arrangere et Innflyttingsverksted hvor følgende bør stå på agendaen: Nye arbeidsmåter, samarbeid og kompetansedeling Kjøreregler (ordensregler) for arbeid i åpne kontorløsninger Arbeidsvettregler I tillegg kan det være nyttig for ledelsen å tenke igjennom hvilke utfordringer innflytting og arbeid i nye kontorløsninger påvirker deres daglige styring og oppfølging av arbeidet i enheten. 17

18 5 Interiør og formgivning 5.1 Helheten er mer enn summen av delene Gode kvaliteter i materialer og enkeltelementer sikrer ikke nødvendigvis et godt sluttresultat. Opplevelsen av miljøet vil til slutt bestemmes av samspill og helhetsinntrykk. Kontormiljøer bør derfor kvalitetssikres, i lys av både arbeidsprosess, ergonomi og estetikk. Etaten etablerer et særskilt dokument som definerer og nøye beskriver en standard for møterom. Her kan man hente mange nyttige opplysninger med hensyn til teknologi, informasjonsflater, romutforming og møblering. 5.2 Møbler og inventar Beskrivelse av møbler og inventar i denne veilederen har i hovedsak fokus på kontormøbler. Arbeidsbord med hev/senk, en justerbar kontorstol og oppbevaringsmoduler vil være standard møblering på alle arbeidsstasjoner. Arbeidsbordet bør ha hev/senk mulighet for å kunne justeres slik at de ansatte kan variere arbeidsstillingen i løpet av dagen. Denne typen arbeidsbord skal ha en minimumshøyde på 130 cm målt fra gulv til toppen av bordplaten når den er hevet til maksimumshøyde. De generelle krav til stabilitet, materialekvalitet og vekt på arbeidsbordene må være ivaretatt. Det anbefales at det ved innkjøp av møbler etableres en dialog med fagpersoner i etaten om beste tekniske løsninger i forhold til behov for utaksgrupper, føring av kabler montert under bordplate osv. Bordplatene kan med fordel ha god bue i front, gjerne fra kant til kant på langside og gi god støtte til begge armer. Arbeidsbordet bør ha en lengde på max 180 cm og dybde på cm. Størrelsen på bordflaten vil i enkelte tilfeller variere etter arbeidsoppgaver. I enkelte tilfeller, ved bruk av flere enn to skjermer samtidig, vil den ansatte muligens ha behov for et arbeidsbord med ekstra stor bordflate. Kontorstolen skal kunne tilpasses den enkelte arbeidstaker og derfor være regulerbar i høyde og dybde. Stolen skal ha god polstring i både sete og rygg. Eventuelle hjul på kontorstolene skal være tilpasset gulvbelegget i lokalet. Stoffet til stolene bør være ens farget uten forstyrrende mønster og de skal ha en god slitestyrke. Et typisk oppbevaringsbehov ved en arbeidsplass vil anbefales å kunne dekkes av ca.3,5 hyllemeter i et skap eller hylle i tillegg til et mobilt og låsbart skuffemodul. Hylleplassen til hver ansatt bør være i et låsbart skap i forhold til sikkerhet, et ryddigere visuelt inntrykk og renhold. I åpne soner bør høyden på disse være max.130 cm fra gulv til overkant av skap. Dette ivaretar gode siktlinjer i kontorlokalet samtidig som det er med på å skjerme og inndele arbeidsplassene. Nyere uttrekkbare moduler kan fungere både som skjerming av åpne arbeidsstasjoner og dekke noe av behovet for oppbevaring. 18

19 Bildet viser et eksempel på uttrekkbare oppbevaringsmoduler Bildet viser et eksempel på låsbare skap Skjermingsbehovet i forhold til åpne arbeidsstasjoner kan ivaretas med skjermer montert til bordflate eller stående på gulv. Disse kan også utstyres med hjul og låsemekanisme for større fleksibilitet. Den førstnevnte løsningen er ofte å anbefale, da skjermingsflaten vil kunne følge arbeidsbordet når det heves/senkes, i tillegg til at det vil kunne lette rengjøring. Det anbefales at skjermingsflatene ikke er høyere enn 130 cm målt fra gulv til toppen, for å bevare gode siktlinjer og lysforhold i kontorlokalet. Innenfor en sone eller etasje bør det velges samme type skjerming, med lik farge og materialekvalitet, da dette vil bidra til at det fremstår som et mer helhetlig kontorareal. For å etablere et kontorlokale med et positivt helhetsinntrykk som fremstår som ryddig og funksjonelt anbefales det at all oppbevaring av permer, papir og rekvisita kan skjules i lukkede oppbevaringsmoduler. Det er viktig at det legges til rette for tilstrekkelig med oppbevaring av denne typen, fordi det på toppen av disse bør unngås å oppbevare for mye, da det fort kan gi et uryddig helhetsinntrykk og bidra til unødig mye visuell støy i arbeidsarealene. Skatteetatens innkjøpsavtaler skal benyttes ved innredning av kontorplassene. Hver sone eller arbeidsområde bør velge et ensartet innredningskonsept, for å oppnå et mer samlet helhetsinntrykk. 5.3 Gulvbelegg Tekstilbelegg på gulv og høykvalitets himlingsplater er oftest et godt valg for riktig lydmiljø, god estetikk og god komfort. Det finnes også tregulv og andre beleggstyper som gir behagelig akustikk og er gode å gå på, men de blir ofte svært dyre. Tepper har ikke definitive ulemper i forhold til inneklima, ulike valg har sine fordeler og ulemper i så måte. For eksempel er det skepsis i Norges Astma og Allergiforbund, mens den tyske søsterorganisasjonen har et annet syn. Her spiller faktorer som ventilasjon, renhold, kvaliteter, brukere og bruksmåter inn. 5.4 Belysning Gjennom lys oppleves form, farge, teksturer og avstander. Lyskvaliteten i rommet er blant annet avhengig av lampers form, styrke, materiale og plassering. Med lyskvalitet menes her lysretning, spill i lys og skygge, og at en ikke blendes av lyskilden. Vi skjelner mellom: 1. Allmenn (generell) belysning 2. Arbeids (over kontorarbeidsplassen) belysning 3. Effekt (dekor /spesial) belysning 19

20 En god arbeidsplass bør være utstyrt for å ivareta lyskravet om ca lux. Behovet for individuell arbeidsplassbelysning vil variere etter plassering, rom, farger osv. I enkelte tilfeller vil det være aktuelt å bruke fullspekter lys (simulert dagslys). De fleste LED lyskildene har fullspekter lys og kan derfor oppleves som et kaldt lys, men har likevel visse helsemessige fordeler. 5.5 Solskjerming og innsynsregulering Vinduer bestemmer mengden dagslys, graden av innsyn/utsikt og er en viktig arkitektonisk del av et lokale. Det er derfor utslagsgivende for helhetsinntrykket hvordan gardiner og solavskjerming blir brukt. Feil løsning for oppsett av skjerming for sol og innsyn kan gi store problemer for de ansatte, som refleksjoner på skjermflater, varmeproblematikk osv. Valget av gardin eller persienne har betydning for hvordan rommene oppfattes dag så vel som kveld. Inndelingen for solavskjerming skal være hensiktsmessig, og det bør være gode muligheter for manuell styring. Persienner eller gardiner skal kunne dekke alle glassflater helt ut i kant, også eventuelle småfelt og glipper. Solavskjermingen skal i tillegg til å begrense varmebelastning også skjerme for direkte sollys, sjenerende reflekser og lys slik at dataskjermer o.l kan benyttes uten problemer. Generelt sett krever lameller mindre plass enn gardiner, men disse er ikke alltid like egnet til å stenge lys ute. 5.6 Lyd og akustikk Akustikk har høy prioritet. I evalueringer er lydbildet det man oftest referer til som et problem, det kan oppleves både for bråkete og for stille. Idealet er en akustikk som gir en forholdsvis dempet romklang slik at folk føler seg fri til å snakke med normal stemme i arbeidssonene. Når mange gjør det, får vi et sosialt preget lydbilde av stemmer både i forgrunn og bakgrunn. 5.7 Materialvalg Materialer og farger er en viktig del av omgivelsene i et kontormiljø. Tilfeldige eller likegyldige valg i forhold til dette kan skape mistrivsel, mens bevisste valg kan virke stimulerende og gi impulser. I tillegg kan egnede materialer og farger underbygge en identitet og tilhørighet hos de ansatte, samt å gi et riktig og godt omdømme. Materialer bør tilpasses den funksjon og den karakter bygget har, slik at dette blir integrert i miljøet. Med hensyn til materialvalg må det bl.a. tas hensyn til: Bruk og funksjon Arkitektur Rengjøring og vedlikehold Kvalitet og holdbarhet Akustikk Brann Statisk elektrisitet Lys Symbolikk Eksempel på effekter av materialevalg kan være at innslag av treverk gir varme til rommet og en lun atmosfære. Bruk av glass skaper transparens og symboliserer åpenhet. Det synliggjør prosesser og vekker tillit overfor publikum. Ved bruk av mye glass i kontorarealet, anbefales det å bruke foliering med grafikk eller mønster til å regulere graden av innsyn. Dette kan være svært dekorativt samtidig 20

21 som det ikke vil hindre innslipp av lys på samme måte som gardiner og persienner vil gjøre. 5.8 Fargepalett Det foreligger en fargepallett for grunnfargene: hvite og grå lyse nyanser, disse bør suppleres med innslag av farger og tapeter. F. eks. kan man bruke sterkere farger på mindre veggflater som kortvegger og halvvegger. Likeledes med møbelelementer som posthyller, stoler osv. Valg av nøytrale farger på de fleste større veggflater og gulv gir muligheter for å ha innslag av sprekere farger i kontorlokalene. Dette er en rimelig og effektfull måte å skape ønsket atmosfære på. Det gir ofte en positiv energi i lokalene og en variert sanseopplevelse for de ansatte. 5.9 Utsmykning Det anbefales at utsmykningen integreres i byggets interiør og uttrykk. Det forutsetter at planleggingen av dette starter tidlig og i dialog med arkitekt og interiørfagene. Best resultat oppnås i direkte samarbeid med aktuelle kunstnere. Utsmykningen får da bedre effekt i forhold til målsettingene som f.eks trivsel, tiltrekking og rekruttering. ooo0ooo 21

22 Vedlegg 1 - Produktark 22

23 PRODUKTARK ARBEIDSPLASSEN _ 1. ÅPEN ARBEIDSSTASJON Definisjon_ ÅPEN ARBEIDSSTASJON En åpen arbeidsstasjon er utstyrt med en pult, en arbeidsstol, kanskje en besøksstol og oppbevaringsmøbler. Den er ofte plassert i åpne soner sammen med mindre og varierte grupper av samme type arbeidsplass. Vil alt etter plassering og skjerming i varierende grad tilrettelegge for individuelt arbeid og samhandling PLANSKISSE: Kvalitetskriterier :Ergonomi, noe skjerming, fleksibilitet og materialekvalitet m 2 ca.6 m 2 Bruk : Base for den enkelte ansatte, med varig oppbevaring av personlig utstyr. Vil tilrettelegge for individuelt arbeid og samspill EKSEMPEL Arbeidsbord Kontorstol Oppbevaring Eks. gruppe med 4 stk. Planskisse eks.1 Planskisse eks.2 Eks. gruppe med 2 stk. 3D-SKISSE: Oppbevaring:utrekkbart skap Skjerming på arbeidsbord etter behov Arbeidsbord - hev/senk Kontorstol Mulighet for låsbare hyllesystem Oppbevaring:hylleplass Oppbevaring:flyttbart skuffemodul Arbeidsbord - hevet Eks. gruppe med 4 stk. Eksempel 3d-skisse REFERANSEBILDER: UTSTYRSLISTE: - Et arbeidsbord med heve-senk funksjon. Max 180x90 - En kontorstol. Polstret med armlener, høy rygg, nakkestøtte og heve-senk funksjon - Hyllemodul med ca.3,5 hyllemeter - gjerne låsbart - Oppbevaringsmodul/flyttbart skuffemodul med lås - En individuell arbeidslampe ved behov - Skjermingsflater festet i bordplate etter behov - Avfall- og papirløsning i forbindelse med arbeidsplassen, gjerne med mulighet for oppheng under bordplate - Standard teknisk utrusting: tynn klient, tastatur, skjerm og mus Referansebildet viser et eksempel på hvordan åpne arbeidsstasjoner kan se ut og organiseres (Se kap.3 og 5 i veileder for ytterligere informasjon og beskrivelser)

24 PRODUKTARK ARBEIDSPLASSEN _ 2.INDIVIDUELL ARBEIDSSTASJON Definisjon_ INDIVIDUELL ARBEIDSSTASJON En individuell arbeidsstasjon er et rom møblert med en pult, en arbeidsstol, kanskje en besøksstol og oppbevaringsmøbler. Den er plassert som en egen arbeidsstasjon inne på et smårom/enkeltkontor. Arealet til et smårom brukt som enkeltkontor bør være fra ca 6-8 m2 med plass til hensiktsmessig møblering. PLANSKISSE: Kvalitetskriterier :Ergonomi, akustikk materialkvaliteter og fleksibilitet m 2 ca.6-8 m 2 Bruk : Base for den enkelte ansatte, med varig oppbevaring av personlig utstyr. EKSEMPEL Oppbevaring Kontorstol Arbeidsbord Oppbevaring Evnt. besøksstol Dør Dør Dør Planskisse eks.1 Planskisse eks.2 Planskisse eks.3 3D-SKISSE: Arbeidsbord Oppbevaring:utrekkbart skap Arbeidsbord - hev/senk Oppbevaring Kontorstol Inngang Arbeidsbord - hevet Oppbevaring:hylleplass Oppbevaring:flyttbart skuffemodul Eksempel 3d-skisse REFERANSEBILDER: Referansebildet viser et eksempel på hvordan en arbeidsstasjon i et smårom brukt som enkeltkontor kan se ut UTSTYRSLISTE: - Et arbeidsbord med heve-senk funksjon. Max 180x90 - En kontorstol. Polstret med armlener, høy rygg, nakkestøtte og heve-senk funkjson - Hyllemodul med ca.3,5 hyllemeter - gjerne låsbart - Oppbevaringsmodul/flyttbart skuffemodul med lås - En individuell arbeidslampe ved behov - En besøksstol ved eventuelle behov - Avfall- og papirløsning i forbindelse med arbeidsplasse, gjerne med mulighet for oppheng under bordplate - Standard teknisk utrusting: tynn klient, tastatur, skjerm og mus (Se kap.3 og 5 i veileder for ytterligere informasjon og beskrivelser)

arbeidsplass i åpent landskap

arbeidsplass i åpent landskap 1 arbeidsplass i åpent landskap Arbeidsplass i åpent landskap, supplert med et tilbud av spesialrom. Der det er mulig bør enheter og team lokaliseres i samme arbeidsareal eller blandes med noen som de

Detaljer

Arbeidsplassutforming

Arbeidsplassutforming Arbeidsplassutforming I dag ser vi endringer i arbeidslivet og i offentlig forvaltning. Arbeidsoppgaver og måter å samarbeide på har endret seg i de siste tiårene. Endringer i tjenesteyting, spesialisering

Detaljer

Smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser. Hva skal til?

Smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser. Hva skal til? Smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser Hva skal til? Tilpasset arbeidsoppgaver Smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser SMAP i 10 kapitler Prosess med bruker Beliggenhet Bygning Planløsninger

Detaljer

Fra kontor til landskap. Partnerforum 20.11.13

Fra kontor til landskap. Partnerforum 20.11.13 Fra kontor til landskap Partnerforum 20.11.13 Forskningsrådet flytter til nye lokaler på Lysaker juni 2014 Litt fler kvadratmeter enn i dag Går fra tre tilgrensende bygg til ett bygg Bedre samling av virksomheten

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3 Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Ominnredning av Arnes kontor

Ominnredning av Arnes kontor Ominnredning av Arnes kontor Side 1 av 9 Innhold Sidetall Innholdsfortegnelse 2 HMS-lovene og forskriftene på et kontor 3-4 Hva har vi gjort på kontoret? 4-6 Hva vi tenker kan bli gjort 6-7 Hvordan dette

Detaljer

Kravspesifikasjon for innkjøp av møbler og inventar til Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Kravspesifikasjon for innkjøp av møbler og inventar til Kunnskapsbyen Lillestrøm. Kravspesifikasjon for innkjøp av møbler og inventar til Kunnskapsbyen Lillestrøm. Kontormøbler: - Skrivebord med plass til Pc - Hev/senk-bord - Tilsatsbord - Kontorstol - Gjestestol - Arbeidsplassbelysning

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kontorrigg for Statens vegvesen prosjekt E 39 Eiganestunnelen og Rv 13 Ryfast

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kontorrigg for Statens vegvesen prosjekt E 39 Eiganestunnelen og Rv 13 Ryfast Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Kontorrigg for Statens vegvesen prosjekt E 39 Eiganestunnelen og Rv 13 Ryfast Dokumentets dato: 15.06.2012 Saksnummer: 2012038690 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger?

Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger? Morgendagens sykehjem og omsorgsboliger Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger? v/bodil Skage Rådgiver/ergoterapeut NAV Hjelpemiddelsentral 12.11.13 Strategiske

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE NYGÅRDSGATEN 5 OG ARKITEKTER AS Innredning med åpne kontorarbeidsplasser

MULIGHETSSTUDIE NYGÅRDSGATEN 5 OG ARKITEKTER AS Innredning med åpne kontorarbeidsplasser NYGÅRDSGATEN 5 OG ARKITEKTER AS 10.02.2017 Innredning med åpne kontorarbeidsplasser INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Sammendrag 1 BT-Bygget - Stein Rokkans hus 2 Myndigheter 3 Bygning og konstruksjoner 4 Kontorløsninger

Detaljer

ERGONOMI. for dataarbeidsplass. Follo Bedriftshelsetjeneste as

ERGONOMI. for dataarbeidsplass. Follo Bedriftshelsetjeneste as ERGONOMI for dataarbeidsplass Follo Bedriftshelsetjeneste as Stikkord for en god dataarbeidsplass Veiledning til forskrift om arbeid ved dataskjerm. Arbeidstilsynet, best.nr.540 www.arbeidstilsynet.no/regelverk/veiledninger

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø og kontorarbeidsplasser

Fysisk arbeidsmiljø og kontorarbeidsplasser Fysisk arbeidsmiljø og kontorarbeidsplasser Fylkesårsmøte i 2015 Vedtak fra fylkesårsmøtet i 2015 Utdanningsforbundet vil jobbe for at alle lærere i barnehage og skole har tilfredsstillende arbeidsplasser

Detaljer

SCREENS FOR FOCUSING 1

SCREENS FOR FOCUSING 1 SCREENS FOR FOCUSING 1 Design med respekt for miljøet Her er systemene som lar deg forene trivsel og personlig integritet i det private rommet, med den åpne planløsningens muligheter for fleksibilitet

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi

Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverstrategi 2018-2021 Vedtatt av Kommunestyret 28.2.2018 Innhold En organisasjon for fremtiden... 2 Mål... 3 Strategier... 3 Høy etisk standard... 3 Godt lederskap og godt medarbeiderskap... 4

Detaljer

Leverandørens besvarelse Entreprise. Løst inventar del: A, KONTORMØBLER

Leverandørens besvarelse Entreprise. Løst inventar del: A, KONTORMØBLER 91.29.A. 00 ARBEIDSPLASSER, SPISEROM, MØTEROM Alle stoler og bord skal ha høy kvalitet, beregnet for offentlig bruk. Kontorstoler skal leveres i 3nivåer: -For temporære arbeidsplasser/prosjektarbeidsplasser

Detaljer

MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS

MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS INNLEDNING HVA KJENNETEGNER EN GOD ARBEIDSPLASS? 1. God beliggenhet 2. Fleksibelt bygg i forhold til valg av løsninger 3. Optimal soneinndeling

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

1. CUMULUS Individuell kritikk

1. CUMULUS Individuell kritikk 1 1. CUMULUS Individuell kritikk 1. Organisering av bebyggelsen, utearealer og trafikk Cumulus foreslår 2 alternative måter å videreutvikle eksisterende fylkeshus, uten å disponere parkareal eller eksisterende

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Ha det fint på jobb! En enkel sjekkliste og ergonomiske råd for deg på arbeidsplassen din.

Ha det fint på jobb! En enkel sjekkliste og ergonomiske råd for deg på arbeidsplassen din. Ha det fint på jobb! En enkel sjekkliste og ergonomiske råd for deg på arbeidsplassen din. Arbeidsplassen din Sørg for å ha det ryddig rundt deg! Du bør ha nok plass til å kunne utføre oppgavene dine.

Detaljer

FABRIKKGATEN 6 NYE OG MODERNE LOKALER TIL LEIE

FABRIKKGATEN 6 NYE OG MODERNE LOKALER TIL LEIE FABRIKKGATEN 6 NYE OG MODERNE LOKALER TIL LEIE KRONSTADPARKEN - morgendagens arbeidsplass Møt fremtiden i nytt og moderne bygg som stimulerer til effektivitet og arbeidsglede! Vi har fortsatt ledig to

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

GOD INNSIKT OG KLART UTSYN

GOD INNSIKT OG KLART UTSYN GOD INNSIKT OG KLART UTSYN - krystallklare løsninger fra DEKO 2 Krystallklare løsninger Hvordan skape et inspirerende arbeidsmiljø? DEKO har en enkel filosofi å sette mennesker i sentrum. Når kontorarealer

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem

Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem Oslo kommune Sykehjemsetaten Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem Innledning Bedre hverdagsliv-satsingen setter fokus på at et gjennomtenkt fysisk miljø gjør det lettere for mennesker med demens å fungere

Detaljer

ARBEIDSSTOLER KJØPEHJELP

ARBEIDSSTOLER KJØPEHJELP KJØPEHJELP ARBEIDSSTOLER Les mer i garantiheftet for MARKUS og VOLMAR arbeidsstoler. Arbeidsstol som passer perfekt Å velge riktig arbeidsstol er enkelt dersom du vet hva du trenger. Tenk over hva slags

Detaljer

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves «Vi har troen på at en arbeidskultur med stor grad av kunnskapsdeling

Detaljer

Haakon VII gate 5 er en velkjent adresse og er omgitt av de beste!

Haakon VII gate 5 er en velkjent adresse og er omgitt av de beste! Premium kontorer Haakon VIIs gate 5 3 - et av Pecunias prestisjeprosjekter i Vika. Det er lenge siden det ble bygget nytt i Vika. Bygningen er derved unik, fordi den i 2009 ble strippet inn til råbetongen

Detaljer

INSPIRERT. Inspirasjon. Nå har vi også kontormøbler. interiør!

INSPIRERT. Inspirasjon. Nå har vi også kontormøbler. interiør! INSPIRERT Nå har vi også kontormøbler og interiør! Inspirasjon Dette er en inspirasjonsbrosjyre som vi håper kan inspirere til ytterligere å styrke deres profil, samt kvalitetsnivå på det du trenger til

Detaljer

GI ARBEIDSPLASSEN ET LØFT MED SPACE SKJERMARMER

GI ARBEIDSPLASSEN ET LØFT MED SPACE SKJERMARMER GI ARBEIDSPLASSEN ET LØFT MED SPACE SKJERMARMER HA EN GOD ARBEIDSDAG! 04 bak Space Origosystemet, prinsipper og tanker systemet Lars Petter Wien Kontorarbeidsplassen skal raskt og enkelt kunne tilpasses

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

TILTAKSPLAN ETTER VERNERUNDE

TILTAKSPLAN ETTER VERNERUNDE TILTAKSPLAN ETTER VERNERUNDE Vernerunde 24. januar 2013 Det medisinske fakultetssekretariat, 2. etasje Sogn Arena, Klaus Torgårds vei 3, 0372 Oslo I tiltaksplanen er det kun satt opp tiltak for forhold

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon. Bilag 1 Kravspesifikasjon

Bilag 1 Kravspesifikasjon. Bilag 1 Kravspesifikasjon Bilag 1 Kravspesifikasjon 1 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon...3 2 Beskrivelse av leveransen...3 2.1 Møbler som skal leveres ved innflytting...3 2.2 Møbler til lager, arkiv og kopirom...3 2.3

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

Åpne kontorlandskap? Åse Charlotte Sommerseth Fysioterapeut/HMS-rådgiver

Åpne kontorlandskap? Åse Charlotte Sommerseth Fysioterapeut/HMS-rådgiver Åpne kontorlandskap? Åse Charlotte Sommerseth Fysioterapeut/HMS-rådgiver Bakgrunn Ønske om tema fra forrige samling Vårs rolle som bedriftshelsetjeneste: primærforebygging skal være hovedfokus Utarbeider

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. 1. INNLEIING LEVERANDØREN skal levera møblar til Voss Tinghus (kommunehuset)

KRAVSPESIFIKASJON. 1. INNLEIING LEVERANDØREN skal levera møblar til Voss Tinghus (kommunehuset) KRAVSPESIFIKASJON 1 INNLEIING LEVERANDØREN skal levera møblar til Voss Tinghus (kommunehuset) GJELDANDE LOVER OG FORSKRIFTER Om ikkje anna er sagt skal Kjøpslova ( Lov om kjøp 13mai Nr 7 1998 ) leggjast

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Arbeidsmøblene skal ha en mer tilbaketrukket karakter i hvit og sort og skal skape gode og behagelige omgivelser.

Arbeidsmøblene skal ha en mer tilbaketrukket karakter i hvit og sort og skal skape gode og behagelige omgivelser. Vedlegg 5 av produkter Dette dokumenter beskriver stil, utseende, kvalitet og funksjoner til forespurte møbler. Bilder og referanser til konkrete møbler/produkt er ment som eksempler for å beskrive stil,

Detaljer

Kontor, arbeidsplasser. og datamøbler. Elevmøbler Bord SIDE SIDE

Kontor, arbeidsplasser. og datamøbler. Elevmøbler Bord SIDE SIDE 80 Elevmøbler Bord Kontor, arbeidsplasser 81 og datamøbler Ekko og side 82-84 Stål kontorskap: side 85 Brosjyrestativ: side 85 Permkarusell: side 85 Arbeidsbord: side 86-87 Global arbeidsstasjon: side

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON MED PRISSKJEMA

KRAVSPESIFIKASJON MED PRISSKJEMA Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON MED PRISSKJEMA Inventar Sokndal skole trinn III Sokndal kommune 1. KRAVSPESIFIKASJON OG PRISSKJEMA...2 1.1 Formål...2 1.2. Tegninger...2 2. KRAVSPESIFIKASJON...2 2.1. Kvalitet,

Detaljer

- 1 - LÆRERARBEIDSPLASSEN FRA KAOS TIL KONTROLL EN VEILEDNING TIL BRUK I FORBEDRINGSARBEIDET VED UTFORMING AV LÆRERARBEIDSPLASSEN

- 1 - LÆRERARBEIDSPLASSEN FRA KAOS TIL KONTROLL EN VEILEDNING TIL BRUK I FORBEDRINGSARBEIDET VED UTFORMING AV LÆRERARBEIDSPLASSEN - 1 - LÆRERARBEIDSPLASSEN FRA KAOS TIL KONTROLL EN VEILEDNING TIL BRUK I FORBEDRINGSARBEIDET VED UTFORMING AV LÆRERARBEIDSPLASSEN ARBEIDSMILJØAVDELINGEN 2009 - 2 - FORORD Denne veiledningen er kommet i

Detaljer

Helhetlig departementsutvikling en nødvendig ambisjon

Helhetlig departementsutvikling en nødvendig ambisjon Helhetlig departementsutvikling en nødvendig ambisjon Dep.råd Reier Søberg Utviklingstrekk Et ønske om helhetlig tilnærming NHDs prosjekt for mobilitet og samhandling 22. juli 2 Et departement (dvs litt

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1 Evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere...

Detaljer

Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker. Karen-Anne Noer Universell Utforming AS Statpedkonferansen

Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker. Karen-Anne Noer Universell Utforming AS Statpedkonferansen Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker Karen-Anne Noer Universell Utforming AS Statpedkonferansen 20.03.2019 Universell Utforming AS Våre oppdrag omfatter kvalitetssikring

Detaljer

3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:

3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune: 3. Mål og strategier for digitalisering i Overhalla kommune Digitalisering i Overhalla kommune skal samlet sett bidra til at vi når de overordnede mål som er fastsatt i kommuneplanen og øvrige styrende

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Innhold. Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34

Innhold. Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34 Innhold Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34 ARKITEKTUR OG KONSEPTDESIGN Arkitekturen i prosjektene våre er slående, uttrykksfulle, funksjonelle

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Serie[f] city. 2 Serie[f] city

Serie[f] city. 2 Serie[f] city Serie[f] city 2 Serie[f] city Serie[f] city Serie[f] city bord har klassiske firkantben, veldesignede plater og en personlig karakter. Vi har tenkt utenfor boksen og plassert den smaleste delen av benet

Detaljer

Innhold Vernerunde sjekkliste... 2 Sjekkliste vernerunde kontorarbeidsplassen... 4 Rapport etter vernerunde... 7

Innhold Vernerunde sjekkliste... 2 Sjekkliste vernerunde kontorarbeidsplassen... 4 Rapport etter vernerunde... 7 VERNERUNDER Innhold Vernerunde sjekkliste... 2 Sjekkliste vernerunde kontorarbeidsplassen... 4 Rapport etter vernerunde... 7 Ingeniørgruppen AS - Postboks 1035-8602 Mo i Rana Side 1 Vernerunde sjekkliste

Detaljer

Evaluering av HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID 2013

Evaluering av HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID 2013 Evaluering av HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID 2013 KVINNE BARNEDIVISJONEN AVDELING FOR BARNEHABILITERING ØSTERLIDE STAVANGER UNIVERISITETSSYKEHUS HELSE STAVANGER Utarbeidet av Rune Knudsen

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Amiga garderoben. Exclusive series. Visjon Service Resultat

Amiga garderoben. Exclusive series. Visjon Service Resultat Amiga garderoben Exclusive series Visjon Service Resultat K U N S T E N M E D F I N E L I V I N G Et av verdens mest solgte skyvedørssystem er tilpasset gjennom mange år det norske markedet. Vi kan nå

Detaljer

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV.

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV. NAV NAV er inne i store endringsprosesser. Nedsatt ekspertgruppe med leder Sigrun Vågeng kom med forslag til et bedre NAV. Essensen : NAV kontorene må ha tettere kontakt med arbeidsgivere og få større

Detaljer

OPPGRADERING AV HERREDSHUSET.

OPPGRADERING AV HERREDSHUSET. OPPGRADERING AV HERREDSHUSET. I HMS-planen for 2007 ble det satt opp to oppgaver angående Herredshuset, oppgradering av huset og trivselstiltak innen huset. Tiltakene skulle være felles for PBOM og Landbruk.

Detaljer

NOTAT. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/

NOTAT. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/ NOTAT Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/487-4 10.04.2017 Til: Kjetil By Rise Utredning arbeidsplasser Botngård skole Det vises til bestilling for utregning av kostnader i forbindelse med

Detaljer

Bilag 1 (del 2) Kundens møbelbeskrivelse til CASE NT

Bilag 1 (del 2) Kundens møbelbeskrivelse til CASE NT ilag 1 (del 2) Kundens møbelbeskrivelse til SE NT-0030-15 Dette dokumentet inneholder beskrivelser av møbler i tilbudets case. Tegningene er kun illustrasjoner av hvordan et møbel kan være. Tilbudte møbler

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

SMART, ATTRAKTIV, PRODUKTIV FREMTIDENS LEIETAKER DR PSYCHOL ODDVAR SKJÆVELAND. mellomrom.no

SMART, ATTRAKTIV, PRODUKTIV FREMTIDENS LEIETAKER DR PSYCHOL ODDVAR SKJÆVELAND. mellomrom.no SMART, ATTRAKTIV, PRODUKTIV FREMTIDENS LEIETAKER DR PSYCHOL ODDVAR SKJÆVELAND Mellomrom Arkitekturpsykologi as Arkitektfirma spesialisert på utvikling av gode arbeidsplasser. Har bidratt i utformingen

Detaljer

Bedre samhandling i nytt regjeringskvartal?

Bedre samhandling i nytt regjeringskvartal? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bedre samhandling i nytt regjeringskvartal? Carlo Thomsen, Prosjektsjef KMD Partnerforums høstkonferanse 28.11.2018 Overordnet om organisering, arbeidsdeling og

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Utenom hus anlegg. Høringsutkast desember 2013 Elle Melle

Utenom hus anlegg. Høringsutkast desember 2013 Elle Melle Utenom hus anlegg Høringsutkast desember 2013 Elle Melle 2014 Komité for dette nedsatt på årsmøte i juni 2013. Mandatet er å utarbeide felles retningslinjer for etablering av platter / belegningsstein,

Detaljer

GALANT Arbeidsbordserie

GALANT Arbeidsbordserie KJØPEHJELP GALANT Arbeidsbordserie DESIGN Olle Lundberg, Henrik Preutz VEDLIKEHOLDSRÅD Tørk av med en fuktig klut og mildt såpevann. Tørk deretter av med en ren, tørr klut. SIKKERHET Herdet glass må behandles

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Den nye arbeids- og velferdsetaten - organisatorisk virkemiddel for inkluderende arbeidsliv Direktør Tor Saglie, NAV-interim Formålet med reformen Få flere

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming Vi er ulike Momenter om universell utforming fokus i byggeprosjekt

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Stange bibliotek. Referat fra bibliotekbesøk, 23.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende:

Stange bibliotek. Referat fra bibliotekbesøk, 23.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende: Gro Tørud, Interiørarkitekt MIAF Stange bibliotek Referat fra bibliotekbesøk, 23.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende: Stange bibliotek ligger i sentrum

Detaljer

Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet

Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet 7.12.2016 1 Innhold 1. Byggeprosjektet, nybygg og ombygging 2. Utomhus 3. Tomt, rigg og adkomst 4. Trafikk 5. Regulering 2 Rådgiver Vi som

Detaljer

I 1922 begynte suksesshistorien som er Greiner. I et lite verksted laget Walter Greiner nakkestøtter til frisørstoler, siden dette har det tyske

I 1922 begynte suksesshistorien som er Greiner. I et lite verksted laget Walter Greiner nakkestøtter til frisørstoler, siden dette har det tyske I 1922 begynte suksesshistorien som er Greiner. I et lite verksted laget Walter Greiner nakkestøtter til frisørstoler, siden dette har det tyske firmaet vokst betraktelig men drives fortsatt av familien

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

EN KLASSISK SKJØNNHET

EN KLASSISK SKJØNNHET MONROE 2 Monroe Monroe 3 MONROE Med Monroe har hver kurve en mening. Hver linje har et formål. Designet av Idesign og oppkalt etter en klassisk skjønnhet. En vakker stol som er lett å like. Med unike former

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste alle rom i bolig 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Soverom Er soverommet funksjonelt og sikkert? at soverommet ligger

Detaljer

PA 0502 AREAL OG VOLUM

PA 0502 AREAL OG VOLUM SIDE 1 AV 5 Innholdsfortegnelse VEILEDNING SIDE 2 AV 5 1 Generelt...3 2 Arealnormen på 23m2 pr ansatt...3 3 Areal- og volumoppsett...5 1 Generelt VEILEDNING Denne veiledningen gir generelle retningslinjer

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

Kvalitetesprogram Kjerneverdier Tranformasjon

Kvalitetesprogram Kjerneverdier Tranformasjon Kvalitetesprogram Kjerneverdier Tranformasjon Januar 20.04.2009 2010 Link signatur E D A B C Bygg D og E: 1979 Bygg C og B nord: 1984 Bygg B syd: 1992 Bygg A:1997 Opprinnelig situasjon, Aker og E18 Januar

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Arkitektur og produktivitet INNSIKT

Arkitektur og produktivitet INNSIKT Arkitektur og produktivitet Finansparken En arena for verdiskaping 5 tema 1. Arkitektur og arbeidsformer 2. Arkitektur og samhandling 3. Arkitektur og kultur 4. Arkitektur og motstand 5. Arkitektur og

Detaljer

Sykehjemsmøbler fra Völker Oppdag harmonien med en gruppering. Opplev den fullstendige funksjonaliteten.

Sykehjemsmøbler fra Völker Oppdag harmonien med en gruppering. Opplev den fullstendige funksjonaliteten. Sykehjemsmøbler fra Völker Oppdag harmonien med en gruppering. Opplev den fullstendige funksjonaliteten. Form følger funksjon. I følge den franske arkitekten Le Courbusier skal arkitektur følge menneskelige

Detaljer

Når valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre. Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF

Når valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre. Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF Når valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF 19.0.18 Vi bygger en ny kommune basert på tillit, samhandling og gode relasjoner ORGANISASJONSUTVIKLING:

Detaljer

OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER MATERIAL- OG FARGEKONSEPT

OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER MATERIAL- OG FARGEKONSEPT OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER MATERIAL- OG FARGEKONSEPT SEPTEMBER 2017 OTIUM BO- OG VELFERDSSENTER MATERIAL- OG FARGEKONSEPT september 2017 - underlag for kunstnerisk utsmykking - FORMÅL For å etablere en

Detaljer

Referat fra bibliotekbesøk,

Referat fra bibliotekbesøk, Referat fra bibliotekbesøk, 18.06. 2015 Stor- Elvdal Bibliotek, Koppang Gro Tørud, Interiørarkitekt MIAF Stor- Elvdal bibliotek ligger i sentrum av Koppang, i en tidligere bokhandel, med 5 store vinduer

Detaljer

Våler folkebibliotek. Referat fra bibliotekbesøk, 26.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende:

Våler folkebibliotek. Referat fra bibliotekbesøk, 26.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende: Gro Tørud, Interiørarkitekt MIAF Våler folkebibliotek Referat fra bibliotekbesøk, 26.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende: Våler folkebibliotek ligger i

Detaljer

Arbeidsplassarkitektur MELLOMROM. Arkitekturpsykologi AS. Tilgjengelighet = flyt Arkitektur og kommunikasjon. Oddvar Skjæveland Psykolog

Arbeidsplassarkitektur MELLOMROM. Arkitekturpsykologi AS. Tilgjengelighet = flyt Arkitektur og kommunikasjon. Oddvar Skjæveland Psykolog MELLOMROM Arkitekturpsykologi AS Arbeidsplassarkitektur Tilgjengelighet = flyt Arkitektur og kommunikasjon. Oddvar Skjæveland Psykolog K2 Morgendagens Arbeidsplass TM SMAP [ FINANSIERING ] [ PROSJEKTLEDER

Detaljer