FORPROSJEKT BESKRIVELSE

Transkript

1 FORPROSJEKT BESKRIVELSE PROSJEKT PROSJEKTNR. SØRUM RÅDHUS TITTEL DATO VVS - ANLEGG OPPDRAGSGIVER: Rev: Sørum kommune A Prosjektfase Forprosjekt Denne beskrivelsen omhandler VVS-tekniske installasjoner. Følgende anlegg inngår: 31 Sanitæranlegg 32 Varmeanlegg 35 Kuldeanlegg 36 Luftbehandlingsanlegg 37 kllimakjølingsanlegg 38 Bygningsmessige hjelpearbeider 56 Automatikk og SD-anlegg 72 Utendørsanlegg OPPDRAGSANSVARLIG Thomas Lundeby KVALITETSANSVARLIG Olav Tønsberg

2 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 2 av 15 Innhold TEKNISKE ANLEGG GENERELT ENERGIBRUK VALG AV ENERGILØSNING FOR VARME DIMENSJONERINGSKRITERIER FOR INTERNBELASTNINGER OG LUFTMENGDER SANITÆRANLEGG ORIENTERING VARMEANLEGG ORIENTERING BRANNSLOKKINGSANLEGG ORIENTERING KULDEANLEGG ORIENTERING LUFTBEHANDLINGSANLEGG ORIENTERING KLIMAKJØLINGSANLEGG ORIENTERING BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER GENERELT AUTOMATIKK OG SD-ANLEGG ORIENTERING UTENDØRSANLEGG ORIENTERING

3 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 3 av 15 TEKNISKE ANLEGG GENERELT. Prosjektet består av en rehabilitering av eksisterende bygg. Bygningskroppen med yttervegger og tak etterisoleres og vinduer byttes, for å oppfylle dagens krav. Det planlegges noen mindre endringer av planløsningen, samt påbygg for teknisk rom på tak. De tekniske anlegg skal utformes for et kontorbygg, med krav til lavenergibruk og langsiktige bærekraftige løsninger. Ved valg av materiell og montering av utstyr skal det tas hensyn til at bygget får funksjonelle løsninger og tydelig holdbarhet. Eksisterende bygg er i dag oppvarmet med elektriske takvarmepaneler og panelovner, dette anlegget ønskes konvertert til et vannbårent system. Eksisterende sanitæranlegg forutsettes beholdt. Der hvor det etableres nye toalettkjerner, ved inngangspartiet og i garderobene i 2.etasje, etableres med nytt tradisjonelt sanitærutstyr. Dagens kantinekjøkken beholdes, og det legges ikke opp til tilbereding av varmmat som vil kreve installasjon av fettutskiller. Eksisterende luftbehandlingsanlegg vil bli demontert og fjernet. Unntaket er tilfluktsromsaggregatet i kjelleren og samt noen kanalstrekk i kjelleren. Med nye krav til luftmengder vil nye aggregater og luftfordelingsanlegg etableres. Ved installasjon av nye VVS-anlegg vil byggene få et godt innemiljø skapt ved god luftkvalitet og temperaturstyring. Prosjektets mål er å etablere en energiløsning som i et kort og langsiktig perspektiv vil kunne tilfredsstille de økende krav til miljøvennlig energi og reduksjon av utslippsgasser til atmosfæren. Energibruk. Bygningen skal oppfylle energikrav i hht TEK10. Bygningens energibudsjett beregnes i hht NS3031. Energibruken skal kjennetegnes ved behovsstyring og energieffektiv distribusjon av varme og ventilasjon. Videre vil den integrerte styringen av tekniske anlegg være tilpasset byggenes bruksmønster og variasjon av antall brukere gjennom arbeidsdagen. Ved å velge vannbåren varme, vil et energifleksibelt varmesystem tilknyttes fjernvarme. Eksisterende bygg vil bli rehabilitert med nye vinduer og oppgradering utvendige vegg- /takkonstruksjoner som reduserer energibruk til oppvarming og kjøling pga lavere varmetapstall. Tekniske løsninger som er foreslått installert optimaliseres med hensyn til energibruk. Dette medfører valg av tekniske løsninger som gir en stor andel av gjenvinning av ventilasjonsvarme. Overordnet mål for valg av tekniske systemer er å skape et best mulig inneklima med minst mulig bruk av tilført energi fra elektrisk kraft. Valg av energiløsning for varme. Bygget skal tilknyttes fjernvarme. Denne benyttes til oppvarming av varmt forbruksvann, radiatorer og ettervarmebatterier i luftbehandlingsanleggene. Dimensjoneringskriterier for internbelastninger og luftmengder. Anleggene dimensjoneres slik at det kan oppnås et tilfredsstillende inneklima hele året med de aktuelle/definerte interne varmelaster, og innefor dimensjonerende sommer- og vinterklima. Krav til klima, komfort og støy fra tekniske anlegg i de forskjellige typer rom følger normale krav slikt de er angitt i arbeidstilsynets anvisning AT444.

4 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 4 av 15 Ved foreløpig beregning av størrelsen på ventilasjonsaggregater i forprosjekt har vi benyttet 2 metoder. Den ene baserer seg på materialbelastning 2 l/s m 2 og 7 l/s pr. person. Valgt størrelse aggregat tar utgangspunkt i beregnet sum + 10 % overkapasitet. Den andre metoden tar utgangspunkt i kolonnen for overslag luftmengder. Materialbelastning ihh til byggeforskrifter 2010: 2 l/s m² ( * ) = minimum luftmengde pga udokumentert materialbelastning. Enkelte spesielt forurensede rom behandles spesielt. 1 l/s m² ( ** ) = i hovedsak benyttes dokumentert lavemitterende materialer i bygning/inventar 0,7 l/s m² ( *** ) = benyttes godt dokumentert lavemitterende materialer i bygning/inventar I tillegg kommer luftmengde 7 l/s pr. person (= 25 m³/h). Enkelte spesielt forurensede rom behandles særskilt LUFTBEHANDLINGSANLEGG Romtype/ funksjon Overslag luftmengder (m³/h m²) Kontor 12 Variabel luftmengde (VAV). Areal ca. 10 m² og 1 person og 1 PC i drift (1 PC=150W) Møterom Variabel luftmengde (VAV) og 2 m² gulvareale pr. person (ihht møbl.plan) Kantine 15 Variabel luftmengde (VAV) og 1,5 m² gulvareale pr. person (ihht møbl.plan) Data/kopi 10 Split-unit for UPS-rom Korridor/ trapp 5-7 Deler av tilluften trekkes av i nærliggende våtrom/forurensede rom Arkiv 5 Garderobe 10 Tilluften trekkes av i nærliggende våtrom/forurensede rom WC 100 pr stk Pr. toalettstol. Overstrømning fra nærliggende fellesrom Dusj 100 pr stk Pr. dusj. Overstrømning fra nærliggende fellesrom Renhold 10 Heis Iht heisleverandør og forskrifter

5 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 5 av SANITÆRANLEGG ORIENTERING. Anlegget planlegges etter offentlige forskrifter for sanitæranlegg, som normalreglementets tekniske og administrative bestemmelser. Eksisterende sanitæranlegg beholdes i hovedsak med røranlegg og utstyr, med unntak av to områder: - Ved postmottak etableres en ny toalettkjerne. - I 2.etasje hvor det tidligere var garderober etableres en ny toalettkjerne. Her etableres nytt tradisjonelt sanitærutstyr, vegghengte toaletter og skjult rørføring med rør i rør system. Synlige rør legges i forkrommet utførelse. Vann og avløpsrør legges om og tilknyttes nytt utstyr. Sanitæranlegget skal være av god kvalitet og med lite behov for vedlikehold og utskiftninger. Anlegget utformes og utstyres slik at det oppnås god hygiene i forhold til bruk og vasking. Utstyrskvalitet er tenkt i alminnelig god kvalitet, uten spesielle krav til design eller hærverkssikker utforming. Vannbesparende sanitærutstyr skal velges. Dagens kantinekjøkken beholdes. Det legges ikke opp til tilbereding av varmmat, noe som vil kreve installasjon av fettutskiller. Hettvann til kjøkkenet dekkes av eksisterende varmtvannsbereder plassert i tilknytning til kjøkkenet. Eksisterende vanninnlegg beholdes. Varmt tappevann etableres fra separat veksler på fjernvarmeselskapets kundesentral plassert i teknisk rom i underetasjen. Eksisterende varmtvannsbereder demonteres og fjernes. Varmtvannsproduksjon og distribusjon skal løses slik at faren for legionellaoppblomstring elimineres. Det etableres et manuelt system for gjennomspyling mot legionella. I forbindelse med ombygging og etterisolering av tak etableres nye taksluk. Eksisterende innvendige taknedløp benyttes videre og tilpasses nye sluk. Nye taksluk etableres med elektrisk varmeelement. Eksisterende brannskap må iht brannrapporten flyttes. Med hensyn på deres alder legges det opp til at det installeres nye brannskap for å dekke hele bygningsmassen. Brannskapene plasseres i samråd med arkitekt og brannrådgiver.

6 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 6 av VARMEANLEGG ORIENTERING. Det legges opp til en konvertering av dagens elektriske varmeanlegg til et vannbårent anlegg. Dette vil medføre at panelovner og takvarmepaneler fjernes i sin helhet. Et nytt vannbårent varmeanlegg med radiatorer plassert utover i bygningsmassen installeres med fjernvarme som oppvarmingskilde. Fjernvarmeselskapets kundesentral plasseres i eksisterende teknisk rom i underetasjen. Varmesentralens effektbehov er foreløpig beregnet til 300 kw. Bio Varme Akershus AS er fjernvarmeleverandør i området, deres tekniske betingelser legges til grunn for oppbygging av varmeanleggene. Varmeanlegget tenkes utført som et vannmengderegulert anlegg med tur og retursystem. Det etableres separate kurser for radiatorer og ettervarmebatterier i ventilasjonsaggregatene. Store møterom vil bli styrt av en sentralt plassert temperaturføler i rommet, forriglet mot ventilasjonsanlegget. Øvrige rom vil få radiatorer med manuelt betjente termostatventiler. Arkiv varmes opp med panelovner da det er begrensninger ved bruk av vannbåren oppvarming i denne typen rom. Vindfanget som etableres ved hovedinngangen vil bli oppvarmet med en varmluftsport. Ventilasjonsluft varmes opp med vannbårne varmebatterier i ventilasjonsaggregatene. Det er medregnet tilknytning til fjernvarmesentralen. Fjernvarmeselskapet bekoster installasjonen av selve sentralen med uttrekk og tilknytning til fjernvarmerørene. Det vil i hovedsak bli beskrevet stålrør med kompresjonsfittings av typen Mannesmann eller tilsvarende for rørdimensjoner opp til DN 50. For dimensjoner over dette benyttes sømløse stålrør og deler for sveising. Føringsveier for hovedledninger til radiatorer vil bli langs fasaden. I rom uten himling vil rør bli liggende synlig oppunder taket. Ventiler skal innmonteres i tilstekkelig antall for fleksibel utestengning av hele eller deler av varmekurser med utstyr. Alle høydepunkter i røranlegget skal ha lufting. Alle rør skal i prinsippet isoleres. Kun korte synlige strekk i forbindelse med tilkoplinger til varmekilden kan aksepteres uisolerte. Prinsippet er at varmen skal tilføres i lokalet via varmekilden der den kan reguleres. Det skal benyttes prefabrikerte og lett demontare isolasjonskasser eller puter for isolasjon av alle ventiler og varmeavgivende utstyr s.s flenser, pumpehus, microbobleutskiller i tekniske rom og i hovedstrekk. Alle varmeledninger skal isoleres med mineralullskåler. På skjulte ledninger skal mineralullskålene avdekkes med armert folie, på synlig rørføring skal rørisolasjonen dekkes med plastmantel. Generelt: - Det vil bli lagt opp til et mengderegulert anlegg med frekvensstyrte pumper. - Det installeres et vannbehandlingsanlegg som sikrer god vannkvalitet med energioptimale betingelser. - Det vil bli medregnet automatikk som tilrettelegger for god energioppfølging. - Energimålere installeres for radiator- og ventilasjonskursen. - Varmebatterier tas ut for full belastning ved dimensjonerende utetemperatur vinterstid. - I teknisk rom vil det bli installert en kombinert smuss- og luftutskiller.

7 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 7 av 15 På samlestokken i teknisk rom etableres det separate shuntgrupper med sirkulasjonspumper for de ulike varmedistribusjonssystemene. Varmedistribusjonsanlegget i teknisk rom utstyres med automatikk for: - utetemperaturkompert varmedistribusjon. - nattsenking. - pumpestyring, shuntautomatikk og temperaturregulering for de ulike varmesystemene. - blokkering av varmepådrag når det foreligger kjølebehov og omvendt når det er foreligger varmebehov (sekvensstyring). Følgende temperaturkriterier skal brukes for dimensjonering av de ulike varmedistribusjonssystemene: Ettervarmebatteri (tur/retur): 60 / 30 ºC Radiator (tur/retur): 60 / 40 ºC Som dimensjonerende utetilstand om vinteren vil det bli regnet med en minimumstemperatur på: DUT vinter: -25 ºC

8 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 8 av BRANNSLOKKINGSANLEGG ORIENTERING. Det forutsettes at det ikke skal installeres et automatisk slokkeanlegg. Det legges opp til montasje av husbrannslanger montert i skap som dekker hele bygningen. Omfang og plassering koordineres med brannrådgiver og arkitekt. Det monteres håndslokkeutstyr i teknisk rom og i rom som ikke er egnet til å bruke vann for brannslokking. IT-rom i underetasjen beholder sitt lokale slokkeanlegg basert på gass. 35. KULDEANLEGG ORIENTERING. Lokal kjøling: IT-rom som har et kontinuerlig kjølebehov, uavhengig av årstid, vil beholde sine lokale dx-maskiner basert på en separat inne og utedel for hvert system. Rådhuset har i dag flere dx-kjølemaskiner av nyere dato som betjener diverse IT-rom. Disse anleggene beholdes, men utendørs plasserte kondensator er derimot uheldig plassert i forhold til inngangspartiet vil bli flyttet. Hvis det er teknisk mulig vil disse bli flyttet opp på taket. Det vil bli etablert en split-unit i IT-rommet som mangler kjøling i 1.etasje. Det er ellers ikke lagt opp til noen lokal kjøling ifm kjøle- og fryserom eller avfallsrom.

9 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 9 av LUFTBEHANDLINGSANLEGG ORIENTERING. Med unntak av tilfluktsromsaggregat og noen eksisterende kanaler i underetasjen vil samtlige ventilasjonsanlegg demonteres og fjernes. Nye ballanserte ventilasjonsanlegg vil bli installert. Nytt ventilasjonsrom etableres på taket av rådhuset. Her vil det bli installert fire nye ventilasjonsaggregater. Ett aggregat betjener kommunestyresalen alene, de øvrige betjener hver sine soner av bygget. Det etableres separate luftinntak/ avkast for hvert aggregat på taket av påbygget. Det må tas spesielle hensyn til luftinntak da disse av erfaring lett fryser igjen på Romerike. Fysiske begrensninger med lave etasjehøyder i rådhuset gjør det vanskelig med lange horisontale kanalstrekk. Tilgjengelig plass over himling er ikke tilstekkelig til å føre kanaler med dimensjoner tilpasset nye krav til luftmengder. Etasjehøydene står ikke i forhold til dagens krav til luftmengder. I tillegg til bruk av eksisterende sjakter vil det etableres mange små sjakter for føring av kanaler fra teknisk rom og ned til de arealene de skal betjene. Sjaktene etableres inne i kontorene. Motorstyrte spjeld for behovsstyrt ventilasjon til kontorer og møterom plasseres i lett tilgjengelig i teknisk rom. I garderobefløya vil det bli etablert et eget teknisk rom i 2.etasje. Her vil det bli plassert et aggregat som kun betjener denne delen av rådhuset. Det vil ikke bli etablert komfortkjøling i dette anlegget, da det i all hovedsak betjener garderober. Eksisterende sjakt benyttes for kanalføring for dette anlegget. Ventilasjonsaggregatene vil bygges opp med: - spjeld - filter - roterende varmegjenvinner - vannbårent varmebatteri - vannbårent kjølebatteri (isvann) / unntak er aggregat for garderober. - frekvensstyrte direktedrevene vifter - lydfeller Det legges opp til behovsstyrte ventilasjonsanlegg hvor man ikke ventilerer mer enn hva behovet tilsier. Regulering av luftmengden vil skje ved at ventilasjonsluftmengden økes fra grunnventilasjon til full luftmengde når belastningen i rommet øker. Videre vil luftmengden reduseres når belastningen i rommet reduseres Luftmengdene vil bli styrt på følgende måte: - Møterom: Variabel luftmengde styrt av en temperatur- og CO 2 føler. - Kontor: Variabel luftmengde styrt av en temperatur- og bevegelsesføler. - Øvrige rom: Konstante luftmengder. Ventilasjonsprinsippet baseres på omrøring, med ventiler plassert i himling eller skjørt. Det vil i hovedsak legges opp til balanserte luftmengder innenfor kontorer, møterom etc. I underordnede rom som WC, bøttekott og lager vil det aksepteres kun avtrekk med overstrømning fra omkringliggende rom.

10 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 10 av 15 Generelt vil valg av til- og fraluftventiler være tilpasset det området de skal betjene. Plassering av tilluftsventiler foretas slik at det ikke oppstår for høye lufthastigheter eller uheldige luftstrømninger i rommet. Ventilens induksjon skal være tilpasset kravet til undertemperatur. I møterom vil det etableres ur/ timere for å drifte ventilasjonsanlegget utenom normale driftstider for aggregatene. Anlegget bygges opp med tanke på å utnytte uteluftens kjølekapasitet/ frikjøling mest mulig. I de årstider og tider av døgnet hvor dette ikke er mulig vil mekanisk kjøling via isvannsbatterier i ventilasjonsaggregatene kjøle ned lufta som tilføres bygningen. Anlegget skal utformes for å oppnå lavest mulig energiforbruk. Den spesifikke effekten (SFP, Spesific Fan Power) skal ikke overstige 2,0 kw/(m 3 /s) Omluft tillates ikke under noen omstendigheter. Ved foreløpig beregning av størrelsen på ventilasjonsaggregater i forprosjekt har vi benyttet 2 metoder. Den ene baserer seg på materialbelastning 2 l/s m 2 og 7 l/s pr. person. Valgt størrelse på aggregat tar utgangspunkt i beregnet sum + 10 % overkapasitet. Den andre metoden tar utgangspunkt i kolonnen for overslag luftmengder. Det er ut fra dette planlagt installert følgende ventilasjonsanlegg: Øst m 3 /h Kommunestyresal m 3 /h Sørvest m 3 /h Nordvest m³/h Garderobefløy m³/h Luftmengder fordelt for de enkelte rom vil bli. LUFTBEHANDLINGSANLEGG Romtype/ funksjon Overslag luftmengder (m³/h m²) Kontor 12 Variabel luftmengde (VAV). Areal ca. 10 m² og 1 person og 1 PC i drift (1 PC=150W) Møterom Variabel luftmengde (VAV) og 2 m² gulvareale pr. person (ihht møbl.plan) Kantine 15 Variabel luftmengde (VAV) og 1,5 m² gulvareale pr. person (ihht møbl.plan) Data/kopi 10 Split-unit for UPS-rom Korridor/ trapp 5-7 Deler av tilluften trekkes av i nærliggende våtrom/forurensede rom Arkiv 5 Garderobe 10 Tilluften trekkes av i nærliggende våtrom/forurensede rom WC 100 pr stk Pr. toalettstol. Overstrømning fra nærliggende fellesrom Dusj 100 pr stk Pr. dusj. Overstrømning fra nærliggende fellesrom Renhold 10 Heis Iht heisleverandør og forskrifter Kanalanlegg utføres iht tekniske bestemmelser i NS3420, tetthetsklasse B.

11 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 11 av 15 På inntak og avkastkanaler skal det benyttes diffusjonstett isolasjon. Hovedkanaler for behandlet luft ut til arealene isoleres med lamellmatter av mineralull. Ved gjennomføringer i branncellebegrensende vegger og dekker vil kanalene bli brannisolert iht gjeldene forskrifter. Det er ikke medregnet noen form for spesialventilasjon for rådhuset med unntak av at avtrekk fra ventilator i kantinekjøkkenet føres separat ut av bygningskroppen.

12 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 12 av KLIMAKJØLINGSANLEGG ORIENTERING. Det vil bli etablert en kjølemaskin basert på isvann for rådhuset. Kjølemaskinen plasseres i teknisk rom i underetasjen, mens tørrkjøleren plasseres på taket. Kjøleanlegget vil betjene kjølebatterier i ventilasjonsaggregatene i perioder av året hvor frikjøling ikke kan benyttes. Kjøleanleggets effektbehov er foreløpig beregnet til 160 kw. Det bør legges opp til en minimal bruk av mekanisk kjøling, det bør etterstrebes å stenge varmen ute. Bygningsmessige tiltak som utskifting av vinduer, etterisolering og solavskjerming vil bidra til å redusere byggets kjølebehov. Som dimensjonerende utetilstand om sommeren vil det bli regnet med følgende værforhold: - Tørr temperatur: 27 0 C - Relativ fuktighet: 50% Følgende temperatur skal brukes for dimensjonering kjøledistribusjonssystemet: - Ventilasjonskjøling (tur/retur): 7 / 12 ºC - Det legges opp til en nedre grense for lufttemperaturen fra ventilasjonsanlegget sommerstid på: - Lufttemperatur: ºC Det vil i hovedsak bli beskrevet stålrør med kompresjonsfittings av typen Mannesmann eller tilsvarende for rørdimensjoner opp til DN 50. For dimensjoner over dette benyttes sømløse stålrør og deler for sveising. Alle høydepunkter i røranlegget skal ha lufting. Ventiler skal innmonteres i tilstekkelig antall for fleksibel utestengning av hele eller deler av anlegget. Hele røranlegget skal i prinsippet isoleres med diffusjonstett isolasjon. Før isoleringen skal rørene korrosjonsbehandles. Generelt: - Det vil bli lagt opp til et mengderegulert anlegg med frekvensstyrte pumper. - Energimåler installeres i hovedkursen. - I teknisk rom vil det bli installert en kombinert smuss- og luftutskiller.

13 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 13 av BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER GENERELT. Gjelder utvendig og innvendig hjelpearbeider for VVS-installasjoner som: - Kjerneboring og betongsaging. - Gjenstøping av hull etter demontering av utstyr. - Branntetting. - Hulltaking i lettevegger og himlinger. - Inntekking av tekniske installasjoner på tak. - Tømrerarbeider, spikerslag, sarger etc.

14 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 14 av AUTOMATIKK OG SD-ANLEGG ORIENTERING. Det installeres et komplett automatiseringsanlegg (SD-anlegg) for de tekniske anleggene som skal kunne tilknyttes og betjenes av en felles driftssentral med et OSD (overordnet SD-anlegg). De tekniske anleggene må derfor standardiseres og instrumenters slik at de blir egnet for fjerndrift. Sørum kommunes prosjekteringsanvisning for automatiseringsanlegg vil legges til grunn ved detaljprosjektering av anlegget. Det vil bli etablert en egen PC med skriver for overvåking av styring av SD-anlegget. Anlegget vil kunne betjene både VVS- og elektrotekniske anlegg. I dynamiske skjermbilder vil alle VVS-systemene og eventuelt andre tekniske systemer framstilles grafisk og i klartekst. Registrering av energiforbruk, vannforbruk og strømforbruk vil kunne utføres på SD-anlegget. Det etableres i den forbindelse energimålere for avlesning av energi- og effektforbruk for de elektriske installasjoner, samt for fordelingen i varmeanlegget. Energimålere skal utrustes med splittere for registrering av energiforbruk både i BMS og EOS-anlegget. Det vil ikke bli etablert et energioppfølgingssystem (EOS) i SD-anlegget. Sørum kommune ønsker å benytte dagens EOS-anlegg videre. Automatiseringsanlegget skal fortrinnsvis basseres på undersentraler plassert i VVS-tavler i vifterom og tekniske sentraler. I tavlefronter skal det monteres vendere, indikeringslamper, automatikkdisplay og betjeningsanvisning (blindskjema). Det vil bli lagt opp til at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner, tidsstyring, kalenderfunksjoner osv skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med OSD-anlegget. SD-anlegget vil også styre og overvåke elektrotekniske anlegg, for dette henvises til beskrivelse for elektro.

15 FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 15 av UTENDØRSANLEGG ORIENTERING. Det må påregnes arbeider utendørs ved etablering av fjernvarmerør fram til teknisk rom. Det forutsettes at fjernvarmeselskapet dekker disse kostnadene. Byggherren må ta stilling til om ny drenering skal etableres hvis man alikevell skal gjøre store terrenginngrep rundt bygningskroppen. Det er i utgangspunktet ikke forutsatt ny drenering rundt rådhuset.