Forord: Mye av det som er med i boken er basert på egne erfaringer og litt hobbyforskning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord: Mye av det som er med i boken er basert på egne erfaringer og litt hobbyforskning."

Transkript

1 Forord: Denne boken tar or seg ulike sider ved å lage høyttalere. Den er ment som en begynnelse or olk som er interessert i høyttalerbygging, de som liker å gjøre det selv. Det er en ordel med å ha vært i nærheten av en høyttaler ør, og helst ha litt matematiske kunnskaper. Den kan også passe or de litt viderekomne som vil øke orståelsen or høyttalersystemer. Det er ikke tatt med absolutt alt innenor høyttalerverden, men nok til å kunne lage en bra høyttaler. Det er ote lurt å prøve seg rem selv, og å å eraring til å kunne lage gode høyttalere. Det er ikke alltid teori stemmer med praksis, da det vil være lere elementer som vil påvirke resultatet i virkeligheten. Boken inneholder de mest vesentlige emnene innen høyttalerkonstruksjon, og viser simulerte resultater ra dataprogram or å vise hvordan høyttalersystemet vil komme til å ungere. Hensikten med boken er å gi en innsikt i hvordan en kan gå rem or å lage en høyttaler ra bunnen av, men tar ikke med måleresultater ra erdige høyttalere. Etter hovedkapitlene er det tatt med to orskjellige selvbygg prosjekter, der det trinn or trinn går rem hva som gjøres. Uten litt bakgrunn med høyttalere, kan det være vanskelig å lage en skikkelig highend høyttaler bare ved å lese boken, men den gir et grunnlag or en god start. Mye av det som er med i boken er basert på egne eraringer og litt hobbyorskning.. utgave:. utgaven er utvidet med lere ilteremner og nye/omskrevne prosjekter med andre høyttalerelementer. Det er tatt med nye emner og oppskriter som kan hjelpe på orståelsen, og or å gjøre det lettere å komme nærmere drømmehøyttaleren. Den innholder også lere graer og igurer, og er omredigert or en bedre oversikt. 3. utgave: 3. utgaven inneholder litt mer teori i kapittel, og det er tatt med rekvensrespons or bassreleks og trykkammer i kapittel 4. Det er også lagt til ytterligere ilteremner i kapittel 5, og 3. ordens ilteret er orandret. I prosjektene er det nye deleiltre som er bedre tilpasset elementene, og nye kassemål. Teksten er omskrevet noen steder or bedre orståelse, og boken er generelt omredigert med orandringer der det var nødvendig. Frode esset Side

2 Innhold: Side: Kapittel : Hva er en høyttaler? 4 Lydbølger 6 Mekanisk system 9 Impedans 0 Virkningsgrad Forhold mellom slaglengde, areal og eekt 3 Kapittel : Hvordan lage høyttaler? 4 Trinn or trinn 5 Konstruksjon 7 Kapittel 3: Høyttalervalg 8 Konigurasjon 9 Tilkobling 0 Tilpasninger Databladverdier 3 Eektordeling 4 Kapittel 4: Høyttalerkasse 5 Akustikk 7 Kassetyper 9 Beregningsvariabler 3 EBP 33 Trykkammer 34 Bassreleks ordens båndpass 45 Tidsorsinkelse 48 Konstruksjon 49 Side

3 Side: Kapittel 5: Filter 5. ordens iltre 54. ordens iltre ordens iltre 6 4. ordens iltre 64 RC-shunt 67 LC-shunt 7 Parallell sperreilter 77 ivådempingskretser 79 Hvordan velge deleilter 85 Kapittel 6: Sub prosjekt 86 Hva er en subwooer? 88 Datablad 89 Kasseberegninger 90 Deleilter 93 Konstruksjon 94 Komponentliste 96 Kapittel 7: Hi-i prosjekt 97 Høyttalerelementene 99 Datablader 00 Kasseberegninger 0 Deleilterberegninger 05 Konstruksjon 08 Komponentlister 0 Plass til egne notater Side 3

4 Kapittel : Hva er en høyttaler? Peerless XLS69SWR Side 4

5 . Hva er en høyttaler: En høyttaler er en elektroakustisk omormer som mottar elektrisk vekselstrøm ra en lydorsterker og omdanner den til lydbølger som stråles ut ra høyttaleren. Virkningsgraden er lav. Bare noen å prosent av den tilørte energi stråles ut som lyd. Resten omdannes til varme i høyttaleren. Membranen går i resonans i det nedre rekvensområdet som den klare å gjengi. En høyttaler består av: Permanent magnet Talespole Konisk membran Sentreringsoppheng or membranen Ramme rundt elementet Støvhette i midten av membranen... Virkemåte: Vekselstrøm sendes gjennom talespolen via to utvendige tilkoblingspunkter. Strømmen danner et magnetelt i spolen. Dette eltet blir påvirket av permanentmagneten som setter en late(membran) i bevegelse slik at den svinger i takt med vekselstrømmen. Membranen setter luten i bevegelse, og det dannes akustiske bølger som svinger i takt med membranen. Vanligvis øker evnen til å gjengi dype toner med kabinettvolumet, opptil en viss størrelse... Høyttalerelement i kasse: Rent ysisk skjer ølgende, på et høyttalerelement i bevegelse i en kassekonstruksjon, enten det er trykkammer eller bassreleks/transmisjonslinje:. år elementet beveger seg innover i kassen skapes et overtrykk.. år elementet beveger seg utover i kassen skapes et undertrykk. Da kassen enten er helt tett, eller har åpning av en eller annen type, blir denne lutkomprimeringdekomprimering en eektiv lut bremse og en jær. Bassallet etter knekkrekvensen gjenspeiler asevridningen som i Fig. er 80 grader, og grader i Fig., avhengig av portens utorming og demping. I Fig., som er et trykkammer, er -3 db punktet 50 Hz. P.g.a. overnevnte blir bassallet db/okt. I Fig., som er bassreleks, trekkes basskurven amplitudemessig ned til 40 Hz, da man utnytter den bakoverstrålte energi ra elementet til å komme tidsorsinket i ase med den oranstrålte energi ra elementet via bassreleksåpningen. Bassallet blir på hele 4 db/okt under knekkpunktet og tidsorsinkelsen grader. I en bassrelekskasse kan man altså å basslyd med ull eekt en del dypere enn i trykkammer, men etter tuningrekvensen til kassen begynner eekten å avta mye raskere enn i et trykkammer. Kurven synker raskere i bassreleks enn i trykkammer, men begynner å alle litt senere. Dette kan variere avhengig av størrelsen og lengden på bassrøret. Side 5

6 . Lydbølger: For å gjengi musikk med et så optimalt lydbilde som mulig, må både amplitude og tidsrekkeølgen på musikksignalet viderebringes med minst mulig endring. Da er det viktig at elementene er plassert på samme vertikale linje sett ra det akustiske senteret til elementene. Lyd er ortetninger og ortynninger i luten, og spres ut som lydbølger på samme måte som når en stein treer vannet og lager bølger i ring rundt midtpunktet. Dette midtpunktet blir det samme som et akustisk senter i høyttalerelementet. For at lydpulsen skal bli som over, må elementene bli plassert på rontplaten slik at det akustiske senteret i hvert element ligger på den samme vertikale linjen. Dette kan på en enkel måte realiseres ved å innelle diskanten et stykke i platen, mens bassen blir montert utenpå platen. Eventuelt kan rontplaten tiltes litt slik at kassen år en skrå ront, men dette kan også medøre mulige akustiske aseorskyvninger. For å inne ut hvor mye rontplaten må tiltes or at elementenes akustiske sentre skal komme likt i orhold til hverandre, kan ølgende igurer være til hjelp: X avstand mellom elementenes akustiske sentrum på horisontal aksen. Y er avstanden mellom elementenes akustiske sentrum på vertikal aksen. Y tan α X i grader. Side 6

7 Amplituden dobles hvis to bølger har lik ase: Amplituden utlignes hvis to bølger har motsatt ase:.. Frekvensområde: En høyttaler skal ideelt sett dekke hele rekvensområdet som det menneskelige øret oppatter, ra Hz. Det er imidlertid de ærreste høyttalerne som klarer dette, men det er ikke nødvendigvis et stort problem, ordi øret ikke er like ølsomt i de dypeste og mest høyrekvente lydene. Frekvens er svinginger pr. sekund, høy rekvens er mange svingninger pr. sekund, og lav rekvens er å svingninger pr. sekund. Farten til lyd i lut er ca. 340 m/s, men varierer ote mellom 330 og 350 m/s. Høyrekvent lyd har høy energi, og kort bølgelende. Lavrekvent lyd har liten energi og lang bølgelende, men mer krat. Frekvens: Bølgelengde er orholdet mellom lydart og rekvens: T Et høyttalersystem er ote bygd opp av lere høyttalerelementer som tar seg av hvert sitt rekvensområde. En bass tar or seg dype rekvenser, mellomtone tar or seg rekvenser i mellomregisteret, der de leste instrumenter opptrer, og en diskant tar or seg de høyeste rekvensene. For at disse skal kunne samarbeide med å gjengi musikken, trengs det diverse elektriske kretser som iltrerer bort det hver av dem ikke trenger. λ v Side 7

8 .. Domediskanter: Domediskanter år en amplitude utlignelse ved rekvenser der bølgelengden er lik ganger høyden på domen. Første asetap skjer ved: este asetap skjer ved n n, der n er et helt tall 0,,... v 340 v lydart λ h i meter, h λ λ λ Faseorskjell Faseorskjell mellom domens midtpunkt og domens ytterpunkt gjør at amplituden blir null. Side 8

9 .3 Mekanisk system til et dynamisk høyttalerelement: F Bevegelseskrat Tilørt eekt (t) V Viskøs demping R MS [kg/s] X Membranvandring Slaglengde X (t) g Mms Total masse K jærmotstand Talespole (/Cms) Membranvandring ved rekvens : X() Bl I ( 4π M ) + ( π R ) Membranvandringen er or element i rilut. I strøm i element. Bl krataktor Resonansrekvens til element: Rms Viskøs demping [kg/s] π Cms Fjærings/opphengs ettergivenhet. [m/] S MS Cms Mms [Hz] MS + C MS 000 [mm] Mms total masse til element, inkl. masse til membranen, talespolen, oppheng og lutmassen. [kg] Oppørsel ved økt masse på membranen: Beveger seg kortere ved lik eekt i orhold ordinær masse. Lavere ølsomhet. Får lavere/dypere resonansrekvens. Side 9

10 Impedansen til et høyttalerelement kan beskrives matematisk ved hjelp av en rettvinklet trekant, der Z kan innes ved hjelp av Pytagoras regneregel: Z ( π ) Re + Le Diagram over impedansevariasjonen som unksjon av rekvens, med en topp rundt resonansrekvensen, S : Kretsmodell av høyttalerelement: o Re Le Cms Lc_Mms Res ZB ZF Re: DC resistans. Le: Talespole induktans. Cms: Mekanisk ettergivenhet. Mms: Mekanisk masse motstand. Res: Motstand ved resonansrekvens. ZB: Strålings resistans på elementets bakside. ZF: Strålings resistans på elementets ramside. Side 0

11 .4 Virkningsgrad: Virkningsgraden til et høyttalerelement sier noe om hvor mye av den tilørte elektriske eekten ra orsterkeren som blir omgjort til lydbølger. Ut ra virkningsgraden kan SPL beregnes, som angir hvor høyt elementet spiller med Watt tilørt på én meters avstand. For å beregne den eektive virkningsgraden til et element, må Qes, Vas og Fs være kjent. Disse verdiene står i databladet til elementet. η 0 9, VAS ( FS ) Qes η0 gir et tall på virkningsgraden. Qes er Q-verdien til det elektriske systemet i høyttaleren. F S er resonansrekvensen til høyttaleren, i Hz. V AS er ekvivalent volum til høyttaleren, i liter. η blir ote oppgitt i prosent: η η 00 % 0 Utgitt akustisk eekt ra høyttaler: % 0 0 P UT % η 0 P I P UT er akustiske eekten som høyttaleren gjengir. P I er den tilørte eekten ra orsterkeren. For å beregne verdien på høyttalerens SPL (W/M) utra η0 brukes ølgende ormel: SPL + [ 0log( η )] 0 Eksempel: SPL er oppgitt i desibel (db) Virkningsgrad til Via M30W , en bass. Qes 0,5 F S V AS Hz 400 liter ( ) 0, η0 9,64 0 0,5 % η 0 0, %,43 % [ 0 log( 0,043) ] 93,55 db SPL + Side

12 Fra SPL ormelen spiller en høyttaler som er 00 % eektiv db med Watt tilørt på én meters avstand: [ 0log( ) ] + ( 0 0) db SPL + Tabell over virkningsgrad og SPL: Virkningsgrad i % SPL (db) 0, 8 0, 85 0,35 87,44 0,5 89 0,75 90,75 9,5 95, ,5 00, ,75 00 ormalt or de leste høyttalere. For å inne virkningsgraden når SPL er oppgitt, er det bare å snu litt på SPL ormelen: η 0 0 SPL 0 SPL 0 % η % Eksempel: Virkningsgrad i prosent til Via M30W med SPL 93,55 db: 93,55 η %,43 % % 0 Side

13 .5 Forhold mellom slaglengde, areal og eekt: Volumet med lut som et element kan lytte er proporsjonal med slaglengde og areal: V D X MAX S D X MAX maksimal lineær slaglengde til basselement, oppgitt i mm. S D overlatearealet på membranen til et basselement, oppgitt i cm. For å inne hva som er nødvendig i orhold til det elementet som brukes or å oppnå en viss eekt, kan ølgende orhold være til hjelp: Med dobbelt membran areal er det bare nødvendig med halvert slaglengde: S D X MAX Med halvert membran areal er det nødvendig med dobbel slaglengde: S D X MAX Hvis rekvensen reduseres med én oktav blir slaglengden iredobbel: F 4 X MAX Hvis rekvensen økes med én oktav blir slaglengden redusert ire ganger: X F 4 MAX år slaglengden halveres kan det bare oppnås halvert akustisk eekt: X MAX SPL år slaglengden dobles, dobles den mulige akustiske eekten: X MAX SPL SPL akustisk eekt i db. F rekvens i Hz. Side 3

14 Kapittel : Hvordan lage høyttaler? Fra idé til erdig konstruksjon Side 4

15 . Hvordan lage høyttaler: Hvordan man går rem når en høyttaler skal lages kan være mye opptil hver enkelt. Her vises en "oppskrit" på hva man bør ha med, og hvordan man kan gå rem trinn or trinn. år en høyttaler skal komponeres må en ikke nødvendigvis ølge remgangsmåten under, men det er en enkel og grei måte å komme gjennom de orskjellige delene som en høyttalerkonstruksjon ote inneholder... Trinn or trinn oppskrit:. Første trinn er å komme rem til en idé om hva slags type høyttaler som skal lages. Skal høyttaleren være en stor eller liten, hvor avansert skal systemet være og hvilke deler må være med or å å ønsket resultat. Bestemme seg or om det skal være et to-veis eller tre-veis system o.s.v. Hva er hensikten med denne høyttaleren, og hva er det endelige målet? Kan godt velge kassetype også hvis man liker en bedre enn den andre.. este naturlige trinn vil ote være å inne hvilke elementer man vil bruke, og hvor mange. En høyttaler med stort kabinett bruker som vanlig store elementer, eller det kan brukes lere små som til sammen tilsvarer den tiltenkte størrelsen i areal. Det ørste elementet som velges er mye etter smak og behag. Basselementet kan. eks. velges ørst, da man har en ormening om størrelsen til dette. år man så bestemmer seg or diskanten eller mellomtonen, er det nødvendig å velge dette ut ra de tilpasninger som må til or å det skal ungere bra med det ørste elementet som ble valgt. Pris, kvalitet og type materiale elementene er laget av, velges ritt etter ønske når man har unnet en gruppe elementer som passes sammen. 3. Hvis det ikke ble valgt en spesiell kassetype i begynnelsen, kan dette velges ut ra Qtsverdiene til basselementet, eller helst inne ut verdien på EBP. Ved å beregne både bassreleks og trykkammer, vil det vise seg hvilken type som blir størst, og da kan man velge det som passer best ut ra egne behov og ønsker. Hvis den ene kassetypen blir usannsynlig stor, er det som otest lurt å velge et annet kabinett. Eventuelt er det også mulig å velge element ut ra kassetype, og kanskje prøve seg rem hvis man har et simuleringsprogram på PC`en. 4. år elementene er valgt, og man har databladene oran seg, kan deleilteret bestemmes. Hvor skal elementene deles, hvilken delerekvens passer or begge elementene or å utnytte de best? år delerekvensen er unnet, kan lavpass og høypass delen beregnes, slik at elementene blir delt inn i hver sitt arbeidsområde. Etterpå kan eventuelt diverse korreksjonskretser beregnes, alt ettersom det er behov or det og avhengig av hvor avansert og dyrt systemet skal være. Følsomheten bestemmes også her, et avansert deleilter av høy Side 5

16 orden kan gjøre systemet mindre ølsomt og vanskeligere å drive. Hvis kassen er veldig liten, er det ikke anbealt å bruke store deleiltre. Hvis det brukes lere elementer til samme deleilter, må den totale motstanden passe til deleilteret. Dette kan realiseres med ulike ormer or seriekoblinger eller parallellkoblinger. 5. år kassen, elementer og deleilter er på plass, er hoveddelen av høyttaleren erdig. Men kassen må ote dempes, og da må det innes ut hvilket dempemateriale som er best egnet til kassetypen som ble valgt. Hvor mye må kassen dempes, hvor skal dempematerialet plasseres inne i kassen? Mer eller mindre demping av kassen avgjør hvilken klang det blir til slutt, og kassens Q-verdi endres også litt. Små kasser dempes ote mer enn store kasser, og spesielt trykkamre bør ote dempes kratigere enn bassrelekskabinetter. Her kan også velges proilert skum sammen med dempeull or å skape en akustisk ujevn overlate. Dempematerialene limes ast til kabinettveggene. 6. I tillegg til dempemateriale, er det lurt å lage noen avstivere til kassen. Hvor mange avstivere er nødvendig, og hvor skal disse plasseres? Antall avstivere kan velges ritt. Mange avstivere tar opp plass, men øker også vekten og stivheten til kabinettet. Store kabinetter bør ha lere avstivere enn små kabinetter. 7. år kassen skal bygges, må det innes et passende byggemateriale og tykkelse på dette. Tykkelsen på byggemateriale kan varieres etter størrelsen på kabinettet. Hvor stort kabinett og tykke plater er nødvendig? Platene kan egentlig være så solid som mulig uansett hvor stort kabinettet er, men tykkelsen må helst økes ved store volum. Hvis kabinettet skal være smalt, kan platene være smalere og antall avstivere kan økes istedenor. 8. Siste trinn i prosessen blir å velge et design på høyttaleren. Hvordan skal den se ut, hvor skal den passe inn, hvor skal den plasseres, hva skal remheves, hvor viktig er det at den år et int design? Side 6

17 .. Konstruksjon: Litt om kabinettkonstruksjon og utregning av mål til kabinettplatene:. Det ørste som må regnes ut, er de innvendige målene til kabinettet. Her brukes vanlig volumberegning. Volumet kan godt velges litt større enn beregnet volum, or å kompensere or deleilter, avstivere, bassrør og elementer som opptar plass. Formen på høyttaleren må taes i betraktning. Skal kabinettet være smalt, høyt eller dypt, eller en kombinasjon?. år de utvendige målene skal beregnes, må en ta utgangspunkt i de innvendige målene, og legge til platetykkelsen på hver side. Da blir det utvendige målet lik innvendig mål pluss platetykkelse. 3. Litt av poenget med å inne ut innvendige og utvendige mål, er å inne rem til størrelsen på de ulike platene som kabinettet skal bygges av. For å å en in inish, passer det int med å la rontplaten ha målene til utvendig bredde og utvendig høyde. Sidene kan da ha målene til innvendig dybde og utvendig høyde. Topp- og bunnplaten år da automatisk målene til innvendig bredde og innvendig dybde. Målene på platen velges ritt, men det blir uansett en kombinasjon av de utvendige og innvendige målene. 4. Målene til avstiverne avhenger av innvendige mål, og ellers den dybden, bredden eller høyden man velger or å å de så stor som ønsket. De må jo beregnes slik at de or plass, og slik at de ikke deler kabinettet opp i lere deler og dermed lager lere kamre. Hvis hele plater brukes, må disse gjennomhulles ved å. eks. å skjære ut noen sirkelhull. 5. Kabinettet må være så tett som mulig, og da bør platene helst skrues og limes ast. Hvis platene kommer litt skjevt i orhold til hverandre, kan det ordnes med litt sparkel og høvling. Hovedmålet blir å å kassen helt tett. 6. Hvis det bygges et ekstra kammer or sandylling, må dette beregnes som et volum i seg selv, i tillegg til kabinettvolumet. Platemålene kan da bli litt orskjellige, men det varierer litt etter hvordan kassen blir konstruert og bygd. Side 7

18 Kapittel 3: Høyttalervalg Konigurasjon Tilkobling Tilpasninger Databladverdier Eektordeling Side 8

19 3. Høyttalerkonigurasjoner: Et høyttalersystem kan være oppdelt med et visst antall elementer, ordelt med hver sin oppgave. Antall delerekvenser blant elementene sier noe om hvor mange "veier" den er delt inn i. Hensikten med å dele opp systemet i lere deler, er at hvert element bare behøver å arbeide i et mindre rekvensområde og man utnytter det beste ra hvert element. Jo lere deler, jo mer avansert blir systemet, men kan til gjengjeld blir en totalt bedre konstruksjon. 3.. Oversikt over vanlige konigurasjoner: Antall Består av: Minimum Antall Merknad: -veis: antall elementer: delerekvenser: Fulltone 0 Et element som dekker hele rekvensområdet. / Fulltone + bass Bassen tar seg av dype rekvenser sammen med ulltone elementet. Bass/mellomtone + Diskant Bassen tar seg av bass og mellomtoneområdet. / Bass + Bass/mellomtone + Diskant 3 Et ekstra basselement som bare spiller dypbass sammen med den andre bassen. 3 Bass + Mellomtone + Diskant 3 Mellomtonen deles mellom bass og diskant, og år to deleiltre. 4 Subbass + bass + mellomtone + diskant 4 3 Subbassen tar seg av dypbassen, mens bassen tar seg av mellombassen. 4 Bass + mellomtone + diskant + superdiskant 4 3 Superdiskanten avlaster diskanten og spiller mer høyrekvente lyder. En høyttaler kan ha så mange elementer som er ønsket. En to-veis høyttaler trenger ikke bare ha to elementer, den kan. eks. ha lere basselementer som gjengir samme rekvensområdet. En høyttaler med 4 basselementer, 3 mellomtoner og diskanter er ortsatt et 3-veis system hvis det bare er to orskjellige delerekvenser. Side 9

20 3. Tilkoblingsmuligheter: For at en høyttaler skal kunne kobles til orsterkeren, må det være et utvendig tilkoblingspunkt or å este høyttalerledningene. Det er selvølgelig mulig å koble til en lang ledning innenra høyttaleren som "stikker ut" ra bakplaten i en ønsket lengde, men da blir det vanskeligere å bytte ledningstype og lengde senere. Antall tilkoblinger som er nødvendig avhenger litt av hvor mange deleiltre som er inne i kassen. Hvis det bare er ett deleilter, kan man bare ha en tilkoblingsterminal på utsiden. Selv om det er lere deleiltre og elementer inne i kassen, er det ortsatt mulig å samle alle ledningene i ett punkt, og bare ha en terminal på utsiden.. Men med lere innvendige tilkoblinger, kan det brukes et likt antall utvendige tilkoblinger. Hensikten med lere tilkoblingsterminaler er at hvert element eller deleilter år ett eget tilkoblingspunkt til orsterkeren. De kobles da til uavhengig av hverandre på innsiden, men kan estes sammen på utsiden hvis ønsket. Med lere terminaler, blir det mulighet or å koble en egen orsterker til hvert av elementene. Det kan.eks. være en orsterker til bassen, og en annen til diskanten. Da er det mulig å å bedre lyd, og man kan velge den orsterkeren som passer best til hvert element. Det er ikke alltid det vil være noen orskjell i lydkvaliteten, men det blir lere muligheter. 3.. Oversikt over de tre vanligste tilkoblingsmåtene: Type Minimum antall deleiltre/elementer: Antall utvendige koblingspunkter/terminaler: Single-wiring Bi-wiring Tri-wiring 3 3 Single-wiring er den vanligste og letteste å bruke, og kan brukes til alle orskjellige høyttalere. Bi-wiring kan brukes i to-veis høyttalere, men kan også.eks. brukes i 3-veis systemer, der bassen år ett tilkoblingspunkt, og mellomtone og diskant deler på det andre. Tri-wiring kan brukes 3-veis høyttalere, men også til / -veis systemer osv. B! Minus må aldri kobles til pluss, or da blir det kortslutning! Side 0

21 3.3 Tilpasninger: I en høyttaler er det lere deler som må passe sammen or å å best mulig resultat. De ulike komponentene i systemet må ote tilpasses hverandre, slik at det ikke blir or stor orskjell i ytelse mellom.eks. elementene. Alle høyttalerelementer har en viss ølsomhet. år det velges ut elementer til systemet, bør disse ha lik ølsomhet ved,83v/m i db. Hvis ikke må de tilpasses hverandre med enten å dempe nivået i et element, eller bruke lere av et annet or å å lik ølsomhet. Dette er nødvendig or at høyttaleren skal kunne spille like høyt over hele rekvensområdet. En høyttaler er oppgitt til å tåle et bestemt antall watt tilørt ra orsterkeren, en eekt tålighet. Det er en ordel om alle elementene tåler like mye eekt, ellers blir ikke systemets eekt tålighet bedre enn til det elementet som tåler minst. Dette gjør at høyttalerne kanskje ikke kan spille så høyt som man skulle ønske. Høyttalerelementene som skal ungere sammen og dele på rekvensområdet, må ha en rekvenskurve som ser noenlunde lik ut rem mot delerekvensen. Den nominelle impedansen trenger ikke nødvendigvis være den samme, men det vil i noen tileller være en ordel. F. eks hvis bassen har en nominell impedans på 8Ω og diskanten er 6Ω kan diskanten kobles sammen med en seriemotstand på Ω. ivået til diskanten blir samtidig dempet litt, og eekt tåligheten øker litt. Delerekvensen til et element bør være i det rekvensområdet der kurven er mest mulig lineær, et godt stykke ør resonansrekvensen. Området rundt delerekvensen må hvert element helst klare å gjengi like lineært, slik at elementene år like gode betingelser or lydgjengivelsen sin. En bass må ha lineær kurve opp til delerekvensen, og diskanten må ha lineær kurve ned mot delerekvensen. Elementene kan altså velges ut ra hvor lineær rekvenskurven er ved ønsket delerekvens, slik at de passer sammen og kan gi en in overgang. Det er også en ordel om elementene har lik kvalitet, slik at det ikke blir ett veldig godt element, og ett dårlig. Et system er ikke bedre enn sitt svakeste ledd... Deleilteret må tilpasses hvert enkelt element, der impedansen til elementet ote må korrigeres or å passe sammen med deleilteret. Dette er orskjellig ra element til element. Hvis det brukes lere elementer til samme rekvensområdet, må det sørges or at den totale impedansen blir lik impedansen som deleilteret skal arbeide mot. Deleilterets bratthet er ote lik or både bass og diskant, men i visse tileller trenger ikke bassen like bratt ilter som diskanten på grunn av resonansrekvens og eekt tålighet til diskanten. Kvaliteten på deleilterkomponentene er også med på å avgjøre lydkvaliteten. Kassetypen som velges, bør tilpasses til hvilket element som brukes. oen elementer passer bare i trykkammer, og noen passer bare i bassreleks. Dette må undersøkes, ellers kan lyden bli en litt annen enn den som var tenkt. Side

22 Hensikten med alle tilpassningene er å gi høyttalersystemet like arbeidsvilkår og lik kvalitet i hele rekvensområdet. Målet er å å alle komponentene og elementene i høyttalersystemet til å ungere som én enkel enhet, og virke som om det bare var ett høyttalerelement som gjorde alt like bra. I praksis er ikke dette alltid like lett, og teorien stemmer ikke nødvendigvis med praksis i alle tileller da en del aktorer ikke blir tatt hensyn til. For å å et best mulig utgangspunkt blir både gode komponenter i deleilteret, god kvalitet på elementene og en solid kasse viktige aktorer. Et "dårlig" element på papiret kan noen ganger rettes på i deleilteret. Side

23 3.4 Databladverdier: Hvert høyttalerelement har et datablad som kan benyttes når deleilteret og høyttalerkabinettet skal beregnes, og som må brukes or å kunne velge element ut ra de tilpasninger som må til. Dataverdiene til et element kalles også Thiele-Small parametere Oversikt over databladverdier: Data: Symbol: Benevning: Betydning or: Merknad: ominell impedans Z Ω Deleilter, orsterkerlast. Minste impedans Z min Ω/Hz Deleilter Høyere, jo bedre Maks impedans Z maks Ω Deleilter, resonansrekvens. Lavere, jo bedre. DC motstand Re Ω ominell impedans Talespole induktans Le mh ominell impedans Resonansrekvens Fs Hz Hvor dypt den går, deleilter. Lavere, jo bedre. Frekvensområde Hz Elementets rekvenskurve. Bruker sjelden hele området. Mekanisk Q Qms Qts Elektrisk Q Qes Qts Total Q ved Fs Qts Kassetype. Mellom 0- Mekanisk motstand Rms Kg/s Bevegelighet, ølsomhet. Bevegelig masse Mms gram (g) Bevegelighet, ølsomhet, resonansrekvens. Lutmasse Rho g Mellomtoneboks. Opphengets ettergivenhet Cms mm/ Hvor lett elementet beveger seg, S Membran diameter D cm Diameter mellom øvre oppheng. Membran areal Sd cm Krataktor. Ekvivalent volum V AS liter (l) Kassestørrelse. Krat aktor BL Txm Kratig lydtrykk. F Bl I Til slavebassberegninger. Høyere, jo kratigere. Følsomhet SPL db Lydstyrke ved W eller,83 V. Høyere, jo lettere å drive. Drivseekt Watt (W) Eekt som må til or å drive Mindre, jo bedre. elementet. Maks eekt Pe W Eekt tålighet, maks SPL Maks lineær X MAX mm Membran vandring, krataktor, Lengre, jo bedre. slaglengde maks SPL Talespole diameter d mm Kratareal. Talespole lengde h mm Krataktoren og slaglengden. Lengre, jo større krat Høyde på lutåpning hg mm Slaglengden. Magnet vekt/høyde/dia /hm/dm kg/mm Kassetype, slaglengde, krat. Jo større, jo bedre Følsomheten ved,83 V/m W/m ved 8Ω elementer og W/m ved 4Ω elementer. Men to elementer på henholdsvis 8Ω og 4Ω oppgitt med ølsomhet på 90dB ved,83 V/m vil spille like høyt. Talespole blir også kalt svingespole. Man år sjelden bruk or alle verdiene, noen verdier brukes ved orskjellige beregninger. Side 3

24 3.5 Eektordeling og ølsomhet med 4 elementer: Alle elementer har lik ølsomhet (SPL,83V/m) på 90 db. To elementer koblet i serie gir en demping i ølsomheten på 3dB. To elementer koblet i parallell gir en økning i ølsomheten på 3dB. 0log(/) -3dB 0log() +3dB I +, I3, 4,83 6 Bass_ 8ohm 90dB Bass_3 8ohm 90dB - Bass_ 8ohm 90dB Bass_4 8ohm 90dB Hvert element år ¼ av eekten. Hvis eekten inn er W, år hvert element 0,5 W Total ølsomhet or kretsen blir da: SPL total 90 0 lg(0,5 4) 90dB Følgende gjelder or denne kretsen: Kretsen tåler totalt 4 ganger mer eekt i orhold til ett element. Kretsen kan da spille 6 db høyere totalt. Membranvandringen pr. element ved,83 V blir halvparten i orhold til ett element. Følsomhet ved,83 V blir lik ølsomheten til ett element, dvs. uorandret ølsomhet. Total resistans i kretsen blir lik resistansen til ett element, dvs. uorandret resistans. For å å lik rekvensrespons som ved ett element må volumet økes med en aktor på 4. Ved lik ølsomhet på alle elementer,,83 V tilørt spenning og samlet resistans på 8Ω blir total ølsomhet den samme som ølsomheten til ett element på 8Ω. Side 4

25 Seas H037 CA5RE4X/DC Kapittel 4: Høyttalerkasse: Kassetyper Beregninger Akustikk Konstruksjon Via C0WG-9-08 Side 5

26 4. Meningen med en høyttalerkasse: De leste dynamiske høyttalerelementer har behov or en kasse rundt seg or å yte optimalt. For det ørste har kassen en ganske praktisk hensikt utenom det rent teoretiske, den gir et sted å este elementene, slik at de ikke henger og slenger uten noen plass i tilværelsen, de år en vegg å henge ast i. Det at elementene henger skikkelig ast er nødvendig or at de skal å et best mulig utgangspunkt til å skyve ra seg lydbølgene. En høyttaler trenger en kasse mest på grunn av basselementet. Diskanten er ikke så kresen på å ha et volum bak seg som bassen. Basslyder er i lavrekvensområdet, og har lange bølgelengder. Disse bølgelengdene har orholdsvis lav energi, og trenger hjelp av en kasse med et visst volum or å lage trykk nok til at lyden bæres ut i rommet med et høyt nok nivå. Uten et lukket volum bak basselementet vil lydbølgene bra baksiden på elementet utase lydbølgene ra remsiden av elementet. Diskanten klarer seg or det meste selv, på grunn av den høye energien det er på høyrekvent lyd. Mellomtonen er en slags mellomting av diskanten og bassen, den har ikke like mye energi som diskanten, men mer energi enn bassen. Dette elementet blir ote plassert i en liten boks or seg selv, avisolert ra resten av det innvendige volumet av høyttalerkassen. Denne boksen skal være helt tett, og godt dempet med et dempemateriale innvendig. Grunnen til at denne boksen må være lukket ra resten av systemet, er or at mellomtonen ikke skal bli påvirket av basstrykket som dannes inne i kassen, og ikke begynne å bevege seg unaturlig av den grunn. Mellomtonen må å ritt spillerom, uten andre negative innvirkninger ra resten av systemet, or å gi en klar og tydelig gjengivelse av sitt rekvensområde. Basselementet må altså å hjelp av de lydbølgene det sprer bak seg, i tillegg til de som spres ut i rommet oran elementet. Volumet på kassen bestemmer hvor stort trykk disse lydene skal ha, og hvor dype rekvenser som kan bli gjengitt. Evnen til å gjengi dype toner øker som vanlig med størrelsen på volumet i kassen, men bare opptil et visst punkt. år kassene blir or stor i orhold til elementet, skyver ikke elementet nok lut bak seg til å lage stort nok trykk, og amplituden på lydbølgene blir mindre. Hvis kassen er liten, blir det høyest amplitude på basslyder litt oppover i rekvens. Det gjelder å inne den rette balansen mellom evne til å gjengi dype toner, og evne til å skape et høyt nok lydtrykk over hele bassområdet. Dette er jo litt smak og behag, og ote er det lettest å okusere på en av delene. Kassevolum medører økt masse til høyttaleren, som igjen ører til begrenset bevegelighet or membranen. Eekttåligheten til elementet minker med kassevolumet på grunn av at membranen beveger seg lengre og lettere med store volum. Side 6

27 Dempeull i trykkammerkasser ser ut som økt kassevolum or høyttaleren, og kan igjen øre til dypere bass og redusert Q-verdi. Ved lave rekvenser og høye lydstyrker kan dempeullet derimot begynne å bevege seg og ører til at massen øker og rekvensresponsen orandres. 4. Akustikk: Hvordan en erdig høyttaler kommer til å lyde, er også basert på hva slags akustisk karakteristikk som dannes inne i kassen. Hvordan kassen blir værende utvendig har også betydning or det endelige resultatet. Alle kassetyper år ulik akustikk innvendig. Akustikken til et lukket kammer baserer seg blant annet på hvilken Q-verdi systemet år. Blir det en høy Q, år kassen en brattere avrulling ved dype rekvenser, med en topp like ør som bidrar til en orsterket "dunke" bass. Blir det en lav Q, år kassen en mykere overgang når den kurven begynner å alle, og lyden kan oppattes som litt dypere. For bassrelekskasser har bassrøret mye å si på det endelige resultatet. Både størrelsen på diameteren og lengden på røret henger nøye sammen, slik at det skal passe med kassens størrelse. Jo større diameter til et bassrør, jo lengre må røret være or å klare en viss akustisk masse. Det er en ordel at røret blir avrundet i åpningen, slik at luten spres jevnere utover. Hastigheten til luten som arer gjennom røret er med på å avgjøre hvor mye blåselyder som dannes, og bør helst være så lav som mulig, ca /0 av lydarten. En høyttalerkasse bør være godt dempet innvendig, slik at det ikke dannes uønskete lyder som har noe med den lyden som elementene gjengir. Slik "bokslyd" er ikke heldig or det endelige resultatet, og må orhindres med ulike metoder. Det vanligste er å ylle kassen med dempemateriale. Dette kan bestå av orskjellige typer dempeull, ulike skumtyper eller ibermateriale. Lukkete kasser må ote dempes kratig, og kan i visse tileller ylles helt opp. I bassrelekskasser passer det best med et eller to lag på veggene. Her bør det være rom nok til at luten or lyte ritt, og i området rundt bassporten må det helst være åpent rom or å hindre lutkompresjon. Under dempeullen kan det estes asaltplater eller høyttalerteppe or ytterligere demping. Kabinettet skal helst ikke være helt irkantet. Egentlig må ingen sider være like store, hvis det ikke lages noen vinkler i hjørnene. Lange, store later er ikke bra, da det kan oppstå egenresonans i kassen, og stående lydbølger. Kassen orsterker da en gitt rekvens, og gir et ulinært lydbilde. Kabinettet må da avstives med avstivere. Alle sider bør avstives, slik at kassekonstruksjonen blir mer solid, og så dødt som mulig. Kabinettet skal ikke lage gjenklang, og skal ikke høres. Det er også en ordel at det er så tungt som mulig. Elementene må å et godt utgangspunkt til å skubbe lut, og da må de stå helt ast. Kassen må være solid nok til at man bare hører lyden ra elementet alene. Det kan ote være lurt å lage ulike hindre or lydbølgene inne i kassen. Side 7

28 Kassen og dempeullen kan av og til remstå som en viss akustisk motstand or elementet, og dette gjør systemet vanskeligere å drive. En liten kasse med et stort og avansert deleilter, gjør at høyttaleren blir ganske mer tungdreven enn orventet. Deleilteret stjeler eekt, og kassen øker motstanden til lutjæringen. Et bassrør gir også motstand i rekvensområdet det er avstemt til. Hvis diskanten blir or mye innelt, eller det er kanter rundt spredningsområdet, blir spredningen begrenset. Lyden kan lett bli orsterket, men ote på bekostning av oppløsning og detaljer. Den kan virke or hard, og ikke like lys som den kunne vært. Kabinettets ront bør også være så smal som mulig, or å å best mulig horisontal spredning. Akustiske orhold i rommet kan være med på å lytte bassen opp eller ned i rekvens, men lydnivået blir sjelden orandret likt, så da er det viktig å inne en balanse der det blir best lyd. Visse posisjoner kan da være med å gjøre lyden mørkere, ettersom diskanten ikke år optimale arbeidsorhold i orhold til rommet. Fasen på rekvensene kan øre til at amplituden orsterkes til det doble eller kanselleres. Dette gjelder når to høyttalere sender ut lik lydbølger med lik rekvens i en viss avstand ra lyttepunktet. Avhengig av plasseringen til høyttalerne kan amplituden enten dobles eller kanselleres. 4.. Stående bølger: Stående bølger er lydbølger med et helt antall bølgelengder som blir relektert rem og tilbake og dobler amplituden der begge bølgene har maks utsving. Dette skaper resonans i kassen, og inntreer ved rekvenser der bølgelengden er lik avstanden mellom veggene i kabinettet, og ved n-ganger denne rekvensen, n,,3... Kan dempes ved å lage skrå later inni kassen, eller ved bruk av dempeull og proilert skum. Forskjellig antall lag med dempeull på hver side gir ulike orhold or lydbølgen, og er med å øke dempingen. Avstivere er også med på å hindre kabinettet å komme i bevegelse. Tung masse hindrer resonans, og da kan sandylling av kabinettet være en god idé. Side 8

29 4.3 Kassetyper: Det innes orskjellige typer av kasser som kan brukes til å å rem ønsket klangarge ra basselementet. Kassetypene har orskjellig påvirkning og remheving av lyden, og de blir sjelden lik lyd ra en kassetype til en annen. Alle de orskjellige modellene har ulik virkemåte og bruksområde Trykkammer: Den enkleste kassen å bygge og å til å virke, kalles trykkammer. Denne kassen er et lukket system, og er helt lut tett. Disse kassene trenger ikke alltid å være store år å oppnå ønsket eekt, og er da lette å ha med å gjøre. Denne typen brukes or å å en stram og hurtig bass, der det ikke er prioritert de aller dypeste tonene. Kassens nedre knekkrekvens blir kanskje ikke så dyp, men allkurven etter knekkpunktet er ikke så veldig bratt. Dette betyr at kassen ortsatt kan gi litt eekt etter den rekvensen som kassen er tunet til å gjengi. Her er det lett å å en lineær gjengivelse av hele rekvensområdet. Membranvandringen øker ved allende rekvens, men kan lates ut etter resonansrekvensen.. Membranvandringen kan begrenses ved å lage så små kassevolum som mulig Bassreleks: Hvis kassen lages litt større, og man setter inn et bassreleks rør, er det mulig å oppnå en noe dypere bassgjengivelse. Denne modellen kalles or bassreleks, og gir mer krat lengre ned i rekvensområdet enn trykkammeret. Disse kassene er ote bedre egnet til subwooere, også kalt dypbass høyttalere, enn trykkammerkonstruksjoner. Dette gjelder riktig nok ikke alltid, da det ortsatt er mulig å å en nokså dyp bassgjengivelse i trykkammere også. Men hvis det er maksimalt trykk en er ute etter, vil det ote lønne seg å lage en bassreleks kasse. Her blir elementets bakre utstråling bedre utnyttet, da lydbølgene kommer ut ra en åpning eller et rør i kassen. Her blir luten inne ra kassen altså blåst ut i omgivelsene, i tillegg til luten ra elementets ramside. Selv om kassens nedre knekkrekvens kan bli dypere enn i et trykkammer, blir allkurven etter knekkpunktet dobbelt så bratt. Det vil si at man mister eekten ortere nedover i rekvensområdet. Små elementer trenger ote hjelp ra et bassrør or å utnytte sine dypbass egenskaper maksimalt. Hvis en kasse tunes or lavt i rekvens, begynner rekvenskurven å alle av tidligere. Det kan da bli mindre eekt ved dype toner enn i en kasse som tunes litt høyere. Membranvandringen øker rem til et stykke ør -3dB rekvensen, or så å synke igjen. Den er kortest ved -3dB rekvens, men øker deretter Båndpasskasse: oen typer kasser egner seg utelukkende til dypbass gjengivelse, og de kalles båndpasskasser. De har ått dette navnet ordi de bare gjengir en liten del av rekvensområdet, og er begrenset både oppover og nedover i rekvens. De bør selvølgelig klare å gå så dypt som mulig, men begrenses ytterligere i rekvensområdet som er urelevant or bassgjengivelse. Side 9

30 I denne type kasse sitter elementet inne i kassen, og kan ikke sees utenra kassen. På den ene siden av bassen er det et trykkammer, og på den andre siden er det et bassrelekskammer. Dette gjør at lyder med høy rekvens ikke slipper ut og bare de dype rekvensene kan høres. Grunnen til dette er at de høye rekvensene blir akustisk dempet inne i kassen, mens de dype tonene kommer ut på grunn av sine lange lydbølger har en mye større utstrekning, og er mindre retningsbestemt. Disse kamrene pleier ikke å være like store. De er en ordel om elementets bakside med magneten vender ut mot bassrelekskammeret or å unngå asevridning på grunn av at trykkorskjell i luten som kommer ut ra bassrørene blir omvendt av lyden ra hovedhøyttalerne. Membranvandringen er lik som ved bassreleks, men membranen står nesten helt stille ved resonansrekvens til kassen. Elementet trenger nesten ikke bidra med lydtrykk ordi bassporten står or bortimot all den akustiske orsterkningen. Side 30

31 4.4 Beregningsvariabler: For å utøre beregninger av hvor store kassene må være i de orskjellige typene, må man bruke en del verdier som står i databladene til elementene. De mest vanlige er s, Qts og V AS. Elementer med Qts-verdi mellom 0, og 0,5 passer best i bassrelekskasse, og Qts-verdier mellom 0,5 og passer best i trykkammer. Den ideelle Qts-verdien or trykkammer er 0,707. Q står or kvalitetsverdi. Kassens Q sier noe om kassens rekvenskurve og hvor bratt den kommer til å bli etter -3dB punktet til kassen. Jo høyere Q, jo brattere kurve. Høy Q gir en kratig bass på rundt 00 Hz, men lavere Q gir en litt dypere bass, med en mer lineær kurve. Dempeullen i kassen er med på å påvirke Q-verdien. Jo større kasse, jo mindre Q-verdi. år kassens volum skal beregnes, er det lurt å tenke litt over hvor stort elementet er. Et lite element passer ikke så godt i en svær kasse. Det er jo grenser or hvor mye lut en overlate klarer å lytte, så volumet begrenser seg automatisk med størrelsen på elementet. Elementer med lang slaglende kan imidlertid trives i litt større kasser, ettersom de kan skape et større trykk når de beveger seg langt. år en kasse skal beregnes er det ikke alltid så lurt å stole 00 % på en ormel, da denne bare gir optimalt volum or et element uten noe inormasjon om hvordan det ungerer med lere ting inni kassen. Kanskje det er ønsket en dypere eller mer dunkende gjengivelse, eller det er valgt eil ormel. Det beste er å prøve seg ram, og bruke ørene. Det er veldig interessant, og man lærer mye. Etter man har laget en konstruksjon, er det lettere å inne ut hva som er galt, og da orstår man det også bedre Litt om hver verdi: F S : Fs står or resonansrekvens til høyttalerelementet, den rekvensen der elementet begynner å svinge or mye av seg selv. Også kalt egenrekvens. Her svinger elementet mye selv ved lite eekt tilørt, og dette må tas i betraktning når kassens volum skal beregnes og inne kassens nedre grenserekvens. Membranen beveger seg mye lengre ved Fs enn ved andre rekvenser. Qts: Q-verdi sier noen om hvor lett elementet selv begynner å svinge, jo høyere verdi, jo lettere begynner det å svinge ved resonansrekvensen. ormale verdier er under, som ikke er så veldig mye. Men det er jo bra, or det er ikke ønsket at elementet svinger or mye ved resonans. Et trykkammer øker Q- verdien. Qts er en kombinasjon av Qms og Qes. Qms er mekanisk Q-verdi, og Qes er elektrisk Q- verdi. Qes Qms Qts Qes + Qms Q π M C MS E ES M MS i kg. ( Bl) R Q MS Z Q R E TS Slavebasser har bare mekanisk Q-verdi: Q MS M MS C MS R 0 MS Side 3

32 V AS : V AS kalles også ekvivalentvolum. Dette er en verdi som angir hvor stort kassevolum høyttaleren kan sammenlignes med. V AS er bestemt av opphengets hardhet i orhold til elementets størrelse. Opphengets treghet tilsvarer et visst volum med lut, som sier noe om hvor stor krat som er nødvendig or å lytte membranen rem og tilbake. Side 3

33 4.5 Eiciency Bandwith Product For å inne ut om et basselement passer i trykkammer eller bassrelekskasse, må Eiciency Bandwith Product (EBP) regnes ut. Dette sier noe om det eektive båndbredde produktet til et element. EBP Fs Qes Qes er den elektriske Q-aktoren til et høyttalerelement. Trykkammer eller 4. ordens båndpass passer best når 0 EBP 55 Bassreleks eller 6. ordens båndpass passer best når 56 EBP år EBP ligger rundt 55 kan elementet ungere noenlunde greit i alle kassetyper, og man kan velge den typen som gir best resultat i orhold til den lyden man er ute etter. Eksempel : Hvilken kassetype passer Via C0WG-9-08 til? Fs 39 Hz Qes,0 39 EBP,0 38,4 Verdien er mindre enn 55, elementet passer altså best i et trykkammerkabinett. Eksempel : Hvilken kassetype passer Peerless CSX 45 H til? Fs 48 Hz Qes 0,4 48 EBP 4,9 0,4 Verdien er større enn 56, elementet passer altså best i et bassrelekskabinett. Side 33

34 4.6 Trykkammer: Virkningsgrad ved resonansrekvens: η 0 K V Q ES 3 B ( V + V ) AS AS V B B K 9, SPL + 0log η 0 Et lukket kammer kalles i enkelte tileller or en uendelig bael. For at dette skal oppylles må: V BOKS 3 V AS Q-verdien blir påvirket av lukket kasse, og blir høyere. Velger vi en passe størrelse på kassen, år vi en Q-verdi som avgjør høyttalerens rekvensgang ved lave rekvenser. Jo større kasse, jo mindre samlet Q-verdi. Elementets resonansrekvens avgjør hvor kurven begynner å alle. Det må også velges en passende verdi or Qtc, som står or den totale Q or systemet ved resonansrekvens. Passende verdier or Qtc ligger mellom 0,6 og, der 0,707 ote vil gi best resultater, men Qtc må alltid velges større enn Qts til et element. Qtc Virkning 0,5 Kritisk dempet, perekt transient respons, lat tidsorsinkelse. 3 > 0,577 0,707 Bessel respons, maksimal lat tidsorsinkelse. Butterworth respons, max lat amplituderespons, nesten lat tidsorsinkelse. Chebychev respons, maksimal eekttålighet og eektivitet, men litt dårligere transientrespons. Tidsorsinkelsen øker. Side 34

35 Maksimalt nivåavvik ra lineær kurve: 4 Q tc Peak db 0log Q 0,5 tc Frekvens ved Peak db PEAK Q tc B Frekvens ved max membranvandring: X max Q tc B Frekvensrespons til trykkammer ved ulike Q-verdier: Q: 0,63 0,707 0,90,6,46 Her vist or Via C7WG Side 35

36 4.6. Fremgangsmåte:. Finn S, Q ts og V AS ra datablad.. Velg en verdi or Q tc større enn Q ts. tc 3. Regn ut ala: α Q ts Q 4. Regn så ut boks volum: V B V AS α 5. Boks resonansrekvens: B Q tc S Q ts 4 Q + + tc Q tc 6. -3dB rekvens: 3dB B For et valgt boks volum blir: V Q Q + tc ts AS V B SPL til en valgt rekvens : R db 0log, der ( ) R R + Q tc R B Side 36

37 4.6. Eksempel på trykkammer: Bassen er en 8 ra Via, modell C0WG-9-08, som tåler en maks eekt på P 00 W.. S 39 Hz Q ts 0,8 V AS 84 liter Q es,0 4,34 Peak,34 0,5. Velger Q tc,34 som gir db 0log 3, db,34 3. α, 678 0, V B 50 liter,678, B 63,83 Hz, og PEAK 63,83 75 Hz 0,8,34,34 +, ,83 45,6 Hz 3 db Her ikk vi en passende størrelse på kassen, og en godkjent nedre rekvensgrense som ligger over elementets resonansrekvens. Hvis vi hadde valgt en Qtc som var mindre enn, ville volumet blitt ryktelig stort, og nedre rekvens ville kommet under s. Q-verdien kan dempes ved riktig mengde dempeull. Kurve med volum på 50 liter: log P + log log00 + log Maks SPL: ( 0log 0 ) 3 ( 0 log 0,007708) 3 db + η + Side 37

38 4.7 Bassreleks: Virkningsgrad: η 0 3 K S V Q ES AS K 0 9,64 0 SPL + 0log η0 Det innes lere ormler or å beregne kassevolum, som hver gir orskjellig rekvenskurve:. For en 4 db/okt avrulling etter kassens resonansrekvens blir kabinettets volum: V B 5 V AS Q,87 ts Med dette volumet blir kassens avrullingspunkt: F B S V V AS B Bassreleksportens avstemmingsrekvens bør ligge like over elementets resonansrekvens ved - 3dB: F PORT, 3dB S V V. For en maksimal lineær gjengivelse innenor passbandet blir kabinettets volum: V B 0 V AS Q AS B 3,3 ts Med dette volumet blir kassens avrullingspunkt: F B S V V AS B 0,44 Bassreleksportens avstemmingsrekvens bør ligge like over elementets resonansrekvens ved -3dB: 0,3 F PORT, 3dB S V V AS B 0,3 Maks/min db or system i orhold til ideelt volum: Peak db Q ts 0 log V AS V 0,4 B 0,3 Side 38

39 4.7. Frekvensrespons or bassreleks: Formlene er basert på: V B boks volum (liter) S resonans rekvens (Hz) Q ts driver Q ved system resonans F B boks resonans rekvens (Hz) Ql boks tap (Ql7 i de leste tileller) utvalgt rekvens or SPL avlesing på rekvenskurve. S S B F A Ql F Q A B S B ts Ql Q F V V A C ts S B B AS + Ql F Q D S B ts Etter utregning av ovenstående ormler kan rekvensresponsen beregnes ved valgt rekvens : [ ] [ ] B D A C 0 log SPL Side 39

40 4.7. Bassport beregninger: For å inne en lengde på et bassrør som kan tune til et volum med lut til en viss rekvens, kan ølgende ormel brukes: D v port diameter (cm) L v F port tuning rekvens (Hz) V B Kasse volum (liter) L v Lengde til bassrør (cm) Antall bassrør 356,5 D v F V port B k åpnings korreksjon til bassporten. (normalt 0,73) ( k D ) v Verdien til k kan in justeres ved å bruke ølgende verdier til å inne den passende åpnings korreksjon or hver ende av porten, og addere disse to. Ende med en late rundt åpning: Flanke åpning: 0.45 Ende med ritt lutrom rundt åpning: Fri åpning: Hvis begge ender er Flanket: k Hvis en ende er Flanket og en er Fri: k Hvis begge ender er Fri: k I praksis er det best å bruke rør som er litt lenger enn utregnet, og så justere lengden til ønsket tuning er oppnådd. Det lettere å orkorte et rør, enn å gjøre det lengre... Side 40

41 4.7.3 Minste port diameter: (D MI ) For å regne ut den minste diameteren som portens åpning kan ha or å orebygge lutstøy i porten ved den maksimale eekten elementet tåler, er det nødvendig å vite ølgende verdier: Xmax maksimal lineær slaglende (mm) S D Eektiv areal til element (cm ) Antall porter P Maks eekttålighet til element V B Ideal volum til kabinett d hg F B Boksrekvens or lineær kurve i idealvolum. Xmax og S D står ote i datablad, men Xmax kan også regnes ut ved å bruke ormelen overor. Verdiene til ormelen står i databladet. d voice coil heigt. hg heigt o gap. Xmax er den elektriske grensen or hvor langt elementet kan bevege seg en vei, hvor langt elektrisiteten kan bevege elementet basert på høyden av spolen og høyden av rom i magneten. Beregn minste port diameter basert på ølgende ligninger: V D S D X 000 MAX D MI a ( P V ) B 0,3 V D F B 0,5 [cm] a 5 på elementer opp til og med 6. a 8 på elementer ra og med 8. Denne diameteren gir en luthastighet i porten på mellom 5-35 m/s. Luthastigheten i porten må ikke være større enn ca. 0 % av lydhastigheten. Jo mer lut og høyere hastighet som kommer gjennom porten, jo høyere port støy. Det er mulig å bruke porter med mindre diameter enn det som beregnes over, spesielt hvis begge portene er avrundet utover ved begge ender. I tillegg tåler elementet ote lavere eekt enn maksimal eekttålighet ved lave rekvenser. Et element tåler bare maks eekt så lenge det ikke beveger seg lenger enn X max. Sørg or at portens diameter er betraktelig mindre enn bølgelenden som porten er tunet til å støtte. Porten må heller ikke være større enn at den ser ut som en port i kabinettet, og ikke en orlengelse av volumet. Lengre rør kan gjengi dypere bass, men det kan gå på bekostning av nivået ved høyere bassrekvenser. Side 4

Mye av det som er med i boken er basert på egne erfaringer og litt hobbyforskning.

Mye av det som er med i boken er basert på egne erfaringer og litt hobbyforskning. Forord: Denne boken tar for seg ulike sider ved å lage høyttalere. Den er ment som en begynnelse for folk som er interessert i høyttalerbygging, de som liker å gjøre det selv. Det er en fordel med å ha

Detaljer

Korrigering av høyttalerens elektriske impedans

Korrigering av høyttalerens elektriske impedans Korrigering av høyttalerens elektriske impedans Vanlige filtersyntesemetoder forutsetter godt definerte og reelle avslutningsimpedanser for filteret. Kildeimpedansen For delefiltere som skal drives fra

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

Løsningsforslag til ukeoppgave 12 Oppgaver FYS1001 Vår 018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 1 Oppgave 16.0 Loddet gjør 0 svingninger på 15 s. Frekvensen er da f = 1/T = 1,3 T = 15 s 0 = 0, 75 s Oppgave 16.05 a) Det tar et døgn for jorda

Detaljer

Forelesning nr.14 INF 1410

Forelesning nr.14 INF 1410 Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

fronthøyttaler F1 Fronthøyttaler For høykvalitets lydgjengivelse i små rom ved hvilket som helst lydvolum Dynamisk og engasjerende lydkarakter

fronthøyttaler F1 Fronthøyttaler For høykvalitets lydgjengivelse i små rom ved hvilket som helst lydvolum Dynamisk og engasjerende lydkarakter F1 fronthøyttaler For høykvalitets lydgjengivelse i små rom ved hvilket som helst lydvolum Dynamisk og engasjerende lydkarakter Optimalisert for integrasjon med bassystem Liten og lett å plassere For musikk,

Detaljer

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012 UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator

Detaljer

BYGGEBESKRIVELSE dynabel SB2.5 HØYTTALERKIT

BYGGEBESKRIVELSE dynabel SB2.5 HØYTTALERKIT BYGGEBESKRIVELSE dynabel SB2.5 HØYTTALERKIT Alle plater i kapplista er 22mm MDF. Tegningene viser 45 grader skråkant, men tegningene illustrerer godt hvordan kabinettet settes sammen. Se på tegningene

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle

Detaljer

U L U I 9.1 RESONANS 9.1 RESONANS SERIERESONANS. Figuren nedenfor viser en krets med ideelle komponenter. Figur 9.1.1

U L U I 9.1 RESONANS 9.1 RESONANS SERIERESONANS. Figuren nedenfor viser en krets med ideelle komponenter. Figur 9.1.1 9. ESONANS 9. ESONANS SEEESONANS Figuren nedenor viser en krets med ideelle komponenter Figur 9.. Spole X X Formelen or impedansen til igur 9.. blir: jx jx 9.. Figur 9.. viser et vektordiagram av en ideell

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive

Detaljer

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm].

Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen Q ligger i punktet ( 3, 0) [mm]. Oppgave 1 Finn løsningen til følgende 1.ordens differensialligninger: a) y = x e y, y(0) = 0 b) dy dt + a y = b, a og b er konstanter. Oppgave 2 Punktladningen Q ligger i punktet (3, 0) [mm] og punktladningen

Detaljer

BYGGEBESKRIVELSE dynabel SB2.0 HØYTTALERKIT

BYGGEBESKRIVELSE dynabel SB2.0 HØYTTALERKIT BYGGEBESKRIVELSE dynabel SB2.0 HØYTTALERKIT Alle plater i kapplista er 22mm MDF. Tegningene viser 45 grader skråkant, men tegningene illustrerer godt hvordan kabinettet settes sammen. Se på tegningene

Detaljer

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR Når en permanentmagnet roterer inne i en ring av vindinger blir det indusert en spenning i vindingene. Hvis ringen blir delt inn i tre like

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Andre del av forelesningen om funksjoner bygger på dette notatet. Notatet bygger på læreboken og er noe mer utfyllende enn forelesningen.

Andre del av forelesningen om funksjoner bygger på dette notatet. Notatet bygger på læreboken og er noe mer utfyllende enn forelesningen. NOTAT TIL FORELESNING OM FUNKSJONER, DEL Andre del av orelesningen om unksjoner bygger på dette notatet. Notatet bygger på læreboken og er noe mer utyllende enn orelesningen. GRENSEVERDI Man kan or eksempel

Detaljer

= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m

= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m Løsning eks.2012 Oppgave 1 a) 3) 28 V rms b) 2) 2V c) 2) 95 db. Beregning av SPL i 16 m avstand ved P o = 200 W når 1 W gir 96 db i 1 m avstand: Økning i db SPL når tilført effekt til høyttaleren økes

Detaljer

Chameleon, sideplater

Chameleon, sideplater Chameleon-serien har en unik kombinasjon av innovativ design, ytelse og fleksibilitet. Front, topp og bakside av høyttalerne er trukket i lær med en elegant aluminiumsprofil på sidene som rammer inn de

Detaljer

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg. ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4 HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert

Detaljer

NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk

NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk EKSAMEN TT3010 14. desember 2011 1 NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk Faglig kontakt under eksamen: Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, Gløshaugen Peter Svensson,

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 29. April 2015 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon

Detaljer

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop ABORATORIEØVING 7 REAKTIV EFFEKT, REAKTANS OG FASEKOMPENSERING INTRODKSJON TI ABØVINGEN Begrepet vekselstrøm er en felles betegnelse for strømmer og spenninger med periodisk veksling mellom positive og

Detaljer

Jakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd

Jakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd Jakten på det gode øverommet hva skal vi se etter? Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd UTGANGSPUNKT: HVA HØRER VI? Hørselen forandres gjennom hele livet men noen generelle

Detaljer

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 8. juni 2015 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

LABORATORIEØVELSE B FYS LINEÆR KRETSELEKTRONIKK 1. LAPLACE TRANSFORMASJON 2. AC-RESPONS OG BODEPLOT 3. WIENBROFILTER

LABORATORIEØVELSE B FYS LINEÆR KRETSELEKTRONIKK 1. LAPLACE TRANSFORMASJON 2. AC-RESPONS OG BODEPLOT 3. WIENBROFILTER FYS322 - LINEÆR KRETSELEKTRONIKK LABORATORIEØVELSE B. LAPLACE TRANSFORMASJON 2. AC-RESPONS OG BODEPLOT 3. WIENBROFILTER Maris Tali(maristal) maristal@student.matnat. uio.no Eino Juhani Oltedal(einojo)

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014 Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 15/8 2014 Oppgave 1 a) Lengden til strengen er L = 1, 2 m og farten til bølger på strengen er v = 230 m/s. Bølgelengden til den egensvingningen med lavest frekvens

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY003 ELEKTRISITET

Detaljer

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet:

Detaljer

01-Passivt Chebychevfilter (H00-4)

01-Passivt Chebychevfilter (H00-4) Innhold 01-Passivt Chebychevfilter (H00-4)... 1 0-Aktivt Butterworth & Besselfilter (H03-1)... 04 Sallen and Key lavpass til båndpass filter... 3 05 Butterworth & Chebychev (H0- a-d):... 5 06 Fra 1-ordens

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

BAKGRUNN NOTAT. Til Ibestad kommune Fra Jon G. Olsen Vedr Akustikkmålinger 2015 Dato

BAKGRUNN NOTAT. Til Ibestad kommune Fra Jon G. Olsen Vedr Akustikkmålinger 2015 Dato Fetveien 1E 2007 Kjeller Telefon: 63 81 53 65 Telefaks: 63 81 92 97 Bank: 6201.05.10649 Org.nr.: NO 971 266 880 www.musikk.no/akershus akershus@musikk.no NOTAT Til Ibestad kommune Fra Jon G. Olsen Vedr

Detaljer

Emnenavn: Fysikk og kjemi. Eksamenstid: 9:00 til 13:00. Faglærer: Erling P. Strand

Emnenavn: Fysikk og kjemi. Eksamenstid: 9:00 til 13:00. Faglærer: Erling P. Strand Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD20 Dato: 30 April 209 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut på eksamensdagen til

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9.

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9. TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9. Oppgave 1 a) var C er korrekt. Fasehastigheten er gitt ved v ω k og vi ser fra figuren at dette forholdet er størst for små verdier

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Øving 2. a) I forelesningene har vi sett at det mekaniske svingesystemet i figur A ovenfor, med F(t) = F 0 cosωt, oppfyller bevegelsesligningen

Øving 2. a) I forelesningene har vi sett at det mekaniske svingesystemet i figur A ovenfor, med F(t) = F 0 cosωt, oppfyller bevegelsesligningen FY1002/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2012. Veiledning: Mandag-Tirsdag 3-4. september. Innleveringsfrist: Mandag 10. september kl 12:00. Øving 2 A k b m F B V ~ q C q L R I a)

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7.

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7. TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 7. Oppgave 1 Prinsippet for en mekanisk klokke er et hjul med treghetsmoment I festet til ei spiralfjr som virker pa hjulet med et dreiemoment som er proporsjonalt

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen i TELE2003 Signalbehandling 6. mai 2015

Løsningsforslag til Eksamen i TELE2003 Signalbehandling 6. mai 2015 Løningorlag til Ekamen i TELE23 Signalbehandling 6. mai 215 Oppgave 1 (2 %) a) x( t) = Aco(2 π t + ϕ) Amplituden A er merket på iguren. Frekvenen 1 = T Faen ϕ kan inne av orholdet mellom T ϕ og T om begge

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

Litt om rør og rørbehandling. Her er noen regler som vil hjelpe deg å finne den beste plasseringen.

Litt om rør og rørbehandling. Her er noen regler som vil hjelpe deg å finne den beste plasseringen. Litt om rør og rørbehandling En av de enkleste og beste måtene å få rørene til å spille bedre, er rett og slett ved å finne rett plassering på munnstykket. Riktig rørplassering kan gjøre en dramatisk forskjell

Detaljer

Kommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes

Kommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes Kommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes Oppgave 1 b) Oppgave 1b) var litt forvirrende for de fleste, og jeg har derfor valgt å skrive litt om hva som egentlig skjer når en

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

LABORATORIEØVELSE C FYS LINEÆR KRETSELEKTRONIKK 1. TILBAKEKOBLING AV 2-ORDENS SYSTEM 2. KONTURANALYSE OG NYQUISTDIAGRAMMER

LABORATORIEØVELSE C FYS LINEÆR KRETSELEKTRONIKK 1. TILBAKEKOBLING AV 2-ORDENS SYSTEM 2. KONTURANALYSE OG NYQUISTDIAGRAMMER FYS322 - LINEÆR KRETSELEKTRONIKK LABORATORIEØVELSE C 1. TILBAKEKOBLING AV 2-ORDENS SYSTEM 2. KONTURANALYSE OG NYQUISTDIAGRAMMER 3. PI REGULATOR 4. FILTRE Maris Tali(maristal) maristal@student.matnat. uio.no

Detaljer

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator. Oppgave 1 a) Ei ideell fjær har fjærkonstant k = 2.60 10 3 [N/m]. Finn hvilken kraft en må bruke for å trykke sammen denne fjæra 0.15 [m]. Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem jan.. 008 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

Noen lydtekniske begreper

Noen lydtekniske begreper Noen lydtekniske begreper Ordet AKUSTIKK brukes mest om lydforholdene i et rom o God AKUSTIKK er når tale oppfattes lett i hele lokalet o God AKUSTIKK er når musikk oppfattes fyldig og varm i hele lokalet

Detaljer

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene. Oppgave 1 Bestem løsningen av differensialligningen Oppgave 2 dy dx + y = e x, y(1) = 1 e Du skal beregne en kulekondensator som består av 2 kuleskall av metall med samme sentrum. Det indre skallet har

Detaljer

Institutt for fysikk. Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august :00 13:00

Institutt for fysikk. Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august :00 13:00 NTNU Side 1 av 5 Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Professor Johan S. Høye/Professor Asle Sudbø Telefon: 91839082/40485727 Eksamen i TFY4106 FYSIKK Torsdag 6. august 2009 09:00 13:00 Tillatte

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus Akershus musikkråd, 27.09.2011 Garasjen tilhører den tidligere rektorboligen på folkehøyskolen og er bygd om til øverom

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsninsorsla til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk o kjemi Dato: 9. April 05 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med ene notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER Det blir mer og mer vanlig å øke den normerte spenningen ra 0 V til 400 V. Ved å øke spenningen minker vi strømmen or å opprettholde samme eekt. Ved bruk

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

NEBY HI FI CONCEPT AS, TLF: , FAKS: ,

NEBY HI FI CONCEPT AS, TLF: , FAKS: , NEBY HI FI CONCEPT AS, TLF: 23 23 43 60, FAKS: 23 23 43 69, SALG@NEBYHIFI.NO Audio pro Prisliste 25.04.2007 Stereo One Stereo One Komplett mini anlegg 2x30 watt forsterker RDS radio Sub utgang Leveres

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 29. oktober 9. november 2007

Fysikkolympiaden 1. runde 29. oktober 9. november 2007 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 9. oktober 9. november 007 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Mer om Thévenins og Nortons teoremer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: 16 mars 2016 Tid for eksamen: 15:00 18:00 (3 timer) Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Distanse gjennom vedkubben

Distanse gjennom vedkubben ,QQOHGQLQJ (NVHPSHOSURVMHNW+\GUDXOLVNYHGNO\YHU,QQOHGQLQJ Dette dokumentet beskriver en anvendelse av hydraulikk som er mye i bruk - en vedklyver. Prinsippet for en vedklyver er som regel en automatisering

Detaljer

Wilson Watt/Puppy inspirert klone.

Wilson Watt/Puppy inspirert klone. Wilson Watt/Puppy inspirert klone. Skrevet av F. Robert Blindheim Robert@Infinite-Resolution.com Alle som har fulgt med på de norske audiorelaterte fora de siste par årene har fått med seg skriveriene

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN

FYSIKK-OLYMPIADEN Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 01 017 Andre runde: 7. februar 017 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

Principia 1. Principia 3. Principia 5. Principa 7. Principia Center

Principia 1. Principia 3. Principia 5. Principa 7. Principia Center Principia er en ny høyttalerserie fra Sonus Faber med imponerende lydkvalitet til en gunstig pris. Principia har en rekke fellestrekk med Chameleon-serien med et attraktivt design i beste italienske tradisjon.

Detaljer

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av

Detaljer

Montering og bruksanvisning.

Montering og bruksanvisning. Renseanlegg PATRONFILTER Fabrikat: GRE AR125 HENGENDE SKIMMER Montering og bruksanvisning. Foretaksregisteret / 1 Følgende følger med i esken ved kjøp av nytt anlegg: NR KODE BESKRIVELSE AR125 AR125S AR125M

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

LYDFORSTERKERANLEGG, del 1

LYDFORSTERKERANLEGG, del 1 1 LYDFORSTERKERANLEGG, del 1 EDT 2006 Petter Brækken 2 3 Innholdsfortegnelse 1. Høyttalere 1.1 Driftseffekt - følsomhet - virkningsgrad - impedans - egenresonans - dempningsfaktor 1.2 Det elektrodynamiske

Detaljer

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver.

Frivillig test 5. april Flervalgsoppgaver. Inst for fysikk 2013 TFY4155/FY1003 Elektr & magnetisme Frivillig test 5 april 2013 Flervalgsoppgaver Kun ett av svarene rett Du skal altså svare A, B, C, D eller E (stor bokstav) eller du kan svare blankt

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt)

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt) Institutt for fysikk, NTNU TFY46/FY: Bølgefysikk Høsten 6, uke 35 Mandag 8.8.6 Dempet harmonisk svingning [FGT 3.7; YF 3.7; TM 4.4; AF.3; LL 9.7,9.8] I praksis dempes frie svingninger pga friksjon, f.eks.

Detaljer

Onsdag isolator => I=0

Onsdag isolator => I=0 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 13 Onsdag 26.03.08 RC-kretser [FGT 27.5; YF 26.4; TM 25.6; AF Note 25.1; LHL 22.4; DJG Problem 7.2] Rommet mellom de

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS0 vår 0 8.6 Oppgave Figure viser en enkel transistorforsterker med en NPNtransistor N Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 50. Kondensatoren C

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Magnus Borstad Lilledahl Telefon: 73591873 (kontor) 92851014 (mobil) KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE

Detaljer

Akustikkbehandling. Absorbsjon av lyd. Diffusjon av lyd

Akustikkbehandling. Absorbsjon av lyd. Diffusjon av lyd Akustikkbehandling Visste du at uansett hvor mye penger du bruker på stereoanlegget så låter det ikke bra før rommet du spiller i er akustikkbehandlet? ProLyd har løsningen for å optimalisere rommet du

Detaljer

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008 Oppgave 1 Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008 1a) Hvor stor er strømmen gjennom? 12 ma 1b) Hvor stor er strømmen gjennom? 6 ma 1c) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt i forhold til

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer