Møteinnkalling. Side1. Utval: Kontrollutvalet Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kontrollutvalet Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller epost som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter derfor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal derfor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er invitert og har takka ja til å møte i kontrollutvalet. Frå embetet møter kommunal- og beredskapsdirektør Helge Mogstad og utdanningsdirektør Alv Walgermo. Temaet for møtet er behandlinga av statlege tilsynsrapportar i fylkeskommunen, herunder kontrollutvalet si behandling av rapportane. Det blir her spesielt vist til Meld. St. 12 ( ) stat og kommune, styring og samspel - som i kap m.a. omtalar formålet med statlege tilsyn, tilsyn som styringsverktøy frå statens side vurdert i høve til kommunal handlefridom og område der tilsynsaktivitetar er mest aktuelt (utdraget frå meldinga er vedlagt som referatsak til møtet). Direktør Mogstad vil innleiingsvis gi ei orientering om statlege tilsyn, og det er lagt opp til ei drøfting mellom representantane frå fylkesmannen og medlemene om m.a. kva som er formålstenleg behandling av tilsynsrapportane. Det er føresett eit avbrot i møtet kl for avvikling av lunsj. Side1

2 Saksnr Innhold Uoff KO KO 41/14 KO KO 42/14 KO KO 43/14 Fylkesmannen - tilsynsrapport Kristiansund vgs. Arbeidstilsynet - tilsyn på fleire vidaregåande skolar vedrørande kjemisk helsefare Arbeidstilsynet - tilsynsrapport Kristiansund vgs. (bygg 10) KO KO 44/14 Mattilsynet - tilsynsrapport Ålesund vgs. - Volsdalsberga KO KO 45/14 Klagenemnda for offentlege anskaffingar (KOFA) - avgjerder i 1. halvår 2014 vedrørande Møre og Romsdal fylkeskommune KO KO 46/14 KO KO 47/14 Oppfølging av fylkestingets vedtak om rapporten "Innkjøpsområdet i Møre og Romsdal fylkeskommune" Tilbakemelding frå samferdselsutvalet om oppfølging av rapporten "Klima- og miljøsatsinga innan samferdselssektoren" KO KO 48/14 Prioritering av valde prosjekt innan forvaltningsrevisjon i 2015 RS RS 10/14 Utdrag frå Meld. St. 12 ( ) Stat og kommune, styring og samspel - kap RS RS 11/14 Framtidig organisering av kontrollutvalssekretariatet X RS RS 12/14 Utdrag frå møteboka til fylkestinget, RS RS 13/14 Notat frå fylkesrevisjonssjefen til fylkesrådmannen Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO 41/14 Kontrollutvalet Fylkesmannen - tilsynsrapport Kristiansund vgs. Bakgrunn Fylkesmannen v/utdanningsdirektøren gjennomførte den 18. desember 2013 eit tilsynsbesøk ved Kristiansund vgs. knytt til opplæringslova (oppl.) kap. 9a, om elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø. Tilsynet var delt tre tema: - krav knytt til førebyggande arbeid og internkontroll, oppl. 9a-4, jf 9a-3 første ledd - plikter knytt til det individuelt retta arbeidet, oppl. 9a-3 andre og tredje ledd - krav knytt til brukarmedverknad, oppl. 9a-5 og 9a-6 og kap. 11 Ein førebels tilsynsrapport vart sendt skolen den 21. januar 2014, og endeleg tilsynsrapport er oversendt skolen den 13. mai Oversendingsbrevet samt rapporten er vedlagt. Av oversendingsbrevet går det fram at skolen har oppfylt lovkrava og -pliktene på undersøkingstidpunktet. I rapporten går det fram at det er få merknader, men det er ikkje aktuelt å gi pålegg om retting. Vurdering Etter kontrollsjefens syn er det ikkje aktuelt for kontrollutvalet å følgje opp tilsynet. Forslag til vedtak: Kontrollutvalet tar rapporten frå Fylkesmannen frå tilsyn ved Kristiansund vgs. den 18. desember 2013 til vitande. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Oversendingsbrev og tilsynsrapport av Side3

4 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato /6631 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Nicolai Støren, Bjørn Johannsessen Vår ref. Møre og Romsdal fylkeskommune Utdanningsavdelingen Fylkeshuset 6404 Molde Møre og Romsdal fylkeskommune ved Kristiansund videregående skole - Avslutning av nasjonalt tilsyn med elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø, jf. opplæringslova kap. 9a Fylkesmannen viser til at det er ført tilsyn med Møre og Romsdal fylkeskommune og Kristiansund videregående skoles etterlevelse av opplæringslova kap. 9a. Tilsynets tema var delt i tre deler: 1. Skolens forebyggende arbeid, jf. 9a-3 første ledd 2. Skolens individrettede arbeid, jf. 9a-3 andre og tredje ledd 3. Skolens plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utvalg, jf. 9a-5, 9a-6 og kapittel 11 Vennligst finn vedlagt Fylkesmannens rapport fra tilsynet. I rapporten konkluderer vi med at skolen på tilsynstidspunktet opptrådte i samsvar med lovkravene. Konklusjonene i rapporten ble presentert for deltakerne i tilsynet under sluttmøte Fylkesmannen regner med dette tilsynet som avsluttet, og takker for samarbeidet under tilsynet. Til orientering opplyser vi om at det i felles nasjonale tilsyn kan bli aktuelt med et oppfølgingstilsyn etter en periode, for å vurdere endring i praksis og om system og rutiner er i bruk. Med hilsen Alv Walgermo (e.f.) utdanningsdirektør Nicolai Støren jurist, rådgiver Kopi: Kristiansund videregående skole Sankthanshaugen Kristiansund N Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefax: E-post: postmottak@fmmr.no Web: Side4

5 TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Møre og Romsdal fylkeskommune Kristiansund videregående skole Arkivnr. 2013/6631 Dato: Tilsynsgruppe: Alv Walgermo, Nicolai Støren 1 Side5

6 Innhald 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar Førebyggjande arbeid og internkontroll Det individuelt retta arbeidet ved skulen Brukarmedverknad Oppsummering... 9 Vedlegg 1 Oversyn over innsend dokumentasjon... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 2 Oversyn over dei som er intervjua... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 3 Rettslege krav... Feil! Bokmerke er ikke definert. Side6 2

7 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn der temaet er skulen sitt arbeid med elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø, jf. opplæringslova (oppll.) kapittel 9a. Hovudregelen for tilsynet er 9a-1, og dei andre reglane som er kontrollerte, må sjåast i lys av denne. Tilsynet er likevel avgrensa til berre å gjelde skulen sitt arbeid med det psykososiale miljøet. Det rettslege utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovudkategoriar: Det førebyggjande arbeidet ved skulen - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Det individuelt retta arbeidet ved skulen - 9a-3 andre og tredje ledd. Skulen si plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utval (brukarmedverknad) - 9a-5, 9a-6 og kapittel 11. Opplæringslova om forsvarleg system og 9a-4 om internkontroll Det er ikkje ført særskilt tilsyn med oppll andre ledd i dette tilsynet. Denne føresegna er ein overordna regel som pålegg skuleeigar å ha eit forsvarleg system for oppfølging av alle lovkrava. I tidlegare tilsyn har det vore stort fokus på internkontrollsystemet i kommunane. I det felles nasjonale tilsynet er det internkontrollen ved kvar enkelt skule knytt til elevane sitt psykososiale miljø det blir ført tilsyn med. Kravet til internkontroll i samband med dette er særleg regulert i oppll. 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Fylkeskommunen sitt ansvar Sjølv om opplæringslova legg ansvaret på skuleleiinga for den daglege gjennomføringa og etterlevinga av dei kontrollerte reglane, er det fylkeskommunen som har det overordna ansvaret. Det er fylkeskommunen som skuleeigar som må syte for at skuleleiinga ved kvar skule etterlever krava og pliktene i lova, og at dei tilbyr dei tenestene og aktivitetane som lova omtalar. Oppfyllinga av elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø skjer på skulen. Det er skuleleiinga og dei tilsette som i det daglege må arbeide for eit godt skulemiljø. Fylkeskommunen som skuleeigar er likevel øvste ansvarlege for at pliktene etter kapittel 9a blir oppfylde. Dette inneber at det er fylkeskommunen som er ansvarleg for oppfylling av elevane sine rettar sjølv om det tilsynet har undersøkt har vore handlingar som skjer i skulen. Fylkeskommunen er derfor adressat for eventuelle pålegg om endring i samsvar med oppll tredje ledd. Føremålet med tilsynet Det overordna målet med tilsynet er å rette fokuset mot og styrkje arbeidet med det psykososiale miljøet ved skulane og skulane si evne til å førebyggje og handtere krenkjande åtferd. Gjennom kontroll med om skulane følgjer lovkrava på dette feltet, skal eventuell lovstridig praksis avdekkjast. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettast opp. Eit godt skulemiljø er ein viktig innsatsfaktor for ein god skule og for realisering av føremålsparagrafen i opplæringslova, sjå 1-1. Manglar ved skulemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevane, og det vil kunne ha direkte innverknad på læringsutbytet deira. Dei overordna føremåla med det felles nasjonale tilsynet i er å sikre at skuleeigarar og skuleleiarar: driv eit aktivt og førebyggjande arbeid for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø syter for at dei tilsette på ein tilfredsstillande måte handterer krenkjande åtferd som dei får kunnskap eller mistanke om syter for at elevar, foreldre, råd og utval blir involverte og engasjerte i skulemiljøarbeidet 3 Side7

8 Det blir presisert at tilsynsrapporten ikkje gir ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytte til det temaet som er valt for det felles nasjonale tilsynet Gjennomføring av tilsynet Etter oppll første ledd har Fylkesmannen heimel til å føre tilsyn med offentlege skular. Fylkesmannen skal ha tilgang til skuleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet har vore utført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlege utgreiingar og munnlege opplysningar. Det er skulen som etter lova pliktar å sikre at den enkelte eleven får oppfylt retten sin til eit godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skulen vil her seie: skuleeigar, skuleleiinga og dei tilsette ved skulen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn utgreiing og dokumentasjon til fylkeskommunen og skulen datert Mottak av dokumentasjon og utgreiing frå kommunen og skulane Opningsmøte og intervju/samtalar på skulen Førebels rapport datert Sluttmøte Frist for tilbakemelding på førebels rapport Tilsynsrapport av i dag, Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar Det er informert nærare om dei rettslege krava og kva dei inneber i opningsmøtet Dei rettslege krava er tekne med i vedlegg 3 til denne rapporten. Vi viser også til rundskrivet frå Utdanningsdirektoratet om elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø, Udir Førebyggjande arbeid og internkontroll For å oppnå eit godt psykososialt miljø er det ein naudsynt føresetnad at det blir drive eit førebyggjande arbeid som skal forhindre uønskt/krenkjande åtferd. Dette inneber at skuleleiinga må ha ei føre var haldning til eventuelle situasjonar og utfordringar som kan oppstå i skulekvardagen, og som kan ha negativ innverknad på elevane sitt skulemiljø. Rettslege krav Det rettslege utgangspunktet for tilsynet sin kontroll med det førebyggjande arbeidet ved skulen finst i oppll. 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skuleeigarar og skuleleiarar skal arbeide førebyggjande for å forhindre at uønskt åtferd oppstår. Det førebyggjande arbeidet skal vere aktivt, systematisk og kontinuerleg. Reglane presiserer plikta skulen har til å sikre at elevane sin rett etter 9a-1 blir oppfylt. Sjå også vedlegg 3. Dokumentasjon og vurdering Ved den dokumentasjon som er innsendt og gjort tilgjengeleg for fylkesmannen, samt intervju med tilsette og samtale med representantar for elevråd ved skolen, har vi Fylkesmannen fått eit godt oversyn av det førebyggjande arbeidet som er ved Kristiansund vidaregåande skole. Til hjelp og styring av arbeidet med å sikre elevane eit trygt og godt skolemiljø ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal, har utdanningsavdelinga i fylkeskommunen hatt eit 4 Side8

9 utviklingsarbeid. Dokumentasjon og vurdering/omtale av utviklingsprosjektet er lagt ut på fylkeskommunen sitt intranett. Det same gjeld omtale av prosedyrar, saksgang, aktuelle skjema, m.v. Fylkesmannen ser det som svært viktig at fylkeskommunen som skoleeigar tek eit slikt overordna «grep» om arbeidet med for å utvikle innhald og kvalitet på arbeidet som skal gjennomførast ved kvar skole. Dette vil samstundes gi retning, legitimitet og sterkt fokus for å kunne sikre at det er ein kontinuerleg og vedvarande prosess ved den enkelte skole i arbeidet for eit godt skolemiljø. Fylkesmannen har mottatt utfyllande dokumentasjon frå skulen. I denne er det utgreiing og oversikt over skulen sine planar for og arbeid med det førebyggjande arbeidet. Skulen sine rutinar for arbeidet, inkludert arbeidet med det psykososiale miljøet er godt dokumentert i eit større og samansett dokument ein kallar «Kvalitetshåndbok». Dokumentet er utarbeidd av leiinga ved skolen, og er meint å vere eit samlande og felles dokument for personalet ved skolen for det som vedkjem rutinar, ansvar, saksgang og planar for det som gjeld det indre livet ved skolen. Her nemner vi innhald som; skulestart, orienteringsmøte for foreldre, utviklingssamtale for foreldre og elevsamtale, prosedyrar for konflikthandtering og handlingsplan mot mobbing. Det kjem mellom anna fram at skulen legg vekt på å inkludere foreldre/føresette i eleven sin skulegang, t.d. gjennom kontakt tidlig i skuleåret, utfylling av samtykkeskjema for foreldrekontakt når eleven er over 18 år, o.a. Handboka ligg føre i elektronisk form, og er lett søkbar. Skulen har ein visjon, og eit mål for det psykososiale miljøet, og dette er kjent blant tilsette. Arbeid med psykisk helse, rusproblematikk og mobbing har fokus i skulen sine satsingar. Innanfor dette samarbeider ein med ei rekke instansar, både i kommunen og helsevesen. Det går fram at skulen også arbeider med opplegget venn1.no, med særleg fokus det første skuleåret. I rektor sin presentasjon av skulen, er det nemnd ei rekkje tiltak knytt til førebyggjande arbeid/styrking av sosiale nettverk. Det kjem fram at ein på skulen har m.a. aktivitetsdagar, temadagar, og markering ved avslutningar. Det er også tilbod om gratis skulefrokost for alle elevar. Skuleeigar har utvikla felles ordensreglar for dei vidaregåande skulane i Møre og Romsdal. Ordensreglane blir gjennomgått ved skulestart, og elevane skriv under på at dei har sett dei. Skulen gjennomfører elevundersøkinga årleg. Det at elevundersøkinga noe er flytta frå vår til haust, meiner skulen vil gi eit betre bilde av situasjonen for elevane. Dette vil vere eit verktøy for vidare arbeid. Det kom fram under tilsynet at skuleleiinga har tett oppfølging av klassane, for å sikre at alle elevane får delta i undersøkinga. Resultatet blir gjennomgått i basisgruppene. Ved Kristiansund vidaregåande har ein dessutan ei undervisningsevaluering. Resultata kan vise for kvar klasse den respons elevane har gitt på undervisninga, samt kva dette bør medføre av nytt fokus/tiltak frå lærarane og elevane. Psykososialt miljø og trivsel er del av denne evalueringa. Skulen viser til at gjennomgang av denne evalueringa i klassen er det mest målretta tiltaket. Skuleeigar har utvikla rutinar for korleis ein skal arbeide fram handlingsplanar når elevar og lærar i samarbeid har gjennomgang av evalueringa. Det kom fram at etterarbeidet som følgjer undersøkinga, er enda meir grundig enn ved elevundersøkinga. Det er eigen prosedyre for elevsamtaler, som blir gjennomført kvart semester. Det er også basisgruppemøter, der kontaktlærer har tid til si gruppe. Det kom fram under tilsynet at denne tida blir nytta på ulike måtar på ulike avdelingar. Gjennom tilsynet kom det fram at ein ved skulen var oppteken av å få innblikk i korleis elevane har det. Det blei m.a. diskutert tema som om det var elevsamtalar eller undervisningsevaluering som var mest nyttig. Det var fleire som ga uttrykk for at diskusjonar i klassene/basisgruppene etter undersøkinga var viktig. Det går også fram at det er skulevandring, der avdelingsleiarane tek del i undervisninga med ujamne mellomrom. Ein har også organisert seg slik at avdelingsleiarane sitt ute på kvar enkelt si 5 Side9

10 avdeling. Det er lagt opp til å frigjere tid til pedagogisk leiing. Dei tilsette har også tatt del i møte der mobbing har vore tema, og kvar enkelt har krav til å vere oppmerksam og sei frå om noko blir observert mens en er blant elevane. Skuleåret 2013/14 har ein også satsing på å sjå og blir sett, der dei tilsette m.a. skal hugse på å helse på elevane i gangen. Slik har ein lagt opp til å betre informasjonstilgangen. Det er også fastlagte rutinar for korleis elevar kan melde frå til leiinga om det er dei som observerer. I tillegg til ein «desentralisert» leiarstruktur, og vekt på pedagogisk leiing, har alle avdelingsleiarar tilgang på referat frå møter i basisgrupper og i de ulike lærerlag («team»). Slik blir leiinga halden fortløpande orientering om det systematiske og kontinuerlige skulemiljøarbeidet i kvar klasse. På enkelte avdelingar har også lærarar fått særleg undervisning i tematikken omkring psykiske vanskar. Dette opplegget kom i stand etter at skulen hadde jamført informasjon frå ulike kjelder i statistikkprogrammet PULS. Slik data blir også brukt i arbeidet rundt psykososialt miljø. Tilsendt dokumentasjon og tilsynsbesøket viste at ein legg vekt på å ha lav terskel for å involvere leiinga i det daglege arbeidet. Skulen har også eit system for registrering av enkelthendingar, der det er mistanke om eller det har vore krenkande framferd. Det er lagt opp til at systemet skal kunne avdekke mønster, t.d. der kvar enkelthending kan vere mindre alvorleg. Det er også system for å sende avviksmeldingar i skulen sitt kvalitetssikringssystem. Dei ulike avdelingane arbeider med systemet i ulik grad. Rektor informerer om temaet krenkjande framferd på første skuledag. Avdelingsleiarane skal også ta det opp på sine avdelingar. Nytilsette får ein egen skolering om m.a. dette. Det er som nemnd også tema på elev- og foreldresamtaler. Mobbing og krenkjande framferd har også vore tema på fellesmøte, der alle tilsette i utgangspunktet skal kunne delta. Det kom fram under tilsynet at det fram til no har vore praktiske vanskar i vegen for å delta på fellesmøter for nokre grupper av assistentar. Gjennom tilsynet kom det fram at skulen er klar over problemstillinga. Frå neste skuleår legg ein opp til å gjere endringar slik at alle tilsette, også assistentar, skal kunne ha reell moglegheit til å delta på fellesmøter. Det er likevel referat frå møta, som er tilgjengelege. Det kom fram i tilsynet at det ikkje er sett av tid til å sette seg inn i slike referat. Temaet krenkjande framferd blir vidare jamleg drøfta mellom lærarane i ulike avdelingar. Det kan også bli tatt opp i basisgruppene/klassen, ofte i samanheng med enkelthendingar. Det kom fram at det kan vere ein skilnad på forståinga av omgrepet mellom ulike avdelingar. Ein er likevel klar over at det sentrale er korleis den enkelte opplever det som skjer/blir sagt eleven sin subjektive oppfatning er avgjerande. Dei tilsette ga utrykk for at ein ønskjer å ta tak i det elevane ev. kjem med av informasjon. Planane blir gjennomgått årleg. Det er også månadlege møter mellom rektor, anna leiing og arbeidsmiljøutval. Om ein ser noko som må endrast, skal det bli gitt beskjed om det. Det har vore internrevisjon av rutinar, t.d. for kontakt med barnevernet der det er naudsynt/mogleg. Fylkesmannen sin konklusjon Møre og Romsdal fylkeskommune ved Kristiansund vidaregåande skole oppfyller etter Fylkesmannen i Møre og Romsdal si vurdering krava i opplæringslova 9a-4, jf. 9a-3 første avsnitt, om ein internkontroll som sikrar eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje elevane si helse, trivsel og læring. Sjølv om Fylkesmannen finn at det ikkje er lovbrot som gjer grunnlag for ev. pålegg om endring av praksis, vil vi framheve at det er eit område der skulen har betringspotensiale. Skulen må arbeide for å sikre at alle assistentar blir inkludert på ein slik måte at dei har tilgang til innhald og tema på fellesmøter. Side10 6

11 3.2 Det individuelt retta arbeidet ved skulen Det førebyggjande arbeidet må sjåast i samanheng med det individuelt retta arbeidet ved skulen. Det er viktig for oppfyllinga av krava i opplæringslova at dei førebyggjande tiltaka som blir planlagde, blir etterlevde i praksis. Skulen si plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkjande for éin eller fleire elevar, følgjer hovudsakleg av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringslova stiller opp særskilte plikter for skulen knytt til det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldra særskilte rettar knytt til saksbehandlinga ved skulen. Ved å kontrollere korleis skulane etterlever dei konkrete pliktene i føresegna, vil tilsynet kunne medverke til å sikre at skulane i praksis arbeider for å fremje elevane si helse, trivsel og læring. Rettslege krav Skuleeigar, skulen, rektor og alle tilsette pliktar å sikre elevane sin individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt retta arbeid. Det individretta arbeidet ved skulen er regulert i oppll. 9a-3 andre og tredje ledd. Reglane presiserer at alle som er tilsette ved skulen, har ei handlingsplikt som inneber plikt til i å gjere undersøkingar, plikt til å varsle leiinga og plikt til å gripe inn når det er naudsynt og mogleg. Vidare blir skulen pålagd å behandle oppmodingar om det psykososiale miljøet frå elevar eller foreldre, etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Sjå også vedlegg 3. Dokumentasjon og vurdering Gjennom dokumentasjon og intervju er det gjort greie for det individretta arbeidet ved skolen. Ved intervju fekk vi forståing av at den handlingsplikta som følgjer av oppll. 9a-3, er kjent av alle dei tilsette. At slik informasjon også er ivareteken overfor assistentar og andre tilsette ved skolen, kom også fram i tilsynet. Dei tilsette si handlingsplikt er omtalt i skuleeigaren sin «Plan for arbeidet med elevens psykososiale miljø». Her er kjenneteikn og årsakstilhøve for konfliktar omtalt, korleis ta tak i konfliktar og kven er gitt ansvar i tiltakskjeda. Det blir elles uttalt at prosedyrar og meldeskjema for handtering av mobbing og krenkjande åtferd er lagt ut i det overordna kvalitetssikringssystemet. I intervjua kom det som nemnd fram at det er ulik grad av kjennskap til, og arbeid med, dokumenta i ulike avdelingar. Alle nytilsette, også ikkje-pedagogisk personell, blir gjort kjent med krava gjennom eit eige skjema. Ein deler dessutan ut ein egen brosjyre, «Kort om lov og forskrifter på opplæringsområdet», der handlingsplikta blir omtalt. Handlingsplikta er også tema på fellesmøter, og var også tatt opp i møtet om mobbing i januar Skulen er som nemnd klar over utfordringa med at ikkje alle assistentar har moglegheit til å ta del i fellesmøta,. Assistentar skal også kunne delta på avdelingsmøter. Det kom fram under tilsynet det er individuelle skilnader på kva som blir gjort i ulike situasjonar. Det er likevel slik at det ofte er kontakt mellom at dei tilsette, og mellom tilsette og leiing. Tilsynet viste at dei tilsette hadde kjennskap til at skulen har rutinar for arbeidet. Det er også kjennskap til deler av innhaldet. Fylkesmannen legg til grunn at tilsynet viste det er ulike kjelder til kjennskap til innhaldet i handlingsplikta, m.v. Det er også individuelle, og avdelingsvise, skilnader både på korleis det blir orientert om temaet og korleis ein forstår og jobbar med det. Fylkesmannen legg likevel til grunn at skulen har eit system som legg opp til at kvar tilsett skal kjenne innhaldet i pliktane, og opptre i samsvar med desse. Det er fatta enkeltvedtak i saker der det er kome inn oppmoding om tiltak. Kopi av desse er lagt fram for Fylkesmannen. Foreldra og elevane blir informert om retten til slik handsaming ved skulestart, sjå over. At det har kome inn oppmoding frå foreldra og frå Elevrådet, viser at informasjonen når fram. Under tilsynet var det likevel synspunkt på at informasjon til elevar og foreldre kunne nådd betre fram. Under tilsynet kom det dessutan fram at det å «løyse ting på lavast Side11 7

12 mogleg nivå» kan utgjere vere ein terskel for å handsame saker etter reglane for enkeltvedtak. Det blei likevel lagt til grunn at ein har gjort vedtak i alle saker der det har kome oppmoding om tiltak. Fylkesmannen legg til grunn at skulen har eit system for når dei tilsette ved skulen har plikt til å undersøkje, varsle og ev. gripe inn. Sjølv om innhaldet er kjent i ulik grad, ligg forholda til rette for at alle tilsette kan vere fortrolige med lovkrava. Vidare har Fylkesmannen ikkje grunnlag for å konkludere med at skulen ikkje gjer enkeltvedtak for alle oppmodingar om tiltak som kjem inn. Ein vil likevel understreke at det sentrale er den enkelte elev si oppfatning av situasjonen. I dei to vedtaka som er lagt fram, har skulen ikkje tatt stilling til om eleven sin rett etter oppll. 9a- 1 er broten. Det er vidare ulikt korleis vedtaka omtaler kva tiltak som er naudsynte for at eleven sin rett igjen skal bli oppfylt. Det er informert om at det er klagerett på vedtak. Det er Fylkesmannen i Møre og Romsdal som er klageinstans for enkeltvedtak etter opplæringslova kap. 9a. Fylkesmannen viser ellers til dei malar for enkeltvedtak som ein kan finne på Utdanningsdirektoratet sine heimesider, under læringsmiljø. Fylkesmannen har merka seg at tal frå elevundersøkinga viser at det er elevar ved skulen som opplever krenkjande framferd. Det går også fram at meldingar om krenkjande framferd i undersøkinga blir følgt opp. Dokumentasjonen viser også at ein har rutinar for dette etterarbeidet. Sjølv om vi ikkje kan vise til konkrete hendingar der oppmodingar ikkje har blitt handsama, legg Fylkesmannen til grunn at skilnaden mellom tal i elevundersøkinga og eit samla tal på to enkeltvedtak, kan bety at skulen sin terskel for å fatte enkeltvedtak er for høg. Fylkesmannen sin konklusjon Møre og Romsdal fylkeskommune ved Kristiansund vidaregåande skole oppfyller etter Fylkesmannen i Møre og Romsdal sine vurderingar krava til handlingsplikta etter opplæringslova 9a-3 andre ledd, og krava til vedtaksplikta etter 9a-3 tredje ledd. Sjølv om Fylkesmannen finn at det ikkje er lovbrot som gjer grunnlag for ev. pålegg om endring av praksis, vil vi framheve at ein ved skulen bør sørgje for at alle tilsette er klar over lovkrava med omsyn til når det skal gjerast enkeltvedtak. 3.3 Brukarmedverknad Opplæringslova inneheld krav om at elevar og foreldre skal givast høve til å involvere og engasjere seg i arbeidet for eit godt psykososialt miljø ved skulen. Eit av verkemidla frå lovgivar for å sikre brukarmedverknad har vore å stille krav til oppretting av ulike råd og utval og å gi desse råda og utvala høve til å uttale seg før endelege avgjerder blir tekne. Brukarmedverknad er ikkje ein statisk tilstand som kan oppnåast ein gong for alle i skulen, det er i tvert imot noko det må arbeidast kontinuerleg med. Tilhøyrsle i ein sosial og fagleg fellesskap gjennom verdiar og verkemiddel som verdsetjing, aktiv deltaking og medverknad er noko som må gå føre seg kontinuerleg i kvardagen. Det er skulen som skal syte for at elevane blir engasjerte i skulemiljøarbeidet. Skulen i denne samanhengen vil seie skuleleiinga. Dersom det ikkje er tilrettelagt for at elevane eller dei føresette blir involverte og engasjerte i skulemiljøarbeidet, er det skuleeigar som blir gjort ansvarleg. Rettslege krav I oppll. 9a-5 er det slått fast at elevane skal engasjerast i det systematiske skulemiljøarbeidet, både i planlegginga og i gjennomføringa. Elles er det gitt reglar for ulike organ for brukarmedverknad både i 9a-6 og i kapittel 11. Det går m.a. fram at råda og utvala skal givast relevant informasjon og reelt høve til å uttale seg. Rutinar for å sikre informasjon og varsling til dei ulike råda og utvala må innarbeidast i internkontrollen ved skulen etter 9a-4. Sjå også vedlegg 3. Side12 8

13 Dokumentasjon og vurdering Det går fram av innsendt dokumentasjon at Kristiansund vidaregåande skole har oppretta elevråd, både for heile skulen, og for avdelingane. Elevråda er aktive, og arbeider med ulike område. Elevråda på avdelingane er noko meir aktive enn rådet som gjeld heile skulen. På ein skule med så mange elevar som ved Kristiansund vgs, og som i tillegg er fordelt på så mange avdelingar ser Fylkesmannen dette som naturleg. Det er også oppretta skolemiljøutval (SMU),s om er lovleg sett saman. Det går vidare fram at ein ikkje har hatt skoleutval (SU) dei siste åra, i påvente av oppretting av felles SU for vidaregåande skuler i Kristiansund. Skulen har derfor oppretta «eige» SU. Det går fram at dette er lovleg sett saman, og har hatt møte. Dokumentasjon og intervju/samtalar viser at det er lagt til rette for at elevane kan vere involvert i arbeidet med skolemiljøet. Det kom fram under tilsynet at skulen har fokus på å få elevane engasjert i arbeidet. Det har likevel vore utfordringar, t.d. med å få til kontinuitet i rådet. Tilsendt informasjon og referat frå møta i elevråd dokumenterer at aktuell informasjon frå elevrådet kjem til leiinga ved skolen. Det går også fram at rektor er med på møta ved skulen sitt elevråd, medan avdelingsleiar er med på avdelingselevråd. Rektor har gitt elevrådet informasjon om «Elevundersøkelsen». Informasjon til Fylkesmannen, som også er omtalt tidlegare i denne rapporten, viser at aktuelle undersøkingar blir bearbeidd og evaluert før dei blir presentert for personalet. Vidare tek den enkelte kontaktlærar slik informasjon til gruppa/klassen. Fylkesmannen legg til grunn at representantane i elevrådet ikkje har ei særskilt rolle i dette arbeidet. Under tilsynet kom det fram at ein kan sjå på korleis klassane gjer innspel til elevrådet, t.d. forslagskasse. Det er heller ikkje eins praksis for korleis ein sikrar at informasjon frå elevrådet går vidare til klassane. Det er også mogleg ein kan sjå på korleis «basistimen» blir nytta til dette. Fylkesmannen sin konklusjon Møre og Romsdal fylkeskommune ved Kristiansund vidaregåande skole oppfyller krava i oppll. 9a- 5 om at elevane skal engasjerast i det systematiske skolemiljøarbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune ved Kristiansund vidaregåande skole oppfyller krava i oppll. 9a- 6 og kap. 11 om brukarmedverknad. 4. Oppsummering På bakgrunn av det som går fram av punkta , gir Fylkesmannen ikkje pålegg om endring. Vi viser likevel til innhaldet i rapporten knytt til våre merknader om områder der skulen kan ha betringspotensiale. Alv Walgermo utdanningsdirektør Nicolai Støren tilsynsleiar Vedlegg: 1. Oversyn over innsend dokumentasjon 2. Oversyn over dei som er intervjua 3. Rettslege krav 9 Side13

14 Vedlegg 1 Oversyn over dokumentasjon - Rektors utgreiing med svar på spørsmål fra tilsynsbrevet - Kvalitetshåndbok som er lagt ut på skolens nettsider: «Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS.» (Nettstad: - Utskrift av skolens KS-system for tilsyn fra Fylkesmannen : Denne er delt i tre deler, stiftet for seg. Systemet er elektronisk og nyttes til vanlig kun i elektronisk form. - Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø. - Plan for rusarbeidet i skolen. - Informasjon og retningslinjer om elevundersøkelsen og undervisningsevaluering. - Resultater fra elevundersøkelsen de tre siste årene. - Samlerapport med data fra statistikkprogrammet PULS. - Ordensreglement - IKT-reglement - Elevrådet ved skolen og referat fra årets elevrådsmøter. - Referat fra skoleutvalgsmøte. - Referat fra møter i skolemiljøutvalget. - Eksempler på enkeltvedtak etter 9a-3. Vi har ingen klager på disse. - Fylkeskommunens retningslinjer for håndtering av mobbing/trakassering blant tilsatte. - Prosedyre for opplæring av nytilsatte, samt veiledning av disse. - Oversikt over hjelpetilbud Kristiansund videregående skole og Kristiansund kommune Side14 10

15 Vedlegg 2 Oversyn over dei som er intervjua Jan Håvard Strand Iren Knutshaug Grip Serina Albertsen Harald Hovde Ola Gujord Kim Jørgensen Ole Rune Botten Oddrun Lind Johnsen Øystein Hansen Siv Rødahl Oddny Kornstad Jan Magne Kvernstad Ragnhild Melkild Randi Berge Nils B. Stølen Aage Mokkelbost Jørn Lie Lisbeth Sandvik Arne Olav Pedersen Bjørn Johannesen Det er dessutan gjennomført samtalar med representantar for elevrådet. 11 Side15

16 Vedlegg 3 Rettslege krav 1 Det førebyggjande arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skulemiljøarbeidet skal sikre at elevane sin rett blir oppfylt ved at skulen arbeider kontinuerleg og systematisk for eit godt skulemiljø. Det avgjerande er at skulemiljøarbeidet er eigna til å sikre elevane eit godt psykososialt miljø og at brot på retten til eit godt miljø blir oppdaga og handtert på ein effektiv måte. Føremålet med skulen sine plikter etter 9a-4 er å sikre at uønskt/krenkjande åtferd blir oppdaga og teke hand om tidleg. Dette vil seie at skulen må ha rutinar for å kartleggje skulemiljøet og den enkelte eleven si oppleving av det psykososiale miljøet. Ein naudsynt føresetnad for det systemretta arbeidet er at skulen overfører krava i kapittel 9a til konkrete mål og handlingar. Skulen må ha planar og rutinar for korleis elevane sin rett skal oppfyllast. Skulen blir i 9a-4 pålagd å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerleg slik at krava i kapittel 9a blir oppfylde. Dette inneber at skulen skal arbeide etter eit føre var -prinsipp, og førebyggje brot på eleven sin rett etter 9a-1. Skulen kan ikkje vere passiv og avvente at ein situasjon oppstår, som til dømes at læraren faktisk ser mobbing eller at nokon klagar på forholda. Med kontinuerleg meiner ein at det systematiske arbeidet må vere gjennomgåande i skulen sitt arbeid, og ikkje berre noko som blir gjort når det oppstår ubehagelege situasjonar eller ved oppstart av kvart skuleår. Arbeidet skal drivast heile tida, gjennom heile skuleåret. Eit anti-mobbeprogram eller ein perm med internkontrollrutinar som står i ei hylle, er ikkje tilstrekkeleg for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal vere gjennomtenkt og planmessig. Planane og rutinane må vere innarbeidde og må følgjast av personalet når det blir arbeidd med saker som omhandlar det psykososiale miljøet til elevane. Skuleleiinga ved rektor har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skulen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Setje seg konkrete mål for skulemiljøet og skulemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå måla og førebyggje problem Ha rutinar for å følgje med på skulemiljøet og den enkelte eleven si oppleving av det, medrekna rutinar for å avdekkje og handtere problem når dei dukkar opp og kontrollere at 12 Side16

17 rutinane blir følgde Skulen må kunne dokumentere at dei har eit system for internkontroll. Internkontroll inneber å overføre krava i lov og forskrift til konkrete mål for skulemiljøet, kartleggje utfordringar, planleggje og setje i verk tiltak for å nå måla. Skulen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir følgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftleg, må skulen kunne vise at: - internkontrollen dekkjer alle reglane i kapittel 9a - kvar tilsett utfører pliktene dei har etter lova og kjenner til interne mål, rutinar/planar - dei tilsette har tilstrekkjeleg kompetanse om skulemiljøarbeid og handtering av utfordringar og hendingar som gjeld skulemiljøet - skulen har tiltak for å fremje skulemiljøet og førebyggje, avdekkje og handtere krenkingar - tiltaka blir sette i verk og planar og rutinar blir følgde i praksis - leiinga er aktivt med i arbeidet med internkontroll/skulemiljø. I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre reglar i opplæringslova dragast inn. For det fyrste må skulen kartleggje krava til brukarorgan i kapittel 11. Eit sentralt organ i det systematiske arbeidet er skulemiljøutvalet. Ordensreglementet ved skulen er eit sentralt verkemiddel i arbeidet med skulemiljøet, og skulen må sjå til at dette er integrert i skulemiljøarbeidet/internkontrollen. Eit system for skulemiljøet som ikkje blir sett i samanheng med ordensreglement, er ikkje heilskapleg nok. I tillegg må skulen også trekkje inn vurdering i orden og i oppførsel etter forskrift til opplæringslova Det individretta arbeidet Skuleeigar, skulen, rektor og alle tilsette pliktar å sikre elevane sin individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt retta arbeid. Det individretta arbeidet ved skulen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringslova. Handlingsplikta etter 9a-3 andre ledd Plikta til å behandle oppmodingar om tiltak frå elevar/foreldre som enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd Handlingsplikta 9a-3 andre ledd plikta til å undersøkje, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen slår fast at alle som er tilsette ved skulen, har ei handlingsplikt som inneber - plikt til i å gjere undersøkingar, - plikt til å varsle rektor og 13 Side17

18 - plikt til å gripe inn når det er naudsynt og mogleg. Handlingsplikta gjeld for alle som er tilsette ved skulen ved at dei har eit tilsetjingsforhold/ein arbeidsavtale med skuleeigar. I førearbeida til lova 1 er det sagt at tilsette i praksis ofte vil vere lærarar og miljøarbeidarar, men at plikta også gjeld anna personale. I tillegg til undervisningspersonalet på skulen kan dette til dømes vere vaktmeister, assistentar, kontor- og reingjeringspersonale. Den tilsette si handlingsplikt tek til å gjelde når ho/han får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar. Kunnskap om vil seie at den tilsette faktisk veit at ein elev blir utsett for uakseptabel åtferd frå elevar, lærarar eller andre ved skulen. Dette kan vere hendingar som den tilsette sjølv er vitne til eller blir fortald om. Ein del av handlingsplikta er plikta til å undersøkje om eleven faktisk har blitt utsett for krenkjande ord eller handlingar, og få klargjort kva som faktisk har skjedd. Handlingsplikta gjeld også dersom den tilsette får ein mistanke om at ein elev er utsett for ord og handlingar. Det er altså ikkje naudsynt med faktisk kunnskap for at handlingsplikta gjeld. Den tilsette må, når ho/han får kunnskap eller mistanke om krenkjande åtferd, vurdere kva som blir neste steg. Skuleleiinga skal varslast, og i nokre tilfelle har den tilsette plikt til å gripe inn. Dette må vurderast konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjonar, til dømes når elevar slåss eller ein overhøyrer krenkjande ord til ein elev, er det naturleg å gripe inn straks og undersøkje nærare i etterkant kva som faktisk skjedde. Det følgjer av 9a-3 andre ledd at etter at den tilsette har undersøkt saka og kome til at dette er forhold som bør følgjast opp, skal skuleleiinga informerast. Skuleleiinga pliktar å sikre at alle saker dei blir varsla om òg blir følgde opp. Tilsette som varslar etter 9a-3 andre ledd skal takast på alvor. Skulen, ved rektor, pliktar å undersøkje saka ytterlegare dersom det er behov for dette, og setje i verk eigne tiltak. Skulen med alle sine tilsette må ha ei felles forståing av når det skal varslast, og korleis varslinga skal skje. På same måte må alle ved skulen ha eit avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Desse avklaringane og rutinar for dette må innarbeidast i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikkje noko krav i 9a-3 andre ledd om at skulen skal gjere eit enkeltvedtak når det blir sett i verk tiltak etter eige initiativ. Dette skil seg frå når ein elev eller forelder ber om tiltak, jf. 9a-3 tredje ledd. At det ikkje må gjerast enkeltvedtak tek likevel ikkje frå skulen ansvaret for å følgje opp saka på føremålstenleg vis. I nokre tilfelle vil tiltaka skulen set i verk, likevel krevje at det blir gjort enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsett eksplisitt i opplæringslova eller forskrift til opplæringslova at avgjerda er eit enkeltvedtak. Døme på dette er bortvising etter opplæringslova 2-10 og skulebyte etter opplæringslova 8-1 tredje ledd. Elles er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslova 2 sett opp imot karakteren av tiltaket som er avgjerande for om reglane om enkeltvedtak skal brukast. Samstundes har skulen eit visst handlingsrom knytt til ordensmessige og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripande tiltak som blir gjorde for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlege, som enkeltvedtaksforma gjev, er viktig for skulen si dokumentering av at dei har gripe inn og prøvd å sikra eleven sin rett etter 9a-1. Plikta til å behandle oppmodingar om tiltak frå elevar/foreldre 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om 1 Sjå Ot. prp. nr. 72 ( ). 14 Side18

19 det var gjort enkeltvedtak. Skulen er pålagd gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle oppmodingar frå elevar eller foreldre som gjeld det psykososiale miljøet etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom det ligg føre ei slik oppmoding, må skulen snarast råd ta stilling til om eleven sin rett er oppfylt, og eventuelt kva tiltak som skal setjast i verk. Det blir streka under at skulen alltid skal gjere eit enkeltvedtak når elevar/foreldre oppmodar om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet. Skulen har altså ei vedtaksplikt. Dersom skulen ikkje oppfyller plikta til å gjere enkeltvedtak i saka, kan foreldra/eleven likevel klage som om det var gjort enkeltvedtak. Oppmodingar frå elevar og foreldre treng ikkje vere skriftlege. Skulen må også ta stilling til munnlege førespurnader. Skulen kan ikkje avvise ei oppmoding fordi ho ikkje er skriftleg eller unnlèt å oppgje kva tiltak eleven/foreldra ynskjer. Skulen kan heller ikkje krevje at eleven/foreldra må levere ei skriftleg oppmoding. Dersom skulen er i tvil om ei oppmoding frå eleven/foreldra er ei oppmoding etter 9a-3 tredje ledd, må skulen avklare dette. Skulen har ei rettleiingsplikt etter forvaltningslova 11. Ein del av dette vil vere å informere eleven/foreldra om rettane etter kapittel 9a og klarleggje om ei oppmoding frå ein elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er ei oppmoding om tiltak. Den som tek imot førespurnaden, pliktar også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter 9a-3 tredje ledd. Alle oppmodingar, også munnlege, skal takast på alvor og utgreiast. Dette er ein del av skulen si utgreiingsplikt etter forvaltningslova 17. Oppmodinga skal normalt rettast til skuleleiinga ved rektor, men oppmodingar kan også rettast til lærarar og andre tilsette. Dersom oppmodinga blir retta til ein lærar, må han/ho vurdere kva oppmodinga gjeld og om dette er noko som kan og bør løysast innanfor klassen. Læraren si vurdering vil vere viktig når det skal avgjerast kva tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uansett om oppmodinga kan løysast innanfor klassen, skal denne bringast vidare til skuleleiinga. Ei oppmoding frå elevar/foreldre skal aldri stoppast på klassenivå. Dette har samanheng med kravet i 9a-3 tredje ledd fyrste punktum om at alle tilfelle der det blir bede om tiltak knytte til det psykososiale miljøet, skal behandlast som enkeltvedtak etter forvaltningslova. Regelen slår også fast at saka skal behandlast snarast mogleg, og dersom det ikkje er gjort eit enkeltvedtak etter forvaltningslova innan rimeleg tid, kan eleven/foreldra klage som om skulen hadde gjort eit enkeltvedtak etter forvaltningslova. Ei klage skal alltid sendast til det forvaltningsorganet som har eller skulle ha gjort enkeltvedtak i saka i fyrste instans. Det vil seie at klaga skal sendast til skulen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saka til behandling, må skulen eller skuleeigar sjå på saka på nytt, og eventuelt førebu saka for fylkesmannen, jf. forvaltningslova 33. Elles inneheld ikkje opplæringslova kapittel 9a krav til saksbehandlinga. Saksbehandlingsreglane i forvaltningslova gjeld for saker etter 9a-3. Dersom skulen ikkje behandlar noko som var meint som ei oppmoding, er dette alvorleg og kan få konsekvensar, m.a. anna etter strafferegelen i 9a-7. 3 Brukarmedverknad Elevane skal engasjerast i det systematiske skulemiljøarbeidet, både planlegginga og gjennomføringa av det, jf. 9a-5. Første ledd i denne lyder: 9a-5 første ledd Elevdeltaking i skulemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Side19 15

20 Dette inneber at elevane skal takast med i skulen sitt arbeid med å oppfylle krava i kapittel 9a. Dette kan til dømes vere deltaking når skulen lagar ordensreglement, deltaking i gjennomføring av gjennomføre enkle målingar, osv. Det er skuleleiar sitt ansvar at elevane blir tekne med i skulemiljøarbeidet. I førearbeida er det vist til at det er viktig i seg sjølv at elevane kan få oppleve å bli høyrde, og for skulen vil det vere lettare å planleggje og å gjennomføre tiltak i samarbeid med elevane og dei føresette. Elevane si deltaking i skulemiljøarbeidet skal vere sikra i internkontrollsystemet ved skulen etter 9a-4. I lova 9a-6 og kapittel 11 er ulike organ for brukarmedverknad regulerte. Dei råda og utvala opplæringslova stiller krav til at skulane skal opprette, er: Elevråd jf. 11-2/11-6 Foreldreråd og FAU jf Samarbeidsutval/skuleutval jf Skulemiljøutval jf. 11-1a Råda og utvalga skal gjevast relevant informasjon og ein reell sjanse til å uttale seg, jf. 9a-6. 9a-6 - Informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve - deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. Rutinar for å sikre at informasjon og varsling til dei ulike råda og utvala må innarbeidast i internkontrollsystemet ved skulen etter 9a-4. Side20 16

21 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO 42/14 Kontrollutvalet Arbeidstilsynet - tilsyn på fleire vidaregåande skolar vedr. kjemisk helsefare Bakgrunn Arbeidstilsynet har i år hatt tilsyn ved 9 vidaregåande skolar med laboratorium, knytt til området kjemisk helsefare. Det er særleg skolen sine rutiner for handtering av kjemikaliar og arbeidet med å førebygge/redusere risikoen for at tilsette og elevar blir sjuke eller skada av kjemikaliar som har hatt fokus ved tilsyna. Pr. dato er tilsyna ved 5 vidaregåande skolar avslutta frå Arbeidstilsynets side, og som denne saka omfattar. Dei øvrige skolane har anten fått utsett frist eller fristen for oppfylling av pålegg har enno ikkje gått ut. To skolar (Spjelkavik vgs og Stranda vgs.) fekk varsel om tvangsmulkt for manglande oppfylling av pålegg, men Spjelkavik vgs. har etter søknad fått utsett fristen til for svar. Stranda vgs. har den gitt svar tilbake, som tilsynet i brev av har akseptert (sjå nedafor). Dei avslutta tilsyna gjeld dermed følgjande skolar: Ålesund vidaregåande skole, - Øwregt. Tilsynet vart utført den 9. januar d.å., og det vart gitt varsel om 2 pålegg knytt til kjemisk helsefare, jf. vedlagte tilsynsrapport datert Skolen fekk frist til til å gi fråsegn til pålegga, noko skolen ikkje oppfylte. Arbeidstilsynet gjorde derfor vedtak om pålegg med frist for oppfylling den , som seinare etter søknad vart forlenga til Skolen gav svar tilbake den , og med brev av har Arbeidstilsynet akseptert skolen si tilbakemelding om oppfylling av pålegga, og tilsynet er avslutta. Fagerlia vidaregåande skole Tilsynet vart utført den 23. januar d.å. Skolen fekk varsel om 4 pålegg, jf. vedlagte tilsynsrapport datert , med frist til om å gi fråsegn til pålegga. Fristen vart ikkje halden, og skolen fekk melding om vedtak om pålegg den med frist til om oppfylling. Skolen gav tilbakemelding innan fristen, og Arbeidstilsynet aksepterte i brev den skolens svar, og tilsynet vart avslutta. Haram vidaregåande skole Tilsynet vart utført den 27. mars d.å. og resulterte i varsel om 2 pålegg, jf. vedlagte tilsynsrapport datert Frist for fråsegn vart sett til , noko skolen ikkje overhaldt. Det vart derfor den gjort vedtak om pålegg Side21