Fjellhaug. Nytt studieår nye studenter! Flere ferske fjes i staben dagers bibelstudium Utfordret tanke- og trosmessig #3/2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjellhaug. Nytt studieår nye studenter! Flere ferske fjes i staben 8-9. 7 dagers bibelstudium 12-14. Utfordret tanke- og trosmessig 10-11 #3/2009"

Transkript

1 Flere ferske fjes i staben 8-9 #3/2009 Fjellhaug organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag Nytt studieår nye studenter! Utfordret tanke- og trosmessig dagers bibelstudium 12-14

2 GAVER Pr Budsje : SKATTEFRIE GAVER Pr Budsje : LODDET ER KASTET Pr Gaveinntekter pr Da er det tid for å orientere våre venner om gavesituasjonen. Det er spennende først for oss som følger med daglig hva som kommer inn og for hele skolen hvorledes utviklingen er. Gaver Målet for ordinære gaver er i 2009 det samme som i 2008, nemlig Pr har vi registrert kr Dette betyr at vi på de 7 første mnd. har fått inn så mye at vi på de fem siste må ha inn pr mnd. Klarer vi det? Kontonummer: Skattefrie gaver Målet her er for 2009 kr Pr er vi oppe i Nå er det vanlig at kurven for skattefrie gaver øker stigningen mot slutten av året. Likviditetsmessig er dette for oss en utfordring. Skal vi nå målet må vi i snitt pr. mnd. resten av året ha inn kr Skal vi bestemme oss for å klare det? Kontonummer er «Loddet er kastet» Til dere som tidligere har tatt imot og solgt/ kjøpt lodder i det årlige lotteriet, kan vi informere om at det til nå er kommet inn kr etter at dere fikk brev fra rektor om en alternativ løsning. Det er halvparten av hva som må til for å erstatte lotteriet. Om det enda er noen som vil være med på dette, så er muligheten der. Kontonummer for denne gaven er Takk til dere alle som følger med oss i bønn og givertjeneste! Når Paulus snakket om givertjeneste, sa han følgende (2. Kor 8,12) «For dersom villigheten er tilstede, da er den til behag etter det den har, og ikke etter det den ikke har.» Kay Granli Leder Be for oss Vi forteller ofte om vår økonomiske situasjon og hvor avhengige vi er av økonomisk hjelp fra våre støttespillere. Uten denne støtten klarer vi oss ikke. Men jeg tror vi av og til glemmer å fortelle hvor avhengige vi er av din forbønn. Uten Herrens vilje er det ikke mulig å drive denne skolen. Det er faktisk helt ulogisk å drive en bibelskole og misjonshøgskole om det ikke er i samsvar med Herrens vilje. Derfor trenger vi din forbønn, slik at vi fortsatt holder oss på den rette veien. Kanskje du som leser her og nå kan vende blikket mot Herren og be om velsignelse over skoleåret som kommer. Be ham som både hører bønnen og svarer på den å holde oss til sin vilje slik av vi som institusjon ikke viker av Herrens vei. Be ham om visdom, styrke, frimodighet og tålmodighet, men først og fremst om en vilje til å tjene ham ved å tjene våre elever. Også våre elever trenger din forbønn. Vi har gjennom sommeren jobbet med å verve personlige forbedere til hver og en av våre elever som måtte ønske det. Forpliktelsen som våre forbedere inngår er å regelmessig be for en elev, hele skoleåret. Mange har meldt seg på ved Jubilantstevnet i juni, på GF i Bergen og på UL i Kongeparken. Disse vil nå allerede ha mottatt brev fra oss med bønnekort for en elev. Men om ikke du er blant disse ønsker vi likevel at du skal be for våre elever. Be for at de skal få et fint år på skolen, og enda mer at de skal få ha et riktig og godt forhold til sin skaper og frelser Jesus Kristus. Du kan gjerne bruke navnelisten som finnes i bladet. Tusen takk for din forbønn. Sakarias Ingolfsson FJELLHAUG 3/2009 Illustrasjonsfoto: istockphoto

3 Andakt Perfekte kristne Dei siste månadane har eg tenkt mykje på perfekte kristne. Eg trur faktisk at det er eit problem. Knut Kåre Kirkholm. foto: Sakarias Ingolfsson Den amerikanske forfattaren Philip Yancey fortel i boka «Nådens gåte» om ei kvinne som hatt gjort mange store feiltrinn i livet og som hadde hamna på utsida. Ho vart oppmoda til å gå til ei kyrkje for å søkja hjelp. Svaret hennar var brutalt ærleg: «Kyrkja! Kvifor skulle eg gå dit? Der ville dei få meg til å kjenna meg enda verre enn eg allereie gjer!» Når kristne involverer seg i samfunnsdebatten får ein ofte høyra: «dei er så dømmande», eller: «dei kristne trur dei er så mykje betre enn andre». Somme gonger kan nok dette vera merkelappar ein brukar for å knebla dei kristne, men samtidig har desse utsegna ein brodd me bør merka oss. I Lukas 18 fortel Jesus om to menn, ein farisear og ein tollar, som gjekk til tempelet for å be. Han eine takka Gud medan han andre bad om nåde. Kven av dei to mennene er eg? Eg har alltid forstått kven som er «den gode» i denne historia. På bedehuset heime lærte eg at eg er ein syndar som treng nåde. Men er eg eigentleg det? Når eg ser på dei som går i forsamlinga eg går i, slår det meg at me liknar mykje meir på farisearen enn tollaren. Me er ein gjeng med kristne som jamt over har det ytre i orden. Val i livet blir gjort i rett rekkefølgje, ingen ligg under for rusproblem og ingen skil seg nemneverdig ut som store syndarar. Ein er engasjert i gode aktivitetar, les Bibelen (iallfall av og til) og bed. Me er tilsynelatande ein gjeng med perfekte kristne. Eg har mange gonger undra meg over utsegner av typen som Yancey fortel om. Mon tru om det ikkje er eit poeng i dei. Kan det vera slik at me kristne har blitt så perfekte at det ikkje lenger er rom for sprukne fasadar blant oss? Er vårt evangelium at Jesus vil frelsa alle, berre dei fiksar litt på sitt eige liv fyrst? Dette er ikkje ei oppmoding til å gå ut og aktivt leva eit liv som strid mot Guds ord. Men det er ei oppmoding til refleksjon. For dei fleste av oss, trur eg ikkje det er noko overhengjande fare for at me plutseleg byrjar å gå ut på byen for å festa og leva eit utsvevande liv, eller at me inngår homofilt partnarskap, eller andre synder me så ofte snakkar om. Sjølv om det kan skje og me skal vakta oss for å ta lett på synd. Men eg lurer på om ikkje faren er meir overhengjande for at me skal bli slike som farisearen i Lukas 18. Eg trur ikkje takkebøna hans var noko hovmodig sjølvskryt. Eg trur det var ei reell takksemd. Han opplevde at han fekk god dreis på gudslivet sitt og han gav all ære til Gud for det. Men han mangla det viktigaste. Han trong ikkje Jesus. Måtte Gud fri oss frå å vera slike perfekte kristne som ikkje treng Jesus. Knut Kåre Kirkholm Når kristne involverer seg i samfunnsdebatten får ein ofte høyra: «dei er så dømmande», eller: «dei kristne trur dei er så mykje betre enn andre». FJELLHAUG 3/2009

4 Smånytt Nye lærerkontor Bibelskolelærarane har fått oppfylt ynskje sitt: Sin eigen kontorfløy. Rektor, Tor Erling Fagermoen har samla sine lærarkollegaer i fyrste etasje på studentheimen. To eksisterande kontor er frigjorde til dei. TV stova er flytta ut i hallen, og dette har gitt plass til innreiing av tre nye kontor. Det har blitt ein lys og triveleg arbeidsplass med ein romsleg korridor som kan nyttast til uformelle møtepunkt. Vi har lagt til rette for eit godt og triveleg miljø og me håpar det vil falle i smak. Lykke til! Einar Bondevik Per Inge Belt på sitt nye kontor. Program for høsten Her er noe av det som skal skje på Fjellhaug i høst: oktober: Alle elever på bibelskolen, M1, MB og MU skoleåret inviteres til fjorårstreff. 15. oktober: Søknadsfrist for Stipend fra Waalers legat og Fjellhaug elevlag november: MU har praksisuke med egenprodusert forestilling for barnehagebarn i Oslo november: BTT og BSS har praksis 3. desember kl 19.00: Julekonsert i gymsalen. Etter konsert serveres det julegrøt i spisesalen. 15. desember: Søknadsfrist for stipend fra Berg og Osnes legater 17. desember: Julemiddag og Åpen scene 18. desember - 4. januar 2010: Juleferie illustrasjonsfoto: Sakarias Ingolfsson Misjonærkurs Fjellhaug har utdannet atskillige misjonærer, som har tjenestegjort i mange land. Vi gleder oss over vår strategiske plass i sendetjenesten. Vi er også takknemlige for kontaktpunkter med misjonærer på hjemmeopphold. Det tradisjonsrike misjonærkurset er en slik møteplass. Årets misjonærkurs gikk av stabelen august. Bibeltimer, kveldsmøter, gruppesamtaler, foredrag, seminarer, samtaler og møter med misjonens ledelse stod på dagsorden for de voksne. Den yngre garde hadde sitt eget opplegg. Jeg er overbevist om at møtepunktene med hjemmeværende misjonærer ikke er mindre viktige enn kontakten med dem som er ute i aktiv tjeneste. Blir relasjonen mellom misjon og utsending for «kontraktbasert», reduseres eierforholdet til misjonsorganisasjonen og den tjenesten en har stått i. Misjonen kan ikke holde alle hjemmeværende misjonærer i lønnet arbeid, men trenger dem i frivillig arbeid! Deres kompetanse er også viktig når nye strategier skal legges. Det er viktig at en finner arenaer hvor de blir lyttet til, enten det ligger til rette for ny utreise eller ikke. Det er mange gode grunner til at det snakkes mye om økonomi i vår tid. Strategi likeså. En må prioritere. Samtidig er verken god økonomi eller profesjonelle strategier nok. En trenger folk med kall, entusiasme og iver og som er i stand til å utføre det som strategiene forutsetter. Selv om misjonen i tiden framover planlegger å gå inn i nye, og kanskje ukjente oppgaver, må vi passe oss for ikke å «parkere» dem som har gjort en god jobb, som fortsatt er villige og som kanskje er mest egnet til noe annet enn de «nye» strategiene legger opp til. Misjonsarbeid handler om relasjoner, både om mellommenneskelige relasjoner og dypest sett om forholdet mellom Gud og mennesker. Måtte vi få visdom til å håndtere hverandre rett og til å finne plassen hvor Gud vil ha oss. Årets misjonærkurs var nok et viktig pust i bakken for mange! Hans Aage Gravaas Oppussing av studentheimen Etter at hyblane i hovudbygget er blitt oppussa, har me prioritert hyblane på studentheimen. På etterjulsvinteren flytta 15 studentar inn i nyoppussa rom i 4. etasje. Nå er me midt i prosessen med dei siste 15 romma. Det er eit omfattande arbeid. Me tek oss av rivingsarbeidet. Veggplater blir fjerna og golvet pigga opp. Dette får sveitten til å «pipla». Røyrleggjar er inne og skifter ut gamle røyr og slukar. Andre fagfolk sørgjer for at vegger og golv blir tette. Det var dei ikkje før. Elles får hyblane nytt golvbelegg og maling, nye garderobeskåp, skrivebord og bokhylle. Me er glade for å kunne tilby fine rom til studentane. Velkommen! Einar Bondevik FJELLHAUG 3/2009

5 Fjellhaug elevlag og jubilantstevnet Fjellhaug elevlag organiserte som før jubilantstevne i juni. Over 150 jubilanter kom til festen og mange av dem meldte seg også til å be for dette årets elever. Flere av dem som undertegnede hadde kontakt med takket for en flott helg og fortalte at de hadde hatt stor glede av å møte gamle venner på nytt. Elevlagets årsmøte ble også holdt under jubilantstevnet. Etter som det ikke ble mulig å få tak i kandidater til nytt fikk nytt styre mandat til å velge dem som manglet. Nytt styre består av Lars Christian Jortveit, Ranveig Sve og Sonja Bekkevold. De to førstnevnte ble valgt inn til to år sommeren 2008 og har derfor et år igjen i styret. Sonja ble valgt inn som ny vararepresentant, til kun et år. De som ønsker referat fra årsmøtet eller kopi av formannens årsmelding kan sende e-post til nlm.no Sakarias Ingolfsson Skriv til oss Vi vil gjerne at våre lesere tar kontakt med oss og sender inn andakter, artikler eller hilsninger til gamle skolekamerater. Vi tar også gjerne imot tilbakemeldinger med meninger om bladet, både mht. innhold og utseende. Du kan også skrive for å helt enkelt fortelle oss hva du synes om bladet, det som er bra og det som kunne vært bedre. Ideell størrelse på en andakt eller artikkel er mellom ord, mens hilsninger eller andre innlegg gjerne kan være på ord. Ferdige innlegg sendes til Fjellhaugbladet, Fjellhaug Skoler, Sinsenveien 15, 0572 Oslo, eller på e-post til Ny telefonsentral Vi har de siste årene slitt med telefonsentralen vår og hatt gjentatte behov for reparasjon. Det er heller ikke billig å oppgradere programvaren, som er nødvendig for at sentralen skal virke. Uten den får vi ikke adgang til de funksjonene vi har bruk for. En oppgradering vil koste oss nærmere ! Vi har derfor bestemt oss for å gå over til «mobil bedrift». Dette betyr at vi tar i bruk en helt ny sentral som baserer seg på det mobile nettverket. Dette er en løsning som flere og flere går over til. Det gir oss mange fordeler i forhold til nåværende løsning, og koster bare 1/3 av nevnte oppgraderingen. Hovednummeret til skolen blir som før og samme gjelder faksnummeret som er Ellers blir det nye nummer på kontorene, åtte siffer, men internt kan vi ringe gratis ved å bruke bare de siste sifrene. Frem til nå har vi tilbudt telefon på studenthyblene og i de ansattes leiligheter. Nå for tiden har alle disse både privat mobil og adgang til skolens internett. Derfor er behovet for hybeltelefoner svært lite og tilbudet går ut. Vi regner med å ta i bruk den nye sentralen i løpet av september. Vi håper og tror at dette vil bli en god løsning, som ikke minst vil spare vedlikeholdsutgifter i det lange løp. illustrasjonsfoto: Sveinn einar zimsen FJELLHAUG 3/2009

6 Forskning Forskning på Fjellhaug I forrige nummer av FJELLHAUG fortalte vi om to forskningsprosjekter som allerede er kommet godt i gang. Frank Ole Thoresen og Sverre Bøe redegjorde for sine prosjekter. Men alt er ikke sagt med dette. For å opprettholde og videreutvikle vår kompetanse som høgskole og for å ivareta det samfunnsmandat som alle høgskoler har, må vi stadig drive mer forskning og utviklingsarbeid. Tre andre unge menn er fra høsten av, og i de neste seks årene, ansatt i halv stilling som stipendiater. To av disse, som her skal fortelle om sine prosjekt, er Håkon Sunde Pedersen og Kenneth Ellefsen. Ved siden av forskning vil de fortsette å undervise, slik at også studentene kan dra nytte av arbeidet i deres forberedelse til en framtidig yrkeshverdag. Stipendiatene oppfordres til å tenke praktisk om formidlingen. Ofte munner store avhandlinger ut i flere småprosjekter. Kenneth Ellefsen og Håkon Sunde Pedersen. Håkon Sunde Pedersen: Guds klage i Jeremias bok I de første 20 kapitlene i Jeremia-boken finner vi en rekke forskjellige klagedikt. Av stor betydning for tolkningen av disse tekstene er selvsagt spørsmålet: Hvem er det som klager? F.eks: Hvem er «jeg» i Jer 8,21: «Jeg er sønderknust fordi mitt folk er sønderknust. Jeg går i sørgeklær, forferdelse har grepet meg»? I de fleste tekstene synes svaret ganske opplagt, det er profeten Jeremia. Men at profeten er den klagende i de fleste tilfeller, trenger ikke å bety at han er det i alle tilfeller. Utgangspunktet for mitt prosjekt er noen tekster hvor jeg mener det er Herren som er den klagende (Jer 8,18-9,3; 9,10-11; 12,7-13; 14,17-18; 15,5-9). Dette utgangspunktet byr imidlertid på visse utfordringer. Først fordi tekstene ikke er så helt enkle å tolke. Blant forskerne gis det mange ulike tolkningsalternativer. At det er Herren som er den klagende i disse tekstene, er med andre ord ikke helt opplagt. Dernest fordi tanken om at Herren Maleri av Rembrandt: Jeremiah s lament klager «går i sørgeklær» og er «sønderknust» og «forferdet» ikke helt synes å passe inn i Jeremia-boken. I det store og det hele er Jeremia-boken konsentrert om Herrens dom over sitt ulydige folk og om hvordan Herrens straff er blitt uunngåelig. Herrens klage viser imidlertid at hans straff mot sitt folk, på et vis også slår tilbake på ham selv. For er ikke folkets sønderknusthet i 8,21 er resultat av Herrens straff? Hvis Herren da er sønderknust fordi hans folk er sønderknust, hvordan skal vi da forstå Herrens forhold til sitt folk? Og hvordan skal vi forstå forholdet mellom Herrens straff og Herrens klage? Dette er noen av de spennende, og teologisk viktige spørsmål, jeg vil forsøke å kaste litt lys over gjennom arbeidet med prosjektet mitt. Prosjektets (foreløpige) problemstilling er: Hvordan lar de nevnte tekstene seg forstå som Herrens klagedikt, og hvilken betydning og funksjon har de i rammen av Jer 1-20? 6 FJELLHAUG 3/2009

7 Kenneth Ellefsen: Den augsburgske bekjennelsen et bekjennelsesskrift med sin egen historie Den augsburgske bekjennelsen (Confessio Augustana) er sammen med Martin Luthers Lille Katekisme de fremste bekjennelsesskriftene fra reformasjonstiden. Confessio Augustana ble fremlagt for keiser Karl V på riksdagen i Augsburg i 1530 som et forsvarsskrift for den evangeliske tro. Prester i Den norske kirke er i sin forkynnelse og undervisning forpliktet på blant annet dette bekjennelsesskriftet, det gjelder også for misjonærer og predikanter utsendt av Norsk Luthersk Misjonssamband. «Martin Luther» av Lucas Chranach Forsiden til Confessio Augustana Illustrasjon til hele Confessio Augustana av Wencelas Hollar Faktisk er det slik at så godt som alle lutherske kirkesamfunn verden over har gjort Confessio Augustana til en del av sitt offisielle læregrunnlag. Av den grunn er forskning på dette bekjennelsesskriftet både viktig og aktuelt. Å forske på bekjennelsen kan gjøres på minst tre måter. For det første kan man søke å klargjøre hvordan innholdet i de ulike læreartiklene skal tolkes. En slik forskning er primært et historisk arbeid med samtidige kilder. Hovedhensikten er å få frem en mest mulig riktig historisk tolkning av innholdet i artiklene. Hva mente reformatorene og hvordan ble de faktisk forstått av den romersk-katolske motpart? Man skulle tro at flere hundre års anvendelse av og forskning på bekjennelsen har ført til en enighet om hvordan innholdet Confessio Augustana skal tolkes, men en slik enighet er det ikke. Fortsatt er det uenighet teologene imellom om hvordan spesifikke artikler skal tolkes. Et slikt eksempel er debatten om tolkningen av artikkel 5 i CA. For det annet kan den forskningsmessige tilnærmingen til bekjennelsen være mer begrunnet av det tematiske eller dagsaktuelle. Kanskje man ønsker å behandle et sentralt tema i samtiden og forsøke å vise at bekjennelsen kan si noe viktig om temaet. Slike dagsaktuelle temaer kan være hva det vil si å være luthersk i en postmoderne tid. Utfordringer fra vår egen samtid løftes frem og man forsøker å finne svar eller løsninger i bekjennelsen. Den historiske eller tematiske tilnærmingen til bekjennelsen er ikke motstridende, men må sees som to utfyllende tilnærminger. Men man kan også for det tredje forske på bekjennelsens tolkningshistorie. Det er det jeg skal gjøre i mitt prosjekt. Riksdagen i Augsburg av Christian Beyer Å tolke Confessio Augustana Også Confessio Augustana har sin egen tolkningshistorie. Teologer og forskere har hatt ulike syn på både bekjennelsens teologiske innhold og kirkerettslige status. I mitt forskningsprosjekt skal jeg analysere Regin Prenters ( ), Per Erik Perssons og Carl E. Braatens (1929-) forståelse av Confessio Augustana. Det vil si deres syn på bekjennelsens status som teologisk og kirkerettslig skrift. Jeg vil også undersøke hva slags tolkningsprinsipper de anvender. Prenter, Perssons og Braatens forståelse og tolkningsprinsipper får konsekvenser for deres konkrete tolkning av Confessio Augustanas lære om kirken. Hvorfor analysere forholdet mellom forståelse, tolkningsprinsipper og læren om kirken? En grunn er at tolkningen av læren i kirken i Confessio Augustana er en av de mest omstridte, spesielt embetsteologien i artiklene 5 og 14. Visse teologer vil hevde at CA art. 5 og 14 omhandler prestens tjeneste med nådemidlene, en tjeneste han har fortrinnsrett til i kraft av sin ordinasjon. Andre teologer vil fremheve at Confessio Augustana ikke forordner en spesiell prestetjeneste, men nådemidlenes ordnede forvaltning i menigheten. Hvem som utfører nådemiddelforvaltningen er sekundært, så lenge vedkommende er rett kalt av menigheten. I dette tilfellet ser vi hvordan tolkningen av Confessio Augustana kan få både teologiske og praktisk-teologiske konsekvenser. Det er av slike grunner at forskning på bekjennelsen er viktig! Alle illustrasjoner er hentet fra wikimedia commons FJELLHAUG 3/2009 7

8 Noen kommer... Som alle andre steder er det noen ansatte som må slutte, og gå over til andre saker. Samtidig får vi nye krefter til å ta over arbeidet for dem som slutter. Her kan du lese om begge, både de som har sluttet og de som er nye ansatte på skolen. Kanskje du får noen nye navn å legge til forbønnslisten. og noen Karsten Valen, som har vært lærer på Misjonshøgskolen siden 1981, gikk av med pensjon i slutten av Han har imidlertid ennå ikke forlatt skolen for godt, og våren 2009 underviste han noen enkelttimer. I høst skal han undervise enkelttimer i et nytestamentlig fordypningsemne: Forholdet mellom GT og NT. Harald Aarbakke er fra i høst av ansatt i en kombinert stilling som høgskolelektor i nytestamentlig teologi og som studiesjef ved Fjellhaug Misjonshøgskole. Harald kommer fra Bryne i Rogaland og har gått fire år på Fjellhaug Misjonshøgskole, hvorpå han har cand.teol fra MF og jobber nå med doktorgradsprosjekt i nytestamentlig teologi. Harald også tidligere arbeidet ved Fjellhaug Bibelskole, i tillegg til Tryggheim vgs. Misjonshøgskolen i Stavanger, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Stavanger og Medie-høgskolen Gimlekollen. Hans Kristian Skaar vil fra høsten av ta på seg 20% arbeid som timelærer ved bibelskolens samfunnslinje. Da han ikke er på Fjellhaug jobber han som tenåringskonsulent ved NLMung på Sinsenveien 25. Han vil med andre ord ikke ha lang reisedistanse mellom de to jobbene. Når han ble spurt hva han gledet seg til med den nye jobben svarte Skaar følgende: For det første: til å treffe elevene. Jeg gleder meg til å henge med de, be med de og lære mye sammen med de (evt. bygge sosialt fellesskap, åndelig fellesskap og læringsfellesskap med de). For det andre: Når jeg skal undervise må jeg også pushe meg sjøl til å være faglig oppdatert så jeg gleder meg til å lære mer. For det tredje: Blir sikkert koselig å samarbeide med han dærre Robert. Har hørt mye bra om han. Per Inge Belt, fra Stranda på Sunnmøre er bibelskolens nye lærer på idrettslinjen, i 60% stilling. Per Inge gikk på MU på Fjellhaug misjonshøgskole vinteren Siden da har han tatt bachellor i idrett fra Norges Idrettshøgskole, og samtidig med stillingen på Fjellhaug skal han studere RLE på deltid. Per Inge forteller at han gleder seg veldig til den nye jobben: Jeg gleder meg til å bli kjent med elevene i tillegg til alt annet som følger med idrettslinjen. Elevene kommer selvfølgelig først, men jeg håper jo at jeg også skal ha et knallbra år. illustrasjonsfoto: Sakarias Ingolfsson, Sveinn einar zimsen og per olav grødem 8 FJELLHAUG 3/2009

9 går Øystein Strømme ble ansatt som internatleder på studentheimen høsten I tillegg til internatledelse har han hatt flere oppgaver med skolens eget internat og organisering av utleie og andre større arrangement på området. I slutten av 2008 søkte han permisjon og gikk i januar videre til en ny jobb hos barnevernet. I tillegg er Øystein medlem av NLMs hovedstyre. Han ble valgt inn i styret på GF i Trondheim sommeren Lars Iver Wennerberg har vært kjøkkenleder siden Han har nå flyttet, sammen med sin kone og to barn, til Kristiansand der han har stilling som barne- og ungdomsleder ved Vennesla bedehus. Lars forteller at han for tiden heller ønsker å jobbe med folk enn for folk, selv om alle oppgaver er viktige. Kristian Vestergaard har jobbet i et år som lærer på bibelskolens idrettslinje. Han har nå flyttet til Vestlandet hvor han har ny stilling på Norfjord Folkehøgskole på Sandane. Kristian takket for seg på personalavslutning i juni og forklarte at en slik stilling på et så vakkert sted kunne han helt enkelt ikke takke nei til. Sakarias Ingolfsson tok i vår over stillingen som Internatleder på Studentheimen, nå i 60% stilling. Sakarias kom fra Island høsten 2003 for å gå på Bibelskolen Fjellhaug og ble etter det værende på skolen. I høst planlegger han å gjøre ferdig masterprogrammet ved Misjonshøgskolen ved siden av jobben på skolen. Henrik Bekkevold ble i vår ansatt som vaktmester på skolens område. Han har fagbrev som tømrer og er derfor godt kvalifisert til jobben. Han vil jobbe sammen med Einar Bondevik som har vært driftsleder på skolen i mange år. Han har allerede vært engasjert i bygging av nye kontor på studentheimen og generell oppgradering av byggene. Henrik kommer fra Fredrikstad, men har bodd i Drammensområdet i 10 år før han flyttet til Fjellhaug. Han har deltatt både i ungdomsarbeid og møtearbeid på misjonssenteret i Drammen. Ching er vår nye kjøkkenleder. Han er født i Shanghai og flyttet derifra til Hong Kong, hvor han begynte han sin kokkeopplæring kun 14 år gammel. Nå har han bodd i Norge i 24 år, er gift og har to barn. I mange år har han jobbet i restaurantbransjen men ønsker nå en stilling hvor han kan tilbringe flere kvelder sammen med familien. Da passer Fjellhaug bra for ham, og vi gleder oss til veien videre med en så erfaren kokk. Samtidig som de skal gå første året på Misjonshøgskolen har Heidrun Nes og Josefine Thorsén (begge avbildet på forsiden) fått oppgave som miljøarbeidere på bibelskolen. Dette innebærer at de skal engasjere seg for et positivt og oppmuntrende sosialt miljø på skolens område. De har ansvar for kaffebaren Zanzibar og for å organisere relasjonsbyggende aktiviteter fra tid til annen. Begge gikk på bibelskolen i fjor og Josefine har dessuten hatt sommerjobb på skolen. FJELLHAUG 3/2009 9

10 Studenter vinteren Bibelskolen Fjellhaug Bibel og teamtjeneste (BTT) Marie Clausen Lina Kvam Dimmen Anette Engnes Halvor Flottorp Solveig Harestad Miriam Johanna Nordbø Ingerid Helene Sve Ida Syvertsen Silje Mebust Tveiten Veronika Vegge Jan Kenneth Aase Bibel, studie og samfunn (BSS) Magnar Bekkevold Alinde Marie Bjørkedal Martha Bjørkås Lars Bogstad Svein Erik Frøysa Christian Frøystad Monica Kjerstad Nicolas Martinez Sissel Olin Skarmyr Olsen Hanna Sande Turøy Maria Boganes Urstad Jostein Aardal Bibel og Musikk (BM) Christoffer Andersen Helene Valvatne Andås Shamira Marlene Asp Anne Line Eidjord Peder Frogner Marit Heggland Karoline Holta Lene Karlsen Natalie Merete Holtet Joar-Andre Kristiansen Kari Anne Gilje Romarheim John Olav Selstø Solfrid Elin Sævareid Solveig Thoen Bibel, Idrett og Friluftsliv (BIF) Joakim Almberg Karianne Alsvik Torleif Alexander Olavson Bakken Lisbeth Borgan Thomas Byrknes Anders Dahl Mariell Bugge Dahle Anne Marte Gerner Marianne Frøysa Hansen Knut Meling Kandal Ann Emilie Kjensmo Richard Larsen Sven Håkon Lindhjem Rune Nessa Per Helge Norheim Martha Odeh Anna Karina Olsen Torunn Pedersen Kjetil Stenberg Åshild Valbø Helge Magnus Vatnedalen Anne Line Øyen Fjellhaug misjonshøgskole Nedenfor listes kun heltidsstudenter. I tillegg har vi over 20 elever som tar enkeltfag eller studerer på deltid. M1 Gunnar Andersen Hanne Gjerpe Asp Oddbjørn Bauge Ole Andreas Birkedal Anna Karina Bognøy Bård Kristian Bøe Kahsale Chrispin Arve Eidjord Mathias Espeland Tsega Gebretatiyois Ingunn Gundrosen Dimmen Bente Elvestad Evensen Silje Glåmseter Hans Christian Gravaas Tårn Helge Helgøy Jan Magnus Fauske Lillebø Thomas Lollike Christiane Marun Karen Marit Meisingset Heidrun Nes Solveig Paulsen Kristian Ruud Janet Diss Seierstad Julie Sirevåg André Solberg Jenny Stige Sara Josefine Thorsén Ingeborg Tonstad Lars-Petter Ødegård M2 Svein Jarle Bamle Sonja Bekkevold Torstein Bjerknes Maren Daae Eide Isak Gundersen Gjermund Kvam Steffen Stensland Kjetil Tollheim Ola Aasland Vold M3 Hans Petter Aslakstrøm Thomas Bø Erling Andreas Ellingsen Per Olav Grødem Ingar T. Hauge Kathrine Løsnesløkken Ragnhild Myrene Vidar Pettersen Kristin B Redse Martin Davidsen Sandal Kristoffer Ueland Sveinn Einar Zimsen M4 Fredrik Berge Jarle Bognøy Johan Leirvik M5 Kenneth Oscar Bakken Sakarias Ingolfsson Ingvald Kårbø Yngve Litleskare Leine Ronny Myksvoll Andreas Ruud Lars Inge Fredrik Smetana-Nilsson Jianying Niu Musikklinjen MU Cecilie Aksnes Jan Ove Brandsæter Thomas Gallatin Solveig Gjesdal Rune Hodne Hermundsplass Anette Høie Christian Enes Kristoffersen Eirikur Arildssson Melberg Maria Lena Elisabet Nilsson Anne Marte Norheim Arne Pareli Olsen-Pedersen Marie Skjerdal Ruben Skaar Ingvil Undheim Øystein Wergeland Hvordan kom du på å søke på Fjellhaug? Etter et år på Normisjonens bibelskole i Hurdal, Gå Ut Senteret, fikk jeg smaken på teologi og særlig misjon. På den linja jeg gikk, hadde vi fem måneder praksis i et av Normisjonens misjonsland. Jeg var på team med ei jente og to gutter som reiste til nord-øst India blant santalfolket og besøkte forskjellige menigheter tilknyttet den tidligere Santalmisjonen. Da tiden var inne for å søke på skoler, ble jeg rådet til å ta et år på Fjellhaug av både venner og familie. Det hørtes ut som et godt råd siden studiet inneholdt bibel-, misjon- og religionsundervisning, temaer jeg har stor interesse av. I fjor da du gikk M2 var dere to jenter og sju gutter i klassen. Det kunne jo ha vært verre, men hvordan er det å være jente i en så «mannsdominert» klasse? 10 FJELLHAUG 3/2009

11 Opp gjennom årene har det først og fremst vært gutter som har funnet veien til Misjonshøgskolen. I dag er det mange jenter som går et år på skolen. Noen gjør det for personlig oppbyggelse og andre fordi dette året godkjennes som RLE i lærerutdanning. Men fortsatt er det ikke mange som går videre på misjonsskolen. Kristin Redse er ei av disse få: Jente på misjonsskolen et intervju med Kristin Redse " Jeg trives veldig godt i klassen, det er det samme om medstudentene er gutter eller jenter. Likevel merkes det av og til at det er få jenter på skolen. foto: Sveinn einar zimsen og Sakarias Ingolfsson Hehe, hva skal man si? Noen jenter vil kanskje mene at jeg er svært heldig som omgås så mange gutter, andre ikke. Jeg trives veldig godt i klassen, det er det samme om medstudentene er gutter eller jenter. Likevel merkes det av og til at det er få jenter på skolen. Det er et faktum at jenter og gutter tenker forskjellig, uten at jeg skal gå nærmere inn på det Men jeg kunne ikke ønske meg bedre klassekamerater. Bra gjeng! Fra og med denne høsten har antallet jenter steget betydelig på misjonshøgskolen, noe som er veldig positivt. Videre har jeg en oppfordring til alle jenter: Ta bachelorgrad på Fjellhaug! Du vil bli utfordret både tanke- og trosmessig. Det gjelder selvfølgelig dere gutter også. Kan du dele et godt minne fra klassen? I vår dro M2 på klassetur med minibuss til Tyskland. Hensikten med turen var å reise i Martin Luthers fotspor, der vi også fikk oppleve litt av Hallepietismen og Brødremenigheten i Danmark. Dette var en interessant og minnerik uke! Vi spiste mange deilige måltider, spilte mye spill og hadde god underholdning i bussen. Men mitt aller beste minne er da klassen ble invitert til å holde møte på Råde bedehus. Alle hadde hver sine oppgaver og det var godt å merke at vi fungerte så fint i lag. Kjekt å treffe medkristne og Fjellhaugvenner og ha fellesskap sammen. Etter møtet ble vi invitert hjem til kontaktlæreren vår på kaffe og boller. Sosialt og kjekt! Har du tenkt på hva du skal gjøre etter M3. Skal du kanskje gå videre på masterstudium? Selvfølgelig har jeg tenkt og lurt på hva jeg skal gjøre etter M3, men jeg er fortsatt i tenkemodus. Foreløpig holder jeg flere alternativer åpne. Det kan være andre studier med tanke på å bli lærer. Ellers liker jeg språk veldig godt og har en tanke om å kanskje bli misjonær og bibeloversetter. Ellers utelukker jeg ikke at jeg tar masterstudium i teologi. Med andre ord er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre etter M3. Men det jeg er sikker på, er at jeg har valgt riktig studium så langt. Til slutt: Noen tanker, utblikk eller oppfordringer til leseren? Studiet av Guds Ord har blitt en rik skatt for meg, en forankring for livet! På Fjellhaug får vi god veiledning innen Bibelens ulike emner. Et spennende studium! Les Sal 62, 6-9, og gjør det til dine egne ord. Vær stille for Gud, min sjel! Fra ham kommer mitt håp. Bare han er mitt fjell og min frelse; han er min borg, jeg skal ikke rokkes. Min frelse og min ære har sin grunn i Gud. Han er mitt faste fjell, jeg søker tilflukt hos ham. Folk, stol alltid på Gud, øs ut for ham det som fyller hjertet! Gud er vår tilflukt. FJELLHAUG 3/

12 Dykk i arkivet Bibelstudium Denne artikkelen ble publisert i Fjellhaug nr 2/1993 og kommer nå i reprise. Gå og fortell!» I Lukas 7 møter vi en frustrert Herrens tjener! Han hadde gitt seg helt til det kall og den tjeneste han trodde Gud hadde gitt ham. Døperens kall var å være en budbærer som skulle rydde vei for Jesus (Luk 7, 27). Og Johannes fikk lede en gjennomgripende vekkelse som grep folkeskarene (Luk 7, 29). Men så skjedde det så mye med ham som han slettes ikke hadde forventet. Folk flest ble opptatt av helt andre ting, spørsmål og forhold som var helt underordnet i forhold til det viktigste; «At evangeliet skulle forkynnes for fattige» (Luk 7, 22b) Folk som tidligere hadde vært grepet av vekkelsesbudskapet og evangelieformidlingen mistet etter hvert «det himmelske syn». Jesus sier om dem at de lignes barn som sitter på torget og roper til hverandre (Luk 7, 32). I det mangfold av viktige og mindre viktige spørsmål som trekkes frem i vår tid, frykter jeg iblant at vi taper av syne det overordnede oppdrag som har vært vårt sær-kall: Evangeliet til jordens ender! Misjonsvisjonen er bærebjelken i vår bevegelse! Misjon var våre fedres kall. Det er vår forpliktelse! Vekkelse og misjon har kjennetegnet skolesenteret vårt på Fjellhaug i snart 90 år. Sendelse og misjon er vårt kall! Disse linjer skrives ved Omo-flodens bredd, nær Sudangrensen lengst nede i Woito-dalen i Sør-Etiopia. Jeg opplever sterkt å være ved Guds rikes yttergrenser. Stammefolkene her i Gisma, i Turmi og Omo-Rate har vært uten evangeliet i tusener av år. De venter ennå! Sammen med kristenflokker i Etiopia har vår misjon lovet stammefolket her i tropevarme slettelandet (42 C i skyggen), at vi vil sende budbringere som kan rydde Herrens vei (Luk. 7, 27). Og de tre første Fjellhaug-misjonærene har så vidt tatt fatt på evangeliseringsoppdraget mellom de unådde i Woito-dalen. Det var en gripende opplevelse å sitte sammen med evangelisten Bikkele i ei nomadehytte 1. påskedag på den planlagte kirketomta i Omo-Rate. Sangen fra de 9 som går på det første dåpskurset runget taktfast ut over Omo-floden i kveldsmørket. Og refrenget i vekselsangen hadde dette tema: «Vi er et folk som Jesus kaller på.» Kjære Fjellhaugvenner! Vi er med på et stort oppdrag! Måtte ingen underordnede problemstillinger hindre oss i å fullføre kallet vårt: Evangeliet til jordens ender! La oss ikke tape motet! Sammen med de tre Fjellhaug-misjonærene i Woito, Jens, Marianne og Marie, vil vi hilse dere med Luk. 7, 22: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Audun Aadland Bladet FJELLHAUG ønsker å invitere deg til bibelstudium. Vi ønsker ikke å erstatte ditt daglige bibelstudium eller din bibelleseplan, men tilby deg et tillegg. I de kommende nummer vil vi publisere en plan for syv studietimer om gangen. Dag 1 Gal 1,1-5 I de fleste brev som er skrevet av Paulus begynner han med å presentere seg som apostelen Paulus, men ingen steder utdyper han tittelen slik han gjør i Galaterbrevet. Det er ikke uten grunn, for noen har forsøkt å kaste tvil over tittelens autoritet. For å svare på kritikken fastholder Paulus at tittelen ikke er gitt av noe menneske, men av Jesus Kristus og Gud Fader selv. Etter å ha presentert seg selv hilser han menigheten han skriver til, og for en hilsen! Han ønsker sine lesere nåde og fred, og gjør det på en slik måte at han oppsummerer hele budskapet i brevet han skriver. Tenk over dette Hvilken betydning har det å være Jesu Kristi apostel og hvorfor er det viktig i åpningen av brevet? (Se Apg. 1,12-26) Hvilken betydning har det at nettopp Paulus kalles apostel? Hvilken betydning har det for bibelen som helhet og hvilken betydning spesielt for Galaterbrevet? Paulus oppsummerer brevets budskap, Kristi evangelium, i noen få ord. Kan dette hjelpe deg til å fortelle andre om Jesus? 12 FJELLHAUG 3/2009

13 Med Fjellhaug gjennom Galaterbrevet Vi foreslår at du bruker studieplanen som en ukes ekstra studie, hvor du også investerer en stor del av tiden til bønn. Særlig anbefaler vi dette dersom du ikke leser i bibelen på en organisert måte. Du kan eventuelt bruke dette med bibelgruppen din, eller på den måte du finner best. Vi foreslår at du setter av god tid for hver studietime. Vi setter opp korte tekster og noen få spørsmål. I tillegg kan du gjerne bruke de små krysshenvisningene i din bibel. Bruk tiden for å gå dypere i teksten og enda mer for å snakke med Gud om den. Dag 2 Gal 1,6-9 Her får vi et innblikk i den situasjon som fikk Paulus til å skrive brevet. På sin andre og tredje misjonsreise dro Paulus gjennom Galatia og forkynte evangeliet. Etter at han dro derifra fikk menighetene der nye lærere. Med nye lærere kom også en ny lære, et annerledes evangelium. Denne læren la vekt på omskjærelse, lovgjerninger, jødiske høytider og det å være Abrahams etterkommer. Men evangeliet kan ikke være uten Jesu Kristi stedfortredende død. Konsekvensen er at den nye læren ikke var noe evangelium i det hele tatt. Evangeliet er ikke åpent for forandringer så enhver kristen lærer må underordne seg det. Paulus forsto at det også gjaldt ham, og om det så skulle være: en engel fra himmelen. Tenk over dette Hvilken betydning har disse ordene for kristne brødre og søstres personlige åpenbaringer? Kan dette hjelpe oss å vurdere slike åpenbaringer? Kan en engel fra himmelen fremføre et budskap motivert av løgn? (Se 2 Kor 11,14) Hva sier dette om ansvaret til den som forkynner Guds ord? (Se Jak 3,1) Dag 3 Gal 1,10-17 Den enorme påstanden i vers 8 krever en nærmere forklaring. Hvordan kunne Paulus kreve en så kompromissløs lydighet til det han hadde forkynt? Var det umulig at han selv kunne hatt feil den første gangen? Svaret han gir er kort men enkelt. Han hadde ikke fått evangeliet fra noe menneske, men direkte fra Gud. For å utdype sin forklaring blir Paulus nødt til fortelle om sin bakgrunn, omstendighetene rundt åpenbaringen, omvendelsen og hvordan det hele har påvirket ham. Noe av dette er også å finne i Apostlenes gjerninger, kapittel 9 og 22. De som kjente Paulus som en åndelig leder visste også hvordan han hadde vært før sin omvendelse. Det var viktig for Paulus å få dette frem, slik at det kunne gi en kontrast til hans nåværende liv. Forandringen var så stor at det som forårsaket den måtte helt enkelt tas seriøst. Jesus Kristus åpenbarte seg for ham på en synlig måte, og etter det var hans liv for evig forandret. Det tjente ingen nytte å følge menneskers bud, men kun å lyde Gud. Derfor dro han ikke til Jerusalem for å få en anerkjennelse. Han dro med det samme ut for å forkynne. Tenk over dette Når vi snakker om menneskers ord trenger det ikke nødvendig vis å dreie seg om religiøse lover. Det kan for eksempel også gjelde samfunnets generelle og sosiale regler. Hvilke konkrete følger vil det ha å følge Guds ord over menneskers ord? Når Paulus var overbevist brukte han ikke tiden på å dra til Jerusalem, men dro umiddelbart ut for å forkynne. Finnes det i vårt samfunn noen kristen bror eller søster som handler på samme måte som Paulus gjorde? Hvordan kan du ta Paulus som forbilde på dette punkt? Dag 4 Gal 1,18-24 Etter sin omvendelse måtte Paulus ta et oppgjør med sin fortid. Vi vet ikke nøyaktig hva han gjorde i Arabia, men han måtte ligge lavt for å unnslippe jødene. Så var det også mulig at han trengte tid for oppgjøret. Etter tre år kom han tilbake til Damaskus og møtte dem som han opprinnelig hadde tenkt seg å arrestere. Derfra lå veien opp til Jerusalem, noe som var en farlig reise. Der fantes både hans tidligere kollegaer som nå ønsket å ta hans liv, og de kristne som kunne ha problem med å tro på hans omvendelse. Etter å ha blitt kjent med apostelen Peter og Jakob, Jesu bror for han videre til Syria og Kilikia. Der fantes byen Tarsus, hvor Paulus vokste opp. Hans oppgjør med fortiden krevde at han gikk helt til røttene, helt til sin barndom. Tenk over dette Paulus hadde en tung bagasje og en bakgrunn han måtte ta oppgjør med da han ble kristen. Det gjaldt ikke bar hans oppførsel mot de kristne men hele hans teologiske forståelse. Hvilken er din grunnforståelse av kristendommen? Hva betyr det å være kristen? Finnes det noe i din fortid du vegrer deg mot å ta opp? I vers 20 kaller Paulus Gud til vitne for det han skriver. Hvorfor gjør han dette?» FJELLHAUG 3/

14 Dag 5 Gal 2,1-10 Vi har sett og skal videre se at Paulus ikke var avhengig av noe menneske, eller viste troskap til kjente ledere over evangeliet. Likevel var det også viktig for Paulus å vise at hans budskap ikke baserte seg på en slags anarki eller at det evangelium han forkynte var et annet en det som var betrodd de tolv apostlene. Derfor får vi her høre om et møte han hadde med de høyest respekterte apostlene: Peter, Jakob og Johannes. Han viser at ikke en gang disse tre kunne finne feil i det budskapet han forkynte, samtidig som han er veldig forsiktig med å sette for stor tillit til dem: Hvor store de var, er meg det samme, Gud gjør ikke forskjell på folk. Tenk over dette I Apg 15 står det om et viktig møte i Jerusalem der nettopp dette temaet ble diskutert. Kan dette være det samme møtet som Paulus sikter til her? Paulus kaller de som ønsket Titus omskjært for falske brødre som hadde onde hensikter. Slike falske brødre kan vi møte på også i dag, men ofte kan man ikke merke noen onde hensikter. Er det slik at de med onde hensikter er de eneste som er farlige? Dag 6 Gal 2,11-14 Paulus bruker noen få linjer for å fortelle om et oppgjør han hadde med Peter (som han her kaller etter sitt jødiske navn, Kefas.) I den Katolske kirke er Peter kjent som apostlenes sjef, utvalgt av Jesus Kristus selv. Denne sjefstillingen gav han så videre til sin disippel, som så gav den videre til sin disippel. Alle den katolske kirkes paver føyer seg inn i rekken og tilbakefører sin makt til apostelen Peter. Nettopp denne Peter viser seg her å være ulydig mot evangeliet. Han hadde sittet til bords med noen hedningkristne, men da «noen fra Jakob» kom til stedet, trakk han seg unna etter som jøder ikke hadde lov å spise sammen med hedninger. Peters makt viser seg så i ringvirkningene. De andre jødekristne tilstede fulgte hans eksempel, til og med Barnabas, Paulus gode medarbeider. Hvorfor forteller så Paulus alt dette? Jo, fordi han kjente evangeliet og visste at dette ikke stemte overens. Derfor kunne han motsi en så respektert skikkelse som Peter rett opp i ansiktet. Paulus viser at til syvende og sist lå hans lojalitet ikke hos apostlene og kjente autoritetspersoner, men hos Kristus og hans evangelium. Tidligere har han også anbefalt sine lesere å ha nettopp denne holdningen (1,8). Tenk over dette Peter var en autoritetskikkelse som mange mennesker så opp til. Ikke så rart, han var jo en av de Jesus Kristus selv valgte ut. Men det betydde ikke at han var ufeilbar. Finnes det noen samsvarende autoritetsskikkelser i din forsamling? Kanskje det finnes noen som har beholdt sin autoritet selv etter sin død? Hva ville skjedd dersom en slik autoritetsperson viste seg å han en holdning som gikk imot selve skriften? Hvor er din lojalitet? Dag 7 Gal 2,15-17 Det første store avsnittet av Galaterbrevet avsluttes her. Problemstillingen er klargjort: Galaterne har vendt seg fra evangeliet og til et slaveri for Moseloven. Dette krever et oppgjør. Videre har Paulus fortalt sin historie og med det ført tilstrekkelige argument for sin autoritet: Han har til og med måttet motsi apostelen Peter. Så hva skal vi tenke om disse tre versene? Kanskje er det en direkte tiltale til Peter, dvs. en direkte fortsetning fra vers 14, kanskje en oppsummering av det som er kommet frem hittil, og kanskje begynnelsen av et helt nytt avsnitt. Paulus skriver at «vi» riktignok var jøder, Guds utvalgte folk, og før trodde man at det kun var jødene som var rettferdige. Men nå hadde Gud åpenbart at det ikke er slik. Ingen blir rettferdig av å følge Moselovens regler heller ikke jøder. Dette siste, at også jødene er like avhengige av nåden som de kun får ved troen på Jesus Kristus, kunne være en vanskelig bit å svelge. De var nok klar over at de trengte nåde, men bare som en slags god kraft eller medisin for å klare holde moselovens regler. At de på lik linje med hedningene var åndelig døde og ikke hadde noe som helst å stille opp med for å frelse seg selv, var en fjern tanke. Men det er nettopp dette som er Paulus budskap: Alle mennesker stiller likt foran Gud og har like stort behov for nåde og tilgivelse. Tenk over dette Hvem sikter Paulus til når han skriver vi vers 15? Sikter han til seg selv og Peter, leserne eller noen andre? Paulus fastholder at ikke engang jødene blir rettferdige av lovgjerninger. Betyr dette at i utgangspunktet er ingen av oss rettferdige? (Se. Salme 51,7 og 58,4). Det virker som det har vært en veldig tydelig vi-dem tankegang blant jødene på denne tiden. Man kunne skille mellom hedningkristne og ekte jødekristne. Nøyaktig dette skillet må vi lete lenge for å finne blant kristne i dag, men det kan være at det finnes andre samsvarende skillelinjer. Kjenner du til noen slike, og hvordan bør man håndtere dem? 14 FJELLHAUG 3/2009

15 Rektors hjørne Et nytt skoleår Tor Erling og Robert Lilleåsen ved Bibelskolens stand. Tiden flyr. Det er ikke lenge siden vi sang «Hard to say goodbye» og «Navnet Jesus» med fjorårets bibelskolekull i auditoriet en sen lørdagskveld, og tok farvel med 36 fantastiske ungdommer vi hadde lært å kjenne. Jeg husker jeg sa til dem da de kom: «Det kommer til å bli så trist å slutte at dere kommer til å angre på at dere i det hele tatt begynte!» Ei av de jeg møtte på UL i sommer måtte innrømme: «Vi lo når du sa det, og trodde vel ikke helt på deg, men nå forstår jeg hva du mente!» I skrivende stund er det bare 10 dager til et nytt bibelskolekull ruller eller rusler inn på plassen her, og når du leser dette er vi nok godt i gang. I fokus akkurat nå er detaljene for åpningshelg, innføringsuke, blikjent-tur, timeplaner med mer. For min del blir det andre kull jeg er rektor for. Mye av det vi gjorde i fjor vil vi videreføre, men vi har også nye ideer vi gleder oss til å iverksette. Bibelskolen vokser! I fjor sendte vi fra oss 36 elever, nå er det 57 stk som har sagt at de kommer, og noen flere kan det ennå bli. (Endelig elevtall ble 59 - Red. anm.) Vi gleder oss over hver enkelt, og ber til Gud for dem. I min bibellesning i dag morges var jeg i 2. Mosebok kapittel 16. Vi leser der om Israelsfolket som akkurat har blitt berget ut av Egypt hvor de har vært slaver i generasjoner. Men til tross for en åpenbar inngripen fra Gud i denne bergingsaksjonen, tar det ikke lang tid før de begynner å murre både mot Moses og mot Gud, og lengte tilbake til «kjøttgrytene i Egypt». Men Gud sier til dem: «Se jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger.» Brødet Det var som om Gud ville si: Jeg vil sørge for dere. Jeg vil gi dere akkurat det dere trenger, men ikke mer heller, så dere skal lære dere til å stole på meg. ble kalt manna. Gud gav klar beskjed om at de ikke skulle sanke inn mer enn de trengte. Noen sanket lite, andre sanket mye, men alle fikk det de hadde behov for. De som forsøkte å trosse Guds anvisning og legge seg opp et forråd mislyktes, mannaen tålte ikke lagring. Det var som om Gud ville si: Jeg vil sørge for dere. Jeg vil gi dere akkurat det dere trenger, men ikke mer heller, så dere skal lære dere til å stole på meg. Jeg går til et nytt år som rektor for Bibelskolen Fjellhaug i forvissning om at Gud vil gi oss det vi trenger for dette året. Ikke for mye, men heller ikke for lite. Det gjelder oss som lærere, og det gjelder hver enkelt av elevene som kommer hit. Tor Erling Fagermoen Fjellhaug organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag #3/ årgang Utgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug Elevlag Redaktør: Sakarias Ingolfsson I redaksjonen: Kay Granli Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte. Neste nummer kommer i slutten av november -09. Opplag: Grafisk utforming: Helga Ligaard, Trykk: Allservice AS Fjellhaug Skoler Bibelskolen Fjellhaug (BSK) Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) Studentheim Rektor FMH: Hans Aage Gravaas Rektor BSK: Tor Erling Fagermoen Adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo Telefon: Faks: E-post: E-post Elevlaget: Internett: Giro: Adresseforandringer Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss på tlf eller epost Forsidefoto: Noen av årets elever: Kristoffer Nordbye (M4), Josefine Thorsén (M1), Peder Frogner (BM), Heidrun Nes (M1) og Thomas Bø (M3). Foto: Sakarias Ingolfsson og Sveinn einar zimsen FJELLHAUG 3/

16 Det utkom i 1946 en forunderlig historisk roman av Per Hillern på Lunde forlag. Det blåser på heia skildrer vekkelsene som gikk rundt Vegårshei på slutten av det 19., og begynnelsen av det 20. århundret; fortalt omkring hovedpersonen Knut Ås sin livshistorie. Vakre liv Foto: Sakarias Ingolfsson Sannelig dekker kjærligheten syndenes mangfoldighet; Jesu kjærlighet. Herren er hellig, men også miskunnelig; han kommer med dom, men også med nåde. Mange av menneskene som ble vakt på denne tiden kom i stor syndenød. Knut selv grubler over hvordan han kan finne nåde for Guds åsyn. Vi, som med våre liv ikke kan behage Ham hvis øyne er som en ildslue. Streng er Herren overfor uretten i våre liv og vår verden. På et av møtene delte en forkynner betraktninger om hvordan et menneske kunne bli frelst. Det er kanskje sedvane å gruppere menneskene etter oppførsel som pene eller dårlige, storsyndere eller gode. Men stilt overfor den rettferdige Gud har selv ikke den som vandrer varlig noe å komme med. Ikke den som ber og gjør gode gjerninger dagen lang. Det nytter det å komme iført verken prestedrakt eller dåpsdrakt. Nei, frelst blir den som er ikledd Kristi rettferdighet og har fått renset sin kjortel i lammets blod. Den som har fått møte Jesus på Golgata og kastet av sine synder i nådens bunnløse hav. Bare den kan møte foran den hvite trone! Bare i Jesu rettferdighets drakt kan en komme inn i bryllupssalen til den himmelske høytid. Etter en tid får Knut se seg løyst i dette. Sannelig dekker kjærligheten syndenes mangfoldighet; Jesu kjærlighet. Herren er hellig, men også miskunnelig; han kommer med dom, men også med nåde. Heretter ser Knut liksom skjønnheten og kjærligheten gjennomsyre alt det han kjenner til. Kona bemerker om Knut, i disse prosessene, at aldri hadde hun sett noen leve et vakrere liv. Det ble en bevegelse av disse leserne. De levde Herrens ord ut i hverdagen. Trengende og syke ble ivaretatt; de med store gårder tok hjem til seg enker og vanskeligstilte. Så hadde da Herren gitt oss et nytt hjerte og et nytt sinn, for at vi skulle få lov til å vandre i hans verk. I møte med en ung jente med lammelser i begge bein blir de utfordret av Guds ord og løfte. I ydmykhet, ærbødighet og kjempende tro legger de henne i Herrens hender i bønn og salver henne med olje. Herren griper inn og gjør henne frisk. I takkens stund utbrytes det: Å Herre, Herre, når skal vi lære å tro deg på ditt ord at du er en livsnær frelser! Menneskelig smålighet og splid dukker på et tidspunkt opp og truer enheten i vekkelsen. Farlig er det når det således blir mye lauv og lite frukt. I løvet kan slangen lettere gjemme seg. C.S Lewis skriver for øvrig om Dagens første oppgave: Kristenlivets virkelige problem støter du vanligvis på der hvor folk ikke ser etter det akkurat i det øyeblikket du våkner om morgenen. Alle ønsker og håp du har for dagen kaster seg over deg som ville dyr. Det første du da skal gjøre, er ganske enkelt å skyve dem bort. Lytt til den andre stemmen, se på det fra en annen synsvinkel. la det andre, større, sterkere, stillere livet strømme på. Om og om igjen, hele dagen. Trekk deg tilbake, bort fra kjas og mas, søk ly for vinden. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt 11) Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh 14) For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2) RUNE KROGH EILERTSEN 16 FJELLHAUG 3/2009

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

Pensjonert sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy Misjonssenteret i Namsos, 2. søndag i treenighetstiden 29. mai 2016 kl 1100

Pensjonert sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy Misjonssenteret i Namsos, 2. søndag i treenighetstiden 29. mai 2016 kl 1100 Pensjonert sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy Misjonssenteret i Namsos, 2. søndag i treenighetstiden 29. mai 2016 kl 1100 FØDT PÅ NY, OG DET KAN MERKES Forslag til salmer (Fra Norsk salmebok 3013)

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG 44 Høstmøte 20. oktober Finn frem Bibelen! Dugnad på bedehuset 3. oktober Fakkeltog for forfulgte kristne 29. oktober www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT 1 Jesus Kristi Lignelse # 9 Senneps Sæd. 30 november 2003. Pastor Brian Kocourek. Matt 13, 31-32 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham. *JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Veirydder for Herren

Veirydder for Herren Veirydder for Herren Et folk, forberedt for Herren Døperens vitnesbyrd (Joh.1:19-23) 19 Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre:

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

i Kristus "Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet" del 4

i Kristus Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet del 4 i Kristus "Leve som lysets barn, i menigheten, i samfunnet og i hjemmet" del 4 5 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. 2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer