Nett og verdiskaping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nett og verdiskaping"

Transkript

1 Nett og verdiskaping Utarbeidet for Energi Norge Februar 2011

2 Nett og verdiskaping 2 av 74

3 Nett og verdiskaping 3 av 74 SAMMENDRAG Bakgrunn og problemstilling Økende kraftforbruk i kombinasjon med manglende investeringer i kraftsystemet har ført til en vanskelig kraftsituasjon i BKK-området. 1 Forsyningssituasjonen vurderes som sårbar, og kraftsystemet har begrensede muligheter til å håndtere vekst i kraftforbruket eller tilby tilkobling til nye kraftanlegg, det være seg vann- eller vindkraft. Kraftunderskuddet er særlig stort i og rundt Bergen samt Kollsnes og Mongstad, totalt ca. 5 TWh i et normalår i dagens situasjon. Vinterproduksjonen av kraft i regionen har de siste ti årene variert mellom 1,3 og 2,6 TWh, mens magasinkapasiteten utgjør 2,8 TWh (enda mindre i områdene med hovedtyngden av forbruket). Forbruket er på sin side kjennetegnet ved at alminnelig forsyning utgjør en høy andel sammenlignet med resten av Norge, mens det er lite industri utenom petroleumsvirksomhet. Fleksibiliteten i forbruket er derfor begrenset. Den omstridte overføringsforbindelsen mellom Sima og Samnanger er et aktuelt nettiltak for å bedre forsyningssikkerheten og øke overføringskapasiteten ut og inn av området. Det er også andre mulige nettforsterkninger internt i området som vil supplere Sima-Samnanger, spesielt BKK-forbindelsen Modalen-Mongstad-Kollsnes. I debatten som har kommet i kjølvannet av Sima-Samnanger-prosjektet, er det pekt på ulike alternative løsninger for hvordan kraftsituasjonen i BKK-området best kan løses. Noen peker på mulighetene som energieffektivisering representerer, mens andre mener at utbygging av kraftproduksjon innenfor området er den beste måten å løse problemene på. Det er ingen uenighet om at målet er at kraftsystemet i BKK-området, som i landet for øvrig, skal være velfungerende. Uenigheten gjelder hvilke tiltak som bør gjennomføres og hvilke samfunnsmessige konsekvenser tiltakene har, samt hvor tidskritisk det er å løse kraftproblemene i BKK-området. Fra et samfunnsmessig perspektiv må ulike tiltak vurderes ut fra hva slags nytte og kostnader de gir opphav til. En viktig nyttevirkning er knyttet til verdiskaping, det vil si verdien av varer og tjenester som er basert på elektrisitet som innsatsfaktor samt verdien av kraftproduksjon. Spørsmålet vi drøfter, er hvordan ulike tiltak for å rette opp den utilfredsstillende situasjonen for kraftsystemet i BKK-området, kan påvirke verdiskapingen både nasjonalt og regionalt. Vårt hovedmål er å drøfte hvordan nett påvirker verdiskapingen relativt til tiltak på produksjons- og forbrukssiden. Vi har ikke som ambisjon å gjennomføre en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av alternative tiltak. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur Kraftnettet er en unik infrastruktur i den forstand at det til enhver tid må være balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisitet. Det skyldes at elektrisitet ikke kan lagres på noen måte, og eksakt balanse blir derfor et ufravikelig krav dersom vi skal unngå systemsvikt og risiko for mørklegging av store områder. Kapasiteten i produksjonssystemet og nettet må dimensjoneres slik at det maksimale forbruket kan dekkes. Det betyr også at produksjonen må følge endringene i forbruket kontinuerlig, både opp og ned. Ved feil i nettet eller kraftverk må systemet respondere øyeblikkelig. På denne måten er kraftnettet forskjellig fra veier, jernbane og telenett, der vi kan bruke kø og andre virkemidler for å håndtere ubalanser, uten at det skaper risiko for sammenbrudd. 1 BKK- området omfatter kommunene i Hordaland mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden pluss Gulen og den delen av Høyanger kommune som ligger sør for Sognefjorden.

4 Nett og verdiskaping 4 av 74 Samtidig som kraftnettet må være i balanse, spiller elektrisitet en stadig viktigere rolle i alle deler av samfunnet. Vi bruker elektrisitet for å produsere varer og tjenester, ikke bare i storskala som olje og gass og aluminium, men også i næringsmiddelindustri, trykkerier, varehandel og kontorvirksomhet. Kraftsystemet er også helt avgjørende for at andre kritiske infrastrukturer skal fungere, som tele- og datanett, jernbane, sykehus og betalingssystemer. Manglende kraftforsyning vil i løpet av kort tid føre til stans i økonomisk aktivitet og føre til store ulemper for befolkningen. Kraftnettet er slik sett trolig den aller viktigste infrastrukturen i samfunnet. Samfunnsmål og vurderingskriterier for alternative løsninger At kraftnettet er den viktigste infrastrukturen vi har, betyr ikke at vi skal bygge nett for enhver pris eller at kraftforbruk eller produksjon alltid skal økes. Det er viktig å vurdere alternative tiltak opp mot hverandre. Kraftsystemet skal bidra til å oppfylle samfunnsmessige mål knyttet til forsyningssikkerhet, verdiskaping og miljø. Viktige avledede vurderingskriterier i denne sammenhengen, er følgende: Samfunnsmål Kriterium Definisjon Forsyningssikkerhet Leveringspålitelighet Fleksibilitet Tilgjengelighet Lavest mulig risiko for avbrudd i ulike driftssituasjoner Best mulig evne til å håndtere endringer i kraftsituasjonen på kort sikt (endringer i kraftflyt som følge av endrede markeds- og nettforhold, svingninger i temperatur og tilsig) Løsningene er driftsklare når behovet oppstår Verdiskaping og forsinginssikkerhet Kapasitet Mest mulig kapasitet for fremtidige endringer i produksjon og forbruk Verdiskapiing Regionale prisvirkninger Kostnader Utjevning av regionale kraftprisforskjeller Lavest mulig direkte prosjektkostnader (investeringer og drift) Klima Mest mulig kutt i klimagassutslipp Miljø Naturhensyn Minst mulig naturinngrep

5 Nett og verdiskaping 5 av 74 Sammensatte behov i BKK-området Utviklingen i BKK-området skaper flere utfordringer for kraftsystemet, men også muligheter. På kort sikt har den krevende driftssituasjonen fått mye oppmerksomhet. På lengre sikt er det særlig tre utviklingstrekk som er viktige når vi skal vurdere alternative tiltak i regionen: Befolkningen vil ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå vokse sterkt i de neste tiårene, spesielt i og rundt Bergen, hvor det er ventet en vekst på ca. 20 prosent fra 2010 til Selv om forbruket per capita skulle gå ned, kan likevel det totale forbruket øke. Spesielt vil forbruket i topplast om vinteren kunne vokse betraktelig. Befolkningsveksten bringer også med seg økt økonomisk aktivitet. En velfungerende infrastruktur er en forutsetning for både befolkningsvekst og den generelle økonomiske utviklingen. 2 timers avbrudd i alminnelig forsyning har en kostnad på minimum 100 millioner kroner i form av tapt produksjon og økt tidsbruk. Forbruket i petroleumssektoren må øke dersom Troll-feltet og andre felt skal kunne produsere optimalt og skape størst mulig verdier for samfunnet. I petroleumssektoren er det behov for økt kapasitet på Troll A for å kunne produsere maksimalt med gass i periodene hvor etterspørselen i Europa er høyest. Kapasitetsbehovet skyldes at trykket på Troll-feltet faller, og det oppstår da behov for mer energi for å utnytte produksjonskapasiteten optimalt. En utsettelse av kapasitetsøkningen medfører inntektstap i størrelsesorden 1 milliard kroner pr. år. Også avbrudd har store økonomiske konsekvenser. Et avbrudd på Kollsnes og Troll A på brøkdelen av et sekund koster 10 millioner kroner i tapte inntekter. Vestlandet inklusive BKK-området er en av regionene med størst og billigst kapasitet for ny fornybar kraftproduksjon, særlig småskala vannkraft, men også annen vannkraft og vindkraft. Totalt kan det dreie seg om ca. 500 MW ny vannkraft alene. Den nye kapasiteten representerer et stort nasjonalt og regionalt verdiskapingspotensial, men vil også være viktig for at vi skal nå Norges mål i henhold til EUs fornybardirektiv på en kostnadseffektiv måte. Den nye produksjonskapasiteten krever imidlertid økt overføringskapasitet, både for selve nettilknytningen og for å kunne føre kraft ut av området om sommeren når det er høy uregulert produksjon og lavt forbruk. Magasinkapasiteten i regionen er relativt liten sammenlignet med resten av Norge, og det er begrensede muligheter for å øke denne kapasiteten. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved en utsettelse av ny produksjon i BKK-området kan beløpe seg til 0,8-1,9 milliarder kroner i nåverdi, hvorav mye av verdien vil tilfalle lokale utbyggere og kommuner. Mange av nettanleggene i området nærmer seg en alder der det er naturlig å vurdere utskifting for å unngå økende risiko for feil. Dette gjelder blant annet flere av hovedtilførselslinjene inn mot BKK-området og Bergen by, som ble bygd på og 1970-tallet. Samtidig er det et betydelig potensial for å modernisere og oppgradere eksisterende anlegg, blant annet ved å øke spenningsnivået. Utskifting og modernisering på høyere spenningsnivåer er komplekse og tidkrevende operasjoner som bare lar seg gjennomføre dersom det er tilstrekkelig reservekapasitet. De eksisterende ledningene må blant annet kobles ut i kortere eller lengre perioder for at de skal kunne erstattes av nye anlegg. Alternativer til nettutbygging Sima-Samnanger og Modalen-Mongstad-Kollsnes er som nevnt innledningsvis to nettiltak som til sammen utgjør en overordnet strategi for nettutbygging som kan bidra til å møte de langsiktige behovene i BKK-området for å få tilstrekkelig kraft inn til området og for fordeling av kraft internt i området. Det finnes imidlertid også andre mulige løsninger: På forbrukssiden er det identifisert et betydelig potensial for energieffektivisering, anslagsvis i størrelsesorden prosent lavere energiforbruk (alle energibærere). I tillegg er det mulig å utsette investeringer i petroleumssektoren (Troll A), men til en kostnad i form av tapte inntekter fra gassalg. Det er i denne sammenhengen viktig å være klar over at Troll A ikke kan bli selvforsynt

6 Nett og verdiskaping 6 av 74 med kraft ettersom plattformen er designet for å bruke kraft fra land, ikke ved egen produksjon utenom til de aller mest nødvendige oppgavene. Innen kraftproduksjon er det mest aktuelle alternativet gasskraftverk i tilknytning til den eksisterende gassinfrastrukturen på Kollsnes eller Mongstad, samt økt produksjon på Energiverk Mongstad (som inntil videre drives med halv kapasitetsutnyttelse). Gasskraften kan bygges som kombikraftverk (som på Kårstø) eller som gassturbinverk (som reservekraftverkene på Tjeldbergodden og Nyhamna). Ny vannkraft eller vindkraft bidrar lite med kapasitet om vinteren (også fordi magasinkapasiteten i området er liten), og krever omfattende nettinvesteringer som Sima-Samnanger og Modalen-Mongstad-Kollsnes for i det hele tatt å bli bygd. Nettutbygging møter alle behovene, mens tiltak på produksjons- og forbrukssiden har begrenset virkning Ser vi på tiltakene innen nett, produksjon og forbruk i forhold til samfunnsmålene og vurderingskriteriene, er det klart at de har til dels svært ulike virkninger. Dersom både Modalen-Mongstad- Kollsnes og Sima-Samnanger ferdigstilles innen 2015/2016, er det tilstrekkelig til å utløse verdiskapingspotensialet. Nett gir generelt mye kapasitet for pengene og en høy grad av fleksibilitet og tilgjengelighet, sammenlignet med produksjon og forbruk. Samtidig er det klart at ferdigstillelse innen dette tidsrommet krever at de to forbindelsene bygges utelukkende som luftledning, noe som vil ha negative miljøkonsekvenser. Dersom bare én av forbindelsene står klar innen 2015/2016, er konsekvensene for forsyningssikkerhet og verdiskaping usikre. I beste fall kan mange av gevinstene realiseres dersom det samtidig gjøres tiltak innen produksjon og/eller forbruk. Andre tiltak kan supplere, som redusert forsyningssikkerhet og at BKK-området defineres som et eget anmeldingsområde på Nord Pool med muligheter for tidvis svært høye lokale kraftpriser. Høye kraftpriser har negative konsekvenser for lokal næringsutvikling over tid. En gjennomsnittshusholdning kan få merkostnader på opptil 8000 kroner i svært tørre år. I verste fall vil det bli snakk om en betydelig utsettelse av ny vannkraftproduksjon og nye kompressorer på Troll A og manglende kapasitet for å håndtere befolkningsveksten og den tilhørende økonomiske utviklingen. Investerings- og driftskostnadene vil også bli mye høyere dersom det velges kabel og utsettelse av én eller begge forbindelser. Ny kraftproduksjon i form av gasskraft løser i noen grad utfordringene i den løpende driften av kraftsystemet, forutsatt at gassanleggene på Kollsnes ikke er ute av funksjon som følge av strømbrudd eller andre årsaker. Det vil også være mulig å øke forbruket noe, herunder på Troll A Gasskraft gir imidlertid ikke muligheter for bygging av ny vannkraft eller vindkraft. Det er også viktig å være klar over at gasskraften blir en ren reservekapasitet uten omfattende nettutbygging som sikrer tilgang til resten av markedet (Norge og Norden). Lav driftstid innebærer at gasskraft blir en dyr løsning. Investeringskostnadene for et gasskraftverk av Kårstø-typen er minimum 2 milliarder kroner, og kostnadene pr. kwh kan fort beløpe seg til 50 øre/kwh og mer ved en begrenset utnyttelse. Dersom myndighetene stiller krav om at gasskraft ikke kan bygges uten CO 2 -fangst og lagring på plass, vil kostnadene bli høye og tidspunktet for idriftsettelse skjøvet ut i tid, med store samfunnsøkonomiske kostnader som resultat (lavere forsyningssikkerhet, høyere kostnader og utsatte investeringer på Troll A). Uten CO 2 -fangst vil ny gasskraft skape utfordringer for Norges utslippsmål i henhold til klimaforliket. Gasskraft vil også øke behovet for utbygging av fornybar energi som følge av fornybardirektivet. Redusert forbruk er heller ikke en like god løsning som nettutbygging med hensyn til verdiskaping. Forbruksreduksjoner utløser ikke potensialet for ny fornybar kraftproduksjon i regionen, ettersom det uansett krever nettforsterkninger, og det er tvilsomt om redusert kraftforbruk i og rundt Bergen vil legge til rette for økt forbruk på Troll A. Utsettelse av investeringer på Troll A vurdert som et tiltak for forbruksreduksjon gir i seg selv en samfunnsøkonomisk kostnad som kan beløpe seg til minst 1 milliard kroner pr. år. Det finnes ikke kraftkrevende industri innenfor BKK-snittet,

7 Nett og verdiskaping 7 av 74 petroleumssiden er dominerende næring på kraftforbrukssiden. Det meste av kraftforbruket i BKKområdet er innen alminnelig forsyning. Det er betydelig usikkerhet om virkningen av tiltak på forbrukssiden innen alminnelig forsyning, ettersom det er mange beslutningstakere involvert og incentiver til å gjennomføre tiltakene vil være komplekse. Vi vet heller ikke hvordan energieffektivisering vil slå ut med hensyn til effekt- og energibehov i kraftsystemet. Et tiltak som varmepumper er for eksempel mindre effektivt jo kaldere det er, mens nattsenkning av temperatur kan medføre høyere effektbehov i høylasttimene om morgenen. Hvor mye som lar seg realisere i et årspersepktiv, er svært usikkert. Hvis vi legger SSB middelanslag for befolkningsvekst i regionen til grunn, må man redusere elektrisitetsforbruket per innbygger med 30 prosent innen 2020 for å holde kraftforbruket i området stabilt, gitt forbruksveksten innen petroleumsnæringen. Dersom man kun ser på forbruket innen alminnelig forsyning og ønsker å oppnå en reduksjon her på 10 prosent, må forbruket per innbygger reduseres med 20 prosent innen 2020 om man tar hensyn til antatt befolkningsvekst i området. Kriterium Produksjon Forbruk Nett begrenset/ forsinket løsning med sjøkabel Nett full utbygging innen 2015/2016 Leveringspålitelighet Fleksibilitet Tilgjengelighet Kapasitet Regionale prisvirkninger Kostnader Klima Naturhensyn Redusert forbruk kommer best ut med tanke på naturhensyn, noe som er naturlig i og med at det ikke innebærer noen inngrep i naturen. Tiltak for å redusere strømforbruket er imidlertid ikke en tilstrekkelig løsning i og med at det vil ta lang tid å utløse tiltak som gir den ønskede virkningen. En økning av kraftproduksjonen vil heller ikke være en like god løsning som nett, særlig fordi ny produksjon av vannkraft ikke i tilstrekkelig grad kan skje på vinterstid når forbruket er størst. Dermed kan man heller ikke tenke seg at småkraften blir realisert når den i hovedsak kan produsere på sommerstid da det allerede er overskudd på kraft i regionen. Ny gasskraftproduksjon vil bidra negativt til klimautfordringene og i tillegg være svært kostbart.

8 Nett og verdiskaping 8 av 74 De ulike tiltakene økt produksjon, redusert forbruk og nye nettforbindelser kan selvsagt også kombineres. Som nevnt, kan man uansett vanskelig se for seg økt produksjon uten at man samtidig utvider nettkapasiteten for å føre overskuddskraft ut av området på sommerstid. Forventninger om reduksjon av kraftforbruket vil bidra til at man ikke får realisert ny kraftproduksjon så lenge man ikke har mulighet for å eksportere kraft ut av området dersom det på sikt skulle bli overskudd av kraft over større deler av året. Dermed vil nye nettforbindelser være en forutsetning for at man skal realisere en kombinasjon av redusert forbruk og økt kraftproduksjon. Nye nettforbindelser vil heller ikke være noe hinder for reduksjon av forbruket, snarere tvert imot. I de neste 10 til 20 årene kan man tenke seg at området har underskudd på kraft i vinterhalvåret, men at dette deretter endrer seg dersom energieffektivisering skyter fart og fører til store reduksjoner i kraftforbruket i BKK-området. Nye nettforbindelser er en fleksibel løsning, og vil da kunne sørge for import av energi til området den første perioden og eksport av eventuell overskuddskraft på lang sikt. Utsettelse av nettutbygging reduserer verdiskapingen Utbygging av kraftnett fremstår som den totalt sett beste løsningen for BKK-området med tanke på forsyningssikkerhet og verdiskaping. Også med tanke på klima kommer nett ut som den beste løsningen. Hvorvidt nettutbygging og luftlinje er den beste løsningen for samfunnet samlet sett, krever en mer omfattende vurdering. Ser vi på verdiskapingen isolert sett, er det klart at en forsinket utbygging av nettet og eventuelt valg av dyre løsninger (sjøkabel) har store kostnader i form av tapt verdiskaping. Vi har sett på et scenario der kabelalternativet velges for Sima- Samnanger og Mongstad-Kollsnes ikke ferdigstilles før i Det gir følgende konsekvenser for verdiskapingen: De direkte investeringskostnadene øker med 3,4 milliarder kroner for Sima-Samnanger. I tillegg kommer eventuelle krav om kabling i andre nettprosjekter i Norge. Ny vannkraft på 2 TWh utsettes i 7 år. Det gir et nåverditap på 1,9 milliarder kroner fordelt på lokale utbyggere, stat og kommuner. Verdien av Troll-gassen reduseres med 3,6 milliarder kroner i nåverdi. I tillegg kommer ikke tallfestede virkninger, blant annet knyttet til redusert forsyningssikkerhet (økte KILE-kostnader), overføringstap og redusert fleksibilitet med hensyn til vedlikehold og oppgraderinger av det eksisterende nettet. Intervjuer bekrefter det overordnede bildet Vi har ovenfor drøftet virkningene av ulike tiltak i kraftsystemet i BKK-området på et aggregert plan. Vi har også gjennomført intervjuer med enkeltaktører i næringslivet og offentlig sektor i området, både oljeselskaper, tjenesteleverandører, industribedrifter og infrastrukturaktører. Intervjuene utdyper og bekrefter det overordnede bildet fra makroanalysen: Innen petroleumssektoren er det stort fokus på energisituasjonen i BKK-området. En fortsatt anstrengt kraftsituasjon vil ha konsekvenser for verdiskapingen i petroleumsanleggene I området. Videre har eventuelle strømbrudd, selv korte, store konsekvenser for produksjonsprosessene i petroleumssektoren. Forsyningssikkerhet er en selvfølge for andre deler av næringslivet. De anser at myndighetene lokalt og sentralt har ansvar for at forsyningssikkerheten opprettholdes og at de ikke kan tro at kraftsituasjonene skal bli så ille at det skal gå ut over næringslivet i regionen.

9 Nett og verdiskaping 9 av 74 Forsyningssikkerheten er det mest avgjørende for hovedvekten av bedriftene vi har intervjuet. Ved strømbrudd stanser all produksjon bortsett fra i de bedriftene man har investert i reserveløsninger. For flere produksjonsbedrifter, vil selv korte strømstans få store konsekvenser på grunn av at varer i arbeid ødelegges. Da må produksjonsanleggene tømmes og produksjonsprosesser startes på nytt. Ved lengre stans risiker man å ikke oppfylle leveringsforpliktelser og for næringsmiddelindustrien kan hele eller deler av lageret gå tapt. Bedriftene er opptatt av økende strømpriser generelt. Pris er viktig for bunnlinjen, og bedriftene har fokus på alternative energikilder og energisparing på grunn av dette. I Enkelte bedrifter med høy inntjening per brukte kwh, er det installert reserveløsninger. Dette kan være til lys, datamaskiner og kommunikasjonsutstyr. Bedrifter med større produksjonsanlegg har reserveløsninger i hovedsak for sikkerhetsfunksjoner, og ikke til å opprettholde driften. Så lenge reservefunksjonene i kritiske samfunnsfunksjoner som sykehus, vannverk og kommunikasjon fungerer bra, er det ikke fare for liv og helse ved strømbrudd på inntil 5 timer. Enkeltpersoner kan komme ut for skade, særlig pleietrengende som ikke bor på institusjon.

10 Nett og verdiskaping 10 av 74

11 Nett og verdiskaping 11 av 74 INNHOLD 1 INNLEDNING KRAFTNETTETS SAMFUNNSMESSIGE BETYDNING Kraftnettet som infrastruktur Verdien av forsyningssikkerhet for kraft Metodikk for å evaluere nytten av tiltak i kraftsektoren Samfunnsmålene Vurderingskriterier KRAFTFORSYNINGEN I BKK-OMRÅDET BKK-området Status for kraftsituasjonen i BKK-området Sentrale utfordringer i BKK-området på sikt Potensial for vesentlig økt forbruk Behov for fornying og oppgradering av nettet Alternativer for å oppnå økt forsyningssikkerhet i BKK-området Tiltak innen produksjon Tiltak innen forbruk Tiltak i nettet Alternative strategier for å utvikle kraftsystemet i BKK-området Ny kraftproduksjon Reduksjon i kraftforbruket Nett Oppsummering KONSEKVENSER FOR VERDISKAPING Innledning Tilgang og forsyningssikkerhet Avbruddskostnader BKK-området som et eget elspotområde Tiltak hos strømkundene Prekompressor 3 og 4 på Troll A Utbygging av vannkraft innenfor BKK-området Høyere kostnadsnivå ved kabel Utsatt vedlikehold Avsluttende scenarioberegning KORT OM NÆRINGSLIVET I BERGENSREGIONEN... 51

12 Nett og verdiskaping 12 av 74 6 KONSEKVENSER FOR NÆRING OG SAMFUNN I BERGENSREGIONEN Gjennomføring av undersøkelsen Overordnede funn Konsekvenser i oljeindustrien Petroleumsvirksomheten i Bergensregionen Oljeindustriens endring i kraftforbruket Tap knyttet til forsinkelser av økt strømleveranse til Troll Konsekvenser ved strømbrudd i petroleumssektoren Konsekvenser for ny kraftproduksjon Konsekvenser i produksjonsbedrifter Konsekvenser innen handel og kontor Konsekvenser innen samfunnskritiske funksjoner Kritiske helsefunksjoner er i stor grad sikret mot strømbrudd Vannforsyning opprettholdes, men vannkvaliteten kan bli dårligere Telefoni stanser etter noen timer med strømbrudd, men nødnett fungerer Transport...66 REFERANSELISTE VEDLEGG 1: INTERVJUOBJEKT VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE... 71

13 Nett og verdiskaping 13 av 74 1 INNLEDNING Økende kraftforbruk i kombinasjon med manglende investeringer i kraftsystemet har ført til en vanskelig kraftsituasjon i BKK-området. Samtidig er det omfattende planer for utbygging av fornybar kraftproduksjon i regionen. Den omstridte overføringsforbindelsen mellom Sima og Samnanger er et aktuelt nettiltak for å bedre forsyningssikkerheten og øke overføringskapasiteten ut og inn av området. Det er også andre mulige nettforsterkninger i området som vil supplere Sima-Samnanger, spesielt BKK-forbindelsen Modalen-Mongstad-Kollsnes. Statnett har søkt og fått konsesjon for Sima-Samnanger, og er i ferd med å bygge deler av forbindelsen. Det er pr. februar 2011 uavklart om deler av forbindelsen vil bli bygd som sjøkabel. BKK har konsesjonssøkt linjene Modalen-Mongstad og Mongstad-Kollsnes separat, og Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) har i januar 2011 anbefalt at delstrekningen Mongstad-Kollsnes gis konsesjon. Implikasjonene som utbygging av strømnettet har for velferd, næringsutvikling og verdiskaping er ett viktig forhold som må tillegges betydelig vekt. Dette perspektivet har så langt vært lite synlig i debatten. Spørsmålet vi drøfter i denne rapporten, er hvordan ulike tiltak for å rette opp den utilfredsstillende situasjonen for kraftsystemet i BKK-området, kan påvirke verdiskapingen både nasjonalt og regionalt. Vårt hovedmål er å drøfte hvordan nett påvirker verdiskapingen relativt til tiltak på produksjons- og forbrukssiden. Vi har ikke som ambisjon å gjennomføre en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av alternative tiltak. I kapittel 2 drøfter vi kraftnettets betydning i et samfunnsmessig perspektiv, der vi på et overordnet nivå sammenligner tiltak for å gjenopprette balansen i et kraftsystem med utgangspunkt i et sett med vurderingskriterier som er avledet fra samfunnsmål som forsyningssikkerhet, verdiskaping og miljø. I kapittel 3 ser vi nærmere på kraftsituasjonen i BKK-området og foretar en sammenligning av nett med og andre foreslåtte alternativer for å løse kraftproblemene og rangerer alternativene etter hvordan de skårer i forhold til de oppsatte vurderingskriteriene. I kapittel 4 analyserer vi ulike samfunnmessige kostnader ved en vedvarende utilfredsstillende situasjon i kraftnettet og beregner potensielle tap dersom ønskelige tiltak utsettes. I kapittel 5 og 6 presenterer resultatene av intervjuundersøkelsen som har dannet et viktig bakteppe for de vurderingene og analysene som er gjort. Prosjektet er gjennomført av, med bistand fra Proba Samfunnsanalyse AS på oppdrag fra Energi Norge.

14 Nett og verdiskaping 14 av 74 2 KRAFTNETTETS SAMFUNNSMESSIGE BETYDNING Kraftnettet er i likhet med for eksempel veinettet og vannforsyning en kritisk infrastruktur for samfunnet. Dersom infrastrukturer som vei, vann og kraft ikke fungerer tilfredsstillende, vil det gå ut over næringsliv, befolkning, og i spesielle tilfeller kan liv og helse stå i fare. Vi vil se nærmere på hva kraftsystemet betyr for samfunnet og hva som er de viktigste kriteriene når man skal se på alternative løsninger for å sikre at samfunnet har tilstrekkelig kraft og at forsyningssikkerheten opprettholdes. 2.1 Kraftnettet som infrastruktur Kraftsystemet skiller seg vesentlig fra både andre energibærere og andre infrastrukturer på flere områder. Dette gjelder både lagring og overføring av kraft. Flere energikilder som for eksempel olje og biobrensel, kan lagres. Vannkraftmagasiner representerer også en form for energilagring. Ferdig produsert elektrisk kraft kan imidlertid ikke lagres. Det må derfor til enhver tid være eksakt momentan balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet til enhver tid. Frekvensen i nettet må opprettholdes på 50 Hz. Avvik fra denne frekvensen medfører risiko for systemsvikt og strømbrudd for store områder. På denne måten skiller kraftnettet seg fra andre infrastrukturer, som veier, jernbane og telenett. I andre infrastrukturer er kø en aktuell løsning når kapasiteten er begrenset. Det er ikke mulig i kraftnettet. Kraftnettet har dessuten det særtrekket at flyten i nettet ikke kan styres, men i stedet følger fysiske lover og avhenger av produksjon og forbruk i hvert enkelt punkt i nettet. 2 Behovet for balanse er et generelt kjennetegn ved alle kraftsystemer. Det norske kraftnettet har i tillegg noen spesielle kjennetegn som følge av nasjonale og regionale forhold som gjør systemdriften ekstra komplisert. Produksjonssystemet vårt er i hovedsak basert på vannkraft, noe som gjør kapasiteten i produksjonen avhengig av værforhold og nedbør. I perioden har tilsiget til vannkraftsystemet variert mellom 88 og 150 TWh pr. år på landsbasis. 3 Videre er store deler av forbruket lokalisert langt unna produksjonsressursene. I tillegg til dette bruker vi en høy andel elektrisitet til oppvarming, slik at forbruket av elektrisitet vil variere med utetemperaturen. Forbruket av elektrisitet er dermed betydelig høyere om vinteren enn om sommeren i det norske systemet. De fleste andre land benytter i større grad andre energikilder enn strøm til oppvarming og har mindre variasjoner i utetemperaturen over året. Andre land har dermed mindre variasjoner i strømforbruket mellom sommer og vinter. Kraftnettets særtrekk har flere viktige implikasjoner: Kapasiteten i produksjonssystemet og nettet må være høy nok til å dekke etterspørselen hos sluttbrukerne til enhver tid. Det vil si at kraftsystemet må dimensjoneres slik at etterspørselen kan dekkes i høylasttimene på morgenen og ettermiddagen på årets kaldeste dager, også i ekstremt kalde år. Som en analogi til veisystemet ville dette bety at det ikke skulle være kø noe sted i landet på vei ned fra fjellet andre påskedag. Produksjonen må følge forbruksendringer kontinuerlig, både opp og ned. I tillegg endrer kraftflyten seg ofte som følge av regionale variasjoner internt i Norge, samt utvekslingen av kraft mellom Norge og andre land. Nettet må kunne håndtere disse svingningene. Ved utfall av nettanlegg, kraftverk eller store forbruksenheter (for eksempel havari i industrianlegg) må systemet respondere øyeblikkelig. For eksempel vil et utfall av et kraftverk 2 Dette gjelder i et vekselstrømnett. Med likestrøm kan flyten styres, men likestrøm er bare aktuelt i avgrensede deler av nettet. 3 Ifølge data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

15 Nett og verdiskaping 15 av 74 i et område måtte kompenseres ved økt produksjon i andre verk, økt import til området via nettet eller utkobling av forbruk. Det siste kulepunktet er særlig viktig når vi skal vurdere nytten av ulike tiltak i kraftsystemet. Feil på anlegg vil oppstå fra tid til annen, enten det skyldes feilkonstruksjoner, materiellsvikt, slitasje, påvirkning fra vær og vind eller menneskelige forhold (herunder sabotasje). Nasjonalt har antall feil i nettet på de høyeste spenningsnivåene sunket de siste ti årene, men det oppstår fortsatt flere hundre feil pr. år ifølge Statnetts feilstatistikk. BKK har de siste ti årene hatt ca. 35 feil i sitt 132 kv- og 300 kv-nett pr. år. Årsaker til feil som har ført til driftsforstyrrelser på landsbasis i perioden 2000 til 2009 er vist i figuren under. Figur 1: Prosentvis fordeling av driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak på landsbasis Kilde: Statnett Hvorvidt feilene resulterer i avbrudd hos sluttbruker, avhenger av den totale kapasiteten i systemet for å håndtere feilsituasjonene. Ekstra produksjonskapasitet som er tilgjengelig momentant og reserveforbindelser i nettet er eksempler på hvordan vi kan bygge inn redundans i kraftsystemet. Nytten av slik ekstra kapasitet må imidlertid avveies mot kostnadene. Spørsmålet er da hvordan vi kan verdsette forsyningssikkerhet slik at vi får et sammenligningsgrunnlag for kostnadene. De fleste feil i det norske systemet oppdages og rettes raskt, og det er sjelden vi opplever strømbrudd av lengre varighet. Når det likevel skjer fra tid til annen, får vi en påminnelse om hvor kritisk kraftforsyningen er for alle funksjoner i samfunnet.

16 Nett og verdiskaping 16 av 74 Steigen i Nordland uten strøm i 6 døgn i 2007 Strømbrudd som rammet det meste av Steigen kommune (ca kunder) i perioden januar 2007 Hovedlinjen inn til kommunen ble rasert av uvær. Reservelinjen tålte ikke full belastning og kollapset. Uværet gjorde reparasjonsarbeidet vanskelig og førte til at det tok lang tid å få reparert linjene Krisen omfattet etter hvert alle aspekter ved kommunens drift som renseanlegg vann og bensinpumper. Denne dominoeffekten kompliserte situasjonen i stor grad. Strømutfallet forårsaket også at en del telefonsentraler falt ut og deler av kommunen var uten telefondekning mens strømbruddet pågikk I tillegg til egne aggregater fikk kommunen bl.a. aggregater fra sivilforsvaret og forsvaret. Utplassering av aggregater tok opptil et døgn, noe som oppleves som lang tid. En stor utfordring å drifte aggregatene og etterfylle med drivstoff. Enkelte aggregat brøt da også sammen etter en tid. Sivilforsvarets aggregater er for små til å drifte institusjoner Kilde: Fylkesmannen i Nordland (2007) Strømbrudd på Øvre Romerike januar 2011 Romerikes Blad 26. januar: En entreprenør på Oslo Lufthavn Gardermoen kom i skade for å ødelegge en kabel under arbeider på flyplassen. Dette førte til et strøm-brudd over store deler av Øvre Romerike, fra Skjetten og nordover, og rundt strøm-kunder var berørt av bruddet var i en lengre periode helt uten strøm. Oslo Lufthavn Gardermoen måtte ty til nødaggregater for å få avviklet flytrafikken normalt. Statnetts hjemmeside 26. januar 2011: To av tre transformatorer i Statnetts stasjon på Frogner utenfor Oslo er ute av drift på grunn av skader de er påført i går og i natt. Det kan ikke utelukkes at skadene har sammenheng med strømbruddet på Romerike i går. Feilen fører til at Statnett etter alt å dømme ikke vil ha kapasitet til å dekke hele behovet før strøm til Hafslunds kunder på Romerike i dag. Statnetts hjemmeside 31. Januar 2011: To av tre transformatorer ved Frogner transformatorstasjon på Romerike er i løpet av helgen reparert og satt tilbake i normal drift. Den tredje transformatoren har omfattende skader [..], reparasjonstid på denne er foreløpig uavklart. Inntil den tredje transformatoren er tilbake vil anlegget på Frogner driftes med redusert sikkerhet. Strømforsyningen i området er normalisert, men vil være mer sårbar for nye feil enn vanlig. Dette gjelder særlig ved høyt forbruk. Statnett oppfordrer derfor fortsatt forbrukere i området til å bruke mindre strøm 2.2 Verdien av forsyningssikkerhet for kraft Manglende forsyningssikkerhet kan medføre avbrudd i kraftforsyningen dersom det oppstår feil i nettet eller andre komponenter og det ikke finnes kapasitet i systemet til å håndtere feilsituasjonene. Avbrudd har en samfunnsøkonomisk kostnad for sluttbrukerne. 4 Vi vil komme tilbake til eksempler på konsekvenser for noen bedrifter i kapittel 6. Kostnadene skyldes blant annet følgende forhold: Produksjon av varer og tjenester kan gå tapt eller bli utsatt. Dette kan omfatte produksjon av olje og gass, aluminiumsproduksjon, trykkerier, meierier, bakerier, bryggerier, handelsvirksomhet og offentlig tjenesteyting. De berørte bedriftene rammes åpenbart direkte, men også kundene vil bli rammet dersom de ikke kan skaffe seg alternativer på kort varsel. 4 Avbrudd kan også ha en kostnad for produsenter av kraft dersom avbruddet fører til at de må redusere produksjonen eller produsere på et annet tidspunkt med lavere pris. Dette tapet er imidlertid oppad begrenset til kraftprisen, som normalt er mye lavere enn kostnaden for sluttbrukere ved manglende forsyning.

17 Nett og verdiskaping 17 av 74 Forskjellige gjøremål kan ta lenger tid enn normalt. For eksempel vil flytrafikk og banetransport stanse opp. Telekommunikasjon, trafikklys og bomstasjoner er andre faktorer som rammes. Også her kan konsekvensene for tredjepart bli store. Utstyr kan bli skadet, både i husholdninger, offentlig sektor og næringsliv. Prosessanlegg i industrien kan for eksempel bli påført store skader dersom de rammes av avbrudd som ikke er varslet. Et ytterpunkt er aluminiumsverk, som etter en ukontrollert stans på noen få timer trenger flere måneder på å komme i produksjon igjen. I spesielle tilfeller kan det oppstå skader på liv og helse. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved manglende forsyningssikkerhet er forsøkt tallfestet i den såkalte KILE-ordningen (KILE står for Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi), som er en incentivmekanisme for nettselskapene. Ordningen består i at nettselskapene får en økonomisk kostnad i form av lavere tillatte inntekter dersom det skjer feil i nettet som medfører avbrudd hos sluttbruker. 5 De økonomiske kostnadene varierer mellom 9,8 og 117,5 kr/kwh for et avbrudd på 1 time, avhengig av kundegruppe. Kostnadstallene er basert på en spørreundersøkelse fra 2001/2002 (jf. Kjølle et al., 2002). KILE-kostnadene er svært høye pr. kwh sammenlignet med normale nivåer for kraftpriser og nettleie. Årsaken er at KILE-kostnadene er basert på den samlede verdien av å være tilknyttet kraftnettet og bruke elektrisitet til ulike formål, det vil si sluttbrukernes betalingsvilje. Som følge av elektrisitetens sentrale rolle i stadig flere anvendelser oppvarming, belysning, telekommunikasjon, data osv. er denne betalingsviljen høy, i hvert fall når vi ser på verdien av å være tilknyttet nettet overhodet. 6 Til tross for de høye nivåene pr. kwh, er det likevel grunn til å tro at de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved avbrudd er enda høyere (jf. ECON, 2005, og Econ Pöyry og Troll Power, 2008): I undersøkelsen som ligger til grunn for dagens KILE-kostnader er avbruddskostnadene beregnet på grunnlag av svarene på to typer spørsmål: Hva er unngåtte avbrudd verdt (Direct Worth-metoden) og hva er sluttbrukeren villig til å betale for å unngå avbrudd (Willingness To Pay-metoden). Denne tilnærmingen fanger ikke opp indirekte kostnader for tredjepart som ikke belastes respondentene i undersøkelsen. For eksempel vil et avbrudd som rammer togtrafikken i Oslo-området ha svært store konsekvenser i form av tapt tid for passasjerene, mye større enn de tapte kwh for Jernbaneverket og NSB inklusive eventuelle ekstrakostnader til alternativ transport. 7 Sluttbrukere som produserer eller selger varer og tjenester, rapporterer kostnadene som påføres dem og ikke kundenes kostnader ved at varene og tjenestene bortfaller eller først kan brukes på et senere tidspunkt. Kostnadene for produsenter og selgere er nært knyttet til salgsprisen. Dersom kundenes betalingsvilje for de aktuelle varene og tjenestene overstiger prisen, betyr dette at en del av de samfunnsøkonomiske kostnadene ikke blir reflektert i KILEkostnadene. KILE-kostnadene er basert på sluttbrukernes vurdering av kostnadene ved avbrudd som rammer dem på individuell basis for en avgrenset periode. Når forsyningssikkerheten svikter på regionalt nivå, medfører det avbrudd som har et stort omfang og rammer et stort geografisk område. I slike tilfeller vil hele samfunnsmaskineriet stanse opp etter kort tid, og 5 En mer detaljert og presis beskrivelse av ordningen finnes i FOR nr 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. 6 Den marginale betalingsviljen for en kwh til for eksempel oppvarmingsformål trenger derimot ikke å være så høy. 7 Et annet moment er at nivået på kostnadene for offentlig sektor er svært lavt sammenlignet med for eksempel privat tjenesteyting og mye lavere enn det verdiskapingen pr. sektor skulle tilsi. Det tyder på at offentlig sektor systematisk har underrapportert avbruddskostnadene. Det er for så vidt ikke uventet gitt at verdien av den offentlige tjenesteproduksjonen sjelden er direkte observerbar i markedet.

18 Nett og verdiskaping 18 av 74 det vil påløpe en rekke indirekte kostnader ved at sluttbrukerne ikke får gjort innkjøp, telekommunikasjon blir umulig, transportsystemer stanser opp etc. Konsekvensene vil i slike tilfeller trolig langt overstige KILE-kostnadene. 8 De dynamiske virkningene i form av svekket økonomisk utvikling i regioner med manglende forsyningssikkerhet er ikke tatt hensyn til. (Dette er et spørsmål som vi drøfter nærmere i andre deler av rapporten.) KILE-ordningen omfatter ikke spenningsforstyrrelser. Spenningsforstyrrelser kan ha samme konsekvenser som avbrudd for enkelte eldrevne prosesser, blant annet i industri og petroleumsvirksomhet. Kostnadene ved avbrudd må også ses i forhold til sannsynligheten for feil og påfølgende avbrudd. I samfunnsøkonomiske investeringsanalyser brukes gjerne historiske feilstatistikker og reparasjonstider som grunnlag for å estimere sannsynlighetene. Det er dessuten vanlig å analysere konsekvensene av enkeltfeil og anta at feilhendelser er uavhengige av hverandre. Svakheten ved denne metodikken er for det første at den høye driftssikkerheten i det norske kraftnettet gjør at historisk feilstatistikk ikke nødvendigvis gir fullgod informasjon om den reelle feilsannsynligheten. For det andre viser erfaringer fra andre land (og enkelte tilfeller i Norge) at en feil kan gi opphav til nye feil, som i siste instans leder til omfattende strømbrudd som rammer store områder. Samlet sett innebærer dette at forventede avbruddskostnader basert på historisk feilstatistikk og KILE-kostnader trolig undervurderer den samfunnsøkonomiske nytten av tiltak som øker forsyningssikkerheten (reduserer avbruddene). 2.3 Metodikk for å evaluere nytten av tiltak i kraftsektoren I dette avsnittet formulerer vi et sett av mål og krav som ulike tiltak i kraftsystemet må oppfylle på bakgrunn av de identifiserte behovene. Vi tar utgangspunkt i overordnede energipolitiske mål om forsyningssikkerhet, klima og verdiskaping, og diskuterer hvordan disse kan operasjonaliseres generelt. Vi vil i kapittel 3.4 se mer spesifikt på alternative tiltak i BKK-området Samfunnsmålene Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet omfatter i denne sammenhengen både den kortsiktige balansen mellom produksjon og forbruk og mulighetene for å håndtere utviklingen i forbruket på lang sikt. Viktige mål på forsyningssikkerheten vil være følgende: Leveringspålitelighet. Leveringspålitelighet er i forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet definert som kraftsystemets evne til å levere elektrisk energi til sluttbruker. Leveringspålitelighet er knyttet til hyppighet og varighet av avbrudd i forsyningsspenningen. En vanlig operasjonalisering av leveringspålitelighet i investeringsanalyser er å bruke de såkalte KILE-kostnadene, som er et mål på sluttbrukernes kostnader ved avbrudd. Forventede KILE-kostnader er gitt ved produktet av forventet antall avbrudd og kostnadene for de berørte sluttbrukerne. Dersom et tiltak medfører lavere risiko for avbrudd, vil det gi seg utslag i lavere forventede KILE-kostnader. 9 Det er imidlertid viktig å være klar over at KILE- 8 Det er gjort forsøk på å estimere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved store og omfattende avbrudd ved andre metoder, blant annet BNP-konsekvenser og forsikringsutbetalinger. En ulempe med disse metodene er at de primært måler verdien av varer og tjenester som produseres og innkjøpskostnadene for ulike typer utstyr, ikke forskjellige ulemper for sluttbrukerne. Faktisk kan BNP i noen tilfeller øke som følge av et stort avbrudd dersom det påløper store kostnader til gjenoppbygging av infrastruktur. 9 Det er selvsagt også mulig å tenke seg at det gjøres tiltak som reduserer sluttbrukers kostnader ved avbrudd uten at selve avbruddssannsynligheten påvirkes. Et eksempel kan være installering av backup-kapasitet (nødstrøm), som gjør

19 Nett og verdiskaping 19 av 74 kostnadene bare måler en del av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved avbrudd i kraftsystemet som diskutert ovenfor. Kapasitet for tilknytning av ny produksjon og forbruk. Jo mer kapasitet systemet har for å knytte ny produksjon og nytt forbruk til nettet i fremtiden, desto større er den langsiktige forsyningssikkerheten. Fleksibilitet. Med fleksibilitet sikter vi til kraftsystemets evne til å håndtere endringer i kraftflyten, spesielt endringer som skjer raskt. Tilgjengelighet. Med tilgjengelighet mener vi at tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten faktisk er driftsklare når de behøves, det vil si i feilsituasjoner. Momentan tilgjengelighet er det beste, men alt som kan være klart i løpet av kort tid (noen minutters varsel) vil ha en betydelig verdi. Verdiskaping Verdiskaping defineres i nasjonalregnskapet som produksjon minus produktinnsats. Når det gjelder kraftforsyning, kan vi også skille mellom regional og nasjonal verdiskaping. I nasjonal sammenheng er det særlig følgende faktorer som er viktige for verdiskapingen: Nytt storskala forbruk der kraft brukes som innsatsfaktor i produksjonen av varer, vil gi et positivt bidrag til BNP dersom verdien av varene som produseres, er høyere enn produksjonskostnadene. I BKK-området er petroleumsvirksomheten viktigst i dette segmentet. Det generelle kostnadsnivået i kraftsektoren påvirker verdiskapingen direkte ved at nettkundene til syvende og sist må betale regningen for kraftsystemet (enten det skjer direkte i form av kraftpriser og nettleie eller via subsidieordninger). Velges dyre løsninger innen kraftproduksjon og forbruk fremfor billige, vil det påvirke lønnsomheten av næringsvirksomhet. På regionalt nivå vil det ha betydning om ny verdiskapingen skjer innenfor den aktuelle regionen eller et annet sted i landet. For regionen er følgende faktorer mest relevante: Ny kraftproduksjon. Norge forhandler nå med EU om hvilke krav Norge skal oppfylle når det gjelder utbygging av ny fornybar kraft. Det er også inngått en avtale med Sverige om en felles ordning for elsertifikater som et virkemiddel for å oppfylle forpliktelsen som skal inngås med EU. Dette vil samlet sett føre til at det skal bygges ut en viss mengde fornybar kraft i Norge og Sverige. Dersom denne kraften ikke kan bygges i en region på grunn av begrensninger i nettkapasiteten, vil utbyggingen skje andre steder i Norge/Sverige og støtten også tildeles prosjekter andre steder enn i den aktuell regionen. Tilgang på elektrisitet er generelt en forutsetning for befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Elektrisitet spiller en helt avgjørende rolle for alle former for økonomisk aktivitet, enten det dreier seg om privat eller offentlig tjenesteyting, industri eller annen vareproduksjon. En sikker kraftforsyning med tilstrekkelig kapasitet er på denne måten en forutsetning for den regionale økonomiske utviklingen. En slik sammenheng er åpenbar dersom vi ser på norsk økonomisk historie siden tidlig på 1900-tallet og utviklingen i andre land, men den er like viktig på regionalt nivå. I forlengelsen av det forrige punktet vil regionale kraftprisforskjeller over tid være en viktig faktor for næringsutviklingen. Regionale kraftprisforskjeller kan i denne sammenhengen referere til et europeisk, nasjonalt eller lokalt nivå. Høye regionale kraftpriser som følge av kraftunderskudd og flaskehalser vil medføre lavere lønnsomhet av næringsvirksomhet. Dette det mulig for sluttbruker å fortsette å bruke elektrisitet selv om nettet er nede. Bygging av en ekstra linje kan være et eksempel på et tiltak som reduserer avbruddssannsynligheten uten å påvirke kostnadene.

20 Nett og verdiskaping 20 av 74 Miljø vil være særlig viktig for kraftintensiv industri der kraftkostnadene utgjør en betydelig andel av produksjonskostnadene og der produktprisene bestemmes på verdensmarkedet, men det kan også få betydning for annen næringsvirksomhet Miljø har to hoveddimensjoner: Klima. Norge har gjennom Klimaforliket satt konkrete mål for kutt i klimagassutslipp på norsk jord. Om vi forutsetter at næringsstrukturen skal opprettholdes om lag uendret, vil utslippskutt i energisektoren kreve at vi bruker energi mer effektivt og at vi konverterer fra fossil til fornybar energi. 10 Naturhensyn. Ny kraftproduksjon og nye overføringsforbindelser (enten de bygges som luftledninger eller kabel) medfører naturinngrep som har kostnader i form av tapte miljøverdier (estetiske forhold, biologisk mangfold osv.). Det samme gjelder i noen tilfeller nytt kraftforbruk (for eksempel ny industri). På kort sikt kan hensynet til lokal natur ses på som miljøhensynet med størst verdi. Dersom man ikke begrenser de langsiktige klimaeffektene, vil dette kunne påvirke lokal natur over hele verden i svært stor grad. På lang sikt kan man dermed ikke stille disse to hensyne opp mot hverandre, man må før eller senere se dem i sammenheng. Sammenhengen mellom forsyningssikkerhet, verdiskaping og klima Samfunnsmålene beskrevet ovenfor, henger nøye sammen. Forsyningssikkerhet er en forutsetning både for verdiskaping knyttet til produksjon og forbruk av kraft og miljømål, spesielt klima. I det følgende konsentrerer vi oss om sammenhengen mellom forsyningssikkerhet og verdiskaping, men det er altså også koblinger til de nasjonale og globale klimamålene. Figur 2: Sammenhengen mellom forsyningssikkerhet og verdiskaping/ klima og miljø 10 I noen tilfeller kan energieffektivisering og konvertering være sammenfallende, for eksempel elbiler og elektrifisering av sokkelvirksomhet (avhengig av hva vi forutsetter om den marginale kraftproduksjonen som brukes til å forsyne nytt elforbruk).

21 Nett og verdiskaping 21 av Vurderingskriterier De overordnede samfunnsmålene kan omsettes i mer konkrete vurderingskriterier for alternative løsninger på samfunnsbehovene som er relatert til kraftsystemet. Basert på diskusjonen i forrige avsnitt har vi formulert følgende kriterier: Tabell 1: Vuderingskriterer for ulike løsninger i kraftsystemet Samfunnsmål Kriterium Definisjon Forsyningssikkerhet Leveringspålitelighet Fleksibilitet Tilgjengelighet Lavest mulig risiko for avbrudd i ulike driftssituasjoner Best mulig evne til å håndtere endringer i kraftsituasjonen på kort sikt (endringer i kraftflyt som følge av endrede markeds- og nettforhold, svingninger i temperatur og tilsig) Løsningene er driftsklare når behovet oppstår Verdiskaping og forsinginssikkerhet Kapasitet Mest mulig kapasitet for fremtidige endringer i produksjon og forbruk Verdiskapiing Regionale prisvirkninger Kostnader Utjevning av regionale kraftprisforskjeller Lavest mulig direkte prosjektkostnader (investeringer og drift) Klima Mest mulig kutt i klimagassutslipp Miljø Naturhensyn Minst mulig naturinngrep Kilde: Vår liste over vurderingskriterier har klare likhetstrekk med samfunnsøkonomiske analyser av investeringer i overføringskapasitet slik de gjennomføres av Statnett og andre netteiere i regionalog sentralnettet. Vår analyse er likevel ikke ment å skulle være noen fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av verdien av ulike tiltak i kraftsystemet. Vårt formål er å peke på de prinsipielle sammenhengene mellom behovene i kraftsystemet og konsekvensene av ulike tiltak for forsyningssikkerhet, verdiskaping og miljø, der vi er spesielt opptatt av sammenhengen mellom en sikker kraftforsyning og verdiskaping. Detaljerte samfunnsøkonomiske beregninger av verdien av tiltak i kraftsystemet krever omfattende modellbaserte analyser av kraftflyt, flaskehalser, overføringstap, produksjon, forbruk og kraftprisvirkninger, samt miljøvirkninger.

Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-02-2. THEMA Report 2011-5. Nett og verdiskaping

Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-02-2. THEMA Report 2011-5. Nett og verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-02-2 THEMA Report 2011-5 Nett og verdiskaping Utarbeidet for Energi Norge Februar 2011 Nett og verdiskaping 2 av 73 SAMMENDRAG Bakgrunn og problemstilling Økende kraftforbruk

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane En landsdel på vent Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane Multiklientstudie April 2011 En landsdel på vent - Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane 2 av 58 Om prosjektet

Detaljer

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre Nettkonferansen Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 2. desember 2008 Ved Åsmund Jenssen Problemstillingen: Hva koster

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane En landsdel på vent Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane Multiklientstudie April 2011 En landsdel på vent - Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane 2 av 58 Om prosjektet

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Rapport Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Sammendrag Statnett har besluttet ny Driftspolicy og har signalisert eksternt at driftsikkerheten er uakseptabel i områder av landet der en

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Are Tomasgard Spesialrådgiver Industri Energi som kraftaktør Organiserer ansatte innen kraftintensiv industri i hele landet Organiserer ansatte

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Konseptvalgutredning (KVU) august 2015 4 Konseptvalgutredning Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet 2 Sammendrag Forord Det er flere store planer om

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Næringspolitisk verksted 25.9.2008 Jørn Sollid Seniorrådgiver Seksjon for økonomisk regulering Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Energiloven har blant

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett Utdrag av rapporten TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010 Foto: Statnett Rapporten er kun for internt bruk, og skal ikke videresendes uten tillatelse fra TNS Gallup Om Energibarometeret TNS Gallups

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Utbyggingen av kraftnettet har historisk gått hånd i hånd med økt verdiskaping og velferd etter hvert som vi har tatt elektrisiteten i bruk på stadig flere samfunnsområder. Kraftnettet

Detaljer

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn Representantforslag. S (2009-2010) fra stortingsrepresentanten(e) Trine Skei Grande og Abid Q. Raja Dokument 8: S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer Til

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen.

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen. Nettmeldingen Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging 19. september 2012 Helga Stenseth Nettmeldingen fastlegger politiske føringer for nettinvesteringer 1. Klargjøring av behovet for økte investeringer

Detaljer