Telefonsentralen på Espa

Transkript

1 Nr årgang Telefonsentralen på Espa Årets 50-årskonfirmanter side 6 og 7 Den som frykter ulven side 10 og 11 Inger Gundersen på Espa, snart 86 år, vet mye om «gamledager». Hun vokste opp i et hjem med «sentral» (dvs. telefonsentral). Mor hadde ansvaret for at de som hadde telefon i Espa og Strandlykkja fikk kontakt med andre abonnenter. På bildet er det siste dag på sentralen på Løvstad på Espa. Les mer på side 6 og 7 Matklokka i Stange prestegård side 13 Avskjed med kirketjener Olav Gjerstad Siste side BILDET TIL VENSTRE: Sommertid er turtid. Et lite glimt fra et tilfeldig kirkekaffetreff på Knuken i Stange Almenning. (Foto: Vegard Fikke)

2 2 Stange kirkes kantori Øver hver onsdag kl i Stange kirk.åpent for alle som ønsker å synge i kor. Ta kontakt med organist Lars Gunnar Velle eller Elisabeth Kommisrud. Misjonsforeningene Såstad misjonsforening møte 2.mandag i måneden kl Leder: Kari Bjørgen. Stange misjonsforening 2. tirsdag i måneden kl Leder. Oddbjørg Torp Stange Santalforening møte 3.tirsdag i måneden kl Leder: Kirsti Enger. Menighetspleieforeningene Stange sentrum menighets pleie møte i Stange menighetssenter 1.tirsdag i måneden. Leder: Dagny Akselsen. Nordre sving menighetspleie møte 1.torsdag i måneden. Leder: Kirsten Baardseth. Sørholte menighetspleie møte 1.tirsdag i måneden. Leder: Ester Godsveen. Tangen menighetspleie møte siste torsdag i måneden. Kontaktperson: Solvor Johansen, Tlf.: Ullsaker menighetspleie møte siste torsdag i måneden. Kontaktperson: Ester Haug, Tlf.: Vardeberg menighetspleie møte siste onsdag i måneden. Kontaktperson: Bitte Dons Haug. Tlf.: Skogen menighetspleie møte siste uka i måneden. Kontaktperson: Anne Lise Myhre, Tlf.: Nordre Tangen menighetspleie møte siste tirsdag i måneden. Kontaktperson: Bodil Granli, Tlf Espa Sjukepleierforening møte andre onsdag i måneden. Kontaktperson: Else Karin Nordnes, Tlf.: Barn og ungdom Tangen menighets barnehage Åpningstid: 10 14, Styrer: Inger Renolen. Åpen barnehage Stange menighet I Stange Menighetssenter tirsdag og torsdag kl Styrer: Elise Jevanor Assistent: Anne Kathrine Vasaasen Barneklubben i Stange Menighetssenter, Vollbo Møtes annenhver mandag kl Et tilbud for barn fra 4 7 år. Fortelling og sang, lek og forming. Ledere: Aslaug Bjørnstad og Kari Bjørgen. SMUK Ungdomsklubben på Vollbo for klasse Voksenledere: Marit Nordsveen, Else K. Bjørnstad, Knut Ola Emilsen, Vegard Fikke. Hjelpeledere: Anders Lundby, Robert Sveen, Krister Skjærbekk. SMUK-kvelder i høst: Fredag kl 19:00 21:30 Fredag kl 19:00 21:30 Fredag kl 19:00 21:30 Fredag kl 19:00 21:30 Stange og Tangen menighetsblad Utgiver: Menighetsrådene i Stange og Tangen Adresse: Stange kirkekontor, 2335 Stange. Tel.: Redaksjonen: Sigmund Rye Berg og Morten Stensberg. Grafisk formgiving: Rune Aasen Trykk: Hagen Offset AS, 2380 Brumunddal Kasserer: Stein Rusdal, Enerhaugen 5, 2335 Stange Frivillig abonnement kr. 100,. Postgiro: Frist for stoff til neste nummer: 25. september. Leie av Stange menighetssenter, Vollbo til møter kurs, arrangementer m.m. Henvendelse Stange kirkekontor tlf Tilsyn og praktiske spørsmål: Dag A. Andersen: tlf.: (dagtid) Menighetssenterets bankkonto:

3 3 Sånn midt på treet eller? Det kan gi oss en deilig følelse å høre om mennesker som har gjort større feilgrep enn det vi selv har. Dersom det finnes en skala fra 1 til 10 hvor 1 står for det plettfrie og moralsk uangripelige livet og 10 står for det livet som er totalt blottet for moral og ansvarlighet så er det kanskje godt å kunne si til seg selv at det riktigste stedet å være må være på midten der jeg er. På akkurat 5, for da kan vi ta både dem som er bedre og verre enn oss selv. For hvis 5 er midt på, så betyr jo det at vi har lykkes ganske bra med livet vårt. Overdrivelser er som kjent ikke sunt, mens balanse derimot er idealet og det fullkomne. Visst er det godt med en slik forutsigelig form for rettferdighet, hvor vi har vi kontroll over vårt eget liv, og holder god avstand til alle overdrivelser. Visst kan jeg snyte på skatten, men naboen er verre. Et lite sidesprang har det vært, men kollegaen på jobben er notorisk, han driver på hver helg. Nei da, jeg drikker sånn passe, måtehold vet du! Stopper etter et par flasker. Har full kontroll?!! (bare spør kone og unger). Derfor skjønner jeg meg ikke på dem som er avholdsfolk, tror dem er bedre enn andre da gitt! «D ersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket», sier Jesus. Faktum er at vår «midt-på-treet rettferdighet» har ganske mye til felles med fariseernes og de skriftlærdes rettferdighet i den forstand at vi tror det dreier seg om å kunne krysse av for flest mulige rette svar, og da aller helst våre svar. For hvert «riktig» svar så stiger selvfølelsen. Overdriverne, har vi bare forakt til overs for, enten de er på den ene eller andre siden av 5-tallet. Jesus møter oss ikke bare som en som bekrefter oss, like mye er han en som uroer. Men når han uroer oss, rister i oss, så er det for at vi skal komme nærmere oss selv og det vi lengter etter. Kan det være slik at mennesker som befinner seg i ytterkanten av skalaen som jeg omtalte for litt siden, vet mer om hva de lengter etter? Jeg er sikker på at det er mye lengsel og drøm i et menneske som drikker seg fra sans og samling. På samme måte som det er et utømmelig sug etter nærhet hos dem som på nytt og på nytt søker mye erobringer i senga med stadig nye partnere. Og på samme måte (tro det eller ei) er det for dem som befinner seg på den andre siden av skalaen. For jeg er sikker på den «moralsk uangripelige» lengter et liv som er fylt av noe annet enn moral og grenser Det er dem som sier at Gud finnes i lengslene våre. Det vi lengter kan være et kompass som peker mot noe i livet som er større enn det vi ser og erfarer. I Bergprekenen er det som om Jesus ønsker å vise oss en Gud som ikke lar seg temme, kontrollere eller begrense. Gud vil ut av de begrensninger vi har holdt ham fast i gjennom vår tolkning av budene. For budene er ikke gitt oss slik at vi skal kunne fange Gud og si: «fordi vi lever etter dem er Gud på vår side!» Aller minst dreier kristen tro om at gode mennesker skal bli bedre mennesker eller mer moralske (Jeg har lite til overs for kirkeledere som skal være med på å Over til neste side...

4 4... over fra side 3 gi samfunns- og bedriftsledere et skinn av moralsk ryggdekning). Snarere handler det om at allminnelige mennesker skal bli hellige. «Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærde og fariseernes» Jesus vil gjøre ende på alle våre tendenser til gradering og kontroll. Han vil gjøre ende på skalaen fra 1 til 10. Det er noe forførende og djevelsk når vi mennesker tror at spørsmålet om å leve livet slik Gud ønsker det, blir et spørsmål om å krysse av på hva vi får til eller ikke. Enten vi da tror vi får til mye, lite eller sånn passe, så ender vi opp med å gjøre Gud til en utilnærmelig og himmelsk byråkrat. Denne byråkraten har ikke annet å gjøre enn å krysse av skjemaene som gjelder mitt og ditt liv. Du kan se det for deg tenker jeg: Gud i en grådress, ulastelig på alle måter. Men med et ansikt som aldri har ledd eller grått, kjent smerte eller fortvilelse: Skjemaveldet råder, kryss av i ruten for: seksualitet, skattemoral, forholdet til naboen, politisk tilhørighet, bruk av alkohol m.m. Noen overskridelser tolereres, men ikke for mange og slettes ikke de mer ekstreme!! Det er dette bilde av en gud som aldri blir noe annet enn en virkelig stor moralist. En slik gud kan vi i høyden respektere, men slettes ikke elske. Visst kan vår gud være en moralens vokter, men det er ikke den Gud og Far som Jesus kjente! Den Gud som Jesus ville vise oss var en Gud som ville gjøre oss til hellige mennesker. Men så er det bare det da at hellighet for oss ofte er lite annet enn moral. For Jesus derimot har hellighet mest av alt å gjøre med at mennesker vokser nærmere Gud og sin neste. Hellighet har med vibrerende liv å gjøre, om å bli satt fri fra det som binder oss og holder oss nede. Hellige mennesker har gjennom kristendommens historie alltid vært myndige mennesker. Så rotfestet i Gud at de har kunne kjempe mot synd, urett og urettferdighet. Undertrykkelse og ødeleggelse. Veien mot et hellig liv begynner når vi ser det Gud ser i møte med verden slik den er, mitt liv slik det er. Gud kan få sin vei med oss når vi ser at han møter oss og innbyr oss til nytt liv der vi er. «Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærde og fariseernes» Bort med skjemaene, for sannheten er at uansett hvor mange ganger vi har krysset av på skjemaene våre, for å markere egne eller andres fortreffelighet eller manglende fortreffelighet, så ønsker Gud at det nye livet skal utfoldes og vokse fram i oss. Det merkeligste av alt er, det er nedlagt i oss som en perle. Kanskje skjult under møkk og smuss, men likevel er det der. Å møte Jesus er å legge ut på en ferd i eget liv etter det som er kommet bort og er mistet. For sammen med Jesus kan det godt være at vi etter hvert mister moralen, men vinner livet. Morten Stensberg Når jeg betrakter livets korthet omgitt som det er av evigheter både før og etter, når jeg ser det lille punktet jeg oppfyller i de uendeligheter av rom som jeg ikke kjenner og ikke kjenner meg, da blir jeg skremt og overrasket over at jeg er her og ikke et helt annet sted. For det finnes ingen grunn til at jeg skulle være her og ikke der, at jeg skulle leve nå og ikke da. Hvem er det som har satt meg her? Hvem er det som har bestemt at dette er min tid og at dette er mitt sted? Den evige stillheten i disse uendelige rom skremmer meg. Pascal

5 5 Minneord etter Lars Gunnar Velle Den 27. mai ble organist Lars Gunnar Velle gravlagt fra Stange kirke. Det var mange som sammen med den nære familie, ville være med og ta avskjed med en god venn, en pliktoppfyllende og trofast arbeidskollega og et engasjert medmenneske. Stange menighet har mistet en dyktig organist med Lars Gunnars altfor tidlige bortgang. Han hadde en frodighet og glød i sin tjeneste som vi gledet oss over. Det krevde at menigheten var både våken og bevisst, men ga tilsvarende en følelse av medopplevelse og dynamikk i både menighetssang og musikkopplevelse. Lars Gunnar fikk 15 års tjenestetid i Stange. Han hadde vært organist både i Bergen, Levanger, Rjukan og Mandal før han kom hit. Han hadde selvsagt ønsket å fortsette organisttjenesten helt til pensjonstiden. Og minst av alt ønsket Lars Gunnar å dø. Han tilhørte livet og vitalitetens arena enten han satt på orgelkrakken, gikk i Vangsåsen eller var på en av sine mange turer i høgfjellet eller på et faglige kurs nede i den europeiske kirkemusikkkulturen. Han hadde sin utdanning fra konservatoriene i Oslo og Bergen. Men Lars Gunnars primære engasjement som organist var gudstjenesten og kirke- og menighetslivet. Dette ga seg ikke minst utslag i de mange kulturkveldene i Stange kirke som han tok initiativ til, og med utgangspunkt i våre store salmedikterer. Den siste av dette slaget var Landstad-arrangementet i oktober i fjor. Da var Lars Gunnar allerede merket av kreftsykdommen, men med sin sterke trang og vilje til å leve gjennomførte han programmet sammen med Stange kantori og andre gode medarbeidere. Lars Gunnar var allsidig orientert også ut over det musikkfaglige. Med sine historiske og geografiske kunnskaper var han en særdeles interessant samtalepartner. Lars Gunnar har spilt sine siste salmetoner til gudstjeneste. Det skjedde 2. mars i Stange Menighetssenter. Ektefelle Ragnhild og hennes familie har rike minner etter en kjær og god ektefelle, far og bestefar. I takknemlighet for trofast tjeneste i Stange menighet vil vi også her i menighetsbladet lyse Guds fred over Lars Gunar Velles minne. Sigmund Rye Berg Nye konfirmanter på trappene Årets konfirmantleir er nettopp gjennomført med 85 konfirmanter fra alle Stange menig - hetene. Både leirkonfirmantene og høstkonfirmantene starter opp samlet i sine menigheter under en egen presentasjonsgudstjeneste. Dersom det skal bli sving på det, er det viktig at også menigheten generelt ser sitt ansvar og blir med på gudstjenesten. Konfirmantene våre fortjener at det blir noen de kan presenteres for!!! Konfirmantene i Stange menighet har presentasjonsgudstjeneste i Stange kirke søndag 21. september kl Konfirmantene i Tangen presenteres i Tangen kirke søndag 28. september kl Etter gudstjenestene er det en enkel kirkekaffe/brus hvor prestene informerer både foreldre og konfirmanter om årets konfirmantprogram. «Hele grenda skjelver» Stange Historielag innviterer til temakveld om krigshandlingene på Strandlykkja i Strandlykkja kapell onsdag 10. september kl Egil M. Kristiansen forteller, mens Gerd Skiaker Stenberg og Solveig Rønningsbakken leser utdrag fra to dagbøker skrevet krigsvåren Musikk: Jan Erik Gulbrandsen og Wojtek Choinski. Etterpå samles vi på Mostu-skolen til kaffeprat. Velkommen!

6 6 Minner fra sentralen Historie dreier seg om mer enn bøker og årstall. Mest av alt dreier det seg om menneskers liv. Smått og stort. De færreste av oss blir historiske i den forstand at vi omtales i historiebøker og lærde avhandlinger, men alle av oss er historiske på den måten at vi har noe å fortelle om livet slik det en gang var. Mennesker som har levd en stund er et levende bindeledd bakover mot fortida, en slags kollektiv hukommelse. I ei tid da alt endres fort er det sjelebot å bli minnet om at vi har en forhistorie, er rotfestet i et jordsmonn. Jeg var så heldig å få besøke Inger Gundersen på Espa, snart 86 år gammel, men like vital fremdeles. Skjønt hun unnskylder seg med at hukommelsen ikke er som før, også er det denne ryggen da. På telefonen hadde jeg prøvd å si noe om at hun ikke måtte stelle i stand noe. Og selvsagt forsikret Inger meg om at det ikke skulle bli mye til servering. Men hun hadde ikke tatt oppfordringen på alvor. I stua hennes var det et nydelig dekket bord med kaker, boller, jordbær, muffins også kaffe da, selvsagt. Inger vet mye om «gamledager» hun vokste opp i et hjem med «Sentral» (dvs. telefonsentral), mor hadde ansvaret for at de som hadde telefon i Espa og Strandlykkja fikk kontakt med andre abonnenter. I Løvstad var det sju søsken, de tre eldste dro tidlig ut, mens fire ble att heme. Av de fire siste så var det litt spesielt med Borghild (Boja) som var psykisk utviklingshemmet. Etter at mor døde var det Inger som tok seg av søstra si til hun døde for omtrent sju år siden. Ovenfor Løvstad står det ei hytte, den tilhørte en gang frøken Thorne, ei ugift eldre dame fra Oslo som kom dit med våren og dro om høsten. Hun var antroposof og et litt eksotisk innslag. Det var noe spesielt med henne, sier Inger, hun likte ikke å være alene og vi, unga i Løvstad, måtte holde henne med selskap når Astrid, pika hennes hadde ferie. En gang ble det min tur og jeg ville egentlig ikke. Frøken Thorne ville legge seg tidlig, mens vi unga selvsagt ville være oppe å leke. Men det ble til at jeg la meg samtidig som henne. Tydeligvis må jeg ha grått i søvne og frøken Thorne sa da jeg våknet: «Å gid Inger, jeg er så lei meg!» Egentlig skulle frøken Thorne ha blitt doktor, men fikk hjerteproblemer og måtte gi opp medisinstudiet. Men hver vår kom hun tilbake til Espa. Her kunne hun høste av naturens overflod, bær, sopp og frukt tok hun med seg hjem til Oslo, og mye av det ble hermetisert. Inger husker fortsatt hvor mye oppakning Frøken Thorne hadde med på stasjonen om høsten når hun skulle ta toget hjem til hovedstaden. For Espa var faktisk et ettertraktet ferie og rekreasjonssted, Inger husker følgende navn og steder: Solstrand, Skrepperud, Baneminde, Breidablikk, Høystad, Mjøsvang og Råvangen. Om påsken mylderet det av folk på Espa stasjon, skir og alt sammen. Fra somrene husker Inger et jødisk ektepar som bodde på Baneminde, de kom opp i Løvstad og ville kjøpe blomster. En jødisk gutt kom en periode og bodde i hytta til frøken Thorne, han het noe slik som Bjørn Solnedal Inger undres fortsatt på hva som skjedde med dem under krigen. Hun har ikke klart å finne det ut. Fortsatt husker Inger at hun som liten passet unger for noen av dem som bodde på Skrepperud, en hun fortsatt husker het Ernst Polezynski. For noen år siden kjente Inger igjen navnet hans, det dukket opp i et tvprogram. Noe annet som Inger husker er alle russera som bodde på Baneminde, de kom dit på rekreasjon/rehabilitering etter Den første verdens krig. Jeg undres på om noen av dem ble gift med noen lokale jenter. Nei, sier Inger. Men det skulle være noen etterkommere etter det jeg har hørt Mange folk som ikke selv hadde telefon kom innom Løvstad for å ringe. Eller så måtte unga løpe med beskjed om at den og den hadde ringt. Inger ble selv sentralborddame, og jobbet også noen år på sentralen på Stange etter at den ble flyttet dit i For mange år siden

7 7 på Løvstad på Espa hadde Sølvi Wang en parodi på sentralborddamer, men det er lite ved Inger som minner om denne parodien. Hadde alle sentralborddamer vært som henne var det ikke sikkert vi ville ha gått over til automatiske sentraler. Jeg undres på om det er noe Inger husker fra sentralens dager. Joda, hun kan fortelle meg alle nummerene utover Espa og Strandlykkja. Og det i et tempo som gjør det vanskelig for meg å følge med: «1 det var, 2 14 Stenby.26 Mjøsvang, 28 Stokke/Gorovangen». Noen og 30 abonnenter var det, som regel 2 og 2 på samme linje. At hun hadde taushetsplikt er opplagt. I Espa var det ei eldre dame som ble kalt «bæsmor» hver gang Inger møtte henne kom følgende faste regle: «Er det noe nytt i dag da? De vet det nok, men skar itte seia det.» BILDET: Siste dag på sentralen på Løvstad Mor til Inger ville ikke at «kjerringene» skulle ha noe å prate om og sa aldri noe om det som var blitt sagt gjennom hennes sentral Men det er en episode Inger husker fra periden på Stange, nemlig den gangen en eldre mann, en bestefar, skulle passe en liten unge, og så ble ungen borte. I det som videre skjedde skulle selvsagt sentralen formilde samtaler mellom lensmann, lege og andre involverte. Det ble organisert en manngard også. Ikke lenge etter at gutten ble meldt savnet fant de att'n i brønnen. Fortsatt sitt denne episoden spikre fast. Mangt og mye har Inger tatt fram fra sitt store forråd av minner. Men hun har den egenskapen at hun ikke blir nostalgisk og ønsker seg tilbake. Til det har hun sett for mye elendighet og fattigdom. Likevel, skulle hun ønske seg noe for oss som lever i dag må det være at vi tar oss tid til hverandre. Velstanden må ikke få oss til å glemme hverandre.

8 8 Konfirmanter i Tangen 23. august 1953 Slektsnavn, Fornavn Piker: Strand, Reidun Østli, Eva Evensen, Grete Lillian Gylstrøm, Gunvor Agnes Østvang, Astrid Dagmar Engen, Karin Engvold, Torbjørg Finberget, Dagny Vardeberg, Aud Pauline Kløvstad, Åse Weensvangen, Karin Berit Bråthen, Jorunn Østli, Edel Bopel v/konf. Østberg Østli Berg Vik Sole Brustua Vardebergsveen Ramset, Stange Vardeberg Sørlia Weensvangen Lønbekken, Espa Jonsrud, Espa Gutter: Håkonsen, Rolf Håkonstad Johnsrud, Per Aspli Godager, Kjell Olstad Engen, Kåre Opsalbakken Haug, Egil Haug N. Johannesen, Kåre Myhre Grøstad, Arne Walter Bakken Weensvangen, Asbjørn Hagali, Espa Bakke, Erling Sigvart Fallet, Espa Hestnes, Ole Hestnes S, Espa Mostue, Ola Edvard Morstue N. Str.l Sletli, Kåre Slåtvangen Str.l. Finnstuen, Roald Finstuen, Str.l. Snilsberg, Harald Martin Bjørsrud, Stange Konfirmanter i Stange 23. august 1953 Piker: Haugen, Kristine Hemstad, Marie Oline Johansen, Marit Solbakken, Karin Hauge, Karin Brun, Unni Helmersen, Grethe Bjerkely, Marit Haugen Hemstad Aabakken Solbakken Sørli Saxlund Myrvold Bjerkely Enger, Eva Johanne Lynes Haugom, Inger Johanne Steinsvold Johnsen, Grethe Vestheim Mikkelson, Lise Skjelve Bergøy, Astrid Elvira Østby Blaschek, Aud Vestjordet Heggelund, Anne Marie Heggelund Kristiansen, Karin Elisabeth Nygård Olsen, Bjørg Laila Ryen Rønning, Solveig Asplund Andersen, Grethe Gudbrandstuen, Romedal Brenna, Gerd Inger Liberg Carlsen, Karin Margrethe Solhøy Farsund, Dagfrid Harriet Heydemarck Triangelen Kristiansen, Inger Gunvor Bjørkheim Mikkelsen, Magnhild Våle-Ødegården Hagen, Gerd Såstad Andersen, Aagot Elise Løkenbakken Øvergaard, Randi Constance Elton Molstad, Randi Gunvor Ottestad Austlid, Gunnhild Hosmestad Gutter: Antonsen, Ivar Bekkevold Blystad, Magne Aasterud Enersen, Stein Ripsrud Hagen, Nils Petter Teige Nilsen, Håvard Skogtun Moen, Terje Vonheim Vesterhaug, Jostein Engevold Pedersen, Arne Bergheim Bjerkly, Egil Bjerkly Karstensen, Arne Hestsveen Lillejordet, Kjell Jorud Sveen, Arild Holmen Rølsåsen, Willy Bøverstad Ottestad, Erik Martinus Harstad, Stange Aasen, Agnar Holtstuen Floor, Gunnar Rønningen Pedersen, Erling Harry Holen Johnsrud, Olav Lund Martinsen, Arild Holsrud Wollebæk, Carl Herman Ringnes Hatlebrekke, Ottar Godager skole Jensen, Rolf, Svendstua Skoglund, Per Helge Atlungstad

9 9 Konfirmantjubileum Årets 50-årskonfirmanter 14. september Både i Stange kirke og i Tangen kirke er jubilantene som ble konfirmert i 1953 innbudt til gudstjeneste i kirkene og etterfølgende arrangement i henholdsvis Stange Menighetssenter og Tangen menighetshus. Vi håper dere tar imot invitasjonen og blir med. Det er også anledning til å ta med seg ektefelle. Dere er hjertelig velkommen til jubileumsfeiring 14. september kl i kirkene våre! Til himmels med Tangen menighet Tangen menighet vi ha med seg flest mulige til himmels! Derfor arrangerer vi gudstjeneste på Gjelberget søndag 31. august kl Vi møtes nede ved jernbaneovergangen kl Ta med kaffe/te/saft og litt til å spise, så blir det felles kaffe etter gudstjenesten. Dersom noen ønsker å komme seg raskere opp, stiller Sven Gangdal med klatreutstyr og noen medhjelpere slik at det blir mulig å klatre opp Gjel - berget (presten skal prøve seg som klatrer). INFORMASJON OM KIRKEGÅRDEN Kantstener rundt blomsterbed Kirketjenerne ber alle gravfestere om å huske at de som bruker kantstener rundt blomsterbedet foran gravstøtten, må være nøye med å legge disse stene helt jevnt med grasrotnivået. Dersom de ligger for høyt, risikerer man at bærehjulene på skjærebrettet ødelegger steinene. Både av hensyn til kantstenene og klippingen er det altså viktig at dette gjøres riktig. Gravsteder og busker Vanligvis vil det være lite hensiktsmessig å ha busker ved gravstøtter. Ifølge kirkegårdsloven er det området foran gravstøtten som kan brukes til beplantning. Framkommeligheten mellom gravstøttene er i tillegg så smal at busker/trær på siden av støttene sperrer for plenklippingen. Dette er årsakene til at kirketjenerne må fjerne busker/trær som går ut gravfesteområdet.

10 10 Film på Stange kirkegård: Den som frykter ulven Heldigvis er alt sammen bare film, noen hektiske dager i juli var Hedemarken kledd i vakkert sommervær og perfekte kullisser for filmatiseringen av Karin Fossums roman Den som frykter ulven. Noen scener ble tatt opp i Stangebygda, både garden Alm og Stange kirkegård ble foreviget. Alt skulle se mest mulig troverdig ut, dagen var ikke gammel da Odvar Støen tok gravemaskina fatt for å grave ut ei grav. Målene var slik de bruker å være, likeså kista som skulle ned i. Bortsett fra at den var tom da. De som var tilstede denne julidagen fikk erfare at selv ganske korte scener i en film legger beslag på utrolig mye tid, mange folks oppmerksomhet og krefter. Ikke var det få kilo med teknisk utstyr, som ble rigget opp ute på settet som det heter blant filmkyndige. Lyd, lys, kameraer, rekvisitter og et stort antall mennesker, mellom 20 og 30, alle hadde sine bestemte oppgaver. De fylte opp et lite område av kirkegården ikke langt unna kapellet. Også Anne Marie, Odvar og Knut hadde fått instrukser om hvordan de skulle te seg foran kameratet det viktigste var å ikke se inn i det. Det ble en spennende og annerledes erfaring, men til forskjell fra det de var vant til kunne en filme til scenen var slik den skulle være. Ganske annerledes enn med alt det direktesendte som foregår i kirke og på kirkegård. At tidstabellen sprakk overrasket ingen, forresten, jo våre lokale folk ble nok litt utålmodige, men måtte avfinne seg med det. Det er likevel ikke til å nekte for at ingen av dem hadde drømt om at det skulle gå med så mye tid. Først gikk mange timer med til venting før filmteamet kom, og Mandag 14. juli ble ei myrdet kvinne i 70-årene begravd på Stange kirkegård. To kirketjenere, Odvar Støen og Knut Kjeverud, var sammen med soknepresten i Romedal, Anne Marie Dahl Mustard kalt ut på hasteoppdrag. Det lå dramatikk i lufta. Ute ved graven var kun noen få mennesker tilstede, avdødes søster, 2 politimenn i uniform og en psykolog som kjente godt til ham de antar er skyld i udåden. når det endelig var på plass gikk det 4 til 5 timer innen regisøren var fornøyd og scenene var festet til filmrullen. Da hadde Anne Marie lyst velsignelsen og tegnet korsets tegn utallige ganger, og kirketjenerne, Knut og Odvar, kastet igjen grava på nytt og på nytt. På film fortettes handlingen, derfor skulle de kaste igjen grava før de nærmeste pårørende var gått sin vei. Ingen av de to var helt fortrolige med det, for vanligvis skjer ikke det før alle pårørende og sørgende er borte fra kirkegården. Men så er det da heller ikke vanlig med filminnspilling på Stange kirkegård. Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet. Først rundt påsketider neste år er det premiere på filmen Den som frykter ulven. Den som ikke greier å vente til da kan selvsagt oppsøke Stange bibliotek som har de aller fleste av Karin Fossums romaner til utlån. Skulle det være venteliste så er det jo like greit å kjøpe boka gjennom vår lokale bokhandel, Stange Bok og Papir. Men dersom du leser romanen og regner med at filmen følger boka så merk deg at regisøren har

11 11 tatt seg diverse «kunstneriske friheter» som det ikke er belegg for i romanen. Fotografen kunne fortelle meg at han hadde fått beskjed om ikke å lese boka før etter at filmingen var overstått, det var best slik. Jeg derimot lot ikke det skremme meg og lånte boka på biblioteket. Drivende godt skrevet var den, på to dager hadde jeg lest den ut. Karin Fossum er en mester i å skape troverdige og sammensatte personer og plottene virker slettes ikke usannsynlige. Ikke minst lykkes hun i å beskrive hva som rører seg på innsiden av mennesker som befinner seg i utkanten av samfunnet. Jeg under på om det ikke er mye som må bli borte i overgangen fra bok til film. Det er ytterst sjelden at mennesker tenker mye i løpet av en film som varer i underkant av 2 timer. Disse innvendinger til tross jeg meg til å se Den som frykter ulven det er ikke hverdagskost at steder og mennesker jeg kjenner er med i film. PS! Skulle noen oppleve at Odvar, Knut og Anne Marie viker litt drømmende og fjerne de kommende månedene så er det ikke annet å gjøre enn å skylde på stjernestatusen som nok har gått dem til hodet. Hva om Tyriberget fikk navnene deres i stein på plassen foran det nye polet på Stange? Er det ikke det som skjer med berømtheter fra Hollywood da, at de får sine egne gater og plasser

12 12 Telefon: Faks: Postboks 147, 2335 Stange E-post: Bjørn Frenning 2335 Stange Vi utfører alt i: Graving, sprenging og transport. Vi leverer også pukk, singel og veigrus fra eget pukkverk. Telefon: Mobil: Pukkverk:

13 13 En julidag kom den gamle matklokka, som ble gitt til Stange menighet av en prest en gang i 1841, på plass på stabburet. Før hadde den stått på taket av en stallåve på prestgarden som ble revet. En komite bestående av lokale ildsjeler sørget for det. På bildene ser vi hvordan det hele gikk til

14 14 BILDET: Stange misjonsforening hadde sin sommeravslutning på Ellen Magnhilds hytte ved Mjøsa. Fra venstre: Oddbjørg Torp, Kirsten Baardseth, Else Poulsen, Kari Gjerstad, Karen Hansen, Gunhild Bjørnstad, områdeleder Øyvind Håland, Ellen Magnhild Grønvold, Magnhild Eggen, Kari Bjørgen. (Fotor:srb) Trivelige Heidtun på Espa Minnesamvær, jubileer, møter, bryllup m.m. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud! Tlf / Vi leverer også mat og bakevarer hjem til Deg. Ring og få tilsendt vår rikholdige cateringmeny. Tlf Tlf

15 BILDET OVER: Kirkebakkekaffe etter sommermesse i Strandlykkja kapell 29. juni. UNDER: Tvillingjentene fikk pratet med hilst på hestene under kirkekaffen.(foto: srb) 15

16 16 DU NÅR OSS HELE DØGNET Storhamargt Hamar Hjemmekonferanse uten ekstra kostnad Vi leverer blomster til alle anledninger Tingvold Cafe og Catering AS 2335 Stange Konfirmasjon - Bryllup Minnesamvær Alle anledninger Be om tilbud Tlf

17 17 Stange Døpte Carina Berntsen (døpt i Glemmen kirke) Iver Furuseth Elida Grete Berntsen Schrøder Levan Aleksander Olsen Jonas Bråthen Søsveen (døpt i Romedal kirke) Nicklas Alexander Krummeich Daniela Foss Johannesen Malin Emilie Hoel Wang Trym Wenger Svenningsen Hannah Emilie Liberg Vigde Elin Murud Johansen og Magne Johansen Elin Sundvoll og Ingar Svingen Marianne Heggelund Haukaasen og Johan Busvold Mangerud (viet i Vallset kirke) Kristin Johansen og Jan Cato Torve Cathrine Asbjørnsdatter Kielland-Gyrud og Lars Amlie Hervig Døde Peder Vold f Margit Lystad f Magnus Syversen f Ella Marie Sletli f Elsa Karlsen f Jenny Marie Langberg f Tangen Døpte Embret Severinsen Frida Helseth Nordby Vigde Eli Strand og Bård-Ove Askestrand Julianne Sundli og Bjørn Harald Kristiansen Stine Sønsterud og Torstein Berg Kristina Sunniva Hodne og Per Jan-Eric Nyman Ellen Saxrud og Maths Halstensen Døde Evald Karlsen f I et tidligere nummer av menighetsbladet skrev jeg litt om to teologistudenter fra Brasil. De arbeidet på Mesnali ungdomssenter, og besøkte en del menigheter i Hedmark og Oppland. Vi i Stange fikk også gleden av å møte dem. Disse to, Gustavo og Samuel, er nå tilbake i Brasil, der de fortsetter sine misjonærstudier. De har mange tanker etter tiden i Norge, både når det gjelder kulturforskjeller og kristen tro. De møtte ungdommer her som sa at kirken og Jesus var kjedelig. De mener å se at i Norge har vi «alt» og trenger ikke å stole på Gud. Noe er likevel felles i Brasil og Norge: utfordringen i det å kommunisere med mennesker. Bibelhistoriene må inn i våre liv! Det Lutherske Verdensforbund avholdt i sommer generalforsamling i Winnipeg, Canada. Her har Den norske kirke og Den evangeliske kirke av luthersk bekjennelse i Brasil inngått en samarbeidsavtale. Avtalen omfatter bl.a. felles tiltak når det gjelder teologiske studier, misjon og diakoni. Felles initiativ i forhold til rettferdighet og fred er også viktige elementer. Ledere fra kirken i begge land skal møtes hvert 4.år, og forskjellige representanter skal inviteres til å besøke hverandre, for å delta i kirke- og menighetslivet. Fellesskapet skal binde sammen! Det Norske Misjonsselskap har samarbeidet med denne kirken i Brasil siden 1976, og det er flott at dette samarbeidet har ført til forpliktende samarbeid med Den norske kirke som helhet. Kirken vår, menigheten vår, har et misjonsoppdrag! Kari Bjørgen

18 18 Vi møtes på høstens gudstjenester! Velkommen! 31. august søndag etter pinse Lukas 18,9 14. GJELBERGET kl Friluftsgudstjeneste. Stensberg. Offer til Tangen menighetshus. 7. september søndag eter pinse Jesaja 29, STANGE KIRKE kl Familiegudstjeneste. Rye Berg. Menighetens 4-års dåpsbarn mottar sin Kirkebok. Barneklubben deltar. Offer til trosopplæringsarbeidet. Brus og kirkekaffe. TANGEN KIRKE kl Kransemesse. Stensberg. Kirkebok til 4-års dåpsbarna deles ut. Offer til IKO. Kirkesaft/kaffe. 14. september søndag etter pinse Lukas 10, STANGE KIRKE kl Høymesse. Rye Berg. 50-års konfirmantene er innbudt. Offer til inventar og tekstiler. Jubileumssamvær i Menighetssenteret. TANGEN KIRKE kl Høymesse. Stensberg. 50-års konfirmantene innbudt. Offer til diakoniarbeidet. 21. september søndag etter pinse Lukas 17, STANGE KIRKE kl Gudstjeneste med konfirmantpresentasjon. Rye Berg. Offer til ungdoms- og konfirmantarbeidet. Kirke-cola-/kaffe med informasjon. 28. september søndag etter pinse Matteus 6, STANGE MENIGHETSSENTER VOLLBO kl Høymesse. Stensberg. Offer til inventar og utstyr. TANGEN KIRKE kl Gudstjeneste med konfirmantpresentasjon. Stensberg. Offer til konfirmantarbeidet. Kirkekaffe. 5. oktober søndag etter pinse Joh. 11,17 27, TANGEN KIRKE kl Fransemesse. Stensberg. Offer til Guttekoret. 12. oktober søndag etter pinse 1. Mosebok 2,1 4. STANGE KIRKE kl Høsttakkegudstjeneste. Rye Berg. Offer til menighetens barnearbeid. Kirkekaffe ved Bygdekvinnelaget. TANGEN KIRKE kl Høsttakkefest. Stensberg. Offer til Menighetsfakultetet. 19. oktober søndag etter pinse Markus 12, STRANDLYKKJA KAPELL kl Høymesse. Stensberg. Offer til menighetsarbeidet. STANGE KIRKE kl Tomasmesse. Stensberg. Offer til TV-aksjonen.

19 19 Kontaktsted for kirke og menighet Telefoner og kontortider Stange kirkekontor Vollasvingen 1, Postboks 163, 2335 Stange Telefon: Faks: Kontortid: mandag fredag kl Felles sekretær for prestene i Stange ved Stange kirkekontor: Gunnhild Slåtten Sokneprest Sigmund Rye Berg Telefon: Telefon privat: Menighetsrådsleder Per Westjordet Telefon privat: Bidrag til menighetsarbeidet: Bankkonto: Tangen presteog menighetskontor Tangen menighetshus, 2337 Tangen Telefon: Faks: Kontortid: tirsdag, torsdag og fredag kl Kapellan Morten Erik Stensberg Telefon privat: Fridag: Mandag Organist Kari Bjørgen Telefon privat: Menighetsrådsleder Liv Berit Westby Telefon privat: Bidrag til menighetsarbeidet: Bankkonto: Stange kirkelige fellesråd Vollasvingen 1, 2335 Stange Kirkeverge Alf Bruun Edvardsen Telefon: Faks: Konsulent: Randi Lier Hov Telefon: Kontortid: mandag fredag kl Stange menighetssenter, Vollbo Vollasvingen 1, 2335 Stange Telefon: Stange kirke Kirketjener Knut Kjeverud: Kirketjenerkontoret: Mobil: Tangen kirke Telefon: Kirketjener Oddvar Støen Telefon privat: Mobiltelefon: STANGE KIRKES BLOMSTERFOND Blomsterfondkortene er laget som kondolansehilsen til pårørende ved gravferd og bisettelse. Blomsterkortene kan brukes alene eller sammen med blomster. Minnekortene for menighetens blomsterfond kan kjøpes disse stedene: Kvisgaard, Fotosentret Stange, Gullsmed Bruun, Sparebanken Hedmark og på Kirkekontoret. Minnekortene koster nå kr. 20, pr. stk, og overskuddet av salget går til menighetens blomsterfond. Bli med på gudstjeneste! Ønsker du kirkeskyss? Ring Stange kirkekontor senest fredag før søndagen du ønsker skyss, tlf Eller du ringer Per Westjordet tlf , - Stein Rusdal tlf , Marit Nordsveen tlf

20 20 Avskjed med kirketjener Olav Gjerstad BILDET: Per Westjordet, til vesntre overrakte en lysestake med lys fra Stange menighetsråd til avtroppende kirketjener Olav Gjerstad. Under kirkekaffen etter sommermessen 22. juni ble Olav Gjerstad takket av som kirketjener i Stange kirke. Kirkeverge Alf Bruun Edvardsen overrakte som takkegave bind 1 i serien om Kirker i Norge. Dette bokbindet omhandler middelalderkirken våre, og hvor også Stange kirke er presentert. Det er ved denne kirken Olav har hatt en 15 år lang tjeneste i Stange. Kirkevergen nevnte at Olav har hatt en slitsom sykdomsfase den sener tid, noe som førte til at han etter hvert ble uførepensjonert. Men så lenge helsa var brukbar, var også Olav i full sving med alt det som en kirketjenergjerning omfatter. Kirkevergen takket Olav for utholdende innsats og takket på vegne av Stange kirkelige fellesråd. Menighetsrådets leder Per Westjordet la i sin hilsen vekt på den imøtekommenhet og erfaring som Olav utviste i møte med de som ønsket hjelp av et eller annet slag på kirkegården. Likeledes takket rådslederen for Olavs gode måte å utøve tjenesten på i forbindelse med gudstjenestene Fra Stange menighetsråd overrakte Per Westjordet en lysestake med lys. Olav Gjerstad nevnte i sin takkehilsen hvor omfattende og mangfoldig oppgaven som kirketjener kan være. Hans møte med mennesker i mange slags livsfaser, har gitt gode og svært meningsfylte erfaringer. Som kirketjener skal man stå til rådighet i en både sårbar og svært viktig sammenheng. Slik sett blir kirketjenerarbeidet både utfordrende og givende, sa Olav i sin takketale, og ønsket sin etterfølger, Knut, lykke til i en mangfoldig tjeneste!