Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2013 Selskapets 145. år

Transkript

1 Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2013 Selskapets 145. år

2 Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2013 Beretning om virksomheten Selskapets 145. år Side 4 5 Styrets beretning Side 6 15 Regnskap for 2013 Side Styreleders «leder» Side Om virksomheten i 2013 Side Helvete er et paddeflatt Bergen Side Barndomsminner i Våkendalen Side 38 Granbakken Side Bøken i Bergen Side Skilt i naturparken Side Kuriositeter fra årsberetningsbladene Side 49 Fjellets tale Side Glimt fra Ankerhyttens historie SAGEN ØVRE BLEKEN GÅRD Fløyveien 1 Tlf Mob Postadresse: POSTBOKS 116, SANDVIKEN 5812 BERGEN Skogmester: JØRGEN FRØNSDAL Tlf / epost: jfr@byfjellskogene.no Redaksjon: JO GJERSTAD JØRGEN FRØNSDAL ØIVIND ØVREBOTTEN ERLING BIRKELAND Opplag: Fotografer: ØØ: Øivind Øvrebotten EI: Erik Ingvaldsen NAE: Nils Agnar Eldholm KHE: Kari Hodne Eldholm TE: Tormod Eldholm Forsidefoto: Nedrediket. Foto: ØØ Grafisk tilrettelegging: JO GJERSTAD Produksjon: BODONI For å spare skog og tre(ær) i fremtiden oppfordrer vi alle medlemmer til å sende sin e-postadresse til Skogselskapet på adressen: post@byfjellskogene.no 2

3 SELSKAPETS ÅRSMØTE holdes torsdag 24. april 2014 kl PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT Gratis Fløibane klokken og fra Nedre stasjon mot fremvisning av årsberetning i billettluken. Dagsorden: 1. Valg av møtedirigent, referent og to stk. til å signere protokollen 2. Styrets årsberetning for Årsregnskap for Innkomne saker: Forslag til endring av selskapets lover 5 Styret (endringer kursivert): Styret består av styreleder, nestleder og 3 5 styremedlemmer. Ett styremedlem med personlig varamedlem utnevnes av Bergen Kommune, de øvrige velges av årsmøtet. Styreleder velges for 1 år ved særskilt valg. De øvrige årsmøtevalgte styre medlemmer velges for 2 år. Styret velger selv nestleder. Lengste funksjonstid som leder er 8 år, i tillegg til eventuell forutgående tjenestetid som styremedlem og /eller nestleder, som også er maksimalt 8 år. I tillegg har en representant fra administrasjonen i Bergen kommune, og en representant fra de ansatte i Bergens Skog og Træplantnings selskap/ Byfjellskogene A/S rett til å ta del på styremøtene uten stemmerett. Styret leder Stiftelsens arbeid innen de rammer som begrenses av Stiftelsens vedtekter og tilgjengelige ressurser. Styret ansetter skogmester. Styret er vedtaksført når minst halvparten av styrets faste medlemmer er tilstede. Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme. Forslaget er satt fram av styret 5. Valg av styremedlemmer På valg er: Styreleder Erling Birkeland Styremedlemmene Anne K. Irgens og Gunnar Knudsen. 6. Valg av valgkomité 7. Valg av revisor I tilknytning til årsmøtet vil Stortingsrepresentant Kjersti Toppe foredra omkring: «Naturparkene rundt byene sett i et folkehelseperspektiv» VELKOMMEN 3

4 STYRETS ÅRSBERETNING FOR Virksomhetens art og lokalisering tiftelsen Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og S forvalte de områder som Stiftelsen disponerer til beste for Bergen by. Dette reguleres i egen avtale med Bergen kommune. Stiftelsen er etablert i 1868 og har sin virksomhet på Øvre Bleken Gård, Fløyveien 1. Det er avholdt 8 styremøter og 1 befaring på Strandafjell/Løvstakken. I tillegg har styrets medlemmer avholdt diverse møter i komiteer og utvalg knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver for Stiftelsen. Spesielt bør nevnes Dugnadsgjengens innsats på Fløyen som i år utgjør 5747 timer. Byfjellskogene A/S er et heleiet datterselskap av Stiftelsen. Storparten av den daglige driften i Naturparken blir utført av ansatte i Byfjellskogene A/S. Skogmesteren jobber i begge selskapene. Byfjellsforvalteren deltar regelmessig på styrets møter. 2. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift av Stiftelsen er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Årsregnskapet for 2013 er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Styret anser at det ikke er finansielle risiki som er av betydning i forbindelse med bedømmelsen om selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Stiftelsen har ikke stillet sikkerhet for ledere og tillitsvalgte. Styret og komite medlemmene mottar ikke honorarer for sitt arbeid. 3. Arbeidsmiljø Ved beretningsårets slutt hadde Stiftelsen en person ansatt på deltid, som er skogmesteren. Stiftelsen har ikke vært rammet av arbeidsuhell for de ansatte verken med personskade eller materielle skader. Imidlertid oppstod det under byggearbeid på Øvre Bleken gård, et arbeidsuhell med en innleid selvstendig næringsdrivende. Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende. Det er ingen kvinner ansatt i stiftelsen. Ved ansettelse av flere arbeidstakere vil Stiftelsen praktisere likestilling mellom kjønnene. Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner. 4

5 4. Ytre miljø Stiftelsens virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningen til Bergen kommune gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter. 5. Stilling og resultat Årets resultat er på kr Sentralt for resultatet er store avskrivninger på investeringer i bygg og maskiner. Videre salg av en festetomt i Solheimslien, som er ført som engangsinntekt. Kostnader med vedlikehold av våningshuset på Øvre Bleken er imidlertid utgiftsført i sin helhet, ettersom huset er i samme nivåstandard som tidligere. Årets resultat i stiftelsens heleide datter selskap, Byfjellskogene A/S, er på kr Selskapet søker, og får årlig prosjektmidler fra ulike fonds. Virksomheten vår er delvis avhengig av slike prosjektmidler for å opprettholde en sunn økonomi. Styret mener resultatet for Stiftelsen er tilfredsstillende. Regnskapet gir en rettvisende oversikt over Stiftelsens reelle økonomiske situasjon pr og styret mener derfor at forutsetningen for videre drift er til stede. 6. Vurdering av den fremtidige situasjon Styret legger til grunn en opprettholdelse av den økonomiske situasjon i Bergen, 11. mars 2014 Erling Birkeland styreleder Geo Wilson nestleder Gunnar Knudsen Tore Tollefsen Eva Katrine Taule Anne K. Irgens Trond Wathne Tveiten Jørgen Frønsdal skogmester 5

6 Resultatregnskap pr. 31. desember Bergens Skog- og Træplantningsselskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på driftsmidler Annen driftskostnad... 1, 3, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Resultat Skattekostnad på leieinntekter Ordinært resultat Årsoverskudd Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

7 Balanse Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Maskiner og anlegg «De Blå Hestene» Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Grunnkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 11. mars 2014 Styret i Bergens Skog- og Træplantningsselskap Erling Birkeland styreleder Geo Wilson nestleder Trond Wathne Tveiten Gunnar Knudsen Tore Tollefsen Eva Katrine Taule Anne K. Irgens Jørgen Frønsdal skogmester

8 Resultatregnskap pr. 31. desember Konsolidert BS&T og Byfjellskogene AS Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Resultat Skattekostnad på leieinntekter Ordinært resultat Årsoverskudd Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

9 Balanse pr. 31. desember 2013 Konsolidert BS&T og Byfjellskogene AS Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Maskiner og anlegg «De Blå Hestene» Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Grunnkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 11. mars 2014 Styret i Bergens Skog- og Træplantningsselskap Erling Birkeland styreleder Geo Wilson nestleder Trond Wathne Tveiten Gunnar Knudsen Tore Tollefsen Eva Katrine Taule Anne K. Irgens Jørgen Frønsdal skogmester

10 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler.fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor. Varige driftsmidler Varige driftsmidler med anskaffelseskost over kr , avskrives over forventet økonomisk levetid. Aksjer og andeler i datterselskap Investeringer i datter selskap er vurdert etter kostmetoden. Det benyttes prinsippet om laveste verdi av historisk kost og virkelig verdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Pensjon Pensjonsordninger finansiert via sikrede ordninger er ikke balanseført. Pensjonspremien anses i disse tilfeller som pensjonskostnad og klassifiseres sammen med lønnskostnader. Inntektsføring og kostnadsføring Inntekter regnes som opptjent når betingelsene for å motta inntektene er oppfylt og det er rimelig sikkerhet for at man vil motta inntektene. Gaver inntektsføres i sin helhet når de mottas, tilsvarende for tilskudd såfremt det ikke foreligger betingelser tilknyttet disse. I så fall bokføres mottatte tilskudd som tilskuddsgjeld inntil betingelsene for å motta inntektene er oppfylt. Kostnader regnskapsføres når kostnaden er påløpt, uavhengig av om det er mottatt faktura for kostnaden og uavhengig om kostnaden faktisk er betalt. 10

11 Dugnadsinnsats Det utføres en ikke ubetydelig dugnadsinnsats av stiftelsens dugnadsgjeng. Dette resultatføres ikke, da dette ikke er i henhold til God Regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Den estimerte verdien av dugnadsinnsatsen vises derimot i noteopplysningene, da stiftelsen ønsker å synliggjøre verdien av dette arbeidet. Note 1. Anleggsmidler Bygninger og tomter Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar o.l. Anskaffelseskost pr Tilgang kjøpte anleggsmidler = Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger = Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Økonomisk levetid 8 50 år 5 år 5 år Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «De blå hestene» som er plassert på Fløyen. I tillegg til bokførte anleggsmidler så innehar stiftelsen eiendomsrett til tomter og bygninger som ikke er balanseført. I 2013 er det foretatt reparasjoner av Våningshuset med totalt Note 2. Aksjetabell Eierandel i % Anskaffelse kost Sum Balanseført verdi Byfjellskogene Fløibanen AS 1 aksje 100 Storebrand ASA ord 397 aksjer 1985 Byfjellskogene har forretningskontor i Bergen. Stemmeandel er 100%. Egenkapital pr. 31. desember 2013 er kr resultat for 2013 er kr var Byfjellskogenes første driftsår. Det forventes overskudd fremover. Det er ikke utarbeidet konsernregnsskap ihht reglene for små foretak. Vedlagt følger hovedtall for Byfjellskogene Driftsinntekter Driftskostnader Resultat av finansposter Skattekostnad Årsresultat

12 Note 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk er 0,6 årsverk Ytelser til ledende personer Daglig leder Lønn Annen godtgjørelse (tlf.) Foretakspensjon (innskuddsbasert) er etablert etter gjeldende lov. Kostnadene følger kalenderåret (periodiseres). Arbeidsgiveravgift betales utifra hva som er innbetalt hvert år. Det er ikke gitt lån eller stillet sikkerhet til ledende personer. Revisor Kostnadsført revisjonsutgifter for 2013 utgjør kr eks mva. i honorar. Note 4. Andre Inntekter Rammeavtale Bergen Kommune Medlemskontingent Andre inntekter Inntekter eiendommene Inntekter vedr. utleie til Byfjellskogene Salg av tomt Andre gaver Totalt

13 Stiftelsen er skattepliktig for leieinntekter, fratrukket kostnader knyttet til leie objekter. Den skattepliktige nettoinntekten for 2013 er på kr som utgjør en skattekostnad på ,. Formueskatten er på Selskapet har mottatt en testamentarisk gave på kr , fra Nils Edvard Marthinussen som skal forvaltes i et legat hvor avkastningen skal gå til vedlikehold av tur- og gangstier på Fløy- og Midtfjellet. Det er ikke foretatt utbetaling fra dette legat i Note 5. Likvider Av innestående bankinnskudd er det bundne midler (skattetrekkskonto) kr Dette dekker skyldig skattetrekk. Note 6. Dugnad Beregnet verdi medlemmers dugnadsinnsats er for 2013 kr og 2012 kr Note 7. Egenkapital Grunnkapital Annen egenkapital SUM Opprinnelig IB Årets resultat Kapital Grunnkapitalen på består av testamentariske fond gitt til stiftelsen frem til overgang til næringsdrivende stiftelse i Det foreligger ingen restriksjoner på avgitte gaver og fond som utgjør grunnkapitalen, utover at de skal gå til stiftelsens formål. Gaver gitt i året, samt testamentarisk gave fra Nils Edvard Marthinussen har restriksjoner. Note 8. Varekostnad Fra og med år 2012 er all tilrettelegning for friluftsliv, vegetasjonsrydding, hogst og skogskjøtsel samt veivedlikehold foretatt av Byfjellskogene AS. Dette utgjør kr i Note 9. Fordring på nærstående Bergen Skog- og Træplantningsselskap har fordring på Byfjellskogene pr på kr ,. 13

14 14

15 15

16 LOGGER DU PÅ, KAN DU LESE MER. GRATIS FOR DEG SOM ABONNERER! Er du abonnent på Bergens Tidende har du full tilgang på nye bt.no, hvor vi nå legger ut flere saker fra avisen og BTMagasinet. Som abonnent har du også tilgang til eavisen, som er en elektronisk utgave av hele papiravisen. Du kan lese eavisen på PC eller laste den ned som app til nettbrett eller mobiltelefon. Alt dette er inkludert i abonnementet ditt uten at det koster noe ekstra. Logg på les mer på bt.no/kom-i-gang 16

17 SKOGMESTEREN: «SELSKAPETS LIM» Av styreleder Erling Birkeland løpet av selskapets snart 150 år (stiftet1868) har selskapet kun hatt I 5 skogmestre Faglige konsulentbistand Jørgen Olsen Fagerbakke Harald Jørgensen Fagerbakke Hans E. Mo (ansatt fra 1948) Axel Ingvaldsen Jørgen Frønsdal 2006 Skogmesterstillingen har aldri vært noe 7 til 15 jobb. Jobben er meget allsidig og i tillegg til å ha kunnskap om skogskjøtsel, bør og skogmesteren ha kunnskap om økonomi, personalbehandling, forhandlingsteknikker, være døråpner og kunne pleie Selskapets kontakter. Hvordan tidligere skogmestre har skjøttet denne stillingen tar jeg ikke opp her, men jeg har lyst å trekke fram dagens skogmester, Jørgen Frønsdal, som jeg har hatt gleden av å samarbeide med både som tidligere styremedlem og nå som leder. Skogmesteren har en hånd med på det meste som skjer i Selskapet, og hans innsats er den som minst blir trukket frem ved festlige og høytidlige anledninger. Jørgen har en flott og åpen måte å kommunisere på som søker løsninger og resultater uten å ri prinsipper, og samtidig ta hensyn til Selskapets historie og formål. Han har ført videre Selskapets kontakt med private velgjørere samt kommunen med forbilledlige resultater, og i tillegg kommer med egne ideer til styremøtesaker som er med på å utvikle oss. Selv om han ikke er medlem i Selskapets mange komiteer, stiller han i flere komitémøter etter ordinær arbeidstid hvor komiteene nyter godt av kunnskapen hans. Han er i seg selv festkomité og tilrettelegger for de fleste markeringer, møter og festligheter som vi har i løpet av året. Han er limet mellom Dugnadsgjengen, de ansatte, styret og han har oversikt over arbeid komiteer og styret ønsker utført, samt alt annet nødvendig arbeid som staben hans må iverksette. De ansattes innsats blir og for sjelden trukket fram i festlige anledninger eller i media, selv om deres innsats ofte er til stede ved det meste 17

18 Øivind Olsen, en av Selskapets trofaste tjenere, ved kappsagen. Foto: EI som utføres på Byfjellene. En som er flink til å påpeke denne innsatsen er skogmesteren. På de fleste styremøter, samt på møter med kommunen og private velgjørere trekker han stadig fram de ansattes innsats, noe som igjen borger for at skogmesteren er en god arbeidsleder. Dugnadsgjengen skal heller ikke glemmes, de imponerer stadig med sin iver og insatsvilje. Jeg vil ved denne anledningen spesielt takke for skogmesteren og de ansattes innsats, og er sikker på at de i framtiden og vil være med på å utvikle selskapet videre med å vedlikeholde og utvikle Byfjellene som Bergens største og viktigste tur og treningsarena. 18

19 Øvre Bleken gård anno Foto: Gustav Brosing Om 1700-tallets allépregede veianlegg ovenfor Skansen minnes vi her på gården Øvre Blekens grunn. Det 250 år gamle våningshuset nærmeste nabo til Sagen, med fjøs og løe, holdes fortsatt i hevd. Og veien er ennå turfolkets idylliske snarvei mellom Fjellveien og «Evigheten». At Gunnar Reiss-Andersen har spasert på Fjellveien, det vet vi. Men det var hverken den eller alléveien han hadde i tankene da han på sin måte priste veien. Allikevel låner vi freidig noen linjer fra «Kongesønnens bryllup: Om all verden både rår og spår tar vi veien der hvor haren går, du til mig, min venn, og jeg til dig. Alle veier er vår egen vei. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til AS J. E. MOWINCKEL 19

20 BERETNING OM VIRKSOMHETEN I 2013 rsmøtet ble holdt 25. april på Fløirestauranten. Styreleder Erling Å Birkeland ønsket de vel 60 frammøte velkommen, og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til årsberetningen for vel utført arbeid. Det ble også gitt takk til Fløibanen og Fløirestauranten for gode bidrag til årsmøtet. Helge Rasmussen ble valgt til ordstyrer og Jørgen Frønsdal til referent. Til å underskrive møteprotokollen ble Bjørn Strømme og Sylvia Liland valgt. Styrets medlemmer ble presentert for forsamlingen, og svarte sammen med skogmesteren på spørsmål angående virksomheten for Det ble reist mange interessante og varierte spørsmål. Blant annet kan nevnes tilvekst og volum av skogen i forvaltningsområdet, opplysninger om veinavn i Naturparken, og et forslag om å levere ut restopplaget av årsmeldingene til ulike institusjoner. Styrets leder gikk gjennom regnskap, styrets årsberetning og revisjonsberetning for Merknader til regnskapet ble besvart. Blant annet kom det fram sterk kritikk på at konsernregnskapet manglet i årsmeldingen. Styret beklaget dette, og vil for framtiden sørge for å legge dette fram i god tid før årsmøtet. Etter dette ble både årsberetning og årsregnskap enstemmig godkjent. Kontigenten for 2013 ble fastsatt til 250 kr. Av innkomne saker til behandling på årsmøtet lå forslag om å øke årskontigenten for 2014 til 300 kr. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Øivind Øvrebotten fra valgkomiteen ledet valget. Som styreleder for 1 år ble Erling Birkeland enstemmig gjenvalgt. Styremedlemmene Eva Katrine Taule, Tore Tollefsen og Geo A.Wilson ble også enstemmig gjenvalgt for 2 år. Etter dette består styret i Selskapet av: Erling Birkeland styreleder, styremedlemmene Tore Tollefsen, Eva Katrine Taule, Geo A.Wilson, Anne Irgens, Gunnar Knudsen og Trond Wathne Tveiten (repr. for Bergen kommune) med personlig varamedlem Hanne Kvilhaugsvik (repr. for Bergen kommune). Som ny valgkomite ble Åse Vaag (etter innstilling fra valgkomiteen) og Øivind Øvrebotten (etter innstilling fra styret) enstemmig valgt. Styret oppnevner siste medlem av valgkomiteen. Styret hadde forslag til KPMG som revisor. Fra Roar Bye ble følgende alternative forslag satt fram: Årsmøtet i Bergens Skog og Træplantningsselskap samlet 25. april 2013 har ikke tillit til tidligere revisor. KPMG ved Bjarne Haldorsen kan ikke gjenvelges som revisor, og bør skiftes ved første anledning. 20

21 Under voteringen ble styrets forslag vedtatt mot 1 stemme. Etter dette er KPMG selskapets revisor for Etter årsmøtet holdt fylkesmann Lars Sponheim et meget interessant foredrag omkring temaet: «Bioøkonomi-det nye satsingsområdet i Europa.» Planting/rydding I 2013 ble det plantet, 6600 gran (picea abies prov.stange), og 500 fjelledelgran (abies lasiocarpa). Tilsammen 7100 planter. Hovedparten ble plantet i Våkendalen. Alle plantene er behandlet mot gransnutebillen (hylobius abietis). Det er dessverre vanskelig å få fatt i granplanter av tilfredsstillende proveniens (klimarase). Årelang erfaring fra skogforskningsmiljøet er tydeligvis glemt, og planteskolene har i dag for lite fokus knyttet til proveniens problematikken. Dette er beklagelig. I slutten av mai hadde Christi Krybbe skoler sin årlige plante- og ryddedag. 50 gran ble satt ut i Midtre Stemmedalen. Ungskogpleie er viktig for å få fram kvalitetsskog. I hovedsak er det i lauv- og furuskog dette er aktuelt. I 2013 ble det avstandsregulert totalt 8 daa, hovedsakelig i Fløyenområdet, Skredderdalen og i Våkendalen. Hogst Det ble registrert en del vindfall i Nedblåste trær med grei adkomst blir naturligvis fjernet. Stabil frost, med begrenset nedbør, ga gode driftsforhold i februar/mars måneder. Dette ga muligheter for tilkomst til områder det knapt har vært maskiner tidligere. Både i Våkendalen, på Sandviksfjellet og i Munkebotn ble det høstet skog som en sjelden rekker med traktor og vinsj. I 2013 ble det avvirket 140 m 3 gran for salg. Virket omsettes gjennom Vestskog SA. Sagtømmeret kjøpes av Granvin Bruk, mens resten av virket har kjøpere hovedsakelig i Tyskland og Danmark. I tillegg ble det avvirket 120 m 3 tømmer til egne sagbruk, og om lag 25 m 3 til produksjon av 800 sekker ved. Totalt 285 m 3. Storparten av virket til egne sagbruk blir brukt til stimateriell, og materialer til vedlikehold av bygg og anlegg. Hogsten er utført av ansatte i Byfjellskogene. Hogst av busk/bergfuru har høy prioritet. Feltene vokser tett, og er mange steder preget av rotvelt og vindfall. Virket er imidlertid godt egnet til sti-klopp materiell. Kalfarkollektivet har i mange år vært til god hjelp med sitt vedprosjekt på Fløyen. Også i 2013 har de vært i området omkring Åsebu. I løpet av meldingsåret ble det opprettet kontakt med Christiegården dagsenter, som er en privat stiftelse som driver dagsenter og avlastning for 21

22 Tømmer i Våkendalaen klar til uttransportering. Foto: EI mennesker med utviklingshemming. De har en egen vedgruppe som har ryddet skog ved Søndre Kamvei. Veden blir fraktet til dagsenteret, der den blir prekivert i sekker for salg. Selskapet er glad for å kunne gi tilbud til slike grupper. Flere utsiktspunkt langs spaserveiene på Fløyen ble ryddet og tynnet i løpet av året. Her gjør Dugnadsgjengen vår en stor innsats. Veier og stier Regnet har i 2013 gjort betydelige skader på Selskapets mange veier, selv om Dugnadsgjengen, Selskapets ansatte og andre kontinuerlig jobber med å holde grøfter og stikkrenner åpne og rene for kvist og kvast. Spesielt kraftige regnskyll på høstparten vasket bort veigrus for betydelige beløp. Vi har de senere år skiftet ut mange stikkrenner til større dimensjoner. Dermed har vi unngått de store skadene. Men vi har fortsatt mange stikkrenner å skifte. Signaler fra eksperter på at det blir våtere og mildere klima i framtiden forsterker dette behovet. Hovedarbeidet i 2013 var Blåmannsveien mellom Øvre Stasjon og Brushytten, samt veien mellom Sandviksfjellet og Munkebotn. 22

23 I sum ble det således i 2013 lagt ned betydelige ressurser i veivedlikehold. Men dette er jo et av kjerneområdene for virksomheten vår, og er noe alle brukere av Naturparken setter stor pris på. Skilt/benker/rastehytter På østsiden av Garpetjern i Munkebotn ble det i 2013 satt opp en ny Grindverksbu, med støtte fra Rieberfondene og Sparebankstiftelsen DNB. Buen er et blitt riktig flott, med skifer på taket. Dette området har nå fått en kraftig standardheving, noe vi har fått mange positive tilbakemeldinger på. På tampen av året tok vi fatt med grunnarbeidet på en ny bu langs Skiveien mellom Montana og Landåsfjellet. Dette med støtte fra Rieberfondene og Sparebank1 SR-bank. Buen vil bli ferdig i løpet av Vi har de senere årene plassert ut mange bord og benker, samt satt opp skilt og skilttavler. Alt dette krever et jevnlig ettersyn og vedlikehold, og betydelig med ressurser. Selskapet må derfor i årene framover kritisk vurdere nye installasjoner som automatisk generer vedlikehold, versus det alt eksisterende oppfølgingsarbeidet vi har på veier, stier, rastehytter, bord og benker. Litt om selskapets eiendommer Øvre Bleken gård I 2013 ble taket skiftet, med nye pannesteiner. Arbeidet, som ble utført av byggmester Grindeland, var helt nødvendig for å ta vare på huset. Innvendig er noen skillevegger revet, de gamle murene pusset og murt, vegger malt, og det er lagt bruddheller på hovedparten av gulvene. Arbeidene er gjort ut fra filosofien å tilbakeføre huset til slik det opprinnelig så ut. Sivilarkitekt Jan Lohne er engasjert i å bistå oss i arbeidet. Meget av arbeidet er utført av vår ivrige Dugnadstropp. Løen er fortsatt populært for utleie. Fjellveien 34, 36 Festetomter Solheimslien Både Fjellveien 34 og 36 er utleid. Etter tilbud fra festetakeren i Solheimslien 56x, ble denne tomten solgt i De 3 andre festeavtalene vi har i Solheimslien gir årlig en pen inntekt til drift av Selskapet. Styrets arbeid Det har i løpet av året vært avholdt 8 styremøter og 1 befaring. Geo A.Wilson har fungert som nestleder i styret. 23

24 Årets befaring var lagt til Skillingsbollen/Løvstakken Nord. I flott som - mer vær tirsdag 11. juni fikk styret orientering om eiendommen vår, og planene for skogsdrift og tilrettelegging av stier/utsiktspunkt i området. Mye av styrets arbeid ble som vanlig gjort i komiteene, og verdifullt dugnadsarbeid er utført gjennom deres virke. Selskapet har følgende komiteer som rapporterer til styret: Medlem- og informasjonskomite, som skal arbeide med medlemsverving og medlemstiltak, guidede turer og internettsider. Medlemmer: Anne K. Irgens, Berit Hegdal, Tore Tollefsen, Arne Strøm, Trond Wathne Tveiten. Foruten drift av nettsidene, har komiteen vært ansvarlig for 4 guidede turer i 2013 (se eget pkt.). Dugnadskomite, som skal legge til rette for dugnadsarbeid. Medlemmer: Børre Liland, Erik Ingvaldsen, Tore Tollefsen, Hans Jakob Egeberg. Komiteen leder Dugnadsgjengen, som i 2013 har hatt nok et meget aktivt år. Det ble ny «rekord» i antall dugnadstimer (se eget pkt.). Skogkomite, med følgende mandat: a) Komiteen skal være styrets rådgiver i skogfaglige spørsmål. b) Sammen med skogmester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte standarder for et bærekraftig skogbruk, slik det framgår av Levende Skog samarbeidet. c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med Selskapets overordnede strategier og skogbruksplan. Medlemmer: Bernt Håvard Øyen, Martin Smith-Sivertsen, Axel Ingvaldsen, Tormod Jacobsen Komiteen har gjennom året kommet med innspill/råd til styret og skogmester på skogfaglige spørsmål. Kulturminnekomite med følgende mandat: Arbeide med registrering,vern og restaurering av kulturminner i Selskapets forvaltningsområde, herunder bygningsrester, veianlegg, demninger og andre spor av menneskelig aktivitet. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og framdrift for de enkelte prosjekter. 24

25 Medlemmer: Anne-Siri Lingaas, Erling Birkeland, Dag Sletten, Øivind Øvrebotten. Hovedfokus i 2013 har vært skogrydding og skilting i kulturminneløypen i Våkendalen, og en oversikt og dokumentasjon av de gamle demningene i forvaltningsområdet. Friluftskomite med følgende mandat: Arbeide med friluftsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/stier og rekreasjonsmuligheter. For barn skal det spesielt arbeides med muligheter for lek på ski og med akebrett. Medlemmer: Geo A. Wilson, Eva Katrine Taule, Tor Fossen, Gunnar Knud - sen. Arbeidet i 2013 har bla.a. vært navnsetting av veier, stier og utsiktspunkt. Øvre Bleken komite med følgende mandat: Vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet eier. Hovedbygning, våningshus og løe på Øvre Bleken, skogmesterbolig i Fjellveien 36, Fjellveien 34 samt bygninger på Fløyen. Foreslå bruk av bygningene som er i tråd med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og framdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Tore Tollefsen, Arne Sælen, Jo Gjerstad, Børre Liland, Axel Ingvaldsen, Gunnar J. Alsaker. Framtidig bruk og rehabilitering av våningshuset på Øvre Bleken gård har vært det mest sentrale arbeidet for komiteen i 2013.Vi har fått kr. i støtte fra Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørneseth født Knudsens fond til arbeidet. Årsmeldingskomiteen med følgende mandat: Hente inn rapporter fra komiteene samt regnskap og årsmelding fra styret. Sørge for at medlemmene får årsmeldingen i god tid før årsmøtet, og så langt som mulig krydre årsmeldingen med artikler fra Byfjellene og skaffe støtteannonser til trykksaken. Medlemmer: Jo Gjerstad, Jørgen Frønsdal, Erling Birkeland, Øivind Øvrebotten. Historiekomiteen med følgende mandat: a) å samle inn internt og eksternt historiestoff om Selskapet, spesielt fra 1993 og fremover. Lage system for arkivering slik at også dagens historie lett kan ivaretas. 25

26 b) arbeide frem mot utgivelse av en bok om selskapet til 150-års markeringen; innhold, forfattere og finansiering. c) planlegge markeringen av selskapets 150 års historie. Medlemmer: Erik Næsgaard, Erling Birkeland, Gunnar J. Alsaker, Jo Gjerstad, Dag Sletten, Jørgen Frønsdal. Arbeidet er kommet godt i gang. Komiteen har skaffet seg en god oversikt over det historiske materialet. Dette blir nå systematisert og katalogisert på en profesjonell måte. Dugnadsgjengen Dugnadsgjengen feiret i 2013 sitt 15. arbeidsår. I Skogselskapets nye storstue i Nybygget, var 44 mann samlet til hyggelig jubileumsfest, med taler, sang, og innslag av alt en bergensk fest skal inneholde. Vedlikehold av klopper og andre installasjoner som gjengen har laget rundt omkring på Fløyen, har alltid førsteprioritet i arbeidet. Slik var det også dette året. Etter en vedlikeholds-inspeksjon ble det arbeidet etter denne planen. Sviller og konstruksjoner fikk en omgang med fornyelse der det trengtes, selv om frost hindret arbeidet i perioder. I løpet av året ble også en del klopper på Fløysletten helt fornyet, og dels også forlenget. Ved Revurtjern måtte «Plattingen» få nytt gulv. Terrenget ved Revurtjern er svært mye benyttet etter at klopper ble anlagt for ca. 10 år siden. Dette arbeid gjorde det mulig å ferdes tørt rundt hele tjernet, og gjengen har derfor et spesielt øye på vedlikeholdet her. Skogsrydding er det arbeidsfelt som gjengen legger mest arbeid i, året gjennom. Øverst i Tippetue ble et stort skogsfelt gjennomgått og gjort tilgjengelig og trivelig for alle som liker å ferdes utenfor veiene. Her, som andre steder, ble grenene på de store grantrærne kvistet opp ca. 3 til 4 meter over bakken, og all underskog fjernet, i tillegg til at en hel del mellomstore og døde trær ble fjernet. Lignende arbeid ble utført i skogen vest for Skomakerdiket, samt i området sør for Fløirestauranten nedover mot «Skorsteinen» og Kamveien. En stor jobb ble utført i Munkebotn. Fra «Skjeivediket» nederst i dalen og helt til topps ble terrenget i sving etter sving oppover, ryddet for underskog. En flott lauvskog kom frem i lyset. Noen økter langs Skiveien ved Ulriken ble det også tid til dette år, samt en hel del mindre arbeider rundt omkring på Fløyen. I tillegg til disse oppgaver satte gjengen etter endt sommerferie i gang med bygging av et utsiktstårn på toppen av Granbakken. Tårnet ble bygget på 26

27 Anleggelse av klopper har førsteprioritet i Dugnadsgjengens arbeid. Foto: EI de fremdeles bestående fundamenter til hoppbakkens over-renn. Tårnet sto ferdig i november og inneholder en platting ca. 1 meter over bakken pluss en annen etasje ca. 2,5 meter over plattingen, hvorfra en får et flott panoramautsikt over fjord og fjell. Alt meget solid konstruert. Dugnadsgjengen bidrog videre med bygging av en rullestolvei, fra Fløyveien inn til Nybyggets inngangsdør. Etter mye graving, muring, samt snekkerarbeid, kunne veien innvies og alle offentlige formaliteter lå etter dette klar til den endelige godkjenning av Nybygget. I våningshuset hadde gjengen hele året fra tre til fem mann i sving med diverse restaureringsarbeider. Innvendig ble tilnærmet alt fjernet av trevegger og undertak. Elektrisk anlegg fjernet og kjøkken demontert. Gulv revet opp, isolert og gjenstøpt. Utvendig grøfting på to av husets sider med legging av drensrør m.m. Fra taket ble all taksten fjernet Til slutt må nevnes at Dugnadsgjengen nå har fått sin egen HMS-plan. Sikkerheten prioriteres høyt. Gjengen teller 34 aktive, og snittfremmøtet ligger på godt sammensveisete, arbeidslystne og humørfylte menn, som året gjennom utførte 5747 arbeidstimer. Utsendelse av Selskapets årsmelding til medlemmer har gjengen 27

28 også selvsagt fått tid til, og medlemskartoteket har i år som de foregående år Hanne Liland tatt seg av. Dugnadsgjengens glade gutter sier aldri nei til en jobb, stor eller liten utfordring tar de tydeligvis på strak arm. Guidede turer Det ble arrangert 4 guidede turer i mai var det fugletur for morgenfugler i Fløysvingene og Tippetue. Anders Bjordal var en morgenfrisk og engasjert cicerone. Dessverre var ikke alle fuglene på grunn av den sene våren på plass. Men de 30 som tok del på turen, som ble avsluttet med frokost på Øvre Bleken, var svært fornøyd med opplegget. Andre tur var 30. mai til Løvstakken/Strandafjellet med Jørgen Frønsdal som guide. I flott vær tok 40 stk del på turen, hvor de fikk høre om Selskapets planer for området. 13. juni var planen at Jo Gjerstad og Øyvind Offerdal skulle vandre opp Fløysvingene, krydret med historier og visesang fra området. Med tungt regnvær og vind, ble planene endret. I Nybygget på Øvre Bleken fikk dermed de frammøte en stor opplevelse med gode Bergenshistorier/sanger, med herrene Gjerstad og Offerdal i storform. 60 stk. tok del på arrangementet. Siste turen gikk 29 august fra Svartediket-gjennom Isdalen, opp Ulrikseggen og fram til Fjernsynsmasten på toppen. Dette blir kalt «Besseggen på bergensk». Dessverre var ikke været det beste, men 15 stk tok del på turen, der Dag Sletten var turleder. Alt i alt en meget vellykket sesong med guidede turer, som er svært populære tilbud til medlemmer og andre interesserte. Besøk informasjon Selskapet får jevnlig forespørsel om å være vertskap for ulike grupper fra inn- og utland som ønsker å bli orientert om arbeidet vårt i Naturparken. Slike oppdrag og besøk syntes vi er positive og hyggelige, samtidig som det bidrar til å profilere Selskapets arbeid. På Øvre Bleken gård har vi også ofte besøk av barnehager og skoler som benytter det flotte uteområdet. Blant annet disponerer Christi Krybbe skoler et lite areal som potetåker. Grønne lunger er ofte være mangelvare i bynære strøk. Området rundt Øvre Bleken er derfor ekstra viktig som lekeområde for barn og unge. 28

29 Mannskapssituasjonen Skogmesteren er den eneste tilsatte i Skogselskapet. I tillegg har Øivind Olsen vært tilknyttet Selskapet, mens Gunnar Kleive har vært engasjert på timebasis. Erling Stein Johnsen har hatt arbeidspraksis i perioden mai-november. Byfjellskogene A/S Byfjellskogene A/S er et heleid driftsselskap, som utfører de fleste av de oppgaver Skogselskapet er satt til å løse. Byfjellskogene leier driftsmidler og lokaler hos Bergens Skog og - Træplantningsselskap. Foruten deler av stillingen til skogmesteren, er Jan Eirik Nyborg, Yngve Nymark, Sigurd Birkeland og Ola Tormod Presttun de tilsatte i Byfjellskogene. Helse Miljø- og Sikkerhet Selskapet reviderte sin HMS-plan i Det ble i meldingsåret ikke registrert noen brudd på HMS forskriftene/planen. Vi er forskånet for skader/ ulykker, i første rekke takket være dyktige medarbeidere. Skogsarbeidere er tradisjonelt en utsatt ulykkesgruppe. Hedersmannen Nils Marthinussen ble i beretningsåret hedret med sin egen vei. Veiskiltet ble «avduket» i september. Foto: ØØ 29

30 Imidlertid oppstod det under byggearbeid på Øvre Bleken gård, et arbeidsuhell med en innleid selvstendig næringsdrivende. Nils Edvard Marthinussen sitt testamente/veinavn Boet etter Nils Edvard Marthinussen ble sluttført i 2013 Som kjent har hans testamente tilgodesett Skogselskapet med omlag 4,7 millioner kr. Avkastningen av midlene skal gå til vedlikehold av tur- og gangstier på Fløy- og Midtfjellet. Det har i 2013 vært arbeidet med det formelle omkring etablering av et slikt legat. Det vil bli opprettet et eget legatstyre, og det legges til grunn at alle formaliteter snart er på plass, slik at Selskapet kan få glede av den årlige avkastningen i Nils Edvard Marthinussen er for øvrig hedret med et eget vegnavn. Etter søknad fra Selskapet vedtok Bystyret å gi veien mellom Radiostasjonen barnehage-via Skomakerdiket fram til Blåmannsveien, navnet Nils Edvard Marthinussens vei. I september avduket byråd Dag Inge Ulstein et eget veiskilt. Samarbeid med andre I 2013 har vi fortsatt vårt gode samarbeid med Fløibanen A/S. De har i sitt budsjett satt av betydelige midler til arbeid i Naturparken, som er utført av Selskapet. Arbeidet består hovedsakelig av rydding av utsiktspunkt, og vedlikehold av veier, bord/benker og rastehyttene. Også Fløirestauranten har vi tett og god kontakt med. Samarbeidet med de nevnte bedrifter gir en typisk vinn-vinn effekt- for utvikling og bevaring av Fløyen-området. Vår nærmeste samarbeidspartner er Bergen kommune Grønn etat, og spesielt byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal. Vår gode kontakt med Kalfarkollektivet fortsatte for fullt i 2013.Christiegården dagsenter er et nytt bekjentskap, som også hjelper oss med skogrydding. Selskapet strategi er å legge til rette for at institusjoner og andre brukergrupper med spesielle behov, kan nytte seg av Selskapets områder og anlegg. Gjennom Byfjellsrådet har vi god kontakt med Bergen Bondelag, Bergen Turlag, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune v/idrettsetat, Grønn Etat, Helsevernetat og Vann- og avløpsseksjonen. Denne kontakten er svært fruktbar, og gir nyttige innspill til vårt daglige arbeid. Medlemstallet Selskapet har i 2013 fått nye 25 medlemmer. Alle de nye er årsbetalende. Avgangen har vært 59 medlemmer, fordelt på 42 årsbetalende og 17 livsvarige. 30

31 Vårt nye medlemstall er etter dette 1985, fordelt på 1247 årsbetalende og 738 livsvarige. 148 livsvarige medlemmer har betalt kontingenten «frivillig». En del medlemmer faller årlig ut på grunn av manglende melding om adresse og status. Selv etter et betydelig arbeid, vil det alltid være noen som det ikke er mulig å oppspore, og som derved må fjernes fra listene. Selskapets administrasjon oppmoder medlemmer om å være flinke til å gi beskjed ved slike endringer. Dette kan gjøres på e-post til Mottatte gaver G.C. Rieber-fondene, Grieg Foundation og Bergens Bys nyttige og voksende fond har gitt Selskapet kjærkommen økonomisk støtte til vårt arbeid. Likeså har vi fått støtte fra Visjon Vest (Sparebanken Vest sitt almennyttige fond) til vedlikehold av Blåmannsveien. Fra SpareBank 1 SR-bank har vi fått midler øremerket ny rastebu ved Montana/Johan Blytts vei, og fra Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørneseth født Knudsens fond midler til oppussing av våningshuset på Øvre Bleken gård. Videre fra Sparebankstiftelsen DNB tilskudd til en grindverksbu ved Garpetjern i Munkebotn. Jevnlig får Selskapet små økonomiske bidrag fra gode venner av Naturparken. Midlene er svært kjærkomne, og hver krone blir brukt til pleie og drift av områdene. Av disse giverene er ingen nevnt og ingen glemt. Styret takker Styret takker alle ansatte i Skogselskapet og Byfjellskogene A/S for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medlemmer av Dugnadsgjengen, Kalfarkollektivet, Christigården dagsenter og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. Andre partnere i Bergen kommune, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløirestauranten takkes for god hjelp og godt samarbeid. 31

32 HELVETE ER ET PADDEFLATT BERGEN Av Peter Frølich, Stortingsrepresentant (H) m du var i tvil: Nå har vi fått nok et bevis på O Byfjellenes unike verdi. Huffington Post, et av de mest leste nyhetsnettstedene, fremhever utsikten fra Fløyen som en av grunnene til at Norge er det vakreste sted på jorden. Vi bergensere trenger selvsagt ikke amerikanere i Huffington Post til å fortelle oss noe vi har funnet ut for lengst. Men denne siste internasjonale anerkjennelsen minner oss om hva som er byens virkelige merkevarer: naturen. Dere har sikkert opplevd det samme som meg: Hvert år arrangeres det en endeløs rekke seminarer om fremtidens Bergen, med flotte PowerPoints, snitter, uendelige mengder kaffe, prangende slagord og ambisjoner. Bergen skal bli teknologihovedstad, mathovedstad, forskningshovedstad, kulturhovedstad, idrettshovedstad, vannhovedstad, filmhovedstad, energihovedstad kun fantasien og de offentlige konferansebudsjettene setter grenser. Misforstå meg rett: Dette er svært ofte viktige arenaer, med gode og realistiske ambisjoner. Men hva er felles for å kunne realisere dem alle? At mennesker vil komme til byen. Bo i byen. Trives i byen. Nettopp derfor er Byfjellene en gave fra oven. For hvilken annen by har et så mangfoldig friluftstilbud som Bergen har? I hvilken annen by kan man stå i sentrum, og fritt velge mellom Fjellveiens behagelighet, Stolzekleivens spektakularitet, Løvstakkens naturstier og Ulrikens utsikt? Jeg kjenner studenter som har fremhevet Byfjellene som grunn i seg selv for å bli boende. Jeg kjenner østlendinger, sørlendinger og nordlendinger som reiser hit om sommeren for å oppleve Byfjellene. Jeg kjenner eksil-bergensere som gråter tapre tårer i savn etter turer i Byfjellene. Den italienske forfatteren og poeten Dante er kjent for sin beskrivelse av hvordan han så for seg inferno. Det var flammer, mørke og evig fortapelse. Jeg vil føye meg i rekken av skribenter som forsøker å beskrive «hin 32

33 siden»: Helvete må betone seg som å våkne i et paddeflatt Bergen. Flatt fra Lagunen til Oasen, til Åsane senter, til Vestkanten, med rådhuset og fylkeskommunens bygg som de eneste høyreiste skuer på horisonten. En by uten fjell har mye å kompensere. Ta det fra en som mot alle bergenske naturinstinkter har måtte flytte til en by som kan minne om denne paddeflate beskrivelsen: Oslo. Bare gjensynet med Byfjellene gjør det ekstra gledelig for en stortingsrepresenant å reise hjem, noe jeg gjør så ofte jeg kan. En fast anledning for hjemreiser er når jeg møter i bystyremøtene i Bergen. På tampen får dere derfor bære over med et skikkelig politiker-løfte: I bystyret i Bergen må vi bli enda flinkere til å bevilge tilstrekkelige midler til bevaring av turtilbudet vi har i Byfjellene. Det kan samtidig ikke understrekes nok hvor viktig arbeidet til Bergens Skog og Træplantingsselskap er. Dere gjør Byfjellene tilgjengelige med veier og stier, skilting, benker og rasteplasser. Og ikke minst: Dere sikrer utsikt, sånn at man i sin egen by slipper å føle at man går rundt i en granskog på Østlandet. Stortingsrepresentant Peter Frølich setter stor pris på Byfjellene, som her, utsikt fra Kvitebjørnen mot vest. Foto: ØØ 33

34 Varden Foto: ØØ Varden er et symbol vi alle kjenner, en veivsier for farende folk, et grensemerke tradisjoner langt tilbake til fortiden. Rent nøkternt kan det sies slik: Varde er en steinkonstruksjon som er plassert på høyder i terrenget, gjerne som grensemerke eller veimerke. I forbindelse med oppmålingen av Norge er mange varder bygget som siktmerke. Da markerer vardene trigonometriske punkter som ble benyttet i kartleggingen av landet vårt. I oppmålingen ble det bygget både runde og firkantede varder, og de ble fortrinnsvis plassert på fjelltopper med god utsikt. De hadde gjerne et tverrmål på 1 til 1,5 m og de var ofte omkring 1,5 til 2 m høye. Begrepet er også brukt om veter, men da ofte i formen vedvarde eller ildvarde. I tillegg brukes begrepet varde om en type sjømerker bygd opp av stein for å markere spesielle lokaliteter langs skipsleia. Varden er også et motiv i poesien. Vi tenker selvfølgelig på Olav Aukrusts dikt fra 1916: «Himmelvarden». Der heter det: Novembernatti er bleik av måne, og morgonskyi er raud av frost, og dagen kvelver sin høge blåne,- so kjem ein kveld att med regn og blåst. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 34

35 BARNDOMSMINNER FRA KOBBELTVEIT I VÅKENDALEN Kaare Kobbeltvedt Skogselskapet har mottatt en tekst fra Geir Kobbeltvedt, der hans onkel Kaare Kobbeltvedt forteller om livet på bruk 3 av Kobbeltveit i Våkendalen. Kaare var sønn av Kari og Nicolay Severin i sistnevntes andre ekteskap, og i dette kullet var dessuten sønnene Johannes, John og Norvall. De bodde først på bruk 4, men flyttet i 1903 ned til Nicolays farsgård, som var bruk 3. Her følger Kaares tekst. Den er noe redigert av redaksjonen. Barndomstiden i Isdalen ville jeg ikke vært foruten. Mange minner knytter seg til barndomshjemmet der. De enkle og primitive forholdene lærte oss barn nøysomhet og takknemlighet for det nye vi fikk. Dette har kommet oss til gode senere i livet. En gang i året var far på Torget og kjøpte et par kasser fersk sild som han tredde på kjepper og la på skorsteinen for røyking. Samtidig var han i Muren og kjøpte tresko til alle. Det var stas da vi fikk nye tresko, men vi fikk ikke løpe i steintrappene, for da kunne treskoene sprikke. Når vi kom hjem fra skolen, måtte vi skifte både klær og sko. Vi gledet oss til sommerferien, da fikk vi blå gummisko til kr. 1,50. Vi kappsprang og hoppet som gjøkalver, dette var noe annet enn de tunge treskoene. Vi fikk ikke bare leke. På gården var det mange gjøremål. En merkedag var da kyrene skulle slippes ut. Far og en av de eldste brødrene mine tok de to kåteste i bånd. Men da kyrene tok ut med dem nedover marken, da lo vi, dette var moro. Første dagen kyrene var på utebeite, måtte de passes. Hele familien var samlet der og hadde med mat og kaffi. På sensommeren når kyrene gikk hjemme på bøen, måtte vi passe på dem så de ikke gikk over på nabogården. For at de skulle holde seg i ro, samlet vi rognebærkonkler og ga dem. Om sommeren kom de eldste søsknene som var flyttet ut, hjem på ferie, og far fikk god hjelp i slåttonnen. Da tørrhøyet skulle kjøres inn, fikk vi sitte på høylasset, og når høymengden i løen vokste, fikk vi sammen med nabobarna ligge i høyet om natten. Dette var gøy. På St. Hansaften var det tilstelning med rømmegrøt og rømmekolle. Folk fra Vassleitet kom opp for å være sammen med oss denne kvelden. Det var trekkspillmusikk og bål, og vi barn fikk brus og en pakke Marie-kjeks med til bålet, ja da var vi rik. I sommerhalvåret badet mor oss i 35