Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen. årsmelding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen. årsmelding"

Transkript

1 Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen årsmelding

2 2

3 Senter for utdanningsforskning Senter for utdanningsforskning er ett av fem tversgående forskningssentre ved Høgskolen i Bergen og er tilknyttet Avdeling for lærerutdanning. Senteret arbeider med å identifisere forskningsbehov, bygge opp kunnskapsgrunnlag for skole- og barnehagesektoren, og utføre forskningsoppdrag for ulike instanser. Arrangering av forskningsseminarer og konferanser, initiering av forskning samt stimulering til økt FoU-virksomhet ved avdelingen er også en viktig del av senterets oppgaver. Et overordnet mål for Senter for utdanningsforskning er å utvikle innsikter som kan fremme demokratisk innovasjon, sosial likhet og medborgerskap gjennom blant annet ved å forske og fokusere på sammenhenger mellom kunnskap, kultur, utdanning, danning og identitet. Oppstarten av forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet ( ) var en milepæl for senteret i Forskningsprogrammet inneholder et stort antall beslektede prosjekter, deriblant flere NFR-støttede og eksternt finansierte prosjekter. Ellers har senteret arrangert kurs på ph.d.- nivå i samtale/diskursanalyse, forskningskonferanse om profesjonsetikk og internasjonal OMEP-konferanse for å nevne noe. Internasjonale kontakter blir stadig viktigere. Samarbeidet og kontakten med ECNU (East China Normal University) er blitt ytterligere forsterket dette året, blant annet ved at den kinesiske gjesteforskeren He-Min fra ECNU har vært tilknyttet NFR-prosjektet Barnehagen som danningsarena. Som ny senterleder fra 1. august 2009 vil jeg takke Thorolf Krüger for innsatsen han har gjort med å bygge opp senteret. Han vil fortsatt ha en ledende rolle ved senteret som professor og leder av forskningsprogrammet. Bjørg Kristin Selvik Dekan Tom Are Trippestad Senterleder 3

4 Prosjektleder: Professor Angela Hasselgreen Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

5 Assessment of Young Learner Literacy in a Foreign Language Prosjektleder: Professor Angela Hasselgreen Prosjektperiode: Mål 4-årig prosjekt som sikter mot å utvikle metoder og materiell for å beskrive og vurdere lese- og skriveutvikling hos grunnskoleelever (9 13 år). Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt med to skoler i Bergen og skoler i Litauen, Slovenia og Spania. Det er finansielt støttet av European Centre for Modern Languages (ECML), Høgskolen i Bergen og NFR. Status 2009 I løpet av 2009 har skoleklasser i alle de fire landene tatt i bruk metodene og læringsmateriellet som er blitt utviklet. I september 2009 møttes partnere fra de fire landene for å utveksle erfaringer og forbedre metodene og læringsmateriellet. Samtidig ble det planlagt en omfattende workshop i Graz september

6 Prosjektleder: Førsteamanuensis dr. fil. Elin Eriksen Ødegaard Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

7 Barnehagen som danningsarena Prosjektleder: Førsteamanuensis dr. fil. Elin Eriksen Ødegaard Prosjektperiode: Mål Prosjektet vil utvikle ny kunnskap om og med barnehager. Gjennom empiriske studier vil prosjektgruppen observere, kartlegge, beskrive og drøfte hvordan praksis utfolder seg og ordnes i barnehager. Om prosjektet Prosjektet Barnehagen som danningsarena er en studie om barnehagens praksiser, om vilkår for danning og barns meningsskaping. Det er også en metastudie om hvordan studere barnehagen som danningsarena. Barnehagen som danningsarena inngår i Avdeling for lærerutdanning sitt strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet. Dette programmet utforsker blant annet praksiser slik de utspilles i konkrete barnehager og hvordan strukturer, krefter og relasjoner i kulturelle, samfunnsmessige og historiske kontekster legger føringer for hvordan disse praksiser foregår. 7

8 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

9 Status 2009 Barnehagen som danningsarena startet opp prosjektet 1. oktober 2009 med finansiering fra Norges Forskningsråd (NFR) innenfor programmet Strategiske høgskoleprosjekter. Dette gav større muligheter til å realisere målet med å utvikle ny kunnskap om og med barnehager. I 2009 har He-Min fra East China Normal University (ECNU) vært gjesteforsker i ti måneder. Oppholdet er finansiert av NFR. Prosjektgruppen har hatt en rekke interne seminarer og seminarer med deltakende barnehager. I denne perioden har prosjektet fortsatt med å produsere forskingsdata og begynt å analysere disse. Noen har startet med å formidle arbeidet i eksterne fora som nasjonale og internasjonale konferanser og i tidsskrift og bøker. Prosjektdeltakere: Elin Eriksen Ødegaard (Prosjektleder 1), Thorolf Krüger (Prosjektleder 2), Åsta Birkeland, Anne S. E. Hammer, He-Min (post.doc fra NFR/ECNU med opphold HiB 2009/2010), Jan-Helge Kallestad, Ida Knudsen, Randi Moe, Grete Nordvik, Svein Ole Sataøen og Tiri Bergesen Schei. 9

10 Prosjektleder: Dr. philos. Kari Flornes Foto: Trygve Tollefsen, Høgskolen i Bergen

11 Den informasjonskompetente lærer Prosjektleder: Dr. philos. Kari Flornes Prosjektperiode: Mål Prosjektgruppen utforsker hvordan skolebibliotekaren kan formidle kunnskap til elever og kolleger om innhenting og bearbeiding av fagstoff fra digitale og analoge kilder. Prosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt der målet er å integrere informasjonskompetanse i utdannelsen av grunnskolelærere og videreutvikle skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i grunnskolen. Om prosjektet Prosjektet søker å forbedre skolebibliotektjenesten ved fem utvalgte praksiskoler/ grunnskoler som ligger i de tre kommunene Bergen, Fjell og Os i Hordaland fylke. Elevene søker informasjon både på Internett og i bibliotekets samlinger. Sosiale nettmedier som blogger og wikis aktualiserer elevens rolle som tekstprodusent, ikke bare som mottaker av informasjon. Web 2.0-verktøyene krever en form for digital kompetanse som inngår i det bibliotekfaglige begrepet informasjonskompetanse. Faglig står undervisningsfaget RLE sentralt. Status 2009 Prosjektet ble startet i 2009 og kartla da situasjonen på de frem praksisskolene, Garnes, Tertnes, Søfteland, Ulveset og Varden. Det ble holdt et innføringskurs i informasjonskompetanse på alle skolene. Prosjektskolene laget en utviklingsplan for biblioteket. Øvingslærere og skolebibliotekarer på prosjektskolene fikk et kurs på høgskolen i bruk av sosiale medier og blogg i undervisningen. Prosjektdeltakere: Førsteamanuensis Tormod Tobiassen, Høgskolelektor Trygve Tollefsen, Hovedbibliotekar ved HiB, Tove Pemmer Sætre, Avdelingsbibliotekar, AL, HiB, Anne Brunes, Bibliotekar, AL, HiB, Åsta Louise Myr, Fylkesbiblioteksjef i Hordaland Ruth Ørnholt, Bibliotekar ved Hordaland Fylkesbibliotek Helge Skurtveit. 11

12 Prosjektleder: Britt Unni Wilhelmsen Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

13 Skoleutviklingsprosjektet Fra handling til læring Prosjektleder: Britt Unni Wilhelmsen Prosjektperiode: Om prosjektet Bergen kommune ga Høgskolen i Bergen (HiB), Avdeling for lærerutdanning i oppdrag å gjennomføre en evaluering av skoleutviklingsprosjektet Fra handling til læring. Lærende organisasjoner på jakt etter økt elevkompetanse. Prosjektet var en del av Utdanningsdirektoratets program Kunnskapsløftet fra ord til handling. Skoleutviklingsprosjektet ble initiert gjennom en utlysing av Utdanningsdirektoratet. Mål HiB inngikk avtale med kommunen og nedsatte en vurderingsgruppe som fikk i mandat å vurdere skolenes utviklingstiltak i forhold til prosjektenes målsettinger. De fem prosjektskolene i Bergen hadde fokus på grunnleggende ferdigheter i arbeid med faglige kompetansemål samtidig som de skulle arbeide med skolen som lærende organisasjon skoleutviklingsperspektivet. Skolene valgte blant annet tema som matematikksamtalen, foreldremedvirkning i matematikkundervisningen, læringsstrategier, lesing og skriving av fagtekster. Status 2009 Evalueringen av prosjektet beskriver den utviklingen som har foregått på hver skole på bakgrunn av den enkelte skoles ståstedsanalyse og intensjoner med utviklingsarbeidet. Prosjektet ble avsluttet høsten 2009 og rapporten fra den eksterne vurderingsgruppen ble levert til Bergen kommune medio januar Prosjektdeltakere i vurderingsgruppen: Marit Johnsen-Høines, Tjalve Madsen, Ture Schwebs og Britt Unni Wilhelmsen. 13

14 Prosjektleder: Førsteamanuensis dr. polit. Tom Skauge Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

15 FORPRO - Forum for profesjonsstudier og profesjonsdialog Prosjektleder: Førsteamanuensis dr. polit. Tom Skauge Prosjektperiode: fortløpende Forum for profesjonsstudier og profesjonsdialog er et forskningsnettverk som er organisert rundt profesjonsrettet forskning. Forpro har som mål å stimulere til ny forskning på problemstillinger knyttet til profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, og arbeider for å skape en møteplass og en dialog mellom erfaring fra vitenskap og erfaring fra praksisfeltet. Forpro er et tverrfaglig og avdelingsovergripende forum ved Høgskolen i Bergen. Forumet har som mål å særlig knytte sammen forskere i Bergen og på Vestlandet, men vi ønsker også å bidra til kunnskapsutvikling med andre miljøer i Norge og globalt. Forpro samarbeider med alle avdelingene og sentre ved HiB. Forpro er administrativt tilnyttet Senter for utdanningsforskning. Forpro arbeidet i 2009 særlig med å gi ny kunnskap og skape en dialog om temaer som: profesjonsutdanning og etikk profesjoners kunnskapsgrunnlag og kobling mellom utdanning og praksis teknologiledelse og innovasjon forholdet mellom utdanning og yrke med vekt på videregående skole vernepleiernes plass i skolen FNs fattigdomsmål og godt styresett HMS Forpro arrangerte høsten 2009 en arbeidsgruppe ved NEON-konferansen i Kristiansand med vekt på profesjon. Les mer om FORPRO på 15

16 Prosjektledere: Førsteamanuensis ph.d. Tom Are Trippestad 16 og førsteamanuensis ph.d. Jon Hoem Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

17 HiBTube Prosjektledere: Førsteamanuensis ph.d. Tom Are Trippestad Førsteamanuensis ph.d. Jon Hoem Prosjektperiode: 2009 (fortløpende) Om prosjektet HiBTube har som mål å være en multimediadatabase for å understøtte læreres undervisning og studentenes læring ved ulike fag på høgskole og universitet. Den skal kunne brukes til faglig utvikling og diskusjon på tvers av institusjoner og fag. Mål Et langsiktig mål er at HiBTube skal gi studenter, lærere og forskere et unikt materiale for å forbedre undervisning og læring og dermed gi viktige bidrag til utvikling av lærerprofesjonalitet. I første omgang vil HiBTube ta utgangspunkt i pedagogiske områder knyttet til Avdeling for lærerutdanning. Men HiBTube kan senere utvides til også å omfatte flere fagområder ved Høgskolen i Bergen. Status 2009 Databasen er i hovedsak teknisk klar. Høsten 2009 ble det arbeidet med å utvikle et brukervennlig grensesnitt med relevans og funksjonalitet for forskning, undervisning, læring og for dokumentasjon av utviklingsarbeid. Prototype av HibTube skal være ferdig Prosjektdeltakere: Førsteamanuensis Tom Are Trippestad, høgskolelektor Trygve Tollefsen, seniorkonsulent Dag Ove Vareberg, prosjektleder Jon Hoem, multimediautvikler Xavier Bonète, vevutvikler Åsmund Garfors. 17

18 Prosjektledere: Førsteamanuensis dr. polit. Jan Helge 18 Kallestad og førstelektor Nina Grieg Viig Foto: IStock

19 Lærende skoler Bergen Prosjektledere: Førsteamanuensis dr. polit. Jan Helge Kallestad Førstelektor Nina Grieg Viig Prosjektperiode: Mål Det overordnede målet for Lærende skoler Bergen er å bidra til å utvikle skoler som lærende organisasjoner og å utvikle kunnskap om slike prosesser. Prosjektet er et samarbeid mellom grunnskoler i Bergen og ansatte ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (fra samfunnsfag- og pedagogikkseksjonene). Et viktig kjennetegn ved lærende organisasjoner er erfaringsbaserte kollektive læreprosesser. Innenfor organisasjonsvitenskap er det imidlertid relativt lite kunnskap om hvilke faktorer som hemmer og fremmer slike kollektive læreprosesser. Dette har vært utgangspunktet for etableringen av prosjektet Lærende skoler Bergen. Status for 2009 Prosjektet er inne i fase to. I denne fasen deltar fire skoler i prosjektet, to barneskoler og to ungdomsskoler. I fase to vil prosjektet generelt være preget blant annet av systematisk datainnsamling og dokumentasjon, og en strukturert arbeidsprosess og klare arbeidskrav til skolene. I løpet av 2009 har forskergruppen vært på skolebesøk, hatt felles arbeidsseminarer, og samlet inn data i ulike former. Prosjektdeltakere: Førsteamanuensis Jan Helge Kallestad, Førstelektor Nina Grieg Viig, prosjektmedarbeider Janicke Borch Egge, prosjektmedarbeider Per Jørgen Larsen, Professor Tom Tiller, NorAforsk (Nordisk senter for aksjonsforskning og aksjonslæring), Høgskolen i Tromsø. 19

20 Prosjektleder: Professor dr. philos. Marit Johnsen-Høines 20 Foto: IStock

21 Læringssamtalen i matematikkfagets praksis LIMP Prosjektleder: Professor dr. philos. Marit Johnsen-Høines Prosjektperiode: Mål Prosjektet skal bidra til å heve kvaliteten på matematikkundervisning i skole og lærerutdanning gjennom forskningsbasert tilnærming. Forskningen skal gi ny og bedre innsikt om sammenhenger mellom kommunikasjon og læring. Om prosjektet LIMP er støttet av Norges forskningsråd med 4 millioner. Prosjektet er rettet inn mot å studere samtalens betydning for læring i matematikk. Det innebærer å studere hvordan samtaler har ulike kvaliteter og hvordan de preger kvaliteter ved kunnskapen som utvikles. Prosjektet er knyttet til matematikkstudenters praksisopplæring. De skolene LIMP er i kontakt med, samarbeider med lokalmiljø og næringsliv ved å inngå langsiktige partnerskapsavtaler med lokale bedrifter og organisasjoner. Skoleutviklingsprosjektets undervisningsform veksler mellom klasseromsundervisning og bruk av matematikk for å løse konkrete oppgaver på en arbeidsplass. Forskergruppen samarbeider med øvingslærere ved skoler i Fjell kommune og med Gode Sirklar AS, og deltar i et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Agder, Høgskolen i Bergen, Bodø, Oslo og Sør-Trøndelag gjennom konsortiet Teaching Better Mathematics (TBM). Status 2009 Forskningsaktiviteten har bestått i analyse av data, publisering skriftlig og muntlig (konferanser og seminarer), etablering av praksissamarbeid, innsamling av nye data og utvikling av modeller for videre (forsknings-) praksis. Deltakere i prosjektet: professor Marit Johnsen-Høines, professor Helle Alrø, førsteamanuensis Gert Monstad Hana, førsteamanuensis Ragnhild Hansen, høgskolelektor Inger Elin Lilland, høgskolelektor Beate Lode, stipendiat og førstelektor Toril Eskeland Rangnes. Høgskolelektor Saeed Manshadi deltok fram til juni

22 Sammensatt tekst laget med Memoz. Her er kart / satellittbilde gjort til en viktig del av presentasjonen. Eleven styrer selv utsnitt, zoomnivå og hvorvidt den geografiske informasjonen skal vises som kart eller, som her, i form av et bilde. Prosjektledere: Professor Thorolf Krüger og førsteamanuensis 22 ph.d. Jon Hoem

23 Memoz fremtidens digitale læringsbetingelser Prosjektledere: Professor Thorolf Krüger Førsteamanuensis ph.d. Jon Hoem Prosjektperiode: Om Memoz Memoz er et publiseringsverktøy for det man kan kalle spatial nettpublisering, utviklet ved Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. Forskningsprosjektet er finansiert gjennom ITUs forskningsprogram Fremtidens læringsomgivelser. Memoz har vært utprøvd i utvalgte klasser på Rommen skole (Oslo), Fana gymnas, Laksevåg gymnas og St. Paul skole (Bergen). Mål Hovedmålet har vært å finne ut om eleven faktisk klarer å utnytte sin hverdagskompetanse knyttet til nettbruk i skolesituasjoner. Funn På alle skolene har forskergruppen sett eksempler på hvordan de mest digitalt kompetente elevene evnet å trekke veksler på erfaringer med andre systemer når de jobbet med Memoz. Memoz synes å ha et potensiale som et supplement til eksisterende verktøy som presentasjonsverktøy, LMS osv. Dette potensialet varierer imidlertid med om lærerne er motiverte til å lære seg Memoz selv og ser mulighetene til å tenke kreativt i forhold til egne undervisningsopplegg. Deltakende institusjoner: Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO) og Høgskolen i Bergen (HiB). Prosjektdeltakere: Rune Baggetun og Jo Wake (UiB), Svein Østerud og Magnus Bliksrud (UiO), Ture Schwebs (HiB, AL) og Jon Hoem, Egil G. Skogseth, Åsmund Garfors og Dan Michael Heggø (HiB, Mediesenteret). Prosjektet ble avsluttet i 2009, les mer her: memozforsk.blogspot.com 23

24 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth 24

25 Nyutdannede læreres kompetanse og profesjonsutvikling Prosjektleder: Førstelektor Gerd Grimsæth Førstelektor Grete Nordvik Prosjektperiode: Om prosjektet Hensikten med forskningsprosjektet er å utvikle kunnskap om nyutdannede læreres kompetanse i møte med yrket, og søke innsikt i hvilke betingelser i organisasjonene skole og barnehage som er grunnleggende for profesjonsutvikling. Lærerutdanningene som kunnskapsorganisasjon trenger stadig tilbakemeldinger for å tilrettelegge for nødvendig kunnskapsutvikling for studenter og for samarbeid med barnehage og skole. Dette sikrer kontinuerlig profesjonsutvikling i yrket. Status 2009 Forskningsprosjektet har resultert i studietilbudet Mentorutdanning som kvalifiserer for å bli veileder for nyutdannede lærere i barnehage og skole. Deltakere i prosjektet: Førstelektor Gerd Grimsæth, Førstelektor Grete Nordvik, Høgskolelektor/rektor Eli Bergsvik (deler av prosjektet) 25

26 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Prosjektleder: Høgskolelektor Tjalve Madsen 26

27 Pedagogisk bruk av digitale tavler Prosjektleder: Høgskolelektor Tjalve Madsen Prosjektperiode: Om prosjektet Formålet med prosjektet er å innhente utdanneres erfaringer med bruk av digitale tavler og utvikle kompetanse i pedagogisk bruk av denne typen tavler ved Avdeling for lærerutdanning. Status 2009 Faglærere fra pedagogikk, engelsk, matematikk, KRL og musikk er involvert i prosjektet. Disse har gjort forsøk med digitale tavler i sin undervisning med lærerstudenter ved HiB. Prosjektet har bidratt til økt satsing på innkjøp av tavler og en begynnende kompetanseutvikling blant lærere på høgskolen. En foreløpig konklusjon er at tavlene påvirker læringsprosessene i undervisningssituasjonen. Dessuten utfordrer de digitale tavlene lærernes didaktiske kompetanse, deres identitet og selvfølelse som lærerutdannere. Sluttrapporten for prosjektet vil være ferdig i juni

28 Prosjektledere: Høgskolelektor Tjalve Madsen og professor 28 Thorolf Krüger Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

29 Prosjekt høgskolepedagogikk Prosjektledere: Høgskolelektor Tjalve Madsen Professor Thorolf Krüger Prosjektperiode: Om prosjektet Høgskolepedagogikk forstås i prosjektet som et fag- og forskingsfelt som har som sitt fokus mot høyere utdanningsinstitusjoner som kunnskapsorganisasjoner. Det har å gjøre med hva som skjer både i høyere utdanningsinstitusjoner og hva som skjer med dem. Den konkrete virksomheten kan forstås ved at den utspiller seg på flere nivåer: Det første nivået knytter seg til selve det praktiske, metodiske læringsarbeidet i forhold til studentene i de ulike utdanningene. Det andre nivået ser på de mer generelle og overordnete problemstillingene knyttet til læring og undervisning i profesjonsutdanninger i forhold til andre deler av utdanningssystemet. Det tredje nivået kan være knyttet til profesjonsutdanningenes rolle i et makroperspektiv - nasjonalt og internasjonalt. Interessante problemstillinger knytter seg også til sammenhenger mellom de tre nivåene. Status 2009 Dette konkrete prosjektet har så langt vært knyttet til det første nivået og hatt karakter av kompetanseutvikling. Fire fordypningsområder har satt rammer for virksomheten: veiledning vurdering IKT læring og arbeidsformer mer generelt. I fortsettelsen er tanken å utvikle forskningsprosjekter hvor deltakere kan forfølge spesielle forskningsinteresser knyttet til også de andre to nivåene. 29

30 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen Programleder: Professor Thorolf Krüger 30

31 Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet Programleder: Professor Thorolf Krüger Prosjektperiode: Forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet er ett av høgskolens strategiske forskningsprogram. Det fokuserer mot ulike aspekter ved lærerarbeid/didaktisk praksis som profesjonsutøvelse og retter seg mot alle fagområder i praksisfeltet (barnehage og skoleverk), og i utdanning for dette. Programmet ledes av professor Thorolf Krüger og senterleder ph.d. Tom Are Trippestad. Sammen med Inger Eriksson, som er professor i pedagogikk, utgjør de tre forskningsprogrammets ledergruppe. En ekstern referansegruppe bestående av professor Berit Bae, Høgskolen i Oslo og associate professor John Krejsler, Danmarks Pædagogiske Universitet, er også tilknyttet programmet. Programmet organiseres innenfor Senter for utdanningsforskning. Det består av 24 delprosjekter fordelt på fire delområder (se nedenfor). I alt er det 5 professorer, 5 stipendiater og en rekke forskere involvert i programmets prosjekter. Prosjektene utforskes innenfor en dynamisk struktur. Det innebærer blant annet at de utforskes parallelt, utveksler og diskuterer gjensidig erfaringer fra de ulike områder/ delprosjekter. Slik bidrar de sammen til det empiriske grunnlaget for utforskingen av lærerprofesjonalitet og også til kontinuerlig utfordring av nye problemstillinger. Den dynamiske strukturen innebærer også at nye delprosjekt kan komme til, at de i noen grad kan samordnes og at de kan justeres i forhold til blant annet aktualitet, tilgjengelig forskerkompetanse og finansieringsmuligheter. 31

32 32 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

33 Presentasjon av delområdene med eksempler på noen prosjekter Forskningsområde I: Lærerprofesjonalitet i en utdanningsvitenskapelig kontekst Begrepet lærerprofesjonalitet og forskningsutfordringer Dannings- og meningsteoretiske tilnærminger til utdanningsvitenskap og lærerprofesjonalitet Forskningsområde II: Lærerprofesjonsfeltet; arkitektur, topografi og dynamikk Lærerprofesjonsfeltet en kartleggingsstudie Lærerprofesjonalitet/profesjonsidealer som konstruert i utdanningspolitiske tekster og andre styringsdokument The Glocal Teacher internasjonal komparativ studie av lærerprofesjonsidentitet Forskningsområde III: Lærerarbeid og profesjonalitet Læreres kunnskapsoppdrag Barnehagen som danningsarena (inkl. ph.d.-prosjekt) Mormålsfagets kultur en studie av faglig identitet og fagforvaltning hos islandske morsmålslærere (ph.d.-prosjekt) Læreboka i historiefaget som kulturell artefakt (ph.d.-prosjekt) Profesjonsestetikk Lærerprofesjonalitet i kulturelle rom (ph.d.-prosjekt) Den IKT-kompetente lærer Lærere som deltakere i skoleutviklingsarbeid Forskningsområde IV: Profesjonalitet og utdanningspraksiser Lærerutdanningen som kunnskapsorganisasjon og danningsarena Profesjonalitet i musikklærerutdanningen Utforming av profesjonsidentitet i studieløp en komparativ studie (ph.d.-prosjekt) Lærerutdanneren som danningsagent Læringssamtalen i matematikkfagets praksis om didaktiske praksiser i lærerutdanningen (inkl. ph.d.-prosjekt) Lærerarbeid, lærerutdanning og etisk ansvar Les mer om forskningsprogrammet på 33

34 34 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

35 Doktorgradsprogram: Studier av danning og didaktiske praksiser Høgskolestyret vedtok i juni 2008 å starte arbeidet med å oppnå universitetsstatus. Høsten 2009 ble arbeidet med utvikling av doktorgradsområder inkludert som et ledd i høgskolens omstillingsprosjekt. Studier av danning og didaktiske praksiser er tittelen på doktorgradsområdet til Avdeling for lærerutdanning. Arbeidsgruppen med fagfolk fra både Senter for utdanningsforskning og Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon, har ansvaret for oppbygningen av dette doktorgradsprogrammet. Referansegruppe Referansegruppen for doktorgradsprogrammet består av eksterne fagpersoner anbefalt av avdelingene, tillitsvalgte og studentrepresentanter. Mandatet til referansegruppen er å gi råd om vitenskapelig og kursfaglig innhold i doktorgradsprogrammet, for å sikre at programmet holder internasjonal forskningskvalitet, er tilstrekkelig nyskapende og i tråd med NOKUTs krav. Professor Berit Bae, Høgskolen i Oslo Instituttleder, ph.d. Niels Overgaard Lehmann, Aarhus Universitet Professor Yrjö Engeström, Universitetet i Helsinki Professor Lars Løvlie, Universitetet i Oslo Tillitsvalgt Kjetil Børhaug, samfunnsfagseksjonen, AL Studentrepresentant Isabel Grindheim 35

36 36 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

37 Nasjonal forskerskole rettet mot lærerutdanningene (NAFOL) Prosjektperiode: Forskningsrådet bevilget 40 millioner til etableringen av Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene (NAFOL) i september Det er 22 lærerutdanningsinstitusjoner, Høgskolen i Bergen inkludert, som er med i nettverket. NAFOL er forankret administrativt til NTNU i Trondheim som fungerer som vertsinstitusjon. Senter for utdanningsforskning har gjennom året vært aktivt ved etablering av denne forskerskolen. I kraft av å være nettverksdeltaker i denne forskerskolen har HiB ved Senter for utdanningsforskning (og også Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon) i lengre tid vært i gang med å utvikle doktorgradskurs for stipendiatene. Relevansen overfor NAFOL er tydelig gjennom likheten mellom Senterets forskningstematikk (bl.a. Lærerprofesjonalitet ) og NAFOLs to overgripende forskningsområder: Læreres samfunnsmandat, profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse og Didaktiske praksiser. Det er også blant annet innenfor disse områdene at Høgskolen i Bergen forventes å bidra med doktorgradsveiledning. Sentrene og NAFOL vil sammen utgjøre en viktig vitenskapelig kontekst og fungere som en flying start for kandidater fra HiB som ønsker å rette sin forskeroppmerksomhet mot lærerutdanningene og arbeid for en ph.d.-grad. 37

38 Stipendiater 2009 Gro Espedal Gro Espedal er utdannet ved Høgskolen i Bergen og Griegakademiet, institutt for musikk ved Universitetet i Bergen. Hun fullførte sin mastergrad i musikkpedagogikk våren 2009 med avhandlingen Profesjonalitet i musikklærerutdanningen et bidrag til forståelse av utdanningsinstitusjoner som teknologi for utforming av profesjonalitet. Espedal har bred erfaring som dirigent og musikkpedagog i kulturskole, grunnskole, høgskole og innenfor det frie musikkliv. Ph.d.-prosjekt: Profesjonalitet i rom. Reidun Faye Reidun Faye har master i sosiologi fra Universitetet i Bergen fra 2006, med fordypning i utdanningsrelaterte studier, bistands- og utviklingsproblematikk samt religionsstudier. Faye har tidligere forsket på internasjonalisering av høyere utdanning, blant annet i forbindelse med Kvalitetsreformen for høyere utdanning. Ph.d.-prosjekt: Education, poverty and social exclusion. 38

39 Toril Eskeland Rangnes Toril Eskeland Rangnes fikk førstelektorkompetanse i Hun har hovedfag i matematikkdidaktikk fra Høgskolen i Agder (nå UiA) med hovedfagsoppgaven: Hva skjer når lærere vil endre matematikkundervisningen? Fra lærebokstyrt til læreplanstyrt undervisning. Hun har lang erfaring som lærer i grunnskolen (Sund kommune) og i lærerutdanning (NLA LH og HiB). Hun har også deltatt i utvikling av læremidler, både lærebøker for grunnskolen (Tusen Millioner) og det webbaserte matematikklæringsprogrammet for mellomtrinnet. Ph.d.-prosjekt: Den matematikkfaglige læringssamtalen i praksisnær undervisning med fokus på elevene. Christian Sæle Christian Sæle har mastergrad i historie fra Universitetet i Bergen/ Høgskolen i Bergen fra 2005, med fordypning i historiedidaktikk. Tittelen på masteroppgaven er: Mer ytterliggående enn noen hadde tenkt seg. Fremstillingen av Sovjetunionens historie ca i norske lærebøker for videregående skole. Ph.d.-prosjekt: Lærebøker i historiefaget. 39

40 40 Foto: Mauricio Pavez, Høgskolen i Bergen

41 Presentasjon av professorer tilknyttet senteret Inger Eriksson, professor i pedagogikk Eriksson er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen, og vitenskapelig rådgiver for forskningsprosjektet Barnehagen som danningsarena ( ). Forskningsprosjektet er støttet av Norges forskningsråd. Eriksson er for tiden vitenskapelig leder for forskningsprosjektet Elevtexter och läromedel som redskap för kemilärande - en jämförelse av No-undervisning i svenska och finlandssvenska skolor, Vetenskapsrådet, Sverige ( ). Prosjektets sluttrapport kommer i Eriksson er også docent i didaktikk ved Stockholms universitet. Inger Eriksson disputerte for sin doktorgrad i 1999 ved den pedagogiske institusjonen, Uppsala universitet, med avhandlingen: Lärares pedagogiska handlingar. En studie av lärares uppfattningar av att vara pedagogisk i klassrumsarbetet. Angela Hasselgreen, professor i engelsk språkdidaktikk Angela Hasselgreen er prosjektleder for prosjektet Assessment of Young Learner Literacy. Hasselgreen er professor i engelsk språkdidaktikk ved Avdeling for lærerutdanning og har sin forskningsbakgrunn innen språktesting og evaluering, med et spesielt fokus på barn og ungdom. Hun har hatt forskningssamarbeid med europeiske partnere om evaluering av skolebarn på oppdrag fra ECML (European Centre for Modern Languages, Council of Europe). Hun har også vært involvert i utarbeidingen av nyere skolepensum for engelsk, gjennom Kunnskapsløftet, samt vært involvert i nasjonale prøver for engelskfaget. Hasselgreen er en av grunnleggerne for et nasjonalt nettverk for forskning på språklæring i grunnskolen. Studieåret vil hun være direktør ved Det norske studiesenter i York. 41

42 Karl Egil Johansen, professor i historie Karl Egil Johansen har vært ansatt ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning siden Før det arbeidet han i mange år i folkehøgskolen og som oppdragsforsker. Johansen har skrevet en rekke bøker og faghistoriske artikler, særlig om fiskerihistorie og kystkultur, men også om kommune- og regionshistorie, Midtøsten og jødisk historie, idrettshistorie og fagdidaktikk. Deltaker og medforfatter i Norges kyst- og fiskerihistorie, et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Tromsø og Høgskolen i Bodø og Volda i anledning 200-års jubileet for Grunnloven i Johansen er også med i prosjektet Ideoskosa om norske skolesangbøker (Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon). Marit Johnsen-Høines, professor i matematikkdidaktikk Marit Johnsen-Høines er prosjektleder for prosjektet Læringssamtalen i matematikkfagets praksis (LIMP). Johnsen-Høines er professor i matematikkdidaktikk ved Avdeling for lærerutdanning. Hun er utdannet lærer ved Høgskolen i Bergen (1967), har praksis fra grunnskolen i Bergen, og har siden 1984 arbeidet som lærerutdanner ved Høgskolen i Bergen, med hovedfag i matematikkdidaktikk. Hun har dr. philos. innenfor praktisk pedagogikk/matematikk fagdidaktikk fra Universitetet i Bergen, Hun har vært opponent ved disputaser, deltatt i og ledet rammeplanutvalg for lærerutdanning, har utstrakt deltagelse i nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk og ledet den internasjonale matematikkdidaktikkkonferansen PME 28 i Bergen i Hun er forfatter av en lang rekke av matematikkdidaktisk litteratur. 42

43 Thorolf Krüger, professor i utdanningsvitenskap Thorolf Krüger er professor i utdanningsvitenskap ved HiB, Senter for utdanningsvitenskap og leder forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet ( ). Senteret har siden oppstarten vært ledet av Krüger. Han ledet senteret fram til da Tom Are Trippestad overtok. Krüger har de senere år arbeidet som programansvarlig for FoU, som prodekan ved Avdeling for lærerutdanning og som leder av sentral forskningsgruppe. Årene var han forskningsstipendiat ved Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd og Fulbright Fellow ved University of Wisconsin, Madison, hvor han også tok doktorgrad i utdanningsvitenskap. Krüger har undervist i vitenskapsog forskningsteori, veiledet master- og doktorgradsstipendiater og vært opponent ved en rekke disputaser i Norge, Sverige og Danmark. Han har også undervist i blant annet. didaktikk, læringsteori, estetisk teori, kulturteori, ensembleledelse og kordireksjon. Han har vært medlem av en rekke nasjonale utvalg og også vært mye brukt som foredragsholder blant annet ved forskningskonferanser. 43

44 Ansatte Tom Are Trippestad Senterleder Tom Are Trippestad er ph.d. i vitenskapsteori og er i dag leder for Senter for utdanningsforskning. Han er også faglig leder ved delområdet Lærerprofesjonalitet i en utdanningsvitenskapelig kontekst innenfor det strategiske forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet ved HiB. Han er utdannet cand. polit. fra Norsk Lærerakademi og Universitetet i Bergen og avla doktorgraden ved Senter for vitenskapsteori. Trippestad har tidligere arbeidet ved Norsk lærerakademi, Senter for Europeiske Kulturstudier og ved pedagogikkseksjonen ved HiB innenfor allmennlærerutdanningen. Thorolf Krüger Professor Thorolf Krüger er professor i utdanningsvitenskap ved HiB, Senter for utdanningsvitenskap og leder forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet ( ). Senteret har siden oppstarten vært ledet av Krüger. Han ledet senteret fram til da Tom Are Trippestad overtok. Krüger har de senere år arbeidet som programansvarlig for FoU, som prodekan ved Avdeling for lærerutdanning og som leder av sentral forskningsgruppe. (se for øvrig presentasjon av Krüger under professorer tilknyttet senteret). Dag Ove Vareberg - Seniorkonsulent Dag Ove Vareberg er administrativt ansatt i femti prosent stilling på SUF. Han er cand.philol. med hovedfag i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo med fordypning i musikkteknologi. Dag Ove har arbeidet som informasjonskonsulent og webredaktør i flere år. Han har også variert erfaring som lærer i grunnskolen, folkehøgskole, kulturskole og videregående skole. 44

45 Noen utvalgte publikasjoner innen utdanningsforskningsfeltet ved HiB Ph.d.-avhandling: Kommandohumanismen. En kritisk analyse av Gudmund Hernes` retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk. Tom Are Trippestad: Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen Artikler: (Trippestad 2009) The Code of Command Humanism and its Failures, ECNU/Shanghai. (Hammer 2009) Natural Science in Norwegian Kindergartens. Publisert i: Early Childhood Education Educational Sciences (kinesisk) (Ødegaard 2009): Children s Initiatives and Teachers Practices`- Educational Maneuvers in a Norwegian Preschool Classroom, In: Judith Mc-Connell Farmer (Ed.), The Education of Young Children: Research and Policy (Pp ), KY, USA: Linton Books Ltd. (Johnsen-Høines 2009) Dialogical Inquiry in Practice Teaching. Nordic Studies of Mathematics Education, NOMAD 39-60, 1/14 ISSN Se andre publikasjoner: 45

46 Kort om Senter for utdanningsforskning Oppstart av forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet ( ) Oppstart av større forskningsprosjekt: Barnehagen som danningsarena (NFR-støttet) Kurs på ph.d.- nivå i samtale/diskursanalyse OMEP-konferanse Forskningskonferanse om profesjonsetikk Forskningsseminar med delegasjon fra Kina (ECNU) Kommunikasjon Senter for utdanningsforskning (SUF) har websidene som sin viktigste informasjonskilde. På finner du til enhver tid informasjon om aktiviteter og prosjekter i regi av senteret. Avdeling for lærerutdanning har ellers stor FoU-aktivitet (forskning og utvikling), se for mer informasjon. 46

47 47

48 Besøksadresse: Senter for utdanningsforskning (SUF) Landåssvingen 15, 5096 Bergen Postadresse: Høgskolen i Bergen Senter for utdanningsforskning Postboks 7030, 5020 Bergen Kontaktpersoner: Senterleder Tom Are Trippestad Tlf.: E-post: tat@hib.no Høgskolen i Bergen - Mediesenter - Trykk: Grafisk trykk AS - Forsidefoto: Mauricio Pavez Seniorkonsulent Dag Ove Vareberg Tlf.: E-post: dov@hib.no Mer informasjon finner du på: 48

Lærerprofesjonalitet kortversjon

Lærerprofesjonalitet kortversjon Lærerprofesjonalitet kortversjon Høgskolen i Bergens strategiske forskningsprogram Lærerprofesjonalitet ble etablert nov. 2008 og oppstartet jan. 2009. Det er organisert innenfor og koordinert av Senter

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned

Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis. Last ned Last ned Læringssamtalen i matematikkfagets praksis Last ned ISBN: 9788290898682 Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse:36.21 Mb Boken er knyttet til forskningsprosjektet Læringssamtalen i matematikkfagets

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Utdannings- og forskningssamarbeid med Kina et risikoforetak? Førstelektor Åsta Birkeland

Utdannings- og forskningssamarbeid med Kina et risikoforetak? Førstelektor Åsta Birkeland Utdannings- og forskningssamarbeid med Kina et risikoforetak? Førstelektor Åsta Birkeland HIB sitt samarbeid med kinesiske utdanningsinstitusjoner HIB BJIE 2003 STA 2004 ECNU 2007 BSU 2011 HKPU 2014 BNU

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m)

Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) CV Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) UTDANNING 1979 Examen Philosophicum 1980-83 Allmennlærerutdanning,

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning Studieåret 2016/2017 Målgruppe Studiet er et tilbud til lærere, veiledere, rådgivere og skoleledere som er tilsatt i grunnskolens ungdomstrinn og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Lærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Lærende regioner  Facebookcom/fylkesmannen/oppland Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne

Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Barnehagen som danningsarena-konferanse - Senter for utdanningsforskning 1 Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Vi ønsker velkommen til konferansen Barnehagen som danningsarena 20. 21.

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 [Versjon 02/18] NTNU KOMPiS Studieplan for YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for 5.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". ENGELSK

Detaljer

årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen

årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen årsmelding 2012 Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen Innhold 07 Om forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet 11 Presentasjon av prosjekter 55 Stipendiatprosjekter 66 Andre prosjekter innen

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Master i tilpassa opplæring

Master i tilpassa opplæring Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Master i tilpassa opplæring Tilpassa opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen.

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK KUNSTFAG SIDE 45 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG Kort om studieretningen Studiets målsetting er å gi fordypning i fagdidaktikk i kunstfag

Detaljer

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse ...med fordypning i norsk / norskdidaktikk Master i undervisningsvitenskap (Høgskolen i

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Utfordringer og muligheter i lærerutdanning

Utfordringer og muligheter i lærerutdanning Elaine NAVN, Munthe, tittel Dekan / Professor Utfordringer og muligheter i lærerutdanning 14. mars 2019 Noen få ord om selve evalueringen.. Hvor går vi videre? Hva slags ambisjoner har vi? Hva slags virkemidler

Detaljer

Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN

Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN Revidert av dekan 17. juni 2012, gjelder fra og med studieåret 2012/2013 Emnekode: LTMAGNO160 Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen

årsmelding Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen årsmelding 2011 Senter for utdanningsforskning høgskolen i bergen 2 Senter for utdanningsforskning Senter for utdanningsforskning er tilknyttet Avdeling for lærerutdanning og er ett av fem forskningssentre

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Høring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning.

Høring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Vår dato 19.01.10 Deres dato 06.11.09 Vår referanse DM 250849 Deres referanse 200905396-BAB Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring: Forskrift om rammeplan

Detaljer

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling! GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring

Detaljer

Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2

Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2 Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2 Oversikt Hovedtema: syklus 2 i en integrert utdanning 1. Masterfaget 2. Syklus 2 i masterfaget 3. Internasjonalisering 4. Masteroppgaven milepæler og fremdrift

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning 1 av 5 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning 2017/1691 Notat Til: Kopi til: Fra: Signatur: Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning Instituttleder ILU 19/17

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Lærerstudenter i FOU-arbeid

Lærerstudenter i FOU-arbeid Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2016-2019 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2016 2019 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 28.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ProTed Centre for Professional Learning in Teacher Education. University of Oslo and University of Tromsø

ProTed Centre for Professional Learning in Teacher Education. University of Oslo and University of Tromsø ProTed Centre for Professional Learning in Teacher Education University of Oslo and University of Tromsø Mandat fra NOKUT Bidra til å utvikle kvaliteten i høyere utdanning Synliggjøre at undervisning og

Detaljer

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed designer og prøver ut strategier, modeller og kvalitetsindikatorer

Detaljer

Bedre skole og bedre lærerutdanning

Bedre skole og bedre lærerutdanning Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger

Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger UTKAST TIL RAPPORT, 24. februar 2016 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Høgskolen i Bergen Ph.d. i studier av danning og didaktiske praksiser...

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Fremragende utdanningskvalitet hva gjøres? NOKUTs jubileumskonferanse

Fremragende utdanningskvalitet hva gjøres? NOKUTs jubileumskonferanse Fremragende utdanningskvalitet hva gjøres? NOKUTs jubileumskonferanse 08.11.2013 andreas.lund@ils.uio.no 1 Disposisjon Overordnet: Integrasjon En rekke tiltak: noen eksempler Analytiske modeller og teoretisk

Detaljer