Evaluering av samfunnsbyggingsprosjektet i Arendal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av samfunnsbyggingsprosjektet i Arendal"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 16/2006 Evaluering av samfunnsbyggingsprosjektet i Arendal Liv Mari Nesje, Morten Jeppesen og Helge Røed

2 Tittel Forfattere Evaluering av samfunnsbyggingsprosjektet i Arendal Liv Mari Nesje, Morten Jeppesen og Helge Røed Rapport Prosjektrapport nr. 16/2006 ISSN-nummer Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415 N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av Samfunnsbyggingsprosjektet som Arendal kommune satte i gang i Prosjektet kom i stand fordi politikerne og administrasjonen i Arendal kommune har et ønske om kraftfull og målrettet vekst Arendalsregionen, samtidig som de erkjenner at dette er en oppgave kommunen ikke kan klare alene. Evalueringsprosjektet er delt i to og har et kvalitativt forskningsdesign. Viktigste metode for første del av prosjektet har, i tillegg til dokumentgjennomgang, vært telefonintervju med personer som på ulike måter har vært involvert i prosjektet. Dette har i hovedsak vært ansatte og innbyggere i kommunen som har vært aktive i de ulike fokusgruppene prosjektet har hatt. I tillegg har også personer i nærliggende kommuner vært intervjuet, for å få deres syn på samfunnsbyggingsprosjektet. Siste del av prosjektet, en work shop et framtidsverksted med ca. 25 deltakere går av stabelen 11. desember Vi vil med dette takke alle som tok seg tid til å stille opp til telefonintervju. Takk til dere som har hjulpet oss med det praktiske, og ikke minst på forhånd takk til dere som møter på framtidsverksted. Kristiansand, den 7. desember 2006 Liv Mari Nesje prosjektleder

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...I FIGURLISTE...II 1 INNLEDNING Bakgrunn for evalueringen Problemstillinger Metode og utvalg Rapportens videre oppbygning OM PARTNERSKAP Fra government til governance Partnerskap og demokratiutfordringer SAMFUNNSBYGGINGSPROSJEKTET Hvorfor et samfunnsbyggingsprosjekt? Hva er samfunnsbyggingsprosjektet, og hvordan er det organisert? Hva har man arbeidet med, og hva har kommet ut av prosjektet? Oppsummering INTERVJUER Generelle betraktninger Konkrete resultater Samfunnsbyggingsprosjektet og de mer tradisjonelle styringsorganer Folkelig engasjement/mobilisering Næringslivets forhold til samfunnsbyggingsprosjektet Det regionale perspektivet Ansattedimensjonen Andre forhold og veien videre AVSLUTNING Hva kan vi si om samfunnsbyggingsprosjektet? Veien videre...29 LITTERATURLISTE...31 FOU INFORMASJON...32

8 Figurliste Figur 1 Gammel og ny styringsmodell...4 Figur 2 Forprosjektets to faser...10 Figur 3 Forprosjektets organisasjonsmodell i Figur 4 Ny organisasjonsmodell fra mars ii

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for evalueringen Samfunnsbyggingsprosjektet kom i stand etter initiativ fra Arendal kommune, som en erkjennelse på at samfunnsutvikling er en umulig oppgave for en kommune alene. Man ønsket å få alle gode krefter med og skape betingelser for at ulike aktører og miljøer kunne trekke i samme retning. Etter tre års erfaring med å utvikle en dynamisk partnerskapsmodell som basis for vekst og utvikling ønsket Arendal kommune å få evaluert prosjektet. Hensikten med evalueringen er fra kommunens side å bruke resultatene som et ledd i å videreutvikle de grunnleggende ideene i prosjektet. 1.2 Problemstillinger Siktemålet med evalueringen har vært å kartlegge resultater og erfaringer fra prosjektets tre første år og å utarbeide forslag til tiltak som kan styrke utviklingsarbeidet i Arendal. Spørsmålene/problemstillingene som oppdragsgiver ønsket å få belyst ble utarbeidet i samråd med Agderforskning. Følgende hovedproblemstillinger har ligget til grunn for arbeidet med evalueringen: Hvilke konkrete resultater i utviklingen av Arendal kan tilbakeføres til samfunnsbyggingsprosjektet? På hvilken måte har samfunnsbyggingsprosjektet fungert i forhold til de politisk valgte organer i kommunen? Hvor bredt og sterkt har samfunnsbyggingsprosjektet klart å mobilisere i og utenfor kommunen? I hvilken grad har samfunnsbyggingsprosjektet greid å trekke med andre kommuner i fylket, fylkeskommunen og andre offentlige virksomheter? 1

10 I hvilken grad har samfunnsbyggingsprosjektet greid å trekke med det private næringslivet, kulturlivet, utdannings- og forskningsmiljøene og andre deler av det sivile samfunn i regionen? På hvilken måte har samfunnsbyggingsprosjektet vært forankret hos de ansatte i kommunen? Har prosjektet medført særlige utfordringer i forhold til de ansatte? Med sikte på å fremskaffe innspill til det videre arbeidet med vekst og utvikling har det i intervjurunden også vært fokusert på følgende tilleggsspørsmål: Sett fra ditt ståsted: Har du forslag eller ideer til hvordan samfunnsbyggingsprosjektet kan videreutvikles med sikte på å realisere visjonen og målsetningene i prosjektet? 1.3 Metode og utvalg I utgangspunktet var undersøkelsen tenkt å være en gjennomgang av dokumenter og kvalitative intervjuer, enkeltintervju og gruppeintervju, med involverte parter i prosjektet, og med en presentasjon av funnene i en rapport. Gjennom møtet med styringsgruppa i begynnelsen av evalueringsoppdraget oppfattet vi at oppdragsgiver ønsket en evaluering med mer vekt på framtidsperspektivet enn på det som allerede hadde vært. På bakgrunn av dette ble prosjektet endra noe i forhold til den opprinnelige skissa. Vi bestemte oss for å legge inn en work shop som avslutning på av prosjektet, der man diskuterer muligheter og utfordringer. Dette er en forholdsvis ressurskrevende aktivitet, og med bakgrunn i dette valgte vi da å redusere kostnadene ved å forenkle intervjudelen av prosjektet ved å gjøre den mindre tidkrevende. I stedet for å gjennomføre intervjuer ved personlig oppmøte i Arendal, ble intervjuene gjort over telefon fra Kristiansand. Det ble i alt gjennomført 23 intervju med folk som på ulike måter har vært involvert i prosjektet. Utvalget var strategisk, og personene som ble intervjuet representerte Arendal kommune, prosjektdeltakere og nøkkelpersoner i samfunnsbyggingsprosjektet, samtidig som vi også intervjuet noen eksterne aktører. Fra kommunen valgte vi først og fremst å snakke med de som har vært mest knyttet til prosjektet, men også representanter fra politikerne og de ansatte har vært intervjuet. Fra listen over deltakere i prosjektet så langt plukket vi 2

11 ut enkelte nøkkelpersoner. Blant de eksterne aktørene som ble kontaktet var folk fra samfunns- og næringslivet i Arendal, i tillegg til at vi også intervjuet noen sentrale aktører i området rundt Arendal kommune. 1.4 Rapportens videre oppbygning Rapporten vil videre ta for seg en kort gjennomgang av partnerskapsmodellen og hvordan den blir brukt i planlegging (kap. 2), presentasjon av dokumentgjennomgangen (kap. 3) og det som kom fram i intervjuene med de involverte partene (kap. 4), før konklusjon og forslag til videre arbeid i avslutningskapittelet (kap. 5). 3

12 2 Om partnerskap Samfunnsbyggingsprosjektet i Arendal er et eksempel på hvordan nettverk av aktører i den offentlige og private sektor mobiliseres i et partnerskap for utvikling i en region eller på et sted. Denne arbeidsformen er blitt mer og mer utbredt, og har sitt utspring i nye tanker omkring planlegging og utvikling. Bakgrunnen for den utbredelse partnerskapsmodellene har fått, er en erkjennelse av utvikling på et sted eller en region ikke er noe en enkelt partner kan vedta. 2.1 Fra government til governance Partnerskap som arbeidsform er blitt mer og mer alminnelig både i Norge og i resten av Europa i løpet av de siste to-tre tiårene. Slagordmessig blir dette betegnet som en bevegelse fra government til governance. Mens det førstnevnte begrepet betegner en tradisjonell og hierarkisk styringsmodell, der planlegging helst er et offentlig anliggende, viser det siste til en alternativ arbeidsmåte til den demokratiske idealprosessen. Innenfor begrepet governance foregår planlegging i nettverk og partnerskap mellom private og offentlige formelt uavhengige, men reelt gjensidige aktører og på tvers av sektorene i det offentlige (Bukve m. fl. 2004; Fimreite m.fl. 2005). Figur 1 Gammel og ny styringsmodell 4

13 Utvikling og planlegging foregikk tidligere i et fordelingsregime. I et slikt regime skulle nært samarbeid mellom myndighetene, næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner sikre rasjonaliteten i systemet, og hindre at enkeltgrupper ødela fundamentet for langsiktig vekst ved å maksimere egne interesser på kort sikt (Bukve m. fl. 2005). Partnerskap blir ofte oppfattet som en ny oppfinnelse, men samarbeid på tvers av sektorgrenser innenfor det offentlige, og lokale partnerskap som inkluderer offentlig og privat virksomhet i tillegg til det frivillige organisasjonslivet, er ikke noe nytt. Empiriske studier vil nok avdekke at norsk lokalpolitikk alltid har hatt innslag av både government og governance (Fimreite m. fl. 2005). Ny-fragmentering er et viktig begrep for utviklingstrekk i overgangen fra government til governance. Innbyggernes holdninger til valgkanalen, og med det til kommunen som politisk institusjon, er i endring. Samtidig ser man også at kommuneinstitusjonens suverenitet over lokale beslutninger til en viss grad utfordres av en stadig mer detaljregulerende stat. Dette gir seg også utslag på planleggings- og utviklingsområdet. De formelle institusjonene utfordres og endres, hvor man ofte kan se at lokalpolitiske krefter har nær kontakt med mektige interesser i bysamfunnet (Fimreite m. fl. 2005). Det er i denne sammenhengen at det blir stilt spørsmål til hvor demokratiet blir av. Tre viktige drivkrefter trekkes ofte fram for å forklare utviklingstendensene og den økte bruken av partnerskap og nettverk i planlegging og utviklingsarbeid. Først og fremst har man fått en økt resultatorientering innenfor offentlig sektor. I tillegg blir den offentlige økonomien og fordeling av ressursene fra staten, og ikke minst presset mot dagens kommunestruktur, sett på som viktige grunner for en mer utstrakt bruk av partnerskap som arbeidsmåte (Fimreite m. fl. 2005). Partnerskapsmodellen endrer også rollene til utviklingsaktørene. Mens kommunen tidligere hadde en forestilling om full styring i planleggings- og utviklingsprosesser, har de nå mer rollen som lokal tilrettelegger for utviklingssamarbeid mellom de ulike aktørene. Tidligere var kommunen tjenesteprodusent. Satt på spissen kan man si at nå handler kommunens rolle på mange måter om å få andre til å gjøre jobben (Fimreite m. fl. 2005). 5

14 2.2 Partnerskap og demokratiutfordringer Den økte bruken av partnerskap og nettverkssamarbeid innenfor planlegging og utvikling gjenspeiler også samfunnsendringene for øvrig. Mens keynesianismen var det enerådende idegrunnlaget for økonomi, planlegging og utvikling i årene etter andre verdenskrig, førte den økonomiske utviklingen med stagflasjon både inflasjon og stagnasjon samtidig i løpet av 1970-tallet til at nye tanker fikk slippe til. Den keynesianske modellen ble kritisert for å hindre markedet i å virke som det skulle, og deregulering av økonomien og reduksjon av statens oppgaver kom på dagsorden. På samme måte som keynesianismen rådde grunnen i etterkrigstiden har den ny-liberalistiske ideologien blitt like dominerende i vår tid (Bukve m. fl. 2004). Endringene i økonomien har også fått følger på det politiske feltet. Styring gjennom myndighet har blitt erstattet av styring gjennom avtaler med mellom uavhengige aktører (Bukve m. fl. 2005). Dette har som allerede nevnt ført til kritikk om at arbeidsmetodene undergraver demokratiet. Det blir hevdet at bruk av partnerskap og nettverksstyring pulveriserer ansvar. Det store spørsmålet blir hvem som sitter med ansvaret dersom ting ikke blir realisert, eller det som blir realisert ikke burde ha blitt det. Makt og styring er i idealbildet av det demokratiske styringssystemet knyttet til lett identifiserbare institusjoner som kan stilles til ansvar for det som eventuelt måtte gå galt (Fimreite m.fl. 2005). I en slik sammenheng er offentlige styringsinstitusjoner som kommune-/bystyre og formannskap de mest nærliggende institusjonene. I tillegg er også sivilsamfunnets institusjoner som formidler innbyggernes interesser til det politiske systemet viktige i et representativt demokrati. Nettverkssamarbeid og partnerskap i utviklings- og planleggingsprosesser utfordrer idealbildet av demokrati og makt, fordi man til en viss grad taper folkevalgt kontroll. Politikernes muligheter til å føre en helhetlig politikk blir redusert, fordi andre aktører får tilgang til styringen av samfunnet særlig lokalt (Fimreite m. fl. 2005). Man kan også se på fragmenteringen og demokratiaspektet på en annen måte. At grensene mellom offentlig og privat blir mindre klare, kan også bety at det offentlige utvider sitt styringsrepertoar. Ved bruk av partnerskaps- og nettverksstyring kan det offentlige styrke sin handlingskapasitet. Samarbeid med private aktører markedsbaserte eller andre gjør det blant annet mulig å få til en mer effektiv tjenesteyting, og det kan legge til rette for en mer aktiv deltakelse fra innbyggernes side (Fimreite m. fl. 2005). 6

15 Det er absolutt viktig å legge seg kritikken av nettverksstyring og partnerskapssamarbeid på minnet. Et viktig aspekt er at de mest aktive og taleføre aktørene i ulike nettverk gjerne er ressurssterke personer, og spørsmålet blir fort hvem som taler de svakes sak i planleggings- og utviklingsprosessene. Samtidig er det vanskelig å se at man kommer utenom denne måten å drive utvikling og planlegging på. Partnerskapssamarbeid og nettverksstyring krever også en annen politisk arbeidsmetode enn før. Man må i større grad lære seg å arbeide med og videreutvikle ideer, og i mindre grad ta stilling til ferdig utarbeidede forslag fra kommuneadministrasjonen. Med tanke på at valgoppslutningen har blitt dårligere, og at folk bruker engasjementet sitt andre steder enn i politikken blir gjerne en mer dialogbasert beslutningsmodell som partnerskapet er, derfor et bedre alternativ enn et styringsforsøk med stor sjanse for å mislykkes (Bukve m. fl. 2004). 7

16 3 Samfunnsbyggingsprosjektet Gjennomgangen av dokumenter i forbindelse med undersøkelsen baserer seg på offentliggjorte artikler og notater på nettsidene til I presentasjonen av hvorfor samfunnsbyggingsprosjektet kom i stand, hva det er, hvilke målsetninger det har og hvilke resultater prosjektet har brakt med seg, har vi lagt vekt på utdrag fra enkelte av disse notatene. 3.1 Hvorfor et samfunnsbyggingsprosjekt? Kommuneplanen for Arendal fra Arendal i den store sammenhengen har en rekke mål, visjoner og praktiske tiltak som skal settes ut i livet. Blant annet sier visjonene i kommuneplanen at Arendal være: Et godt sted å vokse opp, hvor evner og ressurser utvikles til eget og fellesskapets beste. Hvor utfordringene i oppvekstmiljøet møtes konstruktivt med gode løsninger og med et nærmiljø som ivaretar og videreutvikler kreativitet og synliggjør den i et levende og pulserende miljø. Et godt og trygt sted å bli gammel eller syk, hvor ingen skal oppleve å bli glemt. Et godt sted å arbeide, med god verdiskaping i næringslivet og med en rasjonell, effektiv og kvalitativt god offentlig sektor. En aktiv by til alle årstider. Et godt sted å besøke, et sted med godt bymiljø, ro og fred men og så med spektakulære hendelser og aktiviteter. Medarbeider og innbyggere skal ha grunn til å være stolt av sin kommune og kunne bære den frem som et eksempel til etterfølgelse. Videre skal Østre Agder, dvs. kommunene Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Froland, Grimstad og Arendal med sine ca innbyggere være en attraktiv og komplett tjenesteregion. I denne regionen skal Arendal kommune også være: En pådriver i arbeidet med å trygge og utvikle tjenesteregionen Østre Agder Et regionalt lokomotiv med sterk fokus på å finne frem til løsninger som ivaretar hele regionens interesser. 8

17 Iverksetting av visjonene og målsetningene ovenfor er en vanskelig gjennomførbar oppgave for en kommune alene. Det krever derfor prosesser og samarbeid både innenfor og utenfor kommunen. Det var denne erkjennelsen som fikk Arendal kommune til å ta initiativet til inngå samarbeid med aktører utenfor offentlig sektor i Samfunnsbyggingsprosjektet i Arendal høsten I løpet av høsten 2003 inviterte kommunen til innledende møter der aktører fra ulike lag og organisasjoner ble satt sammen med ledende kommunepolitikere, høyskolemiljøet og næringslivet. Gjennom en bred involvering av sentrale aktører ønsket man å sette fokus på området som kan bidra til at visjonene fra kommuneplanen kan omsettes i praktisk handling. Bystyret behandlet saken i møte 29. januar 2004, og vedtok på bakgrunn av saksframlegg og prosjektskissen Samfunnsbygging i Arendalsregionen hvordan gjøre hverandre gode og utvikle en region som lykkes å starte opp et forprosjekt som skulle gjennomføres i løpet av 2004, der man skulle utvikle en felles visjon og overordnede målsetninger. Ønsket om en kraftfull og målrettet vekst i Arendalsregionen, slik kommuneplanen legger til grunn, var hensikten med å starte samfunnsbyggingsprosjektet. En viktig grunnidé er at kommunikasjon, nettverksbygging og fokus på områder som kan skape vekst og utvikling på sikt vil skape resultater dersom kommunen evner å legge forholdene til rette for økt samhandling. 3.2 Hva er samfunnsbyggingsprosjektet, og hvordan er det organisert? Samfunnsbyggingsprosjektet har hovedfokus på vekst og utvikling i Arendalsregionen, og gjennom en brei involvering av kommunepolitikere, kommunalt ansatte, næringsliv og organisasjonsliv ønsker man å sette fokus på områder som kan sette kommuneplanens visjoner om til praktisk handling. Forprosjektet ble delt inn i to faser. I fase 1, våren 2004, hadde man en bred tilnærming gjennom en åpen prosess med fokus på framtidsbilder for Arendalsregionen i Stikkordene denne fasen var eierskap, forankring og definering av forprosjektet. På høstparten samme år, i fase 2, var fokuset flyttet til Hva skal vi gjøre?. Videre prosessarbeid og utvikling av ideene fra framtidsbildene fra våren var viktige stikkord (se figur 2). 9

18 B r e d 2004: Forprosjekt i 2 faser t i l n æ r m i n g Fokus: Arendalsregionen 2010 Fellesmøter og gruppemøte Fokus: Hva skal vi gjøre? Gruppemøter og fellesmøte Jan 2004 Fase 1 Des 2004 Stikkord: eierskap, forankring og definering forprosjekt Stikkord:Videre prosessarbeid og utvikling Figur 2 Forprosjektets to faser Det var ikke noe ønske om en streng organisering av prosjektet i første fasen, men fordi man såg behovet for koordinering, informasjonsutveksling, kommunikasjon og styring av prosjektet ble det lagt opp til en styringsgruppe og en sekretær. I tillegg ønsket man et åpent forum for alle som er med i prosjektet. Deltakerne ble igjen delt inn i ulike fokusgrupper/arbeidsgrupper etter hvilke ønsker og interesser de hadde (se figur 3). 10

19 Åpent Åpent forum forum Alle som er med i prosjektet Styringsgruppe Inkl Ordfører, rådmann,gruppeledere, PL Forankring Forankring Arendal Arendal kommune kommune (politisk (politisk og og adm) adm) Prosjektleder/ Prosjektleder/ sekretær sekretær Fast eller kjøp av tjenester Gruppevalg etter interesse Medlemmer i åpent forum inngår i prosessgruppene/ arbeidsgruppene Ulikt sammensatt/ heterogene grupper Barn og unges oppvekstvilkår Næringsliv Herunder reiseliv Sentrumsutvikling Gruppeleder velges: Prosessstyrer rapporterer fremdrift Inngår i styringsgruppa Kultur Herunder idrett Infrastruktur Herunder Vei og bredbånd 2010 Internasjonale Utviklingsarbeid Arendal Helse/Omsorg Høyskole Forskning og Universitetsutvikling Arendals`rolle i den Regionale utviklingen Figur 3 Forprosjektets organisasjonsmodell i 2004 I løpet av våren 2004 gjennomførte man fellesmøter og gruppemøter med en bred tilnærming til temaet Arendalsregionen I alt ni fokusgrupper med ulike arbeidsområder ble opprettet (jf. figur 3); Barn og unges oppvekstvilkår, Utvikling helse og omsorg, Kultur og idrett, Sentrumsutvikling, Internasjonale Arendal, Infrastruktur, Høgskole, forskning og universitetsutvikling, Næringsliv og reiseliv, og Regional utvikling. Til et fellesmøte i mars 2004 hadde gruppene utarbeidet ulike scenarier om hvordan Arendal skulle være på deres område i Disse fremtidsbildene ble senere i 2004 presentert for politikerne gjennom kommuneplanmeldingen. De ligger tilgjengelig på prosjektets nettsider (www.samfunnsbygging.no). Arendal 2010 Livskvalitet gir oppdrift ble også utarbeidet som et bilag til Agderposten i august Bilaget gikk ut til alle avisens lesere og inneholdt en presentasjon av samfunnsbyggingsprosjektet gjennom artikler med hovedfokus på spørsmålene; hvem er vi? Hvem vil vi være? Hva er vi gode på? Hvordan kan vi lykkes? 11

20 Høsten 2004 gikk arbeidet videre etter fornyet støtte fra bystyret etter en grundig og bred debatt. For å sikre at visjonene ble knyttet til handling og oppnåelse av resultater ble styringsgruppa utvidet med et ekstra medlem fra hvert av de politiske partiene. Etter forprosjektet i 2004 gav bystyret samfunnsbyggingsprosjektet igjen fornyet støtte i mars På dette møtet ble det vedtatt at prosjektet skulle videreføres, men omorganiseres. Bakgrunnen for omorganiseringen var bl.a. et ønske fra bystyret om å sikre en sterkere politisk forankring av samfunnsbyggingsprosjektet. De ni fokusgruppene fra 2004 ble redusert til tre. Det ble etablert en styringsgruppe som består av ordfører, varaordfører, en representant fra hver bystyrekomite slik at opposisjonen får to medlemmer, gruppeleder for hver av undergruppene, en representant for Sparebanken Sør og en representant for Agder Energi. Ordføreren er leder av styringsgruppa som fikk 11 medlemmer (se figur 4). Etter at Agder Energi trakk seg ut av prosjektet tidlig på høsten i 2006, har styringsgruppa hatt ti medlemmer. Målet for videre arbeid i prosjektet ble definert til vekst og utvikling. Representasjon: Viktige prosesser sammensettes med representasjon fra -Næringsliv -Kultur - Politikere Arendal 8K - Kompetanseinstitusjoner - Innvandrerbefolkning -Administrasjon(sekretær) Prosjektansvarlig: Kommuneleder Kjell Sjursen Kommuneleder Geir Skjæveland KOMMUNEPLANUTVALGET - Samordner mot bystyret og kommuneplan - Hovedansvar omdømmestrategier Ordfører leder Varaordfører Rådmann 3 gruppeledere fra fokusområdene 3 politikere (en fra hver komite) Sparebanken Sør Agder Energi STYRINGSGRUPPA - Ansvar for helhet og organisering - Koordinere større tiltak - Informasjon via egen hjemmeside -Tar nye initiativ - Pådrivere og inspirator for prosjektet - Rapporterer til kommuneplanutvalget Egne prosesser for: - Forebyggende arbeid helse- omsorg v. eldrerådet m.fl. - Utvkling av gode oppvekstmiljø v. kommunens oppvekstområder - Utbygging av infrastruktur ledes av ordføreren møter etter behov Kommuneplanutvalget har ansvaret for omdømmestrategier Leder: Are Skindlo VEKST I NÆRINGSLIV OMDØMMEBYGGING Leder: Mike Fuller- Gee ARENDAL UTVIKLER SIN URBANITET OG EGENART Leder Alf- Eivind Ljøstad EN REGION SOM SATSER PÅ KOMPETANSE Figur 4 Ny organisasjonsmodell fra mars

21 På et styringsgruppemøte i oktober 2005 ble det opprettet et koordineringsutvalg, bestående av de tre nye fokusgruppelederne, leder for kommuneplanutvalget og representanter fra i bystyret. I januar 2006 ble tre politikere fra komiteene for kultur og samfunn, for omsorg og for oppvekst valgt inn i gruppa. Koordineringsutvalgets oppgave er å koordinere og sikre utvikling av prosjekter det jobbes med. Samtidig som den skal drøfte og vurdere hvilke saker som skal presenteres videre for styringsgruppa. 3.3 Hva har man arbeidet med, og hva har kommet ut av prosjektet? Mange ideer har kommet fram i løpet av den tiden prosjektet har pågått. På nettsidene (www.samfunnsbygging.no) finner man presentasjon av prosjekter som er i gang. Her finner man målsetninger for prosjektene og lenker videre til relevante artikler. Prosjekter som for tiden er i gang innenfor rammene av samfunnsbyggingsprosjektet er: Festival- og vertsbyen Arendal; Tilrettelegging - næringsutvikling; Kommunikasjon og omdømme; Konferansebyen Arendal; Levende historie; Kulturinkubator; Unge kunstnere; Torvet som markedsplass; Transformasjon i Pollen; Barn og unge i byen og Fremtidsverksted Sørlandet. I tillegg presenterer man også avsluttede prosjekter, som blir regnet som resultater av samfunnsbyggingsprosjektet: Mitt Arendal et magasin om vekst og utvikling har kommet ut med to nummer så langt. Det første kom på forsommeren og det siste på høsten. Magasinet skal komme ut med fire nummer i året. Målsetningen for Mitt Arendal er å dele og formidle kvaliteter og muligheter vi har vi som bor her. Det handler om å tydeliggjøre og dele det gode liv, og man sammen skal være med å gjøre Arendal til et enda bedre sted å være. Arendal Norges FN-by har sitt utspring i ideer som kom fram i den fokusgruppa som arbeidet med temaet Internasjonale Arendal. Som et resultat av at det finnes flere internasjonale kontorer i byen, blant annet GRID, har man også fått til en internasjonal grunnskole. Med utgangspunkt i Arendals lange historie som by med internasjonale forbindelser blir det arbeidet videre med å styrke byens posisjon på dette feltet. 13

22 Vekst i maritim sektor prosjektet sprang ut av fremtidsbildet som fokusgruppen Næringsliv og reiseliv la fram. Prosjektrapport er sendt til Innovasjon Norge for videre behandling. Arendal Kunnskapshavn bakgrunnen for dette prosjektet kom fra fokusgruppen for Høgskole, forskning og utdanning, og handler om et nytt senter for etter- og videreutdanning i Barbu. En av målsetningene er å få til Arendal som en annerledes studentby Kjæmpestaden Arendals eget byspill, er et tokt gjennom byens historie. Det første arrangementet gikk av stabelen den 17. juni i Dette var et utspill fra fokusgruppen for Kultur og idrett. Frivillig innsats har sitt utgangspunkt i fremtidsbildet som fokusgruppen for utvikling, helse og omsorg la fram i Gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner, grupper og enkeltmennesker skal man synliggjøre innsatsområder der frivillig initiativ bidrar til å heve kvaliteten i helse- og eldreomsorgen. Det legges vekt på at helse og omsorg er både et offentlig og et privat ansvar. Vi over 60 er en kulturuke, og som tittelen sier, for de over seksti. Festivalen gikk av stabelen fra 24. til 30. september og hadde mange konserter, foredrag og forestillinger med stor oppslutning blant byens innbyggere. Prosjektet kom i stand på bakgrunn av fremtidsbildet som fokusgruppen for utvikling, helse og omsorg la fram i I tillegg til disse prosjektene vil du også kunne lese om hva informantene mener har kommet ut av prosjektet i neste kapittel (kap. 4). Det presenterer et sammendrag av intervjuene med informantene som på ulike måter har vært involvert i samfunnsbyggingsprosjektet. Ellers ble samfunnsbyggingsprosjektet etablert bl.a. for å fungere som et verktøy i arbeidet med å realisere Arendals kommuneplan. Kommuneplanen er nå under revisjon og er i skrivende stund i ferd med å bli lagt ut til høring. På et åpent møte om den nye kommuneplanen den 8. november ble det lagt vekt på nettopp den nære koplingen mellom kommuneplanen og samfunnsbyggingsprosjektet. På møtet kom det frem at en rekke enkeltprosjekter og ideer som har sitt utspring i samfunnsbyggingsprosjektet også er viet plass i den nye kommuneplanen. Det ble også gitt uttrykk for at kommuneplanutvalget har hatt stor nytte av samfunnsbyggingsprosjektet. Dette gjelder ikke minst i forhold til de delene av kommuneplanen som omhandler næringsaktivitet og utvikling. 14

23 3.4 Oppsummering Samfunnsbyggingsprosjektet kom i stand som en erkjennelse av at man trengte samarbeid mellom alle gode krefter i kommunen for å realisere målene i kommuneplanene for Arendal Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom frivillige organisasjoner, ildsjeler, næringsliv og kommune, og blir organisert som et partnerskap, slik nye planleggings- og utviklingsteorier tar til orde for at byutvikling bør foregå. Samfunnsbyggingsprosjektet har pågått i flere faser siden starten i 2004, og de har ført med seg stor aktivitet på mange områder. Fra starten gikk man bredt ut og fikk med mange engasjerte mennesker på idémyldring før man etter hvert snevret inn og med en omorganisering konsoliderte prosjektet. I løpet av de tre årene samfunnsbyggingsprosjektet har vært i gang har man arbeidet med mange ulike prosjekter. En del av disse ideene har blitt med videre og sammen med andre ideer fått plass i den reviderte kommuneplanen. 15

24 4 Intervjuer Som et ledd i evalueringen har det vært gjennomført et 20-talls intervjuer med aktører i og utenfor Arendal som enten har vært direkte involvert i større eller mindre aktiviteter under SBP, eller som antas å ha dannet seg noen oppfatninger om det i kraft av sitt yrkesmessige ståsted eller samfunnsmessige rolle/posisjon. Utvalget av informanter har vært basert på strategisk utvelgelse. Siktemålet med utvelgelsen har vært å reflektere et bredest mulig spektrum av aktører fra det politiske miljø, administrasjonen, næringslivet, organisasjonslivet o.a., herunder personer med tilhørighet utenfor Arendal. Intervjuene har i all hovedsak vært gjennomført pr. telefon og har hatt karakter av uformelle samtaler rundt et sett temaer og konkrete problemstillinger/spørsmål. Informantene har vært oppfordret til å delta og bidra med sine betraktninger uavhengig av politisk, institusjonell eller annen tilhørighet. 4.1 Generelle betraktninger Intervjurunden har avdekket at det foreligger en rekke ulike oppfatninger om prosjektet og om de prosesser og konkrete resultater som har kommet ut av arbeidet siden oppstarten i 2003/04. Langt de fleste omtaler tanken bak og initiativet til samfunnsbyggingsprosjektet i positive ordelag. Mange peker i den forbindelse på at prosjektet skapte stor entusiasme og brakte en rekke gode ideer og forslag til nye aktiviteter og prosjekter på bordet i en tidlig fase. Informanter med høyst ulike ståsted fremholder f.eks. at prosjektet tente en sterk glød, satte ting i bevegelse og skapte et bredt engasjement på tvers av ulike miljøer og politiske leire. Andre hevder sågar at prosjektet skapte en helt ny giv eller driv i kommunen. Prosjektet synes i så måte å ha klart å mobilisere bredt i denne tidlige fasen og skape en utbredt følelse av at nå er det noe på gang i Arendal. Mye av den positive omtalen av prosjektets formål og det engasjementet som ble skapt i den tidlige fasen kommer også fra personer som i utgangspunktet var avmålte, avventende eller også direkte skeptiske til prosjektet ved oppstarten. Sett i etterkant, og på spørsmål som omhandler prosjektets betydning, innhold og verdi i dag, kommer det til uttrykk mer sprikende oppfatninger. Noen er svært positive og ser på samfunnsbyggingsprosjektet som et viktig 16

25 supplement til den mer tradisjonelle måten å drive arbeid med vekst og utvikling på. Selv om man erkjenner at en slik arbeidsmåte er forbundet med til dels store utfordringer, pekes det bl.a. på at det representative demokratiet er under press og at partnerskapstenkning eller governance -tilnærmingen som man opplever at samfunnsbyggingsprosjektet er et uttrykk for er en konstruktiv og fremtidsrettet måte å jobbe på (jf. kap. 2). Denne oppfatningen kommer til uttrykk ikke minst blant aktører som har sittet sentralt i prosjektet og/eller fulgt det på særlig nært hold. Andre er mer kritiske og setter spørsmålstegn ved hva prosjektet egentlig har medført av konkrete resultater: Jeg er i tvil om merverdien av samfunnsbyggingsprosjektet Dette sier f.eks. én sentralt plassert informant. En annen går enda lenger og foreslår å legge ned hele prosjektet: La oss ta med oss de positive tingene som har sprunget ut av prosjektet og heller jobbe videre i andre fora; det blir for mye prat og for lite handling. Et slikt syn kommer til uttrykk også hos enkelte andre informanter. Intervjuene avdekker m.a.o. en viss skepsis hos flere med hensyn til merverdien av samfunnsbyggingsprosjektet og også en viss tvil omkring ønskeligheten av å videreføre prosjektet i hvert fall slik vi kjenner det i dag. Når det gjelder synet på merverdien av samfunnsbyggingsprosjektet og dets betydning som verktøy i utviklingen av Arendalsregionen, kommer det til uttrykk en viss avstand i virkelighetsoppfatningene mellom på den ene siden aktører som har sittet sentralt i prosjektet og/eller som har deltatt aktivt i hele eller deler av dette arbeidet, og på den andre siden aktører som har hatt noe større avstand til prosjektet. Dette skillet er imidlertid ikke helt entydig, men i den grad det faktisk gjenspeiler en tendens, indikerer det at følelsen av eierskap eller tilhørighet til prosjektet i noen grad er bestemmende for grunnholdningen eller synet på prosjektet som sådan. Et syn som går igjen hos flere av de kritiske røstene er at prosjektet ikke har klart å innfri de forventninger som ble skapt i den tidlige fasen. Opp som en løve og ned som en skinnfell, lyder én av spissformuleringene som forsøker å oppsummere dette perspektivet. Den tidlige fasen av samfunnsprosjektet utgjorde en form for idémyldring i kommunal regi i den forstand at kommu- 17

26 nen gikk bredt ut og inviterte alle som hadde noe å bidra med til å engasjere seg i arbeidet med og for Arendal. Som én av informantene peker på: Slike prosesser har en tendens til å skape forventninger ofte store forventninger. Og når man inviterer nye aktører til å delta i denne typen utviklingsarbeid, skapes det forventninger til at kommunen leverer noe tilbake. Flere av informantene opplever i dag at disse forventningene ikke er blitt innfridd, og at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har klart å ivareta det engasjement som ble skapt i den tidlige fasen og de innspill som er kommet på bordet underveis. Det har også vært pekt på at kommunen har et ansvar for å skape realistiske forventninger og å formidle ut til deltakerne hva som til enhver tid skjer i prosjektet. Deltakelse i samfunnsbyggingsprosjektet har for manges vedkommende vært basert på frivillighet. Som én av informantene uttrykker det: Man bruker av egen tid, deltar på møter og bidrar med sin kunnskap uten noen som helst kompensasjon. Dette gjør at kommunen i det minste skylder deltakerne god informasjon om hvordan innspill og ideer håndteres fra kommunens side. Et annet perspektiv som har kommet frem i flere av intervjuene er at samfunnsbyggingsprosjektet oppleves å være en litt diffus overbygning som kommunen bruker til å legitimere ressursbruk og til å synliggjøre noen konkrete resultater av kommunens virksomhet. Én av informantene formulerer dette slik: Alt som er positivt, koples til SBP, men uten at det går klart frem hva denne koplingen egentlig består i. Til grunn for denne oppfatningen ligger en uttalt erkjennelse av at prosjektet har medført en rekke positive og verdifulle resultater. Fra enkelte hold hevdes det imidlertid at prosjektet også er blitt en arena hvor sentrale aktører i kommunen kan flagge bestemte saker og nærmest sole seg i glansen av disse: Kommunen har gjort det til et slags skryteprosjekt, lyder f.eks. én av kommentarene i intervjurunden. 18

27 Forestillingen om SBP som en litt diffus overbygning eller ramme for deler av kommunens virksomhet gjenspeiles også i enkelte oppfatninger eller beskrivelser av hva som skjer fra en idé blir unnfanget og lansert til et prosjekt vedtas og realiseres eller forkastes. Én informant som har deltatt aktivt i ulike møtefora under samfunnsbyggingsprosjektet og som man må anta har et visst grunnlag for å uttale seg om disse forholdene, peker bl.a. på at prosjektets arbeidsform åpner for at personer som sitter sentralt plassert i kommunen kan fase inn og fase ut prosjekter på en måte som ikke alltid er forståelig. Og videre: Det er ikke alltid klart hvor sakene kommer fra og hvor de blir av, og man må spørre seg: hvorfor dukket akkurat denne saken opp i samfunnsbyggingsprosjektet, eller hvorfor ble akkurat den ideen brakt videre?. Dette perspektivet kommer som nevnt til uttrykk også i flere andre intervjuer, og indikerer at det foreligger en følelse hos flere av at hensynet til åpenhet og etterprøvbarhet ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt. På grunnlag av intervjuene avtegner det seg derfor et bilde av at prosjektet i mange henseende og av flertallet av informantene vurderes med positivt fortegn, men at det nok også har mistet noe av sin legitimitet og dermed potensielt også har fått svekket sin stilling som verktøy for kommunen i arbeidet med vekst og utvikling. Grepene som ble gjennomført i 2005 synes bare til en viss grad å ha ivaretatt de innspill og kritiske synspunkt som kom på bordet i bystyrets behandling (jf. kap. 3). Enkelte informanter fremholder derfor at spørsmålet om prosjektet i det hele tatt bør videreføres må være en del av den evalueringsprosessen som intervjuene og denne rapporten er en del av. 4.2 Konkrete resultater Når det gjelder konkrete resultater, er det mange som trekker frem Arendal Kunnskapshavn og Den internasjonale skolen som eksempler på to større prosjekter hvor samfunnsbyggingsprosjektet har fungert som en viktig fødselshjelper. Det synes m.a.o. å være en gjennomgående oppfatning blant informantene at begge disse to prosjektene har sitt utspring i samfunnsbyggingsprosjektet og i stor grad må tilskrives de krefter (les: ildsjeler ) og det engasjement som lanseringen av prosjektet skapte rom for. Av andre aktivi- 19

28 teter og prosjekter som er blitt trukket frem kan bl.a. nevnes Vi over 60, arbeidet med Gullknapp flyplass og prosjektet Unge kunstnere. I tillegg er det flere som peker på prosjektets nettverkbyggende funksjon og understreker dets betydning som møtearena eller treffpunkt for aktører som ønsker å spille en rolle i utviklingen av Arendal by og region. Én informant formulerer dette slik: Samfunnsbyggingsprosjektet har skapt verdifulle bånd mellom kommunen og andre aktører. Det har åpnet øynene i kommunen for nye ideer, aktører og aktiviteter. Og folk som tidligere ikke snakket sammen, er brakt sammen også innad i næringslivet. Selv om det er vanskelig å si noe om robustheten i slike nettverk og den reelle merverdien de tilfører kommunen eller regionen f.eks. i form av nye aktiviteter eller nye næringsetablissementer, synes det å være en gjennomgående oppfatning blant informantene at samfunnsbyggingsprosjektet har fylt en viktig funksjon som møtearena og vært et verdifullt treffpunkt for aktører fra ulike samfunnsmiljøer. Enkelte informanter fremholder spesielt at deres egen deltakelse i prosjektet har skapt en økt kontaktflate særlig inn mot kommunen og de styrende organer i Arendal, og at de vurderer dette som et viktig positivt resultat av samfunnsbyggingsprosjektet. 4.3 Samfunnsbyggingsprosjektet og de mer tradisjonelle styringsorganer Én av ambisjonene med samfunnsbyggingsprosjektet har vært å skape en åpen og inkluderende politisk prosess hvor flest mulig aktører skulle bringes på banen og inviteres til å jobbe sammen mot et felles mål: vekst og utvikling i arendalsregionen. Intervjuene avdekker at mange opplever at målet om åpenhet langt på vei har blitt ivaretatt i hvert fall i prosjektets første fase. Ingen er blitt ekskludert, og alle som har hatt noe å bidra med, har vært velkomne, lyder omkvedet. Enkelte kritiske røster peker imidlertid på at vedtakene som ble gjort i mars 2005 vedrørende sammensetningen av styringsgruppa og opprettelsen av et nytt koordineringsutvalg, og som innebar en sterkere formalisering med hensyn til deltakelse og politisk representativitet, også har bidratt til at samfunnsbyggingsprosjektet fremstår som en mer lukket politisk prosess i dag enn hva tilfellet var før disse endringene fant sted. Prosjektet har blitt 20

29 mindre inkluderende, lyder én kommentar. En annen informant fremholder at vedtakene nok hadde som siktemål å sikre en sterkere demokratisk styring med samfunnsbyggingsprosjektet, men peker samtidig på at én konsekvens ser ut til å være at informasjonsflyten omkring hva som til enhver tid skjer i prosjektet er blitt mer begrenset. Et annet synspunkt som har kommet på bordet er at sammensetningen av styringsgruppa, kombinert med gruppens svake mandat det er jo ikke et organ som vedtar noe, gjør at det ofte blir lite diskusjon på møtene: Det blir for mye presentasjoner og for lite diskusjon, sier én, og etterlyser større rom for reell drøfting: Det virker som om mye egentlig er gjort på forhånd av administrasjonen. I den forbindelse hevdes det også at styringsgruppa er sammensatt av engasjerte og entusiastiske mennesker, men at det kunne være behov for flere bremseklosser. Det antydes m.a.o. at styringsgruppa er litt ensartet og kjennetegnes av for lite mangfold med hensyn til synspunkt, og at også innslaget av motforestillinger til ideer og prosjektforslag som kommer på bordet, ofte er begrenset. Av mer konkrete forhold er det flere som har pekt på at det mangler en mekanisme som kan sikre en raskere og tydeligere tilbakemelding fra kommunen/administrasjonen på hva som skjer med saker som styringsgruppa har hatt oppe til vurdering. Minst to av medlemmene i styringsgruppa uttrykker at de innimellom er litt i villrede med hensyn til hva som er status for saker som er avlevert fra gruppa. Hva skjer når innspillene er avlevert fra styringsgruppa?, lyder én av formuleringene her. Enkelte informanter er kritiske til koordineringsutvalgets rolle og betydning, og peker i den forbindelse bl.a. på det forhold at noen representanter sitter både i koordineringsutvalget og i styringsgruppa og dermed er med på å behandle de samme sakene to ganger. I tillegg har det kommet enkelte kritiske kommentarer til strukturen og opplegget for møtene i begge de to utvalgene: Møtene kunne med fordel vært bedre forberedt; noen av deltakerne jobber tross alt på dugnad inn i samfunnsbyggingsprosjektet, lyder én betraktning rundt temaet. 21

30 4.4 Folkelig engasjement/mobilisering Det synes å være en gjennomgående oppfatning blant informantene at samfunnsbyggingsprosjektet har hatt en svak folkelig forankring og at arendalitter flest nok har begrenset kunnskap om prosjektet. Dette er nok én av de største svakhetene ved prosjektet, fremholder en sentralt plassert aktør. Selv om mange arendalitter har deltatt i eller vært i berøring med enkeltprosjekter eller utvalgte arrangementer og aktiviteter som har sitt utspring i prosjektet, synes de fleste informantene å være av den oppfatning at de aller færreste i Arendal har kjennskap til denne knytningen. Tilsvarende uttrykkes det betydelig tvil om hvorvidt folk flest kjenner til samfunnsbyggingsprosjektets eksistens, formål og innretning. Noen vil nok ha hørt om det, er en gjennomgangstone og da ofte med henvisning til den medieomtalen som har vært av prosjektet i forbindelse med bestemte arrangementer eller aktiviteter i byen. Men flertallet av informantene synes å være av den oppfatning at dersom man gjennomførte en spørreundersøkelse i Arendal om folks kjennskap til prosjektet, ville nok resultatet vært ganske nedslående. 4.5 Næringslivets forhold til samfunnsbyggingsprosjektet Når det gjelder næringslivets engasjement og involvering i prosjektet, kommer det til uttrykk en viss skuffelse herunder fra deler av næringslivet selv knyttet til omfanget og tyngden i denne deltakelsen. Enkelte informanter peker i den forbindelse på at dette er en uvant måte å arbeide på for næringslivet. Prosessene knyttet til samfunnsbyggingsprosjektet oppleves ofte å være tidkrevende, og i en hverdag hvor bedriftene opplever at de helt tiden må ha fokus på bunnlinja og prioritere strengt hvor man setter inn sine ressurser, er møtevirksomhet knyttet til prosjektet en type aktivitet som ofte vil bli nedprioritert. Dette gjelder ikke minst små og mellomstore bedrifter som har begrensede ressurser til å delta og bidra inn i denne typen prosesser, fremholdes det. Noe av skuffelsen som kommer til uttrykk kan også tilskrives opplevelsen av at kommunen ikke evner å tenke nytt når det kommer til spørsmål om næringsutvikling. Forventningene var store, men innholdet har vært svært magert, sier én informant. Det pekes også på at de ressurser som kommunen selv har lagt inn i samfunnsbyggingsprosjektet, er relativt beskjedne: Samfunnsbyggingsprosjektet må bli mer enn en idébase, sier én, men dette forutsetter at kommunen vet hva man vil og setter inn større ressurser for å få det til. Enkelte informanter har dessuten gått langt i å kritisere 22

31 kommunens næringspolitikk og stilt spørsmålstegn ved kommunens kompetanse knyttet til arbeidet med vekst og utvikling: Vi snakker rett og slett ikke samme språk, heter det i én uttalelse, og dette representerer det kanskje viktigste hinderet for vekst. Bildet er imidlertid langt fra entydig. Næringslivet har ikke tatt utfordringen fra kommunen, sier f.eks. en informant som selv har ståsted innenfor næringslivet. Vedkommende fremholder bl.a. at næringsforeningen i byen burde vært mye sterkere på banen og engasjert seg i samfunnsbyggingsprosjektet. Budskapet er: Det at kommunen har gått så åpent ut og invitert alle som har noe å bidra med til å delta, gjør at man ikke bare kan lene seg tilbake og kritisere kommunen for ikke å gjøre nok, I kontrast til noen av røstene som er mer kritiske til kommunen, pekes det også på at samfunnsbyggingsprosjektet synes å ha medført økt fokus på næringsspørsmål og skapt større forståelse innad i kommunen for næringslivets behov. De nevnte kritiske synspunktene undergraver heller ikke det faktum at langt de fleste aktørene som har bidratt inn i evalueringen herunder informanter som kan sies å ha en tilhørighet til næringssiden uttaler seg positivt om betydningen av samfunnsbyggingsprosjektet som nettverksarena og møteplass. Denne dimensjonen hører åpenbart hjemme i et bilde av næringslivets forhold til prosjektet. Intervjuene har også avdekket at det foreligger visse motsetninger eller ulikheter i syn mellom involverte aktører i samfunnsbyggingsprosjektet med hensyn til vektleggingen av tradisjonelle vs. nye næringer i prosjektet. Det har utviklet seg en overvekt av kulturarrangementer og -aktiviteter, lyder én kritisk kommentar, mens andre fremhever nettopp kultur og de kulturbaserte næringene som selve nøkkelen til suksess i samfunnsbyggingsprosjektet. 4.6 Det regionale perspektivet Én av problemstillingene som er blitt belyst i intervjuene er hvorvidt samfunnsbyggingsprosjektet har gått fra å ha et bredt regionalt perspektiv ( Arendalsregionen ) til å fokusere mer på Arendal kommune og Arendal 23

32 sentrum i særdeleshet. Intervjuene har her gitt en tilnærmet entydig tilbakemelding: Det regionale perspektivet har i realiteten forsvunnet helt ut, og prosjektet har gradvis antatt en mer innadvendt karakter med særlig vekt på prosjekter og aktiviteter i Arendal sentrum eller de mer bynære områdene av Arendal. Som ett av flere eksempler i denne sammenheng trekker én av informantene frem utgivelsen av magasinet Mitt Arendal, som vedkommende opplever at dyrker det snevre og det lokale, og som bare forsterker den tradisjonelle forestillingen om Arendal for arendalitter. Flere andre informanter synes å dele denne oppfatningen, og enkelte hevder med beklagelse at byen klarer å trekke flere aktører med seg og bli et regionalt kraftsentrum. Det er noe ibsensk over det hele, sier én; Arendal er seg selv nok. Bildet er imidlertid ikke helt entydig. Én informant fremholder f.eks. at det godt kunne vært enda større fokus på sentrumsområdet, og viser i den forbindelse til at vektleggingen av Stoa-området potensielt kan undergrave satsningen på det urbane og byens særpreg/egenart. Det synes likevel å være en oppfatning hos et overveldende flertall av informantene at forestillingen om en perspektivforskyvning fra det regionale til det lokale langt på vei er en treffende beskrivelse for utviklingen i prosjektet. Intervjuene synes da også å bekrefte at deltakelsen fra kommunene rundt Arendal har vært begrenset, dog med unntak for enkelte prosjekter som har berørt forholdet til nabokommuner helt direkte. Dette synes i første rekke å gjelde Gullknapp flyplass og dialogen med relevante miljøer i Grimstad knyttet til kompetanse- og utdanningsspørsmål i den tidlige fasen av samfunnsbyggingsprosjektet, dvs. før diskusjonen om lokalisering av Campus Øst kom opp. Denne dialogen synes ikke å ha vært forsøkt videreført innenfor rammen av samfunnsbyggingsprosjektet etter at lokaliseringsstriden oppstod og at hovedsetet for HiAs virksomhet i østfylket ble lagt til Grimstad. På generelt grunnlag synes det altså som om kommunene rundt Arendal ikke har latt seg engasjere verken av eller i samfunnsbyggingsprosjektet. Én informant formulerer seg slik: I den grad kommunene rundt Arendal har vært involvert i prosjektet, føler de seg nok ofte som gjester mer enn som deleiere i prosjektet. Heller ikke fylket ser ut til å ha vært veldig delaktig, i hvert fall ikke i den senere tid. Dette bidrar til at visjonen i prosjektet om å bidra til å skape vekst og utvikling i arendalsregionen ikke lenger synes å forutsette aktiv deltakelse fra aktører utenfor Arendal (jf. kap. 3). Et par sentralt plasserte informanter fremholder da også at man langt på vei har slått seg til ro med antakelsen om at det som er godt for Arendal er også godt for kommunene rundt, og at dersom det går bra for Arendal, vil det 24

33 også gavne omgivelsene (les: regionen). Enkelte synes m.a.o. å være av den oppfatning at perspektivforskyvningen ikke nødvendigvis er et problem. Andre peker derimot på at den svake regionale forankringen representerer en stor utfordring, og at det er behov for å gjøre nye fremstøt for å involvere flere krefter i regionen, herunder nabokommuner, fylkeskommune og fylkesmann. Eller som én formulerer seg: Vi må involvere alle som skal bruke penger i regionen, herunder Vegvesenet. Én av informantene fremholder at vektleggingen av kulturarrangementer og aktiviteter i seg selv bidrar til å dreie fokuset bort fra det regionale perspektivet. 4.7 Ansattedimensjonen Det har ikke fremkommet informasjon gjennom intervjuene som tyder på at samfunnsbyggingsprosjektet har skapt spesielle problemer eller utfordringer i forhold til de ansatte i kommunen, i hvert fall ikke i form av negative tilbakemeldinger knyttet til deres egen arbeidssituasjon, rettigheter e. a. Intervjuene avdekker imidlertid at det foreligger en utbredt oppfatning blant informantene om at samfunnsbyggingsprosjektet langt på vei har vært drevet av et begrenset antall nøkkelpersonell i kommunens administrasjon. Fra enkelte informanter har det derfor vært pekt på at det kan være behov for å sikre en bedre og bredere forankring av prosjektet innad i kommunen og å skape et sterkere eierskap til prosjektet blant de ansatte i kommunen. Samfunnsbyggingsprosjektet er en måte å jobbe på som krever at man involverer flere, sier én, og tar til orde for nettopp å involvere flere og å jobbe for at den tenkningen som samfunnsbyggingsprosjektet er bygget på (jf. kap. 2), også slår rot nedover i kommunens organisasjon. I tilknytning til etableringen av Den internasjonale skolen har det gjennom intervjuene også kommet frem at et av de mest relevante fagmiljøene Utdanningsforbundet ikke deltok i gruppen som skulle utvikle ideen og fremme forlag til prosjekt. Forbundet ble først involvert i en avsluttende fase, dvs. da den endelige søknaden om etablering av skolen skulle sendes, og skal i den forbindelse ha fått protokollført at man ikke deltok i den forutgående prosessen. Så selv om skolen av flere trekkes frem som én av samfunnsbyggingsprosjektets suksesshistorier, kan prosessen i forkant være et eksempel på hvordan tradisjonelle honnørord som organisasjonsdeltakelse, høringsrett og representativitet kan bli utfordret av en styringsmodell som er 25

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon Hvorfor klimaplaner? Pålegg fra sentrale myndigheter og internasjonale klimaavtaler Kommunen som en stor aktør innen klimatiltak Kommunen som enkeltmenneskets nærmeste overordnede Kommunen som juridisk

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MROD-13/10100-22 86205/14 17.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014. En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge

Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014. En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge Frivillighetspolitikk i kommunesektoren 2014 En kartlegging gjennomført av KS og Frivillighet Norge www.frivillighetnorge.no Frivillighet Norge St. Olavs gate 25 0166 Oslo tel. 21 56 76 50 Web: frivillighetnorge.no

Detaljer

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.12.2005 Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Østre Agder Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Formålet til Østre Agder Samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Styrke

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Alstahaug kommune. Administrasjonsutvalget. Møtested: Store møterom kjeller Møtedato: 12.09.2012 Tid: 14.30. Tilstede på møtet:

MØTEPROTOKOLL. Alstahaug kommune. Administrasjonsutvalget. Møtested: Store møterom kjeller Møtedato: 12.09.2012 Tid: 14.30. Tilstede på møtet: Møtested: Store møterom kjeller Møtedato: 12.09.2012 Tid: 14.30 Alstahaug kommune MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget Tilstede på møtet: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Merknader

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Stiftelsen Østfoldforskning. Helge Ramsdal og Knut Aarvak. Evaluering av folkehelsearbeidet i Rakkestad kommune. SAMMENDRAG

Stiftelsen Østfoldforskning. Helge Ramsdal og Knut Aarvak. Evaluering av folkehelsearbeidet i Rakkestad kommune. SAMMENDRAG Stiftelsen Østfoldforskning Helge Ramsdal og Knut Aarvak Evaluering av folkehelsearbeidet i Rakkestad kommune. SAMMENDRAG November 2002 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 32.02 ISBN nr:82-7520-469-0 ISSN nr:

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune Prosessplan vedtatt av: Formannskapet. Prosessplan sist endret den: Endringene

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kurspakke om 3 partssamarbeidet. Seniorrådgiver Hans Brattås, Rambøll Norge AS

Kurspakke om 3 partssamarbeidet. Seniorrådgiver Hans Brattås, Rambøll Norge AS Seniorrådgiver Hans Brattås, Rambøll Norge AS Mål: Åfåetablert eller videreutviklet et godt lokalt samarbeid Konkret mål for kursdagen: Åfåetablert en lokal samarbeidsavtale Hvorfor Formell forankring

Detaljer

Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime. August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00

Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime. August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00 Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00 Hva vil jeg snakke om? 1. Hvem er staten som planlegger av fysiske omgivelser

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Fra folkevalgtopplæring til kommuneplanens samfunnsdel en krevende prosess

Fra folkevalgtopplæring til kommuneplanens samfunnsdel en krevende prosess Fra folkevalgtopplæring til kommuneplanens samfunnsdel en krevende prosess Revidert samfunnsdel til høring utgangspunkt for prosessen 2011-2014 En kommune som spriker Svakt eierskap til kommuneplanen (visjons-,

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Planprosesser smarte grep og lure triks

Planprosesser smarte grep og lure triks Planprosesser smarte grep og lure triks Tove Hellem, erfaring med overordnet planlegging (KPA, KDP, Planstrategi, div.temaplaner), ulike forvaltningsnivå. Trondheim kommune fra 1. juni med Planstrategi

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer