Julelva, Tana. Fiskebestandene i ei regulert og forbygd elv.

Transkript

1 Rapport Julelva, Tana. Fiskebestandene i ei regulert og forbygd elv. Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland

2 Julelva, Tana. Rapport nr Antall sider: 17 Tittel : Forfatter : Oppdragsgiver : Julelva, Tana. Fiskebestandene i ei regulert og forbygd elv. Morten Halvorsen & Christoffer Aalerud Austertana bygdelag Sammendrag: En del av nedslagsfeltet til Julelva i Tana er ført over til Kongsfjordreguleringen. Dette har medført at fisk ikke kan vandre like langt opp i elva, til det som hevdes å være sjørøyas tidligere gyteplasser. I dag produseres sjørøya i elvas nederste del, dvs på elveflata nede i bygda. Et grovt anslag tilsier at sjørøyebestanden kan bestå av mindre enn 100 gytefisk. I tillegg kommer ung, umoden sjørøye. Julelva har dermed en av landets få (<20) elvebaserte sjørøyebestander. I tillegg er det en bestand av stasjonær røye, eller såkalt dvergrøye lenger oppe i elva. Dette er det også få av i landet. Det er sannsynligvis forskjellen i næringstilgang som kan forklare disse forskjellene i atferd og livshistorie hos fisken. Det er to tiltak som kan styrke røyeproduksjonen i elva. For det første har NVE planer om å flytte de massive forbygningene et stykke vekk fra elva, og dette vil senke vannhastigheten i det aktuelle området, noe som passer røya godt. Det er lite laks i elva, og det skyldes sannsynligvis for lave temperaturer. Et annet viktig tiltak er å la sjørøya ta i bruk den store sideelva Basavzi, ved å fjerne minst to terskler som i dag sperrer for oppvandringen. Forsidefoto: Undervannsfoto av gytemoden sjørøye i Julelva. Foto: Christoffer Aalerud/Morten Halvorsen Nordnorske ferskvannsbiologer Eidsfjordveien Sortland Tlf / / E-post: ferskv@tnett.no Nordnorske ferskvannsbiologer Side 2

3 Julelva, Tana. Forord Det fins lite data om fiskebestandene i Julelva. Elva er bl.a. påvirket av Kongsfjordreguleringen ved at en del av nedslagsfeltet er ført bort. I nedre del er det dessuten bygd en rekke elveforbygninger som smalner inn elva. Samtidig er det kjent at det fanges litt sjørøye i elva, og det er en røyeform som det er lite av i Tanavassdraget forøvrig. Innhold Innledning.. 4 Metoder. 5 Resultater.. 7 Diskusjon.. 13 Referanser 16 Det er dermed to grunner til å undersøke vassdraget: For det første er det å studere om man kan gjøre noe for å kompensere for evt virkninger av reguleringen. For det andre ønsket vi å få en del generell informasjon om fiskebestandene. Julelva er en av få elver der vi ikke har data om en evt sjørøyebestand og evt stasjonær andel av bestanden. Pga en del misforståelser ble feltarbeidet utført i to omganger med litt tid imellom, men det skulle senere vise seg bare å være en fordel, fordi vi da fikk muligheten til å befare NVE sine planer for endringer av forbygningene. Første feltomgang ble utført i månedsskiftet august/september i 2009, og andre på samme tidspunkt i Christoffer Aalerud deltok ved feltarbeidet i 2009, mens Jostein Fløgstad fra Fylkesmannen og Anders Bjordal fra NVE deltok i Til slutt vil vi takke Austertana bygdelag for oppdraget. Sortland, oktober 2011 Morten Halvorsen Nordnorske ferskvannsbiologer Side 3

4 Julelva, Tana. Innledning Julelva har et nedslagsfelt på ca 338 km 2, og munner ut i Austertana. Den øverste delen av nedslagsfeltet, ca 25.5 km 2 er ved hjelp av en liten demning overført via et lite tjern (Guorrolattu) til Stjernevatn (Nastejavri) som inngår i Kongsfjordreguleringen. Demningen (fra 1952) står i nedre kant av et stille parti som det hevdes at sjørøya tidligere brukte til gyteområde (før reguleringen). Et av spørsmålene som skal belyses er derved hvordan rekrutteringa til røyebestanden er i dag, og enda viktigere; fins det noen tiltak som kan kompensere for den evt tapte produksjonen som følge av reguleringa. Det fins i prinsippet to måter å øke produksjonen på: Enten å gjøre fysiske tiltak i elva som gjør den bedre mhp gyte-, oppvekst og overvintringsområder. Den andre er å gi fisken tilgang til nye arealer. bedre matfat i havet, eller de velger å bli heime i det trygge ferskvannsmiljøet. Siden matressursene er så mye mindre i elva, vil fisken vanligvis bli mye mindre der. Slik fisk kaller vi for stasjonære. Den viktigste faktoren som avgjør om en fisk skal bli det ene eller andre, er veksten i ungfiskfasen. Når vi undersøker fiskebestandene i et vassdrag, må vi dermed kartlegge hvor stor andel av bestanden som blir det ene eller det andre. Valget er tatt når fisken kjønnsmodner. Da reduseres veksten, og dødeligheten øker sterkt. Fiskeproduksjonen varier sterkt mellom elver, og også innad i et vassdrag. En faktor som har stor betydning er antall skjul, som igjen er avhengig av substratet eller steinstørrelsen i elva. I tillegg er selvsagt næringstilgangen viktig, og den er bestemt av berggrunnen og løsmassene i området. I nedslagsfeltet til Julelva er det mye prekambrisk sandstein med lav løselighet. I utgangspunktet er fiskeproduksjonen svært avhengig av elvas gradient eller fall. Som en tommelfingerregel sier vi at fall mellom % kan utnyttes av fisk. Er fallet større enn dette, er det sjeldent fisk på strekningen (Amiro 1993). Det menes da det aktuelle fallet på strekningen, og fosser bør da ikke inngå i tallet. I tillegg er det stor variasjon i de ulike artenes evne til å konkurrere om elvearealet i ulik vannhastigheter. Laks er den beste svømmeren (Keenleyside & Yamamoto 1962), mens ørreten er mest aggressiv (Kalleberg 1958). Røye fins dermed der de to andre artene ikke liker seg, eller ikke greier å utnytte (Halvorsen 2010). Røye er en art som primært er knyttet til lavere vannhastigheter. Fargerik sandstein på bunnen av Julelva Både sjøørret og sjørøye, og til dels laks, kan få avkom som velger å vandre til et Nordnorske ferskvannsbiologer Side 4

5 Julelva, Tana. Metoder Bonitering En elvestreknings egnethet mhp gyte- og oppvekstforhold for laksefisk ble visuelt vurdert (bonitert), og gradert etter følgende skala: meget bra - bra - dårlig - uegnet (MB) (B) (D) (U) Et meget bra oppvekstområde har som regel middels strøm og substrat som består av stein med diameter 5-50 cm, gjerne med innslag av blokk. Mye begroing indikerer stabilt substrat, noe som tilsier gode oppvekstforhold. Områder som er uegnete karakteriseres av for lave vannhastigheter og finkornet substrat, eller for strie, dvs. golde områder med mye blokk. Meget bra gyteområder har som regel middels strøm, med substrat av grus eller grov grus. Uegnete områder domineres enten av for lav vannhastighet og finkornet substrat, eller svært høg vannhastighet og svært grovt substrat. I tilegg til den visuelle boniteringen, blir de fysiske faktorene på elvestrekningene beskrevet med følgende skala: Strøm (vannhastighet) Lav (L) - vannhastighet m/s Middels - vannhastighet m/s (M) Sterk (S) - vannhastighet m/s Stri (Si) - vannhastighet > 1.0 m/s Vanndybde Minste og største (dominerende) dyp oppgis i cm. Begroing Mengden begroing inndeles i en firedelt skala: 0 = ingen begroing, 1 = litt, 2 = middels, 3= kraftig begroing. Vertikal steinhøyde (VSH) Vertikal steinhøyde angir hvor mye bunnsubstratet avviker fra en flat elvebunn (f. eks. sandbunn eller ensartete runde steiner). En høy verdi tilsier godt skjul mot vannstrømmen (og fiender). VSH inndeles i følgende skala: 0=minimal, 1=liten, 2=middels, 3=høy Rundethet angir steinenes form. Godt rundete steiner gir dårlig skjul, mens kantrundete og kantete steiner gir best skjul. Kantete steiner kombinert med høy VSH (dvs. at steinene ligger oppå hverandre) gir som oftest best skjul. Rundethet inndeles i følgende skala (Olsen 1983): Substrat (forkortelser i parentes) Sand (Sa) - partikler med diam. < 1 cm Grus (G) - rund stein (diam. 1-5 cm) Grov grus - rund stein (diam cm) (GG) Stein - stein (diameter 5-50 cm) Blokk (Bl) - stein (diameter > 50 cm) Berg (Be) - fast fjell Som regel vil substratet på en lokalitet bestå av mer enn en kategori (f. eks. stein og blokk). Kategoriene oppføres da etter hverandre med avtagende betydning. Godt rundet (GR) Rundet (R) Kantrundet (KR) Kantet (K) Elektrofiske Ungfisk ble fanget med elektrisk fiskeapparat (Geomega A/S, Trondheim). Lokalitetene ble fisket en omgang, og en forutsetter da at fangstbarheten er ca. 50 % pr. omgang. Vi regner laks-, ørret eller røyeunger større enn yngel (0+) som normale tettheter ved en omgangs fiske. Nordnorske ferskvannsbiologer Side 5

6 Julelva, Tana. Garnfiske For å fange evt voksen sjørøye måtte vi bruke garn i kulpene. For å gjøre så lite skade på fisken som mulig, ble det brukt garn med små maskevidder (26-29 mm). For å avgjøre om røya hadde vært i havet, registrerte vi evt marine parasitter på fisken. De ytre parasittene vi registrerer er sortprikk og (bitemerker av) lakselus (Halvorsen 2010). Etter registrering ble fisken sluppet ut igjen. Godt oppvekstområde når elva vokser Fra brua i Leirpollskogen og nedover mot munningen Kulpen ved munningen av Basavzi Fint gyteområde litt ovenfor brua i Leirpollskogen Elveforbygning som øker vannhastigheten Nordnorske ferskvannsbiologer Side 6

7 Julelva, Tana. Resultater Dagens tilgjengelige strekning, fra demningen på fjellet, til munningen i Tanafjorden, er ca 25 km lang. Samtidig er faller elva ca 250 m på strekingen, dvs fallet er ca 1 % i gjennomsnitt. De nederste 15 km er roligst, med et fall på ca 0,8 %, mens de øverste 10 km er noe brattere og striere (1.2 %). ble det fanget 7 store sjørøyer, fra cm. Seks av dem hadde ytre marine parasitter, og alle unntatt en var kjønnsmodne. Ettersom vi skulle slippe dem ut igjen i live, så kunne vi ikke undersøke dem for indre marine parasitter (kveis). På den ene lokaliteten i sideelva Basavzi ble det fanget vel 4 røyer pr 100 m 2, samt mye røyeyngel, noe som er minst like bra som i hovedelva. Elva har best forhold for fisk i nederste ca 10 km. Her er elva roligst, med flere ganske dype kulper. Elva skifter mellom stryk og blankstilla. Videre oppover blir elva stadig grunnere, med veldig få kulper. Vannføringen avtar, men fallet øker, så elva blir noe for stri og grunn fra den svinger nordøstover. Ved elektrofiske ble det hovedsakelig fanget røye, pluss noen få laksunger. Ved elektrofisket i 2009 ble det på 5 lokaliteter i hovedelva, fanget i gjennomsnitt 3.6 røyer/100 m 2. I tillegg var det en del yngel, som ikke regnes med pga den store dødeligheten. Ved årets elektrofiske (2011) ble det fanget gjennomsnittlig 3.7 røyer/100 m 2, dvs nokså nøyaktig det samme som to år før. Også denne gang ble det fanget en god del røyeyngel og noen få laksunger. Det er imidlertid forskjell på røyeungene i nede del (nedenfor brua ved Lia) og ovenfor. I nedre del var mindre enn 10 % av materialet (n=82) tidlig kjønnsmodne, mens i øvre del var nesten 40 % modne (38 % av n=39). Deriblant var et også en del modne hofisk, som er mer uvanlig. Øverste elektrofiskeområde (ovenfor lok. 5) Ved garnfiske i to kulper, den ene rett nedenfor nederste sving før havet, og den andre litt ovenfor samløpet med Basavzi, Nordnorske ferskvannsbiologer Side 7

8 Julelva, Tana. Figur. Elektrofiskelokalitetene fra For å øke materialet ble det i tillegg fisket kontinuerlig ca 2 km videre ovenfor lokalitet 5. Tabell 1. Bonitering av Julelva, Tana. Forkortelser er forklart i metodekapitlet. Område A B C Lengde (km) Gj.snittlig bredde (m) Substrat 5-30/G Strøm M M+ M/S Dyp (cm) VSH Rundethet KR KR KR/K Begroing Gyting B D/B D Oppvekst B B- D+ Nordnorske ferskvannsbiologer Side 8

9 Julelva, Tana. Figur. Elektrofiskelokalitetene fra Nordnorske ferskvannsbiologer Side 9

10 Julelva, Tana Tabell 2. Beskrivelse av lokalitetene, fangst og tetthet av laks- og røyeunger/100 m 2 ved en omgangs elektrofiske i Julelva Forkortelser er forklart i metodekapitlet. Lokalitet Areal (m 2 ) Substrat 5-50/B/G 5-35/B/GG 5-30/G /GG 5-50/B Strøm M+ M/S M M M M/L Dyp (cm) VSH Rundethet KR KR R/KR KR KR KR Begroing Gyting B D/B B D B D Oppvekst B B B+ B B B+ Røye Eldre Tetthet/100m (>0+) Laks 0+ Eldre 3 1 Tetthet/100m 2 (>0+) Tabell 3. Beskrivelse av lokalitetene, fangst og tetthet av laks- og røyeunger/100 m 2 ved en omgangs elektrofiske i Julelva Forkortelser er forklart i metodekapitlet. Lokalitet Areal (m 2 ) Substrat 5-25/B /B 5-50 Strøm M/L M/L M L/M Dyp (cm) VSH Rundethet K/KR KR KR KR Begroing Gyting B B D B Oppvekst B B B+ B Røye Eldre Tetthet/100m 2 (>0+) Laks 0+ Eldre Tetthet/100m 2 (>0+) Nordnorske ferskvannsbiologer Side 10

11 Julelva, Tana Røye fra nedre del Røye fra øvre del n= n=39 ANTALL 20 ANTALL LENGDE (MM) LENGDE (MM) Figur. Lengdefordeling av røye fanget ved elektrofiske i Julelva Kjønnsmodne hannfisk markert med kryss, kjønnsmodne hofisk med svart. KJØNNSMODNING MARINE PARASITTER 5 4 n=7 5 4 ANTALL 3 2 ANTALL LENGDE (MM) LENGDE (MM) Figur. Lengdefordeling av garnfanga sjørøye Venstre: Kjønnsmodne hannfisk markert med kryss, kjønnsmodne hofisk med svart. Høyre: Røyer med (ytre) marine parasitter er markert med svart. Nordnorske ferskvannsbiologer Side 11

12 Julelva, Tana Julelva, Tana. Øverst: Tidlig kjønnsmodne ( dvergrøye ) fra øvre del av elva. Midten og nederst: Kjønnsmodne sjørøyer (hann nederst). Nordnorske ferskvannsbiologer Side 12

13 Julelva, Tana Diskusjon Kartleggingen av Julelva viste at fiskebestandene endrer seg i lengderetningen, hvorav den beste delen ligger nede i bygda, fra broa der veien går opp mot Kongsfjordfjellet, og ned til havet. I dette området finner vi primært umoden ungfsk av røye, som derved kan smoltifisere og dra til havs, og komme tilbake som sjørøye. Tetthetene av ungfisk er ikke så høye, i gjennomsnitt bare ca 4/100 m 2 ved en gangs fiske, og dette er en tetthet av ungfisk som er mindre enn det halve av hva som er vanlig i nordnorske lakselver (Halvorsen & Kristoffersen 1989). Det ble registrert høyere tettheter av røye ved elektrofiske i Julelva i 1978, men da ble det fanget svært lite sjørøye i elva (Kristoffersen & Rikstad 1980). Problemet er at vi har minimalt med data for tettheter av røye i andre elver, for elver med røye fins omtrent bare i Nord-Troms og Finnmark. Lenger sør er røya utkonkurrert av de mer aggressive artene ørret og laks (Halvorsen 2010). Vi har heller ikke erfaringstall for smoltproduksjonen av røye ifra ei eneste elv (uten adgang til en innsjø) i Norge. Vi har også begrenset kunnskap om hvor stor del av elvearealet (vannhastigheter og lignende) som røya kan utnytte. Litt kunnskap har vi fra Power (1973) sine produksjonsstudier i Nord-Troms og Finnmark, fra nyere arbeid i Oardujohka på Varangerhalvøya (Aalerud 2005), og fra Veidneselva i Laksefjorden (Jørgensen & Halvorsen 2002a, Sandem 2011). Laksen kan i større grad enn røya utnytte de mer hurtigstrømmende delene av elva, dvs strykpartiene, man det er ting som tyder på at røya også til en viss grad greier å leve under slike forhold, dersom den slipper konkurranse fra laksen. Hvis vi skal foreta en beregning av gytebestanden, eller rettere sagt en kvalifisert gjetning, får vi følgende regnestykke: Hadde det vært en laksestamme i Julelva, hadde vi brukt følgende tall for nedre del av elva: 10 km elv med gjennomsnittlig (produktiv) bredde 25 m, gir et areal på m 2. Siden tetthetene av ungfisk er ca 1/3 av det som er vanlig (ca 4 mot fisk/100 m 2 ), så kan vi regne med en smoltproduksjon (av 1 årsklasse) på 1 smolt/100 m 2. Dette tilsvarer 2500 smolt, som kan gi grunnlag for ca gytelaks tilbake til elva, med 5-10 % tilbakevending. Et grovt regnestykke viser at andelen som overlever fram til gyting ikke er så forskjellig hos sjørøye og laks. Går det 100 røyesmolt ut, vil gjennomsnittlig 25 komme tilbake etter en sommer, 20 etter 2 somre, 15 etter 3 somre, og 10 etter 4 somre. Da vil fisken være ca 40 cm (Mathisen & Berg 1968, Jensen & Berg 1977). Dette tilsvarer 10 % overlevelse fra smolt til gyting, men da har vi ikke regnet med noe vinterdødelighet, så tallet er nok noe lavere, dvs 5-10 %, som for laksen. Sjørøye som gyter i elv er vanligvis større (>40 cm) enn i innsjøbaserte bestander (30-35 cm), så 4 sjøvandringer virker ikke så usannsynlig (Jørgensen & Kristoffersen 1995, Halvorsen 2010). Men siden røya må forventes å kunne utnytte en mindre del av elvearealet enn laksen, så kan en kvalifisert gjetning vil være at det er i mindre enn 100 gytefisk av sjørøye i Julelva. I tillegg kommer yngre, umodne sjørøye. Dette var bare en illustrasjon, men er kanskje det beste vi kan få til med dagens kunnskap. Det tilsier imidlertid at vi har en (liten) sjørøyebestand i Julelva, og elvebaserte sjørøyebestander er mildt sagt Nordnorske ferskvannsbiologer Side 13

14 Julelva, Tana sjeldne, totalt er det bare 11 i Finnmark (Jørgensen & Halvorsen 2002a), og i underkant av 20 for hele landet (landsdelen) (Halvorsen 2010). Som tidligere nevnt var røyeungene i nedre del (mil) av elva hovedsakelig umodne, dvs at de kan bli til smolt (smoltifisere). Videre oppover er elva fattigere og grunnere, og nesten halvparten av småfisken (unntatt de aller yngste) var tidlig kjønnsmodne. Dette gjaldt ikke bare hannfisken, noe som ikke er uvanlig, men også hofisken, noe som vil hindre at de smoltifiserer og vandrer ut. Slik stasjonær, ikke-vandrende røye blir gjerne kalt dvergrøye (selv om de ikke er dverger). Fisken i øvre halvdel av Julelva har store likheter med røya fra Oardujohka, som ligger bare noen få mil unna (Fløgstad 2005). Om elvebaserte sjørøyebestander er sjeldne, så er slike dvergrøye - bestander enda mer sjeldne. Foruten Oardujohka er det kjente eksempler fra Sandfjordelva i Båtsfjord (Jørgensen & Halvorsen 2002b). Forklaringen ligger nok i at veksten er så dårlig at fisken må kjønnsmodne som liten dersom den i det hele tatt skal rekke å få noe avkom. Huru (1981) og Eie m.fl (1982) har kartlagt bunndyrproduksjonen i Julelva, og fant at mengdene øker nedover, fra null (0) i toppen, til god tetthet (>900 individer) nederst. Dette har bl.a. sammenheng med berggrunn og løsmasser og tilgjengelig næring for plantevekst, og dermed mengde med vegetasjon som bunndyra kan leve av. Vanntemperaturene påviker selvsagt også veksten og produksjonen. Ved elektrofiske i Julelva fanget vi svært få laksunger. Den sannsynlige årsaken til at det er så lite laks (og ørret) her, er temperaturforholdene. Sommersesongen er trolig for kort til at yngelen rekker å legge på seg tilstrekkelig før vinteren. Røya har derimot lavere optimumstemperatur enn både ørreten og laksen, og kan vokse ved svært lave temperaturer (Arnesen og Halvorsen 1990), For å bli sikker på om konklusjonen mhp laksen og ørreten er korrekt, bør en i framtiden legge ut temperaturmålere i hovedelva samt i den store sideelva Basavzi, og gjøre en sammenlikning med andre lakselver (som også har målere) i nærheten. Effekter av reguleringen - og mulige tiltak Det hevdes at sjørøya før reguleringen kunne vandre helt opp til det stille området ved veien til Kongsfjordfjellet, og at gytinga foregikk her. En skulle så gjerne hatt dokumentasjon på dette fra før demninga ble bygd. Det virker likevel lite sannsynlig at det skulle vært produsert så mye sjørøyesmolt i det øverste partiet. Som nevnt er det et meget næringsfattig (og kjølig?) område. Øvre del av elva, fra demningen og nedover, er i dag både grunn og etter hvert stri pga helningen (fallet), og er dermed lite produktiv. Det reduserte nedslagsfeltet (7-8 %) fører imidlertid også til at det vanndekte arealet er redusert i den nedre, produktive delen av Julelva. Den totale produksjonen er derved noe redusert, og en må prøve å finne måter å kompensere dette på. I dag er Julelva sterkt forbygd opp til der Basavzi kommer inn. Forbygningene gjør elva striere enn før, og som nevnt er ikke røya så godt tilpasset høye vannhastigheter. Den økte vannhastigheten reduserer røyas bruk av det totale elvearealet, og fisken skal tross alt også leve, og gjerne spise, når det er flom. Det er derfor positivt at NVE har planer om å flytte forbygningene et stykke vekk fra Nordnorske ferskvannsbiologer Side 14

15 Julelva, Tana elva, slik at vannmassene kan spres på et større areal enn før, særlig i flomsituasjoner. Ei bredere elv vil generelt sett føre til lavere vannhastigheter, noe som passer røya godt. Det eneste en må passe på er at en beholder en viss helning opp fra elvebunnen opp mot elvebredden (Vform), slik at elva ikke blir så mye grunnere enn før. Dyp kan enkelte steder være den viktigste minimumsfaktoren som begrenser fiskens utnyttelse av elva. Det eneste positive forbygningene fører med seg er at de skaper kulper enkelte steder, og vi observerte en lokalitet der man bør sette igjen et kort stykke av forbygningen på nordsiden av elva for å bevare kulpen. Dersom forbygningene forflyttes noen titalls meter bort fra elva, vil elva i framtiden leve sitt eget liv og grave de svinger og kulper som tilfeldighetene medfører. I tillegg til tiltaket med å flytte vekk forbygningene fra hovedelva, kan det ligge et stort potensiale i å åpne sideelva Basavzi for sjørøya og dermed smoltproduksjon. I dag er det i hvert fall to terskler som hindrer oppvandringen i denne store sideelva. Den ene er en steinterskel som knuser vannmassene rett nedenfor veibrua, og den andre er en betongterskel tvers over elva lengre oppe, som er bygd i forbindelse med et tidligere drikkevannsinntak. må en fotgå elva og registrere evt flere hindre som må utbedres. Elva har et potensiale på flere km, med en betydelig bredde. Betongterskelen i Basavzi Elektrofiskelokaliteten i Basavzi Steinterskelen nedenfor veibrua er lett å modifisere slik at fisk kan passere. En kan lage små kulper av stein på den ene siden, og sørge for at deler av vannmassene alltid ledes den veien. Betongterskelen lengre oppe kan med fordel fjernes, dersom det ikke er krav til at den må være der. I så fall må man lage et sideløp forbi vandringshinderet. Dersom man skal få et så stort smoltproduserende areal i Basavzi som mulig, Steinterskelen i Basavzi nedenfor veibrua Nordnorske ferskvannsbiologer Side 15

16 Julelva, Tana Referanser Amiro, P.G Habitat measurement and population estimation of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar). Pp In Gibson, R.J. & Cutting, R.E. (eds.): Production of juvenile Atlantic salmon, Salmo salar, in natural waters. Can. Spec. Publ. Fish. Aquat. Sci p. Arnesen, A.M. & Halvorsen, M Oppdrett av røye i sjøvann? Aspekter ved sjøvannstoleranse og vekst. FTFI-rapport U s. Eie, J.A., Brittain, J. & Huru, H Naturvitenskapelige interesser knyttet til vann og vassdrag på Varangerhalvøya. Kontaktutvalget for Vassdragsreguleringer, Univ. i Oslo. Rapport nr s. char, Salvelinus alpinus, L., in the Vardnes river, Troms, Northern Norway. Rep. Inst. Freshw. Res. Drottningholm 56: Jørgensen, L. & Halvorsen, M. 2002a. Kartlegging av elvebaserte sjørøyebestander i Finnmark. Rapport Nordnorske Ferskvannsbiologer. 34 s. Jørgensen, L. & Halvorsen, M. 2002b. Utbredelsen av laks, sjørøye, innlandsrøye og dvergrøye i fem Finnmarksvassdrag; Repparfjordelva, Storelva (Lebesby), Komagelva, Sandfjordelva (Båtsfjord) og Oardujohka. Rapport Nordnorske Ferskvannsbiologer. 33 s. Jørgensen, L. & Kristoffersen, K Sjøvandrende og stasjonær røye og ørret i vassdrag i Troms. Rapport nr. 60. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelinga. 97 s. Fløgstad, J Vekst og vandring hos elvelevende og innsjølevende røye (Salvelinus alpinus L.) i et vassdrag på Varangerhalvøya i Finnmark. Masteroppgave IBN. Univ. for miljø- og biovitenskap. 22 s. Halvorsen, M Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 eller 400? Rapport. Nordnorske Ferskvannsbiologer/Museum Nord. 40 s. Halvorsen, M. & Kristoffersen, K Ungfiskregistrering, bonitering og produksjonspotensiale i vassdrag med anadrome laksefisk i Troms. Del 2. Rapport nr 19. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavd. 132 s. Huru, H Hydrografi og evertebratfauna i Julelva, Øst-Finnmark i TROMURA, naturvitenskap nr 23. Tromsø Museum. 30 s. Jensen, K.W. & Berg, M Growth, mortality and migrations of the anadromus Kalleberg, H Observation in a stream tank of territoriality and competition in juvenile salmon and trout (Salmo salar L. and S. trutta L.). Rep. Inst. Fresw. Res. Drottningholm 39: Keenleyside, M.H.A. & Yamamoto, F.T Territorial behaviour of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar L.). Behaviour 19: Kristoffersen, K. & Rikstad, A Registrering av fisk og fiske i Julelvvassdraget. Rapport fra fiskerikonsulenten i Finnmark nr s. Mathisen, O.A. & Berg, M Growth rates of the char, Salvelinus alpinus (L.), in the Vardnes river, Troms, North Norway. Rep. Inst. Res. Drottningholm 48: Olsen, L Rundingsanalyser på grus- og steinpartikler et nyttig hjelpemiddel ved undersøkelser av løsmassenes genese. NGU nr s. Nordnorske ferskvannsbiologer Side 16

17 Julelva, Tana Power, G Estimates of age, growth, standing crop and production of Salmonids in some North Norwegian rivers and streams. Rep. Inst. Fresw. Res. Drottningholm 53: Sandem, K Store endringer i relativ tetthet og habitatbruk hos røye (Salvelinus alpinus) og laksunger (Salmo salar) i Veidneselva, Finnmark en effekt av klimaendringer? Aalerud, C Habitatbruk hos sameksisterende ungfisk av laks (Salmo salar) og røye (Salvelinus alpinus) i et vassdrag på Varangerhalvøya. Masteroppgave. IBN, Univ. for miljø- og biovitenskap. 23 s. Nordnorske ferskvannsbiologer Side 17