OlavVgate13 I,V_, y åg! FH; ' ` 4005 STAVANGER l f l Nu Lille l gg(jc,:q ~ i. Reguleringsplan for gbnr. 64/160 m.fl. - boliger og hytter Ænes,

Transkript

1 LT W FYLKESMANNEN l SOGN OG FJORDANE V r/ Sak-shandsamar: Signe Rauboti Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: fmsfsra@fyikesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse t æ åpl. å._.,,_,,,,,,,.,,,,,_, k..._, Sivilarkitektene Arne Hoffmann og lb Omland L Y K_ {!_[ _T?UE? 5 - J 'f _{1 _ _77Pi'. :,,_._T OlavVgate13 I,V_, y åg! FH; ' ` 4005 STAVANGER l f l Nu Lille l gg(jc,:q ~ i. Reguleringsplan for gbnr. 64/160 m.fl. - boliger og hytter Ænes, Kvinnherad kommune Fylkesmannen er i brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnt som settefylkesmann for å avgjøre klagesaken. Fylkesmannen beklager den lange saksbehandlingstiden. Klagen blir tatt til følge. Fylkesmannen opphever vedtaket gjort av Kvinnherad kommune i sak 2011/ på grunn av saksbehandlingsfeil.. Sakens bakgrunn Kommunestyret i Kvinnherad vedtok reguleringsplanen for gbnr. 64/160 Ænes i sak 2011/ den , jf. plan- og bygningsloven første ledd jf , med unntak av deler av planen som det var knyttet innsigelse til. Planforslaget var på høring og ute til offentlig ettersyn i perioden til Kommunen kunngjorde vedtaket for partene l kommunedelplan for Mauranger, godkjent , er arealet avsatt til LNF-område, en boligtomt, FFNF-område i sjø og naustområde. Delen av kommunedelplanen som gjelder naustområde er uten rettsvirkning. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av boliger, fritidsbebyggelse, naust og småbåthavn med mer. Fylkesmannen i Hordaland har fremmet innsigelse til utvidelsen av naustområdet mot øst inn i LNF-område, og mot området avsatt til fritidsboliger i planen. Statens vegvesen/fylkeskommunen har fremmet innsigelse som gjør seg gjeldende dersom ikke planområdet utvides til å omfatte deler av fylkesveg som grenser til planområdet. Reguleringsplanvedtaket er påklaget av plankonsulent, sivilarkitektene Arne Hoffmann og lb Omland i klage datert Det er senere presisert at klagen er fremsatt på vegne av Olav P. Enes, eier av eiendommen gbnr. 64/2. I klagen viser klageren for det første til at kommunestyret vedtok oppstart av reguleringsplanen den og stiller spørsmål ved at administrasjonen Kvinnherad kommune behandlet klagen i møte , til å ta klagen til følge. sak 2015/2, men fant ikke grunn

2 '*' FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/6 Regelverk Vi skal som klageinstans se til at kommunen under behandlingen av saken har fulgt de lovene, forskriftene og saksbehandlingsreglene som gjelder på området. Fylkesmannen kan under klagebehandlingen prøve alle sider ved vedtaket, også de skjønnsmessige vurderingene som kommunen har gjort, jf. forvaltningsloven 34. Ved prøving av det kommunale skjønnet skal hensynet til det lokale selvstyret vektlegges. Fylkesmannens primære oppgave som Klageinstans er å kontrollere at den kommunale saksbehandlingen er i samsvar med regelverket, og at de hensynene som er lagt vekt på i vurderingene og som ligger til grunn for utfallet, er saklige. Etter plan- og bygningsloven 3-3 er det kommunestyret som er planmyndighet og som har ansvaret for arbeidet med reguleringsplaner. Det er kommunestyret som etter en omfattende vurdering av de ulike hensynene som gjør seg gjeldende innenfor planområdet, avgjør hvilket areal som skal inngå i planen, og hva disse arealene skal benyttes til, jf. plan- og bygningsloven Reguleringsplaner blir til gjennom en omfattende avgjørelsesprosess. Plan- og bygningsloven 12-8 til har nærmere bestemmelser om hvordan forslag til reguleringsplaner skal behandles. Saksbehandlingsreglene skal sikre demokratiske hensyn som medvirkning, offentlighet og samråd med de planen får følger for. Gjennom grundige planprosesser skal kommunen sikre at offentlige og private standpunkt blir belyst, slik at planer for arealdisponeringen blir fastlagt på et best mulig grunnlag. l planleggingsprosessen må ulike interesser, fordeler og ulemper, veies mot hverandre. Dette vil regelmessig innebære at gjennomføringen av planene får negative konsekvenser for enkelte. Forvaltningsloven gjelder ellers ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven der det ikke er bestemt noe annet, jf. plan- og bygningsloven 1-9. Dersom det blir gjort saksbehandlingsfeil under arbeidet med en reguleringsplan, vil vedtaket likevel kunne være gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha påvirket resultatet i saken, jf. forvaltningsloven 41. Fylkesmannens vurdering Vi minner om at Fylkesmannens primære oppgave som Klageinstans er å kontrollere at den kommunale saksbehandlingen er i samsvar med regelverket, og at de hensynene som er lagt vekt på i vurderingene og som ligger til grunn for utfallet, er saklige. Klagesaken gjelder kommunens vedtak av , der deler av reguleringsplanen blir vedtatt. De delene av planen som det er knyttet innsigelse til, er ikke gjenstand for vurdering i den foreliggende klagesaken. Grunnlaget for Fylkesmannen i Hordalands innsigelse vil derfor ikke bli kommentert. Klagen gjelder i all hovedsak planprosessen. Utformingen av innholdet i planforslaget Dere stiller for det første spørsmål ved om administrasjonen kan tilråde et planforslag med et annet innhold enn det som ble omtalt ved kommunestyrets vedtak om oppstart av reguleringsplan. Videre om det at kommunestyret senere vedtar en annen arealbruk enn i oppstartsmøtet, er en saksbehandlingsfeil. Dere har også festet dere ved at det i saksbehandlingen konsekvent blir vist til kommunedelplanen av 2005, og ikke til kommunestyrevedtaket om oppstart av planen, som dere forstår som en senere presisering av kommunedelplanen. Dere spør om også dette kan være en saksbehandlingsfeil som bør føre til at saken tas opp til ny behandling.

3 4 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE å m. å 3/6 Detaljreguleringsplaner skal i all hovedsak brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven 12-3 første ledd. Private har rett til å fremme forslag til detaljregulering for konkrete byggetiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget, jf andre Iedd. Reguleringsplanen for gbnr. 64/160 er ikke i tråd med kommunedelplanens arealdisponering for området, og kommunen avslo først å ta planen til behandling. Når et forslag ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, har ikke den private forslagsstilleren rett på at avslaget blir lagt frem for kommunestyret, jf. plan- og bygningsloven Klagen deres ble likevel forelagt kommunestyret, som den vedtok igangsettelse av planarbeidet ved å rå til at arbeidet med boligfelt, hytter og naust på eiendommen gbnr. 64/160 mfl. ble startet. Det kommunen her har vedtatt, er at planarbeidet skal igangsettes. Et slikt prosessuelt vedtak er ikke juridisk bindende for arealbruken i et område, og det hverken endrer eller presiserer kommunedelplanen som overordnet plangrunnlag. Det er først ved kommunestyrets vedtak av selve reguleringsplanen, at den tar til å gjelde, jf. plan- og bygningsloven Når planarbeidet igangsettes, kan kommunen gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og bistå i planarbeidet, jf Dette må ses i sammenheng med at det er kommunen som lokal planmyndighet som avgjør om planen skal fremmes eller ikke. Etter at planoppstarten er kunngjort, utarbeides planforslaget. Kommunen kan fremme alternative forslag til arealdisponering, eller gjøre endringer i det private reguleringsforslaget før planen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. Ot.prp.nr.32 ( ) punkt Et helt grunnleggende hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven, er medvirkning, jf. plan- og bygningsloven kapittel 5. Statlige, regionale og kommunale myndigheter som blir berørt av forslaget, skal ha forslaget til uttalelse. Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde, jf. plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse eller overordnet plan, kan det også fremmes innsigelse, jf. fjerde Iedd. Etter høringsprosessen skal kommunen ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Når forslaget er ferdigbehandlet legges det frem for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Kommunestyret kan kun gjøre vedtak i tråd med planforslaget, med unntak av mindre justeringer. Etter det vi kan se er kommunens behandling av planen frem til vedtak i kommunestyret, i tråd med lovens saksbehandlingsregler. Vi kan heller ikke se at kommunen har lagt vekt på usaklige hensyn i løpet av planprosessen. Utvidelse av planområdet Det neste klagepunktet knyter seg til om kommunen har mulighet til å utvide planområdet midt i planprosessen. Dere viser til at kommunestyret den vedtok at planområdet skal utvides. l kommunestyrets vedtak er de deler av detaljreguleringsplanen som ikke er omfattet av innsigelse (fra Fylkesmannen) godkjent med hjemmel i plan- og bygningsloven Kommunen har blant annet stilt som vilkår for godkjennelsen at planområdet

4 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/6 utvides mot sydøst, slik at veikryss mellom Fv. 551 og kommunal vei med frisiktsoner etc. blir inkludert. Utvidelsen er ut gjort for å imøtekomme innsigelsen fra Statens vegvesen/fylkeskommunen. Kommunen har også kort oppsummert stilt som vilkår for godkjennelsen at bestemmelsene for naust endres, at naustareal og opplagsplass som tilhører Leif Sverre Enes og Oddvar Enes blir tatt ut av planen, at formålet friområde forandres til friluftsformål, at en stripe langs sjøen tilbakeføres til arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag - småbåthavn og et rekkefølgekrav om marinarkeologisk undersøkelse før utbygging. Ut fra kommunens kommentar til deres anførsel ved behandling av klagen, fremstår det som at utvidelsen av planområdet er satt som et vilkår for realisering av planen som forutsetter etterfølgende behandling. l kommunens saksutredning i forbindelse med klagebehandlingen , skriver kommunen følgende: «Utvidinga av planområde som klagar viser til gjeld krav frá Statens vegvesen både ioppstartme/dinga og i merknad etter utlegging til offentleg ettersyn om at alle avkøyrsler og sikttrekantar måtte innarbeidast i planen. Forslagstiller valde å ikkje endra dette punktet då planen vart lagt ut til offentleg ettersyn og det vart heller ikkje teke med som vilkåri vedtaket frá forvaltningskomiteen. Dette medførte motsegn frå Hordaland fylkeskommune/statens vegvesen og difor er det eit vilkåri godkjenningsvedtaket. Formelt burde ei utviding av planområde vore til høyring og offentleg ettersyn, og dette er fullt mogeleg for forslagstiller å gjennomføre dersom han vil realisere planen i.h.t. godkjenninga. Elles vil kommunen vera positiv til å fremja dette som ei mindre vesentleg planendring sidan det i hovudsak er offentlege styresmakter og forslagstiller som er berørte. Offentlege styresmakter er positive.» En endelig planvedtak etter plan- og bygningsloven 12-12gjøres på bakgrunn av et ferdigbehandlet planforslag. Dette kunne derfor tale for at det ikke foreligger et endelig planvedtak i saken, men at vedtaket er et vedtak om videre behandling av planen, jf første ledd nest siste og siste setning. Vi leser likevel kommunestyrets vedtak som at intensjonen har vært å godkjenne planen med de endringene som er oppstilt som vilkår for godkjennelsen. At klagen på planen deretter er oversendt klageinstansen for klagebehandling, og ikke tilbake til administrasjonen for videre behandling, taler også for at kommunen har ment å vedta planen med de endringene som fremkommer som vilkår for godkjennelsen. Spørsmålet er om kommunestyret kunne vedta planen med de konkrete endringene, uten at planforslaget med endringene har vært ute til nytt offentlig ettersyn. Etter plan- og bygningsloven 12-10skal planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. innholdet i høring og offentlig ettersyn er definert i 5-2. I rundskriv H-2/14, Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, og i juridisk teoril blir det fremholdt at utgangspunktet er at kommunestyret kun kan vedta det planforslaget som har vært ute til offentlig ettersyn. Mindre endringer i forslaget, for à imøtekomme innsigelser eller innvendinger, kan aksepteres, men endringer av vesentlig betydning for arealbruken som berørte parter ikke har hatt foranledning til å uttale seg om, kan ikke vedtas uten ny høring. Til sammenligning er denne begrensningen i vedtakskompetansen ved vedtakelse av Kommuneplaner, lovfestet i 11~15 første ledd. l forbindelse med etterfølgende behandling av arealdelen til kommuneplanen kan det gjøres mindre endringer i forslaget, men 1 Frode A. lnnjord: Plan- og bygningsloven med kommentarer [2010] 7

5 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE L 5/6 endringene må ikke være så omfattende at det som vedtas i realiteten er en annen arealbruk enn den som var gjenstand for høring og offentlig ettersyn. Også andre endringer i planen enn selve arealformålet vil kunne tilsi ny behandling av planen. Det avgjørende må være om det er tale om endringer som får vesentlig betydning for arealbruken som høringsinstansene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Etter at et planforslag har vært ute til offentlig ettersyn er det derfor kun mindre endringer og justeringer, vurdert ut fra planen som en helhet, som kan vedtas av kommunestyret uten at planen må legges ut til nytt ettersyn. De relevante rettskildene taler klart i retning av at en utvidelse av planområde og endring av arealformål er endringer som medfører at planen skulle vært ute til ny høring og offentlig ettersyn. Kommunen har også en plikt etter forvaltningsloven til å sikre at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak. At planen er vedtatt med endringer som ikke har vært ute på høring og til offentlig ettersyn, er en saksbehandlingsfeil ved planen. Saksbehandlingsfeilen kan medføre ugyldighet dersom det er sannsynlig at feilen har virket inn på vedtakets innhold, jf. fvl. 41. Etter fvl. 41 er vedtaket likevel gyldig dersom det er grunn til å regne med at feilen «ikke har virket bestemmende på vedtakets innhold». Av høyesterettsdommen i Rt avsnitt 72 følger at det i dette ikke ligger et krav om sannsynlighetsovervekt for at feilen har fått betydning, men at det er tilstrekkelig med en «ikke helt fjerntliggende mulighet». Utvidelsen av planområdet er gjort etter krav fra fylkeskommunen/statens vegvesen om at alle vegkryss mellom fv. 551 og kommunal veg med frisiktsoner må inkluderes i planområdet. Kravet er fremsatt både i forbindelse med oppstartmelding og utlegging til offentlig ettersyn. Etter det vi forstår er det ikke tale om noen endring av arealbruk, men at avkjørsler som fører til planområdet skal være en del av planområdet og være sikret frisiktsoner. Det kan likevel tenkes at innlemmelsen i planområdet medfører nye krav til utforming som kan tenkes å legge beslag på noe areal. Området er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål. I kommentar til klagen legger kommunen til grunn at utvidelsen av planområdet formelt sett burde vært ute til høring og offentlig ettersyn, men at kommunen vil være positiv til å behandle utvidelsen som en mindre endring av plan, siden det i hovedsak er offentlige myndigheter og forslagsstiller som er berørte, og de offentlige myndighetene er positive til utvidelsen. At det er få som kan tenkes å bli berørt av endringen kan tale for at det er liten mulighet for at feilen har fått betydning for vedtaket. Vi ser likevel ut fra kart over området (fonnakart.no) at eiendommene gbnr. 64/12, 64/58 og 64/18 ligger i eller tett inntil utvidelsesområdet i tillegg til gbnr. 64/2 (klagerens eiendom). Disse kan ikke ha fått mulighet til å uttale seg om endringen, siden den er gjort etter at planen var ute til høring og offentlig ettersyn. Det er derfor en ikke helt fjerntliggende mulighet for at feilen har fått betydning for vedtakets innhold. Fylkesmannen har kommet til at vedtaket må oppheves som ugyldig. Oppsummert: Etter det vi kan se er kommunens behandling av planen frem til vedtak i kommunestyret i

6 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 6/6 tråd med lovens saksbehandlingsregler. Vi kan heller ikke se at kommunen har lagt vekt på usaklige hensyn i løpet av planprosessen. Planen ble likevel vedtatt med endringer som skulle vært ute til høring og offentlig ettersyn. Dette er en feil som kan ha virket inn på vedtakets innhold, og vedtaket må oppheves. Vedtak Klagen blir tatt til følge. Fylkesmannen opphever vedtaket gjort av Kvinnherad kommune i sak 2011/ på grunn av saksbehandlingsfeil. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Gunnar O. Haereid ass. fylkesmann Anne Kristin Eitungjerde juridisk sjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Sigmund Alsàker v/dødsbo Alsàkertunet 5475 ÆNES Kvinnherad kommune ref. 2008/ Rosendalsvegen1O 5470 ROSENDAL