sør-østerdal interkommunale renovasjonsselskap

Transkript

1 sør-østerdal interkommunale renovasjonsselskap

2 Forord Årsrapporteringen fra SØIR for 2003 presenteres i 2 deler. Del 1 er selskapets formelle årsberetning i henhold til de krav som regnskapsloven stiller. Hovedpunktene i årsberetningen er: Virksomhetens art og hvor den drives Arbeidsmiljø og personale Likestilling Miljøpåvirkninger Økonomi Fremtidig utvikling Fortsatt drift Forslag til resultatdisponering Årsregnskapet Del 2 av årsrapporteringen er en redegjørelse til eierne (kommunene), myndigheter, samarbeidpartnere og andre interesserte om de konkrete resultatene i forhold til avfallshåndteringen i regionen. Denne delen inneholder således statistikk og tabeller som viser utviklingen når det gjelder abonnenter, avfallsgebyrer, kostnadsfordeling, avfallsmengder, avfallssortering og gjenvinning. Årsrapporten i sin helhet er trykket opp i et begrenset opplag og distribuert til eierne, myndigheter og samarbeidspartnere. Den er også lagt ut på vår hjemmeside 2

3 Del 1 Kommentarer fra styreleder I 2003 håndterte SØIR drøyt tonn avfall. Hovedoppgaven er å legge til rette for en ordning som bidrar til at dette avfallet håndteres slik at lokale og nasjonale mål nås når det gjelder avfallsreduksjon, gjenvinning, energiutbytting og forsvarlig sluttbehandling av avfallet. For at SØIR skal lykkes med denne oppgaven, må vi legge til rette for en renovasjonsordning som abonnentene i de tre eierkommunene aktivt bruker. Dersom økt avfallsmengde er et uttrykk for at abonnentene opplever ei ordning som er godt tilrettelagt, har SØIR lykkes. I 2003 håndterte SØIR 73% mer avfall enn i Innsats fra innbyggere i regionen bidrar også å øke gjenvinningsgraden. I gjennomsnitt produserte hver og en av oss 480 kg avfall i kg av dette (76%) har innbyggerne sortert ut for material-gjenvinning. Bio- og hageavfall blir til kompost på komposteringsanlegget på Hornmoen, papir leveres til Norske Skog, treverk kvernes og blir til energi, glass og metaller blir også levert og sikret for gjenvinning. Når så i tillegg restavfallet pakkes og sendes til energigjenvinning, må en slå fast at SØIR har nådd sine mål og etablert gode rutiner når det gjelder gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av avfallet. Fullt så enkelt er det ikke å nå mål om avfallsreduksjon. Den økende avfallsmengden kan tolkes positivt som et uttrykk for at renovasjonsordninga fungerer og blir brukt, men viser også at vi lever i et samfunn der økt forbruk er et mål i seg selv. Som forbrukere blir vi svært sjelden oppfordret til å spare og ta vare på det vi har i stedet for å kjøpe nytt. Denne samfunnsutviklinga er så sterk at vi i SØIR nok opplever at vi har liten påvirkningskraft når det gjelder å endre forbruksvanene våre. Men vi gir ikke opp! Fremdeles er lavest mulig avfallsproduksjon et overordna mål for styret i SØIR. I løpet av 2003 har ansatte og styret i SØIR arbeidet grundig og brukt mye tid på mål- og strategiarbeid. Vi har tro på at både prosessen og det ferdige dokumentet bidrar til at vi er godt forberedt til å møte framtidas utfordringer i en bransje i stadig utvikling. På vegne av styret vil jeg takke alle ansatte for godt utført arbeid i Med vennlig hilsen Med vennlig hilsen Gerd Elise Storvik styreleder Gerd Elise Storvik styreleder 3

4 Innledning VI TAR ANSVAR FOR LANGSIKTIGHET For en tid tilbake trykket riksavisen VG en stor artikkel om at avfall er Europas nest største vekstnæring. Vi produserer avfall som aldri før og vi sorterer og gjenvinner avfallet som aldri før. Hovedårsaken til at det oppstår mye avfall er en samfunnsutvikling preget av høyt forbruk. At avfall har blitt en vekstnæring skyldes generelle myndighetskrav i hele Europa som innebærer at avfall primært skal gjenvinnes og at det som ikke kan gjenvinnes skal få en forsvarlig sluttbehandling. Avfall som handelsvare er ikke som andre varer. Ser en på det totale inntekts/ kostnadsbildet vil - i et rent bedriftsøkonomisk perspektiv - det aller meste av avfall ha negativ verdi. Dette betyr at avfallsprodusentene i all hovedsak må betale for å kvitte seg med avfallet og dette gjelder så vel for private forbrukere som for næringslivet. Verdiskapningen i forhold til avfallshåndtering skjer således ideelt sett ved at aktørene i næringen utvikler løsninger som er miljømessig riktige og kostnadseffektive. Miljø og økonomi skal fortsatt ideelt sett gå hånd i hånd. SØIR som interkommunalt selskap for Elverum, Trysil og Åmot kommuner har sin basis i at kommunene både har en rett og en plikt til å samle inn og håndtere avfallet fra regionens innbyggere. På dette grunnlaget har kommunene lagt politiske føringer som er langsiktige. SØIR har ved praktisk tilrettelegging og informasjon, utviklet løsninger i tråd med dette. Langsiktighet i vår sammenheng innebærer at vi er lojale mot nasjonale overordna målsettinger, finner miljøriktige løsninger tilpasset lokale forutsetninger, har en økonomiforvaltning basert på forutsigbarhet og at avfallsprodusentene skal betale de faktiske kostnadene verken mer eller mindre. Ingen eiere av SØIR skal ha et økonomisk utbytte av vår virksomhet. Som samfunnet forøvrig er også avfallsbransjen i stadig utvikling. Dette gjelder både i forhold til rammeverk, organisering og teknologi. SØIR har i 2003 arbeidet grundig med mål og strategiarbeid ut fra framtidens utfordringer. Vi har definert konkrete målsettinger i både samfunns-, bruker-, tjeneste, organisasjons- og økonomiperspektivet. En grunnpilar i dette arbeidet har vært å tenke langsiktig. Bakgrunnen, sett fra vårt ståsted, er åpenbar: Arbeidet med avfallshåndtering er først og fremst en samfunnsoppgave som fordrer seriøse aktører. Vår erfaring fra 6 års drift er at bransjen består av mange ulike aktører med forskjellig organisering, kompetanse og løsninger. Markedskreftenes inntog i avfallsbransjen viser at det kan oppstå nye og spennende løsninger som følge av kommersiell tenkning. Konkurranse og markedskrefter må imidlertid være underordnet hensynet til langsiktige og samfunnsnyttige løsninger. Dersom vi tatt i betraktning at avfall faktisk har negativ verdi får en utvikling hvor markedsaktørene ensidig fokuserer på økonomiske avkastningskrav, risikerer vi at både miljøaspektet og langsiktighet kommer i andre rekke. Samfunnet og myndighetenes behov for å styre aktørene og utviklingen synes fra vårt ståsted således åpenbar. I 2003 håndterte SØIR gjennom sine systemer drøyt tonn avfall. Gjennom god tilrettelegging, informasjon, avtaler/samarbeid med andre selskap og ikke minst dyktige medarbeidere er 76 % av alt avfall fra husholdningene materialgjenvunnet, 24 % har gått til energi. Organisasjonen SØIR er etter min oppfatning svært effektiv og ved godt mot. Jeg takker også styrets leder og styret forøvrig for et konstruktivt og godt samarbeid. Odd-Erling Lange Daglig leder i SØIR 4

5 Om virksomheten Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS SØIR eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. Selskapet ble etablert i 1996 som et selskap etter Kommunelovens 27. Fra er SØIR et intekommunalt selskap etter Lov om Interkommunale Selskaper. SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune. SØIR`s formål i henhold til selskapsavtalens 3 er om følger: Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. Selskapet kan også inngå avtaler med deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. Selskapet skal søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale renovasjonsselskaper, renovasjonsmyndighetene og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. Selskapet er etablert til felles løsning av deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. Selskapet skal gjennom aktivt informasjonsarbeid og ved å legge til rette for kildesortering, gjenbruk og gjenvinning, bidra til å fremme bevisste økologiske holdninger og skape ansvar hos privatpersoner, husholdninger, næringsliv og offentlige etater for egen ressursbruk. Selskapet skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal sysselsetting. Kommunene har plikt til å levere alt forbruksavfall/husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for forbruks- og produksjonsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal videre ha ansvaret for den praktiske oppfølgingen overfor produksjonsavfallet i kommunene innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter for transport og behandling av avfall. 5

6 Selskapets organer og ansatte Representantskapet i SØIR -2003: Ordfører Per-Gunnar Sveen, leder, Elverum kommune Kommunestyremedlem Marit Nyhuus, nestleder, Trysil kommune Kommunestyremedlem Mauricio Riquelme, Elverum kommune Kommunestyremedlem Wiggo Houmb, Elverum kommune Kommunestyremedlem Øistein Bekkvang, Trysil kommune Kommunestyremedlem Vebjørn Grambo, Trysil kommune Kommunestyremedlem Magne Mikkelsen, Åmot kommune Hovedutvalgsmedlem Ruth Julusbakken, Åmot kommune Kommunestyremedlem Karinus Bolstad, Åmot kommune Representantskapet har avholdt to møter og har behandlet til sammen fem saker. Styret i SØIR 2003: Varaordfører Gerd Elise Storvik, leder (- Else Bjørg Myrvang) Varaordfører Olaf Ilsaas, nestleder (- Per Rosenborg) Kommunestyremedlem Magnus Aasen (- Ingebrigt Henningsen) Kommunalteknisk sjef Ove Arnesen (- Øyvind Mathisen) Næringskonsulent Gro Skaaret (- Terje Bjørgmo) Det er i løpet av året avholdt 4 styremøter og 2 styreseminar. Fast ansatte i SØIR : Administrasjon: Odd-Erling Lange, daglig leder Terje Ruud Karlsen, driftsleder Bjørg Solvor Olsen, saksbehandler øk./adm. Inger Senderud, sekretær Siv Storm Thoresen, informasjonsmedarbeider (fra ) Drift: Tore Farberg, arbeidsleder - Hornmoen gjenvinningsstasjon (Elverum) Frode Pedersen, servivicemedarbeider, Hornmoen gjenvinningsstasjon Stig Regnåsen, servivicemedarbeider 60%, Trysil gjenvinningsstasjon Aud Kroken Hagen, servivicemedarbeider 43%, Haugedalen gjenvinningsstasjon Midlertidig ansatte i SØIR 2003: Drift: Hallvard Uthuus, servicemedarbeider fra Øyvind Nygård, servicemedarbeider fra

7 Arbeidsmiljø og personale Generelt om arbeidsmiljø: HMS er et prioritert område og inngår som et kontinuerlig forbedringsarbeid i SØIR. De ansatte er aktivt med i utviklingen med sikte på å skape en trygg og god arbeidsplass. Styret har også vedtatt overordnede mål for dette arbeidet. SØIR er medlem av Elverum Felles Bedriftshelsetjeneste HMS-Øst. Dette innebærer bl.a. at det årlig gjennomføres en vernerunde for våre ansatte på gjenvinningsstasjonene. Ansatte ved gjenvinningsstasjonene har helseundersøkelse hvert 2. år. Administrativt personale har tilbud om slik undersøkelse hvert 3. år. Administrasjonen er lokalisert i egnede lokaler i St. Olavsgt. 8. For enkelte arbeidstakere med ryggproblemer er det tilrettelagt spesielt i forhold til ergonomi på arbeidsplassen. Sykefravær: Sykefraværet i 2002 var på 53 dagsverk. Dette utgjør 3 % av totale dagsverk og tilsvarer 0,22 årsverk. 43 dagsverk er knyttet til sykemeldinger utover 3 dagers sammenhengende fravær. Skader og ulykker: Det har ikke vært registrert ulykker i tilknytning til selskapets aktivitet i Likestilling: Likestilling har så langt ikke vært omhandlet som eget tema i selskapet. Etter styrets oppfatning råder det full likestilling mellom kvinner og menn. Det forekommer ikke forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Det er ikke registrert spesielle saker eller problemstillinger knyttet til likestilling i

8 Miljøpåvirkninger Råvarebruk og energi: Med råvarebruk og energi tenkes det i utgangspunktet på bruk av kjemikalier og/eller energisparende tiltak, energianlegg knyttet til deponi m.m.. I forhold til påvirkning av det ytre miljø, er det innenfor SØIR`s drift i dag ikke spesielle forbruk av råvarer eller energi. Utslipp til luft (inklusive støy og støv): Det er ikke registrert eller gitt tilbakemeldinger om lukt, støv- eller støyplager fra SØIRs gjenvinningsstasjoner verken i Elverum, Trysil eller Åmot. SHA-drift AS eies av GIR og SØIR og har som selskap selvstendig ansvar for drift av Hornmoen komposteringsanlegg. Det er også SHA-drift AS som forvalter konsesjonen gitt av Fylkesmannen i Hedmark. Fra anlegget slippes det ut ulike flyktige stoffer som ved spesielle værforhold forårsaker luktulemper både i nærområdet til anlegget og i områder lenger unna. Ulempene er størst i vintermånedene desember til mars. Avfall/farlig avfall: Alt avfall fra selskapets egen driftsaktivitet blir kildesortert. Mottak av farlig avfall fungerer tilfredsstillende ved alle gjenvinningsstasjonene. I arbeidet med vårt KS-system er det fokusert særskilt på risiko ved håndtering av farlig avfall og rutiner for mottak, rapportering, ulykker mv. Transport: SØIR har ikke egen-transport på avfall verken i forhold til innsamling av husholdningsavfall eller transport av sortert avfall til gjenvinning. Slike tjenester leies inn. Krav til miljøvennlig transport stilles bl.a. gjennom anbudsdokumenter og kontraktsbestemmelser. SØIR har ikke ansvaret for eventuell metangassutslipp fra den nedlagt avfallsplassen på Hornmoen. Dette ansvaret har Elverum kommune. Utslipp til vann: Det er ikke registrert utslipp til vann. 8

9 Økonomi Resultatregnskapet viser et overskudd på kr ,-. Dette er kr ,- mindre enn budsjettert. Sum driftsinntekter utgjør 31,1 mill kroner, mens sum driftsutgifter utgjør 29,2 mill kroner. Selskapets egenkapital er på kr ,- hvorav 1 mill. kroner er innskutt kapital fra eierne. SØIR`s primærvirksomhet er knyttet opp til en lovpålagt oppgave og selskapets behov for egenkapital og tilgang på likviditet vurderes opp mot risikoen i virksomheten. Egenkapitalen utgjør pr % av totalkapitalen. I forbindelse med Mål og strategier gjeldende fra 2004, har styret vedtatt at egenkapitalandelen skal ligge mellom 8-12 %. Likviditetsreserven skal vurderes årlig i forbindelse med drifts- og investeringsbudsjettet. plan, vil omsetningen i kommende år øke i samsvar med generell prisstigning innenfor renovasjonsbransjen. Økning utover dette vil være knyttet til dekning av investeringer selskapet må gjennomføre og/eller økte avfallsmengder utover det som er forutsatt. Vi registrerer fortsatt en økning i den totale avfallsmengden. I 2003 håndterte selskapet 73 % mer avfall enn i Renovasjonsgebyrene økte i samme periode med 22 %. Om lag 80% av SØIR`s inntekter er knyttet til gebyrer hjemlet i renovasjonsforskrift og årlige kommunale gebyrvedtak. De øvrige 20 % er inntekter SØIR får gjennom salg av ulike tjenester. Fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Resultatdisponering Styret foreslår at overskuddet på kr ,- avsettes som fri egenkapital til framtidig bruk til nye investeringer, dekke opp eventuelle underskudd eller andre formål. Elverum, den I forbindelse med gjennomføring av anbud for renovasjon i perioden har firma Renovasjon og Containerutleie AS varslet en mulig stevning mot SØIR. Det har i denne sammenheng vært en del korrespondanse samt avholdt ett møte. Da årsberetningen presenteres for styret er det ikke avklart om RC vil bringe saken inn for domstolene. Gerd Elise Storvik styreleder Olaf Ilsaas nestleder Magnus Aasen styremedlem Framtidig utvikling Sett i forhold til SØIR`s vedtatte budsjett og økonomi- Ove Arnesen styremedlem Gro Skaaret styremedlem Odd-Erling Lange daglig leder 9

10 Årsregnskapet INVESTERINGER: Samlet investering i 2003 er på 4,1 mill. kroner. Budsjettert investering var på 4,9 mill. kroner. De tyngste investeringene i 2003 er knyttet til bygging av ny gjenvinningsstasjon i Trysil og innkjøp av diverse containere/innsamlingsutstyr. RESULTATREGNSKAP Noter Avfallsgebyr Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Behandling av avfall Transport av avfall Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt Annen finansinntekt Gevinst ved realisasjon av aksjer Rentekostnad Resultat av finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Annen egenkapital Sum disponering

11 BALANSEREGNSKAP EIENDELER Noter Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Fordring på tilknyttet selskap Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Noter EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Innskuddskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner , 7 Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

12 Selvkostanalyse Selvkostanalysen viser SØIR`s totale inntektsbehov samt dekningsgrad beregnet både i forhold til rene driftsutgifter og kapitalkostnader. Renten for beregning av kapitalkostnader i 2003 ble i budsjettarbeidet høsten 2002 satt til 7,57 % med utgangspunkt i renten på Norske Statsobligasjoner med 3 års løpetid + 1 %. Elverum, den SELVKOSTBEREGNING Sum driftsinntekter Driftskostnader ( minus avskrivninger) Sum årlige kap.kostnader Sum kostn. som gr.lag for selvkost Gerd Elise Storvik styreleder Olaf Ilsaas nestleder Magnus Aasen styremedlem Andel kapitalkostn.av tot. kostn. 20 % 19 % Overskudd/underskudd Framført overskudd/underskudd Dekningsgrad 100 % 101 % Ove Arnesen styremedlem Gro Skaaret styremedlem Selvkostberegningen viser et underskudd i 2003 på i kr ,- Hensyntatt tidligere års beregninger med framført overskudd/underskudd, gir dette en dekningsgrad for 2003 på 100%. Odd-Erling Lange daglig leder 12

13 Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Finansielle eiendeler Selskapets investeringer i vurderes samlet til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter "først inn - først ut"-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Pensjonsforpliktelsene for samtlige ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring. Den årlige pensjonspremien anses som årets pensjonskostnad. Pensjonskostnaden klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Langsiktig gjeld trekkrettigheter Selskapets samlede trekkrettigheter er presentert som langsiktig gjeld. Trekkrettigheten reduseres årlig med beløp fastsatt av investeringens avskrivningsprofil. Gjenværende trekkrettighet ut over 5 år er presentert i noten for gjeld. Ikke benyttet trekkrettighet er inkludert i bankinnskudd. Ved lånefinansierte investeringer økes kreditrammen, samt at den årlige reduksjonen i trekkrettigheten ajourføres tilsvarende. Renter beregnes på det som til enhver tid er trukket på kreditten. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk 9 8 Godtgjørelser (i kroner) Daglig leder Styret Lønn Annen godtgjørelse Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2003 utgjør kr I tillegg kommer annen bistand med kr

14 Noter Note 3 - Varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Sum anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid 3-20 år 3-20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 5 - Gjeld Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjoner Note 6 - Egenkapital og eierstruktur Innskuddshavere i SØIR pr var Innskudds- Eier- Stemmekapital andel andel Elverum Kommune % 60 % Trysil Kommune % 25 % Åmot Kommune % 15 % Sum % 100 % Note 7 - Pantstillelser Bokført gjeld som er sikret ved pant ol.: Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar Sum bokført verdi eiendeler Note 8 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Eierandel Anskaf- Bokført Års- Balanseført- Anleggsmidler: felseskost egenkapital resultat verdi SHA-Drift AS 50,0 % Rekom AS 2,9 % Sum anleggsmidler I kolonnen for årsresultat for Rekom AS er foreløpig driftsresultat oppgitt. 14

15 Revisjonsberetningen for 2003 KPMG AS P.O. Box 214 Torggata 22 Telephone N-2302 Hamar N-2317 Hamar Fax Enterprise NO MVA Til Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap REVISJONSBERETNING FOR 2003 Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap for regnskapsåret 2003, som viser et overskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets økonomiske stilling 31. desember 2003 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Elverum, 5. mars 2004 KPMG AS Kjell Kulvedrøsten statsautorisert revisor Offices in: Oslo Bodø Haugesund Sandnessjøen Alta Kristiansand Stavanger Arendal Lillehammer Stord Statsautoriserte revisorer - Bergen Mo i Rana Tromsø KPMG AS is a member of KPMG International, medlemmer av Den norske Elverum Molde Trondheim a Swiss association Revisorforening Finnsnes Røros Tønsberg Hamar Sandefjord Ålesund 15

16 Årsrapport - avfall og gjenvinning 2003 Del 2. Årsrapport avfall og gjenvinning 2003 Del 2 av årsrapporteringen er en tilbakemelding til kommunene, myndigheter, samarbeidspartnere og andre interesserte i forhold til konkrete resultater i Mål: Ved å vedta avfallsplanen i 1. kvartal 2001, har alle kommunene sluttet seg til visjon og overordna målsettinger for arbeidet med avfall og gjenvinning. SØIR har i 2003 brukt mye ressurser på å Mål og strategiarbeid, hvor vi har lagt kursen videre for forvaltning og utvikling av selskapet i årene som kommer. Sluttdokumentet for dette arbeidet ble behandlet i styret i januar Årsrapportering for 2003 er gitt med utgangspunkt i de mål som selskapet hadde ved inngangen av året. Planer og strategier for SØIR`s virksomhet er en kontinuerlig prosess hvor vi til en hver tid vurderer utviklingen opp mot våre vedtatte målsettinger. For 2003 gjelder avfallsplanen. Avfallsplanen som lovpålagt dokument er imidlertid tatt ut av forurensingslovens bestemmelser. delmål som høy abonnementservice, god informasjon og motiverende gebyrpolitikk. Resultater: Generelle vurderinger: SØIR skal og må bruke mye ressurser på å forvalte avfallsordningen og de verdier selskapet etter hvert besitter. Samtidig er det nødvendig å tenke framtid, utvikling og endringer. Kombinasjonen mellom forvaltning/drift og utvikling har vært viet mye oppmerksomhet i Det har vært gjennomført en bred prosess både i styre og administrasjon for å stake ut kursen videre. De overordna målsettingen det har vært jobba etter i 2003 er nedfelt i avfallsplanen og er uttrykt gjennom følgende 4 punkter: redusere avfallsmengden øke gjenvinningsgraden høy abonnementsservice motiverende gebyrpolitikk. Våre overordna mål er å redusere/stabilisere avfallsmengdene og å øke gjenvinningsgraden i forhold til den totale avfallsmengden. Dette søker vi å oppnå gjenom 16

17 Årsrapport - avfall og gjenvinning 2003 Evaluering av overordna målsettinger: Redusere avfallsmengden: SØIR gjeldende målseting er å stabiliserer avfallsmengden på 300 kg pr. person pr. år. Målet er ikke nådd. I perioden 1999 til 2003 har avfallsmengden økt med 73 %. Fra 2002 til 2003 økte mengden avfall SØIR håndterer på vegne av sine abonnenter med 28 %. Det må understrekes at mye av økningen er knyttet til at vi etter hvert får bedre registreringer på det avfallet vi får inn og faktisk håndterer. SSB krever at hageavfall også registreres som avfall. Så lenge vi tar imot og håndterer denne fraksjonen må vi også rapportere disse mengdene. I 2003 utgjør disse mengdene 27 % av total avfallsmengde. Det må også nevnes at økte avfallsmengder synliggjør en positiv tendens i forhold til at vår avfallsordning brukes av regionens innbyggere. Dette kan også understrekes ved at av de 480 kg som hver og en produserte i gjennomsnitt, ble faktisk hele 365 kg avfall (76%) utsortert for materialgjenvinning. Andelen restavfall økte med 385 tonn fra 2002 til 2003 det vil si 10 kg. pr person i gjennomsnitt. Øke gjenvinningsgraden: Vårt mål er å ha en gjenvinningsgrad på 85 % av den totale avfallsmengden. I dette ligger at vi primært materialgjenvinner de avfallsfraksjoner hvor dette er praktisk, økonomisk og miljømessig forsvarlig det øvrige avfallet ønsker vi å energigjenvinne. Statistikk for 2003 viser at målet er nådd. I 2003 har innbyggerne utsortert 76 % av avfallsmengden for materialgjenvinning. De resterende 24 % er restavfall som er energigjenvunnet. Høy abonnementsservice: Målet innebærer at 90 % av våre abonnenter skal være fornøyde med den service de opplever at de får fra SØIR. Undersøkelser fra 1999 viste at mellom % var fornøyd. Det er lagt opp til å gjennomføre en ny brukerundersøkelse i Motiverende gebyrpolitikk: SØIR har i dag et gebyrsystem og en praktisk tilrettelegging hvor abonnentene kan velge løsninger som både virker inn i forhold til hva som må betales og hvilken innsats hver enkelt må/vil gjøre. Sett i forhold til vårt mål om avfallsreduksjon, har nok ikke gebyrpolitikken vært motiverende nok og det kan vel også fastslås at gebyrer alene ikke kan gi ønsket effekt i så måte. Sett i forhold til utsortering av avfall og abonnentenes fornøydhet, er det grunnlag for å fastslå at vår gebyrpolitikk har en effekt i motiverende retning. I tilknytning til dette målet er det også sagt at vi skal ha et gebyrnivå under lands-gjennomsnittet. Siste nasjonale statistikk er fra Med utgangspunkt i vårt mest vanlige gebyrnivå (gjelder om lag 90% av våre abonnenter), prisøkninger siden 1998 og med forbehold om sammenligning mot nyere nasjonal statistikk, er det grunnlag for å anta at vi pr. i dag har et avfallsgebyr på linje med gjennomsnittet i Norge. Selskapets konkrete arbeidsmål i forhold til «nye» tiltak ved inngangen til 2003 var: Mål og strategiarbeid dokument gjeldende fra 2004, gjennomført Avfallsplan oppfølging av enkeltprosjekter, delvis gjennomført HMS/KS administrasjon, delvis gjennomført Ministasjoner utbygging i henhold til plan, gjennomført SØIR på Nett videreutvikling - ukentlige nyhetssaker, gjennomført Sluttføring - ny gjenvinningsstasjon Trysil, gjennomført Satsning mot næringsliv, påbegynt 17

18 Statistikk for avfallsmengder og gjenvinning - evaluering SØIR`s primæroppgave er å tilrettelegge avfallsordningen slik at vi - gjennom abonnentenes innsats - kan bidra til å nå lokale og nasjonale målsettinger knyttet til avfall og gjenvinning. De overordna nasjonale mål står fast - avfallsreduksjon, ombruk, gjenvinning, energiutnytting og forsvarlig sluttbehandling er sentrale begreper i denne sammenheng. De konkrete resultatene for 2003 viser at avfallsmengden fortsatt øker, men at abonnentene fortsatt sorterer avfall som aldri før. Økning av avfallsmengde er også kommentert nærmere ovenfor. Stor økning fra 2002 til 2003 skyldes at vi i 2003 registrerte en håndtering av 3750 tonn hageavfall. Hele 44 % av den totale avfallsmengden SØIR håndterer bringes til gjenvinningsstasjoner eller ministasjonene av abonnentene. 56% hentes hjemme. SØIR praktiseres felles driftopplegg, like gebyrer, lik service og lik tilrettelegging i alle kommunene. Statistikk og tall presenteres derfor samlet. Gevinsten i samarbeidet ligger i å se hele regionen under ett. Antall grunngebyr: Antall abonnement kommer til uttrykk gjennom antall grunngebyr. En eiendom kan ha flere grunngebyr. Antall grunngebyr: Avfallsgebyr: Tabellen viser gjennomsnittlig gebyr i perioden (eks. mva) Gjennomsnittlig avfallsgebyr: Vi registrerer en fortsatt økt bruk av vårt bringesystem både når det gjelder ministasjoner for papp/pair og glass/metall og våre gjenvinningsstasjoner for levering av alt fra hageavfall, treverk, metall, EEavfall, farlig avfall m.m. En slik økning forteller blant annet at systemene fungerer og informasjon når fram Vi registrerer en jevn økning i antall grunngebyr i perioden I perioden 1999 til 2003 har gjennomsnittlig avfallsgebyr økt med 304 kroner. Fra 2002 til 2003 økte gebyret med 5 %. 18

19 Avfallsmengder og sortering Husholdningsavfall: Vi registrerer en jevn økning i avfallsmengden SØIR tar imot og behandler for sine abonnenter. Dette skyldes i hovedsak 3 forhold. Den generelle avfallsproduksjonen øker i takt samfunnsutviklingen for øvrig en utvikling preget av økt forbruksvekst. Avfallsordningen virker etter sin hensikt noe som innebærer at avfallet som oppstår faktisk blir levert/innsamlet folk bruker ordningen Avfallsstatistikk vi får etter hvert bedre rutiner for registrering av det avfallet som vi tar imot. Eksempel på dette er hageavfall som i 2003 utgjorde om lag 3750 tonn. Dette avfallet må håndteres og utgjør således en kostnad for SØIR. Fordeler vi den totale avfallsmengden på om lag tonn på alle innbyggerne, innebærer dette at hver enkelt av oss leverte i gjennomsnitt til sammen 480 kilo avfall i 2003 som SØIR har håndtert. Tilsvarende tall i 2002 var 370 kilo. Tar vi ut hageavfall, har avfallsmengden økt med om lag 20 kg pr. person til 390 kilo pr. person. Husholdningsavfall i tonn - total mengde: Avfallsmengder, avfallsgebyr og konsumprisindeks: En sammenstilling av forholdet mellom utvikling av de totale avfallsmengder selskapet håndterer, gebyrutvikling og konsumprisindeks i samme periode, er gjengitt nedenfor. 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 1999 (1999 = er O-punkt) Konsumprisindeks Avfallsgebyr Avfallsmengde pr. abonnent pr. år Total avfallsmengde I perioden 1999 til 2003 har den totale mengden avfall selskapet samler inn og håndterer for sine husholdningsabonnenter økt med 73 %. Utlignet pr. abonnent har mengden økt med 70 % i samme periode. Gebyrene har økt med 22 %, konsumprisindeksen med 10 %. Nøyaktig registreringer i 2003 når det gjelder hageavfall gir en bratt økning i de totale mengdene fra 2002 til

20 Avfallsmengder og sortering Sortering av avfall: Av tonn total mengde husholdningsavfall, har innbyggerne i 2003 sortert ut om lag tonn og på denne Tonn Restavfall Andre fraksjoner Papp/papir Hageavfall Bioavfall måten tilrettelagt for gjenvinning av dette avfallet. Dette utgjør ca. 360 kg. avfall pr. person. Vi registrerer følgende: Restavfallsmengden har økt noe fra 2002 til 2003, men ikke dramatisk Mengden bioavfall har gått noe ned. Det er grunn til å anta at dette skyldes at tømmefrekvensen ble redusert noe på sommerstid i 2003 i forhold til Dette har medført at vi har fått mindre hage/parkavfall i biobeholderen enn tidligere år. Mengden innsamlet papir er stabil sett i forhold til Mengden avfall levert til vårt bringesystem - Andre fraksjoner - har økt med 329 tonn og følger dermed en jevn og positiv utvikling. Hageavfall er kommentert tidligere. Registreringene for 2003 er riktige sett ut fra at mengden på 3755 tonn er det som faktisk er kvernet og håndtert. Til forskjell fra tidligere år ble alt avfall hageavfall levert Hornmoen håndtert etter høstsesongen. Dette innebærer at ingen mengder ligger over til Gjenvinningsgrad: Kakediagrammet nedenfor viser fordelingen i % av alt avfall som ble innsamlet i Diagrammet har som utgangspunkt at alt avfall som ble sortert også er gjenvunnet. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at selv om abonnentene sorterer avfall i henhold til informasjon og tilrettelegging, er det med bakgrunn i både feilsortering og selve innsamlings-og gjenvinningsprosessen noe sortert avfall som ikke kan gjenvinnes i forhold til hvilket formål det er sortert. For noen avfallsfraksjoner kan andelen ikke-gjenvinnbart fastslås mer i detalj, for andre fraksjoner er det mer usikkert. 24 % Hageavfall Restavfall til energi 18 % Andre 19 % 12 % Papir Bio 27 % I 2003 ble 76 % av den totale avfallsmengden fra husholdningene sortert og levert for materialgjenvinning. 24% av avfallet ble levert som restavfall og er gått til energi-gjenvinning. 20

21 Hytte- og fritidseiendommer Innfor SØIR-området er det registrert om lag 6800 hytter og fritidseiendommer. Om lag 5200 ligger i Trysil kommune. Renovasjon av hytte- og fritidseiendommer er en del av den totale avfallsordningen i SØIR-området. I oversiktene nedenfor er hytteområdene i Trysilfjellet/Fageråsen skilt ut med bakgrunn i at avfallsmengden fra disse områdene skiller seg vesentlig fra de øvrige hytteområdene i de ulike kommunene. Avfallsmengden fra hytter og fritidseiendommer fordelte seg slik: Total avfallsmengde i 2003 fra hytter var 1754 tonn, mot 1888 tonn i Registrert avfallsmengde har gått noe ned. Dette kan skyldes at vi i 2003 har nye renovasjonsavtaler hvor vi har noe endrede tømmefrekvenser og registrerer alt avfall fra Trysil-fjellet over vekt. Tidligere ble avfallet omregnet fra m3. Fordeler vi avfallsmengden på antall hytter innenfor de ulike kategoriene, gir dette følgende framstilling: Øvrige Trysil- Sum fjellet Sum 2002 Øvrige Øvrige Trysilfjellet Trysilfjellet Trysilfjellet 2003 Øvrige Sett i forhold til tidligere år, er det ingen endringer i mønsteret. Hyttene i Trysilfjellet leverer mest avfall pr. hytte også i

22 Hva skjer med avfallet: I 2003 er de ulike avfallsfraksjonene behandlet/disponert på følgende måte: Avfallsfraksjon Vektandel avtotalt avfall Håndtering/disponering i 2003 Restavfall 24% Leveres via REKOM til RC, pakkes og sendes til energigjenvinning i Norge (Sarpsborg) Bioavfall 19 % Leveres til SHA-drift AS, materialgjenvinnes i komposteringsanlegget på Hornmoen. Hageavfall 27% Leveres til SHA-drift AS, materialgjenvinnes i komposteringsanlegget på Hornmoen. Papir 12% Leveres via REKOM til materialgjenvinning på Norske Skog Skogn Treverk 7% Leveres til HIAS, kvernes og energigjenvinnes Metall 5% Leveres til Brødrene Stensli, materialgjenvinnes i Norge og utlandet. EE-avfall 2% Leveres til EL-retur og RENAS, materialgjenvinnes i Norge Glass/småmetall 2% Leveres til Norsk Glassgjenvining, materialgjenvinnes i Norge hvor glass går til glavamatter, småmetall til nytt metall Farlig avfall 1% Leveres til RENOR for gjenvinning/destruksjon i Norge Papp >1% Leveres til RC, materialgjenvinnes i Norge Drikkekartong >1% Leveres til RC, materialgjenvinnes i Norge til ny papp Plast >1% Leveres til RC, går til materialgjenvinning og energigjenvinning Tekstiler, klær >1% Leveres til UFF, ombruk 22

23 Avfall fra næringslivet SØIR har ingen eiendomsrett til avfallet fra næringslivet. Næringslivet er selv ansvarlig for å håndtere sitt avfall i henhold til lover, regler og retningslinjer Vi vet at også næringslivet jobber aktivt med sortering og gjenvinning av avfall. Ulike aktører innenfor næringslivet er også viktige samarbeidspartnere for SØIR når det gjelder tilbud og utvikling av nye løsninger innenfor avfallssektoren. fall vil det være i konkurranse med andre aktører. Sett ut fra at vi håndterer omlag 50% av alt avfall (fra husholdning og næringsliv) som oppstår i regionen har vi et godt grunnlag for å kunne tilby tjenester til næringslivet som både er konkurransedyktige i forhold til pris og som er basert på framtidsrettede løsninger når det gjelder miljø og gjenvinning. SØIR har nå satt i gang et arbeid når det gjelder å vurdere om vi i større grad kan levere våre tjenester til næringslivet. I så 23 21

24 Tegninger fra brosjyrer utgitt Hallvard Skauge. Grafisk utforming: Lars Heramb. Trykk: Presis Media & Digitaltrykk as.