Innovasjon og næringsutvikling i et økonomisk og samfunnsfaglig perspektiv

Transkript

1 Innovasjon og næringsutvikling i et økonomisk og samfunnsfaglig perspektiv Per Koch, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen, 9. November 2007

2 Den norske gåten Full forvirring omkring Norges innovasjonsevne Vi må utvikle en mer nyansert og fullverdig forståelse av læring og innovasjon i det norske samfunnet

3 EIS 2006 data European Innovation Scoreboard 2006 Summary Innovation Index

4 Norsk næringsliv - en suksesshistorie Sterk verdiskapning Full sysselsetting Et lønnsomt næringsliv, også på fastlandet Deler av næringslivet er sterkt internasjonalt orientert og meget konkurransedyktig

5 Så hva er det vi gjør riktig? Debatten om det norske paradokset er ledd i en lengre utvikling mot en mer nyansert forståelse av hva læring og kompetanse er og hvordan forskning bidrar.

6 Grunntese: Vekst og velferd hviler på kunnskap Innovasjon og nyskaping er avhengig av kunnskap Kunnskap er avhengig av læring

7 Det er mange former for læring

8 Human kapital: Andel av befolkningen med høyere utdanning USA Norge Tyskland Sverige Danmark Finland OECD Frankrike UK Minst videregående Høyere utdanning

9 Norske selskaper og organisasjoner innoverer på mange måter Mye prosessinnovasjon Mye inkrementell innovasjon Andre læringsformer Andre former for innovasjon: branding, markedsføring, design

10 Og hva så med forskningen? - Forskningen er detronisert og betraktes ikke lenger som kilden til alle ideer og all kunnskap (den linjære modellens død) + Forskningen er viktigere enn noen gang før, for den gjennomsyrer direkte eller indirekte all læring og all teknologi.

11 Forskning får en annen rolle Forskning er like viktig som før Men forskning er like mye et verktøy for læring FoU-bedrifter er bedre til å hente inn kunnskap og teknologi fra andre Selv et mislykket FoUprosjekt leder til læring Denne læringen følger hodene, selv når bedriften går konkurs

12 Forskning som noe mer enn en produsent av ideer og produkter market pull Forskning én av mange kilder til læring i bedrifter og organisasjoner Innkjøpt FoU Markedskunnskap Kunnskap om kunder og konkurrenter gir innovasjonsmuligheter Taus fagkunnskap Teknologi fra andre Læringsprosesser internt i bedriften Faglitteratur Konferanser og messer Nyansatte Egen FoU Bedriften bringer nye og/eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester til markedet

13 Forskningens rolle som læringsverktøy varierer med hva du arbeider med Bioteknologisk orientert farmasøytisk industri trenger mer forskning enn norske frisører

14 Bedriftene gjør indirekte bruk av forskning MS Kristian With, Fryse/containerskip bygd av Vaagland Båtbyggeri AS på Nordmøre Argon AS har montert det elektroniske utstyret ombord Radarer, satellittelefon og TV-parabol levert av ProNav Ekkolodd, logg, radiostasjon og kartplotter levert av Furuno Gyrokompass og autopilot levert av Simrad Leverandørene utnytter den internasjonale teknologifronten!

15 Problemer med FoU-begrepet Forskningsbegrepet passer bra på akademia, men er vanskeligere å identifisere i næringslivet og offentlige tjenester.

16 Tradisjonelle begreper favner ikke virkeligheten Bedriftene har store problemer med å svare når de blir spurt om FoUinnsats Er det: Akademisk vitenskap? Laboratoriearbeid? Menn med hvite frakker? Det som skjer i forskningsavdelingen? Alle former for avansert kunnskapsutvikling? Alle former for kunnskapsutvikling? Og hva mener man med utvikling egentlig?

17 High tech begrepet gir lite mening i en norsk kontekst Et høyteknologisk selskap er et selskap som per definisjon investerer mye i FoU. Norske selskaper (og offentlige institusjoner) rapporterer ikke mye FoU, men de gjør aktiv bruk av avansert teknologi og kunnskap (ofte utviklet av andre) og de har ansatt mange høyt utdannede og kompetente mennesker.

18 FoU-begrepet blir ikke forstått og norske bedrifter underrapporterer FoU Telenor rapporterte 400 mill kroner i FoU til SSB i En ny gjennomgang av bedriftens aktiviteter viser investeringer på 1,5 milliarder Norsk næringsliv leverer skreddersøm i form av kapitalvarer (sub sea drilling) Utviklingsarbeidet skjer i hele bedriften og ikke i FoU-avdelinger Radikal, teknologisk innovasjon underrapporteres (Ormen Lange) Organisatorisk, markedsmessig og tjenesteorientert innovasjon underrapporteres (mobiltelefoner i Bangladesh)

19 Alle land har forskjellige innovasjonssystemer Alle de nordiske landene er dominert av SMBer som forsker lite Men Sverige og Finland har noen high tech selskaper som bidrar til å øke FoU-investeringene dramatisk Nokia, Ericsson, Volvo, ABB Norge og Island er dominert av tradisjonelle industrier som normalt ikke investerer mye i FoU relativt sett Fiskerier, havbruk, olje og gass Danmark ligger midt i mellom

20 Forskjeller i næringslivsstruktur 2003 High medium-high medium-low low Primary Other services EU15 Lithuania Iceland Finland Denmark Sweden Norway 0% 20% 40% 60% 80% 100% Primær omfatter olje- og gass (Mark Knell, NIFU STEP)

21

22 Fra nasjonal heterogenitet til regional heterogenitet

23 Norsk næringsliv er regionalt forankret Store byer Trondheim, Sør-Trøndelag Stavanger, Rogaland Bergen, Hordaland Oslo Store næringsklynger Vestlandet, olje og gass Vestlandet og Nord-Norge, fiske og akvakultur Oslo, IKT og tjenester Mindre næringsklynger Horten, Vestfold Elektronikk, high tech Kongsberg, Buskerud Forsvar, aerospace, maritim, bil Raufoss (Vestre Toten), Oppland Metall, aluminium (for bil og forsvar) Halden, Østfold Papir, IKT

24 Alle næringsklyngene er historisk forankret Path dependency, historical trajectories Det nye bygger på gammel kompetanse Olje- og gasseventyret bygger på skipsbygging, tunnelbygging og håndtverkstradisjoner. Legger nå grunnen for vindmøller og ren energi. Nord-Norges store problem er at landsdelens kompetansebaser ikke alltid er godt tilpasset nye krav (for eksempel petroleum)

25 Nye store satsinger Økt etterspørsel etter forskning på miljø, ren energi og klima Nord-Norges fordel: naturkunnskap, petroleum, REC, urbefolkning som varsler Klima og bærekraft som gjennomgående tema innenfor mange disipliner og bransjer Behov for strategiske satsinger på miljø og ren energi Spesielt på områder der Norge allerede har en god kompetansebase

26 Den norske innovasjonsevnen er mer enn summen av enkeltinstitusjonenes innovasjonsinnsats Effektiv læring er å lære av andre Kompetanseflyten i innovasjonssystemet blir derfor avgjørende

27 Internasjonale forhold Policy institusjoner Næringslivsstruktur Kunder Bedrift Læring Nettverk Innovasjon FoU institusjoner Leverandører Konsulenter Offentlig politikk Finansinstitusjoner Kulturelle forhold

28 Kritisk motkraft Regional kultur - Kongresser etc. - Kulturelle aktiviteter Offentlige diskusjoner Regionens image Skape en åpen atmosfære for tankens frihet og for mangfold og relevans i ord og gjerning Økning av regionens intellektuelle kapital Oppmuntring til netto innvandring av høyt kvalifiserte mennesker Bidrag fra FoU Opplæring av faglært arbeidsstokk En ressursbank med kunnskap og talent Støtte til utvikling Stimulering til netto innflagging og nyetablering av bedrifter Forsknings- og rådgivingstjenester Node i globale kompetansenettverk Problemløsning - teknologioverføring - oppdragsforskning Lokal kontakt til global kunnskap og ekspertise Håkon Finne, SINTEF, Etter OECD-teamet (2006)

29 VRI, et program for læring og nettverksbygging Samhandling mellom bedriftene og universiteter/høgskoler/institutter Fokuset må være like mye på læring som på forskning Mange av bedriftene er for små til å drive med utstrakt egen forskning

30 Ingen nødvendig motsetning regionalt og nasjonalt Alle kan ikke gjøre alt. Det gir mening å ha en regional arbeidsdeling Nordnorske bedrifter innenfor olje og gass vil finne både partnere og konkurrenter i Rogaland og Trøndelag Men Nord-Norge har alt for lenge vært en juniorpartner. Nå styrkes de nordnorske innovasjonssystemene Nå må vi få mer forskning i og for nordnorsk næringsliv

31 En Nordområde-strategi for Norge I dag fokuserer vi på oppbyggingen av Nordområdene for å styrke nordnorsk samfunns- og næringsliv Men målet må jo også være å styrke Nordområdene for å styrke Norge og den globale læringsarena Ren energi Ny mat Urbefolkningstematikk NCE Aquaculture

32 Betydningen av sosio-kulturelle rammebetingelser

33 Åge Mariussens bruk av arbeidsmarkedsstatistikken Europe: market learning GDP/ capita Source: Fourth European Working C onditions Survey OECD Norw ay 40,00 Sw itzerlan GDP/capita 30,00 Gre ece Austria Ne therland Ireland UK De nm ark Be lgium Sweden Ge rm anyfrance Finla nd Italy Spain 20,00 Portugal Cz ech R Slovenia Hunga ry Slovak R Poland 10,00 Turk ey -1, , ,00000 Market learning

34 Sosio-kulturelle rammebetingelser Sosial stabilitet gjør det mulig å planlegge Positive holdninger til kulturelt mangfold og entreprenørskap Et tillitsvekkende velferdssystem Et rettferdig og forutsigbart rettssystem Lite kriminalitet og korrupsjon Gjennomsiktige regelverk Lav terskel for å anvende nye teknologi En effektiv offentlig sektor

35 Men dette har også noe å gjøre med lokale kulturforskjeller Hvorfor synes nordmøringene mindre innovative enn sunnmøringene? Hvorfor er noen kommuner mer progressive enn andre? Hvorfor er noen entreprenører og noen bremseklosser? En regional innovasjonspolitikk må derfor også være en kulturpolitikk og en utdanningspolitikk.

36 Hva med tjenester? Automatisering og produktivitetsøkning i industrien har frigjort hender som nå brukes i tjenester og offentlig sektor. Tjenester er en heterogen restkategori. To sentrale bedriftstyper: Forskningsintensive tjenesteytere til industrien. Ofte spin-offs fra industrien. Kompenserer for manglende forskning i tradisjonelle bedrifter. B2C-bedrifter, understøtter hele turistindustrien.

37 Hva med offentlig sektor? Offentlig sektor oppfattes gjerne som ikke-innovativ og byråkratisk. Privat sektor innoverer. Offentlig sektor kjøper. Innovasjon i privat sektor er en investering, i offentlig sektor en utgiftspost. Men mange innovasjoner skjer i et samarbeid mellom private og offentlige aktører. Ett felles innovasjonssystem. Offentlige anskaffelser bidrar til innovasjon i begge sektorer. Helse- og sosialtjenester avlaster bedriftene og får folk tilbake i arbeid.

38 Hva med kunst, kultur og humaniora? Det vil bli en brutal kamp om arbeidskraften. Samtidig som den harde industrien skriker etter ingeniører, trenger både industrien og de voksende myke næringene kunstnere, designere og kulturvitere.

39 Lofotr, Borg, Lofoten Turisme

40 Kulturell dekoding

41 Skikk og bruk

42 Design: Apple & Jonathan Ive

43 Turisme Grensene mellom den nasjonale og den globale scenen viskes ut En åpen økonomi gir sterkt innovasjonspress Konkurranse stimulerer sterkt til innovasjon Norsk næringsliv som helhet synes å klare seg bra Nordområdenes vekstområder er internasjonale: Energi Marine ressurser Rent landbruk

44 Utenlandske oppkjøp av norske bedrifter fører ikke til mindre innovasjon eller mindre FoU Utenlandske selskaper kjøper norske primært for å få tilgang til markeder og humankapitalen Det er med på å sikre overlevelse Utenlandsk eierskap kan endre organiseringen av virksomheten og føre til læring sikrer tilgang til moderselskapets kompetanse, nettverk og markeder (FOTON, prosjekt under Nordisk innovasjonssenter og NIFU STEP)

45 Hvilke bedrifter er best koblet på det nasjonale innovasjonssystemet? Norskeide, multinasjonale selskaper er ofte bedre forankret i det norske innovasjonssystemet enn utenlandskeide og norske uninasjonale selskaper Norskeide multinasjonale selskaper bringer kompetanse inn i det norske innovasjonssystemet, men da primært på dominerende næringsområder (der det er mange potensielle partnere) (Domus-prosjektet, Nordisk innovasjonssenter, NIFU STEP)

46 Internasjonale koblinger styrkes gjennom en sterk norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Det er viktig å utvikle virkemidler som engasjerer disse selskapene nasjonalt Det er viktig å sikre sterke FoU-miljøer og gode rammebetingelser Vi må foreta strategiske valg vedrørende hvor vi skal satse og slik sikre at disse bedriftene fortsetter i Norge To a certain extent it is the properties of the home base that define whether or not corporate internationalisation is forming global pipelines into the NIS (which is a good thing), or contributing to a hollowing out of the NIS (Domus)

47 Erfaring fra konferansen Stor optimisme og selvtillit Høyt antall aktiviteter for innovasjon innenfor Forskning Næringsutvikling Utdanning Infrastruktur og samferdsel Politisk vilje sentralt KRD Nordområdestrategiene Utrolig mye kan skje de neste årene

48 Forinn, ny kunnskapspolitisk portal En egen kunnskapspolitisk webportal for formidling av informasjon om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken Målgruppe: policy-utviklere, interesseorganisasjoner, forskere, journalister og andre interesserte Forinn.no