REGULERINGSPLAN FV 766 ÅSNESBRUA

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FV 766 ÅSNESBRUA Region midt Avdeling Nord-Trøndelag Dato: Januar 2009

2 Fv 766 Åsnesbrua Planbeskrivelsen til reguleringsplan Side i FORORD Statens vegvesen region midt har utarbeidet reguleringsplan for Fv 766 Åsnesbrua. Namdalseid kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsplanen. Reguleringsplanen skal vise det konkrete prosjektet så detaljert at formen på tiltaket og bruken av de arealer som blir berørt av utbyggingen klart framgår. Oversikt over planbehandlingen: Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer i samsvar med plan- og bygningslovens Kapittel 12. Etter avtale med kommunen i medhold av 3-7, utarbeider Statens vegvesen planforslaget, kunngjør og legger det ut til offentlig ettersyn. Melding om oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Trønderavisa og Namdalsavisa den 16. desember Vi har ikke mottatt merknader eller innspill på bakgrunn av annonseringen. Utlegging til offentlig ettersyn kunngjøres i 2 aviser og på kommunens og vegvesenets internettside. Planforslaget legges ut på servicekontoret i Namdalseid Rådhus, og sendes grunneiere, regionale myndigheter og andre berørte til uttalelse. Revidert plan, sammen med de innkomne merknadene og faglige kommentarer til merknadene legges fram til behandling i Det faste utvalget for plansaker. Når planen er ferdigbehandlet i Det faste utvalget for plansaker, legges den fram for kommunestyret til vedtak. Namdalseid kommune kunngjør vedtaket straks planen er vedtatt. Vedtaket kan påklages, og må da framsettes skriftlig til kommunen innen 3 uker. Følgende dokumenter blir gjort tilgjengelige på forespørsel: Rapport: Forprosjekt Rv. 766 HP 01 Sjøåsen Parsell; Åsnes bru, datert 8. juni 2009 Hydraulisk vurdering, datert august 2009 og konsekvensvurdering for tema biologi og friluftsliv, datert 8. juli 2009 (Samme hefte!) Eventuelle merknader til planforslaget sendes: Statens vegvesen, Region midt Fylkeshuset 6404 Molde e-post: firmapost-midt@vegvesen.no Spørsmål kan rettes til Statens vegvesen v/ Dagfinn Wie tlf: eller Bernt Arne Helberg tlf: Planarbeidet Under arbeidet med planen har følgende myndigheter vært involvert: Namdalseid kommune (brev datert 17.oktober 2007) Fylkesmannens miljøvernavdeling (brev datert 20. desember 2007) NVE (brev datert 16. oktober 2008 og 19.oktober 2007) Grunneiere er tilskrevet. Reguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen, Region midt. Planen er utarbeidet i samråd med planmyndigheten. Reguleringsplanen består av: Dette dokumentet i A3-format: Planbeskrivelse, datert Reguleringsplankart med reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg 1: Teknisk plan: Plan og profiltegninger Normalprofil Tverrprofiler Dato: 13. januar 2010

3 Fv 766 Åsnesbrua Planbeskrivelsen til reguleringsplan Side ii Reguleringsplan: Fv 766 Åsnesbrua INNHOLD: FORORD i 1 INNLEDNING Planområdet Formålet med planen Bakgrunnen for igangsetting av planarbeidet 1 2 TIDLIGERE PLANER Kommunedelplan Reguleringsplaner 1 3 GRUNNLAGSDATA Kartgrunnlag Trafikktall Grunnforhold 2 4 PLANBESKRIVELSE Planavgrensning Vegstandard Teknisk løsning - bru Landskapsmessige forhold Nærmiljøet Naturmiljøet Kulturminner og kulturmiljø Landbruk Sikkerhet og beredskap. 6 5 VURDERINGER Lengde ny bru Vurderte tekniske løsninger 6 6 TIDSPLAN OG KOSTNADER Tidsplan Kostnadsoverslag 7 7 GRUNNERVERV Generelt Oversikt over eiendommer som berøres 7 Dato: 13. januar 2010

4 Fv 766 Åsnesbrua Planbeskrivelsen til reguleringsplan Side 1 1 INNLEDNING 1.1 Planområdet 1.3 Bakgrunnen for igangsetting av planarbeidet Eksisterende Åsnes bru ble bygget i 1939 som stålfagverksbru i to spenn med betongdekke. Brua har en føringsavstand (bredde av brubane) på 3,17 m og en lengde på 2 x 60 = 120 m. Brua ble konstruert med 6 tonn aksellast. I 1979 ble brua administrativt oppskrevet til bruklasse BK 10 med 10 tonn aksellast. Inspeksjon av brua har de siste årene vist at dagens tilstand av brua er svært dårlig. Skadene er mange og de er delvis av bæremessig karakter. Det kan bla nevnes skader på lager og brudekke. På dekke er det synlige armeringsjern i underkant dekke som viser at korrosjon er i full gang. Da alle elementer av brua er i mer og mindre dårlig forfatning er det lite aktuelt å rehabilitere brua. Bredden på dagens bru er heller ikke i samsvar med de krav som en slik veg bør ha og det er videre dårlige forhold for gående og syklende. På bakgrunn av en rapport i forbindelse en inspeksjon av brua i 2007, ble det samme år utført en ny teknisk godkjenning av brua. Denne konkluderte med at brua må gis et omfattende vedlikehold eller skiftes ut innen utgangen av Omfattende vedlikehold er vurdert til å være lite realistisk. Ny bru må derfor bygges raskt, og dette er bakgrunnen for igangsetting av planarbeidet. 2 TIDLIGERE PLANER 2.1 Kommunedelplan Figur 2: Utsnitt av gjeldende kommunedelplan Åsnes naturreservat er vist med rød skravur. Hovedveger er vist med rødt. Boliger med gult. I området vist med rød ramme og sort skravur, gjelder reguleringsplan for Sjøåsen. Figur 1: Oversiktskart - planområdet vist med blå prikk. 1.2 Formålet med planen Formålet med reguleringsplanen er å fastlegge beliggenhet og omfang av fylkesveg 766, når det søkes å oppnå økt trafikksikkerhet og framkommelighet på fylkesvegen. Konkret innebærer planforslaget en utvidelse av Åsnesbrua fra enveis til tovegs samtidig trafikk. Planforslaget gir også en regulering av avkjørslene langs fylkesvegen. 2.2 Reguleringsplaner Følgende vedtatte reguleringsplaner vil bli berørt som følge av foreliggende reguleringsplan: Reguleringsplan for Sjøåsen sist endret Dato: 13. januar 2010

5 Fv 766 Åsnesbrua Planbeskrivelsen til reguleringsplan Side 2 4 PLANBESKRIVELSE 4.1 Planavgrensning Reguleringsplanen er som før nevnt, utarbeidet for å gi hjemmel til å bygge ny bru, med tilstøtende veg, over Årgårdselva. Planområdet strekker seg over en lengde på 400 m, mellom avkjørslene til Sjøåsen hotell og Åsneset gård. I tillegg til arealer for selve samferdselsanlegget, båndlegges arealer både på land og i elva midlertidig til trafikkavvikling under anleggsperioden. 4.2 Vegstandard Statens Vegvesen normal: Håndbok 017: Veg - og gateutforming, gir detaljkrav til utforming av veger og gater. Fylkesveg 766 er definert innenfor kategorien andre hovedveger. Ut i fra trafikkbelastningen, ÅDT, legges dimensjoneringsklasse H1 til grunn. (H1 Andre hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t. ) Denne dimensjoneringsklassen gir en kjørefeltbredde på 2,75 m, og skulderbredde på 0,50 m. Dette gir en total vegbredde på 6,50 m. Ved behov kommer i tillegg rekkverksrom på minimum 0,75 m og breddeutvidelser i kurver med radius mindre enn 500 m. Breddeutvidelser kompenserer for større kjøretøyers overheng og svingutslag. Regulerte bredder er vist i normalprofilet - tegning F001 i vedlegg Teknisk løsning - bru Figur 3:Planutsnitt reguleringsplan Sjøåsen 3 GRUNNLAGSDATA 3.1 Kartgrunnlag Kartgrunnlaget for planområdet er digitalt kart i målestokk 1:1000. Uttrekk av kartbase ble foretatt i februar Figur 4: Nettverksbru Brua foreslås bygget som ei nettverksbru i stål med spennvidde 111 meter. Dagens bru er 120 meter lang og er delt i 2 spenn med et fundament midt i elva. 3.2 Trafikktall ÅDT 2008 på Fv. 766 er 550, og andel lange kjøretøy er 10 %, (ÅDT årsdøgntrafikk; det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365.) Lange kjøretøy er definert som kjøretøy > 5,5 m, og gir et bilde av andelen tungtrafikk på strekningen. 3.3 Grunnforhold Det er gjennomført grunnundersøkelser i området i I forbindelse med det aktuelle tiltaket vil Statens Vegvesen Region midt, supplere med nye grunnundersøkelser, og foreta en vurdering av grunnforholdene som vil foreligge før anleggsarbeider igangsettes. Figur 5: Normalprofil bru Nybrua har en bredde mellom rekkverka på totalt 9 meter, inkludert kjørebane på 5,5 meter og 1,75 meter skulder på hver side. Dagens situasjon krever ikke fortau. Dato: 13. januar 2010

6 Fv 766 Åsnesbrua Planbeskrivelsen til reguleringsplan Side 3 Interimsløsning med bru, brukar og midlertidig veg i tillegg til fjerning av eksisterende brukar i elva, er forutsatt å kunne løses innenfor områdene foreslått regulert til båndleggingssone/ midlertidig samferdselsanlegg. Det kan bli aktuelt med noe midlertidig fylling i elva i forbindelse med fjerning av gammelt brufundament og for plassering av kran. Eventuell midlertidig veg i elva vil bli oppfylt slik at den kun er kjørbar ved fjære sjø, og dermed fungere som en terskel som oversvømmes ved flo sjø og ved eventuell flom. øst for elva. Se figur 12. Naturstein i dagens fylling og stein fra brufundament midt i elva vil bli benyttet i forlenga fylling. Reguleringsplanen legger til rette for at midlertidig bru kan etableres nedstrøms dagens bru, eller alternativt oppstrøms. Eksakt plassering bestemmes i byggeplanen. Midlertidig bru og veg er derfor bare vist på plankartet som veiledende, men inngår ikke i den juridisk bindende reguleringsplanen. Kap 5 viser vurdering av ulike bru alternativer, og begrunnelse for valg av løsning. 4.4 Landskapsmessige forhold Figur 7: Dagens fylling vest for Årgårdselva. Den delvis skogkledde bergknausen øst for elva anses som et verdifullt landskapselement, men det er ikke registrert at den har spesiell verneverdi. Se figur 8. I gjeldende reguleringsplan ligger den innenfor eiendom regulert til boligformål. Figur 6: Tusenårsstedet Dagens stålfagverksbru er et tiltalende og markert landskapselement på Sjøåsen, et landemerke. Den foreslåtte nettverksbru i stål vil videreføre den tradisjonen på en god måte. Se fig. 9 og 10. Ei stålbjelkebru derimot vil ikke gitt den virkningen. Ei stålbjelkebru med bæring under kjørebanen fører til at kjørebanen må heves mer enn ved den valgte bruløsningen. Dette ville ha ført til uheldig heving av vegen over en lang strekning på hver side. Stålbjelkebru ville ha ført til nytt nivå på kjørebane på brua ca 2 meter over dagens, mens det ved foreslåtte løsningen bare gir heving på ca 80 cm over dagens kjørebane. Ny bru blir 9 meter kortere enn dagens bru, noe som fører til mer fylling ut i elva. Siden brua i dag også starter på ei fylling på vestsiden av elva mener vi at den beste løsningen sett i forhold til landskapsbildet, er å forlenge den fyllinga. Brua får som i dag da starte direkte i den markerte knausen Figur8: Knaus øst for brua Dato: 13. januar 2010

7 Fv 766 Åsnesbrua Planbeskrivelsen til reguleringsplan Side 4 Dersom alternativet med midlertidig bru oppstrøms dagens bru velges, vil det bli behov for å gjøre inngrep i knausen. Dette inngrepet vil begrenses så mye som det lar seg gjøre, og området vil bli istandsatt i samråd med grunneier. Dersom alternativet med midlertidig bru nedstrøms dagens bru velges, er det i utgangspunktet ikke forutsatt å gjøre inngrep i berget. Det er imidlertid behov for rekkverk fra brua og østover, og dette kan føre til at det blir nødvendig å gå ca 2 meter inn i knausen nærmest brua. Se figur 9. Nye vegskråninger og grøfter vil bli tilført vekstjord og tilsådd som grasbakke. 4.5 Nærmiljøet Det ligger en bolig på nordsiden av vegen, inntil planområdet i øst, hvo vegen vil bli heva ca cm forbi eiendommen. Det vil ikke bli vesentlige inngrep på selve eiendommen, men det kan bli behov for å flytte gjerdet som i dag står svært nært vegen. Et belte langs vegen innpå eiendommen er i dag også avsatt til vegformål i gjeldende reguleringsplan, og dette beltet vil ikke bli utvidet. Figur 10: Dagens bru Figur9: Knaus øst for brua Dagens luftlinje for høyspent vil trolig bli lagt i kabel i ny bru noe som også vil være positivt i forhold til landskapsbildet, ved at dagens høyspentmaster over knausen kan fjernes. Se fig. 12. Midlertidig vegområde øst for brua vil berøre Tusenårsstedet. Se fig. 6. Treet som ble planta i forbindelse med årtusenskiftet er fremdeles såpass lite at det er tilrådelig å flytte. Gapahuk ved elva er også enkel å flytte på. Treet vil bli lagra gjennom anleggsperioden, eventuelt satt på en annen permanent plass i samråd med kommunen. Resten av grøntanlegget vil bli ført tilbake til dagens standard etter at veganlegget er ferdig. Midlertidig fylling i verneområdet vest for elva vil bli lagt direkte på dagens terreng uten masseutskifting. Det vil bli lagt duk på eksisterende terreng før oppfylling. Når anleggsarbeidene er ferdig vil fyllingen fjernes og siden det opprinnelige jordsmonnet er beholdt, forutsettes det naturlig vegetasjonsinnvandring. Figur 11: Skisse av nye Åsnesbrua. (Rolf Gulbrandsen 2001) Dato: 13. januar 2010

8 Fv 766 Åsnesbrua Planbeskrivelsen til reguleringsplan Side 5 Anleggsarbeidene kan medføre noe støy i byggeperioden. En del av det kommunale friområdet vil bli anleggsområde/riggområde, og vil derfor ikke være tilgjengelig for allmennheten i byggeperioden. Figur 12: Dagens landfeste på østsiden. 4.6 Naturmiljøet Kulturlandskapet vest for elva er vernet pga. sin store verdi for det biologiske mangfoldet og sin kulturhistoriske verdi. Avgrensningen av området er vist med rødt på figur 13. Beitemark samt regelmessige oversvømte strandenger, små jordbruksarealer og forskjellige småbiotoper danner et verdifullt mosaikklignende leveområde for mange arter. Vegvesenet har fått utarbeidet Åsnes bru konsekvensvurdering for tema biologi og friluftsliv datert 8.juli 2008 (Norconsult). Deres konklusjon er at forutsatt avbøtende tiltak, vil den planlagte erstatningen av Åsnes bru ha ubetydelige konsekvenser i driftsfasen og små negative konsekvenser i anleggsfasen. Den viktigste forutsetningen for at konsekvensene vil være minimale er at vannstanden ved flo og fjære ikke forandres nevneverdig. Årgårdsvassdraget er et viktig smålaksvassdrag, og det er derfor viktig at vannkvaliteten ikke forringes, verken i anleggsperioden eller senere. Følgende avbøtende tiltak forutsettes: Anleggsarbeidene planlegges slik at ingen byggeaktivitet i umiddelbar nærhet til Årgårdselva foregår i juni og juli, da dette er oppvandringsperioden for laks. Byggeplassen, lagringsplasser og riggområder avgrenses tydelig slik at kjøring/lagring utenfor de markerte områdene ikke forekommer. Det brukes rene masser for vegfylling, slik at utvasking av forurensende stoffer ikke kan forekomme. Figur 13: Avgrensning av verneområdet Fylkesmannens miljøvernavdeling har uttalt seg til midlertidig bru i brev datert 20. desember Kulturminner og kulturmiljø Kjenner ikke til at det er kulturminner innenfor planområdet. Kulturlandskapet vest for brua er omtalt under kap Landbruk Det planlagte tiltaket berører ikke dyrka mark. Kulturlandskapet vest for brua er omtalt under kap Dato: 13. januar 2010

9 Fv 766 Åsnesbrua Planbeskrivelsen til reguleringsplan Side Sikkerhet og beredskap. Grunnforhold er omtalt under kap Når det gjelder forholdet til elv og sjø er det utarbeidet en hydraulisk vurdering, datert august (Norconsult) Her er det konkludert med følgende: Da verken vannhastigheter eller vannstander økes nevneverdig ved brolengder på 110 og 100 meter fra dagens situasjon med en 120 meters bro, vil ikke erosjons- eller isavledningsforhold forandres nevneverdig. Erosjonssikring som ved dagens bro er tilstrekkelig. NVE slutter seg til rapporten i brev datert 16. oktober Vi har videre gått gjennom Fylkesmannens sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen uten å finne andre hensyn som ikke er ivaretatt. 5 VURDERINGER 5.1 Lengde ny bru For å vurdere eventuelt justert lengde på ny bru så er det gjennomført en hydraulisk vurdering av konsulentfirmaet Norconsult as., datert august Kravet som ble satt av Statens vegvesen, var at det skulle finnes den minste brolengde som kan benyttes uten at vannhastigheter eller vannstand ikke skulle forandres nevneverdig fra dagens tilstand. Resultatet var at det ble funnet at et brospenn på 100 meter kan aksepteres da økning i vannhastighet og vannstand er liten. NVE har i brev datert 16.okt 2008 godkjent at lengde ny bru kan planlegges ut fra en lengde på mellom 100 til 110 meter. For å være på den sikre siden samt å ikke skape for stor endring både miljømessig og estetisk i forhold til dagens situasjon, har vi valgt å planlegge ny bru med spennvidde 111m. 5.2 Vurderte tekniske løsninger Det vises her til Forprosjekt ny Åsnes bru, men det gjøres her en kort oppsummering. Alternativ 1 Alternativet innebærer stålbjelkebru i samvirke med betong. Spennvidder er m = 110 m. Alternativet medfører to fundamenter i elva og brua bygges på samme brusted som dagens bru. Eks bru flyttes nedstrøms og benyttes som interimsbru (midlertidig bru) i anleggsperioden, eventuelt at denne rives og interimsbru bygges med vårt beredskapsmateriell. Totale kostnader inkl. interimsløsning: 36,4 mill.kr Alternativ 3 Her er det valgt ei nettverksbru i stål med betongdekke. Brua bygges på samme brusted som dagens bru og i ett spenn med lengde 111 m eller 110 m. Alternativet medfører ca m med ny veg. Som interimsløsning benyttes dagens bru som flyttes nedstrøms, eventuelt at etatens interimsbrumateriell benyttes. Totale kostnader: 37,4 mill.kr Interimsløsning: For alternativ 1 og 3 legges det opp til å benytte eksisterende bru som interimsløsning ved at denne flyttes nedstrøms. Det ligger noen usikkerheter omkring dette på grunn av at det i dag er vanskelig å fastslå tilstanden til dagens bru på flyttetidspunktet. Alternativet kan være at denne må rives pga at den ikke tåler å flyttes. I så fall benyttes vegvesenets beredskapsmateriell til å bygge interimsbru. Dette medfører en kostnadsøkning på fra 0,5 til 1,0 mill.kr for alternativ 1 og 3. Valg av alternativ for ny Åsnes bru: Alternativ 2 forkastes på grunn av både høy kostnad samt en estetisk ugunstig linjeføring da brua må heves ca 1,7 m i forhold til dagens bru. Det vurderes også som miljømessig ugunstig å måtte sprenge vekk bergknausen sørøst for dagens landkar på østsiden av elva. Valget står da mellom alternativ 1 og 3. Kostnadsmessig betraktes de som like, i og med at det ligger forskjellige usikkerheter knyttet til begge alternativene. Alternativ 1 kan få en dyr fundamentering, bla. avhengig av diverse markedsforhold, mens alt 3 er en brutype som er benyttet lite i Norge og montasjen kan slå ugunstig ut. Forprosjektet forslår at alternativ 3 legges til grunn for videre planlegging. Dette begrunnes slik: - Liten heving av linjepålegget (dvs. topp brubane), ~80 cm, alt. 1 må heves ca 1,7 m. - Estetisk vil dette blir en vakker og særpreget konstruksjon - et landmerke. - Det er ikke nødvendig med fundamentering i elva, og dette kompenserer til en viss grad for at brulengden blir 10 m kortere enn dagens bru. - Prosjektet vil berøre naturreservatet i meget liten grad. Det vises her til konsekvensutredning. Gjennom reguleringsplanarbeidet har en, i motsetning til forprosjektet, funnet det riktig å legge til rette for at interimsbru også alternativt kan legges oppstrøms dagens bru. Alternativ 2 Samme løsning som alternativ 1, med unntak av at ny bru bygges oppstrøms dagens bru og at den anlegges med noe kurve i horisontalplanet. Løsningen krever ca 480 m med ny veg og linjepålegget må som for alternativ 1 heves ca 1,7 m i forhold til dagens bru for å opprettholde samme fri høyde. Den største fordelen med denne løsningen er at man slipper å flytte eks bru og den kan dermed benyttes som interimsbru i hele anleggsperioden.. Totale kostnader inkl. riving av eks bru: 42,3 mill.kr. Dato: 13. januar 2010

10 Fv 766 Åsnesbrua Planbeskrivelsen til reguleringsplan Side 7 6 TIDSPLAN OG KOSTNADER 6.1 Tidsplan Målet er at reguleringsplanen skal være godkjent innen mars Antatt byggestart er høst 2010 med ferdigstillelse i løpet av Kostnadsoverslag Prosjektet er kostnadsberegnet med bakgrunn i erfaringspriser fra bru og vegbygging. Før brua blir sendt ut på anbud vil prosjektet bli beregnet med på nytt med metoden ANSLAG. Kostnaden for valgt alternativ er beregnet til 37,4 mill. kr (2009-prisnivå). 7 GRUNNERVERV 7.1 Generelt Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Dersom det ikke er mulig, eller viser seg vanskelig å erverve grunn ved frivillig salg, kan grunn og rettigheter erverves ved ekspropriasjon (tvungen avståelse). Regionvegsjefen kan gjøre dette med hjemmel i veglovens 50, mens kommunen kan ekspropriere med hjemmel i plan- og bygningslovens Kapittel 16 - jfr Erstatning ved ekspropriasjon vil bli fastsatt ved rettslig skjønn. Grensen for regulert offentlig trafikkområde danner grunnlaget for hva som kan erverves til trafikkformål. 7.2 Oversikt over eiendommer som berøres Nedenfor er listet opp de grunneiere som berøres av reguleringsplanen: Dato: 13. januar 2010

11

12 Vedlegg 1: Teknisk plan

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23