Rt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt-1965-60. "

Transkript

1 Page 1 of 11 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Spørsmål om rett til avskrivning på arbeider- og funksjonærboliger i skogbruket. Jfr. byskatteloven 38 første ledd litra c 1. Eierne av Nordmarksgodset krevet avskrivning på samtlige 112 boliger i Oslo. Overligningsnemnda godkjente rett til avskrivning på 86 boliger. Byretten ga eierne medhold også for de øvrige 26 boliger, mens lagmannsretten bare innrømmet slik rett for 2 av dem. Høyesterett fant etter de spesielle forhold vedkommende denne særdeles store skogsbedrift, at avskrivningsrett måtte innrømmes også for de resterende 24 boliger. SAKSGANG: L.nr. 5 PARTER: 1. Carl Otto Løvenskiold, 2. Harald Løvenskiold (høyesterettsadvokat Per Brunsvig) mot Oslo kommune (kommuneadvokaten v/ høyesterettsadvokat J.A. Dahl). FORFATTER: Roll-Matthiesen, Heiberg, Hiorthøy, Anker og justitiarius Terje Wold. Dommer Roll-Matthiesen: Som følge av at lov av 12. desember 1952 innførte direkte ligning for skogbruket fra og med inntektsåret 1954, oppstod spørsmål om rett til avskrivning på arbeiderboliger, funksjonærboliger og våningshus på forpakterbruk («plassbruk») tilhørende godseier Carl Otto Løvenskiold og verkseier Harald Løvenskiold. Oslo kommune godkjente rett til avskrivning på til sammen 86 bygninger av et samlet antall i Oslo på 112. Denne avgjørelse ble opprettholdt av Oslo overligningsnemnd for inntektsåret 1958, og skattyterne reiste sak mot Oslo kommune for å få prøvet ligningens lovlighet for nevnte år. Oslo byrett avsa den 5. juli 1962 dom med denne domsslutning: «1. Oslo kommunes ligning av Carl Otto Løvenskiold og Harald Løvenskiold for inntektsåret 1958 oppheves. Kommunen pålegges å foreta ny ligning og ved denne innrømme skatteyterne fradrag for avskrivninger på vedkommende arbeider- og funksjonærboliger (inklusive våningshus på forpakterbruk) som brukes i skatteyternes skogbruksvirksomhet. 2. Saksomkostninger ilegges ikke.» Oslo kommune påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som den 26. oktober 1963 avsa dom med slik domsslutning: «1. Oslo kommunes ligning av Carl Otto Løvenskiold og Harald Løvenskiold for inntektsåret 1958 oppheves. Kommunen pålegges å foreta ny ligning og ved denne innrømme fradrag for avskrivninger på skattyternes funksjonærbolig på Hammeren i Maridalen og arbeiderbolig ved Movatn. For øvrig frifinnes kommunen. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke.» Saksforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Carl Otto Løvenskiold og Harald Løvenskiold har påanket dommen til Høyesterett. De har i det vesentlige anført det samme som for byretten og lagmannsretten, og jeg henviser herom til Side 61 disse retters domsgrunner. De ankende parters prinsipale standpunkt er at saken må avgjøres utelukkende på grunnlag av en fortolkning av byskattelovens 38, første setning og litra c nr. 1 og at disse bestemmelser hjemler rett til avskrivning på de 24 boliger tvisten nå gjelder. De krav Riksskattestyret etter 1938 har oppstilt for at avskrivningsrett på arbeiderboliger kan godkjennes, er uten hjemmel i skatteloven, og kravene kan heller ikke bygges på den foreliggende rettspraksis.

2 Page 2 of 11 Hypotesen om eventuell verdinedgang som følge av bedriftens nedleggelse m.v., passer heller ikke i et tilfelle som det foreliggende. Subsidiært gjør de ankende parter gjeldende at selv om man legger til grunn Riksskattestyrets retningslinjer for avskrivninger på arbeider- og funksjonærboliger, må avskrivning innrømmes på de boliger saken gjelder. Det er til begrunnelse herfor bl.a. pekt på at Oslo kommune i dette område fører en meget streng reguleringspolitikk med henblikk på å bevare området som et landsens område. De ankende parter har nedlagt slik påstand: «1. Oslo kommunes ligning av Carl Otto Løvenskiold og Harald Løvenskiold for inntektsåret 1958 oppheves. Kommunen pålegges å foreta ny ligning og ved denne innrømme skattyterne fradrag for avskrivninger på de arbeider- og funksjonærboliger (inklusive våningshus på forpakterbruk) som brukes i skattyternes skogbruksvirksomhet, og som de ikke har fått godkjent avskrivninger for ved ligningen. 2. Carl Otto Løvenskiold og Harald Løvenskiold tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Oslo kommune har godtatt lagmannsrettens avgjørelse om fradrag for avskrivninger på funksjonærboligen i Maridalen og arbeiderboligen ved Movatn. For øvrig har kommunen fastholdt ligningen, og den har i det vesentlige anført det samme som for byretten og lagmannsretten. Jeg henviser herom til disse retters domsgrunner. Subsidiært har kommunen gjort gjeldende at det bare er den påregnelige verdinedgang ved bedriftens eventuelle opphør som bør være gjenstand for avskrivning. Til dette har de ankende parter anført at avskrivningene skal dekke kapitalforbruket ved slit og elde, og da må de bokførte verdier avskrives i sin helhet. Oslo kommune har nedlagt sådan påstand: «Eidsivating lagmannsretts dom av 26. oktober 1963 stadfestes, dog således at Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter. Det bemerkes at Oslo kommune har erkjent at våningshus på forpakterbruk er driftsmiddel i de ankende parters skogbruksnæring og at denne gruppe boliger skatterettslig sett står i samme stilling som arbeider- og funksjonærboligene. Jeg er kommet til samme resultat som byretten, men delvis med en annen begrunnelse. Byskattelovens 38, første setning fastslår som prinsipp at det antatte bruttobeløp av inntekten skal fratrekkes «alle Side 62 utgifter, der skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse». Noen unntagelse fra dette generelle prinsipp inneholder loven ikke her. Punkt c, nr. 1 i samme bestemmelse gir så nærmere regler om den utgift som består i «ordinære avskrivninger for verdiforringelse ved slit og foreldelse». Jeg er enig med byretten i at de 24 boliger saken nå gjelder må anses som betydelige driftsmidler, bestemt til varig bruk i de ankende parters skogsbedrift, og at de er nødvendige for en rasjonell drift av skogen. Herom henviser jeg til byrettens begrunnelse som jeg slutter meg til, idet jeg tilføyer at de omprosederte boliger for så vidt ikke står i noen annen stillingen enn de 88 boliger som Oslo kommune har godtatt avskrivningsrett på. Oslo kommune har for øvrig erkjent at alle disse 112 boliger står i samme stilling for bedriften, at de er nødvendige for skogsdriften og at de således er betydelige driftsmidler i bedriftsøkonomisk forstand. At boligene verdiforringes ved slit og foreldelse er heller ikke omtvistet. Spørsmålet blir så om den omstendighet at det her dreier seg om hus til beboelse bevirker at avskrivninger likevel ikke kan godkjennes. Jeg kan ikke se at Høyesteretts dom i Rt (Hazeland-dommen) er avgjørende for det spørsmål vi her står overfor, nemlig avskrivning på arbeiderboliger m.v. som er driftsmiddel i annen næring. Som anført i byrettens dom uttalte Riksskattestyret allerede i 1915 at det kunne bli spørsmål om avskrivning på arbeiderboliger på landet, og i sin kjennelse av 5. november 1915 om arbeiderboligene i Sulitjelma la Riksskattestyret til grunn at avskrivning kunne skje. Jeg henviser om disse boliger til Høyesteretts dom i Rt , hvorved avskrivningene ble godkjent. Videre henviser jeg til Riksskattestyrets veiledende regler av 20. september 1923, hvor det uten forbehold anføres «at det bør gis avskrivning på bygninger som brukes til bolig for vedkommende bedrifts arbeidere og funksjonærer». De her nevnte opplysninger

3 Page 3 of 11 forelå da Hazelanddommen ble avsagt, og det er ikke i dommen kommet fram at arbeiderboliger må bedømmes på samme måte som leiegårder. Jeg kan derfor ikke se at nevnte dom har avgjørende betydning utover det den direkte gjaldt, nemlig spørsmålet om avskrivning på leiegårder, hvor det må anses som sikker rett at avskrivning ikke kan skje. Jeg henviser herom også til dom i Rt Men for at det skal bli sammenheng i reglene og for å hindre omgåelser må det stilles strenge krav for at en arbeider- og funksjonærbolig skal kunne godkjennes som et driftsmiddel i skattelovens forstand. I så måte synes Riksskattestyrets veiledende regler av 1923 å være for lemfeldige, mens det var å gå for langt i motsatt retning når Riksskattestyret i 1938 uttalte at avskrivning bare kunne innrømmes under slike særlige forhold som var nevnt i Sulitjelma-dommen. Om nevnte dom er jo å bemerke at den avgjorde den konkrete sak, og den uttalte ikke direkte noe om hvorledes en sak som lå annerledes an eventuelt Side 63 skulle bedømmes. Og jeg tilføyer at Riksskattestyrets regler - som for øvrig etter hvert er blitt noe modifisert - er veiledende og at det i siste instans tilligger domstolene å avgjøre om den arbeidereller funksjonærbolig det er tale om er et driftsmiddel i næringsvirksomhet i skattelovens forstand. Forholdet i skogbruket har vært sammenlignet med forholdet i industrien hvor ligningspraksis og rettspraksis som avgjørende kriterier har operert med mulig større eller mindre verdinedgang for boliger i tilfelle bedriften skulle opphøre, dette sett på bakgrunn av bedriftens beliggenhet, dens størrelse og distriktets avhengighet av den bedrift det gjelder. Jeg henviser herom til fremstillingen i byrettens dom. For skogbruket oppstod spørsmålet først da direkte ligning ble innført, og den praksis som foreligger for denne virksomhets vedkommende, er derfor meget sparsom. Jeg nevner her at Riksskattestyret i «Regnskapsregler for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk», fastsatt i 1953, gir følgende veiledning for avskrivningsrett: «Skogsarb.boliger og funksjonærboliger som ligger i skogkomplekset og som i tilfelle av ledighet vanskelig vil kunne bortleies til andre». Jeg finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på de spørsmål sammenligningen med industrien reiser, eller på Riksskattestyrets veiledende regler for skogbruk, idet jeg antar at de spesielle forhold i nærværende sak må være avgjørende. Herom skal jeg bemerke: Det dreier seg her om en særdeles betydelig skogsbedrift som har vært drevet på samme måte gjennom flere hundre år. Gjennom hele den tid har bedriften benyttet skogsarbeiderboliger i sin virksomhet for derved å skaffe seg en stabil og kvalifisert arbeidskraft. Boligene har vært fornyet eller utskiftet etter hvert som slit eller skiftende krav har gjort dette ønskelig eller nødvendig, boligene har vært brukt og forbrukt som et nødvendig driftsmiddel i næringen. Det er lite rimelig å regne med at denne bedrift kan bli nedlagt, også fordi de ankende parter ved overenskomsten med Oslo kommune av desember 1950 har forpliktet seg til fortsatt og uten tidsbegrensning å drive disse store områder som skogbruk med derav følgende fortsatt behov for arbeider- og funksjonærboliger. Og boligene må fornyes og moderniseres for at bedriften skal kunne skaffe seg og beholde den nødvendige og kvalifiserte arbeidskraft. Dette moment må vel sies å være særlig fremtredende her hvor bedriften ligger inn til et større bysamfunn med de mange andre arbeidsmuligheter som foreligger. For det tidsrom man kan ta i betraktning ved avgjørelsen av saken, må det legges til grunn at boligene ikke vil bli overflødig slik at de eventuelt kunne bli gjenstand for salg. Her er en vesentlig forskjell på denne skogsbedrift, sammenlignet med f. eks. en grubevirksomhet som kan bli nedlagt fordi det ikke lønner seg å drive lenger, eller sammenlignet med en industribedrift som kan opphøre av økonomiske grunner eller i sin helhet kan bli flyttet over til et annet område. Men når Side 64 forholdene ligger slik an som i nærværende sak, må jeg være enig med de ankende parter i at det er urealistisk å avgjøre spørsmålet om avskrivningsretten ut fra en hypotese om verdinedgang. Forholdene tilsier at man her bygger på de faktiske realiteter med den følge at de 24 omtvistede boliger i skattelovens forstand blir å betrakte som driftsmidler i de ankende parters næringsvirksomhet på samme måte som de andre 88 boliger. Avskrivningsrett må derfor innrømmes, og det blir etter min begrunnelse ikke spørsmål om å begrense avskrivningene, slik som Oslo kommune subsidiært har hevdet. Mitt resultat blir etter dette at de ankende parters påstand må bli å ta til følge.

4 Page 4 of 11 Jeg antar at saksomkostninger bør tilkjennes for alle retter. Jeg stemmer for denne dom: Oslo kommunes ligning av Carl Otto Løvenskiold og Harald Løvenskiold for inntektsåret 1958 oppheves. Kommunen pålegges å foreta ny ligning og ved denne innrømme skattyterne fradrag for avskrivninger på de arbeider- og funksjonærboliger (inklusive våningshus på forpakterbruk) som brukes i skattyternes skogbruksvirksomhet, og som de ikke har fått godkjent avskrivninger for ved ligningen. I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Oslo kommune til Carl Otto Løvenskiold og Harald Løvenskiold atten tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Dommer Heiberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Hiorthøy, Anker og justitiarius Terje Wold: Likeså. Av byrettens dom (dommer Kaare Schumann Andersen): Saken gjelder spørsmålet om godkjennelse av fradrag ved ligningen for inntektsåret 1958 for avskrivninger for visse boliger som brukes i saksøkernes skogbruksvirksomhet. Den nærmere sammenheng er følgende: Saksøkerne eier i fellesskap Løvenskiold-Vækerø skoger. Det er et betydelig skogareal som ligger i Oslo-området, og det har gjennom tidene oppstått ved sammenslåing av forskjellige eiendommer. Saksøker nr. 1, godseier Carl Otto Løvenskiold, overtok eiendommene i 1933, og sønnen, saksøker nr. 2 verkseier Harald Løvenskiold, fikk fra 1. august 1948 en ideell halvpart av eiendommene som forskudd på arv. Det samlede areal er ca Ha, hvorav produktiv skog ca Ha. Skogene ligger i det vesentlige i Oslos nærmeste omegn (Nordmarka), og de er iandelt i distrikter som har hver sin skogbestyrer. I skogene har det gjennomsnitlig vært beskjeftiget ca. 400 mann, hvorav ca. 150 mann bor Side 65 i arbeider- eller funksjonærboliger eller på forpakterbruk (plassbruk) tilhørende bedriften. Ialt har saksøkerne på sine skogeiendommer 46 arbeiderboliger, 11 funksjonærboliger og 57 plass- eller forpakterbruk med våningshus. Ved lov av 12. desember 1952 ble skattelovene endret slik at det ble innført direkte ligning for jord- og skogbruk. Disse regler trådte i kraft fra og med inntektsåret 1954, samtidig som de tidligere bestemmelser om prosentligning i disse næringer ble avskaffet. Overgangen til direkte ligning medførte at man måtte fastsette verdien av slike eiendommer, få dem statusført og i fornøden utstrekning gjøre dem til gjenstand for avskrivning med virkning for inntektsansettelsen. De nærmere regler om disse verdifastsettelser ble gitt i regnskapsbestemmelser for skattepliktige bl.a. i skogbruk, jfr. Riksskattestyrets regnskapsregler av 11. juli 1953 med senere endringer av 18. november s.å. I brev av 12. april 1955 tok saksøkerne opp med Oslo ligningsvesen spørsmålet om fastsettelse av førstegangsverdier bl.a. for de bygninger nærværende sak gjelder. Man foreslo verdiene fastsatt ved skjønn etter regnskapsreglenes paragraf 3, og sekretær ved Statens Småbrukslærerskole, Sam Liseth, ble oppnevnt til å besiktige eiendommene med henblikk på å skaffe grunnlag for ligningsvesenets fastsettelse av deres statusverdi. Det henvises til den innberetning, dat. 10. februar 1956, som han har gitt om denne besiktigelse. Etter at saksøkerne hadde fått anledning til å uttale seg om Liseths innberetning, avsa Overligningsnemnda kjennelse den 12. april 1956, hvor bl.a. verdiene ble fastsatt. Kjennelsen ble innbragt for fylkesskattestyret, som i det vesentlige var enig i ligningsvesenets verdsettelser, jfr. kjennelse av 20. desember Ligningsbehandlingen for inntektsåret 1954 ligger til grunn for senere års avgjørelser bl.a. med hensyn til avskrivningsspørsmålet, således også for inntektsåret 1958, som er omtvistet i nærværende sak. Om boligene i sin almindelighet opplyses at byggeår og omkostninger ved oppførelsen nå ikke med sikkerhet kan fastslås. Det er bare et fåtall av boligene som er bygget i de senere år, men de

5 Page 5 of 11 fleste er påbygget og modernisert gjentatte ganger. Saksøkerne opplyser at de fleste boliger er påkostet betydelige beløp i løpet av de siste år. Ifølge sekretær Liseths rapport ligger vedlikeholdet langt over vanlig standard. Alle funksjonærboligene inneholder kontorer for bedriften, de ligger på sentrale steder, og det opplyses at de også kan betraktes som «distriktskontorer» for saksøkernes administrasjon av skogen. Ved forpaktnings- eller plassbrukene er leieforholdet kombinert med arbeidsplikt for leieren i saksøkernes skoger. Også her betales leie, samtidig som leierne får betaling for oppfyllelse av arbeidsplikten. Eieren foretar alle større reparasjoner og nybygginger, betaler eiendomsskatter m.v. Ved høyesterettsdom av 1948 er det avgjort at brukene er husmanns- eller leilendingsbruk av den art som nevnt i jordlovens paragraf 35 (de som ligger i Nordmarka er husmannsbruk, mens de i Sørkedalen er leilendingsbruk). Jordbruksdriften på disse bruk er et underskuddsforetagende for eieren etter de forpliktelser han har påtatt seg. På samtlige disse bruk holder man hest som anvendes i skogsdriften. Side 66 Nærværende tvist gjelder ligningen for inntektsåret 1958, der saksøkerne bare har fått godkjent avskrivninger for endel av boligene. Om de momenter som her har vært avgjørende for ligningsvesenets vurdering vises til sekretær Liseths rapport og Overligningsnemndas klagebehandling, der det bl.a. heter: «2. Skogsinntekten. Det ble av skatteyteren påstått fradrag for avskrivning for arbeiderboliger, funksjonærboliger og forpakterboliger. En viser til landsskattelovens paragraf 44 c. Etter Riksskattestyrets oppfatning kan avskrivning på funksjonær- og arbeiderboliger bare bli innrømmet når forholdene ligger slik an at boligene er helt nødvendige for anleggets drift i samme grad som de egentlige driftsbygninger og vil reduseres i verdi ved bedriftens nedleggelse. For det første er det her lite sannsynlig at bedriften vil bli nedlagt, og om så var, er det vel sannsynlig at disse boliger vil beholde sin verdi. En finner ikke noen grunn til å innrømme avskrivning som påstått...» Av de 46 arbeiderboliger ble det godkjent avskrivninger på 36, men for følgende boliger ble den påståtte avskrivning ikke godkjent: Movatn bolig 70 m2 påstått avskrivning kr. 392,- Gamle Venner» 80 m2 -» -» 495,- Venner» 120 m2 -» -» 570,- Berg» 75 m2 -» -» 330,- Solberg midtre» 50 m2 -» -» 330,- Østre Venner» 150 m2 -» -» 804,- Nye Nordal» 200 m2 -» -» 623,- Gamle Nordal» 50 m2 -» -» 165,- Moen» 50 m2 -» -» 330,- Skrubsdalen» 50 m2 -» -» 330,- Av de 11 funksjonærboliger ble det ikke godkjent avskrivninger på følgende 5: Hammeren bolig 120 m2 påstått avskrivning kr ,- Venner (Lyse)» 110 m2 -» -» 738,- Venner (Lundesgård)» 110 m2 -» -» 855,- Tøråsens bolig» 85 m2 -» -» 648,- Solberg» 250 m2 -» -» 1.845,- Av de 57 forpakterbruk ble avskrivning på våningshus ikke godkjent på følgende: Nordre Lyse areal 80 da påstått avskrivning kr. 500,- Vestre Venner» 50 da -» -» 534,-

6 Page 6 of 11 Nordre Venner» 130 da -» -» 610,- Søndre Venner» 120 da -» -» 560,- Nedre Solberg» 200 da -» -» 570,- Nordre Solberg» 100 da -» -» 500,- Østre Solberg» 15 da -» -» 400,- Vennerhagen» 20 da -» -» 400,- Hadeland» 50 da -» -» 500,- Grøttum» 280 da -» -» 720,- Nordre Åmot» 140 da -» -» 550,- Samlede påståtte, ikke godkjente avskrivn. kr ,- Side 67 Saksøkerne mener at de etter skattereglene har krav på å få godkjent avskrivninger på samtlige disse våningshus med virkning for inntektsansettelsen Den lovbestemmelse som er bakgrunnen for saksøkernes avskrivningskrav er byskattelovens paragraf 38 (landsskattelovens paragraf 44), som bestemmer: «Fra det antatte bruttobeløp av inntekten dras, foruten renter av skatteyderens gjeld, alle utgifter som skjønnes å være pådradd til inntektens ervervelse, sikrelse eller vedlikeholdelse. Til avdrag kommer således:... c. 1. Ordinære avskrivninger for verdiforringelse ved slit og foreldelse av skip, båtnøst, anlegg, maskiner, for driften av gårdsbruk nødvendige hus og lignende betydelige driftsmidler, bestemt til varig bruk, dog kun i den utstrekning forringelsen ikke alt er tatt i betraktning etter reglene under bokstav a og b...» For å få den nødvendige bakgrunn for partenes anførsler i saken, er det nødvendig her å redegjøre nærmere for de uttalelser om spørsmålet som foreligger i lovforarbeidene, i avskrivningsregler m.v. gitt av Riksskattestyret og den rettspraksis man har om avskrivningsreglene i forhold til skattebestemmelsene. I forarbeidene til skattelovene av 1911 (Ot. prp. nr. 5 for f.) er bl.a. uttalt: «Det heromhandlede fradrag antas å burde tilstedes for alle betydelige bedriftsgjenstander, som er bestemt til bruk i et lengre tidsrom, således industrielle anlegg, skipe, maskiner etc. For våningshus synes der dog ikke å være grunn til å tilstede noe avdrag for verdiforringelse. Disse kan nemlig gjennom forsvarlig vedlikeholdelse bevares gjennom et så langt tidsrom at den årlige avskrivningsprosent vil bli høyst ubetydelig. Hertil kommer at verdien av sådanne hus ikke alene i byene, men også mange steds på landet i utviklingens medfør vil være stigende så at verdiforingelsen ved elde dermed oppveies...» I en dom av 20. juli 1920 (Continental-dommen i Rt ) fant Høyesterett at en hotell- og restaurantbygning i skattelovens forstand er et driftsmiddel som kan avskrives, siden det motsatte ikke utvetydig er fastslått i loven. Spørsmålet om avskrivning for våningshus tok man ikke standpunkt til, idet det ble antatt «at ligge utenfor saken». I en utredning, inntatt i Ot. prp. nr. 38 for anføres det bl.a.: «Denne bestemmelse omfatter også bygninger der kan betraktes som driftsmidler i en næring, f. eks. fabrikkbygninger. Den er imidlertid i almindelighet forstått således at den ikke får anvendelse på våningshus. Dette uttales visstnok ikke likefrem i loven, men har dog støtte deri at der i nevnte litra c under driftsmidler særskilt nevnes «for driften av gårdsbruk nødvendige hus».» I vegledende regler for ligningsmyndighetene av 16. desember 1915 (Thomle, 3. utg. side 237) uttaler Riksskattestyret bl.a.: «... Huse til egen beboelse må ikke gjøres til gjenstand for avskrivning likesålidt som våningshuse i sin almindelighet - undtagen måskje arbeiderboliger på landet, som det på grunn av de lokale forhold er nødvendig at oppføre for at kunne sette en bedrift igang eller Side 68

7 Page 7 of 11 holde den gående. Både egnehjemhus og leiegårde har derimot rett til et rimelig fradrag for vedlikehold og assuranse, men ikke som avskrivning for verdiforringelse...» I forklarende bemerkninger til Riksskattestyrets avskrivningsregler av 20. september 1923 uttales bl.a. (Thomle 5. utg. 268 f.): «... Med hensyn til bygninger er det visstnok en fastslått sedvane at der ikke er adgang til å avskrive på våningshus, selv om de brukes til bortleie. Riksskattestyret antar dog at det bør gis avskrivning på bygninger som brukes til bolig for vedkommende bedrifts arbeidere og funksjonærer...» Den 1. desember 1922 avsa Høyesterett en dom som gjaldt avskrivningsretten (Sulitjelmadommen i Rt ). Særlige forhold ved Sulitjelma gruber bevirket at man kunne betrakte bedriftens beboelseshus som driftsmidler i likhet med de for den egentlige drift beregnede boliger. På grunn av den avsides beliggenhet var hele bebyggelsen i vesentlig grad avhengig av grubens drift, slik at disse hus i samme grad som bygningene til den egentlige drift ville reduseres i verdi ved driftens opphør, likesom de også måtte antas å være nødvendige for driften. Spørsmålet om adgangen til fradrag for avskrivning forsåvidt angår almindelige leiegårder tok Høyesterett stilling til i dom av 27. april 1937 (Hazeland-dommen i Rt ). Flertallet antok her at det ikke var adgang til ved inntektsligningen å gjøre fradrag for slit og elde for almindelige leiegårders vedkommende. Den dissenterende dommer fant det «likefrem begrepsstridlig å sondre mellom bortleie av en forretningsgård og bortleie av en større, moderne leiegård til beboelse». Den 3. februar 1938 avga Riksskattestyret følgende uttalelse angående spørsmålet om avskrivning på arbeider- og funksjonærboliger (Utvalg Bind I side 1141): «Det vil etter Riksskattestyrets mening bare være adgang til å fravike den ved høyesterettsdom av 17. april 1937 stadfestede rettspraksis om at nedskrivning ikke kan innrømmes på beboelseshus uten under sådanne særlige forhold som nevnt i Sulitjelmadommen... Dette vil være tilfelle hvor arbeider- og funskjonærboligene er helt nødvendige for anleggets drift og hvor samtidig beboelseshusenes verdi i samme grad som de egentlige driftsbygninger vil reduseres i verdi ved bedriftens nedleggelse (driftens, opphør). I de strøk av landet hvor arbeider- og funksjonærboligene ved anleggets nedleggelse ikke kan antas å ville reduseres i verdi i samme grad som de øvrige bygninger, antar Riksskattestyret at beboelseshusene ikke kan karakteriseres som driftsmidler av sådan art som omhandlet i byskattelovens paragraf 38 c... Riksskattestyret er oppmerksom på at det her uttalte ikke er helt overensstemmende med de forklarende anmerkninger til de vegledende avskrivningsregler under B, nest siste avsnitt. Men den der inntatte uttalelse er for omfattende redigert, og Riksskattestyrets stannpunkt er nu at man ikke bør gå videre enn hva der følger av de nevnte høyesterettsdommer.» Ved Toten herredsretts dom av 27. september 1954 er det antatt at Raufoss Ammunisjonsfabrikk tilkommer fradrag i inntekten for Side 69 avskrivning på sine arbeider- og funksjonærboliger på Raufoss (Utv f.). I premissene heter det bl.a.: «Etter rettens oppfatning har RA's boligbygging en klar ervervsmessig karakter, idet den finner at byggingen har funnet sted for å skaffe hus til ledende funksjonærer og arbeidere som bedriften ellers ikke, eller vanskelig, ville ha fått i sin tjeneste. På et såvidt lite sted som Raufoss vil utleie av hus bare finne sted i en begrenset utstrekning. Behovet for boliger vil rimeligvis veksle noe. I en utviklingsperiode som den bedriften har gjennomgått etter eierskiftet, er det naturlig at behovet for disponible boliger også har øket. På lengre sikt er det sannsynlig at RA vil kunne basere seg på en viss boligmasse... Retten anser følgelig boligene som driftsmidler som er nødvendige for bedriften... Foruten nødvendigheten er det lagt vekt på eventuell verdiforringelse ved bedriftens opphør og beliggenheten. Retten er overbevist om at en eventuell nedleggelse av RA ville påvirke samtlige verdier på stedet, også verdien av disse boligene... Hvorvidt verdien av boligene i tilfelle ville synke «i samme grad» som verdien av de egentlige driftsmidler, er det ikke mulig å ha noen velbegrunnet mening om... Retten finner derfor at en ikke kan ta de refererte premisser på ordet. Foruten at de setter et vilkår, hvis lovhjemmel kan være tvilsom, er selve vilkåret etter rettens oppfatning

8 Page 8 of 11 urealistisk. Retten antar at det i det hele er trukket for store konsekvenser av den nevnte dom...» Ved overgangen til direkte ligning i jord- og skogbruk uttalte Riksskattestyret i rundskriv nr. 256 av 29. mars 1954: «Tjenerboliger på hovedbølet, våningshus på plassbruk og setrer kan derimot i almindelighet avskrives.» Og som fradragsberettiget er også nevnt «skogsarbeiderboliger og funksjonærboliger som ligger i skogkomplekset og som i tilfelle av ledighet vanskelig vil kunne bortleies til andre». Ved lov av 28. juni 1952 paragraf 3 bokstav c er det bestemt at arbeider- og funksjonærboliger som omfattes av en godkjent plan for investering i Nord-Norge kan kreves avskrevet under det ene vilkår at boligene må ansees som nødvendige for anlegget eller virksomheten (Ot. prp. nr. 78 for og departementets rundskriv av 24. juli 1952). Ved Solør herredsretts dom av 18. juni 1959 er det antatt at skogeiere var berettiget til ordinær avskrivning på en bestyrerbolig i et større skogkompleks (Berger-dommen). Dommen er stadfestet av Eidsivating lagmannsrett den 26. april I lagmannsrettens premisser heter det bl.a.: «... Lagmannsretten er enig med herredsretten i at Riksskattestyret har trukket for store konsekvenser av Sulitjelmadommen og derved trukket for snevre grenser for avskrivningsadgangen. En rimelig fortolkning av skattelovens paragraf 44 c. 1 kan heller ikke antas å lede til et slikt resultat. Det kan etter rettens mening ikke forlanges at boligen må ansees «helt nødvendig». Det må være tilstrekkelig at det å bygge en slik bolig antas å være en naturlig og hensiktsmessig ordning for den bedrift det gjelder og ikke en unødvendig foranstaltning. Når det gjelder Riksskattestyrets kjennelse av 20/2-58 i denne sak fremgår Side 70 at avskrivning av boligen kun kan finne sted hvis leien «ligger ganske vesentlig under den leie som antas å være rimelig for vedkommende bolig, etter dens størrelse og standard og vanlig leienivå i distriktet» kan lagmannsretten heller ikke være enig heri. Det kan etter rettens mening ikke kreves mere enn at boligen synker i verdi ved skogvirksomhetens eller fellesdriftens opphør.» Ved Riksskattestyrets kjennelse av 13. desember 1957 er det godtatt avskrivninger på Norsk Hydros arbeider- og funksjonærboliger i Eidanger. I begrunnelsen heter det bl.a.: «... Det må nemlig ansees sannsynlig at boligene fra den første tid ville blitt vesentlig forringet i omsetningsverdi hvis bedriften var blitt nedlagt allerede etter noen få års forløp. Arbeiderne ville neppe selv ha kjøpt leiligheten, og at andre skulle ville plasere penger der i større målestokk synes mindre sannsynlig. Det synes videre lite rimelig at en formuesgjenstand som engang har vært driftsmiddel for en næring går ut som sådan uten at det må ansees helt på det rene at gjenstanden ikke lenger har denne karakter. Hertil kommer at forholdene må betraktes som helt spesielle for denne etter norske forhold overordentlig store bedrift, som har en så dominerende stilling i distriktet...» Ved Ytre Follo herredsretts dom av 7. desember 1961 er det avgjort at konfeksjonsfabrikken Ihle & Nielsen A/S i Frogn for inntektsåret 1957 skal innrømmes amortisasjonsadgang for to arbeider- og funksjonærboliger (hybelhus) som var reist utenfor fabrikkområdet. Retten bygger på at det må være tilstrekkelig for å imøtekomme amortisasjonskravet at boligenes verdi for bedriften er så sterkt knyttet til fabrikkens drift at den må regne med en vesentlig verdinedgang om bedriften opphører. Den eneste påviste rettsavgjørelse som avslår krav om amortisasjonsadgang for funksjonærbolig er Høyesteretts Kjæremålsutvalgs Kjennelse av 2. juni 1961 ( Rt ), der A/S Eidefoss' ble nektet fradrag for avskrivning på en bygning i Lom, som ble benyttet til funksjonærbolig og til bortleie til lager, verksted og garasje. Lagmannsretten hadde lagt til grunn «at A/S Eidefoss ikke er en bedrift av slikt omfang at den kan sies å ha noen vesentlig betydning for Lom kommune», og i den forbindelse uttalte lagmannsretten: «En nedleggelse av bedriften vil ikke i merkbar grad påvirke verdiene i kommunen og heller ikke verdien av det hus det her gjelder. En følge herav er at huset til enhver tid vil kunne leies ut til en leie overensstemmende med vanlig nivå på stedet.» Til dette uttalte kjæremålsutvalget at «lagmannsrettens avgjørelse på dette grunnlag ikke bygger på noen uriktig tolkning av landsskattelovens 44 c nr. 1.» - - -

9 Page 9 of 11 Rettens bemerkninger: Avgjørende for nærværende sak er fortolkningen av byskattelovens paragraf 38, som har den hovedregel at det i bruttoinntekten skal gjøres fradrag for utgifter som er pådradd til inntektens ervervelse. Vegledende ved denne vurdering er oppregningen i bestemmelsens litra c nr. 1, som gir adgang til fradrag for ordinære avskrivninger for verdiforringelse ved slit og foreldelse av skip, båtnøst, anlegg, maskiner, for driften av gårdsbruk nødvendige hus og lignende betydelige driftsmidler, bestemt for varig bruk. Retten legger til grunn at denne oppregning ikke er uttømmede, men at den bare er eksempler på Side 71 hovedregelens anvendelse. At skogbruk ikke er nevnt, er således ikke avgjørende for spørsmålet om retten til amortisasjonsfradrag. Bortsett fra Hammeren og Movatn som ligger i Maridalen, er alle de boliger saken gjelder beliggende øverst i Sørkedalen. De ligger således alle ved inngangen til eller i utkanten av selve skogsområdet i Nordmarka. Boligene er oppført og innredet etter saksøkernes behov som skogeier og arbeidsgiver. Ordningen med disse boliger for skogsfolkene har tradisjon i bedriften gjennom lange tider, og representerer et meget viktig ledd i dens bestrebelser på å skaffe tilstrekkelig øvet arbeidskraft og stabilitet i arbeidsstokken. Det kan i denne forbindelse være grunn til å peke på de særlige rekrutteringsproblemer man uten denne ordning ville ha, nettopp i grenseområdet til en stor by, hvor skogsarbeide ikke er noe vanlig yrke. Under disse omstendigheter finner retten det utvilsomt at de boliger saken gjelder må ansees som betydelige driftsmidler i saksøkernes skogsdrift, bestemt til varig bruk, og nødvendige for en rasjonell drift av skogkomplekset. De investeringer firmaet har gjort i disse boliger må antas å forhøye bedriftens effektivitet. Av det som er referert foran må man kunne fastslå at det nå er godtatt både av domstolene og av de administrative skattemyndigheter at arbeider- og funksjonærboliger som denne sak gjelder kan være driftsmidler i skattelovens forstand, og at dette også gjelder slike boliger som er knyttet til skogsdriften. Det som her har voldt tvil og endel usikkerhet i rettspraksis, er hvilke nærmere vilkår man må stille til boligene og bedriften for at amortisasjonsadgang skal innrømmes. Når man skal fastsette normene for avskrivningsadgangen, er det klart at vilkårene må formes slik at man sikrer seg mot proformaarrangementer med sikte på å omgå skattelovens inntektsregler. For å godkjenne avskrivninger krever man derfor at ordningen med funksjonærboliger fremtrer som en naturlig, hensiktsmessig og nødvendig foranstaltning, og at bygningen har «en klar ervervsmessig karakter». Disse vilkår er oppfylt i nærværende tilfelle. - Overligningsnemnda har gitt disse vilkår en noe tilspisset form, når den i sitt avslag henviser til at boligene må være «helt nødvendige» for anleggets drift «i samme grad som de egentlige driftsbygninger». Det henvises her til det som er uttalt av den foran siterte dom av Eidsivating lagmannsrett i Berger-saken. Og det kan legges til at etter vanlig sprogbruk kan det vanskelig tenkes tilfeller der en funksjonærbolig er like nødvendig for anleggets drift som de egentlige driftsbygninger. Det vilkår som har voldt mest tvil ved de forskjellige rettsavgjørelser er kravet om at boligene, for å gi avskrivningsrett, må antas å ville synke i verdi ved skogsdriftens eller fellesdriftens nedleggelse. Også dette vilkår er gitt en noe skarp form i Riksskattestyrets rundskriv av 3. februar 1938, idet man krever at beboelseshusenes verdi skal synke «i samme grad som de egentlige driftsbygninger vil reduseres i verdi» ved driftens opphør. Kravet om at husenes verdi må antas å ville synke ved bedriftens nedleggelse, finner man intet om i lovens ord, i forarbeidene eller i de instrukser Riksskattestyret hadde gitt før I Sulitjelmadommen av 1922 konstaterte Høyesterett i sine premisser at ett av de momenter Side 72 som talte for å innrømme amortisasjonsadgang var bedriftens avsides beliggenhet «slik at disse hus i samme grad som bygningene til den egentlige drift ville reduseres i verdi ved driftens opphør». Samtlige senere dommer om avskrivnings adgang for funksjonærboliger kommer inn på dette vilkår og drøfter nærmere dets tilstedeværelse. I Raufossdommen sies det riktignok at retten ikke finner «å kunne ta de refererte premisser (i Sulitjelma-dommen) på ordet», idet «de setter et vilkår hvis

10 Page 10 of 11 lovhjemmel kan være tvilsom», og «selve vilkåret er etter rettens oppfatning urealistisk». Slik lagmannsretten med tilslutning av Høyesteretts Kjæremålsutvalg har uttrykt seg i Eidefossdommen, må en bygge på at byskattelovens avskrivningsregel i 38 c nr. 1 er slik å forstå at adgangen til avskrivning på funksjonærboliger med virkning for vedkommende bedrifts inntektsansettelse, er avhengig av at bedriftens nedleggelse vil ha den virkning at verdien av vedkommende bolig synker. Om dette vilkår er tilstede for de arbeider- og funksjonærboliger denne sak gjelder, er ikke lett å ha noen begrunnet mening om. For det første er det vel på det rene at saksøkernes skogsdrift ikke vil bli nedlagt eller oppdelt i overskuelig fremtid. Skogene har vært drevet samlet i flere hundreår, og det er ikke påvist noe som kan tyde på at dette forhold vil bli endret. Som anført foran, ligger det overveiende antall av disse boliger øverst i Sørkedalen og forsåvidt «i skogkomplekset». De ligger i en grend inntil skogområdet, og danner på en måte der et eget samfund. De ligger dels inntil riksvegen gjennom Sørkedalen og dels et stykke unna denne. Avstanden frem til forstadsbanen på Røa er ca. 1 mil, og det er ca. 1 1/2 mil til Majorstua. Nærmeste offentlige kommunikasjon er buss, som går frem til Skansebakken. Bortsett fra en landhandel ved Sørkedalen Kapell, er det ikke noe forretningssentrum i bygden. Det er ikke realskole på stedet. Under de nåværende forhold med boligmangel i Oslo og pengerikelighet, kan disse boliger sikkert realiseres til gode priser, særlig fordi tomtene husene står på er ettertraktede p.g.a. det tilstøtende friluftsterreng. Men på lengre sikt, og med mere normale forhold for øye, må det antas at disse boliger, som er innredet for skogsarbeidernes behov, vil synke i verdi om skogsdriften skulle bli nedlagt eller innskrenket, slik at de ble unødvendige for saksøkernes bedrift. Retten antar derfor - om enn under tvil - at saksøkerne må ha krav på å få godkjent avskrivninger for boligene med virkning for inntektsansettelsen Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Erling Rikheim og Arne Jahren og tilkalt dommer, sorenskriver Olav Svendsen): Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten. Utgangspunktet for den rettslige bedømmelse av avskrivningsspørsmålet er at vanlige beboelseshus ikke er gjenstand for skattemessige avskrivninger, til tross for at de i likhet med andre ting forringes i verdi ved slit og elde. Grunnen er, som uttalt i Ot. prp. nr. 5 for at husene ved forsvarlig vedlikehold kan bevares gjennom et så langt Side 73 tidsrom at den årlige avskrivningsprosent ville bli høyst ubetydelig. Dette forhold gjør seg også gjeldende ved hus som brukes til boliger for en bedrifts funksjonærer og arbeidere. Ved Sulitjelmadommen og senere dommer må det ansees fastslått at det for adgangen til skattemessige avskrivninger på våningshus ikke er tilstrekkelig at huset brukes av en bedrift og er å betrakte som driftsmiddel, det kreves dessuten at særlige forhold ved bedriften eller ved huset selv - beliggenhet, innredning o. lign. - gjør det sannsynlig at huset vil synke i verdi ved bedriftens opphør eller ved endrede driftsmetoder som gjør huset overflødig som driftsmiddel. Byrettens begrunnelse og resultat på dette punkt er lagmannsretten enig i. Lagmannsretten vil tilføye at det etter foreliggende doms- og ligningspraksis må ansees tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til driftsmiddel at ordningen med hus for funksjonærer og arbeidere er hensiktsmessig og forretningsmessig forsvarlig og ikke kan karakteriseres som unødvendig. Det er heller ikke bestridt fra kommunens side at husene her i saken er driftsmidler. Videre antar man at det ikke kan settes som vilkår for avskrivning at husene ved bedriftens opphør synker i verdi i samme grad som de egentlige driftsbygninger og at det heller ikke kan kreves en vesentlig verdiforringelse. Det ansees tilstrekkelig at der må regnes med en klart uttalt verdinedgang. Spørsmålet er da om husene her i saken må antas å ville synke i verdi hvis Løvenskiold ikke lenger skulle ha bruk for dem i sin bedrift. Etter det retten kunne iaktta ved åstedsbefaringen, dreier det seg om godt byggede og solide hus, hvor leilighetene med hensyn til størrelse, antall rom og innredning tilfredsstiller rimelige krav. Husene er, bortsett fra et i Maridalen og et ved Movatn,

11 Page 11 of 11 beliggende øverst i Sørkedalen. Man viser til den nærmere beskrivelse av beliggenhet, adkomstmuligheter m.v. som er gitt i byrettsdommen. Husene i Sørkedalen ligger utenfor det område som er klausulert ved overenskomsten av 1950 mellom Oslo kommune og Løvenskiold. Lagmannsretten er enig med byretten i at under forholdene i dag ville husene i Sørkedalen utvilsomt kunne realiseres eller bortleies til så gode priser at det ikke blir tale om verdireduksjon. En bedømmelse av forholdene på lengere sikt, byr på usikkerhetsmomenter og derav følgende tvil, men alle forhold tatt i betraktning er det etter lagmannsrettens mening overveiende sansynlig at verdiene vil holde seg. I motsetning til byretten finner man derfor at Løvenskiold ikke kan kreve avskrivning på husene i Sørkedalen. De to hus i Maridalen og ved Motvatn ligger innenfor det klausulerte område i henhold til overenskomsten av Med de innskrenkninger i bruksrådigheten som dette medfører, kan påtagelig verdiforringelse ikke utelukkes om Løvenskiold ikke lenger skulle få bruk for husene som driftsmiddel. Som følge herav antar man at der for disse hus må godkjennes avskrivning med virkning for inntektsansettelsen Side 74

Rt-1964-636.

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1964-636. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-06-06 PUBLISERT: Rt-1964-636. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Det kunne kreves betinget skattefritak for gevinst ved salg

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

Rt-1972-874

Rt-1972-874 <noscript>ncit: 5:04</noscript> Page 1 of 8 Rt-1972-874 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1972-09-19 PUBLISERT: Rt-1972-874 STIKKORD: Avskrivning på funksjonærboliger - landsskatteloven 44 første ledd litra c, punkt 1. SAMMENDRAG: Industribedrift

Detaljer

Rt-1963-944.

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-944. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-09-24 PUBLISERT: Rt-1963-944. STIKKORD: (Skattetakst) Den skattepliktige formue. SAMMENDRAG: I Oslo hvor skattetakstene legges til grunn også

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

Rt-1965-1159.

Rt-1965-1159. <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1965-1159. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-11-20 PUBLISERT: Rt-1965-1159. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Inntekt av travsport drevet som hobby er skattepliktig.

Detaljer

Rt-1959-1191 rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd.

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd. Page 1 of 6 Rt-1959-1191 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1959-11-28 PUBLISERT: Rt-1959-1191 STIKKORD: Skattepliktig inntekt. SAMMENDRAG: Almenningsrabatt ved levering av materialer til ny driftsbygning

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 Page 1 of 7 Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-06-21 PUBLISERT: Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Veritas var i Rt-1955-175 blitt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

Rt-1977-566 skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, Staten v/sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik) mot

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Rt-1973-87

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-87 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-01-27 PUBLISERT: Rt-1973-87 STIKKORD: Byskatteloven 46 annet ledd «selgende gruppe». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap hadde solgt en større aksjepost

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 Page 1 of 6 Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-06-14 PUBLISERT: Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 STIKKORD: Skatterett. Aksjer i næring - tap på driftslån og

Detaljer

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 Page 1 of 5 Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-16 PUBLISERT: Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 STIKKORD: Skatterett. Ideelle organisasjoners skatteplikt

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Avsagt: 02.12.2009 Saksnr.: Dommere: 09-1 72806ASK-BORG104 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Petter Chr. Sogn Jargen F. Brunsvig Espen Bergh Ankende part Anne-Karina Hyggen Amland Ankernotpart

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 Page 1 of 5 Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-10 PUBLISERT: Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 STIKKORD: Skatterett. Tomtegevinst, jfr. skatteloven 43 fjerde

Detaljer

Rt-1973-931

Rt-1973-931 <noscript>ncit: 3:02</noscript> Page 1 of 5 Rt-1973-931 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-09-06 PUBLISERT: Rt-1973-931 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Antatt at utleievirksomhet av 4 byeiendommer måtte anses som «næring eller forretningsforetagende»,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

HR-2004-01989-A - UTV-2005-6 - Rt-2004-1860

HR-2004-01989-A - UTV-2005-6 - Rt-2004-1860 Page 1 of 8 HR-2004-01989-A - UTV-2005-6 - Rt-2004-1860 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2004-12-02 PUBLISERT: HR-2004-01989-A - UTV-2005-6 - Rt-2004-1860 STIKKORD: Skatterett. Negativ personinntekt.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

Rt-1987-1166 (334-87)

Rt-1987-1166 (334-87) Rt-1987-1166 (334-87) ncit: 1:01 Side I av 6 Rt-1987-1166 (334-87) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1987-10-02 PUBLISERT: Rt-1987-1166 (334-87) STIKKORD: Skatterett. Eiendomsskatt.

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Høyesterett Kjennelse.

Høyesterett Kjennelse. 11.01.2012 1 Utskrift fra Lovdata Høyesterett Kjennelse. Sivilprosess. Rettergangsbot. En part og hans advokat ble i herredsretten og av lagmannsretten etter kjæremål ilagt rettergangsbot med hjemmel i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR!

HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR! HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR! Har ditt firma i løpet av de siste årene måttet bruke advokat for å bistå deg i skatte- eller avgiftssaker? Da har du sikkert betalt dine advokat

Detaljer

Rt-1973-679

Rt-1973-679 <noscript>ncit: 11:05</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-679 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-06-02 PUBLISERT: Rt-1973-679 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Kommanditist ble ved ligningen nektet fradrag i inntekten for avskrivning på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

Rt-1956-1323

Rt-1956-1323 <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1956-1323 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1956-12-20 PUBLISERT: Rt-1956-1323 STIKKORD: Spørsmål om inntektsbeskatning. SAMMENDRAG: Den fordel skyldneren oppnår ved at hans gjeld foreldes,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. mars 2011 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Utgård, Stabel, Møse, Matheson og Bull, i skriftlig sak

NORGES HØYESTERETT. Den 30. mars 2011 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Utgård, Stabel, Møse, Matheson og Bull, i skriftlig sak NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2011 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Utgård, Stabel, Møse, Matheson og Bull, i skriftlig sak HR-2011-00673-A, (sak nr. 2010/1771), sivil sak, anke over dom,

Detaljer

Rt-1980-1428

Rt-1980-1428 <noscript>ncit: 7:05</noscript> Page 1 of 7 Rt-1980-1428 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1980-11-07 PUBLISERT: Rt-1980-1428 STIKKORD: (Continentaldommen II) Tidligere byskattelov 38 første ledd (nå skatteloven 44 første ledd) - utgiftsbegrepet.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 Page 1 of 5 Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-12-19 PUBLISERT: Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr.

Detaljer

Rt-1982-789 (175-82)

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript> Page 1 of 6 Rt-1982-789 (175-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-05-07 PUBLISERT: Rt-1982-789 (175-82) STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: A overdro ved «gavekjøpekontrakt» en fast eiendom til et skattefritt

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

Rt-1967-897.

Rt-1967-897. <noscript>ncit: 2:01</noscript> Page 1 of 7 Rt-1967-897. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-08-26 PUBLISERT: Rt-1967-897. STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Enkelte aksjonærer (leieboere) i et gårdaksjeselskap ga selskapet foruten vanlig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 Page 1 of 6 Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1998-09-30 PUBLISERT: Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 STIKKORD: Skatterett. Fradrag for tap ved nedskrivning av aksjekapitalen

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 Page 1 of 7 HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 INSTANS: Høyesterett - Dom DATO: 2002-01-18 PUBLISERT: HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett.

Detaljer

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 Page 1 of 6 Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-10-10 PUBLISERT: Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 42 første ledd, 43 annet ledd

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

Førstvoterende i Høyesterett, dommer Gjølstad, avga slik stemmegivning:

Førstvoterende i Høyesterett, dommer Gjølstad, avga slik stemmegivning: SOLA-SAKEN Høyesteretts dom og kjennelse av 5. mars 1997 Førstvoterende i Høyesterett, dommer Gjølstad, avga slik stemmegivning: «Saken gjelder prøving av lovligheten av varslet boikott, jf. boikottloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Rt-1962-273.

Rt-1962-273. <noscript>ncit: 10:04</noscript> Page 1 of 7 Rt-1962-273. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1962-03-10 PUBLISERT: Rt-1962-273. STIKKORD: Skatterett - den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: En disponent og hovedaksjonær i et fondsmeglerfirma

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 Page 1 of 5 Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-05-19 PUBLISERT: Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Skattepliktig aksjesalgsgevinst

Detaljer

Rt-1980-173 Distriktsskatteloven - spørsmål om etterligning.

Rt-1980-173 <noscript>ncit: 1:01</noscript> Distriktsskatteloven - spørsmål om etterligning. Page 1 of 10 Rt-1980-173 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1980-02-05 PUBLISERT: Rt-1980-173 STIKKORD: Distriktsskatteloven - spørsmål om etterligning. SAMMENDRAG: A, som hadde avsatt midler for senere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Rt-1990-1143 (387-90) - UTV-1991-143

Rt-1990-1143 (387-90) - UTV-1991-143 Page 1 of 7 Rt-1990-1143 (387-90) - UTV-1991-143 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-11-28 PUBLISERT: Rt-1990-1143 (387-90) - UTV-1991-143 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Et norsk oljeselskap fikk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

Rt-1955-175 (Veritas I) Byskatteloven 10 b og 21 k første og annet ledd.

Rt-1955-175 <noscript>ncit: 14:04</noscript> (Veritas I) Byskatteloven 10 b og 21 k første og annet ledd. Page 1 of 6 Rt-1955-175 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1955-02-26 PUBLISERT: Rt-1955-175 STIKKORD: (Veritas I) Byskatteloven 10 b og 21 k første og annet ledd. SAMMENDRAG: Det norske Veritas ble ikke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, Atle Øyvind Gunnheim Barlaup (advokat Andreas Bullen til prøve) mot Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i HR-2011-02309-U, (sak nr. 2011/1717), sivil sak, anke over kjennelse: Hands

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

HR-1997-40-B Rt-1997-877

HR-1997-40-B Rt-1997-877 HR-1997-40-B Rt-1997-877 INSTANS: Høyesterett Dom. DATO: 1997-05-28 DOKNR/PUBLISERT: HR-1997-40-B Rt-1997-877 STIKKORD: (Tolgadommen) Sosialrett. Omsorgslønn. Forvaltningsrett. SAMMENDRAG: Foreldrene til

Detaljer

Rt-1965-1094.

Rt-1965-1094. <noscript>ncit: 4:04</noscript> Page 1 of 8 Rt-1965-1094. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-11-06 PUBLISERT: Rt-1965-1094. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Skattesak. En enke som satt i uskiftet bo, eiet andeler

Detaljer

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2912 SL EML/KR 01.09.2015 Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde 1. Innledning

Detaljer

Rt-1998-811 (225-98) - UTV-1999-760

Rt-1998-811 (225-98) - UTV-1999-760 Page 1 of 10 Rt-1998-811 (225-98) - UTV-1999-760 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1998-05-26 PUBLISERT: Rt-1998-811 (225-98) - UTV-1999-760 STIKKORD: Skatterett. Avskrivning. Reindrift. SAMMENDRAG: Reineier

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i HR-2013-01857-U, (sak nr. 2013/1266), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

Rt-1975-944

Rt-1975-944 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1975-944 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1975-09-25 PUBLISERT: Rt-1975-944 STIKKORD: Skatterett - indeksregulering av lån. SAMMENDRAG: Antatt at indekstillegget ikke kunne betraktes som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

Rt-1970-1220

Rt-1970-1220 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 6 Rt-1970-1220 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1970-10-24 PUBLISERT: Rt-1970-1220 STIKKORD: Byskatteloven 21 litra b og k - spørsmål om en trygdekasse var skattepliktig for sin utleievirksomhet

Detaljer

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 Page 1 of 7 Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-24 PUBLISERT: Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 STIKKORD: Skatterett. Avskrivninger og fremføring av gevinst. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rt-1962-909.

Rt-1962-909. <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 8 Rt-1962-909. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1962-10-05 PUBLISERT: Rt-1962-909. STIKKORD: Arv. Testament. Dødsgaver. - Skifte. Uskiftet bo. - Familierett. - Ektefellers formuesforhold. Ektepakt.

Detaljer

Rt-1965-347. beskattes som inntekt, jfr. landsskatteloven 48. Dissens.

Rt-1965-347. <noscript>ncit: 4:03</noscript> beskattes som inntekt, jfr. landsskatteloven 48. Dissens. Page 1 of 7 Rt-1965-347. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-03-27 PUBLISERT: Rt-1965-347. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Skogbrannerstatning for skade på ungskog (dimensjon inntil

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Anonymisert klagekjennelse

Anonymisert klagekjennelse Oljeskattekontoret Anonymisert klagekjennelse Tittel Forsikring internpris, endringsadgang Ingress Kjennelsen gjelder for inntektsårene 2009 2010 Avsagt dato 30.09.2013 (søksmålfrist ikke utløpt) Lovhjemmel/rettsgrunnlag

Detaljer

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 06.03.12 Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning (Skatteloven 5-1 annet ledd, jf. 9-3 fjerde ledd) Saken gjaldt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00348-A, (sak nr. 2014/1954), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00348-A, (sak nr. 2014/1954), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. februar 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00348-A, (sak nr. 2014/1954), straffesak, anke over dom, X (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 Page 1 of 9 HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-10-26 PUBLISERT: HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 STIKKORD: Skatterett. Kredittfradrag.

Detaljer

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 Page 1 of 8 HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-03-04 PUBLISERT: HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Skattefradrag.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00627-A, (sak nr. 2013/2247), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Kristian Hove til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00627-A, (sak nr. 2013/2247), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Kristian Hove til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00627-A, (sak nr. 2013/2247), sivil sak, anke over dom, Borgny Oddrun Pedersen (advokat Ingvar H. Seth til prøve) mot Arne Otto Sorthe

Detaljer

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag

Detaljer