NIKOLI HELLIGE. n MENIGHETS BLD. VI FLYTTER (midlertidig) Etter Påske flytter vi våre gudstjenester til gamlekirken på Majorstua:

Transkript

1 HL NI KOLAI HELLIGE NIKOLI MENIGHETS BLD VI FLYTTER (midlertidig) Etter Påske flytter vi våre gudstjenester til gamlekirken på Majorstua: St. Nikolai-kapellet i Majorstua kirke (Kirkevn 84). Der blir det gudstjenester slik som annonsert i gudstjenestelisten. Årsaken er vedtaket på menighetens Årsmøte 24. februar i år som innebærer at vi river kirkebygget vårt på Tvetenveien 13 og bygger ny kirke der slik som det er informert om over lengre tid. Vi regner med at byggingen av den nye kirken vil vare frem til midten av desember. I mellomtiden ønsker vi alle velkommen til gudstjenestene i gamlekirken, men minner om at det kan være vanskelig å finne parkering like i nærheten. For menighetsrådet f. Johannes n lles endelige oppstandelse bekreftet Du før Dine lidelser da Du oppreiste Lasarus fra døden, Kristus, vår Gud. Liksom barna bærer også vi seierstegnet, og til Deg som er dødens overmann roper vi: Hosianna i det høyeste, velsignet være Han som kommer i Herrens navn. Tropar 1.tone: Herrens inntog i Jerusalem (Palmesøndag)

2 DEN ORTODOKSE KIRKE I NORGE HELLIGE NIKOLAI MENIGHET Org. nr Metropolitt Emanuel eksark for Konstantinopels patriark Архиепископия православных русских Церквей в Западной Европе Det skandinaviske prostiet Hellige Nikolai kirke Tvetenveien 13, 0661 Oslo postgironr.: IBAN: NO91 bankkontonr.: SWIFT: DNBANOKK Forstander: Arkimandritt Johannes tlf.: mob.: e-post-adresse: fader.johannes@ortodoks.org ADRESSER & TELEFONNUMMER Prester tilknyttet menigheten: protojerej: Miron Boguzkij mob.: hierodiakon: fader Serafim mob.: kor/ kantor: Stig Simeon Frøyshov e-post: s.r.froyshov@teologi.uio.no Menighetsråd: f. Johannes (formann), f. Serafim, Igor Rybak, Toska Struksnes, Torstein Th. Tollefsen, Stig S. Frøyshov, Thor Stange, Valentina Balgurova. Revisjonskommisjonen: Torhild Svele, Thomas Såheim, Zorica Ranisavljevic, Medlemsavgift (frivillig): kr.500,- Hellige Trifon Skita; mob.: Hl. Trifon forlag og Tidsskriftene «Tabor» og «Ortodoks Røst» Kirkeforeninger og menigheter: *St. Georg i Neiden St. Georgs ortodokse kapell i Neiden starost: Oiva Jarva lokal kontakt: Otto Borissen tlf.: sekretær: Mikit Ivanowitz hjemmeside: *Maria Bebudelse i Bergen Gudstjenestested: St. Sunniva på Florida. Starost: Sturla Olsen, tlf.: Leser: Ronald Eugene Worley konto: hjemmeside: *Kristi Forklarelse i Stavanger Starost: Ionel Nicu Radu, ionel_radu@ortodoksstavanger.no / konto: Hl. Martyr Elisabets kapell Pedersgt. 37, Stavanger hjemmeside: *Kristi Frembærelse i Tempelet i Bodø Lonni Lepp, e-post: lonnilep@online.no Martinus Hauglid: e-post: martinus.hauglid@gmail.com *Johnsegarden i Sogn og Fjordane Inger Johanne Enger, 6977 Bygstad Leser: Asbjørn Olav Flåm tlf.: e-post: kboklade@online.no Hl. apost. Johannes Teologens kapell Gravplass: Helgøya kirkegård Det Ortodokse Kirkeakademiet i Oslo: fader Johannes mob.: NKR representant: Torstein T Tollefsen NTSF representant: f. Johannes Forum for Ortodoks Kirkesang: kantor: Stig Simeon Frøyshov «De myrrabærende kvinners» forening: Kontakt: Janette Khoury kontonr.: Ikonmaler: Ove N Svele, tlf.: e-post: og-svele@online.no Nikolaifondet: gironr *Hl. Nikolai-kapellet på Majorstuen: Kontakt:: f. Johannes Menighetsbladet: Redaktør f. Johannes Teknisk/lay-out medarbeider: Ove N. Svele GUDSTJENESTER Den Guddommelige Liturgi søndager kl.11:00 i sommerferien og andre ukedager kl.10:00 (andre gudstjenester se i listen) Liturgi på norsk 1. og 3. sønd. i mnd. / kirkeslavisk og norsk 2. og 4. sønd. i mnd. Gudstjenestene er åpne for alle, men kun ortodokse troende kan ta del i Nattverden. Husk fasten og forberedelsesbønnene! Skal du ta del i Nattverden, må du komme i god tid til kirken. Den Stille Uke / LIDELSESUKEN / Страстная седмица 2.mai torsd. kl. 10:00 Liturgi. Den Store Torsdag (Skjærtorsdag) - Великий Четверг Sykesalving. Соборование. kl. 18:00 Matutin med lesning av de 12 Lidelsesevangelier. Чтение Страстных Евангелий 3.mai fred. kl. 13:00 Den Store Fredag Великая Пятница: Vesper med utbæring av Epitafiet. Вечерня с выносом Плащаницы kl. 18:00 Matutin med Kristi gravleggelse. Prosesjon med Epitafiet. Утренья, ход с Плащаницы 4.mai lørd. kl. 10:00 Den Store Lørdagen - Великая Суббота Vesper med Basilios-liturgien. Литургия св. Василия Вел. kl. 21:00 Åpen kirke, lesn.av Apostlenes gjerninger. Открытая церковь kl. 23:30 Midnattsgudstjenesten - Полунощница kl. 24:00 Prosesjon rundt kirken: PÅSKE! Крестный Ход Påskemorgens gudstjeneste. Krysostomos-liturgien. Пасхальная Литургия Velsignelse av påskematen. Освящение пасхальных яйц и еды. ХРИСТОС ВОСКРЕСЕ! KRISTUS ER OPPSTANDEN! Vi ønsker alle en gledelig og velsignet påske! GUDSTJENESTER PÅ MAJORSTUEN Kirkeveien 84 (Gamlekirken): 12.mai sønd. kl. 11:00 Liturgi. 2. sønd. etter påske: Thomas Søndag. Vasili av Ostrog 15.mai onsd. kl. 10:00 Liturgi. Hl. Halvard av Husaby 19.mai sønd. kl. 11:00 Liturgi. 3. sønd. et. påske: De myrrabærende kvinner. 26.mai sønd. kl. 11:00 Liturgi. 4. sønd. et. påske: Den lamme mannen. 2.juni sønd. kl. 11:00 Liturgi. 5. sønd. et. påske: Den samaritanske kvinnen. 9.juni sønd. kl. 11:00 Liturgi. 6. sønd. et. påske: Den blinde mannen. 13.juni torsd. kl. 10:00 Liturgi. Kristi himmelfart Вознесение Господнье 16.juni sønd. kl. 11:00 Liturgi. 7. sønd. et. påske: 23.juni sønd. kl. 11:00 PINSE: Liturgi med knelebønnene. Пятдесятница, литургия с коленопоклонными молитвами. 30.juni sønd. kl. 10:00 Liturgi. 1. sønd. et. pinse: Alle de hellige. Все святыя. kl. 17:00 Parastos Панихида på Helgøya. 1.juli mand. APOSTELFASTEN begynner. Петров пост. 6.juli lørd. kl. 10:00 Liturgi. Vi feirer Døperen Johannes fødsel. 7.juli sønd. ingen liturgi i Oslo!Службы нет! 8.juli mand. Feiring av hl. Sunniva på Selja. 12.juli fred. kl. 10:00 De hellige apostlene PETER og PAULUS. Liturgi på klosteret i Hurdal. Петров день. Празднование в монастыре в Хурдале. 14.juli sønd. kl. 10:00 Liturgi. Nikodim av Athos. 21.juli sønd. kl. 10:00 Liturgi. GM-ikon av Kazan. 28.juli sønd. kl. 10:00 Liturgi. Fyrst Vladimir av Kiev. 1.aug. tirsd. kl. 10:00 Litturgi på klosteret Hurdal. Serafim av Sarov / преп. Серафим Саровский. En ortodoks kristen kan ta del i nattverden kun i en ortodoks kirke, og bør faste på onsdag og fredag, be sine bønner morgen og kveld fra bønneboken, tenne oljelampe eller vokslys og røkelse (på søndager og helligdager) foran ikonene, lese dagens tekst fra Bibelen og ta del i kirkens gudstjenester så ofte som mulig. Воскресенье это день Господень, приходите в церковь! Søndag er Herrens dag, gå i kirken! 2

3 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr En munk fra Østkirken: HVERT ØYEBLIKK KAN BLI EN PÅSKE Jeg har hjertelig lengtet etter å spise dette påskelam med dere BØKER OG HEFTER TIL SALGS I KIRKEN: *Tito Colliander: Gresk-ortodoks tro og livssyn; 54 sider, kr.50,- *Erkebiskop Paavali: Vår tro; 88 sider, kr.150,- *Hl. Serafim av Sarov; 108 sider, kr.150,- *Epifanij den vise: Hl.Sergej från Radonesh 48 sider, illustrert. kr.50,- *Stavropoulos: Detakere i guddommelig natur / Ortodoks lære om frelsen; 88 sider, kr.130,- *Ortodokse Røster i Nord I en antologi ved f.johannes red.); 155 sider, ill. kr.220,- *Den ortodokse kirkes guddommelige liturgier Faste og variable tekster til de tre liturgier; 208 s., innb. ill.; kr.298,- *Roma og Konstantinopel. En økumenisk konfrontasjon; 40 sider, kr.50,- *Ortodokse Røster i Nord II en antologi ved f.johannes red.); 111 sider, ill. kr.150,- *En munk fra Østkirken: Om Liturgien kr.50,- *Filokalia v/ f.johannes; 189 sider, kr.200,- *Tjetverikov: Optina-klostret kr. 170,- *Ortodoks bønnebok f.johannes (overs. ect.); 192 sider, kr.248,- *Hl. Trifon av Petsjenga; 104 sider, ill. kr.150,- *Gudstjenester, sakramenter og skikker i Den ortodokse kirke, 32 sider, kr. 40,- Påskemåltidet, Johannes hviler hodet mot Jesus. For oss dreier det seg ikke bare om Den gamle pakts påske forut for den første langfredag, heller ikke om den Påsken vi feirer hvert år. Hvert øyeblikk kan bli en Påske, dvs. det fortrolige måltid sammen med Jesus hvor vi forener oss med det guddommelige liv som i hengivelse ofret seg for verdens frelse. Forener oss med det sønderbrutte legeme og det utgydte blod. Denne spesielle sammenknytningen adskiller påskemåltidet fra forbindelsen med Kristus mer i sin alminnelighet. Hele Påskens mysterium korset og oppstandelsen er tilstede i Herrens måltid. Nattverdmysteriet begrenser seg ikke til den synlige deltakelse i eukaristiens gaver i de troendes forsamling. En indre, usynlig, rent åndelig nattverd kan til enhver tid og på ethvert sted fullbyrdes i min sjel. Om noen åpner døren for meg, vil jeg trede inn og holde måltid med ham Den usynlige nattverd er ikke mindre virkelig enn den synlige, men den er av en annen art, og denne forskjellen må vi vise den dypeste respekt. Jeg har lengtet etter å spise dette måltidet med dere Dette måltidet: hvilket? Det siste Jesus ville holde før sin død. Måltidet hvor Han avforts. neste side 3

4 En Munk fra Østkirken: Hvert Øyeblikk kan bli en Påske slørte hemmeligheten med det sanne påskelam for sine disipler. Den Påske Han ønsket å holde med meg, er det måltid hvor jeg endelig kan oppdage lammet. Jesus spør husets herre: Hvor er stedet der jeg kan spise påskelammet? Ordene får en langt dypere betydning hvis man holder seg til den greske teksten to katalyma mou hos Markus, som kan oversettes med: min bolig, min festsal. Det ligger både befaling og ydmykhet i dette spørsmålet. Jesus spør etter sitt rom, og Han gjør det på én gang dristig og myndig som den som har eiendomsretten. Denne salen er Hans. Han har forbeholdt den for seg selv. Og dog ber Han en mann om å få låne den. Fordi min sjel tilhører Jesus, gjør Han fordring på den for dér å feire Påske. Men Han avfinner seg med å komme som gjest. Han ber om min gjestfrihet. Jesus taler med disiplene med uttrykk som: Gå og si til mine brødre Jeg kan ikke isolere meg fra mine brødre uten å skille meg fra Jesus. Jeg må være forenet med dem i én og samme kjærlighet. Det sted i Evangeliet som viser oss at Jesus reiser seg for å vaske disiplenes føtter, innledes med ordene: Da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i Hans hender For Jesus utgjør bevisstheten om den guddommelige autoriteten som er tildelt Ham, selve grunnlaget for Hans ydmyke handling. Peters holdning under fotvaskingen lærer oss at fristelsen kan overfalle en oppriktig disippel. Impulsiv som Peter er, overdriver han i to motsatte retninger. Først vi han ikke at Jesus skal vaske ham, dernest at Jesus ikke bare skal vaske hans føtter, men også hodet. Det skjer ofte at vi vil bestemme hva Herren skal gjøre og også måten det skal gjøres på. Men det Jesus ønsker, er at vi lar oss behandle. At vi stilletiende og tilbedende underkaster oss det Han bestemmer, selv om vi ikke forstår det. Hvis du etterligner Jesus og kneler ned for å vaske en annens føtter, da vil det linklede som du tørker dem med, for deg få et avtrykk av Frelserens ansikt. Jesus vet at Judas forråder Ham. Likevel gir Han ham og fortrinnsvis ham et stykke brød som Han har dyppet i kalken. Episoden er forvirrende. Hva betyr den? Er den et varsel om fordømmelse, eller er den nådens siste tilbud? Etter å ha fått brødet, for Satan i Judas Fotvasken Jesus vasker apostlenes føtter Peter peker på sitt hode. Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil feire Påske hos deg sammen med mine disipler. Sammen med mine disipler Herrens Påske er alltid personlig. Aldri er den bare for enkeltpersoner. Selv om det dreier seg om den usynlige nattverd som Jesus til enhver tid kan feire i min sjels viktigste rom, skal der alltid være rom for alle Hans disipler. Er jeg sammen med Jesus, må jeg også være sammen med Peter, Andreas, Jakob, Johannes, Paulus og alle de andre apostlene. Likeledes med dem som i de svundne århundrene var Hans disipler og med dem som er det i dag. Kanskje har vi lov til i dette ytre kjærlighetsbeviset å se Jesu barmhjertighet, den siste sjansen som tilbys Judas. Hvis vi er våkne overfor omstendighetene når vi synder og fremfor alt bevisstgjør for oss den umiddelbare foranledningen til våre fall, da vil vi se at Kristus helt til det siste søker å gripe inn for å stanse oss. Tilsløret og dog slik at vi fornemmer det, gjentar Han sine nådestilbud, de vàre tilskyndelsene og kjærlige påminnelsene alt sammen for å holde vår svake vilje tilbake fra avgrunnen. Historien om hver enkelt av våre synder er samtidig historien om hvordan den guddommelige kjærligheten gir seg tilkjenne in extremis (i ytterste fare), om man kan si det slik. Hvis vi bare ville forstå, kunne vi tyde tegnene. 4

5 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr EN SERBISK STARETS FRA VÅR TID: FADER TADEJ (3. del) oversettelse av Cecilie Nielsen To arrestasjoner og den underfulle åpenbaringen av en Guds engel Innbyggerne i Beograd led alvorlig de første ukene etter at tyskerne okkuperte byen. Tadej prøvde å flytte til Banat-bispedømmet under biskop Damaskinos omoforion 1, som senere ble Zagrebs metropolittdømme. I Banat var det massevis av brød og mer enn brød, mens det i Beograd nesten ikke var noe mat i det hele tatt. Han ble arrestert på togstasjonen i Beograd da han som geistlig så mistenksom ut for de tyske offiserene. Den nazistiske okkupasjonsmakten anså den serbiske kirken som en av den serbiske histories sterkeste pillarer. Kirken måtte ødelegges hvis de skulle overvinne serberne. Det tyske spesialpolitiet tok fader Tadej under mistanke om at han reiste til Banat for å organisere kommunistiske motstandsgrupper. De kryssforhørte ham, men lot ham til slutt gå på grunn av bevismangel. Da han slapp ut, dro han til Vitovnica-klosteret i hjembyen. Men morderen og løgnens far (Joh 8:44) lot ham ikke være i fred. Han ble innkalt til den lokale SS-kommandanten bare noen få dager senere og ble beordret, som geitslig, å være tilgjengelig for okkupasjonsmakten. Tadej nektet høflig, men bestemt og sa at som prest i den serbisk-ortodokse kirken ikke kunne gjøre noe uten biskopens velsignelse. Det var vanskelige tider, sa Fr. Tadej mange år senere. Dødsskyggen hang over deg bare du sa et galt ord eller nektet å adlyde en ordre. Men han adlød Guds vilje fullt ut til tjenesten i Kristus og menigheten, til 1 Omoforion: den ytre stola som bæres av ortodokse biskoper. og med under press fra dødstrusler. Dette gjorde han livet ut. Tyskerne arresterte ham igjen uten grunnlag i 1943 i byen Petrovac. Han ble kastet inn i en celle sammen med to tobakksmuglere. De tyske myndighetene dømte han til døden fordi han allerede var registret i arkivene deres etter arrestasjonen i Beograd. Fr. Tadej lå på en smal fengselseng overbevist om at han aldri kom til å bli frikjent. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å komme ut derfra levende. Nå er det slutten på livet mitt, tenkte jeg, min Gud, min Gud! Og når de mørke tankene overveldet ham dro Gud ham plutselig opp fra håpløsheten med et vidunderlig syn. Der var jeg, så desperat som jeg kunne bli mens jeg lå der på benken, og tenkte, Det fins ingen vei ut herfra. Plutselig ut av intet dukket det opp en diger soldat. Han hadde brede gylne bånd på brystet som var bundet i form av et kors. Han hadde noe på pannen; det var ikke en hjelm, men den hadde en vakker fjær over seg. Uniformen hans så ut som noe fra en freske. En kjekk man, høy. Jeg hadde aldri sett noe liknende i hele mitt liv! Han hadde en skriftrull i den ene hånden og han så på meg. Og jeg skjønte så blått som dagen at dette var en engel som Gud hadde sendt for å trøste meg. Han rullet opp skriftrullen og viste den til meg. Det var et kart over Serbia. Han sa, Se! Ikke vær redd, ikke la deg skremme, for det er enda mange som du må trøste og oppmuntre. Forstår du? Jeg så meg rundt for å se om cellekameratene hørte noe. Jeg visste ikke da at en kan kommunisere med åndsvesener i tankene sine. Tankene deres gir gjenlyd i ens eget sinn. Jeg snudde meg mot ham igjen, men så var han borte. Først da skjønte jeg at jeg nettopp hadde fått en himmelsk visjon som Gud hadde gjort meg verdig til å se for å trøste meg og gjøre meg viss på Hans vilje for livet mitt i denne verden. Året var 1943 og det var den første og eneste gangen mens jeg var våken at jeg så et sendebud fra Gud. Senere hadde jeg åpenbaringer i drømmene mine. Gud talte til Fr. Tadej gjennom engelen sin mens han sto ansikt til ansikt med døden i en av de vanskeligste periodene i livet hans. Han fikk vite hvilken vei han skulle gå, gjøremålet han skulle oppfylle, korset han skulle bære: å trøste og styrke Guds folk med Kristi evangelium helt til hans siste åndedrag. Prestemunk Tadej tjente som skrifter i blant presteskapets og klostrenes felles martyrdom gjennom sitt eget Via Dolorosa i Nazi-fengslene. Etter å ha sittet inne i fengslene i Petrovac og Pozarevac ble han 5. mars 1943 innsatt i Vojlovicaklosteret. Der møtte han hl. Nikolai (Velimirovic), biskopen av Ohrid 5

6 En Serbisk Starets fra Vår Tid: Fader Tadej og Zhica. Da Tadej ankom var han full av lus og fullstendig utmattet, i følge prestemunk Basil (Kostic) som hadde sittet i Vojlovica. Men da han hadde kommet seg igjen, holdt han gudstjenesten sammen med hl. Nikolai og andre prester 13. mars, Patriarkatets Kirke i Pech hadde blitt vedlikeholdt var delvis ødelagte. Flere familier bodde der som flyktninger. Klosteret ble også brukt som hovedkvarter for de lokale kommunistiske partisanene. Kommunistene skapte mye trøbbel for meg. De prøvde alt de kunne for å gjøre livet mitt så fælt som mulig. Men takk Gud, jeg overlevde. Etter mange fristelser og ulykker som angrep ham både innenfra og utenfra begynte fr. Tadej å røyke igjen. (Han hadde røkt før mens han holdt til i Pec-patriarkatet.) Nikotinen hadde en forferdelig påvirkning på de skjøre nervene hans. Men etter en bitter kamp klarte han å frigjøre seg fra den giftige uvanen. Mange år senere fortalte han de åndelige barna sine om de åndelige kampene sine, at han hadde hatt to sammenbrudd som følge av kompen mot forskjellige fristelser, som frykt, angst og bekymring. Kroppen hans skalv og han var i dårlig form. Han tok dette som en advarsel fra Gud og bestemte seg for å forandre livsførselen sin og legge fra seg alle de jordiske bekymringene. Det gikk opp for meg at vi bekymrer oss for mye over oss selv og at bare den som overgir alt til Guds vilje kan kjenne fullkommen glede, letthet og fred. Han lærte å legge alle sine og sine nestes bekymringer i Herrens hender. Siden bar han tålmodig korset han hadde, som var å tjene som igumen ved Pec-patriarkatet i nesten seks år. Med velsignelse fra biskop Vikenti, dro han tilbake til Branicevo-bispedømmet i 1955, hvor han fikk ansvar for Pecan- og Klenovomenighetene. Han ble igjen satt til igumen ved Pec-patriarkatet i Etter ett år der, til sammen elleve år ved Pecpatriarkatet (tre som broder og åtte som igumen) dro han igjen til metropolittdømmet i Beograd og Karlovci. Samme året ble han igumen ved Gornjak-klosteret med ansvar for Sigak- og Bliznakmenighetene som bestod av tre landsbyer. Etterkrigsårene Da andre verdenskrig var over, skulle prestemunk Tadej egentlig returnere til Pec-patriarkatet. I stedet fikk han velsignelse til å bli overført til Gornjak-klosteret i Branicevo-bispedømmet av metropolitt Josef av Skopje, så han kunne finne fred og åndelig glede der. I 1949 ble han igjen overført til Beograds og Karlovci erkebispedømmet og fikk igumen tittel i katedralen i Beograd av biskop Vissarion. Patriarken Gabriel 2 sendte ham deretter til Pec-patriarkatet igjen mot slutten av året. Denne gangen som igumen. Klosteret var i forfallen stand da han ankom. Bygningene som ikke 2 Patriark Gabriel ble arrestert av tyskerne i 1941 fordi han nektet å samarbeide med okkupasjonsmakten. Senere ble han ført sammen med Hl. Nikolai (Velimirovich) til dødsleiren i Dachau. Mot slutten av 1946, kunne han endelig returnere til Beograd. Hilandar Klostret på fjellet Athos Han forble en enkel prest i Branicevo-bispedømmet inntil sin bortgang i Som alle gudfryktige munker hadde Fr. Tadej næret en lengsel i mange 6

7 En Serbisk Starets fra Vår Tid: Fader Tadej år etter å bosette seg permanent i hl. Slavas bolig på det Hellige Fjellet (Athos) Hilandar-klosteret og arbeide for frelsen sin der og den freden som er nødvendig for et liv i bønn og omvendelse. Full av dette brennende ønsket tryglet han om biskopens velsignelse til å dra til det Hellige Fjellet i midten av femti-årene. I 1959 mottok han endelig biskopens velsignelse og dro kort tid etter. Men Tadej følte seg ikke velkommen på Hilandar. Grunnen var antakeligvis at han kom dit som erfaren munk, og som mange klostere foretrakk Hilandar-broderskapet nybegynnere og noviser framfor innviede munker som ikke var vant til det livet de levde. Fr. Tadej hadde allerede vært igumen ved flere koenobittiske klostre. På den tiden var ikke Hilandar et koenobittisk kloster, og det var heller ingen planer om at det skulle bli det. Fr. Tadej fikk i løpet av oppholdet sitt der besøk av den Allhellige Gudfødersken. 3 Jeg trivdes ikke på Hilandar. Jeg trodde jeg hadde hjerteproblemer. En natt drømte jeg: Alle athonittene skulle motta en velsignelse av Guds Hellige Mor, Hilandars igumenia. Alle brødrene gikk opp til henne én etter én for å kysse hånden hennes (på ikonet). Da jeg kom til henne anmodet jeg henne å be til sin Sønn, vår Gud, om å tilgi meg alle syndene jeg har begått i livet mitt. Så ventet jeg på at hun skulle snakke. Det er ingen, sa hun. Nervene dine er helt utslitt. Etter to måneder på Hilandar informerte brødrene Tadej at han måtte forlate Athos fordi visumet hans hadde utgått. Det var ikke meningen at han skulle bli der enda han hadde et dypt ønske om det. Etterpå sa han at alt dette hadde skjedd fordi han hadde fulgt sin egen vilje 3 Det greske ordet Theodokos betyr Den som føder Gud = Gudføderske. og ikke Guds vilje, som allerede hadde blitt klargjort for ham den gangen han fikk englebesøk: Det er mange i verden som du må trøste og oppmuntre! Han sa selv at dette var noe han ofte glemte. Gud ledet ham tilbake til Serbia for å fullføre oppgaven hans som leder til frelse for sine medmennesker, de trengende sjelene som hadde tungt å bære. Han tjente først for Bistrikforsamlingen, så som igumen i Tumane-klosteret. I 1962 spurte han om å få flytte til Vitovnica. Han ble igumen i Vitovnica og tjente Vlacki Dol-forsamlingen i ti år. Han var under mye press av tanker en gang han hastet til klosteret hvor han skriftet til en yngre prestmunk. Etter dette ble han verdigrt å få enda et himmelsk syn: I det han våknet i cellen sin med en følelse av total indre fred og åndelig fornyelse hørte han en himmelsk stemme si til ham, Slik må du fri deg fra alle spenninger. Ikke ta på deg for mye av denne verdens bekymringer, men vokt din indre fred og lev med Gud! Ved en annen anledning ga Gud ham også et underfullt syn da han endte opp i dårlig tilstand, etter en utmattende åndelig kamp. Fr. Tadej sa: Frelseren talte til meg og ba meg bøye meg ned for Hans Hellige Mor, hun som er alle klosterboeres beskytterinne. Fr. Tadej hadde aldri lengtet etter en stilling som igumen. Fra ungdom av lengtet han etter å leve i stillhet og ettertanke. Han sa om dette: Plikten som igumen var alltid veldig vanskelig, fordi jeg måtte konsentrere meg om materielle ting og forholdet mellom broderskapet og folket Det var her jeg mistet nådegaven som jeg hadde fått som novise. Det forårsaket all mulig ny misnøye i det åndelige livet mitt og ødela helsen min. Tadej følgte legenes råd og tok medisiner en stund uten at det hjalp ham. Egentlig kom sykdommen som følge av åndelig krigføring. For han kjempet ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige herskarer i himmelrommet (Ef. 6:12). Han ba ofte om å få slippe stillingen som igumen, ikke bare fordi han ikke orket alle de tunge prøvelsene, men også fordi han hele livet hadde lengtet etter et liv i stillhet, vaktsomhet og ren bønn. Men ved Guds vilje ble han sendt tilbake til flokken sin og pliktene sine. Denne kampen med Gud varte i mange år. Han fortalte ofte de åndelige barna sine om tiden da han prøvde å unnvike Guds vilje og pliktene sine: Hvis vi ikke lærer oss ydmykhet, kommer ikke Gud til å stoppe å ydmyke oss. Et gammelt bysantisk ordtak går sånn: Hvis kongen forfølger deg, løp; hvis Gud forfølger deg, sett deg ned! Og Han forfulgte ham. Med mildhet ledet Han den gudfryktige munken over det serbiske kartet som engelen hadde vist ham i 1943, for å bringe ham til fullkommenhet og ekstrem ydmykhet i å tjene alle mennesker. Først i 1972 gikk Fr. Tadej av med pensjon og ble satt som igumen i Pokajnica-klosteret. Fr. Tadej ble i de følgende årene verdiget enda et himmelsk syn, en vennlig advarsel fra Gud. Når de sendte meg til Pokajnica som igumen, var jeg redd for de utfordringene jeg så blant lokalbefolkningen. Så fikk jeg se Herren selv i en drøm. Han advarte meg. Plutselig sto jeg ansikt til ansikt med Ham. Han hadde på seg en epitrakil 4, en omoforion over skuldrene sine, og enda en epitrakil over den igjen. Jeg så på Ham mens Han sa, Hvorfor kjemper du den gode kamp 4 Epitrakil er gresk og tilsvarer stola på latin, et langt, bredt bånd som ligger over skuldrene og nesten ned til gulvet foran. Presten bærer det ved alle liturgiske handlinger. 7

8 En Serbisk Starets fra Vår Tid: Fader Tadej når du ikke har noen lydighet? Når du blir gitt å tjene som igumen på et sted klager du og spør om å få la være. Du må ikke gjøre slik mer! Vit at du må fullføre hver oppgave med mye kjærlighet, bestemthet og med iver, uten å bekymre deg om misunnelse og ondsinnethet rundt deg. Da Han hadde gjort korsets tegn over meg tre ganger, tok Han av epitrakilet, og la det på hodet mitt, og sa, Dette er korset du skal bære. Dette korset var lederkapets velsignede kors, en åndelig leders kors for mange sultne og tørste sjeler. DEL TO Kapittel 2 Om Familieliv 1. Lydighet er oppbyggende, egenvilje er nedrivende. Et barn burde lære seg å adlyde foreldrene sine, som det adlyder Gud. Det vil huske foreldrenes ord gjennom hele livet og vil alltid respektere de eldste, og ikke bare dem, men også yngre mennesker. Han kommer til å være snill og oppmerksom mot alle. Dessverre er det veldig få familier som oppdrar barna sine slik. 2. De onde åndene trenger seg inn i barnas sinn og prøver å forstyrre dem. Et barn burde opplæres til å være lydig, spesielt før femårsalderen, for det er da barnets personlighet utvikler seg. De trekkene barnet tar til seg i denne perioden blir der resten av livet. Foreldre burde lære barna sine absolutt lydighet i denne perioden. Når en forelder sier noe, burde barnets svar være, Amen. Men i dag gjør foreldre dessverre ikke dette, de oppmuntrer heller til det motsatte. Og så vokser de seg inn i det 3. Hvis en forelder sier, Bli her, da må barnet bli akkurat der. Men barn er barn; de kan ikke sitte stille noe sted. Det som vanligvis skjer er at foreldrene gir barna ris for å ha vært ulydige. Men det er ingen god måte å oppdra barna på. Kanskje ris er en løsning noen ganger, men da må det gjøres av kjærlighet. Barnet må føle seg elsket. Foreldre må aldri rise barna sine i sinne. Hvis du prøver å irettesette noen mens du er sint, oppnår du ingen ting. Du bare sårer både den personen og deg selv. Hvis du virkelig ønsker å vise noen den riktige veien å gå, å rettlede og rådføre ham, må du ydmyke deg selv først og snakke til den andre med mye kjærlighet. Fordi han ser at du gir råd motivert av kjærlighet vil han ta i mot rådet. Men når du vil ha viljen din, koste hva det vil, oppnår du ingen ting. Det er sånn barn bygger opp motstand. Når et barn er ulydig, er ikke ris løsningen. 4. Jeg leste i Eliksir, en medisinsk journal, at en psykiater sa at tårer er verd mer en tretti beroligende tabletter. De virker bedre enn medisiner for å roe nervene. Tårer gjør godt for voksne, men også for barn. Et barn roer seg som regel ned etter en skikkelig uttømming av tårer. 5. I 1936 bodde jeg hos en familie i Beograd. De hadde tysk opphav. Ektemannen var tysk og kona var tysk og slovensk. De hadde en liten toåring som fortsatt ikke hadde lært seg å gå. Hun la ham på sengen med magen ned, og han gråt. Hvorfor holder du ham ikke en stund? Da hadde han fått trøst i armene dine, sa jeg. Kvinnen sa, Å, nei. Jeg vil ikke at han skal bli vant til å bli holdt, for da ender det opp med at han vil holdes hele tiden, og da får jeg ikke gjort noe annet. Hun sa også, Det er godt for lungene hans å gråte; jo mer han gråter jo sterkere blir de. Han gir seg til slutt. Og sånn var det. Han gråt en stund og så stoppet han. Så lekte han litt, gråt litt igjen og stoppet. Andre mødre tar barna i armene så fort de begynner å sutre og skjemmer dem bort. Jeg husker hvordan det var når jeg var barn. Jeg var sykelig og underutviklet, så de holdt meg alltid og bar meg rundt. Jeg kunne ikke få i meg stekt mat før jeg var tolv. Jeg fastet hele tiden og de visste ikke hva de skulle gjøre med meg! Bestemoren min skjente på meg når hun var nervøs, men jeg kunne ikke spise. Så begynte moren min å lage andre ting til meg, og det plaget meg. Barn blir irritert av for mye oppmerksomhet. Barn bør vite at de er elsket, men foreldrene må ikke kvele dem. Et barn må forberedes på livet, så vel som himmelriket. Det må lære å bli et lysets barn. 6. For åtte år siden kom en mann til meg som var påfallende trist. Øynene hans flommet over av tårer. Hva er det? spurte jeg. Mannen hadde to sønner. En av dem, en medisinstudent, hadde ikke dratt på forelesninger de siste to årene. Det var ikke tegn til glede i gutten; livslysten hans var fullstendig borte. Gutten var forvirret. Han måtte ikke bekymre seg, sa jeg, og ba ham ta med gutten til Avala-fjellet like ved Beograd hver dag, spesielt på arbeidsdagene. Gutten var utslitt og trøtt av alt skolepresset. Faren spurte om han skulle ta med gutten til meg, men jeg sa det ikke var nødvendig. Vi kunne snakke sammen når jeg var i Beograd, sa jeg. Vi møttes en dag foran hl. Georgkirken i Banovo Brdo i Beograd. Da følte gutten seg vel, og det var ikke spor av slapphet og apati. Kroppen hans trengte oksygen for å gi næring til hjernen. 7. En kvinne kom til meg denne morgen. Han har vært her før og klaget på svigerdatteren sin. Svigerdatteren din er ung, sa jeg. Hun skjønner ikke at hun må elske svigermoren sin som sin egen mor. Men du er eldre, du må tenke over dette. Det er ganske vanlig for dagens kvinner og mislike svigerdøtrene sine, til og med når de er veldig snille jenter. Kanskje hun ikke viser 8

9 En Serbisk Starets fra Vår Tid: Fader Tadej det, men en svigermor er vanligvis misfornøyd med svigerdatteren sin. Og svigerdatteren vet ikke at hun må be for svigermoren sin, at Han må sende en engel for å veilede henne og at Han gir en styrke til å elske svigermoren sin. I stedet reagerer hun på tankene svigermoren har og så blir det full krig. Du skjønner, hver fysisk krig begynner med tanker. Først tåler ikke folk hverandre; så begynner de å ødelegge hverandre. Men denne stakkars kvinnen oppfattet ikke det jeg prøvde å få fram. Hun var veldig såret, skjønte jeg, og trist, så jeg tilbrakte ganske mye tid sammen med henne. Gi det en sjanse, om ikke noe annet, sa jeg. Når svigerdatteren din oppfører seg ufint mot deg spør du Herren om å sende en engel for å veilede henne, og be Ham også om ikke å glemme deg. Be Ham om å ta bort denne byrden fra deg sånn at du ikke bærer noen nedbrytende tanker mot svigerdatteren din. Ikke bare mot henne, men mot alle andre som måtte fornærme deg. Be Ham om å gi deg styrke til å elske alle. Så når tankene dine bare er fred og ro, vil du se hvordan ting rundt deg forandrer seg. Svigerdatteren din kommer til å forandre seg også. Vet du at du faktisk sårer henne fysisk, som om du slo henne? Du gjør det hele tiden. Du trenger ikke slå henne. Det er nok at du ikke orker tanken på henne. Når det er slik er det ikke noe fred i hjemmet. Og sønnen din, hennes ektemann han får heller ikke fred. Prøv å elske henne. Det er vanskelig, jeg vet det men du vet hvorfor du ikke liker henne? spurte jeg. Nei, svarte hun. Vel, det er fordi hun tok fra deg sønnen din. Han tilhører ikke deg lenger, som han var når han var liten. Det er helt naturlig for en mann og holde seg til kona si. En mor ønsker å se sønnen sin gift og fryder seg når det skjer. Men så er det hun som lider mest. For nå er sønnens oppmerksomhet rettet mot kona. Han er ikke så oppmerksom mot moren sin som han pleide å være. Det er da tankekrigen begynner. Du kan drive sånn krigføring for alltid, men du taper til slutt. Prøv å gjøre det jeg sier, så vil du se hvordan ting forandrer seg raskt. 8. Dagens barn har blitt så forkvaklet, spesielt barn av intellektuelle. De intellektuelle har ikke tid nok til barna sine, og resultatet er at barna blir veldig egenrådige. Jeg ble født for tidlig og som liten var jeg underutviklet. Jeg kunne ikke spise; moren min ga meg morsmelk til jeg var tre. Senere kunne jeg ikke spise stekt mat. I dag liker jeg heller ikke melk eller egg. Men foreldrene mine greide ikke holde meg unna søtsaker. Det sluttet jeg med først når jeg var tjueto. Jeg overdrev søtsakspisingen. I dag kan jeg ta en liten bit av et eller annet, men det tiltrekker meg ikke like mye som før. Når barn ønsker seg det og det og når foreldrene gir etter for alle lystene så er det et problem. Når barna blir voksne forventer de fortsatt at alle gir etter for ønskene deres. Har du noen gang sett noe sånt? Konger og dronninger blir ikke behandlet sånn! Barn av intellektuelle som fikk alle ønskene sine oppfylt av sine egne foreldre når de var unge, de vet ikke hva de vil lenger. Så ender det opp med at de blir satanister. De har prøvd alt og nå tjener de Satan helt åpenlyst! Mange av dem begår til og med selvmord måtte Gud bevare oss fra en slik forferdelig synd! Siden de ikke klarer å leve, klarer de heller ikke å ta seg av andre og ha egen familie. Fremtiden deres ser ikke lovende ut. 9. Hvordan vet foreldrene våre at vi er gode barn som elsker dem? Når de ser at vi respekterer og hører på dem. 10. Foreldre skjenner på barna sine for hver eneste ting. Det er som om de ikke vet hvordan de skal prate til dem på en snill og rolig måte. Når en forelder må irettesette et barn, må barnet kunne føle at det er kjærlighet bak strengheten. En oppnår ingen ting ved å irettesette et barn rett etter det har gjort noe galt. Vi må først roe oss ned og så, med mye kjærlighet, fortelle barnet at det har gjort noe galt og at det må få en slags straff. Hvis det skjer igjen får det en enda strengere straff, sånn lærer de. 11. Det var en gammel dame, en mormor, om pleide å komme til meg på 80-tallet. Hun fortalte at sønnen og barnebarna hennes kritiserte at hun gikk til kirken. Hun lurte på hva hun skulle gjøre. Du må bevare freden i hjemmet ditt og i familien din, for enhver pris, sa jeg. Ingen kan tvinge Herren ut av hjertet ditt, for Han er der alltid. En snakker mye klarere med sine gjerninger og med sin egen livsførsel, enn med ord. 12. Guds vilje virker i oss gjennom foreldrene våre og gjennom lærere og kolleger. Hvis det er behov for å korrigere oppførselen til et barn må vi gjøre det med masse kjærlighet og oppmerksomhet. Vi har slått ham med tankene våre hvis vi så mye som tenker på å forandre et barns levemåte. I mange år som igumen har jeg lagt merke til dette. Mange ganger har jeg iakttatt en bror som oppførte seg dårlig, og akkurat da jeg tenkte på å korrigere ham, føltes det som om jeg faktisk slo ham! Tankene våre kan være svært gjennomtrengende, og de har stor kraft. Dette er spesielt sant om foreldres tanker. En forelder må bære mye og tilgi alt. Vi kan bare hjelpe andre hvis vi har gode og snille tanker. Hvis vi tror vi kan korrigere andres feil er det det samme som å slå dem. Uansett hvor bundet vi er til en person vil han trekke seg unna oss fordi vi har gitt ham et slag med tankene våre. Og så vi som tror at tanker ikke betyr noen ting! 9

10 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr BETRAKTNINGER OVER DEN GUDOMMELIGE LITURGIEN av Nikolai Gogol DE TROENDES LITURGI Diakonen står på ambonen med oraret løftet og med ansiktet mot folket, og lar det gamle utropet lyde: Dørene, dørene! Dette var i gammel tid henvendt til dørvokterne som stod ved inngangsdørene, for at ingen hedninger skulle trenge seg frekt og gudsforaktelig inn i Kirken, slik de hadde for vane å forstyrre den kristne gudstjenesten. Nå er det derimot henvendt til de troende selv, for at de skal vokte hjertets dører, der kjærligheten har bolig, for at ikke kjærlighetens fiende skal trenge seg inn der, og for at de skal åpne sine leppers og ørers dører for trosbekjennelsen. Som et tegn på dette trekkes forhenget bak kongeporten til side, de himmelske dører som bare åpnes når man bør rette forstanden og oppmerksomheten mot de høyeste mysterier. Diakonen oppfordrer til oppmerksomhet med ordene: La oss lytte med visdom. Med faste ord, mer lik deklamasjon enn sang, resiteres teksten utrykksfullt og høyt: Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, Skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig. Her tar de et øyeblikks opphold, for å markere den første personen i den hellige Treenigheten Gud Fader. Og de fortsetter med kraftigere stemme: Og på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider. Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen Ved Ham er alt blitt til. Foross mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himmlene og ble kjød ved Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet og stod opp igjen på tredje dagen ifølge Skriftene, og fór opp til himmlene og sitter ved Faderens høyre hånd, og skal komme igjeni herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende. Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgiver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, som talte ved profetene. Her gjøres atter et opphold, for å markere Treenighetens tredje person i alles tanker Gud, den Hellige Ånd, og de fortsetter: Og på én hellig, katolsk og apostolisk Kirke. Jeg bekjenner én dåp til syndenes forlatelse. Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden. Amen! Sangerne synger dette med fast og bestemt stemme, som for å innprente hvert ord av trosbekjennelsen i hjertet, og alle gjentar bekjennelsens ord etter dem. Presten opparbeider mot i hjertet og ånden mens han gjentar trosbekjennelsen inni seg, stående foran det hellige alterbordet, som skal forestille det siste måltids bord. Alle som foretter sammen med ham gjør det samme idet de løfter den hellige duken som kalles luften opp og ned over de hellige Gavene. Med faste skritt går diakonen ut av alterrommet og sier: La oss stå høvisk, la oss stå med age, la oss gi akt, så vi i fred kan frembære det hellige offeret. Det betyr: la oss stå slik som det passer seg et menneske å stå innfor Gud, med ærefrykt og beven, men samtidig med fast fortrolighet i ånden, idet vi lovpriser Gud med den fred som er opprettet i hjertene og som er nødvendig for å nå frem til Gud. Hele Kirken svarer på oppfordringen: Fredens miskunn! Lovprisnings offer!. I Kirkens første tider var det vanlig å bære frem olje på dette tidspunktet, den var et symbol på (yd)mykhet. (Olje og barmhjertighet er identiske ord i det greske språket). Imens tar presten luften av de hellige Gaver inne i alteret, han kysser den og legger den til side, og sier: Vår Herre Jesu Kristi nåde Diakonen går inn i alteret og tar en vifte, eller ripidion, i hånden og vifter andaktsfullt over Gavene. Når presten skal til å forette det mystiske måltidet, sender han dette budskapet fra alteret: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Gud Faders kjærlighet og den Helligåndens samfunn være med dere alle til menigheten. Og alle svarer: Og med din ånd. Alterrommet som forestilte grotten, er nå den øvre sal hvor måltidet ble tilberedt. Al- 10

11 Betraktninger over den Guddommelige Liturgien terbordet, som forestilte graven, er ikke lenger graven men det hellige bordet. Idet presten kommer i hu Herren selv som løftet sine øyne mot himmelen før han gav den guddommelige føden til disiplene, sier han: La oss løfte våre hjerter! Og alle som er i Kirken tenker på det som skjer i dette minutt, at det guddommelige Lammet kommer for å bli ofret, at Herrens eget guddommelige blod flyter ut i kalken for at de skal bli renset, og at alle de himmelske makter ber sammen med presten for dem. Mens de tenker på alt dette, forsøker de å løfte hjertene fra jorden opp til himmelen, fra mørket til lyset, og de sier sammen: Vi løfter dem til Herren! Presten tenker på Frelseren, som takket og løftet sine øyne mot himmelen, og han sier: La oss takke Herren! Koret svarer: Det er verdig og rett å tilbe Faderen, og Sønnen og Helligånden, den vesensene og udelelige Treenighet. Presten ber stille: Verdig og rett er det å besynge Deg, å velsigne Deg, å lovprise Deg, å takke Deg og tilbe Deg på alle steder hvor Du hersker, for Du er Gud, uutsigelig, uutgrunnelig, usynlig og ubegripelig, alltid den samme, Du og Din enbårne Sønn og Hellige Ånd, Du har bragt oss fra intet til væren, og da vi falt, reiste Du oss opp igjen, og Du gjør uopphørlig alt for å føre oss til himmelen og skjenke oss Ditt kommende rike. For alt dette takker vi Deg og Din enbårne Sønn og Din Hellige Ånd, for alt vi kjenner og det vi ikke kjenner til, for de åpenbare og de skjulte velgjerninger Du har gjort for oss. Vi takker Deg også for denne tjeneste som det har behaget Deg å ta imot fra våre hender, selv om det står tusener av erkeengler og hærskarer av engler, kjeruber og seksvingede og mangeøyde serafer, som svever på sine vinger foran idet og synger og jubler og roper og fremfører seierssangen: Hellig, Hellig, Hellig er Herren Sebaot, himmel og jord er fulle av Din herlighet! Hele koret stemmer i denne serafsangen, som profetene hørte i sine åpenbaringer, og løfter de bedendes tanker til de usynlige himlene, og stiller dem sammen med serafene, og gjentar: Hellig, Hellig, Hellig er Herren Sebaot, og sammen med serafene omgir de den guddommelige ærens trone. Men ettersom hele Kirken venter Guds egen nedstigning nå, for å ofre seg for alle, så har serafenes sang slik den lyder i himmelen, blitt utfylt med de jødiske barnas sang, som de møtte Herren med da Han toget inn i Jerusalem mens de bredte ut palmegrener på veien: Hosianna i det høyeste, velsignet være Han som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste! Herren gjør seg nemlig rede til å gå inn i tempelet, som var det i det mystiske Jerusalem. Diakonen fortsetter å bevege viften over de hellige Gavene. For at det ikke skal falle noe insekt ned i dem, og for å forestille nådens bevegelse med viften. Presten fortsetter å be tyst: Med disse salige makter roper også vi, o menneskeelskende Hersker, og sier: Hellig, ja Høyhellig er Du og Din enbårne Sønn og Hellige Ånd. Hellig, ja Høyhellig er Du, og veldig er Din herlighet. Du som elsket din verden så høyt at Du gav Din enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, med ha evig liv, Han som kom og oppfylte alt som var planlagt for oss, og i den natt da Han ble forrådt, eller heller: gav seg selv for verdens liv, tok brødet i sine hellige og lytefrie og uplettede hender, takket og velsignet, helliget det, gav det til sine hellige disipler og apostler og sa: (Presten roper nå ut Frelserens ord høyt:) TA OG ET DETTE ER MITT LE- GEME, SOM BRYTES FOR DERE TIL SYNDENES FORLATELSE! Hele Kirken sier sammen med koret: Amen! Og diakonen peker med oraret på den hellige diskosen hvor det hellige brødet ligger. Presten fortsetter: Likeså tok Han kalken etter måltidet, og sa: DRIKK ALLE HERAV, DETTE ER MITT BLOD, DEN NYE PAKTS BLOD, SOM UTGYTES FOR DERE OG FOR DE MANGE TIL SYNDENES FORLATELSE. Og Kirken synger høyt: Amen! Presten fortsetter å be stille: Idet vi minnes dette frelsende bud og alt som skjedde for oss: Korset, graven, oppstandelsen på tredje dagen, himmelfarten, setet på høyre side, den annen herlige gjenkomst, og etter dette som han har sagt inni seg sier han høyt: Deg frembærer vi Ditt av det som Ditt er, for alle og på ales vegne. Diakonen legger nå bort viften, og løfter opp diskosen og kalken. Alterrommet er ikke lenger det mystiske måltidets øvre sal, og alterbordet er ikke lenger bordet, men offeralteret, hvor det fryktelige offeret frembæres for hele verdens skyld, Golgata, hvor det fryktelige offer ble slaktet. Dette er både frembærelsens øyeblikk, og tiden for alles ihukommelse av Skaperen. Vi kan bøye oss for de jordiske makter, beundring, høyaktelse og ydmykhet gir vi også til menneskene, men offer gir vi bare til Skaperen. Offeret har blitt frembåret siden verdens skapelse, og i hvilken form det enn ble frembåret, så var det ikke selve offeret som ble krevet, men den angerfulle ånd det ble frembåret i. Derfor minnes alle de tilstedeværende at i dette minutt har presten skjøvet alt til side, alt uvedkommende, forlatt alle jordiske tanker, lik Abraham, som lot både hustruen, tjeneren og sitt esel være igjen når han gikk opp på fjellet for å ofre. Han tok bare med seg sin faste syndsbekjennelses brenne, og tente den med angerens åndelige flamme, åndens flamme og sverd. Med det tilintetgjorde han ethvert ønske om jordiske gods og jordiske 11

12 Betraktninger over den Guddommelige Liturgien goder. Men hva er vel alle våre offer til Gud? Han sier jo med profetens lepper: For Du har latt oss tæres bort i alle våre misgjerninger (Es. 64,6). I dyp erkjennelse av at det på jorden ikke finnes noe som er verdig å bringe som offer til Gud, vender alles tanker seg mot kalken som alterets tjenere løfter opp inne i alteret, og roper fra dypet av sitt hjerte: Ditt av Ditt frembærer vi, for alle og på alles vegne. Koret synger: Deg lovsynger vi, Deg velsigner vi, Deg takker vi, Herre, og Deg ber vi til, vår Gud! Her inntrer liturgiens aller største øyeblikk, forvandlingen. I alteret påkaller presten Helligånd tre ganger. Den samme Ånd, som Kristi menneskevordelse av Jomfruen skjedde ved, likeså Hans død og oppstandelse, og foruten Den kan ikke brødet og vinen forvandles til Kristi Legeme og Blod. Presten og diakonen faller ned foran det hellige alterbordet tre ganger, og sier inni seg: Herre, Du som i den tredje time sendte Helligånd ned over Dine apostler, ta Ham ikke fra oss, Du gode, men forny oss som ber til Deg. Og begge sier inni seg: Skap i meg, Gud, et rent hjerte, og forny en stadig Ånd innen i meg. For annen gang den samme påkallelsen: Herre, Du som i den tredje time sendte Helligånden ned over Dine apostler, ta Ham ikke fra oss, Du gode, men forny oss som ber til Deg. Og deretter: Forkast meg ikke fra Ditt åsyn, og ta ikke Din Hellige Ånd fra meg. Og for tredje gang sier han: Herre, Du som i den tredje time sendte Din Hellige Ånd ned over Dine apostler, ta Ham ikke fra oss, Du gode, men forny oss som ber til Deg. Diakonen bøyer hodet, og peker på det hellige brødet med orariet og sier: Velsign, fader, det hellige brødet. Presten gjør korsets tegn tre ganger over det, og sier: Og gjør dette brødet til Din Kristi dyrebare Legeme. Diakonen sier. Amen! Likeså viser diakonen tyst til kalken med orariet sitt, og sier: Velsign, herre, den hellige kalken. Presten velsigner den og sier: Og det som er i denne hellige kalken, til Din Kristi dyrebare Blod. diakonen sier: Amen! og peker på dem begge, og sier: Velsign, herre, begge! Presten velsigner dem, og sier: Idet Du forvandler dem gjennom Din Hellige Ånd. Diakonen sier et trefoldig Amen! På alterbordet står nå Legemet og Blodet, forvandlingen har skjedd. Med ord har det evige Ordet blitt kalt frem. Presten har forrettet offeret med sin stemme, i stedet for med sverd. I hans person har den evige yppersteprest ofret dette offer, hvem nå presten enn måtte være Peter eller Ivan, for det er Han, Herren selv, som til evig tid forretter gjennom sine prester. Som det ble sagt: Bli lys! og lyset skinner evig, slik er det også ifølge ordene: jorden bringe frem gress, og jorden vil frembringe gress til evindelig. Det er ikke noe bilde som befinner seg på alterbordet, heller ikke i noen form, - nei, det er selve Herrens Legeme det samme Legeme som led på jorden, utstod forhånelser, som ble spyttet på, som ble korsfestet, begravet og som oppstod, som fór Herren fór til himmelen med og som sitter på Faderens høyre side. Som i form av et brød bevarer det, fordi det skal være føde for mennesker og fordi Herren selv sa: Jeg er det levende brødet (Joh. 6,51). Lyden av kirkeklokker stiger fra kirketårnet, og bringer budskapet om dette veldige øyeblikk, for at mennesket skal kunne slutte seg til Kirkens bønn i dette fryktelige minutt hvor han enn befinner seg på denne tiden, på reise, på veien, iferd med å pløye markene sine, sitter hjemme eller er opptatt med andre ting, enten han plages av sykdom på sitt leie, eller bak fengselsmurende, - kort sagt, hvor han enn måtte være. Alle bøyer seg til jorden for Herrens Legeme og Blod, og kaller på Herren med røverens ord: Kom meg ihu, o Herre, i Ditt rike! Diakonen bøyer hodet for presten og sier: Kom meg ihu, hellige fader. Presten svarer ham: Må Herren- Gud komme deg ihu i sitt Rike, bestandig, nå og alltid, og i all evighet. Presten minnes alle her foran Herren, idet han samler hele Kirken, både den seirende og den stridende, i den samme ordning som de alle ble ihukommet under proskomedien. Han begynner med Herrens allerene Moder, som hele Kirken her ærer sammen med koret som Forbederske for hele menneskeheten, som den eneste som ble ansett verdig, på grunn av sin store ydmykhet, til å bære Gud i seg. Dette for at alle i dette øyeblikk skal lære at ydmykhet er den høyeste dyd, og at det er i det ydmyke hjertet Gud fødes. Deretter minnes profetene, apostlene, og Kirkefedrene i den samme ordning som ble skåret ut biter av prosforen til deres minne under proskomidien. Deretter minnes alle de hensovnede, hvis navner diakonen leser opp, og til slutt kommer turen til de levende. Han begynner med dem som er blitt pålagt de viktigste pliktene: slik at vi må kunne leve et stille og rolig liv, på en i alt from og verdig måte. Presten ber også for alle de kristne som er tilstede, om at den barmhjertige Gud må utgyte sin miskunn over dem alle og fylle dem med gode ting, om at deres ekteskap må bevares i fred og enighet, om hjelp til oppfostring av barna, ledelse av ungdommen, støtte til de gamle, trøst for de forsagte, samle de adspredte, omvendelse for dem som villeder, og at de alle må forenes den alminnelige og apostoliske Kirke. Presten ber ydmykt for alle kristne, hvor de enn måtte være, 12

13 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr PILEGRIMSREISE TIL NEIDEN, SEVETTIJÄRVI OG PETSJENGA Neiden er unik i Skandinavia i kirkelig henseende. Det er det eneste sted hvor det er og har vært en lokal ortodoks befolkning og kirkelig virksomhet, mens alle andre ortodokse menigheter her er resultat av innvandring. Helt tilbake til 1500-tallet med hl. Trifons misjon har det vært ortodoks befolkning i Øst-Finnmark med sentrum i Neiden. Og der har vi siden 1993 hatt en organisert virksomhet og kirkeforening i tilknytning til St. Georgs kapell som er bygget av hl. Trifon i 1565! En kirkeforening som primært er knyttet til den skoltesamiske folkegruppen. Vår virksomhet har også vært i samarbeid med den ortodokse kirke i Finland og den skoltesamiske menigheten i Sevettijärvi, og med kirken i Russland, både Petsjengaklosteret (som ble grunnlagt av hl. Trifon) og til menigheten i Nikel og kirken i Borisgleb. Dette er både viktig og interessant. Derfor vil vi organisere en pilegrimstur dit i år i forbindelse med vår gudstjenestehelg sist i august ( august). Pilegrimsturen vil starte med reise til Kirkenes fredag 23. august og innkvartering i turisthytter i Neiden. Hyttene har plass til tre personer og koster kr 680 pr døgn. Man bestemmer selv om man vil dele hytten med noen, eller ha hele hytten alene. (eks.: om to deler en hytte, vil det kun koste 340 kr pr pers.) sengetøy kan man ha med seg eller leie for kr 75). fra kirken i Sevettijärvi Lørdag 24. aug. reiser vi til Sevettijärvi i Finland, hvor vi er med på liturgi i kirken og det tradisjonelle kulturprogrammet der. På tilbaketuren på ettermiddagen skal vi prøve å få til en tur til Elvenes hvor Trifonhulen er. Søndagen 25. aug. har vi Parastos på gravene ved st. Georgs kapell i Neiden og vannvielse ved Neidenelven, samt akatist for hl. Trifon i st. Georgskapellet, hvor pilegrimene får anledning til å besøke kapellet og tenne lys der. På ettermiddagen reiser vi til Petsjenga, hvor vi besøker klosteret og overnatter i hotell i Petsjenga (klosteret har ikke kapasitet til å huse oss). Det koster 1600 rub. for enmannsrom og 2800 rub for tomannsrom (1 rubel er ca 25 øre, dvs. 400 kr pr enmannsrom og 700 kr for tomannsrom), frokost koster 50 kr. Mandag morgen reiser vi tilbake til Kirkenes og tar fly tilbake til Oslo. I tillegg til dette må vi leie bil for felles transport, og den utgiften deler vi på antall deltakere. Alle deltakere som ikke har russisk statsborgerskap må søke om visum. Det gjøres enklest gjennom firmaet Pasvikturist, Dr. Wesselsgt 9, 9900 Kirkenes. Tel: fax: , e-post: pasvikturist.no og pasvikturist.no Web: Vi organiserer det meste felles, men de enkelte deltakerne betaler hver for seg underveis (overnatting og transport og mat). Man bør ta morgenflyet fra Oslo fredag 23. aug. og ettermiddagsflyet fra Kirkenes mandag 26. (Mer informasjon om Neiden, historien og kirkeforeningen der finnes på hjemmesiden vår www. ortodoks. com under Neiden, likeså på Skitaens hjemmeside www. ortodoks. org) Anbefalt fly: SAS 23. aug. kl. 8:55, Oslo Gardermoen KIRKENES kr 769,- eller NORWEGIAN 23. aug. kl. 9:20, Oslo Gardermoen KIRKENES kr. 599,- retur med SAS 26. aug. kl. 20:25, KIRKENES Oslo Gardermoen kr. 769,- Påmelding til f. Johannes forts. fra forrige side: på reise til sjøs eller til lands, de som lider av sykdom, vansmekter i fengsel, eller i jordens gruber og avgrunner. Hele Kirken ber i dette moment for alle, også utover denne felles bønn, de ber for sine kjære, og de nevner dem alle ved navn i nærvær av Herrens Legeme og Blod. Og presten sier høyt: Og gi oss med en munn og ett hjerte å lovsynge ærefulle og majestetiske navn, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og i all evighet. Koret svarer med et fortrøstningsfullt: Amen! 13

14 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr PILEGRIMSREISE til MAKEDONIA til HØSTEN Vi har kommet litt videre med planleggingen av pilegrimsreisen til Ochrid og andre steder i Makedonia. Ohrid er en fantastisk by med utrolig mange kirker og historiske bygninger, vakker kirkekunst og pittoresk sentrumsbebyggelse. Makedonia har mangfoldige historiske kirker og klostre og en levende ortodoks kultur. Den makedonske ikon-skolen er viden kjent, og betydningsfulle helgener som Kliment og Nahum, samt Kirill og Metodi er viktige for hele den ortodokse verden. Reisen finner sted i tiden september. Monaster Sv. Jovan Prodrom Slepche (hl. Johannes Døperens kloster i Slepche) Fly med AUSTRIAN søndag morgen kl. 06:40 fra Gardermoen til Wien kl. 09:10. fra Wien kl. 10:05 til Skopje kl. 11:40. Vi blir en dag i Skopje. Det er en interessant og fin by. På søndag kvelden reiser vi til Ohrid (ca: 3 timer med bil). Vi har fått kontakt med fader Serafim, igumen i Hl. Johannes Døperens kloster (Monaster Sv. Jovan Prodrom) i Slepche utenfor Ohrid, der skal vi bo hele tiden. Retur: lørdag kl. 05:50 fra Skopje og lander i Oslo kl. 12:00. Alle som kunne tenke seg å være med på en slik reise kan henvende seg til f. Johannes (Det kommer enda mer info i neste blad.) Generalforsamlingen for Hl. Nikolai menighet ble avholdt 24. februar. Her ble det levert årsmelding for 2012, revidert regnskap for 2012 og menighetsrådets forslag til budsjett for Det ble valgt 3 medlemmer til menighetsrådet: Thor Stange (gjenvalg), Toska Struksnes (gjenvalg) og Torstein Th. Tollefsen (i stedet for I-J Nilssen). Videre ble det besluttet å sette i gang byggingen av den nye kirken så snart som mulig etter påske i mai. Det Ortodokse Kirkeakademiet hadde også i år KUNSTUTSTILLING og FOREDRAG på klosteret i Hurdal. Som annonsert i forrige menighetsblad var det arrangementer i tilknytning til den protestantiske påskeuken, nærmere bestemt palmehelgen. Fredag, lørdag og søndag. Tre ikonmalere: Ove Svele, Nikol Konstante og Torstein Th. Tollefsen, samt glasskunstner Kirsten Sandvold stilte ut arbeider, og i tilknytning til det var det foredrag. Arrangementene var godt besøkt, og mange ville også se klosterkirken. Lokalpressen dekket begivenheten på positivt vis. Stiftsmøte i Paris 30. mars ble avholdt i St. Alexander Nevsky-katedralen under forsete av metropolitt Emmanuel av Frankrike. Opprinnelig var det utlyst en Ekstraordinær Generalforsamling for å velge ny erkebiskop, men den ble avlyst, og vi hadde et Stiftsmøte i stedet. Årsaken til det var at Patriarkatet i Konstantinopel hadde forkastet alle tre kandidater som var satt opp (arkimandrittene Grigorios Papatomas, Job Getcha og Symeon Cossek). De to første er ikke på listen over medlemmer i vårt presteskap (noe som kreves) og den siste ble underkjent av annen årsak. Erkestiftet har statutter som bl.a. klart angir prosedyren for valg av hjelpebiskoper og erkebiskop. Disse (i den siste 14

15 Hellige Nikolai Menighets Blad Nr FRA MENIGHETENS LIV GAVER INNKOMMET TIL KIRKEN Givere til Hl. Nikolai menighet får skattefradrag for gaver til menighetens konto. Ønsker du skattefradrag på dine gaver må navn, adresse og personnummer oppgis. Man får skattefradrag på gaver fra 500 kr til kr i løpet av et året. Gaver innkommet på Menighetens konto / siden sist: Gaver til kirkebygg i Oslo Vi fortsetter innsamlingen til å bygge om kirken slik som vist tidligere og slik vi har vedtatt på Medlemsmøtet. Vi kunne ikke starte byggingen i fjor, dertil var det kommet inn for lite gaver, nå starter byggingen like etter Påske. Mange har fast utbetaling fra konto, og flere nye gavegivere oppfordres til å komme på banen slik at vi kan realisere vår plan. Zorica Ranisavljevic 1000 Manjana Kvalheim 200 Aleksandra Leontieva 1000 Radinka Nikolaovska 3000 Janette Khoury 1000 Sarita Jankovska 650 J A Volden 400 J Wetlesen 1400 Elena Titova 500 Halina Semizzhon 1000 K M Bergstrøm 200 Michael G Selassie 1500 Th Stange 800 Liljana Hovstrø 600 O G Svele 2000 Lonni Lepp 400 Julia Chaffin 800 Thomas Såheim 1500 Oiva Jarva 500 A Z Morch 500 Dag Markeng 2000 I J Enger 500 Kjetil Jikiun 1000 P Panya 100 Todorka Struksnes 1000 K Nordstrøm 300 Ludmila Mobech 500 Laterufael Haile 200 Munken Jona 500 Milica Ofstad 350 Todor Markovski 500 Liljana Avramovic 500 Peter Svele 1000 Vasile Dutu 1000 Zorica Stojanovic 500 Mira Damcevski 500 Sturla Olsen 1100 Liuba Riis 500 Nina Kaigorodova 1000 Vera og Riste Damcevski 200 Bjørn Bratbak 600 Mange takk til alle dere som har sendt gaver på menighetens konto! redaksjonen) er bekreftet fra Patriarkatet (Tomos av 1999). Prosedyren innebærer bl.a. at Stiftsrådet (etter forslag også fra menighetene) setter opp en liste på reelle kandidater, denne sendes til Patriarkatet som godkjenner eller forkaster hver enkelt. Den endelige listen sendes så tilbake til Stiftsrådet som presenterer den for Generalforsamlingen (ved valg av erkebiskop: Ekstraordinær Generalforsamling, ved valg av hjelpebiskop: Ordinær Generalforsamling). Generalforsamlingen som består av presteskap og utpekte delegater fra menigheter og institusjoner i stiftet, velger så blant de godkjendte kandidatene. Resultatet sendes så til Patriarkatet for godkjennelse ( kanonisk valg ), som i praksis betyr at Synoden i Konstantinopel bekrefter Generalforsamlingens valg ved selv å velge samme kandidat. Bare uforutsette faktorer kan hindre det. (Som da Generealforsamlingen enstemmig valgte en hjelpe-biskop for Skandinavia i 2007, en kandidat som var godkjent/klarert av Patriarkatet, men så ble valget stoppet ved at en metropolitt nedla veto mot hjelpebiskop innen grensene for sitt metropolittdømme.) Det ble diskutert mye frem og tilbake hvordan denne floken kunne løses. Flere foreslo at vi måtte endre statuttene slik at bare valg av erkebiskop var underlagt godkjennelse i Patriarkatet, mens man internt i erkestiftet burde råde fritt over tilsettelse av hjelpe-biskoper (slik som for eksempel i den russiske utenlandskirken). Patriarkens brev til Generalforsamlingen fastslo at det var helt nødvendig å følge statuttene nøyaktig. Det er vi alle enige i, men dessverre følger ikke Patriarkatet selv våre statutter. Ifølge statuttene kan en settebiskop (locum tenens) bare fungere fire mnd. Mens man her har bestemt at metr. Emmanuel skal sitte på ubestemt tid som leder for erkestiftet inntil vi får valgt ny erkebiskop. I praksis betyr det at han blir sittende i tre perioder, noe som ikke er ifølge statuttene. Man ble enige om å innkalle en Ekstraordinær Generalforsamling til høsten for om mulig å få valgt ny erkebiskop. Både Patriarkatet og metropolitten bekreftet at man hadde til hensikt å bevare erkestiftet i sin helhet og med de tradisjoner og identitet vi har. Det er i det mindste noe positivt. Vårt tidligere medlem Larissa Hermansen, som en tid har bodd i Pokrov-klosteret i Bussy-en-Othe utenfor Paris, ble 2. april viet til rasofor første trinn i klosterlivets skala, og har fått klosternavnet Jefimia (Eufemie). Vi gratulerer henne på det hjerteligste og ønsker henne alt godt for fremtiden. Må Guds miskunn og nåde styrke og veilede henne videre. 15

16 returadresse: Hellige Nikolai Kirke Tvetenveien 13, 0661 Oslo NÅ SETTER VI I GANG MED DEN NYE KIRKEN! OPPFORDRING i forbindelse med vårt kirkebyggprosjekt På menighetens Årsmøte 24. februar ble det enstemmig vedtatt å sette i gang med det nye kirkebygget, noe som innebærer at vi skal rive kirken vi har nå og bygge nytt på samme sted. Videre betyr det at vi i byggeperioden skal forrette gudstjenestene våre i Gamlekirken på Majorstua. Igangsettelsen er fra 6. mai, mandag etter vår Påske. Dette er et vedtak som krever mye av oss alle! Vi kan ikke ha betalt arbeidskraft til å gjøre alt, så det innebærer at så stor del av menigheten som mulig må være med på å bære byrdene, bidra med sitt for at vi skal få gjennomført dette. ALLE oppfordres derfor til å stille seg til rådighet for oppgaver, og til å komme med gode ideer og initiativ. Allerede NÅ må vi sette gamlekirken i stand til gudstjenestene! Lokalet er nå ryddet og alt uvedkommende er kjørt bort. Nå må det støvsuges og vaskes. Noen har allerede begynt med vasking og maling. Men mye mer gjenstår, og det MÅ være ferdig så snart som mulig, slik at vi kan innrede med det vi trenger der. Når Påsken kommer og vi derpå skal starte byggearbeidene, må kirkerommet på Tvetenveien ryddes for ALT. Da må også noen være med å gjøre praktisk innsats. Ting skal pakkes og bæres og inventar skal plasseres på nytt sted. Noen kan gjøre èn ting, andre kan gjøre noe annet. Da må vi være effektive! Deretter begynner rivingen av bygningen. Til det har vi et firma, men jo flere som kan stille opp og hjelpe til med enkle, men viktige arbeidsoppgaver, oppfordres til å melde seg for noen timers arbeide. Jo mer vi kan gjøre selv av slikt enkelt arbeid, jo billigere blir prosjektet (og kanskje det blir noen penger til overs til utsmykning). ALLE har i prinsippet vært med på å vedta byggearbeidet, nå må så mange som mulig komme på banen og stille opp for innsats! Vi oppfordrer også til å fortsette med å gi pengegaver til bygget. Vi regner med at innsamlede midler pluss lån sikrer selve byggingen, men vi skal også innrede det. Nytt alter, ikonostas og pulter De må bestilles fra verksteder i utlandet som vi allerede har kontakt med. Og det er mange som ønsker at vi skal dekke veggene med fresker, slik som i kirken på klosteret i Hurdal. Vi har kontakt med de to kunstnerene som er villige til å påta seg oppgaven. Men det er ikke gratis! VI TRENGER MINST EN MILLION KRONER til dette. Så vi her må mange bidrag til for å sette oss i stand til å gjennomføre det. (Bruk giroblankettenen i menighetsbladet). Ta kontakt med f. Johannes i kirken eller ring på telefon eller send e-post til fader.johannes@ortodoks.org For Menighetsrådet. f. Johannes KRISTUS ER OPPSTANDEN! ХРИСТОС ВОСКРЕСЕ! CHRISTOS A INVIAT!